Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

Transkript

1 Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10-18, lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 2 nr. 3 første til og med fjerde ledd, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 25 og 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Statens forurensningstilsyn.. i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 9, 40 og 42, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet.. i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell 16 andre ledd og 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 1-2 tredje ledd og 8-4, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 57 første ledd bokstav d. I I forskrift 3. september 2001 nr om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: 2 Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger Første ledd første punktum skal lyde: Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Prosjektet om arbeidstakermedvirkning tilrådde endring av ordlyden om arbeidsmiljøutvalg for felt. Begrunnelsen sa blant annet at HMS-regelverkets definisjon av felt kombinert med kravet om et K-AMU for hvert felt, jf. aktivitetsforskriften 2, oppleves av mange som et hinder for å kunne få en bedre og mer rasjonell behandling av regionale problemstillinger som angår flere felt, deriblant få god nok deltakelse av alle yrkesgrupper eller arbeidsgrupper. Dagens ordning tar for eksempel ikke tilstrekkelig hensyn til arbeidsgrupper som sirkulerer innenfor flere K-AMU. Det er en økning i andelen av arbeidstakere som ikke arbeider fast på en innretning eller et felt. Interessene til denne gruppen av arbeidstakere blir i en del tilfeller ikke ivaretatt i K-AMU for felt eller FS- AMU for flyttbare innretninger. Dette gjelder blant annet brønnservicepersonell, personell som arbeider på konstruksjons- og modifikasjonsprosjekter, spesialister innen ulike fagfelt og i økende grad også personell som arbeider med kampanjebasert vedlikehold, og ulike grupper som inngår i diverse poolordninger. 18 Oppstart av innretninger Tittelen skal lyde: Oppstart og drift av innretninger : Denne paragrafen omhandler også drift, jf. teksten i andre ledd.

2 34 Kjemisk helsefare Tredje ledd skal lyde: Kjemikalier som omfattes av 2, jf 4 i forskrift 30. april 2001 nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), sist endret 1. mars 2004 nr. 529, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften, med unntak av 30 og 33. : Det er den reviderte kjemikalieforskriften, sist endret 1. mars 2004 nr. 529, som skal brukes, med unntak av 30 og 33, som er om helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere. Fjerde ledd skal lyde: Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av 2 og 3 i forskrift 19. desember 1997 nr om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, sist endret 20. juni 2002 nr. 825, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften. : Det er den reviderte forskriften om biologiske faktorer, sist endret 20. juni 2002 nr. 825, som skal brukes. Det er ikke gjort materielle endringer i forskriften. 48 Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring Tittelen skal lyde: Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr Tillegget annet trykkontrollutstyr er tatt med fordi paragrafen også omfatter slikt utstyr, jamfør teksten i siste ledd. Første ledd skal lyde: Utblåsingssikringen skal trykkprøves regelmessig slik at den er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner, jf. 42 om vedlikehold og 44 om vedlikeholdsprogram. Det nåværende kravet er unødvendig detaljert siden den anbefalte oppfyllingen av kravet inneholder mange av de samme elementene som kravet. Et funksjonskrav er således en bedre løsning. Andre ledd går ut Det nåværende kravet (leddet) er unødvendig detaljert siden den anbefalte oppfyllingen av kravet inneholder mange av de samme elementene som kravet. Det nåværende kravet er dessuten omfattet av det endrede kravet i første ledd, jf. ovenfor. Ny bestemmelse XX Utslipp til luft Bestemmelsen skal lyde: Operatøren må ha tillatelse til utslipp til luft etter forurensingsloven kap 3

3 I henhold til IPPC-direktivets artikkel 5 skal alle virksomheter som omfattes av direktivet, og som var i drift før , drives i samsvar med direktivets krav innen Det vil si at utslippstillatelsene til aktuelle virksomheter må vurderes i henhold til direktivet, og eventuelle nye krav eller utslippstillatelser må gis i god tid før Nye virksomheter som er etablert/etableres etter den dato direktivet ble gjennomført i Norge (dvs. 1. januar 2000), skal være i samsvar med direktivets krav fra det tidspunkt virksomheten settes i drift (artikkel 4). Energianleggene på faste installasjoner offshore faller inn under IPPC-direktivets kategori forbrenningsanlegg med en nominell termisk tilført effekt på mer enn 50 MW. Direktivet gjelder for de fleste energianlegg på norsk sokkel. Direktivets krav om BAT og energieffektiv produksjon vil gjelde for det enkelte felt. Oppfølging av direktivet vil innebære endring av eksisterende utslippstillatelser der det fastsettes nye krav til utslipp til luft, samt krav til energieffektivitet. For eksisterende felt skal direktivet være oppfylt innen oktober Nye felt som etableres skal være i samsvar med direktivets krav fra det tidspunkt feltet settes i drift, hvilket innebærer at søknad om utslippstillatelse for nye felt må inkludere utslipp til luft. IPPC-direktivets krav om integrerte tillatelser tilsier at forbrenningsutslippene til luft fra energianleggene offshore (dvs. fra kraftgenerering i gassturbiner og motorer) skal inkluderes i eksisterende og nye utslippstillatelser for feltene. I tillegg til forbrenningsutslippene vil SFT med hjemmel i forurensningsloven også fastsette nye krav til de øvrige kildene til utslipp til luft fra feltene. Utslippskravene til NMVOC fra lasting og lagring av råolje, vil bli innplassert som del av vilkårene i en integrert utslippstillatelse. Forurensningsloven oppfyller med sitt system IPPC-direktivet, men ivaretok ikke fullt ut det av direktivets «alminnelige prinsipper om den driftsansvarliges grunnleggende forpliktelser» som gjelder energiutnyttelse. Dette nødvendiggjorde en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget i forurensningsloven. Myndighet for dette er derfor tatt inn ved endring av forurensningsloven (som trådte i kraft 1. januar 2000). Det foreligger også en bestemmelse om energibruk i Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. I innretningsforskriftens 56 er det stilt krav om at produksjonen offshore skal utformes slik at energibruken reduseres. 56 a Økotoksikologisk testing av kjemikalier Bestemmelsen skal lyde: Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP). Økotoksikologisk dokumentasjon i form av OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes. Kravet gjelder ikke stoff på OSPARs PLONOR liste. Økotoksikologiske egenskaper skal testes i henhold til følgende: 1) Bionedbrytbarhet Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkeltstoffenes bionedbrytbarhet. Dersom det er mulig skal stoffene testes i henhold til sjøvannstesten OECD 306 Biodegradability in Seawater. Dersom OECD 306 ikke kan benyttes, skal en av følgende sjøvannstester gjennomføres

4 marine CO2 evolution test (mod. Sturm), modifisert OECD 301 B marine BODIS test (for uløselige stoff) modifisert ISO/TC 147/SC 5 N141 marine CO2 headspace test, modifisert ISO/TC 147/SC 5/WG 4 N182 Dersom alternative testmetoder planlegges brukt for biosider, skal SFT kontaktes. For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. 2) Bioakkumulering Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkeltstoffenes potensial for bioakkumulering. Kravet gjelder for stoff med lavere molekylvekt enn g/mol. Stoffene skal testes etter OECD 117 Partition Coefficient (n-octanol/water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method. Dersom OECD 117 ikke gir resultat skal stoffene testes i henhold til OECD 107 Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method. For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, som overflateaktive stoff, skal det gjøres en vurdering av bioakkumuleringspotensialet. Faglige vurderinger skal fortrinnsvis utføres av uavhengig instans, og skal dokumenteres. 3) Akutt giftighet Uorganiske og organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet. Kravet gjelder ikke for kjemikalier på OSPARs PLONOR- liste. Følgende giftighetstester kreves: Skeletonema costatum, ISO/DIS Acartia tonsa, ISO TC 147/SC5/WG2 Scophtalmus maximus; Part B i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore Industry, Sheepshead minnow aksepteres som alternativ fiskeart. Corophium volutator, Part A i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore Industry, 1995; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer). For organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) og for kjemikalier tatt i bruk etter skal akutt giftighet være testet på stoffnivå. Giftighetstesting skal være gjennomført på stoffnivå for alle kjemikalier fra og med Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier tatt i bruk etter Kravet gjelder ikke dersom kjemikaliet er: uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 1 mg/l eller 500 mg/l organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 10 mg/l eller 500 mg/l 56 b Kategorisering av kjemikalier Bestemmelsen skal lyde: Operatøren skal kategorisere kjemikaliene ut fra stoffenes egenskaper. Kravet gjelder alle kjemikalier som brukes i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon. Dette omfatter også kjemikalier i lukkede systemer, kjemikalier som etterlates i brønnen og kjemikalier som følger eksportstrømmen. Kjemikaliene skal deles inn i følgende kategorier: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter kjemikalier som inngår i følgende lister:

5 Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 25 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbart (BOD28 <20 %) og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: o Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller o Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 eller o Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l Stoffer som kan sette smak jf. OSPARs Taintliste 3) Gul kategori Gul kategori omfatter kjemikalier som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på OSPARs PLONOR-liste. 4) Grønn kategori Grønn kategori omfatter kjemikalier på OSPARs PLONOR-liste, og antas ikke å ha miljøeffekt av betydning. 56 c Miljøvurderinger Bestemmelsen skal lyde: Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av betydning. Vurderingene skal gjennomføres: før nye kjemikalier tas i bruk ved inngåelse av kjemikaliekontrakter minimum hver tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori minimum årlig for kjemikalier i rød og sort kategori Miljøvurderingene skal dokumenteres. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i rød og sort kategori. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Planene skal årlig rapporteres til SFT i henhold til gjeldende rapporteringskrav. Kravet gjelder også for kjemikalier i gul kategori med nedbrytningsprodukter som er vurdert til å være miljøfarlige. 56 d Valg av kjemikalier Bestemmelsen skal lyde:

6 Operatøren skal velge de kjemikaliene som i følge miljøevalueringene gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i sort og rød kategori skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. Vedlegg 2 til aktivitetsforskriften er lagt inn i denne paragrafen og det er gjort nødvendige endringer for å tilpasse teksten til dette formatet. Under kravet til testing av stoffers nedbrytbarhet under bokstav b punkt 1 er det innført en plikt til å vurdere nedbrytningsprodukter for stoffer i gul kategori med moderat nedbrytbarhet. Plikten er innført for å sikre at det velges kjemikalier som gir minst mulig potensielle miljøeffekter. Under punkt 2 er en øvre grense for molekylvekt ved vurdering og testing av bioakkumuleringspotensialet tatt inn for å forenkle testregimet. En slik grense vil kunne bli diskutert både i OSPAR og EU og det tas derfor forbehold om at grensen vil kunne endres ved en senere revisjon av 56. Nedre grense for giftighet for alge og kreps er tatt inn i punkt 3 for å unngå unødvendig testing av fisk og for at testkravene skal være i henhold til forskrift om forsøk med dyr. Teststatistikken etter 2 år med bruk av fisketest både i Norge og i andre OSPAR-land viser at det er en svært liten andel av stoffene som er testet som gir høyest giftighet for fisk, og av disse igjen er det kun svært få med en giftighet som gir utslag i form av endret fargekategori. Grenseverdien på LC50 <500 mg/l vil kunne bli gjenstand for diskusjon både i OSPAR og EU og det tas forbehold om at grensen kan endres ved en senere revisjon. I bokstav c er plikten til å foreta helhetlige miljøvurderinger av kjemikalier presisert. 57 Bruk og utslipp av kjemikalier Bestemmelsen skal lyde: Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann. Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forskrift av nr om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig. Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av forurensninger. Felttesting av kjemikalier som er alternativer til kjemikalier inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i antatt rød kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes. Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal uavhengig faginstans konsulteres. : Tredje ledd er nytt, men kun en presisering av operatørens plikter til å vurdere innholdet av forurensninger i kjemikalier som planlegges brukt. 68 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner Bestemmelsen skal lyde: Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik at

7 a) rett varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon, b) faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak for å begrense skade og forurensning. Bekjempelsestiltak for å begrense forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig, c) personell kan reddes i ulykkessituasjoner, jf. også innretningsforskriften 40 om utstyr for redning av personell, d) personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, jf. også innretningsforskriften 43 om evakueringsmidler, e)tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet. I første ledd er ordlyden så raskt som mulig lagt til. Under pkt b) er det lagt til følgende: Bekjempelsestiltak for å begrense forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig. Krav om å iverksette tiltak så raskt som mulig og så nær utslippskilden som mulig ble gitt i forskrift om beredskap av Tidligere pkt f) er gitt betegnelse e) av redigeringsgrunner. 69 Regional beredskap mot akutt forurensning Bestemmelsen skal lyde: Den regionale beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i rammeforskriften 30 om samarbeid om beredskap, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til miljørisikoen fra innretningene i regionen. Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak i forhold til den regionale beredskapen. Det er foretatt presiseringer vedrørende miljørisiko i tråd med endringsforslagene i styringsforskriften 6 og Kommunikasjon Andre ledd skal lyde: Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger. : Pliktsubjekt er gjort nøytralt ( det ) fordi nåværende pliktsubjekt ( operatør ) skaper problemer der en har både operatør og driftsoperatør. Operatøren Gassco med driftsoperatøren Statoil er et eksempel på dette. At den kommunikasjonsansvarlige skal være om bord, er en presisering av intensjonen med kravet. 83 Løfteoperasjoner Første ledd skal lyde:

8 Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last, jf. 28 om tiltak ved utføring. Jf. også kapittel VII om planlegging og utføring og 40 om bruk av arbeidsutstyr. Tillegget blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last har vist seg å være en nødvendig presisering av kravet i første delen av første punktum, jamfør også prinsippet om synliggjøring. Andre ledd skal lyde: Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, jf. innretningsforskriften 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser. : Det mer vanlige og presise radio er brukt i stedet for nåværende elektroniske kommunikasjonsmidler. I tillegg er henvisningen til innretningsforskriften 17 nyttig og således naturlig å ta med. Den nye ordlyden får også fram at radioen, som involverte alltid skal være utstyrt med, ikke trenger brukes i alle situasjoner. Tredje ledd skal lyde: Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner alle løfteoperasjoner med personellforflytting. : Ordet enkeltvis er tatt ut da det er omfattet av alle. II Forskriften trer i kraft (Det tas sikte på at eventuelle endringer og rettelser trer i kraft ).

9 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger Fjerde avsnitt, ny andre setning skal lyde: Dersom det ikke er enighet mellom operatøren, entreprenørene i de ulike hovedaktivitetsområdene og verneombudene om å opprette et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, jf. kravet om gjennomgående enighet som nevnt i første ledd, kan en av partene bringe spørsmålet inn for Petroleumstilsynet; som ut fra en helhetsvurdering kan avgjøre om det skal opprettes et slikt arbeidsmiljøutvalg. : Vi ser behov for å klargjøre hva som ligger i ordlyden gjennomgående enighet. Sjette avsnitt skal lyde: Med hovedaktivitetsområdene som nevnt i andre ledd, menes blant annet boring, brønnservice, forpleining, konstruksjon, vedlikehold og produksjon. Hva som anses som hovedaktivitetsområder, vil avhenge av den faktiske aktiviteten på de ulike innretningene. : Hensikten med felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg på en flyttbar innretning er å sikre samordning av de enkelte virksomhetenes verne- og miljøarbeid og gi alle arbeidstakerne reell mulighet til deltakelse i og innflytelse på verne- og miljøarbeidet på egen arbeidsplass, uavhengig av ansettelsesforhold. Slik det praktiseres i dag, skjer denne samordningen ikke i tilstrekkelig grad på flyttbare innretninger. Med unntak av forpleining (om reder ikke selv har forpleiningen) er det i de fleste tilfellene reders ansatte som representerer de ulike hovedaktivitetsområdene. Brønnservice er et sentralt aktivitetsområde på en flyttbar boreinnretning. Denne gruppen er normalt kjennetegnet ved at de har kontrakten med operatør, slik at de i forhold til hovedbedriften (reder) kommer i en særstilling og i noen saker har andre synspunkter enn hovedbedriftens ansatte. Gruppen brønnservice utgjør ofte en større gruppe på boreinnretningen enn forpleining, om enn det er en mer sammensatt og skiftende gruppe. Brønnservice er inkludert som et hovedaktivitetsområde i listen for å synliggjøre at dette er en gruppe som bør være representert i felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg. Den siste setningen er tatt med for å presisere at kun hovedaktivitetsområder som er relevante for innretningen eller feltet, skal regnes med. For eksempel er ikke produksjon et relevant hovedaktivitetsområde på en boreinnretning. Sjuende avsnitt, ny siste setning skal lyde: I det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget på flyttbare innretninger kan en representant for operatøren representere arbeidsgiversiden for entreprenører som er innleid av operatøren. : Forslaget synliggjør en praktisk måte å tilrettelegge for representasjon i felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg på flyttbare innretninger for entreprenører som er innleid av operatøren. Dette kan være aktuelt for hovedaktivitetsområder der det er hyppig skifte og varierende tilstedeværelse av entreprenører, typisk brønnservice. Når det gjelder arbeidstakernes representanter, vises det til nåværende veiledningstekst.

10 Til 13 Forundersøkelser Første avsnitt bokstav e første setning skal lyde: e) innsynkingen beregnes ved hjelp av geologiske modeller. : Siste delen av den nåværende setningen ( ved innsynkingsundersøkelser ) var unødvendig og dessuten mindre heldig rent språklig. Til 14 Installering og ferdigstilling Andre avsnitt bokstav c skal lyde: c) standarden NORSOK R-003N vedlegg H bør brukes for løfteutstyr, jf. også 40 om bruk av arbeidsutstyr, Endringen ( vedlegg H ) er en følge av at vi anbefaler bruk av reviderte R-003N, NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, revisjon 2, Jamfør også endringen i referanselisten. Til 18 Oppstart av innretninger Tittelen skal lyde: Oppstart og drift av innretninger Paragraftittelen er endret. Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav d underbokstav a skal lyde: d) følgende forskrifter brukes ved arbeid på elektriske anlegg: a) Produkt- og elektrisitetstilsynets forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger brukes for personell på permanent plasserte innretninger, Endringen er en følge av at ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet blir brukt som anbefalt norm på samme måte som tidligere forskrift ble det. Andre avsnitt bokstav d underbokstav b skal lyde: d) følgende forskrifter brukes ved arbeid på elektriske anlegg: b) Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger brukes for personell på flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, Endringen er en følge av at ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet blir brukt som anbefalt norm på samme måte som tidligere forskrift ble det.

11 Andre avsnitt bokstav f skal lyde: f) Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger brukes for personell på flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, brukes for marine operasjoner, Endringen er en følge av at ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet blir brukt som anbefalt norm på samme måte som tidligere forskrift ble det. Ordlyden med følgende tillegg er tatt ut da underpunktene (tilleggene) også er blitt lest som tillegg til den anbefalte normen for flyttbare innretninger på flyttbare innretninger. Andre avsnitt bokstav e skal lyde: e) standarden NORSOK R-003N vedlegg B brukes for løfteoperasjoner, Endringen er en følge av at vi anbefaler bruk av reviderte R-003N, NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, revisjon 2, 2004, og at nåværende tilleggsanbefalinger er omfattet av vedlegg B ovenfor. Jamfør også endringen i referanselisten. Til 23 Bruk av innretninger Tredje ledd skal lyde: For å oppfylle kravet til bruk som nevnt i første ledd, bør standarden NORSOK Z-015N brukes for midlertidig utstyr. : Endringen (som ikke vises i teksten) er en følge av at vi anbefaler bruk av reviderte Z-015N, NORSOK Z-015N Midlertidig utstyr, revisjon 3, juni Jamfør også endringen i referanselisten. Nytt andre avsnitt skal lyde: Ved bore- og brønnaktiviteter med flyttbare innretninger bør det for alle aktuelle operasjoner også tas hensyn til innretningens vertikale bevegelser og bevegelser som følge av resonans mellom bølgefrekvens og innretningens egenfrekvens samt bevegelser ved ankerlinebrudd eller svikt i dynamisk posisjonering. Jf. innretningsforskriften 49 om kompensator- og frakoplingssystemer. Det har vist seg at bevegelsene i visse situasjoner kan være mye større enn ventet er for flyttbare boreinnretninger, og at en således må ta hensyn til de operasjonelle begrensningene dette innebærer. Henvisningen til innretningsforskriften 49 er naturlig, for den paragrafen omtaler fastsettelsen av slike begrensninger. Til 29 Overvåking og kontroll Andre avsnitt skal lyde: Kravet om kontinuerlig overvåking som nevnt i første ledd, innebærer at personellet ikke blir pålagt oppgaver som kan svekke ivaretakelsen av kontroll- og overvåkingsfunksjonene, jf. også innretningsforskriften 20 om menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon og styringsforskriften 17 om analyse av arbeidsmiljøet.

12 Henvisningen til styringsforskriften 17 er naturlig å ta med, for bemannings- og funksjonsanalyser er sentrale i tilfeller som her. Til 44 Vedlikeholdsprogram Tredje avsnitt bokstav f skal lyde: f) standarden NORSOK R-003N vedlegg G brukes for kontroll av løfteinnretninger og løfteredskap, Endringen ( vedlegg G ) er en følge av at vi anbefaler bruk av reviderte R-003N, NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, revisjon 2, Jamfør også endringen i referanselisten. Til 47 Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner og rørledningssystemer Tredje avsnitt skal lyde: Ved funn av korrosjon på rørveggen som nevnt i tredje ledd, bør retningslinjen DNV RP F- 101 brukes. : Vi ser behov for å endre kan til bør for å være tydeligere når det gjelder hvordan kravet bør oppfylles. Til 48 Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring Tittelen skal lyde: Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr Paragrafens tittel er endret. Veiledningen skal lyde: For å oppfylle kravet til prøving som nevnt i første ledd, bør standarden NORSOK D-010 kapittel og brukes, deriblant API RP 53 kapittel og samt Se 44 om vedlikeholdsprogram når det gjelder denne typen utstyr ved brønnintervensjoner og overhaling av havbunnsbrønner. Endringen er en følge av bortfallet av paragrafen andre ledd og det faktum at tillegget om lavog høgtrykksprøving er dekt av den anbefalte standarden. Henvisningen til 44 er logisk her. Til XX Veiledningen skal lyde: IPPC-direktivet gjelder for de fleste energianlegg på norsk sokkel. Oppfølging av direktivet vil innebære endring av eksisterende utslippstillatelser der det fastsettes nye krav til utslipp til luft, samt krav til energieffektivitet. For eksisterende felt skal direktivet være oppfylt innen oktober Nye felt som etableres skal være i samsvar med direktivets krav fra det tidspunkt feltet settes i drift, hvilket innebærer at søknad om utslippstillatelse for nye felt må

13 inkludere utslipp til luft. (Det tas sikte på å fastsette de nye kravene til utslipp til luft samt energieffektivitet for eksisterende felt i løpet av 2004.) Med bakgrunn i IPPC-direktivets krav om beste tilgjengelige teknikker (BAT) og energieffektiv produksjon, vil operatørene bli pålagt å utrede tiltak for økt energieffektivitet, utslippsreduserende tiltak mht luftutslipp og kostnader. Energianleggene offshore er inkludert i utkastet til BAT-dokument for store forbrenningsanlegg (BREF-LCP). Til 56 a Økotoksikologisk testing av kjemikalier Veiledningen skal lyde: Norsk Akkreditering (NA) er det norske organet for teknisk akkreditering, inkludert GLP som nevnt i første ledd. Oversikt over hvilke typer kjemikalier som krever økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF, som nevnt i bokstav a annet ledd, er vist i tabellen nedenfor. Operatøren bør gjøre en intern miljøvurdering av kjemikalietyper som ikke krever HOCNF.

14 Nr. Type kjemikalier Krav om HOCNF 1 Kjemikalier som kun består av Nei stoff på PLONOR listen 2 Alle kjemikalier som planlegges Ja brukt i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon 3 Kjemikalier i vannbaserte, Ja syntetiske og oljebaserte borevæsker 4 Kjemikalier som benyttes i Ja hjelpesystemer, rørledninger og vanninjeksjon 5 Kjemikalier i lukkede systemer, herunder BOP-væske og hydraulikkvæsker Nei Ja 6 Smøremidler Nei Kommentarer Gjelder også leteboring Inkludert basevæsken Herunder kjemikalier som forblir i brønnen og kjemikalier som vil følge hydrokarbonstrømmen selv om disse ikke planlegges sluppet ut på feltet Ved lavt forbruk Ved høyt forbruk skal HOCNF foreligge. Ved lavt forbruk Ja Ved høyt forbruk skal HOCNF foreligge. 7 Gjengefett Ja For testing av bioakkumulering og bionedbrytbarhet av gjengefett anses greasedelen som et stoff. Alle bestanddelene i greasen skal oppgis i HOCNF 8 Vann- og gassporstoffer Ja Krav om HOCNF gjelder vannsporstoff 9 Dekkvaskemidler Ja 10 Beredskapskjemikalier Ja Operatøren skal selv vurdere planlagte beredskapskjemikalier og utarbeide en oversikt over disse. Oversikten samt HOCNF skal ikke sendes inn. Se også aktivitetsforskriften 58 om beredskapskjemikalier. 11 Nye kjemikalier under utprøving Nei Operatøren kan gjøre en vurdering av kjemikalienes giftighet og enkeltstoffenes bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering. Vurderingen skal dokumenteres og være basert på test- eller litteraturdata. Om kjemikaliet tas i bruk, skal fullstendig HOCNF foreligge innen 6 måneder. 12 Dispergerings- og Nei For testing og dokumentasjon av strandrensemidler til dispergeringsmidler og strandrensemidler bekjempelse av akutt gjelder kravene i forskrift av 10. oktober oljeforurensning 2001 nr om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning 13 Laboratoriekjemikalier Nei For utfylling av HOCNF bør OSPAR Guidelines for Completing the Harmonized Offshore Chemical Notification Format følges. Til punkt 2 Bioakkumulering Bioakkumuleringspotensialet gitt som fordelingskoeffisienten oktanol/vann, Log Pow, kan oppgis som et vektet gjennomsnitt, jf metode beskrevet i Tilleggsveiledning for utfylling av

15 HOCNF for norsk sektor utarbeidet av SKIM. Biokonsentrasjonsfaktor (BCF) kan eventuelt benyttes for å argumentere for at et stoff ikke bioakkumulerer selv om OECD 117 eller 107 viser en Log Pow >3. Til punkt 3 Akutt giftighet Dersom resultater fra alternative giftighetstester ønskes benyttet, kan dokumentasjon framlegges for SFT for behandling. Definisjoner og henvisninger til bokstav a: Stoff: Med stoff menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF omtales som substance ; grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser i naturlig form eller framkommet i en prosess, inkludert tilsatsstoff nødvendig for stoffets stabilitet og inkludert forurensninger fra produksjonsprosessen, men ekskludert løsemiddel som kan separeres fra uten innvirkning på stoffets stabilitet eller uten at stoffets sammensetning endres. Stoff ble tidligere også kalt komponent. Kjemikalie: Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger OSPAR: Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development SKIM: Samarbeidsforum offshore Kjemikalier, Industri og Miljømyndigheter OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF. OSPAR ref.nr , HOCNF: OSPAR Recommendation 2000/5 on a Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF), PLONOR listen; OSPAR List of Substances/Preparations Used and Discharged Offshore which Are Considered to Pose Little or No Risk to the Environment (PLONOR), OSPAR Recommendation 2000/4 on a Harmonised Pre-screening Scheme for Offshore Chemicals, Til 56 b Kategorisering av kjemikalier Veiledningen skal lyde: Prioritetslisten fra St.meld. 25 ( ), som nevnt under kriterier for stoffer i sort kategori, omfatter blant annet stoff med hormonforstyrrende effekt, som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser. Referanser til bokstav b: St.meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, kapittel 8 og vedlegg 2 OSPAR List of Substances/Compounds Liable to Cause Taint (Reference number: ), OSPAR List of Chemicals for Priority Action, Til 56 c Miljøvurderinger Veiledningen skal lyde: Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, jf. produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt. Vurdering av kjemikaliene som nevnt i første ledd, bør også inkludere behandling av avfall/farlig avfall og nødvendig transport.

16 Til bruk ved miljøvurderinger kan kjemikaliene rangeres ved hjelp av dataverktøyet CHARM (Chemical Hazard Assessment and Risk Management Model) eller andre modeller basert på lignende prinsipper. Retningslinjer for bruk av CHARM-modellen er utgitt. Verdiene fra CHARM kan kun brukes for rangering av kjemikalier og ikke for å fastslå absolutte miljøeffekter ved bruk og utslipp av disse. Referanser til bokstav c: CHARM, Chemical Hazard Assessment and Risk Management; User Guide for the Evaluation of Chemicals Used and Discharged Offshore, Til 57 Bruk og utslipp av kjemikalier Veiledningen skal lyde: Behandlingen av tillatelser som nevnt i denne paragrafen følger forskrift av nr 362 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Denne forskriften inneholder bestemmelser om saksbehandlingen og hva en søknad skal inneholde. Informasjon om saksbehandlingstider kan fås ved henvendelse til Statens forurensningstilsyn. Hva som er omfattet av krav til tillatelse i første ledd: Tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 må innhentes i forbindelse med petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder aktiviteter i forbindelse med boring/brønnoperasjoner, produksjon, tømming av rørledninger og andre aktiviteter som medfører bruk og utslipp av kjemikalier. Grunnlaget for tillatelser som nevnt i første ledd er resultater av testing, vurdering og kategorisering av kjemikalier som nevnt i 56. Kjemikalier i brannvannsystemer er ikke omfattet av plikten i forurensningsloven til å innhente tillatelse, se forurensningsloven 4 første ledd jf. 7 første ledd jf. kapittel 3. Dette er dekket av petroleumslovens sikkerhetsregler. Vanlig forurensning fra boliger, kontorer og lignende, inkludert drikkevann, er tillatt etter forurensningsloven, jf. 8 første ledd 2), og er dermed heller ikke omfattet plikten til å innhente tillatelse. Produktkontrolloven med forskrifter gjelder imidlertid for alle kjemikalier som benyttes. Dette betyr blant annet at det er krav til substitusjon. Ved aktiviteter som medfører bruk og/eller utslipp av kjemikalier i mengder som operatøren vurderer som svært små og som ikke er dekket av gjeldende tillatelser, kan SFT kontaktes for å avklare behov for særskilt tillatelse. Vilkår i tillatelsene: I tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier vil det bli stilt vilkår, jf. forurensningsloven 16. Det vil bli stilt som vilkår at det for utslipp til sjø og injeksjon skal registreres utslippsmengder som beskrevet i vedlegg til opplysningspliktforskriften om krav til rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Selv om bruk og utslipp av kjemikalier holdes innenfor fastsatte grenser, skal forbruk og utslipp reduseres så langt dette er mulig. Det samme gjelder bruk og utslipp av kjemikalier det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for, jf. rammeforskriften 9. Selv om operatøren har fått tillatelse til å bruke og slippe ut kjemikalier, skal det vurderes om det finnes mindre miljøskadelige alternativ i henhold til lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester 3a.

17 Kategorisering av kjemikalier, som beskrevet i denne forskriften 56 b, vil være grunnlaget for vilkår i tillatelsen. Det vil normalt ikke bli gitt tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i sort kategori. Dersom det gis slik tillatelse vil det bli gitt til navngitte kjemikalier og det vil bli satt grenser for bruk og utslipp. For at SFT skal kunne gi tillatelse for bruk av kjemikalier i sort kategori må behovet for slik bruk begrunnes og dokumenteres. Det vil bli stilt som vilkår at disse kjemikaliene skal prioriteres spesielt for substitusjon. Med utgangspunkt i søknad kan SFT gi tillatelse til bruk og utslipp av en angitt mengde stoff i rød kategori. Det vil bli stilt som vilkår at kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. For kjemikalier i gul kategori vil det ikke bli stilt spesifikke grenser for bruk og utslipp, men tillatelsene vil angi en anslått utslippsmengde. Det vil bli stilt som vilkår at utslipp utover den mengde som er oppgitt i tillatelsen skal begrunnes i den årlige rapporteringen, jf. opplysningspliktforskriften 9 bokstav e. Normalt vil ikke SFT kreve fremlagt informasjon om type og mengde PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) i søknaden. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen. Dersom en enkeltstående aktivitet (som for eksempel boring eller utslipp fra rørledninger) som ikke er dekket av gjeldende tillatelser planlegges gjennomført med kun PLONORkjemikalier, må SFT kontaktes. Det kan i særlige tilfeller bli stilt særskilte vilkår knyttet til krav om utslipp også for PLONOR-kjemikalier. Dette vil være avhengig av blant annet volum, resipient og tidspunkt for utslippet, for eksempel ved tømming av eksportrørledninger eller ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. Normalt vil ikke SFT kreve informasjon om type og mengder smøremidler og kjemikalier i lukkede systemer dersom forbruket er lavt. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen i den grad det er i tråd med aktuelle forskrifter gitt i medhold av produktkontrolloven. Slik informasjon vil bli krevd dersom forbruket av smøremidler er høyt. SFT vil normalt ikke kreve informasjon om typer og mengder laboratoriekjemikalier og spraybokser i søknad om tillatelse. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen, i den grad det er i tråd med forskrift om ozonreduserende stoffer og andre aktuelle forskrifter gitt i medhold av produktkontrolloven. Forbud mot utslipp av ubrukte kjemikalier som nevnt i andre ledd gjelder også for kjemikalier på OSPARs PLONOR-liste. Med forurensning i kjemikalier som nevnt i fjerde ledd menes blant annet tungmetaller i vektstoffer. Ved vurdering av søknad om tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger som nevnt i femte ledd vil SFT legge stor vekt på anbefaling fra relevant faginstans. Konklusjonen fra konsultasjonen med uavhengig faginstans bør fremgå i søknaden. Med store mengder menes her mer enn 1000 m3. Til 69 Regional beredskap mot akutt forurensning Veiledningen skal lyde: Regioner som nevnt i første ledd, er omtalt i 49 om samarbeid om og planlegging av overvåking av det ytre miljøet.

18 Tiltak som nevnt i andre ledd, kan blant annet være utarbeiding av et nytt konsept eller nye løsninger, tidsforskyvninger av aktiviteter eller styrket beredskap. : Omtale av at nivået for akseptable risiko bør avklares i samarbeid med øvrige aktører i regionen er endret til eventuelle øvrige operatører i regionen og flyttet til styringsforskriften 6. Endring er foretatt i tråd med endringen i styringsforskriften 6 og 16. Til 71 Kommunikasjon Tredje avsnitt bokstav d skal lyde: d) innretningene ha innbyrdes faste samband. Nåværende henvisning til innretningsforskriften 17 ( som nevnt i ) var feil og er tatt ut. Tredje avsnitt siste setning skal lyde: De andre innretningene i denne løsningen bør ha en kommunikasjonsoperatør som primært ivaretar kommunikasjonsoppgaver i fare- og ulykkessituasjoner. Styringen ansvarlig i ansvarlig kommunikasjonsoperatør er tatt ut fordi den er unødvendig og dessuten har ført til sammenblanding med termen kommunikasjonsansvarlig i denne paragrafen andre ledd. Til 80 Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger Veiledningen skal lyde: Kravet til begrensninger som nevnt i andre ledd, innebærer blant annet at en må bestemme arbeidsområdet for de fjernopererte systemene, jf. også OLF/NR-retningslinje nr Henvisningen til viste retningslinje er nyttig i forbindelse med oppfylling av kravet. Til 81 Posisjonering Nytt andre avsnitt skal lyde: Ved beregning av forankringssystemer for flyttbare innretninger som utfører bore- og brønnaktiviteter, se også 23 om bruk av innretninger. Med tanke på risikovurderingen ved forankring er det logisk å vise til de operasjonelle begrensningene under 23. Til 83 Løfteoperasjoner Veiledningen skal lyde: For å oppfylle kravet til løfteoperasjoner som nevnt i første ledd, bør standarden NORSOK R- 003N brukes. Jf. også innretningsforskriften 70 om løfteinnretninger og løfteredskap og denne forskriften 23 om bruk av innretninger.

19 Endringen, sløyfingen av kapittelhenvisningene i R-003N er en følge av at vi anbefaler bruk av reviderte R-003N, NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, revisjon 2, Jamfør også endringen i referanselisten. Referanseliste Direktoratet for arbeidstilsynet Forskrift nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), sist endret 1. mars 2004 nr. 529, (bestillingsnr. 566) Forskrift 19. desember 1997 nr om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, sist endret 20. juni 2002 nr. 825, Forskrift nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, sist endret 14. desember 2000 nr. 1421, (bestillingsnr. 555), Begrunnelse Oppdatering av referansen som følge av endringen under 34 (de to første) og manglende sist endret -samsvar med 40 (den siste). Sjøfartsdirektoratet Forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger Begrunnelse Oppdatering av referansen som følge av endringen under 19. NORSOK-standarder NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, revisjon 2, 2004, NORSOK Z-015N Midlertidig utstyr, revisjon 3, juni 2004, Begrunnelse Oppdatering av referansen som følge av den anbefalte bruken av disse standardene i veiledningen.