Kapittel 4 Teknisk sikring

Transkript

1 Kapittel 4 Teknisk sikring Dette er nytt Etter å ha lest dette kapitlet skal du kunne - lage risikoanalyser for arbeidsprosesser og virksomheter i ulike bransjer og foreslå tiltaksplaner med fysiske, manuelle og administrative tiltak for å redusere risiko Innhold 4.1 Innledning 4.2 Alarmsystemets oppbygging 4.3 Adgangskontrollsystem 4.4 Videoovervåking 4.1 Innledning Når vi snakker om elektronisk sikring i dette kapitlet, tenker vi på et system der alarmanlegget, adgangskontrollen og videoovervåkingen er koblet sammen i et integrert system. Et slikt system gir en best mulig sikkerhetsløsning. 4.2 Alarmanleggets oppbygging Sentralapparat I dette hovedavsnittet skal vi se på oppbyggingen av et elektronisk alarmanlegg. Sentralapparatet er selve hjernen i anlegget og plasseres ofte i et avlåst rom. Betjeningsenheten plasseres ofte i nærheten av døra. Sentralapparatet og betjeningsenheten bør alltid være i et overvåket område. Med et overvåket område menes et rom som er sikret med en alarmkomponent, for eksempel en bevegelsesdetektor. Alle komponentene og kablene er sabotasjesikret hele døgnet. Det vil si at selv om anlegget er avslått, vil det bli utløst alarm dersom kabelen klippes over eller ved andre forsøk på å sette utstyret ut av funksjon. Ved strømbrudd vil nødstrømbatteriet automatisk ta over driften av anlegget. Alarmen slås av og på med nøkkel, kode eller magnetkort. I dag kan man velge mellom kablet og trådløst alarmanlegg. Trådløst anlegg brukes ofte i gamle hus der kablene synes. I nyere hus inngår gjerne kablene i det skjulte elektriske anlegget. Det er mange elektroniske komponenter som tilkobles et alarmanlegg. Vi skal se på følgende: - magnetkontakter - sirener - detektorer - ransbryter - alarmoverføring - andre sikkerhetsfunksjoner 1

2 Magnetkontakter I alarmsammenheng brukes magnetkontakter framfor alt for å registrere om en dør, port eller et vindu er åpnet. Kontaktdelen monteres på karmen, og magneten på den bevegelige delen. Magnetene befinner seg i en konstant tilstand, og når denne tilstanden endres, blir alarmen utløst. Magnetkontakter kan felles inn i dørkarmen, eller de kan monteres utenpå. Inngangsdører med glass kan sikres med en kombinert magnetkontakt og glassbruddetektor. Figur inn her: Alarmoverføring, Sentralapparat, Magnetkontakt, Bevegelsesdetektorer, Sirene, Betjeningsenhet. Figuren viser de enkelte delene i et alarmanlegg. Tenk etter! Hva skjer hvis innbruddstyven knuser glasset i en inngangsdør som har montert vanlig magnetkontakt? Hva skjer hvis han bruker motorsag for å komme seg gjennom døra? Sirener Hensikten med sirener Sirener gir et høyt og ubehagelig signal. De monteres for å påkalle oppmerksomhet i omgivelsene ved innbrudd og for å skremme/forstyrre inntrengeren. De monteres både innendørs og utendørs. Sirener kan ha eget nødstrømbatteri, slik at de fortsetter å gi fra seg lyd selv om den elektriske ledningen til sirenen blir kuttet over. En sirene kan kobles sammen med et blinklys som vil lyse samtidig med at sirenen blir utløst. Tenk etter! Hva skjer hvis innbruddstyven fjerner en utesirene som har nødstrømbatteri? Detektorer Typer av detektorer Detektorer er enheter som reagerer på forskjellige variasjoner og hendelser i omgivelsene. Vi har disse typene av detektorer: Bevegelsesdetektor Bevegelsesdetektoren er den mest brukte detektoren i dag. Den reagerer på menneskets temperatur og bevegelse. Detektoren monteres normalt i rom med store verdier og i bedriftens fellesareal. Det er vanligst å plassere den i et hjørne der den dekker ca. 90 grader og en radius på ca. tolv meter. Den kan også plasseres i tak og i ganger. Bevegelsesdetektorer som plasseres i offentlige rom, bør være av typen «anti-mask», som gir alarm dersom de bli tildekket, eventuelt sprayet. Mikrobølgedetektor Detektoren sender ut mikrobølger og gir alarm hvis et menneske beveger seg i dekningsområdet til detektoren. Detektoren trenger gjennom lettvegger og glass. Den benyttes på lager, i 2

3 kontorlandskap, på innsiden av gjerder og langs yttervegger. Utvendig benyttes en slik detektor nesten alltid i kombinasjon med videoovervåking. Vanndetektor Vanndetektor benyttes til å oppdage vannlekkasje i rom. Det kan være lekkasje fra vaskemaskin, oppvaskmaskin og varmtvannsbereder. Vannlekkasje registreres av en eller flere følere som kan monteres i ønsket høyde over gulvet. Når vannet kommer mellom kontaktpinnene på følerne, blir alarmen utløst. En vanndetektor benyttes primært i rom uten sluk. Røykdetektor En røykdetektor aktiviseres hvis det er røyk i rommet. Den kan kobles til en brannalarmsentral (se avsnittet Brannalarmsentral i kapittel 9). Den kan også kobles til det sentrale alarmanlegget. Temperaturdetektor Temperaturdetektoren benyttes for å kontrollere at temperaturen i datarom, frysere og kjøledisker er innenfor aksepterte grenser. Dersom temperaturen er over eller under disse grensene, aktiviseres detektoren. Seismisk detektor En seismisk detektor reagerer på rystelse. Den aktiviseres ved hamring og boring, men også når temperaturen overstiger et visst nivå. Detektoren benyttes for å sikre minibanker, nattsafer og safer. Glassbruddetektor Glassbruddetektoren utløser alarm når glasset knuses. Det finnes to typer. Den ene festes til ruten med spesiallim. Den andre plasseres ofte på veggen, i taket eller på et gardinbrett. Detektoren reagerer på lyden av knust eller skåret glass. Linjedetektor Linjedetektoren sender uavbrutt ut en infrarød stråle. Dersom strålen blir brutt, utløses alarmen. Detektoren overvåker døråpninger, husfasader eller innsiden av et gjerde. Tenk etter! Hva er den lyden du av og til hører når du passerer døråpningen til en butikk? Ransbryter Ransbryter benyttes i banker, på postkontorer, nattåpne bensinstasjoner, sosialkontorer, i butikker og andre steder. Alarmen utløses på mange måter. Det finnes fastmonterte enheter som utløses for hånd eller med foten med hjelp av en pedal. Det finnes også trådløse ransbrytere. 3

4 Alarmoverføring Alarmsender Alarmsenderen har i oppgave å sende varsel via telefonnettet eller trådløst til en døgnbemannet alarmstasjon eller private telefonnummer. Systemet fungerer slik: En eller flere detektorer er koblet til alarmstasjonen via telefonnettet. Hvis det for eksempel skjer et innbrudd, aktiviseres detektoren, og alarmstasjonen eller abonnenten blir automatisk varslet. Senderen kan være programmert slik at den sender alarm til flere abonnenter i prioritert rekkefølge. Det kan være praktisk dersom en eller flere abonnenter ikke skulle ta telefonen. Den kan også varsle både alarmsentralen og private abonnenter. Guard System er et trådløst system som ikke er avhengig av telefon. Det er primært utviklet for å overvåke biler og lystbåter, men er senere blitt utviklet for å overvåke hytter, boliger, butikker, kontorer og lignende. Et annet trådløst system som er mye brukt, er GSM telefonsender der signalene blir sendt over GSM-nettet. Det er vanlig at lastebiler og trailere som transporterer frysevarer, er utstyrt med frysealarm. Oppstår det feil med temperaturen, går det en alarm slik at nødvendige tiltak kan bli utført for å berge lasten. Lastebiler, trailere og containere representerer store verdier. Veldig mange har sikret seg med sporingssystemer ved hjelp av satellittposisjonering- eller radioposisjonering. Det er en boks på størrelse med en mobiltelefon som gjemmes i bilen, lasten eller lignende. Andre sikkerhetsfunksjoner «Intelligente» detektorer Det finnes «intelligente» detektorer som kjenner igjen størrelse, bevegelse og temperatur på dyr som katter og små hunder. Detektoren vil derfor ignorere dem. Videre kan det monteres «tråkkematter» som utløser alarm når de blir utsatt for trykk. 4.3 Adgangskontrollsystem Systemets oppbygging og funksjon De fleste store kontorbygg som bygges i dag, får som oftest installert et adgangskontrollsystem som omfatter ytterdører og spesielle rom og områder. Et stadig økende antall boligbygg med mange boenheter benytter ofte også enkle kontrollsystemer. Det samme gjelder butikksentre. Personopplysningsloven Registrering av passeringer i et adgangskontrollsystem faller inn under personopplysningsloven 8. Bedriften skal gi melding til Datatilsynet før adgangskontrollen kan settes i gang. Et automatisk adgangskontrollsystem kan kontrollere de som passerer, sørge for at besøkende kommer dit de skal, dokumentere hvem som har adgang, hvor de har adgang, og til hvilke tider. Adgangskontroll med soneinndeling skal stenge uønskede personer ute. Den fysiske sikringen i et adgangskontrollanlegg kan bestå av 4

5 - låsesystem - videoovervåking - alarmanlegg - belysning - sikkerhetsskap - vinduer og dører Mottakere Noen systemer har også mottakere rundt om i bygningen som gjør det mulig å kontrollere hvem som er i de forskjellige rommene til enhver tid. De ansatte bærer da en slags personsøker. Slike systemer benyttes i fengsler og psykiatriske institusjoner med tanke på personsikkerhet. Systemet kan gi tilleggssikkerhet ved en eventuell evakuering, i og med at man vet hvem som befinner seg inne i bygningen. Tenk etter! Hva skjer med adgangskontrollsystemet ved en strømstans? Elektroniske nøkkelkort Sikkerheten i et adgangskontrollsystem er ofte basert på elektroniske nøkkelkort. Kortet har samme utseende og størrelse som et bankkort. Systemet blir brukt til adgangskontroll, områdebegrensing og evakuering. Det er ikke tillatt å bruke adgangskortet for å overvåke medarbeiderne. EKSEMPEL Vi skal se på hvordan et adgangskontrollsystem fungerer ved å vise hvilke sikkerhetsrutiner en ansatt må gjennom om morgenen: Når han kommer på jobb, har han med seg sitt elektroniske nøkkelkort. Ved ankomsten i hovedvakten blir han møtt av en vekter som høflig ber om ID-kort. Den ansatte viser nøkkelkortet, som også fungerer som et ID-kort. Vi forutsetter at kortet er i orden. Den ansatte drar så kortet gjennom kortleseren på en rotasjonsport og taster inn sin personlige kode. Kortleseren overfører informasjon fra kortet til en database som er tilknyttet sentralenheten i systemet. Databasen inneholder opplysninger om hvilke kort som har adgang til bestemte dører på gitte tidspunkter. Vi forutsetter at kortet gir adgang til å passere. Innpasseringen registreres elektronisk i databasen, og rotasjonsportens kortleser får beskjed om å åpne porten. Den ansatte kommer til hovedinngangen. Her er det en berøringsfri kortleser. Så lenge kortet er gyldig, vil døra åpne seg så snart kortet kommer i nærheten av kortleseren. Den ansatte går nå til avdelingen der han arbeider. Utenfor døra er det en kortleser med et kodetastatur. Den ansatte trekker kortet og trykker deretter sin personlige kode. Kortleseren sender informasjon til sentralenheten i systemet, som igjen sjekker dataene. Dersom adgang tillates, sendes beskjed tilbake til kortleseren om å åpne døra. Det skjer elektronisk ved hjelp av et sluttstykke som sitter i dørkarmen. Systemet registrerer all bruk av kort, både vellykkede og mislykkede forsøk. 5

6 Den ansatte henter så en kopp kaffe og setter seg på kontorplassen. Han legger hånden på en skanner som kontrollerer at det er riktig person som har tatt plass på kontoret. Datamaskinen slår seg på. Den ansatte taster så passordet og begynner arbeidsdagen. Andre kontrollsystemer Andre måter å identifisere på Andre måter å identifisere personer på ved en eventuell adgangskontroll er bruk av fingeravtrykk, øyeskanning, ansiktskanning, stemmegjenkjenning og signaturavtrykk. Køfribrikke Ved innpassering av kjøretøyer kan man benytte samme type køfribrikke som brukes ved passering av bomringene. Brikken inneholder informasjon om kjøretøyet. Denne informasjonen overføres til kontrollenheten ved porten når kjøretøyet passerer. Kontrollenheten sjekker at kjøretøyet har adgang til området. Et slikt system gir økt sikkerhet mot uønsket trafikk på bedriftens område. 4.4 Videoovervåking Lovbestemmelser om videoovervåking Av sikkerhetsmessige årsaker kan bedrifter benytte videoovervåking for å forebygge og hindre ran, tyveri og overfall. Bruk av videoovervåking for å avdekke internt svinn må være avtalt med de ansatte på forhånd. Personopplysningsloven 40 krever at områder som er videoovervåket, skal skiltes. 37, 38 og 39 har regler om krav til videoovervåking og hvordan bildeopptak skal behandles og lagres. EKSEMPEL Det meste kan gå galt To ranere tok seg inn i en bankfilial et stede i Norge ved å kaste en pall gjennom et vindu. De forsvant fra stedet med kroner. Det eneste som hadde festet seg til bankens videobånd i løpet av de kritiske minuttene var svært diffuse bilder av menneskekropper som raste fram og tilbake på skjermen. Pistolen som en av ranerne rettet mot en ansatt i banken, var så vidt synlig. Årsaken til den dårlige bildekvaliteten var at videoopptakeren ikke var blitt rengjort! Kontrolloppgaver Store investeringer kan gi falsk trygghet dersom man ikke sjekker at utstyret fungerer etter hensikten. Her følger noen enkle tips for å ivareta den standarden du trenger når uhellet er ute: Kontroller at kameraene virker, at de står i riktig posisjon, og at de er riktig fokusert. Noen kan ha flyttet på dem. Inngå vedlikeholdsavtale med leverandøren for regelmessig rens og vedlikehold. 6

7 Systemoppbygging Flere kameraer monteres innendørs eller utendørs med kamerahus og termostatstyrt varmeelement mot kulde, is, dugg og kondens. Kameraene monteres fast eller har festeanordninger som gjør at de kan fjernstyres opp, ned og sideveis. Kameraene har zoomfunksjon som gjør at bildet kan forstørres og forminskes. Kameraene kan også benyttes som alarmdetektorer som kan registrere bevegelser i kamerasonen i forretningslokalet utenom åpningstiden. En spesiell type videokamera er domekamera, som har form som en svart glasskuppel. Inne i kuppelen sitter et kamera som kan dreies 360 grader. Det har også en zoomefunksjon. Videobildene kan overføres gjennom kabel, via telenettet eller trådløst. Bildene kan lagres på hardisk og CD-romplater. Fordelene med digital lagring er at det letter søk etter aktuelle opptak, pluss at det er enkelt å behandle bildene. Datatilsynet gir normalt tillatelse til å lagre bilder i inntil sju dager. Noen bedrifter ønsker å overføre lagre og behandle videobildene i sine egne lokaler, mens andre velger å la et vaktselskap gjøre dette. Det er mulig å samle og vise bildene fra de enkelte kameraene på en eller flere PC-er. Operatøren kan betjene videoovervåkningen manuelt ved hjelp av paneler og joystick som gjør at han kan styre og zoome kameraene. Opptak av videoovervåkningen kan deles inn i de som går kontinuerlig og de som settes i gang/stanser ved gitte hendelser. For eksempel ved at kameraet starter når innbruddstyven kommer inn i kamerasonen. Avslutningsvis kan det nevnes at videoovervåkning, adgangskontroll og alarmanlegg kan inngå i et felles sikkerhetssystem hvor overføring, lagring og behandling skjer gjennom en PC. Test deg selv! 1 Hva menes med at alarmsentralen skal stå i overvåket område? 2 Hva er en magnetkontakt? 3 Hvilken funksjon har sirener? 4 Hvilken detektor er den mest brukte i dag? 5 Hvordan fungerer en vanndetektor? 6 Nevn steder der temperaturdetektoren benyttes. 7 Hvordan fungerer den seismiske detektoren? 8 Hvordan fungerer glassbruddetektoren? 9 Nevn virksomheter som benytter ransbryter. 10 Hva er hensikten med alarmoverføring? 11 Hvorfor benyttes adgangskontrollsystemer? 12 I hvilke typer virksomheter vil du si at det er særlig viktig å benytte slike systemer? 13 Nevn forskjellige måter det elektroniske nøkkelkortet kan brukes på for å åpne dører. 14 Nevn mulige måter å identifisere personer på ved en eventuell adgangskontroll. 15 Hva er grunnene til at man monterer videoovervåking? 16 Hvilken lov har bestemmelser om videoovervåking? 17 Hvilke forbyggende tiltak kan gjøres for å oppnå god bildekvalitet på videofilmen? 7

8 Oppgaver 4.1 I denne oppgaven skal vi ta utgangspunktet i en grunnpakke som de fleste vaktselskapene tilbyr. Den inneholder som regel dette utstyret: 1 sentralenhet 1 betjeningsenhet (kodetastatur ) 1 magnetkontakt 1 innesirene 1 bevegelsesdetektor 1 røykdetektor Tegn inn en mest mulig hensiktsmessig plassering av alarmutstyret på tegningen. Prøv å ta hensyn til kabelstrekk når du plasserer utstyret. 4.2 Ta kontakt med tre vaktselskaper og innhent pristilbud på grunnpakken som er nevnt i oppgaven foran. Alle tilbudene skal inkludere overføring av alarmen til alarmsentral, fri utrykning med vekter og service. I tillegg innhenter dere pris på tre røykdetektorer, som er ekstrautstyr. Hvilke av vaktselskapene vil dere anbefale hvis avtalen gjelder overføring av alarm i hhv. to, fem eller ti år? 4.3 Lag en tegning av huset der du bor, eller få tak i originaltegningene. Prosjekter et alarmanlegg med tanke på at det skal fungere mest mulig effektivt. Tegn inn utstyret på tegningene. 8

9 4.4 Bevegelsesdetektoren gir alarm ved bevegelse og temperaturendring. Prøv å finne typiske årsaker til feilalarmer fra en slik detektor. 4.5 Se for dere en servicemedarbeider på et sosialkontor som sitter i resepsjonen i første etasje der det er seks kontorer. I andre etasje er det lunsjrom og fire kontorer. I den senere tiden har det etablert seg et rusmiljø i området. De ansatte på sosialkontoret møtes for å planlegge forebyggende tiltak med tanke på innbrudd, ran og overfall. Utarbeid et forslag. 4.6 «Smart hus»-teknologien er et nytt begrep innenfor sikkerhet. Det innebærer at vi kan fjernstyre mange funksjoner, blant annet overvåking. Lag en liste over framtidige muligheter. 4.7 Diskuter hvilke opplysninger som må være med i en besøksprotokoll. Deretter utarbeider dere et besøksprotokollskjema. 4.8 Utarbeid en instruks for videoovervåkingssystemet. Den må inneholde opplysninger om hvem som er ansvarlig person, rutiner for oppbevaring, daglig bruk, vedlikehold, utlevering og sletting av film. 4.9 Diskuter hvilke steder det ikke bør være videoovervåking Ta kontakt med en virksomhet i nærheten av skolen som har videoovervåking. Tegn det eksisterende videoutstyret. Drøft plasseringen og eventuelle mangler ved anlegget Hva kan grunnene være til at videoutstyret ikke fungerer Det har vært ran på en bensinstasjon. Diskuter hvem som kan ha nytte av opplysningene fra videoopptaket. 9