ROMEO OG JULIE. Av William Shakespeare Oversatt av Frode Sander Øien

Transkript

1 OG Av William Shakespeare Oversatt av Frode Sander Øien Trøndelag Teater

2 FØRSTE AKT SCENE 1 NÅTID: FRU CAPULET I deilige Verona lever to Familier av samme stand og rang. Nå våre hender badet er i blod For gammelt hat slo flammer nok en gang. Av våre slekters gamle vonde strid Fikk to som elsket livet revet bort Med død som stjal fra kjærlighetens tid Ble fedrehatet gravlagt ganske fort. Ja flere ganger har nå denne strid Skapt borgerkrig og brutt vår gatefred. FORTID: PETER Seriøst, Samson, vi logrer ikke for noen. SAMSON Nei, Peter, vi er ikke hunder. PETER Jeg mener det ass, får jeg øye på en av de der kjøterne går jeg rett i angrep. 2

3 SAMSON Kanskje du heller skal passe din egen snute? PETER En bikkje fra familien Montague gjør meg rasende. SAMSON Får deg til å rase avgårde kanskje. Som en hund, med halen mellom beina. PETER La dem bare komme, mannfolk eller kvinnfolk, la dem bare kast seg over meg. SAMSON Over? Så du skal ligge under altså? Der de svakeste vanligvis ligger? PETER Det er sant, kvinnfolka er svakest, de skal ligge underst. Jeg skal vise dem at jeg er en tyrann. Først skal mannfolka få svi, så skal kvinnfolka få seg en streng dom. SAMSON Ta en jomfrudom eller to? PETER Jeg tar det jeg har krav på. De skal få kjenne på staken. SAMSON Og hvis de ikke liker smaken? 3

4 PETER De skal få smake så lenge staken står. Alle veit at jeg er et godt stykke kjøtt, ikke sant. SAMSON Bra du ikke er en fisk da. Da ville du vel vært en liten tørket sild. Hei! Montagues folk. PETER Sett i gang en krangel. Samson roper ned på gata, Peter spytter. PETER Jeg dekker deg, og stikker hvis det blir nødvendig. SAMSON Bare du ikke stikker av så. PETER Slapp av! Jeg gjør som jeg pleier. SAMSON Det var det jeg var redd for ja. MERCUTI, BENVOLIO og en gjeng Montague-gutter kommer inn. Spøtta du på mæ? No spør æ dæ en gang te, og da svare du, okey? Spøtta du på mæ? 4

5 PETER (Til Samson:) Har vi loven på vår side hvis jeg sier ja? SAMSON Nei! PETER Nei, jeg spøtta ikke på deg, jeg bare spøtta. Mercutio spytter Peter i ansiktet. SAMSON Er du ute etter bråk eller? Bråk? Æ? Nei. PETER Trekk sverd da, hvis du er mann. holder PETER opp mot veggen. SAMSON Paris, husk spesialslaget ditt! BENVOLIO (Tar kniven fra Samson) Stopp! Lægg bort våpnan, idiota! Dåkker skjønne ikkje ka dåkker gjør. Hvis gatefreden en gang til bli brutt av dåkker, vil fyrsten ta livet av begge to. 5

6 PETER (til Mercutio:) Jeg har pult mora di. TYBALT Snu dæ hit Benvolio, og sjå døden i øyan. BENVOLIO Æ prøve bare å skape fred her. Lægg bort sverdet ditt, eller bruk det te å stopp slåssinga. TYBALT Ka? Du har sverdet i hånda og snakke om fred? Æ hate ordet fred, som æ hate helvete, alle Montagua og dæ! Forsvar dæ din feiging! CAPULET Hva skjer her? FRU CAPULET Selv byens gamle ærefulle menn Har kastet alle tegn på verdighet. MONTAGUE Capulet, din kjeltring! FRU CAPULET Med rustne hender grep de rustne sverd Brøt gammel fred i kamp mot gammelt hat. CAPULET Hent sverdet mitt! 6

7 FRU CAPULET Nei krykken, krykken, hva skal du med et sverd? CAPULET Jeg sa sverdet mitt! Se gamle Montague, det svinet! Han håner meg og ønsker krig! MONTAGUE Vil du ha krig ska du få det! NÅTID: FRU CAPULET Om kjærlighetens jord, og hatets frø Om fedres sinne, satt i fyr som ild Først slukket av to unge som må dø Forteller vi om her i kveldens spill. Vær med oss, vi vil nå med all vår makt La alt som usagt er, i kveld bli sagt. 7

8 SCENE 2 FORTID: Alle går, unntatt MONTAGUE og BENVOLIO. BENVOLIO Rætt før sola åpna østens port Gikk æ en liten tur, litt tung og lei Da fikk æ se han i en fikenlund Ja, ut å lufta tankan han som mæ Æ prøvd å gå litt nærar, men han stakk I ly av skogen va han borte vekk På eget tungsinn kjent æ han igjæn Æ va for mang i eget selskap sjøl Hadd ingenting i mot å unngå en Som gjor sæ flid i sjøl å unngå mæ MONTAGUE Mang en morra har n blitt sjett dær no Med tåra i øyan som legg dråpa te morgenduggen og tunge sukk som skye for skyan. Med en gang østen drar gardinan opp, flykte min sønn hjem for å unngå lyset. Sperre sæ inn på rommet. Stenge deinn vakre dagen ut, for å skap sitt eget kunstige nattemørke. Det humøret han bær no, e mørkt og kainn gjør skade Hvis hainn itj får gode råd om kordan hainn burd ta det. 8

9 BENVOLIO Edle onkel, vet du ka som e grunnen? MONTAGUE Itj veit æ det, å ikke vil n svar Det hainn no føle, har n lukka inn Uvillig te å lytt te råd fra nånn Å, fainn vi bare deinn her sorgens rot Da kuinn vi ænklar finn en kur i mot kommer. MONTAGUE går. BENVOLIO God morra, søskenbarn! E dagen ung? BENVOLIO Snart ni. Å, seint går timan som e tung. BENVOLIO Ka slags sorg e det som gjør timan så lang? Savnet av det som får dæm te å gå fort. 9

10 BENVOLIO E du forælska? Forvist. BENVOLIO Av kjærligheta? Av hu som æ e forælska i. BENVOLIO Synd at kjærligheta, på avstainn så mild kainn skjul en tyrann, aillt ainna einn snill. Så synd at kjærligheten peile inn En blink deinn træffe, når deinn ska vær blind Kor ska vi spis hen? Ka va ailt det her bråket? Nei itj si nå, æ har allerede hørt. Vi slit med hat, men mer med kjærlighet Å, hat te kjærlighet! Å, kjærlig hat! Et nåkka som e skapt av ingenting Å, tungt e lett, og alvor parodi Å, kaos deformert av perfekt form Blytunge fjær Klar røyk Iskalde flamma Syk friskhet 10

11 Våken søvn Alt e som det itj ska vær! Deinn kjærligheten føle æ no i mæ Sjøl om e ikke får n igjæn fra hu Flire du itj? BENVOLIO Nei, søsknebarn, æ føle heller for å skrike. Ja, sånn e kjærlighetens vesen. Min sorg e tung, det kainn du sjå min vænn Ska du no lægg din oppå dær igjen? Kjærligheten e en røyksky, skapt av stønnende sukk. Deinn letne, og bli i din elskedes øye en gnistrende flamme. Deinn tetne, og frem væks et tårehav med det samme. Kjærlighet e galskap med forstainn En bitter pille, søt som giftig vann Ha det bra søskenbarn. BENVOLIO Slapp av, æ blir me dæ. Ka går av dæ no da, herrefred! Æ har mista mæ sjøl, æ får itj fred. Det hær e itj Romeo. Hainn e et ainna sted. BENVOLIO Fortæll mæ e no da, kæm e det du elske sånn? 11

12 Å ja? Ska æ stønn å fortæll dæ? BENVOLIO Stønne? E du du gal, nei koffår det. Det hær e jo sykt, fortæll mæ kæm det e. Du ber itj en syk mann å skriv sitt testamente Det e sykt når du veit ka hainn har i veinte Og sykt nok, søskenbarn, ja, æ ælske ei jente. BENVOLIO Det va det æ sikta til, og æ sikta godt. Ja du traff blink. Min ælskede e skjønn. BENVOLIO Skjønne blinka e lætt å træffe, min skjønne fetter. Du bomme hær, hu lar sæ tj træff så lætt Med Amors pil, hu har Dianas vætt Armert med dyd, itj te å penetrer Med buen min, ja må æ si nå mer? Hu lar sæ tj fang av blikk og vakre ord Itj av deinn største skatt som finns på jord En ytre skjønnhet, med en fattig sjel Vil dø som jomfru, kjæm itj te å del 12

13 BENVOLIO Har ho sagt at ho ska vær jomfru for alltid? Herregud, mitt råd e; glæm å tænk på ho no mer. Å, vis mæ kordan æ ska glæm å tænk! ROSALIND trer frem i bakgrunnen. BENVOLIO På den fæsten Capulet arrangere hvert år e Rosalind ho du ælske så høyt te stede sammen med alle de vakreste damen i Verona. Gå dit, med åpne øya. Sammelign ho med de andre, og kom ut av di tåke. Du vil se at svanen din egentlig e ei kråke. 13

14 SCENE 3 Hjemme hos Capulet. En drink før gjestene kommer. CAPULET, PARIS, FRU CAPULET,, Etter hvert:. PARIS Men herre, æ har fridd og hva blir svaret? CAPULET Jeg svarer nå som jeg har svart deg før. Mitt barn har enda ikke sett sitt fjortende år. La to nye somre få varme kloden da kan det hende hun som brud er moden. PARIS Men enda ynger jeinta einn hu, blomstre aillt som mødre. CAPULET En blomst som giftes tidlig, visner fort Hun er min engel, og mitt siste håp Men vinn det hjertet, gjør henne til din Så skal nok hennes vilje snart bli min Gir hun sitt ja, med klar og vakker stemme Skal du få kalle huset mitt for hjemme I kveld så holder vi en årlig fest Hvor vi har innbudt mang en holden gjest Ta del i dette, bli med oss i natt Se stjernene på jorden, himm lens skatt En yrhet som de unge ofte får Når mainatten byr på deilig vår En iskald vinter åpner opp sin hånd 14

15 Lar unge menn sker knytte varme bånd I ly av natten, følg så med, og se Finn en du liker, la din vilje skje Min datter er blant mange skjønne da Ja, kanskje finner du en annen du vil ha Kom. CAPULET og PARIS går. FRU CAPULET Hvor er Julie? Like sant som at jeg fortsatt var jomfru da jeg var tolv: Jeg har alt ropt på henne. Mitt lam! Min lille marihøne! Herrefred, hvor er den jenta? Julie! kommer. Her er jeg, mor. Hva vil du meg? FRU CAPULET Jo nå skal du høre...(til ammen:) La oss være alene, vi må snakke på tomannshånd. Nei, kom tilbake, du kan bli. Du vet min datter er i en delikat alder. Jeg kan fortelle alderen hennes på timen. FRU CAPULET Hun er snartt fjorten. 15

16 På kvelden før brødfesten blir hun fjorten år. Susanne og hun var like gamle. Susanne er hos Gud nå, hun var alt for god for meg men, som jeg sa, på kvelden før brødfesten blir hun fjorten år. Jeg husker det så godt, for det er jo på dagen elleve år siden det store jordskjelvet, og den kvelden ble hun avvent. Av alle årets dager glemmer jeg da aldri denne. På begge brystene hadde jeg smurt malurt, og jeg satt og solte meg under dueslaget. Herr Capulet og fruen var i Mantua! Men, som sagt; da jenta kjente den bitre smaken på vortene ble hun sint og ville ikke ha mer, søte nurket. Og dette er elleve år siden, hun kunne allerede stå selv på den tiden Hun stabbet rundt på egen hånd, kvelden før hadde hun til og med falt og slått seg i pannen. Mannen min, gud være med hans sjel, han løftet henne opp og sa, du falt på nesa nå men vent til du blir stor da faller du på ryggen, ikke sant Julie? Og ved hellige Guds mor, da sluttet det lille nurket å gråte og sa Ja! FRU CAPULET Ja, ja, nok om det. Ja, frue. Men jeg må likevel le når jeg tenker på det at hun holdt opp å gråte og sa; Ja. Kulen i pannen hennes var like stor som en av ballene på en hane. Hun slo seg stygt, og gråt fryktelig, Ja, sa mannen min, du falt på nesen nå, men når du får noen flere år på baken 16

17 kommer du til å havne på ryggen, ikke sant Julie? Og så holdt hun opp med tårene, og svarte; Ja. FRU CAPULET Men hold nå opp med det der nå da! Jeg sier ikke mer. Gud signe deg, barnet mitt. Du er det vakreste barnet jeg noen gang har ammet. Å, enn om jeg var så heldig at jeg fikk leve til å se deg gift! FRU CAPULET Gift, ja det var akkurat det jeg hadde tenkt å snakke om. Si meg Julie, hva tenker du om det å gifte seg? Det er en ære jeg ennå ikke har drømt om. FRU CAPULET Vel, så vidt jeg husker var jeg allerede din mor på din alder. Kort og godt, den heltemodige Paris søker å gi deg sin kjærlighet. En mann, unge frøken! Og for en mann! Ja, selve oppskriften på en ekte mann! FRU CAPULET Selv sommeren har ingen blomst som han. Nei, han er en blomst, virkelig en nydelig blomst. 17

18 En orkidé, en blodrød rose, en... FRU CAPULET Hva tror du, kan du elske denne mann? Du treffer ham på festen nå i kveld Les unge Paris ansikt som en bok Og nyt alt skrevet med den skjønne penn Studer hans linjer, alle flotte trekk Så vil du se at han er sterk og kjekk Hvert dunkelt sted i teksten blir forklart I blikkets marg, der blir alt åpenbart Men boken, dette volum av behag Må bindes inn, ja trenger kun et omslag Som fiskene i havet trenger vann Din skjønnhet trenger denne skjønne mann Ja folk beundrer denne gyldne bok Skjenk ham din perm av gull, da er du klok Da får du dele himm len i hans indre Og hva med deg? Nei, du blir ikke mindre Mindre? Å nei, større. Menn får kvinner til å vokse. FRU CAPULET Gir du ditt ja til Paris frieri? Hvis det å se ham vekker sympati. Så langt ditt bifall spenner buens strenger går pilen fra mitt blikk, men ikke lenger. 18

19 Go girl, seek happy nights to happy days. 19

20 SCENE 4 Ka ska vi si i døra, må vi lyg? BENVOLIO Vi træng ikkje en lang og tung prolog Nån ord som vi har lært oss utenatt, Ja, stotra frem ved hjelp av en sufflør. Nei, la dæm bare mål oss som dæm vil, vi måle oss ut en dans, så drar vi hjæm. Æ vil itj dainns, te det e æ for mørk. Nei, Romeo. Vi vil ha dæ med i dainnsen. Nei, tru mæ du, det vil itj skje i kveld. Ja, sko n dåkker, dæm e lett som fjær, Mens sjela mi e mørk og tung som bly, og føttern min e nagla fast te bakken. Men du e jo forælska, kom igjen! Lån Amors vinga, la dæm løft dæ opp! Nei, pila hainns har såra mæ for dypt. Vingan hainnes kan itj løft mæ opp. 20

21 Buinne av hans lænke, e æ no Lænka fast i tung og bunnløs sorg. Nei, synk du, gjør du kjærlighet te byrde. Du gir for mytjy vækt te en skjør ting. Så no e kjærligheten en skjør ting? Den e hard og slæm, deinn stikk som torna. Hvis deinn er hard mot dæ, vær hard mot deinn. Deinn stakk dæ. Stikk tebake du, og vinn. Ei maske for di maske, vær så god. BENVOLIO Kom, bank, gå inn. Få fart på føttern no. Så gå og dans, hvis dåkk e lett te sinns. Æ heill mæ for mæ sjøl. Å herregud. Når du e ferdig med å klag, så si fra. Vi dæ gjerne ut av gjørma, vi. Av elskovsgjørma som du sitt fast i. Kom igjæn, vi brenne dagens lys! 21

22 Det gjør vi ikke, dethar alt blitt kveld. Æ mene, tia går og lysan breinn. Vi går jo glipp av aillt det som ska skje. Vi mene kanskje godt med å gå hit, men det e idiotisk, ska dåkk vit. Å si mæ no min venn ja, koffår det? Æ hadd en drøm i natt. Det hadd æ å. Å, ka drømt du? At dæm som drømme lyg. Det går an å vær sainndrømt, mene æ. 22

23 Å ja, så dronning Mab har vært hos dæ? BENVOLIO Ka sa du? Dronning Mab, kem e no det? Jordmora te alvan, kjæm om natta, Itj stør einn stein n på en rådmanns ring Hu kjøre med et spann av ørsmå kryp Over neseryggen vårres mens vi søv. Og vogna hennes e et nøtteskall Som ekorn eller mark har skrapa tomt. for ekorn snekre ofte alvevogna. Ja, eikan dem e bein fra edderkoppa Og taket det e vingan te en mygg Pisken e en sytråd på en fyrstikk Og grimen e en dråpe måneskinn Og sånn som derre rir a natta rundt. Hu galloppere gjennom elskersinnet, Og elsker n drømme vilt og vått om elskov. Når Politikern får besøk av vogna Da sjer n for sæ posisjon og makt Hu rappe over fingran på juristen, Da blendes n av lønn og pomp og prakt På dameleppan strør a drøm om kyssing Men dufte dæm for godt, gjør a dæm sår Hver gang hu sprade over kronprinsnesa, Da drømme n om når n kongekrona får Ofte pjuskes presten uinner tær n Da stønnen, og sjer for sæ stor kollækt 23

24 Hu kjøre over strupen te soldaten Og gir n glimt av fienda som blør Av bakhold, samhold, spanske sverd og seier Av beger fem fot djup, så får n hør En trommelyd i øret, han fyk opp Og våkne, for å bryte ut i bønn. Så våkne n igjen, men Mab drar videre Og flette hesteman i hop hver natt, Og lage floka i ei hores hår som det faen ikke går an å kam ut. Hu e ei heks, men bukke aldri under. Når jentan ligg på rygg, legg Mab sæ oppå Og hvese strengt i mørket; det må læres. Ei ungjente vet ikke ka som kreves, Og ingenting om børa som ska bæres. Og hu... Nok no, Mercutio! Du prate no om itj nå. Itj sainnt, om drømma Om barn av hjerna som gjør ingenting Det e jo bare vage fantasia Substansen deinn e minner einn tynn luft Meir flyktig einn en vind som skifte retning Først nordover, så stryk en kjapt mot sør BENVOLIO Denn vin n du snakke om har blåst oss fra oss sjøl. No har dæm spist, og vi kommer for seint. 24

25 For tidlig e æ reidd, æ være fare En skjebne, fortsatt skjult, hæng over mæ Deinn vil snart bryt ut, nådeløs og grusom Og døm mæ te en altfor tidlig død TYBALT Hei! Så lenge dere ikke er av huset Montague, kom inn og finn et glass! Men hainn som styre roret på min skjebnes ferd, får led det dit han vil. 25

26 SCENE 5 På festen hos Capulet. Dans (felleskoreografi) CAPULET Alle damer, untatt dem med liktorn vil gjerne ha en dans! Julie kommer bort til ham. CAPULET Jeg husker da jeg selv bar maske og hvisket eventyr i skjønne pikers ører. Vel, den tid er forbi. Han går inn til festen igjen. og. Første møte. Lang lek som avsluttes ved at Paris kommer og danser med Julie. Å, hu kuinn lær ei slokka lykt å skinn Hu stråle som ei sol på nattas kinn En skjønn juvel mot etiopisk hud En engels barn, ei stjerne seinnt av gud Ja, sjett mot andre jenta, vakker nok Hu bli en svane i en kråkeflokk Å, når deinn hærre dainns n e forbi Ska hainna heinnes stryk mot hainna mi Æ har itj ælska før, æ sværge at Min kjæreste hu så æ tj før i natt 26

27 og stikker av fra festen. TYBALT (Til Peter:) Den stemmen kjenner jeg, en Montague! Det svinet, kommer hit, kledd som en venn Han spotter oss og håner denne fest På vår slekts ære, gode navn og sjel Jeg bør gå ned og slå ham rett i hjel. CAPULET Ka e det, ka e du så sint for da? TYBALT Onkel, det er en fiende, en Montague. En skurk som kommer innbudt av seg selv for å ødelegge festen vår i kveld. CAPULET Unge Romeo, er det? TYBALT Kjeltringen Romeo. CAPULET Slapp av nå min venn, du lar n vær. Han ter seg som en riktig adelsmann Veronas folk er stolt av den her gutt n. Han ska itj forulempes i mitt hus. Så ro deg ned da, ikke vær så sint 27

28 Den minen høre da itj hjæm på fest. TYBALT Jo, når sånn en kjeltring er vår gjest. Ham nekter jeg å tåle. CAPULET Han skal tåles! Kæm e verten her, e det du eller æ? TYBALT Men, onkel, dette er en skam. CAPULET Hold kjeft n din, din kverulant. No e æ møkka lei av den arrogansen din. Godt sagt min venn! Mer lys! Så læng du snylte her, på mæ og mitt, så ska du adlyd, nei ikke adlyd, du ska adlyd med et smil, e det forstått? Sånn ska det vær! CAPULET går inn til festen igjen. TYBALT Når tålmodighet og sinne tvinges til et møte skjelver kjøttet mitt av sammenstøtet. Jeg går, men for vår illegale gjest på ballet skal den søte drikken snart bli til bitter galle. TYBALT og PETER går. og kommer opp igjen. 28

29 (Tar Julies hånd) Hvis hainna røre ved et hellig sted Respektløst, ja som va deinn syndens vænn Da mine munkeleppa kanskje med Et kyss no kainn få gjør det godt igjæn? Nei ikke skyld på den og hvor den gikk Den viste mot og høflighet nå nyss. For nonnen tåler munkens romantikk Ja, hånd mot hånd blir da et hellig kyss. Så nonna, ja, og munken, har itj leppa? Jo, som de bruker til en vakker bønn Kainn leppan mine da få vær ei hainn? Et lite kyss, så kveill n einne skjønn? En nonne svarer kun en ekte bønn. Så stå i ro mens munken får sin lønn. De kysser. 29

30 Fra munnen min te din, e synden bort. Så mine lepper overtok den synden som ble gjort? En synd på dine leppa? Din skitne søte tyv, gi deinn tebake. Kysser henne igjen Du kysser som et dikt. Min frøken, mor vil ha et ord med deg. går til mor. Og kæm e mor? E ho en Capulet? BENVOLIO kommer. BENVOLIO Vi drar, mens festen e på sitt beste, før vi bli lei! 30

31 Ja, æ e reidd problema e på vei. Oppbrudd, alle går unntatt og. Kom hit, hvem er den unge mannen der? Den gamle Tiberios sønn, og arving. Nei, han som går ut av døren der nå. Det er unge Petruccio, tror jeg. Nei, han som går bak, han som ikke ville danse. Jeg vet ikke. Men så spør da. Hvis han er gift blir min bryllupsnatt alene i en grav. Han heter Romeo, en Montague. Eneste sønn av vår store fiende. Mitt ene hat, og nå min kjærlighet! 31

32 Å nei, nå er det altfor sent, jeg vet En lengsel har alt vokst og slått sin rot Jeg elsker en av dem jeg føler mot! Hva sier du? Bare et vers jeg lærte av en jeg danset med på festen. Festen er over. 32

33 ANDRE AKT SCENE 1 Utenfor Capulets murer. kommer. Æ kainn jo tj gå hjæm, hjertet mitt e her! Finn sentrum mørke jord, snurr motsatt vei Han klatrer muren. og BENVOLIO kommer. BENVOLIO Hei, Romeo! Romeo? Hainn e itj så dum. Stol på mæ. Hainn har gått hjæm og lagt sæ. BENVOLIO Han sprang jo hit og klatra over mur n!? Rop på han du. Nei æ ska kaill på n, æ ska man e n fram. Romeo! Særing! Gærning! Loverboy! Kom vis dæ for oss, utkledd som et sukk Rim hjerte - smerte, da bli æ fornøyd Gi Venus bare ett nytt vakkert ord Et navn på Cupid, heinnes blinde sønn Som traff da Kofetua elska feil Hainn høre mæ itj, røre sæ itj, kjæm itj! 33

34 Deinn apa e som død, men hør på mæ Med sang og dans ska æ no lokk en fræm Ved Rosalinde, og hennes stjerneklare blikk Ved heinnes leppa, kinn, og hud og knær Ved heinnes myke arm og fine fot Ved låran og aillt godt som finnes dær Vis mæ kor du e! BENVOLIO Hysj, hvis han høre dæ blir han forbainna. Nei, hærre kainn jo ikke gjør`n sint. Nei, sint det bli n bare hvis en ånd Bli mana fræm i mellom beina på Hu frøkna hannes, mens a sprike. Da villa n nok blitt krenka, ikke no. Besvergelsen min deinn e helt uskyldig. Æ mane n bare fræm med søte ord Om dama hans, ja hu som e så jævla kåt! BENVOLIO Kom, han har gjæmt sæ mellom trær n hær, han går i ett med mørket. Kjærligheten hannes e blind, og trives best i natta. Hvis den e blind, så træff deinn aldri blink. Han sitt væl bak en rosebusk og tenke hardt på dama si og hennes rosebusk. Nei, den madrassen her e for hard for mæ, æ savne puta mi. Da dro vi? 34

35 BENVOLIO Vi går. Det e kje vits. Hvis han vil gjæm sæ, træng vi ikke leite. NÅTID: LADY CAPULET Gamle lyster dør og nye våkner En ny og vakker elskov har vokst frem Nå elsker Romeo, og hun tilbake To fiender har funnet hjertets hjem Ja, begge er forhekset som ved trolldom Men agnet svelges fra en farlig krok For fedrehatet truer med å skrive En tragisk slutt i kjærlighetens bok. 35

36 SCENE 2 Capulets frukthage. Ka e det for et lys som stråle dær? Det kjæm fra øst, å Julie e sola. Stig skjønne sol, for månen e sjalu Deinn lyse av misunnelse og hat Deinn har en tjener vakrar einn sæ sjøl Itj tjen n mer, for deinn e farga grønn Å dær e jenta mi, dær e min kjære! Å, om ho bare visst det! Hu snakke ikke, men ka gjør no det Sjå øyan hennes spør, og æ vil svar Nei, vent det e itj mæ hu snakke te. Sjå, to av himmelns stjerna har reist bort Dæm vil at øyan hennes ska ta plass Hvis øyan skuill vær stjerna, ja ka så? Dæm lyse sånn at stjernan dæm forsvinn Som glød fra lykta holdt mot sommerlys Ja, øyan villa strål med sånt behag at føgglan byinnt å søng, truidd det va dag Sjå kordan kinnet kvile mot deinn hainna Å kuinn æ vær en hanske på deinn hainna, så fikk æ stryk på kinnet hennes! Å... 36

37 Hu snakke, å, snakk mer, å skjønne du Du stråle sånn i mørket over mæ En engels barn, et himmelsk sendebud På mjuke skya over himmelns hav. Å Romeo, Romeo, hvorfor er du Romeo? Fornekt din far og kast ditt eget navn Og hvis du ikke vil så sverg da på At kjærligheten din til meg er sann Da er jeg ikke mer en Capulet Æ må svar! Nei, æ lytte videre.. For fienden er navnet, ikke du Du er deg selv og ikke Montague Hva er en Montague? Ja, si meg det Det er ikke en fot, en arm, en hånd Et ansikt, eller noen annen del Som tilhører et menneske, en mann Å, vær et annet navn, hva er et navn? Den urten som vi kaller rosmarin Den dufter like deilig uten navn Så Romeo ville, hvis han ikke het Ja, Romeo, beholdt sitt sanne jeg. Å, kast ditt navn, istedenfor ditt navn, ta hele meg. 37

38 Æ tar dæ på ditt ord. - Kall mæ din, og æ bli døpt på ny. Fra no av vil æ aldri mer vær Romeo. Hvem er du, som spionerer på meg? Navnet kainn itj si dæ kæm æ e. For navnet mitt har blitt et ord for hat Ja, og for mæ, fordi det plage dæ Å, dto det ordet skrevve, villa æ riv det i tusen bita! Du er jo Romeo, en Montague? Ingen av delan hvis det byr dæ i mot. Men hvordan kom du hit, og hva var grunnen? For deg vil denne hagen være døden, hvis en av mine skulle se deg her. På kjærlighetens vinga fløy æ over Ingen steinvegg kainn stæng kjærligheten ut. Hvis kjærligheten kainn, så vil den prøv, og da kainn ingen stopp en Montague. 38

39 Hvis de får se deg vil de drepe deg. I øyan dine ligg det mere fare Einn det ligg i tjue skarpe sverd. Sjå mildt på mæ, så har æ vern mot aillt. Å gud, nei de må ikke se deg her! Æ skjule mæ i mørket, gjæmt i natt Men ælske du mæ, bare la dæm kom Å drepes kjapt av hatet det e fint My heller einn å seigpines i hjel Av kjærligheten, som æ ønske sånn At du ska gi mæ, men æ ikke får Hvem sa deg hvilken vei du skulle gå? Å, kjærligheten vist mæ vei n sjøl Æ e ikke Colombus, men om du Hadd gjæmt dæ bort på verdens siste hav Så hadd æ villa oppdaga dæ læll. Du vet at mørket har maskert mitt fjes 39

40 Det ville ellers glødet i mitt kinn Fordi du hørte hva jeg sa i natt Jeg vil fornekte alt det jeg har sagt Men bort med ytre høviskhet, og skam Å elsker du meg, kjære du, si ja. Men si det ømt, og med en ærlig klang Og hvis du syns du får meg alt for lett Så skal jeg nekte høyt og slå meg vrang Kun for å få deg til å beile mer Ja, skjønne Montague, jeg er betatt Og derfor kan du tror jeg er for lett Men tro du meg, ja jeg vil være tro Så mye mer enn en som spiller dyr Jeg ville gjort meg kostbar nå hvis jeg Så uforsiktig ikke hadde latt Deg lytte til mitt hjerte, tilgi meg Døm ikke som lettsindighet i natt Min kjærlighet, nå åpenbart til deg Æ sværge ved den gudesigna månen, Som har forsølva alle frukttrærs blar. Den e ustadig, ikke sverg ved den, din kjærlighet blir like ustabil. Ka ska æ sværg ved da? 40

41 Nei, ikke sverg. Men hvis du må, så sverg da ved deg selv. Da tror jeg deg. Så sainnt mitt hjerte ælske... Nei ikke sverg, selv om du er min glede, Så gjør vår pakt i natt meg ikke glad. Den er for rask, for ubetenkt, for brå For lik et lyn, ja borte på et blunk God natt min kjære, la nå sommer n gå Så har nok denne knoppen blitt en blomst Til neste gang vi møtes, nå god natt Forlate du mæ så tom? Hvordan kan din tomhet fylles nå i natt? Din kjærlighetserklæring i bytte mot min egen. Den har jeg gitt deg alt, men jeg angrer. Tar du deinn tebake? Koffer da, min kjære? 41

42 Så jeg kan gi den en gang til, igjen Jeg ønsker meg jo bare det jeg har Min gavmildhet er dyp som havets brønn Og kjærligheten også, varm og klar Jo mer jeg gir, jo mer får jeg igjen Min kjærlighet til deg er evig den. For vakkert te å stæm, e det e drøm? Tre ord min kjære, så god natt for godt Å, elsker du meg, be meg om min hånd Ja, send meg hit i morgen en beskjed Så overgir jeg hjertet mitt til deg Ammen roper. Frøken! Jeg kommer! Men hvis du ikke mener alvor, da ber jeg deg... Frøken! 42

43 Kommer straks! Forlat meg nå alene med min sorg. Jeg sender et bud i morgen. Sjela mi e i dine hender. Tusen ganger god natt, min kjære! ut. Å hellige, deilige natt! Æ e så redd det hær bare e en drøm natta dikte. Det e for vakkert og deilig te å vær sainnt! inn igjen. Romeo! Ja, kjære? Jeg har glemt nå, hvorfor jeg ropte på deg igjen. Æ veinte her te du huske. 43

44 Jeg skal fortsette å glemme, så jeg kan ha deg stående her. Æ bli hær så du ska glæm Sjøl har æ glæmt aill andre hjæm, einn det her. Nå er det nesten morgen, du må gå Men ikke lenger enn en liten fugl Som fanget med en liten silketråd Er festet til en bortskjemt jentes hånd Den flakser lett med vingene og drar Men er den fri, da blir hun så sjalu Hun napper den tilbake, ja er snar Vår avskjed den er fylt med vondt behag Helst sa jeg ha det, helt til natt ble dag ut. Øyan din træng søvn, og sjela di træng fred. Æ skuill ønsk æ va søvn og sjelefred så æ kuinn kvil med dæ i dæmmers sted. 44

45 SCENE 3 BRODER LORENZO På innsiden av denne vakre blomst En nyttig, og én giftig forekomst. Og lukter du, da smiler enhver kropp Men smaker du, da stopper hjertet opp. På jorden vår har selv en ekkel bylle Et viktig liv, en mening den skal fylle. Blir den brukt feil, da følger mørkets tid I mot naturens mening, ja i strid. Selv dyd blir last, hvis brukt feil gang på gang og last kan gjennom heltedåd gi rang. To konger slåss i tidenes duell Ja, som i oss, fra morgen og til kveld. Hvis kampen går i ondskapens favør Gjør vi som planten: visner bort og dør. kommer. God morgen, pater, kordan står det te? BRODER LORENZO Gud signe deg, er du så tidlig på n? Jeg lurer på, ja har jeg rett i at Du ikke har vært i din seng i natt? Det e sainnt, men ka ska æ med søvn? Ingen natt har vært så fin som min. 45

46 BRODER LORENZO Såpass? Har du vært hos Rosalind? Rosalind? Det navnet skriftefar Det har æ glemt med aillt det innebar. BRODER LORENZO Å, min venn det er jo veldig bra Men hvor i verden holdt du hus hen da? Det e det villeste som kuinna sje Hos Julie, hos frøken Capulet Og hu vil ha mæ, som æ vil ha hu No gjenstår bare for oss to at du. Æ ska fortæl dæ ailt i detaljerte ordelag Men lov mæ først min vænn, at du no vie oss i dag. BRODER LORENZO Å Hellige St. Francis, det gikk fort Er Rosalind din kjære, alt glemt bort? Da var den store kjærlighet helt klart I øyet, ikke hjertet, åpenbart Ved gud, så mange tårer du har grått Ja søren, hele ansiktet var vått Så mye fuktig saltvann kastet bort Så var det hele virkli så fort gjort? Du har på kinnet der en stor våt flekk Ja, som du ikke rakk å tørke vekk 46

47 Hvis du var deg, og smerten var ditt sinn Da var nok begge til for Rosalind Nå har du skiftet mening? Lær, min venn At kvinner sukker tungt av svake menn. Så har min kjærlighet no gjort dæ sint? BRODER LORENZO Nei, bare at du elsket henne blindt. Du ba mæ jo begrav min kjærlighet BRODER LORENZO Ikke i en grav, med mye bry Så bare for å grave frem en ny. Nei itj sjå ned på hu æ elske no Det er så stært, ja vi har no blitt to Hu andre derimot BRODER LORENZO...hun skjønte alt. At det var bare lystne blikk som gjaldt : Lorenzo... 47

48 BRODER LORENZO Må hell og lykke følge denne pakt Familiehatet vike for dens makt Kom igjen pater... BRODER LORENZO Gå langsomt, nøye, rolig og med vett. For raske føtter snubler altfor lett. 48

49 SCENE 4 BENVOLIO og. Kom en itj hjæm i natt? BENVOLIO Nei ikke te faren sin i hvertfall. Å hu dær bleike iskalde Rosalind. Hu plage n sånn at n snart bli gal. BENVOLIO Tybalt, denn drittsekken, har seint et brev hjæm te Montague. En utfordring, æ vædde. BENVOLIO Romeo vil svare. Aill som kainn å skriv, kainn væl svar på et brev. BENVOLIO Æ mene, hann vil gi svar på tiltale, den som prøve sæ, skal få prøvd sæ. Stakkars Romeo. Han e jo dau allerede. Gjennombora av det svarte blikket te den dær rødhåra hora, 49

50 Tuta øran full av kjærlighetspiss. Fått hjertet kløyvd i to av pila te dein blinde kjærlighetsguden og hainn skuill liksom ha krefter te å still opp mot Tybalt? BENVOLIO Pøh, kæm e Tybalt? Han slåss som du syng etter nota passe takten, distansen og rytmen. Det e en, to, tre, og rett i magen på dæ. Og vet du ka n kalle sæ eller? Kattekongen. King of Cats. Det e så jålat, så forbanna pompøst at æ bli kvalm. Å, hainnes udødelige passado! Hainnes punto reverso! Hainnes hai! BENVOLIO Hainnes ka? Æ hate derre snerpate pusekatta. kommer. BENVOLIO Hær kommer han Romeo. Hær kommer han Romeo. Romeo uten ro, bare mjæooo igjen av navnet, som ei tørr lita sild. Du lurt oss bra i natt må æ si. 50

51 Æ lurt dåkk? Kordan da? Du lurt dæ unna oss din luring, itj sainnt? Æ hadd et viktig ærend, og da e det itj bestandig lett å ta hensyn te aill. Du tok vel hensyn te deinn det gjaldt, tænke æ. Du bøyd vel av for ho. Du mene at æ bukka pent? Æ mene at æ trur du traff blink. En treffsikker framstilling. Du e flink. Sjølsagt, æ træff alltid blink når æ kjenne duften av rosa. Deinn rosa rosa, mene du? Nemlig. 51

52 Vel, det va en fin botanisk vandring. Alle mine tre bein e dekka av blomsterduft. Okei min venn, du har snart tråkka sålen av deinn vitsen her no. Tre bein, greit, men ett e uten sko. Itj sko dæ på mæ, nei, mine såla tåle det meste det hær e itj en vits uten rotfeste. Si nå du no Benvolio, æ miste taleevnen her. Bruk hodet og itj fakta, Hvis ikke e æ vinner av herre rypejakta. En tiurleik med dæ kan æ umulig vinn. Du kakle jo kæm som helst i senk. Va æ for næbbat no? Du la itj akkurat gullegget, di gås. Æ ska bit dæ i øret for den kommentaren der. 52

53 Å nei, gås, itj bit! De søte små vitsan dine har en bitter bismak. Men det ska du ha - du koke en skarp saus! Passe itj det bra å server sammen med litt søt gås da? E itj det hær ber einn å klag og syt om kjærligheten?! No e du sosial igjen, no e du Romeo! No e du deinn du e, som kunsten og naturen skapt dæ. Den idiotiske kjærligheten, ka e no deinn egentlig? En hyrde som spring livet av sæ for å finn ut kor n ska stikk staven sin BENVOLIO Stopp der, stopp der. Ska itj æ få snakk ferdig? BENVOLIO Æ e helt ferdig allerede, den ville blitt for lang. Der tar du feil, æ villa gjort deinn kort. Æ hadd allerede komme te poenget, og hadd ingen intensjon om å si nå meir. kommer. 53

54 Her kjæm det nå godt blåsanes med vinden. Peter! Et seil, et seil! To seil; et skjørt og ei fatle. God morgen, mine herrer. God formiddag, skjønne frue. Er det formiddag? Ja sjer du itj det, den store viser n peke jo rett opp. Men fy for en prat, hva er du for en fyr? En, skjønne frue, som e vældig god te å ødlægg for sæ sjøl. 54

55 Det høres ut som en sannhet ja. Kan noen av dere herremenn si meg hvor jeg kan finne unge Romeo? Det kainn æ si dæ, men unge Romeo vil vær gamlar når du har funne n einn når du bynt å leit. Æ e deinn yngste med den navnet, i mangel av nån vær. Bedre kan det ikke sies. Jo vær jo ber? Ei klok dame. Hvis du er han, unge mann, vil jeg gjerne ha en liten privat kompetanse med dem. BENVOLIO Oi, ho vil infiser han på middag, kanskje? Ei koblerske, en kvinnelig hallik. Æ skjønt det! Ka har du skjønt? Det e itj snakk om en haremiddag, for å si det sånn Bytt ut a n med en o, så snakke vi kanskje. (Synger:) 55

56 En hare eller hore kainn værra god på bordet hvis deinn e ung og mjuk da bli du ikke sjuk. Men e dein tørr å gammel ja utbrukt som et skinn da vil æ ikke ha ein bit da må deinn bort, forsvinn. (Snakker:) Romeo ska vi gå hjem te far din å spis lunch? Gå i forveien, æ kjæm. Farvel rynketryne. (Synger:) Men er a tørr og gammal... og BENVOLIO ut. Hvem var den unge mannen med den stygge munnen? En som æ veldig glad i å hør sin egen stemme Han si mer på et minutt einn hainn kainn stå inn for på en hel månte. Han må bare snakke stygt til meg. Jeg fikser både han og tjue slike idioter til. Og klarer jeg det ikke selv, så skal jeg finne noen som kan. Den lille rotta! Jeg er ikke en av horene hans! Herregud, jeg er så sint at jeg skjelver. 56

57 Slampen! Og du, du står bare der og hører på at han koser seg med å drite meg ut? PETER Jeg fikk ikke med meg at noen koste seg med å drite deg ut, men hvis jeg hadde fått det med meg, da hadde jeg gått til angrep med en gang, det kan jeg love deg. Jeg er alltid på utkikk etter en god fight, særlig hvis jeg kan starte den med loven på min side. Vel, herregud. Men som sagt min herre, min Julie har bedt meg snakke med deg. Hva hun ba meg si vil jeg holde for meg selv. Men først vil jeg bare ha sagt at hvis du har tenkt å føre henne på avveie, som de sier Så ville det være en ugjerning, som de sier For den verdige frøken er ung, og derfor, hvis du skulle lure henne, er det meget dårlig gjort mot en hederlig jente, og et vitne om en svak karakter som de sier. Amme, hils deinn unge frøkna di fra mæ. Æ love dæ at... Takk og pris, det skal jeg fortelle henne. Å så glad hun kommer til å bli! Ka ska du fortæl a? Æ har jo itj sagt det æ ska si? Jeg skal fortelle henne at du lover, ditt ord som en gentlemann! 57

58 Hvis du kan be a gå te skriftemål Æ vente der, Lorenzo e min venn. Hvis alt går bra, så vie n oss i kveld. I kveld? Hun kommer! Men presten, kan han stoles på? Han er solid som stål. Min søte Julie, hun var den søteste baby. Det er en adelsmann i byen, en grev Paris, som gjerne vil ha henne for seg selv. Men hun vil heller se på en padde. Jeg erter henne av og til, med å si at Paris er kjekkere enn deg, men da blir hun helt hvit av raseri og sier; begynner ikke rosmarin og Romeo med samme bokstav? Ka mene du? Begge bynne med R. Nei, ikke R det er jo bare en hund som knurrer, det. Nei, det jeg mente var at... hun sier... Hun sier de vakreste ting om rosmarin og deg! Det skulle du ha hørt. Hils Julie fra mæ. Peter! 58

59 SCENE 5 s rom., etter hvert. Jeg sendte henne bort på slaget ni Og ennå har hun ikke kommet hjem. Å kanskje det ble bomtur, nei så treg! Nå står jo solen høyt på dagens ferd Tre lange timer, helt fra ni til tolv Å, var hun ung, med blod som hans og mitt Da spratt hun nok tilbake som en ball Ja, kastet ditt med spørsmål fra min hånd Og sendt tilbake raskt med svar fra han kommer Å, kjære amme, si meg, traff du ham? Nei, er det dårlig nytt, hvorfor så trist? Å, gikk det ikke bra, fortell det pent Og er det godt så bringer du stor skam På søt musikk med ansiktet så surt Jeg er så sliten, la meg hvile litt Å, som bena mine verker. Jeg har løpt overalt! Jeg skulle ønske du hadde mine ben, og jeg dine nyheter. Fortell da amme, snakk ut, kjære amme, snakk. 59

60 Jesus, for et hastverk? Kan du ikke vente et øyeblikk? Ser du ikke at jeg ikke har pust igjen? Men hvordan kan du være uten pust Når du har pust nok til å puste ut De ord som sier at du ikke har Nok pust til å fortelle hva han sa? Det tar jo mindre tid å gi meg svar Enn den du bruker på å sukke tungt Er nyheten din deilig, eller slem? Fortell da amme, ga han meg sitt ja? Du har gjort et tåpelig valg. Du har virkelig ikke vett til å plukke ut en mann. Romeo? Nei, ikke han, skjønt ingen mann har så vakkert ansikt, og beina hans overgår de flestes. Og hendene, og føttene, og figuren Ja de er ikke mye å snakke om, men likevel har jeg aldri sett maken. Han er ikke akkurat verdens høfligste blomst, men tro meg, snill som et lam. Vel, du gjør som du vil, kjære. Gå med Gud. Har du spist lunch? 60

61 Lunch? Men amme dette visste jeg fra før Fortell meg nå, fortell meg hva han sa! Å gud, som hodet mitt verker. Det banker som om det snart skulle gå i tusen knas. Ryggen min også, å, ryggen min, ryggen min. Du burde skamme deg, sende meg omkring på kryss og tvers. Jeg kunne jo ha dødd! Å stakkars deg, ja veien var vel lang Men Romeo, hva sier han til meg? Din kjære sier, som den ærlige gentleman han er, og snill, og kjekk Og det sier jeg deg, veldig anstendig...hvor er din mor? Hvor er min mor? Hvordan det? Hun er inne. Hvor skulle hun være? For et merkelig svar? Din kjære sier som en anstendig gentleman: Hvor er din mor? Å hellige Maria, er du så utålmodig? Det får da være måte på. Er dette kuren for min verkende kropp? Fra nå av kan du gå dine egne ærender! 61

62 Å slutt og skap deg, hva sa Romeo? Kan du gå til skriftemål i dag? Det kan jeg. Ja, gå nå til Lorenzo, løp nå straks. En brudgom venter ivrig på sin brud. Nå så jeg blodet bruse i ditt kinn! 62

63 SCENE 6 Hos Broder Lorenzo. LORENZO,,. BRODER LORENZO Voldsom glede får ofte en voldsom slutt. Den dør, triumferende, som ild og krutt i et kyss. Den søteste honning kan gi avsmak, nettopp gjennom sin egen fortreffelighet, og rett og slett svekke appetitten med sin sødme. Derfor, elsk forsiktig, og kjærligheten vil vare den altfor trege kommer like sent som den altfor snare. kommer. BRODER LORENZO Her kommer bruden, å så lett en fot Vil aldri slite ut et livets gulv Ja en som elsker like høyt som hun Kan løpe over spindelvevets tråd Som duver i den varme sommerbris For kjærligheten den er lett som luft God kveld, skriftefar. BRODER LORENZO Romeo takker deg, på våre begges vegne. Jeg gir straks min takk tilbake, så er vi like. 63

64 BRODER LORENZO Kom nå med meg, vi ordner dette raskt Å Julie, hvis din glede e like stor som min og du veit ber einn mæ å sætt ord på n forsøt da med din pust aill luft omkring og la musikken i muinn din spre ut deinn lykken vi no ska få gi kverainner. Å Romeo, min mann, min elskede. Den fattige kan sette tall på sin verdi men min kjærlighet har allerede vokst seg så stor at jeg engang ikke kan telle halvparten av min rikdom. BRODER LORENZO Nei, dere kan ei bli på tomannshånd Før kirken knytter ekteskapets bånd. Ego conjungo Vos in matrimonium In nomine patri Et fili Et spiritos sancti Amen Adjotorium Nostrum In Nomine Domini. 64

65 TREDJE AKT SCENE 1 og BENVOLIO. BENVOLIO Å kom igjen Mercutio, vi stikk. Det er varmt og fienden e nær. Møtes vi, så bynne vi å slåss. Stemninga e spennt, æ være blod. Benvolio. Du e akkurat som en av dæm som kjæm inn på vertshuset, slenge sverdet i bardisken og si; Dæ har æ ikke bruk for i kveld, Før du to pils seinar svinge det rundt hodet og ska tapp blodet fra bartendern helt uten grunn. BENVOLIO E æ sånn? Gjett om. Du e heitar i toppen enn heile Afrika tesammen. BENVOLIO Ka? Æ si bare det, at hvis det va to som dæ, villa det snart itj vær nån igjæn for den ene villa ta livet av den andre. 65

66 Du starte jo en krangel med nån fordi dæm har et hår meir, eller et hår minner einn dæ i rævva. Hodet ditt e like fylt med krangel som et egg som bare har plomme, sjøl om hodet ditt e eggerøre etter aill kaklinga. Og du skal liksom lær mæ å itj krangel med nån? BENVOLIO Pøh, va æ like hissig på krangle som du e, villa livsforsikringa mi vært sinnsykt dyr. Det e du som e sinnsyk. Og du e et dyr. TYBALT og PETER kommer. BENVOLIO Å, supert. Hær kommer Capuletan. Sjå kor æ bryr mæ. TYBALT Gentlemen, god dag. Et ord med en av dere? Bare et ord? Lægg på litt da, si et ord og et hugg. TYBALT Med fornøyelse, hvis du skulle gi meg en grunn. 66

67 Træng æ å gi dæ en grunn da Tybalt, kan itj du bare finn på en sjøl? TYBALT Jeg hører at du henger mye sammen med Romeo, dere virker samstemte. Samstemt? Ka trur du vi e? Danseband? Har du lyst te å hør nån skeive tona kanskje? Det hær e instrumentet som gir oss akkompagnement, og æ ska nok få dæ te å dainns. Steike ta, æ ska vis dæ samstemt æ. BENVOLIO Vi e blant folk, her kjenne alle oss. Og alle ser at nåkka e på gang. Kom, la oss trekke te et anna sted, Der vi i ro og fred kan snakke ut. Folk har øya for at dæm ska sje. Æ gidde itj å gjæm mæ bort fra nånn. kommer. TYBALT Hvil i fred. Her kommer jo vår mann. Ja, vår mann, det e sant, men ikke din. Din overmainn i såfall, tenke æ. Du kjæm dæ aldri opp på hans nivå. 67

68 TYBALT Romeo, det jeg føler for deg kan bare utrykkes på en eneste måte; du er en jævla kjeltring. Æ har en gruinn te kjærlighet for dæ og derfor ska æ unnskyld sinnet ditt. En kjeltring e æ ikke, du tar feil. Forlat oss no, du veit itj kæm æ e. TYBALT Du tråkka frekt på mæ og min familie, Din snørrvalp, herre slepp du ikkje unna! Hvis æ har tråkka på dæ, æ beklage. Æ like dæmy ber einn du forstår, I hvertfall te du vet koss ting heng sammen. Så, rolig, Capulet, for navnet ditt e like kjært for mæ som navnet mitt. Å herregud, ka va det? Et høgg med sverdet får n lett i kne. Hei, Tybalt, kattekonge, dainns med mæ! TYBALT Hva vil du meg? Æ ska ta ett av dine ni liv. 68

69 Og hvis du står i veien for mæ igjæn, ska æ ta dem andre åtte på rad. Kom igjen da, vis mæ din passado. TYBALT hugger under armen på og stikker. Æ e skada. Å, pæst over begge familian. Æ e ferdig. Og hainn slapp unna uten en skramme? BENVOLIO E du skada? Å, faen, et risp bare, et risp, men det e nok. Hold ut, Mercutio. Såret e itj dypt. Nei itj så dypt som en brønn, og itj så bredt som et smil, men det e stort nok. Spør ætter mæ i morra og du vil finn mæ gravalvorlig. Æ har fått nok pepper, æ er ferdig. Å mått bægge familian bli slått av pesten. Helvete, æ kjæm itj over at deinn huinn, deinn rotta, deinn musa, deinn katta klora mæ te døde! Koffår i helvete gikk du mellom oss? Han stakk mæ jo under arma di? Æ trudd det va deinn rætte ting å gjør. 69

70 Mått pæsten ta bægge familian. Dåkker har gjort mæ om te mat for mark og billa. Æ e ferdig, æ har fått nok av bægge slektan, faen ta dåkk. dør. En ridder, og min beste vænn e dræpt. Mens hainn forsvart mitt rykte og mitt navn, Av Tybalt, hainn som nettopp vart min slektning For kun én time sia, ikke mer Å Julie, din skjønnhet gjor mæ mjuk Og smelta i mæ det som va av stål Te helvete med omsorg å forstainn for flamman styre heinnern mine no TYBALT kommer tilbake. De slåss. TYBALT dør. PAUSE 70

71 PAUSE NÅTID BENVOLIO Tybalt, slakta ned av Romeos hånd. Alt ytra med en myk og vennlig pust Og knær n bøyd i høflig ydmykhet Men ingen kuinne åpne Tybalts øra For vakre ord om fred og harmoni Han gikk te hugg med knaillhardt stål i heinnern Mercutio fikk kjeinn hainns raseri PETER Mercutio han var jo like sinnsyk. Han slo det støtet vekk med åpen hånd Og sendte et tilbake med den andre BENVOLIO Som Tybalt fikk parert, og returnert Han Romeo han ropte, stopp det her! Her e vi aille vænna, skjønn det no Hainn prøvde da å hjelpe, sprang i mellom Men Tybalt hainn fikk inn et støt for det Beskytta av sin vænn fikk no Mercutio Sitt dødsstøt, under Romeo si arm Først flykta Tybalt, men hainn kom tebake Det hær e sant, helt sant, ja dåkker, tru mæ Hvis ikke skal Benvolio òg dø. 71

72 SCENE 2 Fortid. Senere samme dag som det hemmelige bryllupet. venter på sin mann. Å flammeskodde hester, gallopper dit Foibos bor, med Faeton som kusk. Han ville pisket dere vestover så nattens mørke ville falle nå. Bre over oss ditt teppe, kjære natt så ingen ser min skjønne Romeo Og han kan fly hit usett til min seng. Belyst av kun vår egen kjærlighett, Skal vi som elsker elske nå i natt. For kjærligheten, når den er så blind, Den passer best i nattens stille mørke. Kom, kjære natt, du enke kledd i sort, kom lær meg, jeg vil gi min jomfrudom! Dekk blodet, ja som banker i mitt kinn med kappen din, til denne kjærlighet, som er så farlig, har blitt ren og sann. Kom natt, kom Romeo, kom du dag i natten. Kom du som hviler søtt på mørkets vinger, Ja, hvitere enn snø på ravnens rygg. Kom milde natt, gi meg min Romeo. Og når han dør; så gjør ham om til stjerner. Ja, han vil gjøre himmelen så skjønn at hele verden, den vil elske natten og aldri mere tilbe dag og sol. Å, kjærlighetens hus, det har jeg kjøpt, men i det fikk jeg aldri flytte inn. 72

73 Ja, jeg er solgt, men ennå ikke hentet. Å, lang er denne dagen, veldig lang, Kom skynd deg med ditt mørke, kjære natt! kommer Han døde, han er død, ja død, ja død! Vi er fortapte, frøken, han er død. Å, kjære, han er borte, han er drept. Å, hvem kunne ha trodd dette? Romeo! Nei, hvilken djevel plager meg? For slik tortur, det hører til i helvete. Har Romeo tatt sitt liv? Er svaret ja, da er jeg ikke jeg lenger jeg, å Amme! Hvis han er død, si; ja, hvis ikke; nei For disse korte lyder avgjør alt. Med mine egne øyne så jeg liket En ød lagt, rispet, stakkars blodig kropp Og blek, ja blek som aske, der lå mannen Besvimte nesten, hjertet stoppet opp. Mitt hjerte knuses, å, mitt stakkars hjerte! Jeg sender mine øyne rett i fengsel, For de skal aldri se på noen igjen. Og all bevegelse skal jeg nå miste. 73

74 Min Romeo og jeg i samme kiste. Å Tybalt, Tybalt, å min beste venn! Å deilige, sterke, sanne, gode Tybalt! Har jeg fått leve for å se deg dø? Mitt stakkars hode skjønner ingenting For stormen blåser alle veier nå Er Romeo blitt drept, og Tybalt død? Mitt søskenbarn og han jeg elsker mest? Tybalt er død, og Romeo er forvist. Min kjære lever?! Men hva sier du? Min Romeo har tappet Tybalts blod? Forbannet være denne dag, det har han! Å, slange utkledd som en vakker blomst Du hvite ravn, en ulv i fåreklær Å deilige tyrann! Å onde engel! Et hellig ytre, med et djevelsk indre Forbannede St. Romeo, din kjeltring Å, praktfulle natur, fra helvete En heslig bok, i sånn et herlig omslag 74

75 Kan ondskap finnes i så skjønt palass? En sjel av hat, plassert i vakkert kjøtt Du kan ikke stole på menn, du kan ikke tro på dem. De er fulle av løgn, alle hyklere. Skam over Romeos navn! Å måtte blemmer dekke tungen din Som sier slikt, han ble kke født for skam. For skammen, ja den skammer seg for at den sitter på hans bryn, å Romeo! Han er en trone hvor all ære krones. En enslig konge over universet. Jeg er et monster som lot ham få alt Mitt hat! Du snakker pent om Tybalts morder? Å, skal jeg snakke stygt om han jeg elsker? Ja, hvilken tunge skal få prist hans navn Hvis ikke min, hans brud, hans kjære venn Men hvorfor kjeltring, drepte du min Tybalt? Jo, fikk han sjansen ga han deg din død Tilbake tårer, hjem dit dere kom fra Av lykke burde jeg nå heller gråte Du lever, du som Tybalt ville drept Alt dette godt, så hvorfor disse tårer? 75

76 For ord ble sagt, jeg gjerne skulle glemme De klamrer seg til sjelen, som en synd Å, Tybalt død, og Romeo forvist Forvist, ja dette ordet, ta det vekk Det dreper sterkere enn Tybalts død Å kan det ikke bare slutte her? For Tybalt han er borte, det er nok Nei smerte følger smerte, det er sikkert Forvist har nå blitt dødens følgesvenn Nei, ingen ord har like sorgfull klang Hvor er min mor og far, du kjære amme? Gråter og sørger over Tybalts lik. Vil du se dem? Jeg kan bringe deg dit. Å, vasker de hans sår med sine tårer? Når de er tørre, skal jeg bruke mine, For jeg må dø som jomfru og som enke. Å død, fly inn og legg deg i min seng La Romeo få ta min jomfrudom. Ja, Amme, spring og gi ham denne ring Og be ham komme hit og ta farvel. 76

77 SCENE 3 Hos Broder Lorenzo. OG LORENZO. Ka nytt, Lorenzo, ka slags dom ga Fyrsten? E dommen mildar enn en dødsdom? LORENZO Ja. Han lar deg leve, bare ikke her. Forvisning? Vær barmhjertig og si død! Eksil e terror, vær einn døden sjøl. BRODER LORENZO Du er forvist fra Verona. Men ta det rolig, verden den er stor. Det finns ingen verden utenfor Verona, bare helvete, tortur. Forvist te det, e æ forvist fra verden, eksil fra verden e den sanne død. Å sett forvisning høgar enn en dødsdom, e som å kutt av hodet mitt med gulløks og smil av hugget som tok livet mitt. BRODER LORENZO Å døddssynd, grove utakknemmlighet! 77

78 Vår lov, den sier klart at du skal dømmes Ja, loven sier klart at du skal dø! Men noen satte lovens ord til side Gud liker deg, du har hans sympati. Forvisning ser du likestilt med døden? Du er benådet, ser du ikke det? Det e itj nåde, men tortur æ føle For himmeln den e hær kor Julie bor og alle mus, og alle andre smådyr Får vær her og får sjå kor fin ho e, men Romeo må dra, han får itj det. Sjøl spyfluan har høgar verdighet, For dæm får lov å sitt på hainna heinnes Dæm kjenne at ho puste inn og ut. Men ikke Romeo, han må bare stikk Mens fluan nyte frihet n hos ho. Så kordan kan du si at æ e heldig? Du skull ha gitt mæ gift, en kniv, et skudd, Det villa vorre lett å bær i forhold Eksil som straff, det e jo vær enn alt! Lorenzo hør, dæm hyle det i grava, koss kainn du si at æ ska godta det, og stå der som en hellig mann av himmeln, en syndsforlater, og en trofast vænn, og knus mæ med det dødsens ord eksil? BRODER LORENZO Du gale dumme mann, hør litt på meg. 78

79 Du kainn itj snakk om nå du ikke føle Hvis du va mæ og elska Julie En time gift, så Tybalts morder Forelska, men forvist te Mantua Da villa du ha skreke høgt og klaga Da villa du ha revve av dæ håret Og falt på bakken, sånn som æ gjør no Og målt ut plassen te di ega grav inn. Å kjære bror, fortell meg hellig pater, hvor er min frues mann, vår Romeo? BRODER LORENZO Der på gulvet, full på egne tårer. Ja, som min frue, akkurat som henne. To smertefulle sjeler i én sorg. Hun ligger akkurat på samme måte. Gråter og jamrer, jamrer og gråter. Reis deg, reis deg opp, og vær en mann. For Julies skyld, stå opp, vær rak i ryggen. Hva tjener det å svømme rundt i sorg? Amme! 79