Studieplan februar Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN

Transkript

1 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN Behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser Videreutdanning, 60 studiepoeng Februar 2013 Godkjent ved Høgskolen i Hedmark,

2 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Stiftelsen SEPREP Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser - ble etablert i SEPREP har sin opprinnelse i et mangeårig faglig engasjement i å få til gode behandlingsmiljøer, -metoder og modeller overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Forutsigbare og gode relasjoner mellom fagutøvere, brukere og deres familier er vesentlig i dette arbeidet. SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram (T.U.) forankres i distriktspsykiatriske senter (DPS). En lokal koordinator skal på vegne av programansvarlig institusjon lede det praktiske arbeidet, og en styringsgruppe skal ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger både i planleggingen og gjennomføringen av studiet/utdanningsprogrammet. Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelsefag, tilbyr studiet på oppdrag fra stiftelsen SEPREP. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede faglige ansvaret for studiet og for gjennomføring av eksamen. Stiftelsen SEPREP har det løpende ansvaret for utvikling og gjennomføring av studiet. 2. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten: har en helhetlig forståelse av situasjonen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser/ruslidelser og kunnskaper om hvordan den psykiske helsen generelt påvirkes. har kompetanse om tidlige tegn og faser i utviklingen av alvorlig psykisk lidelse/ruslidelser. har kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer psykoseutvikling. har kunnskaper til å gjenkjenne egne reaksjoner og møte pasient/bruker og familie/nettverk på en konstruktiv måte har kunnskap om å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak har kunnskap med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning og lokalmiljøets betydning har kunnskaper og innsikt i tvang som fenomen Ferdighet Kandidaten: har ferdigheter innen samarbeid og samhandling har ferdigheter i å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak har ferdigheter i bruken av tvang og redusert bruk av tvang har oversikt og kunnskap om tjenestenettverk og henvisningsveier lokalt 2

3 Generell kompetanse Kandidaten: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet har forståelse for flerfaglig og tverretatlig samhandling har evne til å fremme samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og organisatorisk i de ulike ledd i tjenestenettverket har en etisk/moralsk og juridisk forankring som sikrer menneskeverdet 3. Målgruppe Målgruppen for utdanningen er personer som har behandlings- og oppfølgingsansvar overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt ruslidelser. 4. Opptakskrav Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder, og tilsetting i minst 50 % relevant stilling gjennom hele studiet. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke dekker formelle opptakskrav, har rett til realkompetansevurdering. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning med et omfang på til sammen 60 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over to år. 6. Kompetanse Studiet kvalifiserer for å arbeide innenfor sosial- og helsetjeneste og andre relevante behandlings- og oppfølgingstjenester. Videreutdanningen gir kompetanse på høyere nivå innenfor fagfeltet alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Læringen baserer seg på å anvende kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis, slik at den enkelte student får en økt personlig kompetanse og samhandlingskompetanse. 7. Informasjonskompetanse Studenten skal vurdere behovet for informasjon, og finne, vurdere, og gjøre seg nytte av informasjon i egen læring og skriving av oppgaver. Det legges vekt på evnen til å navigere i faglitteratur, kildeorientering og kritisk vurdering av kilder, samt kildehenvisninger. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildeanvisning ikke angis. Det vises til bibliotekets studiehjelpside: 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering Hele studiet består av totalt av 3 emner som utgjør 60 studiepoeng. 3

4 Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse, 15 studiepoeng Emne 2: Integrert behandling, 15 studiepoeng Emne 3: Integrert tjenestenettverk, 30 studiepoeng Emnene bygger på hverandre og vil følge en progresjon fra emne 1 til 3. Organisering Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte utdanningssted er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for utdanningsprogrammet i fagutvalget SEPREP T.U. I løpet av utdanningens 2 år holdes 100 timers fellesundervisning (samlinger) organisert ved det lokale DPS. Vanligvis vil 1 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisningen skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike emnene gjennomgås systematisk. Det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom emnene, der en knytter sammen teori og praksis. Mulighetene for varierte metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil utformes lokalt. Gruppeveiledning Det er obligatorisk gruppeveiledning i 80 timer gjennom 2 år, vanligvis organisert som 1 ½ klokketime to ganger i måneden. Veiledningen tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppe reflekterer over egen virksomhet overfor pasient/bruker og deres familier, og de reaksjoner og følelser dette arbeidet vekker. I veiledningen relateres problemstillinger til forståelsesmåter fra teori og erfaring, og deltakeren søker å integrere og bruke dette i egen praksis. Litteraturstudier Det er 40 timers arbeid i litteraturgruppene i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppen består av de samme deltakere som i veiledningsgruppen, og organiseres av deltakerne selv uten veileder. En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av framlegg i veiledningsgruppa, og arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. Ferdighetstrening Ferdighetstrening defineres som anvendelse av veiledet praksis. Kandidaten legger frem ulike problemstillinger fra praksis til veiledning. 9. Internasjonalisering Utveksling av studenter til eller fra utlandet er ikke planlagt for dette studiet. Forskere og gjesteforelesere fra utlandet brukes i noen grad. 10. Undervisnings- og læringsformer Studiet er basert på varierte arbeidsmåter: forelesninger, veiledning, kollokviearbeid, skriftlig oppgaver, og individuelt arbeid relatert til egen praksis. Utdanningen er en integrert helhet hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med pasienter/brukere og deres familier bearbeides i de ulike fora. 4

5 11. Vurderingsformer Det gis 2 skriftlige gruppeoppgaver, i emnene 1 og 2. Disse går over 3 måneder. En individuell hjemmeeksamen over syv dager gis innenfor emne 1-3 etter at emne 3 er avsluttet. 12. Litteraturliste Ved studiestart er litteraturlisten tilgjengelig som eget dokument organisert under hvert emne. 5

6 B. Emnebeskrivelser 1. Emnets navn: Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: Semester: vår eller høst 5. Språk: norsk 6. Sist revidert 7. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om betydningen av pasientens/brukers egen prosess for tilfriskning og opplevelse av livskvalitet har kunnskap om risikogrupper og tidlige tegn på psykiske lidelser har kunnskap om risikofaktorer som fremmer og hemmer psykisk helse har kunnskap om alvorlig sykdomsutvikling i et livsløpsperspektiv har kunnskap om psykoselidelser i kombinasjon med alvorlig rusproblematikk har kunnskap og innsikt i betydningen av gode relasjoner i familie, nærmiljø, skole og arbeid og som bærende i alt behandlings- og oppfølgingsarbeid har kunnskap om etiske perspektiver i behandlings- og oppfølgingsarbeid. Ferdigheter Kandidaten har ferdigheter innen samarbeid og samhandling har ferdigheter i å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak har ferdigheter i bruken av tvang og redusert bruk av tvang Generell kompetanse Kandidaten har evne til å planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer 8. Innhold Psykisk helse og ruslidelser i et historisk og sosialpolitisk perspektiv Menneskesyn og konsekvenser for behandling Menneskers ulike opplevelser av psykoselidelse og ruslidelse Fenomenologiens betydning for forståelse og dialog. Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet Forståelse av alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser i et helhetsperspektiv med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Stigma og ulike kulturelle og sosiologiske perspektiver Verdimessige perspektiver ved ansvarsovertakelse og bruk av tvang Ulik anvendelse og forståelse av begreper innen rusfeltet og psykisk helsevern Oppgaveskriving 6

7 9. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, veiledning, gruppearbeid/kollokviegrupper. 10. Forkunnskaper Ingen spesielle krav 11. Obligatoriske krav for å kunne gå opp til eksamen emne 1 - Studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning og 10 timer litteraturstudier i gruppe - studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen i gjeldende semester 12. Vurderingsordning Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder. Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått. 13. Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelse 7

8 1. Emnets navn: Emne 2: Integrert behandling 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: Semester: Vår og høst 5. Språk: Norsk 6. Sist revidert Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om pasient/bruker og familien som sentrale aktører i alt samarbeid har kunnskap og innsikt i forebyggingsperspektivet og dets betydning har kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for målgruppen har kunnskap i dynamikken og samspillet mellom pasient/bruker, familien/nettverk og fagpersoner har kunnskap og innsikt i egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg hensiktsmessig og målrettet i allianseskapende arbeid Ferdigheter Kandidaten: har ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer har ferdigheter til selvstendig å anvende metoder som er aktuelle i eget arbeid, og til å underbygge det strategiske perspektivet i valg av intervensjonsformer kan i samarbeid med pasient/bruker planlegge og iverksette kortsiktige og langsiktige behandlings- og oppfølgingstiltak 8. Innhold: Samarbeid med pasient/bruker og pårørende i ulike faser som hjørnestein i all behandling; første møte, kriser, langtidsoppfølging, nettverksarbeid Psykisk helsearbeid på ulike arenaer Bolig og arbeid Samtidig behandling av alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser Utredning, diagnostisering, dokumentasjon, evaluering og målinger til hjelp i behandling, ulike verktøy og klinisk skjønn i diagnosearbeid Tidlig intervensjon, behandling i akutt-, restituerings- og rehabiliteringsfase Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet Virksomme relasjoner, motivasjon og rehabiliteringsarbeid Forståelse av egne reaksjoner og bruk av disse i kontakt med personer med psykose og ruslidelser Anerkjente behandlingsformer og deres plass i et helhetlig og integrert behandlingstilbud Medikamentell behandling og substitusjonsbehandling De enkelte vanedannende stoffer og deres påvirkning av personligheten og stoffenes interaksjon med andre stoffer og medikamenter Arbeids- og ansvarsdeling og felles forståelse, individuell plan Barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt ruslidelser 8

9 Alvorlige problemområder som selvmordsfare, aggresjon og vold Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd 9. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, veiledning, gruppearbeid. 10. Forkunnskaper Fullført og bestått emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse Emnekode: 11. Obligatoriske krav for å få godkjent emne 2 - Studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 50 timer fellesundervisning, 40 timer gruppeveiledning og 20 timer litteraturstudier i gruppe - Studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen i to semestre 12. Vurderingsordning Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått 13. Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelse 9

10 1. Emnets navn: Emne 3: Integrert tjenestenettverk 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: Semester: Vår eller høst 5. Språk: Norsk 6. Sist revidert 7. Læringsutbytte: En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten: har kunnskap og innsikt i betydningen av organisatoriske og mellommenneskelige aspekter i arbeid med pasient/bruker har kunnskap i å anvende aktuelle og gode samarbeidsmetoder og -modeller har kunnskap om metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid innen fagutvikling og forskning 10 har kunnskap og innsikt i betydningen av å vurdere ny forskning, og bruke relevant informasjon i evaluering og forbedring av egen praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende aktuelle gode samarbeidsmetoder og -modeller har ferdigheter i metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid innen fagutvikling har ferdigheter i å se de muligheter og begrensninger trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenthet i arbeidet representerer for den enkelte har ferdigheter i å vurdere og å bruke relevant informasjon i evaluering og forbedring av egen praksis Generell kompetanse Kandidaten: har evne til å analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og bidrar gjennom dette til utvikling av god praksis 8. Innhold: Relevante lokale, regionale og nasjonale helseplaner. Aktuell lovgivning Helsefremmende og forebyggende arbeid, lokalsamfunnets betydning Kartlegging av lokale behov for tjenesteutvikling; metoder, eksempler og erfaringer Eksempler på bredt anlagt rehabilitering inkludert meningsfylte aktiviteter, gode boligløsninger, differensiert oppfølging, nettverksbygging, familiearbeid og kontinuitet Systematisering og dokumentering av egen praksis Veien videre for den enkelte deltaker og for gruppen som helhet

11 9. Organisering og arbeidsformer: Forelesninger, veiledning, gruppearbeid. 10. Krav til forkunnskaper: Fullført og bestått emne 2: Integrert behandling Emnekode: 11. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: - studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning og 10 timer litteraturstudier i gruppe - studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen i gjeldende semester 12. Vurderingsordning Individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Vurderes med graderte bokstavkarakter fra A F der E er laveste ståkarakter. 13. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag 11

12 C. Litteraturliste pr. emne Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), s. Belin, S. (1999). Galskabens magt. Kap. 6, 7 og 8 (4. opplag 2004, s ). København: Hans Reitzels Forlag. 37 s. Bø, T. D. og Thomassen, A. (2007). Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap Oslo: Universitetsforlaget. 184 s. Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Kap Oslo: Universitetsforlaget. 100 s. Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øiern, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Kap. 1. Oslo: Universitetsforlaget. 14 s. Henriksen, J-O & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 s. Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. 181 s. Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Kap Oslo: Universitetsforlaget. 43 s. Møller, P. (2007). Schizofreni og selvet: Eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), s. Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. 144 s. Litteraturlista suppleres med 250 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa. 12

13 Emne 2: Integrert behandling Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen og valget: En psykologibok om avhengighet og mestringstillit. Oslo: Gyldendal Akademisk. 230 s. Chadwick, P. (2009). Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. 204 s. Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Kap Oslo: Universitetsforlaget. 210 s. Deegan, P. (2008). Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen tilfriskningsprosess? Dialog: Bulletin for SEPREP, 18(1), s. Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øiern, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Kap Oslo: Universitetsforlaget. 126 s. Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), s. Heimark, I. (2004). Selvskading: Å leve med meg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1(3), s. Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 195 s. Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s ). 13 s. Lindvåg, A. J & Fjell, A. (2006). Psykoedukativ behandling ved psykose. I Rund, B. R. (Red.). (2006). Schizofreni (2. utg., s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 15 s. Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi: skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Kap. 4-15, 19. Oslo: Universitetsforlaget. 180 s. Solli, H. P., & Rolvsjord, R. (2009). Musikkterapi som supplement til standard behandling av pasienter med psykose. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(1), s. 13

14 Thorgaard, L. & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind III. Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig Forlag. 236 s. Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: Traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget. 225 s. Øie, M. (2007). Kognitiv svikt ved schizofreni og behandlingsmessige konsekvenser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), s. Litteraturlista suppleres med 500 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa. Emne 3: Integrert tjenestenettverk Bø, T. D. og Thomassen, A. (2007). Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap Oslo: Universitetsforlaget. 98 s. Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øien, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Kap Oslo: Universitetsforlaget. 116 s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Kap , Oslo: Universitetsforlaget. 37 s. Vigrestad, T. og Hellandshølen, A. M. (2012). Åpne samtaler i nettverksmøter. Oslo: Universitetsforlaget. 217 s. Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. & Fjeldstad, T. (red.) (2007). Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 357 s. Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s. Litteraturlista suppleres med 250 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa. 14

15 Anbefalt litteratur Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Alvsvåg, H. (2010). På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. Oslo: Akribe Forlag. Amador, X. (2007). I am not sick, I don t need help! How to help someone with mental illness accept treatment. (2. utg.). New York: Vida press. Andersen, A.J.W. & Karlsson, B.E. (red.) (2011). Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (Red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. Belin, S. (2010). Relation før metode: At arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Berg, I. K. & Miller, S. D. (1998). Rusbehandling: En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Berge, T., Axelsen, E. D., Nielsen, G. H., Nordhus, I. H., & Ommundsen, R. (Red.). (2003). Samtaler som forandrer. Bergen: Fagbokforlaget. Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), Borge, L., Martinsen, E.W. & Moe, T. (red.) (2011). Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget. Bratteteig, M., Hove, I., & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser (4. utg.). Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning. Brodtkorb, E. B. (2009). Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig Forlag. Brodtkorb, E. B., & Jaer, E. B-J. (2006). To psyke én kjærlighet. Stavanger: Hertervig Forlag. Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ekeland, T-J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K.B. (2007). Dobbelt opp: Om psykiske lidelser og rusmisbruk (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 15

16 Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Glistrup, K. (2004). Det barn ikke vet har de vondt av: Familiesamtaler med psykisk syke foreldre og deres barn. Oslo: Pedagogisk forum. Grimsrud, B. (2010). En dåre fri. Cappelen Damm. Haram, A. (2004). Dialogens kraft: Når tanker blir stemmer. Oslo: Universitetsforlaget. Hart, S. & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relation.tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Hans Reitzels Forlag. Henriksen, J-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Høie, M. M., & Sjøberg, B-M. D. (2007). Forbannede elskede barn : Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen akademisk Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, Jaer, E. B-J. (2000). Englehierarkiet: Et personlig dokument om schizofreni. (Rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Jaer, E. B-J. (2008). En stemme for mye: En observatør. Stavanger: Hertervig Forlag. (Rev. utg.). Jaer, E. B-J. (2011). Hybrid. Oslo: SEPREP. Dialog særtrykk. Jordahl, H. & Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, B. (Red.). (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kingdon, D. G. & Turkington, D. (2007). Kognitiv terapi ved schizofreni. Oslo: Universitetsforlaget. Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen. Linderborg, Å. (2008). Meg eier ingen. Oslo: Versal Forlag. Lemvik, B. (2006). Å skape gode livsvilkår: Psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo: Kommuneforlaget. Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid: Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen akademisk. Mandelid, L.J. (2010). Kan aktivt oppsøkende behandlingsteam øke bredden i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 7, nr. 14, Moen, G. L. (2009). Barns møte med psykisk lidelse: En datters historie. Oslo: Cappelen akademisk. 16

17 Nafstad, H. (Red.). (2007). Det omsorgsfulle mennesket. Et psykologisk alternativ. 1. utg. 2. oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nilsson, B. (2007). Ensomhet. Psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg. Når horisonter møtes. Oslo: Cappelens Forlag. Opjordsmoen, S., Vaglum, P., & Thorsen, G-R. B. (2008). Oss imellom: Om relasjonenes betydning for mental helse. (2. rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Petrie, H. (2007). Ung jente. Stavanger: Hertervig Forlag. Read, J., Mosher, L.R., & Bentall, R.P. (Red.) (2005). Galenskapens Gåta : Psykologiska, sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag. Rund, B.R. (red.) (2006). Schizofreni. 2. utg. Stavanger: Hertervig Forlag. Schibbye, A-L. L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Searles, H.F. (2004). Samlade Skrifter om Schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag. Sætre, S. (2006). Hugo: En biografi. Oslo: Stenersens Forlag. Topor, A. (2004). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Oslo: Kommuneforlaget. Vaage, L.A. (2010). Skuggen og dronninga. Oslo: Forlaget Oktober. Vråle, Gry Bruland (2009). Møte med det selvmordstruede mennesket. 3. utg. 1. oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk. Vaaland, T.Ø. (2007). Brev til en minister: Historier om psykisk helse og rus skrevet til Ansgar Gabrielsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Warberg, L.A. (2011). Norsk helserett. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Wilken, J.P. & den Hollander, D. (2008). Rehabilitering og recovery: En integreret tilgang. København: Akademisk Forlag. Øverland, S. (2006). Selvskading: En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. 17

18 Sentrale offentlige publikasjoner: (se Fattigdomsmeldingen. Sosialdepartementet. (2002). Tiltaksplan mot fattigdom. (St.meld. nr. 6, ). Oslo: Departementet. Folkehelsemeldingen. Helsedepartementet. (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. (St.meld. nr. 16, ). Oslo: Departementet. IS-15/2006 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Et felles rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke. Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no evt. lastes ned på IS-1253: Veileder for individuell plan jfr. forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001, med ikrafttredelse 1. juli Revidert veileder_87804 IS-1315 Rapport. Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. For å intensivere arbeidet med å nå overordnede mål og prinsipper for brukermedvirkning, har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport om brukermedvirkning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sosial- og helsedirektoratet april Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1332 Veileder. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Beskrivelse av fagfeltet psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veilederen beskriver overordnede rammer og kommer med råd og eksempler. Sosial- og helsedirektoratet desember Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1335 Rettssikkerhet ved tvang: Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1349 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser Mange pårørende opplever at de ikke blir sett og hørt, og heller ikke får den hjelpen de trenger. Nå legges det fram en tiltaksplan. Sosial- og helsedirektoratet februar Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1370 Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Planen inngår som en viktig del av gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratet juni Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, juni 2009: Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1388 Veileder. Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Veilederen gir føringer for videreutviklingen av det desentraliserte psykiske helsevern og fokuserer på utfordringer som er særlig aktuelle for å nå intensjonene i Opptrappingsplanen. Sosial- og helsedirektoratet september Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1511 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. IS-1512 Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagt tilbud. Vurdering av omfang og behov, samt forslag til tiltak. Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no IS-1660 Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport Kan bestilles via e-post: trykksak@helsedir.no Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 62, med ikrafttredelse 1. januar 2002, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-10/2001, Sosial og helsedepartementet). Se også Ot.prp. nr. 11 ( ) (forarbeider til loven) se: / Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov av 2.juli 1999 nr.64 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-20/2001, Sosial og helsedepartementet) Se også Ot.prp. nr. 13 ( ) (forarbeider til loven) Se: 18

19 Lov om helsetjenestene i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov av 19. november 1982, nr. 66 Se: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 63 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-60/2001, Sosial og helsedepartementet) Se også Ot.prp. nr. 12 ( ) (forarbeider til loven) Se: Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av 13 desember 1991 nr. 81 med ikrafttredelse 1. januar 1993 Se: Lov om spesialisthelsetjeneste (Spesialisthelsetjenesteloven)(ny sykehuslov), Lov av 2. juli 1999 nr. 61 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-59/2001, Sosial og helsedepartementet) Se: Se også Ot.prp. nr. 10 ( ) (forarbeider til loven) NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning: Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. flest mulig skulle kunne delta i arbeidslivet. Sosialkomiteen sier i sin innstilling til Stortinget i forbindelse med fattigdomsmeldingen (Innst. S. nr. 184 ( )) at «Komiteen er enig i hovedsiktemålet om at det skal legges til rette for og stimuleres... Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Kap. 1-4, (Lasse Warberg). Rapport fra Helsetilsynet 8/2007: Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser Rapport fra Helsetilsynet 4/2009: DPS: Landsdekkende tjenester, men varierende kvalitet? : Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Utgitt av Arbeids- og sosialdepartementet, SINTEF rapport: A686. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003 og Hva kan forklare institusjons- og avdelingsforskjeller? Av Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Kjerstina Røhme, SINTEF Helse, mars 2007 St. meld. nr. 16 ( ) Narkotikapolitikken. Sosial- og helsedepartementet, 14. februar St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk som tar for seg alle sider ved tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Sosial- og helsedepartementet. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Helse- og omsorgsdepartementet, St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted - til rett tid. Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) St. prp. nr. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det skulle gjennomføres en opptrappingsplan i tråd med hovedlinjene i St. prp. nr. 63 ( ). Sosial- og helsedepartementet. Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Rapport fra arbeidsgruppe utnevnt av Helse- og omsorgsministeren. En arbeidsgruppe ledet av Stein-Are Agledal fikk i oppdrag å se på hvordan en ventetidsgaranti kunne utformes og foreslå hvordan rett til helsehjelp for barn og unge med rusavhengighet eller psykiske lidelser kunne styrkes. Helse- og omsorgsdepartementet, rapport, Se: TIPS Sør-Øst Psykose. Retningslinjer for førstehjelp TIPS Sør-Øst Retningslinjer for familiearbeid ved psykose Tidlig intervensjon 19