Fugleregistreringer. i noen utvalgte raviner i Skedsmo kommune. mai-juni av Trude Starholm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fugleregistreringer. i noen utvalgte raviner i Skedsmo kommune. mai-juni av Trude Starholm"

Transkript

1 Fugleregistreringer i noen utvalgte raviner i Skedsmo kommune mai-juni 2018 av Trude Starholm

2 Innhold 1 Innledning s Bakgrunn s Mål for undersøkelsen s. 3 2 Metode s. 3 3 Resultater s Undersøkelsesområdene og fugleregistreringer 2018 s Asak Mellem s Husebyravinen s Kjellerravinen og Kjellerhaugen s Haugli Ø med Hauglibakken SØ III s Nedre Skolegg SV og Møyen ravinen s Farseggen, østre del s Flaen s Oppsummering av antall fuglearter og hekkestatus i ravinene s Rødlista fuglearter s Ravinenes viktighet for fugler i Skedsmo kommune s Videre undersøkelser av fuglelivet bør foretas s Referanser s. 40 Om forfatteren av rapporten s. 40 ISBN: Forsidebilde: Den kritisk truete (CR) åkerriksa funnet i to raviner i Foto: Øyvind Hagen Over: Rødstrupe. Foto: Øyvind Hagen 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Naturvernforbundet i Skedsmo (NVS) utførte Trude Starholm en registrering av fuglelivet i syv ravineområder i Skedsmo kommune. Områdene for registrering ble valgt ut av NVS med tanke på at mange av disse områdene ligger i pressområder når det gjelder oppdyrking/hogst, endringer i beiteforhold/jordbruk og utbygging og ikke minst at det var et generelt behov for fornyet kunnskap om fuglelivet i ravinene i kommunen. Biofokus gjorde en undersøkelse av ravinene i Skedsmo i 2017 (Biofokus 2018) som påviste hele 788 arter hovedsakelig innen artsgruppene karplanter, moser, lav, sopp og insekter - noe som viser at ravinene i Skedsmo er svært artsrike naturområder. Fuglearter var derimot ikke prioritert i undersøkelsen til Biofokus, noe som var en medvirkende grunn til at NVS ønsket å gjennomføre en fugleregistrering. 1.2 Mål for undersøkelsen I flere av områdene er det liten kunnskap om hvilke fuglearter som benytter ravinene, eller kunnskapen er av eldre dato. Målet for denne undersøkelsen er å oppdatere kunnskapen om fuglelivet i de utvalgte områdene så langt det lot seg gjøre innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som var tilgjengelige. Bortsett fra å definere de aktuelle ravineområdene ble det ikke lagt noen føringer for arbeidet fra NVS sin side. Rapporten er i helhet forfattet av Trude Starholm. 2 Metode Oppdraget ble gitt 22. april og feltarbeidet pågikk i perioden 5. mai-3. juni De utvalgte ravinene var Asak Mellem, Haugli Ø med Hauglibakken SØ III, Kjellerravinen med Kjellerhaugen, Nedre Skolsegg SV og Møyenravinen, Huseby I + III, Farseggens østlige del og Flaen. Alle navnene refererer til navn i Naturbase. Alle ravinene ble undersøkt ved å gå langs fornuftige linjer i terrenget og i et rolig tempo på en slik måte at fuglene kunne høres og sees. På denne måten ble det meste av arealet i alle raviner dekket. Alle arter, nye individer og deres atferd ble notert underveis. Det ble utført 1-2 besøk i hver ravine i tillegg til 1-3 nattsangerturer til potensielt gunstige plasser i alle ravinene. På Flaen ble det ikke gjort registreringer på dagtid. Resultatkapittelet inneholder tabeller med fugleartene for hvert enkelt område. Tabellene inneholder en individkolonne som viser antall individer observatøren mener er et minimum som ble funnet under feltundersøkelsene. Det vil være en underrepresentasjon av en del fuglearter. Dette gjelder arter som hadde sluttet å synge fordi de starter hekkingen tidligere enn undersøkelsen startet (f. eks. svartmeis og spetter), men også de artene (f. eks. rødstrupe) som sang lite fordi eggene trolig var lagt (mange fuglearter synger mindre da), og i tillegg for langtrekkere fra Afrika som i mange tilfeller ikke ble funnet fordi undersøkelsen i flere av ravinene startet før langtrekkerne hadde ankommet (f. eks. hagesanger). I tillegg ble artsfunnene inndelt i kategoriene «hekkende», «trolig hekkende» og «streifindivid». Definisjoner for hekkestatus: H = det antas at arten hekker i området (atferd som sang, engstelig, med mat i nebbet eller reir/reirhull), h = arten hekker trolig i området eller i nærliggende område (atferd som sang, potensielt godt hekkehabitat, reirhull funnet i området) og S = streifindivid (arten er observert i trekktid, habitatet er ikke egnet for arten og/eller kun observert overflygende/rastende). 3

4 3 Resultater 3.1 Undersøkelsesområdene og fugleregistreringer Asak Mellem Kartet viser ravinen Asak Mellem. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Ravinen er grunn og ligger soleksponert i den vestvendte hellingen og strekker seg helt ned til bredden av Leira. Området inneholder en flott edelløvskog med flere eldre trær av ulike arter inkludert noen virkelige kjemper av eik og styvet alm. Asak Mellem har flere riktig gamle løvtrær, blant annet eik og alm, hvorav flere er hule og viktige hekkeplasser for fugler. Fotos: Trude Starholm 4

5 Et parti med grov ospeskog er viktig for spettene i området. Andelen gråor øker jo nærmere elvesletta ved Leira man kommer. Området domineres av løvskog, og det finnes et åpent engparti midt i området og også flere åpne, bratte engpartier i randsonene opp mot jordene rundt. Det er mange døde trær, og flere store hule trær med både store og små grenhull. De døde trærne er viktige næringssøksplasser for spetter, og hule trær er viktige hekkeplasser for hullrugende fuglearter. Rotvelter brukes gjerne som hekkeplass av gjerdesmett. Et flomskogsparti finnes i den nedre og vestre delen mot Leira. Ravineområdet er på 106 dekar og har fått ravineverdien B i forhold til geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Parti fra en hvitveisbestrødd skogbunn med døde trær i ulike nedbrytningsstadier. Foto: Trude Starholm Fuglelivet Det ble registrert 28 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 20 arter å hekke i området, mens fire arter trolig hekker og fire arter er registrert som streifende arter. Både grønnspett, flaggspett og dvergspett ble funnet. Dvergspett er fåtallig i Oslo og Akershus fylker og arten ble hørt i den vestre og nedre delen av ravinen i flomskogsområdet hvor det var mange døde gråor. Arten hakker ut reirhullet i morkne løvskogstrær, gjerne i gråor som det er mye av i flomskogen. Dvergspetten lever nesten utelukkende av trelevende insekter om sommeren, vinterstid av insekter som hakkes ut fra døde og døende løvtrær. Tilgangen på de døde trærne i området er derfor avgjørende for dvergspetten. Både grønnspett og flaggspett hakker gjerne ut reirhullet sitt i osp, og det var mange egnede ospetrær i ravinen. 5

6 Dvergspett ble funnet i flomskogen i Asak Mellem og er avhengig av mange døde trær i sitt leveområde. Foto: Trude Starholm Gulspurv er en rødlistet art (NT), og Asak Mellem huser et ganske stort antall. Hele syv hanner ble funnet syngende og et par observert alle i kantsonene til kulturlandskapet hvorav de fleste i de bratte, åpne ravineforgreningene i de østre delene. Sanglerke (VU) ble funnet i kulturlandskapet inntil ravinen. Strandsnipe finnes langs områdets vestre kant mot Leira, og skogsnipe ble sett spillende over skogen. Området er rikt på sangere og andre spurvefugler. 6

7 Løvmeis ble sett næringssøkende midt i området. Foto: Frank Vassen, Brussels, Belgium. CC BY 2.0. ( ).jpg) Løvmeis ble påvist med et par som drev næringssøk midt i området. Arten er avhengig av morkne løvtrær for å hakke ut et reirhull. Løvmeis er lokalt vanlig der habitatet er egnet, men arten er ifølge Artskart ikke påvist så ofte i Skedsmo de siste 10 årene. Ravinen ligger i tilknytning til et løvskogsområde som ikke er blitt undersøkt i år, men som nok kan ha betydning som næringssøksområde for flere av artene funnet i ravinen. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU) og gulspurv (NT) registrert. I følge Artskart er ytterligere fem fuglearter påvist i Asak Mellem disse er trepiplerke, stillits, myrsanger, hagesanger og gulsanger. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) 7 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Blåmeis 14 H Kjøttmeis 9 H Bokfink 14 H Kråke 2 H Dvergspett 1 h Linerle 1 S Flaggspett 3 H Løvmeis 2 H Gjerdesmett 4 H Løvsanger 13 H Gluttsnipe 1 S Munk 6 H Gransanger 3 H Ringdue 27 H Grønnsisik 4 H Rødstrupe 5 H Grønnspett 1 h Rødvingetrost 2 H Gråhegre 1 S Sanglerke 2 H Gråtrost 2 H Skogsnipe 1 h Gulspurv 9 H Spettmeis 2 H Heipiplerke 6 S Strandsnipe 1 h Jernspurv 3 H Svarttrost 2 H

8 3.1.2 Husebyravinen Kartet viser Husebyravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Husebyravinen inneholder frodig løvskog, særlig i den nordlige og østlige delen av området, hvor det finnes mange eldre og grove gråor. Det finnes partier med gran, mens den vestre delen stort sett består Bekkeblom langs ravinebekken. Foto: Trude Starholm 8

9 av løvskog; flere steder ganske ung skog. Et mindre hogstfelt ligger i nordenden av området der ravinen strekker seg inn mellom bebyggelsen. Ravinebekken er stedvis intakt, men mange steder ser det ut til at bekken er lagt i kummer. Det var flere større åpne fuktenger og vannansamlinger i tilknytning til kummene. Ravineområdet er på 95 dekar og har fått ravineverdien C for geotopkvalitet. Den frodige løvskogen i den nordlige delen av ravinen har et rikt fugleliv. Fotos: Trude Starholm Fuglelivet Det ble registrert 28 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 21 arter å hekke i området, mens seks arter trolig hekker og en art er registrert som streifende. Helt i nordøst ble et ferskt spettehull funnet i en morken gråor utifra hullstørrelsen antas dette å være dvergspett, men det kunne ikke bekreftes med observasjoner. Dvergspett er tidligere blitt funnet på lokaliteten, men funnet er av eldre dato, fra sommeren En kaie landet i skogen uten at hekking kunne bekreftes. Det er høy tetthet av sangere og andre spurvefugler i ravinen. Gulsanger ble funnet syngende i en del av skogen hvor løvskogen hadde den egna tette buskvegetasjon. 9

10 Gulsanger ble funnet syngende i Husebyravinen. Foto: Øyvind Hagen. En stjertmeis ble observert mens den aktivt lette etter mat og det antas at den trolig hekket i området i år. To låvesvaler drev regelmessig næringssøk over trekronene og de hadde tilhold ved og trolig hekket på Huseby gård som ligger rett øst for ravinen. Gråtrostene har koloni i den nordlige delen av ravineskogen. Låvesvale jaktet på insekter over trekronene og hekket trolig på Huseby gård rett ved. Foto: Øyvind Hagen. 10

11 Av rødlistede arter ble stær (NT) og hettemåke (VU) registrert. Stær antas å hekke, mens hettemåka streifet bare over området. Ifølge Artskart er bøksanger funnet i ravinen i 1995 og en kaiekoloni skal ha hatt tilhold i midtvestre del av ravinen. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 8 H Kjøttmeis 7 H Bokfink 8 H Kråke 4 H Fuglekonge 1 H Løvsanger 7 H Gjerdesmett 3 H Låvesvale 2 h Gransanger 1 H Munk 7 H Grønnfink 4 H Måltrost 1 H Grønnsisik 2 h Ringdue 5 H Gråfluesnapper 2 H Rødstrupe 3 H Gråtrost 7 H Rødvingetrost 6 H Gulsanger 1 h Skjære 2 h Hagesanger 3 H Spettmeis 3 H Hettemåke 1 S Stjertmeis 1 h Jernspurv 2 H Stær 1 H Kaie 1 h Svarttrost 5 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 11

12 3.1.3 Kjellerravinen og Kjellerhaugen Kartet viser Kjellerravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Kjellerhaugen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Kjellerravinen er et inngjerdet og militært område med tilhørende bygninger midt i området. Selve ravinebekken er lagt i rør og kummer og er ikke lenger særlig synlig i terrenget. Et vått drag går inn i området nordfra, og en bekk fra vest går ned i en kumrist idet den kommer innenfor inngjerdingen. Skogen innenfor gjerdet er storvokst, og ingen spor etter hogst kunne sees fra utsiden. Det er mye lønn i området, og et parti med alm ble funnet i nordøstlige delen. Det står gammel granskog i den midtvestre delen, og flere grove seljer ble observert. Mange eldre og hule gråortrær med både spettehull og grenhull ble funnet. Spettehull og grenhull ble sett i andre treslag også blant annet et kattuglestort grenhull i en stor osp. Et parti med en god del døde og liggende trær finnes i den nordvestlige delen av skogen, og et storvokst ospefelt sto i vestkanten av området utenfor gjerdet. Ca 100 m av et nokså langstrakt skogsparti 12

13 utenfor gjerdet på det nordvestre hjørnet av Kjellerravinen var nylig blitt hogd. Skogen utenfor gjerdet på nordsiden er ung sammenlignet med den på innsiden av gjerdet. I de åpnere delene av ravinene utenfor gjerdet vokser det mange steder mye av den fremmede arten rødhyll. Spesielt mye ble observert utenfor gjerdet langs vestsiden av Kjellerravinen. Skogen innenfor gjerdet er klart eldre enn utenfor parti fra Kjellerhaugens vestside. Foto: Trude Starholm Kjellerhaugen ligger helt inntil Kjellerravinen og det militære området strekker seg opp på og langs det meste av vestsiden av haugen. På toppen finnes en stor og muligens sådd beiteeng som strekker seg langsetter hele den øvre delen av haugen og nedover på østsiden. Utenfor gjerdet i den sørvestre delen av Kjellerhaugen tar skogen over og her ble det funnet selje, bjørk, osp, hassel, lind og flere eiketrær. Utenfor det militære området og på Kjellerhaugens sørvestre del står det også en flott eikeskog med gamle trær hvor flere hadde tydelig oppsprukken bark. En barnehage har boltreplass og bålplass inne i denne eikeskogen. Rett øst for og delvis inn over Kjellerhaugens østsiden foregår det boligutbygging. Kjellerhaugens beiteenger fungerer som jaktområde for hornugla i området. Utbygging av boliger sees til venstre i bildet. Foto: Trude Starholm 13

14 Kjellerravinen er på 51 dekar, mens Kjellerhaugen utgjør 26 dekar. Ravinen har ikke fått tildelt noen egen ravineverdi da den trolig ikke er blitt vurdert. I tilfelle den militære aktiviteten skulle opphøre bør området tas vare på i sin helhet som naturområde. Fuglelivet Det ble registrert 35 fuglearter i områdene Kjellerravinen og Kjellerhaugen i mai-juni Av disse antas 25 arter å hekke i området, mens åtte arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. På tross av områdets nokså beskjedne størrelse framstår område Kjellerravinen og Kjellerhaugen med tilhørende kulturlandskap rundt som et veldig attraktivt område for fugl. Hele 14 individer av stær ble observert hvorav mange kom med mat til unger i de hule gråorene innenfor gjerdet. Stær er en art som er avhengig av hule trær for å hekke samtidig som den trenger god næringstilgang i kulturlandskap i en radius på noen få hundre meter unna reirtreet. Denne kombinasjonen av faktorer i dette området gjør at mange stær hekker her. Det finnes mange hule trær i skogen innenfor gjerdet til det militære området i Kjellerravinen og flere stær hekker i disse trærne. Foto: Marek Szczepanek, CC BY-SA 3.0. Spredte busker i det bølgende kulturlandskapet i sør, rundt skogområdene i Kjellerravinen og i utkantene av beiteenga til Kjellerhaugen utgjør ideelle hekkeplasser for den nær truete gulspurven; noe som også gjenspeiler seg i antallet syngende hanner. Kulturlandskapet med tilhørende busker er attraktivt for arter som tornsanger og myrsanger som begge ble påvist her. 14

15 Myrsanger ble funnet syngende i det varierte kulturlandskapet sør for Kjellerravinen. Foto: Per Harald Olsen, CC BY-SA 3.0. Et dvergspetthull ble funnet i en morken gråor i det sørvestre hjørnet innenfor gjerdet. Flaggspett ble også notert. Spetter i området øker antall hekkeplasser for andre hullrugere. En hornugle ble observert næringsøkende nattestid, og den kan hekke i skogen i ravinen. Hornugla benyttet både ravinedalene sør for Kjellerravinen og hele beiteenga på toppen av Kjellerhaugen inkludert hele arealet inntil området som nå bygges ut med boliger. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT) og gulspurv (NT) registrert. Ifølge Artskart er ytterligere 18 fuglearter påvist her: buskskvett, dverglo, elvesanger, fasan, grankorsnebb, grønnspett, jordugle, løvmeis, låvesvale, musvåk, måltrost, nattergal, spurvehauk, tornirisk, tårnfalk, tårnseiler, vintererle og åkerrikse. Myrsanger ble registrert i hekketiden både i 2013 og Av disse fugleartene er følgende rødlistet: dverglo (NT), nattergal (NT) og åkerrikse (CR). Hornugla bruker både Kjellerravinen og Kjellerhaugen som sine jaktområder. Foto: Øyvind Hagen 15

16 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 10 H Løvsanger 14 H Bokfink 12 H Munk 6 H Flaggspett 2 H Myrsanger 2 h Fuglekonge 2 H Pilfink 3 H Gjerdesmett 1 H Ringdue 6 H Gransanger 2 H Rødstrupe 9 H Grønnfink 1 H Rødvingetrost 3 H Grønnsisik 6 H Sanglerke 2 h Gråsisik 2 S Skjære 1 h Gråtrost 5 H Spettmeis 2 H Gulspurv 10 H Stær 14 H Heipiplerke 3 S Svarthvit fluesnapper 1 H Hornugle 1 h Svartmeis 1 H Jernspurv 4 H Svarttrost 2 H Kaie 1 h Tornsanger 4 H Kjøttmeis 7 H Trekryper 1 h Kråke 3 H Trepiplerke 2 h Linerle 2 h Hekker Streifind. trolig (h) (S) 16

17 3.1.3 Haugli Ø med Hauglibakken SØ III Kartet viser ravineområdet Haugli Ø. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Hauglibakken SØ III. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Dette er et stort naturområde med mye blandingsskog, eldre granskog, kulturlandskap og mer lysåpne partier. I kraftgatene som går gjennom området og i utkantene mot kulturlandskapet i vest står det for det meste unge løvskogspartier. 17

18 Variert løvskog fra en av de vestvendte, bratte ravinesidene hvor det fantes flere gren- og hakkespetthull. Foto: Trude Starholm Bekken Jeksla og et lite parti av flomskogen. Foto: Trude Starholm 18

19 Det finnes beiteenger i noen av ravinesidene ned mot bekken Jeksla. Et større, tett granplantefelt i den østlige delen utgjør den mest artsfattige delen av området. Bekken Jeksla renner gjennom ravinen, og det er flomskog langsetter bekken. I de bratteste ravinesidene vendt mot vest i området Hauglibakken SØ III ble det funnet flere gråorer med spettehull og grenhull. Den sørvestlige delen av området kalt Hauglibakken SØ III har rikere løvskog og blant annet en del grove seljer, flere almer og et lite parti med skavgras. En skytebane ligger midt i den vestlige delen av området og bryter opp helheten i naturområdet. Løvskogen langs Jeksla fra hovedveien og ned til utløpet i Leira er dominert av gråor. Hele ravineområdet er på 412 dekar, hvorav Hauglibakken SØ III utgjør 20 dekar av disse. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Fuglelivet Det ble registrert 39 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 26 arter å hekke i området, mens 10 arter trolig hekker og tre arter er registrert som streifende arter. Ett til to par med dvergspett har tilhold i området da arten ble sett og hørt godt flere ganger i tillegg Dvergspett ble sett og hørt flere ganger i flomskogen langs Jeksla og i en av de østlige ravinegrenene. Foto: Øyvind Hagen. til at et eldre dvergspetthull ble funnet i en morken gråor i flomskogen langs bekken Jeksla. Flere flaggspetter ble funnet, grønnspett ble hørt, og området har dessuten potensial for å huse svartspett, selv om denne ikke ble påvist under feltarbeidet. Bekken Jeksla er såpass bred og rasktflytende at arter som vintererle hekker og strandsnipe trolig hekker her. Et stjertmeispar ble også observert i flomskogen langs Jeksla. 19

20 Både strandsnipe og vintererle (bilde) holder til langs bekken Jeksla. Foto: Øyvind Hagen Mange typiske barskogsarter som granmeis, svartmeis, fuglekonge, trekryper, dompap og et høyt antall individer av ulike trostearter finnes i området. Duetrost ble funnet opp mot de høyeste toppene i øst av området. I kulturlandskapet ble arter som gulspurv, stillits, stær og sanglerke funnet. Det er høye antall av spurvefugler i hele området generelt. Bokfink hann. Foto: Øyvind Hagen. 20

21 Av rødlistede arter ble stær (NT) sanglerke (VU) og gulspurv (NT) registrert. I Artskart er hagesanger registrert fra området i I rapport fra Skedsmo kommune (1995) nevnes toppmeis, grankorsnebb og svartspett. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 12 H Kråke 4 H Bokfink 13 H Linerle 1 h Dompap 2 H Løvsanger 24 H Duetrost 2 h Munk 7 H Dvergspett 4 H Måltrost 4 H Flaggspett 3 h Ringdue 15 H Fuglekonge 6 H Rødstrupe 12 H Gjerdesmett 5 H Rødvingetrost 12 H Gluttsnipe 1 S Sanglerke 3 h Granmeis 4 H Skjære 1 h Gransanger 4 H Spettmeis 3 H Grønnfink 3 H Stillits 1 h Grønnsisik 13 H Stjertmeis 2 h Grønnspett 1 h Strandsnipe 1 h Gråsisik 1 S Stær 1 h Gråtrost 20 H Svartmeis 2 H Gulspurv 3 H Svarttrost 5 H Heipiplerke 1 S Trekryper 1 H Jernspurv 8 H Vintererle 2 H Kjøttmeis 6 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 21

22 3.1.5 Nedre Skolsegg SV og Møyen ravinen Kartet viser ravinen Nedre Skolsegg SV. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Møyenravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelser I den nordlige delen av Nedre Skolsegg SV ligger et flott kulturlandskap med aktivt beite. Her står det flere eldre edelløvskogstrær både langs kantene av beitearealet og inntil skogkanten. Det er mye løvskog i nordre del av området, men også endel planta og artsfattig granskog. Et stort hogstfelt strekker seg sørover omtrent fra midten av området, langs den vestre delen av ravinen helt ned til sørenden av dette ravineområdet. På dette hogstfeltet vokser det store mengder av rødhyllbusker. Noen åpne partier med blant annet en ridebane finnes opp mot gårdbruk på østsiden. I midtre del av området på ravinebekkens østside er det et parti med en eldre bar- og blandingskog med en god del døde trær (i Naturbase heter dette området Skolsegg sørvest) og skogen er stedvis lysåpen og fin. I ravineområdet ved den østre delen av Nedre Skolsegg finnes en slåttemark (i Naturbase kalt Nedre Skolsegg SV II) hvor marianøkleblom ble 22

23 funnet. Trolig foregår det beite her i dag, og området hadde gode kvaliteter for mange kulturlandskapsfuglearter som f.eks buskskvett. I søndre del av ravinen er det endel planta granskog langs østsiden av ravinebekken. Eventyrstemning langs ravinebekken i området. Foto: Trude Starholm Møyenravinens nordøstlige del består av buskvegetasjon med beiteenger tilgrodd med hundekjeks i kanten opp mot den dyrka marka. Flere av ravinearmene som strekker seg ut i åkerlandskapet er tilplanta med granskog. Utover dette veksler det mellom ren løvskog av ulik alder og blandingskog. I den vestlige delen av Møyenravinen står det en eldre granskog hvor det er en del døde, stående løvtrær innimellom 23

24 Slåttemarka kalt Nedre Skolsegg SV II i Naturbase hvor blant annet rosenfink og buskskvett hadde tilhold. Foto: Trude Starholm Ravinene Møyen og Nedre Skolsegg SV er svært varierte og har alt fra åpne engområder til lysåpen gammel skog og tilgangen på varierte habitater gjenspeiles i antall fuglearter som finnes her. Foto: Trude Starholm 24

25 som vil være verdifulle hekketrær for flere arter. I ravinebunnen i vest finnes et parti med åpen sumpmark langs ravinebekken. I den nordvestlige delen er det en flott blandingsskog med blant annet flere gamle seljer. På ravineeggen i denne delen er det lysåpent flere steder og noen mindre enger med blomster. En liten dam i områdets østre del er tydeligvis en gytedam for småsalamander da mange individer av begge kjønn ble observert der. Ravinen Nedre Skolsegg SV utgjør 424 dekar, mens Møyenravinen utgjør 462 dekar. Sammen med naboravinene utgjør dette ravinesystemet et stort naturområde som er svært viktig for mange fuglearter og bør undersøkes nærmere. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes Nedre Skolsegg SV ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Tveita-Møyen ravinesystemet regnes for å ha nasjonal verdi (Strategiplanen). Fuglelivet Det er registrert 47 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 35 arter å hekke i området, mens 10 arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. Den kritisk truete fuglearten åkerrikse ble funnet syngende på beiteenga i den nordligste delen av Nedre Skolsegg SV, og i nærheten ble også myrsanger funnet. Myrsanger etablerte seg i Norge på 1970-tallet og bestanden og utbredelsen er i økning. Dette er en av de nattsangerartene en kan finne i tilknytning til busklandskap med næringsrike våtmarker eller bekkedrag i nærheten. Gulsanger hadde også tilhold i nærliggende buskvegetasjon langs bekken som gikk gjennom beiteenga. I tillegg ble flere gulspurv og stær registrert i denne nordlige delen av ravinen Nedre Skolsegg. Området framtrer som et flott kulturlandskap og kan være viktig for flere kulturlandskapsarter. Den rødlista gulspurven er vanlig i randsonene til kulturlandskapet som omkranser ravinene. Foto: Øyvind Hagen 25

26 Musvåk ble sett i nærheten av en eldre bar- og blandingskog som ligger i østkanten og omtrent midtveis i Nedre Skolseggravinen. Generelt ble et høyt antall individer av sangere og andre spurvefugler registrert i Møyenravinen og Nedre Skolsegg under feltarbeidet. Av spettearter ble både flaggspett, grønnspett og svartspett registrert. Buskskvett ble funnet to ulike steder i ravinene. Foto: Øyvind Hagen Både svartspett, grønnspett (bilde) og flaggspett har tilhold i området. Foto: Øyvind Hagen 26

27 Typiske skogsarter som rugde og nøtteskrike ble observert i de største sammenhengende skogpartiene hvor Nedre Skolseggen og Møyen ravinene henger sammen. Rosenfink står som sårbar på rødlista og ble registrert med flere individer i busklandskapet i området. Løvmeis ble funnet to ulike steder, og arten har lokale bestander som trenger innslag av mange døde løvtrær i sitt leveområde. I det nærliggende åkerlandskapet inntil ravinene ble det sett låvesvaler på næringsjakt og hørt syngende sanglerke. Sanglerke har gått mye tilbake i Norge og Europa forøvrig og står derfor nå på rødlista som sårbar. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT), rosenfink (VU), gulspurv (NT) og åkerrikse (CR) registrert. Ifølge Artskart er ytterligere 13 fuglearter funnet her - disse er: busksanger, fiskemåke, grankorsnebb, gresshoppesanger, gråspurv, kattugle, sildemåke, skjære, snøspurv, spettmeis, tornskate, trane og tårnfalk. Den rødlista rosenfinken holdt seg i de mer åpne delene av ravinene. Foto: Francesco Veronesi, CC BY-SA 2.0 Det kan også nevnes at på hogstfeltet i midtre deler av Nedre Skolseggen SV fløy det mange pantermålere (Pseudopanthera macularia) i slutten av mai. Ifølge Artskart ser dette ut til å være ny sommerfuglart i Skedsmo kommune. Pantermåler. Foto: Trude Starholm 27

28 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 20 H Låvesvale 2 h Bokfink 35 H Munk 16 H Buskskvett 2 H Musvåk 1 h Dompap 1 H Myrsanger 2 h Flaggspett 1 H Møller 3 H Fuglekonge 3 H Måltrost 4 H Gjerdesmett 4 H Nøtteskrike 2 H Granmeis 2 H Ringdue 13 H Gransanger 5 H Rosenfink 3 h Grønnfink 3 H Rugde 1 H Grønnsisik 13 H Rødstjert 1 h Grønnspett 3 H Rødstrupe 9 H Grå fluesnapper 1 h Rødvingetrost 10 H Gråmåke 2 S Sanglerke 3 h Gråsisik 1 S Stillits 1 h Gråtrost 7 H Stær 1 H Gulsanger 2 h Svarthvit fluesnapper 1 H Gulspurv 9 H Svartmeis 2 H Hagesanger 6 H Svartspett 4 H Jernspurv 9 H Svarttrost 12 H Kjøttmeis 4 H Tornsanger 2 H Kråke 6 H Trepiplerke 8 H Linerle 1 h Tårnseiler 1 h Løvmeis 3 H Åkerrikse 1 h Løvsanger 34 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 28

29 3.1.6 Farseggen, østre del Kartet viser ravinen Farseggen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Området ble avgrenset til Farseggens østre del hvor mye av ravinens kulturlandskap finnes. Helt i øst finnes ravinerester som øyer eller halvøyer i åkerlandskapet. Vegetasjonen her varierer fra frodig En del av Farseggens kulturlandskap her sees den midtre og østre delen. Foto: Trude Starholm løvskog langs de større bekkene til smale løvtresatte kantsoner, hvor partier med bringebærkratt finnes. På en mindre kolle i sørøst står et flott ospeparti med litt eldre ospetrær som nok har betydning for 29

30 spettene i området. Der oldtidsveien ender i øst finnes en bratt ravinedal med engarealer omkranset av en kantsone med løvtrær. Langs det midtre og nordlige partiet av Farseggens østre del finnes to større beitearealer. Det midtre arealet ligger mellom to hovedravinebekker og området er nesten helt omkranset av skog; for det meste gråor og seljetrær av ulike arter, men det finnes endel mindre partier med ospetrær både i kantsonene og også inne i den eldre bar- og blandingsskogen i sør. Det sørvendte beitearealet lenger nord strekker seg bratt opp fra ravineskogen og opp mot Bølerveien. Her finnes enkelttrær og løvskogspartier med gamle asker og alm. Minst en stor eik finnes i området. To brede kraftgater krysser hverandre midt på Farseggen. En av ravinebekkene på Farseggen; stedet her var et krysningspunkt for rådyr og elg. Foto: Trude Starholm Hele Farseggenravinen er på 910 dekar; i denne undersøkelsen ble det gjort registeringer i de østligste kulturlandskapsdelene med tilhørende skogarealer som utgjør ca dekar. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Ravinesystemet Farseggen-Bøler regnes for å ha nasjonal verdi (Strategiplanen). Fuglelivet Det er registrert 44 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 35 arter å hekke i området, mens syv arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. Farseggen i seg selv utgjør et stort og viktig naturområde for fugler da det finnes svært varierte habitater innenfor arealet og fordi alderen på skogen er svært variert. Spetteartene flaggspett, grønnspett og svartspett ble alle funnet, og dermed er det mange tilgjengelige spettehull i området. Dette gjenspeiles i at flere stær (NT) hekker på Farseggen. 30

31 Svartspetten har tilhold på Farseggen. Foto: Øyvind Hagen Tornsangeren foretrekker de åpne buskområdene i kulturlandskapet. Foto: Øyvind Hagen 31

32 Typiske kulturlandskapsfugler som grønnfink, stillits, gulspurv (NT) og tornsanger ble for noen av artene funnet i ganske høyt antall. Låvesvaler drev næringssøk over beitearealene og hekker nok på gårdene rett ved. En musvåk ble observert, og arten er knyttet til kulturlandskap med nærliggende hekkeplasser i skogen. Musvåken gikk ned i et skogholt i Bølerravinen nord for det undersøkte området, og dette kan være et mulig hekkested. I likhet med andre raviner med kulturlandskap hekker det trepiplerker i overgangene mellom beitearealene og buskvegetasjonen. Musvåk ble observert i hekketid på Farseggen. Foto: Øyvind Hagen Tornirisk ble sett ved to anledninger, og et par ble sett lande i bringebærkrattet på en av de små vegetasjonsøyene i åkerlandskapet i sørøst. Kjernebiter ble sett flere ganger og hørt syngende. Observasjonene av kjernebiter fordeler seg godt utover i de frodigste løvskogsområdene. Arten er i spredning i Akershus fylke, men observeres bare fåtallig i Skedsmo kommune årlig. Ravinen huser trolig flere fuglearter enn det som ble registrert i 2018 og bør undersøkes nærmere. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT) og gulspurv (NT) registrert. Fra før 1995 (Skedsmo kommune (1995) og Artskart) er ytterligere fuglearter funnet på Farseggen: dvergspett, rosenfink, rugde, skogdue, tornskate, bjørkefink, jerpe, vendehals og granskorsnebb. Etter 2004 er i tillegg løvmeis, trekryper, myrsanger, granmeis, dvergfluesnapper, bøksanger, kaie, svartmeis, gråspurv, sidensvans og gråsisik påvist. 32

33 Både tornirisk og kjernebiter ble registrert på Farseggen. Fotos: Øyvind Hagen Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Blåmeis 13 H Låvesvale 6 H Bokfink 13 H Munk 12 H Dompap 2 H Musvåk 1 h Flaggspett 2 H Måltrost 1 H Fuglekonge 1 H Nøtteskrike 1 H Gjerdesmett 4 H Pilfink 5 h Gransanger 3 H Ringdue 16 H Grønnfink 10 H Rødstrupe 3 H Grønnsisik 13 H Rødvingetrost 5 H Grønnspett 1 H Sanglerke 1 H Gråfluesnapper 3 H Skjære 2 H Gråmåke 3 S Spettmeis 1 H Gråtrost 19 H Stillits 9 H Gulsanger 1 h Stær 10 H Gulspurv 12 H Svartbak 1 S Hagesanger 8 H Svarthvit fluesnapper 3 H Jernspurv 10 H Svartspett 1 h Kjernebiter 8 H Svarttrost 4 H Kjøttmeis 7 H Tornirisk 3 h Kråke 7 H Tornsanger 2 H Linerle 2 h Trepiplerke 7 H Løvsanger 18 H Tårnseiler 1 h 33

34 3.1.7 Flaen Kartet viser ravinen Flaen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Ravineområdet er på 140 dekar og har fått ravineverdien B for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Fuglelivet En nattsangertur til sørenden gav en syngende åkerrikse på beitearealet i ravinens vestside. Åkerriksa kan potensielt hekke i området og er listet som kritisk truet (CR) på rødlista. Forøvrig har nattravn tilhold på Nattravn ble hørt synge i nærområdet nattestid. Foto: Øyvind Hagen 34

35 åsryggen rett ved ravinen og kan potensielt bruke Flaenravinen som næringssøksområde. Nattravn er en art som har økt i Akershus fylke siste 15 årene, men lokaliteten var ny for Skedsmo kommune for både nattravn og åkerrikse. Utover dette ble det registrert både syngende skogdue og hekkende kattugle i Flaenravinen i 2018 (Sverre Solberg pers. medd./artskart). Den kritisk truete åkerriksa ble hørt synge på beiteenga i ravinen. Foto: Øyvind Hagen Et søk i Artskart viser at det utover dette er registrert 18 arter: blåmeis, bokfink, grønnfink, grønnspett, gråtrost, jernspurv, kjøttmeis, kråke, linerle, løvsanger, låvesvale, munk, ringdue, rødstrupe, rødvingetrost, spettmeis, svartmeis og svarttrost. Alt tyder på at området har svært gode kvaliteter som fugleområde og bør undersøkes nærmere. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Åkerrikse 1 h Hekker Streifind. trolig (h) (S) 35

36 3.2 Oppsummering av antall fuglearter og hekkestatus i ravinene 70 fuglearter ble registrert i de syv undersøkte ravinene i løpet av feltarbeidet i mai-juni I all vesentlighet er det fuglearter tilknyttet kulturlandskap, skog- og busklandskap, samt noe våtmark, som finnes i ravinene. De fleste fugleartene er spurvefugler, men spetter, duer, rovfugler, ugler og enkelte vadefugler hekker i ravinene. Antall fuglearter er oppsummert under for hver ravine og hvilken hekkestatus arten antas å ha. En egen kolonne angir fuglearter funnet tidligere år (fra litteratur og Artskart). Hekkestatus er gitt utfra en samlet vurdering basert på artens registrerte atferd under feltarbeidet, kunnskap om arten og tilgjengelig hekkehabitat for arten. Hekkestatus er gitt ved kategoriene: antatt hekkefugl (H), trolig er en hekkefugl (h) eller bare en streiffugl (S). Ravine Antall fuglearter registrert i 2018 Status i området utifra undersøkelsen i 2018 Antall fuglearter i tillegg kjent fra Artskart og Skedsmo kommune (1995) Asak Mellem 28 H=20, h=4, S=4 5 Kjellerravinen med Kjellerhaugen 35 H=25, h=8, S=2 18 Haugli Ø inkl. Hauglibakken 39 H=26, h=10, S=3 4 Huseby 28 H=21, h=6, S=1 2 Nedre Skolsegg SV og Møyen 47 H=35, h=10, S=2 13 Farseggen, østlige del 44 H=35, h=7, S=2 16 Flaen 1 h=1 20 Figuren viser antall fuglearter funnet per ravine i 2018, hekkestatus for artene i område og hvor mange fuglearter som er kjent i tillegg fra ravinen fra kildene Artskart og Skedsmo kommune (1995). Tilsammen er det lagt inn 587 artsposter av fugl i Artsobservasjoner.no og da dette i mange tilfeller dreier seg om sammenslåtte funn av samme art med lik atferd utgjør materiale langt flere faktiske observasjoner. Alle observasjonene kan samlet hentes fram under prosjektnavnet Raviner_Skedsmo_fugler_

37 3.2 Rødlista fuglearter Den rødlista gulspurven (NT) finner gode hekkehabitater i ravinene. Foto: Øyvind Hagen Det ble funnet seks rødlista arter i undersøkelsen disse var: Åkerrikse (Crex crex) oppført som kritisk truet (CR), hettemåke (Chroicocephalus ridibundus), sanglerke (Alauda arvensis) og rosenfink (Carpodacus erythrinus) som begge to er oppført som sårbare (VU), stær (Sturnus vulgaris) og gulspurv (Emberiza citrinella) som er oppført som nær truete (NT) fuglearter. Sanglerke (VU) ble funnet i kulturlandskapet langs ravinene. Foto: Øyvind Hagen 37

38 Rødlisteartenes fordeling i de syv ravinene 28 % 11 % 6 % 33 % 22 % Åkerrikse (CR) Sanglerke (VU) Stær (NT) Rosenfink (VU) Gulspurv (NT) Rødlistearten hettemåke (VU) ble registrert som streiffugl over en av ravinene og regnes ikke som regulært forekommende i ravineområder og er derfor ikke tatt med i oversikten over. 3.4 Ravinenes viktighet for fugler i Skedsmo kommune Ravinene i Skedsmo kommune er lommer av kvalitetsnatur som er viktig for mange fuglearter. Ravinenes rike marine leire, de ulike fuktighetsgradienter på grunn av høydeforskjeller og ulik soleksponeringsgrad og hellingsgrad, gjør at naturen i hver ravine blir mangfoldig. Sammen med den frodige vegetasjonen og død ved i ulikt nedbrytningsstadie utgjør dette grunnlaget for et meget rikt og variert insektliv (Biofokus 2017). Stor frøproduksjon, mye insekter og ulike habitater med gode hekkeplasser gir generelt et rikt fugleliv. For noen arter f.eks grønnspett som trenger et hekkerevir på ca ha (Stenberg 1994) vil nærliggende raviner med egna hekketrær (grove osper) tilsammen kunne utgjøre et hekkerevir slik som ravinene som ligger på østsiden av Leira (Flaen, Asak Mellem m.fl.). Spetter er svært viktige nøkkelarter i skogen da de skaper nye hekkeplasser for sekundærhullrugere. De ulike spetteartene hakker ut hull med en bestemt diameter, og hvert år lager de et nytt. Dette gir viktige hekkeplasser for både store og små hullrugere og gir dermed et større artsmangfold i skogen. Sekundærhullrugere som er avhengig av spettene er fuglearter som spurveugle, perleugle, kattugle, skogdue, kvinand, laksand, stær, vendehals, flere meisearter, svarthvit fluesnapper, rødstjert m.fl. Er det tilstrekkelig med føde i området (f.eks. smågnagere) vil slike hekkeplasser gi disse artene mulighet til å etablere seg. Mosaikken som oppstår mellom skogarealene og kulturmark i og langs ravinene gir viktige skjæringspunkter mellom natur som mange fuglearter trenger. Rødlistearten gulspurv foretrekker nettopp dette. Et annet eksempel er trepiplerke som finnes i et høyt antall av ravinene i Skedsmo. Noen fuglearter kan benytte seg av beiteenger med ulik type gjengroing slik som f.eks. tornsanger, myrsanger, åkerrikse, hornugle, buskskvett og rosenfink. De nevnte artene kan bruke urtevegetasjonen som skjul og 38

39 reirplass (åkerrikse), som jaktareal (hornugle) og høyere urtestengler og småbukser brukes gjerne som sangposter eller steder for å speide etter insekter under næringssøk (f.eks. buskskvett). Slike beitearealer står igjen i ravinekantene opp mot nåværende dyrka mark. Det er viktig å ta vare på disse arealene så de ikke gror helt igjen. Trepiplerke er vanlig i ravinenes åpne eng- og beitearealer. Foto: Chris Romeiks, CC BY-NC-SA Videre undersøkelser av fuglelivet bør foretas Ravinene i Skedsmo byr på et rikt utvalg med hekkeplasser for en rekke fuglearter. I denne undersøkelsen er kun syv av Skedsmos 26 raviner undersøkt. Siden mye av kunnskapen om fuglelivet i disse områdene er av eldre dato bør det vurderes om ikke alle Skedsmos raviner bør undersøkes for å få en oppdatert oversikt over hvilke fuglearter som lever her og bruker områdene til næringssøk. Videre undersøkelser vil gi et mer riktig bilde av fuglefaunaen og et høyere artsantall for de fleste lokalitetene; også for ravinene undersøkt i

40 4 Referanser Artsdatabankens tjeneste Artskart og Artsobservasjoner Blindheim, T., Gammelmo, Ø., Høitomt, T., Klepsland, J., Lønnve, O. J., Olberg, S. og Olsen, K. M Kartlegging av arter i raviner i Skedsmo kommune BioFokusrapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. og Stensland, P Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s. Hogstad, Olav. (2017, 2. februar). Dvergspett. I Store norske leksikon. Hentet 8. juli 2018 fra Naturbase, Miljødirektoratet. Shimmings, P. & Øien, I. J Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF rapport s. Skedsmo kommune Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig undersøkelse. Rapport. 116 s. Strategidokument Verneplan for Raviner i Skedsmo. Rapport. 30 s. Stenberg, I. 1994: Grønnspett Picus viridis. S. 300 i :Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s. Trude Starholm er biolog med økologi/zoologi og hovedfagsoppgave på den rødlista fuglearten hortulan. Har siden 1987 vært aktiv fuglekikker og kjenner fuglene godt på utseende og lyd. Har forøvrig god kunnskap om arter generelt og har gjennom flere år kartlagt fugl, flaggermus, småpattedyr og insekter; særlig makrosommerfugler. Trude.starholm@gmail.com eller mobil:

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,

Detaljer

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune våren og sommeren «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse Kart over området

Detaljer

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Vedlegg 10 - Planforslag Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Naturgrunnlag registreringer og rapporter 1. Kartlegging av naturverdier på Ekeberg, Biofokus 29.10.2008 2. Naturtyperegistreringer fra naturtypebasen,

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert:

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: 14.03.18 Fargekoder Ønsket antall prøver pr. art Art ferdig samplet for aktuelle prøvetype DNA 20 Mangler prøver av arten for aktuelle

Detaljer

FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN

FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVD. OSLO OG AKERSHUS 1997 TRUDE STARHOLM, ØYVIND HAGEN OG SVEIN DALE Innhold Side Sammendrag..... 2 1. Innledning.... 3 2. Registreringsområdet...

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fugletakseringer i Børsesjø naturreservat, Telemark 2010

Fugletakseringer i Børsesjø naturreservat, Telemark 2010 Fugletakseringer i Børsesjø naturreservat, Telemark 21 Jon Trygve Johnsen 21 Forord Børsesjø er et viktig våtmarksområde i Telemark fylke med et spesielt rikt fugleliv, og som et viktig utfartsted for

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 4 av Jens Erik Nygård Årets Linnesstranda-rapport er blitt gitt en ny form i forhold til tidligere år. Utgangspunktet for det, er er at alle observasjoner

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2011 Av Per Kristian Slagsvold Blåtykknebb Guiraca caerulea hunn ringmerket på Store Færder 10 juli 2011. Foto: Stig Eide Her følger en generell gjennomgang av fugleåret

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010.

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. NOF- notat 2011-15 Norsk Ornitologisk Forening E- post: nof@birdlife.no Kort rapport til: Direktoratet for naturforvaltning Publikasjonstype:

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.

Detaljer

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Anders Thylén BioFokus-notat 2012-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt kartlagt naturverdier i to planområder rundt Nesodden kirke. Det

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune

Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark Til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: 200900654 Vårt ref.nr. Oslo, 6. april 2011

Detaljer

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim postmottak@ullensaker.kommune.no Anne.Catherine.Ekroll@ullensaker.kommune.no leder@nofoa.no Medlemsrelatert:

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad

Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad Vedlegg 1 Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad Arne Moksnes og Tom Roger Østerås Arne Moksnes, Professor em.,

Detaljer

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks Oppdragsgiver: Bø kommune Oppdrag: 523 888 Detaljregulering Evjudalen Del: Naturmiljø Dato: 2010-07-15 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Mette Gundersen INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Metode...

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2016-20 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve har på oppdrag for Ann- Cathrin Torp foretatt en naturfaglig undersøkelse

Detaljer