FINNMARKOKOMISUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN

Transkript

1 FINNMARKOKOMISUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Einnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf 5 tredje ledd karilegge hvilke bruks- og eierrenigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidel med grunnlag i langvarig bruk av utmarka iljdket. Kommisjonens karilegging er begrenset dl den grunnen som Einnmarkseiendommen overtok fra Stalskog I. juli 2006, og omfatter dermed ikke privat bruk som er,fr adell for denne datoen. Skjemaet er veiledende. Det sfilles ingen JOrmkrav i jorbindelse med a glore kommisjonen kjent med mulige rettigheter som er opparbeidet pa Finnmarkseiendommens grunn. Mulige rettighetshavere anmodes imidlerild om u bruke skjemaet, eller pa annen mate sende inn informasjon som skjemael ellerspor. 1. Opplysninger om rettighetshaver 1 Navn/orgamsasjon/sammenslutning: Beskenjargilisearvi 13cskenjarg grendelag Postadresse: c/o Anita Ihornback, Ivvar Ivvargeavli 30, 9730 Karasjok Kommune: Karasjok Telefon: E-post: beskeriar rilisearvia8 mail.com anitahjornhack@grnail.com 2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder Felt/kommune: 4 Karasjok Narrmere angivelse av området: 1 Se sedlagt eget skriv: Melding om mulige rettigheter Kart vedlagt (sett kryss): Ja 2.5sis. Nei Sidc I av 3

2 STTS FINNMARKOKOMISUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN 3. Beskrivelse av den utovde bruken Iler bor det beskrives hvilken type bruk som har vært utovd og som utoves i det omradet meldingen gjelder. Omfanget av hruken, hvem som hur staa for den og i hvilke eriodea9 den har fbregatt. hor o sa heskrives. I Se vediegg. Side 2 av 3

3 S2Sx FINNMÅRKOKOMISUVDNA FINNMARKSKOMMISJONEN 4. Angivelse av det rettslige grunnlaget for rettigheten I ler kan det angis li ru. 011? ansev vani reuslige grminlager Iar ifigheten r eksempel hent alden od bruk eller lokal sedv<inerett. Se edle!y.g. 5. Angivelse av type rettighet Iler kan ded angis hra slags ljpe renighet sam anses ervervel med grunnlag i den uho'de bruken (hruksrea eller eiendamsreld imlividuell eller kallekhy rea). Se vedlegg. Dokumentasjon Dersom det foreligger skriffiig dokumentasjon i saken. hes det om at dette %edlegges meldingen eller sendes Finnmarkskommisjonen. Annen dokumentasjon som har hetydning tbr saken heskri%es mermere. IJI entuelle vitner som kan underhygge kravet ma hesk es %ed navn oe kontaktinformasjon. Vedlegg (Kr ss) Vedleggso ersikt O ersikt over muntlig dokumentasjon t nderskrat Navn: 13eskenjargilisearvi-I3eskenjarg endelag Sted/dato: Karasjok I.nderskrift: for lb:skeruar2illear 13e4erkiarg 2.rendela2.?vccc Anita Bjornhaek st releder Meldingen inkl, alle vedlegg sendes pr. post til: Einnmarkskommisjonen Posthoks \ NA eller pr. e-post til: finnmarkskommihonenjd domstol.no Side 3 av 3

4 MELDING OM MULIGE REITIGHETER Opplysninger om rettighetshaver Navn: Beskenjårgilisearvi Beskenjarg grendelag Postadresse: Kommune: c/o Anita Bjørnback, lvvår lvvårgeavli 30, 9730 karasjok Kåråfiohka-Karasjok Telefon: E-post: besken.ar ilisearvi mail.com Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder Kommune / felt: Karasjok / Beskenjarg med ornkringliggende områder Nærmere angivelse av området: Beskenjarg Skaidigea&e lesjohka Åstejohka Viercadat- uorbmofossen Åibmevärre- Njoammilvårre Ruowarre Uuras Båhkkilvårre Skåidigeahe Ref. vedlagte kart - opptrukne grenselinjer i h. t. det beskrevne området ovenfor.

5 3. Beskrivelse av den utøvde bruken Beskenjargilisearvi-Beskenjarg Grendelag fremmer krav om følgende bruksrettigheter (kolllektive) etter alderstidsbruk gjennom flere generasjoner: Fiske jakt bærplukking material innhenting av forskj. tresorter sennagress sanking - vedhogst tjærebrenning - og av mer historisk art: myrslått reinlav sanking. Fiske: Dette har vært utøvd gjennom flere generasjoner sånn bortimot par hundre år - både I fiskevann og ï selve Karasjokka. Fiskevann som vi spesielt vil nevne er: Skaidijavri m/omkringliggende vann goancejåvri Suolojavri Beartosjavri -SkådiOorro låddot Hergejavri Sjuolgajohkladdot-VuOOoljévrit Dabmotlåddo -Geassåjåvri - Åibmevarrladdo- Viercdak / Mirkovårre laddot. Fiskearter som: sik gjedde abbor - ørret røye lake - kan forekomme med kun en fiskeart i noen vann og opptil flere fiskearter igjen i andre vann. Fiskeredskaper: garn not samt stangfiske både fra båt og land. Nødvendig m/transport og kjøretøysdispensjasjon. Elvefisket etter laks og andre fiskearter fra Åssebakti og oppover Karasjokka med alle de gode fiskeplassene helt opp til Buorbmofossen har vært utøvd med forskjellige redskaper som: - stengsel drivgarn stå garn - not og fiske med stang både fra båt og land. Tanavassdraget m/sideelver er lovregulert m/felles fiskeregler mellom Norge og Finland. lakt: Jakt som ble utøvd for fiere generasjoner siden på forskjellige viltarter - er jo pr dagsdato lovregulert - hvilken viltarter som kan jaktes på og når (tidsrom) dette kan utøves. Viltarter som: - bjørn ulv jerv- gaupe oter - ble jo jaktet på i gamle dager. Nå til dags er det viltarter som: - elg rev hare rype ender og annet småvilt som det kan drives jakt på i henhold til gjeldende jaktiovgivning for de forskjellige viltarter. Snarefangst på ryper var jo svært utbredt for ett par generasjoner siden bare for å ha nevnt det. Vedhogst: Vedteig bør tildeles for minst 3-5 år fremover i tid. Felling av trærne tidlig i mai / juni og kvisting av trærne / legge disse i stabler - klart for transport til gården alt dette gjøres om høsten. Nødvendig m/transport og kjøretøysdispensjasjon. Material-/ emne hogst: 1nnhenting av materialer / emner av forskjellige træ typer som: -bjørk osp hegg furu selje rogn - som kan brukes til forskjellig arbeidsformål ved reparasjoner / nylaging av f.eks: - slede og båt m/tilbehør - kjelke m.m. Også håndtak til forskjellige bruksredskaper som: - øks slegge- spade ljå hammer og sikkert også en del annet. Nødvendig m/transport og kjøretøysdispensjasjon. Bærplukking: Multer tyttebær blåbær rips krøkebær - plukkes / sankes på høstparten dvs. i august / september. Bortsett fra multer plukkes de andre bærene i lokale nærområder. Multemyrene finnes stort sett langt til fjells/ og på vidda og langt unna bilvei. Ved plukking /sanking av multer i slike tilfeller - kan det være nødvendig m/transport og kjøretøysdispensjasjon. Sennagress- sanking: Kan som regel sankes i lokale nærområder men det kan også være nødvendig m/ transport og kjøretøysdispensjasjon lenger unna lokale nærområder. Tjære-/milebrenning: Sanking av tørr furu / helst tørre fururøtter - ble lagt i en haug hvor det på forhånd var gravd en grop med renner hvor tjæra rant ned i en beholder når mila ble påtent. Haugen med tørr furu ble dekket med jordtory over det hele før påtenning. Tjæra ble brukt til irnpregnering av utendørs træ bruksredskaper båt m/tilbehør slede m/tilbehør også til træbygninger. Nødvendig m/ transport og kjøredispensjasjon for sanking av tørr furu/- fururøtter.

6 Aktiviteter av mer historisk art / ikke aktuelle pr dagsdato: Myrslått: Dette kan man vel godt si er historie nå den gang man slo med ljå og sanket myrgress til gården som tilleggs for/ekstra mat til sine husdyr for flere generasjoner siden. Myrgresset t ble lagtpåi høystakk i eller like ved myra - og hentet / kjørt hjem til gården på vinterføre. Reinlav sanking: Reinlavet ble sanket senhøstes og i regnvær laven ble plukket våt og samlet i småtuer på ca cm høyde gjennom hver tue ble en bjørkekvist stukket loddrett helt ned i marka. Senere når kulda hadde satt inn for fullt og fryst reinlav tuene ble disse samlet store dunger. Dungene ble kjørt til gården i god tid før jul og ble benyttet som tilleggs for til husdyra. Noen reinlav tuer ble gitt til verde (reineier venn m/familien) eller også solgt til andre reineiere som kom forbi med sine reinraider både til og fra bygda dette varte til tidlig 1960 årene da snøscooteren etter hvert ble tatt i bruk. Som en kuriositet kan nevnes at furumoene var dekket av tjukk kritthvit reinlav samme gjaldt alle fjell over tregrensa - nå derimot er alt totalt nedbeitet og ikke noe kritthvit reirdav kan sees på moene og fjellene pr dagsdato. Angivelse av det rettslige grunnlaget for rettigheten Alders tids bruk menes å være grunnlaget for kravet om bruksrettighet. Angivelse av type rettighet Type rettighet som anses ervervet i den utøvde bruken er kollektiv rett. Dokurnentasjon Hvis skriftlig dokumentasjon foreligger i saken - bes denne vedlagt saken ved innsending til Finnmarkskommisjonen. Annen dokumentasjon som har betydning for saken må beskrives nærmere i eget vedlegg. Eventuelle vitner som kan underbygge kravet må beskrives ved navn og kontaktinformasjon. Vedleggsoversikt / antall: Oversikt over muntlig dokumentasjon: Underskrift -,-;;;;Y" Navn Beskenjargihsearvi-Beskenjarg grendelag Sted / dato. Beskemarga Undersknft: / - c1"2" --2(%)/a- 72

7 6. DOKUMENTASJON Beskån (Anders Andersen Biti) f d Han bosatte seg i Beskenjårga og var den gang den første og eneste fastboende i dalen ovenfor Assebakti og oppover Karasjokka. Beskån var gift to ganger en sønn og to døtre fra 1. ekteskap og en datter fra 2. ekteskap. Etterkommere etter Beskån har etternavn pr dagsdato som: Biti, Johnsen,1neil, Nedrejord, Somby, Kerni, Bjørnback, Tretnes, Balto, Vanyik, Johansen og Barane. Beskån sine fiske- og jaktområder var ganske omfattende og store - som nevnt foran under punkt 2 Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder for. Han hadde torvgammer på flere plasser: Akkasjavri i Bavtajohka, Skaidijavri rett vest av Beskanjarga, samt også i Vu&"8oljavri og her hadde han også en stabbur øst for fjellet NjuovUot. I generasjonene etter Beskån har etterkommerne hentet matauke i form av fiske / jakt/ bærplukking nå til dags i lovregulerte former av både jakt i områdene og fiske i vannene og i elva Karasjokka som beskrevet jfr. Punkt 3 foran Beskrivelse av den utøvde bruken. Vedhogst, rnaterial- /emnehogst, bærplukking og sennagress sanking utøves jo fortsatt også pr dagsdato. Bekreftelse riktighet av den utøvde bruken: Sted /Dato.,81.e.----Lfrs-j--a---,--c. S/ y Underskrifir dz, Navn Sted/Dato Navn Underskrift: "1".