prinsipprogram rammeplan lover forskrifter Vedtatt på Landsmøtet 2015

Transkript

1 prinsipprogram rammeplan lover forskrifter Vedtatt på Landsmøtet 2015

2 INNHOLD Prinsipprogram Ideologisk plattform... side 4 Organisatorisk plattform... side 5 Politiske prinsipper på sentrale samfunnsområder... side 5 Menneskesyn... side 5 Fysisk tilgjengelighet universell utforming... side 5 Utdanning og arbeid... side 6 Økonomiske levekår... side 6 Bolig... side 7 Tjenester... side 7 Rammeplan for landsmøteperioden Rammeplanens formål og innretning... side 8 Satsningsområder i perioden - Interessepolitikk... side 8 Likestilling og menneskerettigheter... side 8 Universell utforming fysisk tilgjengelighet... side 9 Praktisk og personlig bistand... side 10 Tekniske hjelpemidler... side 11 Utdanning... side 11 Arbeid... side 13 Økonomiske levekår... side 14 Rehabilitering og habilitering... side 14 Satsningsområder i perioden - organisatorisk... side 15 Likepersonsarbeid... side 15 Internasjonalt bistandsarbeid... side 16 NHFs lover Kapittel 1. Navn, formål, oppbygging og ansvarlige organer... side 18 Kapittel 2. Medlemskap. Stemmerett. Valgbarhet... side 19 Kapittel 3. Navn, oppgaver, arbeidsområde og vedtekter... side 21 Kapittel 4. Årsmøter i organisasjonsleddene... side 22 Kapittel 5. Ekstraordinære årsmøter i organisasjonsleddene... side 24 Kapittel 6. Styrene i organisasjonsleddene... side 24 Kapittel 7. Årsmelding og regnskap... side 25 Kapittel 8. Forretningsmessig virksomhet og økonomi... side 26 2

3 Kapittel 9. Etablering av organisasjonsledd... side 27 Kapittel 10. Oppløsning. Utmeldelse... side 27 Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser... side 28 Kapittel 12. Bistand og midlertidig administrasjon av organisasjonsledd... side 29 Kapittel 13. Sanksjoner... side 29 Kapittel 14. Landsmøtet... side 30 Kapittel 15. Lederkonferansen... side 32 Kapittel 16. Sentralstyret... side 33 Kapittel 17. Sentraladministrasjonen... side 34 Kapittel 18. Protokoller... side 34 Kapittel 19. Signatur... side 35 Kapittel 20. Valgkomité... side 36 Kapittel 21. Vedtekter i landsforeninger... side 36 Kapittel 22. Fortolkning av lover og forskrifter... side 36 Kapittel 23. Endring av lovene... side 37 Vedlegg til NHFs lover... side 38 Forskrifter i henhold til Norges Handikapforbunds lover... side 41 Forskrifter om etiske normer og rammevilkår for Norges Handikapforbunds inntektsbringende tiltak... side 55 # = Se forskrift tilknyttet hele eller deler av paragrafen. 3

4 Prinsipprogram Ideologisk plattform Norges Handikapforbund (NHF) er en uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for likestilling og full samfunnsmessig deltakelse for funksjonshemmede. NHF vil ha et samfunn for alle, hvor ingen diskrimineres på grunnlag av funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, genetisk arv, biologiske egenskaper, kultur, tro og overbevisning. Toleranse for menneskelig variasjon gir et inkluderende fellesskap hvor alle er likeverdige. Et samfunn for alle er et samfunn uten menneskeskapte barrierer. NHF ser all fysisk utestenging og sosial isolasjon av funksjonshemmede som diskriminering. Manglende tilrettelegging fører til undertrykking av funksjonshemmede. Undertrykking og diskriminering av funksjonshemmede skjer ikke bare i Norge. Det er grunnen til at NHF også vil engasjere seg aktivt i internasjonalt solidaritetsarbeid. Organisasjonen kjemper mot alle former for diskriminering. Funksjonshemmedes krav om likestilling dreier seg om grunnleggende menneskerettigheter. Samfunnet skal gi alle borgere muligheter til likeverd og deltakelse på alle områder. Derfor skal alle produkter, kommunikasjonsmidler, bygninger og omgivelser utformes slik at de kan brukes av alle mennesker. Likestilling innebærer at funksjonshemmede skal ha samme muligheter som andre til å delta på alle samfunnets områder. For å oppnå dette kan kompensatoriske ordninger være nødvendig. NHF ser funksjonshemming som et resultat av gapet mellom den enkeltes forutsetninger og omgivelsenes krav. Funksjonshemmedes egen erfaring er at omgivelsenes krav og holdninger er den mest avgjørende årsaken til funksjonshemming. NHF vil særlig legge vekt på behovet for å styrke funksjonshemmedes rettsstilling, både gjennom overordnet lovgivning og styrkede individuelle rettigheter i lovverket. NHFs prinsipprogram er hele organisasjonens interessepolitiske plattform. NHF krever full likestilling mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede og kamp mot alle former for diskriminering. NHF krever et samfunn tilgjengelig for alle. NHF krever at det legges til rette for at alle mennesker kan ta ansvar for eget liv. NHF krever at det legges til rette for at alle mennesker skal kunne delta aktivt på alle samfunnsområder. NHF krever at funksjonshemmedes juridiske rettigheter styrkes. NHF krever at offentlige myndigheter oppfyller forpliktelsene om likestilling og ikke diskriminering i Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens og i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. NHF krever at Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 4

5 NHF krever at den enkeltes grunnleggende trygghet sikres i utviklingen av velferdsstaten gjennom nødvendig lovgivning. NHF krever at de offentlige velferdsordningene innrettes slik at de ikke hindrer funksjonshemmedes mulighet til å leve et selvstendig og aktivt liv på linje med andre. NHF krever at helsetilbudet skal være en sammenhengende kjede som legger vekt på forebygging, diagnostisering, habilitering/rehabilitering. PRINSIPPROGRAM NHF krever at brukerrepresentasjon sikres på tjeneste- og systemnivå nasjonalt, regionalt og lokalt. Organisatorisk plattform NHF er én organisasjon. Medlemskap i NHF er individuelt og åpent for alle som slutter seg til organisasjonens formål. NHF arbeider for likeverdige rettigheter og livsvilkår for funksjonshemmede og deres pårørende. Hovedmålgruppen er bevegelseshemmede. NHF er en demokratisk interessepolitisk organisasjon med lokal forankring. Aktiviteten i NHF foregår på alle nivå i organisasjonen. NHF anvender et bredt spekter av virkemidler i sitt likemannsarbeid og i sitt interessepolitiske arbeid og er tydelige i sitt budskap. NHF er løsningsorientert i sitt arbeid. Organisasjonen satser aktivt på samarbeid med andre organisasjoner/grupper, både fra sak til sak og mer systematisk, for å styrke våre saker. Allianser bygges med alle typer aktører både nasjonalt og internasjonalt. POLITISKE PRINSIPPER PÅ SENTRALE SAMFUNNSOMRÅDER Menneskesyn Utviklingen i samfunnet stiller oss overfor nye utfordringer og etiske dilemmaer. NHF registrerer stadig holdninger som setter merkelappen «annenrangs mennesker» på personer som ikke oppfyller snevre idealnormer. NHF har som mål å bekjempe alle former for diskriminering. Menneskelig mangfold er et gode. Alle mennesker er likeverdige og har rett til et selvstendig liv. Utvikling og praksis innen fosterdiagnostikk og bio- og genteknologi må underlegges streng offentlig kontroll. Medisinsk teknologi skal benyttes til å forebygge og lege, ikke til å sortere ut menneskeliv ut i fra deres egenskaper. Aktiv dødshjelp skal ikke tillates. 5

6 Fysisk tilgjengelighet universell utforming Full deltakelse og likestilling er det overordnede politiske målet. Først når all planlegging og design bygger på prinsippet om universell utforming, nærmer vi oss målet om et samfunn for alle. Et godt samferdselstilbud er en forutsetning for likeverdig samfunnsdeltagelse. Fragmentert planlegging bidrar til brudd i reisekjeden. Økt bruk og manglende samordning av anbud fører til press og redusert tilbud innenfor deler av transporttjenestene. Universell utforming skal være et ufravikelig krav i all samfunnsplanlegging Enkeltmenneskers muligheter skal ikke begrenses av det fysiske miljø. Strenge tiltak for vern av miljøet og skjerpet kontroll med forvaltningen av naturen er nødvendig. Vern av natur og miljø skal imidlertid ikke føre til diskriminering av funksjonshemmede. Service og individuell tilrettelegging skal sikre tilgangen til varer, tjenester og informasjon der universell utforming ikke strekker til. Det skal sikres at alle har et helhetlig og sammenhengende samferdselstilbud. Kollektivtransport skal utformes og forbedres i tråd med prinsippet om universell utforming. Det skal etableres en kommune- og fylkesovergripende transporttjeneste for funksjonshemmede etter nasjonale retningslinjer Folketrygdens bilstønadsordning skal videreutvikles og forbedres. Individuelle løsninger skal ikke bli en erstatning for universell utforming av kollektive transportløsninger. Utdanning og arbeid Til tross for at menneskerettighetene og norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres i utdanning og arbeidsliv, er lik rett til utdanning og arbeid for mange funksjonshemmede kun en papirrettighet. Mange funksjonshemmede stenges ute på grunn av diskriminerende holdninger, liten fleksibilitet og manglende tilrettelegging. Alle mennesker skal ha lik rett til utdanning etter egne forutsetninger og valg, på alle nivåer fra grunnskole til universitet/høyskole, og i forhold til etter- og videreutdanning. Det ordinære utdanningssystemet og arbeidslivet skal være tilgjengelig for alle. Alle elever i grunnskolen skal ha rett til et fullverdig tilbud på sin nærskole. Alle mennesker skal ha lik rett til lønnet arbeid etter egne forutsetninger og valg. Individuell tilrettelegging av utdanningsløp og arbeidsplass skal sikres uten unødige forsinkelser og byråkrati med riktige hjelpemidler og ordninger til rett tid. Det skal bevilges tilstrekkelige ressurser, f. eks. til transport og nødvendig assistanse, som sikrer den enkelte utdanning og arbeid. Økonomiske levekår Inntektsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede er fortsatt stor. Mange funksjonshemmede har store ekstrautgifter på grunn av funksjonsnedsettelse Det skal gis full økonomisk kompensasjon for merutgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen. 6

7 Uførestønaden skal være på et nivå som gir mulighet til å leve et fullverdig liv. Trygdeytelser skal økes i takt med lønnsutviklingen. Egenandeler på velferdstjenester aksepteres ikke Kompensatoriske ytelser som strider mot prinsippet om likestilling er ikke ønskelig. PRINSIPPROGRAM Bolig Knapphet på tilgjengelige boliger tvinger mange funksjonshemmede inn i lite tilfredsstillende boligløsninger. Funksjonshemmede bor fortsatt mot sin vilje i institusjon eller i institusjonslignende boformer. Alle mennesker skal ha lik rett til å velge bosted, bomiljø og boform. Myndighetene skal innføre nye og mer effektive tiltak for å øke andelen tilgjengelige boliger i den ordinære boligmassen; eide og leide boliger, samt studentboliger. Segregerende boligløsninger, som for eksempel store bofellesskap, skal ikke forekomme. Alle skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Myndighetene skal innføre tilskuddsordninger som i sin helhet bidrar til at hushold med funksjonshemmede kan foreta nødvendige tilpasninger/ombygninger. Tjenester Helse og velferdstjenester skal gi mottakeren et selvstendig liv basert på prinsippet om likeverd og full samfunnsmessig deltakelse. Tjenestetilbudet varierer i dag mye fra kommune til kommune. God samhandling mellom de ulike tjenestenivåene er avgjørende for god tjenesteyting. Retten til individuelle tjenester skal sikres gjennom lovgivning. Individuell plan skal utløse aktuelle rettigheter Grunnleggende velferdstjenester skal ikke gjøres avhengig av politiske prioriteringer på kommunalt og regionalt nivå. Tilgang til nødvendige hjelpemidler skal være en rettighet i folketrygdloven. Valg av tjenesteløsninger og omfang skal styres av brukerens reelle behov for å sikre den enkeltes mulighet for full deltakelse og likestilling på alle livs- og samfunnsområder. Prinsippet om brukerstyring i BPA skal beholdes. Det skal utvikles rettslige standarder for tjenestekvalitet. Det offentlige skal føre kontroll med tjenestene. Alle skal ha lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted, diagnose, alder, kjønn yrkesstatus og økonomi. Det skal tilbys et helsetjenestetilbud som er en helhetlig kjede. Tilgang til habilitering/rehabilitering skal sikres for alle som har behov for det. Alle skal gis reell brukermedvirkning i sin egen habiliterings-/rehabiliteringsprosess 7

8 Rammeplan for landsmøteperioden Rammeplanens formål og innretning Rammeplanen bygger på NHFs prinsipprogram Rammeplanens hovedformål er å gi organisasjonen føringer for noen få prioriterte hovedsatsningsområder i landsmøteperioden. Rammeplanens intensjon er å stimulere utvikling av god samhandling i organisasjonen. Rammeplanen er et overordnet styringsdokument for hele organisasjonen. Rammeplanen gir føringer for organisasjonsleddenes arbeid med virksomhets-/handlingsplaner. Slike planer vil ha lokale tilpasninger. Rammeplanen omhandler samfunnsmessige områder som bidrar til å styrke likestilling og deltakelse for funksjonshemmede i Norge og internasjonalt. Rammeplanen skal bidra til økt interessepolitisk bevissthet og engasjement i hele NHF og forplikte organisasjonsleddene til å delta i arbeidet. NHF ønsker å være en organisasjon som både synliggjør hverdagen for medlemsgruppene, påpeker mangler på viktige samfunnsområder, og bidrar til utvikling av gode løsninger. Satsningsområder i perioden - Interessepolitikk Likestilling og menneskerettigheter For funksjonshemmede innebærer likestilling at de har de samme muligheter som andre borgere til å delta på alle samfunnsområder utfra egne forutsetninger. Målsetningen om full deltakelse lever i beste velgående i politiske dokumenter og politikeres festtaler. Likevel mangler vi effektive virkemidler for at visjonen skal innfris. Ulike forvaltningsnivåers praksis fører ofte til at mennesker med funksjonsnedsettelse diskrimineres ved at de ikke har den samme tilgang som andre til viktige samfunnsområder, eller at de henvises til segregerende løsninger. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) har virket i 5 år. Den har vært et viktig virkemiddel både for å bevisstgjøre om at diskriminering av funksjonshemmede finner sted, og for å prøve hvor langt diskrimineringsvernet strekker. Vi har høstet erfaringer med styrker og svakheter ved loven. Regjeringen har varslet at den vil legge fram forslag til en ny felles (universell) likestillings- og antidiskrimineringslov for alle diskrimineringsgrunnlag i løpet av Norge ratifiserte FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter sommeren Konvensjonen gir ikke enkeltpersoner nye rettigheter, men forplikter Norge som land å sørge for at funksjonshemmedes menneskerettigheter ivaretas. Konvensjonen er et viktig verktøy i argumentasjonen for likestilling av funksjonshemmede, men den har lav juridisk status. Så lenge Norge ikke har ratifisert tilleggsprotokollen til konvensjonen, har ikke enkeltpersoner klageadgang til FN. For å bruke FN-konvensjonen aktivt i påvirkningsarbeidet, er det viktig å bygge nettverk med menneskerettighetsorganisasjoner og miljø. 8

9 NHF vil arbeide for: at diskrimineringsvernet for mennesker med funksjonsnedsettelser i Norge styrkes at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme muligheter som andre til å delta på alle samfunnsområder Forventede resultater for perioden : at diskrimineringsvernet i ny felles diskrimineringslov blir bedre enn det er i DTL at NHF aktivt bidrar til sivilsamfunnets rapport til FN på konvensjonen og at FNs merknader blir fulgt opp. at FN-konvensjonen er innlemmet i norsk lov at Norge har ratifisert tilleggsprotokollen til konvensjonen at ny diskrimineringslov og konvensjonen er kjent i alle kommunale og fylkeskommunale råd for mennesker med funksjonsnedsettelser at det er etablert samarbeid med ulike organisasjoner og institusjoner som arbeider med menneskerettigheter RAMMEPLAN Universell utforming fysisk tilgjengelighet Prinsippet om universell utforming av bygg, uteområder og kommunikasjonsmidler er nedfelt i lover, forskrifter og standarder. Plan- og bygningslov og tilhørende TEK 10 stiller krav om universell utforming i nye bygg, på sikt bidrar dette til bedre tilgjengelighet. Hovedutfordringen framover vil være å bedre tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse. Det mangler mye før alle publikums- og arbeidsbygg gir mulighet for likeverdig deltakelse. De aller fleste skolebygg er bygget etter gammelt regelverk, og særlig grunnskolene i landet har store mangler når det gjelder å gi elevene en likeverdig skolehverdag. NHFs undersøkelser viser at ca. 80 % av landets grunnskoler har vesentlige mangler på tilgjengeligheten. Plan- og bygningsloven har hjemmel for å lage forskrifter med tidsfrist for når eksisterende bygninger skal være universelt utformet, men regjeringen har ikke laget disse forskriftene og heller ikke kommet med andre virkemidler som monner. Tilgang til transport er en viktig forutsetning for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Universell utforming er et av hovedområdene i Nasjonal Transportplan (NTP), og regelverk er i stor grad på plass når det gjelder kollektivtransport. Europeiske standarder for universell utforming på samferdselsområdet har også gyldighet for Norge. Offentlige kommunikasjonsmidler og trafikknutepunkter har fremdeles store mangler når det gjelder tilgjengelighet for personer med redusert bevegelsesevne, det ser ut til å skorte en del når det gjelder praktiske løsninger i lokale prosjekter. Det er fortsatt nødvendig at offentlig transport omfatter gode supplerende ordninger for de som ikke kan benytte universelt utformede eller tilgjengelige løsninger. TT-ordningen er et fylkeskommunalt ansvar, innholdet i ordningen varierer mye mellom fylkene. NHF vil arbeide for: at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne bruke alle publikums- og arbeidsbygg likeverdig med andre at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha samme tilgang til gode boliger som andre at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet til å benytte offentlig transport som andre 9

10 Forventede resultater for perioden at Regjeringens handlingsplan for universell utforming er revidert at universell utforming har befestet sin posisjon i samfunnsplanleggingen at det er vedtatt tidsfrister for når alle grunnskolebygg skal være universelt utformet at kommuner har utarbeidet planer for universell utforming av alle sine bygg at kommuner/skoleeiere har gjennomført tiltak for å forbedre tilgjengeligheten i eksisterende skoler at det er utviklet gode løsninger for offentlige kommunikasjonsmidler og trafikknutepunkter lokalt og regionalt at det er etablert en fylkesovergripende TT-ordningen som ivaretar transportbehovet for de som ikke kan benytte kollektive transportløsninger Praktisk og personlig bistand Å ha mulighet til et familieliv, til å studere og jobbe og delta på ulike samfunnsarenaer handler om grunnleggende menneskerettigheter og ses som en selvfølge for alle. Men slik er ikke situasjonen for funksjonshemmede som trenger praktisk og personlig bistand for å fungere i hverdagen. Virkeligheten for mange er at de står utenfor samfunnsarenaer fordi de de får utilstrekkelig bistand. NHF mener prinsipielt at valg av tjenesteløsninger og -omfang må styres av brukernes reelle behov for å sikre den enkeltes mulighet for likestilling på alle livs- og samfunnsområder. En individuell rett til BPA trådte i kraft 1. januar 2015, men rettigheten har sterke begrensninger. De som faller utenfor rettigheten kan likevel få BPA. Kommuner med en presset økonomi vil prioritere lovpålagte oppgaver. Det innebærer at de som ikke omfattes av en individuell rett til BPA, vil stå i fare for å få et utilstrekkelig tjenestetilbud. Dagens praksis viser at mange kommuner utvikler egne BPA-ordninger som bryter med grunnleggende prinsipper for BPA, slik disse prinsippene er nedfelt i forarbeidene til rettighetsfestingen. For å gi kommunene entydige signaler om innretning og organisering av BPA, er det avgjørende at nytt rundskriv om BPA-ordningen raskt kommer på plass. Personlig bistand (PA) er en ordning kommunene skal ha på sin «tjenestemeny». Helse- og omsorgstjenesteloven gir lite veiledning om hva tjenesten skal inneholde utover at det handler om praktisk og personlig bistand som ikke er brukerstyrt. NHF vil arbeide for: at alle som har behov for det skal sikres tilstrekkelige og gode ordninger for praktisk og personlig bistand på alle samfunnsområder Forventede resultater for perioden at nytt rundskriv for BPA er utarbeidet at kommunene sikrer brukerstyring og fleksibilitet for arbeidslederne i BPA at den individuelle retten til BPA er utvidet til å omfatte flere enn i loven som ble iverksatt at innholdet i PA-ordningen er beskrevet og tjenesten iverksatt i kommunene. 10

11 Tekniske hjelpemidler Hjelpemidler gir den enkelte muligheten til en selvstendig hverdag og til å delta aktivt på alle livets områder. Folketrygdloven er grunnmuren i formidlingssystemet, både når det gjelder rettigheter og finansiering. Forankring i folketrygdloven gir forutsigbarhet for brukerne og sikrer et likeverdig tilbud uavhengig av alder, bosted og økonomi. Forankringen i folketrygdloven sikrer funksjonshemmede en likeverdig rett til hjelpemidler på alle livsområder; hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Målet med formidlingssystemet er å sørge for tilgang til individuelt tilpassede løsninger slik at funksjonshemmede ikke blir hindret i sin livsutfoldelse. Økonomiske føringer går i retning av å standardisere hjelpemiddeltilbudet, mens hjelpemiddelområdets kjerne er å finne fram til de hjelpemidlene som fungerer for den enkelte. Smalt sortiment svekker den faglige kompetansen og dermed løsningsmulighetene. Anbudspolitikken gjør det vanskelig for ny teknologi å vinne innpass og gjør at nye muligheter ikke blir tatt i bruk. I Stortingsmelding 14 om kommunereformen «Nye oppgaver til større kommuner» foreslår Regjeringen at det meste av hjelpemiddelområdet skal overføres til kommunene. Stortingsmeldingen bygger i stor grad på forslagene i Holteutvalgets utredning. Meldingen skal behandles i Stortinget før sommeren Regjeringen har samtidig varslet en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. Dersom forslagene til Regjeringen blir vedtatt, innebærer dette et brudd med de politiske målene om et likeverdig og helhetlig tilbud. Regjeringen har signalisert at rettighetene ikke skal svekkes, men dersom rettighetene tas ut av folketrygden og overføres til lovverk på kommunesektorens område, vil det i praksis bety at det er forskjell på å ha rett og å få rett. RAMMEPLAN NHF vil arbeide for: at alle som har behov for det skal ha tilgang til gode og individuelt tilpassede hjelpemidler at kompensasjonsprinsippet må ivaretas Forventede resultater for perioden at hjelpemiddelsentralene har fokus på tjenestekvalitet og gode systemer for brukermedvirkning og samarbeid med kommunene at brukernes behov er i fokus i Regjeringens gjennomgang av hjelpemiddelområdet at retten til hjelpemidler fortsatt er forankret i folketrygden at retten til fritidshjelpemidler er utvidet for personer over 26 år at det satses på forskning og utvikling på hjelpemiddelområdet at brukere får tilgang til nyutviklede hjelpemidler Utdanning Likeverdig, inkluderende utdanning handler primært om hvordan den ordinære utdanningen fungerer for barn- og unge med funksjonsnedsettelser, og sekundært om spesielle tiltak. Det sterke individfokuset med omfattende bruk av særtiltak setter i dagens Norge over barn og unge med funksjonsutfordringer helt eller delvis utenfor de ordinære utdanningsfellesskapene. Etter å ha fulgt over 661 familier med funksjonshemmete barn gjennom hele barnas oppvekst, avdekker Jan Tøssebro 11

12 og Christian Wendelborg og andre forskere ved NTNU Samfunnsforskning hvordan barn systematisk sluses ut av undervisningsfellesskapet med jevnaldrende, fra barnehage og til videregående skole (2014). Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at politikerne tar altfor lett på at barn med funksjonsnedsettelser ikke får oppfylt sin lovfestede rett til likeverdig utdanning sammen med sine jevnaldrende. Norske kommuner bryter loven hver eneste dag når barn med funksjonsnedsettelser nektes den utdanningen de har krav på uten konsekvenser for kommunene. Istedenfor å se forskjellighet som ressurs har forståelser av normalitet og avvik vært den dominerende holdningen. Forståelsen av normalitet og avvik er med på å sortere hvem som gis/ikke gis anledning til verdig deltagelse i samfunnet. Det presenteres stadig ny forskning og dokumentasjon som belyser hvordan barn/elever som segregeres fra de ordinære/normale arenaene kommer dårligere ut på parametere mht livskvalitet, yrkesdeltagelse, sosial deltagelse og samfunnsdeltagelse. Det foreligger likeledes forskning som hevder at segregering fører til svekket selvbilde, følelse av mindreverd (tap av verdighet), sosial isolering og dermed økende funksjonsnedsettelser. Det sentrale er å se på hvordan klassifisering og stempling av barn og elever i opplæringssammenheng kan fungere som en del av samfunnets metode og praksis for å utestenge funksjonshemmede elever fra ordinære eller normale læringsmiljøer. Marit Uthus (2013) påpeker at: så lenge feilen blir definert til å angå eleven med spesielle behov, og ikke normene i det sosiale systemet, kan skolen fortsette som før. Det kan og bør reises spørsmål ved om 5 i opplæringsloven fungerer ekskluderende for barn og unge som gis rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, fordi paragrafen baserer seg på en klassifisering og stempling av hvem som «faller utenfor» det ordinære utdanningstilbudet. Klassifiseringen, og den medfølgende retten til spesialundervisning, kan dermed gi legitimitet til utestengning fra de ordinære utdanningsarenaene. Et viktig grunnlag for inkludering av funksjonshemmede i samfunnet legges gjennom utdanningsløpet. Alle barn har rett til å få individuelt tilpasset undervisning på sin nærskole. Mange foreldre fratas en reell mulighet til å velge hvilken skole deres barn skal gå på. Foreldre opplever ofte at det pedagogiske innholdet i undervisningen ikke bidrar til å utvikle barnas evner og ferdigheter. I videregående skole er utviklingen av segregerende utdanningsløp kommet lengst. De fleste fylker har etablert egne skoler som er tilrettelagt for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Disse elevene blir sluset til bestemte skoler og har ikke den samme muligheten som andre til å velge fag og linje utfra egne interesser og anlegg. Henvisning til egne skoler signaliserer at elever med funksjonsnedsettelser ikke hører til blant jevnaldrende. Dette bidrar til det motsatte av inkludering og likestilling. Utdanning og arbeid er to viktige forutsetninger for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal oppnå likeverd og likestilling med den øvrige befolkningen. Forskning viser at utdanning har større betydning for arbeidsdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser enn for den øvrige befolkningen (Olsen og Van 2005). NHF vil arbeide for: at samfunnets praksis med å klassifisere, sortere og utestenge mennesker med funksjonsnedsettelser tar slutt at hele utdanningssystemet fra barnehage til høgskole/universitet utvikles og endres til å tilby reelt inkluderende utdanningsinstitusjoner som ser på mangfold, forskjellighet og funksjonsulikhet som berikende ressurser for samfunnet at barn og unge med funksjonsnedsettelser oppleves som en selvfølgelig del av de ordinære utdanningsfellesskapene i nærskolen sin 12

13 at ALLE barn og unge skal ha rett til individuelt tilpasset utdanning i en inkluderende skole Forventede resultater for perioden at offentlige myndigheter og politikere lokalt og nasjonalt er godt kjent med NHFs syn på en inkluderende skole at 5 i opplæringsloven blir revidert at eventuell rett til spesielle tiltak ikke fører til utestengning fra de ordinære utdanningsfellesskapene at alle elever får et reelt inkluderende og individuelt tilpasset opplæringstilbud i sin nærskole at alle grunnskolebygg er fysisk tilgjengelige for elever og andre med funksjonsnedsettelser (se også under Universell utforming fysisk tilgjengelighet) Arbeid Arbeid handler ikke bare om inntektssikring, men også om tilhørighet og inkludering og om muligheten til å bruke og utvikle evner og kompetanse. En trygg og sikker arbeidssituasjon er en forutsetning for likestilling. RAMMEPLAN Levekårsforskning i Norge viser at mennesker med funksjonsnedsettelser gjennomsnittlig har dårligere økonomi og dermed dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Manglende lønnsinntekt er hovedårsaken til dette misforholdet. Årsakene til at så mange ufrivillig er utenfor arbeidslivet kan skyldes flere forhold; hos den enkelte selv, holdninger hos arbeidsgivere, manglende tilrettelegging av arbeidsplassen, manglende fysisk tilgjengelighet til arbeidslokalene, manglende transportløsninger eller mangel på praktisk bistand. Uførereformen innebærer blant annet at gradert uføretrygd skal være hovedregelen, og at den enkelte skal utnytte sin arbeidsevne. Mange uføretrygdede ønsker å jobbe, men har ikke mulighet til å jobbe fulltid. Dette betyr at det er behov for mange deltidsstillinger som i dag er mangelvare. Normalen er at det lyses ut fulltidsstillinger, og at det er behov for nytekning og holdningsendring blant arbeidsgiverne om hvordan oppgaver kan løses. Endringer i arbeidsmiljøloven åpner for større bruk av midlertidige ansettelser. Dette fører til en utrygg og usikker arbeidssituasjon, og at funksjonshemmede står i fare for å bli en marginal arbeidskraft og som først vil merke innskrenkninger i økonomiske nedgangstider. NHF vil arbeide for: at alle funksjonshemmede som ønsker det skal ha mulighet til å være i arbeid Forventede resultater for perioden at flere mennesker med funksjonsnedsettelse jobber i ordinære stillinger i det ordinære arbeidsmarkedet at kombinasjon av arbeid og uføretrygd er en reell mulighet for alle som ønsker det at det er utviklet et system for rask og ubyråkratisk tilrettelegging av arbeidsplassen at det er utviklet en god veiledningsordning for arbeidsgivere som har ansatte med funksjonsnedsettelse at det er utviklet et system der alle som har behov for det sikres nødvendig praktisk bistand på jobb at myndigheter, arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner skal ha igangsatt et arbeid for å endre holdningen til ansettelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne 13

14 Økonomiske levekår En trygg og forutsigbar personlig økonomi er viktig for gode levekår og en forutsetning for deltakelse på ulike samfunnsområder. Selv om arbeidsdeltakelse er den viktigste faktoren for en trygg og stabil inntekt, vil det personlige budsjettets utgiftsside avgjøre hvordan de økonomiske levekårene er for den enkelte. Mange av NHFs medlemmer opplever at deres økonomiske levekår gradvis svekkes blant annet på grunn av økning i egenandeler, bortfall av særfradragsordningen for store sykdomsutgifter, samt en økende tendens til å gjøre hjelpemidler helt brukerfinansierte. Kompensatoriske ordninger utvides ikke. Det avdekkes stadig flere negative og til nå ukjente konsekvenser av uførereformen. Dette handler blant annet om at mange fler enn antatt taper økonomisk på omleggingen både på grunn av endringer i beskatningsreglene og fordi en høyere bruttotrygd fører til at man mister andre ytelser eller at de blir redusert. NHF vil arbeide for: at mennesker med funksjonsnedsettelser har økonomiske levekår på linje med andre Forventede resultater for perioden at det er på plass økonomiske kompensasjonsordninger som gir reell kompensasjon for merkostnader som følge av funksjonsnedsettelse at egenbetaling for tekniske hjelpemidler er opphørt at årlig rapportering om funksjonshemmedes levekår brukes i påvirkningsarbeidet de negative konsekvensene i uførereformen kompenseres og at de foreslåtte skjermingsordningene gjøres permanente Rehabilitering og habilitering For mange i NHFs målgruppe er rehabilitering og habilitering en forutsetning for å kunne leve et selvstendig liv. Et hvert individorientert tiltak, tjeneste eller ytelse som har til hensikt å oppnå større selvstendighet og deltakelse for den enkelte, og som henger sammen med andre tilsvarende tiltak, kan være en del av en individuell rehabiliterings- og habiliteringsprosess. Rehabiliterings- og habiliteringsområdet er stort og komplekst og omfatter ulike forvaltningsnivå og mange tjenester. Samhandlingsreformen har ført til at kommunene er tilført nye, store oppgaver på helseområdet. Selv om kommunenes ansvar for rehabilitering og habilitering er tydeliggjort i den nye helse- og omsorgstjenesteloven, er NHFs bekymring at rehabiliterings- og habiliteringstjenester vil nedprioriteres. Forholdet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er ett problemområde, endring i tilbudet ved private rehabiliteringsinstitusjoner er et annet. Riksrevisjonen publiserte i 2012 en kritisk rapport om rehabiliteringstilbudet med vekt på spesialisthelsetjenesten. Forskningen på området tyder på at noen grupper faller mellom to stoler. I Stortingsmelding om kommunereformen «Nye oppgaver til større kommuner» foreslår Regjeringen at større kommuner kan få et utvidet ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisttjenesten. Dersom Regjeringens forslag blir vedtatt, kan dette føre til at mange med behov for spesialiserte tjenester må ta til takke med tilbudet som kommunene kan tilby. 14

15 St. meld. nr. 21 ( ) anerkjente organisasjonenes likemannsarbeid som en viktig del av en individuell rehabiliteringsprosess og la opp til at organisasjonenes bidrag på området skulle styrkes. Lite har skjedd siden når det gjelder å utvikle samarbeidet mellom offentlige helse- og velferdstjenester og organisasjonene på likemannsområdet. NHF vil arbeide for: at alle som har behov for det skal få et individuelt tilpasset rehabiliterings- og habiliteringstilbud Forventede resultater for perioden : at det er etablert et godt likepersonstilbud i organisasjonen at kommuner og helseforetak har god kjennskap til organisasjonens likepersontilbud og anerkjenner dette som et supplement til offentlige tjenester at det er etablert gode kommunale rehabiliterings- og habiliteringstilbud at rehabilitering og habilitering omfatter alle sammenhengende og systematiserte tjenester den enkelte har behov for i sin egen rehabiliterings- og habiliteringsprosess RAMMEPLAN at de som har behov for rehabilitering og habilitering på spesialistnivå har god tilgang til dette Satsningsområder i perioden - organisatorisk Likepersonsarbeid Likepersonsarbeid kan betegnes som en samhandling mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen skal være til hjelp. Det bærende prinsippet er at likepersonsarbeidet bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenerfaring, hvor en av dem som inngår i relasjonen har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Dette er likepersonen. Det unike ved denne kontakten er at egenerfaring brukes målrettet som hjelp i den livsfasen prosessen som andre med funksjonsnedsettelse er i. Et møte med et menneske som har mestret gir en god rollemodell og kan gi støtte til å finne nytt ståsted. Det understrekes at kontakten ikke kan være et tilfeldig møte mellom mennesker, men at den personen som skal utøve likepersonsarbeid har vært gjennom skolering i rollen og hva likepersonsarbeidet består av. Målsetningene med likepersonsarbeidet i NHF er uttalt som: En bevisstgjøring på egen livssituasjon, tilpasse seg en ny livssituasjon, økt kunnskap om egen diagnose og økt kunnskap om muligheter. Det foregår mye likepersonsarbeid i organisasjonen, i landsforeningene er dette en kjerneoppgave. NHFs regioner har ansvar for å koordinere likepersonsarbeidet i egen region. Sentralstyret vedtok høsten 2014 ny strategi for likepersonsarbeidet, der det er tatt strategiske grep for å utvikle området. 15

16 NHF vil arbeide for: at organisasjonen skal kunne tilby gode og differensierte likepersonstilbud til de som har behov for det Forventede resultater for perioden : at det er utviklet og implementert nødvendige administrative rutiner for utvikling og oppfølging av likepersonsarbeidet, herunder et rapporteringssystem for gjennomførte aktiviteter at alle likepersoner får grunnopplæring og tilbud om faglig påfyll at alle likepersoner får oppfølging i arbeideidet de utfører at tilbudet om Jobbverksted er etablert som en permanent ordning at det er etablert en felles telefontjeneste for personer som har behov for likepersonshjelp at det er etablert et godt samarbeid med relevante fagfolk og miljø lokalt og nasjonalt. Internasjonalt bistandsarbeid I 2013 ble NHFs internasjonale arbeid løftet inn i NHFs rammeplan ( ), og i virksomhetsplaner for 2014 og for Det har blitt satt et større fokus på å forankre det internasjonale arbeidet i hele organisasjonen. I NHFs strategi for internasjonalt arbeid, som ble vedtatt av sentralstyret i september 2014, står følgende målsettinger: «For å sikre at organisasjonens brede erfaring og kompetanse skal komme til uttrykk i operasjonaliseringen av bistandsstrategien, er det behov for ytterligere forankring blant tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i NHF. Dette vil også kunne bidra til å styrke og synliggjøre organisasjonens internasjonale bistandsarbeid». Intensjonen har vært godt fulgt opp gjennom presentasjon av internasjonalt arbeid i regionene og ikke minst i Handikapnytt, som har bidratt til god informasjon om internasjonale spørsmål generelt og om vårt internasjonale arbeid spesielt. Dette har ført til økt kunnskap og interesse i organisasjonen, noe som har kommet til uttrykk i at flere tillitsvalgte har ytret ønske om et større direkte engasjement. Som en direkte følge av dette er det tatt initiativ til dannelsen av et bistandsforum bestående av tillitsvalgte og ansatte, i første omgang medlemmene av sentralstyret, ledergruppa og ansatte i internasjonal avdeling, hvor hensikten på den ene side er økt kunnskap og engasjement blant tillitsvalgte og våre medlemmer i vårt internasjonale arbeid, og på den annen side at deltakelse i bistandsforum vil kunne gi ansatte i internasjonal avdeling en større faglig ballast som representanter for NHF i sitt arbeid ute. NHF vil arbeide for: Økt forståelse og engasjement for NHFs internasjonale bistandsarbeid, ved at tillitsvalgte driver holdningsskapende og interessefremmende arbeid, bl.a. blant NHFs medlemmer. Forventede resultater for perioden : Tillitsvalgte engasjerer seg i vårt internasjonale arbeid gjennom aktiv mobilisering og informasjon av lokallag, regioner og landsforeninger Økt kunnskap og interesse for vårt internasjonale arbeid blant våre tillitsvalgte og våre medlemmer uttrykt i økt antall aktiviteter ute i organisasjonen. Tillitsvalgte, lokallag, regioner og landsforeninger er engasjert aktiviteter som styrker det økonomiske fundamentet til NHFs internasjonale bistandsarbeid. 16

17 Tillitsvalgte deltar i NHFs arbeid for å påvirke andre organisasjoner og norske myndigheter til å inkludere av funksjonshemmede i sitt bistandsarbeid. RAMMEPLAN 17

18 NHFs lover Kapittel 1. Navn, formål, oppbygging og ansvarlige organer. 1-1 Navn Organisasjonens navn er Norges Handikapforbund (NHF) 1-2 Formål Norges Handikapforbund er en uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for likestilling og full samfunnsmessig deltakelse for funksjonshemmede. Norges Handikapforbunds hovedmålgruppe er bevegelseshemmede. 1-3 Organisasjonens oppbygning Organisasjonens oppbygning er følgende: Landsmøtet Sentralstyret Regioner og Landsforeninger Lokallag Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU) er NHFs ungdomsorganisasjon med eget lovverk. Landsmøtet er NHFs øverste organ. Sentralstyret er underlagt landsmøtet og er øverste organ i landsmøteperioden. Landsforening og region er organisatorisk underlagt sentralstyret. Lokallag (landsforeningslag og kommunelag) er organisatorisk underlagt regionen. Lokallag av landsforeningene skal i tillegg samarbeide med hovedstyret i landsforeningen for å fremme landsforeningens formål. 18

19 1-4 Organisasjonens ansvarlige organer Norges Handikapforbunds ansvarlige organer er: 1. Landsmøtet 2. Sentralstyret /arbeidsutvalg 3. Generalsekretær Landsforeningens ansvarlige organer er: 1 Årsmøtet 2 Hovedstyret Regionens ansvarlige organer er: 1 Årsmøtet 2 Regionstyret Lokallagenes ansvarlige organer er: 1 Årsmøtet 2 Lokallagsstyret Kapittel 2. Medlemskap. Stemmerett. Valgbarhet. NHFS LOVER 2-1 Medlemskap Medlemskap i organisasjonen kan bare oppnås av enkeltpersoner som medlemmer av lokallag (kommunelag / landsforeningslag) eller som direkte medlemmer i regionen. Alle medlemmer er individuelle medlemmer av NHF og registreres hos sentraladministrasjon. Hvert medlem skal ha ett hovedmedlemskap som tegnes av medlemmet i lokallag (kommunelag eller landsforeningslag) eller direkte i region. Medlemmer kan i tillegg tegne sidemedlemskap i andre lokallag enn der de har sitt hovedmedlemskap. Sidemedlemskapet gir fulle rettigheter og plikter i det lokallaget hvor medlemskapet er tegnet, men teller ikke med ved dette lokallagets beregning av delegater til overordnet organisasjonsledds årsmøte eller til landsmøtet. Medlemmer av NHF er automatisk medlemmer av NHFU til og med det kalenderåret de fyller 30 år, med mindre de erklærer at de ikke ønsker medlemskap i NHFU. Medlemmer i NHFU er automatisk medlem i NHFs lokallag (kommunelag /landsforeningslag). Dette regnes kontingentmessig som ett medlemskap. Dersom et medlem ikke fornyer sitt medlemskap ved å betale skyldig kontingent innen den tidsfrist som er fastsatt av landsmøtet, strykes vedkommende som medlem. # 19

20 2-2 Kontingent Landsmøtet fastsetter medlemskontingentens størrelse for landsmøteperioden og hvordan den skal deles mellom organisasjonsleddene. Medlemmet betaler full kontingent der det har sitt hovedmedlemskap og evt. tilleggskontingent der det har valgt å tegne sidemedlemskap. Sentraladministrasjonen foretar innkreving av kontingenten fra medlemmene og fordeler den på organisasjonsleddene. Kontingentandelen til organisasjonsleddet utbetales først når godkjent årsmelding og regnskap fra foregående år er oversendt sentraladministrasjonen. 2-3 Stemmerett Alle individuelle medlemmer i NHF som har gyldig medlemskap i et lokallag, (jfr. 2-1), har fylt 15 år og er uten skyldig kontingent pr. 1.januar (jfr. 2-2) har stemmerett i lokallagets årsmøte og kan velges som delegat til årsmøter/ landsmøter. Fordelingen av delegatene til årsmøte i en region eller landsforening skal skje i henhold til antall medlemmer uten skyldig kontingent pr. 1. januar samme år som årsmøtet holdes. Hvert medlem kan bare telles én gang. I årsmøtet eller styremøter kan ingen stemmer avgis i henhold til fullmakt. 2-4 Valgbarhet Valgbar til styreverv er de som fyller kravene til stemmerett jfr. 2-3, og som ikke kan påvirke sin egen arbeidssituasjon i NHF gjennom sitt styreverv. Ved utelukkelse, utmeldelse eller skyldig kontingent fratrer vedkommende sitt valgte tillitsverv. 2-5 Representativitet NHFs medlemmer skal i overveiende grad bestå av personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Medlemmer med nedsatt funksjonsevne og medlemmer registrert som pårørende, skal ha flertall i NHFs styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt. 20

21 Kapittel 3. Navn, oppgaver, arbeidsområde og vedtekter 3-1 Navn Lokallagets navn skal være Norges Handikapforbund (NHF)... (stedsnavn/område.) Landsforeningers lokallagsnavn skal være... (Landsforeningens navn)... (stedsnavn/område). Regionens navn skal være Norges Handikapforbund (NHF). (regionens navn). Regionenes geografiske arbeidsområde skal følge grensene som landsmøtet fastsetter for regionen. 3-2 Oppgaver og arbeidsområder til organisasjonsleddene Alle organisasjonsleddene i Norges Handikapforbund har samme formål; å arbeide for likestilling og full samfunnsmessig deltakelse for funksjonshemmede (jfr. NHFs formålsparagraf 1-2). Prinsipprogram, strategi- og virksomhetsplaner brukes for å arbeide samlet, målbevisst og effektivt på valgte innsatsområder. Organisasjonsleddene må rette seg etter organisasjonens lover, forskrifter, vedtak, pålegg og anvisninger gitt av overordnede organer, men kan og bør bruke varierte arbeids- og organiseringsformer for å engasjere medlemmene til aktiv deltakelse i organisasjonens arbeid. Landsforeningen skal arbeide for å fremme landsforeningens formål. Landsforeninger er nasjonale organisasjonsledd hvor medlemmer av Norges Handikapforbund har interessefelleskap knyttet til diagnose eller spesifikk livssituasjon. NHFS LOVER Landsforeningenes virksomhet reguleres gjennom egne vedtekter jfr Regionen har ansvaret for det interessepolitiske arbeidet i regionen og kommunene. Regionen skal koordinere, legge til rette for virksomhet i lokale ledd og nettverk, bistå alle lokallagene, bistå NHFU og landsforeningene i deres arbeid, samt bidra til servicetilbud til medlemmene. Lokallagene skal i samarbeid med regionen arbeide for å fremme Norges Handikapforbunds formål og delta i den interessepolitiske virksomheten. Lokallag av landsforeningene skal i tillegg samarbeide med hovedstyret i landsforeningen og regionen for å fremme landsforeningens formål. Foruten interessepolitiske oppgaver, skal lokallag arbeide med medlemsservice. Det innføres en formell kontaktpersonordning i kommuner og bydeler uten lokallag, og i kommuner hvor lokallaget er under administrasjon. Kontaktpersonene oppnevnes av regionstyret for ett år av gangen, og har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Regionene har ansvar for opplæring, oppfølging og informasjon til kontaktpersonene. En slik ordning må formaliseres og det må skrives en avtale med hver enkelt kontaktperson. En tilsvarende kontaktpersonordning innføres også i fylker/ regioner der landsforeningene ikke har lokallag, og at hovedstyrene i landsforeningene oppnevner disse. 21

22 Kommune- og bydelslag har anledning til å innlemme og involvere medlemmer tilknyttet en landsforening i sitt interessepolitiske arbeid. Kapittel 4. Årsmøter i organisasjonsleddene 4-1 Årsmøte periode, kunngjøring, innkalling og melding av saker til årsmøte Årsmøtet er organisasjonsleddets høyeste myndighet. Organisasjonsleddet skal avholde årsmøte minst annet hvert år og da samme år som det er landsmøte. Årsmøtet kan bestemme om det skal holdes årsmøte hvert år. Landsforeninger og regioner skal avholde årsmøte før landsmøtet og senest innen utgangen av juni de år det ikke er landsmøte. Lokallagene skal holde årsmøte innen utgangen av mars. Organisasjonsleddets styre bestemmer tid og sted for årsmøtet. Landsforeningene og regionene varsler sine lokallag, oppnevnte kontaktpersoner og/eller medlemmer om tid og sted minst 3 måneder før årsmøtet. Saker som lokallag, oppnevnte kontaktpersoner og medlemmer ønsker behandlet i årsmøtet må bringes inn for styret senest 2 måneder før årsmøtet. Styret sender ut innkalling med saksliste til delegatene minst 1 måned før årsmøtet. Som hovedregel skal alle saksdokumenter sendes delegatene 2 uker før årsmøtet. Lokallagene skal varsle medlemmene minst 3 uker før årsmøtet. Saker som medlemmene ønsker behandlet i årsmøtet må bringes inn for styret senest 14 dager før årsmøtet. Lokallagstyret kunngjør endelig innkalling med saksliste for alle medlemmer minst 1 uke før årsmøtet. 4-2 Stemmerett og delegater i årsmøtet Stemmerett på årsmøtet skal følge bestemmelsene i 2 3. Landsforenings- og regionsstyret har ikke stemmerett ved godkjenning av organisasjonsleddets årsmelding og regnskap. Årsmøtet i landsforeningene består av landsforeningens hovedstyre, delegater fra lokallag og oppnevnte kontaktpersoner fra fylker/regioner der det ikke er formelle lokallag. Det endelige antall delegater til årsmøtet og fordelingen mellom de ulike organisasjonsledd fastsettes i landsforeningens egne vedtekter. # På regionens årsmøte skal det innkalles minimum 30 delegater. Antall og fordeling av delegatene bestemmes av regionens årsmøte. Delegater er regionsstyret, delegater fra lokallagene, oppnevnte delegater fra regionenes direktemedlemmer, oppnevnte kontaktpersoner fra kommuner/bydeler der det ikke er formelle lokallag og delegater fra 22

23 NHFUs regionlag. Der det ikke er regionslag av NHFU oppnevnes disse av NHFUs sentralstyre. Medlemmer i lokallag uten valgt styre eller kontaktperson, representeres med delegaten(e) fra regionens direktemedlemmer. Regionene kan gi NHFs representanter i råd for funksjonshemmede møte, tale og forslagsrett på årsmøtet. Fordelingen av delegatene skal skje i henhold til antall medlemmer med stemmerett jfr. 2-3 og 2 1, andre ledd om sidemedlemskap. # Regionens årsmøte er beslutningsdyktig selv om ikke alle delegater møter. Lokallagets årsmøte skal være åpent for alle lagets medlemmer. 4-3 Ledelse av årsmøtet Årsmøtet velger møteleder etter forslag fra styret. Styret oppnevner på forhånd sekretær(er) til å føre protokollen fra regionsårsmøte. Sekretær(ene) skal i henhold til 18 1 føre protokollen fra årsmøte. 4-4 Årsmøtesaker Årsmøtet behandler bare de saker som står uttrykkelig nevnt i innkallingen. Dersom styret finner det nødvendig, kan styret også fremme saker utenom oppsatte dagsorden når ikke mer enn 1/3 av de stemmeberettigede i årsmøtet motsetter seg dette. Unntatt fra dette, er saker som er av vesentlig betydning for alle organisasjonsleddets medlemmer, så som oppløsning av organisasjonsleddet eller endring av en landsforenings formål. Ordinære årsmøter skal behandle: årsmelding(er) for årsmøteperioden reviderte regnskap(er) NHFS LOVER innkomne forslag handlingsplan (frivillig for lokallag) valg 4-5 Valg Årsmøtet kan beslutte om alle medlemmene til styret skal velges for en årsmøteperiode, eller om halvparten av styret velges for to årsmøteperioder. Valgene skal være skriftlige dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen av de stemmeberettigede krever det. Årsmøtet velger: styret for landsforeninger og regioner som består av leder, nestleder, 3-7 styremedlemmer og 1-3 varamedlemmer. Årsmøtet avgjør selv hvor mange medlemmer styret skal ha. Valg av leder krever absolutt flertall og skal skje ved særskilt valg styret for lokallaget som består av leder, økonomiansvarlig, 1-7 medlemmer, og 1-3 varamedlemmer. Valg av leder og økonomiansvarlig krever absolutt flertall og skal skje ved særskilte valg. For øvrig konstituerer styret seg selv. valgkomité som skal ha 2-5 medlemmer og tilstrekkelig antall varamedlemmer. Årsmøtet i landsforeninger og 23