Hvilken kunnskap trenger vi? Fra LA21 til SD-mål. Hva er nytt, hva har vi lært, hvordan bruke det?

Transkript

1 Hvilken kunnskap trenger vi? Fra LA21 til SD-mål. Hva er nytt, hva har vi lært, hvordan bruke det? Innledning på «Plantreff 2018» med tema «Tema: reform i offentlig sektor i et bærekraftperspektiv», arrangert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune, Radisson Blu Hotel & Conference Center, 29 november 2018 Carlo Aall Seniorforsker ved Vestlandsforsking Professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet

2 Økt interesse for «bærekraft»? Indikator: Hvor ofte blir det søkt på Internett på ordkombinasjonen «bærekraftig utvikling»? Rundt her «forsvinner» Lokal Agenda 21 i Norge og (i 2009) siste gang ordet er nevnt i et stortingsdokument (NOU 2009: 16 «Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser») 1990 Kilde: Forfatterens eget «guesstimate»! Kilde: Google trend Søkeord «sustainable development» Søkt på kategorien «lover og offentlig administrasjon» Søkeområde «hele verden»

3 Hvorfor denne tilsynelatende oppblomstringen? Debatter går i bølgedaler? Alvoret (kanskje særlig klimautfordringen) er mer tydelig? Nå har bærekraftmålet blitt «spiselig nok»? Andre grunner?

4 Definisjonen av bærekraftig utvikling Den oftest siterte: Sustainable development is development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs (WCED, 1987) Men disse tilleggsbetingelsene blir ofte glemt: It contains within it two key concepts: the concept of needs, in particular the essential needs of the world's poor, to which overriding priority should be given; and the idea of limitations imposed by the state of technology and social organization on the environment's ability to meet present and future needs (WCED, 1987)

5 Den tradisjonelle to-delingen av begrepet Den økologiske bærekraften Sikre opprettholdelse av grunnleggende økologiske funksjoner Videreføring av naturog miljøverndebatten som startet på slutten av 1960-tallet Den sosiale bærekraften Generasjonsrettferdighet: Rettferdig fordeling mellom generasjoner Global rettferdighet: Rettferdig fordeling innen generasjoner Fordeling av hva? Byrder (eks krav om reduksjon av klimagassutslipp) Goder (rett til å få dekket grunnleggende behov) Videreføring av Nord- Sør og Ny Økonomisk Verdensorden(NØV) debatten som startet - og strandet i etterkant av oljekrisen - på tallet

6 Hva kom ikke med? Vekstkritikken fra 1970-tallet ble tatt ut Det er ikke mulig å redusere miljøbelastningen per enhet (BNP) tilstrekkelig for å oppnå en miljømessig forsvarlig utvikling Det er derfor nødvendig å begrense det samlede volumet av økonomien «Hvis vi tar med vekstkritikk får vi aldri gjennom denne rapporten» Gro Harlem Brundtland, sitert til meg av Øystein Dahle

7 Myk Virkemiddelprofil Hard Da klima, biomangfold og bærekraft skiltes ad I dag Diskurser = natur- og miljøvern = bærekraftig utvikling = klima = biologisk mangfold I dag I dag Smal Tematisk profil Bred

8 Den moderne tre-delingen av begrepet: Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

9 Noe ble forandret på veien. Utvidelse fra en hierarkisk («noe er viktigst») til et likestilt («alt er like viktig») begrep Grensene for hvilke menneskelige behov som skal omfattes utvides Nødvendigheten av å fastsette absolutte økologiske grenseverdier for menneskelig aktivitet tones ned «Biomangfold» og «klima» ble satt på egne separate spor Resultat Vi har utviklet tre separate diskurser om biomangfold, klima og generelt om bærekraftig utvikling som delvis er i konflikt med hverandre

10 De to hovedforståelser av bærekraftig utvikling «Bred og flat» Mange tema / mål Liten grad av prioritering mellom ulike delmål Liten vekt på kvantifiserte tålegrenser Konsensusorientert Ofte karakterisert som «svak» bærekraft og knyttet til «økologisk modernisering» uten kritikk av økonomisk vekst Tripple bottom line Elkington, 1992 «Smal og spiss» Avgrensa antall tema / mål Hierarkisk delmål-struktur Stor vekt på kvantifisering av tålegrenser Konfliktorientert Ofte karakterisert som «sterk» bærekraft, dyp økologi, og er gjerne kritisk til økonomisk vekst Holden et al, 2017

11 Hvor plasserer FNs siste definisjon av bærekraftig utvikling seg? If sustainable development is everything - maybe it is nothing? Low et al, (2000) inspirert av Wildawsky (1973)

12 Veien videre Viktig å koble sammen igjen klima, biomangfold og bærekraft To fysiske realiteter som må bringes inn i bærekraftdebatten Klimaendringer Tap av biologisk mangfold To hensyn som må bringes inn i klimadebatten Klimapolitikk må ikke være i konflikt med hensynet til en mer rettferdig fordeling av goder og byrder Klimapolitikk må ikke være i konflikt med hensynet til biologisk mangfold

13 De harde fysiske realitetene I: Vi må kjøpe oss tid gjennom først å redusere forbruket slik at vi senere kan ta i bruk «ny teknologi»!

14 De harde fysiske realitetene II: Vi må stanse den dramatiske reduksjonen av det biologiske mangfoldet «Ikke siden dinosaurene forsvant for 60 millioner år siden, har nedgangen i dyrelivet vært så stor, hevdes det i studien. Årsaken er forurensing, tap av leveområder, klimaendringer og en rask økning i antall mennesker på jorda», ifølge forskerne.

15 Det litt spesielle ved «lokal» og «regional» i FN bærekraftsammenheng I Brundtlandrapporten fra 1987 Lokale og regionale myndigheter ikke omtalt I Agenda 21 fra 1992 Lokal Agenda 21 kom med under Rio-møtet etter et «kupp» fra kommunesektoren og miljøorganisasjonene Var en duplisering av Agenda 21 på lokalt nivå parallelt til oppfordringen om at landene skulle utvikle Nasjonale Agenda 21 strategier Var vel så mye ment som et «demokrativirkemiddel» i «ikke-demokratiske» land Regional Agenda 21 ikke omtalt i Agenda 21 Den nye rollen til «lokal» og «regional» i dokumentet «Transforming our world: The 2030 Agenda for sustainable development» (40 sider) Ikke lenger oppfordring om å lage «komplette» bærekraftstrategier annet enn på nasjonalt nivå Lokalt blir forstått både som «lokal kultur» og «lokale myndigheter» og nevnt «her og der» som en viktig partner / aspekt (bare 10 ganger) Regionalt nivå litt oftere omtalt (34 ganger); blir oftest forstått som overnasjonalt nivå, og nevnes bare to ganger med eksplisitt referanse til under-nasjonalt forvaltningsnivå

16 (Gjen-)bruk av bærekraftmål i norsk lokal og regional planlegging og politikk fremover Uansett Enhver aktør som vil «ta i bruk» bærekraftmålet må relatere dette til egen virksomhet og egen kontekst (dermed mulig å legge til grunn en mer radikal / smal forståelse enn det som fremstår av FNs offisielle forståelse uten dermed å flagge at man er direkte uenig i denne.) Den norske konteksten Miljødelen av bærekraftmålet klart mest relevant I tillegg: Spørsmålet om global rettferdighet (som igjen peker i retning av en forsterking av miljødelen; dvs at Norge som verdenshistoriens materielt sett rikeste land må ta en større del av utfordringen i å redusere belastningen på miljøet) (som igjen gitt at vi har det mer og mer travelt å nå klimamålet betyr at land som Norge må redusere forbruket for å vinne tid til å utvikle mer teknologiske løsninger) (og skal forbrukerne akseptere dette må Norge først slutte å lete etter mer fossil energi) (som i siste instans peker i retning av «degrowth» som villet strategi før det blir en nødvendig konsekvens)

17 En (mulig) regional (og norsk) kontekst Unngå «Nasjonal Agenda 21» fellen LA21 vokste internasjonalt (i starten også i Norge) frem i fravær av og delvis i konflikt med en Nasjonal Agenda 21 Unngå «Regional Agenda 21» fellen RA21 var ofte bare en ren organisatorisk og/eller økonomisk støtte til LA21, mens regional politikk fortsatte som før (på godt og vondt) Formål Politisk verktøy for å gjenforene klima-, biomangfold- og bærekraftdebatten Bruksområder Energi: Lede energidebatten inn i et bedre spor (eks vindkraftdebattene som nå kommer) Næringsutvikling: Gripe mer seriøst fatt i debatten om «hva skal vi leve av etter oljen uten oljen» (som først bør svare på spørsmålet «hvordan bør vi leve etter oljen»!) Mobilitet: Komme ut av el-bildebatten og inn i kollektiv- og lavmobilitetsdebatten Undervisning: Ta lærdom av «Lovleg-skolen» (altså Firda) som har utviklet klima og bærekraft som programfag

18 Noen aktuelle referanser Aall, C. (2014): Sustainable tourism in practice: Promoting or perverting the quest for a sustainable development? Sustainability, 6, Lafferty, W.M., Aall, C., Lindseth, G., Norland, I.T. (red) (2006): Lokal Agenda 21 I Norge: Så mye hadde vi så mye ga vi bort så mye har vi igjen. Oslo: unipub Holden, E., Linnerud, K., Banister, D., Schwanitz, V.J., Wierling, A. (2017): The Imperatives of Sustainable Development. London: Routledge. Lafferty, W. and Oluf Langhelle (red) (1995): Bærekraftig utvikling. Oslo: Gyldendal. Lafferty, W.M. (2012): Time and Sustainable Development. The barriers of path dependency, competitive democracy and generational ethics. Presentation for TARDIS 2012: Trans-Atlantic Research & Development Interchange on Sustainability Scientific Workshop, Schloss Seggau, April, Miljøverndepartementet (1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida. St meld nr 58 ( ). Oslo. Elkington, J. et al (eds, 1992): The Green Business Guide: How to Take Up and Profit from- the Environmental Challenge. US: Gollanz Low, N., Gleeson, B., Elander, I., Lidskog, R., Eds. (2000): Consuming Cities: The Urban Environment in the Global Economy after the Rio Declaration; Routledge: New York, NY, USA WCED (1987): Our Common Future. Oslo: Tiden Forlag.

19 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall,