Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv

Transkript

1 Hanne Svarstad Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) SUM 1000, H Hva er biologisk mangfold (biomangfold)? Hva er forvaltning av biomangfold? Hva er bærekraftig forvaltning av biomangfold? Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? Diskusjon av konkrete eksempler Hva utgjør viktige Nord-Sør aspekter ved biomangfold? 1) Biokonvensjonen: Målsettinger, byttet mellom Nord og Sør; 2) Betraktninger av diskurser om biomangfold: Bioprospektering som eksempel Hvordan produsere kunnskap med praktisk nytte? Etablerte sannheter som rammer for kunnskapsproduksjonen eller kritiske vurderinger også av disse rammene? 2 Kurspensum: Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, kap. 7. 3

2 Hva er biologisk mangfold (biomangfold)??? 4 Hva er biologisk mangfold (biomangfold)? Det omfatter mangfoldet av: Arter Økosystemer Gener 5 Hva er forvaltning av biomangfold? Hva er bærekraftig forvaltning av biomangfold? 6

3 MÅL OM BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV BIOMANGFOLD DAG FRAMTIDEN FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE- LING BRUK BEVA- RING MENNESKELIGE HANDLINGER STRUKTURELLE RAMMER SMU-boka s MÅL OM BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV BIOMANGFOLD DAG FRAMTIDEN FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE- LING BRUK BEVA- RING Brundtland-kommisjonen: Bærekraftig utvikling skal imøtekomme ett-eller annet? 8 MÅL OM BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV BIOMANGFOLD DAG FRAMTIDEN FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE- LING BRUK BEVA- RING Brundtland-kommisjonen: Bærekraftig utvikling skal imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. 9

4 FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE- LING BRUK BEVA- RING MENNESKELIGE HANDLINGER STRUKTURELLE RAMMER 10 MÅL OM BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV BIOMANGFOLD DAG FRAMTIDEN FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE- LING BRUK BEVA- RING MENNESKELIGE HANDLINGER STRUKTURELLE RAMMER 11 DEMOKRATISKE RETTIGHETER - En verdi som kan settes opp som overordnet målsetting på linje med målene om bærekraftig forvaltning av biomangfold. 12

5 MAKTDIMENSJONER: FORDE- LING BRUK MENNESKELIGE HANDLINGER BEVA- RING STRUKTURELLE RAMMER Økonomisk makt Institusjonell makt (bl.a. eiendoms- og bruksretter til land og naturressurser) Politisk makt Diskursiv makt Kjønnet makt (Kan inngå som aspekter av hver av de andre maktdimensjonene) 13 Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? 14 Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? Flere alternative tilnærminger til tverrfaglige vurderinger av biomangfold og andre miljøspørsmål. Et eks.: DPSIR-modellen: Kritikk av DPSIR-modellen: Driving Dårlig på samfunnsfaglige siden forces evner derfor ikke å trekke inn andre hensyn enn dem som er tilknyttet vern. Responses (Svarstad, H., L.K. Petersen, D. Rothman, H. Siepel and F. Wätzold (2008): Discursive State biases of the environmental research framework DPSIR. Land Use Policy.) Impacts Pressures 15

6 Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? Diskusjon av konkrete eksempler 16 Forvaltning av biologisk mangfold: Eksempel: Verneområder i Afrika: Hvilken problematikk kan dette innebære i forhold til de tre forvaltningselementene (bevaring, bruk og fordeling)? Vil dette alltid være en bærekraftig forvaltning av biomangfold? Maktforhold: Hvem foretar beslutningene? Ford. Bruk Bev. 17 Konkret eksempel: Chimpansepark i Victoria-sjøen: En bærekraftig forvaltning av naturressurser? Hvilken problematikk kan dette innebære i forhold til de tre forvaltningselementene (bevaring, bruk og fordeling)? Vil dette alltid være en bærekraftig forvaltning av biomangfold? Maktforhold: Hvem foretar beslutningene? Ford. Bruk Bev. 18

7 Et maktaspekt: Legges det vekt på likestilling når lokal deltakelse skal implementeres i ulike former for community conservation? Kjønn, naturvern og lokal deltakelse: Noe å lære fra Norge? Med hensyn til god praksis: Nei! (Svarstad, H., Daugstad, K.,Vistad, O.I. and Guldvik, I. (2006): New protected areas in Norway: Local participation without women. Mountain Research and Development Vol. 26/1) 19 Do local men and women take part on equal terms as local participants in the management of biodiversity? Ex. from Tanzania: Songorwa, A.N Is community-based wildlife management gender sensitive? Experiences from Selous Conservation Programme in Tanzania. Uongozi Journal of Management Dev. 11(2): Do local men and women take part on equal terms as local participants in the management of biodiversity? Ex. from Tanzania: Songorwa, A.N Is community-based wildlife management gender sensitive? Experiences from Selous Conservation Programme in Tanzania. Uongozi Journal of Management Dev. 11(2): Important finding: Women had a low participation in decision-making. Villages: a b c d e f g h i Males Females % females 16,

8 Do local men and women take part on equal terms as local participants in the management of biodiversity? Important finding: Women had a low participation in decision-making. Nevertheless, There is a consciousness and concern about gender, environment and development in developing countries. 22 Forvaltning av biologisk mangfold: Et helt annet eksempel Forvaltning av ulv i Norge: Hvilken problematikk kan dette innebære i forhold til de tre forvaltnings-elementene (bevaring, bruk og fordeling)? Er dette en bærekraftig forvaltning av biomangfold? Maktforhold: Hvem foretar beslutningene? 23 Hva er biologisk mangfold (biomangfold)? Hva er forvaltning av biomangfold? Hva er bærekraftig forvaltning av biomangfold? Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? Diskusjon av konkrete eksempler Hva utgjør viktige Nord-Sør aspekter ved biomangfold? 1) Biokonvensjonen: Målsettinger, byttet mellom Nord og Sør; 2) Betraktninger av diskurser om biomangfold: Bioprospektering som eksempel 24

9 Konvensjonen om biologisk mangfold Målsetting: Ikke bare bevaring, men også bærekraftig bruk av komponentene av biomangfold og rettferdig fordeling av godene fra bruken av genressurser. (Artikkel 1) 25 Bioprospektering - en Nord-Sør praksis 26 Den nye bølgen bioprospektering fra 1990-tallet et veritabelt gullrush med biosnushaner overalt 27

10 Den nye bølgen bioprospektering fra 1990-tallet et veritabelt gullrush med biosnushaner overalt To hovedårsaker: Teknologisk utvikling Institusjonsutvikling - biopatenter 28 Den nye bølgen bioprospektering fra 1990-tallet et veritabelt gullrush med biosnushaner overalt To hovedårsaker: Teknologisk utvikling Institusjonsutvikling - biopatenter Konvensjonen om biologisk mangfold 29 Byttet mellom Nord og Sør i Konvensjonen om biologisk mangfold SMU-boka s

11 Hva utgjør viktige Nord-Sør aspekter ved biomangfold? 1) Biokonvensjonen: Målsettinger, byttet mellom Nord og Sør; 2) Betraktninger av diskurser om biomangfold: Bioprospektering som eksempel DISKURS: En betraktningsmåte om et fenomen som deles av flere; Fellestrekk innhold uttrykksmåter (narrativer, metaforer) 31 Vinn-vinn diskursen Bioprospektering kombinerer: Bevaring av biologisk mangfold Utvikling i kildelandene Gevinster til lokale innehavere av tradisjonelle kunnskaper om biologisk mangfold Utvikling av nye medisiner for pasienter Fortjeneste for industrien 32 Diskursutsagn vinn-vinn diskursen: Nicolas Mateo, tidligere direktør for bioprospektering ved INBio i Costa Rica: - Det har liten hensikt for fattige land å fortsette å eksportere bananer til USA og Europa. Det fører ikke til utvikling. I stedet må vi satse på områder der vi kan bygge opp vitenskapelig og teknisk kompetanse slik at produktene vi selger blir mer verdifulle. Bioprospektering er et slikt område. 33

12 Genrøveri-diskursen Bioprospektering skaper utbytting lokalt og nasjonalt i kildelandene Aktørgalleri: Skurker og ofre Institusjonelt fokus: Patentering 34 Vinn-vinn diskursen Genrøveridiskursen Vinn-vinn narrativer 35 MÅL OM BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV BIOMANGFOLD GRUNNBEHOV I DAG GRUNNBEHOV I FRAMTIDEN FORVALTNING AV BIO- MANGFOLD FORDE -LING BRUK Genrøverinarrativer BEVA- RING MENNESKELIGE HANDLINGER STRUKTURELLE RAMMER Vinn-vinn-diskursen: Bioprospektering skaper bærekraftig forvaltning av biomangfold! Genrøveridiskursen: Bioprospektering forhindrer bærekraftig 36 forvaltning av biomangfold!

13 Et casestudie av bioprospektering i Tanzania 37 Et casestudie av bioprospektering i Tanzania Aktør 1: Et amerikansk selskap - Shaman Pharmaceuticals - Helt eller skurk? 38 Aktør 2: Tradisjonelle healere - suksessfulle partnere eller ofre? 39

14 40 Den ambivalente healeren: Skuffet, men ønsker mer bioprospektering 41 Den ambivalente healeren: Skuffet, men ønsker mer bioprospektering Årsaker: 1) Økonomiske gevinster 2) Tilgang til kunnskap fra moderne vitenskap 3) Økt aksept for tradisjonell medisin og økt status for de tradisjonelle healerne 4) Nye strategier for kontroll 42

15 Et casestudie av bioprospektering i Tanzania Konklusjoner: En vinn-vinn case og dermed bærekraftig forvaltning av biomangfold? Eller en alvorlig utbytting genrøveri - og dermed ikke bærekraftig forvaltning av biomangfold? Et maktaspekt: Diskursenes makt versus de tradisjonelle healernes makt 43 Hva er biologisk mangfold (biomangfold)? Hva er forvaltning av biomangfold? Hva er bærekraftig forvaltning av biomangfold? Hvordan foreta brede vurderinger og avveininger av ulike sider ved forvaltningen av biomangfold? Diskusjon av konkrete eksempler Hva utgjør viktige Nord-Sør aspekter ved biomangfold? 1) Biokonvensjonen: Målsettinger, byttet mellom Nord og Sør; 2) Betraktninger av diskurser om biomangfold: Bioprospektering som eksempel Hvordan produsere kunnskap med praktisk nytte? Etablerte sannheter som rammer for kunnskapsproduksjonen eller kritiske vurderinger også av disse rammene? 44