Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag"

Transkript

1 Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar 6. Sjelden 7. Hensynskrevende 8. Bør overvåkes 9. Norske ansvarsarter (hekkebestand) 10. Norske ansvarsarter (vinterbestand) 11. Nordiske ansvarsarter Av Inge Hafstad Halvor Sørhuus Magne Husby

2 12. Kilder 13. Rødliste Leksdalsvatnet Forord I Verdal er det blitt observert ca. 280 arter pr. dags dato og av disse er det 64 som står på rødlisten over truede arter i Norge. Det vil si ca. ¼ av artene. Dette samsvarer bra med resten av landet og verden for øvrig. 25% av alle regelmessig hekkende arter i Norge står på rødlisten. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet kommer til å bli noe lavere med årene, heller tvert imot. I en rapport over fuglelivet i Europa ( Tucker & Heath 1994 ) står det at 40% av fuglelivet i Europa er i sterk tilbakegang og flere andre arter er under negativ påvirkning. Dette viser hvor viktig det er å ta vare på de fugleartene vi har i dag. I 1998 dannet N.O.F. Verdal Lokallag et Rovfuglutvalg bestående av 3 personer. Deres oppgave er å samle inn så mange opplysninger om rovfuglbestanden i Verdal som mulig, og å prøve å følge med bestandsutviklingen hos rovfuglene i kommunen. Mange av disse opplysningene er konfidensielle. Så hos noen rovfugler blir det henvist til dette rovfuglutvalget i artskommentarene. Rovfuglutvalgets leder og kontaktmann er Halvor Sørhuus. Tegnforklaring til tabell 1 over Rødlistearter Status i kommunen er angitt ved følgende symboler:

3 H Påvist hekkende. h Sannsynlig hekkende (H/h) Påvist/sannsynlig hekkende, men ikke etter 1970 Informasjon om trekkaktivitet og overvintring: se kommentarer til hver art etter artslista. Hyppighet i kommunen er angitt ved følgende symboler: + Sjelden, sporadisk ++ Regelmessig, men fåtallig +++ vanlig ++++ tallrik ( ) Usikker status Rødlistestatus angir kategori i rødlista av 1998 (DN 1999). Forklaring på symbolene er: Ex Utryddet som hekkefugl i Norge E Direkte truet V Sårbar R Sjelden DC Hensynskrevende DM Bør overvåkes Ah Norsk ansvarsart hekkefugl ( tall angir Norges andel av europeisk bestand i % ) Av Norsk ansvarsart vinterbestand ( tall angir Norges andel av overvintringsbestand i %) Ano Nordisk ansvarsart Tabell 1: Liste for rødlistearter for Verdal kommune t.o.m Forklaring på status, hyppighet og rødlistestatus står i teksten foran tabellen. Art Status Hyppighet Rødlistestatus Glente Milvus milvus + Ex, Ano Dverggås Anser erythropus + E, Ano Åkerrikse Crex crex h + E, Ano Sørlig Myrsnipe Calidris a schinzii + E Nordlig Sildemåke Larus f fuscus ++ E Sørlig Gulerle Motacilla f flava + E Hortulan Emberiza hortulana + E Hønsehauk Accipiter gentilis H ++ V Jaktfalk Falco rusticolus + V, Ah (38),Ano Vandrefalk Falco peregrinus + V Lomvi Uria aalge ++ V Skogdue Columba oenas + V Hubro Bubo bubo H ++ V Snøugle Nyctea scandiaca + V

4 Vendehals Jynx torquilla H ++ V Hvitryggspett Dendrocopus leucotos H + V Fjellerke Eremophila alpestris + V Sangsvane Cygnus cygnus h ++++ R Stjertand Anas acuta h ++ R Skjeand Anas clypeata H +(+) R Lappfiskand Mergus albellus + R Myrhauk Circus cyaneus + R Kongeørn Aquila chrysaetos H ++ R Fiskeørn Pandion haliaetus h + R, Ano Lerkefalk Falco subbuteo + R Vannrikse Rallus aquaticus + R Dverglo Charadrius dubius H + R Svarthalespove Limosa limosa + R Slagugle Strix uralensis + R Lappugle Strix nebulosa + R Smålom Gavia stellata H ++ DC Storlom Gavia arctica H ++ DC Sædgås Anser fabalis + DC Havørn Haliaeetus albicilla ++ DC,Ah(45),Ano Vepsevåk Pernis apivorus + DC, Ano Fjellmyrløper Limicola falcinellus H ++ DC, Ano Dobbeltbekkasin Gallinago media h +(+) DC Lunde Fratercula arctica + DC, Ah (33) Gråspett Picus canus + DC Dvergspett Dendrocopus minor H ++ DC Bergand Aythya marila ++ DM, Ano Havelle Clangula hyemalis H ++++ DM Svartand Melanitta nigra H ++++ DM Sjøorre Melanitta fusca H ++++ DM Trane Grus grus H +++ DM, Ano Teist Cepphus grylle ++ DM Fjellrype Lagopus mutus H ++++ Ah (42) Myrsnipe Calidris alpina H ++++ Ah (55) Lappspove Limosa lapponica ++ Ah (45) Rødstilk Tringa totanus H +++(+) Ah (35) Svartbak Larus marinus +++ Ah (31) Krykkje Rissa tridactyla + Ah (40) Skjærpiplerke Anthus petrosus H + Ah (88) Bergirisk Carduelis flavirostris ++ Ah (59) Islom Gavia immer + Av (25)

5 Gulnebblom Gavia adamsii + Av (90) Storskarv Phalacrocorax carbo ++ Av (30) Toppskarv Phalacrocorax aristotelis + Av (25) Stellerand Polysticta stelleri + Av (30) Praktærfugl Somateria spectabilis + Av (75) Siland Mergus serrator H ++ Av (30) Fjæreplytt Calidris maritima H + Av (60) Lavskrike Perisoreus infaustus H ++ Ano Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus + Ano Utryddet som hekkefugl i Norge (Ex) Artskommentarer Glente Utbredelse i Norge: Glente (Milvus milvus) er utryddet som hekkefugl i Norge og den opptrer kun sporadisk om vår og sommeren. Utbredelse i Verdal: Har aldri hekket i Verdal, og har blitt observert kun 2 ganger i Verdal. Siste gang i 1998 i Inndal. Levesteder: Barskog og løvskog. Trusler: Jord og skogbruk, ulovlig jakt og tungmetaller. Direkte truet (E) Dvergås Utbredelse i Norge: Dverggås (Anser erythropus) var tidligere en vanlig hekkefugl i fjellområdene mellom Børgefjell og Finnmark. Nå på 90-tallet hekker arten bare på noen få lokaliteter mellom Børgefjell og Saltfjellet samt i Finnmark. Utbredelse i Verdal: Dverggås har aldri hekket i Verdal og den observeres kun enkelte år i trekktiden om vår og høst og da nesten alltid sammen med de store flokkene av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) som kommer til Innherred om våren og høsten. Levested: Myrområder, fortrinnsvis på fjellet. Trusler: Jordbruk (oppdyrking av myrområder), ulovlig jakt, forstyrrelser ifra ferdsel, friluftsliv, trafikk,

6 støy og lignende. Åkerrikse Utbredelse i Norge: Ble i tidligere tider regnet som vanlig i lavereliggende områder nord til Helgeland. Den har vært i kraftig tilbakegang over hele området på hele 1900-tallet og hovedutbredelsen i dag er i Rogaland og Møre og Romsdal og bestanden regnes i dag til å være under 100 par. Utbredelse i Verdal: Man kan med stor grad av sikkerhet si at åkerrikse (Crex crex) har hekket i Verdal før i tiden, men at det i de siste 30 årene kun har vært noen få hekkeforsøk og da fortrinnsvis på tallet. I nyere tid observeres den kun i enkelte år. Siste observasjon var sommeren 1999 på gården Reitan hos Trygve Forberg. Den ble fanget og ringmerket. Levested: Beitemark, slåtteenger, grasmark og kornåkre. Trusler: Moderne jordbruk er den største trusselen til åkerrikse. Kraftlinjer og ulovlig jakt og da spesielt i overvintringsområdene er andre trusler. Sørlig Myrsnipe Utbredelse i Norge. Sørlig myrsnipe (Calidris alpina schinzii) er en underart av myrsnipe (Calidris a. alpina ) som er en ansvarsart for hekkearter og vil bli omtalt senere). Sørlig myrsnipe forekommer i Sør- Norge nord til Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er ikke helt klart hvilken av de to underartene (nominatunderarten alpina eller schinzii ) som hekker i de to fylkene. De biometriske målene ligger mellom alpina og schinzii. Utbredelse i Verdal: Myrsnipe har hekket og hekker sannsynligvis enda i Verdal, sannsynlig både ved fjorden og oppi fjellet uten at det med sikkerhet kan slås fast om det er nominatunderarten alpina eller underarten schinzii. Myrsnipe forekommer tallrik under trekket både vår og høst og spesielt om høsten kan det være flere hundre av dem på Ørin og Kausmofjæra. Minst 23 ind på Ørin den viser at en del myrsnipe overvintrer på Ørin. Levesteder: Strandenger og strandsumper, kystheier, beitemark, slåttenger og grasmarker. Trusler: Jordbruk er den største truslen til sørlig myrsnipe ( Oppdyrking av strandenger og kystheier og lignende. Skogbruk kan også være en trussel p.g.a. tilplanting av de samme områdene. Nordlig Sildemåke Utbredelse i Norge: Nordlig sildemåke er nominatunderarten (Larus fuscus fuscus) av sildemåke. Den forekommer på kyststrekningen ifra Sør-Trøndelag til Finnmark. Bestandsutviklingen har vært på kraftig retur i siste halvdel av 1900-tallet med en bestandsnedgang på 70-80% fra 1970 til midten av 1980-tallet. Utbredelse i Verdal: Nordlig sildemåke er en typisk kystfugl som observeres kun sporadisk i Verdal og har aldri hekket i Verdal. Den observeres oftest nede på Ørin/Kausmofjæra men også enkelte ganger litt innover i Verdal, og da som oftest sammen med andre måker. Levested: Kystheier. Trusler: Man er ikke helt sikker på hva den store tilbakegangen skyldes, men det er fremsatt 2 hypoteser: 1. De voksne fuglene er eksponert for miljøgifter. 2. Det er ikke tilstrekkelig med næring,

7 som hovedsakelig består av små fisk, på hekkelokalitetene. Sørlig Gulerle Utbredelse i Norge: Sørlig gulerle er nominatunderarten (Motacilla flava flava) av gulerle. Den forekommer for det meste langs Sørlandskysten med hovedbestanden fra Lista til Jæren, samt i de ytre delene av Oslofjorden. Det har vært en kraftig tilbakegang av bestanden og den er nå bare 1/3 av det den var på slutten av 1970-tallet ( mellom par ). Utbredelse i Verdal: Den opptrer kun sporadisk i Verdal og da sammen med såerle (Motacilla f. thunbergi) som er en underart av gulerle og som er en tallrik hekkeart i Verdalsfjellene. Levested: Den foretrekker jordbruksområder, beiteområder i nærheten av våtmarksområder med små busker og gjerder. Hortulan Utbredelse i Norge: Opprinnelig hekket hortulan (Emberiza hortulana) på Østlandet og nordover til Trøndelag der den ble reknet for å være en fåtallig, men vanlig hekkefugl på midten av 1800-tallet. Men på begynnelsen av 1900-tallet forsvant den helt som hekkefugl i Trøndelag. I dag hekker den kun i Gudbrandsdalen og ved Elverum. Utbredelse i Verdal: Man må gå ut i fra at hortulan hekket i Verdal på 1800-tallet, men at den forsvant som hekkefugl på begynnelsen av 1900-tallet samtidig med tilbakegangen fra hele Trøndelag. Etter 1950 er den registrert kun en gang i Verdal ( ). Levested: Er sterkt knyttet til kulturlandskap, åpne og tørre områder Store brannflater etter skogbrann er habitat som hortulan vet å sette pris på. Trusler: Moderne jordbruk er den største trusselen på hekkeplassen, mens jakt på overvintringsplassene er også en stor trussel. Sårbar (V) Hønsehauk Utbredelse i Norge: Hønsehauken (Accipiter gentilis) hekker i skogområder over hele landet, men bestanden avtar nordover i landet og den er fåtallig i Finnmark. Bestanden er estimert til å være på par, og bestandsutviklingen viser en betydelig nedgang spesielt på siste halvdel av 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Hønsehauken hekker spredt der den har tilgang på naturforynget granskog. Også i Verdal har det vært en betydelig bestandsnedgang i siste halvdel av 1900-tallet. For mere detaljerte opplysninger angående hønsehaukens utbredelse i Verdal bes det ta kontakt med rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag. Levested: Hønsehauken foretrekker gammel naturforynget granskog, men kan også hekke i gammel løvskog.

8 Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen til hønsehauken. Overgangen fra plukkhogst og naturlig forynging av skogen til store hogstflater og tette plantefelt har vært den største årsaken til hønsehaukens store tilbakegang. Faunakriminalitet, ulovlig jakt og kraftlinjer er andre trusler. Jaktfalk Utbredelse i Norge: Jaktfalk (Falco rusticolus) forekommer i fjellområdene over hele landet og i Nord- Norge hekker den også helt ned til kysten. Bestanden varierer mellom par og det er en reduksjon på opp mot 80 % mot hva den var for over 100 år siden. Utbredelse i Verdal: Jaktfalk hekker enkelte år i Verdal. For mer detaljerte opplysninger om jaktfalkens utbredelse i Verdal bes det tas kontakt med Rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag. Levested: Fjellområder med nakne vidder og glissen skog. Den hekker også i fuglefjell, fortrinnsvis i Nord-Norge. Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og lignende, ulovlig jakt og kraftlinjer er de viktigste truslene for jaktfalken. Vandrefalk Utbredelse i Norge: Vandrefalk (Falco peregrinus) forekommer langs hele norskekysten, og den treffes også på noen innlandslokaliteter. Bestanden av Vandrefalk har tatt seg opp de siste 20 årene fra å ha vært på et lavmål på midten av 1970-tallet. Pr er det estimert til å være på par. Utbredelse i Verdal: I Verdal opptrer vandrefalken kun sporadisk og ingen hekking eller forsøk på hekking er registrert i Verdal. Den observeres nesten årlig på Ørin/Kausmofjæra. Levested: Vandrefalken foretrekker fuglefjell, bergvegger og klipper utmed kysten når den velger hekkeområder. Trusler: Tungmetaller var hovedårsaken til vandrefalkens kraftige tilbakegang på 1950, 60 og 70 tallet. Landbrukets bruk av DDT rammet Vandrefalken og førte bl.a. til fortynning av eggskallet, slik at egget ble ruget i stykker. Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og ulovlig jakt er andre trusler for vandrefalken. Lomvi Utbredelse i Norge: Lomvi (Uria aalge) forekommer spredt i fuglefjell fra Vest-Agder til Finnmark, med over 90% av bestanden fra Røst ( Nordland ) og nordover. Bestanden av lomvi er i dag svært liten i forhold til det den var tidligere. Utbredelse i Verdal: Observasjon av lomvi i Verdal er nesten uten unntak knyttet til vinteren. Da er den regelmessig men fåtallig å se ute i fjorden ved Ørin. Levested: Lomvi hekker i fuglefjell helt ute mot kysten. Trusler: De største truslene for lomvi er overfiske slik at næringsgrunnlaget bryter sammen.

9 Fiskemetoder ( tatt av garn og lignende ) og oljeforurensning er andre ting lomvi er sårbar mot. Skogdue Utbredelse i Norge: I Norge finner man skogdue (Columba oenas) i lavereliggende strøk av Østlandet, bare unntaksvis over 200 moh. Bestanden er estimert til par og bestanden er i tilbakegang i siste halvdel av 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Skogdue må betraktes som en sjelden gjest i Verdal og den har kun blitt observert 3 ganger i Verdal. Levested: Skogdue foretrekker gammel granskog og løvskog som hekkeområder. Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for skogdue. Jakt i overvintringsplassene er også en stor trussel. Hubro Utbredelse i Norge: Hubroen (Bubo bubo) har sin hovedutbredelse langs kysten, fra Agderfylkene til Nordland. Bestanden er estimert til å være mellom par i Norge. Bestanden har gått tilbake på 1900-tallet men har trolig stabilisert seg på slutten av 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Hubro i Verdal var en årviss hekkefugl for år siden flere steder i øvre deler av Verdal. Det er ikke konstatert hekking av hubro siden Det observeres hubro nesten vært år. Levested: Den foretrekker bergvegger og bratte lier i skogsterreng eller i treløse områder ute ved kysten. Trusler: Faunakriminalitet, ulovlig jakt, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy, kraftlinjer og moderne skogbruk er de største truslene for Hubro. Snøugle Utbredelse i Norge: Snøugle (Nyctea scandiaca) hekker på høyfjellsviddene fra Sør-Norge til Finnmark. Snøugle opptrer invasjonsartet og kan i enkelte år være nesten fraværende i Norge, mens i smågnagerår kan det være noen titalls par. Bestanden har vært i tilbakegang, spesielt i Sør-Norge. Utbredelse i Verdal: Snøugle er en sjelden gjest i Verdal. Den observeres i Verdalsfjellene enkelte år om høsten og vinteren. Sensommeren 2000 ble det observert 1 ind. ved 3 forskjellige anledninger i Verdalsfjellene, noe som gjør at man ikke kan utelukke hekking. Levested: Snøugle foretrekker fjellområder over tregrensen når den hekker, der den har både næringsrike myr og vassdragsområder og markante moreneavsetninger. Trusler: Snøugle har vært og er fortsatt etterstrebet av jegere og samlere og faunakriminalitet er den største trusselen for snøugle i dag. Forstyrrelse i hekketiden fra ferdsel, friluftsliv, trafikk og lignende er andre trusler. Vendehals Utbredelse i Norge: Vendehals (Jynx torquilla) forekommer over hele landet, men hoveddelen av

10 bestanden finner man i Sør-Norge. Mens i Nord-Norge hekker den svært spredt. Bestanden ser ut til å ha godt noe ned etter Utbredelse i Verdal: Vendehals var en regelmessig men fåtallig hekkefugl i Verdal, men har de siste årene avtatt i antall, og den hekker trolig ikke hvert år i Verdal lengre. Den hekker i løv og blandingsskog, gjerne med åpne områder rundt. Kulturlandskap der rester med urørt løvskog inngår er populære biotoper. Åkerkanter, beitemark og naturenger er gode næringssøkområder. Levested: Løv og blandingsskog, kulturlandskap. Trusler: Moderne jordbruk med bruk av sprøytemidler og lignende er de største truslene til vendehals. Hvitryggspett Utbredelse i Norge: I Norge hekker hvitryggspett (Dendrocopus leucotos) ifra Agderfylkene nord til Trøndelag. Nyere studier viser at den er mer vanlig i Sør-Trøndelag enn tidligere antatt. Norge har sannsynligvis Vest-Europas største og kanskje eneste livskraftige bestand av hvitryggspett. Utbredelse i Verdal: Hvitryggspett hekket ved Bellingen ved svenskegrensen på slutten av I 1999 er det blitt funnet sportegn som tyder på at hvitryggspett er lokalisert på 2 forskjellige steder i Verdal. Det er i Skardsdalen i Volhaugen og nord for Bredinggruva i Vuku. Det ble også observert hvitryggspett på foringsplass på gården Reitan ( Trygve Forberg pers. med. ) vinteren Gården Reitan befinner seg ca 2-3 km fra lokaliteten i Skardsdalen. Levested: Hvitryggspett foretrekker gammel løvskog med et stort innslag av døde trær ( opp mot 15 % dødt virke ) Gammel furuskog kan også bli benyttet, spesielt på Vestlandet. Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for hvitryggspett i Norge. Spesielt fjerning av dødt virke i skogen. Tilplanting av monokulturer med bartrær som erstattning for deres naturlige biotoper er kanskje den største trusselen til hvitryggspetten i dag. Fjellerke Utbredelse i Norge: Den norske bestanden forekommer hovedsakelig på høyfjellet i Sør-Norge og spredt i Finnmark. Bestanden i Norge er mellom par og den er på tilbakegang de siste 20 årene. Utbredelse i Verdal: Fjellerke (Eremophila alpestris) er en sjelden gjest i Verdal og blir ikke sett årlig. De få gangene den blir sett er det som oftest under trekk vår eller høst. Det er ingenting som tyder på at den har hekket eller hekker i Verdal. Levested: Fjellerke foretrekker fjellplatå/sider i den øverste delen av vierregionen og lavregionen. Trusler: Man vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til fjellerkens tilbakegang. Sjelden (R) Sangsvane

11 Utbredelse i Norge: Finnmark og Troms er sangsvanens (Cygnus cygnus) viktigste hekkeområder, men den forekommer også langs grensetraktene sørover t.o.m. Trøndelag. Bestandsutviklingen har vært positiv i siste halvdel av 1900-tallet og i dag hekker det trolig mer en 100 par i Norge. Utbredelse i Verdal: Sangsvana benytter stort sett Verdal i trekktidene. På vårtrekket har det blitt observert nesten 1000 sangsvaner på Leksdalsvatnet. Dette er trolig en stor del av nordkalottens bestand. Også utover høsten helt til isen legger seg ser man flere hundre Sangsvaner på Leksdalsvatnet. Det ble også observert sangsvane i Lakadalen sommeren 1999 (Gjermund Gomo pers. med.), 4 individ (2K) ble observert i Auretjønna , 2 ad. ved Grønningen Det har ikke vært noen indikasjon på hekkeforsøk der. Levested: Den hekker ved mindre vegetasjonsrike vann i skoglandskap og kystnære områder i vierbelte. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, og lignende, kraftlinjer og tungmetaller utgjør hovedtruslene for Sangsvane. Stjertand Sangsvaner på Leksdalsvatnet Fotograf : Halvor Sørhuus Utbredelse i Norge: Stjertand (Anas acuta) er en fåtallig hekkefugl spredt på kysten og i lavereliggende fjellstrøk over hele landet med hovedtyngden av bestanden lavereliggende fjellstrøk i Sør-Norge og i indre deler av Finnmark. Bestanden er trolig mellom par og den vurderes å holde seg noenlunde stabil. Utbredelse i Verdal: Stjertand har sannsynligvis hekket på Leksdalsvatnet og den er fortsatt en årlig gjest der, spesielt om våren. Den hekker ikke årlig på Leksdalsvatnet. Den kan også bli sett på Ørin under trekket vår/høst.

12 Levested: Stjertand foretrekker grunne, næringsrike vann med gress, takrør og sivvegetasjon. Trusler: Hekkebestanden av Stjertand har forholdt seg noenlunde stabil og noen konkrete trusler mot bestanden finnes ikke. Skjeand Utbredelse i Norge: Lavlandet i Sør-Norge er den vanligste hekkelokaliteten for skjeand (Anas clypeata), men den forekommer også på egnete biotoper både på fjellet og i Nord-Norge. Bestanden i Norge er mellom par og det har vært en markert økning ut over 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Skjeand er en nesten årlig gjest i Verdal og det er konstatert hekking av skjeand på Leksdalsvatnet. Hekking av skjeand er ikke noe årlig fenomen, men forekommer nok fortsatt enkelte år. Levested: Skjeand foretrekker vegetasjonsrike og næringsrike ferskvann, men kan også hekke ved saltvann i enkelte tilfeller. Trusler: Jordbruk med overgjødsling med påfølgende gjengroing og anaerobisering er dens største trussel. Lappfiskand Utbredelse i Norge: I Norge hekker lappfiskand (Mergellus albellus) kun i Finnmark og da helst lengst øst i Finnmark. Bestanden er trolig på ca par og bestandsutviklingen i Norge vet man ikke helt sikkert om. Utbredelse i Verdal: I Verdal er lappfiskanda en forholdsvis sjelden gjest som ikke opptre årlig. Den sees enkelte år på Leksdalsvatnet og på Ørin under trekket, og da fortrinnsvis om våren. Levested: Lappfiskanda foretrekker mindre forholdsvis næringsfattige vann, vassdrag og elver omsluttet av barskog. Trusler: Jord og skogbruk og faunakriminalitet samt predasjon fra innførte arter ( bl.a. mink ) er destørste truslene for lappfiskand. Myrhauk Utbredelse i Norge: Hovedbestanden av myrhauk (Circus cyaneus) finner man fra Rørosområde til Hallingdal. Spredte forekomster i Nord-Trøndelag og Finnmark kan tyde på hekking. Hekkebestanden i Norge er estimert til å være par. Den samlede bestanden ser ut til å være noenlunde stabil, men det forekommer lokale variasjoner. Utbredelse i Verdal: Myrhauk i Verdal er en meget sjelden gjest som kun har blitt observert 3 ganger i Verdal. Det er ikke funnet tegn som tyder på at myrhauk hekker eller har hekket i Verdal. Levested: Myrhauken foretrekker vierbevokste myr og heiområder i fjellet og åpen fjellskog. Trusler: Faunakriminalitet og forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, trafikk, støy og lignende er de største truslene for myrhauk i dag.

13 Kongeørn Utbredelse i Norge: Kongeørn (Aquila chrysaetos)hekker i skog og fjelltrakter over det meste av landet og fra Møre og nordover hekker den også helt ut mot kysten. Hekkebestanden av Kongeørn er i dag beregnet til å være par og den har holdt seg noenlunde stabil de siste 30 årene. Utbredelse i Verdal: Kongeørn hekker spredt over deler av Verdal. Bestanden er regnet for å være noenlunde stabil. Men årvisse variasjoner forekommer. For mer detaljerte opplysninger om kongeørn ber vi om at det tas kontakt med Rovfuglutvalget i N.O.F. Verdal Lokallag. Levested: Kongeørn foretrekker fjell og skogområder, fortrinnsvis barskog. Fra Møre og nordover hekker den også i fuglefjell. Trusler: Faunakriminalitet, ulovlig jakt, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og kraftlinjer er Kongeørnas største trusler. Fiskeørn Utbredelse i Norge: Fiskeørn (Pandion haliaetus) hekker i de sørøstlige delene av Norge og østlige deler av Trøndelag samt Finnmark. Bestanden i Norge er estimert til å være mellom par. Den var på det laveste omkring 1950 og tok seg så opp frem mot begynnelsen av 1970-tallet for så å gå litt tilbake. Utbredelse i Verdal: Fiskeørn forekommer årlig i Verdal og da fortrinnsvis i grensetraktene mot Sverige. Det er ikke konstatert at det har hekket fiskeørn i Verdal men muligheten er til stede da det er konstatert hekking på svensk side. Levested: Fiskeørn foretrekker næringsfattige vann i skogbevokst (barskog) områder. Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, forsuring, tungmetaller og moderne skogbruk er de største truslene for fiskeørn. Lerkefalk Utbredelse i Norge: Lerkefalk (Falco subbuteo) hekker kun i de sørøstlige delene av Norge. Bestanden er på mellom par og er forholdsvis stabil, men med årvisse variasjoner. Utbredelse i Verdal: Lerkefalk er en meget sjelden gjest i Verdal. Den er observert kun 1 gang i Verdal ( ). Ingenting tyder på at den noen gang har hekket i Verdal. Levested: Arten forekommer der skog, skogholt og treklynger veksler med innsjøer,tjern og myrer. Trusler: Den største trusselen for Lerkefalk er faunakriminalitet. Vannrikse Utbredelse i Norge: Vannrikse (Rallus aquaticus) forekommer langs kysten fra Østfold til Møre og Romsdal. Bestanden er i Norge estimert til å være mellom par. Og bestanden er antageligvis stabil.

14 Utbredelse i Verdal: Vannrikse er observert kun 2 gang i Verdal, siste gang da en skadet fugl ble funnet ved Reitan ( ). Det er ingen tegn til at den har hekket eller hekker i Verdal. Levested: Vannrikse foretrekker vegetasjonsrike og næringsrike vann med takrør som den dominerende i vegetasjonen. Trusler: Jordbruk med overgjødsling og påfølgende anaerobisering og gjengroing er den største trussel. Utbygging av elvedeltaer og våtmarker er også en stor trussel. Dverglo Utbredelse i Norge: Hekkeutbredelsen til dverglo (Charadrius dubius) er begrenset til Sørøst-Norge nord til Trondheimsfjorden. Nordligste hekkefunn er i Steinkjer. Bestanden i dag er estimert til å være på min 250 par og den er økende. Utbredelse i Verdal: Dverglo i Verdal er en sporadisk gjest. Den har hekket i Verdal og Verdal, som har biotoper som er velegnet for dverglo, sammen med en forventet ekspansjon kan man forvente at den vil hekke i Verdal igjen. Levested: Den foretrekker tørre åpne områder som elvebanker, grusøyrer og sandstrender ved ferskvann. Benytter også menneskeskapte biotoper som grusgruver, industriområder m.m. Trusler: Vassdragsreguleringer er den største trusselen for dverglo. Svarthalespove Utbredelse i Norge: Svarthalespove (Limosa limosa) hekker fåtallig og spredt langs hele kysten. I Norge hekker 2 underarter av svarthalespove, i Nord-Norge hekker underarten Limosa l. islandica og i sør hekker nominatunderarten Limosa l. limosa. Bestanden er anslått til å være mellom par. Bestanden i Norge har økt kraftig ifra det første hekkefunnet i Utbredelse i Verdal: Svarthalespove er i dag en årviss gjest i trekktidene om vår og høst og sees da på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. Maksimalt antall: 8 stykker i Tronesbukta Den har ikke hekket i Verdal og det har ikke vært noen tegn til hekking. Levested: Svarthalespove foretrekker dyrket mark i tilknytning til våtmark når den hekker. Limosa l. islandica hekker også på myrer og lyngheier. Trusler: Jordbruk og utbygging/oppfylling av elvedeltaer, våtmarksområder til industri, boligområder,båthavner og lignende. Slagugle Utbredelse i Norge: Slagugle (Strix uralensis) hekker kun øst for Glomma i Hedmark. I Norge hekker det mellom par med slagugle hvert år. Utbredelse i Verdal: Slagugle i Verdal er en meget sjelden gjest som er observert kun en gang i Verdal (1 individ skutt høsten 1965 i Tromsdalen). Det finnes ingen tegn på at slagugle har hekket eller hekker i Verdal.

15 Levested: Slagugla foretrekker barskog og frodig sump og myrskog. Trusler: Faunakriminalitet, moderne skogbruk og kraftlinjer er de største truslene for slagugla i dag. Lappugle Utbredelse i Norge: I Norge er det kun i Pasvik i Finnmark at lappugle (Strix nebulosa) hekker fast vært år. Den har også hekket i Troms og Hedmark. Lappugle er overveiende nomadisk og den norske bestanden varierer fra noen få par og opp mot 100 enkelte år. Utbredelse i Verdal: Lappugle er kun observert 1 gang i Verdal ( ). Den har ikke hekket i Verdal. Men p.g.a. at lappugla ekspanderer vestover og at den nå hekker i Jämtland i Sverige skal man ikke se bort ifra at den kan dukke opp som hekkefugl i Verdal. Levested: Den hekker i gammel skog med lav eller middels bonitet som veksler med myrer eller hogstflater. Trusler: Moderne skogbruk og faunakriminalitet er de største truslene. Hensynskrevende (DM) Smålom Utbredelse i Norge: Smålom (Gavia stellata) hekker stort sett over hele landet, men hovedtyngden av bestanden fins fra Nordmøre til Vesterålen. Bestanden i Norge er estimert til å være mellom par. Det er ingen tvil om at bestanden har gått ned i løpet av 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Smålom er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker spredt i små vann / tjern, ofte fisketomme steder. Strådalstjønna, Lakadalen, Mevatn i Leksdalsfjellet er eks på tjern / vann som smålom hekker i. Levested: Som tidligere nevnt foretrekker smålom tjern eller små vann ofte fisketomme steder på kyst eller skogsmyrer. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, vassdragsreguleringer, oppdyrking og drenering av myrer er de viktigste truslene for smålomen i dag. Storlom Utbredelse i Norge: Storlom (Gavia arctica) hekker over hele landet, men hovedtyngden av bestanden finnes i de østre delene av Norge. Bestanden av storlom er estimert til å være ca 5000 par. Bestanden har gått tilbake i nyere tid. Utbredelse i Verdal: Storlom er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker i større fiskerike og vegetasjonsfattige, klare vann og innsjøer.

16 Levested: Den foretrekker større vann og innsjøer i skogtrakter og høyereliggende områder. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og vassdragsregulering er de største truslene for Storlomen. Sædgås Utbredelse i Norge: I dag hekker sædgås (Anser fabalis) kun i indre og østlige deler av Finnmark og i grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag med noen få par. Bestanden er liten og sårbar, men den har stabilisert seg de siste årene. Utbredelse i Verdal: Sædgås er en årlig gjest i Verdal i forbindelse med trekket vår og høst. Den blir da observert sammen med de store flokkene med kortnebbgås. Det er ingenting som tyder på at sædgåsa har hekket i Verdal i nyere tid. Men den hadde myteplass ved Bellingen og den hekket sør for Sul før Levested: Den hekker i tilknytning til vann, elv eller ei myr gjerne i tett barskog eller bjørkeskog. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv og ulovlig jakt er de største truslene for sædgås. Havørn Utbredelse i Norge: I Norge finner man Havørn (Haliaeetus albicilla) på kysten og i fjordene ifra Nord- Rogaland til Sør-Varanger. Hovedtyngden av bestanden finner man i Trøndelag og Nordland. Totalbestanden av havørn er på ca 1500 par og bestandsutviklingen er positiv. Utbredelse i Verdal: Havørn er jevnlig å se i Verdal og om vinteren kan man se havørn nesten daglig i nedre deler av Verdal. Første hekkefunn av havørn i 2000, da et par gjorde et mislykket forsøk på hekking. Vellykket hekking ble utført av paret året etter og sommeren Levested: Den forekommer helt fra ytterste kyst til den innerste fjordarm. Den hekker både på klipper og i store trær, fortrinnsvis gran eller furu. Trær blir foretrekket hvis det er tilgjengelig. Trusler: Faunakriminalitet, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, kraftlinjer og tungmetaller er de viktigste truslene for havørn i dag. Vepsevåk Utbredelse i Norge: Hekker i de sørøstlige delen av Norge, ifra Aust-Agder til Østerdalen. Bestanden er estimert til å være mellom par i Norge. Den vurderes til å være noenlunde stabil. Utbredelse i Verdal: Vepsevåk (Pernis apivorus) er en meget sjelden gjest i Verdal og det er ingenting som tyder på at den har hekket eller hekker i Verdal. Levested: Hekker i lavlandsskog, fortrinnsvis løvskog, hekker også i kuturlandskap. Trusler: Jord og skogbruk, ulovlig jakt og biocider ( sprøytemidler ) er dens største trusler. Fjellmyrløper Utbredelse i Norge: Fjellmyrløper (Limicola falcinellus) hekker spredt i de sentrale og østlige delene av Sør-Norge, samt i Finnmark. Bestanden er anslått til å være ca 300 par i Norge. Bestandsutviklingen er

17 noe usikker. Utbredelse i Verdal: Hekking av fjellmyrløper ble oppdaget i Lokaliteten er mellom Seterfjellet og Lakavassklumpen. Fjellmyrløper trykker veldig og er derfor meget vanskelig å oppdage på hekkeplass. Trolig hekker fjellmyrløper om ikke årlig så jevnlig i Verdalsfjellene. Ørin og Kausmofjæra er en viktig rasteplass for fjellmyrløper under trekket om vår og høst. Ørin og Kausmofjæra er en av få steder i Norge hvor det blir observert fjellmyrløper hvert år. Levested: Den foretrekker svært våte, oversvømt gress og svartmyrer med sparsom vegetasjon. Trusler: Vassdragsregulewring er den største trusselen for fjellmyrløperen. Dobbeltbekkasin Utbredelse i Norge: I dag hekker Dobbeltbekkasinen (Gallinago media) fåtallig på fuktige steder i de sentrale deler av Sør-Norge og Trøndelag og de sørligste delene av Nordland. Bestanden er anslått til å være par og det er vanskelig å vurdere bestandsutviklingen de siste tiårene. Utbredelse i Verdal: Leikplasser er lokalisert fra Strådalen og nordover på myrene langs svenskegrensen. Så hekking av dobbeltbekkasin i Verdal er sannsynlig men det er ikke konstatert. Den blir også sett under trekket enkelte år og da på dyrket mark eller strandenger. Levested: Dobbeltbekkasinen foretrekker fuktige steder, myr i bjørke og vierregionen Trusler: Moderne jordbruk som ødelegger hekkebitoper og jakt er enkelte trusler for Dobbeltbekkasinen, men situasjonen er noe uklar. Lunde Utbredelse i Norge: Lunde (Fratercula arctica) hekker på gressbevokste øyer ytterst mot kysten fra Rogaland til Øst-Finnmark. Man antar at det er ca kolonier i Norge. Bestanden er estimert til å være ca 2 millioner par i Norge. 75 % av disse hekker i Nordland og Troms. Hekkebestanden fikk en alvorlig knekk når sildebestanden brøt sammen. Utbredelse i Verdal: Lunde er en meget sjelden gjest i Verdal med kun 2 observasjoner. Lunde har aldri hekket i Verdal. Levested: Lunde fortrekker gressbevokste øyer helt ute mot kysten og den hekker i kolonier. Trusler: Overfiske er den største trusselen for lunde med manglende næringstilgang under hekking som resultat. Oljeforurensning og fiskegarn og lignende er andre trusler. Gråspett Utbredelse i Norge: Gråspett (Picus canus) har sin hovedutbredelse på Vestlandet nord til Trondheimsfjorden. Den hekker også regelmessig i Buskerud og Oppland. Bestanden er estimert til å være mellom par og den regnes som stabil. Utbredelse i Verdal: Gråspett blir observert nesten årlig i Verdal. Det er ikke konstatert at den hekker i

18 Verdal. Men muligheten for at den har hekket og fortsatt hekker enkelte år er ganske stor. Levested: Både løvskog og furuskog med små lysninger er biotoper som er velegnet for gråspett og den har ofte reir i kantsoner. Trusler: Som hos de fleste hakkespetter er det moderne skogbruket som er den største trusselen. Dvergspett Utbredelse i Norge: Dvergspett (Dendrocopus minor) hekker i alle fylkene i Norge, men den er mest vanlig i Sør-Norge og den avtar lengre nord man kommer. Bestanden er beregnet til å være mellom par og det har vært en tilbakegang i bestanden de siste årene. Utbredelse i Verdal: Dvergspett er en regelmessig men fåtallig hekkefugl i Verdal. Den hekker årlig i Verdal. Levested: Den foretrekker naturforynget løvskog, med et stort innslag av døde og døende trær. Kantsoner langs elver og innsjøer og restsoner i kulturlandskap er velegnede biotoper. Trusler: Moderne skogbruk er den største trusselen for dvergspett. Men også jordbruk med opprydding av kantsoner og restsoner i kulturlandskapet er en trussel. Bør overvåkes (DC) Bergand Utbredelse i Norge: Bergand (Aythya marila) er en fåtallig hekkefugl over hele landet, men den er mest knyttet til fjellvann i vierregionen i Sør-Norge. Bestanden er estimert til å være i overkant av 1000 par. Bestanden regnes for å være stabil. Utbredelse i Verdal: Bergand er en regelmessig gjest hvert år i Verdal. Den blir observert hver vår og høst på Leksdalsvatnet og på Ørin. Det er ikke konstatert hekking av bergand i Verdal, men muligheten for at det har hekket eller hekker bergand i Verdalsfjellene er tilstede. Levested: Den foretrekker grunne og næringsrike vann i de høyereliggende skogområdene og vierregionen. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv er den største trusselen for bergand. Havelle Utbredelse i Norge: Hovedtyngden av bestanden hekker i Finnmark, men den hekker også sørover til de sentrale fjellstrøk i Sør-Norge. Bestanden er beregnet til å være mellom par og den er på svak tilbakegang. Utbredelse i Verdal: Havelle (Clangula hyemalis)i Verdal er som oftest observert om vinteren. Ørin er et fast overvintringsplass for havelle. Det kan da være flere hundre haveller ute i fjorden ved Ørin/

19 Kausmofjæra. Havelle har også hekket i Verdal, men det er antageligvis ikke årlig. Levested: Små ferskvannsdammer over bjørke og vierregionen er typiske hekkebiotoper for havelle. Trusler: Forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv er den største trusselen på hekkeplassen, mens oljeforurensning på overvintringsplassene er den største trusselen om vinteren. Svartand Utbredelse i Norge: Svartand (Melanitta nigra) hekker spredt i fjellområdene over hele landet, men er mest vanlig i de nordlige delene av Østlandet og indre deler av Trøndelag og Nordland. Hekkebestanden er estimert til å være mellom par og den holder seg noenlunde stabil. Utbredelse i Verdal: Svartand hekker spredt og regelmessig i Verdalsfjellene. Den er antageligvis en årlig hekkefugl. Ørin/Kausmofjæra er en av landets viktigste rasteplass for svartand under trekk, spesielt vårtrekket. Enkelte år, som våren 2001, kan det samle seg opp mot 1230 svartender der. Det er den største ansamlingen av svartand som er registrert i Norge. Levested: Den foretrekker ferskvann i høyereliggende områder. Den er mest tallrik i bjørkebeltet, men finnes også under barskoggrensen. Trusler: Oljeforurensning på overvintringsplassene er den største trusselen for svartand. Sjøorre Svartandpar fotografert på Ørin Fotograf: Halvor Sørhuus Utbredelse i Norge: Sjøorre (Melanitta fusca) hekker spredt i høyereliggende strøk over hele landet sør til Telemark. Bestanden ser ut til å være ca 1500 par og det har vært en stor nedgang i løpet av tallet. Utbredelse i Verdal: I 1999 fikk man det første konstaterte hekkefunn av sjøorre i Verdal. Det var i Lakadalen ( Gjermund Gomo pers. medd. ). Ellers er det mye sjøorre på Ørin og Kausmofjæra under trekket vår og høst, da sammen med svartand. Den forekommer også vanlig om vinteren. Levested: Den trives best i middels store fjellvann, gjerne med bar eller løvskog rundt, men helst ikke for tett. Trusler: I likhet med andre som tilbringer vinteren på kysten er den utsatt for oljeforurensning. Trane Utbredelse i Norge: Hovedutbredelsen til trane (Grus grus) er i skogtraktene på Østlandet og i

20 Trøndelag. Bestanden er estimert til par. Den øker, særlig i Trøndelag. Utbredelse i Verdal: Trane er en årviss hekkefugl i Verdal. Den hekker spredt over store deler av Verdal. Volen er en av de største rasteplassene til trane under trekk i Trøndelag, med maksimaltall på 243 traner samlet høsten Levested: Tranen foretrekker myrer i barskog eller bjørkebeltet. Selve myra hvor den hekker kan være liten, men tranereviret er alltid større. Trusler: Kraftlinjer, forstyrrelser fra ferdsel, friluftsliv, vassdragsregulering og moderne skogbruk er de største truslene for trane. Teist Utbredelse i Norge: Teist (Cepphus grylle) hekker langs hele norskekysten fra svenskegrensen til Sør- Varanger. Men hovedtyngden av bestanden er fra Møre og nordover. Bestanden er estimert til ca par. Bestanden har gått dramatisk tilbake i nyere tid. Utbredelse i Verdal: Teist er en regelmessig men fåtallig gjest i Verdal. Observasjonene er stort sett kun fra vinteren, da den kommer inn fjorden på næringssøk. Teist har ikke hekket i Verdal, men den har hekket i nabokommunene Inderøy og Levanger. Levested: Den foretrekker grunne kystområder med øyer, holmer og skjær. Trusler: Predasjon fra villmink, garndød og oljeforurensning er de viktigste truslene for teist. Norske ansvarsarter (hekkebestand) Fjellrype Utbredelse i Norge: Fjellrype (Lagopus mutus) hekker over hele landet, unntatt i de lavereliggende områdene på Østlandet. Hekkebestanden av fjellrype er estimert til par og den er noenlunde stabil. Utbredelse i Verdal: Fjellrype hekker tallrikt i de høyereliggende områdene av Verdal. Levested: Fjellrypa fortrekker karrig lyng og blokkmark helt øverst i vierregionen og opp i lavregionen. Trusler: For høyt jaktpress kan lokalt være en trussel. Nyere undersøkelser har påvist høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium og bly i indre organer av fjellrype. Om dette er en trussel for bestanden av fjellrype er ennå noe usikkert. Myrsnipe Dette omhandler nominatunderarten Calidris a. alpina som for Norge er en ansvarsart hekkefugl. Myrsnipe ble kommentert også under kommentaren til sørlig myrsnipe (Calidris a. schinzii) og vil ikke bli mere kommentert her.

21 Lappspove Utbredelse i Norge: Lappspove (Limosa lapponica) hekker utelukkende i Finnmark. Den norske bestanden er estimert til par og utgjør den vesentligste delen av den nordiske hekkebestanden. Bestanden er økende. Utbredelse i Verdal: Lappspove er en regelmessig gjest i Verdal under vår og høst trekket. Den blir da observert på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. Det blir sett et titalls lappspover (40 ind. Ørin ) hvert år. Den har aldri hekket i Verdal. Levested: Den foretrekker myrområder med åpen bjørkeskog rundt. Trusler: Oppdyrking og drenering av myrområder er en trussel for lappspove. Rødstilk Utbredelse i Norge: Rødstilk (Tringa totanus) hekker over hele landet, unntatt deler av Østlandet. Bestanden er estimert til å være ca par. Bestanden har vært stabil i nyere tid. Utbredelse i Verdal: Rødstilk hekker over hele Verdal. Levested: Rødstilk hekker fra kysten og opp til vierregionen. Den hekker både på dyrket mark og på myrområder i skog og på fjellet. Trusler: Hekkebestanden til rødstilk er stabil og solid og det er ingen konkrete trusler. Svartbak Utbredelse i Norge: Den hekker langs hele norskekysten, men er mest tallrik fra Vestlandet og nordover. Hekkebestanden er estimert til å være ca par og den har holdt seg stabil de siste årene. Utbredelse i Verdal: Svartbak (Larus marinus) opptrer forholdsvis tallrik, spesielt om vinteren. Men det har ikke blitt konstatert hekking av Svartbak i Verdal. Levested: Den foretrekker små og store holmer eller gressbevokste hyller i fuglefjell Trusler: Oljeforurensning er den største trusselen. Krykkje Utbredelse i Norge: Krykkje (Rissa tridactyla) hekker i kolonier fra Rogaland i sør til Sør-Varanger i nord. Det hekker ca par av Krykkje i Norge. Bestandsutviklingen hos krykkje er dårlig kjent. Utbredelse i Verdal: Krykkje er en sjelden gjest i Verdal med kun 4 observasjoner. Det er ingenting som tyder på at krykkje har hekket i Verdal. Levested: Den hekker alltid i kolonier som kan variere i størrelse. Den foretrekker bratte fjellsider og kan være en dominerende art i et fuglefjell.

22 Trusler: Oljeforurensning og sviktende næringsgrunnlag er de største truslene for krykkje. Skjærpiplerke Utbredelse i Norge: Skjærpiplerke (Anthus petrosus) forekommer langs hele norskekysten, men den er mer fåtallig i de 3 nordligste fylkene. Bestanden er estimert til å være mellom par, og bestanden er regnet for å være stabil. Utbredelse i Verdal: Skjærpiplerke er regnet for å være en forholdsvis sjelden gjest i Verdal og den opptrer ikke årlig. Det er konstatert hekking av skjærpiplerke på Ørin i Verdal. Levested: Den foretrekker klippeterreng i skjærgården, fortrinnsvis ute mot kysten. Trusler: Det er ingen spesielle trusler for skjærpiplerke. Bergirisk Utbredelse i Norge: Bergirisk (Carduelis flavirostris) hekker langs kysten fra Lista og nordover til Finnmark. I Sør-Norge hekker den også på fjellet. Bestanden avtar når man kommer til Troms og Finnmark. Bestanden er estimert til å være mellom par. Bestanden har trolig hatt enpositiv utvikling på 1900-tallet. Utbredelse i Verdal: Bergirisk er en regelmessig gjest i Verdal og sees årlig. Det er ingenting som tyder på at bergirisk hekker i Verdal. Levested: Beririsk foretrekker vegetasjonsfattige berghamre når den hekker. Trusler: Reirpredasjon er den største trusselen, og kun halvparten av ungene når flygeferdig alder. Norske ansvarsarter (vinterbestand) Islom Utbredelse i Norge: Islom (Gavia immer) hekker ikke i Norge, men en stor andel overvintrer her i landet. Og om vinteren kan den observeres langs hele norskekysten. Utbredelse i Verdal: Islom kan observeres om vinteren (enkeltindivid også om sommeren) ute i fjorden ved Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. I Verdal er den observert kun 3 ganger. Levested: Den har hovedutbredelse i N-Amerika, og den foretrekker der store sjøer og viker i skogområder og på tundraen. Trusler: I Norge, som er den overvintringssted, er det oljeforurensning som er dens største trussel. Gulnebblom Utbredelse i Norge: Gulnebblom (Gavia adamsii) hekker ikke i Norge, men hele 90% av bestanden overvintrer her i landet. Og da kan den sees langs hele norskekysten, men hovedtyngden av

23 overvintringsbestanden finner man i Nord-Norge. Utbredelse i Verdal: Gulnebblom er observert kun 1 gang på Ørin i Verdal. Levested: Den hekker langs arktiske kyster fra NV Russland og østover. Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel. Storskarv Utbredelse i Norge: Storskarv (Phalacrocorax carbo) hekker i kolonier fra Sør-Trøndelag og nordover. Største delen av bestanden (70%) finner man i Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Bestanden er estimert til å være ca par. Den økte kraftig fra årene og frem til 1985 etter den tid har den variert veldig sterkt, men man antar at den i dag er på samme nivå igjen som i Utbredelse i Verdal: Storskarv er en regelmessig gjest i Verdal og da fortrinnsvis om vinteren. Den har aldri hekket i Verdal. Levested: Den foretrekker vegetasjonsløse holmer og skjær ut mot storhavet. Trusler: Storskarv er utsatt for garndød og oljeforurensning. Overfiske med sviktende næringsgrunnlag er en annen stor trussel. Toppskarv Utbredelse i Norge: Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) hekker langs kysten fra Rogaland til Sør- Varanger. De viktigste hekkeområdene finner man mellom Vestlandet og Nordland. Bestanden er anslått til å være ca par. Totalbestanden er sånn noenlunde stabil, men det er store lokale variasjoner. Utbredelse i Verdal: Toppskarv er en meget sjelden gjest inne i fjorden og i Verdal. Den har aldri hekket i Verdal. Levested: Toppskarv hekker i steinur eller bergsprekker på øyer eller holmer ut mot storhavet. Trusler: Overfiske med påfølgende næringsvikt er dens største trussel. Oljesøl og annen forurensning i havet og predasjon fra mink er andre trusler. Stellerand Utbredelse i Norge: Stellerand (Polysticta stelleri) hekker ikke i Norge. Den observeres om vinteren og da hovedsakelig i Finnmark, hvor flere hundre kan overvintre inne i fjordene. Spesielt Varanger fjorden. Bestandsutviklingen er ukjent. Utbredelse i Verdal: Stellerand er en meget sjelden gjest i Verdal med kun 1 observasjon i Verdal. Den har aldri hekket i Verdal. Levested: Hekker på arktisk tundra. Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel.

24 Praktærfugl Utbredelse i Norge: Praktærfugl (Somateria spectabilis) hekker ikke i Norge, men den hekker på Svalbard. Den overvintrer langs norskekysten, særlig i Nord-Norge hvor den kan være tallrik enkelte steder. Bestandsutviklingen er usikker. Utbredelse i Verdal: Den er en sjelden gjest i Verdal med ca 10 observasjoner. Den har aldri hekket i Verdal. Levested: Praktærfugl hekker i arktisk områder i dammer på tundraen. Trusler: Oljesøl og annen forurensning i havet er dens største trussel. Siland Utbredelse i Norge: Siland (Mergus serrator) er en av de vanligste av andeartene og den hekker i samtlige fylker i Norge. Bestanden er estimert til mellom par og den er stabil. Utbredelse i Verdal: Siland er en regelmessig hekkefugl i Verdal. Den hekker både nede mot fjorden og i fiskerike vann og innsjøer som Leksdalvatnet og opp mot fjellet som Høysjøen. Den er også en vanlig hekkefugl oppover Verdalsvassdraget. Levested: Den foretrekker bukter elvemunninger, områder med holmer og skjær, gjerne med sandbunn. Helst ved saltvann men også i ferskvann. Trusler: Garndød og oljeforurensning er dens største trussel. Fjæreplytt Utbredelse i Norge: Fjæreplytt (Calidris maritima) hekker i fjellstrøkene i Sør-Norge og fra kyst til fjell i Nord-Norge. Bestanden er estimert til å være ca par. Bestanden regnes for å være stabil. Utbredelse i Verdal: Det har i de siste 2 årene vært 2 hekkefunn av fjæreplytt i Verdal. I 1998 på Merraskardfjellet oppi Sandvika ( Torstein Myhre pers.medd. ) og i 1999 på Drivsjøfjellet ( Gjermund Gomo pers.medd. ). To varslende par, Fersvola ( ) tyder også på hekking. Ellers er observasjoner av fjæreplytt vanlig om vinteren på Ørin, Kausmofjæra og Tronesbukta. Levested: Fjæreplytt foretrekker flate områder med små rygger i mellomalpine sonen. Den foretrekker kort vegetasjon, gjerne krekling. Trusler: Man vet ikke om noen konkrete trusler for fjæreplytt. Nordiske ansvarsarter Lavskrike Utbredelse i Norge: Lavskrike (Perisoreus infaustus) finnes i barskogområder i Sørøst-Norge og i Midt-Norge og i Pasvikdalen. Bestandsstørrelsen er dårlig kjent, men den er anslått til å ligge mellom 10

25 og man tror at den er relativt stabil. Utbredelse i Verdal: Lavskrike hekker spredt men regelmessig der det finnes barskog i Verdal. Levested: Den foretrekker barskog, fortrinnsvis fjellbarskog, av furu eller gran, eventuelt blandingsskog med innslag av løvtrær. Den forekommer i skog med ulik bonitet og store forskjeller i topografi. Trusler: Moderne form for skogbruk er dens største trussel. Furukorsnebb Utbredelse i Norge: Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus) hekker over hele landet der furu er å oppdrive. Men hovedtyngden av bestanden finner man på Vestlandet og i Nord-Norge hvor furu er den dominerende bartrearten. Bestanden varierer fra år til år, men ett estimat på par gir ett realistisk bilde og den holder seg stabil. Utbredelse i Verdal: Furukorsnebb er en sporadisk gjest i Verdal som ikke blir observert hvert år. Det er ikke blitt konstatert hekking av Furukorsnebb i Verdal. Men det er mulig at det har forekommet. Levested: Furukorsnebb foretrekker, som navnet tilsier, nesten utelukkende furuskog når den hekker. Trusler: Moderne skogbruk er den største trussel. Kilder Jan Ove Gjershaug, Per Gustav Thingstad, Steinar Eldøy, Stein Byrkjeland: Norsk Fugleatlas DN-rapport : Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 Kjetil Aa Solbakken, Erik Edvardsen, Magne Myklebust: Kartlegging av Hvitryggspett i Trøndelag. Lars Svensson, Peter J. Grant, Killian Mullarney, Dan Zetterström, ( Viggo Ree ): Gyldendals store Fugleguide. Hafstad Inge, Husby Magne & Sørhuus Halvor: Artsliste for Verdal Kommune. Upublisert LRSK / Nord-Trøndelag: Fugler i Nord-Trøndelag fra Rødliste Leksdalsvatnet av

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 136 VILTKARTLEGGING Værøy kommune Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Bonnkonvensjonens liste 2

Bonnkonvensjonens liste 2 Bonnkonvensjonens liste 2 Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bonnkonvensjonen/bonnkonvensjonens-liste-2/ Side 1 / 6 Bonnkonvensjonens liste 2 Publisert

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.

Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig

Detaljer

Bonnkonvensjonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Bonnkonvensjonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Bonnkonvensjonen Innholdsfortegnelse 1) Bonnkonvensjonens liste 1 2) Bonnkonvensjonens liste 2 http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bonnkonvensjonen/ Side 1 / 10 Bonnkonvensjonen

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1998

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1998 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1998 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER OG TURID VIKØREN OSLO 1999 2 Innhold

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2000

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2000 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2000 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER TURID VIKØREN OG JOHAN ÅKERSTEDT

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.: 970 089 748 NVA Miljødirektoratet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2003

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Magne Husby og Trond Haugskott I denne artikkelen presenteres planer for bruk av Ørin-området, som inkluderer utløpet av Verdalselva, samt en omtale av

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Løypenr. Vurdering etter NML. Vurdering friluftsliv Konklusjon Neidenområdet 1 Løypa går ikke gjennom noen utvalgte eller viktige naturtyper.

Løypenr. Vurdering etter NML. Vurdering friluftsliv Konklusjon Neidenområdet 1 Løypa går ikke gjennom noen utvalgte eller viktige naturtyper. Vurdering av snøskuterløyper opp mot prinsippene i naturmangfoldlovens kapittel II, samt kartlegging og verdisetting av friluftslivsområdene der løypene planlegges Kommunens myndighet til å fastsette forskrift

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn -HVA GJØR VI? -Hva sier lovverket? -Innhent kunnskap om forekomsten av artene -Hvordan forholde seg til rødlistede arter -Søke råd om tiltak hos de som har kunnskapen GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Status for horndykker Podiceps auritus i Nord-Trøndelag

Status for horndykker Podiceps auritus i Nord-Trøndelag Status for horndykker Podiceps auritus i Nord-Trøndelag Inge Hafstad og Tom Roger Østerås ISSN 08003432 Rapport nr. 1-2011 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 1-2011 TITTEL:

Detaljer

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter Retningslinjer for administrasjon av lokaliteter, «Rapportsystemet for fugler»: www.artsobservasjoner.no/fugler (AO). LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 15.02.14 1. Forutsetninger a) AO er primært

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder -en del av det faunistiske kunnskapsgrunnlaget for Raet nasjonalpark utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004.

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. Norsk Ornitologisk Forening Stjørdal lokallag FORORD I 1997 ble rapporten Fuglelivet i Stjørdal utgitt av NOF-Stjørdal lokallag. I forbindelse med

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 En oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Karl-Birger Strann & Vigdis Frivoll NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Torgeir Nygård, NINA og Halvor Sørhuus 1. Metode I to NINA oppdragsmeldinger er eldre tellinger og tellingene i år 000 summert opp. Forekomsten av svartand og marine

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

6. TRUETE OG SÅRBARE ARTER I SARPSBORG

6. TRUETE OG SÅRBARE ARTER I SARPSBORG 6. TRUETE OG SÅRBARE ARTER I SARPSBORG 6.1 GENERELT Utryddelsen av arter og tap av genressurser er et stadig økende problem, særlig i global, men også i nasjonal/regional sammenheng. Bare siden århundreskiftet

Detaljer

Siste Sjanse notat

Siste Sjanse notat Ekstrakt Siste Sjanse har våren 2006 foretatt en viltkartlegging i Enebakk kommune. Arbeidet har bestått av innhenting og sammenstilling av eksisterende informasjon samt noe nytt feltarbeid. All viltinformasjon

Detaljer

Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat

Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 36 2006 Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat Årsrapport 2004 og 2005 Morten Günther Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Piplerker og erler i Buskerud

Piplerker og erler i Buskerud Piplerker og erler i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Familiene piplerker og erler omfatter til sammen sju arter i Buskerud, derav fire piplerkearter

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2002

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2002 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2002 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER OG TURID VIKØREN OSLO 2003 2 Innhold

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Egersund vindkraftverk forundersøkelser av trekkende rovfugler høsten 2015

Egersund vindkraftverk forundersøkelser av trekkende rovfugler høsten 2015 Ecofact rapport 487 Egersund vindkraftverk forundersøkelser av trekkende rovfugler høsten 2015 Toralf Tysse www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-485-5 Egersund vindkraftverk forundersøkelser

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse.

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. 1 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Hva er egentlig dette? Hvordan bruke dette «temakartet»? Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Det er arter som

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post:

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: Rikser i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 33 Drammen, e-post: steinarstue@ci.net Riksefamilien omfatter fem arter i Buskerud, alle relativt fåtallige til sjeldne arter. Sivhøne og sothøne har

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy

Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Virkninger på sjøfugl i Torsteinsvika Ecofact rapport: 12-2010 www.ecofact.no Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Virkninger på sjøfugl i Torsteinsvika Ecofact rapport:

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER TURID VIKØREN OG JOHAN ÅKERSTEDT

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold 1 Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold Trondheim okt. 2016. Bjørn Rangbru Epost: fmstbra@fylkesmannen.no 2 Hva kan Fylkesmannen bidra med i planleggingsfasen? 1. Fylkesmannen kan bidra

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2001

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2001 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 2001 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER OG TURID VIKØREN OSLO 2002 2 Innhold

Detaljer

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok

Detaljer

Fiskender i Buskerud

Fiskender i Buskerud Fiskender i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Fiskendene er en liten slekt ender med kun tre norske arter som alle forekommer i Buskerud. Siland og laksand

Detaljer

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf.

NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf. NOTT Oppdrag 1110438 Kunde Kystverket Notat nr. 00 Dato 2014/01/14 Til Fra Kopi Rambøll Dato 2014/01/14 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no 1. org 2 - Konsekvensutredning

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1996

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1996 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1996 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND GUDBRAND STUVE THORBJØRN REFSUM TURID VIKØREN OG

Detaljer

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad

Bli med ut! Fauna i endring. Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 2 Bli med ut! Fauna i endring Hva har skjedd med fugler og pattedyr på hundre år? Olav Hogstad 1 Forfatter og redaktør Olav Hogstad er dr. philos. og professor i zoologi ved Seksjon for naturhistorie,

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Utredning Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Steinkjer 2004 Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget

Detaljer