ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2018

Transkript

1 ÅRSMELDING OG REGNSKAP Org.Nr:

2 Innhold 1. Styrets melding Regnskap med noter Revisjonsberetning Norsk storfekjøttproduksjon bærekraftig og lønnsom 4. Organisasjon Avlsarbeidet i TYR Aktuelle saker og statistikker m.m Vedtektsendringer Forslag til kontingent Foto : Trond Vidar Berge 2 Årsmelding og regnskap 2018

3 1. Styrets melding for 2018 Innledning TYR har lagt bak seg et nytt arbeidsår. Som organisasjon har TYR jobbet bevisst med å styrke produsent- og organisasjonsøkonomien. Arbeidet på begge områdene har vært forankret i TYRs visjon og forretningsidé. Norsk ammekuproduksjon skal produsere storfekjøtt på norske ressurser der grovfôr og beite er basis i fôrgrunnlaget. Produksjonsformen er et viktig bidrag til å opprettholde et aktivt distriktslandbruk og ivareta kulturlandskapet. Ammekunæringa skal direkte og indirekte være et godt bidrag til en klimavennlig storfekjøttproduksjon og bidra til økt sjølforsyningsgrad basert på norske ressurser. Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua skal være en selvstendig produksjon med inntektsmuligheter på lik linje med andre produksjoner som det er naturlig å sammenligne seg med. TYR mener det skal være rom for alle produksjonstørrelser i alle deler av landet. Utvikling Vi har de siste årene opplevd en økt interesse for ammekuproduksjon. Utviklingen har vært noe forskjellig i ulike landsdeler og regioner. Økningen har vært minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er forskjellige årsaker til at disse områdene ikke har hatt like stor vekst i antall ammekyr som resten av landet. Blant annet kan grovfôrarealer som har gått ut av drift være en årsak. Mangelfull utvikling av gode produsentmiljøer kan også være en grunn. I figuren nedenfor (figur 1) er utviklingen i antall melkekyr og ammekyr per fylke for perioden presentert. I figur 2 er netto endring i antall storfe (mordyr) totalt sett fremstilt for samme periode Øs old Akershus Ves old Buskerud Oppland Hedmark Rogaland Telemark Agder Agder Hordaland Sogn og Fj Møre og R, Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ammekyr Melkekyr Figur 1: Endringer mellom melkekyr og ammekyr per fylke i perioden Kilde: Landbruksdirektoratet 3000 Øs old Akershus Ves old Buskerud Oppland Hedmark Rogaland Telemark Agder Agder Hordaland Sogn og Fj Møre og R,Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 2: Netto endring i antall storfe totalt sett (melkekyr og ammekyr) i perioden Kilde: Landbruksdirektoratet Årsmelding og regnskap

4 Netto nedgang i antall kyr totalt sett var om lag i denne perioden. Den største nedgangen ser vi på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Endringen i antall bønder som driver med ammeku speiler denne utviklingen på landsbasis og viser en vekst for de fleste fylker unntatt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge (se figur 3) Figur 3: Utviklingen i antall ammekuprodusenter per fylke fra Kilde: Landbruksdirektoratet Utviklingen viser også en netto nedgang på 7000 bruk med produksjon melk/kjøtt eller ammeku i samme periode. Framover er det flere elementer som kan påvirke utviklingen i det totale markedet for storfekjøttproduksjon, blant annet et redusert behov for melk. Utfasing av norskprodusert Jarlsbergost, nedgang i forbruket av konsummelk og import av ost vil være viktige elementer i dette regnestykket. Dersom ytelsen stabiliserer seg på dagens nivå, medfører dette et redusert behov for antall melkekyr, som i sin tur vil påvirke leveransen av storfekjøtt fra melkebesetninger. Som organisasjon mener TYR det er riktig at dette markedet dekkes opp av norskprodusert storfekjøtt og ikke import. Det er samtidig viktig at vi ikke kommer i en overskuddssituasjon. Virkemidler som skal regulere markedet må derfor vurderes nøye. Langsiktighet i rammebetingelser knyttet til landbrukspolitikken og et fungerende importvern er avgjørende for å ta ut potensialet i markedet. Økonomi Selv om vi de siste årene har opplevd økt interesse for ammeku, er det avgjørende at økonomien i denne produksjonen er god både på kort og lang sikt. Muligheter for inntjening må være på lik linje med andre produksjoner i landbruket som det er naturlig å sammenligne seg med. Flere satser på ammeku som helårsproduksjon eller i kombinasjon med annet inntektsbringende arbeid. En god og stabil økonomi i produksjonen er nøkkelen til at unge bønder vil satse på ammeku som heltidsnæring. Markedsbalansen kan også bli påvirket av overskudd av andre kjøttslag. I tillegg kan aktørene i markedet og deres oppmerksomhet rundt rødt kjøtt få en betydning for utviklingen. Angus-kalven TYR. En av flere kalver født på Island i 2018 etter norskproduserte embryo. Foto: Baldur Helgi Benjaminsson 4 Årsmelding og regnskap 2018

5 Figur 4 viser andel ammekyr i forhold til antall melkekyr i alle fylker i Enkelte fylker har per i dag flere ammekyr enn melkekyr. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 56% 60% 68% 63% 43% 46% 41% 74% 63% 54% 39% 25% 30% 36% 40% 30% 11% 0 % Figur 4: Andel ammekyr av totalt antall kyr per fylke i Kilde: Landbruksdirektoratet Det skal være rom for alle størrelser av ammekubruk i hele landet, og det er arealgrunnlaget på gården eller området rundt som vil danne grunnlaget for størrelsen. Tilgang på beiteressurser og økt beitebruk er faktorer som vil spille en rolle for hvor i landet man ønsker en økt ammekuproduksjon. Å ha en god meningsutveksling om rammebetingelser, markedsbalanse og målretting av virkemidler har vært prioriterte arbeidsområder i På den måten setter organisasjonen fokus på løsninger for å lykkes med den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Målrettet arbeid har ført til økt forståelse for nødvendigheten av konkrete tiltak. Dette kommer alle storfekjøttprodusenter til gode. Økonomiske tiltak framover for næringen må prioriteres slik at produksjonen blir i de områdene som er best egnet for å utnytte grasareal og beite på inn- og utmark. Dette bidrar til et åpent kulturlandskap og er et godt virkemiddel for å ta vare på distriktslandbruket. Jordbruksoppgjøret 2018 Jordbruksforhandlingene mellom staten og faglagene er regulert i Hovedavtalen. Hensikten med avtalen er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket. I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2018 har TYR vært klar på hva som er viktig for utviklingen i den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Hovedbudskapet i TYRs forslag til tiltak har i år som tidligere år vært forankret i vår visjon: Norsk Storfekjøttproduksjon Bærekraftig og lønnsom. TYR sine prioriteringer har blitt presentert i møte med Landbruks- og Matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nortura og KLF i forkant av jordbruksforhandlingene. TYR hadde i fjor forslag til fem tiltak i prioritert rekkefølge: 1. Utnyttelse av beite- og grovfôrressurser 2. Økning av kvalitetstillegget, med innføring av et nytt trinn fra R 3. Økt driftstilskudd med differensierte satser i sone 1 4 og Innføring av driftsvansketilskudd i alle soner der kriterier skulle være jordart, størrelse, arrondering og utforming av arealet 5. Økt tilskudd til norsk kjøttfeavl I tillegg til prioriterte tiltak la TYR fram forslag om økt tilskudd til avløsning, produksjonskrav og driveplikt av areal, samt godkjenning av Trioler Grauvieh som ammeku på melkebruket. Faglagene la fram sitt forslag til endringer 26. april Etter forhandlinger ble faglagene og statens forhandlingsutvalg enige om en avtale med en total ramme på kr 1100 mill. TYR sine forslag til tiltak i årets jordbruksforhandlinger framkom etter innspill og høringer fra raselag og region-/fylkeslag, samt interne prosesser i økonomiutvalget og i styret. Årsmelding og regnskap

6 Kort oppsummering av jordbruksoppgjøret 2018: Små og mellomstore bruk Som organisasjon støttet TYR Bondelaget sitt forslag om støtte til små og mellomstore bruk. TYR er skuffet over at dette kun ble prioritert til små og mellomstore melkebruk, da økonomien er vesentlig dårligere for referansebruk nr. 8 (ammeku) enn f.eks. referansebruk nr. 1 (melkeku). Dette bør endres ved neste oppgjør slik at det også gjelder ammekubruk. AK-tilskudd og driftstilskudd Avtalen ga også klare politiske føringer da det ikke ble gitt økonomiske stimuli til de som driver med storfe i AK sone 1 og 2. Dette arealet utgjør nesten daa. Det gis heller ikke økt driftstilskudd i sone 1 4 som omfatter over ammekyr. TYR mener dette er uheldig fordi storfe i disse områdene i stor grad er knyttet til areal som ikke kan brukes til korn eller grønnsaker. Tilskudd til avlsorganisasjoner Det er svært skuffende at det heller ikke i år ble gitt økte rammer for tilskudd til avlsorganisasjoner. TYR som har det nasjonale ansvaret for avl på kjøttfe, er fortsatt helt avhengig av dugnad fra noen få bønder som gjør en jobb for en samlet norsk storfekjøttproduksjon. Tiroler Grauvieh ble godkjent som ammeku på melkebruket. Styrets arbeid Styret har hatt et godt arbeidsår. Hovedfokus har vært rettet mot en bedret produksjons- og organisasjonsøkonomi. Det er nedlagt et målrettet og effektivt arbeid i forhold til planlagte aktiviteter og mål for styrearbeidet etter siste årsmøte. Det er i meldingsåret behandlet 121 saker i styret. Spørsmålene knyttet til rødt kjøtt og helse samt storfekjøttproduksjon og klima har vært sentrale tema i kommunikasjonen fra TYR i Kompetanseutvikling og organisering av TYR som avls- og interesseorganisasjonen på kort og lang sikt er andre viktige saker som styret har jobbet konkret med, og som vil være sentrale i styrearbeidet også i Økt fokus på temaene storfekjøtt/helse og ammeku/klima krever at organisasjonen har nødvendige ressurser til å håndtere disse spørsmålene på en god og saklig måte. Seminsalget totalt sett viser omtrent samme nivå som Det er flere årsaker til at vi ikke fikk den økningen som var forventet. Et dårlig fôrår er en del av forklaringen. Hovedmålene for ammekuproduksjonen ligger fast og ytterligere styrking av inntektsmulighetene for den norske storfekjøttprodusenten er prioriterte mål for styret. Ett av styrets fokusområder har vært en bedring av økonomien og dermed organisasjonens handlefrihet til å gjøre gode prioriteringer for våre medlemmer. Styret er fornøyd med at vi har lykkes med dette. Økt seminsalg fra det nasjonale avlsarbeidet er viktig både for økonomien og den avlsmessige framgangen. Bruk av norsk kjøttfesemin på melkebruket er også et bidrag til økonomien. Revidering av strategiplan Styret vedtok revidert strategiplan i mars. Strategiplanen er svært viktig som grunnlag for utvikling av organisasjonen i alle ledd. Strategiplanen var tema på Ledersamlingen høsten 2018, og planen er forankret i fylkes- og raselagenes styrer. Strategiplanen setter konkrete mål knyttet til organisasjonsutvikling og prioriteringer i avlsarbeidet. Norsk storfekjøttproduksjon og klima Storfekjøttproduksjon og klima har vært et svært aktuelt tema i året som har gått. TYR som organisasjon jobber aktivt med dette spørs målet ut i fra tilgjengelig, faktabasert informasjon. Klimagassutslipp fra drøvtyggere er sammensatt og komplisert, og vi vet enda ikke nok om denne tematikken. Det er per dags dato store svakheter i beregningsgrunnlaget for klimagassutslipp, da en ikke tar tilstrekkelig hensyn til albedoeffekten ved bruk av grasareal og beite. Dette gjelder også verdien av karbonbinding knyttet til aktivt bruk av grasareal. Videre må det tas hensyn til avl på kjøttfe der grovfôropptakskapasitet og fôrutnyttelse har vært en del av avlsarbeidet de siste 20 årene. Bønder har alltid vært villige til å ta i bruk ny kunnskap og hjelpemidler som effektiviserer produksjonen. Dette bidrar i sin tur til reduserte klimagassutslipp. Når klimakalkulatoren for ammekuproduksjonen blir tilgjengelig i 2019, vil norske ammekubønder bidra aktivt til å iverksette tiltak som kan gjøre produksjonen mer klimasmart. TYR ble forøvrig medlem av Klimasmart Landbruk AS i Medlemsutviklingen TYR har i strategiplanen satt klare mål knyttet til medlemsutviklingen. Det er derfor gledelig at målet for 2018 på 2000 medlemmer ble nådd. Per var det registrert totalt 2015 medlemmer, som er en økning på 160 medlemmer fra Økt oppslutning om TYR er svært viktig for at vi skal nå de overordna målene som avls- og interesseorganisasjon. Avlsarbeidet TYR i samarbeid med raselagene har blant annet valgt å prioritere egenskaper som grovfôrkapasitet og fôrutnyttelse i avlsmålet. Det er gledelig å registrere at dette blir lagt merke til også i andre land. Disse egenskapene i tillegg til et godt avlsarbeid og generelt god dyrehelse var blant kriteriene for at Island ønsket embryo av norsk Aberdeen Angus. Det er nå sendt embryo til lsland for andre året på rad. Styret vedtok i 2018 å ansette en forsker som skal ha ansvaret for genomisk seleksjon. Forskerstillingen er besatt, og ny medarbeider vil være på plass fra mars Grunnlaget for å kjøre avlsverdiberegninger annenhver måned er ferdig og etableres som en standard rutine fra Avtale om kjøp av avlsrådgiving fra TINE til våre medlemmer ble inngått i avlsrådgivere har fått opplæring i avlsplanlegging. Mål og tiltak Som organisasjon har vi i meldingsåret jobbet målrettet med tiltak for å styrke ammekuproduksjonen med ulike virkemiddel: Faktabasert avl der vi har som mål å avle fram de beste avlsdyrene med fokus på grovfôropptakskapasitet og fôrutnyttelse. Styrking av økonomien i næringen gjennom målrettet bruk av budsjettmidler og økte priser i markedet. Faktabasert kommunikasjon knyttet til storfekjøttproduksjon i et klimaperspektiv samt ernæringsspørsmål om rødt kjøtt. Utvikle fylkeslagene sin rolle som en sentral del av interesseorganisasjonen og som et viktig bindeledd til våre medlemmer. Delmålene som ble definert i arbeidsprogrammet for 2018 er nådd. Vi vil fortsette å jobbe med organisasjonsbygging og felleskapstekning både som avls- og interesseorganisasjon. 6 Årsmelding og regnskap 2018

7 TYR har deltatt på følgene landbruksutstillinger i år: Dyregod-dagene i Batnfjordsøra, Møre og Romsdal Dyrskun i Seljord Agroteknikk på Lillestrøm På disse arrangementene har vi sammen funnet gode fellesskapsløsninger der TYR sentralt har hatt en koordinerende rolle. Biffakademiet ble arrangert i samarbeid med Nortura også i Modul 4 ble avholdt på Hamar i februar. Oppstart på en ny runde ble kjørt i gang med modul 1 i Steinkjer i desember. Årets ammekuprodusent ble Gøril og Morten Storeng fra Tynset. Dette var andre gangen de ble kåret til årets ammekuprodusent. Utmerkelsen er opprettet av Nortura, Animalia og TYR for å øke bevisstheten rundt god drift i ammekuproduksjonen. Prisen ble delt ut på TYR sitt årsmøte. TYR er en aktiv part i Helsetjenesten for storfe i form av deltakelse i fagstyremøter og innspill til helsetjenestens aktiviteter. Etter samlokalisering med Geno og Norsvin arbeides det målrettet med å kunne ta ut synergier på områdene innkjøp, FoU, IT og økonomi. Videre er TYR med i flere prosjekter sentralt og lokalt der det er fokus på økt storfekjøttproduksjon. Styret Styret i TYR har i 2017 hatt følgende sammensetning: Leif Helge Kongshaug (leder) Erling Gresseth (nestleder) Inger Johanne Bligaard Torill Helgerud Per Øivin Sola Per Ivar Laumann Personalet Det er i organisasjonen ni faste stillinger. I tillegg har organisasjonen en innleid avlsforsker fra Aninova i en 50 % stilling. Organisasjonen leier inn tjenester til regnskap, lønn, IT, produksjon og distribusjon av semin. Økonomi TYRs regnskap for 2018 balanseres med et overskudd på kr Styret foreslår at årets overskudd overføres til fri egenkapital. TYR har ved utgangen av 2018 en egenkapital på kr Organisasjonen får også tildelt midler over jordbruksavtalen og fra Omsetningsrådet. Med bakgrunn i årsregnskapet for 2018 er fortsatt driftsforutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Miljø Administrasjonen har styrket seg i takt med forbedring i de økonomiske resultatene. Oppgaver og gjøremål som avls- og interesseorganisasjon vil øke framover, og behovet for tilstrekkelige ressurser for å løse disse oppgavene i organisasjonen vurderes fortløpende. Arbeidsmiljøet i bedriften betraktes som godt. Sykefraværet i 2018 tilsvarte 1,6 % av total arbeidstid, noe som anses lavt. Både styret og ledelsen er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og i styret. I tillegg til TYRs administrasjon er det årsmøtets valg som påvirker likestillingen i selskapet. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø. Sluttkommentar Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte for god jobb gjennom året, samt medlemmenes engasjement for å styrke TYR som organisasjon for å fremme økt storfekjøttproduksjon. 1. varamedlem til styret, Merethe Mørk, har deltatt fast på styremøter. I tillegg har daglig leder deltatt i alle møter. Ordfører har vært med i møtene der saker knyttet til ledermøte og årsmøte er diskutert. I styret for TYR Hamar, 21. februar 2019 Per Ivar Laumann Årsmelding og regnskap

8 2. Regnskap med noter Resultatregnskap TYR Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad 2, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Årsmelding og regnskap 2018

9 Balanse TYR Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer 2, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsmelding og regnskap

10 Balanse TYR Egenkapital og gjeld Note Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld I styret for TYR Hamar, 21. februar 2019 Per Ivar Laumann 10 Årsmelding og regnskap 2018

11 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etterhvert som de utføres. Tilskudd til prosjekter inntektsføres parallelt med fremdriften på prosjektet, basert på de tilhørende kostnadene. Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er knyttet til varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer verdsettes til det laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet, og netto salgsverdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning vurderes til variabel tilvirkningskost. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Skatt Selskapet er ikke skattepliktig. Endring av sammenligningstall 2017 Bokført varelager av okser i 2017 til kr , ble ved en feil bokført med tilsvarende beløp som salg og varekost i I regnskapet for 2018 er tilsvarende beløp redusert på regnskapslinjene salgsinntekt og varekost i 2017 tallene. Korreksjonen påvirker ikke årsresultatet i Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader m.m Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader inkludert obligatorisk tjenestepensjon Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: Gjennomsnittlig antall årsverk 9,4 7,6 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn/honorarer Ytelser vedrørende pensjonsordninger, stipulert andel av OTP Annen godtgjørelse Honorar til revisor, kostnadsført 2018 Lovbestemt revisjon Annen bistand fra revisor Sum Beløpene er eksklusiv merverdiavgift. Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet har etablert en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon. Virksomheten har balanseført et innskuddsfond, kr 3850 per og kr per Innskuddsfondet kan kun benyttes til betaling av innskudd på pensjonsordningen, årets innbetaling utgjør kr Årsmelding og regnskap

12 Note 3 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Bygg Stambokbasen Driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi per Årets avskrivning Økonomisk levetid 10 år 5 år 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Note 4 Egenkapital Egenkapital Egenkapital Egenkapital Årets endring i egenkapital: Årsresultat Egenkapital Note 5 Kontanter m.m. Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 6 Egenkapital Varer Levende dyr Beholdning av for til oksene Varer for videresalg 0 0 Sum varer Note 7 Andre driftskostnader Andre driftskostnader Kostnader lokaler Staur Diverse fremmede tjenester Kontorrekvisita, telefon m.m Reiser/møtekostnader Informasjonskostnader Andre driftskostnader Diverse samarbeidsprosjekter Spesielle kostnader Sum andre driftskostnader Note 8 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Offentlige tilskudd Andre inntekter Sum andre driftsinntekter Spesifikasjon av offentlige tilskudd: Ja midler Omsetningsmidler Note 9 Pantstillelser og andre forpliktelser Virksomheten har ikke stillet sikkerhet per for egen eller andres gjeld. Virksomheten har innbetalt 3 mnd. husleie i depositum. 12 Årsmelding og regnskap 2018

13 3. Revisjonsberetning Til årsmøtet i Tyr Uavhengig revisors beretning Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Tyrs årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2018, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2018, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig PricewaterhouseCoopers AS, Aslak Boltsgate 42, Postboks 1100, NO-2305 Hamar T: 02316, org. no.: MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap Årsmelding og regnskap

14 Uavhengig revisors beretning - Tyr for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Hamar, 21. februar 2019 PricewaterhouseCoopers AS Pål Bakke Statsautorisert revisor (2) 14 Årsmelding og regnskap 2018

15 4. Organisasjon Årsmøte 2018 Årsmøtet ble innledet med en fagdel. Dagfinn Torstveit, bonde, tidligere politimann og samfunnsdebattant innledet om trusselvurdering, klima og matsikkerhet. Deretter snakket fagdirektør Ola Nafstad i Animalia om dyrevelferd som konkurransefortrinn i norsk husdyrproduksjon. Siste foredragsholder i fagdelen var forsker i Geno, Håvard Tajet. Han orienterte om temaet genomisk seleksjon samt utfordringer og muligheter knyttet til dette. Det var 48 stemmeberettigede tilstede på møtet (utsendinger, styrets representanter og ordfører). Rase- og fylkeslagene Årets samling for ledere i rase- og fylkeslag ble arrangert i Førde oktober. TYR Sogn og Fjordane deltok som teknisk arrangør. Hensikten med ledersamlingen er å ha en arena der de tillitsvalgte både i fylkeslag og raselag kan komme sammen og diskutere tema som opptar dem og som er viktige for en framtidsrettet organisasjon. Det ble også avholdt separatmøter for raselagene og fylkeslagene i forbindelse med ledersamlingen. Styrets sammensetning Etter årsmøtet 2017 hadde styret følgende sammensetning: Leder Nestleder Styremedlemmer Vararepresentanter Leif Helge Kongshaug Erling Gresseth Torill Helgerud Inger Johanne Bligaard Per Øivin Sola Per Ivar Laumann 1. vara Merethe Mørk 2. vara Asbjørn Dahlen 3. vara Mari Østby 4. vara Bent Are Wollan Første vara møter fast i alle styremøter. Raselag Norsk Charolais Norsk Simmental Norsk Hereford Norsk Limousin Norsk Aberdeen Angus Norsk Dexter Norsk Blonde d Aquitaine Norsk Highland Cattle Norsk Tiroler Grauvieh Leder Trond Vidar Berge Bengt Vestgøte Inge Grepstad Kristoffersen Lars Erik Megarden Svein Eberhard Østmoe Morten Siring Lasse Stæhr Elisabeth Haugarne Anders Aas Ordfører og varaordfører Årsmøte 2018 valgte slik: Ordfører Varaordfører Jan Håvard Refsethås Bjørn Aasen Valgkomiteen Valgkomiteen har hatt følgende sammensetning: Region Nord (leder) Medlem Midt Medlem Vest Medlem Øst Medlem Sør Tore Kyllingmo Ole Jonny Olden Hogne Bjørkelund Linda Engebretsen Arnfinn Horpestad Fylkeslag TYR Buskerud TYR Hålogaland TYR Sogn og Fjordane TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold TYR Vestfold Leder Tor-Erik Kolbræk Dag Ivar Hansen Hogne Bjørklund Gunnar Bjørndal Kristen Svarstad Hans Petter Eide Else Engen Asbjørn Dahlen John Skogmo Inger Johanne Bligaard Sveinung Kjellemo Asmund Wandsvik Hans Martin Graarud Silje Kristine Eckdahl Foto: Gjermund Birkeli Årsmelding og regnskap

16 Økonomiutvalget Styret i TYR oppnevner medlemmer i økonomiutvalget i første styremøte etter årsmøtet. Normalt består økonomiutvalget av fem medlemmer, der to er fra styret. Utvalget jobber etter mandat fra styret, og rapporterer fortløpende til styret. Økonomiutvalget skal foreslå tiltak som styrker økonomien i den spesialiserte storfekjøttproduksjonen i Norge. En av Økonomiutvalgets prioriterte oppgaver er å foreslå tiltak i det kommende jordbruksoppgjøret overfor styret. Evaluering av siste jordbruksoppgjør danner grunnlag for forslag til nye tiltak. For jordbruksoppgjøret 2018/19 var følgende forslag gjennomdrøftet og prioritert. 1. Økt utnyttelse av beite og grovfôrressurser i norsk storfekjøttproduksjon 2. Økning av kvalitetstillegget, med innføring av et nytt trinn fra R 3. Økt driftstilskudd med differensierte satser i sone 1 4 og Innføre driftsvansketilskudd 5. Økt tilskudd for norsk kjøttfeavl 6. Økt tilskudd husdyr/ammeku 7. Andre tiltak 7.1 Satser for avløsning 7.2 Produksjonskrav og driveplikt av arealet 7.3 Godkjenne Tiroler Grauvieh som ammeku på melkebruket Økonomiutvalget har i 2018/2019 hatt slik sammensetning. Erling Gresseth (leder) Leif Helge Kongshaug Sivert Mauset Dag Ivar Hansen Tor-Erik Kolbræk Oddbjørn Flataker (sekretær) Økonomiutvalget har det sist året hatt jevnlig kontakt med stortingsrepresentanter, medlemmer i næringskomiteen på Stortinget, Landbruks- og Matdepartementet, Norges Bondelag, Norges Bondeog Småbrukarlag, Nortura og KLF. Før jordbruksforhandlingene har utvalget hatt møter med faglagene, Nortura, KLF og Landbruks- og Matdepartementet, der TYRs kravdokument har blitt presentert. Økonomiutvalget ser det som helt avgjørende at rammebetingelsene for norsk storfekjøttproduksjon blir styrket. Å ha et åpent forhold både til Regjering og Storting, der TYR kan komme med forslag til løsninger med dagens utfordringer i norsk storfekjøttproduksjon er avgjørende i årene framover. Foto: TYR 16 Årsmelding og regnskap 2018

17 5. Avlsarbeidet i TYR Avlsrådet Avlsrådet har hatt følgende sammensetning i 2018: Leder Per Øivin Sola Utnevnt av styret i TYR Nestleder Runar Bakke Norsk Charolais Torfinn Bakke Kåre Anders Ingeborgrud Morten Siring Ronny Matnisdal Idar Hånde Kristian Hovde Siv Meling Bengt Vestgøte Anders Aas Odd Vangen Asgeir Svendsen Siv Undem Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaine Norsk Dexter Norsk Galloway Norsk Hereford Norsk Limousin Norsk Highland Cattle Norsk Simmental Norsk Tiroler Grauvieh NMBU Nortura KLF Avlsrådet har hatt to fysiske møter, 24. mai og 29. november. I tillegg ble det avholdt to telefonmøter 15. februar og 9. mars i forbindelse med revidering av TYRs overordna dokumenter. Det ble gjort en større revidering av fordelingsnøkkelen for testplasser i fenotypetesten. Gjennom året er det protokollført 28 saker. Her er et utvalg av saker som er behandlet: Årlig revidering av TYRs overordna dokumenter inkludert regelverk, kjøpsavtaler og fordeling av testplasser for fenotypetesten Fordeling av testplasser i fenotypetesten 2018/2019 Innspill til revidering av kriteriene for prisen «Årets Ammekuprodusent» TYRs strategiplan frem mot 2025 Innføring av minstekrav til testikkelomkrets ved uttak etter endt fenotypetest Kompenasjonsvekst i fenotyptesten Regelverk og holdning til mutasjoner på Mh-genet Utvikling av antall mordyr og antall stambokførte mordyr Utdrag fra Storfekjøttkontrollen viser en økning i antall renrasede mordyr for samtlige kjøttferaser. Alle raser har også hatt økning i antall stambokførte mordyr med unntak av Limousin som har 94 færre stambokførte mordyr i 2018 sammenlignet med Rasene uten nasjonalt avlsarbeid har mindre populasjoner, men en større andel av de renrasede mordyrene er stambokført. Det er helt avgjørende å dokumentere slektskapet i så små populasjoner for å kunne holde kontroll på nettopp slektskap og innavl. I tabellen nedenfor fremkommer status for hver rase for Videre følger det grafer som viser utviklingen i antall renrasede (minimum 75% raserene) og antall stambokførte mordyr fra år 2014 til Renrasede mordyr Stambokførte mordyr Andel stambokførte av renrasede mordyr Hereford ,0 Charolais ,2 Angus ,7 Limousin ,2 Simmental ,1 Blonde d'aquitaine ,3 Highland Cattle ,1 Tiroler Grauvieh ,1 Dexter ,2 Galloway ,5 Foto: TYR Årsmelding og regnskap

18 Hereford Charolais Angus Limousin Simmental Figur 5. Utvikling i antall raserene mordyr for raser med nasjonalt avlsarbeid fra 2014 til Hereford Charolais Angus Limousin Simmental Figur 6. Utvikling i antall stambokførte mordyr for raser med nasjonalt avlsarbeid fra 2014 til Blonde d'aquitaine Highland Ca le Tiroler Grauvieh Dexter Galloway Figur 7: Utvikling i antall renrasede mordyr for raser uten nasjonalt avlsarbeid fra 2014 til Årsmelding og regnskap 2018

19 Blonde d'aquitaine Highland Ca le Tiroler Grauvieh Dexter Galloway Figur 8: Utvikling i antall stambokførte mordyr for raser uten nasjonalt avlsarbeid fra 2014 til Utvikling i Storfekjøttkontrollen For året som har gått har vi ikke hatt noen store jobber i Storfekjøttkontrollen (SFK). TYR har i samarbeid med Animalia fått på plass nye utrangeringsårsaker. Nå er det flere og mer spesifikke utrangeringsårsaker sammenlignet med tidligere. Dette gjelder for hunndyr over 20 måneder som er slaktet eller utmeldt på annen måte i løpet av de siste 12 månedene. Bakgrunnen for å få på plass dette er å kartlegge utrangeringsårsaker i forbindelse med avlsarbeidet. TINE sine avlsrådgivere har fått rene avlstilganger i SFK for å bruke hos produsenter. De har tilgang til besetning, avlsplaner, innavlsberegning og et utvalg rapporter. Produsent må godta avlsrådgiveren for at han skal få tilgang til å se informasjon. Avlsplanene som ble utviklet i 2017 har nå blitt brukt mye, både av produsenter og rådgivere. Det viser seg at dette er et enkelt verktøy for å få et mer bevisst avlsopplegg i besetning. Erfaringen er at ved å bruke litt ekstra tid og sette opp individegenskaper, blir resultatet spisset inn på enkeltindivid og mindre generell enn første utkast av avlsplanen. Avlsplanene fungerer godt, og vil bli ytterligere utviklet i Okseauksjonen på Staur Auksjonen ble arrangert siste lørdag i april, men allerede fredag begynte oppladningen med fagforedrag og felles middag på Scandic på Olrud. Flere andre aktører arrangerte åpent fjøs på fredagen. Det var 200 påmeldte til fagforedrag og middag. Lørdag 28. april var 57 okser klare for auksjon. Simmental var første rase ut i ringen. Auksjonen ble live-streamet på TYRs facebook-side, slik at de som ikke hadde anledning til å ta turen til Staur kunne følge med der stk. fulgte auksjonen på Facebook. I år var første gang det ble krevd kontant betaling. Kjøperne fikk utlevert faktura sammen med kjøpekontrakten og ingen okser ble uttransportert før fakturaen var betalt. Dette sparte TYR for mye arbeid med innkreving av penger senere, og fungerte som ønsket. Det var godt informert om dette i forkant. Seminokser Etter at hele fem opprinnelige seminokser gikk ut på grunn av ridelyst og sædkvalitet i 2017, bestemte administrasjonen at vi måtte legge om rutinene for at flere okser skulle fungere i sædtapping. Vi besluttet derfor at vi skulle gjeninnføre testing av ridelyst og sædkvalitet på Staur, før oksene ble sendt til Geno sin seminstasjon på Store Ree. Vi inngikk avtale med laboratoriepersonellet hos Norsk Sau og Geit, som også holder til på Staur, om at de skulle se på sædkvaliteten for oss. Administrasjonen bisto selv røkteren på Staur med håndtering og sæduttak av oksene. Testinga av ridelyst og sædkvalitet startet rett etter auksjonen og foregikk i karanteneperioden på Staur. Vi testet totalt 21 okser, det vil si både de 16 uttatte seminoksene + 1 reserve for hver rase. Vi valgte for øvrig å sende med reserven av Charolais, i tilfelle sædkvaliteten ikke var god nok på den siste oksen vi fikk til å ri på Staur. 17 okser ble da sendt til Store Ree for sædtapping med følgende fordeling: Aberdeen Angus 2 Hereford 2 Simmental 2 Limousin 5 Charolais 6 De fire gjenstående reservene ble sendt til sine respektive kjøpere etter at seminoksene ble kjørt til Store Ree. Uka etter at oksene kom til Store Ree, ble en av Charolais-oksene nødslaktet grunnet beinbrudd. Alle de resterende 16 seminoksene fungerte og gav sæd som var av god nok kvalitet. Størrelse på sædlager etter hver okse er noe variabelt på grunn av individuelle forskjeller. Første uka i desember ble 11 okser satt i karantene i fire uker etter opphold på Store Ree. Disse ble levert til sine kjøpere fra auksjonen første uka i januar. De fire gjenværende oksene ble stående noe lenger i sædproduksjon, da vi hadde litt for få doser på lager. Oksene ble satt i karantene 21. januar og levert til sine nye eiere i slutten av februar. Alle raser fikk i 2018 det antall seminokser de hadde fått tildelt. Ingen reserver ble benyttet. God erfaring med testing av ridelyst og sædkvalitet før transport til Store Ree tilsier at vi fortsetter med denne rutinen også til neste år. Årsmelding og regnskap

20 Eliteokser Det ble tatt ut 21 eliteokser for seminåret 2019, og ni av disse er nye. I tillegg er det fire bruksokser hvorav to er nye. Nye Seminnr. Navn Status Rase Oppdretter KB Granit Eliteokse CHA Kjell Bredholt Henrik av Huser Eliteokse CHA Anita Johnson og Ingar A. Andersen JGC Indiana 3806 Eliteokse CHA Per Øivin Sola Ny KB Jonas 661 Eliteokse CHA Kjell Bredholt Felix av Finsrud Bruksokse CHA Øystein Finsrud Ny Harry av Grøtholm Bruksokse CHA Olav Lie Gullars av Kleivi Eliteokse HER Finn Arne Askje Hyper av Hånde Eliteokse HER Idar Hånde Heatseeker av Rindal Eliteokse HER Anne og Thomas Rindal Ny Gard av Kleivi Eliteokse HER Finn Arne Askje Frost av Telneset Eliteokse SIM Trude og Jørn Sagmo Gulli av Stustad Eliteokse SIM Bengt Vestgøte Hiawata av Hovde Eliteokse SIM Kristian Hovde Ny Ivari av Hægeland Eliteokse SIM Ingmund Skårland Ny Ja P av Nes Eliteokse SIM Bjarte Nes Horgen Erie Eliteokse ABA Gudbrand Johannes Qvale Hovin Hauk Eliteokse ABA Espen Krogstad Ny Emil av Lillebakken Eliteokse ABA Jan Håvard Refsethås Ny Ivar fra Li Eliteokse ABA Steinar Schanke Isle ET av Øiestad Eliteokse LIM Elin og Halvor Øiestad Ny Javardage av Utgårdstrøen Eliteokse LIM Bjørn Aasen Ny Jovna av Gorseth Eliteokse LIM John Jarle Gorseth Ny Jovial av Utgårdstrøen Eliteokse LIM Bjørn Aasen Ny Integre av Hvam Bruksokse LIM Hvam VGS Ibiza av Hovde Bruksokse LIM Kristian Hovde Fenotypetesten 2018/19 Det var 381 påmeldte kandidater til årets testomgang. Av disse ble ca. 230 besiktiget. Oksene ble kjørt inn i tre puljer på respektive 44, 23 og 13 kalver. Rase Påmeldte Antall besetninger Besiktiges Testplasser Angus Charolais Hereford Simmental Limousin SUM Alle Charolais- og Limousinkalver som var aktuelle for besiktigelse ble testet for ni varianter av mh-genet for å kartlegge utbredelsen i populasjonen. Kalver som er bærere av noen av de seks disruptive variantene er ikke aktuelle som testkandidater. Testomgangen har gått veldig fint. Oksene tilpasset seg raskt og det har vært veldig lite sykdom. Den største utfordringen i år har vært fôret. På grunn av en meget tørr sommer ble det veldig liten avling og kvaliteten ble heller laber. Kraftfôret ble derfor satt opp med ca. 400 g/dag sammenlignet med fjoråret. Når oksene er ferdige i test vil de få en hovedrasjon av NH 3 -halm. Sammenheng mellom startvekt og tilvekst på Staur Hensikten med en fenotypetest er å teste individer i et så likt miljø som mulig. Ved å ha dyrene i samme fjøs og gi dem samme fôring reduserer man miljøforskjellene. På den måten vil forskjellene som observeres mellom dyrene i større grad være et resultat av ulik genetikk. Helt likt vil man allikevel aldri få det, og for oksene på Staur handler det blant annet om forskjeller de har hatt i miljøet de kommer fra i de ulike besetningene. Om de har gått på utmarksbeite eller innmarksbeite, fått kraftfôr eller ikke, hvor god mor de har hatt eller hvor ivrig de har vært på å stjele melk hos andre. Det er mange faktorer som kan påvirke vekten de har når de ankommer Staur. Okser som har fått for lite næring fra fødsel til avvenning kan potensielt ha en god tilvekst tidlig på Staur, såkalt kompensasjonsvekst. Kroppen har vokst dårlig pga. lite næring, og kompenserer ved å vokse ekstra fort når næringstilgangen blir god. På grunn av blant annet dette har alle okser en pretestperiode på fire uker før den faktiske testen begynner. I løpet av denne perioden skal kalven venne seg til sitt nye miljø, lære å gå inn i kraftfôrautomaten, gå gjennom en helsesjekk, finne sin plass i bingen, og kompensere for eventuell tapt vekt hjemmefra. Selv om oksene går gjennom en fire ukers tilvenningsperiode før testen blir det i perioder diskutert om testresultatet allikevel blir påvirket av at noen okser er i letteste laget når de starter i test, helt i nærheten av nedre grense for tillatt startvekt. Noen okser med høy tilvekst har hatt lav startvekt, og det kan funderes på om dette har en sammenheng. TYR har derfor tatt en nøyere titt på sammenhengen mellom startvekt og gjennomsnittlig tilvekst for de siste fem testomgangene, for å se om det finnes en slik sammenheng. 20 Årsmelding og regnskap 2018

21 Sammenhengen (korrelasjonen) mellom startvekt og gjennomsnittlig tilvekst er presentert i tabell 1. Tallene er presentert pr rase, både for hver testomgang og totalt over de fem testomgangene. En positiv korrelasjon betyr at dyrene med høy startvekt også har høy tilvekst, mens en negativ korrelasjon betyr at dyrene med høy startvekt har lav tilvekst (og motsatt). En sammenheng nærme null betyr at det er liten eller ingen sammenheng, og at tilveksten er høy eller lav helt uavhengig av om startvekten er høy eller lav. En sammenheng nærme +1 eller 1 betyr sterk sammenheng mellom startvekt og tilvekst. Som det kommer fram av tabell 1 er de aller fleste sammenhengene i nærheten av null, og det er liten eller ingen sammenheng mellom startvekt og tilvekst. Tallene er heller ikke signifikant forskjell fra null, som betyr at man statistisk sett ikke kan si at det er noen sammenheng mellom startvekten og tilveksten. Fra dette er det fire unntak: testomgangen 2017/2018 for Angus, testomgangene 2014/2015 og 2015/2016 for Limousin og testomgangen 2016/2017 for Simmental, som er markert i tabellen med sin P-verdi. Jo lavere P-verdi, jo sikrere er vi på at korrelasjonen er signifikant forskjellig fra null. Testomgangen 2017/2018 for Angus er den hvor sammenhengen mellom startvekt og tilvekst er tydeligst, men i positiv retning, altså at dyrene med høyest startvekt også hadde høyest tilvekst. Den høye tilveksten kan altså ikke være et resultat av kompensasjonsvekst. Testomgangene 2015/2016 for Limousin og 2016/2017 for Simmental viste også en viss positiv sammenheng mellom startvekt og tilvekst. Den eneste testomgangen og rasen hvor man så en negativ sammenheng som statistisk sett kunne tendere til å være forskjellig fra null var testomgangen 2014/2015 for Limousin, med en sammenheng på 0,42. Dette betyr allikevel ikke at dyrene med lav startvekt og høy tilvekst vokste fort pga. kompensasjonsvekst. Med få dyr per rase i hver testomgang er det vanskelig å trekke gode slutninger om hvorfor resultatet er som det er. Allikevel kan vi være enige om at det totalt sett er tydelig at det ikke finnes noen sammenheng mellom oksenes startvekt og tilvekst gjennom testen. Tabell 1: Sammenhengen mellom startvekt og gjennomsnittlig tilvekst i test per rase for fem testomganger, samt totalt for de fem testomgangene. Angus Charolais Hereford Limousin Simmental 2013/2014 0,24 0,11 0,33 0,19 0, /2015 0,07 0,30 0,02 0,42 c) 0, /2016 0,06 0,14 0,05 0,50 b) 0, /2017 0, , ,12 0,10 0,53 d) 2017/2018 0,73 a) 0,25 0,17 0,10 0,20 Totalt 0,14 0,02 0,17 0,10 0,12 a) P-verdi<0,01, b) P-verdi=0,03, c) P-verdi=0,08, d) P-verdi 0,07 I figur 9 13 er forholdet mellom startvekt og tilvekst mer visuelt tydelig for hver rase. Hver prikk er en okse, med sin startvekt og tilvekst gjennom testen. Hver testomgang har sin egen farge. I disse figurene er det lett å se at dyr med lik startvekt kan ha veldig forskjellig tilvekst gjennom testen, og at dyr med lik tilvekst kan ha hatt veldig ulik startvekt Aberdeen Angus Daglig lvekst (g) Startvekt (kg) 2013/ / / / /2018 Lineær () Figur 9: Sammenheng mellom tilvekst og startvekt hos Aberdeen Angus testokser i perioden 2013/ /18. Årsmelding og regnskap

22 Daglig lvekst (g) Daglig lvekst (g) 1400 Figur 10: Sammenheng mellom tilvekst og startvekt hos Charolais testokser i perioden 2013/ / Daglig lvekst Daglig (g) lvekst (g) Charolais Startvekt (kg) 2013/ / / / /2018 Lineær () Charolais Startvekt (kg) / / / / /2018 Lineær () Startvekt (kg) Hereford 2013/ / / / /2018 Lineær () Hereford Startvekt (kg) / / / / /2018 Lineær () Figur 11: Sammenheng mellom tilvekst og startvekt hos Hereford testokser Startvekt i perioden (kg) 2013/ / / / / / /2018 Lineær () Daglig lvekst (g) Limousin Startvekt (kg) 2013/ / / / /2018 Lineær () Figur 12: Sammenheng mellom tilvekst og startvekt hos Limousin testokser i perioden 2013/ /18. Daglig lvekst (g) Årsmelding 1200 og regnskap 2018 Simmental

23 Simmental Daglig lvekst (g) Startvekt (kg) 2013/ / / / /2018 Lineær () Figur 13: Sammenheng mellom tilvekst og startvekt hos Simmental testokser i perioden 2013/ /18. Avlsstatuetten Avlsstatuetten deles ut under årsmøtemiddagen sammen med andre priser. I år ble prisen først delt ut til samme vinner som i fjor; Gulli av Stustad og oppdretter Bengt Vestgøte. Dette viste seg i etterkant å være feil, fordi Avlsrådet har vedtatt at samme okse ikke kan vinne prisen to ganger. Derfor ble det på nytt delt ut pris under middagen dagen før auksjonen. Aberdeen Angus-oksen Li s Great Tigre var den eliteoksen med høyest totalindeks uansett rase av årets eliteokser. Oppdretter og vinner er Steinar Schanke fra Marifjøra i Sogn og Fjordane Li s Great Tigre er en allroundokse som gir lette kalvinger, han har hele 142 på fødselsindeks ku og 121 i delindeks for fødsel. Oksen gir godt slakteutbytte med avlsverdier på 107 på slaktevekt, 124 i slakteklasse og 132 i fettgruppe. Han har en produksjonsindeks på 109. Oksen avler også meget gode moregenskaper. Den har en morindeks på 114. Avlsverdien for døtrenes evne til å avvenne tunge kalver er på 109. Oksens totalindeks er 119. Han stod to år som eliteokse og går ut grunnet tomt sædlager. Import I samarbeid med avlsutvalgene i alle raselag i TYR har vi foretatt import i forhold til gjeldende avlsplaner for de enkelte raser. Dette gjelder både raser med og uten nasjonalt avlsarbeid. Hovedhensikten med importen er å styrke den nasjonale avlen på enkeltegenskaper for rasene med nasjonal avl. For rasene uten nasjonalt avlsarbeid er hovedhensikten å unngå innavl, men også å forbedre egenskaper i rasen. Det foretas en gang i året en samlet import for hver rase. Eksport Det er stadig etterspørsel etter norsk genetikk i utlandet og det er i 2018 eksportert følgende: Eksportland Seminnummer/navn Rase Antall solgte doser Danmark Jovial av Utgårdstrøen PP Limousin 50 Danmark Gulli av Stustad Simmental 240 Sverige Fat Lane av Veistad Charolais 50 Sverige Jovial av Utgårdstrøen PP Limousin 15 Sverige Gulli av Stustad Simmental 230 Sverige Ja P av Nes Simmental 57 Frankrike Jovial av Utgårdstrøen PP Limousin 1000 Sum total 1642 Det er også i år gjort en eksport av norske embryo av Aberdeen Angus til Island. Denne eksporten bestod av 38 embryo av tipp topp kvalitet fra norsk genetikk og det ventes nå kalver i juni. Allerede fra januar 2019 har vi flere ordre av rasene Simmental, Charolais og Limousin som er klare for eksport. TYR har eksportert mest til Frankrike og Sverige i 2018, men også Finland, Tyskland og Storbritannia har vist sin interesse for norsk genetikk. Det er planer om å eksportere flere embryo av norsk Angus til Island i Islendingene har også gitt inntrykk for at de ønsker å importere semin på sikt. Aktive Avlsbesetninger I 2018 ble det 108 godkjente Aktive Avlsbesetninger, og de fordeler seg som følger på rase med tall fra 2017 i parentes: Aberdeen Angus 21 (15) Charolais 33 (28) Hereford 20 (15) Limousin 19 (15) Simmental 10 (7) Tiroler Grauvieh 4 (3) Blonde d aquitaine 1 Det betyr at vi nådde målet med 100 Aktive Avlsbesetninger i Vi har satt et nytt mål om 150 aktive avlsbesetninger innen utgangen av Foreløpige tall for Aktive Avlsbesetninger i 2019 viser at det fortsatt er en økning, og vi nærmer oss 120 besetninger. I vårt avlsarbeid er vi og raselagene helt avhengig av at våre produsenter bruker norsk semin og har vektregistreringer. Dette gir sikrere avlsverdier og raskere avlsframgang. Avlsrådgivning I løpet av 2018 har TYR startet samarbeid med TINE på avlsrådgivning og annen rådgivning. 11 av TINEs 24 avlsrådgivere har vært gjennom to kurs med TYR, og fått tilgang til Storfekjøttkontrollen som de vil bruke som verktøy. Det første kurset var på Gardermoen i juni med faglig og teoretisk gjennomgang av det norske avlsarbeidet på kjøttfe. Kurs nr to var et todelt kurs med praksis og teori på Hamar. Praksisen bestod i å reise ut i besetninger for å eksteriørvurdere kyr, kviger og okser av de fem rasene med nasjonalt avlsarbeid. Vi tok med disse erfaringene inn i den teoretiske delen av kurset, som bestod i oppsett av avlsplaner i Storfekjøttkontrollen. Det er planlagt oppfølging og nye kurs i Rådgivningstilbudet er for TYR sine medlemmer og er priset per time etter TINEs satser. De 11 rådgiverne er fordelt i hele Norge. Dette er faglig sterke folk, og mange har lang fartstid som avlsrådgivere. Flere av avlsrådgiverene har allerede fått oppdrag, både i form av oppsett av avlsplan og som foredragsholdere. Interessen for det nye tilbudet har vært stor, og vi håper at dette fortsetter og viser seg å være et godt hjelpemiddel for norske kjøttfeprodusenter. Årsmelding og regnskap

24 6. Aktuelle saker, statistikker m.m. TYR Magasinet Det ble gitt ut seks nummer av TYR Magasinet i Bladet er populært blant våre medlemmer og andre som er opptatt av storfekjøtt produksjon. For mange er det den eneste faste kontakten de har med vår organisasjon. Det er gledelig at det også er populært for annonsører å benytte bladet vårt. E-postutsending Det er sendt ut tre informasjonsbrev til medlemmer med gyldig e-postadresse i løpet av Husdyrtreff I 1981/82 startet noen av landbrukets organisasjoner opp med Husdyrtreff. Dette er et opplegg hvor det produseres oppgaver og foredrag innenfor de ulike produksjonsformene som tilbys til elever på naturbrukog landbruksskolene. Det kåres både skolevinnere og landsvinnere innen alle produksjoner. I 2018 var det 14 oppgaver på storfekjøttproduksjon. Landsvinner i storfekjøttproduksjon ble Tomb videregående skole. Vi ser at dette er en god måte å ha kontakt mot skoleverket på. Skolebesøk Både TYR, Geno og Norsvin har stor pågang av skoler som ønsker å komme på besøk og høre om hva vi driver med. På bakgrunn av dette har vi gått sammen og tilbyr spesielle datoer i april og mai som de kan komme til oss og få foredrag fra alle organisasjonene. I 2018 hadde vi til sammen 206 elever innom. Medlemstall Medlemstall raselag Endring Aberdeen Angus Charolais Hereford Limousin Simmental Blonde d'aquitaine Dexter Galloway Highland Cattle Tiroler Grauvieh Sum raselag Fylkeslag Endring TYR Akershus TYR Buskerud TYR Hordaland TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Innlandet TYR Rogaland TYR Sørlandet TYR Sogn og Fjordane TYR Trøndelag TYR Vestfold TYR Østfold TYR Hålogaland TYR Telemark Sum fylkeslag Årsmelding og regnskap 2018

25 Ammekutallet I 2017 ble produksjonstilskuddsordningen lagt om. På bakgrunn av dette gjengir tabellen nedenfor ammekutallet per for 2017 og per På grunn av endringer i telledato til mai 2017 som overgangsår for ny telledato, gir sammenligningen mellom år et unyansert bilde i utviklingen. Tall fra mars 2019 målt mot mars 2018 vil gi nøyaktig utvikling i ammekutallet. Antall dyr/søknader Antall dyr/søknader FYLKE Endring Gjennomsnittsbesetning 2018 Østfold 2937/ /160 23/7 19 Akershus 3686/ /175 96/15 22 Oslo 27/3 22/3 5/0 7 Hedmark / /423 14/4 26 Oppland / / /40 19 Buskerud 5796/ /285 35/2 20 Vestfold 3367/ /138 24/7 24 Telemark 3244/ /232 80/17 14 Aust-Agder 1987/ /151 43/12 13 Vest-Agder 3490/ / /19 14 Rogaland / / /19 13 Hordaland 2888/ / / 2 9 Sogn og Fjordane 2041/ /249 4/15 8 Møre og Romsdal 4112/ / /11 12 Trøndelag / / /47 19 Nordland 5662/ / /16 15 Troms 1104/ /81 42/6 13 Finnmark 81/7 82/11 1/ 0 7 SUM / / / Seminstatistikk 2018 Året 2018 ligger nå bak oss og vi kan konkludere med at året har vært krevende. Tørken som rådde i sommer gjorde store skader og ga problemer for mange med tanke på avlinger, beite og fôr. Til tross for et tøft år har seminstatistikken holdt seg på nesten samme nivå som i 2017 og man må si seg fornøyd med seminåret som har gått. De aller fleste rasene ligger omtrent på samme nivå som 2017, men Blonde d Aquitaine, Aberdeen Angus og Simmental er de rasene som har hatt mest økning dette året. Tabellen viser antall brukte doser i de ulike årene. Rase Endring fra i fjor i % Endring i antall doser Aberdeen Angus Blonde d'aquitaine Charolais Dexter Galloway Hereford Highland Cattle Limousin Simmental Tiroler Grauvieh Sum Melkesimmental Årsmelding og regnskap

26 ÅRSMØTEVEDTAK kulepunkt 1 Årsmøtet 2018 gjorde slikt vedtak knyttet til 5 første kulepunkt fordeling av utsendinger til årsmøtet: Styret oppnevner ei arbeidsgruppe bestående av 2 fra styret, 2 fra raselagene og 2 fra fylkeslagene som ser på fordeling av utsendinger. Forslag til endringer vedtas av årsmøtet Gjeldende vedtekter 5 første kulepunkt: 5. ÅRSMØTET Årsmøtet er lagets høyeste myndighet. Det består av: 20 utsendinger fra fylkeslagene og 20 utsendinger fra raselagene, som fordeles slik: Utsendinger fordeles etter medlemsantallet. Medlemstallet per året før legges til grunn for utregningen. Et lag må ha minimum 25 medlemmer for å få retten til å ha utsending i årsmøtet. Arbeidsgruppa som ble oppnevnt i ledersamling 11. oktober 2018 har bestått av følgende personer: Fra styret: Torill Helgerud, Per Ivar Laumann. Fra raselag: Trond Vidar Berge, Inge G. Kristoffersen. Fra fylkeslag/regionlag: Asbjørn Dahlen, Asmund Wandsvik Arbeidsgruppa leverte et forslag til styret som ble behandlet i styremøte 21. februar. Styret har drøftet forslaget fra arbeidsgruppa. Selv om det er mangler ved dagens modell knyttet til fordeling av utsendinger til årsmøtet, foreslår styret følgende overfor årsmøtet: Det jobbes videre med organisasjonsstrukturen i TYR. Saken knyttet til årsmøtets sammensetning vil bli tema på ledersamlingen høsten Vedtektsendringer 5. ÅRSMØTET Dagens kulepunkt 6 og 7: Innkallingen skjer skriftlig ved årsmøtets ordfører med minst 15 dagers varsel. Med innkallingen skal følge saksliste, årsmelding, regnskap og forslag fra valgkomiteen. Forslag til endringer i kulepunkt 6 og 7: Invitasjon til årsmøtet sendes skriftlig ved årsmøtets ordfører med minst 30 dagers varsel. Innkalling med årsmøtedokumentene sendes årsmøteutsendinger senest 14 dager før årsmøtet. Med innkallingen skal følge; saksliste, årsmelding, regnskap og valgkomiteens innstilling. Årsmøtedokumentene skal være tilgjengelig på TYRs hjemmeside før årsmøtet. 6. ÅRSMØTETS SAKER Sakslista for årsmøtet. Dagens punkt 16: 16. Valg av leder og nestleder av valgkomiteen for ett år (velges blant komiteens lengstsittende medlemmer) Forslag til endringer i punkt 16: 16. Valg av leder og nestleder av valgkomiteen for ett år. 9. VALGKOMITÉ Dagens tekst 6. linje: Uttredende medlemmer kan ikke gjenvelges. Forslag til ny tekst 6. linje: Tidligere medlemmer kan ikke gjenvelges før etter 3 år. Foto: TYR 26 Årsmelding og regnskap 2018

27 8. Forslag til kontingent for 2020 Årsmøtet vedtok i 2012 at alle medlemmer skal være medlemmer i sitt respektive fylkeslag. Medlemskontingenten har siden 2017 vært delt inn i tre deler: medlemskontingent, TYRmagasinet og serviceavgift, der det to siste er fradragsberettiget. Årsmøte 2017 vedtok differensiert medlemskontingent ut fra antall mordyr det søkes produksjonstilskudd for. Dette medførte følgende fordeling: Kontingenttype Medlem < 20 mordyr Medlem mordyr Medlem > 50 mordyr Medlemskontingent Kr 100 Kr 100 Kr 100 TYRmagasinet Kr 550 Kr 550 Kr 550 Serviceavgift Kr mva Kr mva Kr mva SUM TYR u/mva Kr 1450 Kr 1650 Kr 1850 Støttemedlemmer Kr 550 Fylkeslag Kr 300 Kr 300 Kr 300 Kommentar Ingen endring Serviceavgiften øker med 200 Serviceavgiften øker med kr 400 TYR krever også inn medlemskontingenten for raselagene. Styret foreslår overfor årsmøtet følgende endring i medlemskontingenten for 2020: Medlemskontingenten i TYR økes fra kr 100 til kr 200. Endringen skal primært gå til økt aktivitet i fylkes- og regionlag. Foto: TYR Årsmelding og regnskap

28 NORSK STORFEKJØTT- PRODUKSJON BÆREKRAFTIG OG LØNNSOM RASER MED NASJONALT AVLSPROGRAM TYR den naturlige avls- og interesseorganisasjonen for deg som produserer storfekjøtt CHAROLAIS HEREFORD SIMMENTAL LIMOUSIN ABERDEEN ANGUS ANDRE RASER I TYR DEXTER HIGHLAND CATTLE TIROLER GRAUVIEH BELTED GALLOWAY BLONDE D'AQUITANE Foto: Anne Dieset