FORSLAG TIL LANDSVERNEPLAN FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN - INTERN HØRING.

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Asbjørn Elde, tlf /krf Helseforetak i Helse Nord FORSLAG TIL LANDSVERNEPLAN FOR ESIALISTHELSETJENESTEN - INTERN HØRING. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt forslag til landsverneplan for helsesektoren på høring. Departementet ber om at landsverneplanen blir behandlet av alle helseforetak og regionale helseforetak. Koordinerte/sammenfattede innspill fra hver region skal sendes HOD innen. mai 28. Helse Nord RHF vil framlegge forslag til koordinert/sammenfattet uttalelse fra regionen for styret RHF på møte 14. mai 28. Helseforetakenes innspill bes sendt hit innen 2. mai 28. Saken skal være behandlet i styret ved helseforetaket. Fullstendig materiale over forslaget til vern av bygning/anlegg er lagt ut på eget nettsted: Finner foretakene faktiske feil i materialet kan dette meldes hit innen 31. mars d.å. Formålet med planen er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer den statlige helsesektorens historie og utvikling. Departementet vil etter en gjennomgang av høringsuttalelsene sende en endelig landsverneplan til Riksantikvaren. Endelig landsverneplan vil danne grunnlag for formell fredning etter kulturminneloven ( a). Endelig avklaring av virkemidler knyttet til verneområdene vil vurderes av Riksantikvaren i forbindelse med den endelige behandling av planen. Landsverneplanen skal legges til grunn for helseforetakenes eiendomsforvaltning frem til det er fastsatt endelig forskrift. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i saker som medfører endringer i bygninger som er foreslått vernet. Eventuelle kommentarer vedrørende verneforslaget, og herunder mulige konsekvenser i forhold til nåværende og planlagt bruk av eiendommene, må være sendt Helse Nord RHF innen intern høringsfrist 2. mai 28. Eventuelle spørsmål knyttet til intern høring i Helse Nord kan rettes til Asbjørn Elde tlf eller e-post: a-elde@helse-nord.no. Vennlig hilsen Asbjørn Elde rådgiver Vedlegg: Høringsbrev av fra HOD. Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: Helse Nord RHF Sjøgata Epost: postmottak@helse-nord.no 838 BODØ Organisasjonsnummer:

2

3

4

5

6 Landsverneplan for helsesektoren Høringsutkast Oversikt verneverdige anlegg Helseforetak HF (eier) Navn Opprinnelig bruk Nåværende bruk Merknad HELSE MIDT-NORGE HM Helse Nord-Trøndelag Levanger sykehus Psykiatri, mindre Psykiatri, mindre institusjoner institusjoner HM Helse Nord-Trøndelag Namsos sykehus Tuberkuloseinst. Barnehage Solgt. Riksantikvaren har startet fredningssak HM St Olavs hospital Brøset Leprasykehus Psykiatrisk sykehus HM St Olavs hospital St.Olavs Hospital Somatisk sykehus Somatisk sykehus HM St Olavs hospital Østmarka Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HM Rusbehandling Midt-Norge Veksthuset Molde Boliger, kontorer o.a. Rusbehandling Regulert pbl. 2.6 HM Helse Sunnmøre Volda psyk. Senter Psykiatri, mindre institusjoner Psykiatri, mindre institusjoner HELSE NORD HN Helgelandssykehuset Sandnessjøen Somatisk sykehus Somatisk sykehus HN Helse Finnmark Klinikk Kirkenes Boliger, kontorer o.a. Boliger, kontorer o.a. HN Helse Finnmark DPS Midt Finnmark (Karasjok) Psykiatri, mindre institusjoner Psykiatri, mindre institusjoner HN Nordlandssykehuset Rønvik (Bodø) Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HN Universitetssykehuset N-Norge Longyearbyen Somatisk sykehus Somatisk sykehus HN Universitetssykehuset N-Norge Åsgård sykehus Psykiatrisk sykehus Psykiatrisk sykehus HELSE VEST HV Helse Bergen Askviknes DPS Annen helse/sosial-historie Psykiatri, mindre institusjoner HV Helse Bergen Kysthospitalet i Hagevik Tuberkuloseinst. Spesialsykehus ortopedi HV Helse Bergen Haukeland univ.sykehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HV Helse Fonna Jonatunet Tuberkuloseinst. Psykiatri, mindre institusjoner HV Helse Fonna Stord sjukehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HV Helse Fonna Valen sjukehus Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HV Helse Førde Førde sentralsjukehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HV Helse Førde HELSE SØR-ØST Psykiatrisk klinikk, avd Tronvik Psykiatri, mindre institusjoner Psykiatri, mindre institusjoner HS Blefjell sykehus Kongsberg sykehus Boliger, kontorer o.a. Boliger, kontorer o.a. HS Rikshospitalet - Radiumhospitalet Forvalterboligen Gaustad Boliger, kontorer o.a. Boliger, kontorer o.a. HS Rikshospitalet - Radiumhospitalet Kysthospitalet Stavern Tuberkuloseinst. Spesialsykehus HS Rikshospitalet - Radiumhospitalet DNR Montebello Spesialsykehus Spesialsykehus Radiumhospitalet HS Ringerike sykehus Ringerike sykehus, psykiatri Fødehjem Psykiatri, mindre institusjoner HS Sykehuset Buskerud Somatikk Drammen Boliger, kontorer o.a. Boliger, kontorer o.a. HS Sykehuset Buskerud Psykiatrisk Lier Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HS Sykehuset Buskerud Habiliteringsavd Annen helse/sosial-historie Somatisk sykehus Valbrottveien HS Sykehuset Buskerud BUPA Fjellbrott Annen helse/sosial-historie Psykiatri, mindre institusjoner HS Sykehuset i Vestfold Tønsberg sykehus Boliger, kontorer o.a. Boliger, kontorer o.a. HS Sykehuset Telemark Faret Radesykehus Psykiatrisk sykehus HS Sykehuset Telemark Ulefossveien syd Somatisk sykehus Somatisk sykehus Overlegebolig, regulert Pbl HS Sørlandet sykehus (SSHF) Arendal Somatisk sykehus Somatisk sykehus HS Sørlandet sykehus (SSHF) Kristiansand (tidl. Eg asyl) Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HS Sørlandet sykehus (SSHF) Mandal Somatisk sykehus Somatisk sykehus HS Rikshospitalet - SSE Nevroklinikken Spesialsykehus Spesialsykehus Deler regulert Pbl Radiumhospitalet HØ Aker universitetssykehus Aker univ.sykehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HØ Aker universitetssykehus Gaustad sykehus Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HØ Aker universitetssykehus Aker; Klinikk for rus og Gassverk/Overlegebolig/ Rusinstitusjon Tre lokaliteter. avhengighet Tuberkuloseinst. HØ Sykehuset Asker og Bærum Bjerketun Annen helse/sosial-historie Annen helse/sosial-historie HØ Sykehuset Asker og Bærum Blakstad Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus Regulert pbl. 2.6 HØ Sykehuset Asker og Bærum Bærum sykehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HØ Sykehuset Innlandet Heimen, Elverum Tuberkuloseinst. Boliger, kontorer o.a. HØ Sykehuset Innlandet Ottestad rehabilitering Spesialsykehus Spesialsykehus, rehabilitering HØ Sykehuset Østfold Fredrikstad sykehus Somatisk sykehus/katolsk Somatisk sykehus sykehus HØ Sykehuset Østfold Halden sykehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HØ Sykehuset Østfold Kolstad DPS Psykiatri, mindre Psykiatri, mindre institusjoner institusjoner HØ Ullevål universitetssykehus Dikemark sykehus Psykiatrisk sykehus (asyl) Psykiatrisk sykehus HØ Ullevål universitetssykehus Vardåsen (Dikemark) Tuberkuloseinst. Psykiatri, mindre institusjoner HØ Ullevål universitetssykehus Ullevål DPS Annen helse/sosial-historie, Psykiatri, mindre institusjoner To lokaliteter somatisk sykehus HØ Ullevål universitetssykehus Ullevål univ.sykehus Somatisk sykehus Somatisk sykehus HØ Ullevål universitetssykehus BUP/BFE (SSBU) Psykiatri, mindre Psykiatri, mindre institusjoner institusjoner Psykiatri, mindre Psykiatri, mindre institusjoner Helse Sør-Øst RHF Diakonhjemmet, Vinderen institusjoner ANDRE SB Statbsygg Øst Folkehelseinstituttet Folkehelseinst. Folkehelseinst. Statsbyggs eie, behandles separat Liste høringsrunde februar8.xls Side 1

7 KOMPLEKS Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Nordland 184/Bodø Asyl Totalt antall bygg: 18 Psykiatrisk sykehus Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Kløveråsvn Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Mellomåsvn Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Mellomåsvn Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Thalleveien 33 - "Heimen" 1914 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Thalleveien 3 A-F Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Thalleveien 36 - barnehage 1939 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Thalleveien 38 - treningsbolig 1939 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Thalleveien 42 A-C Verneklasse 1, fredning Eksteriør /3 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Formålet med vernet er å bevare Rønvik som eksempel på et nord-norsk statsasyl fra begynnelsen av 19-tallet. Vernet skal sikre eksteriørene og parken fra første byggetrinn som helhetlig anlegg. Det er også et formål å bevare et representativt utvalg av de bygninger som er blitt oppført mellom første byggetrinn og frem til Rønvik asyl har en betydelig symbolverdi som et av de første eksemplene på et statlig engasjement til fordel for regional utjevning i helsesektoren. Planleggingen, byggingen og driften av et stort asyl så langt nord har en rekke interessante samfunnshistoriske aspekter, mens selve anlegget har betydelig dokumentasjons- og opplevelsesverdi. Omfang: Vernet omfatter det sentrale anlegget fra første byggetrinn, de to fløyene fra 19-tallet, parkanlegget, bygningene W, K; boligene U og T, E og F, samt Thalleveien 3 og 42. Anbefalt verneområde er vist på kart. Side 1

8 KOMPLEKS Nordlandssykehuset Rønvik Kulturmiljø Bakgrunn: I 1894 sa Stortinget ja til planene om et asyl i Bodø, omtalt som verdens nordligste. Tidligere hadde sinnslidende fra de tre nordligste fylkene ikke hatt noe tilbud, eller måttet reise sørover til Rotvoll eller Gaustad. Medisinaldirektør Holmboe utarbeidet planene i samarbeid med arkitekt Lars Solberg, mens Andreas Bugge var byggeleder. Den modellen som ble valgt, å bygge i sluttet firkant med sidekorridorsystem og innbygde forbindelsesganger, hadde vært brukt på Rotvoll og Eg, og var egentlig foreldet, men ble her bestemt brukt av klimatiske grunner. Oppdelingen av pasientene i kategorier som rolige syke, voldsomme og urenslige, etc, fulgte også tidligere mønstre, likeså den ambisiøse koblingen til et omfattende gårdsbruk. Sykehuset ble tatt i bruk i 192. Det skal ha vært en betydelig stolthet over Rønvik i landsdelen, ikke minst på grunn av den avanserte teknikken under byggingen, men vannforsyning, belysning og oppvarming imponerte også; asylet fikk f.eks elektrisitet lenge før Bodø by. Slik har anlegget også en betydelig teknikkhistorisk verdi. Arkitekturen er blitt beskrevet som sveitserstil med jugend-detaljer, men vel så avgjørende for anleggets kvalitet er den kunstferdige bruken av ulike typer stein, bearbeidingsmåter og formmessige oppbygging av fasadene trekk som ga Rønvik navnet Marmorpaladset. Også andre trekk ved de eldste bygningene er verdifulle, for eksempel skifertakene med never fra Russland og de kraftfulle kobbertakrennene. Parkanlegget som skal ha vært av høy kvalitet, og trolig tiltenkt en vesentlig rolle i terapien. Det har kontinuerlig tilkommet bygg på Rønvik. I 1914 ble kolonibygningen Heimen oppført og i 1926, lasarettet for tuberkuløse pasienter. I 1939 ble også et par legeboliger i funkisstil oppført, og ytterligere noen rekkehus frem mot 197-tallet. To store fløyer fra 199 ble oppført som en del av en generell utvidelse og modernisering av hele sykehuset etter krigen. Da ble de fleste eldre interiører også ombygd. De nordligste delene av det eldre anlegget ble også påbygd med en etasje. Den tyske okkupasjonsmaktens overtakelse av anlegget under krigen utgjør en del av sykehusets kultrhistorie og Trollåsen nordvest for asylet rommer en mengde minner fra okkupasjonstiden. Like nordøst for det gamle Rønvik er det i etterkrigstiden også blitt bygd ut en rekke andre institusjoner for psykiatriske formål, blant annet anlegget Mellomåsen. Dagens situasjon Nordlandssykehusets psykiatridel på Rønvik ligger litt nord/øst for sentrum av Bodø. Miljøet er fortsatt preget av den opprinnelige parkanlegget sørvest for hovedbygningene. Sykehuset består i dag av alle de gamle pasientbygningene og et par luftepaviljonger fra de tidligere luftegårdene finnes fortsatt, likeså det gamle kapellet og likhuset som er flyttet til en ny plass. Gårdsbrukets bygninger står i hovedsak også, men eies av fylkeskommunen. Andre økonomibygninger, bl.a. kraftstasjonen, er i hovedsak borte. Av bygninger oppført før krigen står de fleste unntatt direktørboligen som ble revet for et par år siden. Byggeprosjekt for tilbygg til den østligste fløyen er igangsatt. Eiendomshistorikk 1894: Planleggingen påbegynt iht en kongelig resolusjon. 192: Rønvik tatt i bruk. 1914: Kolonibygningen Heimen oppført. 1926: Tuberkuloseavdelingen stod ferdig. 1939: Personalboligene U, T og direktørvillaen Q (nå revet) oppført : Okkupasjonsmakten beslagla anlegget. 1949: Bygning S oppført. 191: Bygning X oppført. 198: Personalboligene Thalleveien 42 b og c, og Thalleveien 3 a-d oppført. 199: Ombyggingen av D og G, og tilbyggene E og F ferdig. Bygning R oppført. 1962: Sykehuset fylkeskommunalt. 1971: Thalleveien 41 a-f oppført. 1972: Thalleveien 42a og 3 e-f ferdig. 198: Mellomåsen ferdig. : Rønvik ble igjen statlig. Side 2

9 KOMPLEKS Nordlandssykehuset Rønvik Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: Kløveråsvn. 1 Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Mellomåsvn. 21 Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Mellomåsvn. 3 Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Thalleveien 38 treningsbolig Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Thalleveien 33 "Heimen" Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Thalleveien 36 barnehage Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Thalleveien 3 A-F Byggeår: Byggnr: GAB nr: Navn: Thalleveien 42 A-C Byggeår: Utomhusanlegg Elementnr: 1 Elementnavn: Parken Beskrivelse: Side 3

10 KOMPLEKS Nordlandssykehuset Rønvik Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Forbindelsesgang mellom fløyene. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Luftfoto av Rønvik. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg, etter eldre foto. En av 199-fløyene sett fra nordøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 4

11 BYGNING Kløveråsvn. 1 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Lars Solberg /Maurits Sundt-Hansen Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: En reguleringsplan er under utarbeidelse. Den sentrale delen av asylet er oppført som et u-formet anlegg, opprinnelig med administrasjon og direktørbolig i midten. Administrasjonsbygningen og de tre nærmeste bygningene på hver side er oppført i to etasjer, mens de ytre fløyene på hver side opprinnelig bare var i én etasje. Administrasjonsdelen hadde midtkorridor, mens anlegget ellers hadde sidekorridor, eller - i deler av fløyene - ingen korridor i det hele tatt. En toetasjes økonomibygning, og et lavere fyrhus, var oppført midt i u-en og ved hjelp av forbindelsesganger i tre delte denne gårdsplassen i to deler, en mer representativ nærmest administrasjonen, og en mer nyttepreget lenger ut. Bygningene er forbundet med lavere og smalere bygningskropper som gjør det mulig å gå tørrskodd gjennom anlegget. Samtidig gjør dette anlegget arkitektonisk mindre kompakt. Hovedbygningene har gjennomgående valmtak som er tekket med skifer på et underlag av dobbel tro og never fra Russland. Kjellerveggene er massive gråsteinsmurer, mens ytterveggene er murt opp med tegl og utvendig kledt med råkopp av Fauske-marmor, og opprinnelig innvendig kledt med panel. Dekke over kjeller er utført som murte tønnehvelv på ståldragere, mens etasjeskiller til 2. etasje og til loft er av tre. Taket er et tresperretak. Med noen unntak var det opprinnelig smårutete vinduer (med stålsikring i sprossene). Bygningens arkitektoniske kvaliteter er i høy grad en funksjon av håndteringen av de ulike steintypene i fasadene. På slutten av 194-tallet ble store deler av det eldre anlegget bygd om innvendig, og i 199 stod to nye treetasjes sykefløyer mot nord ferdig. De lavere delene av 192-anlegget fikk da også en ekstra etasje som ble brukt til arbeidsterapi. De nye fløyer fikk tildels også nyttbar sokkeletasje og i den vestre ble det innredet en festsal. Fløyene fikk også tildels Fauske-marmor, men denne var finslepet. Ellers bygde man også formmessig i viss grad videre på den opprinnelige arkitekturen med valmtak og sprossevinduer. Det eldre anleggets bruk av kobber i takrennene fikk i de nye fløyene en fortsettelse ved at kobber ble brukt i heistårnene og som fasadekledning i deler av etasjene. Teakdører og en del andre trekk gjorde det likevel enkelt å se at dette var 19 -tallsbygninger. 199-fløyene var basert på det såkalte "vaktsalsprinsippet" (Sidsjömodellen) og var betraktet som foreldet allerede ved innvielsen. Frem til krigen var denne delen av anlegget omgitt av luftegårder med høye treplank og små paviljonger for opphold i dårlig vær, et par slike paviljonger eksisterer fortsatt. Foran administrasjonsbygningen var en mindre, forseggjort park med fontene og beplantninger, hovedsaklig tiltenkt representasjon. Denne ble senere utvidet og her finnes nå en god del planter og trær som sjeldent finnes så langt nord. Sammendrag bygningshistorie 1894: Planleggingsprosessen begynte. 192: Første byggetrinn stod ferdig : Okkupasjonsmakten overtar anlegget : Ombygging av deler av anlegget : Ombygging, tilbygging og nybygging av to nye sykefløyer. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare kjernedelen av Rønvik som eksempel på et nord-norsk statsasyl fra begynnelsen av 19-tallet. Vernet skal sikre eksteriørene og parken fra første byggetrinn som helhetlig anlegg. Det er også en målsetning å bevare sykefløyene fra 199 som karakteristiske eksempler på datidens psykiatri-bygninger, men med form- og materialmesssig tilpasset det gamle asylet. Vern skal sikre opprinnelig utforming, arkitektur, detaljering og materialbruk for de ulike byggetrinnene. Bygningen har både som arkitektur og tidlig eksempel på psykiatrisykehus betydelig kulturhistorisk verdi. Bortsett fra innvendige endinger og vindusutskifting har bygningsmassen høy grad av autentisitet. Vernet omfatter hele bygningskompleksets eksteriør. Verneklasse 1, fredning Side 1

12 BYGNING Kløveråsvn. 1 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Inngangsparti og trapp 199-fløy. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Inngangspartiet på 192-delen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Sørfasaden til indre bebyggelse. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Aulaen på Rønvik. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2

13 BYGNING Kløveråsvn. 1 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik 192-bygget med forbindelsesgang. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Detalj av hjørne på 192-bygget. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 3

14 BYGNING Mellomåsvn. 21 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Staten Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Lasarett- og tuberkuloseavdelingen er en langstrakt trebygning på nordsiden av Mellomåsveien, symmetrisk plassert foran åpningen inn til hovedanleggets gårdsplass. Bygningen er i to etasjer, men med en sokkeletasje med god takhøyde. Sokkelen består av pusset mur, mens fasadene har liggende høvlet og profilert panel. Taket er valmet og tekket med skifer. Kortsiden med hovedinngang og baksiden har originalvinduene i behold, krysspostvinduer med under inndeling i de nedre rammene. Mot veien er det T-postvinduer, men "snudd på hodet", kanskje for at sengeliggende pasienter lettere skulle kunne se ut. Deler av interiøret er godt bevart og bygningen som helhet er relativt autentisk. Sammendrag bygningshistorie Lasarett- og tuberkuloseavdelingen (fløy K) stod ferdig i 1926, og var dimensjonert for syke. Bygningen ble ominnredet til betjeningsbolig i 1949, inkludert maler- og skredderverksted i kjelleren. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Lasarettet som en kulturhistorisk verdifull del av det nord-norske statsasylet Rønvik. Vernet skal sikre opprinnelig utforming, materialbruk og detaljering i eksteriør og interiør. Tuberkuloseomsorgen på asylene var integrerte deler av helheten og bygninger som Lasarettet har i kraft av dette betydelig kulturhistorisk verdi. Arkitektonisk har Lasarettet på Rønvik dessuten verdi ved at det slutter opp om anleggets opprinnelige struktur. Vernet omfatter eksteriør og interiør. Verneklasse 1, fredning Bygningen sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

15 BYGNING Mellomåsvn. 21 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Sør- og østfasaden. Merk vinduene. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fra bak-/nordsiden av bygget. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2

16 BYGNING Mellomåsvn. 3 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Staten Lars Solberg Helse/pleie Helse/pleie Kapell Regulert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Kapellet er oppført i asylområdets nordøstre del, også med koret i retning nordøst, mens inngangspartiet utgjør et fondmotiv i Mellomåsveien. Plasseringen litt utenfor asylets kjerneområde skal ha vært en del av "åpen-dørsystemet" som tillot velfungerte pasienter på tilvant måte å gå i kirken på søndagene. Både i 193 og 1917 var det også aktuelt å knytte en kirkegård til kapellet, noe asylledelsen motarbeidet på grunn av antatt negative effekter på pasientene. Kapellet er oppført i i tre og med konstruksjonen som en del av dekorasjonen, bl.a er de vertikale veggavstiverne benyttet for å dele opp veggene både utvendig og innvendig. Det er også mulig at hele kapellet ble utført som byggesett av noen av tidens ferdighusfirmaer. Kapellets sveitserstil er typisk for flere slike kirkelige bygg fra tiden. Bygningen har saltak med halvvalm og stort takutstik tekket med tungeskifer. Et spisst klokketårn er kledd inn med kobber og dekorert med dragehoder. De er også en del annen kobberdekor på taket. De mindre takene over koret og inngangen danner overganger til det større taket og er likeledes dekket med skifer. Bygningen har liggende høvlet og profilert panel både innvendig og utvendig, den innvendige kan opprinnelig ha vært ubehandlet eller brunbeiset men er nå malt lys. Interiøret er relativt autentisk med unntak for koret som under krigen ble revet da kapellet skal ha blitt brukt som bilverksted. Sammendrag bygningshistorie Kapellet sto ferdig i 193 etter to års byggetid. I var sykehuset og kapellet beslaglagt av okkupasjonsmakten, og kordelen ble da delvis rasert. Rekonstruksjon skjedde i 19. Kor og sakristi ble bygd til i 199. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare kapellet på Rønvik fra 192 som et helsehistorisk viktig integrert del av et nord-norsk statsasyl fra begynnelsen av 19-tallet. Vernet skal sikre opprinnelig utforming, materialbruk og detaljer i eksteriør og interiør. Kapellene på de eldre helseanleggene var organiske deler av helheten og har i kraft av dette betydelig kulturhistorisk verdi. Kapellet på Rønvik har også betydelig opplevelsesverdi som del av miljøet, karakteristisk plassert som fondmotiv ved innkjøringen fra Mellomåsveien.. Vernet omfatter eksteriør og interiør. Anbefalt verneområde er vist på kart. Verneklasse 1, fredning Kapellet sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Kapellet sett fra øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

17 BYGNING Mellomåsvn. 3 Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Kapellets inngangsdører. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Et av kapellets glassmalerier. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fra alteret mot døra. Mot alteret. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning for kirkerommet. Side 2

18 BYGNING Thalleveien 33 - "Heimen" Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Staten Lars Solberg Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Heimen er oppført i 1914 som koloni, like ved innkjørselen til det egentlige sykehusområdet. Det har en særpreget form og består av to parallellstilte toetasjes trehus med bratte tak som er forbundet med en smalere midtdel. Konstruksjonen er bindingsverk som utvendig er kledt med tømmermannspanel. Eksteriør er relativt autentisk og både taktekkingen (tungeskifer), tømmermannspanel og originalvinduer er i behold. Men også den indre strukturen er nokså autentisk og en del opprinnelige interiørdetaljer slik som dører er bevart. Senere endringer er et verandaparti på sydfasaden, og en viss gjenbygging ved inngangspartiene på nordsiden. Det er nå også innredet bruksrom i kjelleren. På loftet er det noen små rom som har vært brukt til beboelse. Sammendrag bygningshistorie Kolonibygningen Heimen (fløy W) ble oppført 1914 som avlastningsbolig for velfungerende pasienter og hadde en kvinneside og en mannsside. I den ene delen av første etasje bodde pleieren og hans familie, i den andre delen var det kjøkken og spisesal. Mellom sovesalene i andre etasje var det et felles oppholdsrom. I 1941 bodde det 19 pasienter i bygningen. Heimen vurderes som et viktig kulturminne i kraft av dens pedagogiske verdi og tydelighet. Like ved er det et tidligere likhus, trolig fra 192, som har vært flyttet flere ganger, og i dag har en redusert autentisitet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare kolonibygningen Heimen som en kulturhistorisk verdifull del av det nord-norske statsasylet Rønvik. Vernet skal sikre eksteriør og interiør. Kolonibygningene på asylene fra tiden omkring århundreskiftet var integrerte deler av helheten og har i kraft av dette betydelig kulturhistorisk verdi. Heimen på Rønvik har også en betydelig pedagogisk verdi ved at den indre strukturen så tydelig kan illustrere bygningens tidligere funksjon. Vernet omfatter eksteriør og interiør. Verneklasse 1, fredning Heimen sett fra XXX. Foto: Leif Maliks, LVPH-Forsvarsbygg Detalj, vindu. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

19 BYGNING Thalleveien 33 - "Heimen" Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygningen sett fra XXX. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

20 BYGNING Thalleveien 3 A-F Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Staten (byggetrinn 1) og Nordland fylkeskommune (byggetrinn 2). Maurits Sundt-Hansen Helse/pleie Helse/pleie Bolig Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Husrekken Thalleveien 3 ligger like sør for hovedanlegget, nedenfor den opprinnelige parken. Den består av tre toetasjes rekkehus med i alt seks leiligheter for assistentleger. Husene er oppført i tre, trolig i reisverkskonstruksjon, og kledt med tømmermannspanel. De har saltak med nokså lav vinkel tekket med skifer. Loftet er ikke nyttbart til beboelse, men kjellerne har full takhøyde. Vinduene er torams med unntak for stuevindu av større enramsfomat. Inngang er på nordsiden, mens sydsiden har verandaer med dobbeltfløyete verandadører. På tross av enkelte endringer har husrekken et relativt autentisk eksteriør. Sammendrag bygningshistorie I 198 ble fire assistentlegeboliger i rekkehus (A, B, C og D) oppført. Disse ble komplettert med ytterligere to stykker (E og F) i Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare Rekkehusene Thalleveien 3 A-F som representative eksempler på personalboliger og viktig del av bygningsmiljøet på Rønvik. Vernet skal sikre opprinnelig utforming. materialbruk og deltaljer i eksteriøret. Personalboligene på Rønvik fra midten av 19-tallet er viktige deler av det helhetlige miljøet og har i kraft av dette betydelig helsehistorisk verdi. Boligene er med sitt lavmelte formspråk karakteristisk for boligene på de større institusjonene. Thalleveien 3 A-F har dessuten miljøverdi i randsonen av hovedanlegg og park. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør. Verneklasse 1, fredning Sørfasadene til boligene sett fra øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Sørfasadene sett fra vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

21 BYGNING Thalleveien 36 - barnehage Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Thalleveien 36 (U) og 38 (T) er to tilnærmet identiske personalbolig, forskjellene mellom dem skyldes trolig senere tiltak. Bygningene er oppført like ved hovedanlegget, lett sydvest for fløy B. De er oppført i tre, trolig stående plank, og i to etasjer, med kjeller, med moderat vinkel på saltaket, men uten beboelig loft. Begge har stue, spisestue og kjøkken i 1. etasje, mens soverommene er i 2. etasje. Bygningene er såkalt "skjørt og bluse-hus", dvs tidstypiske eneboliger med liggende panel helt eller delvis i 1. etasje og stående, gjerne tømmermannspanel, i 2. Vinduene er torams, med unntak for stua som har et større enramsvindu, og nordsiden i 2. etasje som har et vindusbånd med mindre enramsvinduer. Nordsiden er også inngangssiden og har et overbygget inngangspart med lagerrom. Sydsiden har verandaer i to etasjer. Begge bygningene har høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vesentlige deler av materialbruk, slik som panel og takskifer, og detaljering er i behold. Sammendrag bygningshistorie Bygningen er oppført 1939 som reservelege- eller forvalterbolig. I senere tid har den fungert som barnehage. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare de to personalbygningene (U og T) som representative eksempler på personalboliger og del av det helhetlige miljøet på Rønvik. Vernet skal sikre opprnnelig utforming, materialbruk og detaljer i eksteriøret. Personalboligene på asylene utgjør fra midten av 19-tallet viktige deler av det helhetlige miljøet ved sykehuset og har i kraft av dette betydelig helsehistorisk verdi. Personalboligene U og T på Rønvik har også arkitekturhistorisk verdi som eksempel på funksjonalistisk arkitektur fra 193-tallet. Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Bygg U, nå barnehage. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

22 BYGNING Thalleveien 36 - barnehage Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Detalj fra inngangspartiet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2

23 BYGNING Thalleveien 38 - treningsbolig Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 114/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HN Nordlandssykehuset HF Staten Helse/pleie Helse/pleie Bolig Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Thalleveien 36 (U) og 38 (T) er to tilnærmet identiske personalbolig, forskjellene mellom dem skyldes trolig senere tiltak. Bygningene er oppført like ved hovedanlegget, lett sydvest for fløy B. De er oppført i tre, trolig stående plank, og i to etasjer, med kjeller, med moderat vinkel på saltaket, men uten beboelig loft. Begge har stue, spisestue og kjøkken i 1. etasje, mens soverommene er i 2. etasje. Bygningene er såkalt "skjørt og bluse-hus", dvs tidstypiske eneboliger med liggende panel helt eller delvis i 1. etasje og stående, gjerne tømmermannspanel, i 2. Vinduene er torams, med unntak for stua som har et større enramsvindu, og nordsiden i 2. etasje som har et vindusbånd med mindre enramsvinduer. Nordsiden er også inngangssiden og har et overbygget inngangspart med lagerrom. Sydsiden har verandaer i to etasjer. Begge bygningene har høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vesentlige deler av materialbruk, slik som panel og takskifer, og detaljering er i behold. Sammendrag bygningshistorie Bygningen er oppført 1939 som reservelege- eller forvalterbolig. I senere tid har den fungert som treningsbolig. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare de to personalbygningene (U og T) som representative eksempler på personalboliger og del av det helhetlige miljøet på Rønvik. Vernet skal sikre opprinnelig utforming, materialbruk og detaljer i eksteriøret. Personalboligene på asylene ble mot midten av 19-tallet viktige deler av det helhetlige miljøet ved sykehuset og har i kraft av dette betydelig helsehistorisk verdi. Personalboligene U og T på Rønvik har også arkitekturhistorisk verdi som eksempel på funksjonalistisk arkitektur fra 193-tallet. Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Huset sett fra sørøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Sørfasaden. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

24 BYGNING Thalleveien 38 - treningsbolig Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Sørvest-gavlen på huset. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

25 BYGNING Thalleveien 42 A-C Kompleks Nordlandssykehuset Rønvik Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 38/3 Oppført: HN Nordlandssykehuset HF Byggherre: Staten (1. byggetrinn) og Nordland fylkeskommune (2, byggetrinn). Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: A.L. Høyer (firma)? Helse/pleie Helse/pleie Bolig Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Thalleveien 42 ligger like sørvest for hovedanlegget. Den består av tre toetasjes, rekkehus for tre reserveleger. Husene er oppført i tre, trolig i reisverkskonstruksjon, og kledt med tømmermannspanel. De har saltak med nokså lav vinkel som er dekket med skifer. Loftet er ikke nyttbart til beboelse, men kjellerne har full takhøyde. Vinduene er torams med unntak for stuevindu av større enramsfomat. Inngang er på nordsiden, mens sydsiden har verandaer med dobbeltfløyete verandadører. På tross av en del endringer har husrekken et relativt autentisk eksteriør. Sammendrag bygningshistorie I 198 ble reservelegeboliger i kjedehus (B og C) oppført. Disse ble komplettert med ytterligere ett kjedehus (A) i Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare kjedehusene Thalleveien 42 A-C som helsehistorisk verdifulle deler av Rønvik. Vernet skal sikre bygningenes arkitektur, materialbruk og detaljering. Personalboligene på Rønvik ble mot midten av 19-tallet viktige deler av helheten og har i kraft av dette betydelig helsehistorisk verdi. Thalleveien 42 A-C har dessuten miljøverdi i overgangen fra hovedanlegg og park. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør. Verneklasse 1, fredning Sørfasadene til Thalleveien 42. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Eldre flyfoto av anlegget. Thalleveien 42 et stykke til venstre i bildet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg, etter eldre foto. Side 1

26 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv /7 4/13 L12 REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGLAN FOR NORDLANDSSYKEHUSET BODØ PSYKIATRI, BODØ KOMMUNE Dato for siste behandling i planutvalget den Vedtatt av bystyre i møte den under K.sak nr.... formannskapssekretær Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Følgende eiendom omfattes av reguleringsplanen: Gnr. 38, bnr. 69 og del av bnr. 13, del av Junkerveien, av Thalleveien og av Pleierveien. Denne planen erstatter deler av følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Neståsen i Rønvik Reguleringsplan for Mellomåsen Reguleringsplan for Langåsen, Bodø Plan nr. 188 Plan nr Plan nr. 12 Stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet Vedtatt av Bodø bystyre, sak 114/7, Sist endret Vedtatt av Bodø bystyre, sak 29/86, Sist revidert Formål. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utbygging av Nordlandssykehuset Bodø Psykiatri. 1 Felles bestemmelser 1.1 Bestemmelsene gjelder for området som er avmerket med plangrense. 1.2 Området er regulert til følgende formål: Byggeområde: Områder for offentlig bebyggelse: sykehus. Offentlige trafikkområder: Kjørevei, fortau, gang- og sykkelvei.

27 Spesialområder: Privat vei Friluftsområde Klimavernsone Kommunalteknisk anlegg, trafo Spesialområde bevaring innen disse områdene: Bevaring av anlegg Bevaring av bygninger Fellesområder Felles parkeringsplass Felles grøntareal 1.3 I forbindelse med søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse kan det faste utvalg for plansaker kreve utarbeidet perspektivtegninger og oppriss som viser bebyggelsens høyde og utforming i forhold til omgivelsene i tillegg til fasader og snitt-tegninger. Det skal vedlegges situasjonsplan i målestokk 1: som viser hvordan den ubebygde delen av tomten skal planeres og utnyttes. På kartet skal angis evt. forstøtningsmurer, gjerder, evt. lekeareal, areal for parkering, av- og pålessing, lagerareal og den terrengmessige behandling med høydeangivelser. Grøntområder skal gis en parkmessig behandling. 1.4 Maksimal utbygging er angitt i 2. som % BYA, og beregnes innenfor angitte formålsgrenser. Bebyggelsen skal plasseres innen de angitte byggegrenser. Der byggegrensen ikke er angitt er denne sammenfallende med formålsgrensen. Mindre fremstikk kan tillates. Maksimal byggehøyde er også angitt i 2. som høyde over planert terreng og/eller som maksimal gesimshøyde. For bygninger med mange fløyer skal hver fløy vurderes for seg. 2 Byggeområder Områder for offentlig bebyggelse, O 2.1 I områdene kan det oppføres bygninger i tilknytning til sykehusdriften. 2.2 Ved utformingen av bebyggelsen skal den estetiske utformingen tillegges vekt. Utformingen skal sees i sammenheng med de tilstøtende bygningene og spesielt den gamle sykehusbygningen. Ved søknad om rammetillatelse skal det presenteres en nærmere analyse av nybyggets volum, takform, materialbruk og detaljer med særlig tanke på den gamle sykehusbygningen. 2.3 Eksisterende vegetasjon skal bevares så langt dette er hensiktsmessig. 2.4 Innen området kan det anlegges parkering som felles parkering for sykehusområdet. Parkering kan anlegges på bakkenivå og i underetasjer. Antall parkeringsplasser skal dekkes etter behov på grunnlag av nærmere redegjørelse i forbindelse med søknad om tiltak.

28 2. Maksimal utnyttelse og høyder for de enkelte byggeområder skal være som angitt her: Område max. % BYA max. gesimshøyde O1 6 % + 63, O2 6 % + 63, O3 6 % + 63, O4 3 % 11, m, max. + 6, O 2 % 11, m, max. + 48, O6 3 % + 37, O7 3 % + 4, O8 3 % 11, m O9 6 % 14, m O1 1 % + 41, (som hovedbygningen) O11 1 % + 41, (som hovedbygningen) 2.6 Trafikkstøy Bebyggelsen i planområdet skal beskyttes mot støy ved hjelp av ytterveggisolering og/eller planløsning slik at det oppnås akseptable støynivåer i h.h.t. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T Støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på bygningen og på uteplass skal utarbeides. Utredningen skal foreligge ved søknad om rammetillatelse for bebyggelsen. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte som fremkommer av teknisk forskrift. Før bygninger tas i bruk skal det foreligge dokumentasjon på at krav til innendørs støynivå er ivaretatt. 2.7 Uttalelse fra kulturminnemyndighet Før det gis byggetillatelse til gjennomføring av bygningsmessige tiltak skal det foreligge uttalelse fra regional kulturminnemyndighet. Dette gjelder ikke områdene O1, O2, O3 og østre deler av O4 og O. 3 Offentlige trafikkområder 3.1 Offentlige trafikkområder skal opparbeides som vist på planen. Gangvei mellom område O1, O2 og O3 kan eventuelt omlegges etter en samlet plan for disse. 4 Spesialområde bevaring av bygninger og anlegg. Sykehus. 3, 7, 1, Eksisterende bygninger tillates ikke revet. Områdene skal brukes i tilknytning til sykehusdrift. 4.2 Eksisterende bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Kommunen kan kreve at fasadene føres tilbake til tidligere utseende. Ved utbedring, reparasjon og evt. gjenoppføring skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Ved omlegging av tak skal det benyttes skifer av samme type som opprinnelig type.

29 4.3 Dersom det oppstår større skader på eksisterende bygninger, for eksempel ved brann, kan det oppføres nybygg. Ved eventuelt nybygg skal den estetiske utformingen tillegges vekt. Utformingen skal sees i sammenheng med de tilstøtende bygningene og spesielt den gamle sykehusbygningen for område 3. Gesimshøyde skal ikke økes i forhold til bestående bygning. Eventuelt tilbygg til den gamle sykehusbygningen fra 192 skal ha en maksimal gesimshøyde og mønehøyde som ikke overstiger tilsvarende høyde på den gamle bygningen. 4.4 For parkområdene gjelder bestemmelsene under 6 der dette passer. Kapellet flyttes til østre del av område 8 som nytt område 7. Likhuset, 11, kan gis en annen egnet plassering. 4. Før det gis tillatelse til gjennomføring av bygningsmessige arbeider skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. Spesialområde bevaring av krigshistoriske anlegg, 12, 13, 14 og.1 Eksisterende bygninger eller anlegg tillates ikke revet. Områdene kan benyttes som del av friluftsområdet..2 Eksisterende anlegg kan utbedres. Før det gis tillatelse til endringsarbeider skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet..3 Sikring av anleggene mot fallskader skal skje ved gjerder. 6 Spesialområde bevaring av park, 6 og Parken skal vedlikeholdes eller mest mulig tilbakeføres med grunnlag i den opprinnelige utformingen, med plantearter, stier og øvrige konstruksjoner. Inngrep i terreng og vegetasjon ut over vanlig skjøtsel er ikke tillatt. Dette gjelder også lagring, tilrigging, massedeponering og annen bruk av ubebygd areal når det etter kommunes skjønn kommer i strid med reguleringsplanens målsetting. Unntak fra byggesaksbehandling som angitt i i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) gjelder ikke for områdene 6 og 8 (Tiltak som verken krever søknad eller melding). 6.2 Før det gis tillatelse til endringsarbeider skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet. 7 Spesialområde klimavernsone, 4 og Områdene skal beplantes med busker og trær som gir god skjerming mot vind fra syd og øst for bakenforliggende bebyggelse og uteområder. Vegetasjonen skal vedlikeholdes gjennom skjøtsel. 8 Friluftsområde, 1, 2, 8.1 Områdene skal benyttes av sykehusets ansatte, pasienter og pårørende. Område er buffersone mellom 6/8 og utbyggingsområdene O4 og O.Områdene skal vedlikeholdes gjennom skjøtsel av vegetasjonen og interne veier og gangstier.inngrep i terreng og vegetasjon ut over vanlig skjøtsel er ikke tillatt. Dette gjelder også lagring,

30 tilrigging, massedeponering og annen bruk av ubebygd areal når det etter kommunes skjønn kommer i strid med reguleringsplanens målsetting. 9 Fellesområder 9.1 Felles parkeringsplass Denne er parkeringsplass for ansatte, pasienter og besøkende til sykehuset. Ut- og innkjøring skal være som angitt på planen. Området skal opparbeides med rabatter for beplantning. 9.2 Felles grønnareal Disse er felles for sykehusets ansatte, pasienter og besøkende. Områdene er alle regulert til spesialområde bevaring park, se 6 over. 1 Rekkefølgebestemmelser 1.1 Område O1, O2 og O3 Under henvisning til de Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (RPR) skal områdene O1, O2 og O3 ikke omdisponeres til byggeområde før det skaffer fullgod erstatning ((RPR, pkt..d.). 1.2 Utbyggingsavtale For tiltak som berører veier, avkjørsler og forøvrig kommunaltekniske anlegg, skal det foreligge godkjenning fra kommunalteknisk myndighet og utbyggingsavtale mellom utbygger og Bodø kommune.

31 T Saltvern ungdomsskole O R= R=,7 daa ien ve ås V V O R R. =3. = m llo Me. 8 R= 44,19 daa R= O V3 O V2 O R= V L eie n veie n llom ås R= O L V. 2 = R EIE N IER V 3 1 O V O7 ve rå,94 daa TEGNFORKLARING PBL. 2. REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 2, 1.LEDD NR. 1) 16 V L Kjøreveg P3 O V Kommunalteknisk virksomhet Klimavernsone R KE N JU n eie Felles parkeringsplass R= KO DATO Oppstart 3 Offentlig ettersyn fra KONTROLL LU DATO SIGN til gangs behandling i planutvalg DATO SAKSNR. SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN - OG BYGNINGSLEN gangs behandling i planutvalget.. Rev: Utvidelse av planområdet samt justering av formål Offentlig ettersyn fra til Bystyrets vedtak: PLAN NR. BODØ KOMMUNE PSYKIATRI NORDLANDSYKEHUSET BODØ REGULERINGLAN MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Bo døe lva Kartmålestokk 1: 1 Felles grøntanlegg 9338 Ekvidistanse 1 m FELLESOMRÅDER (PBL 2, 1. ledd nr. 7) 3699 N IE VE Avkjørsel Bevaring av anlegg PUNKTSYMBOL v 942nker Ju Bebyggelse som forutsettes fjernet 1,27 daa 9339 Friluftsområde Eksisterende byggninger som inngår i planen Bevaring av bygninger Privat vei 3 7 S Frisiktlinje ESIALOMRÅDER (PBL 2, 1. ledd nr. 6) Eiendomsgrense som skal oppheves Regulert senterlinje vei Annen veigrunn 2. 4,68 daa O6 Regulert tomtegrense Byggegrense Gang-/ sykkelvei R= V L2 Thalleveien Formålsgrense Planens begrensing OFFENTLIGE TRIKKOMRÅDER (PBL 2, 1. ledd nr. 3) LINJESYMBOLER Offentlig institusjon (sykehus) ien ve ke r R= n Ju ,3 daa V L ie n sve K lø O V L1 = R LL ME ,48 daa R=1. 2, daa THALLEVEIEN FP N EIE V S MÅ 3 7,2 daa ,92 daa 11 11,24 daa R= , daa O R = L3 O s må Kløveråsv eien Nordland psykiatriske sykehus O V2 llo Me R = = R ie n ve Thalleveien , daa = R 1,17 daa V L1 V, daa n eie rv e ie Ple øv 38.7 n e ie sv rå Kl ,9 daa O ,1 daa PLE 2 N E IE V ÅS ER V Ø KL O ,67 daa O V ,7 daa 4 6 n P leie rveie ie e sv gå O V u La n ,2 daa 7 11,92 daa O O V R= R= 9. Lekeplass Me R= R= ,49 daa V F u tv 3693 O ,76 daa ei en R. 1 = 7 3 A F ,47 daa Myr vollv V ,13 daa ,8 daa 1,62 daa O n ve ie in Bo d O A F V L1 F A 4 V L A F A F F1 1 n åse leiv 8887 V L A K 3 ien ve ll ås Tr o ien n La e sv gå,77 daa n veie ng O re Saltvern barneskole ve Klø R= A F2 1 3 n eie å sv roll F A n ie m Sy ve ra K.sak. UTARBEIDET AV: DR BOARCH ARKITEKTER AS.