INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Kl 18:00 på Brannstasjonen

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Kl 18:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til Landbrukskontoret v/ Håkon på epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Håkon Bergø 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 4/2017 Protokoll fra forrige møte 5/2017 Meldinger 2/2017 Røyken: Melding om jakt- og fangsttider 6/2017 Hjortekvoter Røyken /2017 Rådyrkvoter 2017 Røyken 8/2017 Elgkvoter 2017 Røyken 2

3 4/2017 Protokoll fra forrige møte 5/2017 Meldinger 3

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1792 Saksbehandler: Håkon Bergø 2/2017 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Melding om jakt- og fangsttider Jakttider for alle jaktbare arter er nedfelt i «forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun». Denne forskriften rulleres hvert femte jaktår. Jaktåret regnes fra 1. april til 31. mars, og forrige forskrift gjaldt for perioden 1. april mars Miljødirektoratet har nå vedtatt en ny forskrift gjeldende for perioden 1. april mars Her er det gjort noen endringer i jakttidene som har skapt litt reaksjoner i regionen. Endringene som har skapt diskusjon knytter seg til jakttiden for elg, mens jakttiden for hjort er videreført uten endringer fra gammel forskrift. Bakgrunn Miljødirektoratet foreslo flere endringer fra forrige til dagens forskrift. De fleste av disse endringene druknet derimot i diskusjonene rundt direktoratets forslag om å åpne for jakt på svarttrost og måltrost. Mange vil huske dette fra media sommeren I det samme forslaget la Miljødirektoratet frem endringer i jakttiden for flere småviltarter, samt elg. I forrige jakttidsperiode var det en lang rekke ulike jakttider på elg i landet. I utgangspunktet var det fire ulike jakttidsstarter; 1. september i enkelte kommuner i Finnmark, 10. september på Vest-landet, 5. oktober rundt Oslo-fjorden og langs østkysten på Sør-landet og 25. september i resten av landet. Sistnevnte var den langt vanligste startdatoen i Norge. I tillegg til flere ulike jakttidsstarter, var det i forrige periode også anledning til å søke Fylkeskommunen om forlenget jakttid. Resultatet var at det i landet var 14 ulike datoer for jakttidsslutt. For å rydde opp i dato-jungelen flagget derfor Miljødirektoratet før siste rullering et klart mål om å få èn jakttid på elg i hele landet. Figur 1: I var det en rekke ulike jakttider på elg. Her er ulike slutt-datoer markert med ulike skravurer og farger. I tillegg var det fire ulike offisielle startdatoer. Kilde: Miljødirektoratet. 4

5 Ettersom 25. september var den klart mest brukte i landet, og målet var lik jakttid, falt Miljødirektoratet ned på en felles jakttidsstart for hele landet på 25. september. Det ble gjennomført høring nasjonalt på hele den nye jakttidsforskriften, og mht elg ble det kun hørt på to alternative jakttider: «Kort jakttid» (25. september 31. oktober) og «lang jakttid» (25. september 23. desember). Jakttidsstart 5. oktober, som det frem til nå har vært i vårt område, var altså ikke et alternativ fra Miljødirektoratets side. Ettersom begge alternativene det ble hørt på hadde jaktstart 25. september, ble det fra administrasjonens side gjort en vurdering av potensielle konflikter knyttet til lang jakttid. I foregående forskrifts-periode (jaktsesongene ), hadde Drammen, Lier og Hurum etter søknad til Fylkeskommunen, forlenget jakttid til ut i november. Alle elgjaktlag legger inn data til et nasjonal register (Sett elg-registeret) hvor antall jegere, timesverk og antall sett og skutt elg legges inn på den enkelte dag gjennom jakta. Dette gjør en i stand til å se hvor stor del av jaktinnsatsen i foregående forskriftsperiode som er nedlagt i det som var den ordinære jakttida (5. oktober-31. oktober) og hva som var nedlagt i den forlengede jakttida i november. Gjennomgangen viste at ca 90% av jegerdagsverkene ble lagt ned i oktober, mens bare om lag 10% av innsatsen ble lagt ned i november. På bakgrunn av dette ble det vurdert at konfliktpotensialet ikke var stort ved en forlenget jakt (jfr. alternativet «lang jakttid» nevnt over). Disse tallene er tilnærmet identiske med tallene for alle kommunene i Buskerud med forlenget jakttid i foregående jakttidsperiode, og administrasjonen la til grunn at Røyken ikke ville skille seg fra dette. Miljødirektoratet valgte å vedta «lang jakttid» for hele landet, altså 25. september 23. desember. Den nye forskriften Den nye forskriften sier, når det gjelder jakttid for hjortevilt, følgende: Miljødirektoratet har åpnet for å søke Fylkeskommunen for innskrenkning av jakttiden. Hjemmelen til å søke om innskrenket jakttid ligger i forskriftens 3. Mens punktene 1, 2b, 3 og 4 omhandler hhv grågås, kanadagås/stripegås, bever og villrein, er det punkt 2a (som gjengis her) som omhandler hjortevilt: 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: Fylkeskommunen kan på eget initiativ eller etter forslag fra kommunen innskrenke jakttiden på elg og/eller hjort. Startdato kan endres til 5. oktober og/eller sluttdato kan a. endres til 31. oktober eller 30. november for hele, eller en avgrenset del, av en kommune når ett eller flere av følgende punkt er oppfylt: i. Elg- og/eller hjortejakt antas å hindre annen friluftslivsutøvelse. ii. Elg- og/eller hjortejakt reduserer muligheten for annen jaktutøvelse. 5

6 iii. Kommunen har arealer som er viktige for reindriftsnæring i jaktperioden. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. Miljødirektoratet presiserte på seminaret Hjortevilt 2017 at de har ment å innskrenke muligheten til å søke om innskrenket jakttid til kun å gjelde for områder hvor det enten ikke tillates samjakt (altså at elgjegere ikke slipper til andre jegergrupper under elgjakttiden) og der hvor lang elgjakt vil være i direkte konflikt med andre friluftsinteresser eller tamrein-næring. Reaksjoner Rådmannen v/ landbrukskontoret har hatt noen telefoner fra personer som mener at en fremskynding av jakttiden (fra 5. oktober til 25. september som er tilfellet med den nye forskriften) vil komme i konflikt med elgens brunst. Miljødirektoratet har støttet seg på at det ikke finnes dokumentasjon på at jaktrelatert stress påvirker elgbestandene negativt, og de henviser til en undersøkelse gjort i Telemark som viste at elgens toppbrunst i denne regionen var 20. september. Miljødirektoratet har valgt å ikke gi anledning til å søke om innskrenkning på dette grunnlaget, noe rådmannen må forholde seg til. Det har også vært kontakt fra ett av beitelagene i Lier som frykter at tidlig jakttidsstart vil skape uheldige situasjoner mellom elghunder og sau som fortsatt går på beite. Dette er ingen problemstilling i Røyken, men rådmannen må uansett forholde seg til gjeldende jakttidsforskrift som ikke gir anledning til å søke om justering av jakttiden på bakgrunn av dette. Når det gjelder potensielle konflikter med andre brukergrupper, har rådmannen gjort følgende vurderinger: De samme som har jaktet elg i oktober har i stor grad benyttet de samme våpnene fra 10. august under jakt på rådyrbukk. Etter elgjakta har de samme våpnene tjenestegjort under rådyr- og hjortejakt frem til jul. Det kan ikke sees at elgjakta i seg selv burde skape konflikter med andre brukere av utmarka all den tid de samme våpnene faktisk er i bruk hele høsten uavhengig av elgjakttida. Når det gjelder konkurranse med andre jegergrupper, ser man fra forrige jakttidsperiode at det ble nedlagt relativt få dagsverk etter elg etter oktober. Rådmannen kan derfor ikke se at det åpenbart ville bli konflikter med andre jegergrupper i perioden november-desember. Mens det har vært akseptert, og relativt vanlig, at elgjegere ekskluderer andre jegergrupper den første perioden av elgjakta (1-2 uker), har det vært vanlig med samjakt utover i jakta. Rådmannen kan ikke se at en forlenget jakttid på elg automatisk ville generere store konflikter mellom de ulike jegergruppene såfremt denne løsningen videreføres. Jakttidene omtales også som «jakttidsrammer». Rådmannen kjenner til at grunneierne i flere områder har gått sammen og gjort interne avtaler om å kun jakte i en periode av jakttiden. En grunneier eller grunneiersammenslutning kan nekte jegere å jakte på sitt område utenfor bestemte perioder, helt uavhengig av krav i jakttidsforskriften og eventuelle søknader om innskrenkning av jakttiden til Fylkeskommunen. Rådmannen har sålangt, av grunner referert over, lagt til grunn at det ikke er åpenbare argumenter for å søke om innskrenkning av jakttiden (argumenter som ville være holdbare etter forskriften) og har følgelig ikke igangsatt noen prosess for innhenting av synspunkter på dette etter at forskriften trådte i kraft 1. april. Rådmannen har sett for seg at man kan se an situasjonen i en periode, og at man hvis det skulle oppstå konflikter man ikke har forutsett kan vurdere om det vil være aktuelt å søke Fylkeskommunen om innskrenkning av jakttiden. Dette må i såfall samkjøres med 6

7 omkringliggende kommuner, slik at jakttiden, som et minimum, blir lik i de ulike skogsområdene som deles mellom flere kommuner. Grunneierne kan ellers når som helst bli enige seg i mellom om å utsette jaktstart eller innskrenke jakttida i bakkant på sitt område, uten at dette vil kreve noen prosess i kommune eller fylkeskommune. 7

8 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/1221 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2017 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Hjortekvoter Røyken 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Godkjente hjortevald tildeles for høsten 2017 èn fellingstillatelse pr daa tellende areal, tilsvarende minstearealet: Hjortevald #1 Kjekstad ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #2 Vestbygda utmarkslag ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #3 Bjørnstad/Haug ( daa tellende): 1 voksen hind og 1 voksen bukk Hjortevald #4 Follestad/Wear-Flater ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #5 Østre grunneierlag ( daa tellende): 1 voksen hind Fellingstillatelse på en voksen hind gir rett til å felle et hunndyr uavhengig av alder, eller en kalv av valgfritt kjønn. Tillatelse på en voksen bukk gir rett til felling av et hanndyr uavhengig av alder eller en kalv av valgfritt kjønn. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 18. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen foreslår å tildele fellingstillatelser på bakgrunn av minsteareal ( daa) til alle godkjente hjortevald. Dette betyr seks fellingstillatelser i Røyken, og tilsvarer antall fellingstillatelser gitt foregående år. Utredning: Da det ble åpnet for hjortejakt i Røyken i 2009 ble det samtidig godkjent fem hjortevald i kommunen. I realiteten søkte de ulike elgvaldene om å bli godkjent også for hjortejakt. Enkelte av elgvaldene som ikke imøtekom lovverkets krav til minsteareal valgte å søke 8

9 sammen med et nabovald. Følgende hjortevald er i dag godkjent: Hjortevald #1 Kjekstad, #2 Vestbygda utmarkslag, #3 Bjørnstad/Haug, #4 Follestad/Wear-Flater og #5 Østre grunneierlag. Til sammen er det godkjent ca daa tellende areal. Godkjente vald skal hvert år få tildelt fellingstillatelser på den art de er godkjent for, uten at det kreves en årlig søknad om dette. Minstearealet for hjort er, i forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr i Røyken kommune, fastslått til daa. Om hjorten på Østlandet Trenden er at hjorten stadig øker i utbredelse og antall på Østlandet. For Røykens del kan det synes som om kommunen er et transit-område for dyr som er på vei til og fra Hurum. Det at det ikke er faste områder med tilhold av dyr gjør jakta vanskelig, og det later til at det ikke foregår jakt spesifikt rettet mot hjort i kommunen. Ettersom kommunene tradisjonelt har slitt med elg og rådyr har det vært en ønske om at det ikke etableres tette bestander også av hjort i området. Dette var bakgrunnen for at det ble åpnet for jakt på hjort mens stammen ennå var relativt lav i regionen, og målsetningen er nedfelt i dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune» (vedtatt i Naturforvaltningsnemnda 3. mars 2015). Figur 1: Fra "Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune" s 14. Om jakta i Røyken og nabokommunene Ettersom man i regionen står i startfasen for hjorteforvaltninga, finnes det lite informasjon om bestandstetthet og populasjonens kjønns- og alderssammensetning. Det er derfor lite å gå utifra når kvoter skal settes og avskytningsstrategi formes. Det er så langt ikke felt hjort i Røyken. Til sammenligning er det i Hurum, som åpnet for hjortejakt samtidig som Røyken, totalt felt 12 dyr. I Lier, som har hatt hjortejakt siden 2003, er det i samme periode ( ) felt totalt 35 dyr. Alle dyrene felt i Lier er, med få unntak, felt på Øverskogen helt nord i Finnemarka. Lovverket og tildeling Godkjente vald skal tildeles fellingstillatelser det enkelte år uten å måtte søke om dette. Tildelingen av fellingstillatelser skal i utgangspunktet følge minstearealet (for hjort betyr dette èn tillatelse pr daa). I forskrift om forvaltning av hjortevilt, 18, står følgende om tildelinger av kvote til vald uten bestandsplan: 9

10 «For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier: a) a) ( om elg ) b) hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og voksne hanndyr (1½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr.» Spissbukk (i realiteten bukk på 1 ½ år) er skilt ut som egen kategori, men denne kategorien brukes i praksis som et supplement til fellingstillatelse på voksne bukker der man ønsker å bremse avskytninga på større produksjonsdyr. I vårt område vil det være naturlig å tildele tillatelser på voksne bukker ettersom disse tillatelsene også kan brukes på spissbukker. Ettersom tillatelser på voksne dyr gjelder alle dyr på 1 ½ år og eldre i den aktuelle kjønnskategorien, og man kan skyte kalv av valgfritt kjønn i stedenfor voksne dyr, vil et vald med èn tillatelse på en voksen hind og èn tillatelse på en voksen bukk kunne skyte alle kategorier dyr. Rådmannen foreslår her derfor å følge systemet man har fulgt siden I dette ligger det at man følger minstearealet ved tildelinger, og at det gis hanndyr og hunndyr annethvert år til ettdyrsvaldene, mens det eneste valdet er stort nok til å få flere tillatelser får en tillatelse på hvert kjønn. For 2016 ble det tildelt følgende kvoter: Hjortevald #1 Kjekstad ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #2 Vestbygda utmarkslag ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #3 Bjørnstad/Haug ( daa tellende): 1 voksen hind og 1 voksen bukk Hjortevald #4 Follestad/Wear-Flater ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #5 Østre grunneierlag ( daa tellende): 1 voksen bukk Konklusjon Rådmannen velger å følge systemet man tidligere har valgt å følge og tildele totalt 6 fellingstillatelser også for 2016-sesongen: Det foreslås å tildele en tillatelse pr daa, og at de som fikk bukk i 2016 får en hind i 2017 og omvendt. 10

11 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/1197 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2017 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Rådyrkvoter 2017 Røyken Rådmannens forslag til vedtak: For rådyrjakta 2017 i Røyken fravikes minstearealet med 40% for å sikre en høy avskytning, og det tildeles èn fellingstillatelse pr ca 300 daa tellende valdareal. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 7 og 20. Rådmannen fordeler fellingstillatelsene ut på de enkelte vald. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen mener at de foregående vintre har lagt grunnlaget for en høy produksjon i rådyrstammen, og konstaterer at avskytningen har økt de siste år. Høsten 2016 endte med en «all time high» på 137 dyr felt under ordinær jakt. Irregulær avgang er noe lavere, men antallet påkjørte og drepte rådyr siste år er likt med det foregående. Rådmannen mener det ikke er behov for store forvaltningsmessige grep, men foreslår å opprettholde en høy avskytning gjennom å fravike minstearealet med 40% som tidligere år. Dette vil i såfall bety å tildele èn tillatelse pr 300 daa tellende valdareal. Utredning: Bakgrunn For å kunne utøve ordinær rådyrjakt i Norge må man ha et godkjent jaktvald. Minimumsstørrelsen («minstearealet») på et slikt rådyrvald er 500 daa, jfr. «forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Røyken kommune, Buskerud». Søknad om godkjennelse av vald behandles av kommunen, og for Røykens del er dette delegert til rådmannen (les; landbrukskontoret). Et godkjent vald fungerer inntil valdansvarlig melder om noe annet. Det er pr i dag godkjent 38 rådyrvald i Røyken. Godkjente vald skal få tildelt fellingstillatelser hvert år uten å måtte søke om dette. 11

12 Om rådyrforvaltningen I et normalår skal tildeling av fellingstillatelser følge minstearealet. For Røyken betyr dette èn tillatelse pr ca 500 daa valdareal. Rådyrstammen kan påvirkes av for eksempel snørike vintre (stor dødelighet på unge dyr) og høyt eller lavt jaktpress. Rådyrforvaltningen har, med unntak av forrige års avskytningstall, få eksakte tall å forholde seg til. Man må derfor i stor grad forsøke å vurdere hvilke forhold som kan tenkes å påvirke stammen, og om dette kan ha påvirket stammen positivt eller negativt siste år. Hvis man for eksempel mener at en særlig streng vinter sannsynligvis har gått hardt utover stammen, har man anledning til å fravike minstearealet med inntil 50% for senke uttaket. Ved å øke minstearealet med 50%, vil det tildeles èn fellingstillatelse pr 750 daa. Hvis årlige fellingstall og antall påkjørsler øker kan man på den annen side vurdere å fravike minstearealet nedover. I Røyken har minstearealet de siste årene vært justert nedover med 40% for å opprettholde en høy avskytning, noe som har betydd tildeling av èn fellingstillatelse pr 300 daa. Tidligere års avskytning Figur 1: Avskytning av rådyr under ordinær jakt, utvikling i perioden Mens man i perioden i gjennomsnitt har ligget på en årlig avskytning på 86 dyr (min-maks ) skiller siste høst seg ut med en avskytning på 137 dyr. Når man ser på tilsvarende fellingstall i Lier og Hurum, ser man at utviklingen er den samme i hele området. Rådmannen legger til grunn at økning i avskytingstallene skyldes en rådyrstamme som over tid har øket i antall, bl.a. som en følge av milde og relativt snøfattige vintre de siste årene. Irregulær avgang i Røyken Tabell 1: Tildelte fellingstillatelser og felte dyr i Røyken. Fellingstillatelser Felte dyr Tabell 2: Irregulær avgang av rådyr i Røyken Døde rådyr i alt** *) Irregulær avgang rapporteres på jaktår (1. april 31. mars) **) Funnet døde, påkjørte, felt som skadedyr etc

13 Figur 2: Avgang av rådyr i Røyken, både under ordinær jakt og irregulær avgang (påkjørt og drept, død av sykdom etc). Figur 3: Geografisk plassering for 10 av 11 rådyr drept i trafikken siste jaktår. Om rådyrforvaltningen Utmarkskonsulentene i nedre Buskerud hadde tidligere i år en uhøytidlig diskusjon om rådyrforvaltningen. Det synes å være enighet om at kommunens tildeling hadde relativt lite å si for uttaket. Konklusjonen var som følger: Det er ofte ønske om å kunne justere uttaket noe, enten oppover for å hindre påkjørsler og skade på innmark, eller nedover for å sikre at stammen ikke skytes helt «i kjelleren». I noen mellomstore vald finner man aktive jegere, og de later til å felle mer eller mindre kvota uansett. Når man ønsker å senke rådyrstammen og tildeler flere tillatelser, f.eks for å senke 13

14 antall påkjørsler, er det disse aktive og mellomstore valdene som øker avskytninga. I de små valdene hvor det knapt jaktes har det fint lite betydning om kvota er på ett dyr eller om den økes til to det felles generelt lite uansett. De store valdene får på sin side tildelt et stort antall fellingstillatelser på bakgrunn av hele valdarealet. Ofte utgjøres de store valdene av en stor andel høyereliggende skogsarealer som få oppsøker for å drive rådyrjakt. Når tildelingsarealet er stort, men bikkjene slippes på de samme to plassene nede i li-bandet uansett, er kvotene sjelden en begrensende faktor. En viss økning eller senkning av antall fellingstillatelser betyr altså ingen ting i praksis i store vald. Det betyr i klartekst at endring av kvoter later til kun å ha praktisk betydning for en viss andel av valdene. Rådmannen synes å ha registrert at kvotene har mindre betydning for uttaket enn stammens størrelse det enkelte år. Rådmannen har, i en annen sammenheng, sett på utviklingen i uttak i hhv vald med kvotefri jakt og de som mottar sin areal-baserte kvote årlig i Hurum. Det må antas at det samme vil være tilfelle i Røyken: Rådyrstammen har i Hurum økt jevnt og trutt de siste årene, og det har gjennom kvoteøkninger vært forsøkt å heve uttaket for å senke antall påkjørsler. Når man ser på det faktiske uttaket ser man derimot at uttaket i vald med kvotefri jakt hvor kommunens generelle tildelingsregime ikke har noe å si - har utviklet seg nærmest identisk med uttak i vald som får tildelt sin årlige kvote (Figur 4). Man kan derfor mistenke at uttaket i større grad bestemmes av rådyrstammens størrelse enn av kommunale kvoteendringer. Figur 4: Avskytning i rådyrvald med kvotefri jakt og i vald som får sin årlige arealbaserte kvote i Hurum viser lik utvikling, noe som kan antyde at det er stammens størrelse som bestemmer uttaket i større grad enn kommunens tildeling. Påvirkning siste år Vintrene 2008/2009 og 2009/2010 var begge meget strenge for rådyrene det var både mer snø og kaldere enn normalt. Men ser man på avskytningsstatistikken hadde dette bare liten negativ effekt etterfølgende høster. En streng vinter vil normalt medføre større avgang i den yngste aldersklassen (les; mange kalver dør), og det vil kunne medføre lavere produksjon det påfølgende året som en følge av at mange av geitene har kastet fosteret. Sistnevnte gjøres når mor har mer enn nok med å overleve vinteren selv, og ikke har ressurser nok til å få frem en kalv. 14

15 De siste vintrene har derimot vært meget trivelige fra rådyrenes ståsted: Mildt vær gjør at mindre av opplagsnæringen brukes til å opprettholde kroppstemperaturen. Mens rådyrene tradisjonelt har brukt stor andel av opplagsnæringen til å forflytte seg mellom matkildene i dyp snø, har lange perioder med lite snø de siste årene gjort at dyrene lett har kunnet forflytte seg og finne mat. Milde vintre gjør at rådyrstammen vokser raskt, både fordi kalvene overlever og fordi geitene får frem nye kalver den påfølgende våren. Når forholdene ligger til rette for det, er det ikke uvanlig at en rådyrgeit får trillinger. Når flere påfølgende vintre er milde vil en rådyrstamme følgelig kunne vokse relativt raskt. Mens klimaet påvirker rådyrstammen positivt, er det et par faktorer som har potensiale til å virke i motsatt retning: Rev og gaupe. Mange rådyrgeiter legger fra seg kalvene på beitearealer, åkre o.l. den første tiden. Dette er områder reven oppsøker på jakt etter mat, bl.a. fordi tettheten av smågnagere ofte er høy her. Reven er en opportunist som tar det den kommer over, og i tiden før rådyrkalvene kommer seg opp og blir raske til beins, kan reven gjøre et stort innhogg i kalvebestanden. Det er gjort forskningsprosjekter som viser at sjansen for å overleve for en nyfødt rådyrkalv er meget liten i områder med høy tetthet av rev. Det at reven primært tar unge rådyrkalver gjør at den kun har nevneverdig effekt på årets produksjon. Den har følgelig potensiale til å bremse en økning i bestanden, men i liten grad senke antall produksjonsdyr. Det er det i hovedsak jegerne som gjør i vårt område. Det kommer fra tid til annen melding om funn av gaupespor på Hurumhalvøya. Gaupas primærbytte på Østlandet er rådyr. At gaupa lokalt kan ta ut en del rådyr under året er åpenbart, men man må ha i bakhodet at gaupa bruker store områder. Studier i Norge viser at hunngauper bruker km 2, mens tallene for hanngauper er omtrent det dobbelte. Til sammenligning utgjøres hele Finnemarka av ca 420 km 2 skog og utmark. Gaupa er som en deltaker i en taxi-kø natt til søndag: Den kan tillate at en av det motsatte kjønn trår den på tærne, men kan bli meget aggressiv hvis noen av samme kjønn prøver det samme. Ettersom en gaupe aktivt arbeider med å markere territoriet sitt for å hindre at andre individer av samme kjønn slår seg ned, er den mye på farten langs territoriegrensene. Dette betyr at den ikke oppholder seg over lengre tidsrom på samme sted og «tømmer» hele områder for rådyr. Selv om det ikke finnes tall for hvor mye rådyr rev og gaupe tar i vårt område, er det åpenbart at de de seinere årene ikke har tatt nok til å bremse en økning i bestanden. Konklusjon Rådmannen legger til grunn at rådyrstammen i Røyken er i vekst som en følge av nær optimale forhold de siste vintrene. Dette er samme utvikling man ser i nabokommunene Lier og Hurum. Rådmannen mener det ikke er nødvendig med de store forvaltningsmessige grep, og foreslår at antall fellingstillatelser legges på samme nivå som tidligere år. Dette betyr at minstearealet fravikes med 40% og at det tildeles èn fellingstillatelse pr ca 300 daa tellende areal. Fravik av minstearealet gjøres for å opprettholde en høy avskytning, noe som anses viktig for å hindre påkjørsler og beiteskader. 15

16 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/1271 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/2017 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Elgkvoter 2017 Røyken Rådmannens forslag til vedtak: Minstearealet fravikes med 10-50% for å sikre et lavt uttak i en periode hvor man ønsker å bygge opp elgstammen. Elgkvoter for 2017-sesongen fordeles slik: Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt 7 og 18. Jaktlagene anmodes om å ta ut kvotene som kalv/ungdyr for å øke alderen og vekta hos den voksne delen av bestanden. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Tall basert på sett elg-registreringene antyder en elgstamme med lav, men uendret, tetthet i perioden Rådmannen går i saken gjennom noen nøkkeltall for elgstammen, og foreslår en kvote identisk med naturforvaltningsnemndas eget forslag som lagt frem på det åpne elgmøtet 5. april. Rådmannen ber nemnda ta stilling til tildelingen sør for Rv23 (areal/fellingstillatelse), og om det er behov for hodevisning under dagens situasjon. 16

17 Vedlegg: --- Utredning: Røyken kommune holdt, ved naturforvaltningsnemnda, et årlig møte om elgforvaltning onsdag 5. april. På dette møtet var alle valdansvarlige og jaktlag i kommunen invitert, og de fikk anledning til kort å vurdere situasjonen i eget område, samt kvoter for kommende år. I tabell 1 ses et kort resymè av innspillene. Tabell 1: Kort resymè av valdenes innspill på det åpne elgmøtet 5. april Vald Innspill 1 - Kjekstad Stammen har gått nedover. Bra med hanndyr, 3-4 kyr jevnlig i området. 2 Vestbygda utm.lag Mindre elg. Spor etter tre dyr vinterstid. 3 Haug Mindre dyr. Så litt under jakta, men lot produksjonsdyr gå. 4 Follestad Lite dyr under jakta, men bra med dyr vinterstid. 5 Wear/Flater Lav stamme, men så alle kategorier dyr under jakta. 6 Østre grunneierlag Lite dyr. Så ku mot slutten av jakta, men ønsket ikke uttak av produksjonsdyr. 7 Bjørnstad Bra med dyr ved Spikkestad, noe ved Villingstadhavnene 8 - Gunnerud Har blitt mindre dyr, men har observert noen i det siste. Statistikk og vurderinger Under følger noen nøkkeltall fra elgstatistikken og rådmannens kommentarer. Figur 1: Bestandsutvikling i ulike deler av Røyken kommune Stammen synes å ha ligget relativt stabilt, hele kommunen sett under ett, mellom 2015 og Alle skogsområdene synes å være relativt like mht. tetthet av elg, selv om arealene sør for Rv23 antyder noe lavere tetthet enn de øvrige skogsområdene. 17

18 Figur 2: Bestandsutvikling (blå) og fellingstall (rød) for hele Røyken kommune Selv om bestandstettheten synes relativt lik i hhv 2015 og 2016, falt uttaket kraftig i Rådmannen mener dette kan skyldes økt oppmerksomhet rundt viktigheten av riktig uttak, og at jaktlagene i langt større grad slapp dyr forbi seg sist høst enn hva som var tilfelle foregående år. Figur 3: Kjønnsfordeling i det voksne segmentet av elgpopulasjonen (1 1/2 år og eldre). Tall fra hele kommunen under ett. 18

19 Figur 4: Kjønnsfordeling i det voksne segmentet av elgstammen, ulike deler av Røyken. Kjønnsfordelingen i de ulike skogsområdene går opp og ned fra år til år, og det er vanskelig å trekke noen konklusjon utifra et enkelt år. Når kommunen splittes opp i delområder blir det liggende såpass få observasjoner bak hver graf at enkeltdyr får økt betydning for statistikken. Ser man på tall for hele Røyken, kan det synes som om andelen okser har gått opp det siste året. Man må da ha i bakhodet at når det kjøres statistikk for hele kommunen, vil hver enkelt observasjon telle like mye. Da vil de områdene med høyest tetthet av elg i større grad påvirke kjønnsstatistikken for hele kommunen enn områder med lavere tetthet. Det at ku pr okse har gått ned siste året skyldes neppe at antall kyr har gått ned. Dette betyr sannsynligvis bare at antall okser som har levd opp har økt noe. Det synes dristig å gjøre store endringer i uttak og kjønnssammensetning basert på kurvene over. Når nemnda har foreslått å ta ut noe flere hanndyr kommende høst, synes dette å være i tråd med utviklingen på kommunenivå, selv om andelen hanndyr synes å være størst i Kjekstadmarka. Figur 5: Kalveproduksjon hele Røyken kommune sett under ett. Blå graf: Sett kalv pr ku (alle kyr 1 ½ år og eldre inkludert). Oransj graf: Sett kalv pr kalveførende ku. Tallet på sistnevnte kan aldri bli lavere enn 1. 19

20 Ser man på trendlinjene peker disse riktig vei mht. kalveproduksjon. Hvor det går videre er derimot vanskelig å spå, all den tid trendlinjenes oppgang i stor grad skyldes foregående års oppgang. Ser man bakover i tid, ser man at produksjonen har variert til dels kraftig fra ett år til det neste. Målet er at en høyere alder og vekt på kyrne i bestanden vil øke kalveproduksjonen over tid. Kvoteforslaget Naturforvaltningsnemnda foreslo, på det åpne elgmøtet 5. april, en kvote av samme størrelse som foregående år, men med noe lavere uttak av hunndyr: Tabell 2: Naturforvaltningsnemndas kvoteforslag som fremlagt på åpent elgmøte 5. april Det kom noen kommentarer på antallet fellingstillatelser i de ulike valdene, og rådmannen ser her litt nærmere på tallene bak kvotene. Figur 6: Minste tillat kvote i de ulike valdene med dagens minsteareal (3.000 daa). Rådmannen har alltid forholdt seg til det tellende arealet. I naturforvaltningsnemndas vedtak fra juni 2007, tilsvarer det tellende arealet skog/utmark i figur 6. Legger man det tellende arealet i hvert enkelt vald til grunn, og fordeler arealet på antall fellingstillatelser som foreslått av nemnda, får man følgende fordeling: 20

21 Tabell 3: De ulike valds tellende areal og Naturforvaltningsnemndas kvoteforslag som fremlagt på åpent elgmøte 5. april Tellende areal / kvoteforslag = Daa bak hver tillatelse. Vald Tellende areal Nemndas Daa bak hver tillatelse kvoteforslag Vald 1 Kjekstad daa daa Vald 2 Vestbygda daa daa Vald 3 Haug daa daa Vald 4 Follestad daa daa Vald 5 Wear/Flater daa daa Vald 6 Østre gr.eierl daa daa Vald 7 Bjørnstad daa daa Vald 8 Gunnerud daa daa Man ser at arealet som ligger bak hver tillatelse spriker fra daa (Bjørnstad) til daa (Haug). Dette er to tilgrensende vald beliggende i samme skogsområde, og rådmannen ser hvordan dette kan reise spørsmål. Det er ulikheter i alle områder, bl.a. mellom Vestbygda og Kjekstad i Kjekstadmarka, men disse ulikhetene er relativt små sammenlignet med det man ser når man sammenligner valdene sør for Rv23. Figur 7: Arealgrunnlag bak hver fellingstillatelse i det enkelte vald, fordelt på skogsområder, ved Naturforvaltningsnemndas kvoteforslag på 15 dyr. Vald nr 7 Bjørnstad har de siste årene hatt en høyere kvote for å senke konfliktene knyttet til elgbeiting i frukthagene i Hyggen. Det ble gitt ekstra tillatelser i en periode med vedvarende konflikter mellom fruktprodusenter og elg. Kvotene var i dette tidsrommet høyere enn i dag, og den prosentvise forskjellen var ikke så stor sammenlignet med øvrige vald i samme område. I ettertid har kvotene vært redusert flatt i hele kommunen («alle vald får ett dyr i fratrekk»), hvilket betyr at selv om elgstammen er redusert og konfliktene mellom elg og fruktproduksjon ikke har gjort seg gjeldende de siste årene, har differansen mellom Bjørnstad og øvrige vald sør for Rv23 vært opprettholdt. Med bakgrunn i den senkede elgstammen vil rådmannen be nemnda vurdere nærmere om bakgrunnen for disse kvoteforskjellene fortsatt er gjeldende, eller om Bjørnstad bør få redusert sin kvote med èn tillatelse. Ved en kvote på 2 tillatelser vil det ligge snaue daa bak hver tillatelse i Bjørnstadvaldet, jfr. figur 7. Uttaket Det var på det åpne elgmøtet i 2016 en uttalt enighet om å spare produksjonsdyr og rette uttaket inn mot kalv/ungdyr. Dette ble i stor grad gjennomført under jakta Det offisielle 21

22 uttaket, som inkluderte to voksne dyr drept i trafikken, viser et uttak på 4 voksne og 3 kalv/ungdyr. Selv om det offisielle uttaket altså hadde en hovedvekt på voksne dyr, er det hevet over enhver tvil at jegerne i utstrakt grad forsøkte å få tak i kalv/ungdyr, og at man uten den nevnte avtalen ville hatt en høyere avskytning, og at denne avskytningen ville vært på det voksne segmentet. Rådmannen foreslår at man fortsatt anmoder om at uttaket skjer i kalv/ungdyr-segmentet. Hodevisning Det ble på det åpne elgmøtet 5. april tatt opp om det var behov for en offisiell hodevisning, noe som har vært gjennomført i Røyken i lang tid. Tidligere ble det ført statistikk over andel dyr som ble felt som kalv/ungdyr. Nemnda vedtok for noen år tilbake at «over en tiårs-periode skal maks 50% av kvota i det enkelte vald felles som voksne dyr». I denne sammenheng var det et poeng å kontrollere om et felt dyr virkelig var et ungdyr eller om det var eldre. Når fellingsprosenten de seinere år har sunket, har alle vald en rekke voksne dyr «til gode». Hvis alle vald gikk ut og felte kvota som voksne dyr, for så vidt i tråd med tidligere beregningsmodell, ville stammen fått seg en ytterligere knekk. I dag er altså situasjonen endret: Det er enighet om å felle mest mulig dyr i kalv/ungdyrsegmentet, og rådmannen ser at behovet for hodevisning muligens er mindre enn før. På den annen side kan det være slik at man opprettholder presset på jegerne om faktisk å ta ut kvota som unge dyr når de ellers risikerer å være den eneste som står med et digert hue på visningsdagen. Rådmannen ber nemnda vurdere behovet for hodevisninger, uten at dette nevnes spesielt i rådmannens forslag til vedtak. Konklusjon Elgstammen i Røyken er relativt lav, og det må tas sikte på et lavt uttak. Minstearealene er i nemndas forslag fraveket med det maksimale, med unntak for valdene Kjekstad og Bjørnstad, for å tildele en lav totalkvote. I forslag til vedtak støtter rådmannen seg, tradisjonen tro, på nemndas eget forslag, men nemnda anmodes om å vurdere om den skjeve tildelingen sør for Rv23 fortsatt er nødvendig for hindre konflikter med fruktproduksjonen. Det bør tas ut lite produksjonsdyr, noe som poengteres i anmodningen til jaktlagene om å ta ut kvota som kalv/ungdyr. 22