Forslag til Områderegulering for Sætre sentrum øst.

Transkript

1 Planbeskrivelse: Forslag til Områderegulering for Sætre sentrum øst. Forslagstillers presentasjon av planforslaget 1.1BAKGRUNN Plan- og utviklingsutvalget vedtok på møte 6. januar 010 å igangsette arbeid med å utarbeide forslag til områdereguleringsplan for Sætre Øst. Målet med planvedtaket er å legge til rette for å legge til rette for videre planlegging og utbygging av tettstedet Sætre i samsvar med kommuneplanes mål for områdeutvikling. Samtidig nedlegges bygge- og deleforbud innenfor i påvente av nye reguleringsplaner. Planområdet Sætre sentrum øst omfatter eksisterende tettstedsarealer og tettstedsfunksjoner. Planen skal avklare rammene for videre vekst og utvikling innen området, og hvilken hovedstruktur som skal legges for stedsutviklingen. Planområdet har store verdier knyttet til sjø, elv og eldre bygninger. Samtidig fremstår området som slitt og uorganisert. Noen av hovedutfordringene i planarbeidet blir å fremheve stedets kvaliteter samtidig som den gir økonomisk grunnlag for en utvikling av stedet. Alternativet til at det ikke blir lagt rammer som gjør det attraktivt å investere, vil være at lite ressurser blir brukt til å gjøre stedet til et mer attraktivt sted å besøke og oppholde seg. Parallelt med områderegulering for Sætre sentrum øst, har kommunen detaljregulert tilliggende områder vest for Nordre Sætrevei. De to planene har flere kontaktflater, blant annet gjelder dette selve Nordre Sætrevei, kontakten mellom bebyggelsen på begge sider av veien, samt hvilke funksjoner som skal ligge innen de to områdene. Sentrum er i dag i all hovedsak samlet Øst for Nordre Sætrevei. I fremtiden kan en stor del av handelsaktiviteten bli flyttet vest for veien. 1.EKSISTERENDE FORHOLD Planområdet er lokalisert øst for Nordre Sætrevei og omfatter dagens sentrumsområder ned mot sjøen. Mot syd er planområdet avgrenset av Øra og mot nord der dagens sentrumsbebyggelse går over til boligbebyggelse (ved dagens Esso-stasjon). Sætreelven renner gjennom planområdet. Planområdet faller svakt mot syd og øst har relativt gode solforhold som begrenses noe av sterkt sigende terreng mot vest. Fremherskende vindretninger er fra syd i sommerhalvåret og fra nord i vinterhalvåret. Se for øvrig egne illustrasjoner under kap.5.

2 Dagens eierforhold er vist på egen illustrasjon. Enkelte av dagens bygninger omfattes av vernebestemmelser. Dagens viktigste adkomst til planområdet er fra rundkjøringen Sætrebakken/ Nordre Sætrevei, men det er også adkomstmuligheter fra Øra og fra Nordre Sætrevei. Nordre Sætrevei er betjent av buss med holdeplass innenfor planområdet. Dagens sentrumsbebyggelse har en lite urban karakter med utflytende trafikkarealer mellom frittliggende bygningsvolumer uten en klar struktur. Planen tar med seg hele område avsatt som viktig kulturmiljø i Hurum kommunes kulturminneplan. I forhold til kommuneplanen er sentrumsområdet avgrenset noe mot nord. Esso, og areal for eventuell adkomst nord for Esso er inkludert i planen. Det er videre tatt med noe areal vest for Nordre Sætrevei for at avkjøringsforhold mv. skal kunne vurderes i planen. Flyfoto av planområdet.

3 3 1.3PLANSTATUS 1.3.1Lokale planer Planområdet omfattes av Sætre sentrum som tidligere er regulert, først gjennom Reguleringsplan for Sætre sentrum (1986) og senere (005) hvor det ble vedtatt en omregulering for del av sentrumsområdet. Spørsmålet om ny regulering av Sætre sentrum er tatt opp ved flere anledninger. Diskusjonen har ledet til utarbeiding og senere vedtak av «Arealstrategi for Sætre sentrum», jfr sak 6/07 for Kommunestyremøte Arealstrategien forutsetter at det utarbeides reguleringsplan som legges til grunn for utviklingen av de enkelte delområdene. Planområdet ligger innenfor delområde C. Utsnitt av reguleringsplan for Sætre sentrum vedtatt Blå arealer er forretning / kontor mv., grå arealer er trafikkarealer og havn /parkering, grønne arealer er friarealer. Området nordvest for rundkjøringen ble i 005 omregulert til videregående skole og flerbrukshus. 1.3.Kommunale planer og bestemmelser Kommuneplan for Hurum , samfunnsdelen og arealdelen. Arealdelen definerer sentrumsområdet og fastsetter blant annet at boliger, handels- og servicetilbud skal prioriteres innefor sentrumsområdet, og at nye funksjoner skal bidra til å støtte opp under eksisterende handels og servicetilbud. I samfunnsdelen defineres Sætre som ett av to lokalsentre i kommunen. Videre fastsettes det mål om plassering av offentlige

4 4 og private tjenester i lokalsenteret, miljømessige og estetiske hensyn i tettstedsutvikling, tilgjengelig til marka og strandsonen, møtesteder, kultur og næringsliv mv. Arealstrategi for Sætre (007) Inneholder retningslinjer for stedsutformingen. Forutsetter at det utarbeides ny reguleringsplan, og gir til dels detaljerte retningslinjer for utformingen. Strategien tilrettelegger for at Sætre kan videreutvikles som et småskalig tettsted mot Oslofjorden. Utsnitt fra dagens kommuneplan Utsnitt fra Arealstrategi for Sætre Kommunedelplan for kulturminner (007) Planen avsetter deler av planområdet med blant annet Sætre gård som kulturmiljø med høy verdi. Det heter at bebyggelsen i området gir tidsmessig og kulturhistorisk dybde sammen med historisk autensitet i et noe opprevet moderne sentrumsmiljø. Kommunedelplan for kulturminner Kommunedelplan for kystsonen

5 5 Kommunedelplan for kystsonen Omhandler blant annet småbåthavner. Det foreslås at havnen i sjø opprettholdes, mens opplag på land avvikles over tid. Det er videre i planen disponert sentrumsformål ned til sjøkanten, og innen sentrumsformålet tillates handels- og servicetilbud samt fellesfunksjoner og boliger. Det er gitt utfyllende bestemmelser som i stor grad samsvarer med kommuneplanbestemmelsene Regionale planer Fylkesdelplan for Handel, service og senterstruktur (oktober 003) Planen omtaler Sætre som lokalsenter hvor det kan tillates etablert kjøpesenter større enn 3000 m², jfr. avgrensningene i fylkesdelplanen. I beskrivelsen omtales dagens handels- og servicetilbudet som begrenset. Planen anbefaler en utbygging av handelsformål på østsiden av fylkesvegen før utbygging på vestsiden. Planområdet er delvis lokalisert innenfor tettstedsgrensen, delvis utenfor mot vest. Fylkesplan for Buskerud Hurumhalvøya har en sterkere integrasjon mot Osloområdet enn resten av fylket. For å motvirke at Stor - Oslo flyter ut, skal en ha en bevisst konsentrasjon av utbyggingen til utvalgte områder. Å utvikle levende steder i Buskerud innebærer blant annet at det legges vekt på å ha lokalsteder som kulturarenaer og møteplasser, at stedene dekker behov for boliger og næringsutvikling, at en legger stor vekt på barn og unges interesser, at en bevarer stedets identitet, at en tilrettelegger for effektiv utnytting og fleksibel energibruk, og at en tilrettelegger for trygge gang og sykkelveier. 1.4MEDVIRKNING 1.4.1Opplegg for medvirkning og informasjon Opplegg for medvirkning og informasjon skal oppfylle plan og bygningslovens formelle krav. I tillegg er det nedsatt bredt sammensatt lokal arbeidsgrupper med ulike interesser i stedsutviklingen. I forbindelse med høring av planprogram og offentlig ettersyn av planforslag vil plandokumenter bli gjort offentlig tilgjengelig i minst 6 uker. Hurum kommune vil i hele planperioden tilgjengeliggjøre informasjon og dokumenter via kommunes internettsider. Arbeidsgruppen for Sætre øst har vært involveret i arbeidsopplegg, og det har i forbindelse med utforming av forslag til planprogram vært arrangert et arbeidsseminar for å identifisere viktige problemstillinger og muligheter for stedet. På dette arbeidsseminar har også arbeidsgruppen for Sætre vest deltatt. Arbeidsgruppenes sammensetning gjør at et bredt sett av interesser i stedsutviklingen er dekket. Kommunestyret har som siste innstans et ansvar for å vedta planen og for å prioritere mellom de ulike interesser og hensyn for å sikre ønsket utvikling.

6 6 I forbindelse med utarbeiding av planforslag og / eller offentlig ettersyn av planforslag vil det arrangeres et åpent møte i hvor en informerer om planarbeidet. Opplegg for medvirkning og planvedtak

7 7 1.5Stedsanalyse dagens situasjon 1.5.1Landskapsrommet Planområdet heller svakt mot syd og med Sætreelven som laveste punkt. Borsett fra Sætreelven med elvebredder vil tomtas cotehøyde variere fra C 0 til C+10 Mot vest stiger landskapet bratt opp til cote 150 (Sætreåsen) Landskapet åpner seg mot syd-øst og Sætrepollen. 1.5.Lokalklima Planområdet er sydvendt og har gode solforhold. I vinteråret om ettermiddagen vil tomta/ deler av tomta til tider ligge i skyggen av åsen vest for området. Området ligger delvis beskyttet av naturlige terrengformasjoner mot fremherskende vindretning fra nord om vinteren. Det er en viss fare for korridoreffekt langs N Sætrevei mellom administrasjonsbygget og Bankbygget. På kalde dager kan det oppstå et kaldras langs Sætreelven. Illustrasjonene viser fremherskende vindretninger fra syd om sommeren og nord om vinteren, samt mulig kaldras langs Sætreelven på illustrasjonen til høyre Flom og springflo Deler av området er utsatt både for flom fra Sætrebekken og springflo fra sjøen. Det er gjennomført egne undersøkelser ifm planarbeidet som er beskrevet i kapittel 4.7 og i vedlegg til planforslaget Illustrasjonen viser flomutsatte områder (pluss,0 meter)

8 Grøntstruktur, elvepark og kulturmiljø Kulturmiljø nyere tid med høy verdi, Elvepark, Kyst og marina. Deler av Sætre øst karakteriseres som kulturmiljø av høy verdi. I kommunedelplan for. utgjør særlig Sætre gård, Losen og malersvennenes hus med omkringliggende arealer et bevaringsverdig kulturmiljø De markerte bygningene utgjør verdifulle kulturminner og kulturmiljø 1.5.5Verdifulle siktlinjer Etablerte siktlinjer fra Nordre Sætrevei knytter sjøen sammen med baklandet

9 Grunnforhold Mørk blå: marin strandavsetting sammenhengende dekke Lys blå: hav- og fjordavsetting og strandavsetting usammenhengende dekke eller tynt dekke over berggrunn 1.5.7Eierforhold og bruk Illustrasjonen under viser eiendommer som er eid eller eid og bortfestet av kommunen.

10 10

11 11 FORSLAG TIL PLANKONSEPT.1Premisser for ny arealbruk Planforslaget bygger opp under de arealanalyser og utviklingsforslag som er presentert i de etterfølgende avsnitt..1.1prosess/arbeidsmetode (innledning) De følgende konseptuelle utformingsprinsipper er utarbeidet på bakgrunn av arbeidsseminar og , med SWOT-analyse og workshop..1.et samlende sentrum En tydeligere kobling mellom dagens torg med tilhørende funksjoner og sjøområdene er et bærende prinsipp for planforslaget. Forslaget søker å utnytte potensiale som finnes allerede, i båtlivet og i bylivet, men som i dag gir liv til separate områder. Forutgående analyse og workshop viser ønske om et mer samlende sentrum. Tydeligere kobling mellom dagens aktivitetsområder og lokalisering av sentrumsfunksjoner til denne er hovedelementet i ny sentrumsplan.

12 1.1.3Funksjonsdeling / Byggefeltstruktur En fremtidig struktur bør ta utgangspunkt i den visuelle og funksjonelle koblingen mellom land og vann og de kvalitative elementer som finnes i dag. Programmatiske bånd og komposisjonen av disse gir mulighet for dyrking av spesielle kvaliteter for hver funksjon og spennende overganger mellom funksjonene..1.4hovedatkomst og sekundærveier En viktig premiss for et funksjonelt og attraktivt sentrum er en tydelig gatestruktur. Det foreslås at eksisterende adkomst erstattet med en tydelig hovedadkomst fra hovedvei og ned i sentrums hovedgate. Et sekundært veinett, som bygger på eksisterende veier, kobles til og avlaster hovedgata og fungerer som mategate for nye og eksisterende by- og byggeområder.

13 13.1.5Parkering Bilen har en viktig funksjon og er et uunngåelig element i bylivet, men bør ikke få dominere. Med tydelig struktur både på kjøremønster og parkering, kombinert med gode fortau og bilfrie plassrom, kan bilen fungere i sentrum. I tillegg til parkering som vist under kommer forslag om parkeringsanlegg på Øra..1.6Parallelle og sammenhengende bevegelseslinjer Dagens bevegelsesmønster for ulike trafikkantgrupper er uoversiktlig og udefinert. Sammenhengende bevegelseslinjer knytter ulike funksjoner sammen og gir mulighet for nye opplevelser..forslag til plankonsept Forslag til konsept for fremtidig regulering av Sætre sentrum er en syntese av den kunnskap og de innspill som har kommet frem under prosessen. Hovedgrepet består i å knytte by og brygge sammen gjennom etablering av en kommersiell handlegate mellom to klart definerte og ulike byrom, Bryggetorget og Festplassen. Publikumsrettede funksjoner bør konsentreres og knyttes til de definerte offentlige byrommene i sentrum for å få mest mulig liv her, mens nye boliger i sentrum kan knyttes til de grønne parkdragene og sjøen.

14 14 Forslag til mulig bebyggelsestruktur Siktlinjer

15 15 Forslag til ny arealbruk (nye bygninger har gul farge) Nye Sætre sett fra vest mot sjøen

16 16 Nye Sætre sett fra sjøen mot syd-vest Nye Sætre sett fra sjøen mot nord-vest

17 17.3Omtale av delområdene Forklaring på delfelt/ områder

18 18.3.1Delområde 1 Sentrumsområde A Torget Bebygd areal/ brutto areal i dag; ca m/ m Bebygd areal/ brutto areal planforslag; ca 640 m/ m Etasjehøyde nybygg: inntil 3 etasjer. Mulig antall boenheter/ snitt areal: 18/ 70 m Området omfatter dagens torg ved Sætreelva og bebyggelsen langs nordre Sætrevei. I forslaget rives dagens bygg for samvirkelaget slik at det åpnes for utsikt mot Sætre gård og sjøen. Det foreslås også en strammere innraming av torget ved to mindre og nye bygninger mot nord. Nybyggene vil inneholde utadrettet virksomhet på bakkeplan ut mot torget og eventuelt leiligheter i øvre etasjer og på den måten bidra til økt aktivitet og styrke torget som samlingspunkt..3.delområde Sentrumsområde B Kulturaksen Bebygd areal/ brutto areal i dag; ca 400 m/ 600 m Bebygd areal/ brutto areal planforslag; 0/ 0 Området er i kommunedelplan for kulturminner beskrevet som kulturmiljø med høy verdi. Det foreslås et sammenhengende grøntområde med park og strand som forbinder dagens Sætre gård med Malesvennenes hus som foreslås brukt til ulike kulturformål. For å skape et sammenhengende område og tydeligere trafikkbilde foreslås det at dagens adkomstvei fra Sætre brygge og syd erstattes med adkomst fra vest.

19 19.3.3Delområde 3 Sentrumsområde C Avenyen Bebygd areal/ brutto areal i dag; ca 870 m/.170 m Bebygd areal/ brutto areal planforslag; ca.880 m/ m Etasjehøyde nybygg: inntil,5 etasjer Mulig antall boenheter/ snitt areal: 1/ 90 m Området vil utgjøre tyngdepunktet i det nye Sætre og bidra til å strukturere bebyggelsen og forbinde dagens torg og adkomst fra rundkjøringen med sjøen, marinaen og et nytt bryggemiljø. Avenyen gis en god bredde med gateparkering og trær. På bakkeplan vil bygningene inneholde ulike typer forretning og publikumsgenererende virksomhet. I øvre etasjer foreslås leiligheter. Dagens bro ved rundkjøringen erstattes med en ny og bredere bro som ligger i forlengelsen av synsaksen mot sjøen. For området S1 mot syd og elveparken foreslås boliger på bakkeplan..3.4delområde 4 Sentrumsområde D Brygga Bebygd areal/ brutto areal i dag; ca 440 m/ 880 m Bebygd areal/ brutto areal planforslag; ca 760/ m Etasjehøyde nybygg: inntil,5 etasjer Mulig antall boenheter/ snitt areal: 48/ 90 m I forlengelsen av avenyen foreslås et bryggetorg som ivaretar synsaksen og forbinder Sætre med sjøen, marinaen og båthavna. Bryggetorget rammes inn av dagens bygning mot nord og nye bygninger mot syd. På sjøsiden foreslås en bred offentlig tilgjengelig brygge som koples til kyststien i nord og syd. Mot nord etableres en snuplass for busser med avstigning og overgang til brygga og båten som går til Oscarsborg festning. Mot syd beholdes dagen bygning og arealer med parkering og slipp for båtforeningen.

20 0.3.5Delområde 5 Øra Bebygd areal/ brutto areal i dag; ca 300 m/ 300 m Bebygd areal/ brutto areal planforslag; ca.600/ m Etasjehøyde nybygg: inntil 1,5 etasjer Mulig antall boenheter/ snitt areal: 3/ 10 m Området foreslås brukt til boligformål med relativt lave bygninger ( etasjer) samt en offentlig tilgjengelig parkeringsplass mot Hurumveien og bussholdeplass som erstatter dagens terminal. Det tillates parkering på taket av overtekket parkering. Boligområdet omsluttes av elveparken med kyststi i nord, vest og syd..3.6delområde 6 Elveparken Elveparken utgjør et sammenhengende naturområde som avgrenser sentrumsområdet mot syd fra torget til elveoset og videre som en buffer mellom bebyggelsen og sjøen og våtmarksområdene mot øst og syd. Dagens adkomstvei og bro mellom Øra og sentrum foreslås lagt ned og erstattet av en ny gang/ sykkelvei med bro over elva. Gang/sykkelveien vil også utgjøre kyststien og en ny broforbindelse mot øst og Dynoområdet med mulig fremtidig båtopplag. Dagens gang og sykkelvei beholdes, men brua over elven erstattes med ny bro med bedre utforming og tverrsnitt for å motvirke mulige skader ved flom.

21 1.3.7Delområde 7 Hyttefeltet Området utgjør et lite område nord for dagens Sætre sentrum som er regulert til fritidsbebyggelse. Planforslaget legger opp til at bebyggelsen kan omreguleres til boligbebyggelse. Dagens adkomst med parkering beholdes, men det foreslås at det avsettes areal til ny adkomst til Malesvennenes hus..3.8delområde 8 Båthavna Området utgjør sjøarealene med dagens båthavn med bryggeanlegg og adkomst til marina og gjestebrygger samt farled med sjøadkomst for båt til Oscarsborg. Sjøområdet omfatter også badestranda med muligheter for sikringstiltak i sjøen.

22 3VURDERING AV MULIGE KONSEKVENSER GENERELT Områdereguleringen innebærer utvikling av tettstedsområder, og skal derfor vurderes etter forskrift om konsekvensutredning (KU forskriften) 4. Planen utløser KU plikt på grunn av forskriftens 4 bokstav c (berører viktige friområder i tettsteder) og bokstav j (kan få konsekvens for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester). Forslagsstillers alternativ til reguleringsplan er utredet mot referansealternativet (0 alternativet), som er eksisterende situasjon. Utredningene vil identifisere eventuelle behov for ny kunnskap. Der hvor eksisterende kunnskap er tilgjengelig, vil utredningene basere seg på denne kunnskapen så vidt denne ansees tilstrekkelig. 3.1TRAFIKK 3.1.1Bakgrunn I det følgende beskrives hvilken trafikkøkning en kan få som følge av utbyggingen Sætre sentrum. Det er også sett på hvilke konsekvenser trafikken fra utbyggingen har for nærliggende veger og kryss. Trafikkøkningen som følge av utbygging av Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager og til biler pr årsdøgn (årsdøgn ÅDT, er årets trafikk/365). Denne trafikkøkningen gir ikke avviklingsproblemer i noen av kryssene i området. Ulykkessituasjonen på hovedveiene i Sætre tettsted er noe bedre enn gjennomsnittet for tilsvarende veier i Norge. Det bør likevel vurderes å innføre 40 km/t fartsgrense og fartsdempende tiltak; i Sætrebakken, i Nordre Sætrevei og i Søndre Sætrevei, og 30 km/t fartsgrense Sætre sentrum. 3.1.Infrastruktur i Sætre Influensområdet for trafikkveksten som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum vil i hovedsak være Sætre tettsted og Åros som ligger ca 3,5 km nord for Sætre sentrum. Figuren nedenfor viser veger og tettbebyggelse i Sætre og planområdet i Sætre sentrum omkranset med sort strek. Biltrafikken i Sætre har atkomst til planområdet, fra nord på Fv 11 Nordre Sætrevei og Hurumveien, fra syd på Søndre Sætrevei og fra vest på Fv 11 Sætrebakken. Nordre og Søndre Sætrevei og nedre del av Sætrebakken har 50 km/t fartsgrense, men Øvre del av Sætrebakken og Hurumveien har 60 km/t fartsgrense. Gående har i dag atkomst til planområdet på gang-/sykkelveg langs østsiden av Nordre og Søndre Sætrevei og på gang-/sykkelveg langs østsiden av Sætrebakken.

23 3 Kollektivtrafikken til-fra Sætre sentrum består av til sammen 6 bussruter til Oslo, Drammen, Holmsbu, Svelvik fergeleie og Klokkarstua. Rutene til Drammen har avganger pr time i rushtid og 1 avgang pr time utenom rushtid. De øvrige rutene har dels 1 avgang pr time og dels 1 avgang pr timer Trafikken i Sætre sentrum Biltrafikken i Sætre sentrum ble talt i ettermiddagsrush tirsdag Trafikken ble da registrert i følgende gatesnitt i Sætre. På alle vegarmene i rundkjøringen i krysset Sætrebakken - Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei I et snitt på atkomsten til Sætre sentrum nord I et snitt på Øraveien ved Søndre Sætrevei I et snitt på Hurumveien rett nord for tettbebyggelsen på Sætre I snittet på Hurumveien nord for tettbebyggelsen på Sætre er det et fast tellepunkt, hvor biltrafikken ble registrert til 3.00 biler ÅDT i 005. Biltrafikken i dette tellepunktet er fremskrevet med 8, % fra 005 til 011 (iht. gjennomsnitt trafikkvekst i Akershus i perioden). I øvrige vegsnitt i Sætrebakken i Nordre Sætrevei og i Søndre Sætrevei er ÅDT beregnet ut fra registrert timetrafikk i tellingen 3.8. I beregningen av dagens ÅDT er det regnet med en timeandel i ettermiddagstime på 9,4 %, som er beregnet timeandel i tellepunktet i Hurumveien nord for Sætre tettsted. ÅDT på lokalveier er beregnet ut fra dagens arealer og virksomhet. Telleuken (uke 34) utgjør 109 % av årsmiddel. Figuren nedenfor viser dagens biltrafikk i planområdet ÅDT 011, ut fra registrert timetrafikk ( ) Hurumveien nord for S ætre Fransåsveien S entrum nord Nordre Sætrevei S ætrebakken S ætrealleen S øndre S ætrevei Øraveien ,4 % Timeandel i E-time Sætre Øst - Trafikkutredning Dage ns trafik k - ÅDT % Telleuke 34 utgjør av årsmiddel B iler ÅDT (pr årsdøgn) Figur 4.1. Dagens biltrafikk på vegene i planområdet - ÅDT 011.

24 Timetrafikk og krysskapasitet i Sætre sentrum Timetrafikken i krysset Sætrebakken Nordre og Søndre Sætrevei og i 3 andre vegsnitt ble registrert i ettermiddagsrush, mellom kl 15 og 17 tirsdag I krysset var det timen mellom kl og som hadde størst trafikk. Denne timen (i uke 34) vil representere den 10-0 høyeste timen i året. Kapasiteten i krysset er beregnet med programmet SIDRA versjon 5.0, som tar hensyn til gangtrafikk ved rundkjøringer. I figurene som viser kapasitetsberegning av kryssene er det presentert data for: Kapasitetsutnyttelse - biltrafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfart Forsinkelse i sek - gjennomsnitt forsinkelse pr bil i dimensjonerende time Figuren nedenfor viser beregnet timetrafikk i vegene i Sætre sentrum, kapasitet og forsinkelse pr bil i ettermiddagstimen, i krysset Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei. Fransåsveien Hurumveien nord for Sætre ,16 6s 5s 6 0,34 0, s 8s Sætrealleen Søndre Sætrevei ,38 Sætrebakken 1 Nordre Sætrevei Sentrum nord 5 Øraveien 15 0,34 Kapasitetsutnyttelse 10 s Forsinkelse i sek pr bil Svingende biltrafikk i ettermiddagstime Sætre Øst - Trafikkutredning Dage ns trafik k - E-tim e Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Figur 4.. Dagens timetrafikk i Sætre sentrum, og beregnet krysskapasitet i dimensjonerende ettermiddagstime 011 i krysset Sætrebakken Nordre og Søndre Sætrevei. Dagens rundkjøring har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,13 0,38, og beregnet forsinkelser på 5 10 sek pr bil. Dette innebærer at krysset har meget god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Vikepliktkryssene i Nordre og Søndre Sætrevei har så liten trafikk at de ikke har problemer med trafikkavviklingen. Kapasiteten i de to mest trafikkerte vikepliktkryssene er beregnet i situasjon 00, etter planlagt utbygging (se figur.4 side 9). Figuren nedenfor viser utforming av rundkjøringen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen, med et kjørefelt i alle tilfarter, 10 m diameter på sentraløya og 10 m bredt sirkulasjonsareal med to felt. Figur 4.3. Kryssutforming av krysset Sætrebakken Nordre og Søndre Sætrevei som er lagt til grunn for kryssutformingen.

25 Trafikkulykker i Sætre tettsted I perioden 00 til 009 har det vært 1 trafikkulykker med personskade i Sætrebakken og i Nordre og Søndre Sætrevei i Sætre tettsted. Av disse har det vært 1 meget alvorlig, 3 alvorlige ulykker. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesfrekvens for disse hovedveiene i Sætre tettsted. Ulyk k e r Ve gs tre k ning Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei Sum Trafik k data Trafik k ulyk k e r Ulyk k e s fre k ve ns Km ÅDT Km/t Sum Pr år Sætre Norge 1, ,5 0,11 0,3 1, ,50 0,6 0,75 4 1, ,75 0,37 0,75 6 4, ,50 0,4 0,60 Figur 4.4. Beregnet ulykkesfrekvens i kryss Rv 3 Fv 89 og i Sætrebakken Ulykkesfrekvensen er beregnet til 0,11 i Sætrebakken, til 0,6 i Nordre Sætrevei og til 0,37 i Søndre Sætrevei. I beregningen er det brukt gjennomsnitt ÅDT i Sætre tettsted. Veger i Norge har ulykkesfrekvens 0,3 på Rv og Fv i middels tett bebyggelse, og 0,75 på kommunale veger med tett bebyggelse. Figuren nedenfor viser utsnitt av ulykkesregisteret i Nasjonal vegdatabank for Sætrebakken og Nordre og Søndre Sætrevei i Sætre tettsted. Orange farge er meget alvorlig ulykke, blå farge er alvorlig ulykke og grønn farge er mindre alvorlig personskadeulykke. Figur 4.5. Trafikkulykker i Sætrebakken og på Nordre og Søndre Sætrevei i Sætre tettsted. Ulykkene er relativt jevnt fordelt innenfor de tre vegstrekningene, bortsett fra Søndre Sætrevei ved Langsethveien, hvor det har vært tre ulykker innenfor en ca 30 m lang vegstrekning 3.1.6Trafikk til-fra planlagt utbygging Trafikken til-fra planlagt virksomhet til-fra planområdet er beregnet som følger. Trafikkskaping - hvor mange reiser pr dag som blir generert av virksomheten Reisemiddelvalg - hvilke reisemiddel g/s, bil, kollektiv benyttes til-fra virksomhetene Reisemønster - hvordan fordeler de reisende seg på atkomstvegene til planområdet Sætre sentrum planlegges utbygget med til sammen nye m, fordelt på boliger, handel og kontor (kommunale kontorer). Dagens COOP og Kiwi dagligvarebutikker på til sammen ca 900 m skal omdisponeres til annen handel.

26 6 Boliger Annen handel m m Dagligvarehandel m Kontor m Båthavna vil også generere en del biltrafikk i 00, selv om dagens parkeringsarealer blir sterkt redusert. I tilegg til ovennevnte arealer er det regnet med til sammen 40 bilplasser som betjener båthavna, 40 bilplasser ved klubbhuset og 0 bilplasser ved kro og båtutstyrsbutikk. Det er regnet korttidsparkering, og at hver bilplass gir 8 bilturer pr virkedag (4 til og 4 fra) og 4 bilturer i dim ettermiddagstime. Grunnlagsdata for beregning trafikken til-fra planområdet er hentet fra følgende PROSAM-rapporter. PROSAM 137, Biltrafikk til-fra boligområder PROSAM,15, RVU Oslo Og Akershus 005 PROSAM 103, Turproduksjon kontor og kjøpesenter PROSAM 11, Turproduksjonstall for dagligvarebutikker - Turproduksjon - Reisemiddelbruk - Turproduksjon - Turproduksjon Reisemiddelfordelingen til-fra boliger, handel og kontor i Sætre sentrum, er hentet fra RVU for Oslo og Akershus, hvor det er brukt tall for Asker og Bærum. Figuren nedenfor viser reisemiddelfordelingen som er brukt i bergningen av ny trafikk til-fra Sætre sentrum. Re is e m idde lforde ling Bolig Kontor Handel G/S 3 % 11 % 7 % Kolle k tiv 11 % 0 % 6% Bil 66 % 69 % 67 % Sum 100 % 100 % 100 % Figur 4.6. Reisemiddelfordeling på nye reiser til-fra Sætre sentrum. Trafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til 8.30 personturer på hverdager,.180 G/S-turer, 580 kollektivturer og bilturer. Antall nye bosatte og ansatte er beregnet til 360 personer. Figuren nedenfor viser beregningen av trafikken til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Sætre øs t Ny are albruk Boliger - Øraveien Boliger - Sætrealleen Handel - Sætrealleen Kontor - senter Handel - senter Båthavna og kro COOP og Kiw i Sum Are al m Bos atte ansatte Pe rs onture r e k s te rnt hve rdage r Biltrafik k døgn 100 m Kollektiv Bil Sum Bilbelegg Hverdag Lørdag G/S 1,1 1, ,1 1, , ,9 1, , , , , % 7% 67 % 100,0 % ÅDT Ette rm iddags tim e Til Fra E-time Figur 4.7. Beregnet trafikkvekst til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Biltrafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager, og til biler ÅDT. Timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime er beregnet til 780 biler, med relativt lik fordeling til og fra Sætre sentrum. Parkeringsbehovet for ny handel i Sætre sentrum er beregnet til 170 bilplasser, 140 for dagligvarehandel i nytt senterbygg og 30 bilplasser for annen handel i Sætrealleen. Beregnet parkeringsbehovet for handel på lørdager ligger på 15 bilplasser. Parkeringsbehovet for kontor i nytt senterbygg er beregnet til 5 bilplasser, slik at totalt parkeringsbehov for nytt senterbygg er beregnet til 165 bilplasser.

27 Trafikk i Sætre sentrum etter utbygging Planlagt utvikling av Sætre sentrum gir følgende trafikkvekst på hovedvegene i Sætre tettsted. Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei - 11 % trafikkvekst - 7 % trafikkvekst - 17 % trafikkvekst Denne trafikkveksten av planlagt utvikling er så stor at det ikke er regnet med generell trafikkvekst i tilegg. Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk som ÅDT i 00, på hovedvegene Sætre tettsted med planlagt utvikling av Sætre sentrum. Tall i rammer med gul farge viser beregnet ÅDT til-fra boliger og blå farge viser beregnet ÅDT til-fra handel og kontor Hurumveien nord for Sætre Nordre S ætrevei 60 % Fransåsveien 56 % % Senter Kontor S entrum nord 50 Sætrealleen Handel Sum % % % 11% Bolig 410 Handel 850 Havn 10 Sum S ætrebakken Sætrealleen % S øndre S ætrevei ÅDT til-fra boliger ÅDT til-fra handel og kontor 30 % Retningsfordeling bolig 17 % Retningfordeling næring 17 % Trafikkvekst på vegarmer 0,50 Andel næringstrafikk er eks trafikk Øraveien Øraveien Bolig % 7 % Sætre Øst - Trafikkutredning Frem tidig trafikk - ÅDT Figur 4.8. Beregnet biltrafikk på vegene i Sætre sentrum etter utbygging - ÅDT 00. Årsdøgntrafikken er beregnet med at 50 % av trafikken til-fra handel allerede i dag går i hovedvegene i Sætre tettsted. I dag er dette biltrafikk som går til-fra andre butikker i området. Beregnet trafikk til-fra ny handel er derfor lagt inn med 50 % på hovedvegene Sætrebakken, Nordre Sætrevei og Søndre Sætrevei, men med 100 % på sidevegene til-fra handel i Fransåsveien og Sætrealleen. Beregnet ny trafikk til boliger er lagt til med 100 %, både på sidevegene og på hovedvegene. Figuren på neste side viser beregnet timetrafikk på vegene i Sætre sentrum i 00 etter utbygging, og beregnet kapasitet og forsinkelse pr bil i ettermiddagstimen, i rundkjøringen og i de to kryssene med Fransåsveien og Sentrum nord.

28 8 Nordre Sætrevei 631 Fransåsveien ,39 0,0 3 6s 14 s 5 Senter s 53 0,14 39 s 0,5 Kontor 136 0s Handel Sum 44 0, Bolig 51 Handel Havn 40 0,31 35 Sum s 7s 47 S ætrebakken ,75 0, s 11s s 17 S entrum nord Sætrealleen 0, Timetrafikk til-fra boliger Kapasitetsutnyttelse 17 s Forsinkelse i sek pr bil 138 S vingende biltrafikk i ettermiddagstime 6 Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Sætrealleen Timetrafikk til-fra handel og kontor 0, Søndre S ætrevei , Øraveien Bolig Sætre Øst - Trafikkutredning Frem tidig trafikk - E-tim e Figur 4.9. Beregnet timetrafikk i Sætre sentrum i dimensjonerende ettermiddagstime 00 og beregnet krysskapasitet rundkjøringen og i kryssene med Fransåsveien og Sentrum nord. Rundkjøringen i krysset Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei får en beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,31 0,75, og beregnet forsinkelser på 7-17 sek pr bil. Høyest belastning er det fra Sætrebakken, og lavest belastning fra Sætrealleen. Beregningen viser at krysset får god trafikkavvikling, og at det tåler noe trafikkøkning. Krysset Fransåsveien - Sætrebakken får beregnet kapasitetsutnyttelser på 0,14 0,4 og forsinkelse på 13 sek pr bil, med høyest belastning fra Fransåsveien. Krysset er beregnet som et vikepliktkryss, med vikeplikt for trafikk fra Fransåsveien, og med et 0 m langt venstresvingefelt i Sætrebakken. Krysset Nordre Sætrevei Sentrum nord får beregnet kapasitetsutnyttelser på 0,0 0,39 og beregnet forsinkelse på 0 14 sek pr bil, med høyest belastning fra Nordre Sætrevei. Krysset er beregnet som et vikepliktkryss, med vikeplikt for sidevegtrafikken fra Sentrum nord. Figuren nedenfor viser kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av rundkjøringen og av vikepliktkryssene Sætrebakken Fransåsveien og Nordre Sætrevei - Sentrum nord. Figur Kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av de tre kryssene i Sætre sentrum. Rundkjøringen i krysset Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei er beregnet et kjørefelt på alle tilfartene, et 8 m bredt sirkulasjonsareal med 1 kjørefelt og en sentraløy med 14 m diameter. I dag har rundkjøringen relativt brede tilfarter (på 5,6 m bredde) og et sirkulasjonsareal med m bredde. Ved oppgradering av rundkjøringen bør denne derfor strammes inn med smalere tilfarter,

29 9 bredere rabatter i tilfartene og smalere sirkulasjonsareal. Dette vil både gi bedre trafikkavvikling og det vil gi bedre forhold for kryssende gangtrafikk. konsekvenser for trafikk og miljø 3.1.8Trafikkavvikling Beregnet trafikkvekst som følge av utbygging i planområdet vil ikke gi avviklingsproblemer i gatene på Sætre. Nordre Sætrevei i Sætre sentrum og rundkjøringen i krysset med Sætrebakken bør få en strammere gatemessig utforming, med smalere kjørebane og fortauer på begge sider og rundt rundkjøringen Trafikkstøy Støynivået vil øke med ca 3 db når biltrafikken øker til det dobbelte og 3 db regnes som den minste endringen i støynivå som normalt kan høres. Trafikkøkningen som følge av planlagt utbygging av Sætre sentrum ligger på 7 % i Nordre Sætrevei, på 11 % i Sætrebakken og på 17 % i Søndre Sætrevei. Dette gir en økning i støynivået på 1 db i Nordre Sætrevei, som ikke er en hørbar endring av støynivået. Støynivået for boliger langs Søndre og Nordre Sætrevei og langs Sætrebakken vil ikke få en merkbar økning som følge av beregnet trafikkøkning til-fra Sætre sentrum Trafikkulykker Trafikkulykker vil statistisk øke med 0,8 x trafikkøkningen, når ingen andre forhold endrer seg. Trafikkøkningen pga utbyggingen i Sætre sentrum vil statistisk gi 0,6 flere ulykker pr år i Sætrebakken og på Nordre og Søndre Sætrevei innenfor Sætre tettsted. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesøkning i Sætrebakken og på Nordre og Søndre Sætrevei (i Sætre tettsted), som følge av trafikkøkningen til-fra Sætre sentrum. Det er også vist ulykkesreduserende effekt av 10 km/t fartsreduksjon de samme veistrekningene. Ve gs tre k ning Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei Sum Ulyk k e s øk ning s tre k ning ÅDT vekst Ulykker pr år 500 0, , ,11 0,6 Re dus e rt has tighe t Tiltak Effekt -10 km/t -36 % -10 km/t -36 % -10 km/t -36 % Efffe k t Ulykker pr år -0,09-0,18-0,7-0,54 Figur Beregnet ulykkesøkning, som følge økt trafikk til- fra Sætre sentrum, og mulig ulykkesreduksjon av 10 km/t fartsreduksjon på hovedveiene i Sætre tettsted. Trafikkulykkene i Sætre tettsted vil statistisk øke med 0,6 ulykker pr år som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum. Fartsreduksjon på 10 km/t kan redusere personskadeulykker med 36 % (Trafikksikkerhetshåndboken). Sætrebakken og Nordre og Søndre Sætrevei har 50 km/t fartsgrense i dag. Fartsgrenser på 40 km/t i Sætre tettsted og 30 km/t i Sætre sentrum bør vurderes. Dette kan gi en ulykkesreduksjon på 0,5 trafikkulykker pr år, som er det dobbelte av ulykkesøkningen som følge av beregnet trafikkvekst. For å få overholdt fartsgrenser på 30 og 40 km/t må det normalt være fartsdempere i veien.

30 Parkering Dagens parkeringsområder (harde flater)samt gang og sykkelveier i området 3.FORURENSING OG GRUNNFORHOLD Mørk blått felt: Objekttype: «Løsmasseflate» (FTEMA: 4550) Grunnvann: Begrenset grunnvannspotensial INFILT: Middels egnet JORDART: 4 (marin strandavsetting, sammenhengende dekke) Lys blått felt: OBJTYPE: «løsmasseflate» (FTEMA: 4540) Grunnvann: Ikke grunnvannspotensial i løsmassene INFILT: mindre egnet Jordart: 43 (hav- og fjordavsetting og strandavsetting, usammenehngende eller tynt dekke over berggrunnen) Støysoner veg: Rød soner representerer behov for tiltak, gul sone representerer sone hvor tiltak bør vurderes. Illustrasjonen viser grunnforhold og støy fra vei En sone på ca 10 meter på hver side av N Sætrevei er støyutsatt og ligger innenfor tiltakssonen iflg T 144. Det er gitt bestemmelser som skal sikre tilstrekkelig avskjermingstiltak innenfor rød sone. Luftforurensing fra biltrafikk vil følge samme mønster som for støy fra biltrafikk. Nybygget vil ikke endre støy og luftforurensningssituasjonen i vesentlig grad. En viss ekkoeffekt mellom Bankbygget og det planlagte administrasjonsbygget på påregnes. Det er ikke kjente forekomster av forurenset grunn innenfor planområdet.

31 31 3.3LANDSKAP OG KULTURMILJLØ Stedet er i dag preget av et noe tilfeldig bygningsmønster og fremstår uten noen klar henvendelse til omgivelser og atkomstårer. Deler av Sætre øst, med bla Sætre gård, karakteriseres som kulturmiljø av høy verdi. NIKU rapport 04/05 - Bidrag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Hurum kommune. Planforslaget legger ikke opp til at noen verneverdige bygninger blir revet. Planen søker å forsterke og syneliggjøre kulturmijøet bla ved at styrke sammenhengen mellom bygningene og kontakten mot sjøen. Sætre i årene etter siste verdenskrig

32 3 3.4NATURMILJØ Den søndre delen av planområdet vurderes som den minst påvirkede av eksisterende tettsted. Den nordre delen er i stor grad dominert av eksisterende bryggeanlegg hvor eksisterende situasjon videreføres i planen. Innefor planområdet antas viktige kvaliteter knyttet til flora og fauna å være hovedsakelig i og langs Sætrebekken, samt i strandsonen sør for eksisterende utfyllingsområder. Sætrepollen er kjent som lokalitet blant annet for fugl. I forbindelse med tidligere vurdering av lokalisering av videregående skole på Øra, ble det i 004 gjort en vurdering av konsekvenser for naturmiljø av Gravem Bio Rådgivning. Rapporten tar i hovedsak for seg områdene fra Sætrebekken og sørover. Det antas at det ikke er behov for supplerende kartlegginger innen området, og at vurdering av planens konsekvenser for naturmiljø kan vurderes på bakgrunn av kjent kunnskap. Naturmiljø vil særlig vurderes i forhold til grensesoner mellom vassdrag og tilgrensende landområder, samt i forhold til grensesone mellom sjø og tilgrensende landområder (strandsonen). Sætreelven kommer fra Mørkvannet og renner gjennom gjennom planområdet og ut i Sætrepollen. Bekken er regulert av Dyno, som benytter vann fra Mørkvannet i sin produksjon. Sætreelven har en minstevannføring på 15 l/s (NVE 1999). Sætreelven er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret (Næsje 1990, Garnås 199, Gravem 003). I dag settes det ikke ut fisk i bekken. Sætreelven er plassert i kategori 3a (DN s lakseregister), det vil si nær truet. Karakteristikken nær truet har sammenheng med at bekken er regulert og dessuten kan være utsatt for inngrep fordi den ligger i tettbygd strøk. Alle anadrome bestander (det vil si sjøørret, laks og sjørøye) karakteriseres som regionalt viktige (DN 000). Sætreelven med tilhørende kantvegetasjon er også å betrakte som en nøkkelbiotop (Biologisk mangfold i Buskerud) Sætreelven er viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret og anses å ha regionalt verdi. (Jfr Fagrapport naturmiljø, Finn Gravem, Februar 004) Det er foreslått egne planbestemmelser som skal sikre elven mot forurensning under anleggsperioden, og gode levevilkår for fisk i driftperioden. Illustrasjonen viser høydelag Illustrasjonen viser skogstyper i og rundt planområdet

33 33 3.5BARN OG UNGE Planforslaget omfatter eksisterende tettstedarealer i Sætre sentrum. Planforslaget tilrettelegger forutvikling av området som handelssentrum. Det forutsettes at det utarbeides detaljplaner for de enkelte delområdene som legges til grunn for utbygging. Planforslaget tillater en utvikling hvor det integreres boliger i sentrumsbebyggelsen, videre tilrettelegges for ny boligbygging i randsonen. Det er anslått rom for ca 110 nye boliger i planområdet. Kommuneplanen stiller krav til barn og unges oppvekstmiljø. Det framgår krav om nærlekeplass, kvartalslekeplass, mv som forutsettes ivaretatt gjennom etterfølgende detaljregulering. Det er etablert gang- og sykkelveiforbindelse som gir sikker adkomst til Sætre barneskole med tilhørende nærmiljøanlegg, Grytnes ungdomsskole og idrettshall. Fra Sætre barneskole går det lokal vei med begrenset trafikk fram til idrettsbanen på Sætre. Områdereguleringen viser arealer for torg og gater som forutsettes etablert i h t felles detaljplan knyttet til byggeområdene. Torg og gatemiljøet forutsettes opparbeidet slik at disse også ivaretar flerbruk, herunder også ulike aktiviteter for barn og unge. Foreslått arealbruk åpner for etablering av bibliotek, kulturhus, mv i eksisterende og ny bebyggelse. Sentralt i området finner en Sætregården med tilhørende kulturmiljø hvor en kan utvikle aktivitetsog læringstilbud for barn og unge. Strandarealene gir rom for aktivitet i og langs sjøen. Seilforeningens læringstilbud for barn og unge forutsettes videreutviklet. 3.6RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-ANALYSE) I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROSanalysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket andre krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket utover utredning av risiko for dambrudd. 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (010).

34 34 Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) Mindre sannsynlig () kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år) Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser er vist i Tabell 1. Tabell 1: Konsekvensvurdering. Grad av alvorlighet. Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader Midlertidig/behandlingskrevende skade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Langvarig miljøskade System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell. Tabell Matrise for risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 1 3. Sannsynlig. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Analysen er gjennomført på grunnlag av planbeskrivelsen og annet tilgjengelig grunnlagsmateriale.

35 Overordnet risikosituasjon Hurum kommune har gjennomført en utredning av risikoen for dambrudd. Eventuelle dambrudd på Bjørvassdammen og Mellomdammen er relevante for dette planområdet. Sannsynligheten for dambrudd er svært lav (1000-års hendelse for Bjørvassdammen, 100års hendelse for Mellomdammen). Vedlikehold/sikring vil hindre dambrudd Uønskete hendelser, risiko og tiltak Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i Tabell 3. Tabell 3 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1.Masseras/-skred; steinsprang Planområdets løsmasser består av marin strandavsetning og tykk havavsetning. Anleggsarbeidet kan gi utglidninger..snø-/isras Nei 3.Flomras; kvikkleire Nei 4.Elveflom Det vises til egen utredning om flom fra Klart Vann. Sætreelven renner gjennom planområdet, men er regulert ved dammer som gir mer kontrollert vannføring. Ved eventuelt dambrudd vil imidlertid et stort område bli berørt. Bruer og rør må dimensjoneres med tilstrekkelig snitt for å ta unna vannmengdene ved flom. Gitt at tiltak er tilpasset flom er konsekvensen mindre alvorlig. 5.Tidevannsflom; stormflo Det vises til egen utredning fra Klart Vann som også tar for seg situasjoner med springflo. Store deler av planområdet ligger under,5 m.o.h. 6.Havnivåstigning 1 Planområdet ligger lavt og er dermed utsatt ved eventuell havnivåstigning. Det er ikke registrert kvikkleire i eller ved planområdet.

36 Hendelse/Situasjon 36 Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 7.Radongass 3 Planområdet kan være utsatt for radon. Området har relativt høy bakkekonsentrasjon av uran og det er gjort en rekke målinger av radon i inneluft i nærområdet med høye verdier. Ved prosjektering må det tas hensyn til radon ihht teknisk forskrift. Gitt at tiltak gjennomføres blir sannsynlighet og konsekvens lav/liten. 8.Vindutsatt Nei 9.Nedbørutsatt Nei 10.Naturlige Nei terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11.Sårbar flora Det er ikke registrert at det er spesielt sårbare arter innenfor planområdet. Sætreelva med kantvegetasjon er imidlertid å betrakte som en nøkkelbiotop. Naturområder bygges ikke ned med tiltaket. 1.Sårbar fauna/fisk 3 Sætreelva er et viktig gyteområde for sjøørret og anses å ha regional verdi. Bestanden er nær truet i Sætreelva fordi elva er regulert og kan bli utsatt for inngrep. Dette må det tas spesielt hensyn til i anleggsfasen. 13.Naturverneområder Nei 14.Vassdragsområder 3 Sætreelva renner gjennom planområdet. Anleggsarbeidet, spesielt med bruene, samt avrenning fra planområdet kan skade elva. 15.Automatisk fredete Nei - - Sætre gård anses å ha høy verdi som kulturmiljø i kommunedelplan for kulturminner. Planen ivaretar kulturminnene ved at det etableres en «kulturakse» kulturminner 16.Nyere tids kulturminne/miljø

37 Hendelse/Situasjon 37 Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak med et sammenhengende grøntområde som forbinder Sætre gård og Malesvennenes hus. I tillegg bevares Kapteingården. 17.Viktige landbruksområder Nei (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) 18.Parker og friluftsområder - - Tiltaket styrker parker og friluftsområder ved at det etableres kyststi og elvepark samt kulturaksen. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 19.Vei, bru, knutepunkt - - Vegsystemet endres slik at det blir en tydeligere gatestruktur med en hovedatkomst til området. Et sekundært vegnett gir atkomst til eksisterende og nye byggeområder. 0.Havn, kaianlegg, farleder 1 3 Dagens farled sikres bedre gjennom planen. Planen medfører at det bygges ny bryggefront (på ustabil grunn). Det forutsettes at grunnforholdene ihensyntas ved konstruksjonene. 1.Sykehus/-hjem, andre Nei inst..brann/politi/ambulanse/ Nei sivilforsvar (utrykningstid mm) 3.Kraftforsyning Kommunen må undersøke nærmere konsekvenser av tiltaket. 4.Vannforsyning Kommunen må undersøke nærmere konsekvenser av tiltaket. 5.Forsvarsområde Nei 6.Tilfluktsrom Nei Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 7.Kilder til akutt Nei Ikke kjent. forurensning i/ved planområdet 8.Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 3 Båthavn/marina kan medføre utslipp av drivstoff og andre kjemikalier. Lite sannsynlig at det dreier seg om store mengder som gir

38 Hendelse/Situasjon 38 Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak svært alvorlige konsekvenser. Rutiner må sikre at en unngår og kan håndtere forurensning. 9.Kilder til permanent Nei Ikke kjent. forurensning i/ved planområdet 30.Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Se pkt. 8. Avrenning fra flatene i planområdet til elva og sjøen ved eventuelle utslipp f.eks. drivstoff fra kjøretøy kan også være aktuelt. 31.Forurenset grunn Nei Det er ikke kjent at det er forurenset grunn innenfor planområdet. 3.Kilder til støybelastning 4 1 Trafikken på Nordre Sætrevei medfører støy for deler av planområdet, som til dels vil ligge innenfor gul støysone. Nye boliger er stort sett lagt i litt avstand fra hovedvegen, da elva og parkering ligger mellom. I forbindelse med detaljert reguleringsplan settes det bestemmelser til utredning av støytiltak for de bygningene som blir berørt. 3 1 Planen legger til rette for mer boliger og forretning som vil gi mer trafikk i området. 1 3 Jf. kommunens utredning. Vedlikehold vil hindre hendelser. 1 4 Bensinstasjon for båtene medfører fare for utslipp av drivstoff/kjemikalier og brann. Det samme gjelder bensinstasjon ved fylkesveien. Bedriften Chemring Nobel ligger nær planområdet med definerte sikkerhetssoner. i/ved planområdet (inkl trafikk) 33.Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 34.Høyspentlinje Nei (elektromagnetisk stråling) 35.Skog-/lyngbrann Nei 36.Dambrudd 37.Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm Nei 38.Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 39.Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv)

39 39 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. 1 I forbindelse med båthavn/marina vil det være avfallsmottak for avfall fra fritidsbåter. Kan medføre forurensning. 40.Område for Risiko avfallsbehandling Kilde/Kommentar/Tiltak 41.Oljekatastrofeområde Nei 4.Ulykke med farlig gods 1 4 Frakt av drivstoff til bensinstasjonene kan ha uhell (tankbilvelt e.l.). Det kan generelt skje ulykke med farlig gods på vegnettet. Trafikk til/fra Chemring Nobel gjennom/forbi planområdet. 43.Ulykke i av-/påkjørsler 3 Generell ulykkesrisiko. Tiltaket medfører økt trafikk, men trafikksystemet blir ryddigere med mer entydige atkomstforhold. 44.Ulykke med gående/syklende 3 Generell ulykkesrisiko. Planen gir et ryddigere trafikkbilde med større grad av separasjon av trafikantgruppene. 45.Andre ulykkespunkter Nei til/fra eller ved planområdet langs veg eller bane Nei 46.Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Nei 47.Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 48.Inngrep i/utglidning av masser til elveløpet 3 I anleggsfasen i forbindelse med bruene kan utbyggingen gi skader på elva eller forårsake masseutglidning. 49.Forurensning av elva 4 Utslipp fra maskiner og kjøretøy under anleggsgjennomføring av tiltak i tilknytning til elva kan skade livet i elva. Tabell 4 Endelig risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3 3. Sannsynlig 33 8

40 . Mindre sannsynlig , 4, 5, 11, 30 7, 1, 14, 43, 44, , 36 39, 4 1. Lite sannsynlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf Tabell. Hendelser med slikt risikonivå kommenteres her nærmere Naturrisiko Det er sannsynlig at planområdet er utsatt for radon. Aktsomhetskart for radon fra Norges Geologiske undersøkelser (NGU) viser at området krever høy aktsomhet. Området har relativt høy bakkekonsentrasjon av uran og det er gjort en rekke målinger av radon i inneluft i nærområdet med høye verdier. Ved prosjektering må det tas hensyn til radon ihht teknisk forskrift. Bebyggelsen må sikres et akseptabelt radonnivå Sårbare naturområder og kulturmiljøer Det er ikke registrert at det er spesielt sårbare arter innenfor planområdet. Sætreelva med kantvegetasjon er imidlertid å betrakte som en nøkkelbiotop. Sætreelva er også et viktig gyteområde for sjøørret og anses å ha regional verdi. Bestanden er nær truet i Sætreelva fordi elva er regulert og kan bli utsatt for inngrep. Dette må det tas spesielt hensyn til i anleggsfasen, både når det gjelder inngrep nær elva og avrenning fra anleggsområdet til elva Teknisk og sosial infrastruktur Planen/tiltaket forventes ikke å gi noen risiko i tilknytning til strategiske områder og funksjoner for teknisk og sosial infrastruktur Virksomhetsrisiko Siden Sætreelva renner gjennom planområdet kan det være risiko for utslipp av forurensning til elva både i anleggsfasen og senere ved avrenning fra flatene i planområdet til elva ved eventuelle utslipp innenfor planområdet, f.eks. drivstoff fra kjøretøy. Tiltaket berøres av støy fra trafikken på Nordre Sætrevei. Deler av tiltaket ligger innenfor gul støysone. For berørte bygninger må det vurderes nærmere aktuelle tiltak (som vinduer og veggkonstruksjoner med tilstrekkelig gode lydegenskaper slik at innendørs lydkrav innfris). Ved at det er båthavn/marina med tilhørende bensinstasjon og mottak av avfall fra fritidsbåter er det risiko for utslipp av drivstoff, kjemikalier og kloakk til sjø og grunn, samt risiko i forbindelse med drift av bensinstasjon inkl. transport av drivstoff. Rutiner og tiltak må etableres for å minimere sannsynlighet for uhell og redusere konsekvensene.

41 41 Det er en generell ulykkesrisiko forbundet med trafikken i planområdet. Tiltaket medfører imidlertid et ryddigere vegsystem i området og bedre separering av trafikantgruppene Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ved utbygging av bruene må det tas spesielt hensyn til elvas sårbarhet, både med tanke på inngrep, masseutglidning og spesielt i forhold til eventuelle utslipp fra maskiner og kjøretøy som kan spres til elva Flom og springflo Ved en 10-års flom vil Sætreelven kunne gå over bredden p g a svingen i elveløpet ned mot sentrum (dvs i planområdet). Dette har tydeligvis medført at elven går over bredden og vann renner ned i gangtunellen under fylkesveien. Dette kan avbøtes ved å bygge opp noe på nordsiden av elveløpet. Se egen rapport; Godt Vann Drammensregionen datert Flomutsatte områder

42 4 Områder som er utsatt for springflo (rød linje, cote,4)

43 Vann, avløp og energi. En utbygging med 14000m m forretning og 110 nye boliger er innenfor kapasitet på vannforsyning/tilhørende infrastruktur. Avløp fra Sætre overføres til Åros renseanlegg (pumpeledning i sjø, fra pumpestasjon på Øra). Også her er kapasitet ok Forsyningskapasiteten til Sætre sentrum er god. Link til lokal energiutredning hvis det er av interesse: 3.7HANDELSANALYSE Det er brukt en analyseperiode på ti år fra referanseåret 009, og gjort en vurdering av forventet etterspørsel og tilbud i 019. Vi har beregnet dekningsgraden for ulike varegrupper, for å kunne si noe om det er handelsoverskudd i markedsområdet eller om det er plass til flere aktører. I dag er det handelslekkasje for undersøkte varegruppene i Hurum kommune og Sætre tettsted, og deler av befolkningen må reise relativt langt for å dekke sine innkjøp. Omsetningstallene fra SSB er ikke korrigert for sesongvariasjoner. Det er en økning i omsetningen i sommermånedene på grunn av sommerturisme. Dette påvirker beregningene av dekningsgraden. Dersom tallene hadde vært korrigert ville dekningsgraden blitt noe lavere. Det betyr at det kan være plass til enda litt mer handel i Sætre. Fremtidig boligbygging i Hurum er ventet konsentrert til Storsand ved Sætre tettsted, hvor det kan ventes opp mot 000 nye innbyggere i kommunen. I tillegg planlegges det en utbygging av cirka 100 boliger i Sætre. Vi har antatt at halvparten av boligene på Storsand bygges ut og alle 110 enhetene bygges ut i Sætre. For å møte økt etterspørsel som følge av planlagt utbygging i kommunen vil det være behov for å etablere cirka 400 m salgsareal for dagligvarer og cirka 3300 m salgsareal for utvalgsvarer. I analysen ser vi at arealbehovet vil avhenge av forbruksveksten og befolkningsveksten. Lav forbruksvekst og befolkningsvekst etter SSB sine prognoser gir et arealbehov på cirka 700 m for dagligvarer og 900 m for utvalgsvarer. Forslaget til områdeplan legger opp til at det kan bygges 800 m med dagligvarer, og 300 m med uspesifisert handel. Dette ligger nært de resultatene vi har kommet frem til i analysen med 4 prosent forbruksvekst per år og 3 prosent befolkningsvekst som følge av utbygging i Sætre og på Storsand Det er beregnet en trafikkvekst i Sætre sentrum fra 11-7 prosent, som følge av ny handel i sentrum, se egen trafikkanalyse. Samtidig vil det være en betydelig transportbesparende gevinst i at hovedtyngden av befolkningen i en region har et dagligvaretilbud tilpasset et lokalt marked. Dette gir både kortere og færre bilturer, og større muligheter for å gå og sykle i forbindelse med innkjøp. Etablering av handel i sentrum vil med stor sannsynlighet redusere

44 44 det samlede transportarbeidet, og tilhørende klimagassutslipp i forbindelse med innkjøp for bosatte i Hurum kommune. Se egen rapport; Handelsanalyse Sætre sentrum , Asplan Viak Figur. Kart over Hurum kommune, med tettsteder/tettbebyggelse, sentrumsområder og handelstilbud 3.8UNIVERSELL UTFORMING Planområdet er relativt flatt, og det ligger godt til rette for å planlegge området med løsninger som ivaretar hensyn til fremkommelighet for alle aldersgrupper og helsetilstander som hovedløsning. Området er i dag opparbeidet uten at det er tatt slike spesielle hensyn. Enkelte steder i området er det små og store barrierer som hindrer fremkommelighet for enkelte grupper brukere av stedet. Det er et mål at nye bygg, uterom og transportakser innen området skal være universelt tiltrettelagt. Planområdet er tilnærmet flatt og det vil være få hindringer for bevegelseshemmede. For å ivareta kravet universell utforming for alle er det foreslått bestemmelser som skal sikre god tilgjengelighet