Innhold. Nøkkeltall 3 Styrets beretning 4 Erklæring fra styret og daglig leder 7 Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse 8

Transkript

1 Fra verdens ende...

2 Innhold Nøkkeltall 3 Styrets beretning 4 Erklæring fra styret og daglig leder 7 Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse 8 Styret web Selskapsledelsen web Bærekraft og forretningsetikk web Investorforum web Konsern Resultatregnskap 13 Utvidet konsolidert resultatregnskap 13 Balanse 14 Endring i egenkapital 15 Kontantstrømoppstilling 16 Noter 17 morselskap Resultatregnskap 49 Balanse 50 Kontantstrømoppstilling 51 Endring i egenkapital 52 Noter 53 Revisjonsberetning 66 2 A N N U A L R E P O R T

3 Nøkkeltall 2500 Omsetning (NOK) Slaktevolum (GWE) Våre marked 2010 Finans % 2% 5% 24% 11% 43% Russia Far East Canada USA UK EU ROCE * 19.8 % EK % 48.9 % NIBD ** NIBD/EBIDTA 1.53 * Retun on capital employded ** Net interest bearing debt Oversikt Region Slaktevolum i tonn GWE* Salgsomsetning TNOK EBIT TNOK EBIT/kg GWE* Rogaland ,20 5,45 Finnmark ,44 4,84 BC ,05 3,61 Shetland ,51-0,36 TOTAL x 8,84 x 3,15 * GWE = Gutted Weight/slaktet vekt Produksjonskapasitet Prisutvikling Forventet slakting i tons GWE Produksjonskapasitet. Total kapasitet er tons GWE Laksepris/kg i NOK GSF aksje i NOK Rogaland Finnmark BC Shetland A N N U A L R E P O R T

4 Styrets beretning Grieg Seafood ASA ( Selskapet ) er morselskapet i Grieg Seafood Konsern ( Konsernet ), hvor selskaper som inngår i Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med sjømat og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Konsernet er en av verdens største fiskeoppdrettere av laks og ørret og har en årlig produksjons kapasitet på rundt tonn sløyd vekt. Konsernet har 101 konsesjoner og lisenser for lakseoppdrett og fire konsesjoner for smoltproduksjon. Konsernet skal være en ledende aktør innen akvakultur. Den forretningsmessige utvikling av Konsernet baserer seg på lønnsom vekst og bærekraftig bruk av naturen, samt å være en foretrukket leverandør til utvalgte kunder. Konsernet har virksomhet i Finnmark og Rogaland i Norge, i British Columbia i Canada og på Shetland (UK). Hovedkontoret er lokalisert i Bergen. Grieg Seafood ASA har vært notert på Oslo Børs siden juni Regnskap 2010 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS). Driftsinntektene ble MNOK i 2010 for Konsernet, en økning på 52% sammenlignet med året før. Driftsresultatet før biomassejusteringer ble 640 MNOK, sammenlignet med 154 MNOK i Redusert slaktevolum i Chile har ført til en liten nedgang i det globale tilbudet av laks. Etterspørselen etter laks har vært god både i fremvoksende markeder og i de store etablerte markedene. Dette har i sum ført til at 2010 ble et historisk sterkt år i laksemarkedet. Konsernet har hatt få biologiske utfordringer i året som har gått, og leverer sitt beste resultat siden opprettelsen av Selskapet. Konsernets finansielle stilling er styrket i løpet av 2010, og vurderes som god. Samtlige lånevilkår var innfridd ved utgangen av året. Produksjonen av matfisk ble tonn, som er på tilnærmet det samme nivået som året før. Totalt ble det slaktet tonn gw, en økning på tonn. Det forventes små endringer i slaktet volum for Hovedpunkter for 2010 er: Kraftig resultatvekst. God global etterspørsel kombinert med redusert tilbud har gitt rekordhøye laksepriser gjennom hele Volumvekst på 31,7% fra 2009 til Gjennomgående bedring i den biologiske produksjonen. Etablert nytt salgsselskap i Norge, Ocean Quality AS, i samarbeid med Bremnes Seashore AS. Gjennomført akkvisisjoner i Skottland tilsvarende en årlig produksjon på tonn til en pris på 39,5 MNOK. Kraftig forbedret soliditet. EK-andelen er øket og den finansielle gearing er redusert. Konsernet hadde en omsetning på 2 446,5 MNOK i 2010, en økning på 52% fra Driftsresultat før biomassejusteringer ble 639,8 MNOK i Dette inkluderer en positiv engangseffekt på 72,4 MNOK knyttet til tilbakeføring av tidligere nedskrivning av konsesjonsverdier i Finnmark. Etter biomassejusteringer var driftsresultatet 847,4 MNOK i 2010 mot 269,2 MNOK i Driftsmarginen ble 34,6% i 2010 mot 16,6% i Resultat før skatt ble 857,8 MNOK, en økning fra 317,5 MNOK i Konsernets valutaposisjoner er realisert i 2010 med gevinst, og Konsernet har etter dette fullt ut implementert ny valutasikringsstrategi som gir vesentlig lavere valutaeksponering. I Konsernets regioner drives det til en hver tid flere forskningsog utviklingsprosjekter. Det arbeides kontinuerlig for å videreutvikle kompetansen og dermed utførelsen vår innenfor biologisiden. To konkrete satsingsområder er fôr og ferskvann/ smolt. Styret mener den finansielle omtalen gir et riktig bilde av Konsernets eiendeler og gjeld, finansielle posisjon og finansielle resultater. Konsernets finansielle stilling er styrket gjennom Styret innstiller på at det betales et utbytte på 1,35 NOK pr aksje med utgangspunkt i regnskapet for Dette utgjør 35% av årsresultatet etter skatt, justert for effekten av biomassejusteringer og tilbakeføring av nedskrivning av lisenser i Finnmark. Det foreslåtte utbyttet er i øverste del av Selskapets fastlagte utbyttestrategi på 25-35% av netto resultat justert for resultateffekt av biomassejusteringer. Styret vil i fremtiden også vurdere utbetaling av ekstraordinært utbytte i lys av fremtidig kontantstrøm, planlagte investeringer og netto rentebærende gjeld. Regionene I Rogaland ble driftsresultat før biomassejusteringer 131,0 MNOK i 2010, tilsvarende 10,2 NOK pr kg. Regionen ble rammet at PD sommeren Utover dette har det vært få biologiske utfordringer for Rogaland. Temperaturen i sjøen var noe under det normale, spesielt i begynnelsen og slutten av året. Dette har i mindre grad påvirket tilveksten. I Finnmark ble driftsresultat før biomassejusteringer og reversering av tidligere nedskrivning av immaterielle eiendeler 216,2 MNOK i 2010, tilsvarende 10,44 NOK pr kg. Det har ikke vært noen spesielle biologiske utfordringer i denne regionen i Konsernet hadde i 2010 to rapporterte rømminger i Finnmark. Begge rømmingene ble forskriftsmessig meldt til Fiskeridirektoratet. Grieg Seafood Finnmark AS er i denne forbindelse under etterforskning for mulig brudd på Akvakulturloven. I tillegg etterforskes Grieg Seafood Finnmark for en mistanke om rømming, hvor selskapet selv ikke har kunnet identifisere at rømming har funnet sted. I British Colombia, Canada, ble driftsresultat før biomassejusteringer på 69,2 MNOK i 2010, tilsvarende 5,05 NOK pr kg. Regionen har ikke hatt noen spesielle biologiske utfordringer i året som har gått. Den underliggende utviklingen i produksjonskostnadene viser en klar forbedring i A N N U A L R E P O R T

5 Styrets beretning sammenliknet med Styret mener imidlertid at det er rom for ytterligere kostnadsforbedringer i BC. På Shetland ble driftsresultat før biomassejusteringer 178,6 NOK i 2010, tilsvarende 10,51 NOK pr kg. Den biologiske situasjonen har vært god gjennom hele året i denne regionen. Sjøtemperaturen har i perioder av året vært under det normale uten at det i vesentlig grad har påvirket den totale tilveksten i Konsernet har i 2010 gjennomført to akkvisisjoner i Skottland. Dette har medført en investering på totalt 39,5 MNOK og tilfører et årlig slaktevolum på tonn. Kontantstrøm I 2010 var netto positiv endring i kontantstrøm 2,3 MNOK, sammenlignet med 73,3 MNOK i Netto kapitalinvesteringer i 2010 var -262,8 MNOK, mot -161,8 MNOK i Kontantstrøm fra driften var 594,7 MNOK, mot 67,2 MNOK i Netto kontantstrøm fra finansiering var -329,7 MNOK mot 167,9 MNOK i Disponibel kontantbeholdning var 143,7 MNOK per 31. desember Balanse Konsernets egenkapital var 1 982,4 MNOK per 31. desember Tilsvarende tall ved utgangen av 2009 var 1 374,4 MNOK. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2010 var 48,9% som er en styrking fra utgangen av Total balanse ble 4 057,6 MNOK per 31. desember Av dette utgjorde goodwill 90,5 MNOK og lisenser 926,2 MNOK. Grieg Seafood ASA Regnskapet for morselskapet er avlagt i henhold til norske regnskapsregler (NGAAP). Selskapet hadde et resultat før skatt på 160,4 MNOK i 2010, mens tilsvarende resultat var 131,8 MNOK året før. I 2010 var netto positiv endring i kontantstrøm 4,3 MNOK, sammenlignet med 82,6 MNOK i Netto kapitalinvesteringer i 2010 var 298,5 MNOK, mot -91,4 MNOK i Kontantstrøm fra driften var 70,9 MNOK, mot 26,5 MNOK i Disponibel kontantbeholdning var 106,7 MNOK per 31. desember Utviklingen etter årsskiftet Viktige momenter etter årsskiftet: Grieg Seafood ASA inngikk etter avtale om å kjøpe de resterende 51,3% av Erfjord Stamfisk AS, og eier dermed 100% av selskapet. Risiko Konsernet er utsatt for varierende rentenivå og valutakurser i finansieringen av virksomheten i alle regioner. Hovedstrategien er å redusere valutarisiko gjennom finansiering av virksomheten i lokal valuta. Eksisterende lån er i hovedsak inngått med flytende rente. Det er imidlertid inngått egne fast rente-kontrakter for å redusere renterisikoen. Konsernet er utsatt for risiko knyttet til flere forhold; som biologisk produksjon, endringer i laksepris, endringer i renter og valutakurser, samt politisk risiko for handelshindringer. Konsernets internkontroll og risikosituasjon er under kontinuerlig observasjon og forbedring. Arbeid for å redusere ulike risiko elementer har høy prioritet. Finansiell og kontraktsmessig sikring, i kombinasjon med driftsmessige tiltak, er viktigst for å redusere og kontrollere risikofaktorene. Vi viser for øvrige til konsernregnskapet, note 3, med mer utfyllende informasjon. Samfunnsansvar og miljø Grieg Seafood konsern har forpliktet seg til bærekraftig bruk av naturressursene og til å utvikle organisasjonen med god etisk standard. På disse områdene er det vedtatt mål og detaljerte planer for gjennomføring av tiltak. Fiskeoppdretteren har det totale ansvar for fiskens velferd og for at den til enhver tid kan oppholde seg i sitt naturlige miljø med optimale forhold. Konsernet velger lokaliteter med så dypt vann som mulig og med god vanngjennomstrømning. Fisketettheten i merdene skal ikke overstige 20 kg per m3 tilsvarende 2 prosent av merdens volum. Konsernet har utarbeidet en egen helseplan som fastsetter hvordan alle operasjoner i produksjonen skal foregå. Fisken blir systematisk sjekket av veterinær. Konsernet legger stor vekt på forebyggende arbeid og rask reaksjon dersom sykdom eller lokal forurensing skulle oppstå. Dette er viktig både for å ivareta miljø og fiskehelse, men også for å sikre kvalitet og lønnsomhet i produksjonen. Arbeidet skjer i henhold til selskapets egen helseplan. Det er iverksatt tiltak for å hindre rømming av oppdrettsfisk. Målet er å drive virksomheten slik at den ikke påfører miljøet permanent skade. Lakselus er naturlige parasitter på villaks. Konsernet har et program for å holde oppsikt med lakselus på oppdrettsfisk og avluse fisken når dette er nødvendig. Leppefisk er også brukt for å avluse fisken. Som bruker av naturressurser som rent vann og fôr fra villfisk har konsernet et ansvar som går utover egen virksomhet. Grieg Seafood stiller krav til våre fôrleverandører om at fôr skal være basert på bærekraftige forekomster av råvarer til fôret. Siden 2003 har Grieg Seafood i Canada vært støttemedlem i Nootka Sound Watershed Society, som er en organisasjon som blant annet overvåker helsesituasjonen hos villaks på vestkysten av Vancouver. Grieg Seafood har besluttet å legge om samtlige produksjonsområder på Shetland til drift på en generasjon. Tilsvarende er ett område i BC, Canada lagt om i begynnelsen av Hensikten er å trygge biosikkerheten i området, hvilket både er en forutsetning for god lønnsomhet og drift av oppdrettsanlegg, men som også vil redusere påvirkningen på naturen i området gjennom felles brakklegging i slike områder. Fremtidsutsikter Konsernet forventer et slaktevolum i 2011 på tonn i henhold til eksisterende produksjons planer. Dette inkluderer en økning på tonn som følge av akkvisisjonen av Erfjord Stamfisk og er for øvrig i tråd med tidligere guiding. Totalt forventes et slaktevolum på tonn i 1. kvartal I henhold til Konsernets sikringspolicy, kan et volum på opptil 50% av forventet slaktevolum i Norge sikres gjennom faste 5 A N N U A L R E P O R T

6 Styrets beretning leveransekontrakter eller finansielle prissikringskontrakter. Gjennom 2010 har Konsernet hatt sikringskontrakter på relativt lave prisnivåer. Dette har påvirket driftsresultatet klart negativt i For 2011 har Konsernet p.t. sikret ca. 9% av forventet slaktevolum i Norge, hvorav det aller meste er sikret for siste halvdel av året. Prisnivået i sikringskontraktene er vesentlig høyere i 2011 enn tilsvarende i Et svakt fiske i Peru siste sesong vil ventelig gi seg utslag i økte råvarepriser på fiskemel og fiskeolje, som er viktige råstoff i fiskefôr. Det må derfor forventes økte fôrpriser gjennom Det forventes et fortsatt sterkt laksemarked i Bedringen i den biologiske situasjonen i Chile forventes å gi økt tilbud fra Chile fra slutten av Samtidig er det lite som tyder på sterk produksjons vekst fra Norge de nærmeste årene. Dette, kombinert med fortsatt god etterspørsel i de store laksemarkedene, samt økt etterspørsel i fremvoksende markeder, gjør at markedsutsiktene for laks er gode både på kort og lengre sikt. Generelt kan det avslutningsvis nevnes at det alltid vil være knyttet en del usikkerhet til hvordan fremtidige forhold utvikler seg. Forutsetning om fortsatt drift I samsvar med norsk regnskapslov bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra fortsatt drift er tilstede. Resultat og disponering Morselskapet Grieg Seafood ASA hadde et årsresultat for 2010 på TNOK. Styret foreslår at Selskapets overskudd disponeres således (alle tall i TNOK): Overføring til annen egenkapital Avsatt til utbytte Sum Selskapets frie egenkapital var TNOK per 31. desember Eierskap og ledelse Grieg Seafood ASA s virksomhet utøves i henhold til norsk lovgivning og reguleringer for godt eierskap og selskapsledelse (NUES anbefaling). Selskapet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Prinsippdokumentet som er vedlagt styrets årsberetning gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet. Konsernets revisjonsutvalg har hatt åtte møter i 2010 for å gjennomgå regnskap og drift. Utvalget består av Wenche Kjølås (utvalgets leder) og Terje Ramm. Medarbeidere Av Konsernets 595 ansatte ved utgangen av 2010 var 287 i Norge, 200 på Shetland og 108 i Canada. Styret vil gi honnør til de ansatte for godt arbeid og god resultatvekst i året som er tilbakelagt. Konsernet har overvekt av mannlige ledere og medarbeidere. I lederposisjon har Konsernet 8 kvinner. Medarbeiderpolicyen er å legge forholdene til rette for å beholde og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere av begge kjønn. At Grieg Seafood er et internasjonalt konsern gjenspeiles også i det faktum at 26 ulike nasjonaliteter har ansettelse i Konsernet. Konsernet aksepterer ingen diskriminering relatert til kjønn, religion, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonshemning eller på andre områder. Målet er å drive virksomheten basert på likhet og respekt. Konsernets korttidssykefravær i 2010 var 3,47%, mens langtidssykefravær var 1,58%. Det er registrert 39 personskader i Konsernet i All forvaltning av menneskelig ressurser blir håndtert lokalt i henhold til lokale regler og instrukser, og i samsvar med interne retningslinjer for Konsernet. Arbeidsmiljøet i Konsernet er tilfredsstillende. Selskapet hadde 13 ansatte på hovedkontoret i Bergen, hvorav en kvinne i ledende stilling. Korttids sykefravær i Selskapet var 1,96% og langtidssykefravær 0,98%. Det ble ikke registrert skader/ulykker i Selskapet i Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Arbeidsmiljøet er 6 A N N U A L R E P O R T

7 Erklæring fra styret og daglig leder Vi erklærer etter beste viten at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2010 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Konsernet og Konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Selskapet og Konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Selskapet og Konsernet står overfor. Bergen, 4. april 2011 Styret i Grieg Seafood ASA Per Grieg jr. Styreleder Anne-Grete Ellingsen Nestleder Terje Ramm Styremedlem Harald Ingebrikt Volden Styremedlem Wenche Kjølås Styremedlem Morten Vike Adm.dir 7 A N N U A L R E P O R T

8 PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE vedtatt av Selskapets styre 20. april 2007, oppdatert 22. januar 2010 og 4. april INTRODUKSJON 1.1 Redegjørelse for Eierstyring og Selskapsledelse Styret har besluttet å følge norsk anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse. Anbefalingens innhold og Grieg Seafood ASAs ( Selskapet ) behandling av prinsippene er gjennomgått. Grieg Seafood Konsern ( Konsernet ) har oppdatert eksisterende regler og definerte verdier på dette grunnlag. 1.2 Virksomhet Selskapet er morselskapet i et konsern hvor selskaper som inngår i konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med sjømat og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet er stiftet og registrert i Norge og må overholde norsk lov, herunder selskapsrettslige og verdipapirrettslige lover og forskrifter. Selskapets formål er å drive produksjon og salg av sjømat, samt virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette, herunder å investere i selskaper som driver produksjon og salg av sjømat, samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette. Selskapet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Dette prinsippdokumentet gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet. Konsernets kjerneverdier er å være åpen, respektfull og ambisiøs. Konsernet skal ledes etter følgende prinsipper: Vi skal være åpne og ærlige. Vi skal bli bedre for hver dag. Vi gjør det vi sier. Vi er positive og entusiastiske. Vi bryr oss. Konsernet har forpliktet seg til bærekraftig bruk av naturressursene og til å utvikle organisasjonen med god etisk standard. På disse områdene er det vedtatt mål og detaljerte planer for gjennomføring av tiltak. Fiskeoppdretteren har det totale ansvar for fiskens velferd og for at den til enhver tid kan oppholde seg i sitt naturlige miljø med optimale forhold. Konsernet velger lokaliteter med så dypt vann som mulig og med god vanngjennomstrømning. Konsernet har utarbeidet en egen helseplan som fastsetter hvordan alle operasjoner i produksjonen skal foregå. Fisken blir systematisk sjekket av veterinær. Konsernet legger stor vekt på forebyggende arbeid og rask reaksjon dersom sykdom eller lokal forurensing skulle oppstå. Dette er viktig både for å ivareta miljø og fiskehelse, men også for å sikre kvalitet og lønnsomhet i produksjonen. Arbeidet skjer i henhold til Konsernets egen helseplan. Det er iverksatt tiltak for å hindre rømming av oppdrettsfisk. Målet er å drive virksomheten slik at den ikke påfører miljøet permanent skade. Som bruker av naturressurser som rent vann og fôr fra villfisk har Konsernet et ansvar som går utover egen virksomhet. Konsernet stiller krav til våre fôrleverandører om at fôr skal være basert på bære kraftige forekomster av råvarer til fôret. 1.3 Ledelse av Selskapet Kontrollen og ledelsen av Selskapet er delt mellom aksjonærene, representert gjennom generalforsamlingen, styret og administrerende direktør, og utøves i samsvar med gjeldende aksjelovgivning. 2 STYRET 2.1 Oppgaver, plan Selskapet skal ledes av et effektivt styre som har kollektivt ansvar for Selskapets suksess. Styret representerer og står til ansvar overfor Selskapets aksjonærer. Styret fastsetter hvert år en plan for styrets arbeid. Styrets plikter omfatter utarbeidelse av Konsernets strategi og tilsyn med at den vedtatte strategien iverksettes, effektiv overvåkning av daglig leder, kontroll og overvåkning av Konsernets finansielle situasjon, internkontroll og Selskapets ansvar overfor og kommunikasjon til aksjonærene. Styret skal iverksette de undersøkelser som styret til enhver tid finner nødvendig for å utføre styrets oppgaver. Styret skal også iverksette slike undersøkelser som kreves av ett eller flere styremedlemmer. 2.2 Internkontroll Med internkontroll menes hva Selskapet og Konsernet gjennom organisering av virksomheten og rutiner gjør for å sikre sine og kundenes verdier, og ved forsvarlig drift å nå fastsatte mål. Måloppnåelse forutsetter også systematisk strategiarbeid og planlegging, identifisering av risikoforhold, valg av risikoprofil, samt etablering og gjennomføring av kontrolltiltak for å sikre at målene nås. Internkontroll er en kontinuerlig prosess som er iverksatt, gjennomført og overvåket av Selskapets styre, ledelse og øvrige ansatte. Internkontrollen utformes for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse innen følgende områder: Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift. Pålitelig intern og ekstern rapportering. Overholdelse av lover og regler, samt interne retningslinjer. Konsernets kjerneverdier, eksterne retningslinjer og samfunnsansvar utgjør det ytre ramme verket for den interne kontrollen. Konsernet er desentralisert og betydelig ansvar og myndighet er derfor delegert til de regionale driftsenhetene. Risikostyringen og internkontrollen er utformet for å ta hensyn til dette. Styret skal minst en gang årlig motta rapportering om hvorvidt kontroller er gjennomført i forhold til forutsatt kontrollopplegg. 8 A N N U A L R E P O R T

9 Styret har fastsatt rutiner for gjennomføring og rapportering av internkontroll i Selskapet og Konsernet. Revisor utarbeider en årlig gjennomgang av internkontrollen benyttet til finansiell rapportering. Revisors gjennomgang presenteres for revisjonsutvalget. Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på Konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter i noen grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen er utarbeidet på konsernnivå. Konsernet identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med Konsernets operasjonelle enheter. Styret har etablert skriftlige prinsipper for risikostyring knyttet til valutarisiko, renterisiko og bruk av finansielle instrumenter. 2.3 Sammensetning Antall styremedlemmer Styret har etter vedtektene inntil 7 medlemmer Valgperiode Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen Uavhengige styremedlemmer Styrets medlemmer presenteres på Selskapets hjemmeside. Her fremkommer medlemmenes kompetanse, forhold til hovedaksjonærer, samt en beskrivelse av hvem som anses som uavhengige. Oversikt over deltakelse på styremøtene er ikke inntatt i årsrapporten. Oversikt over styremedlemmenes eie av aksjer i Selskapet fremgår av relevant note i årsrapporten. Selskapet har ikke andre avvik fra anbefalingene. Anbefalingenes krav til antallet uavhengige styremedlemmer etterleves. 2.4 Valgkomité Generalforsamlingen besluttet 13. februar 2009 å etablere valgkomité. Denne er beskrevet i vedtektenes 8. Generalforsamlingen fastsatte samtidig en instruks for valgkomiteen. Nåværende valgkomité ble valgt på ordinær generalforsamling 13. februar 2009 og består av Bente Rathe (leder), Arthur Duus og Kjell Ole Strømsnes. Selskapet har ingen avvik fra anbefalingene. 2.5 Instruks Styret har fastsatt en instruks for styret og Selskapets administrative ledelse ( Ledelsen ) som inneholder mer detaljerte bestemmelser om styrets oppgaver, møter, daglig leders arbeidsoppgaver vis á vis styret, møteplan for styret, deltakelse, protokollasjoner, taushetsplikt og konfidensialitet. Rollene til henholdsvis Styret og administrerende direktør er atskilt og det er en klar fordeling av ansvaret mellom disse. Det er utarbeidet en egen instruks for konsernsjefen. Han har ansvaret for Selskapets ledende ansatte. Styret viser særlig til varsomhet i saker som gjelder finansiell rapportering og godtgjørelse til ledende ansatte. I saker av betydning og hvor styrets leder er eller har vært aktiv engasjert, skal styrets nestleder lede diskusjoner i styret. Instruks for Styret og Ledelsen er sist revidert av styret 22. januar Årlig evaluering Styret vil årlig, i forbindelse med det første styremøtet i hvert kalenderår, evaluere sitt arbeid i det foregående året. 2.7 Revisjonsutvalg Styret har opprettet et underutvalg på minimum 2 og maksimum 3 som velges, samt styrets medlemmer, og har fastsatt et mandat for utvalget. Utvalget bistår styret i arbeidet med å oppfylle styrets tilsynsansvar ved å overvåke og kontrollere den finansielle rapporteringsprosessen, systemer for internkontroll og finansiell risiko styring, ekstern revisjon og prosedyrer for å sikre at Selskapet oppfyller lover og bestemmelser, samt egne fastsatte retningslinjer. 2.8 Kompensasjonsutvalg Styret har etablert et underutvalg på minst 2 medlemmer. Utvalget skal føre drøftelser med konsern sjef om de økonomiske betingelsene for denne. Utvalget skal gi innstilling til styret om alle forhold som gjelder de økonomiske betingelser for konsernsjef. Utvalget skal også holde seg orientert om og foreslå retningslinjer for fastsettelse av godt gjørelse til ledende ansatte i Konsernet. I tillegg er utvalget rådende organ for konsernsjef i forhold til kompensasjonsordninger som omfatter alle ansatte i betydelig grad, herunder Konsernets bonus system og pensjonsordning. Personalpolitiske saker av uvanlig art eller saker som antas å innebære særlig stor eller merrisiko, bør forelegges utvalget. Utvalgets sammensetning vurderes årlig. 3 GODTGJØRELSE TIL STYRE- MEDLEMMER OG ANSATTE 3.1 Generelt Forslag til godtgjørelse til styremedlemmer fastsettes av valgkomiteen. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke knyttet til Selskapets resultat. Ingen av styrets medlemmer har særskilte oppgaver for Selskapet utover tillitsvervet. Godtgjørelsen skal fremgå av Selskapets og Konsernets årsregnskap. 3.2 Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsen består av konsernsjef og finansdirektør. Konsernet har en utvidet ledergruppe som består av 9 personer. Dette er konsernsjef, finansdirektør, konsernregnskapssjef, fire regionsledere (leder for oppdretts virksomheten i Rogaland, Finnmark, Shetland, British Colombia), ansvarlig for fôr/næring og ansvarlig for biologi. Retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Konsernet har som formål å kunne tiltrekke medarbeidere med den kompetansen som trengs samtidig som man skal kunne beholde nøkkelpersonell. Retningslinjene skal dessuten motivere medarbeiderne til å arbeide langsiktig for å nå Konsernets mål. Fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til Konsernets ledende ansatte er derfor basert på følgende retningslinjer: Lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og motiverende både for hver enkel leder og for alle i ledergruppen. Lønn og annen godtgjørelse skal være knyttet opp mot den verdiskapning som Selskapet genererer for aksjonærene. 9 A N N U A L R E P O R T

10 Prinsippene for lønn og annen godtgjørelse skal være enkle og forståelige både for ansatte, for aksjonærene og for allmennheten. Prinsippene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skal dessuten være tilstrekkelig fleksibel til at det kan gjøres justeringer for den enkelte basert på oppnådde resultater og dennes bidrag til Konsernets utvikling. Lønn til ledergruppen består av en fast og en variabel del. I bonusordningen som er gjeldende kan variabelt lønn under ordningen maksimalt utgjøre 5 måneders lønn. Informasjon om innholdet i bonusordningen er hvert år inntatt i Konsernets lederlønns erklæring, og fremgår av Konsernets årsrapport note 5. Selskapets generalforsamling godkjente 20. april 2007 og 6. mai 2009 et aksjeopsjons program for Konsernets ledende ansatte. Konsernsjef, finansdirektør og de fire regionslederne er inkludert i aksjeopsjonsprogrammet. Opsjonsavtalene er inngått innenfor rammene av generalforsamlingens vedtak. Protokoll fra denne generalforsamlingen er tilgjengelig på Selskapets hjemmeside. Dette er fulgt opp med et fastsatt program for syntetiske opsjoner. Opsjonsavtaler med medlemmene av ledergruppen er inngått innenfor rammen av vedtak som er fattet. Kompensasjon for konsernsjef fastsettes av styret i styremøte. Fastsettelse av lønn for de øvrige medlemmer av ledergruppen fastsettes av konsernsjef. Konsernsjef skal drøfte sitt forslag til kompensasjon med styrets leder før kompensasjonen fastsettes. Generelle ordninger for tildeling av variable ytelser, herunder bonus og opsjonsordninger fastsettes av styret. Ordninger som innebærer tildeling av aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner, andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utvikling av aksjekurs, fastsettes av Selskapets generalforsamling. Selskapet har ingen avvik fra anbefalingen. 3.3 Sluttvederlag Konsernsjefen er berettiget til 18 måneders etterlønn etter oppsigelse eller endringer i posisjons- eller ansettelsesforhold og 12 måneders lønn under sykdom. 4 INFORMASJON OG KOMMUNI- KASJON 4.1 Finansiell informasjon Selskapet skal til enhver tid gi sine aksjonærer, Oslo Børs og finansmarkedet generelt (gjennom Oslo Børs informasjonssystem) rettidig og presis informasjon. Styret skal sikre at kvartalsrapportene fra Selskapet gir et riktig og fullstendig bilde av Konsernets finansielle og forretningsmessige stilling, samt om Konsernets operasjonelle og strategiske målsetninger nås. Den finansielle rapporteringen skal også inneholde Konsernets realistiske forventninger til forretnings- og resultatutvikling. Selskapet offentliggjør all informasjon på sin egen hjemmeside og ved pressemeldinger. Kvartals rapporter, årsrapporter og pressemeldinger legges fortløpende ut på Selskapets hjemmeside i samsvar med Selskapets finansielle kalender. Selskapet skal opprettholde en åpen og aktiv policy for investorrelasjoner, og skal gi regelmessige presentasjoner i forbindelse med årlige og forløpige resultater. 4.2 Informasjon til aksjonærer Styret skal sørge for at det gis informasjon om vesentlige opplysninger av betydning for aksjonærene og aksjemarkedets vurdering av Selskapet, dets aktiviteter og resultater, og at slik informasjon gjøres offentlig tilgjengelig uten unødig forsinkelse. Offentliggjøringen skal skje på en pålitelig og fyllest gjørende måte og ved bruk av informasjonskanaler som sikrer at alle har lik adgang til informasjon. All informasjon skal gis både på norsk og engelsk. Selskapet har rutiner som skal ivareta dette. Styrets leder skal sørge for at aksjonærenes synspunkt kommuniseres til hele styret. 5 AKSJENES OMSETTELIGHET Selskapets aksjer er fritt omsettelige. 6 LIKEBEHANDLING AV AKS- JONÆRER. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE 6.1 Aksjeklasse Selskapet har bare én aksjeklasse. 6.2 Egne aksjer Dersom Selskapet skal handle egne aksjer, skal anbefalingene følges. 6.3 Godkjennelse av avtaler med aksjonærer og andre nærstående parter Alle transaksjoner som ikke er uvesentlige mellom Selskapet og en aksjonær, et styremedlem eller en ledende ansatte (eller deres nærstående), skal underlegges verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Hvis vederlaget overskrider en tjuedel av Selskapets aksjekapital, skal slike transaksjoner godkjennes av aksjonærene i generalforsamlingen, i den grad det kreves etter Asal 3-8. Styremedlemmer og ledende ansatte skal informere styret dersom de har noen vesentlig interesse i en transaksjon som Selskapet er part i. 6.4 Kapitalforhøyelser Ved eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett skal anbefalingene følges. 7 REVISJON Styret arbeider for å ha et nært og åpent samarbeid med Selskapets revisor. Styret innhenter årlig bekreftelse for at revisor oppfyller revisorlovens krav til uavhengighet og objektivitet. Revisors plan for revisjonsarbeidet legges frem for revisjonsutvalget en gang hvert år. Styret vurderer her særlig om revisor i tilstrekkelig grad utøver en tilfredsstillende kontrollfunksjon. Både Selskapets ledelse og revisor forholder seg til retningslinjer gitt av Finanstilsynet vedrørende muligheten for å benytte revisor som rådgiver. Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet. Styret har i tillegg møte med revisor minst en gang hvert 10 A N N U A L R E P O R T

11 år for å gjennomgå revisors rapport om revisors syn på Konsernets regnskaps prinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Styret avholder dessuten hvert år møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra ledelsen er tilstede. Revisor deltar dessuten på møte med revisjonsutvalget ved behandling av relevante saker. Revisors godtgjørelse fremgår av relevant note i årsrapporten som viser godtgjørelsen fordelt på revisjon og andre tjenester. 8 KONSERNETS EGENKAPITAL OG UTBYTTEPOLITIKK 8.1 Egenkapital Konsernet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig i forhold til Konsernets sykliske virksomhet. 8.2 Utbytte Konsernets s mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og øking i aksjeprisen, som er minst på samme nivå som andre selskaper med sammenlignbar risiko. Fremtidig utbytte vil være avhengig av Konsernets fremtidige inntjening, finansielle situasjon og kontantstrøm. Styret mener at utbytte som utdeles bør viser en utvikling som står i forhold til veksten i Konsernets resultater, samtidig som det tas hensyn til sunn og optimal egenkapital, så vel som adekvate finansielle ressurser for å legge til rette for fremtidig vekst og investeringer, og ønsket om å minimere kapitalkostnader. Styret anser det som naturlig at utbytte over en periode på flere år i gjennomsnitt utgjør 25-35% av selskapets resultat etter skatt justert for resultateffekten av biomassejusteringer. 8.3 Styrefullmakt Styret har en generell fullmakt til å beslutte forhøyelse av Selskapets aksjekapital ved nytegning av aksjer med til sammen NOK fordelt på inntil aksjer hver pålydende 4 NOK. Fullmakten gjelder frem til 26. mai 2012 og erstatter fullmakt gitt av generalforsamlingen 20. mai Selskapet vil følge anbefalingen ved nye forslag til styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelser. 9 GENERALFORSAMLING Selskapet gjennom general forsamlingen. Ordinær generalforsamling i Selskapet vil bli holdt hvert år innen utgangen av juni. I ordinær general forsamling skal årsregnskap, årsrapport og utbytte vedtas, i tillegg til øvrige beslutninger som kreves under gjeldende lover og forskrifter. Styret kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling på et hvilket som helst tidspunkt styret finner det nødvendig eller når slike møter kreves av gjeldende lover eller forskrifter. Selskapets revisor og enhver aksjonær eller gruppe av aksjonærer som representerer mer enn 5% av Selskapets aksjekapital kan kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling. Styret innkaller til generalforsamling minst 21 dager før møtet. Innkallingen og dokumentene som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er på samme tidspunkt tilgjengelig på Selskapets hjemmeside. Det samme gjelder valgkomiteens innstilling. Aksjonærer som ikke kan delta, kan stemme ved fullmektig. Fullmaktsskjema med mulighet for å markere stemmegivning for hver enkelt sak vil bli vedlagt innkallingen og det vil også være mulig å gi fullmakt til styrets leder eller Selskapets administrerende direktør. Selskapet vil offentliggjøre generalforsamlingsprotokoller på sine hjemmesider og vil også gjøre disse tilgjengelig for inspeksjon ved Selskapets forretningskontorer. Styret skal ikke ta kontakt med Selskapets aksjonærer utenfor generalforsamlingen på en måte som kan forskjellsbehandle aksjonærene på en urimelig måte eller som kan være i strid med gjeldende lover eller forskrifter. 10 KONTROLLSKIFTE, OPPKJØP Selskapet har ikke etablert noen mekanismer som kan hindre eller avskrekke oppkjøpstilbud, med mindre dette har være besluttet av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall (av avgitte stemmer og representert aksjekapital). Styret vil ikke benytte styrefullmakt for å hindre et oppkjøpstilbud uten generalforsamlingens godkjennelse etter at tilbudet er kjent. Dersom det fremsettes oppkjøpstilbud, skal ledelsen og styret påse at alle aksjonærer likebehandles. Styret innhenter verdivurdering fra en kompetent uavhengig part og en anbefaling til aksjonærene om tilbudet bør aksepteres eller ikke. Eventuelt ulikt syn blant styrets medlemmer skal fremgå av uttalelse til oppkjøpstilbudet. Aksjonærene representerer øverste beslutningsorgan i Bergen, 4. april 2011 Grieg Seafood ASA Per Grieg jr. Styreleder Anne-Grete Ellingsen Nestleder Terje Ramm Styremedlem Harald Ingebrikt Volden Styremedlem Wenche Kjølås Styremedlem Morten Vike Adm.dir 11 A N N U A L R E P O R T

12 Årsrapport 2010 Grieg Seafood ASA Konsernregnskap 12 A N N U A L R E P O R T KONSERN

13 Resultatregnskap Grieg Seafood asa Beløp i NOK Note Salgsinntekter 9, Andre inntekter Andre gevinster/tap Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Endring i varelager 22, Varekostnader 22, Lønns- og personalkostnader 11, Andre driftskostnader Driftsresultat før avskrivninger og verdijustering av biologiske eiendeler Avskrivninger Avskrivning konsesjoner og andre immaterielle eiendeler Reversering av tidligere nedskrivning av konsesjoner 7, Driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler Verdijustering biologiske eiendeler Driftsresultat Andel resultat fra tilknyttede selskaper Finansinntekter 14, Finanskostnader 14, Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Resultat tilgjengelig for aksjonærene i morselskapet Resultat per aksje (NOK) 17 5,65 2,45 Resultat per aksje utvannet (NOK) 17 5,64 2,45 Utvidet konsolidert resultatregnskap Beløp i NOK Årsresultat Utvidet resultat: Valutaomregningsdifferanser Andre gevinster eller tap Utvidet resultat Årets totalresultat Resultat tilgjengelig for aksjonærene i morselskapet A N N U A L R E P O R T KONSERN

14 balanse Grieg Seafood asa Beløp i NOK Note Eiendeler Goodwill 19, Konsesjoner Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Lån til tilknyttede selskap Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Andre langsiktige fordringer 25, Sum anleggsmidler Varelager Biologiske eiendeler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Derivater og andre finansielle instrumenter Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Note Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Opptjent egenkapital og andre fond Sum egenkapital Utsatte skatteforpliktelser Pensjonsforpliktelser Kontantopsjoner Ansvarlige lån Lån Forpliktelser finansielle leiekontrakter 28, Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktige lånefasiliteter Kortsiktig del av langsiktige lån Kortsiktig del av forpliktelser finansielle leiekontrakter 28, Leverandørgjeld Skyldig lønn og offentlige avgifter Derivater og andre finansielle instrumenter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 4. april 2011 Grieg Seafood ASA Per Grieg jr. Styreleder Anne-Grete Ellingsen Nestleder Terje Ramm Styremedlem Harald Ingebrikt Volden Styremedlem Wenche Kjølås Styremedlem Morten Vike Adm.dir 14 A N N U A L R E P O R T KONSERN

15 Endring i egenkapital Grieg Seafood ASA Beløp i NOK Aksjekapital Overkurs Annen innskutt egenkapital Omregingsdifferanser Opptjent egenkapital Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Valutaomregningsdifferanser Utvidet resultat Totalresultat for Kapitalforhøyelse ved kontantinnskudd Konvertering av obligasjoner til aksjer Emisjonskostnader (netto etter skatt) Effekt av aksjebasert avlønning Sum egenkapital tilført fra aksjonærene for Sum endring i egenkapital for Egenkapital Årsresultat Valutaomregningsdifferanser Andre gevinster eller tap Utvidet resultat Totalresultat for Utbytte knyttet til årsresultat fra Effekt av aksjebasert avlønning Nedsettelse av overkursfond til fri egenkapital Sum egenkapital tilført fra aksjonærene for Sum endring i egenkapital for Egenkapital A N N U A L R E P O R T KONSERN

16 Kontantstrømoppstilling Grieg Seafood ASA Beløp i NOK Resultat før skattekostnad Verdijustering biologiske eiendeler Betalte skatter for perioden Opsjonskostnader/gev aksjer ført mot EK Ordinære avskrivninger Reversering / nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (Gevinst)/tap ved salg av varige driftsmidler (Gevinst)/tap på derivater til virkelig verdi Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Betalte renter Endring i varelager og biologiske eiendeler Endring i kundefordringer og andre fordringer Endring i leverandørgjeld Endring i netto pensjons- og opsjonsforpliktelser Agio/ disagio Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbytteinntekt Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap Utbetalinger ved kjøp av aksjer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Endring i andre langsiktige fordringer Valutaomregningsdifferanser - - Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Endring i kortsiktig rentebærende gjeld Opptrekk langsiktig rentebærende gjeld Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld og leasing Betalte renter Betalt utbytte Aksjeemisjon Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Valutaomregninger Kontanter og kontantekvivalenter A N N U A L R E P O R T KONSERN

17 Note 1 Generell informasjon Grieg Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bergen, Norge. Grieg Seafood ASA ble notert på Oslo Børs 21. juni Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 4. april I det videre vil konsern bli brukt for å omtale informasjon relatert til Grieg Seafood ASA konsernet, mens selskapet blir brukt for å omtale morselskapet. Alle beløp er angitt i tusen NOK med mindre annet er spesifisert. Note 2 Regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Grieg Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: biologiske eiendeler, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. a) Nye og endrede standarder tatt i bruk i konsernet, men som ikke har påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt IFRS 3 Business Combinations (revidert) og tilhørende endringer i IAS 27 Consolidated and separate financial statements, IAS 28 Investments in associates, og IAS 31 Interests in joint Ventures anvedes for virksomhetssammenslutninger med oppkjøpstidspunkt etter 1.januar IAS 27 Consolidated and separate financial statements (revidert) krever at alle transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende eierinteresse i måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. IAS 27 (revidert) har ikke innvirkning på regnskapet siden ingen av de ikke-kontrollerende eierinteressene har negativ balanseført verdi, det ikke har vært transaksjoner hvor en enhet fremdeles er eid etter tap av kontroll, og det ikke har vært transaksjoner med ikkekontrollerende eiere. IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som holdt for utdeling kun når de er tilgjengelig for utdeling i nåværende tilstand, og utdelingen er svært sannsynlig. IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers gir veiledning for regnskapsføring av eiendom, anlegg og utstyr som mottas fra kunde og som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, eller til å gi kunden løpende tilgang til varer og tjenester (for eksempel strøm, gass og vann). I noen tilfeller mottas kontanter fra kunden som må benyttes til å anskaffe eller tilvirke eiendom, anlegg og utstyr, som igjen skal knytte kunden til et nettverk eller gi kunden løpende tilgang til varer og/eller tjenester. IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Regognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er en vertskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet.vurderingen utføres på grunnlag av forholdene på det siste av: a) tidspunktet da foretaket første gang ble part i kontrakten, og b) tidspunktet for endring av kontraksbetingelser som vesentlig endrer kontantstrømmen. Dersom pålitelig måling ikke er mulig, kan reklassifisering ikke foretas. IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret). Endringen tydeliggjør at i en sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet, kan sikringsinstrumentene holdes av ethvert foretak innenfor konsernet, inkludert den utenlandske virksomheten, så lenge kravene til øremerking, dokumentasjon og effektivitet av nettoinvesteringer i IAS 39 er oppfylt. Konsernet må tydelig dokumentere sikringsstrategien på grunn av at det kan være ulik øremerking på ulike nivåer i konsernet. IAS 38 Intangible Assets (endret). klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som en samlet eiendel. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer. IAS 36 Impairment. Endringen klargjør at den største kontantgenererende enheten (eller grupper av enheter) som goodwill skal allokeres til ved testing for verdifall er et driftssegment slik som definert i punkt 5 i IFRS 8 Operating segments (for eksempel før samling av segmenter med like økonomiske kjennetegn slik det henvises til i IFRS 8 punkt 12). IFRS 2 (endret) Group cash-settled share-based payment. I tillegg til å innlemme IFRIC 8, Scope of Ifric 2 og IFRIC 11 IFRS 2 - Group and treasury share transactions, medfører endringen en utvidelse av veiledningen i IFRIC 11 om hvordan aksjebasert avlønning i konserbforhold skal regnskapsføres. IFRS 5 (endret) Non-current assets held for sale and discontinued operations. Endringen klargjør at IFRS 5 og IAS 1 definerer kravene til tilleggsinformasjon for anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. IFRIC 9 Reassessment of embedded derivates (endret) og IAS 39 Financial instruments: Regognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er en vertskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet.vurderingen utføres på grunnlag av forholdene på det siste av: a) tidspunktet da foretaket første gang ble part i kontrakten, og b) tidspunktet for endring av kontraksbetingelser som vesentlig endrer kontantstrømmen. Dersom pålitelig måling ikke er mulig, kan reklassifisering ikke foretas. IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret). Endringen tydeliggjør at i en sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet, kan sikringsinstrumentene holdes av ethvert foretak innenfor konsernet, inkludert den utenlandske virksomheten, så lenge kravene til øremerking, dokumentasjon og effektivitet av nettoinvesteringer i IAS 39 er oppfylt. Konsernet må tydelig dokumentere sikringsstrategien på grunn av at det kan være ulik øremerking på ulike nivåer i konsernet. IAS 38 Intangible Assets (endret). klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som en samlet eiendel. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer. 17 A N N U A L R E P O R T KONSERN

18 Note 2 (forts.) Regnskapsprinsipper b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse I årsregnskapet for 2011 og/ eller senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse. IFRS 9, Financial Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013) IAS 24 Related Party Disclosures (revidert) (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2011). IAS 32 (endring) Classification of right issues. (gjelder for årsregnskap som påbegynnes etter 1. februar 2010 IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. juli 2010). IFRIC 14 Prepayments of a minimum funding requirement (endring) Diverse standarder endret i 2010 runden av årlige forbedringer. Endringene inkluderer en rekke mindre endringer i følge standarder og fortolkninger som kan være relevante for selskapet: IFRS 1, IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27, IAS 34 og IFRIC 13. Endringene i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1.juli 2010 eller senere mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Konsolideringsprinsipper Datterselskaper er selskaper (inklusive selskaper for særskilte formål - SPE) der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres. Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapital- instrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikkekontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwil. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere skal føres tilsvarende mot egenkapitalen. Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20% og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. Balanseført beløp inkluderer implisitt goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskrivninger. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.gevinst og tap ved utvanning av eiendeler i tilknyttede selskaper er resultatført. Felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert virksomhet er økonomisk virksomhet regulert ved avtale mellom to eller flere deltakere slik at disse har felles kontroll over virksomheten etter definisjonene i IAS 31. Konsernets deltakelse i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Endring i regnskapsprinsipper Som en konsekvens av revidert standard for konsernregnskap og finansregnskap (IAS27 revidert) har konsernet endret regnskapsprinsipp for transaksjoner med ikke kontrollerende interesser og regnskapsføringen i forbindelse med tap av kontroll eller betydelig innflytelse med virkning fra 1 januar Endringene i IAS 27 ble vedtatt med følgeendringer i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. Grieg Seafood ASA har implementert det nye regnskapsprinsippet for transaksjoner fra og med 1.januar 2010, men det har ikke vært transaksjoner i 2010 der dette har fått anvendelse. Ingen tidligere regnskapsførte beløp ble endret. Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta. Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (i) balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen (ii) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen). (iii) omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat. Ved salg av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen, som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Varige driftsmidler Tomter, bygninger og utstyr vurderes til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden påkostningene pådras. Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes 18 A N N U A L R E P O R T KONSERN

19 Note 2 (forts.) Regnskapsprinsipper anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: - Bygninger år - Maskiner 3-10 år - Skip og lektere 5-20 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som oppstår internt i konsernet balanseføres ikke. Goodwill og konsesjoner med ubegrenset økonomisk levetid vurderes årlig for verdifall. Testing av behov for nedskrivning utføres hyppigere dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Konsesjoner som avskrives vurderes kun for verdifall dersom det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsesjoner Fiskekvoter og oppdrettskonsesjoner som har ubegrenset utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall, eller hyppigere når det foreligger indikatorer på at eiendelens balanseførte verdi kan ha blitt redusert. Konsesjoner som har begrenset utnyttbar levetid avskrives over den aktuelle tidsperioden. Andre immaterielle eiendeler Kjøpt kundeportefølje og programvare lisenser aktiveres til kostpris og avskrives over beregnet levetid. Kundeporteføljen aktiveres til historisk kostpris på kjøpsdato.avskrivningene beregneslineært over eiendelens beregnede levetid, som følger: - Kundeportefølje 6 år - Programvare 3 år Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier : Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse og revurderer fordelingen ved hver rapporteringsdato. Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som andre fordringer i balansen. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av lån og fordringer. Objektive indikatorer er for eksempel: - kontraktsbrudd, som utsettelser og mangler ved betalinger - sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investering i verdipapirer. Renter på verdipapirer tilgjengelig for salg beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskonterte kontantstrømmer og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives nedenfor. Derivater og sikring Konsernet anvender ikke sikringsbokføring etter IAS 39. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres netto under andre finansinntekter/ finanskostnader. Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFU). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. Biologiske eiendeler For selskap som anvender IFRS er regnskapsmessig behandling av levende 19 A N N U A L R E P O R T KONSERN

20 Note 2 (forts.) fisk regulert av IAS 41, Landbruk. IAS 41 består av et hierarki av metoder for regnskapsmessig måling. Hovedprinsippet er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi. Fisk i sjø med rund vekt over 4 kg på balansedato blir regnet som moden fisk som er slakteklar. For vektkategorier over 4 kg rund vekt eksisterer det et aktivt marked for slaktet fisk. Da slaktet fisk på disse vektkategoriene kan vurderes som likeartede eiendeler av levende fisk, beregnes virkelig verdi med basis i markedspriser for slaktet fisk. Verdijusteringen er foretatt med utgangspunkt i et vektet gjennomsnitt av markedsprisene i uke 53 i 2010 og uke 1 i Markedsprisene som benyttes er et gjennomsnitt av tilbudspriser for de forskjellige vektkategoriene over 4 kg rund vekt. Markedsprisen justeres for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær, prod.) samt frakt. Videre fratrekkes estimerte slaktekostnader. Dette gjelder i de regioner hvor markedspris er tilgjengelig. I de andre regionene benyttes den historisk oppnådde pris. For fisk i sjø på balansedato med rund vekt lavere enn 4 kg, vurderer selskapet det slik at det ikke eksisterer et aktivt marked for omsetning på disse vektkategorier. Videre er det selskapets oppfatning at fisk under 4 kg rund vekt ikke er kommersielt klar for slakting, dvs fisken er umoden. På bakgrunn av dette beregnes virkelig verdi av fisk under 4 kg rund vekt med utgangspunkt i markedspriser for slakteklar fisk. Umoden fisk i sjø har et potensiale til å vokse til modne størrelser, noe som normalt innebærer at gjennomsnittlig produksjonskost pr kg reduseres til flere nivå lavere enn produksjonskost for umoden fisk. Videre er slaktekostnader pr kg for moden fisk lavere enn for umoden fisk. I selskapets vurdering av virkelig verdi for umoden fisk blir disse aspektene hensyntatt. Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Avsetningen resultatføres under andre driftskostnader. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Aksjekapital Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Ytelser til ansatte Pensjonsforpliktelser Selskapet hadde ytelsesbaserte pensjonsordninger frem til Ordningen ble avviklet, med oppgjør av netto forpliktelse. Netto kostnaden ved avvikling av pensjonsordningen ble ført via resultatet. Fra inngikk selskapet innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i selskapet. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Premien kostnadsføres løpende over drift. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP). Konsernets økonomiske ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i pensjonsberegningene. AFP ordningen følger reglene for offentlig sektor, og begge selskapene er medlem av LO/ NHO ordningen. Beregningen av pensjonsutbetaling er basert på standard forutsetninger relatert til dødlighet og sykdom, i tillegg til faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den gamle AFP-ordningen er opphørt, og tidligere balanseført forpliktelse er derfor tilbakeført i Det gjelder ikke den andelen av forpliktelsen som er knyttet til de som allerede har tatt ut pensjon etter den gamle ordningen. Ved opphøre av den gamle AFP ordningen har LO/NHO pålagt medlemsbedriftene og dekke opp underfinansiering av den gamle ordningen. Foretak som har vært medlem av LO/NHO må gjøre en avsettning for underdekningen, som skal innbetales over en 5 års periode. Aksjebasert avlønning Selskapet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i aksjer. Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte (for eksempel mål for lønnsomhet eller salgsvekst). Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved verdsettelse. Transaksjoner under felles kontroll Ved kjøp av virksomhet under felles kontroll har konsernet valgt å anvende IFRS 3 som regnskapsstandard. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. Kontantbasert avlønning Selskapet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i kontanter. Selskapets forpliktelse er bokført som langsiktig forpliktelse. Årets kostnad er ført via resultatet. Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige 20 A N N U A L R E P O R T KONSERN