Allmennkringkasting i fremtiden

Transkript

1 Allmennkringkasting i fremtiden Eirik Solheim Store endringer i mediebransjen Mediebransjen står midt oppe i endringer som er så omfattende at enkelte hevder vi må tilbake til Gutenberg og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten for å finne noe tilsvarende. Den tekniske utviklingen demokratiserer selve produksjonsdelen. For et middels studentbudsjett kan du få kjøpt deg utstyr som du kan bruke for å produsere bilder, video og lyd med en kvalitet som er god nok for beste sendetid på TV. Internett demokratiserer distribusjonen. Aldri har så mange mennesker hatt muligheten til å nå ut med et budskap. Internett er et svært uregulert og fritt system. Folk beveger seg dit de vil, og det er like enkelt å klikke seg inn på sidene til milliardprosjektet CNN.com som det er å klikke seg inn på naboens hjemmeside. De ligger der. Side om side. Like tilgjengelige. Det viser seg også gang på gang at publikum selv løser problemer og gjør innhold tilgjengelig slik de selv vil ha det. Folk produserer og deler innhold. De deler kunnskap. De er innovative og kreative sammen. Og nettet er den første mediekanalen som gjør skikkelig toveiskommunikasjon mulig. Dette gjør at publikum kan bytte BM Delte meninger.indd

2 86 rolle med avsenderen. Og det kan kommunisere i stor skala uten hjelp fra en kringkaster. Informasjon om hva som er bra sprer seg fortere, og informasjon om hva som er dårlig sprer seg fortere. Ser man på en gjennomsnittlig amatørprodusert video på YouTube i dag, er det vanskelig å forestille seg at dette skal kunne true profesjonell videoproduksjon. Men innen kunnskap, foto, tekstinnhold og musikk begynner publikum selv å komme på banen med mye veldig bra innhold. Wikipedia har på rekordtid blitt en seriøs konkurrent til profesjonelt skapte leksikon. Tar man en runde på billeddelingsnettstedet Flickr, skjønner man hvorfor prisene på fotografier har falt radikalt de siste årene. Amatører produserer til tider med usedvanlig høy kvalitet. Og amatørene er villige til å dele innholdet på helt andre måter enn det musikernes rettighetsorganisasjoner eller skuespillernes fagforeninger er villige til. Det finnes i dag flere millioner bilder av høy kvalitet som deles med lisenser som sier at de kan brukes og endres på, også kommersielt. Slik produksjon og deling endrer en hel bransje. Den lisensfinansierte allmennkringkasterens rolle BBCs første sjef, John Reith, beskrev de viktigste oppgavene til en allmennkringkaster i 1929: «inform, educate and entertain». Folket skulle informeres, opplyses og underholdes. Dette gjelder fremdeles. Og nettet er en ypperlig kanal for å drive med informasjon, opplysning og underholdning. Men dukker det opp noen nye ord med Internetts inntog? Er det oppgaver som kan være viktige for en allmennkringkaster i dag som ikke var mulig å forestille seg i 1929? Noen ord som fort dukker opp er deling, deltakelse, valgfrihet. I forhold til andre mediehus blir det stilt krav til allmennkringkasteren. Krav i forhold til innhold og språk. Krav i forhold til tilgjengelighet. Krav til objektivitet. Det blir også satt tydelige krav i forhold til dekningsgrad, og at allmennkringkasteren skal være gratis tilgjengelig BM Delte meninger.indd

3 Men alle kravene som gjelder for tradisjonell kringkasting passer ikke nødvendigvis på nettet. Det er såpass annerledes i sin natur at det ikke er lett, eller spesielt fornuftig, å uten videre overføre alle krav til dette nye mediet. Og nettet er så fritt og uregulert at det ofte blir publikum som setter kravene selv. Man kan ikke lede publikum på samme måten som man kunne med tradisjonelle kanaler. Med flerkanalsuniverset kom «zappingen». Folk byttet kanal når det de så på ble kjedelig. Likevel er det fremdeles mulig å dra publikum med fra et program til et annet. Presse inn litt informasjon og opplysning i all underholdningen. På nettet er denne utfordringen enda større. Publikum blir vant til enda større frihet. Og enda større åpenhet. Historisk sett har mediehus vært store organisasjoner. Mye fordi selve distribusjonen har vært kostbar. Man bygger ikke helt uten videre sin egen avispresse eller sitt eget sendenett for radio og TV. Nå har distribusjonskostnaden falt dramatisk. Man kan nå ut så å si gratis med både tekst, bilder, lyd og video. Dette fører med seg en fragmentering av mediebildet. Flere og mindre aktører dukker opp. I en verden der endringene skjer fort og omveltningene er store, er det vanskeligere å finne forretningsmodeller. Der har de store lisensfinansierte allmennkringkasterne som BBC og NRK en fordel. De har en frihet og en mulighet til å eksperimentere. En mulighet som de bør utnytte. De bør skaffe erfaring som de så deler med både publikum og andre medieaktører. Lisensfinansieringen gjør at både musikere, skuespillere og samtlige programskapere kan få betalt for innholdet sitt selv om det deles fritt på nettet. 87 Andre bransjer benytter mulighetene En del programvareproduksjon har lenge fungert etter prinsippene rundt åpen kildekode. At noen lager programvare som de kan bruke, og samtidig gjør selve programmet tilgjengelig slik at andre kan bygge BM Delte meninger.indd

4 Tittel: arne jacobsen, aarhus town hall Fotograf: seier+seier (Copenhagen, Denmark) Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf: BM Delte meninger.indd

5 videre på det. Wikipedia fungerer litt på samme måten i forhold til kunnskap. Et annet prosjekt er OpenStreetmap. Der setter publikum sammen kartdata for hele verden. Kartdata som så deles på nettet til fri benyttelse. Så når Statens kartverk ikke gir ut sine kartdata for bruk blant folket, blir det OpenStreetmap eller en stor amerikansk leverandør som heter Google man sverger til når man skal vise steder og veier på nettsidene sine. Og når folk skal lime inn underholdning, opplysning og informasjon i sine produksjoner, er det Wikipedia, YouTube og Flickr som blir kildene. På akkurat samme måte som den kontrollerte og regulerte allmennkringkasteren har vært til stede for å veie opp i det tradisjonelle mediebildet, burde den være til stede i det nye mediebildet. Som kulturbærer, debattskaper, folkeopplyser og underholder. Deling og åpenhet Og det er her man bør se mer på delingskulturen og nettets dynamikk. Publikum har altså selv laget verdens største leksikon i form av Wikipedia. Det produserer og deler bilder, musikk, kartdata og video. Allmennkringkasteren bør gjøre sitt innhold tilgjengelig for bruk i denne delingskulturen. Grunnleggende for ideen om en allmennkringkaster er allmenn tilgjengelighet. I forhold til nettmediet innebærer dette blant annet å gi folk valgfriheten til å se innholdet når de vil. Men med Internett er det mulig å ta tilgjengeligheten videre til neste naturlige skritt til å gi folk muligheten til å virkelig bruke innholdet. Skal allmennkringkasteren virkelig la publikum få bruke innholdet sitt, må det ikke bare deles slik at man kan få se på det, men deles slik at man kan endre på det, utvide det og benytte det friere enn ved rent påsyn. Innholdet bør deles slik at for eksempel ikke-kommersielle bedrifter og organisasjoner kan benytte det. Allmennkringkasteren BM Delte meninger.indd

6 90 bør se på initiativer som «creative commons» og systemer for å merke originalt innhold som åpent og tilgjengelig for gjenbruk. Og dette gjelder ikke bare medieinnhold. Men også statistikk og tekniske løsninger. Det er ikke mulig å dele fysisk utstyr i særlig stor grad. Men tekniske løsninger i form av programvare kan deles. En institusjon som er finansiert av folket, bør også dele kunnskap, kildekode, statistikk og analyse. Fordi kostnadene forbundet med produksjon av selve innholdet allerede er dekket av lisensbetalerne og marginalkostnadene forbundet med slik deling er svært lave. En større åpenhet rundt innholdet som produseres, vil også føre til at innholdet når ut i større grad. Dessuten vil en del av erfaringene som gjøres også kunne benyttes av kommersielle aktører. En lisensfinansiert institusjon står friere til å eksperimentere fordi den ikke trenger en forretningsmodell og ren inntekt bak hvert eksperiment. I en verden der utviklingen går ekstremt fort, bør slike institusjoner gå i front og teste nye metoder. Når publikum kan skape både informasjon, opplysning og underholdning selv, bør allmennkringkasteren være til stede med sitt innhold for bruk. Dette vil kunne inspirere til kreativitet og høyere kvalitet på det som produseres ute blant folket. Og man vil i større grad kunne påvirke og bidra med lokalt produsert innhold som tar vare på kulturen, språket og mangfoldet. Lars Monsen og piratene I NRK ble det gjort et eksperiment med å gjøre Lars Monsens TV-serie «Nordkalotten 365» tilgjengelig ved hjelp av fildelingsteknologien BitTorrent. Forsøk med tradisjonell nedlasting hadde vist at det ikke fungerte for store og meget populære mediefiler. BitTorrent foretar automatisk en utjevning av trafikken. En såkalt lastbalansering. Ved at publikum selv er med på å dele filene det laster ned. Man kan nå ut til hundretusenvis av mennesker uten å belaste sine egne maskiner og linjer for mye BM Delte meninger.indd

7 Tittel: icebreaker series Fotograf: angela7dreams/angela Sevin (SF Bay Area, USA) Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf: BM Delte meninger.indd

8 Eksperimentet viste seg usedvanlig vellykket. Ingen maskiner stoppet, og ca fullverdige episoder ble distribuert. Publikum leverte hundrevis av positive tilbakemeldinger, og konklusjonen var helt klar: Dette ville folk ha mer av. Etter eksperimentet med den meget åpne og frie tilgjengeliggjøringen av Lars Monsens «Nordkalotten 365» fikk NRK trafikk fra nettsteder som Pirate Bay. Folk som hadde søkt opp Monsens serie der, ble møtt av kommentarer som gikk ut på at dette får du bedre direkte fra NRK. 92 Skal man ha kontroll på innholdet sitt, må man være den beste tilbyderen av det! Gjengen bak den populære britiske humorserien «Monty Python» la nylig ut en stor mengde materiale på YouTube. De hadde sett seg lei på at publikum selv gjorde alt innholdet tilgjengelig der uansett. De benyttet til og med datagrunnlaget som all den ulovlige publiseringen hadde samlet opp. De begynte med å se på hvilke ulovlig opplastede klipp som var de mest populære, og la dem ut i bedre kvalitet selv først. Det hele med tydelige linker til nettbutikken der du kan kjøpe dvd-plater osv. En enda viktigere allmennkringkaster Allmennkringkasteren bør derfor åpne opp, dele og gjøre tilgjengelig. Under lisenser som tillater publikum å benytte innholdet utover det å se og lytte. Allmennkringkasteren kan være med på å utstyre folket med en verktøykasse i tillegg til å utstyre dem med informasjon, underholdning og opplysning. En verktøykasse med musikk, bilder og video som publikum kan bruke i sine egne produksjoner. Som det kan bruke for å ta debatten videre, leke med historier, lære, analysere og være kritisk. Informasjon, opplysning og underholdning virker bare enda kraftigere dersom folk virkelig får lov til å bruke det. Man kan lære mye om BM Delte meninger.indd

9 mat ved å lese kokebøker, men skikkelige opplevelser blir det ikke før man får slippe til på kjøkkenet. La allmennkringkasteren være leverandør av gode råvarer, så kommer folk i Norge til å koke sammen mye spennende BM Delte meninger.indd

10 Dette kapitlet er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse Del på samme vilkår 3.0 Lisens.