Fugleregistreringer. i noen utvalgte raviner i Skedsmo kommune. mai-juni av Trude Starholm

Transkript

1 Fugleregistreringer i noen utvalgte raviner i Skedsmo kommune mai-juni 2018 av Trude Starholm

2 Innhold 1 Innledning s Bakgrunn s Mål for undersøkelsen s. 3 2 Metode s. 3 3 Resultater s Undersøkelsesområdene og fugleregistreringer 2018 s Asak Mellem s Husebyravinen s Kjellerravinen og Kjellerhaugen s Haugli Ø med Hauglibakken SØ III s Nedre Skolegg SV og Møyen ravinen s Farseggen, østre del s Flaen s Oppsummering av antall fuglearter og hekkestatus i ravinene s Rødlista fuglearter s Ravinenes viktighet for fugler i Skedsmo kommune s Videre undersøkelser av fuglelivet bør foretas s Referanser s. 40 Om forfatteren av rapporten s. 40 ISBN: Forsidebilde: Den kritisk truete (CR) åkerriksa funnet i to raviner i Foto: Øyvind Hagen Over: Rødstrupe. Foto: Øyvind Hagen 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Naturvernforbundet i Skedsmo (NVS) utførte Trude Starholm en registrering av fuglelivet i syv ravineområder i Skedsmo kommune. Områdene for registrering ble valgt ut av NVS med tanke på at mange av disse områdene ligger i pressområder når det gjelder oppdyrking/hogst, endringer i beiteforhold/jordbruk og utbygging og ikke minst at det var et generelt behov for fornyet kunnskap om fuglelivet i ravinene i kommunen. Biofokus gjorde en undersøkelse av ravinene i Skedsmo i 2017 (Biofokus 2018) som påviste hele 788 arter hovedsakelig innen artsgruppene karplanter, moser, lav, sopp og insekter - noe som viser at ravinene i Skedsmo er svært artsrike naturområder. Fuglearter var derimot ikke prioritert i undersøkelsen til Biofokus, noe som var en medvirkende grunn til at NVS ønsket å gjennomføre en fugleregistrering. 1.2 Mål for undersøkelsen I flere av områdene er det liten kunnskap om hvilke fuglearter som benytter ravinene, eller kunnskapen er av eldre dato. Målet for denne undersøkelsen er å oppdatere kunnskapen om fuglelivet i de utvalgte områdene så langt det lot seg gjøre innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene som var tilgjengelige. Bortsett fra å definere de aktuelle ravineområdene ble det ikke lagt noen føringer for arbeidet fra NVS sin side. Rapporten er i helhet forfattet av Trude Starholm. 2 Metode Oppdraget ble gitt 22. april og feltarbeidet pågikk i perioden 5. mai-3. juni De utvalgte ravinene var Asak Mellem, Haugli Ø med Hauglibakken SØ III, Kjellerravinen med Kjellerhaugen, Nedre Skolsegg SV og Møyenravinen, Huseby I + III, Farseggens østlige del og Flaen. Alle navnene refererer til navn i Naturbase. Alle ravinene ble undersøkt ved å gå langs fornuftige linjer i terrenget og i et rolig tempo på en slik måte at fuglene kunne høres og sees. På denne måten ble det meste av arealet i alle raviner dekket. Alle arter, nye individer og deres atferd ble notert underveis. Det ble utført 1-2 besøk i hver ravine i tillegg til 1-3 nattsangerturer til potensielt gunstige plasser i alle ravinene. På Flaen ble det ikke gjort registreringer på dagtid. Resultatkapittelet inneholder tabeller med fugleartene for hvert enkelt område. Tabellene inneholder en individkolonne som viser antall individer observatøren mener er et minimum som ble funnet under feltundersøkelsene. Det vil være en underrepresentasjon av en del fuglearter. Dette gjelder arter som hadde sluttet å synge fordi de starter hekkingen tidligere enn undersøkelsen startet (f. eks. svartmeis og spetter), men også de artene (f. eks. rødstrupe) som sang lite fordi eggene trolig var lagt (mange fuglearter synger mindre da), og i tillegg for langtrekkere fra Afrika som i mange tilfeller ikke ble funnet fordi undersøkelsen i flere av ravinene startet før langtrekkerne hadde ankommet (f. eks. hagesanger). I tillegg ble artsfunnene inndelt i kategoriene «hekkende», «trolig hekkende» og «streifindivid». Definisjoner for hekkestatus: H = det antas at arten hekker i området (atferd som sang, engstelig, med mat i nebbet eller reir/reirhull), h = arten hekker trolig i området eller i nærliggende område (atferd som sang, potensielt godt hekkehabitat, reirhull funnet i området) og S = streifindivid (arten er observert i trekktid, habitatet er ikke egnet for arten og/eller kun observert overflygende/rastende). 3

4 3 Resultater 3.1 Undersøkelsesområdene og fugleregistreringer Asak Mellem Kartet viser ravinen Asak Mellem. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Ravinen er grunn og ligger soleksponert i den vestvendte hellingen og strekker seg helt ned til bredden av Leira. Området inneholder en flott edelløvskog med flere eldre trær av ulike arter inkludert noen virkelige kjemper av eik og styvet alm. Asak Mellem har flere riktig gamle løvtrær, blant annet eik og alm, hvorav flere er hule og viktige hekkeplasser for fugler. Fotos: Trude Starholm 4

5 Et parti med grov ospeskog er viktig for spettene i området. Andelen gråor øker jo nærmere elvesletta ved Leira man kommer. Området domineres av løvskog, og det finnes et åpent engparti midt i området og også flere åpne, bratte engpartier i randsonene opp mot jordene rundt. Det er mange døde trær, og flere store hule trær med både store og små grenhull. De døde trærne er viktige næringssøksplasser for spetter, og hule trær er viktige hekkeplasser for hullrugende fuglearter. Rotvelter brukes gjerne som hekkeplass av gjerdesmett. Et flomskogsparti finnes i den nedre og vestre delen mot Leira. Ravineområdet er på 106 dekar og har fått ravineverdien B i forhold til geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Parti fra en hvitveisbestrødd skogbunn med døde trær i ulike nedbrytningsstadier. Foto: Trude Starholm Fuglelivet Det ble registrert 28 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 20 arter å hekke i området, mens fire arter trolig hekker og fire arter er registrert som streifende arter. Både grønnspett, flaggspett og dvergspett ble funnet. Dvergspett er fåtallig i Oslo og Akershus fylker og arten ble hørt i den vestre og nedre delen av ravinen i flomskogsområdet hvor det var mange døde gråor. Arten hakker ut reirhullet i morkne løvskogstrær, gjerne i gråor som det er mye av i flomskogen. Dvergspetten lever nesten utelukkende av trelevende insekter om sommeren, vinterstid av insekter som hakkes ut fra døde og døende løvtrær. Tilgangen på de døde trærne i området er derfor avgjørende for dvergspetten. Både grønnspett og flaggspett hakker gjerne ut reirhullet sitt i osp, og det var mange egnede ospetrær i ravinen. 5

6 Dvergspett ble funnet i flomskogen i Asak Mellem og er avhengig av mange døde trær i sitt leveområde. Foto: Trude Starholm Gulspurv er en rødlistet art (NT), og Asak Mellem huser et ganske stort antall. Hele syv hanner ble funnet syngende og et par observert alle i kantsonene til kulturlandskapet hvorav de fleste i de bratte, åpne ravineforgreningene i de østre delene. Sanglerke (VU) ble funnet i kulturlandskapet inntil ravinen. Strandsnipe finnes langs områdets vestre kant mot Leira, og skogsnipe ble sett spillende over skogen. Området er rikt på sangere og andre spurvefugler. 6

7 Løvmeis ble sett næringssøkende midt i området. Foto: Frank Vassen, Brussels, Belgium. CC BY 2.0. ( ).jpg) Løvmeis ble påvist med et par som drev næringssøk midt i området. Arten er avhengig av morkne løvtrær for å hakke ut et reirhull. Løvmeis er lokalt vanlig der habitatet er egnet, men arten er ifølge Artskart ikke påvist så ofte i Skedsmo de siste 10 årene. Ravinen ligger i tilknytning til et løvskogsområde som ikke er blitt undersøkt i år, men som nok kan ha betydning som næringssøksområde for flere av artene funnet i ravinen. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU) og gulspurv (NT) registrert. I følge Artskart er ytterligere fem fuglearter påvist i Asak Mellem disse er trepiplerke, stillits, myrsanger, hagesanger og gulsanger. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) 7 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Blåmeis 14 H Kjøttmeis 9 H Bokfink 14 H Kråke 2 H Dvergspett 1 h Linerle 1 S Flaggspett 3 H Løvmeis 2 H Gjerdesmett 4 H Løvsanger 13 H Gluttsnipe 1 S Munk 6 H Gransanger 3 H Ringdue 27 H Grønnsisik 4 H Rødstrupe 5 H Grønnspett 1 h Rødvingetrost 2 H Gråhegre 1 S Sanglerke 2 H Gråtrost 2 H Skogsnipe 1 h Gulspurv 9 H Spettmeis 2 H Heipiplerke 6 S Strandsnipe 1 h Jernspurv 3 H Svarttrost 2 H

8 3.1.2 Husebyravinen Kartet viser Husebyravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Husebyravinen inneholder frodig løvskog, særlig i den nordlige og østlige delen av området, hvor det finnes mange eldre og grove gråor. Det finnes partier med gran, mens den vestre delen stort sett består Bekkeblom langs ravinebekken. Foto: Trude Starholm 8

9 av løvskog; flere steder ganske ung skog. Et mindre hogstfelt ligger i nordenden av området der ravinen strekker seg inn mellom bebyggelsen. Ravinebekken er stedvis intakt, men mange steder ser det ut til at bekken er lagt i kummer. Det var flere større åpne fuktenger og vannansamlinger i tilknytning til kummene. Ravineområdet er på 95 dekar og har fått ravineverdien C for geotopkvalitet. Den frodige løvskogen i den nordlige delen av ravinen har et rikt fugleliv. Fotos: Trude Starholm Fuglelivet Det ble registrert 28 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 21 arter å hekke i området, mens seks arter trolig hekker og en art er registrert som streifende. Helt i nordøst ble et ferskt spettehull funnet i en morken gråor utifra hullstørrelsen antas dette å være dvergspett, men det kunne ikke bekreftes med observasjoner. Dvergspett er tidligere blitt funnet på lokaliteten, men funnet er av eldre dato, fra sommeren En kaie landet i skogen uten at hekking kunne bekreftes. Det er høy tetthet av sangere og andre spurvefugler i ravinen. Gulsanger ble funnet syngende i en del av skogen hvor løvskogen hadde den egna tette buskvegetasjon. 9

10 Gulsanger ble funnet syngende i Husebyravinen. Foto: Øyvind Hagen. En stjertmeis ble observert mens den aktivt lette etter mat og det antas at den trolig hekket i området i år. To låvesvaler drev regelmessig næringssøk over trekronene og de hadde tilhold ved og trolig hekket på Huseby gård som ligger rett øst for ravinen. Gråtrostene har koloni i den nordlige delen av ravineskogen. Låvesvale jaktet på insekter over trekronene og hekket trolig på Huseby gård rett ved. Foto: Øyvind Hagen. 10

11 Av rødlistede arter ble stær (NT) og hettemåke (VU) registrert. Stær antas å hekke, mens hettemåka streifet bare over området. Ifølge Artskart er bøksanger funnet i ravinen i 1995 og en kaiekoloni skal ha hatt tilhold i midtvestre del av ravinen. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 8 H Kjøttmeis 7 H Bokfink 8 H Kråke 4 H Fuglekonge 1 H Løvsanger 7 H Gjerdesmett 3 H Låvesvale 2 h Gransanger 1 H Munk 7 H Grønnfink 4 H Måltrost 1 H Grønnsisik 2 h Ringdue 5 H Gråfluesnapper 2 H Rødstrupe 3 H Gråtrost 7 H Rødvingetrost 6 H Gulsanger 1 h Skjære 2 h Hagesanger 3 H Spettmeis 3 H Hettemåke 1 S Stjertmeis 1 h Jernspurv 2 H Stær 1 H Kaie 1 h Svarttrost 5 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 11

12 3.1.3 Kjellerravinen og Kjellerhaugen Kartet viser Kjellerravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Kjellerhaugen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Kjellerravinen er et inngjerdet og militært område med tilhørende bygninger midt i området. Selve ravinebekken er lagt i rør og kummer og er ikke lenger særlig synlig i terrenget. Et vått drag går inn i området nordfra, og en bekk fra vest går ned i en kumrist idet den kommer innenfor inngjerdingen. Skogen innenfor gjerdet er storvokst, og ingen spor etter hogst kunne sees fra utsiden. Det er mye lønn i området, og et parti med alm ble funnet i nordøstlige delen. Det står gammel granskog i den midtvestre delen, og flere grove seljer ble observert. Mange eldre og hule gråortrær med både spettehull og grenhull ble funnet. Spettehull og grenhull ble sett i andre treslag også blant annet et kattuglestort grenhull i en stor osp. Et parti med en god del døde og liggende trær finnes i den nordvestlige delen av skogen, og et storvokst ospefelt sto i vestkanten av området utenfor gjerdet. Ca 100 m av et nokså langstrakt skogsparti 12

13 utenfor gjerdet på det nordvestre hjørnet av Kjellerravinen var nylig blitt hogd. Skogen utenfor gjerdet på nordsiden er ung sammenlignet med den på innsiden av gjerdet. I de åpnere delene av ravinene utenfor gjerdet vokser det mange steder mye av den fremmede arten rødhyll. Spesielt mye ble observert utenfor gjerdet langs vestsiden av Kjellerravinen. Skogen innenfor gjerdet er klart eldre enn utenfor parti fra Kjellerhaugens vestside. Foto: Trude Starholm Kjellerhaugen ligger helt inntil Kjellerravinen og det militære området strekker seg opp på og langs det meste av vestsiden av haugen. På toppen finnes en stor og muligens sådd beiteeng som strekker seg langsetter hele den øvre delen av haugen og nedover på østsiden. Utenfor gjerdet i den sørvestre delen av Kjellerhaugen tar skogen over og her ble det funnet selje, bjørk, osp, hassel, lind og flere eiketrær. Utenfor det militære området og på Kjellerhaugens sørvestre del står det også en flott eikeskog med gamle trær hvor flere hadde tydelig oppsprukken bark. En barnehage har boltreplass og bålplass inne i denne eikeskogen. Rett øst for og delvis inn over Kjellerhaugens østsiden foregår det boligutbygging. Kjellerhaugens beiteenger fungerer som jaktområde for hornugla i området. Utbygging av boliger sees til venstre i bildet. Foto: Trude Starholm 13

14 Kjellerravinen er på 51 dekar, mens Kjellerhaugen utgjør 26 dekar. Ravinen har ikke fått tildelt noen egen ravineverdi da den trolig ikke er blitt vurdert. I tilfelle den militære aktiviteten skulle opphøre bør området tas vare på i sin helhet som naturområde. Fuglelivet Det ble registrert 35 fuglearter i områdene Kjellerravinen og Kjellerhaugen i mai-juni Av disse antas 25 arter å hekke i området, mens åtte arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. På tross av områdets nokså beskjedne størrelse framstår område Kjellerravinen og Kjellerhaugen med tilhørende kulturlandskap rundt som et veldig attraktivt område for fugl. Hele 14 individer av stær ble observert hvorav mange kom med mat til unger i de hule gråorene innenfor gjerdet. Stær er en art som er avhengig av hule trær for å hekke samtidig som den trenger god næringstilgang i kulturlandskap i en radius på noen få hundre meter unna reirtreet. Denne kombinasjonen av faktorer i dette området gjør at mange stær hekker her. Det finnes mange hule trær i skogen innenfor gjerdet til det militære området i Kjellerravinen og flere stær hekker i disse trærne. Foto: Marek Szczepanek, CC BY-SA 3.0. Spredte busker i det bølgende kulturlandskapet i sør, rundt skogområdene i Kjellerravinen og i utkantene av beiteenga til Kjellerhaugen utgjør ideelle hekkeplasser for den nær truete gulspurven; noe som også gjenspeiler seg i antallet syngende hanner. Kulturlandskapet med tilhørende busker er attraktivt for arter som tornsanger og myrsanger som begge ble påvist her. 14

15 Myrsanger ble funnet syngende i det varierte kulturlandskapet sør for Kjellerravinen. Foto: Per Harald Olsen, CC BY-SA 3.0. Et dvergspetthull ble funnet i en morken gråor i det sørvestre hjørnet innenfor gjerdet. Flaggspett ble også notert. Spetter i området øker antall hekkeplasser for andre hullrugere. En hornugle ble observert næringsøkende nattestid, og den kan hekke i skogen i ravinen. Hornugla benyttet både ravinedalene sør for Kjellerravinen og hele beiteenga på toppen av Kjellerhaugen inkludert hele arealet inntil området som nå bygges ut med boliger. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT) og gulspurv (NT) registrert. Ifølge Artskart er ytterligere 18 fuglearter påvist her: buskskvett, dverglo, elvesanger, fasan, grankorsnebb, grønnspett, jordugle, løvmeis, låvesvale, musvåk, måltrost, nattergal, spurvehauk, tornirisk, tårnfalk, tårnseiler, vintererle og åkerrikse. Myrsanger ble registrert i hekketiden både i 2013 og Av disse fugleartene er følgende rødlistet: dverglo (NT), nattergal (NT) og åkerrikse (CR). Hornugla bruker både Kjellerravinen og Kjellerhaugen som sine jaktområder. Foto: Øyvind Hagen 15

16 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 10 H Løvsanger 14 H Bokfink 12 H Munk 6 H Flaggspett 2 H Myrsanger 2 h Fuglekonge 2 H Pilfink 3 H Gjerdesmett 1 H Ringdue 6 H Gransanger 2 H Rødstrupe 9 H Grønnfink 1 H Rødvingetrost 3 H Grønnsisik 6 H Sanglerke 2 h Gråsisik 2 S Skjære 1 h Gråtrost 5 H Spettmeis 2 H Gulspurv 10 H Stær 14 H Heipiplerke 3 S Svarthvit fluesnapper 1 H Hornugle 1 h Svartmeis 1 H Jernspurv 4 H Svarttrost 2 H Kaie 1 h Tornsanger 4 H Kjøttmeis 7 H Trekryper 1 h Kråke 3 H Trepiplerke 2 h Linerle 2 h Hekker Streifind. trolig (h) (S) 16

17 3.1.3 Haugli Ø med Hauglibakken SØ III Kartet viser ravineområdet Haugli Ø. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Hauglibakken SØ III. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Dette er et stort naturområde med mye blandingsskog, eldre granskog, kulturlandskap og mer lysåpne partier. I kraftgatene som går gjennom området og i utkantene mot kulturlandskapet i vest står det for det meste unge løvskogspartier. 17

18 Variert løvskog fra en av de vestvendte, bratte ravinesidene hvor det fantes flere gren- og hakkespetthull. Foto: Trude Starholm Bekken Jeksla og et lite parti av flomskogen. Foto: Trude Starholm 18

19 Det finnes beiteenger i noen av ravinesidene ned mot bekken Jeksla. Et større, tett granplantefelt i den østlige delen utgjør den mest artsfattige delen av området. Bekken Jeksla renner gjennom ravinen, og det er flomskog langsetter bekken. I de bratteste ravinesidene vendt mot vest i området Hauglibakken SØ III ble det funnet flere gråorer med spettehull og grenhull. Den sørvestlige delen av området kalt Hauglibakken SØ III har rikere løvskog og blant annet en del grove seljer, flere almer og et lite parti med skavgras. En skytebane ligger midt i den vestlige delen av området og bryter opp helheten i naturområdet. Løvskogen langs Jeksla fra hovedveien og ned til utløpet i Leira er dominert av gråor. Hele ravineområdet er på 412 dekar, hvorav Hauglibakken SØ III utgjør 20 dekar av disse. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Fuglelivet Det ble registrert 39 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 26 arter å hekke i området, mens 10 arter trolig hekker og tre arter er registrert som streifende arter. Ett til to par med dvergspett har tilhold i området da arten ble sett og hørt godt flere ganger i tillegg Dvergspett ble sett og hørt flere ganger i flomskogen langs Jeksla og i en av de østlige ravinegrenene. Foto: Øyvind Hagen. til at et eldre dvergspetthull ble funnet i en morken gråor i flomskogen langs bekken Jeksla. Flere flaggspetter ble funnet, grønnspett ble hørt, og området har dessuten potensial for å huse svartspett, selv om denne ikke ble påvist under feltarbeidet. Bekken Jeksla er såpass bred og rasktflytende at arter som vintererle hekker og strandsnipe trolig hekker her. Et stjertmeispar ble også observert i flomskogen langs Jeksla. 19

20 Både strandsnipe og vintererle (bilde) holder til langs bekken Jeksla. Foto: Øyvind Hagen Mange typiske barskogsarter som granmeis, svartmeis, fuglekonge, trekryper, dompap og et høyt antall individer av ulike trostearter finnes i området. Duetrost ble funnet opp mot de høyeste toppene i øst av området. I kulturlandskapet ble arter som gulspurv, stillits, stær og sanglerke funnet. Det er høye antall av spurvefugler i hele området generelt. Bokfink hann. Foto: Øyvind Hagen. 20

21 Av rødlistede arter ble stær (NT) sanglerke (VU) og gulspurv (NT) registrert. I Artskart er hagesanger registrert fra området i I rapport fra Skedsmo kommune (1995) nevnes toppmeis, grankorsnebb og svartspett. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 12 H Kråke 4 H Bokfink 13 H Linerle 1 h Dompap 2 H Løvsanger 24 H Duetrost 2 h Munk 7 H Dvergspett 4 H Måltrost 4 H Flaggspett 3 h Ringdue 15 H Fuglekonge 6 H Rødstrupe 12 H Gjerdesmett 5 H Rødvingetrost 12 H Gluttsnipe 1 S Sanglerke 3 h Granmeis 4 H Skjære 1 h Gransanger 4 H Spettmeis 3 H Grønnfink 3 H Stillits 1 h Grønnsisik 13 H Stjertmeis 2 h Grønnspett 1 h Strandsnipe 1 h Gråsisik 1 S Stær 1 h Gråtrost 20 H Svartmeis 2 H Gulspurv 3 H Svarttrost 5 H Heipiplerke 1 S Trekryper 1 H Jernspurv 8 H Vintererle 2 H Kjøttmeis 6 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 21

22 3.1.5 Nedre Skolsegg SV og Møyen ravinen Kartet viser ravinen Nedre Skolsegg SV. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Kartet viser Møyenravinen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelser I den nordlige delen av Nedre Skolsegg SV ligger et flott kulturlandskap med aktivt beite. Her står det flere eldre edelløvskogstrær både langs kantene av beitearealet og inntil skogkanten. Det er mye løvskog i nordre del av området, men også endel planta og artsfattig granskog. Et stort hogstfelt strekker seg sørover omtrent fra midten av området, langs den vestre delen av ravinen helt ned til sørenden av dette ravineområdet. På dette hogstfeltet vokser det store mengder av rødhyllbusker. Noen åpne partier med blant annet en ridebane finnes opp mot gårdbruk på østsiden. I midtre del av området på ravinebekkens østside er det et parti med en eldre bar- og blandingskog med en god del døde trær (i Naturbase heter dette området Skolsegg sørvest) og skogen er stedvis lysåpen og fin. I ravineområdet ved den østre delen av Nedre Skolsegg finnes en slåttemark (i Naturbase kalt Nedre Skolsegg SV II) hvor marianøkleblom ble 22

23 funnet. Trolig foregår det beite her i dag, og området hadde gode kvaliteter for mange kulturlandskapsfuglearter som f.eks buskskvett. I søndre del av ravinen er det endel planta granskog langs østsiden av ravinebekken. Eventyrstemning langs ravinebekken i området. Foto: Trude Starholm Møyenravinens nordøstlige del består av buskvegetasjon med beiteenger tilgrodd med hundekjeks i kanten opp mot den dyrka marka. Flere av ravinearmene som strekker seg ut i åkerlandskapet er tilplanta med granskog. Utover dette veksler det mellom ren løvskog av ulik alder og blandingskog. I den vestlige delen av Møyenravinen står det en eldre granskog hvor det er en del døde, stående løvtrær innimellom 23

24 Slåttemarka kalt Nedre Skolsegg SV II i Naturbase hvor blant annet rosenfink og buskskvett hadde tilhold. Foto: Trude Starholm Ravinene Møyen og Nedre Skolsegg SV er svært varierte og har alt fra åpne engområder til lysåpen gammel skog og tilgangen på varierte habitater gjenspeiles i antall fuglearter som finnes her. Foto: Trude Starholm 24

25 som vil være verdifulle hekketrær for flere arter. I ravinebunnen i vest finnes et parti med åpen sumpmark langs ravinebekken. I den nordvestlige delen er det en flott blandingsskog med blant annet flere gamle seljer. På ravineeggen i denne delen er det lysåpent flere steder og noen mindre enger med blomster. En liten dam i områdets østre del er tydeligvis en gytedam for småsalamander da mange individer av begge kjønn ble observert der. Ravinen Nedre Skolsegg SV utgjør 424 dekar, mens Møyenravinen utgjør 462 dekar. Sammen med naboravinene utgjør dette ravinesystemet et stort naturområde som er svært viktig for mange fuglearter og bør undersøkes nærmere. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes Nedre Skolsegg SV ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Tveita-Møyen ravinesystemet regnes for å ha nasjonal verdi (Strategiplanen). Fuglelivet Det er registrert 47 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 35 arter å hekke i området, mens 10 arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. Den kritisk truete fuglearten åkerrikse ble funnet syngende på beiteenga i den nordligste delen av Nedre Skolsegg SV, og i nærheten ble også myrsanger funnet. Myrsanger etablerte seg i Norge på 1970-tallet og bestanden og utbredelsen er i økning. Dette er en av de nattsangerartene en kan finne i tilknytning til busklandskap med næringsrike våtmarker eller bekkedrag i nærheten. Gulsanger hadde også tilhold i nærliggende buskvegetasjon langs bekken som gikk gjennom beiteenga. I tillegg ble flere gulspurv og stær registrert i denne nordlige delen av ravinen Nedre Skolsegg. Området framtrer som et flott kulturlandskap og kan være viktig for flere kulturlandskapsarter. Den rødlista gulspurven er vanlig i randsonene til kulturlandskapet som omkranser ravinene. Foto: Øyvind Hagen 25

26 Musvåk ble sett i nærheten av en eldre bar- og blandingskog som ligger i østkanten og omtrent midtveis i Nedre Skolseggravinen. Generelt ble et høyt antall individer av sangere og andre spurvefugler registrert i Møyenravinen og Nedre Skolsegg under feltarbeidet. Av spettearter ble både flaggspett, grønnspett og svartspett registrert. Buskskvett ble funnet to ulike steder i ravinene. Foto: Øyvind Hagen Både svartspett, grønnspett (bilde) og flaggspett har tilhold i området. Foto: Øyvind Hagen 26

27 Typiske skogsarter som rugde og nøtteskrike ble observert i de største sammenhengende skogpartiene hvor Nedre Skolseggen og Møyen ravinene henger sammen. Rosenfink står som sårbar på rødlista og ble registrert med flere individer i busklandskapet i området. Løvmeis ble funnet to ulike steder, og arten har lokale bestander som trenger innslag av mange døde løvtrær i sitt leveområde. I det nærliggende åkerlandskapet inntil ravinene ble det sett låvesvaler på næringsjakt og hørt syngende sanglerke. Sanglerke har gått mye tilbake i Norge og Europa forøvrig og står derfor nå på rødlista som sårbar. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT), rosenfink (VU), gulspurv (NT) og åkerrikse (CR) registrert. Ifølge Artskart er ytterligere 13 fuglearter funnet her - disse er: busksanger, fiskemåke, grankorsnebb, gresshoppesanger, gråspurv, kattugle, sildemåke, skjære, snøspurv, spettmeis, tornskate, trane og tårnfalk. Den rødlista rosenfinken holdt seg i de mer åpne delene av ravinene. Foto: Francesco Veronesi, CC BY-SA 2.0 Det kan også nevnes at på hogstfeltet i midtre deler av Nedre Skolseggen SV fløy det mange pantermålere (Pseudopanthera macularia) i slutten av mai. Ifølge Artskart ser dette ut til å være ny sommerfuglart i Skedsmo kommune. Pantermåler. Foto: Trude Starholm 27

28 Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Blåmeis 20 H Låvesvale 2 h Bokfink 35 H Munk 16 H Buskskvett 2 H Musvåk 1 h Dompap 1 H Myrsanger 2 h Flaggspett 1 H Møller 3 H Fuglekonge 3 H Måltrost 4 H Gjerdesmett 4 H Nøtteskrike 2 H Granmeis 2 H Ringdue 13 H Gransanger 5 H Rosenfink 3 h Grønnfink 3 H Rugde 1 H Grønnsisik 13 H Rødstjert 1 h Grønnspett 3 H Rødstrupe 9 H Grå fluesnapper 1 h Rødvingetrost 10 H Gråmåke 2 S Sanglerke 3 h Gråsisik 1 S Stillits 1 h Gråtrost 7 H Stær 1 H Gulsanger 2 h Svarthvit fluesnapper 1 H Gulspurv 9 H Svartmeis 2 H Hagesanger 6 H Svartspett 4 H Jernspurv 9 H Svarttrost 12 H Kjøttmeis 4 H Tornsanger 2 H Kråke 6 H Trepiplerke 8 H Linerle 1 h Tårnseiler 1 h Løvmeis 3 H Åkerrikse 1 h Løvsanger 34 H Hekker Streifind. trolig (h) (S) 28

29 3.1.6 Farseggen, østre del Kartet viser ravinen Farseggen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Området ble avgrenset til Farseggens østre del hvor mye av ravinens kulturlandskap finnes. Helt i øst finnes ravinerester som øyer eller halvøyer i åkerlandskapet. Vegetasjonen her varierer fra frodig En del av Farseggens kulturlandskap her sees den midtre og østre delen. Foto: Trude Starholm løvskog langs de større bekkene til smale løvtresatte kantsoner, hvor partier med bringebærkratt finnes. På en mindre kolle i sørøst står et flott ospeparti med litt eldre ospetrær som nok har betydning for 29

30 spettene i området. Der oldtidsveien ender i øst finnes en bratt ravinedal med engarealer omkranset av en kantsone med løvtrær. Langs det midtre og nordlige partiet av Farseggens østre del finnes to større beitearealer. Det midtre arealet ligger mellom to hovedravinebekker og området er nesten helt omkranset av skog; for det meste gråor og seljetrær av ulike arter, men det finnes endel mindre partier med ospetrær både i kantsonene og også inne i den eldre bar- og blandingsskogen i sør. Det sørvendte beitearealet lenger nord strekker seg bratt opp fra ravineskogen og opp mot Bølerveien. Her finnes enkelttrær og løvskogspartier med gamle asker og alm. Minst en stor eik finnes i området. To brede kraftgater krysser hverandre midt på Farseggen. En av ravinebekkene på Farseggen; stedet her var et krysningspunkt for rådyr og elg. Foto: Trude Starholm Hele Farseggenravinen er på 910 dekar; i denne undersøkelsen ble det gjort registeringer i de østligste kulturlandskapsdelene med tilhørende skogarealer som utgjør ca dekar. Området som helhet har fått ravineverdien A for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Ravinesystemet Farseggen-Bøler regnes for å ha nasjonal verdi (Strategiplanen). Fuglelivet Det er registrert 44 fuglearter i området i mai-juni Av disse antas 35 arter å hekke i området, mens syv arter trolig hekker og to arter er registrert som streifende arter. Farseggen i seg selv utgjør et stort og viktig naturområde for fugler da det finnes svært varierte habitater innenfor arealet og fordi alderen på skogen er svært variert. Spetteartene flaggspett, grønnspett og svartspett ble alle funnet, og dermed er det mange tilgjengelige spettehull i området. Dette gjenspeiles i at flere stær (NT) hekker på Farseggen. 30

31 Svartspetten har tilhold på Farseggen. Foto: Øyvind Hagen Tornsangeren foretrekker de åpne buskområdene i kulturlandskapet. Foto: Øyvind Hagen 31

32 Typiske kulturlandskapsfugler som grønnfink, stillits, gulspurv (NT) og tornsanger ble for noen av artene funnet i ganske høyt antall. Låvesvaler drev næringssøk over beitearealene og hekker nok på gårdene rett ved. En musvåk ble observert, og arten er knyttet til kulturlandskap med nærliggende hekkeplasser i skogen. Musvåken gikk ned i et skogholt i Bølerravinen nord for det undersøkte området, og dette kan være et mulig hekkested. I likhet med andre raviner med kulturlandskap hekker det trepiplerker i overgangene mellom beitearealene og buskvegetasjonen. Musvåk ble observert i hekketid på Farseggen. Foto: Øyvind Hagen Tornirisk ble sett ved to anledninger, og et par ble sett lande i bringebærkrattet på en av de små vegetasjonsøyene i åkerlandskapet i sørøst. Kjernebiter ble sett flere ganger og hørt syngende. Observasjonene av kjernebiter fordeler seg godt utover i de frodigste løvskogsområdene. Arten er i spredning i Akershus fylke, men observeres bare fåtallig i Skedsmo kommune årlig. Ravinen huser trolig flere fuglearter enn det som ble registrert i 2018 og bør undersøkes nærmere. Av rødlistede arter ble sanglerke (VU), stær (NT) og gulspurv (NT) registrert. Fra før 1995 (Skedsmo kommune (1995) og Artskart) er ytterligere fuglearter funnet på Farseggen: dvergspett, rosenfink, rugde, skogdue, tornskate, bjørkefink, jerpe, vendehals og granskorsnebb. Etter 2004 er i tillegg løvmeis, trekryper, myrsanger, granmeis, dvergfluesnapper, bøksanger, kaie, svartmeis, gråspurv, sidensvans og gråsisik påvist. 32

33 Både tornirisk og kjernebiter ble registrert på Farseggen. Fotos: Øyvind Hagen Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Hekker Streifind. trolig (h) (S) Blåmeis 13 H Låvesvale 6 H Bokfink 13 H Munk 12 H Dompap 2 H Musvåk 1 h Flaggspett 2 H Måltrost 1 H Fuglekonge 1 H Nøtteskrike 1 H Gjerdesmett 4 H Pilfink 5 h Gransanger 3 H Ringdue 16 H Grønnfink 10 H Rødstrupe 3 H Grønnsisik 13 H Rødvingetrost 5 H Grønnspett 1 H Sanglerke 1 H Gråfluesnapper 3 H Skjære 2 H Gråmåke 3 S Spettmeis 1 H Gråtrost 19 H Stillits 9 H Gulsanger 1 h Stær 10 H Gulspurv 12 H Svartbak 1 S Hagesanger 8 H Svarthvit fluesnapper 3 H Jernspurv 10 H Svartspett 1 h Kjernebiter 8 H Svarttrost 4 H Kjøttmeis 7 H Tornirisk 3 h Kråke 7 H Tornsanger 2 H Linerle 2 h Trepiplerke 7 H Løvsanger 18 H Tårnseiler 1 h 33

34 3.1.7 Flaen Kartet viser ravinen Flaen. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. Områdebeskrivelse Ravineområdet er på 140 dekar og har fått ravineverdien B for geotopkvalitet. Utifra kartlegging utført av Biofokus i 2017 og tidligere naturtypekartlegginger regnes denne ravinen for å være særlig viktig for biologisk mangfold og en av de 13 viktigste ravinene i Skedsmo kommune (Biofokus 2018). Fuglelivet En nattsangertur til sørenden gav en syngende åkerrikse på beitearealet i ravinens vestside. Åkerriksa kan potensielt hekke i området og er listet som kritisk truet (CR) på rødlista. Forøvrig har nattravn tilhold på Nattravn ble hørt synge i nærområdet nattestid. Foto: Øyvind Hagen 34

35 åsryggen rett ved ravinen og kan potensielt bruke Flaenravinen som næringssøksområde. Nattravn er en art som har økt i Akershus fylke siste 15 årene, men lokaliteten var ny for Skedsmo kommune for både nattravn og åkerrikse. Utover dette ble det registrert både syngende skogdue og hekkende kattugle i Flaenravinen i 2018 (Sverre Solberg pers. medd./artskart). Den kritisk truete åkerriksa ble hørt synge på beiteenga i ravinen. Foto: Øyvind Hagen Et søk i Artskart viser at det utover dette er registrert 18 arter: blåmeis, bokfink, grønnfink, grønnspett, gråtrost, jernspurv, kjøttmeis, kråke, linerle, løvsanger, låvesvale, munk, ringdue, rødstrupe, rødvingetrost, spettmeis, svartmeis og svarttrost. Alt tyder på at området har svært gode kvaliteter som fugleområde og bør undersøkes nærmere. Fugleart Antall individer registrert Hekker (H) Åkerrikse 1 h Hekker Streifind. trolig (h) (S) 35

36 3.2 Oppsummering av antall fuglearter og hekkestatus i ravinene 70 fuglearter ble registrert i de syv undersøkte ravinene i løpet av feltarbeidet i mai-juni I all vesentlighet er det fuglearter tilknyttet kulturlandskap, skog- og busklandskap, samt noe våtmark, som finnes i ravinene. De fleste fugleartene er spurvefugler, men spetter, duer, rovfugler, ugler og enkelte vadefugler hekker i ravinene. Antall fuglearter er oppsummert under for hver ravine og hvilken hekkestatus arten antas å ha. En egen kolonne angir fuglearter funnet tidligere år (fra litteratur og Artskart). Hekkestatus er gitt utfra en samlet vurdering basert på artens registrerte atferd under feltarbeidet, kunnskap om arten og tilgjengelig hekkehabitat for arten. Hekkestatus er gitt ved kategoriene: antatt hekkefugl (H), trolig er en hekkefugl (h) eller bare en streiffugl (S). Ravine Antall fuglearter registrert i 2018 Status i området utifra undersøkelsen i 2018 Antall fuglearter i tillegg kjent fra Artskart og Skedsmo kommune (1995) Asak Mellem 28 H=20, h=4, S=4 5 Kjellerravinen med Kjellerhaugen 35 H=25, h=8, S=2 18 Haugli Ø inkl. Hauglibakken 39 H=26, h=10, S=3 4 Huseby 28 H=21, h=6, S=1 2 Nedre Skolsegg SV og Møyen 47 H=35, h=10, S=2 13 Farseggen, østlige del 44 H=35, h=7, S=2 16 Flaen 1 h=1 20 Figuren viser antall fuglearter funnet per ravine i 2018, hekkestatus for artene i område og hvor mange fuglearter som er kjent i tillegg fra ravinen fra kildene Artskart og Skedsmo kommune (1995). Tilsammen er det lagt inn 587 artsposter av fugl i Artsobservasjoner.no og da dette i mange tilfeller dreier seg om sammenslåtte funn av samme art med lik atferd utgjør materiale langt flere faktiske observasjoner. Alle observasjonene kan samlet hentes fram under prosjektnavnet Raviner_Skedsmo_fugler_

37 3.2 Rødlista fuglearter Den rødlista gulspurven (NT) finner gode hekkehabitater i ravinene. Foto: Øyvind Hagen Det ble funnet seks rødlista arter i undersøkelsen disse var: Åkerrikse (Crex crex) oppført som kritisk truet (CR), hettemåke (Chroicocephalus ridibundus), sanglerke (Alauda arvensis) og rosenfink (Carpodacus erythrinus) som begge to er oppført som sårbare (VU), stær (Sturnus vulgaris) og gulspurv (Emberiza citrinella) som er oppført som nær truete (NT) fuglearter. Sanglerke (VU) ble funnet i kulturlandskapet langs ravinene. Foto: Øyvind Hagen 37

38 Rødlisteartenes fordeling i de syv ravinene 28 % 11 % 6 % 33 % 22 % Åkerrikse (CR) Sanglerke (VU) Stær (NT) Rosenfink (VU) Gulspurv (NT) Rødlistearten hettemåke (VU) ble registrert som streiffugl over en av ravinene og regnes ikke som regulært forekommende i ravineområder og er derfor ikke tatt med i oversikten over. 3.4 Ravinenes viktighet for fugler i Skedsmo kommune Ravinene i Skedsmo kommune er lommer av kvalitetsnatur som er viktig for mange fuglearter. Ravinenes rike marine leire, de ulike fuktighetsgradienter på grunn av høydeforskjeller og ulik soleksponeringsgrad og hellingsgrad, gjør at naturen i hver ravine blir mangfoldig. Sammen med den frodige vegetasjonen og død ved i ulikt nedbrytningsstadie utgjør dette grunnlaget for et meget rikt og variert insektliv (Biofokus 2017). Stor frøproduksjon, mye insekter og ulike habitater med gode hekkeplasser gir generelt et rikt fugleliv. For noen arter f.eks grønnspett som trenger et hekkerevir på ca ha (Stenberg 1994) vil nærliggende raviner med egna hekketrær (grove osper) tilsammen kunne utgjøre et hekkerevir slik som ravinene som ligger på østsiden av Leira (Flaen, Asak Mellem m.fl.). Spetter er svært viktige nøkkelarter i skogen da de skaper nye hekkeplasser for sekundærhullrugere. De ulike spetteartene hakker ut hull med en bestemt diameter, og hvert år lager de et nytt. Dette gir viktige hekkeplasser for både store og små hullrugere og gir dermed et større artsmangfold i skogen. Sekundærhullrugere som er avhengig av spettene er fuglearter som spurveugle, perleugle, kattugle, skogdue, kvinand, laksand, stær, vendehals, flere meisearter, svarthvit fluesnapper, rødstjert m.fl. Er det tilstrekkelig med føde i området (f.eks. smågnagere) vil slike hekkeplasser gi disse artene mulighet til å etablere seg. Mosaikken som oppstår mellom skogarealene og kulturmark i og langs ravinene gir viktige skjæringspunkter mellom natur som mange fuglearter trenger. Rødlistearten gulspurv foretrekker nettopp dette. Et annet eksempel er trepiplerke som finnes i et høyt antall av ravinene i Skedsmo. Noen fuglearter kan benytte seg av beiteenger med ulik type gjengroing slik som f.eks. tornsanger, myrsanger, åkerrikse, hornugle, buskskvett og rosenfink. De nevnte artene kan bruke urtevegetasjonen som skjul og 38

39 reirplass (åkerrikse), som jaktareal (hornugle) og høyere urtestengler og småbukser brukes gjerne som sangposter eller steder for å speide etter insekter under næringssøk (f.eks. buskskvett). Slike beitearealer står igjen i ravinekantene opp mot nåværende dyrka mark. Det er viktig å ta vare på disse arealene så de ikke gror helt igjen. Trepiplerke er vanlig i ravinenes åpne eng- og beitearealer. Foto: Chris Romeiks, CC BY-NC-SA Videre undersøkelser av fuglelivet bør foretas Ravinene i Skedsmo byr på et rikt utvalg med hekkeplasser for en rekke fuglearter. I denne undersøkelsen er kun syv av Skedsmos 26 raviner undersøkt. Siden mye av kunnskapen om fuglelivet i disse områdene er av eldre dato bør det vurderes om ikke alle Skedsmos raviner bør undersøkes for å få en oppdatert oversikt over hvilke fuglearter som lever her og bruker områdene til næringssøk. Videre undersøkelser vil gi et mer riktig bilde av fuglefaunaen og et høyere artsantall for de fleste lokalitetene; også for ravinene undersøkt i

40 4 Referanser Artsdatabankens tjeneste Artskart og Artsobservasjoner Blindheim, T., Gammelmo, Ø., Høitomt, T., Klepsland, J., Lønnve, O. J., Olberg, S. og Olsen, K. M Kartlegging av arter i raviner i Skedsmo kommune BioFokusrapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. og Stensland, P Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s. Hogstad, Olav. (2017, 2. februar). Dvergspett. I Store norske leksikon. Hentet 8. juli 2018 fra Naturbase, Miljødirektoratet. Shimmings, P. & Øien, I. J Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF rapport s. Skedsmo kommune Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig undersøkelse. Rapport. 116 s. Strategidokument Verneplan for Raviner i Skedsmo. Rapport. 30 s. Stenberg, I. 1994: Grønnspett Picus viridis. S. 300 i :Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s. Trude Starholm er biolog med økologi/zoologi og hovedfagsoppgave på den rødlista fuglearten hortulan. Har siden 1987 vært aktiv fuglekikker og kjenner fuglene godt på utseende og lyd. Har forøvrig god kunnskap om arter generelt og har gjennom flere år kartlagt fugl, flaggermus, småpattedyr og insekter; særlig makrosommerfugler. Trude.starholm@gmail.com eller mobil: