Knut Flovik Thoresen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Flovik Thoresen"

Transkript

1 SJØKRIGEN, SKIP OG MANNSKAPER FRA AUST-AGDER Med hovedvekt på Arendal Knut Flovik Thoresen Veileder May-Britt Ohman Nielsen Bacheloroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder 2014 Fakultet for Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for Institutt for religion, filosofi og historie

2 SJØKRIGEN, SKIP OG MANNSKAPER FRA AUST-AGDER Med hovedvekt på Arendal Måtte vi aldri i vår sjøfartsby glemme hva vi skylder våre sjøfolk og la oss ikke glemme våre plikter mot deres etterlatte. 1 1 Vestlandske Tidende 21. april 1920.

3 Innhold Innledning... 4 Avgrensning og arbeidsmetodikk... 4 Første verdenskrig og Norge... 5 Sjøkrigen... 5 Ubåtkrigen... 6 Minefaren... 8 Historien om minebøssen i Pollen bakgrunn Totaloversikt tap i den norske handelsflåten under verdenskrigen Arendalsrederier og redere under verdenskrigen Mannskaper og båter fra Aust-Agder som gikk tapt Tabell over krigstap, navn på båter, hvor de var hjemmehørende, årsaker og omkomne Tabell over båter som var sikre krigstap fordelt på år Tabell over båter fra Aust-Agder hvor årsak til forlis er ukjent Oppsummering av krigstap fra Aust-Agder, drøfting og delkonklusjon Eksempler på noen av krigstapene fra Agder Sjøfolk fra Arendal Arbeidsvilkår og lønnsforhold Noen sammenligninger Hvordan gikk det med redere, sjøfolk og skip i tiden etter krigen? Konklusjon Kilder og litteratur Bøker Aviser og tidsskrifter Digitale kilder Personkilder Andre kilder... 35

4 Innledning De fleste som har vært i Arendal, og den indre delen av havnebassenget i byen, som kalles Pollen, har lagt merke til den store, svartmalte sjøminen som står omtrent midt på brygga. På toppen av minen er det laget en åpning forbipasserende kan legge penger i. Selve minen er montert på en marmorstøtte og bærer følgende inskripsjon på et lite, rødt skilt: «Fordum til sjømandens jammer og død Nu til hans velferd, tryghet og brød.» På en annet lite, rødt skilt under dette står datoen «Mina i Pollen» er i seg selv en historisk kilde som kan fortelle oss en del, og som også reiser en del ytterligere spørsmål, som man muligens kan finne svar på i andre kilder. Det at minen i utgangspunktet ble plassert der som et slags minnesmerke to år etter avslutningen på første verdenskrig, kan fortelle oss at byens sjømenn og skuter var involvert i første verdenskrig. Jeg skal også ta for meg redere, skuter og mannskaper. Var det slik at redere og rederier fikk en kraftig økonomisk vekst over en kort periode og således tjente gode penger på krigen? Hvor store tap var det totalt av båter og mannskaper fra Aust-Agder under verdenskrigen? Hovedspørsmålet jeg skal prøve å besvare, er altså hvilken rolle byens handelsflåte og mannskaper spilte i første verdenskrig, og også hvordan sjøkrigen under første verdenskrig påvirket sjøfartsbyen Arendal. Innledningsvis begynte jeg å lete etter kilder og fant raskt ut at det var skrevet lite om Aust- Agder under første verdenskrig og krigsseilere i epoken. Hvorfor ikke? Var sjøfolkenes innsats så marginal at den ikke fortjener en stor plass i byens sjøfartshistorie, eller kan det være andre årsaker? Det er verdt å merke seg at jeg heller ikke har funnet noen bøker som kun omhandler norske fraktskip og mannskaper under første verdenskrig skrevet etter andre verdenskrig. Avgrensning og arbeidsmetodikk Jeg har i denne oppgaven rettet søkelyset mot Aust-Agder og spesielt Arendal, dets redere, båter og mannskaper i perioden Grunnen til at jeg har satt hovedfokus på Arendal, er at jeg raskt fant ut at byen hadde størst tap i tonnasje (på andreplass kommer

5 Tvedestrand). For å kunne forstå helheten har jeg innledningsvis satt temaet i en større kontekst, gjort rede for Norge og verdenskrigen og den norske handelsflåtens innsats og deretter sett spesielt på Aust-Agder og Arendal. Det vanskeligste ved dette arbeidet var å finne oversikter over hvem fra distriktet som omkom på havet under verdenskrigen; dette skal jeg komme tilbake til senere i oppgaven. Med «Arendal» mener jeg dagens kommunegrenser, altså også de kommunene som ble lagt til i kommunesammenslåingen i Første verdenskrig og Norge Første verdenskrig var en av de blodigste kriger som noen gang har vært utkjempet i Europa. Den varte fra 28. juli 1914 til 11. november Norge forble nøytralt under hele krigen, men hadde en slagside til fordel for Storbritannia grunnet handel. Både Storbritannia og Tyskland var viktige handelspartnere for Norge i form av så vel import som eksport, men etter hvert som krigen skred frem, ble Storbritannia den viktigste handelspartneren for Norge. Tyskland sperret Nordsjøen allerede i 1915, noe som førte til at Storbritannia blokkerte innførselen av varer til Tyskland. Begge parter var lite interessert i at motparten skulle få tilgang til forsyninger fra Norge. For å få handelsavtaler med engelskmennene ble Norge presset til å inngå avtaler som forhindret tysk import av norske varer. Dette førte til at Norge på mange måter ble en viktig støttespiller for England med tanke på forsyninger og transport av forsyninger. Boikotten gjaldt alle typer varer, også matvarer som fisk, som kanskje kunne ha kommet den sultende tyske befolkningen til gode. De såkalte bransjeavtalene mellom Norge og Storbritannia førte til en forsuring av forholdet mellom Tyskland og Norge. I Norge førte vareknappheten til at prisene steg. Dette forsøkte myndighetene å regulere gjennom rasjonering, som ble innført i 1917 På verdensmarkedet oppstod det stor mangel på skipstonnasje. Dette førte til svært høye fraktpriser, noe som gjorde at redere kunne tjene gode penger. Også spekulasjoner i skipsaksjer grep om seg, og mange ble mange nyrike. 2 Sjøkrigen Siden landkrigen i Europa ganske raskt utviklet seg til en utmattelseskrig med i stor grad fastlåste fronter, ble det for alle parter viktig å hindre at motparten fikk tilførsel av 2 Mykland og

6 forsyninger. Det kan synes som om det var dette sjøkrigen under første verdenskrig i størst grad dreide seg om. Tyskland blokkerte tilførselen av varer gjennom minelegging av kysten rundt England, og britene svarte med en tilsvarende minelegging av sjørutene til tysk territorium. Blokaden av tysk territorium førte til at tyskerne startet sin ubåtkrig. I februar 1915 gav den tyske flåteledelsen ordre om at ubåtene skulle senke alle skip i en sone rundt de britiske øyene; dette gjaldt både nøytrale og krigførende. Ubåtkrigen førte til protester fra nøytrale land, også fra Norge, og den ble avsluttet og gjenopptatt flere ganger i løpet av krigen. I 1917 ble den trappet opp, og den kom til å utgjøre en svært alvorlig trussel mot de alliertes forsyningsakser til Storbritannia. Det var ubåtkrigen og senkingen av amerikanske passasjerskip som dro USA med i krigen. 3 Befolkningen på Sørlandet kunne merke krigshandlingene til sjøs på andre måter enn som tap i handelsflåten, under krigens eneste sjøslag, det såkalte Jyllandsslaget, som fant sted fra 31. mai til 1. juni 1916 mellom britiske og tyske flåtestyrker i Nordsjøen. Nærmere 9000 marinemannskaper gikk tapt på begge sider i dette voldsomme slaget, og man kunne høre kanontorden helt til Arendal. Agderpostens redaksjon og byens politi ble oppringt av engstelige byborgere som lurte på hva som var i gjerde. 4 Tyskerne gikk tapende ut av slaget, og resultatet ble at den tyske overflateflåten ikke våget seg ut på havet resten av krigen, noe som betød mindre risiko for den norske handelsflåten. I 1914 ble to båter fra Agder senket av tyske overflatefartøy men ingen av dem var arendalsbåter. De tyske ubåtene derimot senket totalt 13 Arendalsbåter under første verdenskrig 5. Ubåtkrigen De tyske u-båtene var den største trusselen mot arendalsbåtene under første verdenskrig Allerede den første krigshøsten gikk norske handelsskip tapt. I 1914 ble 8 norske dampskip senket av miner, og 28 mennesker omkom. Enkelte handelsskip ble også stanset av tyskerne 3 Sammendrag, Aschehougs verdenshistorie, b. 13, Hasle Etter opptelling fra sjøforklaringene.

7 og senket. Etter at Tyskland innførte blokade mot vestmaktene, ble flere skip senket ved direkte angrep. I 1915 ble 9 dampskip minesprengt, mens 24 damp- og motorskip og 25 seilskip ble senket, de fleste av u-båter. I 1916 ble enda flere senket, slik at 135 skip var gått tapt og 144 mennesker var omkommet innen august Etter den norske fiskeavtalen med Storbritannia i august 1916 tok for øvrig Tyskland represalier mot Norge ved å senke elleve skip utenfor kysten av Nord-Norge med ubåter. Disse senkingene vakte stor forargelse både i Norge og i andre nøytrale land. Norge protesterte overfor Tyskland med den såkalte ubåtresolusjonen av 13. oktober Utover høsten dette året steg antallet senkede skip betraktelig. Ubåtsenkingene var et forvarsel om det som skulle komme. 8 Den 31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig overfor alle skip i et område som blant annet bestod av farvannet mellom Norge, Færøyene og England Våren 1917 led skipsfarten enorme tap; for eksempel ble 68 norske skip senket bare i april. 9 De britiske myndighetene bestemte da at all trafikk til og fra Norge skulle gå i konvoi, beskyttet av britiske militærskip. På denne måten gikk skipstapene etter hvert tilbake. Under første verdenskrig ble imidlertid i alt nordmenn drept, mens 943 forsvant sporløst på sjøen. 10 Vestlandske Tidende kan i januar 1917 berette at patruljerende krigsskip har satt i gang en omfattende jakt på tyske ubåter langs norskekysten. 11 Videre rapporteres det i samme avis om den tyske ubåtblokaden; på grunn av denne er den dansk-engelske ruten innstilt, tar ikke svensk krigsforsikring inn flere forsikringer og så videre. 12 En dag senere heter det i avisen at den tyske blokaden er et resultat av «vildskap og fortvilelse», og at Den norske krigsforsikring er rolig. 13 Norsk matros- og fyrbøterunion uttaler i forbindelse med blokaden at «det ikke er noe som kan skremme den norske sjømand han vil gjøre sin pligt». 14 Avisene skriver om spionasjer, og alle havnenyheter om ankomster til og avganger fra Arendal man kunne lese om i 1914, er borte fra byens aviser. Dette året, 1917, var det verste for Aust-Agders sjøfolk 6 Brochmann Vogt Mykland Vogt Vogt Vestlandske Tidende 19. januar Vestlandske Tidende 2. februar Vestlandske Tidende 3. februar Vestlandske Tidende 9. februar 1917.

8 under krigen. Senkede skip er imidlertid gammelt nytt; i hvert fall omtales de nå bare i notiser, med få unntak. Man kan også lese at tyskerne nå torpederer norske handelsfartøyer uten å varsle først. 15 I denne konteksten er det interessant at man kan lese at Norsk presseforbund protesterer mot det de kaller kneblingsforsøk. 16 Ubåtkrigen ble hardere, og den 4. juni kunne pressen melde at overlevende mannskaper fra «Waltemar» fortalte at tyske ubåtmannskaper kastet styrmannen over bord da han skulle overbringe skipspapirene, og at de skjøt en livbåt i senk. 17 I løpet av sommeren hadde lokalavisene flere notiser om observerte ubåter langs Agderkysten. Hvis man ser på hvordan u-båtene opererte, varierer mønsteret noe. Tidlig i krigen ble båtene praiet, ubåten lot mannskapene ta med seg proviant og gå i livbåtene, deretter ble båten senket. Senkingene ble gjerne gjennomført ved at mannskapene selv måtte bære brannbomber om bord eller at båten ble satt i brann av tyskerne. Noen ganger ble båtene torpedert, eller skutt i brann av u-båtenes kanoner. 18 Mannskapene ble av og til brakt om bord i u-båten, eller at man ble slept av denne et stykke mot land. Senere i krigen finner man at den uinnskrenkede u-båt krigen gjorde seg gjeldende og mange norske båter ble senket uten forvarsel. Vi vet med sikkerhet at i hvert fall 5 båter fra Aust-Agder ble senket uten forvarsel, alle etter På den andre siden ble flere Arendalsbåter varslet før de ble senket så sent som i 1918, så dette mønsteret er ikke absolutt. For eksempel ble mannskapet på briggen Alkor av Arendal plukket opp av den tyske u-båten som senket den og brakt i land ved Lindesnes. Dette var så sent som 31. juli Minefaren Det var minebøssen i Pollen og dens historie som var det som i utgangspunktet gjorde meg nysgjerrig på Arendals-båter og mannskapers innsats under første verdenskrig. Hva er historien bak dette minnesmerket, og hva kan minen fortelle oss? Hvis vi sammenligner fotografier og tegninger av miner, kan vi se at det dreier det seg om en britisk kontaktmine av typen Navy Spherical Mine Mark II. 21 Disse ble lagt ut i stort antall 15 Vestlandske Tidende 5. mars Vestlandske Tidende 28. mars Vestlandske Tidende 4. juni Fra sjøforklaringene 19 Fra sjøforklaringene 20 Brochmann Crossley 26

9 mellom Bergen og Scapa Flow som beskyttelse mot tyske u-båter, slik at handelsskip kunne segle langs dette beltet. 22 Det er sannsynligvis en mine fra dette minebeltet som har slitt seg i uvær, eller som er mistet under utleggingen som står i Pollen. 23 Dette er en illustrasjon på hvordan minen i Pollen så ut når den var komplett. Minen var fortøyd til et anker og fløt under vannskorpen på en slik dybde at den traff skipsskroget. Minene ble gjerne lagt i et minebelte. I Nordsjøen nådde minekrigen sitt høydepunkt da amerikanerne og britene i la ut Nordsjøsperringen for å hindre tyske ubåter i å nå Atlanterhavet. Den gikk fra Skottland til norskekysten og var nautiske mil bred. De minene lå på dybder fra like under overflaten og ned til 73 m. Man har kun fastslått at én tysk ubåt gikk til bunns i denne sperringen, og når man ser tapstallene for sivile fartøyer, er det lett å konkludere med at i hvert fall ikke britene var tjent med mineutleggingen i det lange løp. Minen som havnet i Pollen ble ifølge Agderposten sannsynligvis funnet drivende utenfor Møkkalasset fyr i 1917, deretter ble den plukket opp og slept inn til Kolbjørnsvik, hvor den ble desarmert av mannskaper fra torpedobåten KNM «Kvikk». 24 Fem skip ble minesprengt etter fredsslutningen i 1918, og seksti norske sjøfolk ble drept i minesprengninger i 1918 etter at krigen på land var over. Totalt ble 270 norske fartøyer minesprengt under første verdenskrig, og 877 liv gikk tapt i bekreftede minesprengninger. I tillegg kommer alle de man ikke vet ble minesprengt, og som bare forsvant. Av 91 skip som forsvant sporløst, må man regne med at flere ble minesprengt. En grovregning viser at litt under halvparten av de norske skipene som gikk tapt, ble minesprengt. 22 Crossley Thor Hestnes ved marinemuseet i Horten, e-post til forfatteren 3. februar Taraldsen, 60.

10 Historien om minebøssen i Pollen bakgrunn Ifølge historien om Arendal sjømannsforening var tanken bak minebøssen at byens befolkning på denne måten skulle lage et minnesmerke over byens falne sjømenn. Minebøssen hadde to hensikter, å hedre de falne sjøfolkene og å samle inn penger til skadelidte og etterlatte. Man fant tilsvarende minebøsser flere steder i Norge, blant annet i Bergen, i Kristiansund og i Ålesund. De i Bergen og Ålesund var identiske med den i Arendal. Det var på initiativ fra sjømennene selv at minnesmerket kom opp, i et møte i foreningen. Den 1. april 1919 ble det satt ned en egen komité som skulle jobbe for et minnesmerke. Denne komiteen bestod av skipskapteinene Jens Berge, Jacob Thorsen og Jens B. Krøger. Senere samme år ble det informert om at skipsrederne Annon Grefstad, Christian Th. Boe og Arnt J. Mørland tilbød seg å bekoste minnesmerket som en gave til Arendal sjømannsforening. 25 De tre skipsrederne hadde alle spilt en stor rolle som eiere av flere skip under verdenskrigen, og Mørland hadde gått fra arbeidsledig til rik på grunn av den. Grefstad, Boe og Mørland var altså blant dem som hadde tjent mest penger på krigen. Minen ble innviet 11. april 1920, og en stor del av byens befolkning møtte opp til innvielsen for å hedre distriktets falne. Formannen i Sjømannsforeningen holdt tale, hvor han blant annet fremholdt følgende: «Måtte aldri vår sjøfartsby glemme det vi skylder våre sjøfolk, og la oss ikke glemme våre plikter mot deres etterlatte.» 26 Totaloversikt tap i den norske handelsflåten under verdenskrigen I alt halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt under første verdenskrig og over 2000 sjøfolk i den norske handelsflåten omkom. Rundt 1400 av dem var norske statsborgere. 27 Historiker Tor Jørgen Melien oppgir at 889 norske skip gikk tapt og 2123 sjømenn omkom på 25 Taraldsen Vestlandske Tidende 21. april Mykland (red) 513, den mest komplette listen som er laget er utarbeidet av frivillige i stiftelsen minnehallen i Stavern, her er det registrert 1737 sjøfolk. Det mangler rundt 300 navn.

11 disse skipene. Han konkluderer med at relativt sett hadde ingen andre land større tap av handelsfartøyer som Norge under første verdenskrig. 28 Arendalsrederier og redere under verdenskrigen På 1800-tallet hevdet Arendal seg som landets største sjøfartsby, men en flåte som bestod av treseilere. Så kom krakket i 1886, som satte byen langt tilbake økonomisk. Flåten klarte i liten grad å modernisere seg, og et fåtall av byens redere klarte å følge utviklingen fra seilbåter til dampskip. Sjøfarten i Arendal gikk inn i en stagnasjon som skulle komme til å vare til etter andre verdenskrig. Første verdenskrig, med nye rederier, båtkjøp og økte oppdrag, var tilsynelatende et brudd i stagnasjonen. Vi skal se litt på dette bruddet. Krigen førte til at fraktene økte eventyrlig. I Arendal steg kullfraktene til Storbritannia til Øst- Norge fra til det tidoble. Trelastfraktene motsatt vei ble doblet. 29 Når man ser på skipsforklaringene etter forlis er det kull og trevarer som dominerer av frakt, men også andre typer last ble fraktet for det meste til og fra England, jeg fant ingen tilfeller der Arendalsbåter hadde krigsmateriell som last. 30 Ved krigsutbruddet i 1914 var usikkerheten først så stor blant rederne at de i stor grad dirigerte skipene hjem eller til nøytrale havner. Etter konsolidering forsøkte rederne å assurere skipene sine mot krigstap. Siden risikoen ble ansett som svært høy, ble premiene tilsvarende høye. Opptil prosent av skipets verdi ble det forlangt for enkelte nordsjøturer etter hvert som tapene kom i begynnelsen av krigen. Utpå høsten 1914 kom ordningen med «norske krigsforsikring for skib», som var blitt opprettet i samarbeid med myndighetene, og dermed gikk risikoen for økonomiske tap ned. Mange båter skiftet eiere i løpet av krigen, og alle hadde fortjeneste. Det var likevel de som valgte å kjøpe båter eller sitte på de båtene de hadde, frem til slutten av krigen, som hadde størst fortjeneste. Umiddelbart etter at Storbritannia kom med i krigen, satte både Rederforbundet og regjeringen i gang med å finne en løsning på krigsforsikringsspørsmålet. Rederforbundet gikk inn for en frivillig ordning, men den komiteen som Stortinget satte ned 11. august under ledelse av odelstingspresident Johan Ludwig Mowinckel, foreslo en tvungen forsikring. Allerede 21. august ble loven om en slik obligatorisk krigsforsikring for norske skip sanksjonert. Forsikringen dekket imidlertid 28 Tor Jørgen Melien artikkel i bladet Historien nr 1 /2013 side Sætra Fra sjøforklaringene etter krigsforlis

12 bare skip og sjøfolks eiendeler, så i september 1914 ble det også etablert en privat forsikringsordning med delvis statsgaranti for å dekke last. 31 I Aust-Agder merket man også denne usikkerheten ved krigsutbruddet. Et lokalt rederi fikk for eksempel problemer med finansieringen av to bestilte dampskip, da banken nektet den lovede garantien grunnet krigsrisiko. Båtene ble til sist solgt til Oslo, og det lokale rederiet fikk en fortjeneste på kroner etter at bankens utlegg var dekket inn. 32 En nokså tidstypisk kvartsides annonse stod å lese i Agderposten og Vestlandske Tidende tirsdag 2. januar I annonseteksten går det frem at man inviterer til å kjøpe andeler i det nyopprettede selskapet «Arendal Motorseil». Det står at selskapet har kjøpt to tomastede skonnerter av eik og furu, bygd henholdsvis i 1894 og i Disponent for dette foretaket var en infanterikaptein ved navn Eystein Solheim. Videre går det frem at man kan kjøpe aksjer hos samtlige aksjemeglere i byen. 33 I Norge og i Arendal så de allerede eksisterende rederne nå muligheter til å tjene store penger på krigen. Også nye redere så muligheten, og kjente redere som Arnt J. Mørland la grunnlaget for sin formue under første verdenskrig. Skipsreder Johannes Salve Kallevig i Arendal beskriver at det under jobbetiden var den reneste klondykestemning blant dem som hadde økonomiske interesser i skipsfarten: Det ble som en feber i sinne. Alle var oppslugt av å tjene store penger. Det var ikke sjeldent at en skipsaksje steg 25% i løpet av et døgn. Det var ikke en enkel krets som deltok, slik som før, alle skulle være med. Unge mennesker kunne tjene en årslønn på en tilfeldig spekulasjon. 34 I Arendal ble det for personer et levebrød å drive med skipsaksjer, og skipsmeglerne opprettet en egen aksjebørs hvor de holdt hverandre oppdatert. Det hadde riktignok vært aksjemeglere i Arendal tidligere, men under første verdenskrig ble denne virksomheten mangedoblet. 35 Nyrike redere og meglere satt på Café Gimle, som var Arendals mest fasjonable kafé, og røkte sigar og drakk konjakk og kaffe mens de diskuterte dagens fortjeneste 36 (dette lokalet er i dag kinarestauranten Ting Hai). Annonser for skipsmeglere var Dannevig Agderposten 2. januar Sætra Sætra Kristen Taraldsen til forfatteren 21. januar 2014.

13 hyppige i lokalavisene, og en av den som annonserte salg av skipsobligasjoner var Olaf Boe. Han kunne skilte med en aksjekapital på kroner. 37 Som tidligere nevnt kom det nye redere til i Arendal. Den arbeidsledige skipskapteinen John Wilson slo seg sammen med en annen arbeidsledig, tidligere kontorsjef Arnt J. Mørland, og dannet Agdersiden rederi. Disse to kjente hverandre siden de begge hadde arbeidet for Christian Theodor Boe. Denne skjøt inn kapital i det nye rederiet, som skulle satse på damp. Det nye rederiet ble hetende Agdersiden rederi og eksiterte frem til 1919, men begge eierne klarte å opprettholde status som ledende redere i Arendal frem til vår tid med formue som første verdenskrig og jobbetiden la grunnlag for. 38 Investorene trengte innskudd for å gjøre fortjeneste, og da måtte de ha kapital i ryggen. Dette kunne de få bare gjennom bekjentskaper i rike familier eller kontakter i bankene. Christian Theodor Boe var en mann som hadde både gammel kapital, et navn og bekjentskaper. 39 Frakt- og tonnasjeprisene samt skipsaksjenes kurs fortsatte å stige gjennom 1916 og 1917 og ut i Da det utpå høsten 1918 ble klart at krigen ville ta slutt, sank imidlertid kursene på få dager. Vi kan ut fra dette konkludere med at bruddet kom av økt etterspørsel; også de gamle seilskutene, spesielt de av stål og jern som var på veg ut i begynnelsen av verdenskrigen fikk sin renessanse 40. Anton Salvesen fra Staubø stiftet AS Salvesens rederi i Han var en av mange som spekulerte i å kjøpe opp eldre skip fra utlandet. I januar 1916 overtok han et eldre spansk dampskip, som fikk navnet «Alix». Allerede i oktober ble skipet stanset og torpedert i det vestre innløpet til Den engelske kanal på vei fra Bilbao til Stockton med jernmalm. Assuransen på skipet gav sikkert god gevinst, som rederiet kunne investere i andre skip. 41 Var det slik at hvem som helst kunne tjene på krigen? I utgangspunktet er vel svaret ja, så lenge man hadde litt kapital å investere, men det kan synes som om den virkelig store kapitalen til sist ble samlet på få hender i Arendal og de fleste nye spekulantene måtte legge opp i tiden , unntaket blant dem var altså Arnt Mørland og John Wilson. I alt ble det under krigen tegnet aksjer for ca. 2 milliarder kroner. En stor del ble omsatt av nye ukyndige folk i bransjen. Aksjene gikk fra hånd til hånd på restauranter, og 37 Annonse i Agderposten for Olaf Boe A/S aktiemegler. 6. Juni Sætra Sætra Sætra Bakka

14 kunne skifte eiere flere ganger på en dag. Det var en pengepsykose og en uforstandig lek med tall og verdier som hører til de minst tiltalende sider ved krigstidens samfunnsbilde. 42 Mannskaper og båter fra Aust-Agder som gikk tapt Å finne navnene på båter fra Aust-Agder som gikk tapt i krigsforlis, er lett. Dette er gjort rede for i Birger Dannevigs bok om Aust-Agder rederiforening, som ble utgitt i Hvis vi setter disse opp i tabeller og tilfører dato og årsak til krigsforlig samt antall omkomne som vi finner i Brochmanns nasjonale oversikt kan vi dra en del konklusjoner om krigstapene fra Aust-Agder. 44 Tabell over krigstap, navn på båter, hvor de var hjemmehørende, årsaker og omkomne Navn og sted Dato Årsak Omkomne «Hesvik», Tvedestrand Minesprengt 2 «Tromø», Arendal Minesprengt 2 «Helicon», Risør Kapret og losset av overflatefartøy «Samantha», Lyngør Senket av overflatefartøy «Oscar», Arendal Brent, ukjent «Trauma», Arendal Senket av u-båt «Gjesø», Arendal Minesprengt «Cambuskenneth», Senket av u-båt Tv.strand «Thistlebank», Tv.strand Senket og brent av u- båt «Nordlyset», Arendal Brent av u-båt 42 Mykland Dannevig 43 og Brochmann

15 «Glimt», Arendal Senket av u-båt «Bien», Lillesand Brent av u-båt «Credo», Risør Senket av u-båt «Hisø», Arendal Sannsynligvis minesprengt «Risholm», Grimstad Senket av u-båt «Caerlock», Tv.strand Senket av u-båt «Alix», Tv.strand Senket av u-båt «Seierstad», Risør Senket av u-båt «Sjofna», Tv.strand Senket av u-båt «Falk», Arendal Senket av u-båt «Odda», Arendal Senket av u-båt «Donstad», Arendal Kapret og senket av u-båt «Jerv», Lyngør Sannsynligvis mine 1 «Wasdale», Tv.strand Senket av u-båt «West», Tv.strand Senket av u-båt «Falls of Afton», Senket av u-båt 45 Tvedestrand «Norma», Lillesand Beskutt og senket av 1 u-båt «Hermes», Lillesand Forsvunnet sporløst 12 «Silas», Grimstad Senket av u-båt «Spartan», Tvedestrand Senket av u-båt 1 «Thelma», Grimstad Sannsynligvis minesprengt «Sylfiden», Arendal Beskutt og sprengt av u-båt «Vestelv», Tvedestrand Senket av u-båt 1 «Jarstein», Lillesand Senket av u-båt «Vandura», Tvedestrand Skutt i senk av u-båt 45 På denne båten var en av mannskapene tysk, han var påmønstret som russer, men ble plukket opp av den tyske ubåten etter å ha tilkjennegitt sin nasjonalitet.

16 «Polstad», Arendal Senket av u-båt «Grosholm», Grimstad Beskutt og senket av u-båt «Gran», Arendal Sprengt av u-båt uten forvarslet «Orion 1», Arendal Senket u-båt, uten varsel «Garm», Risør Senket av u-båt uten forvarsel «Vestfjeld», Senket av u-båt Tvedestrand «Mountain Laurel», Sprengt 46 av ubåt uten Tv.strand forvarsel «Rana», Arendal Brent av u-båt som reddet mannskapet «Castor 1», Lillesand Skutt i senk av u-båt «Alkor», Arendal Plyndret og senket, u- båt «Remostrant», Arendal Senket av u-båt «Nordhav», Tv.strand Senket av u-båt Tabell over båter som var sikre krigstap fordelt på år Årstall Norge (totalt) Aust-Agder Arendal (totalt også minesprengt etter Den eneste overlevende var en spansk matros, han overlevde ved at han fløt opp, mens hans kamerater som var om bord i redningsflåten ble dratt under med skipet.

17 freden) 47 Tabell over båter fra Aust-Agder hvor årsak til forlis er ukjent «Primus», Grimstad Oktober «Goodwin», Arendal Desember «Craigsla», Tvedestrand Våren «Hermes», Lillesand Våren «Blanca», Arendal Våren D/S «Ren», Lyngør Oktober «Socotra», Grimstad November «Emmy», Arendal Februar Oppsummering av krigstap fra Aust-Agder, drøfting og delkonklusjon Av totalt 43 båter fra Aust-Agder som er registrert som krigsforlis, og 8 hvor årsaken til forliset ikke er kjent, var 19 fra Arendal, 14 fra Tvedestrand, 4 fra Risør, 6 fra Grimstad, 6 fra Lillesand og 3 fra Lyngør. Det var helt klart 1917 som var det verste krigsåret for Aust-Agder-rederiene; hele 27 båter gikk tapt mot 9 året før og 5 det første krigsåret. Det siste krigsåret, 1918, gikk 7 båter tapt. Av de 57 båtene som gikk tapt under første verdenskrig, var 32 seilbåter; de resterende 19 båtene var dampbåter. 48 Dette er et interessant poeng var det slik at seilbåter var i flertall? Vi vet at det var store penger å tjene på tonnasje for den som hadde kapasitet til å selge frakttjenester. Kanskje var det slik at det ikke spilte noen stor rolle om skipene var gamle og umoderne for andre enn dem som jobbet om bord? Vi vet også at de største tapene av mannskaper kom av at skip forsvant på sjøen. Kunne det hende at noen av disse forsvant som et resultat av at skipene ikke lenger var sikre? Det er lett å anta at en del av de skipene som bare forsvant, gjorde det som et resultat av minesprengninger. Man manglet moderne kommunikasjon om bord, og siden enkelte av skipene er registrert som forvunnet bare med måned eller årstid (f.eks. «våren 1917»), er det naturlig å anta at tapene ikke ble registrert før etter at skipene etter planen skulle ha nådd sin destinasjon. 47 Brochmann talt opp etter register i boken, s Dannevig og sjøforklaringene.

18 Det kan synes som om rask profitt var viktigere for mange enn sikkerheten til sjøfolkene. Noe som underbygger dette, er at det i referater fra Arendal sjømannsforening finnes dokumentasjon på at man drøftet en resolusjon om å oppheve punktet i loven om innkjøp av jernskip som forbød innkjøp av skip som var eldre enn 30 år. 49 Siden foreningen tidligere hadde vedtatt å støtte denne loven, er det lett å anta at innkjøp av eldre jernskip var et problem som sjøfolk fra Arendal var bekymret over. At noen fremmet forslag om å oppheve den, viser at det muligens var motstridende interesser i styret i Arendal sjømannsforening. Eksempler på noen av krigstapene fra Agder I perioden ble totalt 78 norske skip bekreftet tapt i krigshandlinger. 50 Det første skipet fra Aust-Agder som gikk tapt, var DS «Hesvik». Skipet var eid av rederiet AS Hesvik i Tvedestrand. Båten var på reise Arendal Grimsby i ballast da den ble minesprengt sør for Longstone fyr 23. september. To mann omkom. «Hesvik» var da den 9. norske båten som hadde gått tapt siden starten på verdenskrigen 28. juli samme år. Den 3. oktober 1914 ble DS «Tromø» minesprengt 12 kilometer nordøst for Coquet Island på reise Porsgrunn Hull med telegrafstolper. To mann omkom. I 1915 ble det bestemt at alle norske handelsskip skulle male de norske farger i striper på siden av fartøyene for å vise at båtene tilhørte det nøytrale Norge. 51 Barken «Primus» av Grimstad hadde seilt fra Montevideo 14. oktober 1915 med sekker bygg, som var omlastet fra det tysk skipet ved navn «Salatis» og var på vei til Ipswich. Skipet kom aldri frem. Sytten mann forsvant med «Primus» var sammen med 1917 det året da Arendalsskip ble hardest rammet under verdenskrigen. begge disse årene gikk 5 Av 9 båter som gikk tapt fra Aust-Agder i 1915 var 5 hjemmehørende i Arendal. 49 Taraldsen Melien artikkel i bladet Historienr 1 /2013 side Brochmann Brochmann 53.

19 Fra høsten 1916 trappet tyskland opp ubåtkrigen, noe som gikk sterkt ut over den norske skipsfarten, i 1916 ble 195 norske skip bekreftet tapt i krigshandlinger og i 1917 steg antallet til 423 norske skip. 53 Fregatten «Cambuskenneth» av Tvedestrand hadde en spesiell historie, i og med at syv av mannskapene var hyret fra Tyskland. Ifølge sjøforklaringen var båten kommet 26 kilometer av fastnet på vei til Queenstown med 3000 tonn hvete om bord da den ble senket av en tysk ubåt. Tyskerne ble tatt om bord i ubåten av sine landsmenn, mens nordmennene var 14 timer i livbåten før de kom inn til Galeyhead. 54 Fullriggeren Cambuskenneth var en typisk representant for stålskutene fra Aust-Agder som fikk sin renessanse under første verdenskrig Handelsflåtens inntekter var på 1,1 milliard i 1917, det dobbelte av hva de var i 1915, men det hadde sin pris i menneskeliv. Det verste året for handelsflåten under krigen ble 1917, og 53 Melien artikkel i bladet Historienr 1 /2013 side Brochmann 66.

20 spesielt våren det året forsvant mange båter. Bare i april gikk 68 handelsfartøyer tapt; 55 av disse var seks Agder-båter. 56 Utpå sommeren ble det bestemt at alle norske handelsskip skulle gå i konvoi under beskyttelse av den britiske marine. Konvoiene seilte mellom Bergen og Shetlandsøyene og bestod som regel av 20 fraktskip beskyttet av 4 britiske marinefartøyer. Dette førte til at tapstallene sank noe og kom ned på samme nivå som høsten Disse tallene holdt seg noenlunde stabile resten av krigen. I løpet av 1917 gikk 513 norske båter tapt, av disse var 23 hjemmehørende i Aust-Agder, hvorav 5 igjen tilhørte Arendalsrederier. Hovedårsakene til de store tapene var den uinnskrenkede u-båt krigen, alle de 5 arendalsbåtene som gikk tapt i 1917 ble senket av u-båter. 23. mai 1917 traff D/S Gran en mine utenfor Seaham, minen traff paa styrbord side og en matros som arbeidet paa dekk over eksplosjonsstedet forsvant. Skipet ble staaende paa syv favners vand hele dagen med akterenden I veret før det forsvant I dypet. 57 En av dem forfatteren selv møtte som ung gutt, var Gjeruld Øiestad, som på 1980-tallet fortalte meg selv om hvordan han som vernepliktig soldat på Odderøya var vitne til et av krigens drama rundt to av Arendals skuter. En historie som ble tatt vare på av Øyestad historielag, gjengitt her: To skuter som jeg husker meget godt var briggene «Alkor» og «Rana». De seilte ofte i følge til England med props og minetømmer til kullgrubene og tilbake med kull til Arendal. Det var festlig å se disse to skutene komme seilende inn Galtesund og kaste anker på fjorden før kullene ble losset i land.» «En tid var jeg signalist på Oksø fyr. En dag jeg satt i toppen av fyret så jeg briggen «Rana» komme seilende. Plutselig dukket en tysk undervannsbåt opp. Jeg så mannskapet fikk gå i livbåtene. Jeg signaliserte inn til Odderøya og en torpedobåt gikk ut for å møte og ta opp mannskapet på slep inn til Kristiansand. Om ikke så lenge stod «Rana» i full fyr. Den brant og drev med strømmen og det siste jeg så var baugspydet. Mannskapet kom vel i havn. Skipper var Tarald Taraldsen, født 55 Vogt 146 og Dannevig Brochmann 30.

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135 10 5135 I Da var det han skrek gjennom brenningens sus til Gud i sin høyeste nød: «Innerst derinne på strandens grus, sitter min viv ved det fattige hus o~ venter med barnet på brød» I, l,'. Englands militære

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kaptein Haraldsen. Innledning

Kaptein Haraldsen. Innledning Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,

Detaljer

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Samtaler med Jac Lund-Tangen m.fl. Forord Redigert av Knut Bjerke Da jeg vokste opp i Langesund

Detaljer

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann En av Langesund og Omegns Sjømannsforenings hedersmenn har gått bort i år i en alder av 90 år. Arne Kristiansen var medlem i Sjømannsforeningen

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Leif Vetlesen og Ingvald Wahl. Seilas med døden. Norske krigsseilere forteller

Leif Vetlesen og Ingvald Wahl. Seilas med døden. Norske krigsseilere forteller Leif Vetlesen og Ingvald Wahl Seilas med døden Norske krigsseilere forteller Copyright 2013 Leif Vetlesen, Ingvald Wahl og Vega Forlag AS 1. utgave, Oslo 2014 Omslagsdesign: Eivind Vetlesen Fotomontasje

Detaljer

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920.

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Av Gjermund Forfang Rongved Mye lå til rette for at første verdenskrig skulle vært en gullalder for den norske økonomien, men da etterkrigsboomen gikk

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip. av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009

Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip. av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009 Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009 Sjømannsforeningens flotte ankermonument i hagen til foreningens hus i Langesund

Detaljer

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Havforskningsinstituttet "Havets miljø 2000" Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Alle som ferdes langs kysten har lagt merke til drivende avfall som plastposer og melkekartonger, som må

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Andholmen i Oslo under 100-års jubileet for unionsoppløsningen 7. Juni 2005. NRK/ Nitimen s Pål Thoresen intervjuer besetningen. Fra v. Eilf Christiansen, Johan Henrik

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.02.2015 MINNEPLATE FOR ASBJØRN SUNDE OG OSVALDGRUPPEN Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler av Einar Salmén Forord Hans Jacob Herholdt og Knut Bjerke begge Langesundsgutter, startet tidlig på høsten 2009 et

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Fritidsbåtulykker 1. halvår 2015 Foreløpige tall*

Fritidsbåtulykker 1. halvår 2015 Foreløpige tall* Fritidsbåtulykker. halvår 0 Foreløpige tall* Mellom. januar og 0. juni 0 har Sjøfartsdirektoratet registrert 4 omkomne i ulykker ved bruk av fritidsbåt. Tre av disse omkom i første kvartal 0, mens omkom

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

D/S Hestmanden. fra stykkgods til tankegods

D/S Hestmanden. fra stykkgods til tankegods D/S Hestmanden fra stykkgods til tankegods Hestmanden er det eneste damplasteskipet som overlevde utenriksfart i to verdenskriger. Nå blir det sagnomsuste fartøyet restaurert ved Bredalsholmen Dokk og

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet?

Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet? Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet? av Jan Ragnar Næss 1 Innledning. Bakgrunnen for denne historien som antas som lite kjent blant folk flest fra Langesund og omegn, er et

Detaljer

Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen.

Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen. Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen. Andholmen i Ulvik under Sjømaktseminaret 2004. Stortingspresident Jørgen Kosmo besøker fartøyet. Fra v. Magne Dag Stensland, Johan Lilleheim, Jørgen Kosmo, Olav Øvrebø

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Innledning. De ti egenskapene er som følger:

Innledning. De ti egenskapene er som følger: DIN EGEN VERSTE FIENDEE I AKSJEMARKEDET http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Du har kanskje hørt at du i aksjemarkedet ofte er din egen verste fiende. Men hva betyr egentlig dette? I denne e-boken

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Norges'Seilforbund' seiling.no'

Norges'Seilforbund' seiling.no' Tekst& Seilere&kan&gjøre&en&forskjell& Vik3g&at&NSF&og&seilere&tar&samfunnsansvar& NSF&prosjekt&mot&marin&forsøpling& Stø:et&av&Sparebanks3

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Overblikk Rollene blir kontaktet av borgermesteren i Skoghavn for å hjelpe dem løse en tvist med handelslauget Stålvingen.

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Half of double trouble

Half of double trouble Mud & snow Ber l i n or Bu s t Half of double trouble Ford GTB - litt av en ford... Historiske Militære Kjøretøyers Forening Nr. 1 februar 2011 1 ISLAND med 4 Island virker som en magnet på folk med spesielle

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

VI BYGGET SKIPENE. - om skipsbyggingsindustrien i Haugesund

VI BYGGET SKIPENE. - om skipsbyggingsindustrien i Haugesund VI BYGGET SKIPENE - om skipsbyggingsindustrien i Haugesund HER LIGG VÅR EIGEN GILDE BY (På sildabein e byen lagt) Og byen vaks for kvart eit år. Her bygdest mang ei fine skuta, som strauk til havs når

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

U-711 i Kilbotn Senket 3 dager før krigens slutt

U-711 i Kilbotn Senket 3 dager før krigens slutt U-711 i Kilbotn Senket 3 dager før krigens slutt Den som hadde vært en uer Foto: Håkon S Ubåten U-711 ble påbegynt 31.Juli 1941 og ble sjøsatt 26.september.1942 og ble lagt under kommando av kapteinløytnant

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI OG HITTIL I ÅR PR. 31.7.215 NORGE HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 215 1 M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

Blue Riband REGATTAREGLER

Blue Riband REGATTAREGLER REGATTAREGLER Blue Riband Kofferten innholder: 1 spillebrett 1 terning 12 brikker i 6 ulike farger (6 spillebrikker og 6 brikker for å samle redningsbøyene på) 30 lastebrikker i ulike farger 40 redningsbøyer

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Når nok er nok. Helgekommentar Moss Avis 20. august 2011. Av Trygve G. Nordby. Jeg sitter på fiskebåten Elg og er så usigelig trist.

Når nok er nok. Helgekommentar Moss Avis 20. august 2011. Av Trygve G. Nordby. Jeg sitter på fiskebåten Elg og er så usigelig trist. Helgekommentar Moss Avis 20. august 2011 Når nok er nok Av Trygve G. Nordby Jeg sitter på fiskebåten Elg og er så usigelig trist. Det er nå tre uker siden ikke bare deler av regjerningskvartalet i Oslo,

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

De dro som friske sterke menn, som døde kommer. Disse minneordene av Idar Kristiansen ble publisert i avisa Nordlys : til hjem, til slekt og venn.

De dro som friske sterke menn, som døde kommer. Disse minneordene av Idar Kristiansen ble publisert i avisa Nordlys : til hjem, til slekt og venn. De dro som friske sterke menn, som døde kommer de igjen, til hjem, til slekt og venn.. Peder Viktor Karsten Marius Ludvig Disse minneordene av Idar Kristiansen ble publisert i avisa Nordlys : Nå sitter

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer