Interkulturell læring med AFS

Transkript

1 #AFSeffect Interkulturell læring med AFS Info om tilbud til skoler 1

2 Innhold Hvorfor utveksling? AFS sine læringsmål Praktisk informasjon om tilrettelegging på skole Skoleplass Plassering i klasse og linje Kontaktperson og fadder Informasjon til de ansatte Tips til skolestart Timeplan og fagvalg Krav fra skole i hjemlandet Evaluering og dokumentasjon Språk og språklæring Forventninger AFS sitt støtteapparat Hva kan AFS tilby til skoler Om godkjenning av utveksling Fra oppstarten - ambulansesjåfører 1915 Hjemreise fra USA 1978 Frivillige i AFS Norge 2016 Visste du at... - AFS har vært nominert til Nobels fredspris mange ganger? - AFS har inngått offisielt partnerskap med UNESCO? - AFS Norge i 2017 feiret 70-årsjubileum? 2

3 Hvorfor utveksling? Internasjonalisering av utdanning og elevmobilitet I en stadig mer globalisert verden er det viktig at norsk ungdom får internasjonale impulser, enten i Norge eller i utlandet. Stortingsmelding nr presiserer at internasjonalisering av utdanning er en nasjonal politisk målsetning og at det er viktig å legge til rette for dette best mulig. Internasjonalisering er verdifullt for den enkelte elev og bidrar til både faglig og personlig utvikling, men også Norge som samfunn nyter godt av dette. Vi vet at fremmedspråkkompetanse og kompetanse på andre kulturer er noe norsk næringsliv etterspør i stor grad. Internasjonalisering starter tidlig, og å være vertsskole kan være en måte å oppnå internasjonalisering og mobilitet i grunnopplæringen på. Utveksling er gjensidig Hvert år reiser rundt 2000 norske elever ut i verden, gjennom ulike klasse- og skoleutvekslinger i regi av skole/fylkeskommune eller gjennom utvekslingsorganisasjoner som AFS. Det er viktig å huske på at utveksling er gjensidig og går begge veier. Også utenlandske elever på utveksling i Norge og i norsk skole bidrar til internasjonalisering og mobilitet. SIU skriver i mobilitetsrapporten fra 2013 at «selv med en dobling i antallet utenlandsreisende, vil de fleste norske elever måtte få internasjonale impulser på annet vis. For disse har det personlig og faglig verdi å møte medelever fra forskjellige deler av verden. Slik får de praktisert engelsk og andre fremmedspråk, kjennskap til alternative tenkemåter, samt personlige bekjentskaper som vil kunne være verdifulle senere i livet personlig og yrkesmessig.» Å være vertsskole for en utenlandsk utvekslingselev vil kunne gi skolen og medelevene mange nye impulser. Per i dag kommer det rundt 200 utvekslingselever i videregående skole til Norge hvert år, altså mange ganger færre enn antall norske elever som reiser til utlandet. 140 av utvekslingselevene til Norge var deltaker på AFS sitt utvekslingsprogram. Flest elever kommer fra Tyskland og Italia. Det skiller seg altså fra den norske mobiliteten ut, der de viktigste destinasjonslandene er USA og Storbritannia. Nylig har også Kunnskapsdepartementet vedtatt nye kriterier for utdanningsstøtte. For å bli godkjent som utvekslingsorganisasjon, noe som igjen gjør det mulig for deltakere å søke om stipend, er det slått fast at organisasjonen også skal «kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet». Departementet skriver videre: «Hensikten med vilkåret er å definere hva som menes med en utvekslingsorganisasjon. En virksomhet som kun sender norske elever til utlandet, uten å kunne ta imot noen i Norge, er ikke en utvekslingsorganisasjon etter denne bestemmelsen. Opplegget og rutinene for å ta imot og følge opp utenlandske elever i Norge skal ha sentrale likhetstrekk med det opplegget organisasjonen har for å ta imot og følge opp norske elever i utlandet.» 3

4 For å kunne oppfylle dette kravet er vi helt avhengig av et godt samarbeid med fylkeskommuner og skoler, og det er også derfor Opplæringsloven slår fast at fylkeskommunene skal reservere et tilstrekkelig antall skoleplasser for utvekslingselever. Hva skiller AFS fra andre utvekslingsorganisasjoner? AFS Norge Internasjonal Utveksling er en ideell, frivillig medlemsorganisasjon som tilbyr utveksling og kompetanse om globalt medborgerskap. Gjennom 70 år har våre frivillige lagt til rette for at mennesker skal få utvikle kunnskap, ferdigheter og forståelse som er nødvendig for å skape en mer rettferdig og fredelig verden. AFS er verdens eldste utvekslingsorganisasjon, uten politisk og religiøs tilknytning, og finnes i 60 land over hele verden. Med frivillige er vi en av verdens største frivillige organisasjoner. AFS har flere ganger vært nominert til Nobels fredspris, og ble i 2015 offisiell partner med UNESCO. Verdifull læring om egen og andres kultur Å reise på utveksling er en opplevelse for livet full av spennende utfordringer, muligheter og minner. Man får anledning til å bli kjent med en annen kultur gjennom å oppleve den fra innsiden, samtidig som man lærer seg selv og sin egen kultur bedre å kjenne. Ikke minst får man en unik mulighet til å lære et nytt språk flytende! Kultur- og språkkompetansen man tilegner seg i løpet av et utvekslingsår er uvurderlig, og kan gi spennende muligheter ved videre studier og i arbeidslivet. Når man tar imot en utvekslingselev får man en unik mulighet til å introdusere skolens andre elever for en ny kultur, og ny kunnskap. Ikke bare kan en utvekslingselev brukes aktivt i opplæring i aktuelle språk, men man kan også be vertselevene presentere sitt eget land, historie, kultur og samfunn i fag der dette vil være aktuelt. I tillegg kan man få utvekslingseleven til å bidra med innslag på ulike sosiale arrangement. Og medelever kan kanskje plukke opp mange nyttige tips fra et annet skolesystem? Ved å ha med vertseleven i gruppearbeid og lignende kan man få mange nye impulser, samtidig som man skaper bånd mellom utvekslingseleven og medelever. Interkulturell læring Kunnskap om hvordan vi kan kommunisere og samhandle med andre land og kulturer på en best mulig måte, er viktig i dagens samfunn. AFS mener at både utvekslingselever, vertsfamilier, frivillige og lokalsamfunn lærer noe verdifullt gjennom utveksling som gjør oss bedre i stand til å forstå verden omkring oss. Denne forståelsen gir oss større toleranse for mennesker fra andre kulturer, og den er derfor med på å skape større mellommenneskelig forståelse og en mer fredfull verden. Ved å ta imot en vertselev på skolen er dette kunnskap som både vil komme gjennom at vertseleven presenterer sitt land og sin kultur, samtidig som de i daglig kommunikasjon vil oppfatte og lære om kulturelle nyanser som ikke lar seg undervise i teoretisk. Takk for at dere bidrar til økt interkulturell læring gjennom å ta i mot en AFSer ved deres skole. Å være vertsskole er en rolle som kanskje krever litt ekstra, men som gir mange positive opplevelser tilbake! I dette heftet ønsker vi å komme med litt informasjon om AFS, og noen tips til hvordan dere kan få en best mulig opplevelse med å ha utvekslingselever på skolen. 4

5 Interkulturell læring For å kunne bidra til at mennesker er mer rustet for å møte en fremtid som blir stadig mer globalisert og mangfoldig, har AFS hovedfokus på å øke menneskers interkulturelle kompetanse. Derfor har AFS utarbeidet 16 læringsmål som er hjørnesteinene i alle programmene våre. Både utvekslingselever, familier, skoler og lokalsamfunn får kunnskap og ferdigheter vi mener er viktige for å imøtekomme en verden som er preget av stadig mer mangfold og økt mobilitet mellom mennesker. Læringsmålene våre er delt inn i fire kategorier: personlige, mellommenneskelige, kulturelle og globale. Flere av målene kan knyttes opp mot læreplaner i flere fag i norsk skole. Vårt engasjement for interkulturell forståelse og globale spørsmål kommer fra overbevisningen om at bevissthet i seg selv er positivt og verdifullt. Engasjementet kommer også fra vårt ønske om å klargjøre hva en AFS-opplevelse faktisk leder til. Vi i AFS har alltid ment at utveksling, ved siden av å bidra til personlig vekst, også leder til økt forståelse, respekt og toleranse for andre kulturer. En AFS-opplevelse er unik, og gir mennesker fra ulike land en mulighet til å virkelig lære hverandre å kjenne. Personlige Selvbevissthet Kreativ tenkning Kritisk tenkning Motivasjon og selvtillit Å definere seg selv gjennom idealer og verdier Mellommenneskelige Empati Fleksibilitet og sosiale ferdigheter Kommunikasjonsferdigheter Medmenneskelighet og samfunssansvar Kulturelle Bygge interkulturelle vennskap Kunnskap og bevissthet om kultur Språkferdigheter og forståelse av ikke-verbal kommunikasjon Interkulturelle ferdigheter Globale Globalt engasjement: interesse og forståelse for hvordan globale prosesser henger sammen, og virker på tvers av landegrenser Global forståelse: annerkjennelse av gjensidig avhengighet mellom kulturer Engasjement for verdenssamfunnet 5

6 Praktisk informasjon om tilrettelegging på skole Skoleplass AFS søker alltid skoleplass så tidlig som mulig. Likevel er ikke dette alltid mulig, ettersom en del vertsfamilier melder seg sent. Vi er derfor svært glade for at skolene over hele landet stort sett er veldig fleksible og hjelpsomme med å få til en skoleplass også for de AFSerne som er blant de siste til å få tildelt vertsfamilie. I de tilfellene der vi har familier på plass i tide går opptaket som regel gjennom ordinært inntak hos fylkeskommunen. Drøyer det til utpå sommeren, eller om vertseleven må bytte familie og/ eller skole i løpet av året, henvender vi oss i de fleste tilfellene direkte til den enkelte skole. Plassering i klasse og linje Vi søker vanligvis skoleplass på studiespesialiserende linje, Vg2. Vanligvis vil dette også passe aldersmessig. I noen tilfeller vil vi på bakgrunn av skolebakgrunn, alder eller ønsker fra vertsfamilien søke om plass på andre linjer og klassetrinn. Som hovedregel ønsker vi å unngå en plassering i Vg3 fordi russetiden har vist seg å by på noen utfordringer for vertselevene og vertsfamiliene. Selv om det hvert år er noen få AFSere som er russ, er ikke dette nødvendigvis ønskelig. AFS har også regler som gjør at elevene for eksempel ikke får reise på store, regionale russetreff. Kontaktperson og fadder Enkelte skoler finner det hensiktsmessig å ha en egen lærer eller rådgiver som har spesielt ansvar for vertselevene i tillegg til vanlig kontaktlærer. Vedkommende kan for eksempel ha månedlige møter med alle vertselevene ved skolen. Slike møter kan være et fint forum for å følge med i hvordan det går med elevene og gi viktig informasjon. I tillegg til en kontaktlærer kan det være fint for AFSeren å ha én eller flere medelever som fadder. Dette kan for eksempel være tidligere vertselever, eller andre med interesse for å hjelpe vertseleven å finne seg til rette i klassemiljøet. Det er mye nytt å sette seg inn i starten, da er det veldig fint å ha klassekamerater som kan følge opp og informere, samt bidra til at AFSeren får venner og kommer i gang med fritidsaktiviteter. Noen skoler allierer seg med 2-4 elever i klassen som får et spesielt ansvar for å følge opp AFSerne litt ekstra de første par ukene (hvor er klasserommene, hva sier lærerne, info om sosiale aktiviteter, sitte sammen i matpauser og friminutt o.l.). Når du er helt ny kan du være ganske fortapt i et fremmed system, og norske elever tar sjeldent mye kontakt med de nye. Fadderen trenger selvsagt ikke å tilbringe all tid med AFSeren, men passe på at vedkommende har forstått beskjeder som blir gitt, vet hvor man skal være i neste time, og ikke faller utenfor sosialt. Oppfordre faddere til å snakke mest mulig norsk med AFSeren fra starten av. 6

7 Informasjon til de ansatte Det vil være viktig at alle aktuelle lærere får beskjed om at de har en vertselev i klassen sin. Samtidig kan det være lurt å informere resten av personalet også. Vi oppfordrer alle til å gjøre aktivt bruk av vertselevene. Hvis informasjon om vertselever på skolen gis ved skolestart, vil lærerne få anledning til å dra nytte av dette ved planlegging av undervisningen. Tips til skolestart Av logistiske årsaker har AFS International sett seg nødt til å fastsette bestemte ankomstdatoer for deltakere i alle land uavhengig av tidspunkt for skolestart i de ulike landene. Vi oppfordrer alle vertsforeldre til å kontakte skolen for å avtale et møte første skoledag. Dette er en god anledning til å bli kjent, diskutere fagvalg og andre muligheter med eleven. Det er ikke alltid så lett å treffe på faglig nivå i forhold til hva eleven kan fra tidligere, men dette vil for de fleste uansett ikke ha noe å si de første ukene. En god løsning her kan være å ta et nytt møte med eleven etter en stund for å høre hvordan det går, og gjøre eventuelle justeringer om mulig. Spesielt i realfag vil mange ha et svært godt grunnlag fra hjemlandet. Under et møte som dette vil det også være nyttig å diskutere skolens forventninger til eleven, og fortelle litt om hvordan skolen i Norge fungerer. For de fleste AFSere vil skolehverdagen her fortone seg svært annerledes enn hjemme, og det kan være vanskelig å forstå hvordan man skal forholde seg til det nye systemet. Noen ting må gjerne forklares flere ganger gjennom året, spesielt hvis språkbarrierene er store. Timeplan og fagvalg AFS ønsker at det så langt det er mulig tas hensyn til AFSer sin alder og skolebakgrunn. Informasjon om skole, fag og karakterer fra hjemlandet er sendt skolen sammen med skolesøknaden, men ta kontakt dersom noe mangler. Alle AFSere må ha minimum 25 skoletimer i uken på grunn av visum/oppholdstillatelse. Erfaringsmessig kan fritimer for mange være vanskelige å forholde seg til, fordi man ikke har så mange venner og heller ikke er vant til denne typen rom til egenstudium. Det blir dermed ofte mye dødtid når det er åpne rom på timeplanen. Vi anbefaler derfor at timeplanen fylles med de vanlige 30 timene så langt dette lar seg gjøre. Vi ønsker at AFSerne skal delta på prøver og eksamener, og ta en avsluttende eksamen i norsk ved endt skoleår dersom det er mulig. Det kan være en fin måte å understøtte språklæringen på, samtidig som det kan være fint å komme hjem med et papir på hva man har tilegnet seg av kunnskap. Hvis mulig bør elevene ikke gå i samme klasse som vertssøsken, da de har nærkontakt resten av døgnet og kan trenge litt «frirom». Enkelte AFSere vil komme til Norge med ønsker om spesielle fag for å oppfylle krav fra skolen i hjemlandet. For andre kan muligheter til fag som ikke krever full språkforståelse være et stort pluss (forming, mat, musikk og andre praktiske fag). Dette må avklares for hver enkelt elev, og det er viktig at man ikke legger lista for lavt med mindre det er et ønske fra vertseleven. Etter hvert som AFSerne utvikler språkferdigheten vil de kanskje også ønsk e større faglige utfordringer. Utover dette står dere relativt fritt til å finne en timeplan som passer. Vi anbefaler at eleven følger klassen sin i de fagene som er felles. Når det gjelder valg av programfag kan man velge ut fra det 7

8 eleven synes er interessant og hensiktsmessig. Det er ikke et stort poeng at man skal ha de tyngste akademiske fagene hvis man ikke ønsker dette. Det viktigste er at man er til stede i timene og gjør sitt beste. Ofte kan det være enklere med et fag som er på litt lavere nivå faglig sett, men som gir mer rom for sosial kontakt med medelevene. Vi kan også nevne at mange med realfagsbakgrunn kan synes at det er fint å ta matte eller naturfag fordi disse fagene i noe mindre grad hviler på språkforståelse. Bruk også gjerne AFSerne som en ressurs i språkundervisningen. Krav fra skole i hjemlandet Enkelte av AFSerne som kommer til Norge skal i likhet med de fleste norske elevene som reiser ut bruke året her som en del av utdannelsen i hjemlandet og ønsker å få skoleåret sitt i Norge godkjent av skolen i hjemlandet. Det vil innebære at skolen i hjemlandet har satt noen krav til hvilke fag de skal ha i Norge. Så langt det er mulig ønsker vi at det blir tatt hensyn til dette, men alle AFSerne er gjort oppmerksom på at AFS ikke kan garantere at dette vil la seg gjøre. De vil eventuelt måtte lese pensum i enkelte fag på egenhånd, og ta eksamen når de er hjemme igjen. AFS har laget en liste over land som stiller spesifikke krav for at skoleåret skal bli godkjent, men denne er ikke fullstendig og endringer kan forekomme. Vi oppfordrer derfor skolene til å snakke med den enkelte AFSer om dette i begynnelsen av skoleåret, slik at man får kartlagt behov for fagkombinasjoner og dokumentasjon. Det er viktig at dere har en felles forståelse av hva som kreves av skolen i hjemlandet og hva skolen i Norge kan stille opp med. Evaluering og dokumentasjon Vi oppfordrer vertsskolen til å gi karakterutskrift eller en vurdering i alle fag på slutten av skoleåret. Vi er klar over at ikke alle AFSere får karakterer i løpet av skoleåret i Norge, men vi håper at det er mulig å gi karakterer i så mange fag som mulig. Dersom dette ikke lar seg gjøre, foreslår vi at det i stedet står «Ikke vurderingsgrunnlag» på karakterutskriften. Om mulig, vet vi at mange vil sette stor pris på karakterutskrifter på andre språk enn norsk, primært på engelsk/tysk/fransk/spansk. Dersom det ikke er mulig å gi AFSerne en karakterutskrift, ber vi om at de får en bekreftelse der det står hvilke fag eleven har deltatt i, hvor mange timer i uken eleven har hatt i de ulike fagene, og hvor mye fravær eleven eventuelt har hatt gjennom året. En generell vurdering av innsats og nivå vil også være til stor hjelp. Mange av AFSerne må legge en beskrivelse av de fagene de har hatt ved karakterkortet. Dette kan de selv skrive ut på engelsk fra nettsidene til Udir, og vertsskoler trenger ikke gjøre dette. 8

9 Enkelte AFSere, og særlig de italienske, har spesielle krav til dokumentasjon fra skoleåret sitt i Norge. Det er elevenes eget ansvar å sørge for å få med seg alle nødvendige papirer, men vi håper på forståelse for at de kan komme til dere med spørsmål rundt dette. Vi forstår at det kan by på utfordringer for vertsskolene å møte disse kravene, men vi setter stor pris på at dere forsøker å hjelpe vertseleven(e) på skolen deres dersom dere har kapasitet til det. Mange land krever at AFSerens karakterkort fra Norge er legalisert. Det er ikke dere som vertsskoler som skal ordne dette, men dersom AFSerne stiller dere spørsmål om dette, gjelder følgende: for å få apostillestempel, må dokumentet først notariseres. Det vil si at Notarius Publicus (tingretten) bekrefter at det er et ekte dokument. Etter å ha fått dette stempelet i tingretten, må AFSeren ta med dokumentet til den lokale fylkesmannen for å få apostillestempel. Dersom AFSeren(e) eller dere har spørsmål rundt disse temaene, setter vi pris på at dere kontakter AFS-kontoret. Språk og språklæring Språket er en av de største utfordringene for de fleste AFSerne som kommer til Norge. Samtidig er det den viktigste nøkkelen til et sosialt liv og til god integrering. AFS oppfordrer derfor alle våre deltakere til å ha en aktiv holdning til språk og språklæring. Likevel er det tilfeller hvor det er ulikheter i grunnlaget den enkelte har for å kunne lære seg norsk raskt. Naturlig nok vil en ungdom fra flamsk Belgia eller Tyskland ha en enklere oppgave foran seg enn noen fra Thailand eller Japan. Arbeidsmåten må nok også tilpasses, men med innsats og god støtte kan alle komme opp på et godt nivå i løpet av året i Norge. Her er noen tips til hvordan skolen på best måte kan bidra til språklæringsprosessen. Hvis du har andre strategier som du synes fungerer godt setter vi stor pris på å høre fra deg. Snakk norsk! Det viktigste er å oppfordre til norsk fra første dag. Det vil garantert bli gjort mange feil i starten, men med litt humor er ikke det så farlig. Det er gjerne en enkel og grei løsning å snakke engels, men slik gjør man både seg selv og AFSeren en bjørnetjeneste. Jo mer man praktiserer språket, jo fortere vil det gå å lære seg å bruke det effektivt. Hvis man snakker sakte og med enkle ord, er det ofte overraskende hvor mye AFSeren forstår. Norskkurs AFSerne har blitt oppfordret til å lære seg så mye som mulig på forhånd, gjerne ved å ta norskkurs i hjemlandet eller på internett. Noen skoler og/eller lokallag arrangerer egne norskkurs for vertselevene de første månedene, og vi ser at vertselevene har stort utbytte av dette. Har skolen anledning til å gi noen få ekstratimer i norsk til vertselevene sine, er dette et tiltak som har meget god effekt, og som AFSerne har stor glede av. Vi forstår selvsagt at dette ikke er noe som er mulig for alle skoler. Skolen kjenner kanskje til andre tilbud i nærmiljøet? For eksempel har en del kommuner tilbud om norskopplæring som også kan være aktueltfor vertselever. Dersom dere vet om slike tilbud er det flott om dere kan tipse AFSeren og vertsfamilien om dette. 9

10 Forvent deltakelse I noen tilfeller kan det fremstå som en naturlig løsning å gi AFSeren fri dette kan for eksempel gjelde for timer der klassen skal ha prøver. For å underbygge språklæringen kan det imidlertid for AFSeren være mye bedre å stille på prøven som vanlig, og heller få en liten oppgave knyttet til norsk språk dersom læreren har kapasitet til det. En slik oppgave kan også være et fint alternativ til lekser. Hva kan skolen forvente og kreve av en AFS-utvekslingselev? Mange gir uttrykk for at det er vanskelig å vite hvilke krav man kan stille til en utvekslingselev. Alle AFSere er klar over at AFS-året er et skoleår, og i utgangspunktet er kravene de samme som til en vanlig norsk elev: man skal møte på skolen og man skal engasjere seg i klassen både faglig og sosialt. Den første tiden er det selvsagt vanskelig å ha de samme forventningene til faglig innsats og arbeid fra AFSeren som fra andre elever, men man bør likevel forsøke å utfordre vedkommende til hele tiden å strekke seg litt lenger. Man klarer nok ikke å følge opp leksene i alle fag, men i noen fag, som for eksempel matematikk, bør dette gå fint med litt innsats. Man skal selvsagt ha forståelse for at språket er en barriere, men samtidig er det viktig at man ikke unnskylder AFSeren i ett og alt. Etter hvert vil mange kunne klare å følge undervisningen på vanlig måte. Det viktigste man kan forvente er likevel tilstedeværelse, engasjement og læringsvilje. Frihet under ansvar og ansvar for egen læring vil være ukjente begreper for mange. Tilsynelatende fravær av disiplin og kontroll sammenlignet med hjemlandet kan gjøre noen usikre, mens andre oppfatter det som en tillatelse til å gjøre hva man vil. Selv om vi har en gjennomgang av det norske skolesystemet på vår ankomstleir, anbefaler vi at skolen er tydelig på krav og forventinger fra første dag. Hvis skolen føler at AFSeren fungerer dårlig i skolesammenheng oppfordrer vi dere til å ta kontakt med enten vertsfamilien eller med AFS. Hva kan AFSeren bidra med? AFSere er ikke bare ekstra elever på skolen, de er også en stor ressurs. Når de har vært i Norge noen måneder kan de gjerne bes om å bidra på skolen i ulike sammenhenger. Dette er noen eksempler på relevante arenaer der en AFSer kan være til hjelp og inspirasjon: AFSeren kan være en språkambassadør, og bidra i relevante språkfag. Eksempler kan være å fungere som samtalepartner for elever på høyere nivå eller kanskje å stille som intervjuobjekt. De kan holde foredrag om hjemlandet i samfunnsfaglige fag, og være spennende diskusjonspartnere. Mange vil kunne bidra i kroppsøving gjennom å lære bort nye idretter og aktiviteter. De kan bidra i ulike internasjonaliseringsaktiviteter. Et eksempel her kan være arrangementer i forbindelse med Operasjon Dagsverk, internasjonal dag, FN-dagen o.l. Enkelte er flinke i for eksempel dans eller musikk, og kan kanskje bes om å lage et lite underholdningsinnslag ved ulike arrangementer Vi tar gjerne imot tips dersom noen av skolene har tatt nytte av AFSerne i andre sammenhenger, og synes dette har vært vellykket. 10

11 AFS sitt støtteapparat Støtteapparat Noen ganger kan ting blir vanskelige, enten mellom skolen og AFSeren, eller mellom vertsfamilien og AFSeren. I begge tilfeller har AFS et sterkt apparat av frivillige og ansatte som kan hjelpe til med problemene. Hver AFSer og vertsfamilie har en lokalkontakt som skal hjelpe og støtte både AFSer og vertsfamilie i løpet av året og fungere som et bindeledd til AFS. I tillegg tilhører de aller fleste et lokallag som består av frivillige. Det vil være noe varierende hvor stor kapasitet hvert enkelt lokallag har, og hvilke aktiviteter de gjennomfører, men alle er opptatt av at AFSere og vertsfamilier skal ha det best mulig gjennom året. Noen lokallag har en egen skolekontakt som vil følge spesielt opp med tanke på skole. I skolesammenheng kan lokallagene for eksempel hjelpe til med å formidle med vertseleven dersom det er noe som ikke fungerer. De kan også komme med råd i kulturelle og språklige utfordringer. Vi oppfordrer alltid til å kontakte lokallaget først dersom det skulle dukke opp spørsmål. I de tilfellene der de lokale representantene føler at de ikke kan svare vil de henvise videre til AFS-kontoret. Administrasjonen i Oslo med ca. 11 ansatte er ansvarlig for den daglige driften av organisasjonen, støtter lokallagene i deres oppgaver og står for all kommunikasjon med våre partnerorganisasjoner i andre land. På steder der vi ikke har lokallag, er det AFS-kontoret som tar hånd om oppfølging og støtte av AFSere, vertsfamilier og skoler direkte. Utfordringer/problemer på skolen Dersom skolen opplever det som vanskelig å ha AFSeren hos seg, anbefaler vi å først forsøke å ta opp problemene direkte med eleven. Mange ganger bunner slike problemer i kommunikasjonsvansker, eller kulturelle misforståelser. Hvis man ikke føler at situasjonen bedrer seg etter en slik samtale vil det være fornuftig å kontakte vertsfamilien og/eller AFS. Det er et krav til AFSeren å gjøre sitt beste på skolen, og AFS vil gå inn med tiltak dersom utvekslingseleven ikke lever opp til dette. Vi setter derfor stor pris på at skolen varsler oss dersom dere opplever eller får vite om ting som bør tas tak i, både når det gjelder faglig og sosial integrering på skolen. Når det gjelder deling av informasjon med AFS, viser vi til samtykkeskjema fra AFSer og foresatte. 11

12 Hva kan AFS tilby til skoler Med økt fokus på internasjonalisering i skolen ser vi at flere elever og lærere tar del i skolenes egne mobilitetsprogrammer. AFS støtter oppunder målet om økt internasjonalisering i skolen, både gjennom mobilitetsprogrammer og her hjemme, for elever og lærere, og ønsker å bidra til at de får et enda bedre læringsutbytte av egne programmer. Forberedelse og refleksjon knyttet til mobilitetsopphold Som en forlengelse av materialet AFS Norge allerede tilbyr våre programdeltakere, ønsker vi å legge til rette for et tilpasset undervisningsopplegg tilknyttet skolenes og fylkeskommunenes egne mobilitetsprogrammer. Forberedelses- og refleksjonsarbeidet som er obligatorisk for våre deltakere, vil kunne være særlig interessant og relevant også i forbindelse med skolenes egne mobilitetsopphold med det mål å styrke forberedelsene før og læringsutbyttet i etterkant. Forberedelse Mobilitetsopphold Etterarbeid 12 Per i dag gjennomfører vi disse kursene for lærlinger som reiser ut på mobilitetsopphold gjennom sin fylkeskommune. Presentasjon og kurs i skoleklasse Interkulturell læring er nyttig både for elever og lærere, og vi i AFS kan tilby kurs og aktiviteter for alle målgrupper. For elevene kan vi holde både informasjonsmøter om utveksling og besøke språkklasser. I tillegg kan vi tilby egne opplegg om interkulturell læring, der de får lære mer om interkulturell forståelse i praksis. Da vil vi gjennom teoretisk informasjon, praktiske eksempler og aktiviteter gi elevene muligheten til å bedre forstå hva «kultur» er, gå mer i dybden på kulturelle forskjeller og se på hva som er viktig å tenke på når man samhandler med mennesker fra andre kulturer. For lærerne vil vi tilpasse innholdet til en mer voksen gruppe, selv om utgangspunktet er det samme. Lærere flest har behov for interkulturell forståelse i sitt daglige arbeid, både i det de formidler og i møte med elever og kollegaer fra en annen kulturell bakgrunn. På en praktisk og engasjerende måte formidler vi hva interkulturell forståelse dreier seg om, og hvorfor det er så viktig. Vi vil selvsagt tilpasse kurs og opplegg alt etter hvem som er deltakere, hvor mye tid vi har til rådighet, og hvilken vinkling dere ønsker på innholdet. I tillegg kan vi også holde informasjonsmøter for lærere og rådgivere om utveksling generelt, AFS og hvordan vår organisasjon fungerer. Vi har god kjennskap til hvilke muligheter og begrensinger som finnes, og deler gjerne tanker og erfaringer med dere!

13 Om godkjenning av utveksling AFS Norge sender i tilegg hvert år ut elever på utvekslingsopphold til hele verden. I forbindelse med dette får vi ofte spørsmål knyttet til godkjenning av skoleår. Her har vi lang erfaring og mye informasjon som kan hjelpe når dere er i samtale med elever på deres skole som gjerne vil ut i verden. Godkjenning av skoleår De fleste ungdommene som reiser på utveksling ønsker å få skoleåret i utlandet godkjent, slik at de kan fortsette på neste trinn når de er tilbake i Norge. Dette er regulert gjennom forskrift og rundskriv fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Skolenes og fylkeskommunenes håndtering av utvekslingssaker styres fra 1. august 2012 av forskriften presisert i rundskriv Udir Endring i forskrift til opplæringsloven I august 2012 ble det iverksatt nye forskriftsbestemmelser. Endringer i forskrift til hhv. opplæringsloven og privatskoleloven utgjør nå et felles regelverk for godkjenning av bestått videregående opplæring fra Norge og i utlandet på Vg1 og Vg2. Mer spesifikt er informasjonen når det gjelder godkjenning av opplæring i utlandet å finne i 1-15: Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet. Forskriften slår fast hvilke forutsetninger som gjelder for godkjenning av både enkeltfag og hele skoleår. Godkjenningsmyndigheten av et skoleår i utlandet flyttes også fra skolenivå til fylkeskommune. Ifølge Udir vil fylkeskommunene likevel selv kunne avgjøre om de ønsker å delegere denne myndigheten tilbake til skolene ved rektor. Kommentarer til forskrift og rundskriv AFS Norge er glad for at retningslinjene for godkjenning av utenlandsk utdanning nå er forskriftsfestet. Selv om det fremdeles er rom for tolkning når det gjelder noen av formuleringene, håper vi at de nye bestemmelsene bidrar til en likere praksis hos skolene. Vi er også svært glad for at Udir presiserer at reglene skal fremme internasjonalisering i tråd med de politiske føringene i St.meld. nr. 14 ( ). På samme måte ser vi svært positivt på at yrkesfaglige utdanningsprogram er inkludert i ordningen. Vi håper at et samarbeid med yrkesfaglige skoler vil bidra til at flere elever på yrkesfag får mulighet til å reise på utveksling. Forhåndsgodkjenning Premissene for godkjenning i rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet gir rom for noe tolkning hos hver enkelt fylkeskommune/skole. Det er vanlig å lage en forhåndsgodkjenning, en avtale mellom elev og skole/fylkeskommune, som spesifiserer hvilke forutsetninger som må oppfylles for at utvekslingsåret kan godkjennes som et tellende skoleår i Norge. Den skal ikke knyttes opp mot en 13

14 Valg av fag Når det gjelder fagvalg følges prosedyrene ved den skolen der eleven skal gå. Noen skoler gir stor valgfrihet, mens andre har mer fastsatte studieprogram. Man kan uansett ikke regne med at fagplanene overlapper med de norske. Dersom eleven har spesielle ønsker til fag, vil vertsskolen hvis mulig gjøre det de kan for å imøtekomme disse, men AFS kan ikke stille krav til vertsskolene i denne forbindelse. Uansett anbefaler vi at AFSeren tar med seg norske skolebøker i viktige fag. Læreplaner og dokumentasjon Hva slags dokumentasjon vertsskolene har mulighet til å gi etter gjennomført skoleår vil variere fra skole til skole, og vertsland til vertsland. Lokale regler vil gjelde, og man kan ikke forvente å få vitnemål ved årets slutt. Dette skal heller ikke være nødvendig for å få året godkjent. De fleste skolene er positive til å gi AFS-deltakerne dokumentasjon som viser fag og timeantall, og som samtidig bekrefter et fullført skoleår. Av erfaring ser vi at denne dokumentasjonen aksepteres av norske skoler som grunnlag for godkjenning av året. Uansett er det viktig at eleven selv snakker med vertsskolen ved skolestart for å forklare hvilken dokumentasjon han/hun har behov for. Velvilje og dokumentasjon fra skolen i vertslandet avhenger selvsagt også av at eleven gjør en god innsats på skolen. Forskriften sier at man skal vise dokumentasjon på at undervisningen har vært på et nivå tilsvarende det vi har her hjemme. Finnes det læreplaner i vertslandet, kan eleven sende disse. Finnes det ikke, kan eleven sende hjem innholdsfortegnelser fra lærebøker. Hvis man ikke har lærebøker, men nettressurser og annet, kan det bli mer utfordrende. Her er det viktig å kommunisere tydelig med eleven før og gjerne under utvekslingsoppholdet, slik man er sikker på at eleven får med seg nødvendig dokumentasjon hjem. En del skoler i Norge oppfordrer elevene til å være del av læringsplattformen skolen benytter seg av, så de får med seg hva man gjør her hjemme i de aktuelle fagene. Mange skriver også ut læreplaner fra Utdanningsdirektoratets hjemmesider, og får hjelp i vertslandet til å velge fag med vår læreplan som grunnlag. Andre utdanningsprogrammer enn studiespesialisering Ordningen skissert ovenfor gjelder i utgangspunktet for alle utdanningsprogram. Vår erfaring er likevel at det vil være vanskeligere å få utvekslingsåret godkjent dersom man går på andre utdanningsprogrammer. Det er nesten ingen land i verden som opererer med linjer (musikk, dans og drama, idrett, media og kommunikasjon, osv.) på samme måte som i Norge. Noen skoler har vært villige til å godkjenne fritidsaktiviteter innen programfagene som sport, musikk, drama eller film på fritiden som praktisk del av faget. I tillegg må man selvfølgelig lese teoripensumet på egenhånd. Uansett hvilket yrkesvalg du gjør, vil du få bruk for å kunne fremmedspråk. I det lille landet Norge, der vi har et språk som blir brukt av fem millioner norske og umiddelbart forstått bare av våre nærmeste naboer, trenger vi sårt folk som kan andre språk. Det har vært en markert oppmerksomhet rundt behovet for flere mennesker med realfaglig utdannelse, og det er bra. Men: Vi trenger også folk som kan språk! De som satser på realfag, trenger også språkferdigheter. Samfunnet vårt har mange behov fremover: språkferdigheter er viktig for internasjonal handel, tverrkulturell forståelse og verdiskaping i samfunnet. 14

15 15

16 Finn ut mer om AFS på afs.no Bli kjent med oss på facebook.com/afsnorge Bli inspirert av vår historie på archives.afs.org AFS Norge Internasjonal Utveksling Trondheimsveien OSLO Tlf: E-post: AFS Norges formålsparagraf AFS Norge er en internasjonalt rettet, ideell, frivillig medlemsorganisasjon som skaper interkulturelle læringsmuligheter for å hjelpe mennesker å utvikle kunnskap, ferdigheter og forståelse som er nødvendig for å skape en mer rettferdig og fredelig verden. 16 AFS Norge Internasjonal Utveksling 2018