SHOOT FRIHET OG DEMOKRATI TIL HELVETE! ROGALAND TEATER FORDYPNINGSMATERIALE. Premiere 26. januar 2013

Transkript

1 ROGALAND TEATER SHOOT FRIHET OG DEMOKRATI TIL HELVETE! Av Mark Ravenhill Oversatt av Michael Evans Bearbeidet av Hilde Brinchmann Premiere 26. januar 2013 FORDYPNINGSMATERIALE

2 Innhold Hilde Brinchmann, instruktør, om forestillingen SHOOT. s. 2 Mark Ravenhill, forfatter, om dramaturgien i SHOOT s. 3 Afghanistan: Var det verd det?... s. 4 Vår frihet og «de andres»: Om tortur. s. 6 Fra en soldats blogg. s. 8 Burde vi være redde?... s. 8 Mye å frykte?... s. 10 Hva sier Obama?... s. 12 Utdrag fra Rogaland Teaters manuskript scene 1.. s. 14 Utdrag fra Rogaland Teaters manuskript scene 5.. s. 17 1

3 Hilde Brinchmann, instruktør, om forestillingen SHOOT: Er krig en menneskelig nødvendighet? Er menneskenes behov for å sortere verden i "oss" og "dem". - i "de gode" og "de onde", så grunnleggende at vi for alltid vil være fanget i krigens ubønnhørlige kretsløp? Dette spør den britiske dramatikeren Mark Ravenhill oss om med stykket SHOOT. Med krigen mot terror som grunnlag vil vi undersøke hvordan frykt og fiendebilder påvirker alle deler av samfunnet: fra barnerommet til bombeangrepet, fra forhørsrommet til fakkeltoget, fra spisebordet til slagfeltet. Mark Ravenhill avslører og avkler det vestlige samfunnets tankemønstre og vårt behov for å misjonere våre grunnleggende verdier til resten av verden. SHOOT er en stygg- ærlig beskrivelse av mennesket, av våre sårbare og våre dyriske sider, av håp, hat, drømmer og lengsler. Men mest av alt er det en beskrivelse av frykten og hva den gjør med oss. Vi lover dere en storslagen satirisk teateropplevelse, en episk- humoristisk fortelling med svulstig musikk, flammende sverd, fakkeltog, soldatdans, bombeangrep og engletale. For så lenge verden vil ha frihet og demokrati vil krigen mot terror vare i all evighet. Amen. Hilde Brinchmann Etter videregående skole i Bærum var Hilde et år ved teaterlinjen på Romerike Folkehøgskole og hun studerte teatervitenskap ved UiO. Hun begynte å regissere teaterforestillinger allerede som 19-åring, noe som kanskje kan forklare at hun kom inn på regilinjen ved Dramatiska Institutet i Stockholm som 23-åring. Hun ble uteksaminert i 2010, og en av hennes første oppsetninger som nyutdannet regissør var Kosmisk frykt eller Dagen da Brad Pitt fikk paranoia på Intimscenen. Senere har hun satt opp forestillinger i Trondheim og Malmø. SHOOT er hennes første oppsetning på Hovedscenen vår. Diskusjonsspørsmål 1. Hvorfor er det så viktig for oss i vesten at hele verden skal fylles med frihet og demokrati 2. Kan menneskeheten klare å leve uten krig? 3. Kan religion være med på å forme våre tanker om godt og ondt de gode og de onde? I så fall: hvordan? 2

4 Mark Ravenhill, forfatter, om dramaturgien i SHOOT I SHOOT forteller ikke forfatteren en sammenhengende historie, slik som f.eks. Ibsen gjorde. I Et dukkehjem, for å ta ett stykke, følger vi Nora og hennes vei mot en frigjøring (av ett eller annet slag). Ravenhill har skrevet en mengde korte og uavhengige scener løselig gruppert rundt en knippe temaer. Han skriver i forordet til den trykte utgaven av SHOOT: Jeg ble tvunget til å skrive slik fordi jeg fikk øye på to motstridende behov hos publikum i dag. Vi har ennå behov for store episke fortellinger og det finner vi i Orestien (en gresk tragedie av Aiskylos) eller Paradise Lost (av John Milton) eller i Shakespeares historiespill. Men vi er også barn av den sound-bite tidsalderen i lever i, og vi kan avkode opplysninger og fortellinger på noen få sekunder fra de mange skjermer vi omgir oss med. Våre liv har et lydspor konstant innstilt på skuffle. Vi lengter etter både makro og mikro, det overdådige supersize-me og sushi-minimalistisk. Så, når jeg skulle utforske vår lengsel etter å spre våre egne begrep om demokrati og frihet over hele planeten, valgte jeg å antyde Det store bildet gjennom små fragmenter. Ravenhill overlater det til teatrene (og leserne) til å skape en form for sammenheng mellom fragmentene: Du kan bestemme rekkefølgen selv når du leser eller setter opp stykkene ( ). Du kan velge å shuffle dem rundt for å se hva det fører til, eller du kan velge å bare spille de stykkene som taler sterkest til deg. Jeg håper at ulike lesere, teatre og publikum vil eksperimentere med ulike kombinasjoner slik at ulike effekter oppnås. Jeg tror dette gjenspeiler den tidsalder vi lever i, en tidsalder hvor vi fortsatt lengter etter Den store fortellingen samtidig som vi mistenker at den er død. Ravenhills stykke ble utgitt i England med tittelen SHOOT/GET TREASURE/REPEAT. Flere av småstykkene ble satt opp under tittelen Ravenhill for breakfast, mens Rogaland Teater fikk lov av forfatteren å kalle det SHOOT frihet og demokrat til helvete! Tittelen vi har valgt er tvetydig. Den sier både at man ønsker at frihet og demokrati skal sendes lukt til helvetet, og at vår søken etter frihet og demokrati vil føre oss til helvetet. Mark Ravenhill er kanskje Englands hotteste dramatiker for tiden. Han brøt igjennom i 1996 med stykket Shopping and Fucking, som dreide seg om. nettopp, ja. Han og en knippe andre unge dramatikere sto for en liten revolusjon i engelsk-språklig teater. En ny direkthet, en barsk realisme, en vilje til å bryte med kunstens og den alminnelige smakens grenser. Kritikerne kalte disse stykkene for in-yer-face-dramatikk. Man fikk dem rett i trynet. Det var på 1990-tallet. Nå er Ravenhill passert 40, og de siste årene har teaterstykkene hans tatt en ny vending. Innholdet er mindre overflatisk støtende mens formen er mer søkende og eksperimenterende. Stykkene hans blir spilt så å si overalt i Europa, men relativt lite i Norge. Ravenhill er for tiden husdramatiker ved Royal Shakespeare Company. I tillegg til å skrive dramatikk, er han også skuespiller og instruktør, og han skriver kommentarartikler regelmessig i The Guardian. 3

5 Afghanistan: Var det verd det? Norge kom tidlig med i amerikanernes invasjon av Afghanistan etter terrorangrepet på Twin Towers den 9. september Selv om invasjonen ikke ble godkjent av FN, var norske tropper på bakken i Afghanistan allerede i desember samme år. Til dags dato har over 7000 norske militære tjenestegjort der. Ti soldater har dødd og 830 er blitt skadet, 26 meget alvorlig. Soldatene trekkes nå ut av landet, og spørsmålet melder seg: Har krigen i Afghanistan ført til noe godt? Hovedmålet for invasjonen var å fange Osama bin Laden og å styrte Taliban-regjeringen, som nekte å utlevere ham. Etter et par år ble det klart at bin Laden ikke var i landet og at det ikke var enkelt å få stablet på beina en demokratisk regjering. Utklipp fra Aftenposten, 5. okt 2012, av Sveinung Berg Bentzrød Usikker på om innsatsen i Afghanistan var verd det Har norske soldater bidratt til fred i Afghanistan? Eller har de bidratt til å gjøre situasjonen verre? Generalmajor Robert Mood, sjef for veterantjenesten, er i tvil om verdien av norsk nærvær. Det er snart tid for å takke over 7000 norske soldater som har vært i Afghanistan for innsatsen. Uansett om man støtter NATO-oppdraget eller ikke, sier Robert Mood. - Jeg har ikke alle svar. Jeg er ikke sikker på om de over 7000 norske afghanistanveteranene har bidratt til å gjøre Afghanistan fredeligere. Jeg vet ikke om de har bidratt til å gjøre situasjonen verre. Jeg er ikke sikker på om den norske innsatsen var verd det. På kontoret hos Veterantjenesten på Akershus festning ber Aftenposten Mood om å utdype dette. - Dette er den veldig viktige, store debatten. Om militær intervensjon, bruk av militære virkemidler. Om de liv det internasjonale samfunn har ofret i Afghanistan, og mange har ofret mer enn oss, om dette fører 4

6 til et stabilt Afghanistan de neste år. Det er den samme debatten vi må ta om intervensjonen i Irak, og om det veldig synlige fraværet av intervensjon i Syria, sier Mood. Han understreker at Norge fortsatt vil ha 260 soldater i Afghanistan ut 2013, og at oppdraget ennå ikke er fullført. Ønsker ikke demokrati som i Norge - I denne debatten er jeg en av dem som ikke har alle svarene. Tvert i mot. Jeg er en av dem som tror at vi ikke før om 5-10 år har svaret på om det vi har lyktes med å legge grunnlag for et langvarig fravær av krig i landet, sier han. - Usikkerheten er erkjennelsen hos meg om at afghanere har en agenda for fremtiden for Afghanistan som ikke er din eller min. En agenda som ikke handler om å skape et demokrati som i Norge, USA, Frankrike eller England, men som følger stamme-linjer eller religiøse linjer, og tar utgangspunkt i egne premisser, sier Mood. - Hvis de agendaene kræsjer, hvis vi ikke har klart å bygge en bro over agendaene, en minimumsforståelse for å leve sammen uten å slåss hver gang, så kan dette på lang sikt vise seg veldig lite vellykket, sier generalmajoren. Håper på svar - Jeg forbeholder meg retten til å tvile, og håper å få svar i løpet av de kommende måneder og år. Men ISAFs innsats har sørget for at Afghanistan ikke ble et fristed for terrorisme, og for at afghanerne har en unik mulighet til å forme fremtiden selv. Så får vi håpe at det blir en positiv fremtid, sier han. Diskusjonsspørsmål: 1. Hva skal til for at demokrati innføres i et land uten demokratiske tradisjoner? 2. Hva menes egentlig med ordet «demokrati»? Internettoppgaver: 1. Hvilke politiske partier gikk inn for å sende norske soldater til Afghanistan i 2001? 2. Hvilke partier støtter en evaluering av Norges krigsinnsats i Stortinget? 5

7 Vår frihet og «de andres»: Om tortur Fra internett: Al Jazeera English 13. desember 2012 Uskyldig mann kidnappet, avkledd, slått og dopet i hemmelig CIA-fengsel domstol dømte CIA Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg har avsagt en dom til fordel for en tysk borger. Retten fant at menneskerettighetene hans ble krenket og at han var et uskyldig offer for den amerikanske Central Intelligence Agency, CIA. I 2003 ble Khaled el-masri arrestert i Makedonia og holdt i et hotellrom i Makedonias hovedstad Skopje. Etter 23 dager, da han ble avhørt i isolasjon og grovt mishandlet, ble han overført til CIA, som fløy han til et hemmelig fengsel Afghanistan. Her ble han i fire måneder, og igjen ble han avhørt og mishandlet. Den europeiske domstolen fant at el-masris vitneprov i retten var «bevist hinsides enhver rimelig tvil» og at staten Makedonia «var ansvarlig for hans tortur og øvrig behandling både i Makedonia og etter at han ble overlevert til amerikanske myndigheter for ufrivillig transport til et annet land». Makedonia ble dømt til å betale el-masri euro i erstatning. Myndighetene i Makedonia ville i går ikke kommentere saken. Regjeringen i Makedonia har nektet for å være involvert i kidnapping. Milepæl Khaled el-masri, en tysk borger av libanesisk avstamming, hevdet i retten at han ble avkledd, slått og neddopet på flyturen til Afghanistan. Da CIA forsto at de hadde tatt feil mann, ble han sluppet fri langs en landevei i Albania. Rettsaken fokuserte på Makedonia, men forventes å ha mye å si for mange andre land i Europa. Ifølge Europarådets undersøkelse i 2007, var 14 land i Europa delaktige i USAs hemmelige program for kidnapping av terrormistenkte i årene fra 2002 til Amnesty International uttalte at dommen var historisk fordi «den for første gang trekker et europeisk land til ansvar for å bli delaktig i amerikanske myndigheters hemmelige program og er således en milepæl i kampen for rettsstaten.» «Makedonia er ikke det eneste landet som har gjort liknende», skriver Amnesty International i en felles uttale med International Committee of Jurists. El-Masri under rettssaken i Strasbourg 6

8 Diskusjonsspørsmål: 1. Vi forventer at myndighetene skal beskytte oss ved å fengsle terrorister. I tilfellet med el-masri, tok de grundig feil det har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slått fast i den sivilsaken el-masri reiste. Mener du at de som var ansvarlige for el-masris ulovlige kidnapping burde straffeforfølges? Internettoppgave: 1. Har Norge bidratt til slike ulovlige bortføringer som el-masri ble utsatt for? Søk på Internett etter «CIA» og «fangetransport». 7

9 Fra en soldats blogg: Major Mark Bieger fant denne vesle jenta etter en bilbombe rettet mot våre folk eksploderte. Soldatene har vært sinte og leie seg i et par dager. De er sinte fordi terroristene kunne godt ha ventet litt, inntil vi var kommet litt borte fra der hvor alle barna var. Men selvmordsbomberen kjørte inn i oss da ca 20 unger sto og hoppet opp og ned og vinket til oss. Major Bieger jeg har sett ham være med og redde noen av våre folk. Han tok denne jentungen med til det amerikanske sjukehuset. Han ville ikke overlate henne til det irakiske. Hun klarte seg ikke. pfc Michael Yon,Monsul i Irak. 14. mai 2005 Burde vi være redde? Med 22. juli og skolemassakren i Newtown ferskt i minnet vil det nok overraske mange å høre at sjansene for å bli drept i krig eller i en terrorhandling er faktisk mindre i dag enn noensinne i menneskehetens historie. I hvert fall er det hovedtesen til den kanadiske forskeren Steven Pinker, som presenter en mengde statistikk i boka The better angels of our nature: why violence has declined. Pinker kartlegger den stadige nedgangen i voldsbruk som fant sted fra bibelske tider og frem til i dag. Selv om det virker usannsynlig, fremholder Pinker at vi lever i dag i den fredeligste tidsperiode i vår historie. Selv i det 20. århundre med Hitler, Stalin og Pol Pot var sjansene for at et individ ble drept som resultat av en voldshandling, mindre enn i tidligere tider. Hvorfor har vi så vanskelig for å se hvor fredelig verden faktisk har blitt? Ifølge Pinker skyldes det en tankemessig feilkobling. Vi ser så mange tv-innslag og leser så mange avisreportasjer om vold og krig, at vi overvurderer hvor sannsynlig det er at vi selv skal rammes av noe sånt. Og vi vet for lite om vår historie. Du kan se et foredrag Steven Pinker holdte her: 8

10 9

11 Mye å frykte? Utdrag fra manuskriptet: (BOMBEN EKSPLODERER, UT AV LYSET KOMMER DET EN SOLDAT, HALVT MENNESKE, HALVT ENGEL,SOM HOLDER ET FLAMMENDE SVERD) ENGELEN Jeg har sovet, men nå våkner jeg. I århundrer vandret jeg rundt på kloden og skapte denne verden. Da jeg så mitt fullbrakte verk, kunne jeg endelig få sove. Men jeg tok feil; mitt verk var ikke ferdig. Frihet og demokrati, sannhet og lys, kampen blir aldri ferdig. Det finnes alltid fiender. Vi må slåss. Jeg lover dere at våpen og tanks og dette flammende sverd vil hjemsøke verden inntil alt er fylt med de gode menneskers godhet. Det vil være godt overalt. Og da, hver dag, vil fred være krig. Å skape fred med våpen, det er min skjebne. Jeg starter kampen. Jeg erklærer krig! Begynn! Drep de som bomber, slakt ned våre fiender. I de gode menneskers navn: Begynn! Slik lar Mark Ravenhill engelen tale til oss. I stykket er endetiden kommet. Endetiden er et viktig begrep innenfor mange religioner. Akkurat som religioner pleier å ha en skapelsesberetning, har de også tanker om en hvordan det hele vil slutte. I de tre abrahamiske religionene jødedommen, kristendommen og islam blir endetiden en dommedag: dagen da Gud (eller hans stedfortreder) stiger ned og dømmer folk, både de levende og de døde. Alle sjeler deles inn i to grupper: de gode, som kommer til himmelen, og de onde, som havner i helvetet. I følge jødedommen, skal en Messias åpenbare seg for første gang ved endetiden og han skal opprette fred og stabilitet, bl.a. ved å føre det jødiske folk tilbake til Det hellige land. De gode får innpass i «Den neste verden» mens de onde skal pines i Gehenna det vi kaller helvetet. (Men Gehenna er egentlig en liten dal i utenfor Jerusalem som ble brukt som søppelfylling.) I kristendommen skal Messias komme tilbake ved verdens undergang. Som det heter i Matteus: Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. (Matteus 13:41-43) 10

12 I islam er tanken om den ytterste dag da alle mennesker stilles for Guds domstol, ganske grunnleggende. Endetiden omtales svært ofte i Koranen, og troen på en dommedag er en av de seks trosartikler. Islamsk endetidsmyte beskriver verden som vil bli ødelagt av flammer og oversvømmelse, og som blir etterfulgt av riket til Mahdi som vil gjøre verden fri fra all urett og tyranni. Åpenbaringen som fører til dommedag var et yndet motiv i billedkunst. Her viser Bosch Johannes Døperen som hjemsøkes av en engel som forteller om at dommedag kommer snart. Johannes skal føres til himmelen, der han vil møte Jomfru Marie og Jesus (øverst til venstre). Nederst til høyere, en djevel. Nederst til venstre en ravn, symbol på døden. Hieronymus Bosch St Johannes på Patima (1485) Jesu gjenkomst på dommedagen. Utsnitt fra Michelangelos veggmalerier i det sixtinske kapell (1512). 11

13 Hva sier Obama? I 2009 fikk Barack Obama Nobels fredspris. Den gang var USA i krig i både Irak og Afghanistan. Tidligere i sin politiske karriere hadde Obama stemt ja til krigen i Afghanstan, mens han gikk hardt ut mot krigen i Irak. Da han fikk fredsprisen, var han som president øverstkommanderende for USAs militære styrker en ironi som ikke gikk ham hus forbi. Pristildelingen var omstridt, både i Norge og i resten av verden. Her har vi sakset noen avsnitt fra hans tale: Deres majesteter, Deres kongelige høyheter, distingverte medlemmer av Nobelkomiteen, borgere av Amerika og borgere av verden: Jeg mottar denne hederen med dyp takknemlighet og stor ydmykhet. Det er en pris som vitner om våre høyeste ambisjoner at trass i all ondskapen og lidelsen i verden, er vi ikke fanger av vår skjebne. Våre gjerninger teller, og de kan bidra til å dreie historien i retning av rettferdighet. Likevel ville jeg ikke være sannferdig om jeg ikke anerkjente hvor omstridt deres sjenerøse beslutning har vært. Delvis er det fordi jeg er ved starten, ikke slutten, av min innsats på verdens scene. Sammenlignet med noen av historiens giganter som har fått prisen Schweitzer og King, Marshall og Mandela, er det jeg har gjort, lite. Men kanskje det viktigste forholdet i forbindelse med at jeg tildeles denne prisen, er det faktum at jeg er øverstkommanderende for enn nasjon som er midt i to kriger. En av dem er i ferd med å trappes ned. Den andre er en konflikt som Amerika ikke ønsket, en der vi støttes av 43 andre land, blant dem Norge, i en innsats for å forsvare oss selv og alle nasjoner mot nye angrep. Likevel: Vi er i krig, og jeg er ansvarlig for at det er sendt tusener av unge amerikanere i kamp i et fremmed land. Noen av dem kommer til å drepe, noen av dem kommer til å bli drept. Så jeg kommer hit med en dyp følelse av hva væpnet konflikt koster, og med hodet fullt av vanskelige spørsmål om forholdet mellom krig og fred, og vår innsats for å erstatte det ene med det andre. Vi må begynne med å innse den vanskelige sannheten at vi ikke vil kunne utrydde voldelig konflikt i vår levetid. Det kommer anledninger da nasjoner, enten hver for seg eller sammen, vil finne at maktbruk ikke bare er nødvendig, men moralsk riktig. 12

14 Jeg sier dette fullt vitende om hva Martin Luther King sa under denne samme seremonien for mange år siden: «Vold avler aldri permanent fred. Det løser ingen sosiale problemer: Det skaper bare nye og mer kompliserte problemer.» Som en som står her som en direkte konsekvens av doktor Kings livsverk, er jeg et levende vitnesbyrd om den moralske styrken til ikkevold. Jeg vet at det ikke er noe veikt, ikke noe passivt, ikke noe naivt i troen og livene til Gandhi og King. Men som statsoverhode som har avsagt ed på å beskytte og forsvare min nasjon, kan jeg ikke tillate meg å ledes av deres eksempler alene. Jeg møter verden slik den er, og jeg kan ikke forholde meg passivt til trusler mot det amerikanske folk. For la det være helt klart: Ondskap finnes i verden. En ikkevoldelig hær ville ikke kunnet stanse Hitlers hærer. Forhandlinger ville ikke overbevise al-qaidas ledere til å legge ned sine våpen. Å si at maktbruk noen ganger er nødvendig, er ikke en oppfordring til kynisme, det er å akseptere historien, at mennesket ikke er perfekt, og at fornuften har sine begrensninger. Jeg tar opp dette poenget fordi i mange land er det en dyp ambivalens når det gjelder militær innsats i dag, uansett hva saken gjelder. Noen ganger blandes dette sammen med en instinktiv mistenksomhet mot USA, verdens eneste militære supermakt. Likevel må verden huske på at det ikke var bare internasjonale institusjoner, ikke bare traktater og erklæringer, som brakte stabilitet til etterkrigsverdenen. Uansett hvilke feil vi måtte ha begått, er det et faktum at USA har bidratt til å sikre global sikkerhet i mer enn seks tiår med blodet til våre landsmenn og styrken til våre hærer. Innsatsen og ofrene til våre menn og kvinner i uniform har fremmet fred og velstand fra Tyskland til Korea, og hjulpet demokratiet til å få fotfeste på steder som Balkan. Vi har påtatt oss denne byrden, ikke fordi vi søker å tvinge gjennom vår vilje. Vi har gjort det ut fra opplyst egeninteresse, fordi vi søker en bedre framtid for våre barn og barnebarn, og vi tror at deres liv blir bedre om andre menneskers barn og barnebarn kan leve i frihet og velstand. Så ja, krigens instrumenter har en rolle å spille for å bevare fred. Og likevel må denne sannheten leve sammen med en annen, nemlig at uansett hvor rettferdig en krig er, betyr krig alltid menneskelig tragedie. Soldatens tapperhet og oppofrelse er fullt av ære og heder, idet det er uttrykk for kjærlighet til landet, til saken og til kameratene i felten. Men det er aldri noe gloriøst ved krig i seg selv, og vi må aldri framstille det som det. 13

15 Utdrag fra Rogaland Teaters manuskript til SHOOT av Mark Ravenhill. Scene 1 1. WOMEN OF TROY -Vi vil bare stille dere dette spørsmålet. Jeg vil stille dere dette spørsmålet: Hvorfor bomber dere oss? - Vi alle Alle her: Hvorfor bomber dere oss? - Ja. Hvorfor? - Bare fortell oss det hvorfor? - Dere forstår. Vi er de gode. - Bare se på oss. Se på oss. Virkelig SE på oss her. Samlet her i dag. Hva ser dere? Dere ser de gode menneskene. - Jeg skjønner ikke Jeg begriper ikke hvorfor vil dere bombe de gode? - Kan jeg få snakke om meg selv? Jeg vil gjerne snakke om meg selv. Hver morgen står jeg opp, jeg putter frukt oppi blenderen og lager smoothies til familien. Den gode familien min. For den gode samboeren min og den gode sønnen min. For Thomas og Zacharias. Mens dere - Og meg. Hver morgen leser jeg avisen. Jeg leser om Det er mye lidelse i verden. Mye urett. Ikke nok mat. I dag morges ble en soldat drept. Hodet ble blåst vekk. Jeg blir rørt av sånt. Jeg bryr meg. Som ethvert godt menneske Og allikevel vil dere - Jeg spiser bare god mat. Etisk mat. Fordi jeg tror at gode valg er viktige når du handler. Alle valgene mine er gode valg. Det er de. Så forstår dere ikke at - Hver dag jobber jeg med de hjemløse og de narkomane, de gale og de som sliter. De kommer til meg og jeg gjør det jeg kan for dem. Jeg prøver å fikse det som er gått i stykker, fikse deres brukne vinger. Jeg bruker kunst for å hjelpe dem videre. De leges, alle sammen. Og det er det er jo en god ting å gjøre. Jeg gjør godt, mens dere Ser dere hvem jeg er? Ser dere? Ser dere hvor mye godt jeg gjør? Så gode vi alle er. Vi er gode. - Dette er feil. Urettferdig. Hvorfor gjør dere dette? - Hvorfor? - Vi er de uten tvil de gode menneskene. - Nettopp, ja, de gode menneskene. The good guys. De rettferdige. - Vår måte å leve på er den riktige, den gode, vi lever riktig. - Det er den eneste måten å leve på - Den eneste måten å leve på. Frihet, Demokrati, Sannhet. -så hvorfor? Vær så snill, hvorfor? - Hvorfor dreper dere oss? 14

16 - Vi vet at dere har en annen kultur. - Og det er fint. Det aksepterer vi. - Vi tolererer, vi aksepterer, ja, vi omfavner - - Vi omfavner nettopp omfavner forskjellen. - Det er det gode mennesker gjør. - Det er det som gjør oss til de gode menneskene vi er. - Alle steder. Gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode, gode mennesker. Vær så snill: du er god. Selvfølgelig er du det. Du må jo være det - Jeg vil se deg for meg Hjelp meg. Hjelp meg å se deg for meg. - Jeg vil se deg på hagesenteret. Jeg ønsker å se deg på vei til hagesenteret med sønnen og mannen din i SUVen. Dere skal kjøpe en jeg vet ikke en benk. En hagebenk. Det ønsker jeg å se for meg. For å kunne se deg som normal. Men på en eller annen måte - Åh. - Jeg ser ingenting når jeg ser på dere. - Jeg ser mørket. Jeg ser - Alt som er dere er det motsatte og faen, dette er vanskelig - Dere er så annerledes. - VIKTIG MELDING. SYKEHUSET ER BLITT BOMBET. EN MANN MED RYGGSEKK GIKK INN I AVDELINGEN. RYGGSEKKEN INNEHOLDT TROLIG SPRENGSTOFF. SJU PASIENTER OG PERSONELL DØDE UMIDDELBART AV EKSPLOSJONEN, OG TJUE ANDRE FIKK ALVORLIGE BRANNSKADER. MYNDIGHETENE HAR EVAKUERT EN STOR DEL AV BYEN. - Å herregud. - Faen faen faen faen. - Hvorfor har dere bombet oss? Drittsekker. - Det var folk i den bygningen drittsekker! - folk med kreft og slag og hjertefeil og AIDS og Alzheimers og dere har dere har sprengt disse gode menneskene i filler - Sykepleiere. Finnes det bedre mennesker enn sykepleiere? Jeg tror ikke det, jeg tror en sykepleier er den godeste, den beste per-per-per-personen, sykepleiere er de beste, beste gode mennesker, folk, de gjør mer godt de gjør godt i hele denne vide verden og dere har sprengt dem i filler og dere har revet dem i biter og dere har brent dem til aske. Jævla fitter, dere jævla fitter, fitter, dere fullstendig jævla, dere ja. - Ok. Jeg skal være ærlig. Jeg skal være hundre prosent ærlig. Greit? - Kom igjen. 15

17 - Si det, si det, si det, si det bare. - Du er ikke et menneske. Jeg har aldri sett på deg som et menneske. Du er en bombe. Jeg ser på deg. Og alt jeg ser er en bombe. Jeg ser deg og jeg hører deg og tikkingen din og jeg blir redd og sint og kvalm. Det er det jeg føler. - Jeg vil så gjerne tilgi deg. Er det for sent? Du har bombet alle de forstår du ordet, begrepet JEG TILGIR. En sykepleier som brenner opp. Jeg ser det i mine - Jeg vil greit? jeg vil gjerne vi kan bytte, skjønner du? Ta naturressursene, og la oss, skjønner du, hva vil du en sykepleier som brenner opp hva sier du, hva? - Ser på deg. Tikk tikk tikk tikk tikk. Det er alt du monster det er alt du (oversatt av Michael Evans, redigert av Hilde Brinchmann) 16

18 Utdrag fra Rogaland Teaters manuskript til SHOOT av Mark Ravenhill. Scene 5, i barnerommet. Natt. 5: WAR AND PEACE Alex, Soldaten Og Alex var sju år og Alex sa til soldaten: Hvorfor kommer du hit? Jeg liker deg ikke. Jeg vet det, sa Soldaten. Men jeg bare må. La meg være, sa Alex. Jeg er et perfekt barn. Du er motbydelig. Du er ekkel. Se på deg. Blod. Dette er veldig, veldig gammelt blod. Ikke noe ferskt blod på meg. Mamma og pappa er nede, sa Alex. Jeg kan rope på dem. Kanskje skal jeg det. Kanskje «Mamma!», «Pappa!». Nei ikke ikke. Vår stund sammen, ikke sant? Vår stund? Du sa du likte stundene våre? Noen ganger Jeg snakker med en en psykiater. Vi ble enige om å holde dette hemmelig, sa Soldaten. Har du holdt det hemmelig? Ja, sa Alex. De tror du er en drøm. Flink gutt, sa Soldaten. Det er Å, så flink du er, gutt. Og så spurte Soldaten: Kan jeg få ta på hodet ditt igjen? Men Alex sa: du lukter som en søppeldunk. Og Soldaten sa: Synes du jeg ser ut som et monster? 17

19 Ja, sa Alex. Og Soldaten sa: Frykt er ålreit. Frykt er bra. Jeg har vært redd så mange ganger. Har du? Ja. Mange ganger. Gjorde meg til mann. Jeg har driti i buksa tjue ganger på en dag og likevel sto jeg i det og sloss. Og Soldaten sa: Verv deg til hæren, gutt. Du kan ikke bli en mann uten å ha vært med i hæren. Men Alex sa: Du har ikke noe hode. Mista det i en aksjon Hva for en aksjon? Jeg vil forstå dette. Hvem er våre fiender? Men Soldaten sa: Vær så snill. La meg kjenne på hodet ditt igjen. Et godt hode. Du er en kjekk gutt. Kan jeg holde geværet ditt? spurte Alex. Soldaten: Det er ikke sånn vi pleier å gjøre det. Jeg må få lov å ta på hue ditt først. Alex: Først geværet. Du vil alltid føle deg komplett med denne i hendene. Leve uten mat, uten penger, uten familie, uten venner det klarer du, det er hardt, men du klarer det. Men leve uten krig? Ingen mennesker har gjort det. Og kommer aldri til å gjøre det. Det er det som gjør oss til mennesker. Gi meg geværet. Gevær gevær gevær gevær GEVÆR GEVÆR! 18

20 Du er flink til å forhandle. Du er en hard liten nøtt. Jeg skal jobbe i finanssektoren, akkurat som mamma og pappa, sa Alex. Geværet. Hva skal du gjøre i finanssektoren? Hedge funds. Det kjenner jeg ikke til. Høy avkastning. Du er litt av en raring, du. Nei, sa Alex. (gir Alex geværet) Nå må jeg få ta på deg, ikke sant? Ikke sant? Greit. (Tar på Alex hode) Og Soldaten sa: Nydelig hår. Hud. Tenner som disse tennene er så jævlig pene Og han sa: Du har et fint hode. En dag kommer jentene til å slåss om deg. Kanskje det. Er du snart ferdig med å ta på meg? Spurte Alex. Jeg ville satt pris på det. Hm-hmm. Men du liker meg, ikke sant? Du sa at vi var venner? Du er den eneste vennen jeg har i hele verden. Jeg trenger deg. De hemmelige nettene våre de er alt jeg har. Jeg vet. 19

21 Så ikke begynn å du har litt snørr, jeg tar det. Nei det er greit ikke Jeg skal tørke. (tørker) Bedre, ikke sant? Det er bedre nå, ikke sant? Det er perfekt nå. Hodet er helt perfekt. Vi må passe på dette hodet, ikke sant? Jo. Og så spurte Alex: Vil du ta det? Hva sa? Kommer du hit, gjennom veggen, natt etter natt, sa Alex, fordi du vil ta hodet mitt? Nei. Har du fortalt det til noen? Du vil ta hodet mitt ikke sant? Ikke sant? - Jeg trenger et hode. Ikke mitt. Jeg skal ha det hele livet. Det perfekte livet mitt. Det er ikke til deg. Jeg har så vondt gutt, jeg trenger - Å, vær så snill MAMMA! MAMMA! PAPPA! Nei, gutt, du må ikke (Soldaten holder over guttens munn) 20

22 Hør, greit? Hør, hør på hva jeg har å si til denne verden dette landet dette alt eksisterer på grunn av meg, fordi jeg drar ut og kriger mot de muslimske jævlene. Mmmmmgguh. Jeg har vært i krig. Jeg vil ha belønningen min. Jeg slåss for frihet og demokrati. Vil du ha din verden? Vil du at alt dette skal fortsette i all evighet? Så gi meg det forpulte hue ditt sånn at jeg kan slåss. Og Alex ble sint og ropte: Gå vekk din onanist. Dette er mitt rom, Dette huset er familien min sitt Jeg gjør det kjempegodt på alle prøvene Vi kjører SUV Jeg er begavet og du er, du er patetisk du spiser feil mat, du kan nesten ikke lese eller regne, du kommer deg aldri inn på boligmarkedet, du er dritt og du hører ikke hjemme her hos oss. Ut kom deg ut. Du er et vanskapt monster. Monster monster monster monster MONSTER MONSTER. (oversatt av Michael Evans, redigert av Hilde Brinchmann) 21