420 kv-ledning Ofoten-Balsfjord. Melding med forslag til utredningsprogram

Transkript

1 420 kv-ledning Ofoten-Balsfjord Melding med forslag til utredningsprogram

2 Forord Statnett SF legger med dette frem melding i henhold til energilovens 2-1 og plan- og bygningslovens 33-3 vedrørende planer for en ny 420kV kraftledning mellom Ofoten transformatorstasjon i Narvik kommune i Nordland og Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune i Troms. Ledningen vil berøre Narvik kommune i Nordland fylke og kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Bardu og Balsfjord i Troms fylke. I tillegg til ny 420kV-ledning meldes det om utvidete transformatorstasjoner i Skjomen (Ofoten), Bardufoss og Balsfjord. Ny ledning vil bedre forsyningssikkerheten i området og tilrettelegge for ny produksjon og nytt forbruk i området og øvrige Nord-Norge. Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk og som beslutter å sende den ut på høring. Høringsuttalelser til meldingen sendes: Norges vassdrags- og energidirektorat P.b Maj Oslo Eller på e-post: nve@nve.no Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til prosjektleder Randi Solberg, tlf eller e-post randi.solberg@statnett.no Postadresse: Postboks 5192, Majorstua, 0302 Oslo. Meldingen og informasjon om Statnett for øvrig finnes på internettadressen: Oslo, desember 2008 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering 1(46)

3 Sammendrag Statnett forhåndsmelder med dette planene om å forsterke sentralnettet mellom Ofoten transformatorstasjon i Narvik kommune og Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune med en 157km lang, ny 420kV-ledning som i det vesentligste er planlagt parallelt med eksisterende 420kV-ledning på strekningen. Forsterkningen er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerheten i forbindelse med forventet forbruksøkning og planer om større industriell aktivitet i Nord-Norge. Utover Narvik og Balsfjord vil planene også berøre kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv og Bardu. Forhåndsmeldingen omfatter i tillegg utvidelse av anleggene i transformatorstasjonene i Ofoten, Bardufoss og Balsfjord. Forsterkningen innebærer at Statnett kan rive to 132kV-ledninger mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon på til sammen 100,6km. Saneringen medfører en betydelig visuell forbedring i området Bjerkvik-Salangsdalen og tilbakefører fjellområdet omkring Melhusdalen til inngrepsfri natur. Forhåndsmeldingen peker på konfliktområder og temaer som må drøftes nærmere i forbindelse med en konsesjonssøknad, og inviterer til innspill og medvirkning i den videre planleggingsprosessen. 2(46)

4 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formålet med meldingen Innholdet i meldingen Presentasjon av tiltakshaver BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Samfunnsøkonomiske vurderinger Status for kraftnettsituasjonen og forsyningssikkerheten i Nord-Norge Planer om økt forbruk og produksjon i Troms og Finnmark Konsekvenser for sentralnettet av økt forbruk og ny produksjon Finansiering av anlegg i sentralnettet Kraftsystemplanen for sentralnettet LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovverkets krav til melding Forarbeider og informasjon Behandling av meldingen med forslag til utredningsprogram Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling BESKRIVELSE AV TILTAKET Kart Mastetyper og linetyper Stasjonsløsninger Anleggsarbeider og transport Kostnader Trasébeskrivelse GENERELT OM VIRKNINGER AV 420 KV-LEDNINGER OG HOVEDTREKK VED MELDTE TRASÉALTERNATIVER Hovedtrekk ved meldte løsning. Tematisk Bebyggelse Landskap og opplevelsesverdier Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Reindrift Naturmiljø/biologisk mangfold Jord- og skogbruk Verneinteresser Elektromagnetiske felt og helse (46)

5 5.11 Støy o.a Flytrafikk/luftfartshinder Forsvaret FORHOLDET TIL PRIVATE, KOMMUNALE, FYLKESKOMMUNALE OG STATLIGE PLANER Verneplaner Regionale planer Kommunale planer Private planer AVBØTENDE TILTAK OG ALTERNATIVE LØSNINGER Kamuflasje Vegetasjon ved krysningspunkt Redusert skogrydding Sanering av underliggende nett Fellesføringer Kabel som alternativ til luftledning FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Konsekvensutredninger LITTERATUR OG ILLUSTRASJONER Kildehenvisninger Figuroversikt Tabelloversikt VEDLEGG TRASEKART (1 STK) (46)

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Stormen Narve i 2006 synliggjorde at kraftnettet i Nord-Norge er sårbart. Sentralnettet nord for Ofoten har en mer radiell struktur enn lenger sør. Mellom Ofoten og Balsfjord er det en flaskehals i nettet og det er behov for utvidelse for å sikre tilfredsstillende kapasitet og driftssikkerhet i forbindelse med økt kraftforbruk i nordområdene i årene fremover. 1.2 Formålet med meldingen Formålet med meldingen er å gjøre kjent at Statnett har startet planlegging av en ny 420kVledning mellom Ofoten og Balsfjord. Det planlegges også utvidelse av transformatorstasjoner i Skjomen (Ofoten), Bardufoss og Balsfjord. Samtidig henvises til planene om sanering av 132kV-ledningene Straumsmo-Kvandal L1 og L2. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet og samtidig få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. Meldingen oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som sender den på høring og arrangerer, åpne folkemøter og møter med berørte lokale og regionale myndigheter. Uttalelsene skal bidra til NVEs fastsetting av et utredningsprogram og ellers gi et best mulig grunnlag for det videre arbeid frem mot en konsesjonssøknad. 1.3 Innholdet i meldingen Meldingen inneholder en beskrivelse av: Bakgrunnen for utbyggingsplanene, tillatelsesprosess og lovgrunnlag Utbyggingsplanene Interesser som vil bli berørt Forslag til utredningsprogram Meldingen bygger på analyser av kraftsystemet, kjente planer om ny produksjon og nytt forbruk, på tilgjengelig dokumentasjon, informasjon gitt i møter med berørte lokale og regionale myndigheter og reindriftsnæringen, samt befaringer vinter og vår Statnett melder om utvidelse av transformatorstasjonene både i Bardufoss og Balsfjord. Ved en eventuell realisering av ledningen, er det mulig at bare en av dem blir utvidet. Avklaring av hvilken av stasjonene dette vil bli, eller om det blir begge, avhenger blant annet av når, 420kV-ledningen Balsfjord-Hammerfest blir bygget. Sentrale opplysninger: Ledningens spenningsnivå: 420kV Ledningens lengde: 157km Medfører utvidelse av anleggene i 2 eller 3 transformatorstasjoner: Ofoten, Bardufoss og Balsfjord Berører 7 kommuner og 2 fylker: Narvik kommune i Nordland fylke og Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Bardu og Balsfjord kommuner i Troms fylke. 5(46)

7 1.4 Presentasjon av tiltakshaver Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor må det til enhver tid være balanse mellom forbruk og tilgang til elektrisitet. I Norge er det Statnett, som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnetts hovedoppgave som systemansvarlig nettselskap er å legge til rette for et velfungerende kraftmarked ved: Å sikre kvalitet på lang sikt gjennom utvikling av det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft. Å sikre kvalitet på kort sikt gjennom å koordinere produksjon og forbruk av strøm. Å tilby tilgang til transportnettet på like vilkår for alle gjennom å administrere sentralnettordningen. Å sørge for tilgjengelige transportveier gjennom godt vedlikehold. Statnett eies av staten og er organisert etter lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier. 2 Begrunnelse for tiltaket 2.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger Kraftledningsnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha en god driftssikkerhet og tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning, frekvens m.m.. Utbygging og drift av kraftnettet skal dessuten legge forholdene til rette for et velfungerende kraftmarked. For å tilfredsstille disse kravene til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet, dimensjoneres og drives sentralnettet normalt slik at det skal kunne tåle utfall av en ledning eller en stasjonskomponent uten at dette medfører omfattende avbrudd hos forbrukerne. Det skal dokumenteres et reelt behov for en ny sentralnettsledning, og samfunnsøkonomiske vurderinger legges også til grunn. Investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader veies opp mot nyttevirkninger i form av: Reduserte avbruddskostnader. Dvs. reduserte økonomiske ulemper for enkeltpersoner og bedrifter, da de får færre strømavbrudd i og med at strømmen kan gå via den nye forbindelsen. Reduserte tapskostnader. Dvs. reduserte varmetap fra ledningene til luft når økt overføringsbehov kan fordeles på flere ledninger. Reduserte flaskehalskostnader. Dvs. at det blir bedre kapasitet til å overføre den strømmen samfunnet har behov for fra et område med overskudd på kraftproduksjon til et område med underskudd. I formålsparagrafen til energiloven heter det: Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Hensynet til allmenne og private interesser ivaretas både gjennom konsesjonsprosessen generelt og konsekvensutredningene spesielt. At det stilles krav til samfunnsmessig rasjonalitet, innebærer at de totale nyttevirkningene ved tiltaket skal overstige de totale ulempene, selv om ikke alle konsekvenser er økonomisk målbare. 6(46)

8 Ikke-kvantifiserbare forhold som vektlegges er i hovedsak miljøkonsekvenser som fremkommer gjennom konsekvensutredningene og hensynet til å sikre et velfungerende kraftmarked. Ved planleggingen av nye, store kraftledninger som Ofoten-Balsfjord, er det viktig å ta utgangspunkt i det faktum at alle forsterkninger i sentralnettet dekkes av sentralnettstariffen, dvs at alle strømkunder i hele landet er med og betaler i forhold til hvor mye strøm de bruker. Tiltak rettet mot økt utnyttelse av eksisterende nett vurderes derfor alltid som alternativ til å bygge nye overføringsanlegg. 2.2 Status for kraftnettsituasjonen og forsyningssikkerheten i Nord-Norge. Overføringsbehovet inn og ut av Nord-Norge påvirkes av forbruks- og produksjonsforhold i Nordland, Troms og Finnmark og av eventuell handel med Sverige, Finland og Russland. Med effektunderskudd 1 vinterstid i området nord for Ofoten er det behov for betydelig overføringskapasitet 2 inn til dette området. Effektoverskudd i samme område sommerstid gir behov for overføringskapasitet ut av området. Kraftledningsnettet nord for Balsfjord har 132kV som høyeste systemspenning og har begrenset overføringskapasitet. Nettet er i hovedsak bygget i perioden En del forbindelser er dublert etter den tid. Fra Balsfjord via Ofoten og sørover til Røssåga går det en 420kV-ledning som er bygget i perioden Det går også en 420kV-ledning fra Ofoten og over til Sverige. Utfall av 420kV-ledningen nord for Ofoten vil i gitte perioder kunne medføre utkopling av forbruk. Viktige snitt 3 i området som overvåkes er bl.a. Guolas snittet og Ofoten snittet. Ved N-1 drift vil leveringspåliteligheten, og dermed forsyningssikkerheten, i Nord-Norge (nord for Ofoten) normalt ligge innenfor akseptable grenser. Med N-1 drift oppnås dermed en akseptabel forsyningssikkerhet i Nord-Norge under normale vær- og driftsforhold. Under mer ekstreme værforhold har imidlertid erfaring vist at forsyningssikkerheten i Nord-Norge har blitt svekket i enkelte situasjoner de senere år. Kraftige vinterstormer har forårsaket at flere, sentrale ledninger har falt ut samtidig, for eksempel under stormen Narve i Dette er situasjoner kraftnettet ikke er dimensjonert for å tåle (N-2 feil). Statnett har konkludert med at større områder som for eksempel Nord-Norge (nord for Ofoten), normalt ikke skal drives med N-0 drift. Årsaken er at et avbrudd i vinterhalvåret vil kunne medføre at en havner utenfor fastlagte kriterier for drift av sentralnettet. For området mellom Ofoten og Goulas kan det i enkelte år i perioder på vinteren/våren oppstå situasjoner hvor kraftunderskuddet blir så stort at det kan være vanskelig å forsyne området uten spesielle tiltak. I første omgang vurderes muligheten for å spesialregulere produksjon. Dersom dette er vanskelig på grunn av knapp energitilgang i området, eller det av andre grunner vurderes som mindre egnet, vurderes å redusere driftssikkerheten gjennom å fravike 1 Forbruket av elektrisk kraft i et område er større enn produksjonen i det samme området. 2 En kraftlednings evne til å overføre kraft (MW). 3 Et snitt er et uttrykk for en kombinasjon av ledninger som gjensidig påvirker hverandre når feil inntreffer, og som utgjør en begrensning i overføringskapasiteten. 7(46)

9 N-1. I dag fravikes det tradisjonelle N-1 kriteriet 4 i enkelte situasjoner. Dette begrunnes ut fra at kostnadene ved å overholde N-1 kriteriet vurderes som større enn de forventede kostnadene ved avbrudd som følge av at N-1 ikke overholdes. I slike situasjoner reduseres driftssikkerheten i området ved at selv enkeltutfall av ledninger kan medføre avbrudd. Sentralnettet i Nord Norge nord for Ofoten har en forholdsvis radiell struktur. Forsyningen av området er derfor lite robust ved større driftsforstyrrelser i kraftsystemet. I 2007 meldte Statnett en ny 420kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Nye systemberegninger viser at forsterkning helt ned til Ofoten transformatorstasjon er nødvendig for å avvikle flaskehalsen i kraftutvekslingen nord for Ofoten. En 420kV-ledning fra Ofoten til Balsfjord innebærer en betydelig forsterkning av nettet og vil redusere denne sårbarheten. 2.3 Planer om økt forbruk og produksjon i Troms og Finnmark Høsten 2007 ble StatoilHydros LNG-anlegg på Melkøya idriftsatt. Anlegget krever ca mw elektrisk kraft, som blir fremskaffet ved hjelp av 5 gassturbiner, hver på 46MW for intern kraftproduksjon. Anlegget er tilkoblet 132kV-nettet til Hammerfest Energi, slik at ledningsnettet kan fungere som reservekraftkilde ved utfall av en gassturbin. StatoilHydro planlegger videre å utvide LNG-anlegget i 2016, (Trinn 2 / Tog II ). Trinn 2 vil kreve ca. 300MW elektrisk kraft. StatoilHydro har ikke besluttet om Trinn 2 skal forsynes fra et nytt gasskraftverk eller med kraft fra nettet. Statnett legger med prosjektene Ofoten- Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest til rette for å levere kraft fra nettet. ENI Norge har sammen med Hammerfest energi, forhåndsmeldt en ny transformatorstasjon ved Hyggevatn i Hammerfest. Forventet uttak fra nettet til Goliatfeltet er ca 40-60MW. Utbyggingen skal etter planen stå ferdig i Gruvedriften i Sør-Varanger ble nedlagt i Det er nå vedtatt at gruvedriften skal startes opp på nytt høsten Forventet uttak ved full drift er ca 40MW. Det er for tiden meldt og konsesjonssøkt store mengder vindkraft i Troms og Finnmark. Pr oktober 2008 er det i Finnmark, Troms og nordre Nordland idriftsatt ca 90 MW vindkraft. Det er gitt konsesjon for ytterligere 460MW, og det er søkt om konsesjon og meldt vindkraftprosjekter på totalt ca 3800MW i dette området. I tillegg har vindkraftprosjekter for 375MW enten fått avslag eller blitt stilt i bero. Det foreligger også betydelige planer for småkraft i området, hovedsakelig i Troms. Realisering av disse medfører behov for økt overføringskapasitet. Foruten alle vindkraftprosjektene og småkraftanleggene foreligger det også planer om et gasskraftverk i Finnmark. Hammerfest Energi har fått avslag fra NVE på sin konsesjonssøknad om et gasskraftverk på 100MW med CO 2 -rensing i Hammerfest kommune. Avslaget er nå anket inn for OED. 4 Sentralnettet i Norge drives normalt etter N-1 kriteriet. Det vil si at feil og utfall av en enkelt ledning ikke medfører at forbrukere mister strømmen. De gjenværende ledningene (N-1) vil overta forsyningen til den ledningen som har fått feil. 8(46)

10 2.4 Konsekvenser for sentralnettet av økt forbruk og ny produksjon Dagens nett kan ikke ta i mot vindkraft utover det som allerede har fått konsesjon. Tidligere analyser av kraftnettet i Nord-Norge har konkludert med at det maksimalt kan installeres ca. 200MW ny produksjon i Finnmark og 600MW nord for Ofoten uten forsterkninger av ledningsnettet. Alternativet til utbygging av sentralnettet er at muligheten for nyetableringer både med hensyn til ny produksjon og økt forbruk begrenses vesentlig eller bortfaller. Ved etablering av nytt, større forbruk og de planlagte nettforsterkningene kan det tas i mot noe ny produksjon uten at nettet sør for Ofoten må forsterkes. For å ta imot større mengder ny vindkraft i Nord-Norge, må nettet i Nordland og Nord-Sverige forsterkes betydelig. Vindkraft er lite regulerbar og store vindparker som er eksponert for samme vindforhold samtidig vil medføre betydelige endringer i overføringene i kraftnettet. Det vil derfor ikke være forsvarlig og bare basere nettutviklingen på lokal produksjon av denne typen. Eksisterende kraftnett nord for Ofoten kan ikke forsyne LNG-anlegget, Goliat og gruvedriften i Sør-Varanger med inntil 380MW forbruk i normal drift etter gjeldende kriterier. Nettet må derfor forsterkes med ny 420kV-ledning fra Ofoten til Balsfjord og videre til Hammerfest. Forsyning av Snøhvit Trinn 2 fra nettet medfører alene behov for forsterkning av sentralnettet fra Ofoten til Hammerfest. Enhver lastøkning nord for Ofoten øker tiden med N-0 drift over Ofoten-snittet, og reduserer forsyningssikkerheten tilsvarende. Behovet for nettforsterkningen Ofoten-Balsfjord øker ytterligere, uavhengig av om lastøkningen blir så stor at ledningen må videreføres til Hammerfest. 2.5 Finansiering av anlegg i sentralnettet Anlegg som inngår i sentralnettet finansieres gjennom sentralnettstariffen. Dvs at kostnaden knyttet til et tiltak i nettet bæres av alle brukerne i sentralnettet. For husholdningene inngår denne kostnaden som del av den ordinære nettleien. Når lønnsomheten i et tiltak er sterkt avhengig av en aktørs planer, må det vurderes om det er aktuelt å kreve anleggsbidrag for hele/deler av investeringen og eventuelt om deler av investeringen kan betraktes som en forbruksradial. Forbindelsen Ofoten-Balsfjord medfører en dublering av eksisterende 420kV-ledningen Ofoten-Kvandal-Bardufoss-Balsfjord, og vil bli en sentralnettsforbindelse. Det må i den videre prosessen avklares om det er grunnlag for å kreve anleggsbidrag for hele eller deler av investeringen i dette tilfellet. 2.6 Kraftsystemplanen for sentralnettet Den meldte ledningen Ofoten Balsfjord er omtalt i Kraftsystemutredning for sentralnettet [ 21]. 9(46)

11 3 Lovgrunnlag og saksbehandling 3.1 Lovverkets krav til melding Følgende lover stiller krav til utarbeidelse av melding i forbindelse med planlegging av denne typen utbyggingstiltak: Plan- og bygningsloven, kap. VIIa [ 17] Energiloven 2 1 [ 18] Plan og bygningslovens kap. VIIa, 33-1 klargjør hva som er formålet med konsekvensutredninger, herunder melding som er det første leddet i konsekvensutredningssystemet. Formålet er å få klarlagt virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningssystemet skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det blir tatt stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Denne meldingen med forslag til utredningsprogram, er utformet slik at den skal tilfredsstille kravene i de nevnte lover med forskrifter. Energilovens 2-1 stiller krav til saksbehandling i forbindelse med søknad om konsesjon for et nytt ledningsprosjekt. 3.2 Forarbeider og informasjon Statnett startet arbeidet med en melding for en ny 420kV-ledning fra Balsfjord via Alta til Varangerbotn i Bakgrunnen for dette arbeidet var planer om mye vindkraft i Troms og Finnmark. Arbeidet ble innstilt da det viste seg at dette ville medføre behov for omfattende forsterkninger av ledningsnettet videre sørover, med ditto investeringsbehov som følge av prosjekter med stor usikkerhet i forhold til realisering. Stormen Narve i 2006 utløste imidlertid en studie av forsyningssikkerheten i Nord-Norge nord for Ofoten, hensyntatt økt forbruk som følge av planene om Snøhvit 2. I 2007 gjenopptok derfor Statnett arbeidet med forsterkning av nettet i Nord-Norge, denne gangen med en ny 420kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Meldingen for Balsfjord-Hammerfest ble oversendt NVE i juni Studien viste også at en forstekning helt ned til Ofoten transformatorstasjon er nødvendig for å avvikle en flaskehals nord for Ofoten. I brev av ble kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og reindriftsforvaltningen i Nordland og Troms varslet om oppstart av arbeidet med en melding, med anmodning om planunderlag. Statnett mottok 5 brev med kommentarer til varselet, henholdsvis fra Fylkesmannen i Troms, Fylkeskommunen i Troms, Mauken reinbeitedistrikt, Luftfartstilsynet og Statens vegvesen [23,24,26,27]. Seinvinteren og våren 2008 ble det avholdt møter med samtlige 7 berørte kommuner, fylkeskommunene, fylkesmennene, reindriftsforvaltningen, de fire berørte reinbeitedistriktene og Forsvarsbygg. I tillegg har Statnett befart traséene med helikopter, bil og til dels til fots. 3.3 Behandling av meldingen med forslag til utredningsprogram Berørte sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner vil motta meldingen til høring fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meldingen vil også bli sendt til alle berørte reinbeitedistrikter, og lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene. NVE vil arrangere åpne, lokale møter i høringsfasen. Høringsuttalelsene sendes skriftlig til NVE. 10(46)

12 Etter høringen av meldingen vil NVE fastsette et utredningsprogram, som stiller krav til hvilke utredninger som må gjennomføres før Statnett kan sende inn konsesjonssøknad for prosjektet. Utredningsprogrammet blir også forelagt Miljøverndepartementet før endelig fastsetting. Kopi av fastsatt utredningsprogram vil bli sendt høringspartene. Meldingen omfatter kommuner som inngår i Statens konsultasjonsavtale med Sametinget. 3.4 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Bygging av kraftledningen vil kreve tillatelser og godkjenning etter en rekke lover og forskrifter, blant andre: Energiloven konsesjon til å bygge og drive ledningen. Plan- og bygningsloven godkjenning av konsekvensutredning samt godkjent reguleringsplan eller dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene. Ny planlov vedtatt , vil fra ikrafttredelsen (forventet ) ikke stille krav til reguleringsplan eller dispensasjon når det gjelder kraftledninger som omfattes av krav til konsesjon og konsekvensutredning. I tillegg får den tilbakevirkende kraft i forbindelse med pågående prosjekter. Oreigningsloven [ 19] ekspropriasjonstillatelse dersom minnelig avtale ikke oppnås med berørte grunneiere og rettighetshavere. Naturvernloven eventuelt dispensasjon fra vernebestemmelsene. Kulturminneloven - krav om kulturminneundersøkelser Foreløpig antatt fremdriftsplan: Tabell 1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen. Ansvar for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes. Aktivitet Melding høring (NVE) Konsekvensutredningsprogram (KU) fastsettes (NVE) Konsesjonssøknad og KU utarbeides (Statnett) Høring/behandling av søknad og KU (NVE) Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE) Eventuell klagebehandling (OED) Eventuell bygging Etter høring av meldingen og etter at NVE har fastsatt utredningsprogrammet, vil det bli utarbeidet konsesjonssøknad 5 i henhold til bestemmelsene i energiloven. Det vil også bli utarbeidet konsekvensutredning i henhold til fastsatt program og bestemmelsene i energiloven og plan- og bygningsloven kap. VII, Søknad om tillatelse til å bygge og drive ledningen og stasjonene. 11(46)

13 Søknaden vil være mer utførlig enn meldingen, og inneholde mer detaljerte beskrivelser av virkninger, eventuelt belyst gjennom egne konsekvensvurderinger. Etter gjennomført høring av søknaden vil NVE, godkjenne konsekvensutredningen eller kreve tilleggsutredninger og deretter sluttbehandle saken. NVEs konsesjonsvedtak vil bli sendt til alle berørte med anledning til å klage på vedtaket. Eventuelle klager blir behandlet av Olje- og Energidepartementet (OED) som fatter endelig vedtak i saken. Etter rettskraftig vedtak vil Statnett ta endelig stilling til om og når ledningen skal bygges, basert på oppdaterte vurderinger på dette tidspunktet. Statnett vil erstatte skader og ulemper som følge av bygging og drift av ledningen, gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. I tillegg til søknad om konsesjon vil det bli søkt om ekspropriasjonstillatelse 6 og forhåndstiltredelse, 7 selv om Statnett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere. Grunn- og rettighetshavere som blir direkte berørt av de omsøkte anleggene vil få søknaden til uttalelse. 4 Beskrivelse av tiltaket 4.1 Kart Meldingen har et kartvedlegg som viser den aktuelle ledningstraséen i målestokk 1: Mastetyper og linetyper Det planlegges å bruke Statnetts standard mastetype (se Figur 1). Denne mastetypen egner seg best til aktuelt terreng og klima, samtidig som det er denne mastetypen som er brukt i området fra før og dermed gir det beste visuelle inntrykket. 420kV-ledningen har master med 9-11meters faseavstand (avstand mellom strømførende liner). Med et normalt byggeforbudsbelte på 10meter utenfor ytterste strømførende line vil ledningen legge beslag på en total bredde på ca 40meter der ledningen går alene. Parallellføring med eksisterende 420kV-ledninger krever en avstand på min.15meter mellom ytterfasene til de to ledningene (se Figur 2). Samlet byggeforbudsbelte vil da bli mellom 76 og 84meter. For parallellføring med 132kV -ledninger må denne avstanden også være minimum 15meter. Klimapåkjenninger i form av vind på tvers av linjene gjør at Statnett ønsker å ha 20m avstand mellom ytterfaser mellom 2 ledningsystemer. Lange spenn og spesielle forhold kan betinge større parallellavstand enn dette. 420kV-ledninger har i gjennomsnitt 3 master/km. Som linetype for strømførende line planlegges å bruke duplex Parrot med diameter 38mm eller liner med tilsvarende overføringskapasitet. Det vil bli benyttet to toppliner hvorav den ene vil få innlagt fiberoptisk kommunikasjonskabel. 6 Rett til å ta i bruk eller kjøpe et areal selv om grunneier ikke er enig. 7 Rett til å ta i bruk et areal eller starte anleggsarbeidet før det er inngått avtale om erstatning. 12(46)

14 Figur 1. Figuren viser mastebilde for meldte 420kV-ledning. Ledningen er tenkt bygget med selvbærende master. Figur 2. Figuren viser mastebilde ved parallellføring med eksisterende 420kV-ledning. Dette er aktuelt på stort sett hele strekningen med unntak av strekningen mellom Rombaken og Kvandal transformatorstasjon (se figur 3). 13(46)

15 Figur 3. Figuren viser parallellføring med eksisterende 132kV-ledning etter kryssing av Rombaken og frem til Kvandal transformatorstasjon. Figur 4. Figuren viser en spennmast som vil bli benyttet ved kryssing av Rombaken. Det er nødvendig med én spennmast pr fase (3 stk) samt for reserveline og toppline (OPGW), dvs i alt fire stk på hver side av fjorden. 14(46)

16 4.3 Stasjonsløsninger Forhåndsmeldingen omfatter utvidelse av to eller tre eksisterende transformatorstasjoner. For omgivelsene vil disse utvidelsene i mindre grad være merkbare, idet tilleggsutstyret stort sett vil få plass innenfor eksisterende stasjonsområde. Dersom det skal bygges 420kV-ledning helt fram til Hammerfest, slik det allerede er forhåndsmeldt fra Balsfjord, kan enkelte forhold tyde på at sammenknytning av 420kVledningene heller bør foregå i Bardufoss enn i Balsfjord. Det vil da neppe være aktuelt å utvide Balsfjord transformatorstasjon, men ledningen vil likevel føres forbi stasjonen i umiddelbar nærhet. Videre analyser av forskjellige scenarier (med/uten Snøhvit Trinn 2, med/uten Balsfjord-Hammerfest osv) vil klargjøre dette. Ofoten transformatorstasjon Ofoten transformatorstasjon er lokalisert i Narvik kommune i Nordland fylke. Stasjonen ble idriftsatt i 1979 og består av 420/132/22kV anleggsdeler. Ofoten transformatorstasjon har i dag et 420kV anlegg med dobbelbrytersystem og 420kV samleskinne A og B. 420kV anlegget består av følgende felt: 420kV A og B samleskinne med måling og jordkniver 420kV Transformatoravgang T1 og reservefelt for ny transformator T2 420kV linje Kvandal 420kV linje Kobbelv 420kV linje Ritsem Tiltaksendringer Nettforsterkningen medfører utvidelse av eksisterende anlegg med nytt 420kV felt for 420kV ledningen Balsfjord/ Bardufoss. Utvidelsen vil skje innenfor eksisterende eiendomsgrenser. Nytt 420kV felt 420kV linje Balsfjord/Bardufoss Ny 420kV ledning til Balsfjord transformatorstasjon vil gå ut fra stasjonen parallelt med eksisterende 420kV ledning Ritsem. Utvidelsen av stasjonen medfører flytting av 22kV anlegget for å få plass til nytt 420kV felt. 15(46)

17 Figur 5: Plantegning av Ofoten transformatorstasjon. Nytt 420 kv-felt er skravert. Balsfjord transformatorstasjon Balsfjord transformatorstasjon er lokalisert i Balsfjord kommune i Troms fylke. Stasjonen ble idriftsatt i 1984 og består av 420/132/22kV anleggsdeler. For Balsfjord er vurdert 2 alternative løsninger: Utvidelse av eksisterende gassisolerte anlegg (GIS anlegg) Nytt utendørs anlegg tilknyttet eksisterende gassisolerte anlegg Sammenlignes kostnadene vil utvidelse av eksisterende GIS anlegg bli det dyreste, sammenlignet med nytt utendørs 420kV anlegg. Nytt utendørs 420kV anlegg er dessuten mer fleksibelt i forhold til fremtidige utvidelser, og mindre sårbart for langvarige feil. Det anbefales derfor følgende stasjonsløsning for 420kV apparatanlegg: I eksisterende 420kV SF6 anlegg beholdes følgende: Dobbel samleskinne med måling og jordkniver 420kV Felt for tilkobling mellom gammelt og nytt anlegg 420kV Transformatoravgang T1 420kV Transformatoravgang FT1 tilkobling mot fasekompensator Tiltaksendringer Nettforsterkningen medfører nytt 420kV anlegg tilknyttet eksisterende GIS anlegg. Anlegget vil bestå av: 420kV A og B samleskinne med måling og jordkniver 420kV Felt for tilkobling mellom gammelt og nytt anlegg 420kV Linje Kvandal/ Bardufoss 420kV Linje Ofoten 420kV Linje Alta 16(46)

18 Tiltaket medfører behov for erverv av grunn, siden utvidelsen vil måtte skje utover eksisterende eiendomsgrenser (se Figur 6). Figur 6: Planskisse Balsfjord transformatorstasjon deler av nytt 420kV anlegg vil ligge utenfor eiendomsgrensene Bardufoss transformatorstasjon Bardufoss transformatorstasjon er lokalisert i Målselv kommune i Troms fylke. Stasjonen ble første gang idriftsatt i 1960 og i 2003 ble anlegget utvidet med 420kV anlegg. Anlegget består nå av 420/132/22kV anleggsdeler. Stasjonen består av: Enkel samleskinne med måling og jordkniver 420kV Linje Balsfjord tilknyttet som T-avgrening på Kvandallinjen. 420kV Transformatoravgang T1 Bardufoss transformatorstasjon er tilkoblet 420kV-ledningen mellom Kvandal og Balsfjord som en T-avgrening. Driftsmessig er dette uheldig og en fremtidig tilknytning til 420kV-nettet medfører ombygging av Bardufoss transformatorstasjon. Ny stasjon vil medføre utvidelse av eksisterende 420kV apparatanlegg fra enkel til dobbel samleskinne. Tiltaksendringer Nettforsterkningen medfører utvidelse av eksisterende 420kV anlegg og vil bestå av: 420kV felt for linje Kvandal 420kV felt for linje Balsfjord 420kV felt for linje Ofoten 420kV transformatoravgang T1 og T2 2 stk Transformator T1 og T2, 420/132kV 300MVA, 17(46)

19 Utvidelsen vil skje innenfor eksisterende eiendomsgrenser. Den foreslåtte utvidelsen av Bardufoss transformatorstasjon, kan medføre behov for flytting av eksisterende riksvei. Eventuell flytting vil eventuelt begrunnes med behov for sikkerhetsavstand fra vei til Statnetts nye anlegg. Anlegget bør planlegges for fremtidige utvidelser som ny SVC, spole etc. For å få en god planløsning for stasjonen må innføringen av 132kV ledningene Straumsmo 1 og 2 bygges om. Det må settes inn nye kabelendemaster og derfra legges kabel frem til 132kV-apparatanlegget. Figur 7: Planskisse for Bardufoss transformatorstasjon 4.4 Anleggsarbeider og transport Materiell i form av mastestål, liner, isolatorer og fundamenter, samt anleggsutstyr som gravemaskin, må fraktes til masteplassene. Før oppstart av anleggsarbeidet vil det bli utarbeidet en miljø- og transportplan for anlegget. Der det er lett terreng vil det ved fundamentering og mastemontering i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Dette vil i nødvendig utstrekning bli supplert med helikoptertransport. Forsterkning/utbedring av eksisterende traktor- og skogsbilveier kan være aktuelt. Private bilveier forutsettes benyttet i den grad de inngår som naturlige adkomster til de enkelte mastepunktene. Transport utenfor traktor- og skogsbilvei vil foregå med terrengkjøretøy i ledningstraséen eller i terrenget fra nærmeste vei. Det kan være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for terrenggående kjøretøy. I bratt og vanskelig terreng vil helikopter bli benyttet til de fleste arbeidsoperasjoner og transporter. 18(46)

20 4.5 Kostnader Tabell 2 anslår investeringskostnadene for de meldte traséalternativene og stasjoner. Kostnadene er eksklusive erstatninger, vern av telenettet og renter i byggetiden. Usikkerheten i kostnadsanslagene er på ±20 %. Prisnivået er Tabell 2. Kostnader fordelt på ledninger og stasjoner. Anlegg Kostnad (MNOK) 420kV-ledning Ofoten Balsfjord (med selvbærende mast) 157km 690 Sanering av 2 stk 132kV-ledning mellom Kvandal og Straumsmo transformatorstasjoner, til sammen 100,6km 32 Ofoten transformatorstasjon 30 Bardufoss transformatorstasjon 170 Balsfjord transformatorstasjon 90 SUM Trasébeskrivelse Statnett melder parallellføring øst for eksisterende 420kV-ledning på det meste av strekningen fra Ofoten til Balsfjord, blant annet ut fra prinsippet om å samle inngrep i naturen. Den eksisterende 420kV-ledningen ligger stort sett godt i terrenget med få nærføringer. Statnett melder den nye ledningen på østsiden av den eksisterende ledningen på grunn av at det stort sett er best plass på denne siden. I Skamdalen er det rasfare på vestsiden av dalen og det er ønskelig å passere Kvandal transformatorstasjon på østsiden av stasjonen. Eksisterende trasé har hatt utfordringer knyttet til datidens prosjekteringsforutsetninger i forhold til konstruksjon og klimapåkjenninger på deler av strekningen. Dagens prosjekteringsmetoder forventes å eliminere tilsvarende problemer ved den nye ledningen. Hensynet til forsyningssikkerhet er overordnet, og Statnett mener at forsyningssikkerheten ivaretas selv ved parallellføring, i dette tilfellet. Imidlertid er det et av konsesjonsprosessens formål å finne det best mulige trasevalget for en ny ledning, og innspill til alternative traséer imøteses. Risiko for jord- og snøskred vil også kunne føre til justering av traséen. Traséene er vist på vedlagte kart i målestokk 1: (46)

21 Vurdert trasealternativ: Det vurderte, men ikke meldte, traséalternativet gjennom Melhusdalen er vist på vedlagte trasékart (vedlegg 1) med grå striplede streker. Det ble tidligere i prosessen vurdert å erstatte de to eksisterende 132kV-ledningene gjennom Melhusdalen og gå via transformering i Strømsmoen og deretter videre øst for Setermoen før den nye ledningen ville møte den eksisterende 420kV-ledningen rett før kryssing av Målselva. Hovedårsaken til at dette alternativet ikke blir meldt, er rasfaren i Melhusdalen. Det har gått 5 store ras i Melhusdalen i løpet av de siste 25 årene, sist i 2005, hvor flere master ble skadet. Dette alternativet er dermed ikke ønskelig med hensyn til leveringssikkerhet. I tillegg er det svært mange rovfuglslokaliteter i dette området [ 1]. Strekningen Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon Ut fra Ofoten transformatorstasjon meldes traséalternativ (1.0) på østsiden av eksisterende 420kV-ledning (se Figur 8). Terrenget her er bratt og ledningen vil stige fra noen få meter over havet (moh) til over 500moh i løpet av den første kilometeren. I Norddalen planlegger fylkesmannen i Nordland et nytt skogreservat. Den nye ledningen vil gå helt inntil det planlagte reservatet (les mer i kapittel 6.1). Figur 8. Trasé ut fra Ofoten transformatorstasjon opp mot fjellpartiet sør for Skamdalen. 20(46)

22 Traseen fortsetter på østsiden av den eksisterende 420kV-ledningen ned gjennom Tverdalen. Tverdalen er smal med bratte fjell på begge sider. Det går ofte snøras primært fra vest, og det er derfor ønskelig å plassere de nye mastene øst for de eksisterende mastene (se Figur 9). Tverdalen ligger høyt, kaldt og utsatt til, så det er derfor ingen hytter i området og friluftslivet her er primært begrenset til jakt og transportetapper for toppturer. Til gjengjeld er dalen en viktig trekkvei for både tamrein og elg [ 3]. 1.0 Figur 9: Trasé gjennom Tverdalen i retningen nord mot skaret ned mot Skamdalsvatn. Ved Skamdalsvatnet er det ikke nok plass til å plassere de nye mastene øst for de eksisterende på grunn av innsjøen. Her vil de nye mastene bli bygget på vestsiden og de gamle linene vil bli flyttet til de nye mastene slik at de nye linene kan fortsette på østsiden slik at kryssing unngås (se Figur 10). Etter Skamdalsvatnet vil de nye mastene igjen bli bygget på østsiden. 21(46)

23 1.0 Figur 10. Trasé langs Skamdalsvatn. Ny masterekke bygges vest for eksisterende masterekke. Skamdalen er et mye brukt rekreasjonsområde for befolkningen i Narvik. Det er god adkomst med vei fra Beisfjord og her finnes en god del fritidsbebyggelse. Skamdalen er i tillegg et viktig område for elg og tamrein. Vassdraget har en god laksebestand og hele Skamdalen brukes til jakt på storvilt [ 3]. Etter kryssing av Stubblidalen sørøst for Beisfjord fortsetter traséen vest for Durmålsfjellet, krysser Rombaksfjorden (se Figur 11), går nordøst for Hergot og Solbakken, videre over Mellomfjellet, Medbyfjellet og krysser Vassdalen før traseen passerer forbi Kvandal transformatorstasjon på østsiden. På strekningen mellom Rombaken og Kvandal transformatorstasjon går det i dag en 420kV-ledning og en 132 kv-ledning, og ved fremføring av den nye 420kV-ledningen vil det gå tre ledninger parallelt (se Figur 3). Området sørøst for Bjerkvik (ved Mellomfjellet og Medbyfjellet) er et mye brukt friluftsområde sommer og vinter. Området er kalkrikt med eksklusiv flora på de rike partiene. Sørøst for Mellomfjellet og Medbyfjellet er det en del små vann (Høgvatnet, Holmvatnet og Fiskelausvatnet) som er et viktig område for flere fuglearter som vadere, sjøorre, smålom, havelle, dvergfalk og fjellvåk [ 3]. Det er også en del rovfugl som havørn, tårnfalk og hønsehauk i området mellom Rombaksfjorden og Bjerkvik [ 4]. 22(46)

24 Figur 11. Eksisterende 420 kv-ledning krysser Rombaksfjorden. Den nye ledningen vil komme på sørøst for de tre spennmastene som ses på bildet. Bildet er tatt mot nordvest. Strekningen fra Kvandal transformatorstasjon til Bardufoss transformatorstasjon Ut fra Kvandal går det i dag en 420kV-ledning mot Bardufoss og to 132kV-ledninger mot Straumsmo. De tre ledningene går parallelt på østsiden av E6 frem til Salangsdalen i Bardu kommune hvor de to 132kV-ledningene fortsetter til Strømsmoen og 420kV-ledningen går mot Setermoen. Spesielt over Gratangsfjellet er de tre ledningene svært dominerende (se Figur 12) Det er en utfordring å komme frem med en ny ledning gjennom bygda Kvernmo som i dag er delt av de tre store kraftledningene (se Figur 13). Å bytte de to 132kVledningene ut med en 420kV-ledning ville medføre en visuell forbedring for Kvernmo samt for inntrykket i Gratangsdalen langs E6. Statnett ønsker derfor å sanere de to 132kV-ledningene som ligger lengst vest i forhold til den eksisterende 420kV-ledningen (nærmest E6). Den nye 420kV-ledningen vil kunne bygges på østsiden av eksisterende 420kV-ledning, det vil si lengst vekk fra veien. I Kvernmo vil det bli nødvendig å bygge de nye mastene vest for eksisterende 420kVledning, det vil si der hvor de to 132kV-ledningene står i dag. Linene vil da bli flyttet slik at nye liner plasseres på de gamle mastene forbi Kvernmo og de gamle linene plasseres på de nye mastene på vestsiden slik at man unngår kryssing av liner. Av hensyn til forsyningssikkerheten må riving av 132kV-ledningene foretas i tidsrommet hvor Nord-Norge er selvforskynt med kraft, umiddelbart før idriftsettelse av den nye 420kV-ledningen. Ved Kvernmo er det mange automatisk fredede kulturminner som det må tas hensyn til under bygging (les mer i kapittel 5.4). Etter kryssing av Kvernmo vil den nye ledningen komme nær nordenden av Stormyra/Lapphaugen naturreservat (les mer i kapittel 6.1). 23(46)

25 Figur 12. Over Gratangsfjellet langs E6 går det idag to 132kV-ledninger og en 420kV-ledning. Den nye 420kV-ledningen vil komme på østsiden (lengst vekk fra veien) av eksisterende ledninger. Statnett ønsker å sanere de to 132kV-ledningene. Figur 13. Kryssing av bebyggelse ved Kvernmo. De nye mastene vil her bli bygget på vestsiden (til venstre i bildet) av eksisterende ledninger for å unngå nærføring med beboelseshus. Statnett ønsker å sanere de to 132kV-ledningene. 24(46)

26 Fra Salangsdalen vil den nye ledningen gå parallelt med eksisterende 420kV-ledning på vestsiden av E6 og fortsette mot Setermoen hvorfra den vil gå videre til Bardufoss, hele tiden på østsiden av den eksisterende 420kV-ledningen. 1.0 Figur 14. Trasé langs Sollia Camping øverst i Salangsdalen. Eksisterende trasé ligger i fjellbjørkeskog med god dekning. Den nye 420 kv-ledningen vil bli bygget på østsiden av eksisterende trasé. Etter kryssing av Salangselva og riksvei 851 vest for Krogseng går den nye 420kV-ledningen parallelt med eksisterende 420kV-ledning vest for Leirvassfjellet og ned i Grønnlidalen før kryssing av E6 og Barduelva ved Brandsegg. 25(46)

27 Brandsegg - Bardufoss transformatorstasjon Forbi Brandsegg melder Statnett et alternativ som fraviker parallellføringen med eksisterende 420kV-ledning (se Figur 15). Eksisterende ledning passerer en skole med omkringliggende lekearealer, og en ny ledning på østsiden vil medføre kort avstand til skolebygningen. Figur 15: Traséen fraviker paralellføring med eksisterende 420kV-ledning ved Brandsegg. Statnett har allerede mottatt brev fra to grunneiere med forslag til alternative traséer i dette området (stiplet på kartet). Disse er vurdert, men meldes ikke. Det er grunn til å anta at 26(46)

28 meldingsprosessen med innspill fra lokalsamfunnet og en nærmere, samlet vurdering av fordeler og ulemper, vil resultere i ytterligere alternative løsninger for Brandsegg Etter passeringen av Brandsegg går ledningene parallelt nord for riksvei 87 og inn i Bardufoss transformatorstasjon. Ved inngangen til transformatorstasjonen må ny masterekke bygges på vestsiden av eksisterende ledning og de gamle linene vil da bli satt på nye master og nye liner på de gamle mastene for å unngå kryssing. På grunn av plassmangel vil det bli nødvendig å kable de to 132kV-ledningene (Straumsmo-Bardufoss) det siste stykket inn til trafoen. Strekningen Bardufoss transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon Ut fra Bardufoss transformatorstasjon krysser både eksisterende og ny 420kV-ledning Målselva to ganger før kryssing av riksvei 851 nordvest for Molund. Traseen går på vestsiden av Målselv fjellandsby og Myrefjellet øst for eksisterende ledning (se Figur 16). Traseen passerer E6 igjen vest for Rystad og går nord for E6 gjennom forsvarets skytefelt, før den igjen krysser E6 på Heia i Balsfjord kommune og går ned mot Balsfjord transformatorstasjon. Figur 16. Trasévalg forbi Målselv fjellandsby i Målselv kommune. Ny trasé følger østsiden av eksisterende 420kV-ledning. 27(46)

29 5 Generelt om virkninger av 420kV-ledninger og hovedtrekk ved meldte traséalternativer 5.1 Hovedtrekk ved meldte løsning. Tematisk I dette kapittelet gis en enkel, første oversikt over prosjektets virkninger på ulike miljøtemaer. All informasjon er samlet inn i møter med kommuner, fylker, reindriften, ledningsmester i Bjerkvik med flere eller fra diverse databaser og informasjonssider på internett. En grundig konsekvensanalyse på bakgrunn av fagrapporter vil bli gjort hvis Statnett beslutter å konsesjonssøke denne ledningen (les mer om forslag til utredningsprogram i kapittel 8). I kapittel 6 gis en oversikt over virkningene av traseen i den enkelte kommune. 5.2 Bebyggelse I traséplanlegging etterstreber Statnett å unngå nærføring med bolighus (dvs nærmere enn 100meter). Magnetfeltene ved boligene vil dermed være godt under den utredningsgrensen på 0,4µT (mikro Tesla) som Statens strålevern anbefaler. Les mer om elektromagnetiske felt i kapittel Gjennom bygda Kvernmo er dagens ledninger allerede mindre enn 100meter fra bolighus. Dersom Statnett viderefører arbeidet mot en konsesjonssøknad, vil ledningsføringen gjennom Kvernmo bli gjenstand for ekstra oppmerksomhet. 5.3 Landskap og opplevelsesverdier Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av fine natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En 420kV-ledning har så store dimensjoner at den kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring til landskapsformer og vegetasjon. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca. 40m bredde) kunne bli den mest dominerende landskapsvirkningen. Master (galvanisert stål), liner (aluminium) og isolatorer (glass) vil kunne skinne i sollyset, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Disse ulempene kan reduseres ved at master males, og at liner, isolatorer og lineoppheng overflatebehandles for å få en matt overflate. Dette har størst effekt i skogsterreng der ledningen gjennom hele året vil kunne ha en bakgrunn av mørke elementer. Slike tiltak kan gi en betydelig kostnadsøkning, og det er knyttet noe usikkerhet til holdbarheten ved tiltakene. Virkemidlet må derfor vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Hovedtrekk ved meldte traséalternativ Den planlagte ledningen går hovedsaklig i kupert fjellterreng med storslåtte og dramatiske landskapsformer som begrenser den visuelle effekten av ledningen. På nært hold, og der ledningen går i nærheten av bebyggelse, kulturlandskap og veier i dalførene, vil ledningen likevel kunne oppleves som dominerende, slik som på strekningen mellom Kvandal transformatorstasjon og frem til Bardu kommune. Her går det i dag to 132kV-ledninger samt en 420kV ledning parallelt og en ny 420kV-ledning vil forsterke det visuelle inntrykket. Statnett ønsker å sanere de to 132kV-ledningene mellom Kvandal og Straumsmo noe som vil resultere i 2 store kraftledninger fremfor 3 som det er i dag. Parallellføring er ofte å foretrekke ut fra prinsippet om å samle inngrep. Parallellføring av to eller flere ledninger er et betydelig inngrep men trenger likevel ikke å bli oppfattet som dobbelt så skjemmende. Statnett vil i den grad det er teknisk mulig, bestrebe seg på at mastene plasseres slik at ledningene får en innbyrdes god rytme. 28(46)

30 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Kraftledningens mastefester og transportveier kan komme i direkte konflikt med kulturminner. Direkte konflikt med fredete kulturminner kan imidlertid i de fleste tilfellene unngås ved tilpasning av trasé og masteplasser. Kulturminner eldre enn år 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, jfr. kulturminnelovens 4, og utbygger plikter før byggestart å bekoste kulturfaglige undersøkelser av prosjektet iht. kulturminnelovens 9. Det viktigste avbøtende tiltaket er god traséplanlegging, tilpasning av masteplasser og mastehøyder samt eventuelt fargesetting av komponenter som nevnt under kapittel 5.3. Hovedtrekk ved meldte traséalternativ Den planlagte ledningen vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminner man i dag har kjennskap til, dvs kulturminner som er registrert i Askeladden Kulturminnedatabank [ 5]. Det vil bli gjort kulturminneregistreringer langs hele ledningstraséen iht. kulturminnelovens 9 før eventuelle byggearbeider igangsettes. På den måten, samt gjennom god traséplanlegging og planlegging av anleggsarbeid, håper Statnett å unngå konflikter med kulturminner. Første kulturminneregistrering den nye ledningen kommer i nærheten av er i Skamdalsbakken, ca 20meter fra østsiden av Skamdalselva. Ca 100meter fra eksisterende ledning er det et bosetnings- og aktivitetsområde med en gammetuft (fundament for en tidligere gamme) med vernestatus ikke fredet og en tydelig steinsetting av sti/flyttevei som har vernestatus uavklart. Begge funnene ligger på vestsiden av eksisterende ledning og den nye ledningen som planlegges på østsiden vil ikke berøre disse direkte. Ca 200meter sør for Tverdalselva ligger det på sørvest siden av eksisterende ledning (ca 300m fra) et automatisk fredet kulturminne (arkeologisk minne). Dette er et gammelt samisk bosetning- og aktivitetsområde med heller og steinmur. I samme område er det et godt synlig tverrstengsel laget av bjørk som ble brukt under reinflytting tidligere. Det har en lengde på 70meter og er 1,4meter høyt. Dette har ikke noen vernestatus. Ved god planlegging av anleggsarbeid bør direkte konflikt kunne unngås. Etter kryssing av bilveien som går inn til Vassdalen er det et automatisk fredet bosetningsog aktivitetsområde med 7 gammetufter. Området ligger ca 200meter øst for eksisterende ledning, øst og nordvest for våningshuset på Gammelheimen (10/5) og sørvest samt nord for sommerfjøset på Forslund (10/11). Ved god planlegging av anleggsarbeid bør direkte konflikt kunne unngås. Ved Kvandal transformatorstasjon er det flere kulturminner. Ca 300meter øst for eksisterende 420kV-ledning er det (på gårdstun på høytliggende platå i fjellets sørhelling) et automatisk fredet gammetuft (fornminne). Inn til østre kant av gjerdet til transformatorstasjonen er det et fornminne med vernestatus uavklart. Dette dreier seg om et område hvor det tidligere var flere gammetuft som i dag er fjernet men hvor syllsteinene til 3 av disse er godt synlige. Ved god planlegging av anleggsarbeid bør direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner kunne unngås. Som nevnt innledningsvis er det mange kulturminner ved bygda Kvernmo. Det er her gjort i alt 9 registreringer som innholder opptil flere kulturminner, de fleste automatisk fredet. Disse ligger i avstand fra 10meter til 900meter fra eksisterende ledning og består av 6 hustuft, 1 grop, 9 gammetuft (en er i dag fjernet), 1 ildsted og 1 offersted. 29(46)