VELKOMMEN TIL TROMSØ IL OG VÅRE VERDIER

Transkript

1 6-7 ÅR

2 VELKOMMEN TIL TROMSØ IL OG VÅRE VERDIER VISJON «Tromsø IL skal ha et godt tilbud til alle våre spillere, med mål om å skape et livslangt engasjement til fotballen og klubben.» VERDIENE VÅRE I PRAKSIS Klubben har definert noen kjerneverdier for virksomheten. Den praktiske konsekvensen av disse verdiene er beskrevet ved følgende: 1. Stolthet: Vise glede og entusiasme over å tilhøre klubben, byen og landsdelen opptre slik at alle føler seg inkludert og velkommen i klubben. Være ydmyke, vi er i en flott klubb med positive mennesker og det skal vi alle bidra til å forsterke. 2. Lagånd: Vise lojalitet overfor mennesker i klubben og de beslutninger som tas stå samlet i medgang og motgang vise toleranse overfor andres meninger møte diskusjoner med åpenhet, humor og glimt i øyet. 3. Redelig spill: Opptre redelig både på og utenfor banen vise respekt for hverandre og de regler som gjelder være mot andre slik vi ønsker at andre skal være mot oss. HOVEDMÅL FOR BREDDEAVDELINGEN TIL skal gi alle gutter og jenter et fotballtilbud som bidrar til gode fotballopplevelser gjennom mestring, trygghet og trivsel. Vi ønsker at flest mulig av de spillere vi rekrutterer inn til våre lag skal være med lengst mulig og at det skapes en varig relasjon mellom enkeltspilleren, fotballen og klubben. Gjennom god fotballaktivitet vil vi utvikle spillere med fokus på naturlige individuelle egenskaper og det som allment er oppfattet som god og fremtidsrettet fotball. 2

3 ADMINISTRATIV INFORMASJON KLUBBENS ROLLE M/KONTAKTINFORMASJON BREDDEAVDELINGEN I TROMSØ IL Breddeavdelingen i Tromsø IL er en av Nord-Norges største og omfatter alle aldersbestemte lag for jenter og gutter i aldersgruppene fra 6 tom 19 år, og som ikke er underlagt klubbens utviklingsavdeling. Dette gir ca 800 spillere som er fordelt på knappe 60 treningsgrupper. I tillegg ligger administrasjon av klubbens damelag under avdelingen. Fotball for funksjonshemmede har også sin plass her. Hjemmebaner er: Bjerkakerbanen og Prestvannet, samt Alfheim stadion for de eldste. Avdelingen har i 2014 en omsetning på ca millioner. Største utgiftspost er leie av treningsareal/treningstid og største inntektspost er treningsavgift og inntekter fra kiosksalget ved A-lagets kamper på Alfheim stadion. Det er opprettet et Sportslig utvalg bredde, som har ansvaret for at den sportslige aktiviteten i breddedelen av klubben er i forhold til klubbens ambisjoner og målsettinger. Konkretisering av disse er nedfelt i klubbens strategiplan og detaljert i klubbens sportsplan. Kontaktinfo til utvalget er: sportslig-utvalg@tilyngres.net I tillegg har vi i breddeavdelingen to ansatte: Administrative gjøremål: Berit E. Berg berit.e.berg@til.no / Sportslige gjøremål: Igor Aase igor@tilyngres.net / TRENERENS ROLLE I TIL Det å være trener i Tromsø er et frivillig engasjement.. Det er en forutsetning for engasjementet at treneren erkjenner at han er en del av et større system, og er tro mot de retningslinjer klubben drives etter. Dette krever også tillit til de personer som finnes i systemet og en tro på at disse kan gjøre en god jobb. Det er viktig at enhver trener setter sine personlige ønsker til side, og forstår at deres jobb er et bidrag i den store sammenhengen som går ut på å forbedre barnefotballen gjennom å øke kvaliteten på treninger. 3

4 Trenerens ansvar: Treneren har ansvaret for å forberede og gjennomføre treninger og kamper. Treneren skal være et positivt forbilde og sørge for å skape et positivt og godt læringsmiljø. Treneren er pliktet til å følge de retningslinjer som ligger i sportsplan, og oppfordres så ofte som mulig komme på trenerforumene til Tromsø. Treneren binder seg til å gjennomføre de treninger som laget blir satt opp på i samarbeid med andre ansvarlige for gjennomføringen. Om trener ikke kan gjennomføre dette er det trenerens ansvar å finne stedfortreder. Denne beskjeden må gis i god tid i forkant. Hvis man reiser bort eller er forhindret fra å holde treninger i en periode gir man beskjed om dette i god tid Treneren forstår at et godt samarbeid med trenerutvikler og medtrenere på laget/ årskullet er nødvendig for at vi skal få best mulig ferdighetsutvikling og trivsel Trenere vil få utfyllende informasjon fra trenerutvikler i henholdsvis barneog ungdomsgruppa om hva som kreves, breddeavdelingen i TIL tilbyr trenerutdannelse og vil arrangere trenersamlinger. Treneren må alltid huske at han eller hun representerer TIL på trening og spesielt i kampsituasjon! LAGLEDERENS ROLLE I TIL Laglederen er det administrative bindeleddet mellom TIL og laget som vedkommende representerer. All informasjon mellom TIL og lagene går gjennom laglederen. På denne måten blir det etablert en hovedkontakt for hvert lag, og vi kan få verifisert at informasjon blir effektivt distribuert til alle lagene. LAGLEDERS ANSVAR Informere sitt lag om informasjon som kommer fra TIL. Rapportere til administrasjon/sportslig ansvarlig ved eventuelle endringer i støtteapparatet. Organisere salgsforpliktelser som laget har i forbindelse med A-lagets kamper Påse at medlemslistene for laget er oppdatert til enhver tid samt være en medhjelper i forhold til innkreving av treningsavgift/medlemskontingent for sitt lag. Lagleder gis datatilgang til klubbens medlemsregister 123 klubb. Påse (i samråd med trenere) at laget har nødvendig utstyr. Dette gjelder også å påse at alle drakter har riktig reklame. Dersom noen av spillerne slutter, påse at utlevert utstyr blir levert tilbake. 4

5 Fastsette turneringsplan i samråd med foreldre og melde på laget til turneringer. Arrangere foreldremøte minimum 2 ganger pr. år (før og etter sesong). Sørge for at tiltak som blir vedtatt i TIL Bredde, blir gjennomført i laget. Påse at evt. nye i støtteapparatet leverer godkjent politiattest. Hjelpe til med miljøskapende arbeid i og rundt laget (inkludert overholdelse av foreldrevettreglene). Her er det bare kreativiteten som begrenser hva man kan gjøre! Skaffe kampledere i barnefotballen. Ha et overordnet økonomisk ansvar for laget. FORELDREROLLEN I TIL Som foresatte i TIL forplikter vi oss til å delta i inntektsbringende arbeid og dugnadsarbeid, samt å til å arbeide etter klubbens verdigrunnlag; Stolthet, Lagånd og Redelig spill. Foreldre skal alltid være positiv. Det oppfordres til å kun komme med positive tilrop under kamp. Foreldre skal stå på andre siden av der trener og lagleder står under kamp. Har man ting man ønsker å ta opp skal ikke dette tas opp under treningen, men etter treningen. Under kamp og trening er det kun treneren som gir instrukser Foreldre forplikter seg til å akseptere at det differensieres på trening etter spilleres fysiologiske, mentale, og ferdighetsmessige nivå. Foreldre aksepterer at klubben ønsker utvikling framfor resultat, dette bærer også skoleringen både i trening og kamp preg av. Foreldre forplikter seg til å akseptere at trener og sportslig leder har myndighet og fullbestemmelsesrett i forhold til hvem som eventuelt skal hospitere. Videre vises det til foreldrevettreglene som er utarbeidet av NFF og skal følges: Møt opp til kamp og trening barna ønsker det. Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen ikke bare dine kjente. Oppmuntre i medgang og motgang ikke gi kritikk! Respekter trenerens bruk av spillere ikke forsøk å påvirke han/henne under kampen. Se på dommeren som en veileder respekter avgjørelsene! Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta ikke press det. Spør om kampen var morsom og spennende ikke bare om resultatet. Sørg for riktig og fornuftig utstyr ikke overdriv. 5

6 Vis respekt for arbeidet klubben gjør delta på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner. Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball ikke du. Vis respekt for andre ikke røyk på sidelinja. DIVERSE UTSTYR Lagene får alt nødvendig utstyr (baller, kjegler, vester osv) for å gjennomføre treninger levert ut av klubben ved oppstart. Dette gjelder også etter hvert drakter. Drakene i barnegruppa skal være unummererte. Dette fordi det letter logistikken rundt bytte av draktstørrelser. Målet er at det skal være slik at når en drakt er blitt for liten, så skal den vaskes godt og leveres inn i bytte mot en større. To trenere på hvert lag, som har innlevert signert treningskontrakt, får, ved behov, rekvisisjon på bekledning som hentes ut hos vår samarbeidspartner Torshov Sport AS. Lag som av ulike årsaker har flere enn to trenere, kan søke klubben om å få dekt bekledning for flere trenere. POLITIATTEST Alle som har verv i vår organisasjon skal fremvise godkjent politiattest. Skjema for dette kan fås ved henvendelse hertil eller lastes ned fra Norges Idrettsforbunds nettsider. Søknaden skal bekreftes av klubben og sendes politiet herfra. MEDLEMSKONTINGEN Alle spillere betaler en medlemskontingent på kr 100,-. TRENINGSAVGIFTEN Treningsavgiften faktureres på mail. Det er således viktig at denne oppdateres av lagleder dersom der skjer endringer. Treningsavgiften er forskjellig fra årsklasse til årsklasse og den regnes ut etter hvilke utgifter hver enkelt årgang påfører klubben. Treningsavgiften faktureres årlig, vanligvis ønsker vi å få dette gjort i februar. Det er årsmøtet som fastsetter størrelsen på denne. Det er slik at selv om man av ulike årsaker velger å slutte midtveis i året, så skal hele beløpet innbetales innen fristen, og det kan søkes om refusjon i ettertid om man mener seg berettiget til det. 6

7 DUGNAD Som foresatt i TIL er det lite dugnader. Det begrenses stort sett til kiosksalg på A-lagets kamper, Bendit fotballcup, Tromsøturneringen og banevertansvar på Bjerkakerbanen. Avdelingen er avhengig av den inntekten kiosksalget på Alfheim bringer for å kunne leie treningstid i haller til ungene. Mer utfyllende informasjon og dokumentasjon rundt alt det nevnte ovenfor finner dere i toppmenyen på: SPORTSLIG INFORMASJON HVORFOR SPILLER BARN FOTBALL? De har: - Behov for fysisk utfoldelse og lek. - Ønske om anerkjennelse og oppmerksomhet. - Ønske om identifisering og være en del av et fellesskap. - Ønske om en meningsfull og gledelig tilværelse. - Behov for spenning, følelsen av å mestre noe og konkurrere. Barn lærer: - Ved å være interessert og engasjert. - Ved å se på og beundre gode forbilder, dette kan være andre på laget. - Ved å bli utfordret til å lære. - Ved å øve og repetere. - Ved å tro på at de kan mestre oppgaver. Vår filosofi er at det skal være en blanding mellom instruerende og veiledende/ spørrende tilnærming. Vi vet at spørsmål istedenfor instruksjoner fremmer mer indre motivasjon og bedre læring, men vi ønsker også å bruke instruksjon og mesterlære (øvelsesbilde) for å se til at spillerne får en mest mulig funksjonell teknikk. Noen enkle punkter støttet av forskning for å motivere barnet til å bli langvarig glad i fotball: Sørg for å bygge opp under indre motivasjon for å spille fotball. Legg fokuset på at barnet jobber med konkrete arbeidsoppgaver, gi positiv og oppmuntrende tilbakemelding på dette. Sett fokus på mestring av å få til ting på banen og ikke på sammenligning med andre. 7

8 La barnet få prøve ut egne løsninger. Vær støttende, og sett i gang refleksjon hos barnet. Hvordan gikk det? Hva var bra? Var det noe som du kunne ha gjort bedre? Spørsmålene må tilpasses alderen. Ikke press barnet til å spille, prøv og bygg opp motivasjonen med det å spille sammen med venner på laget, få til nye oppgaver og det å ha moro med fotball! Ytre motivasjon som at barnet får premier, eller straff o.l er med på å bygge opp under ytre motivasjon. Ytre motivasjon er svakere enn indre med tanke på at barnet skal bli glad i fotball, og fortsette med fotball. Sjansen er større for frafall om barnet fokuserer på premier og straff. Lek gjerne med barnet, spill sammen, prøv på nye ting sammen med barnet. Sett opp enkle konkurranser, og støtt underveis både når framgangen uteblir, og når framgangen kommer. Hjelp til å arrangere løkkefotball, spesielt i starten når barna ikke kan dette selv. Ikke press til mer aktivitet, men hjelp til når motivasjonen er der. HVA KJENNETEGNER DETTE ALDERSTRINNET OG KONSEKVENSER FOR OSS SOM LEDERE? Denne aldersgruppa har stor trang til aktivitet. Dette betyr at leken er spesielt viktig, kom i gang så fort som mulig med treninga, og unngå kø. Barna tar verbal instruksjon dårlig. Dette betyr i praksis vis og demonstrer øvelsene. Gi korte, klare og tydelige beskjeder. Bruk gjerne bilder i forklaringen. «Ta imot ballen som om den var en ballong fylt med vann uten at den sprekker». Instruer læringsmomenter å låse ankelen ved innside pasning på følgende måte: «Ta frem nøkkelen fra lomma deres, hold ankelen sånn som min, sett inn nøkkelen, lås ankelen og vips! Så er dere klare for å slå innsidepasningen med låst ankel» Barna har vanskelig for å ha oversikt over andre spillere og deres egne bevegelser. Spillsituasjonene som vi bruker bør være enkle, og romforholdene bør være slik at man opplever mestring. Fokuset skal være i størst mulig grad på seg selv og ballen. Teknikk innlæring er sentralt i denne fasen. Aggresjon rettes mot kamerater. Viktig at barna lærer seg elementære samværsregler, det er viktig for oss at vi er tydelig med tanke på hva vi forventer av barna. Dermed er toleranse respekt disiplin, viktig. Det er også viktig at man tar seg tid til å introdusere en del av fotballreglene. 8

9 Barna er følsomme for kritikk. Bruk mye ros, veiled og sett grenser der det er nødvendig, men ha en hyggelig, og omsorgsfull tone på treningen. Liten utvikling av kretsløpsorganene: Ingen form for styrke og utholdenhetstrening. Koordinasjonstrening prioriteres, og teknikk trening. Kort konsentrasjonstid. Mange korte perioder med aktivitet med gode pauser i mellom. Gi gjerne barna oppgaver i pausene. La de leke med ballen. Prøve ut ting. Idealer og forbilder står sentralt: Utnytt dette positivt ved å referere til spillere/lag. Prøv og led barn til ønsket oppførsel ved å trekke fram positive handlinger. Koordinasjonsevnen utvikles. SPORTSLIG INNHOLD PÅ DETTE ALDERSTRINNET KORT OM GODE TRENINGSPRINSIPPER PÅ BAKGRUNN AV MOTIVASJON OG KJENNETEGN Vi ønsker kort å presenterer noen generelle prinsipper til bygging av kultur og aktivitetsledelse som er byggesteiner for å få frem den gode treningen. Vi ønsker tilrettelegging for læring og trivsel gjennom høy aktivitet, mye funksjonell trening, variert aktivitet med en rød tråd og hensiktsmessig differensiering av spillergruppa. Følger treneren disse rådene øker sjansene for at spillerne utvikler sin fotballferdighet og at mesterlæringen på kryss og tvers i praksisfellesskapet forsterkes. 1. AKTIVITETSPRINSIPPET Spillerne lærer først og fremst av sin egen aktivitet, og må få tid nok til å praktisere. Prøving og feiling er avgjørende for å utvikle ferdighet! Kanskje treneren kan veilede spillere individuelt uten å stanse aktiviteten for de andre? Kanskje kan veiledningen foregå underveis mens du vandrer rundt på feltet? Husk: All tilbakemelding og instruksjon trenger ikke å foregå i plenum ofte er direkte veiledning til den det gjelder vel så virkningsfullt. 9

10 Av aktivitetsprinsippet følger noen organisatoriske utfordringer for treneren: Kom raskt i gang med treningen Organiser slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser Unngå stillestående «køer» Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres Hvilke gruppestørrelser og -inndelinger er hensiktsmessige? Bruk ballen i så mye av aktiviteten som mulig Aktivitetsnivået kan også påvirkes av hvordan treneren opptrer. Det er ikke sikkert at trenere stimulerer aktiviteten best ved å stå som en statue på sidelinjen med armene i kors. Vær engasjert, uten å bli overengasjert. De beste trenerne utstråler både trygghet og engasjement på samme tid. 2. FUNKSJONALITETSPRINSIPPET Funksjonell aktivitet vil si spill-lik aktivitet. Om spillerne skal utvikle fotballferdigheten sin, bør treneren legge opp til mange øvelser og spillformer som «ligner» på fotballspillet. Prinsippet om funksjonalitet betyr at treneren tilrettelegger øvelser som har stor likhet med de situasjonene spillerne møter i kamp. Likheten kan gjelde flere ting: Tid/rom forhold (hvor mye tid har spilleren?), retningen i øvelsen (hvor er målet?), motspillet (hvilken motstand møter spilleren?) og samspillet (hvilke medspillere kan hjelpe?) Funksjonalitetsprinsippet leder mot at en god del av treningen bør foregå i realistiske spillesituasjoner. Vi tilrettelegger da øvelser som er typiske for kampen, for eksempel: 1 mot 1 (forsvarer mot angriper; skytter mot målvakt) 2 mot 1 (overtallsituasjon) 2 mot 2 / 3 mot 3 (mot mål på avgrenset spillefelt) 4 mot 2 / 4 mot 3 (overtallsspill mot mål på avgrenset spillefelt). Osv. 3. GJENKJENNING OG VARIASJON Læring i fotball å bli bedre til å skape og løse spillesituasjoner er avhengig av at spillerne kjenner igjen typiske situasjoner som oppstår i kamp. Da kan de utvikle evnen til å bevege seg lurt og handle fornuftig i situasjonene. For uerfarne er det vanskelig å kjenne igjen de karakteristiske spillesituasjonene. De blir gjerne stående rådville eller handler vilkårlig. For å bli bedre til å gjenkjenne og mestre situasjonene trenger de å erfare situasjonene på ny og på ny. Slik trening i en bestemt spillform kan 10

11 vi kalle «repetisjon uten gjentakelse» siden treningen i seg selv medfører variasjon av betingelsene. Treneren må derfor bestrebe seg på å variere treningsinnholdet samtidig som han eller hun tenker funksjonalitet. Særlig er variert aktivitet viktig for de yngste. Variasjon kan vi skape på en rekke måter: Varier mellom teknisk trening, fysisk trening og spilltrening Varier intensiteten gjennom økta Varier øvelsesutvalg og spillformer Varier laginndeling og gruppesammensetning La spillere over tid prøve seg i flere spilleposisjoner på banen Gjør innimellom «noe helt annet» enn fotball 4. JEVNBYRDIGHET I fotball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Om vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, oppleves lite mestring siden vi sjelden får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden totalt overlegne vår motstander, er det alt for lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Vi må gjøre vårt beste for å få det til og det er ikke gitt at vi lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder også på individnivå: Om motstanden er hensiktsmessig tilpasset, gir det de beste betingelsene for individuell utvikling. Trenere kan overføre dette til treningsfeltet: Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spilløvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer i den tekniske treningen? Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes bakgrunn? En av trenerens utfordringer er derfor å skape jevnbyrdige spill-motspill situasjoner på feltet. 5. MESTERLÆRING I PRAKSISFELLESSKAPET I et fotballag er det sjelden én mester og mange lærlinger. I stedet kan vi se på laget som et praksisfellesskap der kompetanse og ferdighet er fordelt mellom deltakerne. Selv om enkelte spillere i laget er bedre enn andre, er det mange måter å være god på. Ofte har mange spillere en del å lære av andre. Mesterlæringen i slike praksisfellesskap foregår nettopp gjennom at spillerne «lærer av hverandre». Det er mange ting de kan lære, alt fra holdninger, innsats og iver til tekniske detaljer eller taktisk forståelse. 11

12 Treneren kan gjennom målrettet tilrettelegging søke å gjøre betingelsene for mesterlæring så gode som mulig: Holdningssterke spillere kan framheves som rollemodeller Kanskje spillere kan veilede hverandre? Kan uerfarne settes sammen med erfarne i parøvelser? Treneren selv også en «mester». Dette gjør at treneren bør tenke godt gjennom hvordan han eller hun framstår som rollemodell: Hvordan synliggjør jeg mitt forhold til fotballen og spillerne gjennom mitt engasjement og mine handlinger? Hvilke verdier og holdninger formidler jeg gjennom min atferd? Hvordan arbeider jeg for å innvie deltakerne i en sunn fotballkultur? Hva skal vi trene på? ÅRSPLAN GUTTER OG JENTER 6 OG 7 ÅR Periode: MAI JUNI AUG. SEPT. OKT. NOV. DESEMBER Antall økter: Kommentar: Oppstartstreninger med instruktører fra klubben Oppstartstreninger med instruktører fra klubben Oppstartsmøte og foreldre tar over treningene Ferien følger skoleruten Periode i AOE: U6 PERIODE 1 U6 PERIODE 2 U6 PERIODE 3 U6 PERIODE 4 Økter i Ajax online academy: TRENING 1 8 TRENING 9 16 TRENING TRENING Delferdigheter INTRODUKSJON TIL FOTBALLTRENING INTRODUKSJON TIL FOTBALLTRENING LEK OG SPILL MED BALLEN LEK OG SPILL MED BALLEN Fokus: BLI KJENT MED BALLEN BLI KJENT MED BALLEN BLI KJENT MED BALLEN BLI KJENT MED BALLEN Spillformer: Holdningsmål: Trenermål: 1 0, 1 1, 2 1 maks 3 vs 3, uten keeper Møt presis - Hold ballen og munnen i ro når treneren snakker Treneren bestemmer Ta godt i mot nye spillere Samlet start og slutt på øktene Skape fotballglede La spillerne få prøve seg selv, hjelp dem Møt opp forberedt til trening Mye aktivitet 12

13 Vi har inngått et samarbeid med Ajax Online Academy, som er en database med øvelser og treningsøkter som skal lette planleggingsarbeidet for dere som trenere. ( I praksis så betyr det at vi tar utgangspunkt i allerede ferdiglagde treningsøkter som ligger inne i dette systemet (på nett). Disse i seg selv sørger for god progresjon i selve økta med tanke på funksjonalitet OG en god progresjon og sammenheng fra økt til økt. Brukernavn og passord får dere tilsendt på mail og alle lag i TIL skal følge disse planene. TOTALT AKTIVITETSNIVÅ PÅ DETTE ALDERSTRINNET Lagene trener en dag i uken i gymsal samt en dag i uken fellestrening for årskullet i Fløyahallen, Bobla (vinter) og Bjerkaker (sommer). Tildeling av treningstid skjer i regi av klubben. Lagene skal spille 5er fotball (4 + keeper) gjennom seriespillet Klubben står for påmelding til seriespill. Lagene står selv fritt til å melde seg på turneringer gjennom hele sesongen På: finner dere informasjon og rutiner knyttet til dette. JAN. FEB. MARS APRIL MAI JUNI AUG. SEPT. OKT. NOV. DES. ca ca ca ca ca Vanlig aktivitet Treningsavgift sendes ut Seriespill starter i mai. Fotballferie følger skoleferie Seriespill starter opp igjen i midten av august Lørdagstreningene starter opp i hall U7 PERIODE 1 U7 PERIODE 2 U7 PERIODE 3 U7 PERIODE 3/4 REPETISJON TRENING 1-8 TRENING 9-16 TRENING TRENING 23 og 24/ EGET OPPLEGG:) 1. PASNING og MEDTAK/MOTTAK 2. BALLKONTROLL 3. SKUDD/SCORING 7. SPILL 1. Lære seg og sikte/treffe ballen Lære seg å stoppe ballen 2. Lære seg å føre ballen med forskjellige deler av foten 3. Lære seg å skyte/treffe en ball som ligger stille, mot mål 7. Masse spill, maks 2 vs 2 uten keeper, bruk småmål 1 0, 1 1, 2 1 maks 3 vs 3, uten keeper 1. PASNING og MEDTAK/MOTTAK 2. BALLKONTROLL 3. SKUDD/SCORING 7. SPILL 1. Lære seg og sikte/treffe ballen med begge bein Lære seg å stoppe ballen, med innsiden av foten, både høyre og venstre 2. Lære seg å føre ballen, både med utsiden og innside av foten, med begge bein 3. Lære seg å skyte/treffe ballen med tilløp, med begge bein, mot mål 7. Masse spill, maks 2 vs 2 uten keeper, bruk småmål DERES STYRER SELV AKTIVITET IFT HVA SOM TRENGS Å REPETERES DERES STYRER SELV INNHOLD IFT HVA SOM TRENGS Å REPETERES Møt presis - Hold ballen og munnen i ro når treneren snakker Treneren bestemmer Ta godt i mot nye spillere Samlet start og slutt på øktene Skape fotballglede La spillerne få prøve seg selv, hjelp dem Møt opp forberedt til trening Mye aktivitet 13

14 Dette er årets 2008 lag, inndelt etter skoletilhørlighet: Bjerkaker Fagereng Gyllenborg Prestvannet Workinnmarka Ett jentelag fra samtlige skoler Ansvarlige personer i form av trenere/lagledere m/kontaktinformasjon blir sendt ut når dette er klart. TIL SLUTT NOEN TIPS TIL GOD TRENINGSLEDELSE FØR TRENING ER DET VIKTIG MED FØLGENDE: Tydelig avklaring av tema, økt og mål. Økta skal være en del av flere økter innenfor en tema periode, men må ha en tydelig avgrensning slik at den lar seg gjennomføre i praksis. Sørg for at treninga er tilpasset hvor den er og for hvem den skal være med. Tegn opp et øvelseskart før du starter treningen slik at overgangene i økta går raskt. Sett opp øvelser om det er mulig i forkant. Bruk foreldrene til å hjelpe til med å flytte mål, knyte sko, eller om nødvendig hjelp til å kjøre økt før trening. Sørg for at spillerne har med seg: Leggskinn, fotballsko, og vannflaske Ha utstyret i orden, sørg for at alle spillerne har en ball hver, og at disse ballene er pumpet. Sørg for at du har vester, og kjegler tilgjengelig. UNDER TRENINGEN: Alltid sørg for mange ballberøringer. Det gjør du gjennom at alle har hver sin ball, og at vi unngår kø. Flere enn 5 i kø er for mange. Del gruppa i to, da blir alle involvert og får mange berøringer. Bruk gjerne forskjellige farger på kjeglene, for å gjøre det tydelig hvilken øvelse du snakker om, eller hvilke kjegler som skal tas inn. Eller om det er spesielle punkter ved en øvelse som du snakker om. Hvis linjer er tilgjengelig, bruk gjerne disse som punkter der barna kan samles. Linjer er også fine til å lage avgrensninger, eller til å lage baner. Bruk fløyte. Dette er et tydelig signal. Legg baller bak målene, eller i målene, for å komme raskt i gang. Prioriter innspark istedenfor innkast, for å få flere berøringer. Organiser øvelser og baner slik at det er riktig i forhold til tema, nivå, modning. Del gjerne gruppene inn etter ferdighet, men ikke gjør noen forskjell i forhold til 14

15 oppfølging, tilbud eller lignende. Dette faller seg ofte naturlig inn. Kommer egne retningslinjer her ift differensiering. Sørg for at du husker stillinga, og at det dømmes ordentlig. Barna har stor rettferdighetssans. Gjør ting mer ordentlig. Bruk overgangene, der de drikker vann til å omorganisere hvis nødvendig. Gi de gjerne ros og tilbakemeldinger da. I pausen skal ballen holdes i ro slik at det er ro i gruppa. Hva skal jeg gjøre underveis på treningen for å sørge for at læring skjer best mulig: Differensier i forhold til krav som stilles. Bruk enkle ord. Bruk kort tid på prat, og mest tid på å trene og ha det gøy! Det du sier, glemmer du. Det du ser, husker du. Det du gjør, kan du. Mål er motiverende, bruk gjerne mål om du har mulighet for å skape ekstra entusiasme. Vis gjerne det gode bildet hvis du kan ferdigheten selv, kan du ikke dette få gjerne noen som kan til å vise. Forsterk alltid det positive. Når økta er over. Spør de gjerne hva de har lært i dag. Det pleier å gi en pekepinn om hva de har fått med seg. Når man er ferdig med økta kan det være greit å stille seg noen spørsmål for å sikre at man får minst en like god økt neste gang: Fikk vi øvd på det vi skulle i dag? Hva var det? Hvem har vært flinke i dag? Hvorfor? Hvilke øvelser har fungert i dag? Hvorfor? Hva kan jeg gjøre bedre til neste gang? Hvordan? Hvordan er læringsmiljøet i gruppa? Hvorfor er det slik? Er det noen som ikke får nok utfordringer hos oss som bør hospitere? Hvem? Hva kan jeg gjøre for å se til at det blir et trygt og godt læringsmiljø over tid? Sørg for klare regler. Vær tydelig på at vi skal møte til riktig tid. Stillhet når trener snakker. Positive tilbakemeldinger til hverandre. Lær de å ta ansvar for utstyret sitt, og laget sitt. Null toleranse for mobbing! Respekt for dommeren. Opptre som et godt forbilde. Barn gjør som du gjør og ikke som du sier. 15

16 VELKOMMEN TIL OSS