Tid: 13:00 15:30 (ca) Sted: Nye G-fløya/administrasjonen møterom G Følg skilting til Apoteket deretter til heisoppgang og til 4. etg.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Samhandlingsavdelingen Referent: Steinar Pleym Pedersen Brukerutvalget - innkalling til møte Nordlandssykehuset Bodø Tid: 13:00 15:30 (ca) Sted: Nye G-fløya/administrasjonen møterom G Følg skilting til Apoteket deretter til heisoppgang og til 4. etg. BUs medlemmer møter 12:00 på Zefyr hotell Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder Carl Eliassen MARBORG, nestleder Arild Amundsen Mental Helse Karsten Seglan FFO LHL Helge Jenssen FFO - LPP Mai-Helen Walsnes Nordland fylkes eldreråd Per Dalhaug Kreftforeningen X Vigdis Eriksen Kreftforeningen Inga Karlsen Samisk representant X Marit Madsen Samisk representant Fra NLSH: Paul Martin Strand Steinar Pleym Pedersen Adm.direktør NLSH Saksbehandler/sekretær Agenda: 66/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 67/2016 Godkjenning av referatet fra møtet /2016 Budsjettprosessen for Økonomisjef Marit Barosen deltar. 69/2016 Pasientreiser anbud landveis transport dialog om prosess. Seksjonsleder Trond Solem deltar. 70/2016 Invitasjon «Når taushet IKKE er gull» seminar om barn som pårørende 71/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan. Intern prosess i Nordlandssykehuset. Orientering. Prosjektleder Gro-Marit Villadsen deltar. 72/2016 Pasienterfaringer (Pas-Opp) ved norske sykehus 2015 resultater for Nordlandssykehuset og tiltak. Avdelingsleder Jan Terje Henriksen deltar. 73/2016 Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset orientering ag valg av brukerrepresentant til referansegruppen 74/2016 Sommerdrift fødestua i Lofoten oppsummering av erfaringene Side 1

2 75/2016 Adm. direktør orienterer herunder fra styremøtet /2016 BUs leder orienterer 77/2016 Brukerutvalgets medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne råd/utvalg 78/2016 Avlysning av møtet 29.9? 79/2016 Referater Saksnr. Beskrivelse / tiltak Ansvarlig / tidsfrist 66/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Det vises til tilsendt innkalling med underliggende dokumenter. Forslag til Vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes. 67/2016 Godkjenning av referatet fra møtet Referatet ble sendt ut i etterkant av møtet, og forhåndsgodkjent av BUs leder. Referatet vedlegges. Forslag til 1. Referatet godkjennes. Vedtak: 68/2016 Budsjettprosessen for 2017 I henhold til Brukerutvalgets mandat, skal BU involveres i helseforetakets budsjettprosess. Nevnte prosess er påbegynt og det vises til vedlagte budsjettbrev. Brukerutvalget ønsker særlig medvirkning på områder som har pasientkonsekvenser +/-. Økonomisjef Marit Barosen vil innlede til drøftinger i Brukerutvalget. Side 2 av7

3 Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedtak utarbeides i møtet. 69/2016 Pasientreiser anbud landveis transport dialog om prosess Saksbehandler: Seksjonsleder Trond Solem Trond vil også delta i møtet. Bakgrunn Helse Nord RHF har i samarbeid med HF-ene startet et prosjekt som omfatter nytt anbud for landeveis pasienttransport. I oppstarten av anbudsprosessen er dialog med brukerutvalget vektlagt slik at innspill til saken kommer på et tidlig tidspunkt i prosessen, og samtidig legge til rette for en felles forståelse for behov, utfordringer og valgte løsninger. Det vurderes ulike transportløsninger for å ivareta pasientenes behov på en god måte, ved å etablere et mer differensiert og tilpasset tilbud. Helseekspress / Helsebuss er allerede etablert i regionen, og det vurderes i tillegg å sette opp faste minibussruter på noen hovedstrekninger. Anbud i Nordlandssykehuset For Nordlandssykehuset omfatter denne anbudsrunden alle kommuner i Lofoten og Vesterålen, hvor den samlede drosjekostnaden i 2015 var på 42 mill. kr. Nye avtaler i disse områdene må være på plass i god tid før årsskiftet 2017/2018. I dag er det de lokale drosjene som er totalleverandør i Lofoten og Vesterålen. Det vurderes å gjennomføre 2 separate anbud: Minibusser som går i fast ruteproduksjon på de mest trafikkerte strekningene. I tillegg rammeavtale som i dag, som ivaretar det øvrige transportbehovet. Fast ruteproduksjon - konsept Det settes opp en fast ruteplan som skal betjenes av spesialtilpasset minibuss med 9 passasjerseter av eksklusiv kvalitet. Pasientene hentes/settes av på definerte oppmøtesteder for å redusere tidsbruken. På oppmøtestedene må det være betjening, gode stoler og mulighet for å få en kopp kaffe etc i påvente av videre transport, eksempelvis et hotell/spisested. Pasienter reiser til/fra oppmøtested på egen hånd, ved hjelp fra pårørende eller ved bruk av lokal transportør. Reisepolitikk Det er utarbeidet en felles reisepolitikk for Helse Nord, der norm for reise- og ventetid er fastsatt. Side 3 av7

4 Reisepolitikk for pasientreiser i Helse Nord Pasienten har rett til å få dekket nødvendige utgifter når han/hun må reise i forbindelse med undersøkelse og behandling. Generelt Hovedregel er at billigste reisemåte med rutegående transport til nærmeste behandlingssted dekkes. Ventetid må påregnes i forbindelse med reisen. Selv om bruk av rutegående tilbud medfører ventetid, gir ikke dette rett til annen, dyrere transport. Når det ikke finnes rutegående alternativ, og pasienten ikke kan bruke egen bil, kan Pasientreiser rekvirere annen transport. Pasientreiser skal også skrive ut rekvisisjon på reise med fly, der det må brukes. Dersom det er helsemessig nødvendig med dyrere transportmiddel, kan lege/helsepersonell med rekvisisjonsrett skrive ut rekvisisjon. For eksempel har pasienter krav på annen transport (drosje/turvogn) når de har store bevegelsesvansker eller betydelig redusert orienteringsevne, og ikke kan ta rutegående transport. Bestilling fly/drosje/turvogn Flyreise skal bestilles snarest etter mottak av innkallingsbrev på telefon Det skal velges et reisealternativ som tar høyde for noe forsinkelse i behandlingen. Rimeligste reisealternativ med fly skal velges, men det må tas hensyn til den totale reisen, både med hensyn til kostnad og reisetid. Drosje/turvogn må bestilles elektronisk innen kl siste hverdag før avreise, med unntak av øyeblikkelig hjelp turer. Norm for reisetid og ventetid Når pasienten har behov for rekvisisjon til dyrere transportmiddel (drosje/turvogn) av helsemessige årsaker gjelder følgende normer for ventetid: For reiser som varer 45 minutter eller mindre aksepteres at pasienten får en ventetid før og etter behandling på inntil 45 minutter. For reiser som varer ut over 45 minutter aksepteres inntil 2-3 timer ventetid på behandlingsstedet, i for- og etterkant av behandling. For samkjørte reiser aksepteres som hovedregel at reisetiden kan forlenges med inntil 1 time, men forlengelsen skal ikke alene overstige reisetiden ved direkte transport. Reisetid beregnes fra det sted første passasjer tas opp og frem til bestemmelsesstedet. Pasienter med særskilte behov skal ikke ha reise- eller ventetid som påfører dem unødig belastning. Transport av pasienter med særlige behov skal gjennomføres slik at hensynet til pasientens verdighet og behov for tilpassende sittestillinger ivaretas. Transporten skal ha en komfort som ikke påfører pasienten urimelige belastninger eller forverrer pasientens helsetilstand. Normene for reisetid og ventetid før og etter behandling kan justeres av helseforetaket dersom konkrete lokale/geografiske behov tilsier det. Side 4 av7

5 Forslag til Vedtak: 1. Brukerutvalget slutter seg til de prinsipper og føringer som legges til grunn for arbeidet med anbud knyttet til landveis transport. 70/2016 Invitasjon «Når taushet IKKE er gull» seminar om barn som pårørende Det vises til vedlagte invitasjon. Brukerutvalget har ved flere anledninger behandlet/drøftet «barn som pårørende». Seminaret har aktuell agenda og Brukerutvalget bør være representert. Arbeidsutvalget valgte i møte 5.9 å utpeke Helge Jenssen som repr. for BU. Helge Jenssen vil orientere fra seminaret i møtet. 71/2016 Nasjonal helse- og sykehusplan. Intern prosess i Nordlandssykehuset. Orientering. Det vises til sak 62/2016 hvor BU valgte Barbara Priesemann som repr. i gruppen som skal arbeide med Nasjonal helse- og sykehusplan. Bente Anita Solås ble valgt som vararepresentant. Mandatet for arbeidet er gitt av Helse Nords styre. Det vedlegges. Første møte ble avholdt BUs leder vil orientere fra dette. Forslag til Vedtak: 1. Brukerutvalget ønsker å bli orientert om det videre arbeid. For øvrig tas informasjonen til orientering. 72/2016 Pasienterfaringer (Pas-Opp) ved norske sykehus 2015 resultater for Nordlandssykehuset og tiltak Styret behandlet denne saken i sitt møte 9.9. Vedlagt selve styresaken som vil danne grunnlaget for informasjonen i møtet. Avdelingsleder jan Terje Henriksen deltar. Forslag til Vedtak: Side 5 av7

6 1. Brukerutvalget er tilfreds med måten ledelsen i Nordlandssykehuset håndterer resultatene i Pas-Opp undersøkelsen. 2. Brukerutvalget ber om å bli holdt løpende orientert om framdriften i arbeidet. 73/2016 Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset orientering og valg av brukerrepresentant til referansegruppen Det vises til vedlagte styresak 74/2016. Brukerutvalget blir orientert nærmere om styrets behandling. Det skal oppnevnes en brukerrepr. til referansegruppen. Forslag til Vedtak: 1. Som bruker representant velges. med. som vararepresentant /2016 Sommerdrift fødestua i Lofoten Klinikksjef Nina Jamissen vil orientere BU. Forslag til Vedtak: Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 75/2016 Adm. direktør orienterer Forslag til Vedtak: 3. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 76/2016 Brukerutvalgets leder orienterer Forslag til Vedtak: 1. Brukerutvalget tar informasjonen til orientering. 77/2016 Brukerutvalgets medlemmer orienterer om deltakelse i eksterne råd/utvalg Pr. dato for utsending av dokumenter er det ikke kommet inn enkeltsaker. Informasjon kan gis direkte i møtet. 78/2016 Avlysning av berammet møte i BU 29.9 Neste møte er etter planen berammet til Pga utsettelse av dette møtet foreslås møtet 29.9 avlyst. Side 6 av7

7 Neste møte blir da 8. november. Forslag til Vedtak: 1. Brukerutvalgets møte 29.9 avlyses. 2. Neste møte blir etter ordinær møteplan /2016 Referater 1. Utskrivningsklare døgn pr Referat fra møte i Klinisk etikkomite Referat fra nettverkssamling klinisk etikkomiteer 4. Ambulerende akutteam i Lofoten rutinebeskrivelse 5. Stomisykepleier svar på henvendelse fra BU sa 63/2016 Side 7 av7

8 MØTEREFERAT Samhandlingsavdelingen Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Referat fra møte i Brukerutvalget - 9. juni 2016 Sted: Nordlandssykehuset, Lofoten Tid: 09:30 14:00 Møterom/sted: Vår ref.:2015/2727 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Barbara Priesemann SAFO - leder X Carl Eliassen MARBORG, nestleder X Arild Amundsen Mental Helse X Karsten Seglan FFO LHL X Helge Jenssen FFO - LPP X Mai-Helen Walsnes Nordland fylkes eldreråd X Per Dalhaug Kreftforeningen X Marit Madsen Samisk representant X Fra NLSH: Paul Martin Strand Adm.direktør NLSH X Steinar Pleym Pedersen Saksbehandler/sekretær X Andre Desiree S. Høgmo Avdleder Lofoten DPS Sak 57 Sissel Juliussen Avdleder Kir./ort klinikk Sak 57 Merete Breivik Avdleder leger Med. klinikk Sak 57 Anita Kvarsnes Ass. klinikksjef Kvinne/Barn, pr. Sak 57 Skype Lars Solstad Avdleder AKUM Sak 57 Elin Pladsen Enhetsleder LMS Sak 57 Agenda: 55/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste 56/2016 Godkjenning av referat fra møtet /2016 Informasjon Nordlandssykehuset Lofoten v avdelings- og enhetsledere 58/2016 Valg av brukerrepresentant etablering av prostatasenter 59/2016 Valg av brukerrepresentant forskningsprosjekt «Prehospitale minutter teller ved hjerneslag» 60/2016 Handlingsplan Brukerutvalget 61/2016 Tertialrapport til Helse Nord 62/2016 Nasjonal Helse- og sykehusplan Helse Nords behandling og oppdrag til NLSH. Valg av brukerrepr. 63/2016 Norilco Lærings- og mestringskurs for stomiopererte 64/2016 Styresaker 65/2016 Referater Side 1

9 Saksnr. Beskrivelse / tiltak Ansvarlig / tidsfrist 55/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Enstemmig Vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes. 56/2016 Godkjenning av referat fra møtet Enstemmig 1. Referatet godkjennes. Vedtak: 57/2016 Informasjon Nordlandssykehuset Lofoten v avdelingsog enhetsledere Det er bedt om informasjon fra følgende klinikker/hr (Lærings- og mestring) : Lofoten DPS (Desiree Høgmo) Kirurgisk/ortopedisk klinikk (Sissel Juliussen) Medisinsk klinikk (Janne Løvdal/Merete Breivik) Kvinne/barn (May V. Johansen) Rehab/Hab (Beate Johansen ) AKUM (Lars Solstad) Lærings- og mestring (Elin Pladsen) Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget takker for nyttig og god informasjon 2. Fremlagte foiler leges ved referatet 58/2016 Valg av brukerrepresentant etablering av prostatasenter Enstemmig Vedtak: 1. Per Dalhaug oppnevnes som brukerrepresentant i forbindelse med etablering av prostatasenter i Nordlandssykehuset HF. 2. Som vararepresentant oppnevnes Carl Eliassen Side 2 av5

10 59/2016 Valg av brukerrepresentant forskningsprosjektet «Prehospitale minutter teller ved hjerneslag» Enstemmig Vedtak: 1. Som brukerrepresentant i PhD-prosjektet "Prehospitale minutter teller ved hjerneslag" oppnevnes Paul Amundsen. 2. Som vararepresentant oppnevnes Karsten Seglan. 60/2016 Handlingsplan Brukerutvalget Enstemmig Vedtak: 1. Saken tas opp igjen på møte 23. august og da med fremlagt forslag utarbeidet av arbeidsutvalget 61/2016 Tertialrapport til Helse Nord Enstemmig Vedtak: 1. Tertialrapport 1/2016 tas til orientering. 62/2016 Nasjonal Helse- og sykehusplan Helse Nords behandling og oppdrag til NLSH. Prosess i Nordlandssykehuset.Valg av brukerrepr. Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget er tilfreds med den prosessen som legges opp til av Helse Nord. 2. Saken er av stor viktighet, både for enkeltpasienten og det enkelte sykehusområder og helseforetaket som helhet. 3. Som brukerrepresentant i arbeidet oppnevnes Barbara Priesemann med Bente Anita Solaas som vararepresentant. 63/2016 Norilco Lærings- og mestringskurs for stomiopererte Enstemmig Vedtak: Side 3 av5

11 1. Brukerutvalget ser svært positivt på samarbeidet som er etablert mellom Norilco og Lærings- og mestringssenteret ved NLSH Bodø 2. Brukerutvalget oversender henvendelsen til Kirurgisk/ortopedisk klinikk v. stomisykepleier for videre vurdering/håndtering. 64/2016 Styresaker Enstemmig Vedtak: 1. Brukerutvalget ber om at sak om Dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet legges fram for BU før styremøtene. 65/2016 Referater 1. Utskrivningsklare pasienter pr (ettersendes) 2. Referat fra erfaringsmøte med kommunene i Lofoten Referat fra erfaringsmøte med kommunene i indre Salten Referat fra erfaringsmøte med kommunene i ytre Salten Referat Brukerutvalget Helgelandssykehuset 6. Referat fra møte i Klinisk etikkomite møte Enstemmig Vedtak: 1. Referatene tas til orientering I Neste møte ønskes informasjon om ME. Side 4 av5

12 Side 5 av5

13 AAT LOFOTEN RUTINE KVELD/ HELG 1. Hensikt Ambulant Akutt Team Lofoten skal sikre faglig forsvarlig bistand til Legevakt i Lofoten 2 stk (Primærhelsetjenesten) og vakthavende leger ved NLSH Lofoten (Spesialisthelsetjenesten) i gitt tidsrom. 2. Omfang Gjelder for alt personell i Ambulant Akutt Team Lofoten innenfor deres vakttid: Alle hverdager ( ) Lørdag/Søndag ( ) Helligdager (stengt, egen avtale med med.avd ved NLSH Lofoten) 3. Arbeidsbeskrivelse Lege ved legevakt eller vakthavende leger i Lofoten sykehus kontakter AAT på tlf ved behov for bistand til å vurdere eller for veiledning av oppfølging av psykiatriske pasienter. AAT kan tilby psykiatriske vurderinger og samtaler ved mistanke om akutt suicidalitet, psykose og akutte livskriser. 4. Handling og ansvar Bistand legevakt i Lofoten: Ambulant Akutt Team bistår de kommunale legevaktstjenester gjennom råd, drøfting og veiledning via vakttelefonen til AAT eller ved oppmøte på legevakt. Ved oppmøte på legevakt fordrer det at lege eller annet personell er tilstede under vurdering av pasienten, der dette vurderes som nødvendig. Legevaktslege må sende formell henvisning til AAT for bistand til pasient etter å ha konferert på telefon. Legevakt og AAT kan også gjøres felles avtaler om: At pasient kommer til poliklinisk time hos AAT neste virkedag Avtale at AAT foretar hjemmebesøk neste virkedag Avtale om innleggelse i psykiatrisk seng medisinsk avdeling C2 På grunn av beredskapen i AAT Lofoten må pasienter fra Vågan legevakt legges inn ved NLSH Lofoten for vurderingssamtale av AAT kveld/ helg. AAT kan ikke møte opp ved Vågan legevakt. Ved avtalt innleggelse møter AAT pasienten i mottak for vurderingssamtale. Dette gjøres i tett samarbeid mellom legevaktslege og AAT Lofoten. Legevaktslegene i Lofoten kontakter AAT før innleggelse, for drøfting av aktuell pasient. I tidsrommet ukedager, helg og helligdager gjelder gammel prosedyre på dette. Bistand vedr. innlagte pasienter ved NLSH Lofoten:

14 Ambulant Akutt Team bistår vakthavende leger gjennom råd, drøfting og veiledning ved oppmøte i avdeling eller på vakttelefonen til AAT. Dokumentasjon foregår lik prosedyre for psykiatrisk kriseseng Lofoten. Vakthavende lege kan i samråd med AAT gjøre: Avtale om vurderingssamtale etter hastegrad. Dette forutsetter at helsepersonell ved avdeling er tilstede under samtalen, der dette vurderes som nødvendig. En kan også gjøre avtale om vurdering hos psykiater, psykolog eller annet personell ved aktuell virkedag i de tilfeller dette er aktuelt. 5. Begrensninger Medikamentelle vurderinger/ råd: AAT har anledning til å gi medikamentelle vurderinger på virkedager mellom klokken 08:00-15:30. Ved akutt behov for medikamentelle råd/drøftinger i dette tidsrommet skal dette til psykiatrisk overlege i bakvakt i Bodø. Telefon Det er ikke psykiater i vakt tilstede i Lofoten.

15 invitasjon Når taushet ikke er gull! Arbeid med barn som pårørende. En praktisk tilnærming. Mandag 12. september 2016 Thon Hotel Lofoten - Svolvær Målgruppe: Barneansvarlige, ledere, helsepersonell generelt i Nordlandssykehuset, ansatte i kommunehelsetjeneste, barnevenstjeneste, barnehager og skoler. HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering

16 HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering Barn som pårørende Den 12. september 2016, inviterer Nordlandssykehuset til fagdag med temaet Barn som pårørende. Temaet er relevant for alle som i sitt arbeid møter barn, unge og/eller familier som står i en utfordrende hverdag med sykdom. Fagdagen vil ha fokus på hvordan barn og unge opplever sin situasjon som pårørende til foreldre eller søsken med alvorlig somatisk eller psykisk sykdom. Det vil bli lagt vekt på hvordan voksne kan ivareta de unges behov når hverdagen preges av uforutsigbarhet, usikkerhet, bekymring og frykt som følge av alvorlig sykdom i familien. Anne Kristine vil også ta opp tema fra sin siste bok om arbeid med barn som pårørende i akuttsituasjoner. Anne Kristine Bergem psykiater, foredragsholder og forfatter. Hun er leder av Norsk psykiatrisk forening, fagrådgiver i Rådet for psykisk helse og i BarnsBeste. Hun har skrevet bøkene Pappa n min er syk i tankene sine, Da pappa fikk kreft og Jeg skal passe på deg - alle fagbarnebøker. Hun har skrevet Forstå. God kommunikasjon for folk i førstelinjen og Arbeid med barn som pårørende i akuttsituasjoner. En praktisk guide for hjelpere. Hun har også bidratt i boken I for store sko.

17 program MANDAG 12. SEPTEMBER Registrering og kaffe Velkommen Ivaretakelse av barn som pårørende gjennom samtaler med foreldrene og barna Anne Kristine Bergem Lunsj Ivaretakelse av barn som pårørende gjennom samtaler med foreldrene og barna Anne Kristine Bergem Takk for i dag med forbehold om endring MED KUNNSKAP UTEN KUNNSKAP

18 påmelding Når taushet ikke er gull Elektronisk påmelding: Påmeldingsfrist: 4. september 2016 Kursavgift: kr. 700,- Nordlandssykehuset dekker kursavgift for egne ansatte. Problemer med påmeldingen, ta kontakt på telefon eller e-post Kontaktperson: Lillian Haukland, tlf / E-post: lha@nlsh.no HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering

19 Direktøren INTERNT NOTAT Til: Klinikksjefer Stabsledere Saksnr i Ephorte.: Saksbeh.: Gro Ankill Dato: Budsjett premisser og fremdriftsplan 1 Premisser og rammeforutsetninger Plan for for Helse Nord RHF ble behandlet i styret i det regionale helseforetaket den 15. juni Denne saken skisserer i stor grad helseforetakenes planforutsetninger for budsjettåret I vedlagte RHF-styresak Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjøres for Helse Nords mål og strategi og tiltak/føringer for å realisere målene. Styret i Nordlandssykehuset behandlet foretakets innspill til plan i styresak 33/2016. I denne saken ble behovet for økt finansieringsbehov knyttet til implementering av vedtatte fagplaner synliggjort, samt at foretaket på kort sikt konkret ba om finansiering av tiltak i smittevernplan og generell økning i realveksten. Helse Nord har ved sin behandling av Plan for ikke særskilt prioritert midler til implementering av fagplaner, men henviser til at tiltakene i fagplanene skal finansieres av de generelle inntektene (ISF, poliklinikk refusjoner, egenandeler og basisramme). Oppdatert bærekraftsanalyse i vår styresak 33/2016 viste et økt omstillingsbehov i 2017 på om lag 21 mill kr, gitt budsjettbalanse i Det gjenstår fremdeles avklaringer knyttet til hvilke driftsmessige effekter planpremissene fra Helse Nord vil få for neste budsjettår. Utgangspunktet for budsjettforberedelsene for 2017 i den enkelte klinikk og stab er derfor budsjett 2016 med tilhørende aktivitetsforutsetninger. Eventuelle behov for justering av rammen etter at oppdaterte premisser foreligger fra Helse Nord vil bli kunngjort senere. 2 Forutsetninger for budsjettprosessen i klinikker og staber Budsjettet skal være et styringsverktøy for ledere både på klinikk-, avdelings og enhetsnivå og det er derfor viktig at budsjette i best mulig grad reflekterer den planlagte driften innenfor rammeforutsetningene i budsjettperioden. Dersom det må gjennomføres kostnadsreduserende tiltak for bedre tilpasning av drift innenfor gjeldende budsjettrammer er det viktig at dette synliggjøres ned på enhetsnivå, og innenfor de aktuelle kostnads- og inntektsarter. Side 1

20 Direktøren INTERNT NOTAT Som del av budsjettarbeidet skal hver klinikk/avdeling kartlegge status for drift vs budsjett hittil i 2016, samt prognose for driftsåret Dersom klinikken/avdelingen er kjent med forhold som vil innebære endringer i inntekter/kostnader sammenlignet med driftsåret 2016, skal dette tas hensyn ved vurdering av omstillingsutfordring i (Ordinær lønns- og prisvekst ift budsjett 2016 vil bli kompensert). Aktivitetsstyrt ressursplanlegging skal fortsatt være en sentral forutsetning i budsjettarbeidet, og skal omfatte både klinikker og stabsavdelinger. Det er klinikkledelsens ansvar å legge til rette for og gjennomføre aktivitetsstyrtt ressursplanlegging for alle yrkesgrupper i klinikken. Klinikkene/avdelingene skal utarbeide tiltaksplaner i tråd med estimert omstillingsutfordring Mal for tiltaksplan, inkl risikovurdering, handlingsplaner og milepæler for gjennomføring skal fortsatt benyttes ved utarbeidelse og rapportering av tiltak. De foreslåtte tiltak skal risikovurderes, og det skal redegjøres for eventuelle konsekvenser for pasienter, ansatte og økonomi. Endelige tiltaksplaner vil være gjenstand for løpende rapportering til direktør og styret. Det forutsettes at tillitsvalgte og vernetjenesten involveres i budsjettarbeide i en tidlig fase. Det planlegges gjennomført budsjettuker i klinikker og stabsavdelinger i løpet av uke med bistand fra rådgiverne i Plan og Analyse. Det er avgjørende at klinikkene prioriterer dette arbeidet, og at klinikksjefene setter av nødvendige ressurser fra egen klinikk i de ukene budsjettarbeidsmøtene er satt opp. I forkant av budsjettukene bes klinikkene/avdelingene gjøre følgende forberedelser: - Utarbeide budsjettforslag for hver enhet i klinikk/stab. - Sette opp prognose for Ha klar aktivitetsoversikt for plantall for aktivitet Kartlegge ressursbehov i forhold til planlagt aktivitet. - Planlagte innleieuker/ambulering i Kklinikksjef/avdelingsleder er ansvarlig for forberedelsene, og kan få bistand fra rådgivere på Plan og Analyse ved behov. 3 Plan for budsjettarbeidet Uke 34-38: Budsjettuker i klinikkene/stabsavdelingene Uke 39-40: Budsjettmøter med direktør. Fastsetting av endelig ramme pr klinikk og stab. Leveranse fra klinikksjef i forkant av budsjettmøtet: - Økonomisk status med prognose og omstillingsutfordring (regnskap og budsjett), herunder kjentee endringer i Beskrivelse av forventet aktivitetsendring fra 2016 til 2017 Side 2

21 Direktøren INTERNT NOTAT - Tiltaksplan for løsning av omstillingsutfordring ihht mal. - Skriftlig redegjørelse som beskriver hvordan omstillingsarbeidet planlegges gjennomført, herunder beskrivelse av planlagte bemanningsendringer - Redegjørelse for sykefraværsoppfølging - Redegjørelse for hvordan tillitsvalgte og vernetjeneste er involvert i prosessen Med vennlig hilsen Paul Martin Strand Administrerende direktør Gro Ankill Administrasjonssjef Kopi: - Foretakstillitsvalgte - Hovedverneombud Vedlegg: - RHF styresak Plan , inkl rullering av investeringsplan, av 15. juni NLSH styresak Rullering av plan for drift og investering , av 26. april Korrigert bærekraftsanalyse jf sak Budsjettbrev 2- budsjett fra Helse Nord RHF av 24. juni Side 3

22 REFERAT FRA KLINISK ETIKK-KOMITENES (KEK) NETTVERKSAMLING MAI 2016 PÅ NORDLAND KULTURSENTER, BODØ Dette er en årlig foreteelse for alle KEK-er under Helse Nord. På årets samling var det 18 deltakere, fra Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset (arrangør), Universitetssykehuset i Tromsø UNN og fra Finnmarkssykehuset. Vi var to brukerrepresentanter, undertegnede samt Jørgen Dahl fra Finnmarkssykehusets Brukerutvalg. Helgelandssykehuset har enda ikke oppnevnt brukerrepresentant, men opplyser at de skal jobbe med saken til høsten! Mandag 30.mai Vi startet med presentasjon av deltakerne de fleste hadde møtt hverandre på tidligere samlinger, og forrige år på Seløya i Rødøy kommune. Hver KEK orienterte så om sin situasjon og arbeidsoppgaver: Helgelandssykehuset har 6 medlemmer i sin KEK, og repr. sykehusene i Sandnessjøen, Mo og Mosjøen ( møtene avvikles her). 6 saker i fjor, sliter med å få innmeldt saker. Noe fravær i gruppa. Gruppa prioriterer deltakelse på det årlige Soria Moria seminaret. UNN har 13 medlemmer, og repr. sykehusene i Narvik, Harstad og Tromsø. Egen sekretær som sørger for god organisering rundt møteinnkalling, referater mv. Fått pålegg fra UNN-direktør om en langsiktig møteplan av hensyn til jobbplanlegging/turnus. Studiomøter /scype men ikke så godt egnet å diskutere saker med den nærhet som kreves. 7-8 av deltakerne var på Soria Moria etikk-kurs i fjor. Får diverse ad hoc saker, samt invitert til å gi høringsuttalelser. Finnmarkssykehuset møter 1.onsdag hver måned og må basere seg på studiomøter pga de store avstander mellom deltakerne; ikke så godt egnet dersom pasienter/pårørende inviteres inn i gruppa. 4 deltok på Soria Moria NLSH KEK. Vi har medlemmer. Det er ujevn innmelding av saker til KEK. Vi sliter med noe fravær, også av leder som ønsker å slutte etter flere år. Ny leder er sannsynligvis klar fra høsten. Godt engasjement og solid behandling av aktuelle saker. Forelesning av dr.med. Eirik Hugaas Ofstad, om Etiske utfordringer i kommunikasjon Eirik Ofstad viser til sin forskning ad kommunikasjon mellom lege og pasient videoopptak av en rekke lege-pasient møter, systematisering av samtaletema og elementer som ligger til grunn for beslutningstaking og diagnosesetting. Han har også vært opptatt av de tverrfaglige møtene mellom behandlingspersonell, og konkluderer med at pasienten er svært lite involvert i disse møtene; hvordan da kunne være sikker på at pasienten er blitt hørt, forstått og kan oppleve seg delaktig i sin egen behandlingsprosess. Ofstad viser til andre forskere innafor samme tema, Pål Gulbrandsen og Arnstein Finset, som har laget veileder for medisinsk kommunikasjon, samt bok Skreddersydde samtaler. Han skisserer 4 faktorer eller dyder som bør være til stede i en god samtale Informasjon (grunnleggende) Nysjerrighet Empati (håndtere følelser) og Mot. Disse faktorene gjelder også imellom lege-lege, lege-sosionom, lege-sykepleier-prest mv

23 -2- Ofstad mener at den medisinske utdanning og pedagogikk er konservativ, og har endret seg svært lite i et 70 års forløp. Medisin er sosiologi, men desavueres mer og mer Han er også kritisk til de nye pakkeforløpene, hvor mange viktige beslutninger blir tatt i lukkete rom. Det blir lite rom for fleksibilitet, som kreves ved enkelte sykdommer/sykdomsbehandling som f.eks prostatakreft. Direktør ved NLSH, Paul Martin Strand, reflekterte over temaet Åpenhetskultur etiske dilemma Strand beskrev sin egen bakgrunn, og yrkeskompetanse/posisjon på veien inn i sykehussystemet. Han kom inn i systemet under den første store mediasaken rundt kritikkverdig kirurgiske inngrep i kreftbehandling. Han ble svært oppsatt på å endre systemet pga pasienter opplevde nærmest en organisasjon i krise og et tilnærmet forgiftet miljø. Strand innførte prosedyrer for det aller meste, med spesielt fokus på overganger mellom nivåer, avdelinger og posisjoner----- svakeste trinn i organisasjonene er overgangene mellom den som gir til den som tar imot. Han jobbet mye med endring av innarbeidete kulturer som hindrer åpenhet, og som begrenser kunnskap- og informasjonsflyt. Dette berører f.eks samhandling og samarbeidet mellom klinikker og klinikkledelse. Det har blitt flere tunge mediasaker i de siste årene, og med dette en enda større utfordring hvordan håndtere disse overfor media og publikum, og samtidig sørge for å ivareta tillit til helsevesenet samt opplevelse av trygghet for den enkelte pasient. 31.mai I løpet av formiddagen fra kl til kl.14.00, har de deltakende KEK-er presentert hvert sitt kasus i plenum. - Hvordan følge opp og medisinere 54 år gammel dame som har reist til Hellas for å bli gravid; hun har fått ordinert svære doser hormonbehandling mot blodpropp, av sin greske lege. Fastlege vil ikke følge denne behandlingen, og gynekolog er kritisk pga dette ikke er normert behandling. - Eldre mann med urinveisinnfeksjon og akutt blodforgiftning/anemi. Etter å ha gitt blod fremkommer det at mannen tilhører Jehovas Vitne, via overhørt info fra besøkende. Hvordan håndtere denne informajonen ved utskriving? - Sak fra Prehospital tjeneste; hvordan forholde seg til store utgifter av fellesskapets midler til pasienttransport i distriktene, f.eks kostbar båtskyss til fysikalsk behandling, eller taxi 2-3 ganger pr. uke mellom bosted og behandlingssted. Disse sakene kan så settes opp imot avslag på avansert medikamentell behandling av kreft som livsforlengende behandling. - Representerer disse sakene etiske dilemma, og er de saker som faller innunder KEK s arbeidsområde? - Shizofren og deprimert pasient med multiorgansvikt, finsk - forstår norsk. Vil ikke ta til seg mat. Tvangsvedtak på å sette inn PEG. Ikke hentet inn nok informasjon, fra bl.a pårørende, heller ikke brukt tolk. Vurdere samtykkekomp. Helge Jenssen Brukerrepresentant og KEK-medlem v/nlsh HF

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 Direktøren Styresak PasOpp-rapport 2015 Resultater for Nordlandssykehuset HF, samt sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen Saksbehandler: Jan Terje Henriksen, Beate Sørslett og Tony Bakkejord Dato dok: Møtedato: Vår ref: 2015/2038 Trykt vedlegg: Vedlegg 1 Score på enkeltindikatorer for landet, Nordlandssykehuset, Bodø, Lofoten og Vesterålen Vedlegg 2 Rangering sykehus på 9 indikatorer Vedlegg 3 Utvikling av alle indikatorene for Nordlandssykehuset HF Ikke trykt vedlegg: Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset HF Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset Bodø Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset Lofoten Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset resultater-etter-en-nasjonal-undersokelse Innstilling til vedtak: Styret tar saken til orientering og gir sin tilslutning til de foreslåtte tiltak. Direktørens vurdering Det er betryggende at våre pasienter har en god opplevelse og føler trygghet i forhold til pleie og behandling de mottar av pleiepersonale og leger. Nordlandssykehuset har et forbedringspotensial når pasienter opplever at de må forholde seg til ulike pleiegrupper og leger i for stor grad. Det er også betryggende at pasientene opplever at deres pårørende blir tatt godt imot og får nødvendig informasjon, selv om Nordlandssykehuset også her har rom for forbedring. Det er til dels forståelig at Nordlandssykehuset i Bodø får dårlig tilbakemelding på standard på bygg og rom, herunder også renhold på grunn av utbyggingsaktiviteten, men det er mindre forståelig hvorfor Bodø scorer dårligere enn både Lofoten og Vesterålen på mat. Det er nedlagt et betydelig arbeid med mat og ernæring, og vi mottok forbedringsprisen for 2. kvartal fra HN nettopp for vårt arbeid med bedring av matkvalitet. Direktøren forventer at dette arbeidet gir effekter etter at spredning til hele foretaket er gjennomført. Styresak 072/16 Møtedato: 9. september

39 Det som på ingen måte er tilfredsstillende er at pasientene føler seg dårlig ivaretatt ved utskriving og at de har en dårlig opplevelse av Nordlandssykehusets samarbeid med fastleger, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenester. Det er heller ikke tilfredsstillende at en økende gruppe pasienter synes de må vente for lenge på tilbud fra sykehuset. Direktøren er fornøyd med at pilotprosjektet «et vennlig sykehus» har hatt god effekt ved sengepostene i kirurgisk ortopedisk klinikk og at erfaringsoverføring fra dette arbeidet til øvrige klinikker nå er igangsatt. Nordlandssykehuset har nå igangsatt et større arbeid med strategisk utviklingsplan som forventes ferdigstilt i løpet av Direktøren forventer at resultatene fra de siste års PasOpp undersøkelser benyttes som en sentral del av underlaget i denne prosessen. For selv med de tiltak som er beskrevet i denne saken så er det fremdeles områder hvor Nordlandssykehuset har forbedringspotensial, så som samhandling med fastleger, hjemmetjeneste og andre kommunale tjenester. Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter har siden 2011 gjennomført pasienttilfredshetsundersøkelser ved norske somatiske sykehus. Fra nyttår 2016 er dette videreført av Folkehelseinstituttet. Formålet er å formidle systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring. Det er stilt 53 spørsmål som er sammenstilt til 10 indikatorer: 1. Pleiepersonalet 7 spørsmål 2. Legene 7 spørsmål 3. Informasjon 3 spørsmål 4. Organisering 4 spørsmål 5. Pårørende 2 spørsmål 6. Standard 6 spørsmål 7. Utskrivning 2 spørsmål 8. Samhandling 2 spørsmål 9. Ventetid 1 spørsmål 10. Pasientsikkerhet 12 spørsmål Resultatene er vektet for å gjøre resultatene mest mulig representative for hele populasjonen av pasienter samt at det er foretatt korreksjoner for ulik pasientsammensetning (Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset HF, side 7-8). Antall svar og svarprosent er som følger: Nordlandssykehuset HF: 565 (51 %) Nordlandssykehuset Bodø: 197 (52 %) Nordlandssykehuset Lofoten: 181 (49 %) Nordlandssykehuset Vesterålen: 187 (52 %) Det er foretatt en totalvurdering av pasienterfaring basert på indikatorene 1-9 ovenfor på sykehusnivå men ikke på HF og RHF nivå. Denne scoren er beregnet på en cluster-analyse hvor sykehusene er delt inn i grupper og den dårligste gruppen får 1 poeng, den nest dårligste 2 poeng opp til den beste gruppen som får 5 poeng (Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset Bodø, side 7). Resultater Nordlandssykehuset Bodø ligger i den dårligste gruppen for totalvurdering av pasienterfaring med 1 av 5 poeng. Nordlandssykehuset Lofoten og Nordlandssykehuset Vesterålen får 3 av 5 poeng. Styresak 072/16 Møtedato: 9. september

40 Resultatene for norske sykehus har en spredning fra de beste (Feiringklinikken, Sykehuset Innlandet Tynset, Sørlandet sykehus, Flekkefjord) med en score på henholdsvis 80, 79 og 78 til de dårligste sykehusene (Nordlandssykehuset Bodø, Helgelandssykehuset Sandessjøen og klinikk Hammerfest) med en score på henholdsvis 64, 64 og 65. Nordlandssykehuset Bodø er med det nr 3 på listen målt nedenfra. En score over 70 er karakterisert som tilfredsstillende 1. Gjennomsnittsscore for landet, Nordlandssykehuset HF, Nordlandssykehuset i Bodø, Lofoten og Vesterålen er vist i tabellen nedenfor. Benyttes en score på 70 som skille mellom tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende så er 19 av 61 sykehus i landet ikke tilfredsstillende. Nordlandssykehuset Vesterålen får en score på 73 og Nordlandssykehuset Lofoten på 72. Indikator Landet NLSH HF NLSH Bodø NLSH Lofoten NLSH Vesterålen Pleiepersonalet Legene Informasjon Organisering Pårørende Både nasjonalt og for Nordlandssykehuset HF er det særlig fire områder som må sies å ha et særlig forbedringspotensial; Organisering, Utskrivning, samhandling og ventetid. Samtlige lokasjoner i Nordlandssykehuset har en dårlig score på disse indikatorene. I tillegg har Nordlandssykehuset Bodø dårlig score på Informasjon og Standard. Nordlandssykehuset Lofoten og Nordlandssykehuset Vesterålen ligger gjennomgående på eller over nasjonalt snitt og for flere indikatorer er det Bodø som trekker ned. Dette gir seg utslag i sammenstillingen hvor Bodø får 1 av 5 poeng, og Lofoten og Vesterålen får 3 av 5. Det er gledelig at Nordlandssykehuset i Lofoten og Vesterålen ligger på en score over 70. Det at Bodø gjør det såpass dårlig er selvfølgelig skuffende, dog til dels forståelig. Nordlandsykehuset Bodø har vært i en kontinuerlig utbyggings- og ombyggingsfase siden 2007 med stadige flyttinger og rokader. Dette sliter på personalet og kan muligens være en del av forklaringen på noe av variasjonen mellom lokasjonene. Men som gjennomgangen av resultatene nedenfor viser, så er det områder hvor det er et betydelig forbedringspotensial uavhengig av lokasjon. Standard Utskriving Samhandling Ventetid Tabell 1 Gjennomsnittscore for indikatorer For Nordlandssykehuset HF er det ingen signifikante endringer fra 2011 til 2015 (dvs resultat i 2015 sett opp mot resultatet i 2011) med unntak av Ventetid (fra 78 til 60) hvor det er en signifikant nedgang. Fra 2014 til 2015 er det en signifikant bedring for indikatorene Pleiepersonalet (fra 70 til 74), Legene (fra 70 til 74), Organisering (fra 62 til 66) og Standard (fra 64 til 71). Nordlandssykehuset Bodø har ingen signifikante endringer fra 2011 til 2015 og fra 2014 til Nordlandssykehuset Lofoten har en signifikant bedring for indikatorene Pleiepersonalet (fra 72 til 79) og Pårørende (fra 75 til 79) for perioden 2011 til 2015 og ingen signifikante endringer fra 2014 til Fornell, C. (1992) A National Customer Satisfaction Barometer; The Swedish experience, Journal of Marketing og Norsk kundebarometer: Styresak 072/16 Møtedato: 9. september

41 Nordlandssykehuset Vesterålen har ingen signifikante endringer fra 2014 til Fra 2011 til 2015 er det signifikant bedring for indikatorene Pleiepersonalet (fra 71 til 78), Legene (fra 69 til 76), Informasjon (fra 66 til 74), Organisering (fra 64 til 71) og Standard (fra 62 til 89). Brukes en score på 70 som et skille på hvorvidt et resultat er tilfredsstillende så er Nordlandssykehuset HF over 70 på indikatorene Pleiepersonalet, Legene, Pårørende og Standard. Det vil si at score på indikatorene Informasjon, Organisering, Utskriving, samhandling og ventetid er under 70. For Nordlandssykehuset Bodø er indikatorene Pleiepersonalet, Legene og Pårørende på 70 eller over, de øvrige indikatorer ligger under 70. Nordlandssykehuset Lofoten scorer 70 eller mer på samtlige indikatorer med unntak av utskriving og samhandling. Nordlandssykehuset Vesterålen scorer over 70 på Pleiepersonalet, Legene, Informasjon, organisering, Pårørende og Standard. Utskriving, Samhandling og Ventetid ligger under 70. I tillegg til de 9 indikatorene ble det stilt 3 spørsmål under Andre vurderinger resultatet av disse er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Spørsmål Landet NLSH HF NLSH Bodø NLSH Lofoten NLSH Vesterålen Var pleien og behandlingen du fikk på sykehuset, alt i alt, 4,2 4,1 4 4,3 4,4 tilfredsstillende? Hvilket utbytte har du hatt, alt i alt, av behandlingen på 4 3,9 3,8 4 4 sykehuset? Har sykehuset gitt deg tilfredsstillende veiledning og opplæring når det gjelder din diagnose eller dine plager? 3,7 3,5 3,4 3,8 3,7 Tabell 2 Svar på tilleggsspørsmål 2 Dersom en tilfredsstillende score på 70 regnes om til en 1-5 skala vil det si at en score på 3,5 eller bedre er tilfredsstillende. Eneste score som ligger under 3,5 er NLSH Bodø med 3,4 på spørsmål om veiledning og opplæring ift diagnose eller plager. Pasientopplevd kvalitet er målt ved 12 spørsmål. Svarene har blitt justert slik at en positiv vurdering har fått verdien 1 og en negativ vurdering har fått verdien 0. Ulik de 9 andre indikatorene så er score på denne indikatoren gitt i prosentandel positive svar og omregnet til en gjennomsnittsscore 0-100, hvor 100 er best 3. I tabellen nedenfor er score for pasientopplevd kvalitet for Landet, Nordlandssykehuset HF samt Nordlandssykehuset i Bodø, Lofoten og Vesterålen gjengitt. Indikator Landet NLSH HF NLSH Bodø NLSH Lofoten NLSH Vesterålen Pasientopplevd kvalitet Tabell 3 Gjennomsnittscore for pasientopplevd kvalitet 2 Gjennomsnittsscore, skala 1-5 hvor 5 er best. 3 For en nærmere forklaring av utregning av gjennomsnittsscore, se Vedlegg C i Pasienterfaringer med norske sykehus i ; Resultater etter en nasjonal undersøkelse; Nordlandssykehuset HF, side 29 Styresak 072/16 Møtedato: 9. september

42 Eneste score hvor det er en signifikant endring fra 2014 til 2015 er for Vesterålen hvor det er en signifikant nedgang. Fra 2011 til 2015 er det ingen signifikante endringer. I PasOpp for 2014 hadde Vesterålen en score på 89. Det er ingen signifikante endringer på noen av de underliggende 12 spørsmål, men det er gjennomgående noe svakere resultat på 8 av de 12 spørsmålene. Nedenfor presenteres en kort gjennomgang og vurdering av de ulike indikatorene. «Organisering» får gjennomgående dårlig score, og hvor Vesterålen får noe bedre tilbakemeldinger enn Bodø og Lofoten. Indikatoren omhandler om pasienten forholder seg til en fast gruppe pleiepersonale, om det er én lege som hadde hovedansvaret for pasienten, om opplevelsen av organiseringen av sykehusets arbeid og om opplevelsen av pasientens informasjon hadde kommet frem til rette vedkommende. Svarene fra pasientene tyder på at mange (13 % - 17 %) mener at de opplever å måtte forholde seg til ulike pleiegrupper og ulike leger. 19 % - 29 % svarer «I noen grad» på disse to spørsmålene. Opplevelsen av organiseringen av sykehusets arbeid og at viktig informasjon kommer til rett vedkommende får noe bedre tilbakemeldinger og ligger på et tilfredsstillende nivå (dvs over en score på 70 omregnet). «Velkomstsamtale» som er en del av «Et vennlig sykehus oppmerksom vennlighet i NLSH somatikk» inkluderer en gjennomgang med pasienten av hva som vil skje under oppholdet, samt at pasienten vil få svar på de spørsmål vedkommende måtte ha. Dette vil sannsynligvis bidra til at pasientens forventinger blir kartlagt, og eventuelt justert i forhold til planlagt behandling. Dette forventes da å bidra til at pasienten for en bedre opplevelse av oppholdet og da også av forhold som dekkes av denne indikatoren. Spørsmål om «Utskriving» omhandler hva pasientene kan gjøre hjemme ved eventuelt tilbakefall og informasjon om påregnelige plager etter sykehusoppholdet. Score for alle lokasjoner er langt fra tilfredsstillende, og dette er det pasientene gir dårligst tilbakemelding på i nordlandssykehuset. I styresak var et av tiltakene uttesting i Kirurgisk ortopedisk klinikk blant annet om bruk av velkomstsamtale og utskrivningssamtale i prosjektet «Et vennlig sykehus oppmerksom vennlighet i NLSH Bodø somatikk). Pasienttilfredshetsundersøkelser i kirurgisk ortopedisk klinikk viser at dette tiltaket har stor effekt på pasientenes opplevelse av både mottagelse og utskrivning fra sykehuset. Indikatoren «Samhandling» spør pasientene om samarbeidet mellom sykehuset og fastlegen og om samarbeidet mellom sykehuset og hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester i forhold til det pasienten var innlagt for. Pasientene gir bedre tilbakemeldinger på dette i Lofoten og Vesterålen enn i Bodø. Det er ingen av lokasjonene som ligger på et tilfredsstillende nivå. Nordlandssykehuset har fått på plass elektroniske PLO meldinger (pleie og omsorgsmeldinger) til hjemmetjenesten. Dette er primært elektronisk samhandling mellom kommunal pleie og omsorgstjenesten og sykepleiertjenesten i spesialisthelsetjenesten. For at pleie og omsorgstjenesten skal motta epikrise må mottaker legges inn manuelt, og vi ser at det for ofte blir avglemt. Det er sendt inn endringsønske til DIPS, slik at for pasienter som er registrerte brukere av pleie og omsorgstjenesten, blir pleie og omsorgstjenesten satt inn som forslag til mottaker. Det avvikles årlig 2 erfaringsmøter med alle våre kjernekommuner. Her drøftes avvik og forbedringspunkter. Klinikkene deltar på møtene. Det skrives referat og klinikkene får de oversendt. Gjennomgangsutfordringer har vært manglende epikriser, ikke gode nok epikriser og noen ganger har pasienter kommet til kommunene uten forsvarlig forhåndsvarsel. Det skal dog sies at antall avvik er betydelig redusert de siste par år. Vi kan anta at pasientene får kunnskap om disse manglene via fastlege eller annet nivå i kommunen. Indikatoren «Ventetid» omhandler bare ett spørsmål som kun er stilt til elektivt innlagte pasienter «Måtte du vente for å få et tilbud ved sykehuset?» Svaralternativene går fra «Nei» til «Ja, alt for lenge». For Nordlandssykehuset HF er dette den eneste indikatoren hvor det er en signifikant nedgang både for perioden og Det vil si at det er en stadig økende andel Styresak 072/16 Møtedato: 9. september

43 pasienter som opplever at de må vente for lenge for et tilbud fra sykehuset. Ingen av lokasjonene i Nordlandssykehuset ligger på et tilfredsstillende nivå. Selv om spørsmålet til ventetid er en subjektiv opplevelse hos pasienten og hvor hva pasienten svarer har en sammenheng med forventinger, så er det rom for forbedringer. Arbeidet med strategisk utviklingsplan og gjennomgang av ulike fagplaner vil benytte både reell og opplevd ventetid som underlag i arbeidet med å levere et tilbud til pasientene på en slik måte at det oppleves som pasientens helsetjeneste. Indikatoren «Informasjon» handler om informasjon om hvordan prøver og undersøkelser skal foregå, informasjon om resultatet av prøver og undersøkelser, samt tilstrekkelig informasjon om diagnose og plager. Resultatene her er tilfredsstillende men når 9-15 % svarer at dette er informasjon de ikke har fått eller at de «I liten grad» har fått, så er det rom for forbedring også for denne indikatoren. Også her vil arbeidet med strategisk utviklingsplan og tilhørende gjennomgang av fagplaner forventet å bidra til at samtlige pasienter svarer at de har fått tilstrekkelig informasjon. Spørsmål om «Pleiepersonalet» samt «Legene» viser at pasientene gjennomgående er fornøyd med den behandlingen de får. Pleiepersonale og leger snakker på en forståelig måte, viser omsorg, er interessert i pasienten og har tid til pasienten. Eneste spørsmål hvor svarene ligger under 70 (omregnet fra 1-5 skala) er for pleiepersonale hvor 21 % av pasientene ved Nordlandssykehuset svarer at de «Ikke i det hele tatt» eller «I liten grad er tatt med på råd i spørsmål som omhandlet sin egen pleie. Her er Lofoten og Vesterålen noe bedre en Bodø med henholdsvis 18 % og 17 % mot Bodø 21 %. Her er det forventet at spredning av prosjektet «Et vennlig oppmerksom vennlighet i NLSH somatikk» til alle somatiske klinikker vil bedre resultatene på denne indikatoren. Spørsmål om «Pårørende» handler om hvordan pasientene opplever at pårørende ble tatt imot av personalet og om det var enkelt for pårørende å få informasjon om pasienten under innleggelsen. Samtlige lokasjoner ligger på et tilfredsstillende nivå. Spørsmål om «Standard» handler om opplevelsen av tilstanden på sykehusets utstyr, tilstand på sykehuset, om rommet var tilfredsstillende, om mulighet for ro og hvile var tilfredsstillende, om maten var tilfredsstillende og om renholdet var tilfredsstillende. Etter at Vesterålen fikk nytt sykehus i 2014 har de fått særdeles gode tilbakemeldinger på alle disse spørsmålene hvor de som svarer «I stor grad» og «I svært stor grad» ligger fra 88 % til 96 %. Tilsvarende for Bodø er 51 % til 72%. I Bodø er det spørsmål om tilstand på utstyr som får 72%. I Bodø er det 51% av inneliggende pasienter som svarer «I stor grad» eller i «svært stor grad» om rommet er tilfredsstillende. Gitt tilstanden på A/B blokken så bør ikke disse svarene være overraskende. Det som er overraskende er at også spørsmål om mat og renhold får en dårlig score i Bodø. Pasientene i både Lofoten og Vesterålen gir gjennomgående svært god tilbakemelding på mat og renhold. «Mat og estetikk», som er en del av «Et vennlig oppmerksom vennlighet i NLSH somatikk» prosjektet samt ernæringsscreening har ført til gode resultater for pasientenes opplevelse i kirurgisk ortopedisk klinikk. Det er forventet at også her vil spredningen til øvrige klinikker bidra til en bedring av pasientenes opplevelse. «Pasientopplevd kvalitet» inneholder spørsmål om pasientene har opplevd administrative feil, kontroll av identitet, hvorvidt personalet har glemt å gi viktig informasjon, om pasienten fikk infeksjon under oppholdet, gjennomgang med pasient av medisinliste ved utskriving, hvorvidt viktig informasjon om pasienten hadde kommet frem til rett vedkommende, om pasienten ble påført unødig skade, hvorvidt pasienten fikk feil eller forsinket diagnose, opplevelse av feilmedisinering, opplevelse av mangelfull håndhygiene hos personale og om personalet tok hånd om eventuelle problemer på en tilfredsstillende måte. Her scorer alle tre lokasjoner i Nordlandssykehuset særdeles tilfredsstillende på alle spørsmål så nær som to, gjennomgang av medisinliste og håndtering av feil. Styresak 072/16 Møtedato: 9. september