Sikkerhet og transport Kapittel 1 Sikringstiltak Fagnettsted

Transkript

1 Kapittel 1 Sikringstiltak Innhold Kapittel 1 Sikringstiltak Sikkerhet Hva er sikkerhet? Hva er sikringstiltak? Hvorfor sikrer vi Trusler og risiko... 3 Aktiviteter Sikringsobjekter og trusler Eiendeler Informasjon... 6 Aktiviteter Fast eiendom... 8 Lokaler... 9 Tomtearealet Ulike typer sikringstiltak Fysiske sikringstiltak Tekniske sikringstiltak Aktiviteter Administrative sikringstiltak Sammendrag Kompetansemål: Du skal kunne vurdere fysiske, tekniske og administrative tiltak for å sikre verdier i en virksomhet Nye begreper: Sikkerhet, trussel, uønskede hendelser, sikringstiltak, risiko, eiendel, sikringsobjekt 1

2 1.1 Sikkerhet I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva sikkerhet er. Vi går igjennom hva som bør sikres i en virksomhet, og ser på hvilke tiltak vi kan sette i verk for å sikre oss mot uønskede hendelser som for eksempel tyveri og brann Hva er sikkerhet? Sikkerhet er noe vi stadig hører om. I media og samfunnet ellers er det ofte snakk om sikkerhet. Trafikksikkerhet eller sikkerhet på en arbeidsplass får ofte store oppslag i media dersom det skjer en stor ulykke. Sikkerhetsbransjen er i stadig vekst. Men hva er egentlig sikkerhet når vi snakker om det som en egen bransje eller fag? Med sikkerhet menes i denne sammenheng at en verdi er vurdert å være tilstrekkelig beskyttet mot definerte trusler. Når vi snakker om å ha sikkerhet, er det en tilstand hvor vi ikke opplever uønskede hendelser, og føler oss trygge. Med uønskede hendelser mener vi både skader på materielle verdier (eiendeler, informasjon og bygninger) og tap av omdømme, liv og helse (mennesker). Et eksempel på dette er når vi sikrer hjemmet vårt. Verdiene vi ønsker å sikre er selve huset, alle eiendelene våre og personene inne i huset. Trusler mot disse verdiene er at eiendelene kan bli borte eller skadet, og vi som bor der, kan få fysiske skader og i verste fall dø. De vanligste uønskede hendelsene som de fleste sikrer hjemmene sine mot, er innbrudd og brann. Vi setter inn ekstra låser, røykvarslere og kanskje et alarmanleggalarm for å beskytte verdiene mot innbrudd og brann. Dette er sikringstiltak som skal gjøre at vi ikke opplever uønskede hendelser, og samtidig gir de oss en følelse av trygghet. Når vi ser på eksempelet over, ser vi at sikkerhet har å gjøre med det å oppdage farer som kan true oss eller våre eiendeler. Det handler om å kartlegge farene, og se om vi kan finne måter å sikre oss at farene ikke skjer, eller at skadene blir så små som mulig om noe av det vi sikrer oss mot allikevel skulle skje. Vi kan aldri vite helt sikkert hvilke farer som truer våre verdier, og derfor kan vi heller ikke si at noe er 100 prosent sikret. Det beste vi kan gjøre, er å beskytte verdiene med gode nok sikringstiltak i forhold til hva vi tror trusselen kan bli. 2

3 1.1.2 Hva er sikringstiltak? Dersom du har en mobil, ønsker du som regel ikke at andre skal få tilgang til den og det du har på den. Du aktiverer derfor kodelåsen på telefonen. Da har du satt i verk et enkelt sikringstiltak. Sikringstiltak er det vi gjør av praktiske ting for å sikre oss mot uønskede hendelser som tyveri, sabotasje, naturkatastrofer, brann o.l. Målet er å hindre uønskede hendelser, eller å begrense skaden hvis uønskede hendelser allikevel skjer. Med sikringstiltak mener vi tiltak som settes i verk for å beskytte oss mot en uønsket hendelse som vi har definert Hvorfor sikrer vi Sikring av verdier og mennesker er ikke nytt. Det har forekommet så lenge det har vært mennesker på jorden. Huleboere sikret seg mot angrep fra dyr og andre mennesker ved å lage huler og lage primitive våpen. Men i dagens samfunn har vi andre former og behov for sikring. Hjemme og på en arbeidsplass har vi mange typer verdier, for eksempel mennesker, kontanter, bygninger, maskiner, verktøy og PC-er. Disse verdiene må sikres for å unngå at de skal bli borte eller skadet. Hvis vi må erstatte verdiene, koster det penger. Men noen verdier er også slik at de ikke er mulige å erstatte, og disse må vi sikre ekstra godt. Når vi snakker om å sikre verdier, snakker vi først og fremst om å sette i verk tiltak for å forebygge at en uønsket hendelse skal oppstå. Det handler om at vi skal begrense muligheten for at noe vi ikke vil skal skje, kan inntreffe. Eksempler på slik forebygging finner vi rundt oss hele tiden, ofte uten å tenke over det fordi det er blitt en del av hverdagen. Gjennom dette kapittelet skal vi se på hva vi sikrer, hvorfor og hvordan dette kan gjøres. 1.2 Trusler og risiko Innenfor sikkerhetsfaget er trusler og risiko sentrale begreper. I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke trusler virksomheter kan stå overfor, og hvilken risiko disse truslene utgjør. En trussel er når enten de ansatte eller noen av virksomhetens andre verdier settes i fare. Et eksempel på en trussel er at noen kan bryte seg inn på lageret i en butikk å stjele bedriftens varer. Denne trusselen kan skje, men det er ikke så stor fare for at det skjer ofte. Da kommer det neste begrepet inn, risiko. Risiko er sannsynligheten for at noe kan skje, og hvilken virkning denne hendelsen vil ha for virksomheten. 3

4 Innen sikkerhet sier vi at risiko forteller noe om at en uønsket hendelse skal inntreffe. I eksempelet over kan vi si at risikoen, altså sannsynligheten for at en uønsket hendelse (innbruddet), er liten. Det er en sammenheng mellom sikkerhet og risiko. Risiko er på en måte det motsatte av sikkerhet. Sikkerhet kan redusere risikoen, og med lavere sikkerhet vil risikoen øke for at en uønsket hendelse vil skje. Når du nå kjenner de ulike begrepene vi bruker innen sikkerhetsfaget, skal vi se videre på de ulike formene for trusler som vi ofte finner i virksomheter. Sikring av personer og helse vil vi behandle under HMS i kapittel XX. I dette kapittelet ser vi på sikring av fysiske verdier. Aktiviteter Sikringsobjekter og trusler De verdiene vi ønsker å sikre mot uønskede hendelser, kaller vi sikringsobjekter. Vi deler sikringsobjektene inn i tre hovedgrupper: HOVEDGRUPPER SIKRINGSOBJEKTER - HVA VI SIKRER 1. Eiendeler Kontanter (penger) Varebeholdning Innredning og inventar 2. Informasjon Elektroniske informasjon Dokumenter 3. Fast eiendom Lokaler Tomtearealer Eiendeler Ordet eiendeler er kanskje ikke så mye brukt i det daglige språket, men når det gjelder virksomheter blir det ofte brukt. Eiendeler er midler eller gjenstander som virksomheten eier. Eksempler på midler i en virksomhet kan være penger, patenter eller virksomhetens menneskelige resurser. Har en virksomhet kjøpt inn en kopimaskin, er dette virksomhetens eiendel. Når vi har eiendeler som kan bli truet eller det er en risiko for at kan gå tapt eller bli skadet, er det en eiendel som vi bør sikre. Det er et sikringsobjekt. Eiendeler som ofte blir omtalt som sikringsobjekter i en virksomhet er: Kontanter Varebeholdning 4

5 Lokaler og inventar Kontanter Kontanter er det samme som penger. Det er færre kontanter i omløp i dag enn det var for bare noen få år siden fordi mange bruker kort eller andre betalingstjenester når de betaler varer og tjenester. Men for enkelte bedrifter er det fortsatt en del av hverdagen å håndtere kontanter. Dette gjelder for eksempel innenfor bankvesenet, varehandelen og utelivsbransjen. Oppbevaring av kontanter er forbundet med stor risiko. Det er derfor viktig at virksomheter sikrer sine kontanter. Mulige trusler mot kontanter er: Tyveri Svinn Tyveri Tyveri er en trussel forbundet med stor risiko dersom virksomheten oppbevarer kontanter. Jo mer kontanter som oppbevares, jo større er risikoen for å bli utsatt for tyveri. Tyveri kan skje i åpningstiden direkte fra kassen, eller utenfor åpningstiden ved innbrudd i virksomhetens lokaler. Både egne ansatte og utenforstående personer kan stjele kontanter. Svinn Vi kaller det svinn når det ved opptelling av kassen mangler penger. Et slikt svinn kan skyldes tyveri som ikke er oppdaget, at ansatte har gitt igjen feil beløp til en kunde eller gitt avslag på en vare og ikke registrert det på kassen. Varebeholdning En annen eiendel som det ofte er forbundet risiko ved er virksomhetens varebeholdning/varelager. Virksomheten står i fare for å tape mye penger dersom risikoen for at varebeholdningen kan tapes eller skades, er høy. Mulige trusler mot varebeholdningen er: Tyveri Svinn Tyveri Varer kan stjeles både på dagtid når virksomheten er åpen og i drift, og ved innbrudd når virksomheten er stengt. Svinn Når varebeholdningen minker i verdi, kaller vi det svinn. Årsaker til svinn kan være at varen bli skadet ved at ansatte eller kunder ødelegger den, eller at varen blir for gammel. Den kan gå ut på dato eller at en ny modell kommer og den gamle ikke lenger er en salgbar vare. Tyveri som ikke oppdages, er også svinn. Innredning og inventar Når vi snakker om lokaler, er dette det stedet hvor virksomheten holder til for å utføre sin verdiskapning. Eksempler på lokaler er kontorlokaler, butikklokaler, lagerlokaler og produksjonslokaler, eller en kombinasjon av disse. Det er viktig at lokalene er godt sikret slik 5

6 at ikke uønskede hendelser gjør at det blir stopp i verdiskapningen. Dette kan medføre store økonomiske tap. Det er to viktige risikokilder vi sikrer mot når det gjelder lokaler: Brann Innbrudd Vi trenger også sikringstiltak for inventaret som finnes i lokalene. Inventar som stoler, pulter, datamaskiner og produksjonsmaskiner, er typisk inventar som kan bli utsatt for uønskede hendelser. Vi ser ofte på lokaler og inventar samtidig når vi skal iverksette sikringstiltak fordi de ofte henger sammen Informasjon I en bedrift har vi en mengde informasjon som brukes til å løse virksomhetens oppgaver. Det er flere måter å lagre denne informasjonen på, og virksomheten må ha en plan for hvordan denne informasjonen skal sikres. Vi kan dele denne informasjonen inn i to elektronisk informasjon og dokumenter (papirer). Elektronisk informasjon Når vi snakker om elektronisk informasjon er dette i form av elektroniske data som er lagret på en maskin. Dette kan være på en PC, en server, i nettskyer, på en minnepinne eller en ekstern harddisk. Bruk av internett har de seneste årene blitt den viktigste formen for kommunikasjon for en virksomhet. Økt global handel gjør at virksomheter i større grad enn før bruker elektroniske data i sin kommunikasjon. Avtaler og annen form for informasjon blir ofte sendt over nettet og lagret på maskiner eller servere. Det er ikke alt av elektronisk informasjon som går igjennom en virksomhet, som er like viktig. En kort mail til en kollega om dere skal ta en kaffe, er neppe skadelig om noen andre enn dere to vet om. Men dersom en avtale med en leverandør som inneholder priser og hvilket antall produkter dere kjøper blir hacket av uvedkommende, er dette selvfølgelig en større trussel. Både selve datasystemene og de fysiske datamaskinene som kan bli utsatt for skader eller trusler. Elektronisk informasjon kan gå tapt på følgende måter: Fysiske trusler (strømbrudd, feilaktig sletting, brann eller væskesøl) Tyveri (hacking og andre former for innbrudd i datasystemene) Skade på programvare (virus og oppdateringer) Fysiske trusler Når vi innen sikkerhetsfaget snakker om fysiske trusler, er det hendelser som kan gjøre fysisk skade på en eiendel. En datamaskin eller en server kan bli utsatt for hendelser som ikke har noe med selve informasjonen å gjøre, men om hvor den blir behandlet. De hendelsene som det er størst risiko for at kan inntreffe, er strømbrudd, feilaktig sletting, brann eller væske søl. 6

7 Strømbrudd skjer heldigvis ikke så ofte. Men det kan medføre ekstra kostnader for virksomheten dersom ansatte ikke lagrer arbeidet sitt i løpet av en dag, og alt forsvinner på grunn av et strømbrudd på slutten av arbeidsdagen. Da må hele jobben gjøres en gang til. Strømbrudd kan også skade datamaskinen. Ustabil strøm kan påvirke maskinens sensitive prosessorer, og føre til at maskinen må repareres eller i verste fall går tapt. Andre fysiske trusler mot elektronisk data er sletting. Vi sletter masse data hver dag, dokumenter eller programvare vi ikke lenger trenger. For å spare plass eller for å skape en oversiktlig struktur på den elektroniske informasjonen, sletter vi data vi mener er overflødig. I denne prosessen kan vi uten å mene det, slette data med verdi. Det kan også skje at ansatte sletter informasjon ved en feiltagelse. Når vi sletter programvare, må vi passe på først å ta vare på den informasjonen som ligger i programmet. De programmene vi bruker i dag gjør det som regel mulig å hente frem slettede data, men ikke alltid. Da er denne informasjonen borte, og det kan også føre til merarbeid og tapte inntekter. I tillegg har bedrifter en risiko for tap av elektronisk data ved at arbeidstagere bevist sletter data. Dette kaller vi sabotasje. En annen utbredt årsak til fysisk skade på elektronisk informasjon er brann. Brann i lokalene kommer vi tilbake til i neste avsnitt. Når vi snakker om brann som fysisk trussel mot elektronisk informasjon, gjelder det brann i selve datamaskinen eller serveren. I våre dager er det stort sett bygget inn sikkerhetsutstyr i datamaskiner og servere for å redusere denne risikoen. Overspenningsvern er et eksempel på dette. Men dårlig vedlikehold, dårlig lufting og oppsamling av støv i maskinen kan føre til brann. Til slutt kommer en av de mest vanlige formene for fysisk skade, nemlig søl av væske. Blir datautstyr vått, kan det føre til kortslutning og tap av både data og utstyr. De to vanligste årsakene til væskesøl er at ansatte mister en kopp kaffe eller annen drikke ned på maskinen, eller at sprinkleranlegget utløses. Sprinkleranlegg er en form for brannsikring som ofte brukes i virksomheter. Dersom en brann bryter ut, vil det «regne» vann fra anlegget i taket. Tyveri Det er to metoder for tyveri av elektronisk informasjon virksomheter må vurdere som kilder til uønskede hendelser. Dette er hacking og bruk av spionprogramvare. De aller fleste har hørt om at noen er blitt utsatt for hacking. Hacking er alvorlig uansett på hvilket nivå det skjer, og det er ulovlig. Dersom noen hacker din facebook-konto, er det alvorlig for deg. Dersom noen hacker seg inn i en virksomhets datasystem, er det meget alvorlig for hele virksomheten. Personopplysninger og hemmelig informasjon kan komme på avveie, og dette kan føre til stor skade for virksomheten. Derfor er hacking en av de uønskede hendelsene virksomheten må bruke ressurser for å sikre seg imot. En annen form for tyveri av elektronisk informasjon er at noen installerer en spionprogramvare på en enkelt maskin eller i et nettverk. Gjennom denne programvaren kan de som har installert den følge med på alle aktiviteter de som bruker maskinen eller nettverket gjør. Når uvedkommende får tilgang til hva bedriften gjør som for eksempel ordre til kunder, 7

8 priser og rabatter, vil det være meget ugunstig for virksomheten og kan medføre økonomiske tap. Skade på programvare Det siste vi tar med som fysisk trussel mot elektronisk informasjon, er skader på programvare gjennom virus og feil ved oppdateringer. Den største trusselen er virus. Dette er nok vel så kjent for privatpersoner som for virksomheter. En virksomhet som får filer infisert med virus kan miste data, og filene kan ikke brukes fordi viruset kan spre seg til andre maskiner. Det er ofte at virksomheter installerer nye versjoner av programvaren de bruker. Som oftest er dette helt enkle prosesser og det oppstår ingen problemer. Men det hender av og til at slike oppdateringer går feil. Dersom dette er et viktig system for bedriften, for eksempel kundeoppfølgingssystemet, kan dette medføre store tap av informasjon. Dersom kundehistorikken til virksomhetens kunder blir borte under en oppdatering, vil det være vanskelig og iallfall tidkrevende å bygge det opp igjen. Som vi har sett er det mange måter en bedrift kan miste elektronisk informasjon igjennom fysisk skade, men det er mulig for en bedrift å finne tiltak som kan redusere denne risikoen. Dokumenter Selv om virksomheter nå i større grad enn tidligere bruker elektroniske dokumenter, er det fremdeles mange dokumenter i papirform. Avtaler med kunder og leverandører er ofte i papirform med signaturer fra de partene som har inngått avtalen. Andre dokumenter er ofte arbeidskontrakter, økonomiske rapporter, markedsplaner, referater eller kvitteringer på ting som er kjøpt og som skal inn i regnskapet. Det er viktig for virksomheten å ha kontroll på disse dokumentene og sikre at de ikke kommer i hendene på uvedkommende som for eksempel konkurrenter. De må derfor ha et bevisst forhold til hvordan dokumenter i papirform oppbevares, akkurat som de må ha det for de elektroniske dokumentene. Dokumentene må sikres, slik at de ikke kommer på avveie eller går tapt. Aktiviteter Fast eiendom Den siste hovedgruppen vi bør sikre er fast eiendom, og brann er den største trusselen. Alle vet hva brann er, men hva vil det si når vi tenker på sikringsobjekter? Vi sikrer mot brann i lokalene og på tomtearealet virksomheten disponerer. 8

9 Lokaler Brann kan oppstå på flere ulike måter i en virksomhet, og det er ulik risiko ut ifra hvilken type virksomhet det er. En bedrift som arbeider med kjemikalier har en høyere risiko for at en brann starter enn et tannlegekontor. Det er tre hovedgrupper av kilder til brann: Brann på lageret eller i produksjonslokalet Brann i det elektriske anlegget Brann i avfall Brann på lageret er ofte forbundet med lagring av materialer som er lett antennelige, det vil si at de lett kan ta fyr. Eksempler på dette er bensin, olje, treverk, papp og papir. Virksomheter som lagrer slike produkter har ofte ekstra sikkerhet rundt dette, med strenge prosedyrer for hvordan dette skal håndteres. En annen form for brann er brann i produksjonslokalet. Mye produksjon i dag krever høy varme eller ild. All produksjon med varme og ild gir en økt risiko for brann. I en bedrift som driver med metallarbeid, finner vi ofte maskiner som bruker ild som for eksempel blåselamper og sveiseapparat. Andre kilder til brann er vinkelslipere som gir ifra seg en mengde gnister som lett kan antenne gjenstander som står rundt. En brann på lageret eller i produksjonslokalene kan få alvorlige konsekvenser for en virksomhet. Verdier i form av varelager og produksjonsutstyr kan gå tapt. Selv om virksomheten er forsikret og får erstatning for varer og utstyr etter en stund, vil de bli påført andre kostnader. Uten varelager og produksjonsutstyr, vil de miste inntekter fordi de ikke har varer å selge. Kundene må kjøpe varene av virksomhetens konkurrenter. Dette påfører virksomheten ikke bare økonomisk tap i form av tapt salg her og nå, men er også en risiko for at de kan miste viktige kunder. Vi finner også en kilde til brann i avfall. I en virksomhet blir det mye avfall hver dag. Hvordan avfallet håndteres varierer, men det er viktig å være klar over at avfall kan føre til brann dersom det ikke håndteres på en forsvarlig måte. Dersom bedriften samler sammen alt avfall på ett og samme sted, vil det være en blanding av mange typer avfall, og dette kan bli en kilde til brann. Hvis et askebeger hvor det fortsatt er glør blir tømt i avfallet sammen med papir eller annet brennbart materiale, kan dette ta fyr og en brann kan oppstå. Andre trusler er at det kommer kjemikalier som reagerer med hverandre i avfallet. Reaksjonen kan skape varme og en brann kan oppstå. Brann i det elektriske anlegget er like vanlig i private hjem som i virksomheter, og konsekvensene av denne typen branner er ofte store. I virksomheter kan det være mange årsaker til elektriske branner. Bruk av for mange maskiner på et strømuttak er en av de vanligste. De ansatte bruker flere skjøteledninger sammen for å få brukt flere maskiner. Dette kan føre til at belastningen blir for høy slik at det utvikles stor varme som smelter kontaktene, og en brann kan oppstå. En annen risiko er at det elektriske anlegget er gammelt og for lite for den driften som virksomheten har. En overbelastning av et gammelt anlegg kan føre til varmeutvikling og en økt risiko for brann. 9

10 Tomtearealet Utenfor selve lokalet virksomheten benytter, har vi tomtearealet. I enkelte virksomheter utgjør dette arealet også en risiko for uønskede hendelser. Enkelte virksomheter lagrer mye utstyr og andre ting de trenger til sitt virke på tomtearealet. En entreprenør som driver med anleggsarbeid, vil kanskje ha lagret drivstoff og olje på tomtearealet. En brann i dette vil kunne være meget farlig, og vil raskt kunne spre seg til maskiner og bygninger. Et annet eksempel er en virksomhet som mottar varer på paller som de lagrer på tomtearealet. Dersom disse tar fyr, vil det være stor sannsynlighet for at det blir en stor brann. Det er derfor viktig for en virksomhet å være klar over at det finnes en risiko for uønskede hendelser også på selve tomtearealet, ikke bare i selve lokalene. I dette avsnittet har vi sett på noe av det som kan være trusler for en virksomhet. Det er viktig å si at alle virksomheter er ulike, og at det derfor er ulik risiko forbundet til hver enkelt virksomhet. Men en ting som er likt for alle, er at virksomhetene kan iverksette det vi kaller sikringstiltak. 1.4 Ulike typer sikringstiltak For å beskytte sikringsobjektene, setter vi i verk ulike sikringstiltak. Med sikringstiltak mener vi tiltak som settes i verk for å beskytte oss mot en uønsket hendelse som vi har definert. Vi har flere typer sikringstiltak, og vi deler dem inn i tre grupper: fysiske sikringstiltak (låser, dører, gjerder o.l.) tekniske sikringstiltak (brannvarsler, røykdetektor, kameraovervåking o.l.) administrative sikringstiltak (sikkerhetsopplæring av ansatte, brannøvinger o.l.) Den beste sikringen får vi når den fysiske, tekniske og administrative sikringen sees i en sammenheng Fysiske sikringstiltak Med fysisk sikkerhet mener vi for eksempel at vegger, gulv, tak, dører, låser og vinduer er sikret. Disse delene av en bygning danner selve grunnlaget for å hindre tap av verdier. Det finnes en rekke ulike fysiske sikringstiltak som kan tas i bruk for å sikre liv og eiendom: 10

11 Gjerder Gjerder rundt et område er en av de vanligste måtene å sikre seg mot at uvedkommende kommer seg inn på et område. Mange bruker høye gjerder kombinert med piggtråd eller liknende for å sikre at ingen kan klatre over. Belysning Belysning brukes for å sikre at det er fritt innsyn til og rundt bygninger, eller der hvor det er montert overvåkningskameraer. Ofte er belysningen koblet til bevegelsessensorer som gjør at lyset tennes når det er bevegelse i områder hvor det ikke burde være bevegelse når det er mørkt. Plutselig lys vil vekke oppmerksomhet og eventuelle uvedkommende vil rømme, eller de kan bli gjenkjent. Bruk av lys er en effektiv måte å sikre seg mot uønskede hendelser. Innganger og porter Porter brukes ofte for å sikre inngangen til et område eller en bygning. Dette er stengsler som enten er låst med låser eller er styrt elektronisk. Selv om porter er mye brukt, kan de være sårbare mot store kjøretøyer som kan kjøre igjennom med stor kraft. Dette kan man sikre seg mot ved for eksempel å sette opp metallbukker foran selve porten. Låser Låser er en av de mest brukte måtene å sikre verdier fysisk. Vi bruker det i hjemmene våre, og på arbeidsplasser for å sikre bygninger og verdier. Det er mange ulike typer låser, og hver av dem har ulike egenskaper som kan hjelpe oss å sikre ulike 11

12 Vinduer verdier. Vinduer og dører er noe vi må ha for å kunne leve normalt. Men dører og vinduer utgjør også en risiko fordi det er lettere å komme seg inn gjennom en dør eller et vindu enn for eksempel en vegg. For å sikre vinduer brukes to typer sikring. Den ene er ulike typer glass som kan være ekstra herdet og derfor vanskeligere å komme seg igjennom. Den andre måten å sikre vinduer på, er ved å sette gitter eller andre fysiske stengsler foran. Dører Vegger, tak og gulv Det finnes mange typer dører. De varierer i materiale og hvor sikre de er. I en virksomhet bruker man ofte ulike typer dører til ulike formål. I et inngangsparti er det ofte dører med mye glass for å kunne vise frem virksomheten på en fin måte, mens man på et lager vil bruke en dør som er heldekkende og kanskje har spesielle innlegg slik at det skal være vanskelig å bryte seg inn. Noe mange glemmer, er å sikre vegger, tak og gulv. Hvis vi sikrer bygget med solide dører og vinduer, med sikre låser og gitter foran vinduet, hjelper det lite dersom det er enkelt å komme seg igjennom veggen. For å sikre vegger, tak og gulv blir det ofte satt inn ekstra stål, enten blir det støpt inn eller det blir skrudd på plass utenpå vegger og tak. 12

13 1.4.2 Tekniske sikringstiltak Når vi snakker om tekniske sikringstiltak, tenker vi på alarmanlegg, adgangskontroll og videoovervåking. Alarmanlegg Alarmer kan installeres slik at de varsler om innbrudd, bevegelser, brann, gass, vann, overfall og ran. Fordelen med alarmer er at de gir signal om at noen for eksempel bryter opp en dør eller et vindu. Da kan utrykningen skje raskt, og det vet også innbruddstyven. Alarmer virker derfor avskrekkende. Brannalarmer varsler om tilløp til brann, og vanndetektorer varsler dersom det kommer vann fra lekkasjer i vannrør. Det finnes flere typer alarmer. De er vanligvis bygd opp av et sentralt apparat som igjen er koplet til ulike detektorer. Detektorer er små målere som reagerer på for eksempel røyk, og plasseres i de områdene av bygget som kan ha en risiko for at en uønsket hendelse kan oppstå. Detektorene sender et signal til sentralapparatet, som tolker signalet og sender signal om «utløst alarm» til en betjent alarmstasjon. Samtidig går sirenen. De vanligste komponentene i et alarmanlegg: Bevegelsesdetektor Bevegelsesdetektoren er den mest brukte detektoren i dag. Den reagerer på menneskers temperatur og bevegelse. Detektoren monteres normalt i rom med store verdier og i fellesarealer. 13

14 Magnetkontakt I alarmsammenheng brukes magnetkontakter for å registrere om en dør, en port eller et vindu er åpnet. Røykdetektor Røykdetektoren aktiveres hvis det er røyk i rommet. Vanndetektor Vanndetektoren benyttes til å oppdage vannlekkasje i et rom. Det kan for eksempel være lekkasjer fra vaskemaskin, oppvaskmaskin og varmtvannsbereder. Ransbryter Hensikten med ransbrytere er å gi en stille varsling til politiet eller et vaktselskap. En ransbryter plasseres ofte på et sted som bare er synlig for de ansatte. I en bank kan dette for eksempel være under kontorpulten eller på et pauserom for de ansatte. 14

15 Sentralen Sentralen er hjernen i alarmsystemet. Den sender nødvendig informasjon videre til en alarmstasjon som er døgnbemannet. De ansatte på alarmstasjonen ringer da vanligvis opp kunden eller rykker ut til stedet. I tillegg kan politiet eller brannvesenet varsles. Andre eksempler på komponenter i et alarmanlegg er: gassdetektor, mikrobølgedetektor, temperaturdetektor, seismisk detektor, linjedetektor, osv. Adgangskontroll Den enkleste formen for adgangskontroll er å ha lås på døra. Da har vi kontroll med hvem som går inn og ut. I mange virksomheter i dag, er adgangskontrollen en del av resepsjonens oppgaver. Resepsjonen kan registrere alle gjestene som kommer, utstyre dem med navneskilt og ha kontroll på hvem som kommer inn og går ut av virksomhetens lokaler. Videoovervåking Av sikkerhetsmessige grunner kan virksomheter benytte videoovervåking for å forebygge ran, tyveri og overfall. Bruk av videoovervåking for eventuelt å avdekke internt svinn må være avtalt med de ansatte på forhånd. Personopplysningsloven 40 krever at områder som er videoovervåket, skal skiltes. Paragrafene 37, 38 og 39 har regler om krav til videoovervåking og hvordan bildeopptak skal behandles og lagres. 15

16 Kameraovervåking har ofte en avskrekkende virkning. De som planlegger kriminelle handlinger, vegrer seg når det er kameraovervåking på stedet fordi faren for å bli gjenkjent er stor. Aktiviteter Administrative sikringstiltak I tillegg til fysiske og tekniske sikringstiltak er det viktig med opplæring av de ansatte i bruk av sikkerhetsutstyr. Gode rutiner og beredskapsplaner hører også med når virksomheten skal sikres best mulig. Med administrative sikringstiltak mener vi for eksempel rutiner for evakuering ved brannalarm instrukser for bruk av vernesko og annet sikkerhetsutstyr på arbeidsplassen opplæring i bruk av brannvernutstyr holdninger til sikkerhet blant de ansatte beredskapsplaner Det hjelper lite hvis du installerer moderne brannslokkingsapparater og overvåkningskameraer i bedriften din, men glemmer å lære opp de ansatte i å bruke dem. 16

17 Sammendrag I dette kapittelet har vi sett på hva sikkerhet er. Med sikkerhet menes at en verdi er vurdert å være tilstrekkelig beskyttet mot definerte trusler. En trussel er når enten de ansatte eller noen av virksomhetens andre verdier settes i fare. For å kunne snakke om sikkerhet må vi vite hvilke trusler vi sikrer imot, og hva slags tiltak vi kan iverksette for å gjøre sikkerheten større og risikoen for uønskede hendelser mindre. Risiko er sannsynligheten for at noe kan skje, og hvilken virkning denne hendelsen vil ha for virksomheten. Med uønskede hendelser mener vi både skader på materielle verdier (eiendeler, informasjon og bygninger) og tap av omdømme, liv og helse (mennesker). De verdiene vi ønsker å sikre mot uønskede hendelser kaller vi sikringsobjekter. Vi deler sikringsobjektene inn i tre hovedgrupper: 1. Eiendeler Kontanter (penger) Varebeholdning Lokaler og inventar 2. Informasjon Elektroniske informasjon Dokumenter 3. Fast eiendom Lokaler Tomtearealer Eiendeler er midler eller gjenstander som virksomheten eier. Eksempler på midler i en virksomhet kan være penger, patenter eller virksomhetens menneskelige resurser. Når vi vet hva vi kan og bør sikre, kan vi iverksette det vi kaller sikringstiltak for å redusere den risikoen som vi finner for våre eiendeler, informasjon eller faren for brann. Med sikringstiltak mener vi tiltak som settes i gang for å beskytte oss mot at en trussel som vi har definert. Vi deler sikringstiltakene inn i tre grupper. fysiske sikringstiltak (låser, dører, gjerder o.l.) tekniske sikringstiltak (brannvarsler, røykdetektor, kameraovervåking o.l.) administrative sikringstiltak (sikkerhetsopplæring av ansatte, brannøvinger o.l.) Etter å ha lest dette kapitelet vet du nå hva sikkerhet er, hva vi kan og bør sikre og hvilke sikringstiltak vi kan bruke for å redusere både egen risiko og risikoen på en arbeidsplass. I neste kapittel skal du lære hvordan vi ser på risiko og hvordan man vurderer denne risikoen. 17