Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det?"

Transkript

1 2010 Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det? Trener 3 oppgave Svein Fjælberg

2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 Forord Innledning Bakgrunn for valg av oppgave Problemstilling Metode Hva er metode? Metodevalg Historikk Min egen historie og 90 årene Talent/spillerutvikling. Begrepsforvirring? Hva er spillerutvikling? Hva sier NFF? Bakgrunn for Viking modellen Eksternt Talent/spillerutvikling sett fra utsiden Spørreundersøkelse Bakgrunn for spørreundersøkelse Fakta spillertropper Viking, Spørsmålene i kartleggingen Bearbeiding av svar Resultater spørreundersøkelse Intervju Bakgrunn for intervju Intervju med Leif Knutsen, Sandnes Ulf Intervju med Espen Terland, Nærbø IL Intervju med Jørn Brekke, Vardeneset BK Intervju med Owe Salvesen, Egersund IK Intervju med Roar Wold, spillerutvikler NFF/Rogaland Fotballkrets Intervju med Bjarne Berntsen Intervju med Kjell Inge Olsen, Viking Resultat av intervju- undersøkelsen Diskusjon Sammenfatning av informasjon av undersøkelser og intervju Spania Europamester G-17, G-19 og A landslag herrer i Nederland - en fotballstormakt Konklusjon Fasiten. Finnes den? Referanseliste: Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 2

3 Sammendrag Jeg har skrevet en oppgave, der jeg prøver å belyse ulike synspunkter på talent/spillerutvikling i et regionalt perspektiv. I min daglige jobb i Viking så har jeg i 2 år jobbet som talentutvikler, med hovedansvar for år. Dermed har jeg nesten daglig vært i situasjoner der dette temaet har vært oppe, det er et tema som opptar svært mange i den store fotballfamilien. Oppgaven starter med et lite tilbakeblikk på min egen oppvekst, og min vei fra breddeklubb til en toppklubb. I og med at jeg på en eller annen måte har vært involvert i Viking både på 70, 80, 90 og 2000 tallet, så føler jeg at jeg har en viss bakgrunn for å se litt bakover i tid på hvordan ting har endret seg opp gjennom årene. Jeg har prøvd å spesifisere benevnelsene talent/spillerutvikling for å gjøre resten av oppgaven mer forståelig. Jeg har gått gjennom den måten Viking, som en regional toppklubb, idag driver sitt arbeid på i forbindelse med utvikling av unge spillere. Her har jeg prøvd å belyse det arbeidet vi gjør både i egen klubb, og ikke minst det arbeidet som vi gjør ut i regionen. Arbeidet med å etablere Satellitter i ulike regioner står her sentralt. For å ta med en motvekt til navlebeskuingen, så har jeg tatt med noen betraktninger som viser at toppklubbens rolle og posisjon ikke alltid er lett. Jeg sendte ut et spørreskjema til 40 spillere som har vært i Vikings A-stall i løpet av de siste 16 årene, 20 i en kategori som jeg kalte lyktes og 20 i en kategori jeg kalte ikke lyktes. Ved å gjøre dette, håpet jeg å finne noen fellesnevnere som gikk igjen, for kanskje å finne et svar på suksess eller ei. I den samme forbindelse intervjuet jeg trenere/ledere i lokalfotballen, med lang fartstid både i topp og breddeklubb, samt representant for Rogaland fotballkrets/nff. Dette ble gjort for om mulig å finne andre fellesnevnere, sett fra et annet ståsted. Til slutt undersøkte jeg litt hvordan denne problematikken blir sett på i større fotballnasjoner, som Spania og Nederland. Tenker vi forskjellig, eller jobber vi etter de samme retningslinjene som noen av foregangslandene i verden gjør? En fellesnevner går helt klart igjen: Betydningen av godt skolerte trenere i barnefotballen blir høyt prioritert i disse nasjonene. Vi er vel ikke kommet så langt ennå, så en utfordring må være å få høynet statusen på det å trene aldersbestemte lag. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 3

4 I konklusjonen prøver jeg å samle den informasjonen jeg har fått tilgang på, jeg prøver å finne ting som kan være av interesse for den som ønsker å lese oppgaven, og for min egen del, å se om noe av det utgangspunktet jeg selv hadde før jeg startet skrivearbeidet, blir stadfestet eller gått imot. Det kom en del interessante tilbakemeldinger i forbindelse med spørreundersøkelsen. Det som kanskje var litt overraskende, var den relativt høye gjennomsnittsalderen på spillerne som kom til Viking, 19,7 år i gruppen lyktes. I gruppen ikke lyktes var alderen 18, 2 år. Er det mulig at mange av spillerne i sistnevnte kategori gikk for tidlig? Jeg tror kanskje det. Ellers var det klare tilbakemeldinger fra begge gruppene spillere om at utviklingen og betydningen av gode trenere i barne- og ungdomsfotballen var svært viktig. For min egen del så var det ingen overraskelse at så mange hadde drevet med mange ulike idretter i barneårene. Jeg tror selv at den differensierte og allsidige treningen vil være både nyttig og betydningsfull, når utøveren på et senere tidspunkt må ta et valg. Når det nederlandske fotballforbundet sier tilbake til gatefotballen, så er dette i samsvar med svarene som kom fra begge spillergruppene. Den uorganiserte treningen ble tillagt like stor betydning som den organiserte treningen, svært mange spillere mente at grunnlaget for mye av deres fotballferdigheter ble skapt i leken med kompisene på løkka. En oppfatning som samsvarer med min egen oppfatning. I intervjuene med trenere/ledere i Rogaland, så var det stor enighet om at toppklubbene måtte bli enda mer synlige ute i distriktene, utvikle trenere i lokalklubbene betydde egentlig mer enn å utvikle unge talenter. Kommunikasjon og åpenhet var av stor betydning for at arbeidet med å utvikle lokale talenter skulle lykkes. Tålmodighet og et relevant tidsaspekt ble også fremhevet som viktig når toppklubbene skal jobbe med unge talenter. Det å finne en rett utviklingsarena både sportslig og sosialt, går igjen som et av hovedmomentene toppklubbene må fokusere på. I oppgaven vil jeg trekke inn relevante kilder som kan være med å belyse/ forklare de funn eller påstander som jeg kommer frem til. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 4

5 Forord Det å gå i gang med prosessen å skrive en trener III oppgave, var i utgangspunktet en krevende utfordring. Min siste erfaring med et slikt prosjekt var for 27 år siden, da jeg avsluttet mitt grunnfag i engelsk. Det har vært et krevende og utfordrende arbeid. Samtidig har det gitt meg en bedre innsikt i spørsmål som ikke bare opptar meg, men sannsynligvis en eller flere personer i de fleste norske fotballklubber. Jeg ønsker å rette en takk til følgende personer, i forbindelse med det endelige resultatet av denne oppgaven: Min kone og barn, som har latt en en gammel mann få leke student. Svein Arne Hiim, en meget vis fotballherre, takk for gode tips. Kjell I. Olsen, min sjef i Viking, takk for gode råd og oppbakking. Jan Roar Saltvik, min veileder, for å holde meg på stø kurs. Spillere i Viking, som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet. Trenere og ledere i Rogalandsfotballen, før og nå, som velvillig har latt seg intervjue. Stavanger, januar 2010 Svein Fjælberg Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 5

6 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave. Det er flere grunner for at jeg har valgt å skrive min trener III oppgave rundt temaet talentutvikling. I min jobb i Viking FK som talentutvikler, så blir jeg til stadighet konfrontert med dette temaet. Viking som klubb har som et uttalt mål, å bli anerkjent som en av de beste klubbene i landet innen spiller og trenerutvikling. Forbundsstyret s vedtak, datert 8 januar 2008, vedrørende Lokalt Utviklede Spillere (LUS), har i tillegg gjort at arbeidet med å utvikle talenter fra egen klubb og region blir viktigere enn noen gang før. Følgende står i NFF rundskriv 02/08, punkt 2: En spillertropp for klubber i 0 eller 1 divisjon menn kan bestå av 25 spillere, minimum 14 av disse skal være lokalt utviklede spillere (LUS). Av disse 14 skal minst 2 spillere ha vært registrert i egen klubb(såkalt klubbutviklet spiller, jfr. kravene i pkt 3), og resterende 12 spillere skal ha vært registrert i en annen klubb som er medlem i Norges Fotballforbund (såkalt forbundsutviklet spiller, jfr. kravene i pkt. 4). Gjennom arbeidet med denne oppgaven, har jeg fått muligheten til å gå dypere inn i problemstillingen rundt dette med hvordan vi skal klare å utvikle flere talentfulle fotballspillere. Ikke minst hvordan det arbeidet vi gjør blir oppfattet i vårt lokalmiljø, synes jeg har vært av stor betydning. Jeg har selv erfaring fra små lokale klubber, samtidig har jeg fått ta del i det eventyret det er å få være med som spiller og trener på toppnivå. Dette tror jeg kan være nyttige erfaringer å ta med seg, for å prøve å få en bedre forståelse for temaet jeg har valgt å fordype meg i. Jeg håper at de erfaringene og det materialet jeg vil presentere i denne oppgaven, også kan være av interesse for alle som er innvolvert og opptatt av denne problematikken. Jeg regner ikke med å finne fasitsvaret for hvordan arbeidet rundt unge, talentfulle fotballspillere skal gjøres, men jeg håper at noe av oppgavens innhold kan være interessant, for mange. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 6

7 1.2 Problemstilling Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det? 1.3 Definisjoner Regionalt perspektiv: Når jeg bruker betegnelsen regionalt perspektiv, så har jeg begrenset det til Rogaland fylke. Så spillere i et regionalt perspektiv er spillere som kommer fra klubber i Rogaland. Det samme gjelder for trenere og ledere som er intervjuet. Spillere som lyktes: Mer eller mindre fast i startoppstillingen, spillere som senere har gått til andre tippeligaklubber, der de har hatt suksess, som er blitt landslagsspillere eller blitt profesjonelle spillere i en utenlandsk liga. Spillere som ikke lyktes: Sjelden i startoppstillingen, liten eller ingen spilletid, går til en klubb i en lavere divisjon etter 1 eller 2 sesonger i Viking. Gjennom denne problemstillingen ønsker jeg å sette fokus på den måten Viking, som en av regionens toppklubber, driver, og har drevet arbeidet med å utvikle unge talenter. Jeg ønsker å bruke litt historikk, for å prøve å se hvordan dette arbeidet har endret seg. Jeg ønsker gjennom samtaler og spørreskjema, å få svar på en del vesentlige momenter i den forbindelse. Jeg har valgt å fokusere på arbeidet i et regionalt perspektiv, med bakgrunn i LUS vedtaket, som fører til at det må bli en økt fokusering på de spillerne som vi har i vår region. Gjennom samtaler med trener og ledere i lokalfotballen, så ønsker jeg å få belyst problematikken, sett gjennom deres øyne. Samtidig ønsker jeg, gjennom trenere og ledere som har vært involvert i toppfotballen, å få sett på dette fra en annen synsvinkel. Litt av det samme håper jeg å få oppnådd gjennom spørreundersøkelsen, der jeg har fått tilbakemeldinger fra et bredt utvalg av spillere som har vært i Viking s A tropp de siste 16 sesongene. Jeg har selv ganske klare oppfatninger av hva som må til for å lykkes, gjennom spørreundersøkelsen håper jeg å få en bekreftelse på noe av dette. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 7

8 I diskusjonsdelen av oppgaven, ønsker jeg å bruke den informasjonen jeg har fått tilgang på, og prøve å trekke paralleller til det arbeidet som gjøres i andre fotballnasjoner, med større status enn vår egen. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 8

9 2.0 Metode 2.1 Hva er metode? Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på. Det er mer presist læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn innformasjonen (Halvorsen, 1993). 2.2 Metodevalg En av utfordringene i forbindelse med denne oppgaven, var å finne ut hvilken metode jeg skulle bruke for å få belyst problemstillingen på en best mulig måte. I og med at spørreskjema er brukt som en måte å innhente informasjon på, så burde det kanskje bety at jeg brukte en kvantitativ metode for å belyse problemstillingen. På grunn av spørreskjemaets innhold, der det er vanskelig å frem ting som kan måles, veies og telles, så har jeg valgt en kombinasjonsmetode, der jeg kombinerer den kvantitative og den kvalitative metoden. Jeg mener dette gir størst relevans for oppgaven, i.o.m. at både samtaler, spørreundersøkelse, litteraturstudie og egne erfaringer danner grunnlaget Spørreundersøkelse For å prøve å få svar på konkrete spørsmål vedrørende det å gå fra en lokal klubb til en klubb i toppdivisjonen, så sendte jeg ut et spørreskjema til 40 lokale spillere som har vært i Vikings A stall i løpet av de siste 16 årene. Jeg valgte ut 20 spillere som har lyktes, og 20 spillere som ikke lyktes. Spillerne ble bedt om å svare på 16 spørsmål, som alle hadde tilknytning til problemstillingen. 1 av spørsmålene hadde forskjellig ordlyd. Spørsmålenes art gir ikke nok relevans til å angi klare indikasjoner, men vil bli drøftet. Hvor det er mulig å kvantifisere svarene, vil dette bli gjort. Spørreundersøkelsen ble foretatt via mail Samtaler For å få belyst problemstillingen fra forskjellige synspunkt, så har jeg gjennomført samtaler med flere personer, som gjennom en årrekke har vært involvert i lokalfotballen, både i mindre lokale klubber, og i Viking, som toppklubben. Jeg har valgt standardisert intervju som metode. I et standardisert intervju vil spørsmålene være bestemt på forhånd og alle intervjuobjekter får de samme spørsmålene. Disse spørsmålene presenteres systematisk ved at ordlyden og rekkefølgen av spørsmålene er fastlagt på forhånd (Halvorsen, 1993). Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 9

10 I innledning til intervjuene av trenere og ledere, ble disse rådene lagt til grunn (Halvorsen, 1993): Forklare intervjuobjektene hensikten med trener III oppgaven Forklare hvorfor de er plukket ut til intervju Opplyse til intervjuobjektene hvordan dataene skal brukes Muligheten for eventuell anonymitet Samtalene ble gjennomført via telefon, eller ansikt til ansikt, og alle intervjuobjektene fikk mulighet til å lese gjennom intervjuene når disse var ferdigskrevet. I denne oppgaven har jeg tatt meg frihet å redigere intervjuene ned til et nivå som er relevant til oppgavens størrelse Litteraturstudie Litteraturstudiet ble brukt som teorigrunnlag for arbeidet med problemstillingen. Valget av litteratur har jeg gjort på grunnlag av det jeg mener vil gi relevant data til oppgavens problemstilling. I og med at jeg har valgt å skrive om dette sett i et regionalt perspektiv, så har jeg valgt å bruke den allerede eksisterende litteraturen, som et supplement til den informasjonen jeg har tilegnet meg gjennom oppgaven. Kommunikasjon og samtaler er i så henseende en viktig og relevant kilde i denne sammenheng. 2.3 Utvalg Utvalget i denne oppgaven består av spillere som har vært i Viking s A stall i perioden I tillegg består utvalget av ledere og trenere som har vært, og fortsatt er, involvert i fotballen, både i toppklubb og i mindre, lokale klubber. Utvelgingsmodellen kalles skjønnsmessig utvalg (Halvorsen, 1993). Dette innebærer at forfatteren selv velger ut objektene ut fra sin vurdering av hvor typiske de er for det som skal studeres. Ved bruk av skjønnsmessig utvalg kan en ikke generalisere resultatene til å gjelde hele landet, fordi utvalget ikke nødvendigvis trenger å være representativt i andre regioner. Det blir opp til den enkelte leser å vurdere om noen av resultatene, evt. konklusjoner en finner, kan være representativt for dem. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 10

11 Utvalget i denne oppgaven består av: 40 spillere som har vært i Viking s A stall i løpet av de siste årene. Trenere/ledere i lokalfotballen, både topp og breddeklubb Egne erfaringer, som spiller/trener, både i topp og breddeklubb Litteraturstudie Unge talenter anno Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 11

12 3.0 Historikk 3.1 Min egen historie Jeg var et relativt stort barn når jeg så lyset for første gang, en kald januardag i Jeg skrek helt sikkert, og det gjorde nok sikkert min mor også, i og med at vektpila stod på 6 kilo, når jordmora skulle veie denne klumpen av et barn. Jeg tror 6 kg fortsatt er uoffisiell Sola rekord. Det var greit å vokse opp på en liten plass som Sola, det var kun besøkende som merket bråket fra all flytrafikken som foregikk over hodene våre. Jeg vokste opp med 3 eldre søstre, som alle var mest opptatt av Elnett, løshår, hotpants og dans i helgene. Jeg, som liten attpåklatt, falt litt utenfor denne sfæren, og måtte derfor skape meg min egen fritid. Det var ikke alltid like lett. Det å vokse opp som skilsmissebarn på 60 tallet, var nok litt annerledes enn det er i dag. Særlig når bakgrunnen for dette, var en alkoholisert far som kjørte i fylla, og som enkelte ganger kunne bli litt irritert når alkoholen fikk overtaket. På en liten plass er dette relativt gjennomsiktig, og Fjælberg huset fikk fort et stempel som mindre bra. Idretten ble min lille flukt fra dette. Noe hadde jeg i genene. Min far, tro det eller ei, hadde lenge rekorden for antall spilte kamper på Sola s A lag. Jeg fatter ikke hvordan han klarte det, men slik var det nå. Dermed var det nok ganske naturlig for meg, at det var fotballen som ble min innfallsport til idretten, og som 6 åring turde jeg for første gang spille fotball med de store guttene. For de var virkelig store i den tida. Det var bare 4 ulike trinn den gangen, lilleputt, smågutt, gutt og junior. Ønsket du å spille som 6 åring, så måtte du kjempe mot de eldste i gruppa di, som var 9-10 år. Jo, de var store. Nå er det klasser for hvert alderstrinn. Kan vi virkelig la ham spille med de som er ett år eldre?, er jo et spørsmål vi stadig hører i dagens hospiteringsjungel. Det går sikkert bra. Det ble en del juling de første årene. Men jeg vokste, en del av barnefettet forsvant etter hvert, og idretten ble viktigere og viktigere. Ikke bare fotball forresten. Håndball, friidrett, ishockey, volleyball...alt som var gøy. Talentet og treningsiveren hadde jeg, det som var det største problemet, var hvilken idrett jeg skulle satse mest på. Valget ble tatt i års alderen, da måtte håndballen vike, og all min energi ble fokusert på å bli en god fotballspiller. For god ville jeg bli, jeg ville bli best. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 12

13 Hvordan kunne jeg bli best? Jeg måtte trene mer, jeg måtte tåle mer. Mitt motto ble: Du må ha det litt vondere hver dag, enn det lagkameratene din har det. Dette måtte jeg klare selv. Jeg hadde ikke foreldre som kjørte meg til og fra, det fantes hverken bil eller sertifikat i heimen. Penger var det dårlig med, så det var aldri snakk om å få akkurat de fotballskoene du ønsket deg. Jeg husker en gang jeg var tatt ut til en kretssamling, og måtte absolutt ha et par joggesko. Jeg visste at de jeg hadde lyst på var uoppnåelige, de min mor fant i en eller annen tilbudskurv, vår så fæle, at det var såvidt jeg turde ha dem på meg. Men jeg overlevde. Treningsviljen, og det å hele tiden takle motgang på det sosiale planet, gjorde meg sterk. Jeg spilte på A laget til Sola når jeg hadde alderen. Sola hadde den fordelen som klubb, at vi alltid kunne stille en gressbane til disposisjon tidlig på våren. Dette benyttet Viking seg av, og det ble en tradisjon at første gresskampen gikk mellom Sola og Viking. Som åring fikk jeg være med å spille mot Viking. Det var fantastisk, og jeg var god. Veldig god ifølge lokalavisene. Faktisk så god, at folk fra Viking begynte å besøke meg hjemme, for å høre om jeg ønsket å spille fotball i Stavanger? Slik foregikk det på slutten av 70 tallet. En oppmann og en A lagsspiller kom på besøk, og spurte om du ville begynne i klubben. Det samme gjorde de fra Bryne. Det var måten talent og spillerutvikling ble drevet på, for leeenge siden. Jeg sa nei i 2 år før jeg meldte overgang til Viking. Sola fikk ,- som var overgangsrekord i Norge, en liten stund. Jeg var 19 år når jeg sa ja, ble 20 det året jeg debuterte for Viking. Jeg kunne ha gjort det et par år tidligere, men jeg ønsket det ikke selv. Jeg hadde et godt treeningsmiljø i Sola, spilte på A-laget når jeg var lovlig, og bestemte meg for at jeg skulle være bedre trent enn de som spilte på A laget til Viking, når jeg først skiftet klubb. Jeg debuterte på U-landslaget som Sola spiller, spilte aldri på juniorlandslaget. Gikk jeg til Viking i rett alder? I ettertid har jeg alltid følt at jeg valgte riktig. Jeg kunne gått til Viking tidligere, men jeg mente selv at jeg hadde mer igjen for å bli i Sola, til jeg selv følte meg moden nok til å ta steget opp blant de beste. Jeg fikk spilt kamper på seniornivå i tidlig alder, noe som gav meg nyttig erfaring med tanke på duellstyrke og spill blant eldre spillere i større tempo. Sammen med mye trening både med laget, samt egentrening, var jeg overbevist om at beslutningen om å vente, var den riktige. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 13

14 og 90 årene Jeg har vært i den posisjon, at jeg har fått være med Viking i 3 tiår. På 70 og 80 tallet som spiller, på 90 tallet og i 2000 sesongen som hjelpetrener for en karismatisk svenske ved navn Benny Lennartson. Dette har gitt meg en unik mulighet til å følge med på hvordan arbeidet med regionale talenter har foregått, eller er det kanskje mangelen på dette arbeidet som har vært mest fremtredende? Viking har alltid ønsket å ha et regionalt/lokalt preg på sin spillerstall. Når jeg begynte i Viking, så var det 2 spillere som kom fra en annen del av landet (Bergen og Måløy). Tidlig på 80 tallet kom den første utenlandske spilleren til klubben, i dag er han trener for vårt juniorlag. Gjennom og 90 årene ble tilsiget av spillere med et annet språk eller en annen dialekt større og større, noe som gjorde at andelen av regionale spillere, ble mindre og mindre. Som regionens flaggskip (selv om et nedrykk i 1986 fikk enkelte til å tvile), ble det ikke lagt så veldig mye arbeid ned i å utvikle alle talentene som fantes i distriktet. Klubben var klar over at de aller beste spillerne kom før eller siden, å reise rundt i regionen for å bidra i de lokale klubbenes arbeid med unge spillere, ble ikke sett på som noe annet enn en nødvendighet du gjorde, når du fikk en forespørsel om et besøk. Forskjellen på hjemmebesøket jeg fikk på slutten av 70 tallet, og det som foregikk på 80 og 90 tallet var ikke så forskjellig. Viking tok, men ga ikke så mye tilbake. Benny Lennartson, kjent for sin evne til å utvikle unge spillere, fikk stor suksess med cupfinale seier i 1989 og seriemesterskap i 1991 med et ungt lag. Laget som vant seriemesterskapet i 1991, var bygd opp rundt lokale og regionale talenter som fikk muligheten til utvikle seg under en dyktig trener. Jeg tror faktisk vi må bevege oss til et par år inn i det nye årtusenet, før vi kan begynne å ane konturene av et bevisst og målrettet arbeid, med å sette talentarbeidet i regionen i fokus. Den modellen vi jobber etter i dag, ble såvidt påbegynt i 2005, for så å ha utviklet seg til det produktet som vi jobber med nå. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 14

15 Et eksempel på hvordan dette arbeidet kan gjøres, henter jeg fra Kjell Inge Olsens D- trener oppgave fra 2000/2001: Overgangen fra 2 divisjon til tippeliga i Rogaland. Olsen hevder at en deltakelse i kjeden i egen klubb også kan videreføres til tippeliga. I oppgaven eksemplifiserer han dette med overgangen til Brede Hangeland fra Vidar FK til Viking FK. Han mener at denne overgangen kan være et eksempel som kan benyttes i fremtidige overganger fra lavere divisjoner til tippeliga. Brede Hangeland gikk først igjennom utviklingskjeden i egen klubb, og etablert seg på FK Vidar s A lag i 2. div. Det var et tett og godt samarbeidsklima mellom disse to klubbene, slik at forutsetningene for en overgang var godt gjennomtenkt. Måten det ble gjort på var følgende: Det ble tidlig signalisert til spilleren at han var i søkelyset til Viking. Gjennom samtaler med trenere, ledere, spiller og foreldre, ble det skissert opp en trinnvis modell for overgang til tippeliga. Modellen var treårig, men overgangen kunne iverksettes tidligere dersom ferdighetsnivå og modenhet var tilstede hos spilleren. Jeg skal ikke gå gjennom hele denne treårige planen, men dette viser en gjennomtenkt og grundig fremgangsmåte som kan brukes, dersom det er enighet og samarbeidsvilje mellom toppklubb og lokal klubb. Det som og kjennetegner en slik måte å jobbe på, er at spilleren blir satt i fokus, og får muligheten til å utvikle seg i et trygt og godt miljø. Nils Arne Eggen skriver i sin bok Godfoten. Samhandling-veien til suksess, 1999 Derfor bør Rosenborg, la unge, forbilledlige nivåhevere være lengst mulig i sine lokale klubber, og ikke hente dem for tidlig til spesiell skolering i Trondheim. Så får vi heller spre rutinerte spillere med bestått eksamen fra Rosenborg-skolen, som prestasjonsbærere ut i klubbene. Eggen anno 1999, Olsen anno 2000/2001 og Viking FK anno 2009 er i utganspunktet på samme bølgelengde, selv om vi vel aldri får et 100 % klart svar på hva som er riktig alder for å gå til en toppklubb. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 15

16 Jan Fjetland, Viking FK, kanskje et av Norges største talenter? 3.3 Talent/spillerutvikling. Begrepsforvirring? Det har de siste årene vært en sterk fokusering på dette med spillerutvikling/talentutvikling. Dette har en klar sammenheng med Forbundsstyrets vedtak om LUS bestemmelsene (Lokalt Utviklede Spillere), som ble endelig vedtatt 8 januar 2008, som sier:...minimum 14 av 25 spillere i en spillertropp skal være lokalt utviklede spillere (LUS). Av disse 14 skal minst 2 spillere ha vært registrert i egen klubb (klubbutviklet spiller), og resterende 12 spillere skal ha vært registrert i en annen klubb, som er medlem i Norges Fotballforbund... Rundskriv nr. 02/08, NFF. 3.4 Hva er spillerutvikling? Hva sier NFF? Begrepet spillerutvikling omfatter kun en liten gruppering med spillere, gjeldende fra og med det året de fyller 13 år. Målgruppen er gutter og jenter i alderen år som har spesiell interesse og forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere. Det skal sikre at unge spillere, både jenter og gutter, med ambisjoner, får tilrettelagt trenings og kampmuligheter med tanke på framtidig rekruttering til norsk toppfotball. I tillegg til dette, er det nedfelt tre andre viktige utviklingsmål som alle er likeverdige: Rekruttere flere aktive på alle plan. Beholde flere aktive i organisasjonen over lengre tid. Skape trivsel og fellesskap i fotballmiljøene. NFF- Spillerutvikling i et helhetlig perspektiv (www.fotball.no ) NFF s spillerutviklingsmodell er, når det gjelder spillerutvikling, rettet mot spillere i aldersgruppen år. Når vi da prater om talentutvikling, så må jo dette gjelde for et mye Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 16

17 større segment av spillere, fra de aller yngste, og helt opp til spillere som er etablert i toppklubbene. For å ta vare på de eldste, så har mange av klubbene i Norge ansatt Toppspillerutviklere, som i hovedsak skal jobbe med spillere fra 17(18)-21 år. Det var også en periode et krav fra NFF om at toppklubbene skulle ha dette. Da står vi igjen med de yngste spillerne, det er vel også her vi per dags dato finner størst forvirring og ulike måter å drive dette arbeidet på. Hvilken måte er den rette? Hvordan gjør man det? I neste kapittel ønsker jeg å formidle hvordan organiserer dette arbeidet. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 17

18 4.0 Bakgrunn for Viking modellen 4.1 Eksternt 17 september 2007 inviterte Viking ca. 50 klubber fra regionen til et møte på Stavanger Stadion. Bakgrunnen for denne innkallelsen, var å informere klubbene om det arbeidet Viking ønsket å starte opp, med hensyn til spiller/talentutvikling i fylket. Som jeg tidligere har vært inne på, så har det alltid vært drevet en eller annen form for spillerutvikling, nå ønsket vi å få satt dette i et bedre system, der Viking s forpliktelser overfor de mindre breddeklubbene skulle være mye mer bindende. I løpet av dette møtet kom det frem mange momenter, det ble utdelt ris, og det ble gitt ros, slik som det ofte blir når fotballfamilier møtes. I etterkant av dette møtet, en uke senere, ble det avholdt et nytt møte, denne gang med et færre antall klubber, for å trekke opp veien videre mot det som vi trodde, og fortsatt tror, ville være en fornuftig måte å følge opp unge, ivrige fotballspillere i vårt distrikt. Noen klubber hadde allerede sagt nei, redselen for en sterkere innflytelse fra en toppklubb, var nok større enn en edruelig evaluering av hva vi egentlig hadde å tilby. Hva var det så vi ville tilby? Viking ønsket å etablere, i første omgang, 3 regionale satellitter i regionen (Sør Rogaland). En i sørfylket, en i Ryfylke, samt Vikings egen i Stavanger. I løpet av 2009 ønsket vi å utvide dette med enda en satellitt. Der ville vi avholde ukentlige samlinger for av de ivrigste og beste spillerne i denne regionen, i alderen år. Instruktører på disse samlingene skulle være Viking s egne elitetrenere, i samarbeid med trenere fra vår samarbeidsklubb i regionen. Spillernes trenere fra de ulike klubbene ble invitert til å observere/delta på øktene, dersom det var interesse for det. Det skulle avholdes trenerseminar/lederseminar i de samme satellittene, da et av våre klareste mål var å høyne trenerkompetansen, høyne statusen, på det å være trener for aldersbestemte lag. God trenerutvikling er også god spillerutvikling. Vi ønsket å kartlegge, identifisere, påvirke spillerne som deltok. Vi har hele tiden vært åpne på at vi ønsker oss den eller de beste. Vi er av den klare formening av at nivået vil bli høynet på fremtidige 2 og 3 divisjonsspillere i regionen. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 18

19 Etter møtet og enda flere samtaler, endte vi opp med EIK (Egersund I.K.) og Staal (Jørpeland) som våre samarbeidsklubber, i henholdsvis sør -regionen og i Ryfylke. Vår egen Satellitt ble avholdt på Eiganes, hvor vår ungdomsavdeling har sitt sete. Formålet med Satellittene er å samle de ivrigste og beste ungdommene i regionen, det første året ble samlingene avholdt en gang pr uke. Det ble lagt en treningsplan (vedlegg 1), der tema skulle være likt på de ulike stedene, og tilnærmelsesvis likt det vi hadde som tema i Viking. Viking forpliktet seg til alltid å stille med minimum en trener på disse øktene, og å bli med på gjennomføringen av disse, sammen med lokale trenere. I tillegg har vi prøvd å få med en spiller fra vårt A-lag, noe som har blitt svært godt mottatt blant de unge spillerne. For A lags spillerne har det også vært en positiv opplevelse, både for de med en vordende trener i magen, og også for de andre, som får oppleve fotballen fra en litt annen vinkel enn det de til daglig omgås. Utvelgelsen av spillere ble ofte foretatt i et samarbeid mellom Viking og driver-klubben. Satelittmodell Regional spillerutvikling i Vikingregi Akademiet Elitelag i Viking Spillere år A Laget Staal Sat. 1 Sat. EIK 2 II -Laget Jr -Laget Talentskolen i regi av Viking 16 års Talentskole Gutt års Talentskole Gutt 15-1 Viking Sat. 3 Sat. 4 K1K2K3 14 års Talentskole års Talentskole Smågutt 14-1 Smågutt 14-1 Smågutt er Breddelag + 5 og 7 er lag i U-avdelingen 11 er Breddelag + 5 og 7 er lag i U-avdelingen Bilde: Slik er Viking s struktur. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 19

20 4.1.2 Hvilke spillere får være med på disse treningene?...vi leter etter de som vil mer... Dette er vår enkle, men dog så vanskelige rettesnor vi forholder oss til, når vi skal prøve å finne ut hvilke spillere som skal få delta på Satellitt treningene i de ulike regionene. Enkelt fordi mye av nøkkelen til suksess bygger på dette enkle prinsippet, vanskeligheten ligger i å finne ut hvem som innehar denne viljen. Vi har laget noen retningslinjer for kartlegging av spillere (se vedlegg 2). Du må ha det litt vondere enn lagkameraten din, hver eneste dag, er min tese for å bli virkelig god. Jeg fant ut at denne formuleringen kanskje var litt dårlig, da jeg en gang pratet med en samling unger på en fotballskole, og nevnte akkurat den setningen. En liten tilhører mente, at da ville han ikke spille fotball, viss han måtte springa ront og ha det vondt heila tiå. Forsåvidt fornuftig sagt. Mye av uttaket må vi bygge på et tett samarbeid med våre driver klubber. De kjenner lokalmiljøet best, og litt av hele poenget med disse Satellittene, er at alle klubbene i denne regionen skal føle tilhørighet til prosjektet. Derfor har det også vært viktig for oss, å få med spillere fra alle klubbene som viser interesse for dette arbeidet. I så henseende har vi nok vært i overkant politisk korrekte noen ganger, og det kan nok være at vi har tatt med enkelte spillere som ikke burde være med, slik at ikke de mest dominerende klubbene skulle få en for stor dominans. Alle satellittene har og har hatt spillere på et høyt nivå son er viktige referansespillere i forhold til hva som er god kvalitet, et eksempel på dette er Valon Berisha fra satellitten i Egersund. Spillergruppene har ikke vært statiske. Spillere som gjennom sesongen viser fremgang, viser treningsvilje og har de rette holdningene, har alltid en mulighet til å komme inn. For å få gjennomført dette, så holder vi en tett dialog med de involverte lederne i de forskjellige klubbene, for å få den nødvendige informasjonen. På samme måte er det også mulig at en spiller blir tatt ut av Satellitten, dersom det viser seg at han ikke oppfyller de relativt enkle krav som stilles. I den forbindelse, så har vi heller ikke vært så veldig opptatt av å holde et eksakt antall spillere i gruppen. Utgangspunktet har vært ca. 25, men dette har variert fra sted til sted. Det har også variert i forhold til de enkelte årskullene. Noen kull er gode, mens andre er det motsatte. Vi er også opptatt av at trenerdekningen er god på samlingene, slik at det er ca. 12 spillere pr. instruktør i tillegg til keepertrener Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 20

21 Gjennom disse Satellittene har vi, siden oppstarten høsten 2007, identifisert et sted mellom 200 og 250 unge fotballspillere. 2 av disse var vi tidlig klar på at vi ønsket å knytte til oss. Valon Berisha flyttet til Stavanger, når han skulle begynne på videregående skole, han er i dag innlemmet i A stallen til Viking. Lillebroren, Veton, følger i sin brors fotspor når tiden er riktig, noe som vi mener er når spilleren begynner på videregående skole. Dette vel og merke, dersom de får en god og sportslig riktig oppfølging i den klubben de befinner seg Trener/lederproblematikken Sportslig riktig oppfølging i den klubben de befinner seg i... Hva legger vi dette, og hvordan følger vi det opp? En av våre kjernesaker i forbindelse med vår modell, er å utdanne flest mulig trenere/ledere i den aktuelle regionen. Betydningen av å ha dyktige og motiverte trenere i de yngre årsklassene, har vært og vil alltid være viktig. Derfor arrangerer vi samlinger, der trenere/ledere fra samarbeidsklubbene i Satellittene blir invitert. Vårt mål er å høyne statusen på det å trene aldersbestemte lag. Norsk fotball drives i stor grad på frivillighet. Ivrige foreldre jobber år etter år, som trenere, oppmenn og altmuligkvinner i de fleste norske klubber. Forutsetningene for å utføre de forskjellige jobbene varierer kolossalt. Vi ønsker, gjennom våre samlinger, å gjøre hverdagen enklere for alle disse ivrige ildsjelene. Samtidig ønsker vi selvsagt at treningshverdagen skal bli så god som overhodet mulig, for alle unge som driver med fotball. Det er den daglige påvirkningen som danner grunnlaget for sluttresultatet. Våre samlinger, som har foregått 1 gang i uken, eller som nå, hver 14 dag, vil bare være et ekstra pluss i ungenes treningshverdag. I forbindelse med trener/lederhjelpen, så har vi laget vår egen DVD, som er ment å være et hjelpemiddel for alle dem som ønsker å bidra i sin lokale klubb. DVD en inneholder råd og tips om det å trene unger i alderen 6-12 år. Ikke til forkleinelse for NFF s egen DVD, men vi synes faktisk vi har klart å lage et veldig bra produkt, og tilbakemeldingene fra brukerne er udelt positive. Interessen for trenersamlingene vi har gjennomført har vært veldig stor, vi har gjennomført en samling på våren og en på høsten, med varierende tema, alt etter hva klubbene selv ønsker å fokusere på. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 21

22 Det som er litt mindre positivt, er at få av de samme trenerne møter når vi gjennomfører treningene, annenhver fredag ettermiddag. Kanskje det har litt med dag og tidspunkt å gjøre? Fredag ettermiddag er kanskje helg for mange? Vi har vurdert å legge disse øktene til en annen dag, men fredag er den beste dagen for en ekstra økt, særlig i sesongen, når denne dagen stort sett er kampfri Organisering i egen klubb Viking er en stor klubb. Barne og ungdomsavdelingen består av ca.65 lag i NFF sier i Ungdomsfotball år, råd og retningslinjer (www.fotball.no ), følgende: Norges Fotballforbund har to utviklingsmål med ungdomsfotballen: Utvikle gode spillere(de som har forutsetninger for å bli toppspillere skal gis optimale utviklingsmuligheter) Beholde flest mulig ungdomsspillere lengst mulig i fotballmiljøet. I Viking prøver vi å oppfylle begge disse kravene. Vår organisasjonsmodell er todelt. Vår desidert største avdeling i barne- og ungdomsfotballen, består av breddelag, både gutter og jenter. Det året guttene begynner å spille 11 er fotball, kommer de inn under vår Elitesatsing, d.v.s. at vi har satsningslag i aldersklassene 13, 14, 15 og 16 år, samt junior. Dette er et tilbud til dem som ønsker å trene mer, under veiledning av godt skolerte (og lønnede) trenere. Alle våre hovedtrenere har trener-2 kompetanse. Det blir satt andre krav til spillerne som er involverte rundt disse lagene, men de gis samtidig en mulighet til å utvikle sitt talent, sammen med likesinnede. Det er et tett samarbeid mellom disse lagene, slik at spilleren til enhver tid skal bli fulgt opp på best mulig måte. Vi har gode hospiteringsordninger for disse spillerne. Vi stiller samtidig krav til at de følger opp skole/utdanning på en skikkelig måte. Pr. dags dato har vi et tett og godt samarbeid med to videregående skoler med fotball-linjer, der de fleste av våre eldste talenter går. Dermed kan vi styre innholdet og intensiteten i øktene slik at spillerne får en best mulig utvikling med utgangspunkt i utviklingsmålene til den enkelte, eks. bygge videre fra morgenøkten til ettermiddagsøkten. Foreløpig har vi ikke noe formelt samarbeid med ungdomsskoler i distriktet, men vi håper etter hvert at vi kan få opprettet avtaler i så henseende, slik at vi også kan få gitt våre yngre talenter et utvidet tilbud. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 22

23 Vi håper og tror at vi er på rett vei, når det gjelder arbeidet i egen klubb. Vi har i 2009 oppnådd gode resultatmål og hatt en fin utvikling på våre beste spillere. Kretsmesterskap i 13, 14, 15 og 16 år, samt NM gull for 16 års laget og NM semifinale for vårt svært unge juniorlag, indikerer at vi er på rett vei. I tillegg har vi hatt flere spillere på aldersbestemte landslag samt at flere har fått mulighet til å trene med A-laget. Veien videre 2010 > Det er planer om å etablere to talentgrupper med de aller beste spillerne, det vil si de beste kretslagsspillerne og aktuelle landslagsspillere i de eldste årsklassene. En gruppe fra år og en fra Gruppene ledes av Roger Nilsen (hovedtrener), Kjell Inge Olsen og Gary Goodchild. Vi bruker spilleranalyseskjema (se vedlegg) og setter opp utviklingsmål til den enkelte spiller. Lager en kapasitetsprofil/utviklingsmål med utgangspunkt i spilleranalysen. Gruppene blir satt sammen med utgangspunkt i kriteriene vi ser etter i Vikingtalent. Gruppene er ikke statiske, men kan bli justert underveis om andre spillere utvikler seg i ønsket retning eller at spillere som allerede er i gruppene ikke viser det vi forventer. Vi kommer til å filme utvalgte spillere i kamp for deretter å foreta kamp- og spilleranalyse ut fra utviklingsmålene til spillerne. Vi har en egen analysetrener til dette formålet, den samme som A-laget benytter. 4.3 Talent/spillerutvikling sett fra utsiden Som jeg har nevnt tidligere, vi har aldri lagt skjul på at vi ønsker å knytte til oss de største talentene som vi identifiserer i disse satellittene, når tiden er riktig for alle parter. I utgangspunktet tror vi dette er, når spilleren skal begynne på videregående skole. I Viking starter vi med Elitelag, når guttene begynner å spille 11 er fotball, d.v.s. når de fyller 13 år. Ikke alle kommer med på disse lagene, og det er heller ikke alle som ØNSKER å være med på denne satsingen. Derfor er det viktig for Viking som klubb, å ha et tilbud for alle, både de som ønsker å trene mye, men også for de mange som ønsker å møtes et par ganger i uken sammen med kameratene. Dersom spillere i noen av breddelagene viser stor fremgang og ønsker å satse enda mer på idretten, så er det selvsagt mulig for disse å prøve seg på elitelagene. Viking som toppklubb blir i forbindelse med denne splittede modellen, nøye evaluert fra alle som har en mening om fotball, unge fortballspillere og talentutvikling. Vi prøver så godt det Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 23

24 lar seg gjøre, å ha et positivt og ryddig forhold til klubbene i vår region, allikevel får vi stadig høre at vi fisker unge spillere, for å forsterke våre egne Elitelag. Kritikken er i de aller fleste tilfellene ubegrunnet og tatt ut fra en virkelighet som veldig ofte er helt annerledes enn lojale klubbpatrioter befinner seg i. Et av våre største problemer, er å måtte si nei til spillere som ønsker å begynne i Viking. Det er nemlig veldig mange som ønsker å ta del i den satsingen vi legger ned i aldersgruppene 13 år-junior. Det er ikke bare spillerne selv som ønsker dette, like ofte er det ivrige foreldre som pusher på, for å få sin håpefulle pode inn i et treningsmiljø som ofte er totalt annerledes enn det som gutten opplever i sin egen klubb. Vi ønsker IKKE å renske klubber som er i vårt lokalmiljø for deres beste spillere. Dette ville medføre at det konkurransetilbudet som ligger i tette og jevne kamper, ville falle bort. Dessverre er det allikevel slik, at det blir for mange 8-0 og 7-1 kamper, når våre beste lag spiller i kretsserien. Men, ser vi at en talentfull spiller ikke får den oppfølgingen i sin klubb som er nødvendig for å utvikle seg som spiller, så tar vi gjerne en samtale med foreldre, spiller og klubb, for å prøve å finne en løsning som gjør at spilleren får den best mulige stimulansen for å utvikle seg. Det kan gjerne være i form av hospitering med et av våre lag, ikke nødvendigvis med klubbskifte. Så i de aller fleste tilfeller er det etter initiativ fra foreldre/spillere selv, at utøveren kommer til oss fra en annen klubb. I slike tilfeller følger vi følgende prosedyrer: Viking skal ha en skriftlig bekreftelse fra moderklubben på at spilleren, i samråd med sine foreldre, ønsker å skifte klubb. Klubben skal godkjenne og akseptere dette, før spilleren evt. får melde overgang. Selv om vi føler at vi er veldig ryddige på akkurat dette området, så er det allikevel til stadighet, klubbledere og forståsegpåere, som hevder at Viking har en helt annen agenda. Synsing og faktaunderslag er et gjennomgående fenomen, når disse ytringene får medieoppmerksomhet i våre lokale aviser. Artiklene nedenfor er bare noen eksempler, på hvordan virkeligheten blir vridd på, uten at vi har noen særlig mulighet til å få motargumentert, uten å bli oppfattet som hårsåre Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 24

25 (Kilde: Stavanger Aftenblad, 2009) Det er mange forskjellige oppfatninger av hvordan toppklubbene organiserer sitt arbeid med unge talenter. Vet ikke om Tuastad foreleste på Cupfinaleseminaret? Ingen som er involverte rundt Vikings talentsatsing har snakket med ham, men han vet veldig mye om Vikings arbeidsmetoder. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 25

26 5.0 Spørreundersøkelse 5.1 Bakgrunn for spørreundersøkelse I forbindelse med denne oppgaven, så ønsket jeg å konsentrere meg om lokale og regionale spillere som har vært i Viking systemet, det vil si i Vikings A-stall. Jeg har gått gjennom A-lags troppen i perioden , og sett på andelen av lokale/regionale spillere som har vært innlemmet i troppene. Jeg har gjennom ulike spørsmål, prøvd å få dannet meg et bilde, på om det er noen store forskjeller på de spillerne som lyktes og de spillerne som mislyktes. Definisjon på en spiller som lyktes : Mer eller mindre fast i startoppstillingen, spillere som senere har gått til andre tippeligaklubber, der de har hatt suksess, som har blitt landslagsspillere eller blitt profesjonelle spillere i en utenlandsk liga. Definisjon på en spiller som mislyktes : Sjelden i startoppstillingen, liten eller ingen spilletid, går til en klubb i en lavere divisjon etter 1 eller 2 sesonger i Viking. 5.2 Fakta spillertropper Viking, Antall spillere: 475 Snitt tropp pr. sesong 29,7 Antall lokale/regionale 84 Antall utenlandske spillere 83 Dette gir en snitt prosentandel av lokale/regionale spillere i Vikings A tropp på 17,7%. Andel utenlandske spillere er, som en ser, omtrent identisk. Av de 84 lokale/regionale spillerne, så kommer 30 stk innunder betegnelsen lyktes, mens 54 havner i gruppen mislyktes. Det vil si at 35,7 prosent hadde/har suksess, mens 64,3 prosent ikke oppnådde suksess i sin Viking periode, slik jeg har valgt å definere det. Er det mulig å finne noen årsaker til dette? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 26

27 5.3 Spørsmålene i kartleggingen 20 spillere i hver av de kategoriene som jeg har definert (ref. 5.1), ble forelagt et spørreskjema. 15 av spørsmålene var identiske, det siste spørsmålet var ulikt, og hadde sammenheng hvordan spillerens karriere utviklet seg. Selv etter mange purringer, fikk jeg bare inn 17 svar fra spillerne i kategorien ikke lyktes. I kategorien lyktes fikk jeg inn 19 svar. Spillerne fikk følgende spørsmål å besvare: 1. Hvor gammel var du da du kom til Viking? 2. I hvilken klubb startet du å spille fotball? Hvilken klubb kom du fra da du begynte i Viking? 3. Var du aktiv i andre idretter i oppveksten, i tilfelle hvilke? 4. Dersom du svarte ja på forrige spørsmål, hvor gammel var du når du bestemte deg for å satse kun på fotball? 5. Hvor mange ganger trente du i uken, uavhengig av idrett? 6-12 år, 13-16, Hvor mange av disse øktene var fotballøkter? 6-12 år, 13-16, Hvor viktig tror du den organiserte treningen er, i barne- og ungdomsfotballen? 8. Hvor viktig tror du den uorganiserte treningen er, i barne- og ungdomsfotballen? 9. Trente du mye utenom de organiserte treningene, i tilfelle hvordan? 10. Hvor viktig tror du det er, at trenerne i barne- og ungd.fotballen er godt skolerte? 11. Hvordan ble du fulgt opp av dine foresatte i.f.m. trening, kamper etc.? 12. Spilte du på krets/aldersbestemte landslag? 13. Tror du det er viktig for unge talenters utvikling, å komme til en toppklubb så tidlig som mulig? Begrunn svaret. 14. Hva er, etter din mening, de viktigste kriteriene for at et talent skal utvikle seg til å bli en god fotballspiller? 15. Hvordan skal vi klare å utvikle enda flere talenter fra lokalfotballen, til elitedivisjonsspillere? 16. Hvorfor ble du god? (Til spillerne i kategorien lyktes ) 17. Hvorfor klarte du ikke å etablere deg som spiller i elitedivisjonen? (Til spillerne i kategorien lyktes ikke). 5.4 Bearbeiding av svar Med utgangspunkt i mine egne erfaringer, så ønsket jeg å se om jeg kunne finne likhetstrekk mellom min egen opplevelse av det å være et ungt, lokalt talent, og de svarene jeg fikk i Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 27

28 spørreundersøkelsen. Min spørsmålsformulering innbyr mer til en drøfting av de svarene jeg har fått, enn til målbare og absolutte sannheter. Jeg håpet, at gjennom å henvende meg til to forskjellige kategorier spillere, så ville jeg få frem ulikheter, som kanskje kan være en medvirkende forklaring til hvorfor fotballkarrierene gikk i ulik retning. Jeg vil ved gjennomgang av det materialet jeg har fått, fokusere på de tingene som jeg mener har relevans til problemstillingen, og som jeg tror kan være av interesse for den som måtte lese denne oppgaven. 5.5 Resultater spørreundersøkelse Hva er rett alder? Hva er riktig tidspunkt å gå til en toppklubb? Er det i tilfellet Valon Berisha, når du skal begynne på videregående skole? Eller er kanskje det noen år for sent? Eller er det som med meg, når du er år. Med bakgrunn i egne erfaringer, så mener jeg at vi skal være veldig forsiktige med å trekke spillerne ut fra trygge omgivelser i sin moderklubb, for tidlig. Det er fortsatt barn vi jobber med, og hvilke utslag slike omveltninger kan gjøre med individet, er vanskelig å forutse. Derfor er det veldig viktig at klubben, i dette tilfellet Viking, gjør et skikkelig forarbeid sammen med spiller, foreldre og klubb, som gjør at overgang og flytting skjer på en måte som alle parter er innforstått med. Oppfølging m.h.t. vertsfamilie, skole og det sosiale livet utenom fotballen, er en oppgave alle må forstå betydningen av. Spørreundersøkelsen jeg foretok, bekrefter at gjennomsnittsalderen for de spillerne som kom inn i Viking s A tropp fra lokale/regionale klubber, var relativt høy. I kategorien for spillere som lyktes fikk vi følgende tall: 1 spiller har vært i klubben Viking i hele sin fotballkarriere Gjennomsnittsalderen for de øvrige som deltok i undersøkelsen var 19,7 år I kategorien for spillere som ikke lyktes fikk vi følgende tall: 1 spiller har vært i klubben Viking hele sin fotballkarriere Gjennomsnittsalderen for de øvrige som deltok i undersøkelsen var 18,2 år Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 28

29 Kan disse tallene gi oss noen indikasjon på hva som er rett alder? Vi ser at gjennomsnittsalderen i gruppen ikke lyktes er en del lavere. Har noen av disse gått for tidlig, fristet av toppklubbens interesse for talentet de har observert? Hadde noen av disse spillerne muligens utviklet seg bedre, dersom de hadde valgt å bli i sine lokale 2 eller 3 divisjons klubb, en sesong eller to ekstra.? Eller svikter det på toppklubbens oppfølging av unge talenter, som blir hentet til klubben? Med utgangspunkt i mine egne erfaringer, så stemmer gjennomsnittsalderen i gruppen lyktes, med den alderen jeg hadde når jeg gikk til en toppklubb. Dette er kanskje tilfeldig, men det underbygger egentlig min teori om at unge talenter nødvendigvis ikke må gå til en toppklubb i veldig ung alder, dersom det er lagt en strukturert og god plan for spilleren i den klubben han spiller. Nils Arne Eggen sier i boka Godfoten. Samhandling-veien til suksess :...Derfor bør RBK, både sportslig og økonomisk, stimulere fotballmessige vekstsentra rundt klubbene i Trondheim og Trøndelag. Derfor bør Rosenborg la unge, forbilledlige nivåhevere være lengst mulig i sine lokale klubber, og ikke hente dem for tidlig til spesiell skolering i Trondheim.... Rosenborg hadde og har fortsatt suksess. Bilde: Erik Nevland, en av de som lyktes Treningsmengde og ulike idretter Med bakgrunn i min egen oppvekst og idrettskarriere, så har jeg alltid ment, at det å drive med ulike idretter, opp til en viss alder, kan være en styrke den dagen man bestemmer seg for å prioritere en hovedidrett. Jeg følte jeg fikk en enda bredere plattform å stå på, når jeg klarte Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 29

30 å kombinere fotballen med andre idretter. Faktisk så kuttet jeg ut fotball en liten periode i års alderen, for kun å konsentrere meg om håndball, som jeg synes var like kjekt. Derfor ønsket jeg gjennom spørreskjemaet, å få en indikasjon på om dette også gjaldt de utvalgte spillerne i undersøkelsen, eller om de fleste tidlig hadde spesialisert seg innen fotball. Svarene jeg fikk var egentlig som forventet: I gruppen lyktes hadde 84, 2% drevet med en eller flere idretter i oppveksten. Flere av disse må ha vært multitalenter i idrett, for over halvdelen av disse hadde drevet med flere idretter. Den idretten som klart skilte seg ut som idrett nr. 2, var håndball. I gruppen ikke lyktes fikk jeg følgende tall når jeg gikk gjennom svarene: 76, 4 % av spillerne hadde drevet med andre idretter, altså litt lavere enn i den andre gruppen. Dette er jo ingen kjempestor forskjell, men jeg mener allikevel det kan indikere at viljen til å trene, og kanskje både trene mer og litt annerledes enn sine jevnaldrende, viser seg gjennom disse tallene. I denne gruppen var håndball den desidert største nr. 2 idretten. Det som ellers kom frem i svarene, var at for de aller fleste, i begge kategorier, så startet spesialisering inn mot fotball, i årsklassen år, noe som vi også vil se når det gjelder spørsmålet angående økter pr uke. Denne allsidigheten samsvarer med den konklusjonen professor Yngvar Ommundsen, NIH/Universitetet i Agder og førsteamanuensis Rune Høigaard, Universitetet i Agder kommer frem til, i sin artikkel Talentutvikling i idrett, publisert i Fotballtreneren nr : Unge utøvere bør få erfare en allsidig idrettslig praksis med flere idrettslige aktivitetsformer. Konkurranser og kamper for de yngste anvendes som en arbeidsmåte i idrettsopplæringa der konkurransemomentet ses på som en utvidet treningsform til påfyll på de unges fysiske, motoriske og psykologiske og sosiale ferdighetsutvikling. I forbindelse med del 2 av vårt trener III kurs, så kåserte foredragsholder Geir Jordet om diverse prioriteringsområder innen norsk toppfotball. Trenerutvikling, treningskvalitet og treningsmengde var fokusområder. Sitat: Dersom en 8 åring skal oppfylle de kravene som en tiller til en topp idrettsutøver, så må han trene 3 timer pr. dag/20 timer pr. uke/1000 timer pr. år. Regner vi dette ut i normale fotballøkter på 1,5 time, så betyr det at våre unge fotballspillere skal trene ca. 13 fotballøkter i uken, dersom en skal trene fotballspesifikt. 13 fotballøkter er vel kanskje lite relevant, men timeantallet pr. uke er klart oppnåelig, dersom en finner en god måte å Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 30

31 differensiere treningen på. Hvordan samstemmer disse tallene, med svarene jeg fikk fra mine to grupper? Mine spørsmål dreide seg om antall økter pr. uke, jeg spesifiserte ikke at det skulle spesifiseres antall timer, eller varighet på øktene. I hovedsak var alle lagtreningsøkter på 1,5 time. I gruppen lyktes ble dette utfallet av spørsmålene. Antall økter, uavhengig av idrett Antall fotballøkter 6-12 år: 4,7 økter 3,3 økter år: 6,3 økter 4,9 økter år: 7,9 økter 7 økter I gruppen ikke lyktes ble utfallet dette. Antall økter, uavhengig av idrett Antall fotballøkter 6-12 år: 3,9 økter 3 økter år: 5,5 økter 4,3 økter år: 5,8 økter 5,4 økter Hvilke slutninger kan vi trekke av disse tallene? Jeg har i alle fall fått en liten indikasjon på min egen tese, du må ha det litt mer vondt, og jobbe litt hardere enn kompisen din, hver dag, for å bli god, medfører en viss sannhet. Vi ser at gruppen lyktes trenere mer enn den andre gruppen, på alle alderstrinn. Dette gjelder både m.h.t. fotballøkter og økter uavhengig av idrett. Ser en på tallene som omhandler økter uavhengig av idrett, så ser vi forskjellen er lik på de to yngste alderstrinnene, mens det er en markant større forskjell i aldersgruppen år. Dette henger helt klart sammen med den intensiverte og spesifikke fotballtreningen i denne aldersgruppen., vi ser at mye av treningen da dreier mot fotball Den organiserte og den uorganiserte treningen. Et spørsmål som til stadighet dukker opp når fotballfamilien samles, er hvordan de unge talentene skal trene. I Norsk Fotballtrenerforenings magasin Fotballtreneren, nr.1 februar Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 31

32 2008 henter jeg følgende sitat fra Hans Boersma, ansvarlig for trenerutdanningen i det nederlandske fotballforbundet: Vi må finne tilbake til gatefotballen slik vi husker den fra Rinus Michels tid på 50 og 60 tallet. Videre står det: Om han ikke mener det bokstavelig, er han krystallklar på at den uorganiserte spillaktiviteten blant barn må tilbake i større grad. Det er helt avgjørende for å utvikle internasjonale toppspillere i framtida. For min egen del så er jeg overbevist om at det var mengden av denne gatefotballen som ga meg den største læringen i barneårene. Spillet med kompisene, om du var 2,3,4,5, eller om du holdt på alene, det er jeg overbevist om var det som dannet grunnlaget for at du siden fikk en mulighet til å delta og oppleve spillet på det øverste plan. I Fotballtreneren nr.5, 2009 s. 18 kommer Toppfotballsenteret inn på viktigheten av å trene mye på løkka. I artikkelen Trening og lek på løkka i utviklingen av profesjonelle fotballspillere. Her skriver de at de spillerne som ble best senere var de som hadde drevet med mye lekbasert trening på løkka som barn. De trente over dobbelt så mye enn gruppen som ikke lyktes. Svarene som kom inn i forbindelse med spørreundersøkelsen bekrefter også at den uorganiserte løkke/bingefotballen har stor betydning for et godt sluttresultat. De fleste spillerne, og her var det ingen særlig forskjell på de to gruppene, fremholdt leken og læringen utenom de organiserte treningene, som avgjørende for at du ville lykkes som utøver. Majoriteten mente at denne formen form trening var vel så viktig som den organiserte treningen. Det som var en rød tråd når det gjaldt den organiserte treningen, var at effekten av denne hadde sammenheng med kvaliteten på trenerne som var involvert rundt lagene. Svarene her sprikte i forhold til dette, og det understøtter kanskje utsagnet som Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening, fremla i Stavanger Aftenblad : Vi må ha en plan og vi må ha virkemidlene. Vi trenger en ekstrem utvikling i utdannelsen av barnetrenere, og derfor trenger vi en utdannelse som er lik yrker i alle andre bransjer. Det er klart at det ikke holder med 16 timer. Sett utdannelsen på bachelor og masternivå, for dette er pedagogisk arbeid, og bør ikke stå tilbake for en vanlig lærerutdannelse. Barnetrenere trenger 3 års utdannelse. Ideen er god, men spørsmålet er vel hvordan en skal klare å få til dette, i et land som er tuftet på dugnad, og den enorme innsatsen ivrige foreldre legger ned i barne- og ungdomsfotballen. Samtidig er statusen for å trene aldersbestemte lag fortsatt for liten. Kan vi endre dette, Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 32

33 samtidig som vi blir flinkere til å prioritere barnefotballen med de økonomiske tilskudd som den trenger, så er mulighetene for dette til stede. Og det bør prioriteres. Dette er da også den klare tilbakemeldingen fra spørsmål 10 i undersøkelsen Hvor viktig tror du det er, at trenerne i barne- og ungdomsfotballen er godt skolerte, og heller ikke her er det noen særlig forskjell på svarene fra de to gruppene. Spørsmålet som angikk foreldrenes oppfølging, ga meg et litt annet svar enn det jeg kanskje hadde trodd. I gruppen ikke lyktes, var det bare en spiller som ikke hadde blitt fulgt noe særlig opp av foreldrene, og i gruppen lyktes var det 2. De andre mente at de hadde blitt fulgt veldig godt opp, i svært mange tilfeller hadde (spesielt far) en av foreldrene, også vært med som trener/oppmann i mange år. Når det gjelder spørsmålet om deltakelse på krets og landslag, så ble tilbakemeldingene litt annerledes enn det jeg hadde trodd på forhånd. I gruppen ikke lyktes var dette resultatene: 14 stk hadde deltatt på kretslag, av disse hadde 2 deltatt på alderbestemt landslag. 3 stk hadde aldri vært innom krets eller landslag. I gruppen lyktes var tallene slik: 13 stk hadde deltatt på kretslag, av disse hadde 11 deltatt på aldersbestemte landslag. 6 stk hadde aldri vært innom krets eller landslag. Det er altså ikke alltid en sammenheng mellom et talent i ung alder, og det som skjer i voksen alder. Her kan det selvsagt være tilfeldigheter som avgjør om den enkelte spiller kommer med på de forskjellige lagene, men jeg tror allikevel det viser betydningen av å involvere flest mulig, lengst mulig Tidspunkt, kriterier, flere talenter, hvorfor lyktes du/mislyktes du? Spørsmål nr : 13. Tror du det er viktig for unge talenters utvikling, å komme til en toppklubb så tidlig som mulig? Begrunn svaret. 14. Hva er, etter din mening, de viktigste kriteriene for at et talent skal utvikle seg til å bli en god fotballspiller? 15. Hvordan skal vi klare å utvikle enda flere talenter fra lokalfotballen, til elitedivisjonsspillere? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 33

34 16. Hvorfor ble du god? (Til spillerne i kategorien lyktes ) 17. Hvorfor klarte du ikke å etablere deg som spiller i elitedivisjonen? (Til spillerne i kategorien lyktes ikke). Jeg velger å referere til disse spørsmålene under ett, da jeg mener at disse berører litt av de samme tingene, i en større diskusjon. Med utgangspunkt i min egen vurdering som ung spiller, så var jeg litt spent på tilbakemeldingene jeg fikk på mitt spørsmål om det var viktig for unge talenters utvikling, å komme til en toppklubb så tidlig som mulig. Ser vi på begge gruppene spillere som ble forelagt spørsmålene, så svarte over 50% at det ikke var viktig å komme til en toppklubb så tidlig som mulig. Bare 1 spiller i lyktes ikke gruppen svarte at det var viktig, mens 5 spillere i lyktes gruppen mente at dette var viktig. De øvrige hadde ikke noen bestemt mening om dette. Det som ble fremhevet som det viktigste, var hvilken oppfølging og hvilken plan det ble lagt for det unge fotballtalentet i moderklubben. Dette sammen med kameratskapet og den sosiale tryggheten i moderklubben, ble ansett som viktigere, enn det å gå til en mer usikker plattform i en større klubb. Spørsmålet var vanskelig for mange å besvare, i og med at det er veldig individuelt betinget, det finnes ingen fasitløsning på denne problemstillingen. Allikevel er det litt betegnende at så mange svarer nei, og at nei svarene er likevektig fordelt på de to gruppene. Med hensyn til spørsmålet om hva som er de viktigste kriteriene for at talent skal utvikle seg, så kom det veldig mange ulike svar. Jeg gjengir noen av de mest sentrale tilbakemeldingene fra de to gruppene: Ikke lyktes : Gode holdninger, trene mye, spille på et nivå over sitt eget, tillit og trygghet, indre motivasjon, ydmykhet, vilje til å lære, god psyke, god oppfølging fra kompetente trenere, mulighet for differensiert trening, sette mål. Lyktes : Å bli satset på, tålmodighet, struktur i livet, mental styrke, spille opp på nivå, gode holdninger, gode trenere, veiledning på utenomsportslige ting (kosthold, livsførsel etc),treningsvilje, den indre gløden om å bli best, idrettsglede, tillit og trivsel, modenhet/personlighet avgjørende, stahet/vinnervilje, mye trening. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 34

35 Som vi ser så er det mange av de samme momentene som går igjen i de to gruppenes tilbakemeldinger, det er heller ikke noen stor overraskelse. Det som jo blir vanskelig å finne ut av er hvorfor noen av disse spillerne lykkes, mens andre, som jobber med det samme utgangspunktet, mislykkes. Er det den indre gløden? Jeg hadde håpet at jeg skulle få løsningen på spørsmålet hele fotball Norge ønsker å få svar på, i mine siste 2 spørsmål. Jeg fikk mange, men ikke fasiten. Hvordan skal vi klare å utvikle enda flere talenter fra lokalfotballen til elitedivisjonsspillere? Løsningene var mange på også dette spørsmålet, og jeg presenterer de svarene som gikk mest igjen. Lyktes ikke : Utdanning av trenere, synlighet i lokalklubbene, oppfølging av talenter, timing på inntreden i Viking, tørre å gi unge spillere sjansen/ikke la dem ende som stallfyll, talentsamlinger, toppklubb må samarbeide mer og tettere med lokale klubber, toppklubb må spre av sin kompetanse, la spillere bli lenger i sin klubb mens de får hospitere i toppklubb, flere FFO er, flere fotballinjer på ungdomsskolenivå, bedre anlegg, mer trening/mindre kamper. Lyktes : Skolere trenere, jobbe tett med klubbene i regionen, ikke å sy puter under armene på talentene, miks mellom seriøsitet og spillerglede, identifisere de med riktig mentalitet og holdning til å legge ned det arbeidet som kreves, bruke ressurser i mindre klubber og la spilleren utvikle seg der, la spilleren være i et miljø han trives, utvikle treningskultur, tålmodighet i utviklingen av spiller, lage treningsprogrammer, trenere og spillere fra toppklubbene må ut i distriktene, trenere i de mindre klubbene må få tilbud om utdanning, la unge spillere få mulighet til å feile, faddere fra toppklubb til talenter i mindre klubber, dyrke sulten, gradvis progresjon. I Viking så er jo dette spørsmålet av essensiell betydning, med hensyn til arbeidet vi gjør både eksternt og internt. Som en ser så går mange av de samme svarene igjen, når spillerne fra begge gruppene prøver å finne løsninger for hvordan arbeidet best bør gjøres. Det er positivt å se at Viking, med den måten vi nå er organisert på, prøver å dekke mange av disse problemstillingene som spillerne her berører. Vi har stor tro på at den modellen vi nå gjennomfører, på sikt vil føre til at vi i fremtiden vil klare å utvikle flere lokale talenter, ikke Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 35

36 bare til tippeligaspill, den vil samtidig være med på å høyne nivået blant svært mange Adecco og 2 divisjonsspillere. Vi har en god dialog med Rogaland Fotballkrets og NFF. Disse er viktige bidragsytere for å få en best mulig modell. Når det gjelder svarene på det siste spørsmålet, så er disse sterkt knyttet opp til de svarene som kom på de foregående spørsmålene. Det kom inn en mengde forskjellige svar, men det var en større variasjon i svarene nfra den gruppen som ikke lyktes, enn det var i den andre gruppen. Allikevel var det et par momenter som gikk igjen i begge gruppene, som kanskje kan forklare litt av årsaken til den forskjellige karriereutviklingen. Vilje til å trene mye... Dette var et av de momentene som nesten samtlige av spillerne i den beste kategorien nevnte, som et av de viktigste punktene for deres suksess. Mye trening over lang tid, ble fremevet. I den andre gruppen var det flere av spillerne som mente at de gikk lei av all treningen, og at det var andre faktorer i deres hverdagsliv som mer og mer tok over. Noe av denne manglende viljen kan sikkert utledes fra et av de andre momentene som dukket opp, nemlig mangel på tillit, mistet lysten. I gruppen som ikke lyktes var det dette svaret som ble nevnt flest ganger i besvarelsen. For veldig mange av spillerne så var mangel på tillit og oppfølging fra apparatet rundt A laget i Viking, den viktigste grunnen til at de ikke lyktes. Andre årsaker som gikk igjen i flere av svarene var: Ønsket å prioritere utdannelse/jobb. Var ikke mentalt sterk nok. Oppdaget at jeg ikke var god nok. Manglet tålmodighet/ydmykhet. I gruppen lyktes så dukket mange av de samme momentene opp, med motsatt fortegn: Forsaket det meste for å bli god. Mentalt sterk. Ville alltid være best/hatet å tape. Hadde tålmodighet/ydmykhet. I tillegg så var det flere av spillerne som hadde noen interessante synspunkter på hvorfor de lykkes: Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 36

37 Flaks...var heldig å få spilletid i riktig øyeblikk. Dette er et ganske spennende synspunkt, og noen ganger kan det vel sikkert være så enkelt, at timingen er perfekt. Det at du er i rett klubb, til rett tid, og at de kvalitetene du besitter blir verdsatt litt annerledes fra trener til trener, og at du tar vare på sjansen når den dukker opp, kan ofte være nok. Det som allikevel var det mest spennende for meg, det var tilbakemeldingen som kom fra nesten 50 % av spillerne i denne kategorien: Gode trenere/godt treningsmiljø på alle nivåer, var altså en av årsakene til suksess, blant neste halvparten av spillerne. Det er ganske interessant, og det forsterker nok bare det fokuset som er satt på å utvikle flere og bedre trenere, spesielt i barne og ungdomsfotballen. Det å få høynet statusen på det å være trener i de yngre årsklassene, tror jeg vil være av essensiell betydning for å dyrket frem flere og bedre fotballspillere. Svarene i denne undersøkelsen skulle bare forsterke akkurat denne teorien. Bilde: Brede Hangeland, ville bli best. 6.0 Intervju 6.1 Bakgrunn for intervju. I forbindelse med oppgaven, så ønsket jeg å intervjue trenere/ledere i fotballmiljøet, både fra breddeklubb og fra toppklubb. Samtidig ønsket jeg å høre hvilke synspunkter representanter fra fotballkrets og forbund hadde i forbindelse med problemstillingen. Jeg ønsket å se om det var samsvar mellom svarene fra spillergrupperingene og lederne, eller om det var store forskjeller mellom grupperingene. Inervjuobjektene ble forelagt følgende spørsmål: Hvilke kriterier må være på plass for at en overgang skal finne sted (fra bredde til toppklubb)? Hvordan kan toppklubbene bli enda bedre i sitt arbeid ut mot breddeklubbene? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 37

38 6.2 Intervju med Leif Knutsen, Sandnes Ulf. Trenerbakgrunn: Trener II. Trent aldersbestemte lag i mange år. Trent Sunde I. L. A lag. Involvert som kretstrener i Rogaland Fotballkrets i 4 år. Er med i teamet rundt Team Rogaland, et prosjekt for de beste, unge spillerne i Rogaland. Etter min mening så bør unge, talentfulle spillere, gå til en toppklubb så tidlig som mulig, vel å merke dersom spilleren har de rette holdningene. Jeg blir mange ganger litt oppgitt over holdningene i mange breddeklubber, som ønsker å holde på spillerne for enhver pris, selv om de vet at det sportslige tilbudet i deres egen klubb ikke holder mål. Det aller viktigste må være at spilleren skal stå i sentrum, og at spillerens utvikling er det viktigste. Topp og breddeklubb må sammen finne en utviklingsarena for spilleren, dersom spilleren skal forbli i breddeklubben. Synlighet ute i distriktene er en forutsetning. Toppklubbene må ut og bidra med den kompetansen den besitter. Må være med på å tilrettelegge forholdene i breddeklubbene, slik at de unge spillerne får et tilbud som kan gi dem en god sportslig utvikling. Tror det er viktig at toppklubbene blir enda mer bevisste på å følge talentfulle spillere over et lengre tidsrom, når spilleren velger å bli i breddeklubben. Utviklingen varierer fra spiller til spiller. 6.3 Intervju med Espen Terland, Nærbø IL Trenerbakgrunn: A lags trener Nærbø I. L. Trener i alle aldersbestemte klasser i samme klubb. Vært involvert rundt kretslag i Rogaland i 2 år. Sittet i spillerutviklingskomiteen i Rogaland Fotballkrets. Sportslig leder for aldersbestemte lag, Nærbø I. L. Styremedlem i Nærbø i mange sesonger. Det må være et apparat som rundt spilleren som fungerer. Det må være inkluderende, viktig at toppklubbene har et solid støtteapparat, der ikke minst spillerens sosiale liv blir fulgt opp. Jeg mener at Viking, som må regnes som toppklubben i vår region, nå begynner å nærme seg en struktur som gjør at spillerne som kommer til klubben blir fulgt opp på en svært god måte. Tenker i første rekke på dette med skole, vertskapsfamilier, livsførsel etc. Viktig at spiller, sammen med klubbene setter opp mål, og kjøreregler for hvordan man skal nå disse målene. Alle parter må tåle tilbakeslag og motgang, i den forbindelse er det viktig at dialogen er åpen og ærlig. Gi tilbakemeldinger på ting som kan endres eller gjøres bedre. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 38

39 La toppklubbene arrangere speedkurs. Med det mener jeg at toppklubbene skal bidra 2-3 ganger i året, med den ekspertisen de rår over. La for eksempel Nærbø invitere de nærliggende klubbene, til 2-3 årlige samlinger, der vi avholder kveldskurs, med få men viktige tema. Tror toppklubbene i enda større grad kan bruke spillerne i A troppen som ambassadører ut mot breddeklubbene, f.eks. i forbindelse med slike kurs. Ønsker ikke å si noe negativt om kursene som avholdes av fotballkretsen, men for mange så blir de litt langdryge, det er rett og slett ikke alle som kan ta seg tid til å delta på disse kursene. Fasen når en går over til 11 er fotball er spesielt viktig, da er det mange som føler at de mangler de kunnskaper som er nødvendige for å videreutvikle spillerne. Det er viktig at toppklubbene følger opp det som blir sagt, i møter med breddeklubbene, noe jeg føler at f.eks Viking er blitt mye bedre på de siste årene. 6.3 Intervju med Jørn Brekke, Vardeneset BK Trenerbakgrunn: Trener aldersbestemte lag i Hinna og Vardeneset BK. Styreverv i Vardeneset. Er nå daglig leder i klubben. Vardeneset er en stor klubb, med lag i aldersbestemte klasser, et A lag som er i toppen i 3. divisjon, samt fasiliteter som etter hvert begynner å bli meget bra. Håper at vårt A lag skal kunne ta steget opp en divisjon i løpet av noen år. I den forbindelse mener jeg at det ikke er nødvendig for spillerne å gå til en toppklubb for tidlig, vel og merke dersom ting blir tilrettelagt på en slik måte at den sportslige utviklingen blir tatt vare på i den klubben de er. Dersom toppklubbene kan ha en god dialog med breddeklubbene, så mener jeg at mange kan utvikle seg vel så bra i sin moderklubb. Tror det er viktig å drive informasjonsarbeid m.h.t. ivrige foreldre, som mange ganger har andre oppfatninger enn det både den håpefulle 13 åringen og de involverte klubbene har. Viktig å kartlegge spillernes modenhet før et klubbskifte evt. blir en realitet. En annen ting som kanskje også bør settes under lupen, er den økonomiske delen i forbindelse med klubbskifte for unge spillere. Spilleren skal gjøre det ekstremt godt, for at moderklubben vil oppleve at en skikkelig økonomisk kompensasjon vil bli en realitet. Kommunikasjon i alle faser er ekstremt viktig. Hvordan kan topp og breddeklubb sammen bidra til at spillerens utviklingskurve tar den forventede retning? Her må vi i fellesskap bli enda bedre. Hvilket mål setter en seg? Mange ganger må en tenke litt mer langsiktig, for å få det optimale sluttresultatet som alle ønsker. I tillegg så tror jeg det er viktig, at toppklubbene Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 39

40 blir flinkere til å gi enda mer honnør til breddeklubbene, som de er helt avhengig av for å få frem de spillerne som de ønsker. Det blir satt større pris på enn en kanskje er klar over. Jeg tror også det er svært viktig at toppklubbene bruker så mye ressurser som mulig, på spiller og lederutvikling i breddeklubbene. Jo mer toppklubbene kan være ute på treningsfeltet hos breddeklubbene, jo bedre. Dette gjelder egentlig på alle alderstrinn. Dersom toppklubbene blir enda flinkere til å formidle den kunnskap og ekspertise som de rår over, ut mot breddeklubbene, så vil dette gavne alle. 6.4 Intervju med Owe Salvesen, Egersund IK Trenerbakgrunn: Trener II. Trent lag i alle års klasser til og med A lag, både gutter og jenter, i EIK. Krets/sonetrener i Rogaland Fotballkrets i 3 perioder. Sitter i spillerutviklingskomiteen i RFK, ansvar sone sør. Leder av sportslig utvalg, spillerutvikler i EIK. Ansvarlig for Team Dalane. Jeg tror det viktigste må være at en sammen finner den optimale trenings og kamparenaen for den aktuelle spilleren. En må legge forholdene til rette for spilleren, slik at denne får et optimalt tilbud med tanke på dette. Et godt eksempel på dette er Valon Berisha, som kommer fra EIK. I dette tilfellet la EIK og Viking i felleskap opp en plan, for hvordan en så for seg at guttens hverdag skulle se ut, selvsagt i samarbeid med gutten og hans foreldre. Så lenge en kommuniserer om disse tingene, så er egentlig ikke alder, eller når skal et klubbskifte finne sted, det viktigste. Spilleren er i sentrum. I en slik evaluering, er det også viktig å vite litt mer om personen. Toppklubbene må ha et system som fanger opp mennesket, ikke bare fotballspilleren. Hvilken personlighet har vi med å gjøre? Hvor moden er han egentlig? Hvilken bakgrunn har han? Her har toppklubbene et stort ansvar. Kan være lurt at spilleren blir gradvis integrert i den nye klubben, f.eks ved å hospitere i perioder. La trygghetsfølelsen få et innpass før en plutselig bare blir kastet inn i et helt annerledes miljø. Vertskapsfamilier, trygge boforhold, oppfølging m.h.t. kosthold/livsførsel etc er en selvfølge. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 40

41 Det snakkes mye om spillerutvikling og talentutvikling, jeg tror det er vel så viktig å prioritere trener og lederutvikling. Her kan toppklubbene bidra med mye. Skal vi komme videre, så er det viktig for breddeklubbene å få mange og dedikerte trenere og ledere involvert i klubbene. For en klubb som EIK, så er det viktig at flest mulig får en form for eierforhold til klubben. Vi er helt avhengige av den innsatsen som alle frivillige kan bidra med. Ved å utvikle den plattformen disse bidragsyterne står på, så står de enda tryggere. Her kan toppklubbene bli enda flinkere til å formidle og dele den kunnskapen de sitter inne med. Jo mer jo bedre, og la det være åpenhet rundt hvorfor en gjør dette. 6.5 Intervju med Roar Wold, spillerutvikler NFF/Rogaland Fotballkrets Trenerbakgrunn: Trener III. Trent Klepp damelag i 2 sesonger. EIK herrelag i 3 sesonger. Spillerutvikler i NFF i 5 år. Landslagstrener på ulike alderstrinn i 5 sesonger. Instruktør trener II (UEFA B lisens) NFF. Veileder trener III (UEFA A lisens) NFF. Det finnes mange eksempler på både gode og dårlige overganger. Det som er viktig å være klar over, er at en jobber med svært ulike individer. Noen er mer eller mindre selvgående, mens andre krever en helt annen oppfølging fra dag 1. Dette gjelder ting som skolegang, kosthold, søvn, sosial modenhet. For unge spillere som kommer til en toppklubb, så blir ofte hverdagen snudd helt på hodet, og i den forbindelse er det viktig at toppklubbene har et apparat som kan fange opp de endringene som skjer. Toppklubbene må optimalisere måten en jobber med disse tingene på, slik at en er best mulig rustet til å fange opp de problemene som vil dukke opp. Den individuelle oppfølgingen på det sportslige plan blir også viktig. At det blir lagt planer for egentrening, og ikke minst at spilleren selv blir lært opp til å ta ansvar for dette, til å bli en selvstendig, hel idrettsutøver. Toppklubbene skal mer ut i distriktene. Man må ufarliggjøre dette med at toppklubbene skal hente spillere. Budskapet som omhandler utvikling av spillere i det miljøet de befinner seg, må selges inn på en mye bedre og klarere måte. I den forbindelse er det også viktig at toppklubbene følger dette opp over tid, at det ikke bare blir en happening en gang det passer. Trenerutvikling tror jeg på mange måter vil være vel så viktig som spillerutvikling. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 41

42 Dersom man klarer å samle klubbene i de ulike regionene, f.eks hver 3 måned, og avholde ulike kurs, så tror jeg dette vil få en svært positiv virkning på sikt. Tror også det er viktig at en må prøve å få til et samarbeid og dialog som går på dette med å individualisere treningen for de spillerne en identifiserer som mulige, fremtidige toppspillere. Mange av disse spillerne trener for mye lag, og for lite individuelt. Jeg tror det kan være lurt å få til ordninger som kan følge opp dette på en bedre måte, evt i forbindelse med hospiteringsordninger. Kommunikasjon er i så måte viktig, skepsis må ryddes av veien, og spilleren må i fokus. 6.6 Intervju med Bjarne Berntsen Trenerbakgrunn: 659 A kamper Figgjo I.L. 259 A kamper Viking. 33 A landskamper. Pro Lisens Trener. Høyeste lederutdanning i NFF. Trener A i Viking, Bryne og damelandslaget. Mange tillitsverv i Figgjo. Styremedlem i Norsk Toppfotball. Medlem av topptrenerkomiteen og toppfotballkomiteen. Jeg tror det er veldig viktig at spilleren får forståelse av den hverdagen han vil møte i toppklubb. Derfor er det viktig at spilleren får treningsutfordringer som er tøffe nok i den klubben han befinner seg. Overgangen til toppklubb blir i mange tilfeller svært tøff for mange, og derfor er det viktig at de involverte partene legger en plan for hvordan den overgangen kan mestres på en best mulig måte. Spilleren må bli gjort kjent med hvilke krav som blir satt, og hvilke forventninger som stilles ved et klubbskifte. For veldig mange kan denne overgangen bli i tøffeste laget, og derfor er det viktig at det tidlig blir lagt en individuell treningsplan for spilleren, slik at overgangen til flere og hardere treningsøkter blir så lett som det lar seg gjøre. I tillegg til dette, så er det viktig at kamptilbudet for denne spilleren blir så optimalt som mulig. Alt for ofte havner unge spillere på klubbens juniorlag, noe som på langt nok er bra nok for den sportslige utviklingen. I mange tilfeller har da spilleren hatt et bedre kamptilbud i den klubben han forlot, kanskje som en av støttespillerne på klubbens 3 divisjons lag. RBK modellen med lag i 2 og 3 divisjon er i så måte en, etter min mening, god mal å følge for andre norske toppklubber. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 42

43 Det er to ting jeg føler kan forsterkes i dette arbeidet. Det ene er at toppklubbene må enda mer ut i breddeklubbene, med engasjerte og kompetente trenere som brenner for det å utvikle både spillere, og ikke minst trenere i breddeklubbene. Man må skolere trenerne i breddeklubbene med alle de midler en har til rådighet. I tillegg så må det arrangeres enda flere talentsamlinger ut i regionene, på en jevnlig basis. Dette må ikke bli oppfattet som uttaksturneringer, men rett og slett som en ekstra kvalitetstrening for unge, talentfulle fotballspillere. Her vil de få muligheten til å trene med spillere på sitt eget nivå, trent av engasjerte og faglig dyktige trenere. Det som er viktig, er at det er åpenhet rundt slike tiltak, slik at en unngår all den mistroen som ofte følger med slike tiltak. Mengden av slike tiltak bør økes. 6.7 Intervju med Kjell Inge Olsen, Viking Trenerbakgrunn: Trener III. Utviklingssjef i Viking Fotballklubb. Trener Viking A lag 03/04 sesongen. Trener Vidar A lag i 5 sesonger. Trener aldersbestemte lag i Viking og Vidar. Sitter i spillerutviklingskomiteen i Norges Fotballforbund. Forskjellige styreverv i Vidar. Det viktigste er at det blir foretatt en grundig sportslig vurdering. At klubben følger spillerne over tid, gjerne i et hospiteringsopplegg somm fungerer, slik at en til enhver tid er oppdatert på spillerens utvikling, og om det må gjøres endringer i den planen som er skissert opp. Denne planen må være gjennomtenkt og forankret sammen med spiller, familie og involverte klubber. Om den planen er god, så hjelper ikke det så mye dersom de impliserte partene ikke forstår hva den innebærer. Derfor er det viktig at alle virkelig forstår innholdet i fremdriftsplanen, herunder livsstil,skolegang etc. 2. Toppklubbene må finne en modell der en blir involvert inn mot breddeklubbene. Man må innlede samarbeid, der hovedmålet må være å øke kompetansen i breddeklubben, på alle plan. Dette gjør det mulig for toppklubbene å tidlig identifisere de talentene som finnes i regionen, samtidig som det på sikt vil føre til at nivået på spillerne i breddeklubbene vil høynes. Samtidig så tror jeg det er av stor betydning at man klarer å lage rettferdige og forståelige ordninger m.h.t økonomisk kompensasjon, slik at moderklubbene får sin rettmessige del ved eventuelle overganger senere. Det bør samtidig lages avtaler som sikrer moderklubben kompensasjon dersom spilleren når ulike milepæler i klubben han har gått til. Dette gjelder selvsagt for de som lykkes, og som ikke har kontrakt i den klubben han kommer fra. Vikings egen kompensasjonsmodell kan i så måte være et godt utgangspunkt for hvordan en slik avtale kan se ut. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 43

44 6.8 Resultat av intervju undersøkelsen Etter å ha gått gjennom de ulike intervjuene, så finner jeg mange fellestrekk i tilbakemeldingene uansett hvilket nivå de ulike intervjuobjektene befinner seg på i fotballfamilien. På spørsmål 2 er det en nesten unison enighet om at toppklubbene må bli enda mer synlige ute i distriktene, og by på den fagkunnskap og erfaring som de besitter. Det å utvikle trenerkreftene i lokalklubbene blir tillagt like stor, om ikke større betydning, enn det å utvikle de unge talentfulle fotballspillerne. Viktigheten av å følge spillerne over tid blir også fremhevet som et område, der toppklubbene kan forsterke innsatsen. Kommunikasjon, ærlighet og åpenhet i det arbeidet toppklubbene gjør er av stor betydning for at arbeidet skal lykkes. I forbindelse med spørsmål 1 så varierer svarene litt mer, men det å finne en utviklingsarena som passer det enkelte individ, både sportslig og sosialt, går igjen som et av hovedmomentene toppklubbene må fokusere på. Overgangen fra breddeklubb til toppklubb vil for de aller fleste medføre store endringer, og det vil derfor være av stor betydning at det blir gjort et godt forarbeid over tid, som gjør spillerne skikket til å møte den nye hverdagen, ofte borte fra trygge og vante omgivelser. Bilde: Kjell Inge Olsen sammen med Valon og Veton Berisha. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 44

45 7.0 Diskusjon 7.1 Sammenfatning av informasjon av undersøkelser og intervju Gjennom spørreskjema til to differensierte spillergrupper, samt intervju med fotballtrenere og ledere, så har jeg prøvd å belyse problematikken rundt talent/spillerutvikling i den regionen jeg selv har mitt virke i. Jeg har prøvd, gjennom de spørsmålene jeg har lagt fram, å få svar som kan gjøre meg istand til om mulig å finne noen kjøreregler for hvordan en best mulig kan planlegge og gjennomføre arbeidet med å utvikle talentfulle spillere i egen region. Jeg vil komme tilbake til dette i konklusjonen på oppgaven. Jeg er samtidig klar over at regionen jeg har hentet informasjon ut fra er liten, og Norge (selv om vi alltid liker å være best) er på mange områder en liten nasjon. Hva gjøres i de store fotballnasjonene? 7.2 Spania Europamester G 17, G 19 og A landslag herrer i 2008 Når en ønsker å sammenligne oss med de beste, så er det vel egentlig naturlig å se på Spania som et av de landene som vi kan lære noe av. I den forbindelse så ønsker jeg å komme med noen innspill, hentet fra NFF s rapport UEFA study group v. Jan Roar Saltvik. I rapporten står det bl.a.:...viktig at flest mulig har direkte kunnskap om hvordan de beste nasjonene tenker og handler i sin best practise. Ikke nødvendigvis for å benytte de samme virkemidlene som en folkerik nasjon kan benytte seg av i sitt arbeid for å utvikle gode spillere og lag, men for å finne god og naturlig overføringskunnskap. Studieobjekter på denne turen var Real Madrid, Barcelona, Espanyol Barcelona, Atletico Madrid og det spanske fotballforbundet - aldersbestemte landslag. I rapporten skriver Saltvik: Kamptilbudet og arenaene er i stor grad designet for å sikre utvikling av gode lag og spillere. Dette bidrar å sikre at spillerne i stor grad kan få spille kamper mot jevnaldrende spillere på et høyt nivå. I dette utsagnet finner vi allerede litt av det som til stadighet dukker opp i vår nasjonale debatt. Dersom vi skal ta noen skritt videre i denne sammenhengen, så tror jeg det er viktig at vi snart lærer oss forskjellen på differensiering og topping, og at det etter hvert blir aksept for at de mest dedikerte spillerne må få en mulighet til å utvikle seg sammen, ikke nødvendigvis på hver eneste treningsøkt, men at det blir laget et opplegg for disse som er med på å utvikle spilleren. I forbindelse med dette, så er følgende sitat fra rapporten ganske Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 45

46 interessant: Laget og Spillerne er klubbens Produkt - ikke trenerens. Jeg føler at vi har mye å ta tak i, når det gjelder akkurat dette. Alt for ofte ser jeg at den enkelte treners ambisjoner for eget lag, ikke samsvarer med de mål klubben har for sin spillerutvikling (i de klubbene som da har slike mål). I kraft av den måten som trenerrekruttering skjer i de nevnte klubbene, så sikrer man seg trenere med tunge CV er, ofte tidligere toppspillere. Det som i tillegg er interessant er at planlegging og innhold på treningene bestemmes av sportslig ansvarlige i klubben/forbundet, ikke trenere. Funnet om at klubben/forbundet styrer så detaljert og tydelig den sportslige ativiteten var noe overraskende og kan i en del henseende betraktes som en motsetning til hvordan norske klubber styres og utvikles, både i bredde og toppfotballen. En annen ting som også skiller seg vesentlig ut fra hvordan vi driver i Norge, og nå snakker jeg ut fra de erfaringer jeg har selv, er hvordan vi organiserer vår utviklingspyramide. Mens de fleste norske klubber har en mengde lag og spillere i de yngste årsklassene, så organiserer de det motsatt i disse klubbene. Klubbene har en klar erkjennelse av at de bør ha mange å velge blant i sistefasen i utviklingen, dvs. fra talent (17-19 år) til etablert toppspiller. De har desto færre lag og spillere i bunn av utviklingspyramiden. Det siste utsagnet har en klar sammenheng med hvordan seleksjonen foregår. På yngste aldersnivå, 8-9 år, har Real Madrid kun et lag bestående av 16 spillere. Disse velges etter en seleksjon hvor spillerne melder seg på en audition på klubbens hjemmeside. Kunne vi gjort dette i Norge? Kunne Viking som toppklubb tatt initiativet til en slik audition? Hva ville NFF sagt? Hva ville alle samfunnsvitere og barnepsykologer sagt? Jeg tviler, når jeg ser på den vedvarende debatten som pågår i Norge mht. barneidrett. Et annet moment som dukket opp i denne rapporten, som skiller seg overraskende mye ut fra de tanker som Norsk Toppfotball Senter har, er når det gjelder treningsmengde. Videre er det noe uklart hva angår treningsmengde. Lagene i 14/15/16 årsalderen trener ikke mer enn 3-4 ganger pr uke, i tillegg til fast kampdag på lørdag. Dette er ikke nok mengde etter vårt syn ifht. utvikling av så gode spillere. Her ligger det noen mørketall som gruppen dessverre ikke fikk tilgang underveis. Som det blir sagt her, så samsvarer ikke disse tallene med de normene som er satt fra NTS. Hvis tallene stemmer, noe som det blir sådd en viss tvil om, hvordan blir da disse ungdommene så flinke fotballspillere? Skjer den store utviklingen først fra 17 års alderen og oppover? Er grunnlaget som blir lagt opp til 16 års alderen nok til at de få diamantene vil bli skikkelig formet i årene som følger? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 46

47 Legger vi i Norge for stor vekt på talent og spillerutvikling i de yngste årsklassene, for så å glemme de viktige årene som følger? Eller har det sammenheng med disse utsagnene som jeg fant på siden 20. mai 2009 Johan Cruyff sier: All coaches talk too much about running a lot. I say it s not necessary to run so much. Soccer is a game that s played with the brain. You need to be in the right place at the right time, not too early, not too late. I den samme artikkelen uttaler Pep Guardiola, som selv har gått gradene gjennom Barcelonas ungdomsprogram, følgende: Our aim is to help young players understand the game. Of course, there is the emphasis on the tecnical, where it all starts. But we want the players to learn how to think fast. We want them to learn how to run little, but to run smart. Enig eller uenig, det er uansett to store navn i europeisk fotball som uttaler seg. Dette er også ganske interessant ifht. spillerutvikleren i klubb, som de seneste årene har vært en relativt løs rolle i mange norske toppklubber. Er det mulig at mange av våre unge talenter trener for mye lag og for lite individuelt når de tar steget inn i en toppklubb? Jeg tror vi har mye å hente i så henseende, med bakgrunn av det jeg har sett i egen klubb, og de erfaringer jeg har fått gjennom et langt fotballiv. Derfor vektlegger vi rolletrening blant elitelagene i Viking. 7.3 Nederland en fotballstormakt. Slakter norsk talentsatsing. Denne overskriften kunne en lese over to sider i Aftenposten, 22 juni i år. Uttalelsen kommer fra trener og teknisk direktør ved Ajax akademiet, Patrick Ladru. Han mener at Rosenborg og andre norske toppklubber må hente inn 8 og 9 åringer dersom Norge igjen skal heve seg internasjonalt. Ajax akademiet har opp gjennom tidene fostret opp spillere som Johan Cruyff, Marco van Basten, Patrick Kluivert, Dennis Bergkamp, Frank Rijkaard og mange, mange andre, som har satt sitt preg på internasjonal fotball. Ungdomslagene i Ajax blir trent på eksakt samme måte som A-laget, der spillerne drilles i en formasjon. De utvikler spillere fra de er 8 år gamle, og Akademiet tar kun inn spillere etter lang tids speiding. Ladru sier videre: Jeg synes det er veldig rart at de starter så sent som ved 13 års alderen i Rosenborg, i Ajax starter vi når spilleren er 8. De må ta ansvar for Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 47

48 ungdommene i klubber som Rosenborg, og jeg mener at barna lærer mer fra de er åtte til tolv, enn fra Det er da de lærer basisferdighetene. I samme artikkel repliserer Tore Grønning, Utviklingsleder i Rosenborg, på Ladru s uttalelser. Grønning mener Norges Idrettsforbund må se på de eksisterende reglene. Rosenborg skulle gjerne gitt et tilbud til de yngre spillerne, slik Ajax treneren mener de må, men finner det vanskelig: I RBK bør det ikke være feil å gi et tilbud til dem som ønsker det. Jeg er tilhenger av ordene hospitering og differensiering. I Barneidrettsbestemmelsene (6-12 år) heter det blant annet at ingen skal velges foran andre. Nå ser trenden i stedet ut til å bli påmeldingsskoler som koster penger. Grønning tror reglene må vurderes på nytt. NFF bør ha et program for dette. Sånn det er nå går pengene til de kommersielle aktørene som arrangerer dette, og det er en utfordring i norsk fotball. I Nederland har de ikke den samme kulturelle problemstillingen som vi føler vi har her, sier Grønning. Jeg tror Tore Grønning har et godt poeng her. Den norske kulturen, folkesjela, har mange ganger problemer med å akseptere at noen skal ha lov til å være bedre enn andre. I Fotballtreneren nr (Ivar Thoresen) uttaler Hans Boersma, ansvarlig for trenerutdanningen i det nederlandske fotballforbundet, at talentene allerede plukkes som 5 åringer. Jeg ser for meg hvilket rabalder det hadde skapt i Norge. Uorganisert aktivitet på gata, i bingen eller hvor som helst, er et annet avgjørende virkemiddel for å utvikle toppspillere. På siden Youth Soccer Fun.com fant jeg disse visdomsordene fra Rinus Michels, totalfotballens far : Good coaches use the basic criteria of street soccer for their vision of grassroots development; they realize that these elements produce a natural process that gives the most efficient training for young kids. Tar også med et utsagn fra Ferenc Puskas, legendarisk angriper fra Real Madrid/Ungarn: I am grateful to my father for all the coaching that he did NOT give me. Begge disse utsagnene understreker kanskje betydningen av den uorganiserte fotballen, kanskje er vi i ferd med å organisere og tilrettelegge for mye? Eller skal vi kanskje finne en annen måte å gjøre nettopp dette på? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 48

49 Bilde: Talent og læremester, Johan Cruyff er læremester. Hvilken filosofi preger ellers det nederlandske fotballforbundet, når det gjelder utvikling av unge spillere? Hovedpunktene for spillerutvikling fra 10 år og oppover er følgende: Skape individuell og lagmessig utvikling. Spillerutvikling er det delt ansvar mellom forbund og klubb. De beste skal spille med de beste mot de beste, Talentfulle spillere bør trene seks ganger i uka, pluss kamp. Godt utdannede og erfarne trenere er en forutsetning for utvikling av gode unge spillere. Vi har ingen hemmeligheter. Vi skal utvikle spillerne og vi skal utvikle trenerne. Begge deler er viktige, og det er avgjørende at vi i barne- og ungdomsfotballen har trenere som kan være i stand til å gjøre spillerne bedre i alle spillets faser. Denne filosofien er ikke særlig annerledes enn de tanker som preger mange klubber i Norge, men det er vel stor sannsynlighet at mulighetene til å dyrke frem enda flere talenter er større i et land med 16 millioner innbyggere? Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 49

50 8.0 Konklusjon 8.1 Fasiten. Finnes den? Når jeg startet arbeidet med denne oppgaven, så var det vel egentlig bare en ting jeg var helt sikker på, og det var at jeg ikke ville finne fasiten på hvordan det ideelle talent/spillerutviklingssytstemet skulle være. Jeg håpet allikevel at jeg ville finne en del trekk som gikk igjen både i spørreundersøkelse, intervju og litteraturstudie fra andre nasjoner, som kunne gi en del konkrete holdepunkter i dette arbeidet. Sammen med de erfaringer som jeg selv har gjort meg, både som spiller og trener, så vil jeg trekke frem en del momenter som jeg synes å sitte igjen med når jeg evaluerer den informasjonen jeg har. Trenerutvikling: På alle de forskjellige plan denne undersøkelsen omfattet, så er dette med trenerutvikling et moment som til stadig kommer igjen. Jeg var egentlig litt overrasket over at så mange av spillerne i lyktes kategorien nevnte dette som en medvirkende faktor til at de ble gode fotballspillere. Jeg hadde, med bakgrunn i egne erfaringer, kanskje trodd at mange var enda mer selvgående, men det var en tydelig tilbakemelding at gode trenere i barne- og ungdomsårene var en medvirkende årsak til deres suksess. Dette er jo et av de momentene som også blir mest poengtert, både blant trenere/ledere som er intervjuet, samtidig som det er et av de viktigste satsningsområdene i de store europeiske fotballnasjonene. Sannsynligvis ikke bare blant de store nasjonene heller. Vikings Birkir Bjarnason som kommer fra Island, uttalte følgende: Når jeg var liten og spilte fotball på Island, så ble jeg alltid trent av trenere med god trenerutdannelse, som ble lønnet for jobben de gjorde. Uorganisert trening: Løkkefotballen. Blir fremhevet av de fleste spillerne i begge kategorier, som likeverdig den organiserte fotballen i klubbregi, i alle fall opp til en viss alder. Det nederlandske fotballforbundet sier tilbake til gatefotballen. Kanskje må vi tenke litt annerledes, organiserer vi kanskje for mye? Er vi for opptatt av vinkling på pasningsfoten, medløp og gjenvinning av ball, i forhold til velg lag og spill? Jeg tror dette kan være et område som vi kan klare å utvikle oss på, og min egen erfaring er at det var på løkka jeg la grunnlaget for de fotballferdighetene jeg senere fikk bruk for på klubb og landslag. Fotballtreneren nr. 5, desember 2009, tar også opp dette temaet i et par artikler, og refererer fra et forskningsprosjekt av Paul Ford og kolleger. Publisert i juni I denne undersøkelsen viser det seg at de spillerne som ble best, hadde drevet dobbelt så mye Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 50

51 lekbasert trening på løkka (340 timer pr. år) sammenlignet med de som ikke lyktes (150 timer). Begge gruppene brukte omtrent like mange timer på lagtreninger og på andre idretter. Disse tallene gjaldt i aldersgruppen 6-12 år. Ford, P. R. Ward, P. Hodges, N. J. & Williams, A.M.(2009). The role of deliberate practice and play in career progression in sport: The early angagement hypothesis. High Ability Studies, 20, I det samme magasinet, (Fotballtreneren nr. 5), blir også Ole Gunnar Solskjær sitert, fra hans foredrag under Cupfinaleseminaret. Solskjær sier: La barna få leke. Bunnlinja i Solskjærs innlegg handlet ikke om tidlig spesialisering og spissing, men om mye lek og småspill utenom de organiserte treningene. Treningsmengde: Fikk tydelige indikasjoner på at de beste spillerne hadde trent mer enn de spillerne som ikke lyktes. Dette samsvarer også med de normer som NFF har kommet frem til som vitale, for at vi skal klare å utvikle toppspillere. Jeg mener også selv at dette er en forutsetning. Det som jeg syntes var gledelig, var at de aller fleste utøverne hadde drevet med alternative idretter, samtidig med at de spilte fotball. I og med at jeg selv var aktiv i flere idretter opp til 16 års alderen, så var det en liten bekreftelse på at dette er fullt mulig. Tidspunkt for overgang til toppklubb: Majoriteten av spillerne som besvarte spørsmålet var ikke så veldig opptatt av dette, det som gikk igjen var om spilleren hadde et godt sportslig tilbud i den klubben de var, både treningsmessig og ikke minst konkurransemessig. Det å være i sin lokale klubb, i et trygt og godt organisert miljø, var for mange det viktigste. Problemet med det å gå til en toppklubb for tidlig, for kanskje bare å bli markør på A- lagstreningen, ble av mange sett på som en hemsko for utviklingen. Dette punktet fører meg inn på den neste slutningen, som særlig kom frem i intervjuene med trenere/ledere. Toppklubbenes ansvar ut mot breddeklubber: Her var det en nesten unison enighet om at toppklubbene måtte bli enda mer synlige ute i distriktene, på en eller annen måte. Kommunikasjon og åpenhet ble fremhevet som viktige elementer, for at arbeidet med å utvikle flere regionale talenter skulle lykkes. Hvordan dette arbeidet skulle drives var det ulike meninger om, men jeg føler kanskje at det arbeidet som Viking driver i dag, med regionale Satellitter kan være en start på et prosjekt som kan vise seg å være positivt. Hvem blir god og hvorfor: Ville bli best. Hatet å tape. Trente mye. Gode trenere i barneårene. Godt miljø. Dette er alle svar som ble lagt fram, på årsaker til hvem som lykkes. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 51

52 Samt litt flaks. På rett tid til rett sted. Jeg er allikevel overbevist om at du må den indre gløden, som gjør at du yter det lille ekstra over tid. Spille med og mot de beste sier de i Nederland. I Spania starter de med få spillere og ender opp med mange, i Norge gjør vi det motsatte, selv om vi etter hvert jobber etter mange av de samme prinsippene. Spillerne trenger ikke å løpe så mye, de må bare løpe klokt, sier Barcelonas trener. Vi skal løpe motstanderne i senk, er en frase en har hørt mange ganger i Norsk fotball. Jeg tror at vi må ta det beste fra alle verdener, og det arbeidet som nå er satt i gang på Norsk Toppfotballsenter tror jeg vil ha stor betydning for norsk fotballs fremtid, kanskje særlig med tanke på spillerutvikling. Som den lille nasjonen vi er så må vi utnytte alle de ressursene vi har, og videreformidle all den informasjon vi kan tilegne oss, for på den måte prøve å optimalisere arbeidet med å utvikle fremtidige fotballspillere på et høyt nivå. Fasiten tror jeg aldri vi finner, til det er individene for forskjellige, og veien til det ideelle er alltid fullt av ulike hinder. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 52

53 Referanseliste: Aftenposten (juni 2009) Slakter norsk talentsatsing Eggen, N.A i samarbeid med Nyrønning, S.M. (1999) Godfoten. Samhandling-veien til suksess H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo Halvorsen, K. (1993) Å forske på samfunnet Bedriftøkonomenes Forlag, Oslo Norges Fotballforbund (2009) Bestemmelse vedrørende lokalt utviklede spillere (LUS) Rundskriv nr. 02/08 NFF- Temahefte Spillerutvikling i et helhetlig perspektiv Norges Fotballforbund Handlingsplan Norges Fotballforbund Spillerutvikling Olsen, K.I. (2001) Overgang fra 2. divisjon til tippeliga i Rogaland Trener III- skriftlig oppgave Ommundsen, Y og Høigaard R., Fotballtreneren nr. 2 April 2008 Talentutvikling i idrett. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 53

54 Saltvik, J.R., Norges Fotallforbund (2009) Rapport UEFA Study Group. Stavanger Aftenblad (oktober 2009) Viking bryter viktige NFF prinsipper Thoresen, I., Fotballtreneren nr. 1 Februar 2009 Tilbake til gatefotballen Fotballtreneren nr. 5 Desember 2009 Toppfotballsenteret: Forskningsnytt Thoresen, I: Solskjær: La barna få leke Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 54

55 Vedlegg: Vedlegg-1 TEMA- SATELLITT TRENINGER- VIKING F.K./RFK 2009 Målgruppe: år 28 aug: FERDIGHETSTEMA August Pasningskvalitet, kort/lang. Mottak/medtak/vending. September 11 september: 1 mot 1, 2 mot 2...i angrep. Føring, dribling, avslutning. 25 september: Videreføring av forrige økt. Angrep/avslutninger i en større skala. Innlegg, scoringsferdighet, bevegelsesmønster. Oktober 16 oktober: 1 mot 1, 2 mot 2...i forsvar. 1 og 2 forsvarer rollen. 30 oktober: Videreføring av forrige økt. Forsvarsarbeid i en større skala. 4 mot 5, 5 mot 6... Prinsipper i et forståelig format. November 13 november: Gjennombrudd/avslutning. Skape 2 mot 1 situasjoner i angrep. 27 november: Spill økt. Ulike varianter. Undertall/overtallsspill Siste økt før jul. Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 55

56 Vedlegg-3 FERDIGHETSANALYSE; ta utgangspunkt i spillposisjon på klubblaget og analyser deg selv ved bruk av skjemaet under. Navn: Spillposisjon: Dato: 1. Teknikk ballmottak/kontroll pasninger, korte pasninger, lange headinger føring/dribling duell (taklinger) avslutninger innlegg (for back/ kantspiller) 2. Taktikk; med ball forståelse/ blikk (lese spillet). Pasningsvalg (eks. vending av spill) dribling/ føring (når føre/utfordre, evt. spille pasning) 2. Taktikk; uten ball dine bevegelser i forhold til medspiller (offensivt). Gjøre deg spillbar ball hos motstander, dine defensive kvaliteter (1. og 2. forsvarer) 3. Fysiske ressurser Chins og armhevinger (pushups) akselerasjonshurtighet rett frem (10 m og etter 30 m) horisontal spenst (stille lengde) aerob utholdenhet (biptest) Vurdering: 1. Mindre godt 2. Under gjennomsnitt 3. Gjennomsnitt 4. Kretslagsklasse 5. Landslagsklasse Ut fra din egen analyse ovenfor. Sett opp i prioritert rekkefølge tre utviklingsmål (ferdighetsmål) i din spillposisjon; mål som du enten er god på fra før og vil forsterke eller mål som du vil forbedre. Det kan være taktiske, tekniske eller fysiske mål. Utviklingsmålene vil bli brukt i samtale med trener i fotball. Jeg vil prioritere følgende utviklingsmål: Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 56

57

58 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 58

59 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 59

60 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 60

61 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 61

62 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 62

63 Trener-3 oppgave, januar Svein Fjælberg 63

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL

RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL RETNINGSLINJER FOR HOSPITERING OG OPPFLYTTING I HAVØRN FOTBALL HVORFOR: 1) ønsker å være aktive og gode på hospitering i henhold til NFF`s ønske om differensiering både i barne- og ungdomsfotballen. 2)

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

Sportsplan for Flint Fotball

Sportsplan for Flint Fotball Sportsplan for Flint Fotball Revidert 24 mai 2014 Flint for alle! - Vi vinner SAMMEN gjennom stolthet, samhold og glede. Innhold www.ilflint.no 1 Organisasjonen side 3 1.1 Fotballstyret side 3 1.2 Sportslig

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK AFK Sportslig Plan Sånn gjør vi det i AFK Sportsplan AFK 1 Planens struktur DEL 1 FELLES PLAN FOR AFK Dette er klubbens overordende plan og er besluttet av styret pr 18.11.2009 DEL 2 PLANER FOR LAGENE

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan

RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN. Vedlegg til sportslig plan RETNINGSLINJER FOR BARNEFOTBALLEN Vedlegg til sportslig plan INNLEDNING Dette dokumentet er en revidert utgave av retningslinjene for barnefotball som ble lansert i høsten 2013. Dokumentet har vært diskutert

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss?

Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Fotball og Talent Kva slag faktorar er gjeldande for å bli ein toppspelar, og kva utfordringar møter oss? Stig Arve Sæther, NTNU Kunnskap for en bedre verden Prosjektene Fotball og talent (2005 -) Fulgt

Detaljer

Sportslig Plan Yngres Avdeling Furnes Fotball SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL. Versjon 2.0, 2010. Versjon 2.0, 25.03.

Sportslig Plan Yngres Avdeling Furnes Fotball SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL. Versjon 2.0, 2010. Versjon 2.0, 25.03. SPORTSLIG PLAN FOR YNGRES AVDELING FURNES FOTBALL Versjon 2.0, 2010 Versjon 2.0, 25.03.2010 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 4 1.1 INNHOLD... 4 1.2 REVISJON... 4 2 MÅL OG VERDIER... 5 2.1 POSITIVE

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet.

Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. Ansvar og oppgaver sportslig ledelse Utviklingsansvarlig o Ansvar Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. o Sportslig utvikling,

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL Vedtatt av styret i NIL Fotball 4. februar 2015 Side 1 av 7 Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan klubben ønsker å rekruttere nye årskull... 3 2.1. Bydelserie lag:... 3 2.2.

Detaljer

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14

Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Levanger Fotballklubb 2014-2017 Levanger formannsskap 08.10.14 Dugnad for toppfotball i Nord-Trøndelag Skape et 1. divisjonslag i Nord Trøndelag Administrasjon - Utvikling - Organisering Etablert klubbdokumenter

Detaljer

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer/sekretær Styremedlem Styremedlem Ove Valan/Wenche Næsvold Arnstein Bekkavik Jonny Tørriseng Wenche Næsvold Jonny Tørriseng/Adelsten

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med?

LYN 2016-2020. 5årsplan blir du med? LYN 2016-2020 5årsplan blir du med? Den rød-hvite tråden LYN Fotball og LYN Toppfotball er først og fremst LYN Oslos største fotballklubb og blant de store i Norge Tett samarbeid i alle ledd skal bringe

Detaljer

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK SPORTSPLAN EGERSUNDS IK MED FOKUS PÅ BREDDE -men det er lov å bli god i EIK! EIK er med sine cirka 1300 medlemmer Egersund og Dalanes største idrettslag. Utallige timer frivillig arbeid blir lagt ned hver

Detaljer

Spillerutvikling i en breddeklubb

Spillerutvikling i en breddeklubb Spillerutvikling i en breddeklubb AV: Morten Tandberg 1 1. Forord Denne oppgaven er skriftlig oppgave på UEFA-A lisens kurset 2012 og jeg skal se nærmere på hvordan vi driver spillerutvikling i Norge og

Detaljer

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig

Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Utvikling barnefotball 5-12 Fagansvarlig Marius Torstrup Kloster Arbeid: Fagansvarlig barnefotball 5-12 år Ansvarlig for SogndalAkademiet, Sogndal Fotball Del av trenerkorpset til fotballkretsen og Team

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

Steinkjer Fotballklubb FOTBALL. Hospitering

Steinkjer Fotballklubb FOTBALL. Hospitering FOTBALL Hospitering Bakgrunn Strategiprosessen i 2005 avdekket 4 viktige faktorer som vektlegges i tida fremover: 1) trenerutvikling 2) øke den generelle treningsmengden 3) legge til rette for gode hospiteringsordninger

Detaljer

Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball

Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball Evaluering/årsavslutning aldersbestemt fotball Agenda Styret Aldersbestemt utvalg Sportslig utvalg Sportsplanen Lag-evaluering Anlegg Kiosk/Dugnad Styret Sammensatt av: Leder aldersbestemt utvalg (Ann

Detaljer

YNGRES AVDELING Sportslig plan

YNGRES AVDELING Sportslig plan YNGRES AVDELING Sportslig plan Vedtatt i Hovedstyret 20. august 2006. Sportslig plan Side 2 Formål med sportslig plan Sportslig plan SK Gjøvik-Lyns policydokument når det gjelder barne- og ungdomsfotballen.

Detaljer

Overordnet. sportslig rammeplan. Flisa Allianseidrettslag

Overordnet. sportslig rammeplan. Flisa Allianseidrettslag Overordnet sportslig rammeplan Flisa Allianseidrettslag Utarbeidet av: Stein Johannesen, fagansvarlig toppidrett/idrett, Solør videregående skole Morten I. Schei, daglig leder Sist oppdatert: 04.09.2013

Detaljer

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling

Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Sportsplan MIF Fotball Utviklingsavdeling Dette dokumentet beskriver forutsetninger og retningslinjer for all aktivitet i Mjøndalen IF Fotball underlagt Utviklingsavdelingen. VISJON OG VERDIER MIF Fotball

Detaljer

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball

Sportsplan Våg FK. SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan Våg FK SU Utvikling og SU Ressurs Våg Fotball Sportsplan for Våg FK styrevedtatt 24.09.2012 Innhold Innledning... 3 Visjon og målsetting... 4 Visjon:... 4 Resultatmål:... 4 Utviklingsmål:...

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

Organisasjon/styrende dokumenter

Organisasjon/styrende dokumenter Organisasjon/styrende dokumenter mer 2015/16 John Aage Tisløv (sportslig leder) Nedzad Arifagic (barn) Frode Grøttjord (ungdom) Bjørn Brodal (senior) Ellen Kvinnesland (Barne og ungdomsleder++) Avholdt

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Utgitt dato: 28.02.2012 Revidert dato: 29.05.2013 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben skal jobbe etter

Detaljer

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER

Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Skaun ballklubb SPORTSLIGE RETNINGSLINJER Innhold INNLEDNING...3 MÅLSETTING...3 HOLDNING, INNSTILLING OG MILJØ...3 ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE....4 KLUBBENS FORVENTNINGER...5 TIL TRENERE/LAGLEDERE

Detaljer

Utlysning av utviklingsmidler for 2009

Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Til klubbene i: Tippeligaen Adeccoligaen Kopi til: Fotballkretsene Vår ref: 280959v1 9. februar 2008 Utlysning av utviklingsmidler for 2009 Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har kommet til enighet

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Ny utfyllende Dommerkontakts abc

Ny utfyllende Dommerkontakts abc Ny utfyllende Dommerkontakts abc Region SørVest-Norge har for få dommere til å dekke det antall kamper som skal avvikles i løpet av en sesong. For at vi skal kunne opprettholde aktivitetsnivået blir det

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020 HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA I VIL - 2016-2020 INNHOLD: 1. HOVEDMÅL FOR FOTBALLGRUPPA 2. HANDLINGSMÅL OG AKTIVITETSPLANER 3. SPORTSLIGE AKTIVITETER 3.1. Barnefotball 3.1.1. 6 og 7 åringer 3.1.2. 8-10

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 29.01.2014 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Notodden FotballKlubb

Notodden FotballKlubb Notodden FotballKlubb 2015 Notodden Fotballklubb Klubben som sjef Skape stolte øyeblikk! Sosiale mål Notodden Fotballklubb skal være en klubb hvor alle medlemmene føler tilhørighet, trygghet og tillit.

Detaljer

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets

VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets VELKOMMEN TIL BARNEFOTBALLKVELDEN SKODJE 11.11 Vegard Eikrem Sunnmøre Fotballkrets MÅL FOR KVELDEN 1. Å SKAPE FORSTÅELSE FOR BARNEFOTBALLENS VERDIER 2. Å VITE HVILKE VIRKEMIDLER SOM KAN BENYTTES FOR Å

Detaljer

VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET

VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET Bøler Basket ble stiftet i 1996 og er en frivillig organisasjon, drevet med frivillig arbeidsinnsats og dugnad. Bøler Basket ønsker å etablere en felles plattform

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK

SPORTSPLAN EGERSUNDS IK Revisjon 2 2013 SPORTSPLAN EGERSUNDS IK MED FOKUS PÅ BREDDE -men det er lov å bli god i EIK! EIK er med sine nærmere 1100 medlemmer Egersund og Dalanes største idrettslag. Utallige timer frivillig arbeid

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Saksfremlegg Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling:

Detaljer

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis)

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Alder Hva skal gjøres? (Tiltak/trening/konkurranse.) 6-7 år Besøke/samarbeide med barneidrettsskoler. Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Hvem skal gjøre det? (Ansvarlig.). Hvordan

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Organisatorisk sportsplan

Organisatorisk sportsplan Organisatorisk sportsplan i Lørenskog IF Sportslig Utvalg 2014 Forord Velkommen til den organisatoriske sportsplanen for Lørenskog IF sine lag. I denne planen vil du finne en oversikt over treningsmengde,

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte.

I tillegg er det utviklet en mer detaljert treningsplan som beskriver øvelsene som de respektive aldersklassene skal benytte. Kjære Hasle Løren medspiller! Du leser nå Hasle Lørens sportslige plan. Planen er ment å være et verktøy for deg som er trener for et aldersbestemt lag, og som informasjon til deg som er forelder eller

Detaljer

Vedlegg II: Presisering av prinsipper

Vedlegg II: Presisering av prinsipper Side 1 av 12 Strindheim Fotball Yngres Avdeling Vedlegg II: Presisering av prinsipper A I F Foreldre Ansvar Integrering Respekt R P Positiv L Lagfølelse Allsidighet A Yte Y Side 2 av 12 Innhold Innhold...

Detaljer

Barnefotball. I.L Nordlandet

Barnefotball. I.L Nordlandet Barnefotball I.L Nordlandet I.L Nordlandet har en lang tradisjon som en bydelsklubb i Kristiansund som både har tilrettelagt for aktivitet i lokalområdet, men også vært barndomsklubben til en rekke av

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 Ungdomsfotball Råd og retningslinjer 13-19 år ungdom3 18-05-05 12:31 Side 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund har to utviklingsmål med ungdomsfotballen Utvikle gode spillere

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT

GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT GRUNNLAGSDOKUMENT, 6.10.2013 VISJONER & FUNDAMENT Innhold 1. Fotball... 3 2. Vestby: En kommune i sterk vekst... 3 3. Fotball: Visjoner, verdier og mål... 4 4. Fotball: Organisering... 5 5. Fotball: Yngres

Detaljer

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL

SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL SPORTSPLAN 2015 ÅL IL FOTBALL Sportsplan 2015. Rettighetene tilhører ÅL IL Fotball 1 Innhold: 1.0 Innledning -Sportsplanens hensikt 3 2.0 Målsettinger for ÅL IL fotball 3 3.0 Årlige aktivitetsplaner 4

Detaljer

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012

Retningslinjer - Sport. Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 Retningslinjer - Sport Introduksjon Sist oppdatert 21.08.2012 For toppfotballens fremtid og utvikling er det helt avgjørende å ha et bredt utvalg av fotballspillere som har de nødvendige ferdighetene,

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Astor Gutter 2000. Sportslig plan 2014-2015. Sportslig plan / G-2000 / FP

Astor Gutter 2000. Sportslig plan 2014-2015. Sportslig plan / G-2000 / FP Astor Gutter 2000 Sportslig plan 2014-2015 INNLEDNING / BAKGRUNN I sesongen 2013 startet laget med 2 stk 7`erlag. Ett i 1 div og ett i 2 div. Dette var lagets første sesong i møte med «ungdomsfotball»,

Detaljer

Sportsplan Hållingen fotball

Sportsplan Hållingen fotball Sportsplan Hållingen fotball IL Hållingen Samlende og engasjert 1 Holdninger og verdier Hållingen fotball følger Fair Play reglene: Foreldre: Vi har engasjerte foreldre som den viktigste ressursen i klubben.

Detaljer

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN RENA IL YNGRES AVD. FOTBALL SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN - RENA IL YNGRES FOTBALL 1. KLUBBENS VISJON 2. VERDIGRUNNLAGET 3. MÅLSETNINGER 4. HENSIKT MED SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN 5. HOLDNINGER

Detaljer

Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling

Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling Kretsstyret Klubbutvikling Spillerutvikling Dommerutvikling Anleggsutvikling Lerkendal Stadion - Tribune Øst (Adresseavisen) 7031 Trondheim Telefon: 73 82 14 60 Telefax: 73 82 14 70 e-post: trondelag.fotball@fotball.no

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Idrettsskolen. Generell rammeplan

Idrettsskolen. Generell rammeplan Idrettsskolen Generell rammeplan 08.08.2014 Prosjektgruppa for idrettsskolen Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hvorfor idrettsskole?... 2 3 Hovedprinsipper for idrettsskolen... 2 3.1 Generelt om planlegging for

Detaljer

SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF

SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF SPORTSPLAN FOTBALL HURINGEN IF Forord Huringen IF ønsker som klubb å gjøre mer for å utvikle aldersbestemt fotball. Et steg i denne retning er å utvikle noen grunnleggende felles holdninger omkring barneog

Detaljer

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4

1. Innledning 2. 2. Overordnet målsetning for klubben 2. 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4. 5. Utviklingstreninger 4 2015-2019 Innhold 1. Innledning 2 2. Overordnet målsetning for klubben 2 3. Treningsinnhold 3 3.1 Treningsmengde 4 4. Keepertrening 4 5. Utviklingstreninger 4 6. Talenttreninger 4 7. Spillestil 5 7.1 Vestfold

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011:

Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: Informasjon om sonemodell og nominering for 98 modeller vinteren 2011: En ny sesong står for døren. Utviklingskomiteen og kretsstyret har vedtatt noen endringer på vår spillerutviklingsmodell. Dette har

Detaljer

VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015

VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015 VIKERSUND IF FOTBALLGRUPPA SPORTSPLAN 2013-2015 FOTBALL skaper engasjement hele livet Forord Vinter 2012 ble det vedtatt å nedsette et utvalg bestående av Liv Marie Rudmoen, Marianne Drolsum, Trond Winther

Detaljer

Ås IL Fotball, Mål- og handlingsplan 2015 2018 Side 1

Ås IL Fotball, Mål- og handlingsplan 2015 2018 Side 1 Side 1 Innhold HENSIKTEN MED VIRKSOMHETEN I ÅS IL FOTBALL... 3 KLUBBENS VISJON... 3 OVERORDNEDE MÅL / ARBEIDSBETINGELSER... 3 VÅR KULTUR OG VÅRE HOLDNINGER... 4 MÅL FOR 2016... 5 MÅL LANG SIKT (innen år

Detaljer

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014)

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) LIF-malen 2014 (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) Et veiledende dokument for trenere og støtteapparat for satsningslag gutter\jenter 13-19 år i Lørenskog IF Trivsel - Muligheter - Spillerutvikling

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Strategiplan for Brumunddal fotball

Strategiplan for Brumunddal fotball Strategiplan for Brumunddal fotball Planen gjelder for Brumunddal fotball fram til 31.12.2017. Planen revideres årlig. Strategiplanen skal i planperioden være førende for alt arbeid som utføres i Brumunddal

Detaljer

Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12

Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12 Sportslig Plan og retningslinjer ØHIL Fotball 2015 Årsgrupper 6-12 Innhold ØHIL Fotball - Sportslige ledelse Obligatoriske møter gjennom året ØHIL Fotball Sportslige mål Organisering av ØHIL Barnefotball

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT Innhold. Om denne brosjyren..2 Å være en del av Akademiet.3 Målsetning Akademiet......3 Generelle forventinger til deg som foresatt... 3 Forventninger

Detaljer

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Oddbjørn Johansen Thomas Buchardt Torbjørn Ness Tor Rønnestad SPJELKAVIK IDRETTSLAG Stiftet 18. mars 1932 Gutteløftet 2015-2017 1 Vi har noe unikt! SPJELKAVIK

Detaljer

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag:

Utfra dette har NFF utviklet følgende hovedmål for landslagsskolen og den aktiviteten vi har på aldersbestemte landslag: Norge vs Tyskland på aldersbestemte landslag på jentesiden: Etter å ha trent aldersbestemte aldersbestemte landslag på J15 J17 nivå sammen i fire år har vi nå lyst til å dele noen av de inntrykk og er

Detaljer

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget

2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget 2. lagenes posisjon i seriesystemet anbefaling fra utvalget Innledning Tinget i 2012 behandlet følgende forslag fra Eidsvold Idrettsforening: < Forbundsstyret nedsetter innen sommeren 2012 et bredt sammensatt

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012

SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012 SPORTSPLAN BARNEFOTBALLEN MALVIK IL 2012 Verdier og holdninger Hovedmål barnefotball: Gi så mange barn som mulig et kamptilbud og en fotballopplevelse preget av trygghet, mestring og trivsel gjennom både

Detaljer

Rollebeskrivelser TIL BREDDE

Rollebeskrivelser TIL BREDDE Rollebeskrivelser TIL BREDDE Medlemmer 1. SPORTSLIG UTVALG BREDDE 4 representanter fra styret de som har et sportslig ansvar. Administrasjon er representert ved sportslig og adminstrativt ansatte samt

Detaljer

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012

Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball Sesongen 2012 Lagledermøte barnefotball 2012 Laglederkveld Agenda: - Hordaland Fotballkrets - Verdier og retningslinjer NFF - Fair Play - Sesongen 2012 - serieoppsett - Spilleregler

Detaljer

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING

INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING INNHOLD 1 KLUBBENS VISJON, GRUNNVERDIER OG MÅLSETTING 2 HOLDNINGER OG FAIR PLAY 3 KLUBBENS GRUNNLEGGENDE TRENINGSFILOSOFI 4 TRENINGSFILOSOFI KNØTTEFOTBALL 5 KAMPREGLEMENT 6 TRENERROLLEN 7 LAGLEDERROLLEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017 LOGO HANDLINGSPLAN FOR FOTBALLGRUPPA 2013-2017 INNHOLD: 1. HOVEDMÅL FOR FOTBALLGRUPPA 2. HANDLINGSMÅL OG AKTIVITETSPLANER 3. SPORTSLIGE AKTIVITETER 3.1. Barnefotball 3.2. Ungdomsfotball 3.3. Junior/rekrutteringsfotball

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund Telenor Xtra Norges Fotballforbund 1 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund og Telenor samarbeider på mange områder innenfor toppog breddefotball. Telenor er stolt over å være hovedsamarbeidspartner for Telenor

Detaljer

HVOR MÅLGRUPPE HVA LÆRER VI? Havørn Fotball, klubbhuset Opplæringen foregår i Klubbhuset + fotballhallen

HVOR MÅLGRUPPE HVA LÆRER VI? Havørn Fotball, klubbhuset Opplæringen foregår i Klubbhuset + fotballhallen ROGALAND FOTBALLKRETS i samarbeid med Havørn Fotball arrangerer Delkurs I - BARNEFOTBALL Et av fire delkurs i UEFA C lisens kurs (Trener - I/B Kurset) Datoer for kurset: 12/10, 14/10 og 16/10-10 HVOR MÅLGRUPPE

Detaljer