Lene har lest: norsk krim. Nytt prestepar på plass i Sjømannskirken. levende seilskip. Wallenius wilhelmsen logistics

Transkript

1 Lene har lest: norsk krim Nytt prestepar på plass i Sjømannskirken levende seilskip Wallenius wilhelmsen logistics The history and the future NR:

2 INNHOLD NR Prestens side 05 Aktuelt: Nyheter fra Sjømannskirken 06 Intervju: Velkommen hjemom 09 Reportasje: Australiaturné 10 Aktuelt: Nyheter Australia rundt 13 Intervju: Grunde Skomedal 14 Reportasje: A tower of strenght 16 Intervju: Morten Vollan 17 Anmeldelse: Norsk krim 18 Den norske ambassade i Canberra 12 Reportasje: For fulle seil Sjømannskirkens medarbeidere Kjersti Dahl Butikkansvarlig kjersti.dahl@sjomannskirken.no Mobil: Lena Rebekka Risnes Sjømannsprest/studentprest/daglig leder lrr@sjomannskirken.no Telefon: Anne-Lise Bamforth Regnskap og administrasjon anne.lise.bamforth@sjomannskirken.no Mobil: Ole Jakob Risnes Vertskap/web-ansvarlig ojr@sjomannskirken.no Telefon: Eva Teh Kirketjener Mobil: Morten Vollan Prestestudent/vikarprest/ressurs m_vollan@hotmail.com Mobil: SYDKORSET NR

3 Sjømannskirkens magasin for australia og new zealand. Nummer 03/2010 Ans. utgiver: Sjømannskirken Sydney Redaktør: Astrid Beate Madsen Grafisk Design: Limi Design Forsidefoto: Wilhelm Wilhelmensen, MS Templar ankommer Sydney en gang i 30 årene. All Sydkorset material and editorial work are contributed on volunteer basis. All reasonable efforts have been made to trace copyright holders. All material is protected under Copyright law / Lov om opphavsrett, and is not to be reproduced in part or whole without written consent from the copyright holders. Besøkstjeneste Dersom du vil ha besøk av en fra kirken, er det bare å ta kontakt med oss. Vi er i tilgjengelige både i medgang og motgang, vi tar gjerne en prat også over telefon. Kontakt oss Sjømannskirken 37 White Street, Balgowlah NSW 2093 AUSTRALIA Tlf: Fax: Mob: +61 (0) Mob: +61 (0) sydney@sjomannskirken.no Facebook: Sjomannskirken Australia Beredskap Sjømannskirken har lang erfaring i å hjelpe mennesker når ulykken rammer. For å være bedre tilgjengelig har Sjømannskirken opprettet en 24-timers beredskapsordning. Beredskapstelefon: Beredskapsarbeidet spenner fra å gi omsorg til enkeltmennesker til å delta ved større katastrofer som rammer nordmenn i utlandet. Sjømannskirken er i beredskap for å hjelpe enkeltpersoner, familier og arbeidsfellesskap som føler seg sårbare når de er langt borte fra sitt vanlige nettverk hjemme....jeg og familien fått en velkomst vi knapt kunne drømt om. Lene Rebekka Risnes student- og sjømannsprest Prestehjørnet skrives denne gangen på en Qantasflight fra Canberra til Melbourne...Jeg har nettopp vært på King O Malleys, en pub i sentrum av Canberra, sammen med en gruppe studenter. Vi fleipet om at dere må være studenter så lenge dere kan! Arbeidslivet er noe herk! Ja, for studietida det var gyldne tider, det. Vel, noe sant er det jo absolutt i det, for studietida hadde så visst sin sjarm og glede. Selv hadde jeg den glede å studere lenge, åtte år mer eller mindre, og mange av de årene var gode. Et fritt liv, lange ferier, mye ny kunnskap, venner, fester Samtidig var det travle perioder med mye prestasjonspress, eksamenstid i den mørkeste novemberperioden og den lyseste tidligsommeren Og uansett om man er student eller arbeidstaker, har man ingen garanti for at alle dagene skal være like gode. Når en derimot kan ha en jobb som innebærer å få reise Australia rundt og treffe kjekke nordmenn studenter og andre, å få ta imot gjester og servere vafler og grøt til blide og fornøyde turister og fastboende Da er det mer enn godt å være arbeidstaker. Hjemme i Balgowlah, Sydney, har jeg og familien fått en velkomst vi knapt kunne drømt om. Vennlige mennesker fra fjern og nær har ringt, stukket innom, sendt e-poster, invitert oss hjem Alt dette for å ønske oss velkommen og få oss til å føle oss vel. Om ikke alle er klar over det, så er det en dypt bibelsk og kristelig handling å utøve gjestfrihet. Å få andre mennesker til å føle seg verdsatt, velkommen det var jo akkurat det Jesus gjorde. Så takk til alle dere som har vært med på å gjøre ankomsten vår god! Vi ønsker å være som dere, og som vårt største forbilde Jesus, han som ønsket alle velkommen. Håpet og ønsket vårt er at sjømannskirkens tilstelninger, enten det er på kirken i Sydney eller andre steder i Oseania, kan bære med seg en duft av den velkomsten Jesus ga menneskene rundt seg. Velkommen hjemom! Kirkebutikken Besøk oss eller kontakt Kjersti Dahl via e-post eller brev. For varer sendt i posten koster det $5 for pakker under 3kg og $10 for pakker over 3kg. Porto kommer i tillegg og ordren må være på minimum $60. (Av naturlige årsaker sender vi ikke ost i posten om sommeren.) Varer og prisliste finner du på: nyheter fra Sjømannskirken Tekst og foto: Sjømannskirken Ole Jakob, Truls, Pål Anders, Morten og Daniel er klare for å servere grøt. Kongeparet overvåker det hele med et fornøyd smil. gateway college på grøt-besøk Gateway College i Sydney har dette semesteret omkring 140 studenter fra Norge. Samtlige av disse fikk tilbud om å komme på en ekstraordinær fredagsgrøt på sjømannskirken, og omkring 110 takket ja til tilbudet, fordelt på to dager. På kjøkkenet stod en glad gjeng med ansatte og frivillige studenter og disket opp med deilig grøt, som vanlig. Heldig er den som har en så flott gjeng med muskelmenn og grøtkokere! Lekegruppa møtes hver torsdag kl 11. Lekegruppa u t v i d e r repertoaret Denne våren er det Ole Jakob Risnes (med gitaren) og Kamilla Bragmo (til venstre i bildet) som styrer lekegruppa. De møtes på kirka hver torsdag klokka 11, og programmet har så langt bestått av bollebaking, tegning, trolldeiglaging og selvfølgelig sang og spill. Ryktet sier at man kan oppleve både sjonglering og eksotiske instrumenter som ukulele på lekegruppa. Velkommen! Lena Rebekka Risnes -innsatt som ny prest på Sjømannskirken Påtroppende utenlandssjef Jan Tommy Fosse hadde tatt turen til Sydney for å delta på innsettelsesgudstjenesten for Lena Rebekka og Ole Jakob Risnes søndag 5. september.han uttrykte glede og begeistring over å få møte den norske kolonien og studentene "down under". "Noe av det viktigste vi gjør som sjømannskirke, er å se og ta imot mennesker", sa han i sin tale til de nyinnsatte. Han fremhevet sjømannskirken som en viktig religiøs, kulturell og sosial arena for nordmenn i utlandet. Det ble en høytidelig og fin markering i strålende solskinn på en av de første virkelige vårdagene i Sydney. Nordmenn i alle aldre hadde tatt turen til kirken, og uttrykte glede over at den nye prestefamilien endelig er på plass etter et år med vikarer i tjeneste. Besøkstjenesten Besøkstjenesten er en vel så viktig del av Sjømannskirkens diakonale arbeid. Tjenesten tilbys til de som av forskjellige grunner ikke kan oppsøke kirken. Vet du om nordmenn som sitter alene og kunne ha glede av besøk? Ta kontakt med oss dersom du eller noen du kjenner: Blir liggende på sykehus for kortere eller lengre tid. Ikke kan komme på kirken på grunn av høy alder eller sykdom. Sitter i fengsel. En av våre frivillige eller ansatte kan komme på besøk! Har du informasjon eller spørsmål? Ønsker du å være frivillig medarbeider i besøkstjenesten? Ta kontakt med oss på kirken! Vi minner om et gammel ordtak som ikke har gått ut på dato: Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Student- og sjømannsprest Lena Rebekka Risnes og utenlandssjef i Sjømannskirken, Jan Tommy Fosse. Her på sjømannskirka drømmer vi om å være et sted der vi kan møtes og bære hverandre gjennom dagene våre. Dette huset håper vi kan være et sted det er greit å komme til på alle dager. Her drømmer vi om å være et fellesskap som kan støtte hverandre og spørre: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? sa den nyinnsatte student- og sjømannspresten Lena Rebekka Risnes i sin preken. Ønsker du nyhetsbrev fra Sjømannskirken? Vi sender ut faste nyhetsbrev på e-post. Ønsker du å få denne informasjonen kan du gå inn på våre sider ( og melde deg på: MOTTA NYHETSBREVET. Du kan også ta kontakt med oss på e-post: sydney@sjømannskirken.no Oversikt over gudstjenester andre halvår 2010: Oversikt vil bli lagt ut på våre nettsider så snart datoer og steder er klare. AKTUELT 4 SYDKORSET NR

4 intervju Velkommen hjemom Vi hadde en felles drøm om å reise ut. Nå realiserer vi drømmen, sier Lena Rebekka og Ole Jakob Risnes. Det nye presteparet er vel installert i Balgowlah med lille Sivert, og forberedt på at jobben også er en livsstil. Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi English Lena Rebekka and Ole Jakob Risnes are engaged as pastor and host for the Norwegian Church Abroad. Lena Rebekka will work full time as a pastor for students (60 percent) and other Norwegians (40 percent) in Australia and New Zealand. Ole Jakob will work 60 percent at the church in Sydney and take care of their young son Sivert (1). They both have international experience from other jobs and are enthusiastic about their new life Down Under. Etter en lang periode med vikarprester har Sjømannkirken fått fast mannskap. Student- og sjømannsprest Lena Rebekka og ektemann Ole Jakob er forberedt på et lengre opphold i Australia. Jeg skal jobbe fulltid og være 60/40 prosent studentprest og vanlig prest med base i Sydney. Ole Jakob har en 60 prosent stilling på kirken, og skal være pappa resten av tiden, forklarer Lena Rebekka. Lille Sivert på ett år har foreløpig ingen kommentarer, men sjekker nye besøkende med blåøyd nysgjerrighet. Alt tyder på at han er svært fornøyd med å beherske kunsten å gå på to ben. Nå lurer foreldrene på om hans første ord blir norsk, eller engelsk? Deltidsplass i australsk barnehage var sikret før den lille familien dro fra Norge, så her ligger alt til rette for å bli tospråklig i ung alder. Tilstede for studentene Som introduksjon til den nye jobben i Australia, reiste Lena Rebekka på en to ukers turné til Perth, Adelaide, Melbourne, Canberra, Surfers Paradise og Brisbane sammen med tidligere sjømannsprest i Australia, Torgeir Vea. Vi traff ANSA-representanter og studenter i tillegg til nordmenn på konsulater og norske klubber, forteller hun, og er forberedt på at det blir en del reising i Australia og New Zealand i årene som kommer. Lena Rebekka har blant annet tre års erfaring som ungdomsprest i Bekkelaget menighet i Oslo, hvor hun også var praksisveileder for teologistudenter. Jeg har jobbet mye med ungdom og unge voksne, og trives godt med det. Begynnelsen av tjueårene er en spennende tid, da skjer det mye på mange plan. Sjømannskirken har et nært samarbeid med ANSA, og er del av deres beredskapsplan. Jeg skal være der for studentene, uansett om det gjelder samtaler om livsvalg eller ulike typer kriser, som kan dreie seg om alt fra dødsfall til kjærlighetssorg. Uten det hjemlige nettverket og så langt borte fra de nærmeste, blir man ofte mer sårbar, sier hun. Frivillige og aktiviteter på kirken Foreldrene veksler på å følge med på lille Sivert og hans behov, nå har far satt seg ned ved bordet. Ole Jakob er lærerutdannet og arbeidet som idrettslærer før han kom til Sydney. Han har ingen problemer med at det er kona som har den viktigste stillingen, og forteller at denne rollefordelingen er blitt vanlig blant unge par som arbeider for Sjømannskirken. Selv ser han frem til å være vertskap, webansvarlig, barnegruppeleder og pappa. Jeg tror det er lurt å ha en ydmyk stilling til jobben. Vi må lytte til de behovene folk har og gjøre prioriteringer deretter. Selvfølgelig vil vi fortsette med de aktivitetene som har vært populære, og se på hvordan vi kan videreutvikle tilbudet. Lokalene står klare for frivillige med ideer. Med redusert kapasitet er vi avhengig av at andre er med og tar ansvar, som for eksempel Frank gjør med de norske filmkveldene, sier han. Dess flere frivillige, dess mer aktivitet, supplerer Lena Rebekka. Vi skal bidra så godt vi kan til å skape et kulturelt og sosialt møtested. Velkommen hjemom er slagordet til Sjømannskirken, og vi skal være et lite stykke Norge for nordmenn i utlandet. I tillegg til gudstjenester, dåp, brylluper og begravelser, er en viktig del av min jobb å være der for dem som trenger støtte i forbindelse med kriser og krevende situasjoner, forklarer hun. Gitarspill og fotball De som har besøkt kirken etter at Ole Jakob og Lena Rebekka flyttet inn, har antagelig registrert at gitaren får svingt seg. I tillegg til interessen for musikk og ikke minst norske barnesanger, er Ole Jakob en av dem som mener at fotball (soccer) er en viktig del av livet. Fra 2004 til 2005 jobbet han som norsk fredskorpser i Eritrea og var spillende fotballtrener for landets øverste divisjon. Det var en fin erfaring. Jeg ble god venn med de andre på laget og vi ble en veldig sammensveiset gjeng. Jeg kunne lære dem om fotball, men lærte selv mye om deres kultur, og hvordan de tok vare på hverandre på en helt annen måte enn vi gjør i vesten. Vår klubb Tesfa hadde 60 barnelag og jeg hadde også gleden av å lede barnefotball for jenter. Senere drev jeg klubbens supporter-klubb fra Norge. Dessverre får barna ikke lenger lov til å reise ut av landet, og kan ikke delta på Norway Cup som tidligere, sier han. Oppholdet i Eritra, som er et fattig land ledet av en diktator, ga perspektiver på den store valg- og bevegelsesfriheten vi nyter godt av. Det å kunne ta sine egne livsvalg er en gave jeg ikke lenger tar som en selvfølge, sier Lena Rebekka. I Eritrea var hun med som ektefelle,...vi skal være et lite stykke Norge for nordmenn i utlandet nå er rollene byttet om. Kroppsspråket tyder på at denne damen trives godt med utfordringer. I tillegg til Afrika-oppholdet, der hun blant var engelsklærer og korleder, har Lena Rebekka bodd to år i Japan. Der jobbet hun med ungdomsarbeid for en kirke i Osaka og var ansatt av det Det Norske Misjonsselskap. Hun lærte seg japansk, og har senere studert språket ved Universitetet i Oslo. Jeg stortrivdes i Osaka. Japansk kultur er spennende og mangfoldig; moderne og vestlig på utsiden og samtidig veldig tradisjonell, konservativ og annerledes enn vår. Meningsfylt livsreise Sydney-himmelen utenfor Sjømannskirken er tindrende blå og Lena Rebekka og Ole Jakob er klare for sitt nye liv i Sydney og Australia. Med barndomsår og besteforeldre boende i Verdal i Nord-Trøndelag og Bø i Telemark, blir det en ny tilværelse, selv om de begge har reist en del tidligere. De håper på flere norgesbesøk, ikke minst fra farfar som er pensjonist. Det føles litt rart at Sivert har besteforeldrene sine så langt unna. Samtidig er det ingen tvil at de har tatt et valg i henhold til sin tro, sine verdier og ønske om en meningsfylt livsreise. Vi må lytte til de behovene folk har og gjøre prioriteringer deretter 6 SYDKORSET NR

5 reportasje Lena Rebekka s Australia-turné: Tidligere sjømannsprest Torgeir Vea var med da den nye studentog sjømannspresten traff samarbeidspartnere, studenter og andre nordmenn i Australia for aller første gang. Hadde fine møter med våre viktige samarbeidspartnere Ambassaden og ANSA! Gledelig med så godt oppmøte fra studentene. Størst. No one offers more destinations in Scandinavia than we do. Check out all our destinations and timetables at flysas.com.au. By the way, Størst means largest in Norwegian. As in, make the most of your time choose the airline with the largest selection of Scandinavian cities. We offer smooth, comfortable and time-efficient flights to more than 60 cities in Sweden, Denmark, Norway and Finland. Welcome onboard! Fikk møte vår norske konsul Tomm Paulsen (bildet). Besøkte fengsel, Svenska Kyrkan og traff de norske studentene i ScanArt-komiteen. Fikk sett noen av bidragene til utstillingen og ble veldig imponert! Møtte Hanne Norvaag og snakket om muligheten for et norsk julearrangement der allerede i år. Håper å få møte flere studenter neste gang. Bilde: Hanne og Torgeir Vea. Fikk møte den aktive norskeklubben i Queensland, og planla blant annet årets julegudstjeneste. Møtte ANSA-leder Stein og styremedlem Sina i et område med mange norske studenter. Kommer tilbake for å treffe enda flere studenter når eksamensperioden er over. Spreke Sylvia Thorvaldsen og hennes mann Olav Arnfinn var primus motorer for middag med en fin gjeng som også bestod av tidligere sjømenn, studenter og en sykepleier. Vi besøkte også Flying Angels, den anglikanske kirkens sjømannsmisjon og deres lokaler, som vi vurderer som ett av flere mulige steder for julegudstjeneste og arrangement. Always with SAS Free baggage allowance Child discount EuroBonus points Free advance seat reservation Copenhagen Stockholm Oslo Helsinki and more than 60 other Scandinavian destinations. * flysas.com.au SYDKORSET NR

6 AKTUELT NYHETER AUSTRALIA RUNDT En Færing på Central Coast Foto: Luke Soiland Tekst: Torunn Momtazi Norsk båtbygger-tradisjon føres videre av Graham Soiland på Central Coast. Det står en 15 fot Færing under konstruksjon i en garasje nær Wyong på Central Coast. Dette er skipsbygger Graham Soilands hjemmeprosjekt. Færingtegningene er basert på arbeidsbåter fra Hardangerfjorden. Graham forteller: "Jeg så Ian Oughtreds tegning av Færingen i et båtmagasin for mange år siden. Oughtreds tegning muliggjør bruk av kryssfiner til deler av konstruksjonen. Ellers bruker jeg helst resirkulerte tresorter som Spruce, Australian Hoop Pine og Silver Ash. Jeg bestemte meg for at tiden var inne og at jeg kunne bruke garasjen som arbeidsplass. Så satte jeg bare i gang. Jeg håper å ha den på vannet til jul". Graham har 30 års erfaring som skipsbygger med oppstart i båtbyggerbransjen i Brookvale og senere hos Dave Waren Yatch på Central Coast hvor de bygger 100 fots motor fartøyer. I always wanted to build boats and still do, sier Graham. - Som liten pleide jeg sitte og se på faren til en venn av meg som bygde en 16 foter i et skjul i Sydney. Jeg kunne bare se på ham gjennom en innhegning. Jeg likte lukten av salt og sagflis og satt og så ham jobbe der. Han var en stille type, men en dag sa han bare: Oy! Come over here!. Gjennom gjerdet rakte han meg en liten båt han hadde snekra. It just got to me sier Graham. At det ble en Færing i garasjen der hos Graham er kanskje ikke så rart da han kjenner godt sin norske historie med tippoldefar Lars Larsen Søiland som emigrerte til Sydney fra Soiland gård sør for Stavanger. Pappa og bestefar var alltid opptatt av sjøen, fisket mye og snakket ofte om sin norske historie. Jeg er også mannskap på James Craig. Det var en merkelig følelse da jeg stod høyt til mast på innfart gjennom the Heads. Jeg så ned på det uberørte landskapet rett vest for North Head da det slo meg at akkurat slik stod min tippoldefar også på sin første innfart til Sydney for så lenge siden. storm together. You represented the tough Norwegian lady with a beautiful style. Thank you and farewell. Marianne Feldon, Norwegian Club of Queensland. Solveig Hove, en norsk matriark Solveig Hove gikk bort 28 Juni i år. It is with sadness knowing we will not see you again. We shared the longing for Norway and still felt strongly attached to our home country. Therefore you and Bjarne devoted yourselves to the Norwegian club. We had so much fun and cooking up a Solveig var en viktig talskvinne for the Ethnic Community Council of Queensland. I 1988 ble hun tildelt Queensland Migrant Service Award for utmerket frivillig innsats for the Ethnic community. Hun var også svært aktiv i Røde Kors og Leukemia foreningen. Solveig Hove, født Lokstein, kom fra Trondheim og flyttet til Australia med sin familie i Familien Hove flyttet til Brisbane etter femten års drift av Bellona Hotel i Daylesford, Victoria. I Brisbane tok Solveig fatt på arbeidet med å realisere drømmen om et norsk klubbhus. Årlige julebasarer ble introdusert og et byggefond ble etablert. I den norske klubbens håndarbeidsgruppe var Solveig en drivkraft og inspirasjon. Solveig was truly a remarkable lady. She always inspired and set standards of excellence in her dress and presentation at our meetings. Brisbane TIPS OM STOFF DOWN UNDER? Ta kontakt med Torunn Momtazi på e-post: eller mobil: Central Coast Sydney Melbourne Tekst: Steinar Ellingsen Illustrasjon: Hilde Thomsen I samarbeid med Jarlsberg og den norske ambassaden i Canberra, Peter Dexter inviterer ANSA Australia Sydkorsets lesere til den sjette årlige kunst- og kulturmønstringen for nordiske studenter og alumni i Australia, New appointed Maritime Museum Chair Photo: Torunn Momtazi Honorary General Consul of Norway in New South Wales, Peter Dexter, was in July appointed Chair of the Australian National Maritime Museum Council. The role of the Australian National Maritime Museum is to promote a broad interpretation of maritime heritage and culture, to preserve it and bring it to life. The appointment was announced by Minister for the Arts, Peter Garret. Mr Dexter has an excellent range of experience to draw on in this critical role, particularly as the Museum undertakes an exciting new redevelopment of an education and public programs facility. Mr Dexter s extensive, high level experience across the maritime and marine sector will greatly benefit the important work of the Council, Mr Garret said. Besides his role as Honorary General Consul, Peter Dexter is currently Chairman of Wilhelm Wilhelmsen Investments Pty Ltd, and Sea Swift Pty Ltd, Non - Executive Director of POAGs Pty Ltd and Wilhelmsen Ships Service Pty Ltd, as well as serving on the Australian National Maritime Museum Foundation. Previously Mr Dexter was Regional Director, Wallenius Wilhelmsen Logistics and currently serves the company as its Oceania Chairman. Australian National Maritime Museum Open every day pm 2 Murray St, Darling Habour Zealand og Singapore. ScanArt er åpen for alle medier og uttrykksformer. En uavhengig jury har plukket ut 18 utstillere som i disse dager viser fram sine arbeider i Melbourne. Utstillingen byr på maleri, fotografi, skulpturer, grafisk design, digital design, videokunst og mer. I tillegg til å være en kunst- og kulturmønstring har ScanArt også en viktig rolle som identitetsbygger og et felles samlingspunkt for norske og skandinaviske studenter fra hele regionen. I 2008 åpnet ScanArt for skandinaviske studenter i Australia. I 2009 inkluderte utstillingen også studenter i New Zealand og Singapore, og i 2010 er ScanArt utvidet til en nordisk utstilling og ønsker velkommen våre første finske bidrag. ScanArt er stolte av å fortsette støtten til ANSA Oseanias veldedige organisasjon Thailandprosjektet. Thailandprosjektet har i en årrekke bidratt til å finansiere barnehjem og drive forebyggende arbeid mot rusmisbruk og spredning av HIV/AIDS i Chiang Rai i Nord Thailand. Alle utstillerne donerer 25% av salgene sine til formålet. ScanArt september 4. oktober 1000 Pound Bend 361 Lt Lonsdale Street Melbourne VIC Åpningstider: mandag - fredag: lørdag - søndag: Launch: Fredag 1. oktober kl SYDKORSET NR

7 reportasje ENGLISH: The tall ships James Craig (Sydney) and Sørlandet (Kristiansand, Norway) have a long and interesting history. Thanks to many volunteers and their genuine love and interest in maritime history and seamanship, both ships still challenge new generations on both sides of the globe. ENGLISH:Grunde Skomedal (94) lives in Melbourne. He tells about his exciting journey with Sørlandet from Kristiansand to Chicago s World Fair in intervju Foto: Graham Soiland. AUSTRALIA: James Craig på en good day in Bass Strait. Tekst: Astrid Beate Madsen / Torunn Momtazi For fulle seil Australske James Craig (136 år) og norske Sørlandet (83 år) har hatt et langt og mangfoldig liv. Fra Sydney og Kristiansand utfordrer to av verdens historiske tall ships stadig nye generasjoner. Skoleskipsgutt -i 1933 De har opplevd gode og svært dårlige tider. Nå lever James Craig og Sørlandet i beste velgående takket være solid kjærlighet og mange timers innsats fra maritime ildsjeler. Sydney s største fullrigger James Craig finner du på Pier 7 i Pyrmont hvis skipet ikke er ute og seiler. Dette er history in action, sier general manager Jon Simpson fra Sydney Heritage Fleet, foreningen som står bak mange av Sydney Harbours vakreste fartøyer. Vi holder liv i gamle skip og viktige sjøfartskunnskaper. Ved siden av et godt opplæringsprogram for frivillig mannskap tilbyr vi to praksisplasser som går over fire år med en teoridel på TAFE. Nå har vi en skipsbygger- og en kjelemaker lærling hos oss, forteller han. Skipsbygger-lærling Ben Johnston er i sitt første år hos Sydney Heritage Fleet. Jeg trodde egentlig aldri at en sånn opplæringsmulighet skulle dukke opp, og det i den havna jeg har vokst opp i. Jeg har definitivt funnet min bransje. Ved siden av en liten stab ansatte har Sydney Heritage Fleet 550 frivillige arbeidere som omfatter alt fra kapteiner, mannskap, fyrbøtere, smeder, ingeniører, skipsbyggere, forskere, modellbåtbyggere, kjelemakere, historikere og administrasjonsfolk. James Craig operativ 1900-talls bark Bygget i 1874 i Sunderland, England som tremastret bark for internasjonal varefrakt. De første 26 årene rundet skuta Kapp det Gode Håp 23 ganger, senere ble den benyttet til frakt mellom NZ og Australia. I 1911 ble James Craig utkonkurrert av dampskip, strippet ned og brukt som kopraholk i Ny Guinea. Akutt mangel på handelsskip førte til at den ble tauet til Sydney og oppgradert, senere ble den kullholk i Tasmania. I 1932 gikk James Craig på grunn etter at fortøyningen røk under en storm. Førti år senere fikk skuta nytt liv. Frivillige fra Sydney Heritage Fleet sørget for at den ble satt på vannet og senere tauet til Hobart for reparasjoner. I 1981 kom James Craig tilbake til Sydney for videre restaurering og i 1997 ble barken relansert i full skrud. Den markedsføres nå som The only 19th. Century icon barque that regularly carries members of the general public to sea. Sørlandet verdens eldste operative fullrigger Bygget i 1927 som første norskbygde seilskipskoleskip i stål. I dag er den verdens eldste o p e r a t i v e fullrigger, og én av tre norske skoleskip. De andre er Christian Radich og Statsraad Lemkuhl. Sørlandet krysset Atlanteren for første gang i Etter å ha drevet sjømannsopplæring av skoleskipsgutter i mange år var Sørlandet losjiskip for tyske ubåtmannskaper og senere fangeskip i Kirkenes under 2. verdenskrig. Etter krigen trengte skipet omfattende gjenoppbygging før det igjen kunne heise seil som skoleskip i I 1977 ble Sørlandet gitt i gave til Kristiansand kommune. Mange ildsjeler sørget for total oppussing. Siden 1981 er skipet blitt drevet som stiftelse og blitt betydelig oppgradert. Formål: Gi folk flest smak av livet til sjøs i et tradisjonelt seilskip i tillegg til at skuta bevares gjennom aktiv bruk som skjærgårdsturer, Skagerrakstokt, Nordsjøseilas og Atlanterhavstokt til USA for skoleklasser/grupper. Skipet får statlige kulturmidler, har en aktiv venneforening og Kronprinsesse Mette-Marit som sin høye Foto: Torunn Momtazi Skipsbyggerlærling Ben Johnston og frivillig mannskap David Russel gjør restaureringsarbeid på fullriggeren James Craig, som tilbyr seilturer og opplæring for barn, ungdom og voksne. 550 frivillige i Sydney Heritage Fleet legger årlig ned timer for flåtens fartøy. beskytter. Skipet deltar på de årlige Tall Ships Races som knytter forbindelser mellom ungdom fra ulike land, kulturer og etnisiteter. Sommeren 2010 var Kristiansand en av vertsbyene for arrangementet. Ønsker du å seile med James Craig? Se for mer informasjon. Grunde Skomedal var 16 år da Sørlandet krysset Atlanteren for første gang som første norske skoleskip. Med oppvekst fra gård i Setesdal ble dette også hans første møte med sjømannslivet. Fortalt til Astrid Beate Madsen Vi var fem hundre som søkte om å bli skoleskipsgutter på Sørlandet. Skipet skulle representere Norge under verdensutstillingen i Chicago i 1933, og jeg var en av de heldige nitti som ble valgt ut. Før jeg reiste måtte far underskrive på at offiserene om bord hadde tillatelse til å gi meg juling hvis det skulle trengs. Det ble heldigvis aldri nødvendig. Den 18. april begynte opplæringen på skoleskipet i Kristiansand, og etter en uke startet vi turen til Amerika. Jeg var sjøsyk de første tre dagene og husker at jeg var nervøs de første gangene jeg var høyt oppe i riggen, men ble vant til det etterhvert. Det var veldig trangt med nitti gutter om bord. Alle sov i hengekøyer i banjeren (skipets oppholdsrom) og vi hadde alt vi eide i vår lille skipskiste: klær, hengekøye, kopper og pletter i aluminium. Oppvasken gikk på rundgang. En av offiserene ble for kalt for sersjanten. Han passet nøye på at vi holdt orden. Møtte Henry Ford Seilingen gikk fint, og vi greide oss bra da vi fikk storm over Nord-Atlanteren. Da vi kom inn til New Foundland-bankene hadde vi værstille og fant frem fiskekrokene. Vi dro inn fersk fisk som senere ble til et velsmakende måltid! Senere kom vi til Quebec og Montreal, hvor vi fikk dra på sightseeing. Skipet seilte deretter gjennom St Lawrence-kanalen til de store innsjøene. Vi stoppet flere ganger, blant annet i Detroit, hvor vi møtte selveste Henry Ford. Han håndhilste på alle skoleskipsguttene og vi fikk se bilfabrikken, hvor det kom ut en ny bil hvert 58. sekund. Vi var veldig imponert. Over innsjøene fulgte vi en norsk-amerikansk los og hadde en flott seilas. Da vi seilte inn til Chicago var det varmt og folk hadde møtt frem for å ønske oss velkommen. Vi kom inn med fulle seil og til stor jubel. I skipet, som var norges paviljong, hadde vi blant annet landskapsbilder fra Norge. Det ble en stor velkomst med mange besøkende om bord og flere taler. Vi hadde et flott opphold, og besøkte også norskamerikanere på gamlehjem. Etter en måned var det tid for hjemreise. Vi fikk vestavind og var hjemme i Norge på 31 dager. Ertesuppe til regjeringen Da vi kom til Oslo ankret vi opp om kvelden. Neste morgen kom kong Haakon og kronprins Olav om bord. Vi stilte opp på dekk, og kongen inspiserte oss og holdt en fin tale. En av kveldene kom regjeringen om bord, og fikk NORWAY: Grunde Skomedal s postcard is a dear memory: The training ship Sørlandet a popular ambassador. Foto: ukjent. servert salt kjøtt og ertesuppe ekte skipskost. Jeg hjalp til med å servere og husker at jeg var litt nervøs for å søle eller gjøre noe galt, men det gikk bra. Senere seilte vi til Kristiansand, hvor jeg mønstret av i september. Det var ikke mange jobber å få for unge gutter på den tiden. Jeg så nå sjømannsyrket som en mulighet. Grunde Skomedal (94) har bodd i Melbourne siden 1953.' Etter turen med Sørlandet ble han sjømann og tok senere styrmannsskolen i New York. Han er tildelt Krigs-medaljen og Grunde Skomedal forteller om sine opplevelser som skoleskipsgutt på fullriggeren Sørlandet i Kong Haakon VII s Frihetsmedalje for sin innsats i handelsflåten under 2. verdenskrig. De siste 25 årene av sitt yrkesaktive liv arbeidet han for Wilh. Wilhelmsen i Melbourne, etter å ha tjenestegjort for rederiet i 11 av de 19 årene han var til sjøs. Skomedal er hedret av den norske kirke for sin mangeårige innsats for nordmenn i utlandet, bl.a. 42 år som medlem av det skandinaviske kirkerådet i Melbourne. 12 SYDKORSET NR

8 intervju A tower of s t r eng t h Words: Astrid Beate Madsen Photo: Torunn Momtazi Wilhelm Wilhelmsen Group has a long history in Australia. A lot has changed since the vessel Tiger left from Sydney to Europe with wool and general cargo in The successful merger with the Swedish company Wallenius in 1999 resulted in the new company Wallenius Wilhelmsen Logistics (WWL), the biggest car carrier operator in the world, transporting on sea and inland. Sydkorset spoke to Chairman Peter Dexter and regional director Greg Martin of WWL Oceania about the past, the present and future challenges. WWL is much more than a shipping company. How will you describe the business? GM: We transport cars and other vehicles, agricultural equipment, mining and construction equipment from factory to dealer by sea and inland all over the world. Our services range from global ocean transportation using highly advanced vessels, to storage and port distribution centres, port processing, inland distribution and complete supply chain management. You work for a global company with Swedish and Norwegian owners. Do you find that the Scandinavian influence has an impact on company culture or leadership ideas? GM: What is particular about our company is that we are very strong on environmental sustainability, and have been for a long time. WWL feels to some extent more like a family company than a hardheaded global corporate. It is run on very strong business principles, but there is a feeling that you are known to both the owners personally. They know their staff and they treat people extremely well. More so than some other companies that might be a bit less focused on concerns about peoples welfare. PD: When comparing WWL with most other companies, I have noticed a higher level of involvement and consultation with the staff in the global organisation. This is also in terms of where the company is going, which I will say is fairly unique to the Norwegian and Swedish culture. The style of management as represented in the WWL values is very much to empower the people. This level of empowerment has been a contributing factor to the success of WWL in Australia and New Zealand. If you look at all of the mergers that have taken place as a consequence of globalisation over the last few years, probably one of the most successful was between Wallenius and Wilh. Wilhelmsen 11 years ago. I personally think the ongoing stability and success can be related back 14 to the values the Norwegian and Swedish organisations represent. The financial crisis hit the car industry and transportation business hard. How is the situation for WWL in Oceana? GM: 2009 was a very hard time for many, particularly shipping lines. Oceania trade went down, but not as low as for the other regions. Our owners, who have been through these cycles before, predicted that things would get tough, and that it would be the two foundation trades to Oceania that would keep the company in a good place. That is exactly what happened. In 2004 Oceania contributed about 35 percent to our owners. Last year we contributed about 50 percent because of a very strong trade to Oceania, particularly mining and agricultural equipment. I am proud to say that Oceania proved to be a real tower of strength for the company. We have seen growth in 2010, and motor vehicles are back 30 percent, which is consistent with the other world regions. When the global financial crisis hit there was a glut of vehicles in storage in the various countries waiting to be delivered. It took a while before people started to buy cars again, and much longer before the motorcar importers in Australia and other countries started importing, so it was a double whammy, as we call it. It is good to see that cargo is moving again. PD: WWL is a customer centered company, we are very close to our customers. I think this is also a strong reason for our success. What do you see as the main challenges for the global transport business in the future? GM: In more recent years we have seen the emerging markets of China, India, Brazil and Chile. Trying to cater for these fast emerging markets is a major mission and a real challenge for us moving forward. China and India represent one third of the world s population, so to make sure we have good services into these regions is very important. For Oceania to try to service the growth out of Asian exports to Australia is also vital. And there is competition of course, like there always is. Chairman Peter Dexter and regional director Greg Martin, WWL Oceania. One of the great growth areas for us in Australia is the mining sector with many big projects that require a lot of big heavy cargo. Our ships have for quite some time been designed to handle heavy roll-on roll-off cargo. We are now going to introduce the next generation of ships with 500 ton ramp capacity for heavy loads. WWL has invested significant money into introducing these biggest roll-on roll-off vessels in the world. The first of these ships will be delivered in PD: Since Europe and the Western world have become more cost sensitive, production has been transferred to Asia and South America where they take advantage of the growing economies and lower costs. WWL has been very adaptable and following the manufacturers wherever they produce, but this has also represented challenges in delivering the services. What has the Norwegian Church meant to Wilh. Wilhelmsen and the Norwegian seamen over the years? PD: The connection between the Norwegian Church and Wilh. Wilhelmsen has always been incredibly strong. I think the best demonstration I have witnessed was following the Tampa crisis in 2001 when the ministers from the Norwegian Church in Sydney and Singapore spent a lot of time with the crew. Having the church in this remote part of the world means that you have the ability to turn to the church whenever you might require it. For that reason Wilh. Wilhelmsen and the church will be very close, because we recognise the benefits it gives to our seamen here and everywhere. Wilh. Wilhelmsen 150 years: New Book Former information director Hans Christian Bangsmoen from Wilh. Wilhelmsen Group is one of the writers of the new historical 500-page book about the company. It will be launched in autumn 2011 as part of the company s 150 years celebration. Bangsmoen says: There will be many Australia-related stories in the book, which will be published in English and Norwegian. Brief history year-old Morten Wilhelm Wilhelmsen started a broker and shipping agency company under the trade name Wilh. Wilhelmsen Wilhelmsen steamer Tiger arrived in Sydney to 1911 Fearnley & Eger and Wilh. Wilhelmsen started a load wool and general cargo for Europe. regular cargo service from Scandinavia to South Africa and Australia Tricolor was one of the Wilh. Wilhelmsen ships to win the prestigious seasonal Wool Races: Sydney-Dunkirk (France) in 31 days, 2 hours and 45 min. WW2 The Wilhelmsen fleet made a splendid contribution to the Allied cause, but at a cost: 26 ships were lost and 52 seamen killed Wilh. Wilhelmsen decided to go for the cargo 1999 Wallenius-Wilhelmsen Logistics was founded as roll-on roll-off concept and leave the container business. a joint operating company for the combined car carrier and roro fleets of Wallenius Line and Wilh. Wilhelmsen ASA WWL operates all over the world and offers a range of outbound logistics solutions from factory to dealer. 4.3 million units are transported each year, 2.3 million by sea and 2 million inland. Some of the main customers are Caterpillar, CNH and Komatsu. WWL transport cars from Asia and Europe. If you are driving a European built car, it is very likely that it has been carried on a WWL ship SYDKORSET NR

9 intervju anmeldelse Norsk krim prestestudent med eventyrlyst Da backpacker-kompisen tok farvel og dro hjem til Tromsø, hadde Morten Vollan allerede bestemt seg: Han ville studere teologi, og han ville gjøre det i Sydney. Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi Nå har det gått tre år, og Morten har igjen to semestre før han er ferdig utdannet teolog fra Alphacrucis College i Manly. Bortsett fra noe turbulens på den administrative siden, er han strålende fornøyd med studievalget: Faglig sett har det vært utrolig bra! Når det gjelder Sydney som studiested, tror jeg ikke det kunne blitt særlig bedre. Har man en studiedag, som jeg har idag, kan man for eksempel lese på stranden eller oppsøke det fantastiske biblioteket i Newtown. I tillegg kryr det av fritidsmuligheter. Uansett hva slags type du er eller hva du er interessert i, så finner du det her, mener han. Magiske øyeblikk I fjor vår kom Morten i kontakt med vikarpresteparet Håkon og Marit Knutsen på Sjømannskirken. Det ble også starten på et nyttig engasjement: På forespørsel har jeg jobbet deltid på kirken og også vært frivillig medarbeider. Det er fin praksis fordi jeg har jobbet med menighetsarbeid og mennesker, og kunnet prøve ut det jeg har lært på skolen. Det siste året har Morten vært utførende prestevikar, deltatt på møter med ANSAstudentene, bidratt til drift og vært samtalepartner og ressursperson for kirken. Det skal han fortsette med i året som kommer. Det har vært mange fine menneskemøter med folk i alle aldre. Kanskje har de mest magiske øyeblikkene i Australia vært når jeg har deltatt på Gutteklubbens møter på kirken, og lyttet til seniorenes historier fra ulike kapitler i livet. Det har vært en stor og lærerik opplevelse. Jeg er også glad for at ANSA ønsker å samarbeide med oss, og har invitert Sjømannskirken til ulike arrangementer. Nå ser jeg frem til ANSAlandsmøte og ScanArt-utstilling i Melbourne i oktober. Du avslutter studiet om et år, hvor går ferden videre? Livet har lært meg at jeg ikke bør si hva jeg gjør om et år! Det vet jeg faktisk ikke. Det er mange fordeler ved å bli i Australia og det er mange fordeler ved å dra tilbake til Norge. Det fins flere spennende jobbmuligheter som prest, også for oss som er ekstra eventyrlystne. Med min bakgrunn som befal i Forsvaret, er feltprest noe jeg vil vurdere. På sikt søker jeg kanskje på en jobb for Sjømannskirken, hvem vet? Helt til slutt, er det annet du har på hjertet? Mye av det arbeidet vi gjør, både for Sjømannskirken og som prester generelt, handler om å være et medmenneske som støtter i tunge tider. Jeg har lyst til å si: Når vi har det vanskelig, har mange av oss en tendens til å trekke oss vekk. Samtidig er vi skapt for å ha relasjoner med andre. Gjør det motsatte: Oppsøk andre mennesker, det er der du finner støtten for å komme gjennom tunge tider, oppfordrer Morten Vollan. English: Morten Vollan enjoys being a Christian theology student in Sydney. He is impressed by the studies offered at Alphacrucis College in Manly and thinks the city has a lot to offer. He also appreciates his practice and voluntary work at the Norwegian Church Abroad. Morten is looking forward to start his career as a pastor and thinks it will be hard to decide between Norway and Australia when he finishes his studies next year. Hva er det som gjør at bestialske mord kan bli god underholdning? Er det jakten på morderen eller selve oppklaringen av mysteriet? Er det livet til etterforskeren eller forståelsen for hvordan noen kan begå disse handlingene? Er det kort sagt oppklaringen og forståelsen av det onde i verden? Denne vinteren er blitt viet til norske kriminalromaner, godt inspirert av to store oppslag i Sydney Morning Herald om skandinavisk krim, og norsk krim i særdeleshet. Det er opplagt en rekke flotte norske krimforfattere jeg ennå ikke har fått lest, slik som Jørgen Gunnerud og Jørn Lier Horst, men de jeg har lest denne vinteren er Jo Nesbøs Panserhjerte (2009), Monica Christensens Operasjon Fritheim (2009) og Karin Fossums Varsleren(2009). Ulikhetene i miljø og setting i disse romanene er store. I Panserhjerte er det etterforskeren Harry Hole som er sentral, tilbake i Oslo etter å ha blitt plukket opp av Kaja Solness fra Voldsavsnittet i Hong Kong, mens Operasjon Fritheim er satt til en Minnesamling for krigsveteraner på Ny Ålesund på Svalbard, men går tilbake til Nord-Norge og den faktisk historiske hendelsen: Operasjon Fritheim under andre verdenskrig. Det som gjør sterkest inntrykk på meg i denne romanen er ensomheten til morderen. Den konstante samvittigheten og påminnelsen om hva han har gjort, håpet og gleden i øyeblikk med kameratene under kampene og livet på Svalbard som like fort går over igjen fordi det hele tiden oppstår nye situasjoner og mistenksomhet mellom dem og de ulike styresmaktene. Her er sult og nød og behovet for ære og makt sentralt, i en kontekst av krig hvor tillit og brorskap er elementært. Og kanskje er det dette som innbyr til min sympati for morderen hans ønske om å være en del av de andre på båten, samtidig med hans narsisistiske ønske å være en som ikke blir lagt merke til, nettopp på grunn av hva han har gjort. Også i Fossums Varsleren er mye av fokuset på gjerningsmannen, men her er det psykisk terror som er det sentrale. Det åpner for interessante vinklinger rundt hvordan menneskene som er rammet ødelegges, og kampen tilbake til det vi andre kaller virkeligheten. Fossum kjenner menneskene og miljøene hun skriver om, men noen ganger kan det bli for mange karakterer som skal forstås. Det ville vært bedre å latt noen av dem få være der ute i periferien, i stedet for å ende opp som et par unødvendige stereotyper. Og Cappelen Damm sier jo selv at det er viljen til å forstå det kompliserte grunnlaget for menneskenes handlinger som er blitt Fossums varemerke. En typisk stereotyp er Jo Nesbøs halvalkoholiserte etterforsker Harry Hole. Men, det geniale er at hvis man har er en ekte stereotyp, så er han nettopp dette: ekte! Det første kapittelet i Panserhjerte slo nesten luften ut av meg, slik tittelen tilsier, og er noe av det mest bestialske jeg har lest: Hvis det var så enkelt som å bare dra i tråden, hvorfor hadde hun ikke alt gjort det? På grunn av advarselen fra en åpenbart syk person? Eller var dette en del av leken, at hun skulle la seg lure til å ikke stoppe denne helt unødvendige smerten? Eller handlet leken om at hun skulle trosse advarselen og dra i tråden slik at... slik at noe forferdelig skjedde. Hva ville i så fall skje, hva var den kulen? Tanken om å fortsette eller ikke slo meg. 639 sider senere, mandag morgen på et tysk bakeri med to kopper kaffe og allerede en time for seint til jobb har jeg lest enda et mesterverk i norsk krim, Panserhjerte med Harry Hole, av Jo Nesbø. Lenker: Lene Skaug Språkpedagog og oversetter Lene Skaug forteller om aktuelle norske bøker og forfattere. Hun tar for seg samtids-litteratur som byr på gode, men kanskje også uventede leseopplevelser. Selv sier Lene: Etter mer enn ti år i utlendighet er ny norsk litteratur og prosadikt blitt en viktig identitetskilde. Bøkene gir meg en oppdatering jeg ikke kan få gjennom tradisjonelle nyheter, og det er berikende å lese på norsk. Har du tips til Lene? Send henne gjerne en e-post om bok og forfatter. E-post: lene@norsk.com.au 16 SYDKORSET NR

10 always the perfect fit informasjon fra den norske ambassade i canberra The Royal Norwegian Embassy in Canberra will shortly have a vacancy for a Consular Officer in a part-time (80%) or full time (100%) position. We are looking for an experienced and reliable Consular Officer. The salary range for this position is as per the Clerks - Private Sector Award The Royal Norwegian Embassy in Canberra represents the Norwegian Government in Australia, the Cook Islands, Fiji, New Zealand, Papua New Guinea and Tonga. The Embassy promotes Norwegian interests and maintains good relations with the Government and people of these countries. In addition the Embassy produces political and economic reports and promotes Norwegian culture, trade and industry. We also process visa and residence permit applications for people wishing to visit Norway; assist Norwegian citizens wishing to renew their passports as well as provide assistance to Norwegians in other consular matters. tips? Job description: Processing passport applications for Norwegian citizens Processing visa, work and residence permit applications Consular matters Some Reception and mail handling duties Filing duties Other relevant duties as assigned by the Embassy from time to time Your application including a CV must be received by close of business on Friday 15. October 2010 at the following address: The Royal Norwegian Embassy 17 Hunter Street Yarralumla ACT 2600 For more information regarding this position please see the Embassy s website: Ønsker du å annonsere i Sydkorset? Kontakt Anne-Lise Bamforth på Sjømannskirken (se kontaktinformasjon på side 3). 18 Lene Skaug Teacher and Translator Master of Applied Linguistics (TESOL) NAATI No: & AUSIT Phone Mobile Kjenner du nordmenn i Oceania som har utmerket seg? Har du forslag til stoff rettet mot nordmenn i Australia og New Zealand eller skriver/fotograferer du selv? Sydkorset er basert på frivillig arbeid og tar gjerne imot ideer og bidrag. Kontakt Sjømannskirken eller send en e-post til: sydney@sjomannskirken. no der du legger inn Sydkorset i emnefeltet. The Foreign Service Response Centre in Oslo, Norway will as of April handle all emergency calls outside the Embassy's office hours. For assistance in an emergency outside the Embassy's office hours, please call the Foreign Service Response Centre: Astri Forsyth astri@astri.com.au specialising in private tuition lene@norsk.com.au Moving a train or an entire factory across the globe is the sort of thing we do every day. Our global delivery network features expert solutions and ultra-flexible ro-ro ships, adaptable to all transportation challenges. We transport everything from power generators to jumbo paper reels. And we enable you to track and trace your cargo at all times. Whether long, tall or heavy, your cargo will be a perfect fit with WWL. Visit our web site or call us at

11 A Church in the Everyday Life of the World Velkommen hjemom verden rundt Sjømannskirken, The Norwegian Church Abroad is an including Church and serves as a religious, cultural and social meeting place for all Norwegians in this part of the world. We are based in Sydney, but our services reach Norwegians all over Australia and New Zealand. Thank you to Local Sjømannskirke Supporters Sjømannskirken is a charitable organization where one third of the budget is supported by the Norwegian Government. The rest is based on corporate and individual donations in Norway and abroad. Local Supporters in Australia and New Zealand will directly assist Sjømannskirken in our area. Sjømannskirken wishes to express its thanks to all supporters so far. Our presence in Australia and New Zealand would not be possible without the excellent work by volunteers, our Church store and annual Christmas fete trade, Sydkorset Magazine advertisers and corporate and individual donations; many of which are contributed anonymously. Sydkorset Magazine 2010 to Local Sjømannskirke Supporters By signing up to our Local Supporter Program of $30 or more in 2010, you receive a free subscription to Sydkorset Magazine. Produced by volunteer writers and photographers Sydkorset brings you stories and updates from the Church and everything Norwegian in Australia and New Zealand. Sydkorset is written in Norwegian and published four times a year. Consider a Sydkorset gift subscription! Thank you for supporting your Norwegian Church in Australia and New Zealand. Nyttige nettadresser: Facebook: Sjomannskirken i Sydney Facebook: Nordmenn i Australia RETURN If unable to deliver, please return to: The Norwegian Church in Sydney - 37 White Street Balgowlah NSW 2093