Internasjonale konvensjoner for naturmangfold. Internasjonale konvensjoner for naturmangfold

Transkript

1 nternasjonale konvensjoner for naturmangfold nnholdsfortegnelse 1) Ramsarkonvensjonen 2) Konvensjonen om biologisk mangfold 3) CTES - konvensjonen 4) Bonnkonvensjonen 4.1) Bonnkonvensjonens liste 1 4.2) Bonnkonvensjonens liste 2 5) Bernkonvensjonen 5.1) Norske arter på Bernkonvensjonens lister nternasjonale konvensjoner for naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Norge har underskrevet flere internasjonale avtaler som har som mål å sikre bedre bevaring av arter og/eller deres leveområder. Side 1 / 39

2 4) Bonnkonvensjonen 4.1) Bonnkonvensjonens liste 1 4.2) Bonnkonvensjonens liste 2 5) Bernkonvensjonen 5.1) Norske arter på Bernkonvensjonens lister nternasjonale konvensjoner for naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Norge har underskrevet flere internasjonale avtaler som har som mål å sikre bedre bevaring av arter og/eller deres leveområder. sbjørn (Ursus maritimus) ble i 2014 ført på Bonnkonvnensjonens liste. Lista omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeid for å sikre et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Her ser vi en isbjørn som ruller seg på isen for å vaske seg. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 2 / 39

3 sbjørn (Ursus maritimus) ble i 2014 ført på Bonnkonvnensjonens liste. Lista omfatter trekkende arter som ikke er truet av utryddelse, men som trenger internasjonalt samarbeid for å sikre et tilstrekkelig vern. For disse artene skal medlemslandene bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som kan fremme dette formål. Her ser vi en isbjørn som ruller seg på isen for å vaske seg. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Blåstrupe (Luscinia svecica) i fjellbjørkeskog. Blåstrupe er en av 700 dyrearter som er oppført på Bernkonvensjonens liste over arter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Foto: Bård Bredsen, naturarkivet.no Naturen kjenner ingen grenser. Derfor er det utviklet internasjonale avtaler for å beskytte miljøet på tvers av landegrensene. Her kan du lese mer om følgende internasjonale konvensjoner for arter og leveområder: Konvensjonen for biologisk mangfold er en global avtale om vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Den omhandler dessuten rettferdig fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser. Bern-konvensjonen har som formål er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder. Bonn-konvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. CTES-konvensjonen er en global avtale der formålet er å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. Ramsarkonvensjonens formål er ivaretakelse og bærekraftig bruk av våtmarksområder. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. 1. Ramsarkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i Målet er å bidra til bevaring og Side 3 / 39 fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.

4 som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. 1. Ramsarkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak. Våtmarker har stor betydning Siden forhistorisk tid har mennesker bosatt seg nær våtmarksområder. Tilgang på vann og de ressursene som finnes i tilknytning til vann har vært sentrale for overlevelse og fremvekst av menneskelige samfunn. Våtmarker har bidratt til utviklingen ved å utgjøre grunnlaget for fiskeri, jordbruk, skogproduksjon, energiressurser, transport, friluftsliv og turisme. Særlig har elveutløpene vært naturlige handelsknutepunkter. Elvedaler og kystsletter med utbredte våtmarksområder har vært arena for utvikling av menneskenes sivilisasjoner i mer enn 6000 år. Våtmarker er viktige leveområder for dyr og planter og bidrar til økt velferd for mennesker gjennom vannforsyning, vannrensing, flomkontroll og karbonbinding. Men våtmarker kan også utgjøre attraktive arealer for jordbruk, og til utbygging av veier, boliger og industri. Våtmarker er blant verdens mest truede økosystemer og ødelegges raskere enn andre økosystemer. Siden 1900 har 64 prosent av verdens våtmarker forsvunnet. tilstandsrapporten The Global Wetland Outlook, som ble lansert under partsmøtet under Ramsarkonvensjonen høsten 2018, kommer det fram at naturlige våtmarker er redusert med om lag 35 prosent i perioden tillegg er mange av de gjenværende våtmarkene så degradert at menneskene som lever direkte av disse, ofte de fattigste, blir drevet inn i dypere fattigdom. Siden stadig flere våtmarksområder forsvinner er det viktig med nasjonale og internasjonale tiltak som bevarer og tar vare på områdene på en fornuftig måte. Opprinnelig fokuserte Ramsarkonvensjonen på å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugler. Etter hvert har målsettingene blitt utvidet, og i dag omfatter Ramsarkonvensjonen ivaretakelse av våtmarker i bred forstand både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker. Per 1. november 2018 har våtmarksområder fått status som Ramsarområde. Disse dekker til sammen et areal på nesten 2,5 millioner kvadratkilometer eller om lag et like stort areal som Grønland. Forpliktelser knyttet til Ramsarkonvensjonen De 169 landene som har ratifisert Ramsarkonvensjonen forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser under konvensjonen, samt de vedtakene landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. Slike forpliktelser er særlig knyttet til Ramsarkonvensjonens tre hovedmålsetninger: arbeide for bærekraftig bruk av våtmarker i forvaltning og arealplanlegging, blant annet gjennom kartlegging og innføring av verneplaner for våtmarker etablere et globalt nettverk av Ramsarområder som dekker de mest verdifulle områdene internasjonalt innenfor samtlige våtmarkstyper delta i internasjonalt samarbeid for å fremme god forvaltning av våtmarker på tvers av landegrenser og ved å bidra med finansiell og teknisk bistand til utviklingsland. Minst ett Ramsarområde Det kreves at landene fører opp minst ett område på listen over internasjonalt viktige våtmarker. Ett sett kriterier er fastsatt for å identifisere slike områder. Områdene skal utgjøre et representativt, sjeldent eller unikt våtmarksområde, eller utgjøre leveområde for truede arter i hele eller deler av deres livssyklus. Side 4 / 39 Det enkelte medlemsland er pålagt å sikre at den økologiske funksjonen hos områder på Ramsarlisten ikke ødelegges eller blir

5 våtmarkstyper delta i internasjonalt samarbeid for å fremme god forvaltning av våtmarker på tvers av landegrenser og ved å bidra med finansiell og teknisk bistand til utviklingsland. Minst ett Ramsarområde Det kreves at landene fører opp minst ett område på listen over internasjonalt viktige våtmarker. Ett sett kriterier er fastsatt for å identifisere slike områder. Områdene skal utgjøre et representativt, sjeldent eller unikt våtmarksområde, eller utgjøre leveområde for truede arter i hele eller deler av deres livssyklus. Det enkelte medlemsland er pålagt å sikre at den økologiske funksjonen hos områder på Ramsarlisten ikke ødelegges eller blir dårligere. Gjennom å forvalte områdene i tråd med best mulig kunnskap om deres verdi og tålegrenser for bærekraftig bruk skal våtmarkenes kvaliteter sikres for fremtiden. Partsmøter hvert tredje år Hvert tredje år holdes det partsmøter under Ramsarkonvensjonen. Det siste ble avholdt i oktober 2018 i Dubai. Se nyhetssaken fra partsmøtet (COP13) på Miljødirektoratets nettside Ramsarkonvensjonen i Norge Norge har vi 63 våtmarkssystemer på Ramsarlisten. Ni av disse ligger på Svalbard. Områdene dekker om lag 1600 km2, av disse er om lag 2/3 marint areal. Kartet viser noen områder (blå skraverte områder) i Trøndelag som ansees som internasjonalt viktige våtmarksområder. Områdene er omfattet av Ramsarkonvensjonen. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Miljødirektoratet er norsk vitenskapelig og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Ved siden av å delta på partsmøtene i konvensjonen bidrar Norge internasjonalt blant annet gjennom bistandssamarbeid, miljøvernsamarbeid med Russland og samarbeid med nordiske og baltiske land. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. Ramsarkonvensjonen > Opprettet: 2. februar Derfor markeres Verdens våtmarksdag 2. februar hvert år. Mål: å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden. Definisjon: Våtmarker defineres vidt i Ramsarkonvensjonen. Omfatter bl a myr, elver, innsjøer, brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde Medlemsland: 170 land som er forpliktet til å opprette Side 5 / 39

6 Ramsarkonvensjonen. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Miljødirektoratet er norsk vitenskapelig og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Ved siden av å delta på partsmøtene i konvensjonen bidrar Norge internasjonalt blant annet gjennom bistandssamarbeid, miljøvernsamarbeid med Russland og samarbeid med nordiske og baltiske land. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. Ramsarkonvensjonen > Opprettet: 2. februar Derfor markeres Verdens våtmarksdag 2. februar hvert år. Mål: å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden. Definisjon: Våtmarker defineres vidt i Ramsarkonvensjonen. Omfatter bl a myr, elver, innsjøer, brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde Medlemsland: 170 land som er forpliktet til å opprette internasjonalt viktige våtmarksområder, Ramsarområder, og forvalte disse slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. Antall: dag er det over Ramsarområder i verden. Av disse ligger 63 i Norge. Plassering: Konvensjonens sekretariat holder til i Sveits. Har nært samarbeid med bl a Konvensjonen om biologisk mangfold og Bonnkonvensjonen. 2. Konvensjonen om biologisk mangfold Publisert av Miljødirektoratet Side 6 / 39

7 Konvensjonen om biologisk mangfold og Bonnkonvensjonen. 2. Konvensjonen om biologisk mangfold Publisert av Miljødirektoratet Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale som har som mål at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. Konvensjonen trådte i kraft i alt 195 land og EU har signert avtalen. Konvensjonen om biologisk mangfold fokuserer på bærekraftig bruk av biologiske ressurser. Økosystemer, arter og gener må forvaltes slik at det biologiske mangfoldet ivaretas på lang sikt. Her et gammelt kulturlandskap fra Brattefjell Vindeggen landskapsvernområde i Telemark. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Side 7 / 39

8 Konvensjonen om biologisk mangfold fokuserer på bærekraftig bruk av biologiske ressurser. Økosystemer, arter og gener må forvaltes slik at det biologiske mangfoldet ivaretas på lang sikt. Her et gammelt kulturlandskap fra Brattefjell Vindeggen landskapsvernområde i Telemark. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Land som har underskrevet den globale avtalen om biologisk mangfold er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet opprette verneområder. Her ser vi vedlikehold av informasjonstavle i Kulpåsen naturreservat i Buskerud. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Å bekjempe fremmede arter er en av forpliktelsene til land som har underskrevet konvensjonen om biologisk mangfold. Amerikansk mink er en fremmed art, innført til Norge med tanke på pelsdyroppdrett. Som følge av at rømt mink har etablert seg i naturen og røver egg og unger, har flere lokale sjøfuglbestander gått betydelig tilbake. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 8 / 39

9 Å bekjempe fremmede arter er en av forpliktelsene til land som har underskrevet konvensjonen om biologisk mangfold. Amerikansk mink er en fremmed art, innført til Norge med tanke på pelsdyroppdrett. Som følge av at rømt mink har etablert seg i naturen og røver egg og unger, har flere lokale sjøfuglbestander gått betydelig tilbake. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Mangfoldet i naturen representerer store verdier Så langt har rundt 1,75 millioner arter blitt oppdaget på verdensbasis, men det endelige tallet kan være så mye som 50 ganger høyere. Mangfoldet i naturen bidrar til å gi oss mennesker rent vann, mat, byggematerialer, hjelper oss med sykdomskontroll, pollinering, klimaregulering og nedbrytning av avfallsstoffer og forurensning. Disse såkalte økosystemtjenestene og naturressursene er verd mange milliarder kroner årlig. Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold Mens tidligere internasjonale miljøavtaler fokuserte på å bevare enkeltarter eller naturtyper, omfatter konvensjonen om biologisk mangfold alt biologisk mangfold, både på land og i sjø og ferskvann. Konvensjonen fokuserer på at naturen skal komme menneskeheten til gode, og at økosystemer, arter og gener må brukes på en bærekraftig måte som ivaretar det biologiske mangfoldet på lang sikt. Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er: å bevare det biologiske mangfoldet bærekraftig bruk av biologiske ressurser en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser Land som har underskrevet avtalen er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet: opprette verneområder bekjempe fremmede arter bevare truede arter fremme samarbeid med andre land om biomangfold Konvensjonen er juridisk bindende, og de landene som har undertegnet avtalen er forpliktet til å jobbe for å oppfylle kravene i avtalen. Landene må jevnlig rapportere om sin oppfølging av konvensjonen. Møter i konvensjonen Landene møtes jevnlig til møter og forhandlinger. Under diskusjonene kommer det til tider fram at landenes forutsetninger og prioriteringer er ulike, og i noen tilfeller er det en utfordring å bli enige. Et eksempel er rettigheter til genetiske ressurser og fordeling av utbyttet ved bruk av disse. Denne fordelingen er viktig i et utviklingsperspektiv fordi det meste av det biologiske mangfoldet finnes i utviklingsland, mens det er industrilandene som har det meste av teknologien som skal til for å utnytte ressursene kommersielt. oktober 2010 ble det avholdt et møte i Nagoya, Japan der alle partene møttes. For første gang i historien ble landene enige om en avtale for tilgang til og fordeling av inntekter fra genetiske ressurser. Landene ble også enige om at man skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020 og jobbe for at økosystemene skal være robuste, så de kan fortsette å levere tjenester som kommer menneskeheten til gode. Det ble laget en ny strategisk plan med 20 mål for hvordan dette skal oppnås. Konvensjonen om biologisk mangfold i Norge Norge har utarbeidet tre stortingsmeldinger for å følge opp konvensjonen på nasjonalt plan: Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling Stortingsmelding nr. 42 ( ) Biologisk mangfold Sektoransvar og samordning Stortingsmelding nr. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Den siste stortingsmeldingen beskriver hvordan Norge skal bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold. Meldingen beskriver hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke virkemidler regjeringen vil bruke for å møte disse utfordringene. Politikken skal bidra til at vi når våre tre nasjonale mål for naturmangfold: ha god tilstand i økosystemene ta vare på truet natur bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur, det vil si et «representativt utvalg» Side 9 / 39

10 Stortingsmelding nr. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Den siste stortingsmeldingen beskriver hvordan Norge skal bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold. Meldingen beskriver hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke virkemidler regjeringen vil bruke for å møte disse utfordringene. Politikken skal bidra til at vi når våre tre nasjonale mål for naturmangfold: ha god tilstand i økosystemene ta vare på truet natur bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur, det vil si et «representativt utvalg» Det er også igangsatt en rekke tiltak for å følge opp konvensjonen, som for eksempel: naturmangfoldloven som er Norges første lov om vern og bærekraftig bruk av naturen, både i og utenfor vernede områder naturindeks for Norge som måler tilstand og utvikling for det biologiske mangfoldet vern av områder blant annet nasjonalparker, skogvern og marine verneområder for å ta vare på våre unike naturområder for fremtidige generasjoner etablering av Artsdatabanken som kilde til informasjon om arter og naturtyper i Norge utvikling av handlingsplaner for truede arter og naturtyper for å bidra til at arter og naturtyper ikke forsvinner fra norsk natur nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. 3. CTES - konvensjonen Publisert av Miljødirektoratet CTES (Convention on nternational Trade in Endangered Species), også kalt Washington konvensjonen, trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. CTES er en global avtale som berører alle land i verden, selv om de ikke har underskrevet. Per 1. mars 2016 har 182 av verdens 200 land underskrevet avtalen. Dette gjør CTES til en av de største naturmangfoldkonvensjonene etter konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Side 10 / 39

11 konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. 3. CTES - konvensjonen Publisert av Miljødirektoratet CTES (Convention on nternational Trade in Endangered Species), også kalt Washington konvensjonen, trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. CTES er en global avtale som berører alle land i verden, selv om de ikke har underskrevet. Per 1. mars 2016 har 182 av verdens 200 land underskrevet avtalen. Dette gjør CTES til en av de største naturmangfoldkonvensjonene etter konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Orkideen marisko er plassert i kategorien "nær truet" på rødlista og er fredet. Den står også på liste under CTES konvensjonen, som omfatter arter som er tillatt for handel bare dersom man har en eksporttillatelse. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 11 / 39

12 Orkideen marisko er plassert i kategorien "nær truet" på rødlista og er fredet. Den står også på liste under CTES konvensjonen, som omfatter arter som er tillatt for handel bare dersom man har en eksporttillatelse. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Rovdyr som f eks ulv er ført opp på CTES liste. Dette bildet er tatt på grensa mellom Russland og Finland ved bruk av åte. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Traner er omfattet av CTES. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Konvensjonen opererer med tre lister med ulike tiltak Liste omfatter de mest truede artene. Handel med ville eksemplarer eller deres produkter er i praksis stort sett forbudt. Ca arter omfattes av denne listen, inkludert de norske artene jaktfalk, havørn og oter. Liste omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Over 4500 dyrearter omfattes av denne listen, herunder alle rovfugler og rovdyr. Nær plantearter omfattes av listen, blant annet alle Side 12 / 39 orkidé arter og kaktus. Andre eksempler er håbrann, legeigle og steinkoraller. Liste er arter som enkelte land ønsker å regulere handelen med. Ca. 250 arter står på denne lista.

13 Konvensjonen opererer med tre lister med ulike tiltak Liste omfatter de mest truede artene. Handel med ville eksemplarer eller deres produkter er i praksis stort sett forbudt. Ca arter omfattes av denne listen, inkludert de norske artene jaktfalk, havørn og oter. Liste omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Over 4500 dyrearter omfattes av denne listen, herunder alle rovfugler og rovdyr. Nær plantearter omfattes av listen, blant annet alle orkidé arter og kaktus. Andre eksempler er håbrann, legeigle og steinkoraller. Liste er arter som enkelte land ønsker å regulere handelen med. Ca. 250 arter står på denne lista. Nasjonale forpliktelser Norske arter som er underlagt et generelt forbud mot eksport: havørn vandrefalk jaktfalk oter spermhval, grønnlandshval, retthval, gråhval, nebbhval, vågehval, seihval, blåhval, finnhval og knølhval Siden hvalfangst er tillatt i Norge, har Norge en reservasjon som gjør at vi formelt sett behandler flere av artene som om de står på liste. Norske arter som er underlagt restriksjoner, men som det kan utstedes eksporttillatelse for: rovfugler og ugler som ikke er på liste trane brunbjørn isbjørn gaupe hvalross brugde ål alle andre hvalarter, inkludert delfiner, som ikke er omfattet av det generelle forbudet orkidéer apollosommerfugl 4. Bonnkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Bonnkonvensjonen trådte i kraft i Til sammen 122 land har sluttet seg til konvensjonen. Side 13 / 39

14 alle andre hvalarter, inkludert delfiner, som ikke er omfattet av det generelle forbudet orkidéer apollosommerfugl 4. Bonnkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Bonnkonvensjonen trådte i kraft i Til sammen 122 land har sluttet seg til konvensjonen. Bonnkonvensjonens Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Dverggås, vår mest truede gås, står på denne listen. Foto: ngar Jostein Øien. Side 14 / 39

15 Bonnkonvensjonens Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Dverggås, vår mest truede gås, står på denne listen. Foto: ngar Jostein Øien. Havørn står oppført på Bonnkonvensjonens liste. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Flere flaggermusarter er oppført på Bonnkonvensjonens liste, bl a Vannflaggermus (Myotis daubentonii). Denne flaggermusarten finnes i lavereliggende deler av Sør Norge nord til Trøndelag. Her flyr den lavt over stille vannflater på jakt etter insekter. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no To lister Bonnkonvensjonen opererer med to lister med ulik grad av tiltak: Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Side 15 / 39 Liste 2 er mer omfattende og inneholder arter som vanligvis ikke er truet av utryddelse. nternasjonalt samarbeid er imidlertid

16 To lister Bonnkonvensjonen opererer med to lister med ulik grad av tiltak: Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Liste 2 er mer omfattende og inneholder arter som vanligvis ikke er truet av utryddelse. nternasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler og handlingsplaner som sikrer bestandene. Eksempler på slike avtaler som Norge deltar i er avtalen om vern av flaggermus i Europa, avtalen om vern av albatrosser og petreller, avtalen om vern av vannfugl i Europa og Afrika og avtalen om vern av rovfugler i Europa, Afrika og Asia. Nasjonale forpliktelser Bonnkonvensjonen har spesiell fokus på utvikling av handlingsplaner for de listede artene. Det er for eksempel laget internasjonale handlingsplaner for dverggås, åkerrikse og svarthalespove. Som en oppfølging av internasjonale avtaler og handlingsplaner er det satt i verk arbeide med nasjonale handlingsplaner for en rekke arter i Norge. Foreløpig er nasjonal handlingsplan ferdigstilt for åkerrikse, hubro, hortulan og dverggås. Nye planer under utarbeidelse gjelder for blant andre horndykker og svarthalespove. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett Bonnkonvensjonens liste 1 Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonens Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Norske arter på Bonnkonvensjonens liste 1 Norsk navn Vitenskapelig navn Liste Blåhval Balaenoptera musculus Brugde Cetorhinus maximus Dverggås Anser erythropus Grønlandshval Balaena mysticetus Havørn Haliaeetus albicilla Knølhval Megaptera novaeangliae Nordkaper Eubalaena glacialis Stellerand Polysticta stelleri Side 16 / 39

17 som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett Bonnkonvensjonens liste 1 Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonens Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Norske arter på Bonnkonvensjonens liste 1 Norsk navn Vitenskapelig navn Liste Blåhval Balaenoptera musculus Brugde Cetorhinus maximus Dverggås Anser erythropus Grønlandshval Balaena mysticetus Havørn Haliaeetus albicilla Knølhval Megaptera novaeangliae Nordkaper Eubalaena glacialis Stellerand Polysticta stelleri Bonnkonvensjonen ä Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Bonnkonvensjonen trådte i kraft i Bonnkonvensjonens liste 2 Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonens Liste 2 er mer omfattende enn Liste 1 og inneholder arter som vanligvis ikke er truet av utryddelse. nternasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som sikrer vern. Eksempler på slike er avtalen om vern av flaggermus i Europa, albatrossavtalen og avtalen om vannfugl i Europa og Afrika. Side 17 / 39

18 4.2. Bonnkonvensjonens liste 2 Publisert av Miljødirektoratet Bonnkonvensjonens Liste 2 er mer omfattende enn Liste 1 og inneholder arter som vanligvis ikke er truet av utryddelse. nternasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som sikrer vern. Eksempler på slike er avtalen om vern av flaggermus i Europa, albatrossavtalen og avtalen om vannfugl i Europa og Afrika. Norske arter på Bonnkonvensjonens liste 2 Norsk navn Vitenskapelig navn Liste Avosett Recurvirostra avosetta Bergand Aythya marila Boltit Charadrius morinellus Brandtflaggermus Myotis brandtii * Bredøreflaggermus Barbastellus barbastellus * Brugde Cetorhinus maximus Brunnakke Anas penelope Børsteflaggermus Myotis nattereri * Delfin Delphinus delphis NØ+ Dobbeltbekkasin Gallinago media Dvergfalk Falco columbarius Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus * Dvergfluesnapper Ficedula parva Dverglo Charadrius dubius Dvergsnipe Calidris minuta Fiskeørn Pandion haliaetus Fjellmyrløper Limocola falcinellus Fjellvåk Buteo lagopus Fjæreplytt Calidris maritima Gravand Tadorna tadorna Side 18 / 39

19 Fjellvåk Buteo lagopus Fjæreplytt Calidris maritima Gravand Tadorna tadorna Grindhval Globicephala melaena NØ Grønnstilk Tringa glareola Grå fluesnapper Muscicapa striata Grågås Anser anser Gulnebblom Gavia adamsii Havelle Clangula hyemalis Havert Halichoerus grypus Ø Heilo Pluvialis apricaria Hvithval Delphinapterus leucas Hvitkinngås Branta leucopsis Hønsehauk Accipiter gentilis Håbrann Lamna nasus sbjørn Ursus maritimus slom Gavia immer Jaktfalk Falco rusticolus Kanadagås Branta canadensis Knekkand Anas querquedula Knoppsvane Cygnus olor Kongeørn Aquila chrysaetos Kortnebbgås Anser brachyrhyncus Krikkand Anas crecca Kvinand Bucephala clangula Kvitnos Lagenorhynchus albirostris NØ Kvitskjeving Lagenorhynchus acutus NØ Side 19 / 39

20 Kvinand Bucephala clangula Kvitnos Lagenorhynchus albirostris NØ Kvitskjeving Lagenorhynchus acutus NØ Laksand Mergus merganser Langøreflaggermus Plecotus auritus * Lappfiskand Mergus albellus Lerkefalk Falco subbuteo Makrellterne Sterna hirundo Musvåk Buteo buteo Myrhauk Circus cyaneus Myrrikse Porzana porzana Myrsnipe Calidris alpina Narhval Monodon monoceros Nebbhval Hyperoodon ampullatus Nise Phocaena phocaena NØ+ Nordflaggermus Eptesicus nilssonii * Praktærfugl Somateria spectabilis Pigghå Squalus acanthias Ringgås Branta bernicla Rødnebbterne Sterna paradisaea Sandlo Charadrius hiaticula Sangsvane Cygnus cygnus Siland Mergus serrator Sivhauk Circus aeruginosus Sjøorre Melanitta fusca Skimmelflaggermus Vespertilio murinus * Skjeand Anas clypeata Skjeggflaggermus Myotis mystacinus Side 20 / 39 *

21 Sjøorre Melanitta fusca Skimmelflaggermus Vespertilio murinus * Skjeand Anas clypeata Skjeggflaggermus Myotis mystacinus * Skogsnipe Tringa ochropus Smålom Gavia stellata Snadderand Anas strepera Snøgås Anser caerulescens Sothøne Fulica atra Spekkhogger Orcinus orca Splitterne Sterna sandvicensis Spurvehauk Accipiter nisus Steinkobbe Phoca vitulina ØV Stjertand Anas acuta Stokkand Anas platyrhynchos Storflaggermus Nyctalus noctula * Storlom Gavia arctica Svartand Melamitta nigra Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Sædgås Anser fabalis Taffeland Aythya ferina Temmincksnipe Calidris temminckii Toppand Aythya fuligula Trane Grus grus Trollflaggermus Pipistrellus nathusii * Tumler Tursiops truncatus NØ+ Tundragås Anser albifrons Side 21 / 39

22 Trane Grus grus Trollflaggermus Pipistrellus nathusii * Tumler Tursiops truncatus NØ+ Tundragås Anser albifrons Tårnfalk Falco tinnunculus Vandrefalk Falco peregrinus Vann-flaggermus Myotis daubentonii * Vepsevåk Pernis apivorus Vipe Vanellus vanellus Ærfugl Somateria mollissima Åkerrikse Crex crex Ål Anguilla anguilla Forklaring til koder i listene: * = bare europeiske bestander N = Nordsjøen Ø = Østersjøen NØ+ = Nordsjøen, Østersjøen, Middelhavet, Svartehavet og noen andre regioner V = Vadehavet Bonnkonvensjonen ä Bonnkonvensjonen er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Bonnkonvensjonen trådte i kraft i Bernkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Bernkonvensjonens formål er vern av ville dyr og planter i Europa og deres levesteder. Medlemslandene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen trådte i kraft i Side 22 / 39

23 trådte i kraft i Bernkonvensjonen Publisert av Miljødirektoratet Bernkonvensjonens formål er vern av ville dyr og planter i Europa og deres levesteder. Medlemslandene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen trådte i kraft i Nærbilde av dragehode, en av de om lag 700 plantene som står på Bernkonvnesjonens liste. Norge er det 52 plantearter som er totalfredet ut fra denne lista. Under Historier om miljø kan du lese om dragehodets hemmelighet... Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 23 / 39

24 Nærbilde av dragehode, en av de om lag 700 plantene som står på Bernkonvnesjonens liste. Norge er det 52 plantearter som er totalfredet ut fra denne lista. Under Historier om miljø kan du lese om dragehodets hemmelighet... Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Ulv er blant artene som er oppført på Bernkonvensjonens liste. Bernkonvensjonen har hatt stor innvirkning på forvaltningen av rovvilt i Norge. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Perleugla er en av artene som skal beskyttes av Bernkonvensjonen. Den står på liste og skal beskyttes mot jakt og innsamling av egg. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Side 24 / 39

25 Perleugla er en av artene som skal beskyttes av Bernkonvensjonen. Den står på liste og skal beskyttes mot jakt og innsamling av egg. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Orrhaner som utfordrer hverandre på leik. Orrfugl er blant de mange artene som er oppført på liste i Bernkonvensjonen. Dette er dyrearter som bare kan utnyttes på en slik måte at bestandene ikke blir truet. Regulering av jakt og kontroll med innenlands handel er noen av tiltakene som kan motvirke at bestandene blir truet. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no En regional konvensjon for bevaring av natur Bernkonvensjonen er et bindende verktøy innen naturforvaltning og naturvern. Den dekker mesteparten av den gjenværende naturarven i Europa og strekker seg også til noen land i Afrika. Det er den eneste regionale konvensjonen i sitt slag i verden. Den har som mål å sørge for bevaring av ville dyr og planter og deres naturlige leveområder, i tillegg til å fremme europeisk samarbeid over landegrensene innen disse temaene. Mange arter og leveområder er truet i Europa. For å sikre at disse ikke går tapt, skal Bernkonvensjonen sikre at det tas spesielle hensyn til dem. Femti land og EU har skrevet under konvensjonen og dermed forpliktet seg til å: fremme nasjonale naturverntiltak ta hensyn til påvirkningen av planlegging og utbygging i naturen fremme utdanning og informasjon om bevaring av natur koordinere forskning Forpliktelser knyttet til Bernkonvensjonen Bernkonvensjonen var i sin tid et viktig grunnlag for at speilvendingsprinsippet ble innført i europeisk naturforvaltning vedrørende jakt og fangst. Det vil si at alle virveldyr, unntatt fisk, er fredet med mindre det er fastsatt jakttider for dem. Konvensjonen legger til grunn at hvert enkelt partsland har ansvar for å sikre levedyktige ville bestander av de artene som omfattes av liste. Gjennom et pan europeisk samarbeid blir det i økende grad utarbeidet handlingsplaner for utvalgte arter. For norske arter gjelder dette blant annet åkerrikse, dverggås, bjørn, ulv, gaupe og jerv. Partsmøter hvert år Konvensjonen forvaltes av en komité som består av representanter for medlemslandene og land med observatørstatus. Komiteen har årlige partsmøter og skal sikre at medlemslandene lever opp til konvensjonens bestemmelser. Komiteen fortolker konvensjonens bestemmelser og foreslår tiltak for å styrke implementeringen av konvensjonen i landenes lovverk og praksis. Faglig kvalifiserte frivillige organisasjoner (NGO er) har anledning til å delta på partsmøtene som observatører. NGO enes rolle i komiteen er Side ofte å 25 / 39 fungere som korreks eller som varsler i enkeltsaker hvor organisasjonene mener at landene ikke overholder bestemmelsene i

26 pan europeisk samarbeid blir det i økende grad utarbeidet handlingsplaner for utvalgte arter. For norske arter gjelder dette blant annet åkerrikse, dverggås, bjørn, ulv, gaupe og jerv. Partsmøter hvert år Konvensjonen forvaltes av en komité som består av representanter for medlemslandene og land med observatørstatus. Komiteen har årlige partsmøter og skal sikre at medlemslandene lever opp til konvensjonens bestemmelser. Komiteen fortolker konvensjonens bestemmelser og foreslår tiltak for å styrke implementeringen av konvensjonen i landenes lovverk og praksis. Faglig kvalifiserte frivillige organisasjoner (NGO er) har anledning til å delta på partsmøtene som observatører. NGO enes rolle i komiteen er ofte å fungere som korreks eller som varsler i enkeltsaker hvor organisasjonene mener at landene ikke overholder bestemmelsene i konvensjonen. Fire lister med tiltak Bernkonvensjonen opererer med fire lister med ulike tiltak: Liste omfatter om lag 700 plantearter, både karplanter, moser og alger, som medlemslandene skal totalfrede. Norge finnes det 52 arter som skal totalfredes. Liste omfatter om lag 700 dyrearter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Dette inkluderer pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, insekter, bløtdyr, pigghuder, koraller og svamper. 145 fuglearter, 30 pattedyrarter, et krypdyr, en amfibieart, fire øyenstikkerarter, fem billearter og tre sommerfuglarter finnes i Norge. Medlemslandene er forpliktet til å frede artene og til å sikre deres leveområder. Liste omfatter de fleste av de europeiske dyreartene som ikke står på liste. Dessuten er noen fiskearter med, blant annet laks. Artene på liste kan bare utnyttes på en slik måte at bestandene ikke blir truet. Reguleringen kan skje ved fastsettelse av fredningstider, regulering av jakt, midlertidig eller lokale forbud mot utnyttelse og kontroll med innenlands handel. Liste V omfatter fangstredskaper og jaktmetoder som skal være forbudt. Medlemslandene blir blant annet pålagt å forby bruk av limpinne til fangst av småfugler, fotsakser, giftig åte og snarer til fangst av pattedyr. Bernkonvensjonen i Norge Bernkonvensjonen ble åpnet for undertegning den 19. september 1979, og Norge undertegnet samme dato. Konvensjonen ble ratifisert i 1986 og trådte i kraft 1. september samme år. Konvensjonen omfatter ikke Svalbard og Jan Mayen. Konvensjonens bestemmelser må nedfelles i norsk lovgivning for å få rettsvirkning i Norge. Konvensjonen har hatt vesentlig betydning for utformingen av viltloven, som ble vedtatt i 1981 og som blant annet innførte prinsippet om at alle landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr er fredet, dersom det ikke særskilt er åpnet for jakt, fangst eller innsamling av enkelte arter. Viltloven gir også hjemmel til å forby og regulere jakt og fangstmetodene i samsvar med konvensjonen. Konvensjonen har hatt stor innvirkning på norsk rovviltforvaltning, fordi den ikke tillater ordinær jakt og fangst på ulv, jerv og bjørn. Konvensjonen har også hatt betydning for utformingen av enkelte deler av naturmangfoldloven, som ble vedtatt i 2009, og som blant annet erstattet den gamle naturvernloven samt deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Klima og miljødepartementet er den ansvarlige myndigheten for konvensjonen og har delegert forvaltningsansvaret til Miljødirektoratet. Direktoratet har ansvar for at konvensjonen blir iverksatt i Norge. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. Bernkonvensjonen > Opprettet: Signert i 1979, trådte i kraft i Mål: Å verne om europeiske ville dyr og planter og deres Side 26 / 39

27 Konvensjonen har hatt stor innvirkning på norsk rovviltforvaltning, fordi den ikke tillater ordinær jakt og fangst på ulv, jerv og bjørn. Konvensjonen har også hatt betydning for utformingen av enkelte deler av naturmangfoldloven, som ble vedtatt i 2009, og som blant annet erstattet den gamle naturvernloven samt deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Klima og miljødepartementet er den ansvarlige myndigheten for konvensjonen og har delegert forvaltningsansvaret til Miljødirektoratet. Direktoratet har ansvar for at konvensjonen blir iverksatt i Norge. nternasjonal konvensjon ä Forpliktende internasjonal avtale som inngås skriftlig mellom stater eller organisasjoner. En konvensjon er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett. Bernkonvensjonen > Opprettet: Signert i 1979, trådte i kraft i Mål: Å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter, og å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Lister: Konvensjonen opererer med fire lister med ulike tiltak, en med totalfredede planter, en med fredede dyrearter, en med beskyttede dyrearter og en med forbudte fangstredskaper og jaktmetoder. Parter: 51 parter har signert. hovedsak er dette europeiske land inkludert EU, men også noen afrikanske land. Plassering: Bernkonvensjonen huses av Europarådet i Strasbourg i Frankrike Norske arter på Bernkonvensjonens lister Publisert av Miljødirektoratet Forklaring til koder i listene: M = Middelhavet R = norsk reservasjon * = delvis norsk reservasjon ang. mosene på liste Norsk navn Vitenskapelig navn Liste Side 27 / 39

28 Forklaring til koder i listene: M = Middelhavet R = norsk reservasjon * = delvis norsk reservasjon ang. mosene på liste Norsk navn Vitenskapelig navn Liste Munkerabarbra Rheum rhaponticum Dragehode Dracocephalum ruyschiana Dvergmarinøkkel Botrychium simplex Fettblad Liparis loeselii Flytegro Luronium natans Grønnsko Buxbaumia viridis* * Høstmarinøkkel Botrychium multifidum Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium Kolavalmue Papaver lapponicum Kveinhavre Trisetum subalpestre Marisko Cypripedium calceolus Masimjelt Oxytropis deflexa ssp. norvegica Mykt havfruegras Najas flexilis Myrsildre Saxifraga hirculus Polarflokk Polemonium boreale Purpurkarse Braya purpurascens Røtetvebladmose Scapania massalongi Sibirnattfiol Lysiella oligantha (tidligere Platanthera obtusata ssp oligantha) Sibirstjerne Eurybia sibirica (tidligere Aster sibiricus) Småjonsokblom Silene involucrata ssp. tenella (tidligere Silene furcata, ssp angustiflora) Sporebustehette Orthotrichum rogeri* * Stakesvanemose Meesia longiseta* * Stammesigd Dicranum viride* * Storskortemose Cynodontium suecicum* * Sylmose Atractylocarpus alpinus* * Apollosommerfugl Parnassius apollo Avosett Recurvirostra avosetta Side 28 / 39

29 Stammesigd Dicranum viride* * Storskortemose Cynodontium suecicum* * Sylmose Atractylocarpus alpinus* * Apollosommerfugl Parnassius apollo Avosett Recurvirostra avosetta Bergirisk Carduelis flavirostris Bjørkemus Sicista betulina Bjørn Ursus arctos Blåhval Balaenoptera musculus Blåmeis Parus caeruleus Blåstrupe Luscinia svecica Brandtflaggermus Myotis brandtii Bredøreflaggermus Barbastellus barbastellus Buskskvett Saxicola rubetra Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Børsteflaggermus Myotis nattereri Delfin Delphinus delphis Dobbeltbekkasin Gallinago media Dvergfalk Falco columbarius Dvergfluesnapper Ficedula parva Dverggås Anser erythropus Dverglo Charadrius dubius Dvergmåke Larus minutus Dvergsnipe Calidris minuta Dvergspett Dendrocopos minor Dvergspurv Emberiza pusilla Eremitten Osmoderma eremita Finnhval Balaenoptera physalus Fjellerke Eremophila alpestris Fjellmyrløper Limocola falcinellus Fjellrev Alopex lagopus Fjæreplytt Calidris maritima Flaggspett Dendrocopos major Fossekall Cinclus cinclus R Side 29 / 39

30 Fjellrev Alopex lagopus Fjæreplytt Calidris maritima Flaggspett Dendrocopos major Fossekall Cinclus cinclus Fuglekonge Regulus regulus Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Grankorsnebb Loxia curvirostra Granmeis Parus montanus Gransanger Phylloscopus collybita Gravand Tadorna tadorna Gresshoppesanger Locustella naevia Grindhval Globicephala melaena Grønlandshval Balaena mysticetus Grønnfink Carduelis chloris Grønnsisik Carduelis spinus Grønnspett Picus viridis Grønnstilk Tringa glareola Grå torvlibelle Leucorrhinia albifrons Gråfluesnapper Muscicapa striata Gråsisik Carduelis flammea Gråspett Picus canus Gråstrupedykker Podiceps griseigena Gulerle Motacilla flava Gulnebblom Gavia adamsii Gulsanger Hippolais icterina Gulspurv Emberiza citrinella Hagesanger Sylvia borin Hauksanger Sylvia nisoria Haukugle Surnia ulula Havsvale Hydrobates pelagicus Heipiplerke Anthus pratensis Herosommerfugl Coenonympha hero Horndykker Podiceps auritus Side 30 / 39

31 Haukugle Surnia ulula Havsvale Hydrobates pelagicus Heipiplerke Anthus pratensis Herosommerfugl Coenonympha hero Horndykker Podiceps auritus Hornugle Asio otus Hubro Bubo bubo Hvalross Odobenus rosmarus Hvitkinngås Branta leucopsis Hvitryggspett Dendrocopos leucotos sfugl Alcedo atthis slom Gavia immer småke Pagophila eburnea Jaktfalk Falco rusticolus Jernspurv Prunella modularis Jerv Gulo gulo Jordugle Asio flammeus Kattugle Strix aluco Kjempevannkalv Dytiscus latissimus Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes Kjøttmeis Parus major Knølhval Megaptera novaeangliae Konglebit Pinicola enucleator Kvitnos Lagenorhynchus albirostris R Kvitskjeving Lagenorhynchus acutus R Langøreflaggermus Plecotus auritus Lappfiskand Mergus albellus Lappiplerke Anthus cervinus Lappmeis Parus cinctus Lappsanger Phylloscopus borealis Lappspurv Calcarius lapponicus Lappugle Strix nebulosa Lavskrike Perisoreus infaustus Lerkefalk Falco subbuteo Side 31 / 39

32 Lavskrike Perisoreus infaustus Lerkefalk Falco subbuteo Linerle Motacilla alba Løvmeis Parus palustris Løvsanger Phylloscopus trochilus Låvesvale Hirundo rustica Makrellterne Sterna hirundo Mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne Munk Sylvia atricapilla Myrrikse Porzana porzana Myrsanger Acrocephalus palustris Myrsnipe Calidris alpina Møller Sylvia curruca Narhval Monodon monoceros R Nattergal Luscinia luscinia Nattravn Caprimulgus europaeus Nise Phocaena phocaena Nordflaggermus Eptesicus nilssonii Nordkaper Eubalaena glacialis Oter Lutra lutra Perleugle Aegolius funereus Praktærfugl Somateria spectabilis Ringtrost Turdus torquatus Rosenfink Carpodacus erythrinus Rødnebbterne Sterna paradisaea Rødstjert Phoenicurus phoenicurus Rødstrupe Erithacus rubecula Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Sandlo Charadrius hiaticula Sandsvale Riparia riparia Side 32 / 39

33 Sangsvane Cygnus cygnus Seihval Balaenoptera borealis M Sidensvans Bombycilla garrulus Sinoberbille Cucujus cinnaberinus Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus Sivspurv Emberiza schoeniclus Skimmelflaggermus Vespertilio murinus Skjeggflaggermus Myotis mystacinus Skjærpiplerke Anthus spinoletta Skogsnipe Tringa ochropus Slagugle Strix uralensis Slettsnok Coronella austriaca Smålom Gavia stellata Snøspurv Plectrophenax nivalis Snøugle Nyctea scandiaca Sothøne Fulica atra Spekkhogger Orcinus orca R Spermhval Physeter macrocephalus M Spettmeis Sitta europaea Spisshval Mesoplodon bidens Spissnutet frosk Rana arvalis Splitterne Sterna sandvicensis Spurveugle Glaucidium passerinum Steinskvett Oenanthe oenanthe Stellerand Polysticta stelleri Stillits Carduelis carduelis Stor salamander Triturus cristatus Stor torvlibelle Leucorrhinia pectoralis Storflaggermus Nyctalus noctula Side 33 / 39

34 Storlom Gavia arctica Stormsvale Oceanodroma leucorrhoa Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Svartmeis Parus ater Svartrødstjert Phoenicurus ochruros Svartspett Dryocopus martius Svartstrupe Saxicola torquata Taksvale Delichon urbica Temmincksnipe Calidris temminckii Toppmeis Parus cristatus Tornirisk Carduelis cannabina Tornsanger Sylvia communis Tornskate Lanius collurio Trane Grus grus Trekryper Certhia familiaris Trepiplerke Anthus trivialis Tretåspett Picoides tridactylus Trollflaggermus Pipistrellus nathusii Tumler Tursiops truncatus Tårnfalk Falco tinnunculus Ulv Canis lupus Vandrefalk Falco peregrinus Vannflaggermus Myotis daubentonii Vannkalv Graphoderus bilineatus Vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis Varsler Lanius excubitor Vendehals Jynx torquilla Vierspurv Emberiza rustica Vintererle Motacilla cinerea Side 34 / 39

35 Vågehval Balaenoptera acutorostrata M Østsanger Phylloscopus trochiloides Åkerrikse Crex crex Alke Alca torda Alkekonge Alle alle Asp Aspius aspius Bergand Aythya marila Bever Castor fiber Bjørkefink Fringilla montifringilla Blodigle Hirudo medicinalis Blåsel/storkobbe Erignathus barbatus Bokfink Fringilla coelebs Boltit Charadrius morinellus Brunnakke Anas penelope Brushane Philomachus pugnax Buorm Natrix natrix Båndkorsnebb Loxia leucoptera Dompap Pyrrhula pyrrhula Duetrost Turdus viscivorus Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Ekorn Sciurus vulgaris Elvemusling Margaritifera margaritifera Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Ferskvannskreps Astacus astacus Firfisle Lacerta vivipara Fiskemåke Larus canus Fiskeørn Pandion haliaetus Fjelljo Stercorarius longicaudus Side 35 / 39

36 Fjellrype Lagopus mutus Fjellvåk Buteo lagopus. Gaupe Lynx lynx Gjøk Cuculus canorus Gluttsnipe Tringa nebularia Grevling Meles meles Grønlandssel Pagophilus groenlandicus Grågås Anser anser Gråhegre Ardea cinerea Gråtrost Turdus pilaris Harr Thymallus thymallus Havelle Clangula hyemalis Havert Halichoerus grypus Havhest Fulmarus glacialis Havlire Puffinus puffinus Havsule Sula bassana Havørn Haliaeetus albicilla Heilo Pluvialis apricaria Hettemåke Larus ridibundus Hoggorm Vipera berus Hortulan Emberiza hortulana Hvithval Delphinapterus leucas Hønsehauk Accipiter gentilis lder Mustela putorius Jerpe Bonasa bonasia Kanadagås Branta canadensis Klappmyss Cystophora cristata Klippedue/bydue Columba livia Knekkand Anas querquedula Knoppsvane Cygnus olor Side 36 / 39