TRAMP nr 2 - Høsten 2012 Innhold:

Transkript

1 TRAMP nr 2 - Høsten 2012 Innhold: Trampsjefen har ordet 2 Redaktørens betraktninger 3 Ulf Prytz et helt nytt liv! år siden Arnardo ble født 6 Ny sjef i Göteborg TC 6 Det som er i mellom - av Christian Houge 7 Einar Bjame Mortensen in Memoriam 9 Foredrag av Rita Nilsen om menn mai referat 12 Fasadeklatring i Josefines gate Smånytt for deg som reiser 15 Naboens f**xx* trær 17 Reisebrev fra Krim Per Holter-Andersen 18 Harry-Sam Selikowitz - profil 19 Carl Emil Petersen sr. - In Memoriam 21 Hjemmefrontmuseets Arnfinn Moland 26 Med hundeslede i Sverdrups fotspor 27 Tom Guldberg om mobil katastrofe 29 Ekstremklatreren Christian Dinger 30

2 Trampsjefen har ordet Høsten er over oss med kjøligere dager, men med varme og hygge i Clubens lokaler. Høstsesongen har hatt en god start, med engasjerende foredrag og godt selskap. Nye fire flotte fyrer beriker oss med sitt nyervervede medlemskap. I det hele tatt; vi har det godt. Tore synes å være på nippet til å overgå seg selv med sine kulinariske prestasjoner, om så i det hele tatt er mulig. I styret er vi som vanlig opptatt av å ivareta Clubens formål og interesser. Vi nærmer oss et jubileumsår med raske skritt, og forsøker på beste vis å gjøre jubileumsfestlighetene og jubileumsåret minneverdig. Å runde 85 er kanskje ikke den mest åpenbare grunn til å slå på stortrommen, men vi Tramps gleder oss over alle anledninger til å hedre Cluben! Formodentlig er de fleste av dere allerede meddelt at lørdag den 26. januar er den store jubileumsfestaften. Men vi har mer å glede oss til! Reisekomiteen sikter mot å arrangere to reiser; en til Berlin og Dresden med ledsagere, og en til Kuba og Meksiko kun med medlemmer. Vi vil 2 utgi et jubileumsnummer av Tramp, der gamle og nye historier vil bidra til å utdype vår forståelse av hva Cluben er og har vært. Vi skal lage ny matrikkel. Vi skal arrangere jubileumsårsfest med damer. Og våre foredrag vil på forskjellige måter bidra til at jubileumsåret vil huskes. Jeg har kommet over noe filmmateriale hos NRK. Jeg gleder meg til å dele noe av dette med dere. Vi kan se Trampsjefen ønske Bjørn Reese velkommen på Fornebu etter hans Grønlandsferd. Min far, Carl Emil d.e., forteller om sine eventyr i våre lokaler. Bengt Danielson (Thor Heyerdahls følgesvenn på Kon-Tiki) gjør det samme. Filmavis-klipp fra 25-års jubileumsutstillingen Vi viser verden er også med. Kanskje vi får klippet sammen noe brukbart? Materialet står også fint på egne ben, aldeles uredigert. Cluben behøver stadig hjelp og innsats fra medlemmene. Et jubileumsår gir anledning til å skjenke sin Club nyttige og artige gaver. Stian Sundt fikk nyss om at vi behøvet ny datamaskin til vårt fremvisningsanlegg. Og slo til! To uker senere var maskinen i hus, og vi var igjen tidsmessig rustet for å motta våre foredragsholdere. Takk, Stian. Vi vet at flere jubileumsgaver er på gang. Noen har mumlet om nye glass. Andre om dekorering av nisjene i tårnet på bygningen. Å forgylle Travellers Clubskiltet på vår fasade mot gaten, kunne være en flott gave. Å spandere gasspeis i biblioteket er en annen mulighet. Å ære Cluben med gaver og innsats er en glede vi som trampbrødre alltid har mulighet til å ta del i. Vi gleder oss til jubileumsåret og dets allehånde evenementer. Trampbrødre: Skål! Tramphilsen fra Carl Emil Petersen jr Trampsjef

3 Redaktørens betraktninger Det lakker og det lir, mot både det ene og andre. Fellesmøte med Women Travellers Club, vinter, julebord, nyttårsaften og et helt nytt år. Vi går inn i et jubileumsår hvor vi runder respektable 85 år. Det skal vi selvfølgelig feire ettertrykkelig i gammel god Travellers Club-tradisjon. Jeg har ofte i disse spalter minnet om at vi må være varsomme med våre tradisjoner og at vi må ta vare på ånden som gjør vår Club til den unike møteplassen den har vært i alle disse år. Når jubileumsbruset har lagt seg står generalforsamlingen for døren og nye koster skal inn i styre og stell. Det hviler et stort ansvar på disses skuldre. De skal nemlig ikke bare gjøre den daglige administrasjonsjobben og alle de praktiske arbeidsoppgavene som hele tiden dukker opp, men også forvalte arven på en måte som gjør at vi beholder vår egenart, raushet, kameratskap og gode miljø. Det er et stort ansvar man påtar seg og man må ha god forståelse for Clubens ånd og særegenhet. I en såpass engere krets som vi tross alt er, er det viktig at vi drar i samme retning. At vi er på samme parti og ikke legger oss til grupperinger med avvikende målsettinger. Det kan fort splitte opp samholdet og legge grunnlag for unødvendig uro. Vi er alle menn av verden.. står det i Clubsangen vår, og det er noe vi må vise i vår daglige omgang med hverandre, fordi vi skal..heve oss over smålighet og strid.. Det står mye klokt i vår Clubsang. Der ligger oppskriften på hvordan vi skal leve i 100 år, og hundre til. Vi skal..holde laget kjært dette er vårt frihetstempel vi skal glemme hverdagsstrevet.. for godt humør er livets salt.. Skål Trampbrødre! Gorm G. Lund Redaktør 3

4 Et helt nytt liv! Kjære Trampbrødre Jeg har vært lite i Cluben den siste tiden og vil her fortelle dere litt om hvorfor. Jeg er i avslutningsfasen på min tredje store kreftbehandling siden lymfekreften ble diagnostisert i Jeg har fått transplantert inn et nytt immunforsvar i form av stamceller fra fremmed donors benmarg. Da jeg fikk diagnosen, fikk jeg beskjed om at lavgradig lymfekreft var noe jeg kunne leve forholdsvis lenge med, men at det var uhelbredelig. Nå, etter en beinhard behandling som har vart et år, ser det ut til at kreften er borte! Det er en skjellsettende opplevelse. Plutselig skal jeg få oppleve også siste fase av livet; alderdommen. Jeg tror ikke jeg er redd for å dø. Døden er en naturlig del av livet. Men jeg er fortsatt svært glad for å leve, for å være en del av livet. Jeg er nysgjerrig, kunnskaps- og opplevelseslysten, og jeg gleder meg til barnebarna kanskje kommer. Det er de fabelaktige overlegene og stabene på Radiumhospitalets Lymfomavdeling og nå sist Rikshospitalets blodavdeling og med kontroller også på Diakonhjemmet, som medisinsk sett har reddet livet mitt. Men det er familien, dvs. guttene mine, og helt spesielt min kone Cecilia som har båret meg gjennom behandlingene. Øvrig familie og gode venners nærvær og oppfølging har også vært uvurderlig. 4 Jeg føler meg uendelig heldig og jeg er svært takknemmelig. Nå kommer spennende og givende spørsmål om hvordan vi skal bruke det nye livet. Jeg er vel det jeg selv vil kalle en realistisk optimist. Det har hjulpet meg gjennom sykdommen, men også gjennom livets humper. Heldig som ble født sånn! (Litt godt miljø er det vel også.) Jeg har levd livet til fulle mellom behandlingene gjennom disse årene med kreft. En del er beskrevet i boken Jorden Rundt on the wild side. Vinteren 2006 / 07 kjøpte jeg en 40 fots Hallberg-Rassey som fike navnet ISIS etter et sted på Svalbard. Første seilsesong ble 2007 med 7 ukers seiling på Svenskekysten og Sør-Vestlandet. Så kom sykdommen tilbake og det ble full høydosebehandling. Jeg tålte behandlingen godt, men den tok ikke kreften skikkelig. Før behandlingen hadde jeg brukt tid på rydding i bildearkivet. Da jeg begynte å komme meg våren 2008 skrev jeg ned historiene, og så ble det bokutgivelse av det om høsten. Jeg fikk gode kritikker både for bilder og tekst ble

5 ny trenings -sesong. Så seilte vi til Svalbard i Det ble en strålende tur som tok hele sommeren med gode venner og litt sønner som mannskap. Og i samseiling med min gode venn Totto Brunvold i sin båt HIKE IV. Det var en flott følelse å komme til Longyearbyen som skipper på egen kjøl. Vi seilte videre nordover, etter hvert med dårlige kart, i tåke og drivis. Vi kom helt opp til Sjuøyane nord for Nordaustlandet og ut igjen før isen klappet sammen rundt oss. Så sydover med nye opplevelser og vinteropplag i Lofoten. Året etter brukte jeg tre måneder på å seile nordfra og hjem via Vestfjorden, Helgeland og Vestlandet. Langsom seilas innom en masse praktfulle naturhavner. Øyer som kunne oppdages, fjell som kunne bestiges, dyre og fugleliv. Det handlet om å leve, å være en overlever, å oppleve. Jeg gled sammen med ISIS. Følelsen av å utgjøre en enhet var sterkest under seilas, men også i dagliglivet og rutinene om bord. Jeg elsket det. Høsten 2010 kom kreften tilbake. Det ble klart at prognosene var dårligere, med sannsynlig stadig kortere tid mellom tilbakefall og dårligere behandlingsmuligheter, fordi kroppen ikke ville tåle mye mer. Men det fantes kanskje en mulig vei. Noen lymfepasienter kunne få transplantasjon av stamceller fra fremmed givers benmarg (om man fant passende giver). Såkalt allogen transplantasjon med redusert kondisjonering. En ny behandling som har sett ut til å gi bra resultater, selv om det også har betydelig mortalitet. Ca 800 personer får Non-Hodgins lymfom i året. Foreløpig er det 8-10 pasienter som får den behandlingen jeg har fått. Jeg sa ja takk til muligheten. Etter et halvt års forberedelser med cellegift ble jeg transplantert 29. juni Og det har gått så bra. Riktignok var jeg stort sett innlagt de fire første månedene, og høsten 2011 var jeg skikkelig nede. Vekttap på 20 kilo er mye for en allerede slank mann, men nå blir jeg stadig bedre. Kreften er antakelig helt borte. Og jeg har vært heldig. Det ser ikke ut til at jeg har fått skader på organer som hjerte, lunge, lever, nyrer osv. Da jeg fikk det siste tilbakefallet bestemte jeg meg for å selge seilbåten. En hyggelig osteproduksjonsbonde fra Fana kjøpte båten. ISIS var et prosjekt for å seile til Svalbard; nå er den drømmen realisert. Jeg har lært masse om havet, båten og meg selv. Strålende erfaringer synes jeg. Det er jeg lykkelig med og trenger kanskje ikke seilbåt fremover. Alternativt er det jo båter for leie i hele verden. Jeg vet at livet ikke gir garantier, men etter 11 år med usikkerhet i bakgrunnen, føler jeg nå sterkt at jeg har fått et helt nytt liv! Jeg velger bort usikkerheten! Jeg blir jo også eldre og skal nok leve litt roligere enn før. Sammen med Cecilia, barna og mine venner skal jeg gi meg tid til kontemplasjon og kanskje bygge økt innsikt om livet? Jeg skal fortsette med å reise, oppleve og leve og besøke dere gutta og kose meg i Travellers Club! Varme hilsener fra medlem 1110 Ulf. 5

6 100 år siden vårt medlem Arne Arnardo ble født 19. oktober 1912 så lille Arne Otto Lorang Andersen dagens lys i Sarpsborg. Han opprettet i 1949 Norges første omreisende Cirkus og ble fort landskjent som både tryllekunstner, slangemenneske og hypnotisør. Han døde under en forestilling på Tøyen i 1995, 82 år gammel. Arne var en av disse menneskene som alle hadde et godt forhold til og han ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats som cirkusartist og direktør gjennom nesten 70 år. Han debuterte nemlig allerede som 15-åring som artist. Det er mange, og fargerike, historier om Arne. En av de morsomme er da han i en erstatningssak ønsket å føre Hr. Jumbo som vitne, men elefanten på 2900 kilo slapp ikke inn i Oslo Tinghus! Cirkus Arnardos Oslo-premiere fant som Etter hans bortgang tok nye krefter over. vanlig sted ved Munchmuseet på Tøyen Sønnen Arild har drevet cirkuset de siste en torsdag i midten av april. Tradisjonen 20 årene og nye generasjoner står klar som vårt gamle medlem startet for mange etter ham. Ved årets premiere kunne vi år siden, ved å invitere Trampbrødrene igjen oppleve en Arne Arnardo i manesjen. med familie til premieren, holdes i hevd av Hans oldebarn er oppkalt etter sin oldefar, sønnen, cirkusdirektør Arild. Han har ikke og kan smykke seg med navnet Arne Otto glemt sin fars gamle venner, og i år ble det Luigi Folco Arnardo. Han er bare tolv år markert at det er 100 år siden gammer n gammel og han debuterte i årets ble født. forestilling med sitt helt eget nummer. Ny ordförande i Göteborg TC 6 Vår klubbs gave til Göteborgklubbens jubileum var et fire meter langt slangeskinn, eller orm-skinn som svenskene sier. I deres siste bulletin kan det virke som om vår gave har blitt en sentral gjenstand som nå fungerer som Hövding-symbol. Dette sto å lese: Rapport har inkommit om att vår Norska Orm har lämnat den trygga tillvaron vid Floda Allé och slingrat sig ner till Göteborg för att rulla ihop sig hemma hos vår nytillträdde ordförande Jan Lindberg. För att få tid att vänja sig vid sitt nya terrarium fick den inte följa med till Klubbens marsmöte. På bordet i möteslokalen ståtade i stället den tillrättakomna mässingsklockan...

7 Okurimono 25. april og natur, er tema. Vi fikk se bilder i en pussig forvirring og blanding mellom det menneskelige og ikke menneskelige, en slags søken etter det perfekte øyeblikk i en romantisk eller melankolsk lengsel etter transcendental helhet, bygget på strenge visuelle detaljer. Denne tvangsmessige disiplinen kan nok virke litt absurd på oss vestlig observatør, men spennende var det! I den andre delen fikk vi innblikk i ulike uttrykk for seksuell identitet. Vårt digitale samfunn er på mange måter tappet for undring og følelse av mystikk, og mange streber etter dette i sitt daglige liv. Kanskje er det derfor så mange japanere dyrker sine tradisjonelle Zen hager, kler seg ut, spiller skuespill og elsker de mest absurde former for underholdning. Christian Houge ledet oss en foredragsaften inn i et mysterium med sitt kunstprosjekt Okurimono som oversatt betyr noe i retning av det som er i mellom. Det dreiet seg om et prosjekt som har utviklet seg gjennom fem turer Houge tok til Japan i årene fra 2007 til Bildene hans kretser rundt drømmer, sårbarhet, mørke og brutale sannheter. Han definerer prosjektet, som vi fikk oppleve i form av lysbilder og fortelling, som leting etter sannheter som kan forårsake ubehag for noen mennesker. Første del fokuserte på den japanske subkulturen, Harajuku og deres søken etter et unikt uttrykk. Hvor dissonans mellom objekt og mennesket, i arkitektur Det ble i alle fall en annerledes foredragsaften, og Christian var en hyggelig fyr som koste seg i Josefine denne kvelden. 7

8 8 Nils Carl Aspenberg

9 Einar Bjarne Mortensen in memoriam Fredag 11. mai møtte ti Trampbrødre frem i Trampbror Einar Bjarnes begravelse. Stedet var Sollihøgda kapell, en sjarmerende liten trekirke i skogkanten helt på toppen av Sollihøgda. Stedet ble valgt fordi Einar Bjarne hadde hatt dette stedet som utgangspunkt for sine utallige turer i skog og mark, både alene og med sin familie. I duskregnet var det mange som hadde funnet veien hit. Kapellet var nesten fullsatt og et hav av blomster pyntet kirken. En siste hilsen fra Travellers Club, i form av en vakker krans, lå sentralt foran kisten. Einar Bjarne vil bli husket som en hyggelig og god Trampbror. Han var i Clubsammenheng kjent for sin dyktighet og interesse for fotografering, og vi har hatt glede av dem gjennom flere foredrag fra hans reiser og opplevelser verden rundt. Einar Bjarne var en friluftsmann. Han elsket fjellet og spesielt Jotunheimen, hvor han i alle år hadde lange turer sammen med sin datter. På 50-tallet bodde han tre år i Canada før han gikk inn i familiebedriften Mortensen møbler rett bak rådhuset. Han var også engasjert i skjebnen til de innsatte i fengslene og startet Norwegian handycraft som solgte håndverksprodukter som fangene hadde laget. Vi har også hørt om hans interesse for fisking. Han var prøvefisker i over 20 år og kom han til et sted der det gikk an å fiske, var han førstemann uti med utstyret. Einar Bjarne elsket å reise. Han har besøkt over 60 land og særlig hadde han lagt sin elsk på Salomonøyene og Nepal. Han var sentral i en gruppe som kalte seg Himalayagjengen, og i våre samlinger har han lagt igjen et minne fra Salomonøyene en brudekrans av skjell. Dette var noe man måtte ha for å få seg en brud. Tre rader skulle til for å kjøpe seg en brud, én rad var prisen på en gris Å reise er å leve pleide Einar Bjarne å si. Han tilskrev denne lidenskapen sin sigøyner-slekt, som han var stolt av. Han hadde også på sine reiser utviklet en svakhet for Buddhismen, noe som kom til uttrykk ved at et av barnebarna satt en liten Buddhafigur ved hans kiste. Travellers Clubs bårerituale med Clubens fane, fulgt av noen minneord av Trampsjefen, ble gjennomført stilfullt og ærbødig, og vi tok et siste farvel med en god Trampbror. Vi lyser fred over Einar Bjarne Mortensens minne. 9

10 Om en kvinnes mot og om mange menns mørke fortid Rita Nilsen trollbandt oss med et uvanlig og minneverdig foredrag rett før 17. mai. Det er en avskyelig handling når man misbruker et barn seksuelt. Misbruket er et grovt overgrep når det skjer, og det kan også i ettertid få vidtrekkende og tragiske konsekvenser. Dette var noe av det krystallklare budskapet fra kveldens foredragsholder Rita Nilsen. Og hun vet hva hun snakker om! Hun delte med oss sine erfaringer fra at liv som misbrukt barn, som barneprostituert og som tung rusmisbruker gjennom mange redselsfulle før. De har hun nå lagt bak seg. For 16 år siden fortalte en annen tidligere rusmisbruker, Petter Lange, at nå får nok være nok. For Rita ble det et tidsskille uten sidestykke i hennes liv. Rita omtales i deg som en pioner i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere, fengsels innsatte og ungdom/menn som i deres barndom var utsatt for seksuelle overgrep. For 10 år siden, og nærmest med tomme hender, etablerte hun stiftelsen Retretten som i dag regnes som banebrytende i å rehabilitere mennesker i nød, en rehabilitering som samfunnet ikke har makter. Hun har engasjert sterke krefter i privat og offentlig sektor, og hun har maktet å bringe Retretten på et nivå hun for noen år siden knapt trodde var mulig. Institusjonen hjelper misbrukere med råd og dåd, de få undervisning, akupunktur og hjelp til å få kontroll over sine liv. Mange av sine hjelpetrengende finner Rita i fengslene som hun besøker flere ganger i uken. Forbausende ofte klarer hun å vekke tillit hos mennesker som for lengst har tapt troen på samfunnet rundt dem. Hun får dem til å åpne seg, til å fortelle om sin fortvilelse og håpløshet. Det klarer hun ved å vise til sitt eget liv og hvordan hun selv, nærmest på vei inn i evigheten klarte å mestre seg selv. Det er nettopp i fengslene hun møter mange av dem som er rammen om kveldens foredrag Menn skal være menn, for enhver pris. For et drøyt år siden innledet Retretten et samarbeid med den kanadiske spesialisten om emnet overgrep mot menn; Tom Wilken, og bidro til at hans siste bok Fri fra fortid ble oversatt til norsk. Den ga Retretten mye ny kunnskap om en problemstilling som har vært undervurdert i hele den vestlige verden. Rita nærmet seg temaet med å referere til en tre times lang samtale hun samme dag hadde hatt med en innsatt. Mannen, som er i 30-årene, soner en dom for grov vold. Før han ble satt inn var han tung rusmisbruker. Hans forhistorie er som tatt ut av Wilkens bok. Som liten gutt ble han grovt sexmisbrukt av sine stemødre! Misbruket vedvarte i flere år og resulterte i et ødelagt liv da tidens gang hjalp han til å komme seg ut av hjemmet og misbruket. 10

11 Rita presiserte at vi i Xs historie finner mange elementer som er typisk for hundre tusenvis av lignende skjebner over hele verden. I boken til Wilkens forteller blant annet syv menn sine historier, og i flere avdem kjenner vi igjen X. Skammen over å være smågutt og bli misbrukt, enten det er av menn eller kvinne, er knapt nok til å bære. Et annet fast element er at de har få eller ingen å henvende seg til, og når de likevel forsøker blir de ikke trodd. Etter hvert som de blir eldre, blir skammen stadig mer intens. Selv om det er fullstendig ubegrunnet føler de selv skyld. Hvis de er gift og får barn, tør de ofte ikke være alene med barna av frykt for å bli mistenkt for misbruk. Rita fortalte at konsekvensene av å misbruke en smågutt er nesten endeløs samtidig som samfunnet i liten eller ingen grad er opptatt av dette. Noen under opp i håpløse og kortvarige ekteskap. Noen blir kontrollerende til det paranoide. Mange blir rusmisbrukere, andre ender som ensomme menn uten selvtillit. De aller fleste velger å tilsløre sin fortid for at ingen andre skal få vite. Mange velger å avslutte det hele med å ta sitt eget liv. Når det gjelder seksuelle overgrep, taler man stort sett om kvinnelige ofre. Canada er et land som på mange måter ligner Norge. Når man overfører landets statistikk til norske forhold, er det grunn til å tro at nesten menn en gang har vært utsatt for overgrep i handling eller ord. Det var et tankevekkende foredrag og de fleste medlemmer satt i stille ettertanke da det hele var over. Men da hjalp en av Ritas bemerkninger godt. Jeg registrerer at jeg er i en klubb bare for menn. Ta godt vare på det, slik at ikke kvinnene også erobrer denne skansen! Ikke rart Rita var en populær foredragsholder. Og når det gjelder foredrags innhold bidro det til forståelse av hvorfor hun har mottatt ettertraktede priser for utvist humanisme. Ritas hverdag har de siste årene vært breddfulle av utfordringer, mange oppturer og noen få nedturer. En av dem ble henne til del for et par måneder sider mottok Scheiblers humanistiske pris. Det var samme dag som hennes søster ble begravd som følge av en overdose. Helt utrolig hvordan Rita klarer å holde det gående i sitt halsbrekkende tempo. Referent: Alf G. Andersen 11

12 17. mai begynte litt traurig, med regn og blytunge skyer, men etter som barnetoget skred frem tittet også solen frem, og dagen ble slik vi ønsker at 17. mai skal være. Klokken var det allerede halvfullt i Clubens lokaler, så at vårt arrangement på Nasjonaldagen er populært blant medlemmer og familie er det ingen tvil om. Stinn brakke og bare ståplasser igjen da Visetrampsjefen ønsket gjestene velkommen. Smått og stort koste seg med kaffe, brus (for både voksne og barn..) og masse gode kaker. Alle våre fire Æresmedlemmer var tilstede, og det er jo kos. Nytt av året var at vi også hadde invitert enkene våre og de som kom uttrykte stor takknemlighet for at vi ikke har glemt dem. Ulf Prytz med kone kom også, og det var godt å se ham igjen etter at han det siste året har kjempet en vinnende kamp mot kreften. Klokken introduserte Visetrampsjefen dagens taler, som var Christian Dinger. Han filosoferte litt over hva denne dagen betyr for ham, og nevnte stikkordene: Grunnloven, frihet, likestilling, takknemlighet, inkludering og demokrati. Han var glad for at våre forfedre var så fremsynte at de laget en egen grunnlov for vårt land. Han var takknemlig for at så mange kjempet for at vi skulle være en fri nasjon også under okkupasjonstiden og han var glad for at vi i dag, i motsetning til våre naboland, har vært så heldige at vi har fått store oljeinntekter. Kvinner, menn og barn har kjempet for det vi har i dag. De sørget for at vi har vår frihet og kan nyte en demokratisk, rik velferdsstat. Fordi vi er så heldige må vi lære å sette pris på, og også kunne dele med, andre. 12

13 Ulf hadde sin debut i selskapslivet etter lang tids sykefravær. Jorunn, enken etter Rolf Bjerche Paulssen, var glad for å bli invitert. Christian sa blant annet i sin tale: Vi må også i dag vise at vi står for noe, tror på noe og tør å vise det i møte med andre kulturer. Ikke det at vi skal overkjøre andres meninger, men heller komme frem til noe felles, og respekterer hverandres syn og forskjeller. Nettopp samlingene på Rådhusplassen i Oslo og andre steder i hele Norge etter 22. juli i fjor, viste dette. Her viste blant annet vårt kongehus, statsministeren og ordføreren i Oslo, et lederskap vi sjelden har sett i Norge. Samtidig som vi må tåle at også monsteret fra Utøya har rett til å uttale seg og få en åpen og rettferdig behandling i norsk rett, må vi også forholde oss til de utlendinger som trengs for å utføre en rekke arbeidsoppgaver som mange nordmenn ikke vil eller orker å utføre. Vi ser at mange av dem som har innvandret, tar høyere utdannelse og kvalifiserer seg til viktige stillinger i vårt samfunn. Etter dagens tale utbrakte vårt eldste medlem, Carl Emil sr., Kongens skål og Nasjonalsangen ble avsunget med innlevelse og styrke. Morsomt å se Cluben kledd i andre gevanter enn de vanlige. For på onsdagskveldene er det ikke så vanlig at det ligger bleier klar til bruk på Det Runde Bord Det hele ble avsluttet med fornøyde smil og takk for fremmøte og ønske om en fortsatt fin dag i det deilige solskinnet. Æresmedlem Carl Emil utbrakte Kongens skål. Borddekorasjon? Når alle generasjoner er representert, har man rene bleier for hånden 13

14 Fasadeklatring på Josefinesgate 26 En stille sommermorgen snek to karer seg frem til gårdens fasade, og med stiger og klatretau som sikring forserte de Josefines frodige brystparti helt opp til tredje etasje. Papir, blyant og meterstokk hadde de med seg, og høyt der oppe under takskjegget målte de opp de tre nisjene hvor vi kan se rester av freskomaleriene fra den gang Josefine ble bygget. Noe er tydeligvis på gang..! Cluben har jo ønsket seg forskjellige ting til 85-års jubileet som skal feires neste år. En av tingene er å få restaurert disse freskomaleriene. Redaksjonen følger spent med på hva som skjer, og vil selvfølgelig holde sine lesere kontinuerlig oppdatert

15 Smånytt for deg som reiser De verste taxisjåførene En ny forbrukertest av taxier i 22 europeiske storbyer viser at dyre og unødvendige omveier ikke er uvanlig. Absolutt verst var det i Ljubljana, deretter kom Roma, Luxembourg, Amsterdam, Wien, Praha og Madrid. Så følg med på kartet når du skal ta taxi fra flyplassen og inn til hotellet..! Det skjeve tårn i London Det er et stykke igjen til tårnet i Pisa, som heller 4 grader, men toppen av Big Ben har nå forskjøvet seg 45 cm fra sitt opprinnelige sentrum. All gravingen i Londons Underground får skylden for dette. To drukner hver dag. Nesten 700 mennesker drukner hvert år i Spania. Statistikken som viser at det nesten er to drukningsdødsfall per dag i Spania, ble lagt fram under den sjette internasjonale kongressen for badevakter og livreddere. De advarer mot at turistene rammes av sparekniven når kommunene kniper inn på sine budsjetter til livreddere og badevakter. Syden blir utvidet. Den albanske riveriaen starter i Vlora og slynger seg ned langs sørvestkysten av landet, til byen Saranda. Den Albanske rivieraen er en av de vakreste i hele det ioniske hav. Det finnes fremdeles mange jomfruelige strender langs kysten og mange urørte områder bare en halvtime med hurtigbåt fra Korfu. Prisnivået i Albania sammenlignet med Hellas og Italia ligger på omlag halvparten, vannet er klart og rent og maten er god og rimelig. Slutt på tax-free tobakk? Helsedepartementet ved Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har sendt en rekke endringer i tobakksskadeloven på høring. Helseministeren ønsker blant annet å begrense tilgangen til tax-free tobakk. Tobakkssalg må i fremtiden fjernes fra taxfreehandel på flyplasser og skip er kravet. De verste flyplassene å overnatte på Når flyet blir kansellert og du må overnatte på flyplassen. Unngå disse: 1. Ninoy Aquino, Manila, Filippinene, 2. Paris Beauvais, Frankrike, 3. Reykjavik Keflavik, Island, 4. Bergamo Orio al Serio, Italia, 5. Kiev Airport, Ukraina, 6. Frankfurt Hahn, Tyskland, 7. London Luton, England, 8. Pisa, Italia, 9. Paris Charles de Gaulle, Frankrike, 10. LAX, Los Angeles, USA Hvor ofte mister man bagasjen når man flyr? Ifølge IATAs statistikk mister i snitt ti av hver flypassasjerer bagasjen sin når de reiser med fly. For de aller fleste kommer altså bagasjen til rette igjen. Hvor skal du sette deg i flyet? Blant de mest ettertraktede setene ombord på et fly, er utvilsomt setene ved nødutgangen. Men husk at jo lenger bak i flyet du kommer, jo smalere blir det, motorduren er kraftigere og do-køen kan være plagsom å ha konstant stående ved siden av deg. Kom deg derfor så langt frem i kabinen som mulig. 15

16 16

17 Naboens f*x*x**! trær Få ting synes å skape så mye krangel og ubehag mellom naboer som høye trær, røtter, grener og visne blader som kommer inn fra naboens eiendom. Trær og busker som tar bort lys og stenger utsikten fra egen eiendom og du vil gjerne ha det fjernet. Men hvilke rettigheter har du, og hva kan du gjøre med det? Her har du fem gode momenter. Naboloven har en del spesielle regler som gjelder trær og andre vekster, og med den i hånden kan du i prinsippet kreve treet fjernet. Men noen krav må være oppfylt. (1) - Det kaster skygge! Jo mer av eiendommen som ligger i skyggen, jo bedre sak har du. Spesielt hvis det er sitteplassen som rammes. Er det bare nederst i hagen, står du litt svakere. (2) - Hvis det kommer mye løv og grener fra treet! Alle trær mister løv. For at du skal bli hørt, må det komme ekstra mye ned. (3) - Det kan falle ned! Hvis treet er gammelt eller sykt, eller det er usikkerhet rundt hvor godt rotfeste det har, slik at det utgjør en risiko. (4) - Det blokkerer utsikten! Argumentet har blitt mer vektlagt i de senere år. (5) - Og til slutt har vi 1/3 regelen. Den gir mulighet til å få fjernet naboens trær som står nærmere enn 1/3 av trehøyden. Det er avstanden til hus, hage, tun eller lignende som da gjelder. Med regelen om 1/3 av trehøyden kan du altså be naboen fjerne et tre som er 9 meter høyt hvis det står nærmere enn 3 meter. I så tilfelle kan du referere til nabolovens 3. Det som legges til grunn når man krevet et tre fjernet er at treet må være til særlig ulempe eller skade for deg, og det må ikke være nevneverdig om å gjøre for naboen å beholde treet. Så nå er det bare å dra i gang motorsagen..! 17

18 Rapport fra Krim Etter noen år i Angola er Trampbror Per Holter-Andersen atter på farten i fjerne strøk. I et brev skriver han: Jeg har altså vært så heldig at jeg har pådratt meg et nytt arbeidsoppdrag og denne gang på Krim.. Jeg kom hit 23. mai. Hovedbasen her er en liten by ved kysten på vestsiden av øya/halvøya som heter Chernomorsk. Det er en fin, liten by med badestrand og bondeland, men alt er selvfølgelig i litt østeuropeisk stell og stil. Jeg bor på et lite, privat hotell, Hotel Briz, som er veldig bra etter forholdene med ca 20 rom, badebasseng (med en del frosker som de ivrigste brukerne) og et hyggelig uteområde. Folkene er hyggelige, vennlige og over alle grenser hjelpsomme, men ingen snakker engelsk. Hotellrommet mitt er blitt forsterket med ordentlig kontorpult og stol. Nå mangler bare vannkoker og en bordlampe, så er det i orden. Jeg funnet en veldig god kafe. Og da mener jeg virkelig god og bedre enn det aller meste jeg har vært borti noen steder før. Og VELDIG billig. De har til og med en egen meny for vannpiper som jeg skal forsøke når jeg skal dit neste gang. Jeg har også sjekket ut den lokale The Military Club som har en god middagsrestaurant. Veinettet her er bare som gammeldagse dårlige landeveier med hull og støv, og endeløse marker så langt øye rekker ene veien og sjøen andre veien. Transporten pr bil går i en slags blanding mellom fandango på gulvet og slalåm i bakkene alt utført i hastigheter km i timen. Blant utfordringene er selvfølgelig forankjørende trafikk og en endeløs mengde store hull i veien som helst skal unngås, Sjåførene her nede ler hånlig av sikkerhetsbeltet og konsentrerer seg om hvordan de skal ta neste forbikjøring. Rekorden var da vi gikk fire i bredden inn i en venstre sving med en BMW suv av øverste sortering ytterst dvs det var liten plass til en eventuell motgående biler (NB: dette skjedde på en vei med nominelt étt felt i hver retning). Vi var heldigvis bare nr 2 i bredden og hadde vel uansett en rimelig sjanse. Jeg tok meg en tur til Yalta, dvs sydøstover, og da la vi slettelandet bak oss nesten med en gang og dro inn, opp og nedover gjennom et landskap som kunne minne om Aar/Mosel før vi tilslutt gled ned mot Yalta og sjøen. Det er store fjellområder enda lenger øst og nordover igjen på andre siden, så dét får bli mål for neste tur. Selve prosjektet jeg skal jobbe med er legging av ca 76 km med 16 gassrør mellom to platformer i Svartehavet for Ukrainsk O&G selskapet Chernomorneftegaz, og jeg er arbeidsleder for prosjektet.. Og i tillegg, fortalte eieren, (en matador fra Florø!) at han også hadde ting under oppseiling i Kamerun i Vestafrika. Kunden her nede er statsoljeselskapet Chernemorneftegaz (som betyr noe i retning av Svartehavsolje & Gass). Uansett helt topp å være i arbeid igjen og å tjene penger for første gang på nesten 18 måneder. Det var hakket før jeg takket ja til fast ansettelse hos NAV! 18

19 Høy posisjon lav profil Trampbror 1043 Harry-Sam Selikowitz Vi er en broket gjeng, vi medlemmer av Travellers Club. Men from all walks of life, and all ages er vel den beste definisjonen på vår medlemsmasse. Felles for oss er ikke posisjon i samfunnet, kjendisfaktor eller størrelsen på bankboka men at vi på en eller flere måter har verden som tumleplass og at vi i Cluben treffer likesinnede. Noen har en høy profil og snakker gjerne om seg selv, mens andre er mer lavmælt. Harry-Sam tilhører den siste gruppen. Men man skal ikke la seg lure av det, og tro at han bare sniker seg inn og ut av sitt tannlegekontor i Akersgaten hver dag. Harry-Sam har blant annet vært aktiv innen politikken, skrevet bøker og hatt stort ansvar innen Verdens Helseorganisasjon (WHO). Alle tannlegeforeninger i hele verden er medlem av hundreårsjubilanten FDI Worlddental. Bare en håndfull nordmenn har i årenes løp sittet i sentrale verv i FDI. På kongressen i Mexico City i 2011 ble Harry Sam valgt inn i FDIs vitenskapskomité. FDI er også et sentralt medlem i World Health Professional Alliance med 26 millioner helsearbeidere. Vitenskapskomiteen i FDI består av syv medlemmer fra syv forskjellige land, for tiden er det Brasil, Frankrike, Sri Lanka, Tyskland, Kina, USA og nå også Norge. Hans doktorgrad og vitenskapelige hovedområde er samfunnsodontologi og i vitenskapskomiteen er det nå forholdet mellom tannsykdommer de andre ikkesmittsomme sykdommene (noncommunicable diseases, NCDs) han er opptatt av. Sykdommer som kreft, hjertekarsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdommer regnes nå for å være den viktigste grunnen til for tidlig død verden over. Det gjelder både i rike og fattige land. Disse sykdommene, og flere tannsykdommer har de samme årsaksfaktorene. Harry-Sam vil legge vekt på arbeidet med å få til forebyggende tiltak i forhold til dette. TRAMP: Du var ikke å se i Cluben i februar. Hvorfor ikke det? - HARRY-SAM: Jeg var i Chicago og lanserte et FDI dokument som omhandler tannhelse og de andre ikke-smittsomme sykdommene. Dokumentet «Oral health and the United Nations Political Decla-ration on NCDs. A guide to advocacy» - som jeg har vært med på å skrive, gir råd om hvordan 19

20 tannlegeforeningene i verden skal forholde seg til dette. Du er jo tannlege. Er det sant at karies kan smitte fra en person til en annen? - Bakterien som er med på å utvikle karies kan overføres mellom mor og barn og den kan faktisk smitte. Men allikevel er det slik at uten sukker angriper ikke kariesbakteriene emaljen. Derfor er det i alt vesentlig en atferdssykdom. Hva skal du egentlig gjøre i den vitenskapskomiteen? - Akkurat nå er mitt arbeid er å lage utkastet til et politisk statement om ikke smittsomme sykdommer. Etter at det er behandlet i FDI, går utkastet til høring i alle tannlegeforeningene verden over. Innspillene samles av meg og legges fram på FDIs konferanse i Hong Kong i slutten av august. Det vil være ledende for FDI i de neste årene. Hvordan sammenligner og samarbeider man internasjonalt om tannhelse og andre sykdommer? - FDI arbeider med å finne gode indikatorer for tannhelse og tannsykdommer som vil være til nytte i det videre arbeidet i forhold til ikke-smittsomme sykdommer. Det er satt ned en arbeidsgruppe for dette og jeg representerer vitenskapskomiteen. Gruppen arbeider raskt og intensjonen er å legge fram noe på møtet i Hong Kong.. Hvorfor er det så viktig at tannhelse nedfelles i en FN- resolusjon? - FNs politiske deklarasjon om NCDer er signert av 193 medlemsland og inneholder en serie forpliktelser fra nasjonale regjeringer. WHO har dessuten gått ut og sagt at innen 2013 må man komme opp med indikatorer som skal være like for alle land, slik at statistikken kan blir sammenlignbar. Så kan man igjen bruke dette til å forbedre tannhelsen. Innen 2013 skal alle land ha kommet opp med en plan for dette arbeidet. Når noe kommer med i teksten i en FN-resolusjon, kan det refereres til på alle nivåer. Det har vært et løft at også tannsykdommer er med her. Resolusjonen i FNs Hovedforsamling i fjor var den andre som ble vedtatt på dette nivået. Den første var om HIV/ AIDS for noen ti-år siden. Det var interessant å være med på dette. Hva mener du og vitenskapskomiteen om de som har fått plager p.g.a. amalgam? - Det er relativt få som har plager med amalgam, men det er jo nå forbudt å bruke i Norge. Men internasjonalt er ikke amalgamdebatten død og det brukes i mange land. Mye av diskusjonen går nå på de hvite fyllingsmaterialene, komposittene. Mange tannleger og noen pasienter har fått allergiske reaksjoner av disse og de er heller ikke så sterke som amalgam. Men penere er de jo. Gratulerer med den nye stillingen. Gleder du deg til jobben? - Jeg synes det er interessant å være med, og at Den norske tannlegeforening for tiden har en stemme i FDI. Jeg har et langt bedre inntrykk av organisasjonen når jeg ser den fra innsiden, enn jeg hadde da jeg sto utenfor. Det virker som den nåværende presidenten, som er fra Portugal, og den nye generalsekretæren er entusiastisk og dyktige. Vitenskapskomiteen i FDI lager ofte retningslinjer og gir faglige råd til verdens tannleger gjennom deres tann-legeforeninger. Jeg syntes det både er morsomt og interessant å være med på dette for det om det tar mer tid enn jeg hadde forventet, avslutter vår Trampbror. 20