Knut Flovik Thoresen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Flovik Thoresen"

Transkript

1 SJØKRIGEN, SKIP OG MANNSKAPER FRA AUST-AGDER Med hovedvekt på Arendal Knut Flovik Thoresen Veileder May-Britt Ohman Nielsen Bacheloroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder 2014 Fakultet for Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for Institutt for religion, filosofi og historie

2 SJØKRIGEN, SKIP OG MANNSKAPER FRA AUST-AGDER Med hovedvekt på Arendal Måtte vi aldri i vår sjøfartsby glemme hva vi skylder våre sjøfolk og la oss ikke glemme våre plikter mot deres etterlatte. 1 1 Vestlandske Tidende 21. april 1920.

3 Innhold Innledning... 4 Avgrensning og arbeidsmetodikk... 4 Første verdenskrig og Norge... 5 Sjøkrigen... 5 Ubåtkrigen... 6 Minefaren... 8 Historien om minebøssen i Pollen bakgrunn Totaloversikt tap i den norske handelsflåten under verdenskrigen Arendalsrederier og redere under verdenskrigen Mannskaper og båter fra Aust-Agder som gikk tapt Tabell over krigstap, navn på båter, hvor de var hjemmehørende, årsaker og omkomne Tabell over båter som var sikre krigstap fordelt på år Tabell over båter fra Aust-Agder hvor årsak til forlis er ukjent Oppsummering av krigstap fra Aust-Agder, drøfting og delkonklusjon Eksempler på noen av krigstapene fra Agder Sjøfolk fra Arendal Arbeidsvilkår og lønnsforhold Noen sammenligninger Hvordan gikk det med redere, sjøfolk og skip i tiden etter krigen? Konklusjon Kilder og litteratur Bøker Aviser og tidsskrifter Digitale kilder Personkilder Andre kilder... 35

4 Innledning De fleste som har vært i Arendal, og den indre delen av havnebassenget i byen, som kalles Pollen, har lagt merke til den store, svartmalte sjøminen som står omtrent midt på brygga. På toppen av minen er det laget en åpning forbipasserende kan legge penger i. Selve minen er montert på en marmorstøtte og bærer følgende inskripsjon på et lite, rødt skilt: «Fordum til sjømandens jammer og død Nu til hans velferd, tryghet og brød.» På en annet lite, rødt skilt under dette står datoen «Mina i Pollen» er i seg selv en historisk kilde som kan fortelle oss en del, og som også reiser en del ytterligere spørsmål, som man muligens kan finne svar på i andre kilder. Det at minen i utgangspunktet ble plassert der som et slags minnesmerke to år etter avslutningen på første verdenskrig, kan fortelle oss at byens sjømenn og skuter var involvert i første verdenskrig. Jeg skal også ta for meg redere, skuter og mannskaper. Var det slik at redere og rederier fikk en kraftig økonomisk vekst over en kort periode og således tjente gode penger på krigen? Hvor store tap var det totalt av båter og mannskaper fra Aust-Agder under verdenskrigen? Hovedspørsmålet jeg skal prøve å besvare, er altså hvilken rolle byens handelsflåte og mannskaper spilte i første verdenskrig, og også hvordan sjøkrigen under første verdenskrig påvirket sjøfartsbyen Arendal. Innledningsvis begynte jeg å lete etter kilder og fant raskt ut at det var skrevet lite om Aust- Agder under første verdenskrig og krigsseilere i epoken. Hvorfor ikke? Var sjøfolkenes innsats så marginal at den ikke fortjener en stor plass i byens sjøfartshistorie, eller kan det være andre årsaker? Det er verdt å merke seg at jeg heller ikke har funnet noen bøker som kun omhandler norske fraktskip og mannskaper under første verdenskrig skrevet etter andre verdenskrig. Avgrensning og arbeidsmetodikk Jeg har i denne oppgaven rettet søkelyset mot Aust-Agder og spesielt Arendal, dets redere, båter og mannskaper i perioden Grunnen til at jeg har satt hovedfokus på Arendal, er at jeg raskt fant ut at byen hadde størst tap i tonnasje (på andreplass kommer

5 Tvedestrand). For å kunne forstå helheten har jeg innledningsvis satt temaet i en større kontekst, gjort rede for Norge og verdenskrigen og den norske handelsflåtens innsats og deretter sett spesielt på Aust-Agder og Arendal. Det vanskeligste ved dette arbeidet var å finne oversikter over hvem fra distriktet som omkom på havet under verdenskrigen; dette skal jeg komme tilbake til senere i oppgaven. Med «Arendal» mener jeg dagens kommunegrenser, altså også de kommunene som ble lagt til i kommunesammenslåingen i Første verdenskrig og Norge Første verdenskrig var en av de blodigste kriger som noen gang har vært utkjempet i Europa. Den varte fra 28. juli 1914 til 11. november Norge forble nøytralt under hele krigen, men hadde en slagside til fordel for Storbritannia grunnet handel. Både Storbritannia og Tyskland var viktige handelspartnere for Norge i form av så vel import som eksport, men etter hvert som krigen skred frem, ble Storbritannia den viktigste handelspartneren for Norge. Tyskland sperret Nordsjøen allerede i 1915, noe som førte til at Storbritannia blokkerte innførselen av varer til Tyskland. Begge parter var lite interessert i at motparten skulle få tilgang til forsyninger fra Norge. For å få handelsavtaler med engelskmennene ble Norge presset til å inngå avtaler som forhindret tysk import av norske varer. Dette førte til at Norge på mange måter ble en viktig støttespiller for England med tanke på forsyninger og transport av forsyninger. Boikotten gjaldt alle typer varer, også matvarer som fisk, som kanskje kunne ha kommet den sultende tyske befolkningen til gode. De såkalte bransjeavtalene mellom Norge og Storbritannia førte til en forsuring av forholdet mellom Tyskland og Norge. I Norge førte vareknappheten til at prisene steg. Dette forsøkte myndighetene å regulere gjennom rasjonering, som ble innført i 1917 På verdensmarkedet oppstod det stor mangel på skipstonnasje. Dette førte til svært høye fraktpriser, noe som gjorde at redere kunne tjene gode penger. Også spekulasjoner i skipsaksjer grep om seg, og mange ble mange nyrike. 2 Sjøkrigen Siden landkrigen i Europa ganske raskt utviklet seg til en utmattelseskrig med i stor grad fastlåste fronter, ble det for alle parter viktig å hindre at motparten fikk tilførsel av 2 Mykland og

6 forsyninger. Det kan synes som om det var dette sjøkrigen under første verdenskrig i størst grad dreide seg om. Tyskland blokkerte tilførselen av varer gjennom minelegging av kysten rundt England, og britene svarte med en tilsvarende minelegging av sjørutene til tysk territorium. Blokaden av tysk territorium førte til at tyskerne startet sin ubåtkrig. I februar 1915 gav den tyske flåteledelsen ordre om at ubåtene skulle senke alle skip i en sone rundt de britiske øyene; dette gjaldt både nøytrale og krigførende. Ubåtkrigen førte til protester fra nøytrale land, også fra Norge, og den ble avsluttet og gjenopptatt flere ganger i løpet av krigen. I 1917 ble den trappet opp, og den kom til å utgjøre en svært alvorlig trussel mot de alliertes forsyningsakser til Storbritannia. Det var ubåtkrigen og senkingen av amerikanske passasjerskip som dro USA med i krigen. 3 Befolkningen på Sørlandet kunne merke krigshandlingene til sjøs på andre måter enn som tap i handelsflåten, under krigens eneste sjøslag, det såkalte Jyllandsslaget, som fant sted fra 31. mai til 1. juni 1916 mellom britiske og tyske flåtestyrker i Nordsjøen. Nærmere 9000 marinemannskaper gikk tapt på begge sider i dette voldsomme slaget, og man kunne høre kanontorden helt til Arendal. Agderpostens redaksjon og byens politi ble oppringt av engstelige byborgere som lurte på hva som var i gjerde. 4 Tyskerne gikk tapende ut av slaget, og resultatet ble at den tyske overflateflåten ikke våget seg ut på havet resten av krigen, noe som betød mindre risiko for den norske handelsflåten. I 1914 ble to båter fra Agder senket av tyske overflatefartøy men ingen av dem var arendalsbåter. De tyske ubåtene derimot senket totalt 13 Arendalsbåter under første verdenskrig 5. Ubåtkrigen De tyske u-båtene var den største trusselen mot arendalsbåtene under første verdenskrig Allerede den første krigshøsten gikk norske handelsskip tapt. I 1914 ble 8 norske dampskip senket av miner, og 28 mennesker omkom. Enkelte handelsskip ble også stanset av tyskerne 3 Sammendrag, Aschehougs verdenshistorie, b. 13, Hasle Etter opptelling fra sjøforklaringene.

7 og senket. Etter at Tyskland innførte blokade mot vestmaktene, ble flere skip senket ved direkte angrep. I 1915 ble 9 dampskip minesprengt, mens 24 damp- og motorskip og 25 seilskip ble senket, de fleste av u-båter. I 1916 ble enda flere senket, slik at 135 skip var gått tapt og 144 mennesker var omkommet innen august Etter den norske fiskeavtalen med Storbritannia i august 1916 tok for øvrig Tyskland represalier mot Norge ved å senke elleve skip utenfor kysten av Nord-Norge med ubåter. Disse senkingene vakte stor forargelse både i Norge og i andre nøytrale land. Norge protesterte overfor Tyskland med den såkalte ubåtresolusjonen av 13. oktober Utover høsten dette året steg antallet senkede skip betraktelig. Ubåtsenkingene var et forvarsel om det som skulle komme. 8 Den 31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig overfor alle skip i et område som blant annet bestod av farvannet mellom Norge, Færøyene og England Våren 1917 led skipsfarten enorme tap; for eksempel ble 68 norske skip senket bare i april. 9 De britiske myndighetene bestemte da at all trafikk til og fra Norge skulle gå i konvoi, beskyttet av britiske militærskip. På denne måten gikk skipstapene etter hvert tilbake. Under første verdenskrig ble imidlertid i alt nordmenn drept, mens 943 forsvant sporløst på sjøen. 10 Vestlandske Tidende kan i januar 1917 berette at patruljerende krigsskip har satt i gang en omfattende jakt på tyske ubåter langs norskekysten. 11 Videre rapporteres det i samme avis om den tyske ubåtblokaden; på grunn av denne er den dansk-engelske ruten innstilt, tar ikke svensk krigsforsikring inn flere forsikringer og så videre. 12 En dag senere heter det i avisen at den tyske blokaden er et resultat av «vildskap og fortvilelse», og at Den norske krigsforsikring er rolig. 13 Norsk matros- og fyrbøterunion uttaler i forbindelse med blokaden at «det ikke er noe som kan skremme den norske sjømand han vil gjøre sin pligt». 14 Avisene skriver om spionasjer, og alle havnenyheter om ankomster til og avganger fra Arendal man kunne lese om i 1914, er borte fra byens aviser. Dette året, 1917, var det verste for Aust-Agders sjøfolk 6 Brochmann Vogt Mykland Vogt Vogt Vestlandske Tidende 19. januar Vestlandske Tidende 2. februar Vestlandske Tidende 3. februar Vestlandske Tidende 9. februar 1917.

8 under krigen. Senkede skip er imidlertid gammelt nytt; i hvert fall omtales de nå bare i notiser, med få unntak. Man kan også lese at tyskerne nå torpederer norske handelsfartøyer uten å varsle først. 15 I denne konteksten er det interessant at man kan lese at Norsk presseforbund protesterer mot det de kaller kneblingsforsøk. 16 Ubåtkrigen ble hardere, og den 4. juni kunne pressen melde at overlevende mannskaper fra «Waltemar» fortalte at tyske ubåtmannskaper kastet styrmannen over bord da han skulle overbringe skipspapirene, og at de skjøt en livbåt i senk. 17 I løpet av sommeren hadde lokalavisene flere notiser om observerte ubåter langs Agderkysten. Hvis man ser på hvordan u-båtene opererte, varierer mønsteret noe. Tidlig i krigen ble båtene praiet, ubåten lot mannskapene ta med seg proviant og gå i livbåtene, deretter ble båten senket. Senkingene ble gjerne gjennomført ved at mannskapene selv måtte bære brannbomber om bord eller at båten ble satt i brann av tyskerne. Noen ganger ble båtene torpedert, eller skutt i brann av u-båtenes kanoner. 18 Mannskapene ble av og til brakt om bord i u-båten, eller at man ble slept av denne et stykke mot land. Senere i krigen finner man at den uinnskrenkede u-båt krigen gjorde seg gjeldende og mange norske båter ble senket uten forvarsel. Vi vet med sikkerhet at i hvert fall 5 båter fra Aust-Agder ble senket uten forvarsel, alle etter På den andre siden ble flere Arendalsbåter varslet før de ble senket så sent som i 1918, så dette mønsteret er ikke absolutt. For eksempel ble mannskapet på briggen Alkor av Arendal plukket opp av den tyske u-båten som senket den og brakt i land ved Lindesnes. Dette var så sent som 31. juli Minefaren Det var minebøssen i Pollen og dens historie som var det som i utgangspunktet gjorde meg nysgjerrig på Arendals-båter og mannskapers innsats under første verdenskrig. Hva er historien bak dette minnesmerket, og hva kan minen fortelle oss? Hvis vi sammenligner fotografier og tegninger av miner, kan vi se at det dreier det seg om en britisk kontaktmine av typen Navy Spherical Mine Mark II. 21 Disse ble lagt ut i stort antall 15 Vestlandske Tidende 5. mars Vestlandske Tidende 28. mars Vestlandske Tidende 4. juni Fra sjøforklaringene 19 Fra sjøforklaringene 20 Brochmann Crossley 26

9 mellom Bergen og Scapa Flow som beskyttelse mot tyske u-båter, slik at handelsskip kunne segle langs dette beltet. 22 Det er sannsynligvis en mine fra dette minebeltet som har slitt seg i uvær, eller som er mistet under utleggingen som står i Pollen. 23 Dette er en illustrasjon på hvordan minen i Pollen så ut når den var komplett. Minen var fortøyd til et anker og fløt under vannskorpen på en slik dybde at den traff skipsskroget. Minene ble gjerne lagt i et minebelte. I Nordsjøen nådde minekrigen sitt høydepunkt da amerikanerne og britene i la ut Nordsjøsperringen for å hindre tyske ubåter i å nå Atlanterhavet. Den gikk fra Skottland til norskekysten og var nautiske mil bred. De minene lå på dybder fra like under overflaten og ned til 73 m. Man har kun fastslått at én tysk ubåt gikk til bunns i denne sperringen, og når man ser tapstallene for sivile fartøyer, er det lett å konkludere med at i hvert fall ikke britene var tjent med mineutleggingen i det lange løp. Minen som havnet i Pollen ble ifølge Agderposten sannsynligvis funnet drivende utenfor Møkkalasset fyr i 1917, deretter ble den plukket opp og slept inn til Kolbjørnsvik, hvor den ble desarmert av mannskaper fra torpedobåten KNM «Kvikk». 24 Fem skip ble minesprengt etter fredsslutningen i 1918, og seksti norske sjøfolk ble drept i minesprengninger i 1918 etter at krigen på land var over. Totalt ble 270 norske fartøyer minesprengt under første verdenskrig, og 877 liv gikk tapt i bekreftede minesprengninger. I tillegg kommer alle de man ikke vet ble minesprengt, og som bare forsvant. Av 91 skip som forsvant sporløst, må man regne med at flere ble minesprengt. En grovregning viser at litt under halvparten av de norske skipene som gikk tapt, ble minesprengt. 22 Crossley Thor Hestnes ved marinemuseet i Horten, e-post til forfatteren 3. februar Taraldsen, 60.

10 Historien om minebøssen i Pollen bakgrunn Ifølge historien om Arendal sjømannsforening var tanken bak minebøssen at byens befolkning på denne måten skulle lage et minnesmerke over byens falne sjømenn. Minebøssen hadde to hensikter, å hedre de falne sjøfolkene og å samle inn penger til skadelidte og etterlatte. Man fant tilsvarende minebøsser flere steder i Norge, blant annet i Bergen, i Kristiansund og i Ålesund. De i Bergen og Ålesund var identiske med den i Arendal. Det var på initiativ fra sjømennene selv at minnesmerket kom opp, i et møte i foreningen. Den 1. april 1919 ble det satt ned en egen komité som skulle jobbe for et minnesmerke. Denne komiteen bestod av skipskapteinene Jens Berge, Jacob Thorsen og Jens B. Krøger. Senere samme år ble det informert om at skipsrederne Annon Grefstad, Christian Th. Boe og Arnt J. Mørland tilbød seg å bekoste minnesmerket som en gave til Arendal sjømannsforening. 25 De tre skipsrederne hadde alle spilt en stor rolle som eiere av flere skip under verdenskrigen, og Mørland hadde gått fra arbeidsledig til rik på grunn av den. Grefstad, Boe og Mørland var altså blant dem som hadde tjent mest penger på krigen. Minen ble innviet 11. april 1920, og en stor del av byens befolkning møtte opp til innvielsen for å hedre distriktets falne. Formannen i Sjømannsforeningen holdt tale, hvor han blant annet fremholdt følgende: «Måtte aldri vår sjøfartsby glemme det vi skylder våre sjøfolk, og la oss ikke glemme våre plikter mot deres etterlatte.» 26 Totaloversikt tap i den norske handelsflåten under verdenskrigen I alt halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt under første verdenskrig og over 2000 sjøfolk i den norske handelsflåten omkom. Rundt 1400 av dem var norske statsborgere. 27 Historiker Tor Jørgen Melien oppgir at 889 norske skip gikk tapt og 2123 sjømenn omkom på 25 Taraldsen Vestlandske Tidende 21. april Mykland (red) 513, den mest komplette listen som er laget er utarbeidet av frivillige i stiftelsen minnehallen i Stavern, her er det registrert 1737 sjøfolk. Det mangler rundt 300 navn.

11 disse skipene. Han konkluderer med at relativt sett hadde ingen andre land større tap av handelsfartøyer som Norge under første verdenskrig. 28 Arendalsrederier og redere under verdenskrigen På 1800-tallet hevdet Arendal seg som landets største sjøfartsby, men en flåte som bestod av treseilere. Så kom krakket i 1886, som satte byen langt tilbake økonomisk. Flåten klarte i liten grad å modernisere seg, og et fåtall av byens redere klarte å følge utviklingen fra seilbåter til dampskip. Sjøfarten i Arendal gikk inn i en stagnasjon som skulle komme til å vare til etter andre verdenskrig. Første verdenskrig, med nye rederier, båtkjøp og økte oppdrag, var tilsynelatende et brudd i stagnasjonen. Vi skal se litt på dette bruddet. Krigen førte til at fraktene økte eventyrlig. I Arendal steg kullfraktene til Storbritannia til Øst- Norge fra til det tidoble. Trelastfraktene motsatt vei ble doblet. 29 Når man ser på skipsforklaringene etter forlis er det kull og trevarer som dominerer av frakt, men også andre typer last ble fraktet for det meste til og fra England, jeg fant ingen tilfeller der Arendalsbåter hadde krigsmateriell som last. 30 Ved krigsutbruddet i 1914 var usikkerheten først så stor blant rederne at de i stor grad dirigerte skipene hjem eller til nøytrale havner. Etter konsolidering forsøkte rederne å assurere skipene sine mot krigstap. Siden risikoen ble ansett som svært høy, ble premiene tilsvarende høye. Opptil prosent av skipets verdi ble det forlangt for enkelte nordsjøturer etter hvert som tapene kom i begynnelsen av krigen. Utpå høsten 1914 kom ordningen med «norske krigsforsikring for skib», som var blitt opprettet i samarbeid med myndighetene, og dermed gikk risikoen for økonomiske tap ned. Mange båter skiftet eiere i løpet av krigen, og alle hadde fortjeneste. Det var likevel de som valgte å kjøpe båter eller sitte på de båtene de hadde, frem til slutten av krigen, som hadde størst fortjeneste. Umiddelbart etter at Storbritannia kom med i krigen, satte både Rederforbundet og regjeringen i gang med å finne en løsning på krigsforsikringsspørsmålet. Rederforbundet gikk inn for en frivillig ordning, men den komiteen som Stortinget satte ned 11. august under ledelse av odelstingspresident Johan Ludwig Mowinckel, foreslo en tvungen forsikring. Allerede 21. august ble loven om en slik obligatorisk krigsforsikring for norske skip sanksjonert. Forsikringen dekket imidlertid 28 Tor Jørgen Melien artikkel i bladet Historien nr 1 /2013 side Sætra Fra sjøforklaringene etter krigsforlis

12 bare skip og sjøfolks eiendeler, så i september 1914 ble det også etablert en privat forsikringsordning med delvis statsgaranti for å dekke last. 31 I Aust-Agder merket man også denne usikkerheten ved krigsutbruddet. Et lokalt rederi fikk for eksempel problemer med finansieringen av to bestilte dampskip, da banken nektet den lovede garantien grunnet krigsrisiko. Båtene ble til sist solgt til Oslo, og det lokale rederiet fikk en fortjeneste på kroner etter at bankens utlegg var dekket inn. 32 En nokså tidstypisk kvartsides annonse stod å lese i Agderposten og Vestlandske Tidende tirsdag 2. januar I annonseteksten går det frem at man inviterer til å kjøpe andeler i det nyopprettede selskapet «Arendal Motorseil». Det står at selskapet har kjøpt to tomastede skonnerter av eik og furu, bygd henholdsvis i 1894 og i Disponent for dette foretaket var en infanterikaptein ved navn Eystein Solheim. Videre går det frem at man kan kjøpe aksjer hos samtlige aksjemeglere i byen. 33 I Norge og i Arendal så de allerede eksisterende rederne nå muligheter til å tjene store penger på krigen. Også nye redere så muligheten, og kjente redere som Arnt J. Mørland la grunnlaget for sin formue under første verdenskrig. Skipsreder Johannes Salve Kallevig i Arendal beskriver at det under jobbetiden var den reneste klondykestemning blant dem som hadde økonomiske interesser i skipsfarten: Det ble som en feber i sinne. Alle var oppslugt av å tjene store penger. Det var ikke sjeldent at en skipsaksje steg 25% i løpet av et døgn. Det var ikke en enkel krets som deltok, slik som før, alle skulle være med. Unge mennesker kunne tjene en årslønn på en tilfeldig spekulasjon. 34 I Arendal ble det for personer et levebrød å drive med skipsaksjer, og skipsmeglerne opprettet en egen aksjebørs hvor de holdt hverandre oppdatert. Det hadde riktignok vært aksjemeglere i Arendal tidligere, men under første verdenskrig ble denne virksomheten mangedoblet. 35 Nyrike redere og meglere satt på Café Gimle, som var Arendals mest fasjonable kafé, og røkte sigar og drakk konjakk og kaffe mens de diskuterte dagens fortjeneste 36 (dette lokalet er i dag kinarestauranten Ting Hai). Annonser for skipsmeglere var Dannevig Agderposten 2. januar Sætra Sætra Kristen Taraldsen til forfatteren 21. januar 2014.

13 hyppige i lokalavisene, og en av den som annonserte salg av skipsobligasjoner var Olaf Boe. Han kunne skilte med en aksjekapital på kroner. 37 Som tidligere nevnt kom det nye redere til i Arendal. Den arbeidsledige skipskapteinen John Wilson slo seg sammen med en annen arbeidsledig, tidligere kontorsjef Arnt J. Mørland, og dannet Agdersiden rederi. Disse to kjente hverandre siden de begge hadde arbeidet for Christian Theodor Boe. Denne skjøt inn kapital i det nye rederiet, som skulle satse på damp. Det nye rederiet ble hetende Agdersiden rederi og eksiterte frem til 1919, men begge eierne klarte å opprettholde status som ledende redere i Arendal frem til vår tid med formue som første verdenskrig og jobbetiden la grunnlag for. 38 Investorene trengte innskudd for å gjøre fortjeneste, og da måtte de ha kapital i ryggen. Dette kunne de få bare gjennom bekjentskaper i rike familier eller kontakter i bankene. Christian Theodor Boe var en mann som hadde både gammel kapital, et navn og bekjentskaper. 39 Frakt- og tonnasjeprisene samt skipsaksjenes kurs fortsatte å stige gjennom 1916 og 1917 og ut i Da det utpå høsten 1918 ble klart at krigen ville ta slutt, sank imidlertid kursene på få dager. Vi kan ut fra dette konkludere med at bruddet kom av økt etterspørsel; også de gamle seilskutene, spesielt de av stål og jern som var på veg ut i begynnelsen av verdenskrigen fikk sin renessanse 40. Anton Salvesen fra Staubø stiftet AS Salvesens rederi i Han var en av mange som spekulerte i å kjøpe opp eldre skip fra utlandet. I januar 1916 overtok han et eldre spansk dampskip, som fikk navnet «Alix». Allerede i oktober ble skipet stanset og torpedert i det vestre innløpet til Den engelske kanal på vei fra Bilbao til Stockton med jernmalm. Assuransen på skipet gav sikkert god gevinst, som rederiet kunne investere i andre skip. 41 Var det slik at hvem som helst kunne tjene på krigen? I utgangspunktet er vel svaret ja, så lenge man hadde litt kapital å investere, men det kan synes som om den virkelig store kapitalen til sist ble samlet på få hender i Arendal og de fleste nye spekulantene måtte legge opp i tiden , unntaket blant dem var altså Arnt Mørland og John Wilson. I alt ble det under krigen tegnet aksjer for ca. 2 milliarder kroner. En stor del ble omsatt av nye ukyndige folk i bransjen. Aksjene gikk fra hånd til hånd på restauranter, og 37 Annonse i Agderposten for Olaf Boe A/S aktiemegler. 6. Juni Sætra Sætra Sætra Bakka

14 kunne skifte eiere flere ganger på en dag. Det var en pengepsykose og en uforstandig lek med tall og verdier som hører til de minst tiltalende sider ved krigstidens samfunnsbilde. 42 Mannskaper og båter fra Aust-Agder som gikk tapt Å finne navnene på båter fra Aust-Agder som gikk tapt i krigsforlis, er lett. Dette er gjort rede for i Birger Dannevigs bok om Aust-Agder rederiforening, som ble utgitt i Hvis vi setter disse opp i tabeller og tilfører dato og årsak til krigsforlig samt antall omkomne som vi finner i Brochmanns nasjonale oversikt kan vi dra en del konklusjoner om krigstapene fra Aust-Agder. 44 Tabell over krigstap, navn på båter, hvor de var hjemmehørende, årsaker og omkomne Navn og sted Dato Årsak Omkomne «Hesvik», Tvedestrand Minesprengt 2 «Tromø», Arendal Minesprengt 2 «Helicon», Risør Kapret og losset av overflatefartøy «Samantha», Lyngør Senket av overflatefartøy «Oscar», Arendal Brent, ukjent «Trauma», Arendal Senket av u-båt «Gjesø», Arendal Minesprengt «Cambuskenneth», Senket av u-båt Tv.strand «Thistlebank», Tv.strand Senket og brent av u- båt «Nordlyset», Arendal Brent av u-båt 42 Mykland Dannevig 43 og Brochmann

15 «Glimt», Arendal Senket av u-båt «Bien», Lillesand Brent av u-båt «Credo», Risør Senket av u-båt «Hisø», Arendal Sannsynligvis minesprengt «Risholm», Grimstad Senket av u-båt «Caerlock», Tv.strand Senket av u-båt «Alix», Tv.strand Senket av u-båt «Seierstad», Risør Senket av u-båt «Sjofna», Tv.strand Senket av u-båt «Falk», Arendal Senket av u-båt «Odda», Arendal Senket av u-båt «Donstad», Arendal Kapret og senket av u-båt «Jerv», Lyngør Sannsynligvis mine 1 «Wasdale», Tv.strand Senket av u-båt «West», Tv.strand Senket av u-båt «Falls of Afton», Senket av u-båt 45 Tvedestrand «Norma», Lillesand Beskutt og senket av 1 u-båt «Hermes», Lillesand Forsvunnet sporløst 12 «Silas», Grimstad Senket av u-båt «Spartan», Tvedestrand Senket av u-båt 1 «Thelma», Grimstad Sannsynligvis minesprengt «Sylfiden», Arendal Beskutt og sprengt av u-båt «Vestelv», Tvedestrand Senket av u-båt 1 «Jarstein», Lillesand Senket av u-båt «Vandura», Tvedestrand Skutt i senk av u-båt 45 På denne båten var en av mannskapene tysk, han var påmønstret som russer, men ble plukket opp av den tyske ubåten etter å ha tilkjennegitt sin nasjonalitet.

16 «Polstad», Arendal Senket av u-båt «Grosholm», Grimstad Beskutt og senket av u-båt «Gran», Arendal Sprengt av u-båt uten forvarslet «Orion 1», Arendal Senket u-båt, uten varsel «Garm», Risør Senket av u-båt uten forvarsel «Vestfjeld», Senket av u-båt Tvedestrand «Mountain Laurel», Sprengt 46 av ubåt uten Tv.strand forvarsel «Rana», Arendal Brent av u-båt som reddet mannskapet «Castor 1», Lillesand Skutt i senk av u-båt «Alkor», Arendal Plyndret og senket, u- båt «Remostrant», Arendal Senket av u-båt «Nordhav», Tv.strand Senket av u-båt Tabell over båter som var sikre krigstap fordelt på år Årstall Norge (totalt) Aust-Agder Arendal (totalt også minesprengt etter Den eneste overlevende var en spansk matros, han overlevde ved at han fløt opp, mens hans kamerater som var om bord i redningsflåten ble dratt under med skipet.

17 freden) 47 Tabell over båter fra Aust-Agder hvor årsak til forlis er ukjent «Primus», Grimstad Oktober «Goodwin», Arendal Desember «Craigsla», Tvedestrand Våren «Hermes», Lillesand Våren «Blanca», Arendal Våren D/S «Ren», Lyngør Oktober «Socotra», Grimstad November «Emmy», Arendal Februar Oppsummering av krigstap fra Aust-Agder, drøfting og delkonklusjon Av totalt 43 båter fra Aust-Agder som er registrert som krigsforlis, og 8 hvor årsaken til forliset ikke er kjent, var 19 fra Arendal, 14 fra Tvedestrand, 4 fra Risør, 6 fra Grimstad, 6 fra Lillesand og 3 fra Lyngør. Det var helt klart 1917 som var det verste krigsåret for Aust-Agder-rederiene; hele 27 båter gikk tapt mot 9 året før og 5 det første krigsåret. Det siste krigsåret, 1918, gikk 7 båter tapt. Av de 57 båtene som gikk tapt under første verdenskrig, var 32 seilbåter; de resterende 19 båtene var dampbåter. 48 Dette er et interessant poeng var det slik at seilbåter var i flertall? Vi vet at det var store penger å tjene på tonnasje for den som hadde kapasitet til å selge frakttjenester. Kanskje var det slik at det ikke spilte noen stor rolle om skipene var gamle og umoderne for andre enn dem som jobbet om bord? Vi vet også at de største tapene av mannskaper kom av at skip forsvant på sjøen. Kunne det hende at noen av disse forsvant som et resultat av at skipene ikke lenger var sikre? Det er lett å anta at en del av de skipene som bare forsvant, gjorde det som et resultat av minesprengninger. Man manglet moderne kommunikasjon om bord, og siden enkelte av skipene er registrert som forvunnet bare med måned eller årstid (f.eks. «våren 1917»), er det naturlig å anta at tapene ikke ble registrert før etter at skipene etter planen skulle ha nådd sin destinasjon. 47 Brochmann talt opp etter register i boken, s Dannevig og sjøforklaringene.

18 Det kan synes som om rask profitt var viktigere for mange enn sikkerheten til sjøfolkene. Noe som underbygger dette, er at det i referater fra Arendal sjømannsforening finnes dokumentasjon på at man drøftet en resolusjon om å oppheve punktet i loven om innkjøp av jernskip som forbød innkjøp av skip som var eldre enn 30 år. 49 Siden foreningen tidligere hadde vedtatt å støtte denne loven, er det lett å anta at innkjøp av eldre jernskip var et problem som sjøfolk fra Arendal var bekymret over. At noen fremmet forslag om å oppheve den, viser at det muligens var motstridende interesser i styret i Arendal sjømannsforening. Eksempler på noen av krigstapene fra Agder I perioden ble totalt 78 norske skip bekreftet tapt i krigshandlinger. 50 Det første skipet fra Aust-Agder som gikk tapt, var DS «Hesvik». Skipet var eid av rederiet AS Hesvik i Tvedestrand. Båten var på reise Arendal Grimsby i ballast da den ble minesprengt sør for Longstone fyr 23. september. To mann omkom. «Hesvik» var da den 9. norske båten som hadde gått tapt siden starten på verdenskrigen 28. juli samme år. Den 3. oktober 1914 ble DS «Tromø» minesprengt 12 kilometer nordøst for Coquet Island på reise Porsgrunn Hull med telegrafstolper. To mann omkom. I 1915 ble det bestemt at alle norske handelsskip skulle male de norske farger i striper på siden av fartøyene for å vise at båtene tilhørte det nøytrale Norge. 51 Barken «Primus» av Grimstad hadde seilt fra Montevideo 14. oktober 1915 med sekker bygg, som var omlastet fra det tysk skipet ved navn «Salatis» og var på vei til Ipswich. Skipet kom aldri frem. Sytten mann forsvant med «Primus» var sammen med 1917 det året da Arendalsskip ble hardest rammet under verdenskrigen. begge disse årene gikk 5 Av 9 båter som gikk tapt fra Aust-Agder i 1915 var 5 hjemmehørende i Arendal. 49 Taraldsen Melien artikkel i bladet Historienr 1 /2013 side Brochmann Brochmann 53.

19 Fra høsten 1916 trappet tyskland opp ubåtkrigen, noe som gikk sterkt ut over den norske skipsfarten, i 1916 ble 195 norske skip bekreftet tapt i krigshandlinger og i 1917 steg antallet til 423 norske skip. 53 Fregatten «Cambuskenneth» av Tvedestrand hadde en spesiell historie, i og med at syv av mannskapene var hyret fra Tyskland. Ifølge sjøforklaringen var båten kommet 26 kilometer av fastnet på vei til Queenstown med 3000 tonn hvete om bord da den ble senket av en tysk ubåt. Tyskerne ble tatt om bord i ubåten av sine landsmenn, mens nordmennene var 14 timer i livbåten før de kom inn til Galeyhead. 54 Fullriggeren Cambuskenneth var en typisk representant for stålskutene fra Aust-Agder som fikk sin renessanse under første verdenskrig Handelsflåtens inntekter var på 1,1 milliard i 1917, det dobbelte av hva de var i 1915, men det hadde sin pris i menneskeliv. Det verste året for handelsflåten under krigen ble 1917, og 53 Melien artikkel i bladet Historienr 1 /2013 side Brochmann 66.

20 spesielt våren det året forsvant mange båter. Bare i april gikk 68 handelsfartøyer tapt; 55 av disse var seks Agder-båter. 56 Utpå sommeren ble det bestemt at alle norske handelsskip skulle gå i konvoi under beskyttelse av den britiske marine. Konvoiene seilte mellom Bergen og Shetlandsøyene og bestod som regel av 20 fraktskip beskyttet av 4 britiske marinefartøyer. Dette førte til at tapstallene sank noe og kom ned på samme nivå som høsten Disse tallene holdt seg noenlunde stabile resten av krigen. I løpet av 1917 gikk 513 norske båter tapt, av disse var 23 hjemmehørende i Aust-Agder, hvorav 5 igjen tilhørte Arendalsrederier. Hovedårsakene til de store tapene var den uinnskrenkede u-båt krigen, alle de 5 arendalsbåtene som gikk tapt i 1917 ble senket av u-båter. 23. mai 1917 traff D/S Gran en mine utenfor Seaham, minen traff paa styrbord side og en matros som arbeidet paa dekk over eksplosjonsstedet forsvant. Skipet ble staaende paa syv favners vand hele dagen med akterenden I veret før det forsvant I dypet. 57 En av dem forfatteren selv møtte som ung gutt, var Gjeruld Øiestad, som på 1980-tallet fortalte meg selv om hvordan han som vernepliktig soldat på Odderøya var vitne til et av krigens drama rundt to av Arendals skuter. En historie som ble tatt vare på av Øyestad historielag, gjengitt her: To skuter som jeg husker meget godt var briggene «Alkor» og «Rana». De seilte ofte i følge til England med props og minetømmer til kullgrubene og tilbake med kull til Arendal. Det var festlig å se disse to skutene komme seilende inn Galtesund og kaste anker på fjorden før kullene ble losset i land.» «En tid var jeg signalist på Oksø fyr. En dag jeg satt i toppen av fyret så jeg briggen «Rana» komme seilende. Plutselig dukket en tysk undervannsbåt opp. Jeg så mannskapet fikk gå i livbåtene. Jeg signaliserte inn til Odderøya og en torpedobåt gikk ut for å møte og ta opp mannskapet på slep inn til Kristiansand. Om ikke så lenge stod «Rana» i full fyr. Den brant og drev med strømmen og det siste jeg så var baugspydet. Mannskapet kom vel i havn. Skipper var Tarald Taraldsen, født 55 Vogt 146 og Dannevig Brochmann 30.

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135 10 5135 I Da var det han skrek gjennom brenningens sus til Gud i sin høyeste nød: «Innerst derinne på strandens grus, sitter min viv ved det fattige hus o~ venter med barnet på brød» I, l,'. Englands militære

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller

Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Historier fra et langt og innholdsrikt liv til sjøs. Langesundsmannen og stuert Jacob Olaussen forteller Samtaler med Jac Lund-Tangen m.fl. Forord Redigert av Knut Bjerke Da jeg vokste opp i Langesund

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kaptein Haraldsen. Innledning

Kaptein Haraldsen. Innledning Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann En av Langesund og Omegns Sjømannsforenings hedersmenn har gått bort i år i en alder av 90 år. Arne Kristiansen var medlem i Sjømannsforeningen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Leif Vetlesen og Ingvald Wahl. Seilas med døden. Norske krigsseilere forteller

Leif Vetlesen og Ingvald Wahl. Seilas med døden. Norske krigsseilere forteller Leif Vetlesen og Ingvald Wahl Seilas med døden Norske krigsseilere forteller Copyright 2013 Leif Vetlesen, Ingvald Wahl og Vega Forlag AS 1. utgave, Oslo 2014 Omslagsdesign: Eivind Vetlesen Fotomontasje

Detaljer

Brandenburg AE Emden

Brandenburg AE Emden Brandenburg AE 87 1905-1914 Emden Nortun ble sjøsatt april 1905 ved Nordseewerke, Emden og døpt Brandenburg. Brandenburg var bygge nr 4 (skip nr 2) Bestillingen kom fra Grosser Kurfürst Heringfischerei.

Detaljer

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920.

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Av Gjermund Forfang Rongved Mye lå til rette for at første verdenskrig skulle vært en gullalder for den norske økonomien, men da etterkrigsboomen gikk

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juni 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juni 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juni 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.02.2015 MINNEPLATE FOR ASBJØRN SUNDE OG OSVALDGRUPPEN Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Dødsulykker fritidsfartøy 1 halvår 2016

Dødsulykker fritidsfartøy 1 halvår 2016 Notat Dødsulykker fritidsfartøy halvår 06 ARKIV NR DATO ANTALL SIDER YYYY/XXXXX - X 06.07.06 EMNEORD [Nøkkelord] SAMMENDRAG Første halvår 06 omkom i alt 0 mennesker i forbindelse med bruk av fritidsfartøy.

Detaljer

Fra en av de mange geysirene.

Fra en av de mange geysirene. 1 Reisebrev fra Sagaøya Island NVIO/ Oslo ble invitert av et historielag på Island til å komme opp å besøke Sagaøya i 2016. Osloforeningen takket ja til invitasjonen og inviterte deretter alle INTOPS-

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Juli 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

JAN's arbeidsplass i tiden 15 april til 18 juli 1950

JAN's arbeidsplass i tiden 15 april til 18 juli 1950 DS NIEUW AMSTERDAM JAN's arbeidsplass i tiden 15 april til 18 juli 1950 Så var det slutt på krigen. Hva nå? Måtte bli kjent med familien igjen etter 7 måneders fravær. Fikse litt på huset og så videre.

Detaljer

Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip. av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009

Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip. av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009 Skipsfører Arnt Olsen fra Langesund og hans skip av Alf Helland Olsen Forman i Langesund og omegns sjømannsforening 2009 Sjømannsforeningens flotte ankermonument i hagen til foreningens hus i Langesund

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017

Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017 Drukningsstatistikk Redningsselskapet Mai 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er

Detaljer

Half of double trouble

Half of double trouble Mud & snow Ber l i n or Bu s t Half of double trouble Ford GTB - litt av en ford... Historiske Militære Kjøretøyers Forening Nr. 1 februar 2011 1 ISLAND med 4 Island virker som en magnet på folk med spesielle

Detaljer

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre

Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Havforskningsinstituttet "Havets miljø 2000" Strømmer og drivgods langs norskekysten Roald Sætre Alle som ferdes langs kysten har lagt merke til drivende avfall som plastposer og melkekartonger, som må

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen.

Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen. Toktsrapport 2004 for M/K Andholmen. Andholmen i Ulvik under Sjømaktseminaret 2004. Stortingspresident Jørgen Kosmo besøker fartøyet. Fra v. Magne Dag Stensland, Johan Lilleheim, Jørgen Kosmo, Olav Øvrebø

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet?

Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet? Langesund Oppbrekningskompani hva var dette for slags virksomhet? av Jan Ragnar Næss 1 Innledning. Bakgrunnen for denne historien som antas som lite kjent blant folk flest fra Langesund og omegn, er et

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

Blue Riband REGATTAREGLER

Blue Riband REGATTAREGLER REGATTAREGLER Blue Riband Kofferten innholder: 1 spillebrett 1 terning 12 brikker i 6 ulike farger (6 spillebrikker og 6 brikker for å samle redningsbøyene på) 30 lastebrikker i ulike farger 40 redningsbøyer

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen

Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Andholmen i Oslo under 100-års jubileet for unionsoppløsningen 7. Juni 2005. NRK/ Nitimen s Pål Thoresen intervjuer besetningen. Fra v. Eilf Christiansen, Johan Henrik

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Overblikk Rollene blir kontaktet av borgermesteren i Skoghavn for å hjelpe dem løse en tvist med handelslauget Stålvingen.

Detaljer

Det blir varmt! Eller iskaldt!

Det blir varmt! Eller iskaldt! FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Dødsulykker Fritidsfartøy

Dødsulykker Fritidsfartøy Dødsulykker Fritidsfartøy Vegar Berntsen, rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 2001 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 2013 gikk

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI OG HITTIL I ÅR PR. 31.7.215 NORGE HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 215 1 M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer