Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

Transkript

1 Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting is dead. ( ) Thompson, John: The media and modernity Tomlinson, John: Cultural globalisation: ( ) Ytrings- og informasjonsfrihet <--> globalisering kommersialisering politisk deregulering teknologisk utvikling Medier i endring > nye utfordringer for informasjonsfriheten 1 2 Ytrings- og informasjonsfriheten Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Demokrati forutsetter frihet til informasjon og kommunikasjon Et deliberativt demokratiperspektiv: mediene som arenaer for ulike argumenter og verdenssyn. Drøfting, diskusjon og offentlighet Medienes demokratiske funksjon: bidra med informasjon og kunnskap - meningsmangfold og mange aktører Murdock: forholdet mellom kommersialiseringen og privatiseringen av fjernsynsbransjen og retten til å være en velinformert samfunnsborger Sivile, politiske og økonomiske rettigheter + informasjons- og kulturelle rettigheter Nødvending med et mangfolding kulturelt tilbud i mediene. Parallell til deliberative demokrativmodeller: drøfting, diskusjon, offentlighet. Nødvendig med åpne, uavhengige arenaer: uavhengige av både stat og marked

2 Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Teknologi og samfunn Kritikk av kommersialiseringen og eierkonsentrasjonen: Den økonomiske logikk > motarbeider medienes demokratiske rolle Teknologiendringer > samfunnsendringer? Jfr. Gunnar Sæbøs forelesning Kommersielle aktører sikrer ikke et godt og bredt nok tilbud > allmennkringkastingens legitimitetsgrunnlag Hvilke intensjoner ligger bak den teknologiske utviklingen? Samtidig er teknologiutviklingen et resultat av sosiale behov. Det offentlige må garantere for normale demokratiske informasjonsprosesser Altså: hverken teknologisk determinisme eller symptomatisk teknologi, men vekselvirkninger mellom teknologi og samfunn. Refleksiv sammenveving av teknologi og samfunn (Slaatta). 5 6 Masse/mediert kommunikasjon Masse/mediert kommunikasjon John Thompson: Mediene medierer oppfatninger, historier, erfaringer Utviklingen av mediene og telekommunikasjon > transporten av informasjon gjøres uavhengig av fysisk transport Utviklingstrekk 1 - Teknologisk og institusjonell produksjon og distribusjon 2 - Kommersialiserte symbolske uttrykk. Informasjon som vare 3 - Brudd mellom produksjonen og resepsjonen av symbolske uttrykk 4 - Utvider tilgjengeligheten av symbolske uttrykk i tid og rom 5 - Innebærer en offentlig sirkulasjon av symbolske uttrykk Medierte symbolske uttrykk betydning for hvordan vi oppfatter fortiden og vår erkjennelse av verden Betydning for vår følelse av å tilhøre ulike fellesskap 7 8 2

3 Den stadig økende utviklingen av komplekse forbindelser mellom samfunn, kulturer, institusjoner og individer verden rundt Spredning av vestlig kultur og vestlige verdier (eller amerikanske?). Multinasjonale selskapers makt og innflytelse. Glokalisering Globale medieprodukter med en lokal forankring MTV Nordic (med en viss overvekt av svensk musikk?) Disneys tegnefilmer Cartoon Network på norsk ILO-rapport om globalisering: Parallell til Thompsons karakteristikk av massemedier - rom og tid setter ikke lenger de samme grensene som før 9 Ku og Kylling 10 Politisk utvikling > globalisering Deregulering, privatisering og kommersialisering har åpnet markedet Deregulering av markedet > global markedsarena åpnet opp telekommunikasjons- og fjernsynsmarkedet for multinasjonale selskaper. Nytt fokus på de nasjonale mediene: problematiserer hvilken rolle NRK skal ha i det åpne mediemarkedet. Allmennkringkastingen må fortsatt sikre mangfold og pluralisme Fortsatt dominans av amerikanske selskaper > spredning av amerikansk kultur og amerikanske verdier

4 Det er størrelsen som teller Det er størrelsen som teller Vertikalt integrerte: kontroll over alle deler av produksjonsprosessen Stor-skala produksjon: utnytter ressursene bedre - kostnadseffektivt Horisontalt integrerte: med ben og armer innenfor flere (tilstøtende) bransjer Revisjon av medieeierskapsloven med regler for multimediekonsentrasjon? Synergieffekter: dra nytte av aksess til markeder, cross-selling, crosspromotion. Eks: Disneyfilm som utrolig effektive reklamekampanjer for Disneyprodukter. Joint ventures: felles investeringer og satsninger - reduserer risikoen og investeringer per hode og eierkonsentrasjon i Norge Hvorfor er de multinasjonale selskapenes makt et problem? Et oligopolistisk mediemarked: domineres av noen få store aktører Ingen reell konkurranse - tilnærmet monopolsituasjon Antakelse om at for sterke markedsaktøre hindrer det viktige mediemangfoldet Omtrent 10 sentrale aktører innenfor det norske mediemarkedet: Staten, Schibsted, Orkla, A-pressen, Bonnier, Kinnevik, Egmont, Aller Time Warner eier CNN, HBO, Cartoon Network, TNT: CNNs innflytelse for hvordan konflikter blir oppfattet. Jfr. Thompsons forståelse av mediene som viktige for vår erkjennelse av verden

5 og eierkonsentrasjon i Norge? Vertikal integrasjon vanlig innenfor avisbransjen Horisontal integrasjon vanlig: de store eiergruppene kontrollerer en stor del av virksomheten på tvers av mediene > Makten konsentreres til få aktører Revisjon av medieeierskapsloven med regler for multimediekonsentrasjon? en - en global vestliggjøring av verden? Tomlinson: om kulturell globalisering Vanlig oppfatning: 1. En homogeniserende prosess 2. Eksporterer vestlige kulturelle sykdomstegn 3. Utgjør en trussel mot de sårbare 3. Verden landenes kulturer 4. Typisk sentrum - periferi dominans > hegemoni Økonomisk vinningsperspektiv undergraver medienes demokratiske rolle 17 18? en - en global vestliggjøring av verden? Men: Hva er Vesten? Enhetlig? For grov generalisering Impliserer at globaliseringen kun går fra sentrum til periferi. Heller ikke kultur kan transporteres i en lineær prosess. Alltid snakk om tolkning og lokal tilpasning - glokalisering Sammensmeltning av tele-, data- og mediebransjen Tekniske, politiske og økonomiske prosesser ved sammensmeltningen Mer fleksible former for lagring, databehandling og overføring av flere typer budskap > mindre kostnader. Nye produkter og nye publiseringsformer for audio-visuell sektor Tekniske endringer > politiske og økonomiske konsekvenser

6 Tre områder for konvergens mellom telekommunikasjonsdatakommunikasjons og mediesektoren: 1. Nettverkskonvergens: mer fleksible overføringsnett 2. Tjenestekonvergens: sammensmeltningen av ulike medier/tjenester 3. Markeds-/eierskapskonvergens: økonomiske sektorer som tidligere har vært uavhengige av hverandre glir over i hverandre en får store konsekvenser for medie- og kulturpolitikken: Løser opp skiller som tidligere er blitt trukket opp mellom ulike medier > Lovgivningen er for mediespesifikk eks. Konsesjonslovgivning bygger på begrensninger i forhold til overføringskapasitet. En prosess der alle former for innhold kan formidles gjennom alle former for overføringsmedier NOU 1999:26 - Om konvergensutviklingens konsekvenser I hvilken grad gjeldende regulering er tilpasset den teknologiske utviklingen? > Horisontal (teknologinøytral) tilnærming til regulering av tele-, kringkastings- og IKT-sektorene NOU 1999:26 - utviklingen i sammenheng med globaliseringen og kommersialiseringen av radio- og fjernsynstilbudet >Allmennkringkastingen vil fortsatt ha en sentral rolle som viktige korrektiver til det markedet selv frembringer av tjenester Fordi: med økt distribusjonskapasitet er det mindre aktuelt å pålegge kommersielle aktører programforpliktelser

7 Digital-tv (digital distribusjon) Digital-tv Steemers: konsekvensene av introduksjonen av digital-tv og hvordan dette innvirker på det audiovisuelle mangfoldet Utgangspunkt: medienes bidrar på det frie markedet for ideer > informasjon og kunnskap til oss som samfunnsborgere Derfor er mediemangfoldet viktig Hvordan skal fjernsynsbransjen reguleres når vi ikke lenger kan snakke om begrenset overføringskapasitet? Stortingsmelding 44 ( ): Stimulerer til økt mediemangfold Bredere tilbud av fjernsyn til hele befolkningen Staten underlagt et infrastrukturkrav : befolkningen skal ha flest mulig åpne kanaler for meningsytringer Fremme tilbudet av bredbånd i distrikst-norge Digital-tv Digital-tv Endringer med digital-tv? Innhold: En vis segmentering og fragmentering - profitt styrende Kanaler for smalere (men kjøpesterke) publikumsgrupper Politisk vilje til å holde fast ved allmennkringkastingsidealene: ta vare på fjernsynets sosiale og kulturelle rolle > Fortsatt regulering av fjernsynsbransjen: sikre mangfold og lik tilgang Hindre at digitale portvakter kontrollerer markedet Finansieringsform: Abonnement Reklamefinansiering: produktplasseringer + tradisjonell reklame + nye muligheter som interaktiv reklame/aggressive og direkte reklame

8 Digital-tv Stortingsmelding 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste Det må være et statlig ansvar å legge til rette for ytringsfrihet og offentlig debatt i samfunnet, bl.a gjennom tiltak som pressestøtte, allmennkringkastingskrav og regulering av eierskap i mediene 29 8