Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/ Tanja Storsul

Transkript

1 Digital TV nye mediepolitiske utfordringer MEVIT4350/ Tanja Storsul Framtidas TV? The key to the future of television is to stop thinking about television as television. [ ] All of a sudden TV becomes a random access medium, more like a book or newspaper, browsable and changeable, no longer dependent on time or day, or the time required for delivery. (Negroponte 1995) Framtidas TV? Digitalisation will create the possibility of hundreds of channels, convert the television set into a multipurpose/multimedia terminal, and allow viewers to become their own schedulers, watching programmes when they want and, in time, even interacting with the programmes themselves (Levy, 1999) 1

2 Framtidas TV? "I'm stunned how people aren't seeing that with TV, in five years from now, people will laugh at what we've had." Bill Gates, Davos, 27 Jan Digital TV Digitalisering muliggjør - Flere kanaler - Ny konkurransesituasjon - Fragmentering? - Interaktivitet? I dag Bakkenettet - politikk og markedsmakt Endra fjernsynspolitikk 2

3 Bakkenettet politikk og markedsmakt TV-nett Satellitt Kabel Bakkenett/ antennenett Breibånd Bakkenettet (antennenettet) Bakkenettet når (nesten) hele landet Fram til 1980-tallet: TV-antenner og NRK-monopol 1992: TV2 konsesjon til å sende reklamefinansiert fjernsyn i det analoge bakkenettet. TV2 regulert som allmennkringkaster. Begrensa kapasitet i bakkenettet legitimeringsgrunnlag. Markedsmakt knytta til bakkenettkanalene: NRK + TV2 = % markedsandel. 3

4 Norges modell for digitalt bakkenett Ingen offentlig finansiering. Norges televisjon (NTV) har konsesjon til å bygge og drive et digitalt bakkenett for fjernsyn. NTV eies av NRK, TV2 og Telenor. Søsterselskapet Riks TV skal tilby betal-tv på NTVs nett. Riks TVs betal-tv skal finansiere NTVs nett. Økonomiske perspektiv Konkurransehensyn - Fjernsynspolitikken bør legge til rette for flere aktører og konkurranse i alle deler av markedet. Industriutvikling - Fjernsynspolitikken bør sikre sterke nasjonale og/eller europeiske markedsaktører. Kulturpolitiske perspektiver Individuell frihet - Fjernsynspolitikken bør sikre mangfold og individuelle valgmuligheter. Felles offentlighet - Fjernsynspolitikken bør fremme felles ikke-kommersielle offentligheter. 4

5 Politiske dilemmaer Økonomisk perspektiv Markedskontroll som problem Konkurranse Markedskontroll som strategi Industriutvikling Kulturelt perspektiv Valgfrihet Offentlighet og allmennkringkasting - men begrense kommerse. NTV og politiske hensyn Industripolitikk -NTV må gis fleksible vilkår Konkurranse og valgfrihet -NTVs makt bør begrenses Felles offentlighet -Kulturpolitikken bør videreføres -NTV bør sikre PSB og fremme fellesskap NB: Politisk hovedargument for DTT har vært PSB Verdikjeden i digital tv-markedet - flaskehalsenes posisjon Sluttbrukere Innholdsprod. Kanaler Nett Distribusjon Kundebeh. Rettigheter Kapasitet Pakker EPG Sendeskjema Tilgangskontroll 5

6 Verdikjeden i digital tv-markedet - bakkenettaktørenes posisjon Sluttbrukere Innholdsprod. Kanaler Nett Distribusjon Kundebeh. NTV Kapasitet Telenor Pakker EPG NRK + TV2 Rettigheter Sendeskjema Riks TV Tilgangskontroll Konfliktspørsmål Prioriterer egne kanaler? Plass til ny betal-tv operatør? Endra fjernsynspolitikk? 6

7 Markeder før konvergens Sector Telecom Broadcasting Internet Content/service People talking Programme Website etc. Editing/packaging Channels Portals/search engines Service provision Transport Users Customer relations Telecom networks Packages of channels, decoders Antennas, cables and satellites Internet service providers Telecom networks + broadband Konvergerte markeder Sector Telecom Broadcasting Internet Content/service People talking Programme Website etc. Editing/packaging Channels Portals/search engines Service provision Transport Users Customer relations Telecom networks Packages of channels, decoders Antennas, cables and satellites Internet service providers Telecom networks + broadband Konvergensutredninger 7

8 Fjernsynspolitisk utgangspunkt Differensiert regime: NRK - lisensfinansiert offentlig kringkaster - NRK1 landsdekkende i bakkenettet TV2 - konsesjon til distribusjon i bakkenettet - mot programforpliktelser Must carry-regler for kabel-selskaper + kanalvalg Ikke særskilt regulering av satellitt (ut over generelle regler) Generelle regler Reklamerestriksjoner, beskyttelse av barn og unge, europeisk innhold osv. Betydning for tv-politikk Forventninger uttrykt i konvergensdokumentene: Lisensfinansiering synkende markedsandeler ville svekke lisensens legitimitet. Konsesjoner m programforpliktelser til private allmennkringkastere bedre frekvensutnyttelse - mindre legitimt + unødvendig med konsesjon mot forpliktelser Regulering av flaskehalser Mindre relevant m must carry - mer relevant m regulering av EPG, CA, API osv Reklamerestriksjoner, beskyttelse av barn og unge osv Mindre relevant - TV blir mer pull enn push Fra differensiert regime - til konvergert regime m horisontal regulering (ikke ut fra teknologi) Lisensfinansiering av offentlig kringkasting Forventning Synkende markedsandeler ville svekke lisensens legitimitet. Erfaring etter ca 10 år Lisensfinansiering vedvarer Offentlige kringkastere har fortsatt høy markedsandel Lisensens legitimitet er høy Men - presiseringer av allmennkringkastingsoppdraget - av hva lisensen kan finansiere 8

9 Konsesjoner m forpliktelser til private allmennkringkastere Forventning: Bedre frekvensutnyttelse -> mindre legitimt og unødvendig med konsesjon mot forpliktelser Erfaring er etter ca 10 år Bedre frekvensutnyttelse svekker legitimiteten - men foreløpig vedvarer konsesjonsinstituttet. Sverige og Norge har konsesjoner til private kanaler også i det digitale bakkenettet - TV2 i Norge har konsesjon m forpliktelser til Etter det er framtida uviss Regulering av flaskehalser Forventninger: Mindre relevant m must carry regulering av kabelnett pga flere kanaler uansett. Mer relevant m regulering av nye flaskehalser: EPG, CA, API for å motvirke markedsdominans. Erfaringer etter ca 10 år: Must carry vedvarer fortsatt. Nettene reguleres som flaskehalser. Lite regulering av nye flaskehalser. Restriksjoner og beskyttelse Forventninger Mindre relevant - TV blir mer pull enn push. Erfaringer Lineære tjenester reguleres. Non-lineære tjenester reguleres lett (selvregulering). 9

10 Generelle trekk Differensiert regime vedvarer: Offentlig kringkasting mest regulert Reguleringer av privat tv knytta til nettilgang Nye tjenester i liten grad regulert Forklaringer Institusjonell arv Sterke interesser står bak offentlig kringkasting og fungerer som buffer mot dramatisk endring Privat konsesjonert kringkasting har i mindre grad etablert like sterk institusjonell støtte og går ei mer usikker framtid i møte Nye tjenester har ingen slik lobby og forblir i sterk grad uregulert Politikk og kultur Ny vilje til styring + ønske om å beskytte kulturelle verdier, nasjonale språk og produksjonsmiljøer Teknologi Viktig, men ikke avgjørende Framtidas TV-politikk? Hvilke krefter vil bidra til å endre tvpolitikken? I hvilken retning? 10