KR Stavanger, januar 2019

Transkript

1 KR Stavanger, januar 2019 Protokoll Kirkerådet (KR) Thon Hotel Maritim, Stavanger Til stede: Leif Christian Andersen Karin-Elin Berg Kjersti Brakestad Boge Ole Kristian Bonden Helga Haugland Byfuglien Anne Berit Evang Anne Jorid Gjertsen Agnes Sofie Gjeset Jan Olav Olsen Harald Hegstad Linn Strømme Hummelvoll Olav Myklebust Kristin Gunleiksrud Raaum Gunnar Winther Til stede: fra MKR Kristine Sandmæl fra SKR Sara Ellen Anne Eira fra UKM Silje Håve Smørvik Forfall hele møtet Kari Helene Skog Fravær under enkelte saker, ved behandling og/eller da vedtak ble fattet: Til stede fra sekretariatet: Under enkelte saker: Berit H. Agøy Ole Inge Bekkelund Jan Rune Fagermoen Ingrid Vad Nilsen Gerd Karin Røsæg Ingeborg Dybvig Øyvind Meling 1

2 Konstituering Møtet ble ledet av Kristin Gunleiksrud Raaum, og som vanlig fulgte ordningen med en saksordfører for hver sak. Sak KR 7/19 Tilsetting av biskop i Stavanger bispedømme ble behandlet i lukket møte, jf 3 i Regler for Kirkerådets virksomhet. Saksliste Saksnr. KR 01/19 KR 02/19 KR 03/19 KR 04/19 KR 05/19 KR 06/19 KR 07/19 KR 08/19 KR 09/19 KR 10/19 KR 11/19 Sakstittel Godkjenning av innkalling og saksliste Orienteringssaker KR 02.1/19 Muntlig orientering fra KR, MKR, SKR, UFUNG og BM KR 02.2/19 Evalueringsrapport Kirkelig ressurssenter KR 02.3/19 Rapport fra Samarbeidsrådet for overgrep (SRO) for perioden Referatsaker KR 03.1/19 Protokoll for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) november 2018 KR 03.2/19 Protokoll fra Utvalg for ungdomsspørsmål (UFUNG) november 2018 KR 03.3/19 Protokoll fra AGU møte 25.oktober 2018 KR 03.4/19 Protokoll fra AGU møte 28. november 2018 Nytt personalreglement for Den norske kirke (KM) Regler for valg av Kirkerådet (KM) Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og en ny syndsbekjennelse D (KM) Tilsetting av biskop i Stavanger bispedømme Ny organisering av Mellomkirkelig råd Kirkeordning for Den norske kirke (KM) Kirkemøtets fordeling av midler for 2020 og orientering om budsjett for 2019 (KM) Endringer i regler vedtatt av Kirkemøtet (KM) 2

3 - Forskrift for ordning med døvemenigheter - Alm bestemmelser for skriftemål (taushetsplikt) - Forskrift om kvalifikasjonskrav for tilsetting som prest i Den norske kirke. Endring i 5 - Regler for valgmenigheter KR 12/19 KR 13/19 KR 14/19 Ordning for konfirmasjonstidens gudstjenester Justert ordning for hovedgudstjeneste og alminnelige bestemmelser for denne (KM) Utvalg for en helhetlig vurdering av kompetanse- og kvalifikasjonskrav for kirkelige stillinger KR 15/19 Oppfølging av budsjett 2019 KR 16/19 KR 17/19 Forslag om ny sak til Kirkemøtet: Endring i Regler om formene for bispedømmerådets virksomhet Mindre endringer i regler for valg av kirkelig fellesråd KR 01/19 Godkjenning av innkalling og saksliste Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslisten. Kari Helene Skog meldte forfall for sent til at det var mulig å kalle inn vara. KR 02/19 Orienteringssaker KR 02.1/19 Muntlig orientering ved KR, MKR, SKR, BM og UKM Kirkerådet ved direktør: Kirkeordning Det kom inn 472 høringsuttalelser. Dåp og kirke på nett jobbes med prosjektorganisering Ny regjeringsplattform mye bra om støttende religionspolitikk Møte med stiftsdirektørene januar Effektiviseringsprosjektet -ny organisasjon skal være på plass 1. juni. Evaluering av Kirkelig ressurssenter ledergruppen og stiftsdirektørene har hatt møte med ansatte i KIFO for å drøfte forskningsbehov og formidling Kulturminnemelding møte med KLD neste uke sammen med KA og RA om kirkebyggene Nye kirkens hus forventer flytting om 4 år 3

4 Mellomkirkelig råd ved leder: Bærekraftmålene bok om kristent perspektiv på FNs bærekraftmål MKRs plass i ny kirkeordning Plan for solidaritetsbesøk Ny lov om tros- og livssynssamfunn. Har besøkt den Evangelisk lutherske kirke i Sør-Afrika. Den norske kirke har avtale med den. Evaluering av SMM Samisk kirkeråd ved leder: Ny nord-samisk bibel presentert i desember Trenger nå midler til å oversette Bibelen til sør- og lulesamisk Kronikk om at samisk rettsoppfatning ikke blir anerkjent skrevet sammen med de tre nordligste biskoper Bispemøtet ved preses: Biskopene har hatt tur til Egypt gjenvisitt til pave Tawadros II UKM ved leder: UKM 2019 skal ha rekruttering som fokussak UKM 4/17 Kirkens ansvar for barns rettigheter vedtaket er oversatt til engelsk KR 02.2/19 Evalueringsrapport Kirkelig ressurssenter KR 02.3/19 Rapport fra Samarbeidsrådet for overgrepsproblematikk (SRO) for perioden KR 02/19 Vedtak: Kirkerådet tar sakene til orientering. Enstemmig vedtatt KR 03/19 Referatsaker KR 03.1/19 Protokoll for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) november 2018 KR 03.2/19 Protokoll fra Utvalg for ungdomsspørsmål (UFUNG) november 2018 KR 03.3/19 Protokoll fra Kirkerådets arbeidsgiverutvalg (AGU) 25.oktober

5 KR 03.4/19 Protokoll fra Kirkerådets arbeidsgiverutvalg (AGU) 28. november 2018 KR 03/19 Vedtak: Kirkerådet tar referatsakene til orientering. Enstemmig vedtatt KR 04/19 Nytt personalreglement for Den norske kirke (KM) Sammendrag Etter behandling i partssammensatt utvalg og høring i 2018 foreslås nå et nytt, felles personalreglement for alle organer og arbeidstakere i Den norske kirke. Forslaget innebærer en rekke endringer fra dagens tre reglement, der hensynet til en effektiv og forenklet personalforvaltning, samt å oppfylle Kirkemøtets vedtak i sak 08/16 Veivalg for fremtidig kirkeordning har vært de sentrale føringene for arbeidet. Forslaget til reglement foreslår blant annet involvering av en representant fra menighetsrådet i innstillingsrådet ved tilsetting av prest og prost og overføring av tilsettingsmyndighet for de fleste stillinger i bispedømmerådet til nyopprettede tilsettingsråd i hvert bispedømme. De største endringene står omtalt først i saksorienteringen, etterfulgt av en gjennomgang av hver enkelt bestemmelse i forslaget til reglement. Endringsforslag: Byfuglien: Bispemøtet tilsetter generalsekretær i Bispemøtet. For de andre tilsatte i Bispemøtet er det eget tilsettingsråd bestående av preses, visepreses og tillitsvalgt. Det vil gi endringer i andre tekster (blant annet 16 og 17). Enstemmig KR 04/19 Vedtak: 5

6 1. Kirkerådet ber om at Byfugliens forslag til endring innarbeides i personalreglementet i forbindelse med klargjøring av sakspapir til Kirkemøte. 2. Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å gjøre følgende vedtak: Personalreglement for Den norske kirke (Ikke oppdatert ifølge vedtakspunkt 1) Del I Generelt 1. Virkeområde og definisjoner Dette reglementet gjelder for alle arbeidstakere i rettssubjektet Den norske kirke. Med menighetsprest menes sokneprest, prostiprest og kapellan. Med prest menes menighetsprest og spesialprest. Reglementet gjelder så langt det passer også der bispedømmerådet tilsetter spesialprester. Bispemøtets sekretariat er i dette reglementet definert som en avdeling i Kirkerådet. 2. Unntak fra bestemmelsene Bestemmelsene i 4 20 gjelder ikke ved tilsetting av biskop. Bestemmelsene i 7 20 gjelder ikke ved tilsetting for kortere tid enn ett år. Ved slik tilsetting gjelder følgende særregler: a. Ved tilsetting av prest gjøres tilsetting av biskopen etter innstilling fra vedkommende prost. Dersom kandidaten vurderes som skikket og er under utdanning eller lignende, og det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kirkelig betjening i tjenesteområdet, kan biskopen ved slik tilsetting se bort fra de alminnelige kvalifikasjonskrav for tilsetting som prest i Den norske kirke. b. Ved tilsetting ved bispedømmekontor eller i Kirkerådet gjøres tilsetting av henholdsvis stiftsdirektør eller direktør eller den denne gir fullmakt etter innstilling fra stillingens nærmeste overordnede. Ved tilsetting for kortere tid enn seks måneder gjelder heller ikke reglene i 4 6. En tilsetting eller forlengelse av et tilsettelsesforhold som innebærer at tilsettelsesforholdet samlet sett vil strekke seg ut over ett år skal behandles etter reglementets vanlige regler. 3. Om forvaltningslovens anvendelse i enkelte personalsaker Forvaltningsloven kommer til anvendelse som bestemt i kirkeloven 38. I tillegg kommer reglene om enkeltvedtak til anvendelse ved avgjørelser i de personalsaker som er nevnt i forvaltningsloven 2 annet ledd første punktum. Forvaltningsloven 3 annet ledd annet punktum gis tilsvarende anvendelse, likeledes kapittel 5 i forskrift 15. desember 2006 nr til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften). 6

7 Del II Utlysning 4. Utlysning av stillinger Ved ledighet i eller ved oppretting av stilling skal stillingsinnhold og krav til stillingsinnehaver vurderes av stillingens nærmeste overordnede. Hovedregelen er at ledige stillinger skal utlyses offentlig og besettes etter alminnelig konkurranse. Organets daglige leder kan etter drøfting med arbeidstakerrepresentanten i innstillingsråd eller tilsettingsråd bestemme om en stilling kun skal utlyses internt. Stilling som prost og lederstillinger skal alltid besettes etter offentlig utlysning. Intern utlysning kan dekke enten organet det utlyses ved eller rettssubjektet Den norske kirke. Stillinger som utlyses offentlig, skal også gjøres kjent internt i virksomheten. Ledige stillinger skal lyses ut hos Arbeids- og velferdsetaten (NAV). 5. Utlysningens innhold Utlysningen må ikke utformes slik at søkerkretsen blir begrenset mer enn nødvendig. Utlysningen skal inneholde opplysninger om a. stillingens tittel, stillingsstørrelse og lønnsvilkår, b. om stillingen er fast eller midlertidig, c. krav og ønsker knyttet til kompetanse og erfaring, d. beskrivelse av stillingen og det aktuelle arbeidsområde, e. arbeidssted, f. eventuelt krav om medlemskap i Den norske kirke, jf. kirkeloven 29 g. ønsket tiltredelse i stillingen, h. kontaktperson for stillingen, i. søknadsfrist som ikke er kortere enn to uker fra kunngjøringsdato og j. offentlig søkerliste og om muligheten til å anmode om unntak, jf. offentleglova 25 annet ledd. Ved tilsetting av prest skal utlysningen også inneholde opplysninger om a. tjenestested og -distrikt, b. eventuell tjenestebolig og c. målform i tjenesten. Dersom den som blir tilsatt plikter å gjennomgå opplæring, skal dette fremgå av utlysningen. 6. Fornyet utlysning Dersom det ved tilsetting av prest i utlysningen er stilt kvalifikasjonskrav som går ut over de alminnelige kvalifikasjonskrav for tilsetting av prest i Den norske kirke, og tilsettingsmyndigheten på et vesentlig punkt ønsker å fravike disse, skal stillingen utlyses på nytt. Det samme gjelder ved andre tilsettinger 7

8 dersom tilsettingsmyndigheten på et vesentlig punkt ønsker å fravike kvalifikasjonskravene i utlysningen. Del III Innstillende, forslagsstillende og tilsettende myndigheter 7. Innstillende og tilsettende myndighet ved tilsetting av prester og proster Ved tilsetting av menighetsprest og prost er bispedømmerådet tilsettende myndighet og innstillingsrådet innstillende myndighet. Bispedømmerådet tilsetter også fengselsprester og enkelte andre spesialprester, og innstillingsrådet er også i disse tilfeller innstillende myndighet. 8. Innstillingsrådets sammensetning ved tilsetting av prester og proster Innstillingsrådet består av vedkommende prost, stiftsdirektøren eller den denne gir fullmakt, én representant for arbeidstakerne og én representant for det eller de berørte menighetsråd. Menighetsrådets representasjon faller bort ved tilsetting av spesialprest. Prosten er leder for innstillingsrådet. Ved tilsetting av prost fastsetter biskopen hvilken prost som skal sitte i innstillingsrådet. Den arbeidstakerorganisasjonen som organiserer flest prester i bispedømmet, oppnevner ett medlem med personlig varamedlem. Oppnevningen kan skje for fire eller to år. Arbeidstakerrepresentanten skal ivareta interessene til samtlige søkere. Medlem og varamedlem av bispedømmerådet er utelukket fra å være medlem av innstillingsrådet. Det berørte menighetsråd utpeker én representant blant dets valgte medlemmer til innstillingsrådet. Der flere menighetsråd er berørt, utpeker de i fellesskap én representant blant de valgte medlemmene. Ved tilsetting av prost skal vedkommende representant være fra menighetsrådet ved prostesetet. 9. Innstillende, forslagsstillende og tilsettende myndighet ved tilsetting ved bispedømmekontor eller i Kirkerådet Ved tilsetting av Kirkerådets direktør og Bispemøtets generalsekretær er Kirkerådet selv tilsettende myndighet. Ved tilsetting av stiftsdirektør er bispedømmerådet selv tilsettende myndighet. Ved tilsetting av organets daglige leder avgir organets valgte leder forslag om tilsetting. Ved tilsetting av Bispemøtets generalsekretær avgir Bispemøtets preses forslag om tilsetting. Ved andre tilsettinger ved bispedømmekontor eller Kirkerådet er organets tilsettingsråd tilsettende myndighet og stillingens nærmeste foresatte innstillende myndighet. Hvis nærmeste foresatte er medlem av tilsettingsrådet, avgir vedkommende i stedet forslag om tilsetting. 10. Tilsettingsrådets sammensetning Tilsettingsrådet består av organets daglige leder, én annen arbeidsgiverrepresentant og én representant for arbeidstakerne. 8

9 Tilsettingsrådet ledes av organets daglige leder. Denne oppnevner den andre arbeidsgiverrepresentanten. Den forhandlingsberettigede arbeidstakerorganisasjon som organiserer arbeidstakere ved organet, oppnevner arbeidstakerrepresentanten med personlig varamedlem. Er det flere forhandlingsberettigede organisasjoner som har medlemmer ved organet, oppnevner organisasjonene i fellesskap representanten med personlig varamedlem. Der det ikke er mulig å enes om dette, oppnevner den organisasjonen som organiserer flest arbeidstakere ved organet representanten med personlig varamedlem. Arbeidstakerorganisasjoner som er tilknyttet samme hovedsammenslutning kan slå sammen sine medlemstall for å oppnå rett til å oppnevne etter forrige punktum. Representantene oppnevnes for inntil to år om gangen. Del IV Behandling av søknader, intervju, uttalelse, innstilling m.m. 11. Behandling av søknader Etter utløpet av søknadsfristen skal det snarest settes opp utvidet liste over søkere i samsvar med forvaltningslovforskriften 15. Umiddelbart etter at søkerlisten er satt opp sendes den til innstillende myndighet. Ved tilsetting av menighetsprest og prost sendes listen sammen med kopi av søknadene gjennom biskopen til vedkommende menighetsråd eller ved tilsetting av spesialprest til institusjonene eller organisasjonen der presten skal tjenestegjøre. Det skal også snarest settes opp offentlig søkerliste i samsvar med offentleglova 25 annet ledd. De søkere som synes å være best kvalifisert, skal innkalles til intervju. Ved tilsetting av prest avgjør biskopen dette i samråd med stiftsdirektøren. Er det blant de kvalifiserte søkerne personer med funksjonsnedsettelse eller nedsatt arbeidsevne, skal minst én av disse innkalles til intervju. Personer i innstillende myndighet kan dessuten kreve at andre kvalifiserte søkere innkalles. Det vurderes konkret om søkere som er kjent fra før, skal innkalles. Administrasjonen kan velge å ta søknader i betraktning selv om søknadsfristen er overskredet. I så fall skal dette gjelde samtlige slike søknader. 12. Deltakere ved intervju Ved intervju skal innstillende myndighet eller den som gir forslag om tilsetting og én representant for arbeidstakerne delta. Intervjugruppen kan suppleres med personer med særskilt kunnskap om stillingens arbeids- og ansvarsområde. Ved intervju av søkere til stilling som menighetsprest som skal ha flere sokn som tjenestested (særskilt arbeidsområde), kan menighetsrådene i fellesskap peke ut ytterligere én representant som deltar ved intervjuet. Ved intervju av søkere til stilling som prost deltar ytterligere én representant fra et menighetsråd i prostiet. Ved tilsetting av prost kan også biskopen delta. 9

10 Ved intervju av søkere til stilling som spesialprest skal en representant for institusjonene eller organisasjonen der presten skal tjenestegjøre gis anledning til å delta. Ved intervju av søkere til stilling som organets daglige leder skal organets arbeidsutvalg eller, der slikt ikke finnes, det valgte organets leder og minst to av medlemmene, delta. Ved tilsetting av stiftsdirektør skal også biskopen delta. Ved intervju av søkere til stilling som generalsekretær for Mellomkirkelig råd eller Samisk kirkeråd skal leder eller annet medlem av vedkommende råd delta. Ved intervju av søkere til stilling som generalsekretær for Bispemøtet skal medlemmer av Bispemøtets arbeidsutvalg delta. 13. Innhenting av opplysninger Dersom det under intervjuet kommer frem nye opplysninger av betydning, skal disse nedtegnes og vedlegges saksdokumentene. Det innhentes normalt referanseuttalelser fra personer som kjenner søkeren, f.eks. personer som har vært søkerens leder eller kollega. Det skal ikke innhentes opplysninger fra en søkers nåværende eller tidligere arbeidsgiver dersom søkeren ber om at dette ikke gjøres. 14. Uttalelse Ved tilsetting av menighetsprest har det eller de berørte menighetsråd anledning til å gi uttalelse om hvilke tre personer blant søkerne rådet ønsker tilsatt. Ved tilsetting av prost har menighetsrådene i prostiet anledning til å gi uttalelse om hvilke tre personer blant søkerne disse ønsker tilsatt. Ved tilsetting av spesialprest skal institusjonene eller organisasjonen der presten skal tjenestegjøre gis anledning til å gi uttalelse om hvilke tre personer blant søkerne disse ønsker tilsatt. Ved tilsetting av generalsekretær for Mellomkirkelig råd eller Samisk kirkeråd har vedkommende råds arbeidsutvalg anledning til å gi uttalelse om hvilke tre personer blant søkerne rådet ønsker tilsatt. Ved tilsetting av generalsekretær for Bispemøtet har Bispemøtets arbeidsutvalg anledning til å gi uttalelse om hvilke tre personer blant søkerne Bispemøtet ønsker tilsatt. I uttalelsen skal de ønskede søkere nevnes i prioritert rekkefølge. Rådets uttalelse føres inn i møteboken med opplysning om stemmetall for de søkerne rådet har foreslått. Vedtar rådet ikke å gi noen uttalelse, skal også dette føres inn i møteboken. Rådet sender utskrift av møteboken til innstillende myndighet. Avgitt uttalelse følger saken til eventuell tilsetting har funnet sted. 15. Innstilling og forslag Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles eller foreslås i prioritert rekkefølge. Der innstilling skal gis av innstillingsråd, avgjøres innstillingen i møte eller ved at rådets leder gir skriftlig forslag til innstilling, som sendes først til arbeidstakerrepresentanten, som så sender saken videre til menighetsrådets 10

11 representant, som til sist sender saken til det fjerde medlemmet av innstillingsrådet. Hvis disse er enige i forslaget, blir dette innstillingen. Dersom et av medlemmene er uenig i forslaget til innstilling eller ønsker at innstillingen skal avgjøres i møte, skal det sammenkalles til møte i innstillingsrådet. Den endelige innstillingen tas inn i innstillingsprotokollen, som underskrives av alle. Hvert medlem av rådet har rett til å begrunne sitt standpunkt i protokollen. Den som er innstilt av et mindretall, regnes også som innstilt. Hvert enkelt medlem av innstillingsrådet er ansvarlig for at innstillingen avgis i tråd med dette reglementet og gjeldende regelverk. Ingen av medlemmene kan bindes av det organ det utgår fra i sin vurdering eller konklusjon. Ved spørsmål om søkernes adgang til innsyn i innstillingen eller forslaget, anvendes forvaltningslovforskriften 19, jf. personalreglementet 3. Del V Tilsetting 16. Tilsetting i bispedømmeråd og Kirkerådet Tilsettinger som skal foretas i bispedømmerådet etter 7 eller i Kirkerådet, foretas i ordinært møte. I særskilte tilfeller kan også vedtak om tilsetting finne sted i ekstraordinært møte. Vedtak om tilsetting bør inneholde flere navn i prioritert rekkefølge. Dersom rådet vil tilsette en søker som ikke er innstilt, skal rådet be om skriftlig uttalelse om vedkommende fra innstillende myndighet. Også et mindretall i rådet kan be om en slik uttalelse. Dersom innstillende myndighet likevel ikke vil innstille vedkommende, skal saken avgjøres av rådet. Bare søkere som er innstilt eller den som rådet har fått uttalelse om etter første punktum, kan da tilsettes. Når bispedømmerådet selv behandler tilsettingssaker, skal det tiltres av én representant for arbeidstakerne, utpekt på samme måte som i 10 tredje ledd. Denne har talerett. Når Kirkerådet selv tilsetter direktør eller Bispemøtets generalsekretær skal det tiltres av én representant fra arbeidstakerne ved Kirkerådet og én representant for arbeidstakerne i virksomheten. Disse oppnevnes etter reglene i 10 tredje ledd. Disse har tale-, forslags- og stemmerett. Representanter for arbeidstakerorganisasjonene har under taushetsplikt adgang til de samme dokumenter som rådets medlemmer i den aktuelle sak. 17. Tilsetting i tilsettingsråd Tilsettingssaker behandles normalt ved at de sendes på rundgang mellom medlemmene. Dersom det viser seg at det er uenighet mellom medlemmene eller noen krever det, skal det avholdes møte. Deltagelse i tilsettingsrådet er en tjenesteplikt. Medlemmene i tilsettingsrådet kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å underskrive møteprotokoll. Unnlater likevel enkelte av tilsettingsrådets medlemmer å delta i behandlingen av en sak eller underskrive møteprotokollen, 11

12 er tilsettingsrådet beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar og underskriver. Dersom tilsettingsrådet vil tilsette en søker som ikke er innstilt, skal tilsettingsrådet be om skriftlig uttalelse om vedkommende fra innstillende myndighet. Også et mindretall i tilsettingsrådet kan be om en slik uttalelse. Dersom innstillende myndighet likevel ikke vil innstille vedkommende, skal saken avgjøres av tilsettingsrådet. 18. Særregler ved tilsetting av prest Ved tilsetting av person som ikke er ordinert, må det tas forbehold om ordinasjon. Personer som kun mangler praktisk-teologisk utdanning etter de alminnelige kvalifikasjonskrav for tilsetting som prest i Den norske kirke og som befinner seg i den avsluttende delen av profesjonsstudiet i teologi eller tilsvarende, kan tilsettes med forbehold om at dokumentasjon for bestått praktisk-teologisk eksamen fremlegges innen fire måneder etter at det er truffet vedtak om tilsetting. Før bispedømmerådet treffer vedtak om tilsetting av person som har blitt autorisert til prestetjeneste i medhold av forskrift om autorisasjon av prester i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØSavtalen), skal biskopen etter samtale med søkeren ha funnet vedkommende skikket for prestetjeneste i Den norske kirke og mottatt vedkommendes løfte om å utføre denne tjeneste i overensstemmelse med Den norske kirkes ordninger. 19. Kvalifikasjonsprinsippet Den best kvalifiserte søkeren skal tilsettes i ledig stilling, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Dersom det er aktuelt å gjøre slikt unntak som nevnt i første ledd, skal det fremgå av utlysningen. Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen. 20. Overgang fra midlertidig stilling til fast tilsetting En arbeidstaker som er midlertidig tilsatt etter offentlig kunngjøring og vanlig tilsettingsprosedyre, kan tilsettes fast uten ny kunngjøring og behandling av innstillende myndighet. 21. Melding om tilsetting Tilsettingsmyndigheten skal gi den som blir tilsatt, skriftlig melding om tilsettingsvedtaket med opplysning om eventuelle særvilkår. Hvis vedkommende tilsettes på prøve, skal meldingen også inneholde en orientering om prøvetidsreglene. Den som er tilsatt, skal innen åtte dager bekrefte skriftlig om vedkommende tar imot stillingen. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i samsvar med arbeidsmiljøloven 14-5 til Ved tilsetting av stiftsdirektør skal Kirkerådet konsulteres før tilbud om lønns- og arbeidsvilkår gis. 12

13 Tilsettingsmyndigheten skal snarest mulig gi alle andre søkere enn den tilsatte melding om at stillingen er besatt. Meldingen skal inneholde navn på den som er tilsatt. Del VI Beregningsregler, oppsigelse, suspensjon, avskjed og klage 22. Beregning av tilsettingstidens lengde Ved beregning av tilsettingstidens lengde etter arbeidsmiljøloven 15-3 medregnes all sammenhengende tjeneste i rettssubjektet Den norske kirke. 23. Vedtaksorgan og saksbehandlingsregler i saker om oppsigelse, suspensjon og avskjed Vedtak om oppsigelse, suspensjon og avskjed treffes av tilsettende myndighet. For biskoper treffes slikt vedtak av Den norske kirkes klagenemnd. I sak om menighetsprest, prost eller spesialprest hvor bispedømmerådet er tilsettende myndighet og der saken krever rask avgjørelse, kan vedtak om suspensjon etter arbeidsmiljølovens bestemmelser også treffes av biskopen i samråd med bispedømmerådets leder. På samme vilkår kan preses treffe vedtak om suspensjon av biskop. Før vedtak treffes i sak etter første ledd skal vedkommende arbeidstaker i tillegg til sine rettigheter etter forvaltningsloven gis anledning til å forklare seg muntlig for tilsettende myndighet. Når bispedømmerådet selv eller Kirkerådet selv behandler saker etter 23 skal det tiltres av de samme representanter for arbeidstakerorganisasjonene ved organet som ved tilsettinger etter Klage over oppsigelse, suspensjon og avskjed Vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om klage på enkeltvedtak. Bispedømmerådet selv er klageinstans for vedtak om oppsigelse, suspensjon eller avskjed truffet av tilsettingsråd i bispedømmet. Kirkerådet selv er klageinstans for oppsigelse, suspensjon eller avskjed truffet av bispedømmerådet. Kirkerådet selv er klageinstans for oppsigelse, suspensjon eller avskjed truffet av tilsettingsråd i Kirkerådet. Den norske kirkes klagenemnd er klageinstans for oppsigelse, suspensjon eller avskjed truffet av Kirkerådet i første instans. Klagen fremsettes skriftlig for tilsettende myndighet. Ut over det som følger av forvaltningsloven 11 d og 12 skal en part ha adgang til å møte personlig og med fullmektig for å redegjøre muntlig for sitt syn overfor klageinstansen. Del VII Andre bestemmelser 25. Avtalefestede permisjoner 13

14 Permisjoner gis etter Hovedtariffavtalens bestemmelser. Søknad om permisjoner som er avtalefestet, avgjøres for arbeidstakere ved bispedømmekontorene og Kirkerådet av organets daglige leder eller den denne gir fullmakt. Prost avgjør søknader fra menighetsprest i prostiet. Biskopen avgjør søknader fra prost i bispedømmet. Bispemøtets preses avgjør søknad fra biskop. Kirkerådets leder avgjør søknad fra preses. Det enkelte bispedømmeråd og Kirkerådets arbeidsutvalg avgjør søknad fra organets daglige leder. 26. Permisjoner i forbindelse med opplæring, overgang til annen stilling mv. For arbeidstakere ved bispedømmekontor eller ved Kirkerådet kan organets daglige leder, så langt tjenesten tillater det, gi tjenestefri med eller uten lønn til arbeidstaker som ønsker å gjennomføre en utdanning eller utføre et arbeid som er av direkte betydning for vedkommendes videre faglige utvikling i Den norske kirkes tjeneste. Ved tjenestefri med lønn forutsettes det at utføring av annet arbeid er ulønnet. Når det gjelder vilkårene for tjenestefri med lønn, herunder regler om plikttid, følges bestemmelsene om dette i egen avtale. For prest kan biskopen, så langt tjenesten tillater det, gi tjenestefri med eller uten lønn i inntil tre år for den som ønsker å gjennomføre en utdanning eller utføre et arbeid som er av direkte betydning for vedkommendes videre faglige utvikling i Den norske kirkes tjeneste. Preses kan på samme vilkår gi biskopen tjenestefri, og tilsvarende Kirkerådets leder for preses. Ved tjenestefri med lønn forutsettes det at utføring av annet arbeid er ulønnet. Når det gjelder vilkårene for tjenestefri med lønn, herunder regler om plikttid, følges bestemmelsene om dette i egen særavtale. Tjenestefri for å overta annen stilling i eller utenfor kirken, kan gis i inntil ett år. Unntaksvis kan slik permisjon forlenges. For arbeidstakere ved bispedømmekontor og Kirkerådet behandles søknad om slik permisjon av organets daglige leder. For prest behandles søknad om slik permisjon av vedkommende biskop. 27. Ferie mv. Regler om feriefastsettelse og tiden for ferie er regulert i ferieloven. Bestemmelser om fridager er regulert i særskilte avtaler. For prestene sørger prosten for at det blir satt opp ferielister for prostiet i så god tid som mulig. Prosten tilstår prestene ferie. Biskopen tilstår prostene ferie. Biskopen meddeles ferie av preses og preses av Kirkerådets leder. For arbeidstakere ved bispedømmekontorene og Kirkerådet sørger nærmeste foresatte for at det blir satt opp ferielister i så god tid som mulig. Det skal sørges for forsvarlig bemanning til enhver tid. Ferielistene godkjennes av organets daglige leder eller den denne gir fullmakt. Tilsvarende gjelder ved senere endringer. 28. Endringer Kirkerådet kan gjøre mindre endringer i dette personalreglementet. 29. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 14

15 Dette reglementet trer i kraft fra det tidspunkt Kirkerådet bestemmer. Samtidig oppheves personalreglement for de ansatte ved bispedømmekontorene, personalreglement for prester i Den norske kirke og personalreglement for de ansatte i Kirkerådet, samtlige vedtatt av Kirkemøtet 11. april De tilsettingsprosesser som er igangsatt i form av utlysning av stillinger før tidspunktet for ikraftsettelsen, gjennomføres etter tidligere reglement. Enstemmig vedtatt KR 05/19 Regler for valg av Kirkerådet (KM) Sammendrag Kirkemøtet har behandlet regler for valg av Kirkerådet en rekke ganger, blant annet i 2008, 2009, 2010, 2011 og Bakgrunnen for dette har vært at de krav som har vært fastsatt i kirkeloven for sammensetningen av Kirkerådet, har gjort det vanskelig å finne en ideell ordning for valggjennomføringen. Kirkemøtet vedtok i 2018 at Kirkerådets sammensetning skal endres fra valget av nytt Kirkeråd i 2020, jf. sak KM 15/18. Den nye sammensetningen innebærer at valgreglene må endres. Som følge av at Kirkerådet blant annet skal bestå av elleve leke medlemmer, ett fra hvert bispedømme, er det mulig å forenkle reglene. Samtidig er det også et spørsmål om hvordan en kan lage gode regler som sikrer kjønnsbalansen og representasjon av unge under 30 år. Kirkerådet sendte høsten 2018 et høringsnotat med forslag til nye regler for valg av Kirkerådet til bispedømmerådene og Bispemøtet, med høringsfrist 15. desember I høringen var det bred oppslutning om at lederen skal velges i en særskilt valgomgang, at de andre medlemmene av Kirkerådet skal velges i to valgomganger og at varamedlemmene skal velges i en egen valgomgang. Kirkerådet fremmer på denne bakgrunn et forslag til nye regler for valg av Kirkerådet. Kirkeloven fastslår at det skal velges personlige varamedlemmer til Kirkerådet. På bakgrunn av innspill fra høringsinstansene, ønsker Kirkerådet at varamedlemmene for prester skal velges i nummerert rekkefølge. Kirkerådet fremmer derfor forslag om dette med virkning fra det tidspunktet kirkeloven oppheves (forslag til vedtak II). Frem til kirkeloven oppheves, foreslås det å videreføre ordningen med at det velges personlige varamedlemmer for prester. KR 05/19 Vedtak: Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å fatte følgende vedtak: I 15

16 Kirkemøtet fastsetter følgende regler for valg av Kirkerådet med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) 25 sjette ledd: Regler for valg av Kirkerådet Kapittel 1. Kirkerådets sammensetning og valgperiode 1-1. Kirkerådets sammensetning Kirkerådet består av: a) elleve leke medlemmer, ett fra hvert bispedømme, valgt av Kirkemøtet, b) en lek kirkelig tilsatt valgt av Kirkemøtet, c) fire prester valgt av Kirkemøtet og d) en biskop valgt av Bispemøtet. For hvert av medlemmene skal det velges ett varamedlem. Kirkerådets medlemmer og varamedlemmer må være medlemmer av Kirkemøtet Valgperiode. Nyvalg i valgperioden. Kirkerådets valgperiode er fire år fra Kirkemøtets første møte i bispedømmerådenes valgperiode frem til Kirkemøtets første møte i den påfølgende valgperioden. Kirkerådet tiltrer umiddelbart etter Kirkemøtet hvor valget har funnet sted. Ved nyvalg innenfor valgperioden tiltrer Kirkerådet straks det er valgt. Mistillit til Kirkerådets leder eller samlet til alle medlemmene av Kirkerådet som er valgt av Kirkemøtet, kan fremmes av minst ett medlem av Kirkemøtet. Hvis mistillitsforslaget får alminnelig flertall, skal det velges en ny leder eller et nytt Kirkeråd for resten av valgperioden. Kapittel 2. Nominasjon 2-1. Nominasjonskomité Kirkemøtet velger en nominasjonskomité på sitt siste møte i bispedømmerådenes valgperiode. Nominasjonskomiteen skal bestå av tre leke medlemmer, en lek kirkelig tilsatt og en prest. En av disse skal være under 30 år. Komiteen velger selv leder. En tilsatt i Kirkerådets sekretariat er sekretær for komiteen. Ved nyvalg og suppleringsvalg innenfor Kirkerådets valgperiode skal Kirkemøtets valgkomité fungere som nominasjonskomité for valget Forslag på kandidater Nominasjonskomiteen ber bispedømmerådene om å foreslå fem av sine leke medlemmer som kandidater i prioritert rekkefølge, inkludert den leke kirkelig tilsatte på ønsket plass. Alle prester i Kirkemøtet er å anse som kandidater til Kirkerådet. Fra bispedømmene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord- Hålogaland bør minst en av de foreslåtte kandidatene være same. 16

17 Bispedømmerådene kan også komme med forslag til lederkandidater overfor nominasjonskomiteen. Ved nyvalg i valgperioden ber valgkomiteen Kirkemøtets medlemmer om å fremme forslag til kandidater innen en frist. Ved suppleringsvalg i valgperioden ber valgkomiteen vedkommende bispedømmeråd om å fremme forslag til en til to kandidater. Kirkemøtets medlemmer kan fremme forslag til kandidater under Kirkemøtet Valgliste ved valg av Kirkerådets leder og øvrige medlemmer Nominasjonskomiteen fremmer på grunnlag av bispedømmerådenes prioriteringer en valgliste med: a) forslag til kandidater til leder av Kirkerådet, i alfabetisk rekkefølge, b) forslag til tre leke kirkelig tilsatte, i alfabetisk rekkefølge, c) de elleve prestene, ordnet bispedømmevis, og d) forslag til 33 leke kandidater, tre fra hvert bispedømme, ordnet bispedømmevis og i alfabetisk rekkefølge. Kandidatene føres opp på listen med angivelse av fullstendig navn, stilling, menighet, alder, bispedømme og relevante opplysninger om kandidatene. Nominasjonskomiteen skal sikre at hvert kjønn er representert med minst 40 prosent blant de foreslåtte kandidatene på valglisten. Tilsvarende skal nominasjonskomiteen så langt det er mulig sikre at det er en andel kandidater under 30 år på minst 20 prosent. Ved nyvalg i valgperioden kommer første til tredje ledd til anvendelse så langt de passer. Ved suppleringsvalg i valgperioden skal valgkomiteen fremme forslag på en til to kandidater til den plassen som står ubesatt. Kandidater foreslått etter 2-2 siste ledd skal føres opp på valglisten. Valgkomiteen kan også selv føre opp kandidater på listen. Kandidatene ført opp på valglisten etter dette ledd er ikke omfattet av kravet i tredje ledd Valgliste ved valg av Kirkerådets varamedlemmer Etter at Kirkerådets leder og øvrige medlemmer er valgt av Kirkemøtet, fremmer valgkomiteen en valgliste med: a) forslag til 22 leke kandidater, to fra hvert bispedømme, i alfabetisk rekkefølge, b) forslag til tre leke kirkelig tilsatte kandidater, i alfabetisk rekkefølge, og c) de sju prestene som ikke har blitt valgt, ordnet bispedømmevis. Reglene i 2-3 annet til sjette ledd kommer så langt de passer til anvendelse ved utarbeidelsen av valglisten. Kapittel 3. Valg 3-1. Valgkomiteen. Hemmelig valg. Valgkomiteen leder valget og foretar valgoppgjøret. 17

18 Valgkomiteen sørger for stemmesedler til den enkelte valgomgang. Stemmegivningen kan i stedet gjennomføres ved bruk av elektronisk møtesystem. Stemmegivningen er hemmelig Valg av leder Kirkemøtet velger først leder av Kirkerådet blant Kirkemøtets leke medlemmer ved særskilt avstemning. Det skal avgis stemme på én kandidat. Det er også adgang til å stemme blankt. Hvis ingen ved første stemmegivning får flertall av de stemmer som er avgitt, holdes ny stemmegivning. Ved denne skal det bare stemmes på de to som ved første stemmegivning har fått flest stemmer. Lederen velges for to år. Ved nyvalg velges lederen ut funksjonsperioden. Lederen kan gjenvelges. Kirkerådet velger selv nestleder for en periode på to år Valg av øvrige medlemmer Etter valget av leder velger Kirkemøtet først fem leke medlemmer, lek kirkelig tilsatt og to prester. De leke medlemmene skal velges fra bispedømmene leder ikke ble valgt fra. Det skal avgis stemme på inntil fem leke kandidater, en lek kirkelig tilsatt og to prester. Det er også adgang til å stemme blankt. De som får flest stemmer innenfor sin kategori, er valgt. Etter at resultatet av ovenstående valg foreligger, foretas valg av de resterende fem leke medlemmer og to prester. De leke medlemmene velges fra bispedømmene leder og de fem leke medlemmene ikke ble valgt fra. Det skal avgis stemme på inntil fem leke kandidater og to prester. Det er også adgang til å stemme blankt. De som får flest stemmer innenfor sin kategori, er valgt Valg av varamedlemmer Etter valget av Kirkerådets leder og øvrige medlemmer velger Kirkemøtet varamedlemmer i en egen valgomgang. For de leke medlemmene skal det velges ett personlig varamedlem fra hvert bispedømme. For lek kirkelig tilsatt skal det velges ett personlig varamedlem. For prestene skal det velges fire personlige varamedlemmer. I valgomgangen skal det avgis stemme på inntil elleve leke kandidater, en lek kirkelig tilsatt og fire prester. Det er også adgang til å stemme blankt. De som får flest stemmer innenfor sin kategori, er valgt. Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser 4-1. Stemmelikhet. Forkasting av stemmesedler. Ved stemmelikhet gjøres det omvalg mellom kandidatene som har fått like mange stemmer. Ved fortsatt stemmelikhet treffes avgjørelsen ved loddtrekning. Valgkomiteen skal forkaste stemmesedler som er feil utfylt Uttreden og fratredelse Reglene i kirkeloven 7 gjøres tilsvarende gjeldende for Kirkerådet. Hvis Kirkemøtet vedtar mistillit til Kirkerådets leder eller til alle medlemmene av Kirkerådet som er valgt av Kirkemøtet, plikter vedkommende å tre ut av rådet fra det tidspunkt ny leder av Kirkerådet eller nytt Kirkeråd er valgt. 18

19 Har Kirkemøtet vedtatt mistillit til sittende leder i Kirkerådet, vil vedkommende være utelukket fra å stille til gjenvalg. Har Kirkemøtet vedtatt mistillit samlet til alle medlemmene av Kirkerådet som er valgt av Kirkemøtet, vil fratredende medlemmer, inkludert leder, kunne stille til gjenvalg Mindre endringer Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i reglene Ikrafttredelse Reglene trer i kraft fra det tidspunkt Kirkerådet bestemmer. Samtidig oppheves regler 14. november 1997 nr for valg av Kirkeråd. I regler for valg av Kirkerådet gjøres følgende endringer: 3-4 fjerde punktum skal lyde: II For prestene skal det velges fire varamedlemmer i nummerert rekkefølge. 4-2 første ledd skal lyde: Reglene i kirkeordningen 17 gjøres tilsvarende gjeldende for Kirkerådet. Under forutsetning av at kirkeloven oppheves i tråd med forslaget til ny trossamfunnslov, trer endringen i kraft fra det tidspunkt kirkeloven oppheves og kirkeordningen trer i kraft. Enstemmig vedtatt KR 06/19 Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og en ny syndsbekjennelse D Sammendrag Bakgrunnen for denne saken er at Bispemøtet i sin behandling av BM-sak 37/18 (Revisjon av hovedgudstjenesten) fattet følgende vedtak i punkt 2: Bispemøtet mener at samlingsbønnen skal være obligatorisk i hovedgudstjenesten og ber om at det også utformes samlingsbønner med tydeligere kirkeårspreg. Samlingsbønnen er en god inngang til gudstjenesten og legger til rette for involvering av medliturg. 19

20 Det er mulig å etterkomme dette ønsket om samlingsbønner med kirkeårspreg slik at disse kan inngå i Kirkemøtets behandling i 2019 av Justert ordning for hovedgudstjenesten. Bispemøtet vedtok også i punkt 5 i samme sak at syndsbekjennelse D burde utgå, fordi «den er teologisk og språklig uklar og svak.» Nemnd for gudstjenesteliv behandlet begge disse punktene i november 2018 og fattet følgende vedtak: NFG ber om at Thomassen, Nylenna og NFGs sekretær danner en arbeidsgruppe for å bearbeide samlingsbønnene med kirkeårsvariable ledd i tråd med de innspill som kom fram i møtet. NFG har sett på det nye forslaget til syndsbekjennelse og er tilfreds med innholdet i den, og legger den ved for den videre behandlingen. (NFG 25/18) For at saken kan fremmes for Kirkemøtet 2019, må den først behandles i Kirkerådet i januar 2019, deretter i Bispemøtet i februar og eventuelt i Kirkerådet i mars og så ettersendes til Kirkemøtet. Bønnene er satt inn i forslaget til vedtak, men de tre samlingsbønnene som det kirkeårsvariable leddet inngår i, er bare presentert én gang, i adventstiden. Deretter gjengis bare det kirkeårsvariable leddet som skal inngå i disse tre samlingsbønnene. En nynorsk utgave vil foreligge før Kirkemøtet behandler saken. KR 06/19 Vedtak: 1. Kirkerådet vedtar følgende samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og en ny syndsbekjennelse D med tanke på at disse inngår i Kirkemøtets behandling i 2019 av Justert ordning for hovedgudstjeneste og alminnelige bestemmelser: A: Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd Adventstiden Vi venter på Jesus Kristus. Han kom for å bryte mørkets makt. Gud, vi er kommet inn ditt hellige hus for å ta imot det du vil gi oss. Vi venter på Jesus Kristus. Han kom for å bryte mørkets makt. Vi ber: Lukk nå opp våre hjerter, så vi kan fornyes i troen på deg. Hellige Gud, vi er samlet for ditt ansikt for å møte din kjærlighet og sannhet. 20

21 Vi venter på Jesus Kristus. Han kom for å bryte mørkets makt. Vi ber: Send oss din Ånd og gjør oss åpne for det du vil gi oss. La ditt ord slå rot i våre hjerter, så Kristus lever i oss, og vi blir ett i deg og tjener deg i alle ting. Gode Gud, Vi venter på Jesus Kristus. Han kom for å bryte mørkets makt. Her for ditt ansikt ber vi: Gi oss lyttende ører, takknemlige hjerter og tjenende hender, så vi kan høre ditt ord, lovprise deg for din godhet, og i ord og gjerning vitne om dine storverk. Juletiden Julaften Du gav oss barnet i krybben i den hellige natt da englene sang om frelse og fred på jorden. Andre juledag Du lot Ordet bli menneske og ta bolig iblant oss da Kristus, vår frelser, ble født. Nyttårsdag Du gir frelse og fred i Jesu navn og vil gå med oss inn i det nye året. Åpenbaringstiden I Kristus ser vi din herlighet. Han er verdens lys som skinner for alle folkeslag. Fastetiden Etterfølgelse Du kaller oss til å følge Jesus, han som ga avkall på sitt eget for å tjene deg. Pasjon Du gav oss Jesus til frelse og fred. Hans død gir liv og soning for våre synder. Maria Budskapsdag 21

22 Du støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Vi takker deg for Maria som fødte verdens frelser. Påsketiden Du reiste Jesus opp av graven og sprengte dødens makt. Kristi Himmelfartsdag Du opphøyet din sønn Jesus Kristus og satte ham ved din høyre hånd. Pinsedagene Du sendte tunger av ild over disiplene og fylte dem med din hellige Ånd. Treenighetstiden Allmenn Du har gitt oss ditt rike i Jesus Kristus og kaller oss ved din hellige Ånd til tro og tjeneste. Skaperverkets dag Du sender ut din Ånd, og det skapes liv. Du fornyer jordens ansikt og metter oss med gode gaver. Olsok Du sendte dine budbringere for å reise korsets merke her nord. Du lar oss se den kraft som fullendes i svakhet. Bots-og bønnedag Du tilgir våre synder og kaller oss til daglig å vende om. Allehelgenssøndag Vi takker deg for dem som har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Du har satt oss et evig mål hos deg. Allehelgenssøndag / Minnedag/ Siste søndag i kirkeåret Du er den første og den siste. Din nåde er vårt håp og vår trøst. Konfirmasjon Du tar imot oss i dåpen og er med oss alle våre dager. Samefolkets dag og 17. mai 22

23 Du har kalt alle jordens folk til å være ett i Jesus Kristus. For rettferd og fred / søndag for forfulgte/ 8. mars / 1. mai Du har skapt alle mennesker i ditt bilde og kaller oss til å verne om menneskeverdet. B. Ny syndsbekjennelse D Bokmål: Hellige Gud, vår skaper se i nåde til oss. Vi har syndet mot deg og brutt dine bud. Tilgi oss for Jesu Kristi skyld. Sett oss fri til å tjene deg, verne om skaperverket og møte vår neste med omsorg. Nynorsk: Heilage Gud, vår skapar sjå i nåde til oss. Vi har synda mot deg og brote boda dine. Tilgjev oss for Jesu Kristi skuld. Set oss fri til å tena deg, verna om skaparverket og møta vår neste med omsorg. 2. Saken oversendes til Bispemøtet for uttalelse med tanke på vedtak i Kirkemøtet Enstemmig vedtatt KR 07/19 Tilsetting av biskop i Stavanger bispedømme Sammendrag Biskop Ivar Braut meldte i brev av 20. august 2018 at han ønsket å fratre som biskop i Stavanger. Stavanger bispedømmeråd nominerte i møte 19. oktober 2018 fem kandidater til ny biskop i Stavanger bispedømme. Det er: Marta Botne, prost i Ofoten, Sør-Hålogaland bispedømme 23

24 Helge S. Gaard, prost i Karmøy, Stavanger bispedømme Alf Petter Bu Hagesæter, feltprost/sjef for feltprestkorpset Haakon Kessel, sokneprest i Ræge menighet, Stavanger bispedømme Anne Lise Ådnøy, domprost i Stavanger, Stavanger bispedømme Det ble ikke nominert noen kandidater i den supplerende nominasjonen. Etter den kirkelige avstemningen foreligger det tre kandidater, Gaard, Kessel og Ådnøy. Deres selvpresentasjoner ligger på: Biskopenes uttalelser er unntatt offentlighet, og vil bli sendt Kirkerådets medlemmer pr. post. Det ble gjennomført skriftlig votering: Anne Lise Ådnøy åtte stemmer Helge Sylfest Gaard seks stemmer KR 07/19 Vedtak: Kirkerådet tilsetter Anne Lise Ådnøy til biskop i Stavanger bispedømme. KR 08/19 Ny organisering av Mellomkirkelig råd Sammendrag Mellomkirkelig råd (MKR) sin rolle i Den norske kirkes nasjonale rådsstruktur har vært tematisert ved en rekke anledninger de senere år. Endringer i kirke- og samfunnsliv har ført til at økumenisk og interreligiøst arbeid i økende grad angår alle kirkens arbeidsområder, og derfor er det naturlig å knytte nasjonale og internasjonale spørsmål tettere sammen også strukturelt. Det er samtidig behov for en forenkling og effektivisering av den nasjonale rådsstrukturen. Endrede relasjoner mellom stat og kirke fra 2017 og arbeidet med ny kirkeordning har gitt saken ny aktualitet. I Høringen om ny kirkeordning, sendt ut fra Kirkerådet i september 2018, anbefalte Kirkerådet en omorganisering av «Den norske kirkes økumeniske og internasjonale samarbeid som innebærer at Mellomkirkelig råd endres til et fagutvalg, for eksempel knyttet til både Kirkerådet og Bispemøtet». Kirkerådet foreslår at Kirkemøtet fortsatt vedtar regelverk for Mellomkirkelig råd, men det utformes ikke egen paragraf i kirkeordningen. Saksorienteringen redegjør for bakgrunnen for MKR og dagens ordning (del 1) og argumenterer for behovet for en omorganisering (del 2). Dernest presenteres høringssvar (del 3). Et nytt fagråd beskrives skissemessig (del 4), og en del 24

25 hensyn som må ivaretas for at omorganiseringen skal lykkes, nevnes (del 5). Til slutt omtales økonomiske og administrative konsekvenser. Kirkerådet får gjennom denne saken mer bakgrunnsinformasjon og grundigere argumentasjon for å anbefale Kirkemøtet å støtte en omorganisering av MKR. I første omgang vil denne saken tas inn i KM-saken om ny kirkeordning, i den forstand at det foreslås at det ikke utarbeides egen bestemmelse om MKR i kirkeordningen. I neste omgang vil Kirkerådet få tilbake en sak med et konkret forslag til etablering av et nytt nasjonalt fagråd som vil erstatte dagens MKR. Det legges opp til at Kirkemøtet i 2020 vedtar statutter for fagrådet. Endringsforslag: Andersen: Kirkerådet ber om at det forberedes en sak til Kirkemøte i 2020 om regelverk for MKR, herunder mandat, sammensetning og oppnevning. Kirkerådet ber om utarbeides en egen bestemmelse for MKR i kirkeordningen. Kirkerådet ønsker at MKR fortsatt skal ha status som råd og ønsker ikke å anbefale å gjør MKR om til ett rent fagråd. Kirkerådet mener at medlemmer og leder skal velges av Kirkemøte og at leder fortsatt skal møte med tale og forslagsrett i Kirkemøtet og Kirkerådet. Kirkerådet mener at størrelser på det nye rådet bør reduserer sammenlignet med dagens MKR. Kirkerådet mener at MKR bør være ett bredt sammensatt råd som sammensettes på en måte om sikrer en god faglig, geografisk, alders og kjønnsmessig sammensetning. Oversendes administrasjonen Direktøren fremmet endret forslag til vedtak: Kirkerådet ber om at det forberedes en sak til Kirkemøtet 2020 om regelverk for en ny organisering av Mellomkirkelig råd, herunder mandat, sammensetning og oppnevning. KR 08/19 Vedtak: Kirkerådet ber om at det forberedes en sak til Kirkemøtet 2020 om regelverk for en ny organisering av Mellomkirkelig råd, herunder mandat, sammensetning og oppnevning. 25

26 Enstemmig vedtatt KR 09/19 Kirkeordning for Den norske kirke Sammendrag Kirkerådet sendte i september 2018 ut et forslag til en helhetlig kirkeordning som kan erstatte kirkeloven når denne oppheves. Kirkerådet la opp å gjøre bare få innholdsmessige endringer sammenlignet med kirkeloven. Forslaget har vært ute til bred høring og Kirkerådet har vurdert alle bestemmelsene på nytt i lys av alle innspill. Kirkeordningen inneholder reguleringer av de samme forhold som dagens kirkelov gjør. I tillegg fremmes forslag om et grunnlagskapittel som har vært utarbeidet i et samarbeid mellom Kirkerådet og Bispemøtet. Dokumentet blir omnummerert med nye paragrafnummer i forbindelse med klargjøring til sakspapir til Kirkemøtet. Endringsforslag: Hegstad: 1: «Folkekirke» endres til «kirke» Enstemmig vedtatt Evang: Tillegg i slutten på 35 (nå 28): etter representative «og besluttende organ. Kirkemøtet fastsetter. Enstemmig vedtatt 18 bakes inn i 17 (nå 11) (daglig leder) Enstemmig vedtatt 2 til 7 tas ut av kapittel 1 og saksinnholdet innarbeides i kirkeordningen på et senere tidspunkt. Enstemmig vedtatt KR 09/19 Vedtak: Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å vedta slik kirkeordning: Kapittel 1. Den norske kirkes grunnlag 1. Den norske kirkes læregrunnlag Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle 26