Q Presentation Oslo, 21 November 2014

Transkript

1 Q Presentation Oslo, 21 November 2014 Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel Fax Org. no

2 Disclaimer This document has been used by Nordic Mining during an oral presentation. Therefore, this document is incomplete without the oral explanations, comments and supporting instruments that were submitted during the referred presentation. To the extent permitted by law, no representation or warranty is given, express or implied, as to the accuracy of the information contained in this document. Some of the statements made in this document contain forward-looking statements. To the extent permitted by law, no representation or warranty is given, and nothing in this document or any other information made available during the oral presentation should be relied upon as a promise or representation as to the future condition of Nordic Mining s business.

3 1. Introduction 2. Financial status 3. Update on projects - Engebø rutile - Keliber Oy 4. Questions

4 Minerals for a sustainable future Platinum, Palladium Reinfjord Nordic Rutile AS Titanium Lithium Nordic Quartz AS Quartz Nordic Ocean Resources AS (80%) Keliber Oy (25%) 4

6 Consolidated Income Statements Q Q Acc Acc Unaudited Unaudited Amounts in NOK million Unaudited Unaudited Audited - - Sales Other income (1.8) (2.3) Payroll and related costs (9.7)* (8.8) (9.7) - - Depreciations (2.7) (1.5) Other operating expences (5.8) (5.3) (9.0) (4.5) (3.8) Operating loss (15.5)* (14.1) (18.7) (1.3) (1.0) Share of result of an associate (4.3) (2.4) (3.0) - - Impairment of inv. in associate - - (6.5) Financial items (5.8) (4.7) Loss before tax (19.8)* (16.3) (28.1) - - Income tax (5.8) (4.7) Loss from cont. operations (19.8)* (16.3) (28.1) - - Loss from discont. operations - (4.3) (4.3) (5.8) (4.7) Total loss for the period (19.8)* (20.6) (32.4) *) Includes NOK 4.0 million related to share-based remuneration (option program); no cash effect

7 Consolidated Statements of Financial Position Amounts in NOK million Unaudited Audited ASSETS Investment in an associate Other non-current assets Total non-current assets Cash Other current assets Total current assets Total assets SHAREHOLDERS EQUITY AND LIABILITIES Total equity Non-current liabilities Current liabilities Total liabilities Total equity and liabilities

8 Shareholder structure and share price development Largest shareholders* Name of shareholder No. of shares % 1 NORDNET BANK AB (NOMINEE) ,4 % 2 SKAGEN VEKST ,1 % 3 MP PENSJON PK ,1 % 4 NORDEA BANK PLC FINL. CLIENTS ACC. (NOMINEE) ,2 % 5 DYBVAD CONSULTING AS ,8 % 6 VERDIPAPIRFONDET DNB ,1 % 7 VPF NORDEA SMB C/O JP MORGAN EUROPE ,0 % 8 NORDNET PENSJONSFORSIKRING ,9 % 9 DANSKE BANK A/S (NOMINEE) ,9 % 10 MAGIL AS ,7 % 11 FINNISH INDUSTRY INVESTMENTS LTD ,6 % 12 SNATI AS ,4 % 13 CITIBANK N.A. S/A POHJOLA BANK PLC (NOMINEE) ,3 % 14 OVE KLUNGLAND HOLDIN NIL ,2 % NOK Share overview and share price development* Share overview Stock symbol NOM Stock exchange Oslo Axess Number of issued shares Owned by Norwegian shareholders 80.0% Owned by international shareholders 20.0% Owned by management 2.5% Options of which owned by management Fully diluted number of shares Current share price (NOK) 0,97 Market capitalisation (NOKm) 278 Trading range year-to-date (NOK) LITHION AS ,2 % 16 OLE KRISTIAN G. STOKKEN ,9 % 17 FEMCON AS ,9 % 18 AUDSTEIN DYBVAD ,8 % 19 REIDAR J. HANSEN ,8 % 20 INFOSAVE AS ,8 % Top 20 shareholders ,1 % Others ,9 % Total ,0 % Note (*): Shareholder overview, share price and market capitalisation as of 20 November

9 Successful completion of Rights Issue Rights Issue Scope Offering of up to 28 million new shares Subscription price NOK 0.60 per share Gross proceeds up to NOK 16.8 million Subscription rights granted to shareholders as of 22 October 2014 (as registered in the VPS 24 October 2014) Subscription period from 28 October to 14 November 2014 Information provided in Prospectus dated 24 October and Supplemental Prospectus dated 5 November Rights Issue results The Board approved the result of the Rights Issue and the allocation of shares 17 November 2014 Substantial shareholder interest; approximately 900 shareholders were allocated shares incl. nominee accounts 86% oversubscription Around 25.6 million shares allocated based on subscription rights Around 2.4 million shares allocated based on oversubscription by shareholders with subscription rights No allocation to shareholders without subscription rights Broad shareholder support to secure realisation of the Engebø project 9

11 Engebø rutile project final political discussions ahead 11

12 Om innsigelsen og Fiskeridirektoratet Brev fra Fiskeridirektoratet til NFD 28. oktober 2014: 12

13 Om innsigelsen og Fiskeridirektoratet Fylkesmannen protokoll fra meklingen mellom Fiskeridirektoratet og Naustdal og Askvoll kommuner, 18. mars 2011: Fiskeridirektoratet skriver i sitt brev til departementet 28. oktober 2014, at de ønsket ytterligere utredninger. Dette er ikke riktig. 13

14 Oppdrettskonsesjoner i ytre Førdefjord Omsetningstall 2013 (2012) Flokenes fiskefarm: NOK 63 mill (36) Marø Havbruk: NOK 64 mill (44) 14

15 Kommersielt fiske i Førdefjorden ihht Fiskeridirektoratet Makrellfangst i 2012: 47 tonn, totalt Norge: tonn Makrellfangst i 2013: 30 tonn, totalt Norge: tonn Salgsverdi 2012 : NOK 340 Salgsverdi 2013 : NOK 220 Sjøkrepsfangst ytd 2014 (8 mnd.) i Hordaland og Sogn og Fjordane: 30 tonn Total fangst i Norge i 2013: 208 tonn Statistikk fra Fiskeridirektoratet. Statistikken sier ikke noe om hvor fangsten er fisket 15

16 Fra Miljødirektoratets(Klif) rapport til Klima- og Miljøverndepartementet Mars, 2012 Ny bunnfauna, som kan være noe annerledes men like rik, antas å være etablert innen 10 år etter at deponeringen er avsluttet. Malmens og avgangsmassenes innhold av metaller er relativt lav og ikke ulik innholdet i de naturlige sedimentene i fjorden, og risikoen for toksiske effekter vurderes som liten. Klif kan ikke se at tiltaket under ordinær drift vil medføre vesentlig konflikt med fiskeriinteressene per i dag. Laksen oppholder seg vanligvis i de øverste meterne i fjorden, men kan under spesielle forhold også bruke vannsøylen ned til 100 meters dyp. Dersom det omsøkte tiltaket får tillatelse som omsøkt, vil deponiet avsluttes på 150 meters dyp. Selve arealbeslaget som følge av deponeringen vil derfor ikke få konsekvenser for laksen da den uansett fritt kan svømme over deponiområdet. Resultatene av de telemetriske undersøkelsene av laksesmolt fra Nausta våren 2008 ga ingen indikasjoner på at fjordområdet i umiddelbar nærhet av gruvedriften utnyttes av smolten når den vandrer ut. Med bakgrunn i undersøkelsene, opplysninger fra Fiskeridirektoratet, og konklusjonene i uttalelsen fra Miljødirektoratet, er det ikke grunnlag for å hevde at tiltaket vil få konsekvenser for fiskeriaktivitetene i fjorden.

17 Miljødirektoratet om strøm, hydrografi og partikkelspredning «Rapportene viser at usikkerheten knyttet til spredning av partikler ut over det planlagte deponiområdet og oppover i vannsøylen er vesentlig redusert. Det er etter vår vurdering lite sannsynlig at avgangsmassene vil ha en direkte påvirkning på det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet.» Miljødirektoratet, Nov Undersøkelsene bekrefter at deponiet ikke vil påvirke: - Registrerte gytefelt for torsk - Ålegress eller annen biologi på grunnere vann - Oppdrettsanlegg - Fisk i vannmassene over deponiet 17

18 Deponiet vil maksimalt utgjøre ca. 15% av vannmassene over deponiområdet.

19 Havforskningsinstituttets utredning om dypvannsfisk «Haiartene pigghå (Squalus acanthias) og hågjel (Galeus melastomus) var representert med tre individ av hver art i det ytre området. Pigghåen ble fanget grunnere enn 100 meter, men kan også treffes på dybder tilsvarende det man finner på fjordbunnen av Førdefjorden.»* «Blålange (Molva dypterygia) var representert i begge delområdene, to individer ble fanget i hvert område. Disse ble tatt på garn som fisket i den dypeste delen av skråningen, nær overgangen til fjordbunnen på rundt meters dyp. Individene var 69, 95, 98 og 117 cm lange. Den største blålanga var delvis oppspist av slimål og kunne ikke veies, mens de andre var 3600, 3100 og 1125 gram. Begge individene som ble sjekket for parasitten Sarcotaces arcticus viste seg å vere infisert med denne.» * *KU-rapport av Havforskningsinstituttet

20 Pigghå og blålange Havforskningsinstituttets utredning om dypvannsfisk: «Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik, man vil finne disse i flere av nabofjordene, og har en marginal betydning i forhold til resten av bestandene.» KU-rapport, Havforskningsinstituttet 2008 Hva er nytt siden 2008? 20

21 Pigghå, rødlistet på grunn av overfiske «Likevel er pigghå et unntak blant haiartene ved å ha vist at den kan være i stand til å bygge seg opp igjen etter sterkt overfiske.» Kilde: Havforskningsinstituttet HI konkluderer i 2008 med at dypvannsområdene er mindre viktig for pigghå og at arten derfor i langt mindre grad vil bli negativt påvirket av deponiet I tilleggsundersøkelsene ble det ikke observert pigghå. Det ble heller ikke gjort fangst av pigghå, egg eller larver. Miljødirektoratets konklusjon om at pigghå har et oppvekstområdet i deponiområdet er ikke dokumentert. 21

22 Blålange, flere kjente gyteområder «Blålange er utbredt fra Marokko til Island, i Nordsjøen og Skagerrak, og i det sørvestlige Barentshavet. Den er mest tallrik i varme, dype sokkelomrader, i kontinentalskråningen og i fjordene. Kjente hovedgyteområder er Reykjanesryggen sør av Island, ved Færøyene, vest av Hebridene og langs Storegga, men tallrikheten i disse områdene er usikker. Til forskjell fra lange og brosme opptrer blålange spesielt konsentrert i gyteperioden.»* *fra Havforskningsinstituttets hjemmeside År tonn fangst, Norge* tonn fangst, Island** * tall fra Fiskeridirektoratet ** Marine Research Institute 22

23 ICES (International Council for the Exploration of the Sea) - konsekvenser av overfiske på gytefelt I ICES Journal of Marine Science, beskrives forhold knyttet til overfiske av Blålange i forbindelse med oppkonsentrering i gyteperioden The maximum depth range of spawning reported in POORFISH questionnaires was m, but most fishers were of the view that blue ling spawn between 730 and 1100 m. In the scientific and grey literature, there is only one record of spawning outside this depth range (1200 m at Lousy Bank, in a Russian working paper submitted to the ICES WGDEEP meeting in 2009). Therefore, based on all information currently available, it is likely that spawning takes place mainly within the depth range m. The blue ling is one of the few deep-water species in the Northeast Atlantic that is not slowgrowing and very long-lived, so if management measures can be introduced to protect spawning aggregations, they may support one of the better short-term opportunities to test the hypothesis that deep-water stocks can recover from overexploitation, providing that appropriate management measures are in place Large et. al

24 Blålange, rødlistet på grunn av overfiske HI 2014: «Førdefjorden kan være historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen.» Dette er misvisende: HI baserer dette på funn av 4 blålange, og funn av egg som er identifisert som langeegg. Videre er det flere kjente gyteområder for blålange. DNV GL: «Uten spesifikk identifisering (DNA analyser) kan vi ikke si om det er blålange eller lange egg som ble tatt i fjorden, men basert på litteraturen mht utbredelse, gyteområder, gytedyp er det større sannsynlighet for at de registrerte eggene er lange enn blålange» Havforskningsinstituttet : Blålangens leveområde og gytefelt på Storegga innenfor norsk farvann. Miljødirektoratet: «Det er ikke tvil om at et eventuelt deponi i Førdefjorden vil fjerne gyteområdet som nå er kartlagt i deponiområdet.» Direktoratets konklusjon er feilaktig og mangler dokumentasjon. 24

25 Gytevandrende torsk Engebø + 0 Leknes år Engebø Leknes 50 år Fra HIs hjemmeside om Torskens livshistorie : «Kysttorsken gyter både inne i fjordene og i skjærgården. Den velger beskyttede områder, ofte innerst i fjordarmene, i poller, våger eller bukter, hvor gytingen foregår typisk på m dyp. Eggene flyter stort sett i de øverste 30 m av vannsøylen og klekker etter 2-3 uker» Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at gytetorsk ikke kan vandre over eller forbi deponiområdet. Over deponiet vil det være store vannvolumer uten partikler i hele driftsperioden. 25

26 Gytevandrende torsk, udokumenterte antagelser Miljødirektoratets høringsuttalelse, 2014: «Disse gytefeltene har ifølge HI de høyeste tettheter av torskeegg i Sogn og Fjordane» «HI antar at torsken i Førdefjorden er en egen genetisk torskestamme» «Kysttorsk er hovedsakelig en bunnfisk og vil også utsettes for påvirkning ved tapt næringsgrunnlag som følge av tildekket/død sjøbunn» Kommentarer: - Ikke sett dokumentasjon med beskrivelse av gytefelt i Sogn og Fjordane - Ikke sett dokumentasjon for genetiske studier av torsk i Førdefjorden. - Torsk er ingen dypvannsfisk, men lever både i vannmassene og ved bunnen 26

27 Konsekvenser for ål DNV GL om ål: «Merkeforsøk av blankål (Davidsen, 2011), har vist at flest ål svømmer ut gjennom fjorder i det øvre 10-25% vannlaget, men enkeltindivider gjør også dykk til mer enn 130m.» «Sannsynligheten for at deponiet skal være en barriere for blankål når den vandrer ut av fjorden anses som liten. Hvis ål som dykker dypere enn 130m på sin vandring ut av Førdefjorden skulle møte på partikler i deponiområdet mener vi at det er stor sannsynlighet for at den vil svømme på siden eller over en slik sky på vei mot Sargassohavet.» DNV GL, marinbiologisk tilleggsundersøkelse 2014 Protokoll fra arbeidsmøte mellom Fiskeridirektoratet og Naustdal og Askvoll kommuner, januar 2011: «FRV meiner at laksen og ålen må vere robuste i forhold til partiklar i elv og slamming.» 27

28 Kan ål passere deponiområdet? «The urge to migrate is apperently so strong that they will leave the water if necessary» The adaptive advantage of having a magnetic compass and learning the direction in which they have been displaced becomes clear when set in the context of the eel s seaward migration. For example, if their migration is halted or blocked, as it is the case when environmental conditions become unfavorable or when they encounter a barrier, eels would be able to resume their movements along their old bearing when conditions become favorable again or when they pass by the barrier. 28

29 Førdefjorden som økosystem Bunnareal under 200 meters dyp er iflg. beregninger fra Asplan Viak ca. 33 km2 Planlagt deponiområdet utgjør opp til ca. 13% av fjordbunn under 200 meter Deponiområdet utgjør ca. 6% av den totale fjordbunnen i Førdefjorden 29

30 Påstander om miljøkonsekvenser som er tatt ned siden 2008 Tungmetaller i restmineralene Miljøskadelige tilsetningsstoffer Dypvannsutskiftninger med partikler til overflaten Store partikkelskyer i vannmassene Nedslamming av gytefelt for kysttorsk Ukjente strømforhold i fjorden Konsekvenser for laks Forekomster av koraller Påvirkning på fiskeri og havbruk Ukontrollert spredning av deponiet X X X X X X X X X X Usikkerhet mht vandringsmønster for ål og kysttorsk? Usikkerhet knyttet til mulig gyte- og oppvekstområder for? pigghå og blålange Etter 7 år med utredninger og høringer står man igjen med argumenter knyttet til usikkerhet. Hvilket kunnskapsgrunnlag skal kreves? 30

31 Engebø rutile project final political discussions ahead «Det er likevel grunn til å tro at det er liten sannsynlighet at dette medfører at forvaltningsmålet i naturmangfoldloven paragraf 5 ikke nås for disse artene, sier miljødirektør Ellen Hambro.» Press release, Environment Agency November 20th,

33 Geological work New mineral resources Category Deposit Tonnage Li 2 O x 1000 tonnes % Measured Länttä 433 1,12 Indicated Länttä 868 1,06 Syväjärvi ,22 Rapasaari 922 1,29 Outovesi 289 1,49 Leviäkangas 190 1,13 Emmes 818 1,40 Indicated total ,25 Measured & Indicated total ,24 Inferred Syväjärvi 54 1,45 Leviäkangas 271 0,90 Inferred total 325 0,99 Mineral resource estimates (JORC 2004 and JORC 2012) by Markku Meriläinen (MAusIMM) and Pekka Lovén (MAusIMM(CP)) Outotec (Finland) Ltd

34 Keliber Oy important activities in 2015 Drilling of 3000 meters in the newly acquired Rapaasari deposit Filing of EIA reports Process studies Completion of Prefeasibility Study (PFS) 34

35 Geological work First draft of the mine area plan for the Syväjärvi area

36 EIA program in the area of the Central Ostrobothnian Lithium Province

37 Thank you for the attention 37