FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN"

Transkript

1 FUGLEREGISTRERINGER I LOSBYDALEN NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVD. OSLO OG AKERSHUS 1997 TRUDE STARHOLM, ØYVIND HAGEN OG SVEIN DALE

2 Innhold Side Sammendrag Innledning Registreringsområdet Beskrivelse av observasjonsområdet Kart 3. Generell beskrivelse av fuglelivet 3.1 Arter observert - en oppsummering Arter av spesiell interesse Truede arter Andre viktige arter Andre interessante arter Delområdene Beskrivelse av delområdene Tabell over fuglenes forekomst innen delområdene 5. Spesielt viktige områder Forslag til skjøtsel og bevaring...

3 Sammendrag I løpet av registreringsperioden som hovedsakelig strakk seg over tidsrommet april - juni 1997, ble det innen Losbydalen Spesialområde totalt observert 89 ulike fuglearter. Blant disse var 8 arter som står oppført på DN's rødliste over truede fuglearter i Norge: Hortulan, hønsehauk, fiskeørn, skogdue, vendehals, vepsevåk, trane og dverglo. Det ble registrert 7 arter som også ansees å være spesielt viktige, hvor Oslo og Akershus fylker huser en (stor) del av den nasjonale bestanden, og disse var: Laksand, spurvehauk, musvåk, grønnspett, svartspett, vintererle og bøksanger. Ytterligere 17 arter ble ansett for å være spesielt interessante: Gråhegre, vipe, skogsnipe, strandsnipe, kattugle, flaggspett, sandsvale, låvesvale, taksvale, fossekall, rødstjert, duetrost, tornsanger, stjertmeis, ravn, tornirisk og sivspurv. Området blir vurdert å ha et rikt og variert fugleliv hvor overgangen mellom kulturlandskapet og de omkringliggende skogsområdene skaper mange fine og varierte biotoper. Dette gir dermed arter med ulike habitatkrav muligheten for å finne egnede leveområder. Enkelte områder ble ansett å være av særlig stor verdi for fuglelivet. Dette gjaldt i første rekke Losbyelva og områdene i tilknytning til denne, men også noen flotte områder med gammel skog beliggende i observasjonsområdets sørvestre del, samt en spesielt frodig bekkeravine øst for steinbruddet. Vi anser det som særdeles viktig at disse områdene, samt kulturlandskapets varierte preg som helhet blir tatt vare på slik at det rike fuglelivet kan bevares. Dette krever at man forvalter området på en slik måte at det tas hensyn til fuglene som finnes her og deres krav til leveområder.

4 1. Innledning På oppdrag fra Lørenskog kommune gjennomførte Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus, våren 1997 fugleregistreringer i Losbydalen. Avgrensningen av observasjonsområdet sammenfalt i all hovedsak med grensen for Losbydalen Spesialområde. Registreringene ble foretatt tidlig på morgenen i fuglenes mest aktive periode, i tidsrommet april - juni. Materialet i rapporten bygger i all hovedsak på data innhentet i registreringsperioden, og det har ikke blitt lagt vekt på innsamling av eldre data. Vi nevner derimot enkelte tidligere opplysninger publisert i rapporten fra prosjekt "Kulturlandskapet i Losbydalen" (Søbye 1992). Området ble inndelt i 26 delområder for bedre å kunne belyse fuglenes forekomst innen dalen, og dermed peke ut hvilke områder som har størst betydning for fuglelivet. Delområdenes avgrensing følger naturlige grenser i terrenget som ulike biotoper, topografi og skillelinjer som veier og vassdrag. Det vil senere i rapporten henvises til disse områdene ved deres respektive navn (for eksempel A for delområde A). Ansvarlige for gjennomføringen har vært Øyvind Hagen, Trude Starholm og Svein Dale. Rapporten er skrevet av de to førstnevnte. Lørenskog kommune støttet undersøkelsene med kr

5 2. Registreringsområdet 2.1 Beskrivelse av observasjonsområdet Losbydalen Spesialområde strekker seg fra Gamleveien i nord og inn i Østmarka i sør og innbefatter her Mønevann og deler av Fløyta. Losbyelva har i nord fått beholde sitt naturlige meandrerende løp, og snirkler seg her gjennom et variert og flott kulturlandskap. Langs elva og tilløpende bekkesøkk finnes endel sumpskog. Dalsidene i den nordlige halvdelen av området domineres av blandingsskog med lavfuruskog på de høyeste toppene. Sørover snøres dalen noe sammen og utvider seg igjen idet en nærmer seg Grytehaugen og Losby. Elveløpet har i denne delen av dalen nærmest blitt kanalisert og ligger som en snor gjennom det åpne, intensivt drevne kulturlandskapet. Dalsidene her består for det meste av blandingsskog, men videre sørover og rundt vannene finner vi et høyere innslag av spesielt gran. Det er her de største sammenhengende skogsområdene i Spesialområdet ligger. 2.2 Kart

6 3. Generell beskrivelse av fuglelivet 3.1 Arter observert - en oppsummering Totalt ble 89 arter observert i registreringsperioden april - juni. Tidligere er ytterligere 11 arter påvist, og disse er krikkand, jerpe, fasan, enkeltbekkasin, svartbak, spurveugle, perleugle, tornskate, rosenfink, sidensvans og kaie. Dermed er totalt 100 fuglearter dokumentert funnet i området. Området bør således kunne ansees for å ha et rikt fugleliv sett ut ifra antall arter, tatt i betraktning at artsrike fuglegrupper som andefugler og vadere er dårlig representert grunnet manglene biotoper for disse. Når det gjelder de 89 fugleartene som ble påvist i registreringsperioden har vi gitt de ulik status etter hvorvidt de er hekkefugler i området eller om de kun påtreffes på trekk/streif. Det bør nevnes at hovedhensikten ved registreringen ikke var å konstatere hekkende arter, slik at for enkelte arters vedkommende er status gitt ut fra et subjektivt grunnlag (dvs hva som ansees være sannsynlig). Tabellen viser en oversikt over samtlige arter som ble registrert og deres status. 3.2 Arter av spesiell interesse Truede arter I løpet av registreringsperioden ble det registrert flere arter som står oppført på rødlisten over truede fuglearter i Norge. Arter som inkluderes på denne listen deles inn i kategoriene direkte truet, sårbar, sjelden men ikke direkte truet, hensynskrevende og overvåkes. Her gis en oversikt over de registrerte artene. For enkelte av artene som ble observert dreier det seg om fugler på gjennomtrekk, mens enkelte kan forventes å hekke innenfor observasjonsområdet. Hortulan: Rødlistekategori: Direkte truet. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand i underkant av 150 par i Norge. Arten var tidligere et vanlig innslag i det norske kulturlandskapet hvor den nå nesten har forsvunnet helt. Idag hekker størstedelen av bestanden på torvmyrer på Østlandet samt på et brannfelt i nærheten av Elverum. Status i registreringsperioden: 1 individ ble observert i M og dreier det seg høyst sannsynlig om et individ på trekk. Området den ble observert i (langs elva i rute M) var et meget attraktivt næringssøksområde for spurvefugl, spesielt gulspurv og bokfink. Skogdue: Rødlistekategori: Sårbar.

7 Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Skogdua trives best i gammel løvskog i tilknytning til dyrket mark. Den hekker i hultrær, spesielt i gamle svartspetthull. Status i registreringsperioden: Skogdue ble kun observert en gang i registreringsperioden, i rute C. Lite tyder derfor på at arten skal hekke innenfor observasjonsområdet. Vendehals: Rødlistekategori: Sårbar. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Arten er knyttet til løv- og blandingsskog i tilknytning til åpne partier, gjerne kulturlandskap. Status i registreringsperioden: Arten ble kun registrert en gang, ved en syngende hann i V. Vendehalsen lever en svært anonym og tilbaketrukket tilværelse og er lett å overse. Det er derfor uklart om den eventuelt hekker i området. Hønsehauk: Rødlistekategori: Sjelden men ikke sårbar. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Hønsehauken er sterkt knyttet til gammel barskog, og intensiv skogsdrift med store hogstflater er en av faktorene som har innvirket negativt på bestanden. Status i registreringsperioden: Hønsehauk ble observert to ganger i henholdsvis I og O. Barskogsområdene langs registreringsområdets østside og i sydenden oppfyller nok artens habitatkrav og det kan tenkes at arten kan hekke i tilknytning til disse. Fiskeørn: Rødlistekategori: Sjelden men ikke direkte truet. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Tyngdepunktet av bestanden finnes i landets sørøstlige deler. Fiskeørna krever god tilgang på fisk og gamle og storvokste trær, fortrinnsvis furu, til å bygge reir i. Status i registreringsperioden: Fiskeørn ble observert to ganger i registreringsperioden. Arten hekker med flere par i Østmarka og det er sannsynlig at det er fugler tilhørende denne bestanden som ble sett. Fiskeørna hekker nok ikke innenfor observasjonsområdet, men kan nok bruke Mønevann til næringssøksområde. Dverglo: Rødlistekategori: Sjelden men ikke direkte truet. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Hovedsakelig utbredt på Østlandet hvor den påtreffes hekkende ved åpne, tørre og steinete områder, gjerne gamle industritomter, grustak osv. Status i registreringsperioden: 2 individer ble observert i G, på grensen til steinbruddet. Området representerer et typisk område for arten, og det er høyst sannsynlig at den hekker inne på selve anleggsområdet. Vepsevåk: Rødlistekategori: Overvåkes. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Er vesentlig utbredt i lavereliggende deler av (Sør-) Østlandet. Den trives i varierte kulturlandskap med innslag av løvskog, åpne områder og våtmark. Status i registreringsperioden: Ble observert i F, O, S og T. Sannsynligvis hekker arten i eller i utkanten av observasjonsområdet.

8 Trane: Rødlistekategori: Overvåkes. Bestandsstørrelse og habitatvalg: Antatt bestand på par i Norge. Arten er både på trekk og i hekketiden knyttet til myrområder og områder med dyrket mark. Status i registreringsperioden: 2 individer ble observert på trekk over området Andre viktige arter Arter som trekkes fram under denne kategorien er arter som er nasjonalt fåtallige (under par, men ikke rødlistet), hvor Oslo og Akershus har en (stor) del av bestanden. Det er utarbeidet en liste over disse artene gjeldene for hele Oslo og Akershus. Nedenfor følger en oversikt over hvilke av disse som ble påvist i registreringsperioden. Laksand: 2 individer ble observert i Mønevann ved en anledning. Spurvehauk: Ble påvist i E, F, M og N. Er sannsynligvis hekkefugl i området. Musvåk: 2 individer ble observert i U. Det var ingen sterke indikasjoner på hekking innenfor observasjonsområdet. Grønnspett: Ble registrert fem ganger henholdsvis D, E, O, W og Y. Konkrete hekkefunn ble ikke gjort, men det ble funnet flere reirhull som antas å stamme fra arten. Høyst sannsynlig hekker den innenfor observasjonsområdet. Svartspett: Vintererle: Bøksanger: Ble registrert i 6 delområder (F, H, K, L, O og V), og påvist hekkende i 3 av disse (H, O og V). Ble observert i M, U og Y. Varslende individer ble påvist ved to ulike plasser som muligens kan ha dreid seg om to forskjellige par. Hekker høyst sannsynlig årlig i området nedenfor Mønevann. Ble påtruffet i H, N, U og V, og hekking ble konstatert ved et varslende individ som ble registrert i N.

9 3.2.3 Andre interessante arter Til denne kategorien nevnes arter som antas være fåtallige i Lørenskog kommune, og/eller arter som antas å hekke fåtallig innenfor observasjonsområdet. Gråhegre: Vipe: 1 individ ble påtruffet på næringssøk langs Losbyelva. Kun registrert i A og M. Ingen indikasjon på at arten hekker i området. Skogsnipe: Påvist på trekk i G og M. Strandsnipe: Vanlig ved Mønevann, hvor den høyst sannsynlig hekker. Kattugle: Flaggspett: Sandsvale: Låvesvale: Taksvale: Fossekall: Rødstjert: Duetrost: 1 individ ble hørt i W. Arten hekker i uglekasser som er satt opp i området (Vidar Bakken personlige meddelelse). Ble registrert i 12 delområder, og konstatert hekkende i 5 av disse (C, D, H, K og L). Viktig art for andre hullrugere. En koloni ble funnet i nordenden av Feiring bruk, på grensen til E. 93 reirhull ble talt. Fugler fra denne kolonien drev insektjakt langs Losbyelva. Fåtallig, antakeligvis hekker ikke mer enn 1-3 par. Vanlig, hekket i tilknytning til bebyggelse flere forskjellige plasser. Ble påvist i U, V og ved Mønevann. Ved demningen i U ble vellykket hekking konstatert. Dette området er det eneste som oppfyller artens habitatkrav. Påvist i F, L og O. Kan tenkes å hekke i området. Ble registret i V og Y. I sistnevnte ble den hørt syngende noe som indikerer at den kan hekke i området. Flere områder oppfyller artens habitatkrav. Tornsanger: Vanlig i tilknytning til kantsonene i kulturlandskapet. Stjertmeis: Ravn: Tornirisk: Sivspurv: Ble påvist i M, S, U og Y. Trolig hekkefugl. Ble påtruffet i F og O. Ingen indikasjon på hekking i observasjonsområdet. Ble påvist i D, E, G, L og V. Mulig hekkefugl. Ble påvist en rekke ganger langs Losbyelva i E, G, J og M. Kan tenkes å hekke i området.

10 4. Delområdene 4.1 Beskrivelse av delområdene Nedenfor følger en beskrivelse av hvert av de 26 delområdene, samt hvor mange arter som ble registrert og hvilke som var mest spesielle for de respektive områdene. Delområde A Flatt, åpent kulturlandskap med store åkerlapper. Østbyputtens bekkeløp og en mindre bekk krysser gjennom området og langs disse står noen flotte sumpkratt. I sørlig del av område innlemmes en stor åkerholme og deler av en kolle med blandingsskog. Totalt ble 26 arter påvist. Interessante arter som vipe, flaggspett, låvesvale, taksvale og tornsanger ble funnet, samt et høyt antall syngende sanglerker. Delområde B Losbyelva slynger seg gjennom dette delområdet og omkranses av en fin sumpkrattskog. Blandingsskogkant langs vestsiden av det gamle jernbanesporet. Deler av kulturlandsskapet inkluderes i områdets nordlige del, samt en liten granplanting i sør. Totalt ble 24 arter påvist. Flaggspett ble hørt og et høyt antall sandsvaler og noen taksvaler brukte område til næringssøk. Ellers ble tornsanger funnet i sumpkrattene langs elva. Stokkand med unger ble observert. Delområde C Blandingsskogsområde med innslag av både glisne furumoer og stedvis tettvokst ung løvskog. En hoppbakke danner en åpen korridor på tvers av område. Det er stor ferdsel i område da Nesåsen boligfelt ligger kloss inntil. Totalt ble 26 arter påvist. Skogdue ble sett i de nordlige, løvtrerike områdene. En nyutfløyen flaggspettunge ble også funnet. Noen sandsvaler og taksvaler jaktet langs skogkantene og hekking av tornsanger og hagesanger ble konstatert.

11 Delområde D Fint kulturlandskap med ravinedalspreg. Dyrka mark, beiteenger og gressmark. Et vått søkk følger dalbunnen i ravinen ned mot elva, og det finnes noen småkratt i forbindelse med dette. I områdets nordlige del ligger en furukolle med en tilgrensende granplanting, langs jordekantene finnes endel løvskog. Totalt ble 26 arter påvist. Av viktige arter ble grønnspett funnet. Andre interessante arter var flaggspett, tornsanger og alle tre svaleartene. Delområde E Feiring Nedres jorder med en fin beiteeng langs ravinedalskløften. Dyrka mark på østsiden av elva. Ellers består område av blandingsskog. Totalt ble 36 arter påvist. Hønsehauken ble sett jaktende ved en anledning. Grønnspett og flaggspett ble begge funnet, samt de høyeste antall av jaktende sand- og taksvaler. Flere buskskvetter ble sett i tilknytning til den fine beiteenga, hvor det fantes godt med ideelle observasjonsposter som hundekjeks og gjerdestolper. Gråfluesnapper ble konstatert hekkende og av andre interessante arter kan tornirisk og sivspurv nevnes. Delområde F Dyrka mark i nord med innslag av beite- og ødemark. Resten av område dekkes av blandingsskog med partier av ren granskog innimellom, ellers er de høyeste toppene dekket av glissen lavfuruskog. Totalt ble 38 arter påvist. Vepsevåk ble sett i område, og også viktige arter som spurvehauk og svartspett. Hele 5 meisearter ble konstatert hekkende her og det høyeste antall trepiplerker notert. Av andre interessante arter ble flaggspett, ravn, tornsanger og rødstjert funnet.

12 Delområde G Blandingsskog i vestre del av område, ellers finner vi noen fine partier av krattskog langs elva. Dyrka mark preger områdets østre del, en beiteeng på vestre side. Totalt ble 36 arter påvist. Et dverglopar hevdet revir ved fluktspill på grensen til steinbruddet og høyst sannsynlig hekket arten inne på det karrige anleggsområdet. Skogsnipe ble sett på trekket, og av andre interessante arter kan tornsanger, gråfluesnapper, tornirisk og sivspurv nevnes. Delområde H Sentralt i området finnes en bekkeravine. Skogen varierer fra nesten ren granskog til blandingsskog med stort innslag av løvtrær i de nedre delene. Langs deler av bekken vokser en frodig høystaudevegetasjon. Har en liten kantsone mot kulturmark. Totalt 30 arter ble påvist. Både svartspett og flaggspett ble påvist hekkende. Bøksanger ble hørt syngende. Delområde I Blandingsskogsområde med kantsone mot dyrket mark. Totalt 15 arter ble påvist. Eneste registrerte møller ble observert her. I tilgrensende områder til steinbruddet ble det observert et par steinskvett som antakeligvis hekket. Hønsehauk ble sett ved en anledning.

13 Delområde J Området består av dyrka mark. Det finnes endel tre- og buskvegetasjon langs elva. Området har kantsoner mot blandingsskog. Totalt ble 28 arter påvist. Gråhegra benyttet elva ved næringssøk og alle tre svaleartene bedrev insektjakt langs elva. Buskskvett ble funnet og av andre interessante arter kan tornsanger og sivspurv nevnes. Delområde K Ensartet blandingsskogsområde. Et par mindre områder med gressvegetasjon finnes samt kantsone mot dyrket mark. Totalt 19 arter ble påvist. Flaggspett ble konstatert hekkende, og svartspett ble observert. Orrfugl ble hørt i området. Delområde L Kulturlandskapsområde. Sentralt finnes et par skogkledde koller, hvorav den ene har innslag av mange forskjellige tresorter. I tilknytning til bebyggelsen finner halvåpne områder med en del større løvtrær. To mindre områder benyttes til hestebeite, mens de øvrige områdene består av kulturmark med kantsoner til skog og grøfter. Totalt 42 arter ble påvist. Flaggspett ble påvist hekkende og svartspett ble observert. I parklandskapet ved Losby gods ble gulsanger hørt syngende. 1 par gråspurv hadde fast tilhold ved Losby gård, og dette var det eneste området arten ble registrert. Ellers nevnes tornsanger, steinskvett, buskskvett, rødstjert og tornirisk.

14 Delområde M Området består av store åkerlapper med dyrka mark. Langs elva står trær og busker nokså spredt, men helt i sør, ved sagbruket, finnes et tettere belte med blandingsskog. Ellers er takrør vidt utbredt langs denne elvestrekningen. Totalt ble 33 arter påvist. Den direkte truede hortulanen ble sett i tilknytning til elva. Individet holdt seg sammen med småflokker av gulspurv og bokfink og den var antagelig bare på gjennomtrekk. Truede arter som hønsehauk og spurvehauk ble observert. Vintererle ble sett og interessante arter som vipe, skogsnipe, tre svalearter, tornsanger, stjertmeis og sivspurv. Delområde N I området finnes en bratt kløft som domineres av yngre blandingsskog i de lavest beliggende områdene, mens noe eldre blandingsskog finnes i de høyest beliggende områdene. En liten bekk renner gjennom kløften Her finnes også en kolle med blant annet en del osp. Totalt 19 arter ble påvist. Spurvehauk ble sett jaktende i området. I et fuktig parti med rikt innslag av løvtrevegetasjon ble bøksanger konstatert hekkende. Gjøk ble også observert. Delområde O Området består av blandingsskog av ulik alder. Et par hogstfelt finnes med løvtrevegetasjon i tidlig suksesjonsfase. De mest karrige områdene domineres av furu. Kantsone mot dyrket mark. Totalt 30 arter ble påvist. Både hønsehauk og vepsevåk ble observert, og er begge potensielle hekkefugler i dette og omkringliggende områder. Svartspett ble konstatert hekkende og grønnspett ble observert. Øvrige interessante arter her var tornsanger, rødstjert og ravn.

15 Delområde P Blandingsskogsområde med liten kantsone mot dyrket mark. Totalt 17 arter ble påvist. Ingen spesielle arter registrert. Delområde Q Hovedsakelig blandingsskogsområde. På de høyest beliggende områdene finnes en god del eldre skog med betydelig innslag av døde trær. Totalt 13 arter ble påvist. Toppmeis ble observert i tilknytning til områdene med gammel skog. Delområde R Blandingsskogsområde med kantsone mot dyrket mark. En liten dam og en mindre bekk finnes også. Totalt 8 arter ble påvist. I dammen ble det sett stokkand. Gjøk ble hørt ved flere anledninger.

16 Delområde S Blandingsskogsområde med trær av ulik alder. Kantsone mot dyrket mark. Totalt 23 arter ble påvist. Stjertmeis og vepsevåk ble observert mens orrfugl ble hørt. Delområde T Området består av blandingsskog, med innslag av hogstfelter. Totalt 19 arter ble påvist. Vepsevåk ble observert her og det er ikke usannsynlig at den kan hekke i området. Delområde U I området finner vi utløpet av Losbyelva fra Mønevann. Spesielt i de øvre delene finnes en del fin løvskog med innslag av gran. De nedre delene domineres av tett granskog, med mindre partier med løvtrevegetasjon. Her finnes også et mindre område med gressog høystaudevegetasjon. Totalt 37 arter ble påvist. I tilknytning til løvskogen ble det observert krevende arter som gulsanger og bøksanger. Fossekall ble konstatert hekkende ved demningen. Vintererle ble observert flere ganger og hekker høyst sannsynlig årlig langs elva. I en fuglekasse ble det funnet hekkende svarthvitfluesnapper, og tårnseiler ble konstatert hekkende oppunder et hustak. Andre viktige og interessante arter som ble sett her var tornsanger, musvåk og stjertmeis.

17 Delområde V Grenser mot nordsiden av Mønevann. Hovedsakelig et blandingsskogsområde. I tilknytning til bebyggelse finnes en del åpne partier med gress- og krattvegetasjon. Totalt 36 arter ble påvist. Svartspett ble konstatert hekkende og den eneste vendehalsen som ble registrert i registreringsperioden ble sett i denne ruta. I et løvskogsparti i nordenden av området ble det funnet syngende bøksanger. Toppmeis og duetrost ble også påvist. Orrfugl ble hørt. Delområde W Området grenser mot vestsiden av Mønevann, hvorfra det reiser seg en svært bratt skrent. Størstedelen av denne skråningen består av et hogstfelt som er i ferd med å gro til med løvtrær i tidlig suksesjonsfase. Andre områder er også preget av tidligere hogst hvor vi finner blandingsskog. På de høyest beliggende områdene finnes en del gammel skog med stort innslag av døde trær. Også i enkelte steder i de bratte partiene finnes gammel skog, med godt innslag av store løvtrær. Totalt 29 arter ble påvist. I områdene med yngre skog var det godt innslag av sangere som munk og hagesanger. De mest verdifulle områdene var likevel partiene med gammel skog. Her var det stort innslag av døde trær og storvokste løvtrær med spettehull i hvor det i et av disse ble påvist hekkende spettmeis. Grønnspett ble observert og flere av spettehullene antas stamme fra denne arten. Delområde X Området grenser til Mønevann og Fløyta. En del av strandsonen er i tilknytning til et par hyttetun med halvåpen og spredt trevegetasjon, vesentlig osp i ulik alder. Mellom Mønevann og Fløyta er det en demning som danner et lite stryk. Ellers består resten av området av blandingsskog. Totalt 16 arter ble påvist. I tilknytning til det halvåpne landskapet med stort innslag av løvtrær ble det funnet arter som munk, hagesanger og gråfluesnapper. Delområde Y

18 Hovedsakelig et barskogsområde som til dels domineres av tettvokst granskog. Der jordsmonnet er mer skrint finnes en glissen og lysåpen furuskog. I tilknytning til et hyttetun finnes åpne gressenger og spredt løvtrevegetasjon. Et mindre myrområde finnes også. Den mest spesielle fuglen som ble påtruffet her var en syngende duetrost. Den åpne og karrige furuskogen er en god biotop for arten, og dette sammen med at fuglen ble registrert syngende er en god indikasjon på at den kan hekke i området. Andre interessante arter som ble påtruffet her var grønnspett, flaggspett, stjertmeis og vintererle, som muligens kan hekke ved demningen mellom Mønevann og Fløyta.

19 5. Spesielt viktige områder Områder som oppfylte et eller flere av følgende kriterier ble ansett for å være spesielt viktige: områder som representerte biotoper som er sjeldne innenfor observasjonsområdet. områder hvor det ble registrert spesielt mye fugl, det være seg mange ulike arter eller individer (hekkende eller rastende fugler). områder hvor det ble registrert truede arter, eller arter som var sjeldne innenfor observasjonsområdet eller ansees være det i Lørenskog kommune generelt. 1. Området langs Losbyelva fra utløpet ved Mønevann ned til kulturlandskapet ved sagbruket. Dette er et flott område med høyreist løvskog og frodig undervegetasjon som sammen med elva skaper en meget produktiv naturtype. I slike biotoper finnes som regel et rikt og variert fugleliv og spesielt insektspisende fuglearter tilbys gode livsbetingelser. Flere sjeldne og interessante arter ble påvist, bl.a tornsanger, gulsanger, bøksanger, stjertmeis, vintererle og fossekall. For de to sistnevnte artene er området av spesielt stor betydning da det er det eneste innenfor observasjonsområdet som oppfyller artenes habitatkrav. Også strandsnipe og skogsnipe ble påtruffet langs elva. 2. Områdene langs Losbyelva fra sagbruket videre nordover til grensen mellom delområde J og G. Elvebredden er bevokst med sumpkratt og mindre trær, og danner en viktig kantsone til det omkringliggende kuturlandskapet som her var representert ved dyrket mark. I dette området ble det registrert store mengder rastende spurvefugler, spesielt gulspurv og bokfink. Her ble også den svært sjeldne hortulanen påtruffet. En lokalt uvanlig art som sivspurv ble påvist flest ganger i dette området, og det har nok sammenheng med at det finnes en del takrørvegetasjon her. 3. Områdene langs Losbyelva i delområde G. Her finnes et større område med sumpkratt- og løvtrevegetasjon, stedvis relativt åpent som følge beiting av husdyr. Dette representerer en verdifull og, innenfor observasjonsområdet, sjelden naturtype som gir både dyr og fugler gode muligheter til å finne føde og skjul. Arter som spesielt bør nevnes her var gråhegre, tornsanger, tornirisk, buskskvett og sivspurv. Det kan nevnes at rådyr flere ganger ble sett her, og det var også mye sportegn etter bever.

20 4. Områdene langs Losbyelva og det omkringliggende kulturlandskapet fra grensen mellom delområde G og E og videre nordover til grensen for observasjonsområdet. Et tilsynelatende meget produktivt område med frodige kantsoner, sumpskog og beitemark. Her finnes også flotte raviner, som representerer en landskapstype som har blitt sjelden i norske kulturlandskap. Både taksvale, låvesvale og sandsvale benyttet i stor grad området til næringssøk noe som tyder på en god insektproduksjon. De største ansamlingene av stær ble også påtruffet her. Tornsanger og buskskvett ble også registrert. 5. De høyest beliggende områdene i delområde Q, T og W. Her fantes en del gammel skog med stort innslag av dødt trevirke. Dette er spesielt viktige områder for spetter, og både grønnspett og svartspett ble påvist her. 6. Bekkeravine i delområde H. Et flott blandingsskogsområde med et høyt innslag av løvtrær og svært frodig undervegetasjon bestående av høystauder. Dette er en meget produktiv naturtype. Mange ulike arter ble påtruffet i dette området, og det var tilsynelatende stor tetthet av hekkende fugler. Blant annet bøksanger ble påvist.

21 6. Forslag til skjøtsel og bevaring Lørenskog kommune har i kommuneplanen gjeldende for perioden fram til år 2003 uttrykt at de ønsker å ta vare på Losbydalen som et verdifullt referanseområde til et allsidig kulturlandskap. Slike områder har stor kulturhistorisk og estetisk verdi, men er også av stor betydning for å opprettholde et variert plante-, dyre- og fugleliv. Tidligere gjennomførte undersøkelser har også vist at Losbydalen er svært viktig i så måte. Våre registreringer bekrefter at området fremdeles har et rikt fugleliv. En sammensetning av ulike biotoptyper vil vanligvis øke artsdiversiteten i et område, men dette vil være avhengig av en viss størrelse på biotopen. Oppstykking av biotoper eller habitatfragmentering vil derfor virke negativt på fuglefaunaen. Spesielt viktig i et kulturlandskap vil være bevaring av randsonene, det være seg sumpskog, krattskog, grøfter, enger mellom åkerlapper, elver og bekkedrag. Dette er områder med høy insektproduksjon og dermed god næringstilgang for fugl. Randsonene er i tillegg spesielt verdifulle som hekkeplasser og ved at de tilbyr fuglene skjul. Som en følge av et stadig mer intensivt drevet jordbruk er dette områder som idag har blitt sjeldne i norske kulturlandskap. Ved anleggelsen av golfbanen bør det legges spesiell vekt på å bevare slike randsoner. Arter som er spesielt avhengige av randsoner og som vil være spesielt utsatt ved en reduksjon av disse er tornsanger, buskskvett, gulspurv, sivspurv, vipe, sanglerke, tornskate og rosenfink. Vipa har tidligere vært en karakterfugl i kulturlandskapet, men er gått kraftig tilbake. Noe av årsaken til dette skyldes endringer i landbruket i form av større og mer intensivt drevne kornåkre samt færre dyr på beite enn tidligere. Reir og unger blir ødelagt av moderne jordbruksmaskiner. En måte å unngå dette på vil f.eks være å starte slåtten midt på kornåkeren slik at vipeungene stadig presses ut mot åkerens randsoner. Svalene har gått kraftig tilbake i det moderne norske kulturlandskap. I Losbydalen ble sandsvale, taksvale og låvesvale funnet hekkende. Færre husdyr på beite gir en redusert insektfaunaen og gir en dårligere næringstilgang for svalene. Dyr på beitet er derfor et viktig og nødvendig innslag i kulturlandskapet. Taksvale og låvesvale er sterkt knyttet til gårdsbruk, dvs. de har reirene sine inne i låver eller uthus (låvesvale), eller oppunder mønet utvendig på bygninger (taksvale). Særlig låvesvalen har vist en negativ bestandsutvikling, og en mulig medvirkende årsak til dette kan være begrenset tilgang på egnede hekkeplasser. Den er i stor grad avhengig av at bonden setter opp døren for den! Når det gjelder forvaltningen av skogsområdene er det spesielle hensyn man bør ta med tanke på å bevare fuglelivet. Ved hogst er det spesielt viktig å spare store løvtrær, samt døde og døende trær. Disse er meget betydningsfulle for hakkespetter for fødesøk og som hekkeplass. En god bestand av spetter er også viktig for sekundære hullrugere, dvs. arter som tar i bruk gamle spettehull. Dette kan være ugler, skogdue, kvinand, laksand, svarthvitfluesnapper, rødstjert og meiser for å nevne noen. Generelt vil flatehogst gi en mer artsfattig fauna, mens plukkhogst vil gi en større variasjon i skogsmiljøet, og dermed skape flere nisjer for blant annet fugl. I områder med særlig gammel skog (områdene Q, T og W) vil dette absolutt være å foretrekke. Vi har tidligere pekt på spesielt viktige områder som vi mener har stor betydning for fuglefaunaen. Vi ser det som svært viktig å bevare disse for å unngå en forringelse av områdets naturkvaliteter.

22 Litteratur DALE, S Hortulan - en direkte truet fugleart. Vår Fuglefauna 97/01. DALE. S., TYLÈN, A. & GRANDALEN, P Kartlegging av truete fuglearter og viktige fuglelokaliteter i Oppegård Kommune. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. LØRENSKOG KOMMUNE Kommuneplanens langsiktige del. 77 s. GJERSHAUG, J.O. et al. (red) Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s. STØRKERSEN, Ø.R Nye rødlister for truede arter i Norge. I: Natur 96/07. (Redaktør K. H. Brox), side Tapir Forlag. SØBYE, Ø. (red) Kulturlandskapet i Losbydalen. Rapport fra Prosjekt Kulturlandskapet i Losbydalen. Lørenskog Kommune.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark Til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: 200900654 Vårt ref.nr. Oslo, 6. april 2011

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune våren og sommeren «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse Kart over området

Detaljer

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim postmottak@ullensaker.kommune.no Anne.Catherine.Ekroll@ullensaker.kommune.no leder@nofoa.no Medlemsrelatert:

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Anders Thylén BioFokus-notat 2012-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt kartlagt naturverdier i to planområder rundt Nesodden kirke. Det

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016 Rapport 5-2016 Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016 Skien, 11. august 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 5 I forbindelse med en planlagt utvidelse av Håkestadbruddet ønsket Feste

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Vedlegg 10 - Planforslag Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Naturgrunnlag registreringer og rapporter 1. Kartlegging av naturverdier på Ekeberg, Biofokus 29.10.2008 2. Naturtyperegistreringer fra naturtypebasen,

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 «View from Egeberg» 1800. John William Edy (1760 1820). Feltarbeid av Simon Rix Alle foto ved Simon Rix Bakgrunn NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I TINN KOMMUNE SLETTUNGDALEN/STEINSRUD GNR. /BNR. : 169/1og 2, 3/1, 3/3, 166/1 og 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Sannsynligheten for hakkespettskader

Sannsynligheten for hakkespettskader Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

EMNEORD Vassdragsregulering, Omnesfossen kraftverk, konsekvenser, fugl, vilt, jakt, avbøtende tiltak

EMNEORD Vassdragsregulering, Omnesfossen kraftverk, konsekvenser, fugl, vilt, jakt, avbøtende tiltak TITTEL: Fugleliv, vilt og jakt. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging av Omnesfossen kraftverk i Hjartdal kommune. FORFATTER: Ole Roer og Rune Solvang PUBLIKASJON: Arbeidsrapport

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal.

Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal. 2011 Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal. Torstein Myhre Naturkontakten 14.10.2011 Naturkontakten Epost: tm@naturkontakten.no Forsidebilde: Perleugleunger fra en perleuglekasse

Detaljer

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne

Detaljer

Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet

Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet i Vesterålen Karl-Birger Strann Foto: Karl-Birger Strann. I Nord-Norge er de første trekkfuglene et kjærkomment tegn på at den lange

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo August 2008 Svein Dale Ill. Haugskott/Billing Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 99 fuglearter.

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer