MØTEBOK. Hovudutval for samferdsle. Møtedato Kl. Kl 09:00 15:00

Transkript

1 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for samferdsle Firda, Fylkeshuset Møtedato Kl. Kl 09:00 15:00 Faste medlemer til stades: Arnstein Menes Sp Anders Ryssdal Sp Bjørg Bergheim Sp Helen Hjertaas Ap Odd Atle Stegegjerdet Ap Olin Johanne Henden H Ole Gunnar Krakhellen H Norunn Lunde Furnes Krf Frank Willy Djuvik Frp Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Velaug Veum Sekretariat for møtet: Oddveig Hove Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet tek stilling til om kva saker som skal vere opne/lukka. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Munnleg orientering: Informasjon Kollektivtrafkk v/øystein Hunvik Orientering om godsbåten Bergen Gulen, Solund og Askvoll v/jan Johansen, Kyst 1 Orientering om Kleiva, Selje kommune v/nils Magne Slinde Ferjeavløysingsmidlar Hovudutval for samferdsle oppmodar fylkesordføraren om å kontakte andre ferjefylker, som t.d. Vestlandsfylka og Nordland, for å få til eit samordna innspel til regjering om ferjeavløysingsordning for fylkesvegar i kommuneproposisjonen Hovudutval for samferdsle syner vidare til vedtak i sak 56/14 i FU

2 Møtebok Hovudutval for samferdsle SAK 55/14 Takstar og rabattar for rutedrifta 2015 Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Takstane for buss vert auka med 3 % i Minstetaksten på buss vert auka til 15 kr 3 Takstane for båt vert auka med 3 % i Prisen på ungdomskort vert auka til 400 kr i Takstane for fylkesvegferjene vert auka med 4,1 % i Fylkesrådmannen får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss og båt. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt 4: Prisen på ungdomskort vert auka til kr i Avrøysting: Framlegget frå Arbeidarpartiet fekk 8 røyster og vart vedteke. Frank Willy Djuvik Frp røysta mot. Framlegget frå fylkesdirektøren til punkt 1, 2, 3, 5 og 6 vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1 Takstane for buss vert auka med 3 % i Minstetaksten på buss vert auka til 15 kr 3 Takstane for båt vert auka med 3 % i Prisen på ungdomskort vert auka til 380 kr i Takstane for fylkesvegferjene vert auka med 4,1 % i Fylkesrådmannen får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss og båt SAK 56/14 Avtale for sykkelbyen Florø Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår sykkelbyavtale med Flora kommune frå Fylkeskommunen sin del av kostnadane med avtalen kr pr. år, tl saman kr i perioden , vert fnansiert slik: a) kr på teneste 4005 tl disposisjon for utvala i Midlane blir set på fond og utbetalt i perioden med kr årleg. b) kr på teneste 4005 tl disposisjon for utvala i Det vert teke aterrald om tlstrekkeleg lyyving på teneste 4005 i budsjetet for Endringsframlegg: Framstegspartiet sette fram slik framlegg: Avsnitt til erstatning for tredje siste avsnitt i avtalen: Side 2 av 14

3 Møtebok Hovudutval for samferdsle «Avtalen skal bidra til å gjennomføre nye prosjekt i samsvar med utvikling av eit samanhengande sykkelnettverk i Florø. Nye prosjekt som kjem fram gjennom eigen plan for sykkelvegar, Flora kommune sin sentrumsplan og kommunedelplan for Floralandet/Brandsøy, må for fylkesvegar og riksvegar spelast inn til neste revisjon av RTP og NTP. Eventuelle løyvingar er avhengig av at prosjekta vert prioriterte der.» Avrøysting: Framlegget frå fylkesdirektøren med endringsframlegget frå Framstegspartiet vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår sykkelbyavtale med Flora kommune frå Fylkeskommunen sin del av kostnadane med avtalen kr pr. år, tl saman kr i perioden , vert fnansiert slik: c) kr på teneste 4005 tl disposisjon for utvala i Midlane blir set på fond og utbetalt i perioden med kr årleg. d) kr på teneste 4005 tl disposisjon for utvala i Det vert teke aterrald om tlstrekkeleg lyyving på teneste 4005 i budsjetet for Avsnitt til erstatning for tredje siste avsnitt i avtalen: «Avtalen skal bidra til å gjennomføre nye prosjekt i samsvar med utvikling av eit samanhengande sykkelnettverk i Florø. Nye prosjekt som kjem fram gjennom eigen plan for sykkelvegar, Flora kommune sin sentrumsplan og kommunedelplan for Floralandet/Brandsøy, må for fylkesvegar og riksvegar spelast inn til neste revisjon av RTP og NTP. Eventuelle løyvingar er avhengig av at prosjekta vert prioriterte der.» SAK 57/14 Utbetring av FV 57 Dale - Storehaugen, søknad om forskottering av planleggingsmidlar. Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Søknaden vert ikkje imøtekomen. Søknaden om forksottering av planmidlar til utarbeiding av kommunedelplanar er ikkje i samsvar med fylkestinget sine retningsliner for forskotering. Endringsframlegg: Kristeleg Folkeparti og Høgre og sette fram slikt framlegg til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget om å gjere slikt vedtak Søknad frå Fjaler og Gaular kommune om forskotering av planmidlar til fv 57 Dale-Storehaug med bru over Svesundet, vert imøtekomen innanfor ei ramme på 2mill. kr. Refusjon av kostnadane vert innarbeidd i Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt planleggingsprogram for neste RTP-periode Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg: På grunn av lang tidshorisont på planlegging av eventuell bompengefnansiering vil utvalet gjere eit unntak frå retningslinene for forskotering. Avrøysting: Side 3 av 14

4 Møtebok Hovudutval for samferdsle Framlegget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet fekk 5 røyster og vart vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak Søknad frå Fjaler og Gaular kommune om forskotering av planmidlar til fv 57 Dale-Storehaug med bru over Svesundet, vert imøtekomen innanfor ei ramme på 2mill. kr. Refusjon av kostnadane vert innarbeidd i Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt planleggingsprogram for neste RTP-periode På grunn av lang tidshorisont på planlegging av eventuell bompengefnansiering vil utvalet gjere eit unntak frå retningslinene for forskotering SAK 58/14 Finansiering av Kystvegen Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle tek vurderinga om mogleg fnansiering av Kystvegen til vitande. 2 Hovudutval for samferdsle ber om at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 3, 4 og 5: 3. Utgreiingane i denne saka vert sendt til orientering til Eid, Vågsøy og Bremanger kommunar. 4. Ved ei framtidig sak om ferjeavløysingsmidlar skal desse kommunane, og andre kommunar med ferjeavløysingsprosjekt verte involvert. 5. Val av konsept for kryssing av Ytre Nordfjord vil verte vurdert når utgreiingane ligg føre. Avrøysting: Fylkesdirektøren si tilråding og framlegget frå Høgre vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1 Hovudutval for samferdsle tek vurderinga om mogleg fnansiering av Kystvegen til vitande. 2 Hovudutval for samferdsle ber om at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. 3 Utgreiingane i denne saka vert sendt til orientering til Eid, Vågsøy og Bremanger kommunar. 4 Ved ei framtidig sak om ferjeavløysingsmidlar skal desse kommunane, og andre kommunar med ferjeavløysingsprosjekt verte involvert. 5 Val av konsept for kryssing av Ytre Nordfjord vil verte vurdert når utgreiingane ligg føre Side 4 av 14

5 Møtebok Hovudutval for samferdsle SAK 59/14 Søknad om fnansieringsbidrag til prosjektet Stad skipstunnel for 2015 VEDTAK: 1 Hovudutval for samferdsle yter eit tilskot på kr til Prosjektgruppa for Stad Skipstunnel for å vidareføre arbeidet i Tilskotet vert å fnansiere over programområde 400, teneste 4005 til disposisjon for utvalet i SAK 60/14 Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Finansutvalet rår hovudutvala til å gje slik tilråding: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppfg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82,630 Side 5 av 14

6 Møtebok Hovudutval for samferdsle Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fn.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 Side 6 av 14

7 Møtebok Hovudutval for samferdsle PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum fnansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 5. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Endringsframlegg: Fylkesrådmannen la fram slikt framlegg til tillegg i tilrådinga: Budsjettet for skredsikring vert endra i tråd med opplysningane i Tilleggsnotat - Budsjett skredsikring retting av feil Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen med tillegget vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 9. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 11. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , ,904 Side 7 av 14

8 Møtebok Hovudutval for samferdsle Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppfg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fn.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Side 8 av 14

9 Møtebok Hovudutval for samferdsle Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum fnansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 13. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 14. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Budsjettet for skredsikring vert endra i tråd med opplysningane i Tilleggsnotat - Budsjett skredsikring retting av feil SAK 61/14 Kystvegen - utgreiingar og planprosess Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: A. Utgreiingstema: Vegen sin funksjon og standard o Funksjonsklassar o Vegstandard o Transportmodell o Verknader Side 9 av 14

10 Møtebok Hovudutval for samferdsle Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga Grov (Florø) Sløvåg Kostnadsoverslag B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden a. Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. 2. Nordfjorden Grov a. Utbetring av fv. 614 Myklebust Grov b. Tunnel/innkorting av strekninga fv. 614 Myklebust - Grov 3. Grov Førdefjorden a. Nytte rv. 5 b. Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. c. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar 6. Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar C. I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov. Utgreiinga må beskrive a. Vegen sin funksjon b. Dagens vegstandard på delstrekningar c. Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar d. Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % e. Trafkale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. Endringsframlegg: Side 10 av 14

11 Møtebok Hovudutval for samferdsle Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til endring i tilrådinga frå fylkesdirektøren: A. Vegen sin funksjon og standard: Endring av første kulepunkt til: - Vegen sit fyremål og funksjonsklasse A. Tiltak på delstrekningar: Endring av andre kulepunkt til: - Strekninga Flory-Slyvåg B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: Til erstatning for punkt minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45-minuttsregionen og kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen som alternativ til nye utgreiingar. a. Måløy-Svelgen b. Svelgen-Indrehus c. Indrehus-Florø B. Til erstatning for punkt 3. Florø-Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ a. som til rådinga frå fylkesdirektøren b. Ny veg sørover frå Florø c og d. som tilrådinga frå fylkesdirektøren Endring i C) I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Florø. Høgre sette fram slikt framlegg til endring i tilrådinga frå fylkesdirektøren: A. Tiltak på delstrekningar: Endring av andre kulepunkt til: - Strekninga rv.5 Slyvåg B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: Til erstatning for punkt minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45-minuttsregionen og kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen som alternativ til nye utgreiingar. a. Måløy-Svelgen b. Svelgen-Indrehus c. Indrehus rv.5 B. Endring i punkt 3. Rv. 5 - Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ. Nytt punkt b: Ny veg sørover frå rv.5 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn a. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom sørsida av Førdefjorden (frå anbefalt kryssingspunkt) og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar a. Vurdere ei fjordkryssing over Sognefjorden som inkluderer fastlandssamband for Solund og slik gjere Kystvegen ferjefri. Dette skal utgreiast med fylkesvegstandard, og skal ikkje vere i konkurranse til E39. Endring i C) Side 11 av 14

12 Møtebok Hovudutval for samferdsle I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen rv.5. Nye avsnitt til sist i vedtaket: D) Utgreiinga skal inkludere eit oversyn over kvar det er aktuelt å kople Kystvegen gjennom Sogn og Fjordane til Kystvegen Ålesund Bergen i Møre og Romsdal og Hordaland. E) Gjennom utgreiingsarbeidet skal dei aktuelle kommunane få høve til å gje innspel til Statens Vegvesen før saka skal til politisk handsaming. Kommunane vert førespurd om å sende inn vurderte alternativ av deltrasear som grunnlagsmateriale for utgreiinga. Avrøysting: Framstegspartiet sitt framlegg til endring i første kulepunkt i A) Vegen sin funksjon og standard vart samrøystes vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til endring i andre kulepunkt i A) Tiltak på delstrekningar fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til endring i andre kulepunkt i A) Tiltak på delstrekningar fekk 8 røyster og vart vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til ny innleiing og nye bokstavpunkt a og b i punkt 2 under B) vart samrøystes vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til nytt bokstavpunkt c i punkt 2 under B) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til nytt bokstavpunkt c i punkt 2 under B) fekk 8 røyster. Framstegspartiet sitt framlegg til ny innleiing og nytt bokstavpunkt b i punkt 3 under B) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til ny innleiing og nytt bokstavpunkt b i punkt 3 under B) fekk 8 røyster. Høgre sitt framlegg til endring av bokstavpunkt b i punkt 4 under B) vart samrøystes vedteke. Høgre sitt framlegg til endring av bokstavpunkt b i punkt 5 under B) fekk 6 røyster og vart vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til endring av C) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til endring i C) fekk 8 røyster. Høgre sitt framlegg til nye avsnitt D og E i tilrådinga frå fylkesdirektøren vart samrøystes vedtekne. Tilrådinga frå fylkesdirektøren med endringane vedtekne ovanfor vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande VEDTAK: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: A. Utgreiingstema: - Vegen sin funksjon og standard o Vegen sitt føremål og funksjonsklasse o Vegstandard o Transportmodell o Verknader - Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga rv. 5 Sløvåg - Kostnadsoverslag B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden Side 12 av 14

13 Møtebok Hovudutval for samferdsle a. Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45- minuttsregionenog kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen, som alternativ til nye utgreiingar a. Målyy Svelgen b. Svelgen Indrerus c. Indrerus rv.5 3. Rv. 5 - Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ a. Nytte rv. 5 b. Ny veg sørover frå rv. 5. c. Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. d. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom sørsida av Førdefjorden (frå anbefalt kryssingspunkt) og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar b. Vurdere ei fjordkryssing over Sognefjorden som inkluderer fastlandssamband for Solund og slik gjere Kystvegen ferjefri. Dette skal utgreiast med fylkesvegstandard, og skal ikkje vere i konkurranse til E Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar C. I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen rv.5. Utgreiinga må beskrive a. Vegen sin funksjon b. Dagens vegstandard på delstrekningar c. Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar d. Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % e. Trafkale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. D. Utgreiinga skal inkludere eit oversyn over kvar det er aktuelt å kople Kystvegen gjennom Sogn og Fjordane til Kystvegen Ålesund Bergen i Møre og Romsdal og Hordaland. E. Gjennom utgreiingsarbeidet skal dei aktuelle kommunane få høve til å gje innspel til Statens Vegvesen før saka skal til politisk handsaming. Kommunane vert førespurd om å sende inn vurderte alternativ av deltrasear som grunnlagsmateriale for utgreiinga. Statens Vegvesen skal vurdere alternativa ut frå ei heilskapleg løysing både for delstrekningar, påkoplingspunkt mot anna vegnett, og den samla vegstrekninga for Kystvegen Ålesund - Bergen. Side 13 av 14

14 Møtebok Hovudutval for samferdsle SAK 62/14 Skredsikring fv. 722 Flovegen - val av alternativ VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fv. 722 Flovegen skal skredsikrast med lang tunnel mellom Veslebygda og Flo. 2. Kostnadsramma for prosjektet er mill kroner, med ei uvisse på 40 % Side 14 av 14

15 Side 1 av 1 Samferdsleavdelinga Medlemane Fylkesrådmannen Regionvegsjefen Sakshandsamar: Oddveig Hove E-post: Oddveig.Hove@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i Hovudutval for samferdsle den Det vert med dette kalla inn til møte i hovudutvalet. Dato: 25. november 2014 Stad: Firda, Fylkeshuset Tidspunkt: Kl 09:00 Dagsorden: Kl 09:00 09:15 Kl 09:15 10:45 Kl 10:45 12:00 Kl 12:00 12:15 Kl 12:15 Kollektivtrafikk v/øystein Hunvik Handsaming av saker Lunsj Orientering om godsbåten Bergen Gulen, Solund og Askvoll v/jan Johansen, Kyst 1 Handsaming av saker Medlemar som ikkje kan møte må melde frå til Oddveig Hove, tlf / eller e-post oddveig.hove@sfj.no, snarast. Med helsing Velaug Veum fylkesdirektør Oddveig Hove førstekonsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Varamedlemane Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

16 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Eva Hamre, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/ Takstar og rabattar for rutedrifta 2015 Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Takstane for buss vert auka med 3 % i Minstetaksten på buss vert auka til 15 kr 3 Takstane for båt vert auka med 3 % i Prisen på ungdomskort vert auka til 400 kr i Takstane for fylkesvegferjene vert auka med 4,1 % i Fylkesrådmannen får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss og båt. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Hovudutvalet for samferdsle fastset takstar og rabattar i same møte som utvalet behandlar budsjettframlegget for komande år. Historikk tidleg vedtak Takstane og prisen på ungdomskort har hatt følgjande endring sidan 2010: Dato Buss Båt Ungdomskort % + 3 % 350 kr % + 3 % 350 kr % + 3 % 350 kr % + 3 % 370 kr % + 3 % 370 kr % + 3 % 400 kr Minstetaksten på buss, som no er på 14 kr, har vore uendra sidan Andre opplysningar I avtalane mellom fylkeskommunen og rutebilselskapa og mellom Norled og fylkeskommunen står det slik om passasjerinntekter: Passasjerinntektene står fast gjennom kontraktperioden, men vert endra slik i høve til den årlege takstendringa som fylkeskommunen vedtek: Takstauke 0-3% gjev samla inntektsverknad 100%. Takstauke 3,1-6% gjev ein inntektsverknad i intervallet på 60%.

17 Side 2 av 2 I framlegget sitt til statsbudsjett har regjeringa for 2015 ikkje føreslege å auke satsen for meirverdiavgift på persontransport. For riksvegferjene er det lagt til grunn ein takstauke på gjennomsnittlig 4,1 % frå , inkludert 0,8 % for å dekka reduserte inntekter som følgje av auka rabattsats på Storbrukarkort. Det har vore vanleg at fylkesvegferjene følgjer takstauken i riksvegferjeregulativet. Konsumprisindeksen auka med 2,1 % i høve til same periode i fjor. Takstane skal gjelde frå Dersom det vert gjort endringar under budsjetthandsaminga i fylkestinget som kan ha konsekvensar for takstane, får fylkesrådmannen fullmakt til å fastsetje dei endelege takstane.

18 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 55/14 Tittel: Takstar og rabattar for rutedrifta 2015 Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Takstane for buss vert auka med 3 % i Minstetaksten på buss vert auka til 15 kr 3 Takstane for båt vert auka med 3 % i Prisen på ungdomskort vert auka til 400 kr i Takstane for fylkesvegferjene vert auka med 4,1 % i Fylkesrådmannen får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss og båt. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt 4: Prisen på ungdomskort vert auka til kr i Avrøysting: Framlegget frå Arbeidarpartiet fekk 8 røyster og vart vedteke. Frank Willy Djuvik Frp røysta mot. Framlegget frå fylkesdirektøren til punkt 1, 2, 3, 5 og 6 vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Takstane for buss vert auka med 3 % i Minstetaksten på buss vert auka til 15 kr 3 Takstane for båt vert auka med 3 % i Prisen på ungdomskort vert auka til 380 kr i Takstane for fylkesvegferjene vert auka med 4,1 % i Fylkesrådmannen får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss og båt.

19 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Kåre Forslund, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/ Avtale for sykkelbyen Florø Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår sykkelbyavtale med Flora kommune frå Fylkeskommunen sin del av kostnadane med avtalen kr pr. år, til saman kr i perioden , vert finansiert slik: a) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Midlane blir sett på fond og utbetalt i perioden med kr årleg. b) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Det vert teke atterhald om tilstrekkeleg løyving på teneste 4005 i budsjettet for Vedlegg: 1. Avtale for sykkelbyen Florø Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja I Nasjonal Transportplan var det framlegg om at alle fylke i perioden skulle satse på å utvikle minst ein sykkelby. SVV skulle ta initiativ for å få til forpliktande samarbeid med fylkeskommunar og kommunar om konsentrert innsats for meir sykling i desse byane. Målet var å oppnå synlege resultat på sykkelbruken på kort sikt. I mai 2012 vart det etablert ein avtale for Førde. I samband med fylkestinget si handsaming av Regional transportplan for Sogn og Fjordane i FT-sak 46/13 vedtok Fylkestinget ein ambisjon om å inngå fleire sykkelbyavtalar i fylket. Fylkestinget bad administrasjonen gå i dialog med kommunane Eid, Flora og Statens vegvesen om dette. I sak 0036/14 gjorde Hovudutval for samferdsle vedtak om at det fyrst skulle arbeidast vidare med å etablera sykkelbyavtale for Flora kommune.

20 Side 2 av 2 2. Vurderingar og konsekvensar Det no laga forslag til avtale for sykkelbyen Florø, sjå vedlegg. Avtalen definerer kva strategiar og planar for sykkel ein tek utgangspunkt i. Vidare kva ulike mål ein ønskjer å oppnå. I tillegg avklarar avtalen organisering og økonomi. Avtalepartnarar er dei som er eigarar av vegane i Florø. Det er Statens vegvesen Vegavdeling Sogn og Fjordane, Flora kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Avtaleperioden er fram til 31.desember For å koordinere aktiviteten er det behov for ein prosjektleiar. Prosjektleiar har ei 50 % stilling, og vedkommande skal vere tilsett i Flora kommune. Alle 3 partar bidreg til lønsmidlar. Formålet med avtalen er å etablera felles grunnlag for partane sitt vidare arbeid med å utvikla Sykkelbyen Florø for å få til ein felles, konsentrert innsats for å auka sykkelbruken. Prosjektet sine hovudmål er å betre folkehelse gjennom auka sykkelbruk, mellom anna ved overføring av reiser frå bil til sykkel. Samtidig må tryggleiken for syklistar betrast slik at talet på sykkelulykker ikkje går opp. Det å legge til rette for eit sikkert og effektivt sykkelnett gir stor samfunnsnytte. Då er sykkel raskt og praktisk, gir betre helse, bidrar til meir levande by/tettstadmiljø og mindre forureining. Auka sykkelbruk samsvarar godt med intensjonane i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og Regional plan for folkehelse som er under utarbeiding. 3. Økonomiske konsekvensar Samla kostand med avtalen er kr fordelt med kr årleg i perioden Fylkesdirektøren legg opp til at avtalen vert finansiert over teneste 4005 til disposisjon for utvala med ei løyving på kr i Desse midlane vert fondsavsett og skal dekkje kostnaden med avtalen i Kostnad med avtalen for 2015 vert finansiert med kr på same tenesta i 2015, med atterhald om at fylkestinget vedtek ei løyving på tenesta i budsjettet for Tilgjengelege midlar på posten til disposisjon for utvalet i 2014 er kr. Det vert tilrådd å nytte kr i denne saka. Vidare ligg det og eit framlegg frå fylkesdirektøren om å løyve kr til prosjektet Stad skipstunnel for arbeid i 2015 (eiga sak). 4. Konklusjon Fylkesdirektøren vil tilrå at hovudutval for samferdsle godkjenner at Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår avtale for Sykkelbyen Florø. Fylkesdirektøren tilrår at hovudutval for samferdsle finansierer fylkeskommunen sin del av kostnaden med avtalen på teneste 4005 til disposisjon for utvala med kr i 2014 og kr i Løyvinga i 2015 er med atterhald om fylkestinget sitt vedtak om budsjett for 2015.

21 Avtale Sykkelbyen Florø 1. Partane i avtalen Partane i denne avtalen er Flora kommune(fk), Sogn og Fjordane fylkeskommune(sffk) og Statens vegvesen Vegavdeling Sogn og Fjordane(SVV). 2. Bakgrunn I Nasjonal Transportplan var det framlegg om at alle fylke i perioden skulle satse på å utvikle minst ein sykkelby. SVV skulle ta initiativ for å få til forpliktande samarbeid med fylkeskommunar og kommunar om konsentrert innsats for meir sykling i desse byane. Målet var å oppnå synlege resultat på sykkelbruken på kort sikt. I mai 2012 vart det etablert ein avtale for Førde. I samband med fylkestinget si handsaming av Regional transportplan for Sogn og Fjordane i FT-sak 46/13 vedtok Fylkestinget ein ambisjon om å inngå fleire sykkelbyavtalar i fylket. Fylkestinget bad administrasjonen gå i dialog med Eid, Flora og Statens vegvesen om dette. I sak 0036/14 gjorde Hovudutval for samferdsle vedtak om at det skulle arbeidast vidare med å etablera sykkelbyavtale for Flora kommune. Dei tre partane i denne avtalen har tatt utgangspunkt i følgjande hovudplanar for sykkel: 1. Nasjonal transportplan (NTP) 2. Regional transportplan for Sogn og Fjordane (RTP) 3. Kommunedelplan for Florø sentrum I vedlegg 1 er det lista opp fleire strategiar og planar. 3. Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å etablera felles grunnlag for partane sitt vidare arbeid med å utvikle Sykkelbyen Florø, mellom anna med : - Slå fast fellesmål og forventningar til prosjektet - Definere vesentlege oppgåver og tidsrammer - Definere formålstenlege samarbeidsformer - Sikre at partane deltek med ressursar og kompetanse 4. Mål Partane arbeider mot mål som er omtala under. Prosjektet sine hovudmål er å betre folkehelse gjennom auka sykkelbruk, mellom anna ved overføring av reiser frå bil til sykkel. Samtidig må tryggleiken for syklistar betrast slik at talet på sykkelulykker ikkje går opp.

22 I løpet av prosjektet skal partane medverke til: - Utarbeide plan for samanhengande hovudnett for sykkel - Utvikle og gjennomføre ulike haldningsskapande tiltak og kampanjar - Ta initiativ til samarbeid med lokale aktørar, til dømes frivillige organisasjonar og næringslivsaktørar 5. Organisering Styringsgruppe Det vert etablert ei styringsgruppe, med ein representant frå kvar av partane, som får det overordna ansvaret for prosjektet. Styringsgruppa skal mellom anna: - Godkjenne prosjektstyringsplan for sykkelbyen Florø - Ha ansvar for prioriteringar innafor prosjektet si kostnadsramme - Godkjenne rammer og føringar for delprosjekt Prosjektgruppe For å sikra framdrift og gjennomføring og at flest mogeleg aktørar og samarbeidspartnarar bidreg målretta vert det det etablert ei prosjektgruppe. Prosjektgruppa skal arbeida med følgande område: - Utarbeide prosjektstyringsplan for sykkelbyen Florø. Prosjektstyringsplanen reviderast årleg. - Få fram plan for samanhengande hovudnett for sykkel i Flora kommune, forankra i plan og bygningslova - Initiere haldningsskapande tiltak og kampanjar - Ta initiativ til naudsynt samarbeid for å gjennomføre oppgåvene over - Informasjon Prosjektgruppa er sett saman av ein representant frå kvar av partane samt prosjektleiar. Prosjektleiar Partane er samde om at prosjektet skal ha ein prosjektleiar som leiar prosjektgruppa og er sekretær for styringsgruppa. Prosjektleiaren har ansvar for den daglege drifta/oppfølginga av prosjektet. 6. Avtaleperiode Avtaleperioden er frå til Økonomi og ressursar Økonomi Kvar av partane bidreg årleg med kr til løn til prosjektleiar. Følgande prosjekt er i gang: - Fv 545 Thor Solbergsveg/Kinnvegen: SFFK nyttar 72 MNOK for å gjera tilhøva for gåande og syklande betre. Prosjektet er ferdig sommaren 2016.

23 - Fv 548 Brandsøyvegen: Sogn og Fjordane Energi (SFE)skal legge ny straumforsyning til Florø sentrum. På ein del av vegen må SFE utvide vegbreidda. Dette gjer det mogleg å gjera tilhøva får gåande og syklande betre. FK og SFFK støttar prosjektet med 13 MNOK kvar. Prosjektet er planlagt ferdig i desember Nye prosjekt som kjem fram gjennom ein gang- og sykkelvegplan, må for fylkesvegar og riksvegar spelast inn til neste revisjon av RTP og NTP. Eventuelle løyvingar er avhengig av at prosjekta vert prioriterte der. Avtalen er avhengig av årlege budsjettvedtak hjå partane. Ressursar Flora kommune stiller med prosjektleiar. Kommunen etablerer heimeside på internett for sykkelbyen Florø. Partane stiller opp med naudsynte fagfolk og ressursar for å gjennomføra prosjektet slik at måla vert nådd. Florø, Flora kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen Vegavdeling Sogn og Fjordane...

24 Vedlegg 1: Andre strategiar/planar 1. Nasjonal sykkelstrategi ? 2. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Forprosjekt for Markagata, ferdigstilling sommar Fylkeskommunal handlingsplan for trafikktrygging Fylkesdelplan for klima og miljø , rullering av handlingsprogram 6. Planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane for perioden Kommunedelplan Florelandet/Brandsøy Plankart Florelandet Brandsøy 9. Områdereguleringsplan ved Florø barneskule, under arbeid

25 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 56/14 Tittel: Avtale for sykkelbyen Florø Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår sykkelbyavtale med Flora kommune frå Fylkeskommunen sin del av kostnadane med avtalen kr pr. år, til saman kr i perioden , vert finansiert slik: a) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Midlane blir sett på fond og utbetalt i perioden med kr årleg. b) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Det vert teke atterhald om tilstrekkeleg løyving på teneste 4005 i budsjettet for Endringsframlegg: Framstegspartiet sette fram slik framlegg: Avsnitt til erstatning for tredje siste avsnitt i avtalen: «Avtalen skal bidra til å gjennomføre nye prosjekt i samsvar med utvikling av eit samanhengande sykkelnettverk i Florø. Nye prosjekt som kjem fram gjennom eigen plan for sykkelvegar, Flora kommune sin sentrumsplan og kommunedelplan for Floralandet/Brandsøy, må for fylkesvegar og riksvegar spelast inn til neste revisjon av RTP og NTP. Eventuelle løyvingar er avhengig av at prosjekta vert prioriterte der.» Avrøysting: Framlegget frå fylkesdirektøren med endringsframlegget frå Framstegspartiet vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune inngår sykkelbyavtale med Flora kommune frå Fylkeskommunen sin del av kostnadane med avtalen kr pr. år, til saman kr i perioden , vert finansiert slik:

26 c) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Midlane blir sett på fond og utbetalt i perioden med kr årleg. d) kr på teneste 4005 til disposisjon for utvala i Det vert teke atterhald om tilstrekkeleg løyving på teneste 4005 i budsjettet for Avsnitt til erstatning for tredje siste avsnitt i avtalen: «Avtalen skal bidra til å gjennomføre nye prosjekt i samsvar med utvikling av eit samanhengande sykkelnettverk i Florø. Nye prosjekt som kjem fram gjennom eigen plan for sykkelvegar, Flora kommune sin sentrumsplan og kommunedelplan for Floralandet/Brandsøy, må for fylkesvegar og riksvegar spelast inn til neste revisjon av RTP og NTP. Eventuelle løyvingar er avhengig av at prosjekta vert prioriterte der.»

27 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 11/ Utbetring av FV 57 Dale - Storehaugen, søknad om forskottering av planleggingsmidlar. Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Søknaden vert ikkje imøtekomen. Søknaden om forksottering av planmidlar til utarbeiding av kommunedelplanar er ikkje i samsvar med fylkestinget sine retningsliner for forskottering. Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: Statens vegvesen rapport 10 november 2011: Fylkesveg 57 Dale Storehaug, vurdering av alternative løysingar for utbetring SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Kommunane Fjaler og Gaular har søkt om løyve til å forskottere planleggingsmidlar til utbering av fylkesveg 57 mellom Dale og Storehaug. I samband med utarbeidinga av Regional transportplan kom Statens vegvesen med ein rapport i november 2011 om fylkesveg 57 mellom Dale og Storehaug med vurdering av alternative løysingar for utbetring av vegen. Etter oppdrag frå kommunane Fjaler og Gaular kom Helge Hopen AS med ein rapport i 2012 om vurdering av delvis bompengefinansiering av strekninga. I regional transportplan er strekninga Dale Storehaug nr. 2 på marginallista på investeringsprogrammet. Kommunane registrerer ein stadig aukande trafikk på vegstrekninga. Etter kvart er det eit prekært behov for å kome i gong med utbetring av vegen. Kommunane ønskjer difor å vere offensive og få utarbeidd kommunedelplanar for dei ulike strekningane i prosjektet. Gjennom kommunedelplanar ønskjer dei å få avklara traseval der dette kan vere usikkert og elles gjere nødvendige avklaringar for å vere klare til å gå i gang med detaljplanlegging av dei ulike parsellane. Kommunane er innforstått med fylkeskommunen sine retningsliner for forskottering. Historikk - tidlegare vedtak

28 Side 2 av 3 I møte den , sak 59/10 vedtok fylkestinget følgjande retningsliner for forskottering på fylkesveg: 1. Følgjande retningslinjer skal leggjast til grunn for forskottering på fylkesveg: a) Det kan gjevast løyve til forskottering av investeringsprosjekt under føresetnader av at: prosjektet er prioritert i handlingsprogram for fylkesvegnettet / det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet b) Det kan gjevast løyve til forskottering av planleggingsmidlar under føresetnad av at prosjektet er prioritert i planleggingsprogrammet. c) Forskotterar skal vere ansvarlig for å forskottere midlar utan opphald etter rekvisisjon frå fylkeskommunen slik at føresett framdrift i prosjektet kan haldast. d) Forskotteringa skal omfatte heile prosjektkostnaden inkludert : plan og prosjekteringskostnader prisstigning eventuell anna kostnadsauke i byggeperioden på inntil 10 pst. av samla prosjektkostnad e) Forskotteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån f) Refusjon av forskottet skal skje når prosjektet kjem i løyvingsposisjon i det vedtekne handlingsprogrammet. Ved ein ev. større reduksjon i det samla framtidige handlingsrommet for fylkesveginvesteringar kan refusjonstidspunktet skyvast ut i tid i inntil 2 år. g) Det skal til ein kvar tid vurderast om omfanget av forskotteringar er rimeleg i høve til dei samla rammene til fylkesveginvesteringar og i høve til at omfanget ikkje skal legge urimeleg press på kapasiteten til planlegging og på anleggsbransjen. 2. Det ligg til fylkestinget å inngå forskotteringsavtalar. I møte den , sak 19/14 vedtok Fylkestinget planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane for perioden Prosjektet på fv. 57 mellom Nishammaren og Storehaug med bru over Svesundet ligg inne på planleggingsprogrammet for perioden Det er kr ,- til disposisjon til prosjektavklaring/forprosjekt/utgreiing i Det er peika på at vurdering av bompengar kan vere aktuelt i perioden. Fylkeskommunen må avklare prioritering av aktuelle delstrekningar, inkludert avklaring på plannivå i 2016 som grunnlag for rullering av Regional transportplan. Utarbeiding av kommunedelplan er ikkje inne i planprogrammet i planperioden Sentrale problemstillingar Søknad om forskottering av investeringar og planlegging på fylkesvegnettet skal handsamast etter reglane for forskottering vedtekne av fylkestinget. Når det gjeld investeringar er retningslinene klare på at den aktuelle investeringa må vere prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveg eller at det ligg føre godkjent reguleringsplan. Når det gjeld forskottering av planmidlar, er det eit krav i retningslinene at prosjektet er prioritert i planleggingsprogrammet. 2. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Frå 2015 blir det innført eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane. For Sogn og Fjordane sin del vil det nye inntektssystemet medføre store reduksjonar i dei statlege rammeløyvingane. I finansutvalet sitt møte den 18. juni 2014 vedtok finansutvalet investeringsstopp/reversering av

29 Side 3 av 3 allereie vedtekne investeringar. Dette får konsekvensar også for investeringar på fylkesvegnettet. Plankonsekvensar I planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane for perioden er det ikkje lagt opp til utarbeiding av kommunedelplan på fv. 57 mellom Dale og Storehaug. I Statens vegvesen si utgreiing frå 2011 er det vist til ulike løysingar. Det viser seg at det kan vere behov for utarbeiding av kommunedelplanar for å avklare val av vegtrase og løysingar for utbetring av vegen. Her kan det m.a. vere snakk om tunnelløysing eller veg i dagen på delar av strekninga. 3. Konklusjon Etter fylkesdirektøren si vurdering vil ikkje søknaden om forskottering av planmidlar til utbering av fylkesveg 57 mellom Dale og Storehaug stette krava etter retningslinene om forskottering. Søknaden gjeld forskottering av planmidlar til utarbeiding av kommunedelplanar. I planprogrammet er det lagt opp til arbeid med reguleringsplanar etter Dersom kommunane Fjaler og Gaular meiner det er viktig å få fram avklaringar gjennom kommunedelplanar, må kommunane sjølv dekke kostnadene med utarbeiding av kommunedelplanar. Utbetring av fv. 57 mellom Dale og Storehaug er eit stort investeringsprosjekt. Med dei rammene fylkeskommunen ser ut til å få framover, er det ikkje rom for å realisere prosjektet på lang tid.

30 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 11/ Internt l.nr /14 Sak: 57/14 Tittel: Utbetring av FV 57 Dale - Storehaugen, søknad om forskottering av planleggingsmidlar. Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Søknaden vert ikkje imøtekomen. Søknaden om forksottering av planmidlar til utarbeiding av kommunedelplanar er ikkje i samsvar med fylkestinget sine retningsliner for forskotering. Endringsframlegg: Kristeleg Folkeparti og Høgre og sette fram slikt framlegg til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget om å gjere slikt vedtak Søknad frå Fjaler og Gaular kommune om forskotering av planmidlar til fv 57 Dale-Storehaug med bru over Svesundet, vert imøtekomen innanfor ei ramme på 2mill. kr. Refusjon av kostnadane vert innarbeidd i Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt planleggingsprogram for neste RTP-periode Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg: På grunn av lang tidshorisont på planlegging av eventuell bompengefinansiering vil utvalet gjere eit unntak frå retningslinene for forskotering. Avrøysting: Framlegget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet fekk 5 røyster og vart vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak Søknad frå Fjaler og Gaular kommune om forskotering av planmidlar til fv 57 Dale-Storehaug med bru over Svesundet, vert imøtekomen innanfor ei ramme på 2mill. kr. Refusjon av kostnadane

31 vert innarbeidd i Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt planleggingsprogram for neste RTP-periode På grunn av lang tidshorisont på planlegging av eventuell bompengefinansiering vil utvalet gjere eit unntak frå retningslinene for forskotering.

32 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Erik Lunde, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 10/ Finansiering av Kystvegen Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle tek vurderinga om mogleg finansiering av Kystvegen til vitande. 2 Hovudutval for samferdsle ber om at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. Vedlegg: Brukarfinansiering av Kystevegen Eit grovt inntektsoverslag: Notat frå Statens vegvesen Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja I samband med fylkestinget si behandling av FT-sak 46/13 Regional transportplan for Sogn og Fjordane Endeleg godkjenning vart det gjort følgjande vedtak i pkt. II om marginalliste for store investeringsprosjekt: Pkt.1 (Svelgen Indrehus) og pkt. 4 (Ferjesambandet/bru Rugsundøy Vemmelsvik) er ein del av Kystvegen/45-minuttsregionen. Fylkestinget ber om ei eiga sak der følgjande moment skal vere med i vurderinga: ferjeavløysingsmidlar Måløy Oldeide og Stårheim Isane brukarfinansiering/bompengar av strekninga statleg løyving på minst 200 mill. kroner Pr. i dag er det stor uvisse knytt til punkta om ferjeavløysingsmidlar og ei eventuell statleg løyving. Fylkesdirektøren vel likevel å leggje fram ei sak om finansiering med bakgrunn i at Statens vegvesen har levert ei vurdering av det som gjeld brukarfinansiering, jf. vedlegg. Fylkesdirektøren vurderer at dette vil vere nyttig kunnskap i det vidare arbeidet med finansiering av Kystvegen. 2. Prosjekt - kostnader og status

33 Side 2 av 4 Tunnel Svelgen-Indrehus Prosjektet består av ny tunnel på 4,4 km samt vegtilknytting på begge sider mellom Svelgen og Indrehus på Fv Kommunedelplan for prosjektet er venta ferdigstilt i Eit foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 635 mill kr. Det foreløpige kostnadsoverslaget ber med seg ein stor grad av uvisse. Den er truleg på minst 25 pst. Vi kan anta eit kostnadsspenn på mill kr. Når kommunedelplan er utarbeida vil ein kunne starte reguleringsplanlegging av prosjektet som vil gi ein reduksjon i uvissa til kostnaden til prosjektet. Ferjesamband/bru Rugsundøy Vemmelsvik Arbeidet med kommunedelplan har stoppa opp då ein manglar avklaring på om det skal veljast ferje eller bru for fjordkryssinga. Statens vegvesen har førebels ikkje gjort vurderingar av kostnad med ferje eller brukryssing. Sørover frå Florø Kostnader vil vere avhengig av val av løysingar. Fylkesdirektøren syner til utgreiinga som skal vurdere trase frå Florø og gjennom HAFS, jf. HS-sak 58/ Vurdering av finansiering Det er pr. i dag stor uvisse knytt til dei finansieringsløysingane fylkestinget har peika på i vedtaket. Dette gjeld særleg ferjeavløysing og eventuelle statlege løyvingar. Når det gjeld brukarfinansiering har Statens vegvesen gjort berekningar av mogleg brukarfinansiering av Svelgen-Indrehus og Ferjesamband/bru Rugsundøy Vemmelsvik. I den komande økonomiplanperioden er den fylkeskommunale økonomien pressa og det er ikkje funne rom for å starte opp større investeringsprosjekt på fylkesvegnettet. Ferjeavløysingsmidlar Måløy Oldeide og Stårheim Isane Det er pr. i dag ikkje grunnlag for å vurdere finansieringsbidrag frå ein eventuell ferjeavløysing. Dette må vi kome tilbake til når regjeringa her gjort ei vurdering av ferjeavløysingsordninga for fylkesvegferjer. Fylkesdirektøren syner til omtalen i Prop. 1 S ( frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Regjeringen vil komme med en vurdering av en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer og forslag til delkostnadsnøkkel for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.» Fylkesdirektøren legg opp til at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. Brukarfinansiering/bompengar av strekninga Statens vegvesen har i vedlagte notat vurdert mogleg bompengebidrag til prosjektet Svelgen- Indrehus og moglege bidrag frå brukarfinansiering av bru og ferjesamband av Rugsundøy- Vemmelsvik. Det er gjort separate vurderingar av potensialet for brukarfinansiering av kvart prosjekt, og det er ikkje lagt opp til at prosjekta er bygd samtidig. Svelgen-Indrehus Statens vegvesen har vurdert at bompengebidraget kan finansiere eit lån tilsvarande 233 mill kr. Det er i desse berekningane føresett ein bompengetakst på 100 kr for lette kjøretøy og 200 kr for tunge kjøretøy før rabatt.

34 Side 3 av 4 Bompengeopplegget er basert på at det vert etablert éin bomstasjon med innkrevjing i begge retningar geografisk plassert tett opp mot tunnelen på den nye vegen. Det er ein føresetnad at dagens veg mellom Indrehus via Kjelkenes til Svelgen vert stengt for gjennomgangstrafikk slik at ein unngår trafikklekkasjar til gamal veg etter at tunnelen er opna. Det er lagt opp til nedbetalingstid på 15 år. Berekningane byggjer på at prosjektet vert starta i 2016 og opna for trafikk i Med dei føresetnadane som er lagt til grunn vil prosjektet på 655 mill. kr kunne finansierast med 105 mill. kr i mva. refusjon, 233 mill. kr i bompengar og 327 mill. kr i anna finansiering (statleg eller fylkeskommunal). Ferjesamband Rugsundøy Vemmelsvik Statens vegvesen har vurdert at bompengebidraget kan finansiere eit lån tilsvarande 86 mill kr. I føresetnaden er det rekna med at førehandsinnkrevjing av bompengar vert gjort på dagens ferje mellom Måløy og Oldeide i perioden Når nytt samband er ferdigstilt og opna i 2021 vert førehandsinnkrevjinga på Måløy Oldeide avslutta, og etterhandsinnkrevjing på nytt samband vert starta opp. Bru over ytre Nordfjord Statens vegvesen har vurdert eit mogleg bidrag frå bompengar knytt til bru over Nordfjorden ved avvikling av ferjesambanda Måløy Oldeide og Stårheim Isane. Som grunnlag for analysen ligg det at brua vert opna for trafikk i 2025 og at det vert kravd inn førehandsbompengar på sambandet Måløy Oldeide frå 2015 og fram til opning av brua. Det leggjast opp til at førehandsinnkrevjingstaksten på kr 50 for lette kjøretøy er halvparten av bompengetaksten i opningsåret. Bompengeperioden for innkrevjinga på brua er frå til med ein bompengetakst for lette kjøretøy utan rabatt på 100 kr (2014-kr). Berekningane viser at førehandsinnkrevjing av bompengar vil bidra med 87 millionar 2014-kr til prosjektet. Avhengig av kva for eit scenario ein legg til grunn for den venta trafikkauka som følje av at bruprosjektet vert realisert ser ein i tabellen under potensialet bidrag til prosjektet frå brukarfinansiering når ein legg til grunn 6,5 % berekningsteknisk lånerente. Alternativ Lågt Forventa Høgt ÅDT i opningsåret etter avvising Bompengar frå førehandsinnkrevjing Bompengar frå etterhandsinnkrevjing Sum bompengar Mogeleg bidrag til prosjektfinansiering Bompenge- og lånetal i millionar 2014-kroner I tillegg til brukarfinansiering vil ei eventuelle framtidig ferjeavløysingsordning kunne bidra med prosjektfinansiering. Statleg løyving på minst 200 mill. kroner Statens vegvesen sine berekningar syner at det vil vere nødvendig med ein stor del andre løyvingar i tillegg til brukarfinansiering. Dette gjeld både når ein ser prosjekta samla og enkeltvis. I høve til prosjektet Svelgen-Indrehus vil ei statleg løyving på minst 200 mill. kr kunne gi eit monaleg bidrag til prosjektfinansieringa.

35 Side 4 av 4 Fylkesdirektøren vil understreke at det å skaffe statleg løyving til prosjekt på Kystvegen er ei oppgåve som det må arbeidast med på politisk nivå. 4. Konklusjon Statens vegvesen sine berekningar syner at brukarfinansiering vil vere eit viktig finansieringsbidrag for prosjekta på Kystvegen. Det vil samtidig vere nødvendig med ein stor del andre løyvingar i tillegg. Dette gjeld både når ein ser prosjekta samla og enkeltvis. I høve til eit eventuelt bruprosjekt over Nordfjorden vil både ferjeavløysingsmidlar og brukarfinansiering vere nødvendig for realisering. Fylkesdirektøren syner til at regjeringa vil kome med ei vurdering av ei ferjeavløysingsordning i kommuneproposisjonen våren Eventuelle finansieringsbidrag frå ferjeavløysing vil då kunne vurderast seinare. Arbeid med å skaffe statleg løyving til prosjekta på Kystvegen er ei oppgåve som det må arbeidast med på politisk nivå. I den komande økonomiplanperioden er den fylkeskommunale økonomien pressa og det er ikkje funne rom for å starte opp større investeringsprosjekt på fylkesvegnettet.

36 Brukarfinansiering av Kystvegen Eit grovt inntektsoverslag 1.0 Bakgrunn Fylkestinget i Sogn og Fjordane bad i sak 43/13 Regional transportplan for Sogn og Fjordane Endeleg godkjenning om at det vart utarbeidd ei sak om pkt.1 og pkt. 4 på marginallista for store investeringsprosjekt i handlingsprogrammet. I tinginga vart det bedd om at føljande vart vurdert: a) ferjeavløysingsmidlar Måløy - Oldeide og Stårheim Isane b) brukarfinansiering/bompengar av strekninga c) statleg løyving på minst 200 mill. kroner Dette notatet tek føre seg mogeleg bompengebidrag til pkt. 1 på marginallista: tunnel frå Svelgen til Indrehus i Bremanger kommune, samt ein analyse av mogeleg bidrag frå brukarfinansiering til pkt. 4 på marginallista: Ferjesamband/bru frå Rugsundøy i Bremanger kommune til Vemmelsvik i Vågsøy kommune. 2.0 Tidligare analyser 2.1 Rapport frå 2010 I 2010 utarbeida Sivilingeniør Helge Hopen AS rapporten Ny veg Måløy-Svelgen-Florø for eit konsept som omfattar vegutbetringar og investeringar på strekninga Måløy Florø. Arbeidet vart utført på oppdrag frå Sunnfjord 2020 AS, Måløy Vekst AS og Bremanger Hamn og Næring KF. Bompengeprosjektet består av fire parsellar: 1. Innkorting av ferjesambandet Måløy Oldeide 2. Tunnel mellom Svelgen og Indrehus 3. Strekningsvis vegutbetring Størdalen Svelgen 4. Strekningsvis vegutbetring Indrehus Haukå Tiltaka var tenkt finansiert som eitt bompengeprosjekt med førehandsinnkrevjing på ferja Måløy Oldeide samt etterskotsinnkrevjing på nytt ferjesamband og ein bomstasjon knytt tett opp til tunnelen mellom Svelgen og Indrehus. I finansieringsanalysen såg ein for seg at bompengebidraget ville kunne finansiere 50 % av kostnaden for prosjekta; om lag 500 millionar 2010-kroner som svarer til 573 millionar 2014-kroner. 2.2 Rapport frå 2014 I august 2014 vart det lagt fram ein ny rapport utarbeidd av Sivilingeniør Helge Hopen AS på oppdrag frå Kystvegen Måløy - Florø AS. Rapporten Kystvegen Måløy-Florø legg fram oppdaterte trafikkgrunnlag for prosjekta omtalt i rapporten frå 2010 samt ein mogeleg finansiering av fast vegsamband over Ytre Nordfjord. Rapporten konkluderer med at det er Side 1

37 mogeleg å finansiere ein ny tunnel frå Svelgen til Indrehus samt å gjennomføre innkorting av ferjesambandet Måløy Oldeide finansiert med 50 % bompengar. Føresetnadene i dei to rapportane skil seg frå føresetnadene lagt til grunn for denne analysen. Skilnadane er kommentert i kapittel Status for prosjekta I marginallista til handslingprogram (23) for Regional Transportplan (RTP) er det tatt med to prosjekt på strekninga Måløy Florø: Figur 1: Aktuelle prosjekt Svelgen Indrehus (pkt. 1). Kommunedelplan (KDP) er venta godkjent i løpet av Prosjektet består av ny tunnel som fører til innkorting av dagens veg. Ferjesamband Rugsundøy Vemmelsvik (pkt. 4) Arbeidet med KDP har stoppa opp då ein manglar avklaring på om det skal veljast ferje eller bru for fjordkryssinga. Ut frå ulik prioritering av prosjekta Svelgen Indrehus og Rugsundøy Vemmelsvik i Regional Transportplan for perioden , legg vi her til grunn at desse vert bygd ut som to ulike prosjekt. Difor vert det i dette notatet greia ut bompengepotensialet for ny tunnel frå Svelgen til Indrehus. For Rugsundøy Vemmelsvik vert det gjort ei grov vurdering av bompengepotensialet gitt ulike scenario for trafikkavvikling. Då det ikkje er avklara om det er nytt ferjesamband eller bru som blir valt over Ytre Nordfjord vert denne analysen meir overordna. 4.0 Metode Notatet bygger på ein teoretisk tilnærming der trafikktala frå rapportane utarbeid av Hopen er justert med oppdaterte teljedata frå Statens vegvesen samt ein tilnærming der Regional Transportmodell (RTM) er nytta. I den teoretiske tilnærminga er dagens trafikkmengde framskriven med den venta veksten i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP). I den modellbaserte tilnærminga er det kjørt ein analyse ved hjelp av RTM for prosjektet Svelgen Indrehus. Analysen gir eit forventa trafikknivå som følgje av at tunnelprosjektet vert bygd, og ei vurdering av trafikkavvising som følgje av innføring av bompengar. Side 2

38 5.0 Svelgen Indrehus Figur 2: Tunnel frå Svelgen til Indrehus Prosjektet består av ny tunnel på 4,4 km samt vegtilknytting på begge sider mellom Svelgen og Indrehus på Fv Kommunedelplan for prosjektet er venta ferdigstilt i Det er venta at prosjektet vil kunne opnast for trafikk i Eit foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 635 millionar 2013-kr. Tabell 1: Kostnader for prosjektet 2013-kroner 2014-kroner Svelgen Indrehus Bomstasjon 5 5 Samla kostnad Tal i millionar Etablering av bomstasjon kostar om lag 5 millionar kroner. Samla kostnadsoverslag for prosjektet er følgjeleg på 655 millionar 2014-kr. Det foreløpige kostnadsoverslaget ber med seg ein stor grad av uvisse. Den er truleg på minst 25 %. Vi kan anta eit kostnadsspenn på mill kr. Når KDP er utarbeida vil ein kunne starte reguleringsplanlegging av prosjektet som vil gi ein reduksjon i uvissa til kostnaden til prosjektet. 5.1 Bompengeopplegg Svelgen Indrehus Nytteprinsippet Det grunnleggjande prinsippet for kven som skal betale og ikkje betale bompengar er nytteprinsippet. Det går ut på at det skal vere samanheng mellom nytte og betaling: Dei som betalar bompengar skal ha nytte av prosjektet bompengane finansierer, og dei som har nytte av prosjektet skal vere med å betale. Nytteprinsippet er understreka i mellom anna i siste rullering av NTP Bomstasjonplassering Bompengeopplegget er basert på at det vert etablert éin bomstasjon med innkrevjing i begge retningar geografisk plassert tett opp mot tunnelen på den nye vegen. Det er ein føresetnad at dagens veg mellom Indrehus via Kjelkenes til Svelgen vert stengt for gjennomgangstrafikk slik at ein unngår trafikklekkasjar til gamal veg etter at tunnelen er opna. Dette vert gjort både for å unngå at folk nyttar gamal veg for å unngå bompengar, men òg fordi den nye Side 3

39 vegen vert vesentlig meir trafikksikker enn dagens veg om Kjelkenes. Med éin bomstasjon plassert tett opp til tunnelen vert nytteprinsippet oppfylt. Dei som betalar bompengar køyrer gjennom tunnelen, og dei som nyttar tunnelen betalar bompengar. Alternativt vil ein kunne la dagens veg vere open for gjennomgangstrafikk og etablere eit bomsnitt som vil meføre at trafikken på gamlevegen òg må betale bompengar. Ein antar då at trafikantane vil velje å nytte den trafikksikre vegen gjennom tunnelen i staden for å køyre dagens veg. Vegvesenet tilrår at dagens veg vert stengt for gjennomkjøring. Etableringa av eit eiga bompengeprosjekt for tunnelen Svelgen Indrehus skil seg frå analysane gjort av Hopen der det var føresett at ein bompengepakke skulle finansiere fleire delprosjekt langs aksen Måløy - Florø. I dette notatet legg vi til grunn at prosjekta ikkje vert bygd samstundes, jf. kap 3.0. Det mefører at kvart prosjekt får ei eiga bompengeinnkrevjing Bompengetakst I høve til føringar i NTP er det lagt opp til ei bompengeordning der alle kjøretøy med gyldig AutoPASS-avtale og brikke får 10 % rabatt ved passering av bomstasjonen utan innbetaling av forskot til bompengeselskapet 1. Som ein følje av føringane om rabattstruktur i NTP vert den gjennomsnittlige betalinga ikkje like påverka av rabatten i det nye opplegget med maksimalt 10 % rabatt som tidlegare då inntil 50 % rabatt var oppnåeleg. I rapporten til Hopen frå 2010 går det ikkje fram kva bompengetakst er sett til før rabatt. Den er i dette notatet rekna ut ved å nytte opplysinga i rapporten om at bompengeopplegget vil meføre ca. kr. 75 for personbil med full rabatt på 40 %. Det gir ein bompengetakst før rabatt for lette kjøretøy på kr. 125 utan rabatt. I rapporten frå 2014 er takstane satt til kr. 110 for lette kjøretøy og kr. 275 for tunge. Det er i dette notatet lagt til grunn ein bompengetakst på kr. 100 for lette kjøretøy utan rabatt. Taksten vert det doble for tunge kjøretøy. Det gir ei gjennomsnittleg inntekt pr. kjøretøy på om lag kr. 93 per passering. Prisane er i 2014-kroner. 5.2 Føresetnader for analysen Trafikknivå Teoretisk tilnærming I Hopen sine rapportar er det venta at tiltaka Måløy Florø vil meføre trafikkvekst i området og at tiltaka vil generere ny trafikk. I denne analysen som gjeld tunnelprosjektet Svelgen Indrehus er det ikkje venta at tiltaket vil generere like stor auke i trafikken i området. Dette heng saman med at innkorta fjordkryssing ikkje vert etablert samstundes med tunnelprosjektet. Årsdøgertrafikk (ÅDT) i opningsåret, og trafikkveksten etter opninga av tunnelen vert følgjeleg lågare i dette notatet enn i Hopens rapportar. 1 Meld. St Nasjonal transportplan side 22. Side 4

40 Statens vegvesen utførar trafikkmålingar på vegnettet i Noreg. Resultatet frå trafikkmålingane, sist oppdaterte i juni 2014, for området rundt Svelgen er vist i figur 3: Figur 3: Trafikksituasjon 2014 Årsdøgertrafikken gjennom bomsnittet i opningsåret (utan bompengar) er berekna ved å framskrive dagens trafikkmengde i tellepunktet vest for Svelgen (804 ÅDT i 2014) med veksten lagt til grunn for trafikkprognosane utarbeida NTP. Veksten er berekna til høvesvis 0,57 % for lette, og 1,87 % for tunge kjøretøy samla 0,7 %. Den framskrivne trafikkmengda for opningsåret 2019 er 833 ÅDT. Det er venta at opning av tunnelen vil generere om lag 10 % auke i trafikken i høve til situasjonen utan ny tunnel frå Svelgen til Indrehus. Trafikkgrunnlaget gjennom tunnelen vert følgjeleg 916 ÅDT i Andelen tunge kjøretøy utgjer 10 % i 2013 og 10,6 % i RTM-berekningar Det er kjørt ei modellkjøring med RTM som gir trafikktal med og utan bompengar i For å samanlikne berekninga frå RTM med den teoretiske tilnærminga er trafikktala frå RTM justert til 2014-tal med vekstratane i NTP. RTM-berekningane underestimerer dagens trafikk på strekninga Kjelkenes Svelgen. Trafikkteljingar frå Statens vegvesen syner at dagens trafikk er 804 ÅDT i 2014 som justert med kjent vekst svarer til eit trafikknivå på 782 ÅDT i Modellen bereknar 592 ÅDT i Dei relative forskjellane er likevel små, og RTM-tala vert justert med forholdet 1,321 2 for å få trafikktal i referanseåret Berekningane utført med RTM for prosjektet syner ein vekst som følgje av at tunnelen vert opna på 48 % i høve til dagens veg. Denne nyskapte trafikken er resultatet av reduserte 2 Trafikk i Trafikk i = =, Side 5

41 reisekostnader og innkortinga av reisevegen frå Svelgen til Indrehus syner denne effekten tydeleg. Veksten som følgje av etablering av tunnelen i RTM-berekningane gir eit ÅDT-nivå på 1157 kjøretøy gjennom tunnelen i 2019 utan bompengar Trafikkavvising Teoretisk tilnærming Økonomisk teori tilseier at innføring av betaling eller auka betaling for eit gode vil føre til at ein redusert mengde konsumentar vel å kjøpe eller nytte godet. Denne effekten finn ein igjen ved etablering av bompengeprosjekt. Innføring av bompengar fører til ei viss trafikkavvising i høve til situasjonen utan bompengar. Ved å byggje ny tunnel frå Indrehus til Svelgen reduserer ein strekninga på Fv. 614 med om lag 10 km. Dette utgjer ca. 10 minuttar innspart reisetid. Transportkostnader før og etter tiltaket vil vere som i tabellen under: Tabell 2: Transportkostnader Svelgen Indrehus I dag Ny tunnel Innsparing Lette Tunge Lette Tunge Lette Tunge Avstand (km) Reisetid (min) Kr/km 2,23 6,68 2,23 6,68 Kr/min 3,5 7,1 3,5 7,1 Transportkostnad 84,3 199,6 28,8 68,8 55,4 130,9 Kostnadane frå Siv. Ing. Helge Hopen AS si rapport «Ny veg Måløy-Svelgen-Florø» er framskriven frå 2010 til april 2014 med 6,1 % vekst i.h.h.t. konsumprisindeksen. Tabellen viser at tunnelprosjektet vil meføre ein kostnadsreduksjon på om lag kr. 55 for lette og kr. 130 for tunge kjøretøy i høve til dagens veg. Om ein tar denne innsparinga med i reknestykket vert meirbelastninga av bompengar om lag kr. 45 for lette og kr. 70 for tunge kjøretøy utan rabatt med ein bompengetakst på kr. 100 for lette kjøretøy. B = L øøy:,.,. =,. T øøy:,.,. =, RTM-berekna avvising Køyringar av RTM-modellen for Svelgen-Indrehus syner at ved innføring av bompengar vil trafikken verte redusert med 62 %. Dette talet synast høgt, og modellen bygger på nokre føresetnader som mefører at aktørane tilpassar seg i den langsiktige likevekta i modellen med ein gong. Erfaringar frå andre bompengeprosjekt syner at denne effekten ikkje er kortsiktig i røynda. Ei trafikkavvising på 62 % reduserer årsdøgertrafikken frå 1157 kjt/d til 439 kjt/d. Det er òg kjørt RTM med bompengetakster på kr. 80 og kr. 120 for å sjå kor sterk priselastisiteten er for bompengepåslaget. 80 kroner i bompengar mefører eit trafikknivå gjennom tunnelen i 2019 på 536 kjt/d. Dette svarer til ein trafikkavvising på 54 % i høve til Side 6

42 situasjonen før tunnelen vert etablert. For køyringa med kr 120 i bompengetakst er trafikkavvisinga berekna til 68 %. Bompengane utgjer ein større del av dei samla reisekostnadene for korte reiser enn for gjennomgangstrafikken. Bortfallet av trafikk er følgjeleg større for korte reiser enn for de lengre reisene Erfaringar frå liknande prosjekt Tunnelen gjennom Fatlaberget på Rv 55 i Sogn og Fjordane opna i desember 2008 og er eit tunnelprosjekt som til ein viss grad kan samanliknast med den planlagde tunnelen frå Svelgen til Indrehus. Det vart ikkje kjørt RTM-berekningar, men det var venta ein trafikkavvising som følje av innføring av bompengar på 6 %. Taksten for lette kjøretøy var kr. 28, men innkortinga i reisetid og veg var vesentleg lågare enn for Svelgen Indrehus. Frå 2001 har det vore utført trafikkteljingar i eit teljepunkt rett aust for Fatlatunnelen. Veksten frå har i dette teljepunktet vore 18,8 % som gir ein årleg vekst på om lag 2,5 %. I 2009 vart det målt 1831 ÅDT i teljepunktet. Om veksten på 2,5 % hadde fortsatt i 2009 ville trafikken ha vore 1988 ÅDT. Om ein ser bort frå alle andre forhold og føresett at det berre er bompengar som verkar inn på endra åtferd ville effekten av bompengane ha vore 8 % trafikkavvising. 3 Det er sett på 7 andre tellepunkt i Sogn og Fjordane for å sjå om effekten av endra finansmarknad i har hatt effekt på trafikkveksten. Av dei undersøkte punkta er det berre eitt som syner negativ vekst frå 2008 til 2009 (Rv 15 Totland). Det er på denne bakgrunn nærliggjande å legge til grunn at finanskrisa ikkje har hatt stor påverknad på trafikken gjennom Fatlatunnelen. Det er kjørt ein berekning med RTM for å sjå kor stor forskjell det er mellom berekna avvising i modellen og observert avvising i prosjektet Fatlatunnelen. Dette er eit rassikringsprosjekt i tunnel som ikkje i vesentleg grad endrar dei generaliserte reisekostnadene anna enn ved bompengebelastninga. RTM-modellen bereknar 30 % avvising som følje av innføring av bompengar - mot den målte faktiske trafikkavvisinga på 8 %. I februar 2014 vart bompengeinnkrevjinga på Fatlatunnelen avslutta. Trafikknivået auka som ein følgje av dette med 8,5 % i månadene februar juni 2014 relativt til Det syner at ein stor del av trafikken er påverka av generaliserte reisekostnader. Det kan likevel verke som at RTM-modellen overvurderer denne sensitiviteten Konklusjon trafikkavvising Trafikkavvising er blant dei faktorane som inngår i finansieringsanalysen som ber med seg høgast grad av uvisse. Ved å legge til grunn resultata frå RTM-berekningane samanstilt med erfaringar frå liknande prosjekt vert det lagt til grunn at 20 % av reisene gjennom den nye tunnelen mellom Svelgen og Indrehus ikkje vil finne stad når ein innfører bompengar i tunnelen. Ein trafikkavvising på 20 % mefører at ÅDT gjennom bomsnittet ved Svelgen Indrehus vert 733 i opningsåret. 3 = % Side 7

43 5.2.3 Obligatorisk brikke Vegdirektoratet utredar for tida obligatorisk bompengebrikke for samlege tunge kjøretøy. Det er venta at påbodet vert innført før prosjektet Svelgen Indrehus vert opna for trafikk. Andelen tunge kjøretøy med rabatt er difor høgare i denne analysen enn i Hopens analyse Svinn Svinn viser til passeringer som ikkje vært registrert som følje av teknisk svikt i innkrevjingsutstyret, manglande betaling frå eigar av kjøretøy, ikkje-identifiserte passeringar og liknande. Statistikk frå andre bompengeselskap syner at eit nøkternt overslag for denne faktoren er 7 % Prisvekst Prisveksten som leggjast til grunn for analysane er svært avgjerande for resultata. I Hopens rapport er det lagt til grunn ein generell prisvekst på 2 % for kostnadane til prosjektet. I rapporten gjeld denne veksten òg for byggjekostnaden. For inntektene er det rekna med ein prisvekst på 2,5 %. Vi har i denne analysen lagt til grunn det langsiktige inflasjonsmålet til Noregs bank som er 2,5 % prisvekst. Empiriske data viser at byggekostnadsindeksen har lege noko over inflasjonsmålet for konsumprisindeksen. Frå har årleg vekst i byggjekostnaden i snitt vore 5,4 %. Frå 2000 til 2013 var veksten i snitt 2,9 %. Dette til tross for at den økonomiske situasjonen vart svært pressa i høve til finanskrisa i Ut frå denne kunnskapen er det lag til grunn at prisveksten i byggjekostnadane vil stabilisere seg på om lag 4 % årleg vekst i byggjeperioden til prosjektet, og difor er 4 % vekst i byggjekostnadane vald for denne analysen. Eventuelle bankinnskot vert renta med 2 % Rentenivå Statens vegvesen legg til grunn ein lånerente på 6,5 %. Dette er mellom anna for å gjere analysen robust for svikt i inntekter og/eller auka kostnader. 6. juni 2014 la regjeringa fram Prop. 119 S ( ). Den omhandlar mellom anna ei overgangsordning inntil rentekompensasjonsordninga omtala i Prop. 97 S ( ) er på plass. Overgangsordninga mefører at det for nye bompengeprosjekt vert opna for at det kan leggjast til grunn takstar baserte på ei lånerente i intervallet mellom 6,5 % og 10-års statsobligasjonsrente. Føresetnaden er at fylkeskommunen garanterer for auka risiko. Det er lagt til grunn ei berekningsteknisk rente på 6,5 % i utrekningane. Det er så vist kva for ein effekt ei lågare berekningsteknisk rente har på mogeleg låneopptak dersom bompengetaksten haldast fast i ein eiga sensitivitetsanalyse (Vedlegg 2). Dette er gjort av di fylkeskommunen og/eller kommunen vil kunne stille garanti for finansieringa og med det oppnå ei lågare rente for prosjektet. Side 8

44 5.2.7 Kostnadsoverslag Det siste tilgjengelege kostnadsoverslaget syner ei forventa kostnad for prosjektet på 635 mill kr. I tillegg til dette er det ein kostnad på 5 mill. kr. for etablering av bomstasjon. Samla kostnadsoverslag for prosjektet er 655 millionar 2014-kroner, med uvisse på 25 % Oppsummering I tabellen under er det gitt ein samanstilling av dei føresetnader som er lagt til grunn i rapportane til konsulenten og i denne analysen utført av Statens vegvesen (SVV): Tabell 3: Føresetnader Parameter Hopen 2010 Hopen 2014 SVV 2014 ÅDT i bomsnitt i opningsåret Del tunge kjøretøy 10 % 10 % 10 % Bompengetakst - Lette kjøretøy Kr. 125 Kr. 110 Kr Tunge kjøretøy Kr. 250 Kr. 275 Kr. 200 Rabattsats 40 % 10 % 10 % Andel kjøretøy med rabatt - Lette kjøretøy 80 % 80 % 80 % - Tunge kjøretøy 80 % 80 % 88 % Trafikkavvising som følje av bompengar 12 % 12 % 12 % Svinn Ikkje omtala 8 % 7 % Gjennomsnittlig inntekt pr. passering Kr. 98 Kr. 107,66 Kr. 93 Kostnadsoverslag i 2014-kroner 573 mill. 549 mill. 655 mill. Byggjeperiode Lånerente 5,0 % 5,0 % 6,5 % Rente på bankinnskot Ikkje omtala Ikkje omtala 2 % Generell årlig prisvekst 2,0 % 2,5 % 2,5 % Årlig prisvekst anleggskostnader 2,0 % 2,5 % 4,0 % Prisregulering bompengetakst 2,5 % årleg 2,5 % årleg 2,5 % årleg Driftskostnad bompengestasjon 2,0 mill. årleg 2,0 mill. årleg 2,5 mill. årleg Årleg trafikkvekst etter opning av tunnel 1,5 % 1,0 % 0,7 % - Lette kjøretøy Ikkje omtala Ikkje omtala 0,57 % - Tunge kjøretøy Ikkje omtala Ikkje omtala 1,87 % Nedbetalingstid 15 år 17 år 15 år Grøn = gunstigare for prosjektet, Rød = mindre gunstig for prosjektet Dei samla resultata av dei to setta med føresetnader mefører at kostnadene i analysen gjort av Statens vegvesen vert høgare som følje av at vi venter høgare prisvekst i kostnadane til prosjektet enn det som er lagt til grunn i rapportane frå konsulent Sivilingeniør Helge Hopen AS. På den andre sida vert inntektene lågare enn i konsulenten sine rapportar. Side 9

45 5.2.9 Konklusjon Ved å bygge tunnel frå Svelgen til Indrehus kortar ein inn avstanden mellom dei to tettsteda med om lag 10 km. Det fører til ein auke i trafikken. RTM-bereknar denne veksten til å vere om lag 48 %. Erfaringar frå liknande prosjekt tilseier at veksten truleg vil verte lågare enn dette. Basert på erfaringar er det tilrådd ein venta auke i trafikken som følje av tunnelen på 10 %. Når tunnelen delvis skal finansierast med bompengar vil ein del av den nyskapte trafikken ikkje verte realistert. Storleiken på trafikkavvising er svært uviss og det er mange faktorar som bestemmer om reisa blir gjennomført. RTM bereknar avvisingseffekten til 62 %. Basert på erfaringar frå liknande prosjekt vert det tilrådd at ein legg til grunn ein trafikkavvising som følgje av innføring av bompengeinnkrevjing på 20 % frå situasjonen med ny tunnel utan bompengar. Dette mefører ein avvising i høve til framskriven trafikkvekst utan tunnel på om lag 12 %. Tabell 4 syner effekten av å etablere tunnelen og effekten av å innføre bompengar: Tabell 4: Effekt av tiltak på trafikken Tiltak ÅDT Trafikk Svelgen Indrehus i Etablering av tunnel (+10 %) +83 Innføring av bompengar (-20 %) -184 Trafikkgrunnlag Det vert tilrådd å legge til grunn eit trafikkgrunnlag for bompengefinansiering av tunnel frå Svelgen til Indrehus på 733 ÅDT. 5.3 Finansiering av investeringa Kostnadsoverslaget for prosjektet er 635 millionar 2013-kroner, med ei uvisse på 25 %. Kostnaden er føresett finansiert med bompengar samt offentlege løyvingar. 1. januar 2013 avvikla regjeringa ordninga med fritak for meirverdiavgift for omsetting av tenester som gjeld offentleg veg og bane. Opphevinga av fritaket for meirverdiavgift inneber at det skal bereknast ordinær meirverdiavgift ved omsetning av tenester til offentleg veg. Det må være ein føresetnad at fylkeskommunen dekker all meirverdiavgift, sidan fylkeskommunen får att avgifta gjennom kompensasjonsordningar. Med ein berekna meirverdi på 16 % av totalkostnaden og 2,4 % prisvekst i byggjekostnadsindeksen frå vert kostnadsoverslaget 650 millionar 2014-kroner. Inkludert bomstasjon vert kostnadsoverslaget 655 millionar 2014-kr. Berekningane basert på føresetnadene over syner at bompengebidraget vil kunne finansiere eit lån tilsvarande 223 millionar 2014-kr. Det gir følgjande oversikt over finansieringa av investeringa i prosjektet Svelgen Indrehus. Side 10

46 Figur 4: Finansiering av Svelgen - Indrehus Anna finansiering består av offentlege løyvingar utover mva.-refusjon. Det er føresett i berekningane at prosjektet har byggjestart i løpet av 2016 og at kostnadene, lån og bidrag frå anna finansiering fordelar seg som følgjer (beløp i 2014-kronar): Tabell 5: Årleg fordeling av kostnader ÅR Sum Kostnad 72 mill. 241 mill. 289 mill. 53 mill. 655 mill. Anna finansiering 12 mill. 202 mill. 210 mill. 9 mill. 432 mill. Lån 60 mill. 39 mill. 79 mill. 45 mill. 223 mill. Det er lagt til grunn at prosjektet kan opne for trafikk , men at noko restarbeid vert gjort i Oppsummering Det er venta at årsdøgertrafikken som vil passere gjennom bomsnittet ved tunnelen frå Svelgen til Indrehus vil være 733 kjt/d når tunnelen opnar for trafikk i Bompengane som vert innkravd ved tunnelen vil kunne finansiere eit lån på 223 millionar 2014-kroner med 15 års nedbetalingstid. For at prosjektet skal kunne realiserast er det naudsynt at det tilkjem 327 millionar 2014-kroner i offentlege løyvingar utover mva.-refusjon i løpet av byggjetida til prosjektet. Side 11

47 7.0 Måløy Oldeide Då konseptval for fjordkryssing av ytre Nordfjord ikkje er avklart vert det i dette notatet gjort ei grov vurdering av bompengepotensialet gitt ulike framtidige alternative løysingar. Det vert naudsynt å vurdere effekten av å korte inn ferjestrekninga over Nordfjorden mot effekten av å byggja bru mellom Vemmelsvik og Rugsundøy. I denne samanheng vert det sett på effekten av å leggje ned ferjesambandet Stårheim Isane. Dei ulike alternative fjordkryssingsmogelegheitene vert vurdert opp mot eit null-alternativ som er dagens infrastruktur med framskriven trafikkvekst. I alle dei ulike scenarioa er det lagt til grunn at bygginga av Svelgen Indrehus vert ferdigstilt før ein byrjar på bygging av ny løysing for fjordkryssinga. Med ei planlagt byggjetid for Svelgen Indrehus på to år og ein antatt anleggsstart vert tunnelprosjektet ferdigstilt i For Null-alternativet vert det berre utført vedlikehald av dagens infrastruktur. 7.1 Null-alternativet I perioden frå har trafikken som går over sambandet Måløy Oldeide økt frå 108 ÅDT i 2007 til 154 ÅDT i Veksten utgjør om lag 43 % over perioden, eller 6,61 % årlig. Trafikken og vekstraten for sambandet Måløy Oldeide er vist i figuren under. Figur 5: Kjøretøy og trafikkvekst for Måløy - Oldeide Dersom ein ikkje gjer noko endring med fjordkryssinga over ytre Nordfjord er det venta at trafikken vil vekse med 0,57 % for dei lette og 1,87 % for dei tunge kjøretøya i åra framover. Dette kan synast lågt om ein samanliknar med utviklinga frå 2007 til 2013, men heng saman med prognoser om folketalsvekst, næringsutvikling og andre faktorar som påverkar trafikkveksten. Side 12

48 7.2 Etablering av ferjesambandet Vemmelsvik Rugsundøy Trafikk Figur 6: Rugsundøy - Vemmelsvik Ved å etablere eit nytt ferjesamband over ytre Nordfjord frå Rugsundøy til Vemmelsvik er det venta at reduserte reisekostnader og innkorting av dagens veg over Nordfjorden vil føre til at det oppstår nyskapt trafikk som i nullalternativet valde å ikkje foreta reiser over fjorden. Det er og venta at innkorta køyretid og -strekning gjer at personar som nyttar Stårheim Isane i dag heller vil nytte sambandet Rugsundøy Vemmelsvik når det står ferdig. Det er venta at prosjektet vil meføre nyskapt trafikk på om lag 50 kjøretøy per døger i tillegg til grunnprognosen på 178 ÅDT i Tunge kjøretøy utgjorde 12 % i Bompengeopplegg Vemmelsvik Rugsundøy Ved innkrevjing av bompengar til prosjektet Vemmelsvik Rugsundøy er det rekna med at førehandsinnkrevjing av bompengar vert gjort på dagens ferje mellom Måløy og Oldeide i perioden med ein gjennomsnittleg bompengetakst på kr. 65 pr. kjøretøy. Når nytt samband er ferdigstilt og opna i 2021 vert førehandsinnkrevjinga på Måløy Oldeide avslutta, og etterhandsinnkrevjing på nytt samband vert starta opp. Innkrevjing på ferje ber med seg låge innkrevjingskostnader og i analysen er dei sett til kr. 0 per år Føresetnader Det vert som i analysen for Svelgen-Indrehus antatt at bompengepåslaget fører til ei trafikkavvising på 12 %. Då innkrevjing på ferje ikkje er utsatt for teknisk svikt og manglande etterskotsbetaling frå passeringar slik som for AutoPASS-systemet, vert parameteren svikt sett til 0 %. Det mefører at samlege køyretøy som nyttar ferja betalar bompengar. Byggjeperioden er satt til to år ( ). Side 13

49 7.2.4 Resultat Med eit utgangspunkt på 178 ÅDT i 2014 samt tilfall av 50 nye ÅDT ved etablering av den innkorta ferjestrekninga gir ein gjennomsnittleg bompengetakst på 65 kr. per passering eit bompengebidrag frå førehandsinnkrevjinga på om lag 3,5 millionar kroner per år, eller 20 millionar 2014-kroner i perioden frå Om ein føresett at nytt samband Rugsundøy Vemmelsvik opna for trafikk og tillét at det nye sambandet ber med seg ein trafikkauke på 50 ÅDT vert inntekta frå bompengar 5,5 millionar 2014-kroner i opningsåret. Det vert kravd inn om lag 90 millionar 2014-kroner i etterhandsinnkrevjing på sambandet i perioden Samla bompengebidrag vert om lag 110 millionar 2014-kr. Det kan finansiere eit lån på 86 millionar kroner med eit rentevilkår på 6,5 %. Det vert ikkje gjort vidare sensitivitetsanalyser før val av konsept for fjordkryssinga er avklart. 7.3 Bru over Ytre Nordfjord Dersom ein vel å byggja ny bru over ytre Nordfjord vil det vere med det formål at fjordkryssinga med bru skal erstatte dagens ferjesamband. Ferjesambanda Måløy Oldeide og Stårheim Isane vert følgjeleg avvikla. Statens vegvesen har ikkje kjørt RTM-berekningar for å finne trafikkeffekten av å etablere bru over Nordfjorden. Ein kan likevel sjå for seg at bruløysinga over fjorden fører til at fleire vel å reise over fjorden som følje av betydeleg redusert reisetid og den fleksibiliteten som ligger i fjordkryssing på bru framfor med ferje. Det er òg naturleg å føresette at ei vesentleg del av reisande over dei to nedlagte ferjesambanda i dagens løysing vil nytte brua for å kome seg over fjorden framfor å velje alternative ruter (E39 til Førde, etc.). Ein ser det som sannsynleg at brua vil kunne opne for trafikk i Trafikk Utgangspunktet for førehandsinnkrevjinga på ferjene vil vere 178 ÅDT på Måløy Oldeide og 340 ÅDT på Stårheim Isane i 2013 (samla 518 ÅDT). Om ein framskriv trafikken med prognosane frå NTP vil samla trafikk på dei to ferjestrekningane vere 560 ÅDT i Det vert gjort ein finansieringsanalyse med tre ulike trafikknivå; eit lågt, eit forventa og eit høgt. 560 ÅDT leggjast til grunn for trafikkmengda over brua i det låge senarioet. Ein reknar då ikkje med at opning av brua i seg sjølv vil føre til vekst i trafikken over fjorden. I det forventa alternativet er det rekna med ei dobling av trafikken i høve til alternativ 1. Det gir 1120 ÅDT over brua i For det høge alternativet vert det rekna med ei tredobling 1680 ÅDT - over brua i Det er venta at trafikken veks i høve til prognosane i NTP (0,57 % for lette, og 1,87 % for tunge kjøretøy per år) i åra Side 14

50 7.3.2 Kostnad for prosjektet Då konseptet for fjordkryssinga ikkje er avgjort vert det ikkje gjort vurderingar av kostnaden til prosjektet. Det vert berre vurdert kva for eit bidrag bompengar kan gi til finansieringa gjennom finansiering av låneopptak. I analysen er det føresett at kostnadene for utbygginga fordeler seg som følgjer: Tabell 6: Fordeling kostnader bru over ytre Nordfjord Fordeling kostnader % % % % % Bompengeopplegg for bru over Ytre Nordfjord Som grunnlag for analysen ligg det at brua vert opna for trafikk i 2025 og at det vert kravd inn førehandsbompengar på sambandet Måløy Oldeide frå 2015 og fram til opning av brua. Det leggjast opp til at førehandsinnkrevjingstaksten på kr. 50 for lette kjøretøy er halvparten av bompengetaksten i opningsåret. Bompengeperioden for innkrevjinga på brua er frå til med ein bompengetakst for lette kjøretøy utan rabatt på kroner Føresetnader Det vert lagt opp til automatisk innkrevjing med AutoPASS på brua med flat rabatt på 10 % til alle kjøretøy med brikke. Føresetnadene om svinn, trafikkavvising, prisauke og rentar ligg fast som i analysen for Svelgen Indrehus. Det er føresett at bompengetaksten aukast kvart år i høve til prisveksten kroner i bompengetakst utgjer om lag 130 kroner i Resultat Berekningane viser at førehandsinnkrevjing av bompengar vil bidra med 87 millionar kroner til prosjektet. Avhengig av kva for eit scenario ein legg til grunn for den venta trafikkauka som følje av at bruprosjektet vert realisert ser ein i tabellen under potensialet bidrag til prosjektet frå brukarfinansiering når ein legg til grunn 6,5 % berekningsteknisk lånerente. Tabell 7: Mogeleg bidrag frå bompengar til ny bru over Ytre Nordfjord Alternativ Lågt Forventa Høgt ÅDT i opningsåret etter avvising Bompengar frå førehandsinnkrevjing Bompengar frå etterhandsinnkrevjing Sum bompengar Mogeleg bidrag til prosjektfinansiering Bompenge- og lånetal i millionar 2014-kroner Side 15

51 Som følgje av at det vert kravd inn førehandsbompengar til prosjektet vert behovet for låneopptak redusert i høve til prosjekt utan førehandsbompengar. Som tabellen visar er potensialet for bidrag frå brukerfinansiering likevel beskjedent om ein ser for seg ein bompengetakst på kr 100 for lette kjøretøy over brua sjølv om ein tredoblar dagens trafikkmengde som følgje av at brua vert realisert. I det høge alternativet vert det mogelege låneopptaket som kan finansierast av bompengar om lag 550 millionar 2014-kroner. Det er føresett at den resterende kostnaden for prosjektet vert finansiert gjennom løyvingar. Side 16

52 8.0 Referansar Grunnprognoser for persontransport (TØI-rapport 1122/2011) Grunnprognoser for godstransport til NTP (TØI-rapport 1126/2011) Larsen, Odd I., Rekdal, Jens. Generelle og prosjektspesifikke trafikkprognoser. Rapport Møreforsking AS. Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan Norges Bank. Statsobligasjoner. Daglige Noteringer. Ny veg Måløy-Svelgen-Florø. Trafikk og finansieringsanalyse. Sivilingeniør Helge Hopen AS Kystvegen Måløy Florø. Trafikk- og finansieringsanalyse. Sivilingeniør Helge Hopen AS Prop 97 S ( ) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane. Det Kongelege Samferdsledepartement Prop. 119 S ( ) Utbygging og finansiering av vegprosjekt og tiltak i Harstad kommune i Troms (Vegpakke Harstad) og overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det Kongelege Samferdsledepartement Realisering av 45-minuttersregionen før Tilleggsrapport Regional Transportplan Sogn og Fjordane fylkeskommune. Side 17

53 9.0 Vedlegg 1 Finansiering av låneopptaket Kostnaden forbundet med finansiering av låneopptaket finansieringskostnaden består av netto rentekostnad pluss innkrevjingskostnader minus inflasjonsgevinsten som følgjer av at lånet vert tilbakebetala krone for krone. For Svelgen Indrehus utgjer netto rentekostnader inkludert inflasjonsgevinst 139,5 mill. Innkrevjingskostnadane utgjer 37,5 millionar kr, eller 2,5 millionar kr. årleg. Drift- og rentekostnader summert til 177 mill. - er kostnader som skal dekkast av bompengebidraget. Bompengebidraget til prosjektet vert følgjeleg (i 2014 kronar): å + =. +. =. Gitt føresetnadene over med 6,5 % rente vil det nødvendige bidraget frå anna finansiering vere 432 mill kr fordelt over byggjeperioden. Av dette utgjer mva.-refusjon 105 millionar kr. Bompengebidraget til finansiering av Svelgen Indrehus vil utgjere om lag 48 % av den samla finansieringa i 2014-kronar. Figur 7: Finansieringskostnader Side 18

54 10.0 Vedlegg Sensitivitetsanalyse For at berekningane skal kvalifisere som robuste er det eit krav at prosjektet skal verte nedbetalt i løpet av 20 år til tross for svikt i inntektsgrunnlaget. Det vert opna for at takstane vil kunne aukast 20 % reelt i tillegg til at nedbetalingstida vert utvida med inntil 5 år. I dette kapitlet vert det vurdert effektar av endra føresetnader i høve til kravet om at finansieringa skal være robust Endra Trafikknivå og trafikkavvising Som det er vist i kap og vert det rekna med eit trafikkgrunnlag for prosjektet på 733 ÅDT i opningsåret til tunnelen. Det er rekna ut at om ein aukar bompengetaksten med 20 % til kr. 120 for lette kjøretøy og tillét innkrevjing i 20 år toler prosjektet at det passerar 501 ÅDT gjennom bomsnittet i opningsåret. Det svarar til ein trafikkavvising på 40 % i høve til situasjonen utan bompengar (ÅDT 833). Om ein føresett at trafikken ikkje vil vekse i tråd med føresetnadene i NTP etter opningsåret vil prosjektet tole ei trafikkavvising på 32 %. Situasjonen utan vekst etter opning krev 540 ÅDT gjennom bomsnittet kvart år for at prosjektet skal kunne finansierast innafor 20 år. Om bompengetaksten ikkje endrast vil trafikkavvisinga som tolast vere høvesvis 28 % og 19 % i dei to tilfella med og utan trafikkvekst etter opning dersom bompengeperioden utvidast til 20 år. RTM-modellen gir ein trafikkavvising på 44 % i høve til dagens veg som følgje av innføringa av bompengar for passering av tunnelen. Om ein legg til grunn 44 % trafikkavvising i finansieringsanalysen vert det mogeleg å finansiere eit låneopptak på 120 millionar kr. Det vert då føresett at anna finansiering vert på 535 millionar kr. Med ein bompengeperiode på 20 år vert mogeleg låneopptak 158 mill., og anna finansiering 497 mill. Det er òg kjørt ei RTM-berekning med bompengetakst på kr. 80 som gjev 31 % trafikkavvising. Om ein legg dette til grunn for finansieringsanalysen alt anna likt vert det mogeleg å finansiere eit låneopptak på 115 millionar kroner som nødvendiggjør eit bidrag frå anna finansiering på 540 millionar kr Prisvekst Om ein ser føre seg at prisveksten for kostnadane til prosjektet aukar alt anna likt tillét prosjektet ei byggjekostnadsvekst på om lag 6,5 % årleg om bompengeperioden aukast med 5 år. Om ein òg opnar for å auke taksten til kr. 120 kan prisveksten for byggjekostnaden auke til 9,45 % årleg. I eit scenario der prisveksten for inntektene vert lågare enn føresett, og prisveksten for kostnadane vert høgare enn føresett vil prosjektet la seg finansiere i løpet av ein 20- årsperiode sjølv med følgjande årlege rentesatsar (alt anna likt): Side 19

55 Tabell 8: Robuste rentesatsar Inntekt Utgift Generell prisvekst 1 % Anna finansiering 0 % Byggjekostnad 7 % Driftskostnader 7 % Dette syner at finansieringa av prosjektet er robust i høve til auka prisvekst i kostnadane og låg eller ingen prisvekst for inntektene Rentenivå Statens vegvesen har inntil 6. juni 2014 gjort finansieringsanalysen med ei lånerente på 6,5 %. Som nemnt har dette har mellom anna vore for å gjere analysen robust for svikt i inntekter og/eller auka kostnader. I Prop. 97 S er det lagt opp til at staten dekker renta opp til et visst nivå som med dagens rentesats for 10 års statsobligasjonar vil vere rundt 2,8 %. Kostnaden til prosjektet, 655 millionar kroner er berekna finansiert med 6,5 % lånerente Effektar for mogeleg låneopptak Det er gjort berekningar for vise kva for ein effekt lågare rente har på mogeleg låneopptak med dei overfor nemnde føresetnadene. Figuren under syner mogeleg låneopptak for dei ulike rentesatsane. Figur 8: Låneopptak Det er lagt til grunn ei berekningsteknisk rente på 6,5 % i utrekningane. Det er så vist kva for ein effekt ein lågare berekningsteknisk rente har på mogeleg låneopptak om Side 20

56 bompengetaksten haldast fast. Dette er gjort av di fylkeskommunen og/eller kommunen vil kunne stille garanti for finansieringa og med det oppnå ein lågare rente for prosjektet som resulterer i at behovet for anna finansiering vert redusert Effektar for takstnivået Det er spesifisert i Prop. 119 S ( ) at effektar oppnådd som eit resultat av lågare berekningsteknisk rente skal takast ut i form av lågare takstar. Effekten på bompengetaksten av å endre renta og halde alt anna likt er vist i tabellen under (det er ikkje vurdert om endringa i bompengetakst har effekt på trafikkavvisinga). Tabell 9: Effekt av lågare rente på bompengetaksten Rentenivå Bompengetakst lette kjøretøy Bompengar Andre midlar Samla finansiering Del bompengar 2,80 % 76 kr. 281 mill. 432 mill. 713 mill. 39 % 3,00 % 77 kr. 286 mill. 432 mill. 718 mill. 40 % 3,50 % 80 kr. 297 mill. 432 mill. 729 mill. 41 % 4,00 % 83 kr. 309 mill. 432 mill. 741 mill. 42 % 4,50 % 86 kr. 320 mill. 432 mill. 752 mill. 43 % 5,00 % 90 kr. 333 mill. 432 mill. 765 mill. 44 % 5,50 % 93 kr. 345 mill. 432 mill. 777 mill. 44 % 6,00 % 96 kr. 385 mill. 432 mill. 817 mill. 47 % 6,50 % 100 kr. 400 mill. 432 mill. 832 mill. 48 % Tall i 2014-kr. Finansieringa av prosjektet og følgjeleg bompengetaksten avhenger av rentenivået som leggjast til grunn for analysen. Dette beror på garantivedtak frå fylkeskommunen (og/eller stat/kommune). For å oppnå ein låg bompengetakst er det naudsynt med ein garanti som kan sikre gode lånevilkår for bompengelånet. Som tabellen synar er det ein føresetnad at prosjektets finansiering som ikkje kjem frå bompengar ligg fast. Dei forbetra lånevilkåra skal gå til reduksjon av bompengetaksten (og følgjeleg bompengebidraget) til prosjektet. Figur 9: Bompengetakstar som følje av lågare rente Side 21

57 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for samferdsleprosjekt ber med seg uvisse. Dette er knytt til usikre grunnforhold, konkurransen i entreprenørmarknaden, endra prisar på innsatsfaktorar og liknande. For prosjektet Svelgen Indrehus ligg det føre eit kostnadsoverslag som framleis ber med seg ein høg uvisse. Den er antakeleg i området ± 25 %. Når det skal utarbeidast søknad til Stortinget om bompengeinnkrevjing er det eit krav at det skal liggje ved eit kostnadsoverslag som ber med seg ei uvisse på ± 10 % i kostnadane. Eit slikt kostnadsoverslag vert ikkje utarbeida før etter at reguleringsplan for prosjektet vert utarbeida. Tolegrensa for det foreløpige kostnadsoverslaget til prosjektet ved å endre innkrevjingsperiode og bompengetakst er vist i det følgjande Auka innkrevjingsperiode Om ein held alt anna likt for prosjektet Svelgen Indrehus og aukar innkrevjingsperioden med 5 år vil prosjektet tole ein kostnad på om lag 725 millionar 2014-kroner og likevel verte finansiert med ein bompengetakst på 100 kr. Kostnadsauken utgjer om lag 11 % Auka bompengetakst Om ein ser på ein situasjon der kostnaden til prosjektet vert auka utan at ein vil utvide bompengeperioden vil ein bompengetakst på kr. 120 dekke ein kostnads auke på 10 %, eller om lag 64 millionar kr. Ved å auke bompengetaksten til kr 120 og samtidig utvide bompengeperioden med 5 år tillét berekningane at prosjektet får ein kostnad på om lag 805 millionar 2014-kroner. Det svarer til ein auke i kostnadane på 23 % Oppsummering Sensitivitetsanalysen syner at prosjektet er robust med tanke på sviktande føresetnader. Dersom ein tillét å utvide bompengeperioden med inntil 5 år og at bompengetaksten aukar med 20 % vil finansieringa av prosjektet tole høg trafikkavvising, fall i inntekter og endra vilkår i rentemarknaden. Det presiserast at kostnadsanslaget som foreløpig ligg føre ber med seg høg uvisse. Side 22

58 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 10/ Internt l.nr /14 Sak: 58/14 Tittel: Finansiering av Kystvegen Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle tek vurderinga om mogleg finansiering av Kystvegen til vitande. 2 Hovudutval for samferdsle ber om at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 3, 4 og 5: 3. Utgreiingane i denne saka vert sendt til orientering til Eid, Vågsøy og Bremanger kommunar. 4. Ved ei framtidig sak om ferjeavløysingsmidlar skal desse kommunane, og andre kommunar med ferjeavløysingsprosjekt verte involvert. 5. Val av konsept for kryssing av Ytre Nordfjord vil verte vurdert når utgreiingane ligg føre. Avrøysting: Fylkesdirektøren si tilråding og framlegget frå Høgre vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle tek vurderinga om mogleg finansiering av Kystvegen til vitande. 2 Hovudutval for samferdsle ber om at mogleg bidrag frå ferjeavløysing frå Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir vurdert i samband med ei framtidig sak til fylkestinget om ferjeavløysingsmidlar. 3 Utgreiingane i denne saka vert sendt til orientering til Eid, Vågsøy og Bremanger kommunar. 4 Ved ei framtidig sak om ferjeavløysingsmidlar skal desse kommunane, og andre kommunar med ferjeavløysingsprosjekt verte involvert. 5 Val av konsept for kryssing av Ytre Nordfjord vil verte vurdert når utgreiingane ligg føre.

59

60 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Erik Lunde, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/ Søknad om finansieringsbidrag til prosjektet Stad skipstunnel for 2015 Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle yter eit tilskot på kr til Prosjektgruppa for Stad Skipstunnel for å vidareføre arbeidet i Tilskotet vert å finansiere over programområde 400, teneste 4005 til disposisjon for utvalet i Vedlegg: Søknad om finansieringsbidrag frå Prosjektgruppa for Stad skipstunnel Andre dokument som ikkje ligg ved: Prosjektplan for Stad skipstunnel Handlingsplan Program Stad skipstunnel konferanse Deltakarliste SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Prosjektgruppa for Stad skipstunnel søkjer fylkeskommunen om eit finansieringsbidrag på kr for 2015 til arbeidet med å få Stad skipstunnel realisert, jf. vedlagt søknad. Historikk - tidlegare vedtak I april 2011 søkte prosjektgruppa om at fylkeskommunen tok på seg rolla som prosjekteigar for Prosjekt Stad skipstunnel i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Det vart også søkt om eit finansieringsbidrag på kr kr i Prosjektgruppa bad også om signal på om fylkeskommunen ønskte i bidra i 2012 og I behandlinga av denne søknaden kunne ikkje fylkesrådmannen tilrå at fylkeskommunen skulle ta på seg rolla som prosjekteigar av prosjektet. For at prosjektet skulle ha ein viss økonomisk handlefridom til sitt arbeid for å få Stad skipstunnel inn i Nasjonal transportplan og finansert over statsbudsjettet, fann fylkesrådmannen det rett å tilrå eit årleg tilskot på kr i perioden I møte den , sak 39/11 gjorde fylkestinget følgjande vedtak:

61 Side 2 av 2 1. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane tek i fellesskap ansvaret for å skipe ein brei allianse og samordne arbeidet med å få staten til å bygge Stadt skipstunnell. 2. Stad Skipstunnel er eit nasjonal prosjekt og styringsgruppa/referansegruppa må avspegle dette. Styringsgruppa/referansegruppa må få deltakarar frå heile landet. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune yter eit tilskot på kr , til prosjektet i 2011 finansiert over FU til disposisjon. Fylkeskommunen har som intensjon også å gje tilskot i 2012 og 2013 etter søknad. Det er gitt tilskot på kr pr. år til prosjektet også i 2012 og I 2014 vart det etter søknad gitt eit tilskott til prosjektet på kr, jf. HS-sak 6/ Vurderingar og konsekvensar Under handsaminga av Nasjonal transportplan uttalte fylkestinget følgjande om Stad skipstunnel: «Fylkestinget meiner ei realisering av Stad skipstunnel vil vere både eit riktig, framtidsretta og samfunnsøkonomisk lønsamt prosjekt. Staten må følgje Kystverket si tilråding om å byggje etter det største alternativet som er dimensjonert etter hurtigruteskipet MS Midnattsol. Prosjektet har stor næringsøkonomisk betydning både for fiskeri, maritime og marine næringar. Stad skipstunnel må finansierast som eige prosjekt, med eiga løyving på statsbudsjettet med sikte på oppstart i perioden Det opnar for nye moglegheiter for næringsklynger, samarbeid og utvikling over kommunegrenser og fylkesgrenser. Det vil også ha positiv vinst for veg-vedlikehald og miljø og tryggleik til sjøs.» Etter Stortinget si behandling av Nasjonal transportplan er Stad skipstunnel inne med oppstart i slutten av siste seks-årsperioden Fylkestinget har i si fråsegn til NTP peika på kor viktig ei realisering av Stad skipstunnel vil vere næringsøkonomisk for både fiskeri, maritime og marine næringar. Fylkestinget viser også til den vinsten realiseringa av skipstunnelen vil ha for miljøet og tryggleiken til sjøs. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2015 er det sett av 20 mill. kr for å auke planleggingskapasiteten til transportplanlegging i Kystverket. Utarbeiding av ein reguleringsplan for Stad skipstunnel er nemnd i samanheng med desse midlane. Fylkesdirektøren meiner det er viktig å halde fram arbeidet i Prosjektgruppa for Stad skipstunnel i Økonomi- og budsjettkonsekvensar Hovudutval for samferdsle har kr til disposisjon under programområde 400, teneste 4005 til disp. for utvala i Fylkesdirektøren tilrår å finansiere eit tilskot på kr til Prosjektgruppa for Stad skipstunnel for arbeidet i 2015 med midlane som er tilgjengeleg på denne posten i Konklusjon Realisering av Stad skipstunnel er viktig for Sogn og Fjordane. Fylkesdirektøren meiner det er viktig å halde fram arbeidet i prosjektgruppa for Stad skipstunnel i Fylkesdirektøren tilrår at hovudutval for samferdsle yter eit tilskot på kr til Prosjektgruppa for Stad Skipstunnel for å vidareføre arbeidet i 2015.

62 Nordfjord Vekst AS v/ prosjektleder Randi P. Humborstad Gate 1, nr Måløy Måløy, 10. nov Sogn og Fjordane fylkeskommune Samferdsleavdelinga Sentraladministrasjonen, Fylkeshuset Askedalen Leikanger Søknad om finansieringsbidrag til Stad skipstunnel-prosjektet Prosjektgruppa for Stad skipstunnel søker med dette Sogn og Fjordane fylkeskommune om et finansieringsbidrag på kr. til arbeidet med å få Stad skipstunnel realisert. Prosjektgruppa for Stad skipstunnel jobber målrettet med å få Stad skipstunnel realisert som et nasjonalt prosjekt gjennom en særskilt statlig finansiering i Nasjonal transportplan. Prosjektgruppa for Stad skipstunnel har i 2014 konsentrert seg om å ha god kontakt og møter med Samferdselsdepartementet og Kystverket vedrørende framdriften i planleggingsarbeidet. I tillegg har vi vært opptatt av å informere om prosjektet i viktige fora (innlegg på Haugesundkonferansen, presentasjon for regionsamling Kystverket vest, delta på Transport- og logistikkmessa, etc.), og ha møter med sentrale beslutningstakere (stortingspolitikere, politisk ledelse i Samferdselsdepartementet). Se detaljert møteoversikt i prosjektplanen vår. Prosjektgruppa arrangerer en Stad skipstunnel-konferansen november om bord i Hurtigruta. Sentrale beslutningstakere som LO-lederen, statssekretær i Samferdselsdepartementet og stortingspolitikerne Liv Signe Navarsete og Lisbeth Berg- Hansen vil holde innlegg på konferansen. I tillegg blir det mange andre interessante foredrag og paneldebatt med sentrale politikere i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Målsettingen med denne konferansen er å få økt fokus på Stad skipstunnel og få politikerne til å forplikte seg i forhold til prosjektet med tanke på Nasjonal transportplan som skal rulleres i Vi er meget fornøyd med programmet og deltakerlisten med 88 deltakere som dere kan se vedlagt. Vi er også i ferd med å få laget en ny film om Stad skipstunnel som skal lanseres på konferansen.

63 Status Stad skipstunnel-prosjektet: I Nasjonal transportplan ( ) som ble vedtatt i Stortinget 18. juni 2013 ligger Stad skipstunnel inne i siste del av planperioden (f.o.m. 2018) med 1 milliard kroner. Men før Stortinget kan ta stilling til oppstart og kostnadsramme, må det utarbeides et forprosjekt som deretter skal gjennom en ekstern kvalitetssikring av styringsgrunnlag og kostnadsoverslag (KS2). I Statsbudsjettet for 2014 er det bevilget 5 millioner kroner til forundersøkelser (forstudie) for Stad skipstunnel. Kystverket er i rute med forstudien som skal forbedre beslutningsgrunnlaget frem mot et forprosjekt om Stad skipstunnel, og sier at de vil kunne levere denne til Samferdselsdepartementet innen fristen Departementet vil da ta stilling til om de ønsker oppstart forprosjekt og reguleringsplan i Prosjektgruppa for Stad skipstunnel er fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 øremerker 20 millioner kroner i planleggingsmidler til Kystverket, og at reguleringsplan for Stad skipstunnel er spesielt nevnt i denne sammenheng. Det er avgjørende for framdriften i prosjektet at Kystverket kommer i gang med forprosjekt og reguleringsplan i begynnelsen av 2015, slik at planarbeidet er i rute i forhold til rullering av Nasjonal transportplan i Vårt mål for prosjektet er å få realisert Stad skipstunnel som et nasjonalt prosjekt gjennom en særskilt statlig finansiering i Nasjonal transportplan. Videre målsetting er å bli prioritert i første fireårsperiode av NTP ( ), og starte byggingen av Stad skipstunnel i Påvirkning inn mot sentrale beslutningstakere vil være en kontinuerlig prosess frem til vedtak om bygging er en realitet. Se detaljert beskrivelse av prosjektet inkludert finansieringsplan i vedlagt prosjektplan, og handlingsplan. Vi stiller gjerne opp i Samferdselsutvalget for å orientere om Stad skipstunnel-prosjektet hvis det er ønskelig. Med vennlig hilsen Prosjektgruppa for Stad skipstunnel v/ prosjektleder Randi Paulsen Humborstad Vedlegg: Prosjektplan for prosjektet Stad skipstunnel, handlingsplan, program for Stad skipstunnel-konferansen, deltakerliste

64 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 13/ Internt l.nr /14 Sak: 59/14 Tittel: Søknad om finansieringsbidrag til prosjektet Stad skipstunnel for 2015 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Hovudutval for samferdsle yter eit tilskot på kr til Prosjektgruppa for Stad Skipstunnel for å vidareføre arbeidet i Tilskotet vert å finansiere over programområde 400, teneste 4005 til disposisjon for utvalet i 2014.

65 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Astrid Lernes, Fylkesrådmannen Sak nr.: 14/ Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Finansutvalet rår hovudutvala til å gje slik tilråding: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13,134

66 Side 2 av Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum finansiering 299,5 345,2 228,6 152,8

67 Side 3 av 5 5. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Vedlegg: 1. Finansutvalet sitt framlegg til Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) 2. Saksprotokoll frå KU-sak 35/14 3. Brev frå tillitsvalde v/mo og Øyrane vgs Bygging av ridehall på Mo og Øyrane vg.skule, Mo 4. Brev frå Nærøyfjorden Verdsarvpark Innspel til budsjettprosessen 2015 Andre dokument som ikkje ligg ved: Arbeidsdokument 1/14-5/14 til finansutvalet SAKSFRAMSTILLING Finansutvalet la 5. november fram sitt framlegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Framlegget dannar grunnlag for den vidare politiske slutthandsaminga. Dokumentet følgjer som vedlegg 1. Tilrådingane i denne saka baserer seg på finansutvalet si handsaming av arbeidsdokument 1/14-5/14. Alle arbeidsdokument er tilgjengelege på fylkeskommunen si heimeside - sfj.no under politiske saker. Økonomiske rammer og deling av budsjettprosessen Som følgje av det nye inntektssystemet får Sogn og Fjordane fylkeskommune eit redusert rammetilskot på 278,5 mill. kr. Overgangsordninga gjev oss ein kompensasjon på 4/5 delar i 2015, slik at inntektstapet vert 55,7 mill. kr. Tapet aukar med tilsvarande beløp årleg fram mot Tapskompensasjonen på 31,5 mill.kr er vidareført for alle år. Nettotapet i 2015 vert på 24,2 mill. kr aukande til 247 mill. kr i Tabellen under syner verknadane av nytt inntektssystem for Sogn og Fjordane fylkeskommune: Mill. kr B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B-2019 Nytt inntektssystem endring -278,5-278,5-278,5-278,5-278,5 Overgangsordning kompensasjon 222,8 167,1 111,4 55,7 0,0 Tapskompensasjon 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 Netto inntektsreduksjon som følgje av nytt inntektssystem -24,2-79,9-135,6-191,3-247,0 Den store reduksjonen i framtidige inntekter fører til at heile den fylkeskommunale verksemda må vurderast. Dette arbeidet er omfattande og vil ta tid. Budsjett- og økonomiplanarbeidet er som følgje av dette justert slik: Prosess Des Juni 2015 Des. 2015

68 Side 4 av 5 Budsjett 2015 Endeleg vedtak Budsjett 2016 Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak Ev. vidare utgreiingar Endeleg vedtak Øk.plan Teknisk saldering Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak Ev. vidare utgreiingar Dette betyr i praksis at dei økonomiske tilpassingane/prioriteringane i dette budsjettdokumentet konsentrerer seg om åra 2015 og 2016, men der tilpassingane/prioriteringane har økonomiske konsekvensar utover desse to åra, er økonomiplanen for dei påfølgjande åra oppdatert. For å markere at budsjettdokumentet som no skal vedtakast ikkje har ein fullstendig økonomiplan for planåra 2017 og 2018, har dokumentet fått følgjande tittel: «Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Det er vidare lagt opp til at fylkestinget skal ta stilling til korleis fylkeskommunen skal få samsvar mellom driftsrammene og nye inntektsrammer for åra i juni Intensjonen er då å vedta retningsgjevande vedtak for utgiftsreduserande tiltak. På enkelte område vil det vere behov for vidare utgreiingar og på desse områda kan det vere aktuelt at endelege vedtak først vert gjorde i desember 2015, eventuelt i juni Det er gjort nærare greie for dette arbeidet i kapittel 4 Økonomiplan i budsjettdokumentet, jf. vedlegg 1. Kontrollutvalet sitt budsjett/økonomiplan Kontrollutvalet utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Kontrollutvalet sitt forslag til budsjett skal følgje budsjettframlegget frå fylkesutvalet til fylkestinget. Kontrollutvalet handsama i KU-sak 35/14 framlegg til eige budsjett for 2015/økonomiplan Dei økonomiske konsekvensane av tilrådinga til kontrollutvalet er innarbeidd i finansutvalet sitt framlegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Saksprotokollen frå KUsak 35/14 følgjer som vedlegg 2. Parallelt med denne saka har fylkestinget til handsaming sak frå kontrollutvalet om utgreiingar av ulike område med tanke på eventuelle innsparingar på lengre sikt. Endring av kontoplan som følgje av endring i KOSTRA-rettleiaren I KOSTRA-rettleiaren for 2015 har funksjonane 700 og 705 blitt slått saman til funksjon 701. Som ein følgje av dette vert det nødvendig å endre programområde 700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet til programområde 701 Tilrettelegging, støttefunksjonar og finansieringsbistand for næringslivet. Tilhøyrande tenester vert også endra i samsvar med dette. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) er blitt oppdatert i høve denne endringa. Budsjettreglementet nytt punkt Kontoplanen til fylkeskommunen vart i 2013 endra slik at den skulle følgje KOSTRA-funksjonane. I perioden etter omlegginga har fylkesrådmannen erfart at det vert gjort endringar i KOSTRA som har innverknad både på vår kontoplan og på kvar utgifter/inntekter skal førast og budsjetterast. For å kunne gjere desse tekniske endringane har det vore naudsynt å legge dette fram for fylkestinget for godkjenning. Fylkesrådmannen meiner at slike tekniske endringar bør kunne gjerast administrativt, og vil tilrå eit nytt punkt i budsjettreglementet som gjev fylkesrådmannen fullmakt til dette. Fylkesrådmannen tilrår nytt punkt i budsjettreglementet slik:

69 Side 5 av 5 Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følje av endringar i KOSTRA-rettleiaren. Gjeldane punkt vert forkyvd til punkt Oppfølging av fylkestingvedtak I FT-sak 12/14 «Tilbod om IB som eit samarbeid mellom SFFK og UWC» og i FT-sak 14/14 «Investeringar og drift ved Sogn jord- og hagebruksskule» vart det vist vidare til budsjettprosessen for 2015 for endeleg avgjerd. Sogn jord- og hagebruksskule vert lagt fram som eiga sak som går parallelt med budsjettsaka. Når det gjeld tilbod om IB-utdanning er dette handsama som ein del av saka om opplæringstilbodet som også vert lagt fram for fylkestinget no i desember. Hovudutvalet for opplæring vedtok i sak 21/14 «Evaluering av ordninga med spissa idrettstilbod i vidaregåande opplæring» at tilbodet skulle prioriterast vidareført etter skuleåret 2016/2017, og at dette måtte finne si finansiering i samband med økonomiplanarbeidet. Ei vidareføring av «spissa idrettstilbod» vert også handsama som ein del av saka om opplæringstilbodet. Felles for desse sakene er at eventuelle økonomiske konsekvensar så langt ikkje er innarbeidd i budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Konsekvensjustering av talmaterialet I arbeidsdokument 5/14 punkt 4.9 vart det orientert om felles organisering for driftsteknisk personell. Det vart vedteke at tekniske budsjettendringar som følgje av dette vert å innarbeide i budsjettopplegget frå og med Desse tekniske budsjettendringane er enno ikkje klare, men vil bli gjort i samband med andre nødvendige endringar i talmaterialet som følgje av fylkestinget sine vedtak i fylkestingsseta desember Innspel til fylkestinget I vedlegg 3 og 4 følgjer mottekne innspel den vidare budsjetthandsaminga.

70 Budsjett / Økonom iplan ( ) Føreord FØREORD Finansutvalet kjem no m ed fram legg til budsjett for 2015 og økonom iplan for perioden 2016 (17-18). POLI TI SK PROSESS Finansutvalet sitt framlegg vert handsam a av hovudutvala i m øte 25. novem ber og i fylkesutvalet i m øte 26.novem ber. Fylkestinget (FT) skal ha budsjettet i m øte desem ber. Fram legging og slutthandsam ing skjer m ed grunnlag i kom m unelova FT SI TT BUDSJETT- / ØKONOMI PLANDOKUMENT FT sitt budsjett og tilhøyrande økonom iplan består, i tillegg til det innleiande budsjettreglem entet, av 4 delar; ein fellesdel, ein taldel, ein driftsdel og ein investeringsdel. Kontoplanen som vert nytta skil som tidlegare m ellom sektorar, program om råde og tenester, m en det er lagt nytt innhald i om grepa ved om legging av kontoplanen frå Det er såleis berre rekneskapen frå 2013 som er sam anliknbar m ed gjeldande kontoplan. Fylkestinget vedtek investeringsprogram m et, alle fellesinntekter/ -utgifter, sam t driftsprogram m et. Hovudutvala har fullm akt til å endre fordelinga på tenestene innafor dei ulike program om råda. Økonom iplanen gjev ram m er for budsjettåret For åra 2017 og 2018 er økonom iplanen saldert teknisk i form av ikkje konkretiserte innsparingskrav. Økonom iplanvedtak for åra vert handsam a av fylkestinget i juni All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/ årsrekneskap) vil basere seg på vedkom ande organ sitt vedtaksnivå. GJENNOMFØRI NGSANSVAR Fylkestinget vedtek, som ein del av budsjettvedtaket, eit eige reglem ent for gjennom føringa av budsjettet (budsjettreglem entet). Reglem entet er teke inn fremst i dette dokum entet. Reglem entet viser at fylkesrådm annen har ansvaret for å gjennom føre budsjettet. Fylkesrådm annen vil, m ed grunnlag i fylkestinget sitt budsjettvedtak, sende ut oppdrags- og ansvarsbrev til bruk i budsjettgjennom føringa. Desse oppfølgingsdokum enta m å leggjast til grunn for budsjettgjennom føringa.

71 I NNHALDSOVERSYN Budsjett / Økonom iplan ( ) I NNHALDSOVERSYN FØREORD I NNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT FELLESDEL 1. Innleiing Overordna budsjettopplegg Fylkeskommunen sitt styringssystem Økonomiplan TALDEL 5. Taldel DRI FTSDEL 6. Fellesinntekter og -utgifter Politisk styring og forvaltning Opplæring Tannhelsetenesta Plan og næring Kultur Samferdsle I NVESTERI NGSDEL 13. Investerings- og finansieringsprogram Prosjektomtalar VEDLEGG Vedlegg vert utarbeid seinare

72 Budsjett / Økonom iplan ( ) BUDSJETTREGLEMENT BUDSJETTREGLEMENT 1. STRUKTUR OG SPESI FI KASJONSGRAD 1.1 Budsj ettet og økonom iplanen er utforma med ein kapitaldel - investeringar ( kontoklasse 0) spesifisert på prosjekt og ein driftsdel ( kontoklasse 1) spesifisert på programområde. 1.2 Budsjettet og økonom iplanen sorter er alle inntekter og utgifter på følgjande sekt orar og spesifiserer kvar sektor på programområde slik: Politisk styring og forvaltning Opplæring Tannhelsetenesta Plan og næring Sam ferdsle og veg Kultur Skulelokale og internatbygningar 515 Fellesutgifter og støttefunksjonar knytt til vidaregåande opplæring 520 Pedagogisk leiing, l pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppg pgjer Utdanningsprogramma 554 Fagskule 559 Landsliner 561 Oppfølgingstenesta og pedagogisk psykologisk eneste 562 Tilpassa opplæring 570 Fagopplæring i arbeidslivet 581 Vaksenopplæring etter opplæringslova 590 Andre føremål Politisk styring Kontrollutval Adm inistrasjon Forvaltingsutgifter i eigedom sforvaltninga Adm inistrasjonslokale Tenester utanom ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde Diverse fellesutgifter I nterne tenesteeiningar Tannhelsetenesta - fellesfunksjonar Tannhelsetenesta - pasientbehandling Tilrettelegging, støttefunksjonar og finansieringsbistand for næringslivet Lokal og regional utvikling Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forvalting av vilt og innlandsfisk Fylkesvegar miljø og trafikktryggingstiltak Bilruter Fylkesvegferjer Båtruter Tilrettelagd transport t Bibliotek Kulturm innevern Museum Kunstform idling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktivitetar Side I

73 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett / Økonom iplan ( ) Fellesinntekter og -utgifter 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statleg rammetilskot og andre generelle overføringar 850 Generelt statstilskot 860 Motpost avskrivingar 870 Renter/ utbytte og lån (innlån og utlån) 710 Fylkeskommunal næringsverksemd 711 Konsesjonskraft m.v 880 Interne finansieringstransaksjonar 899 Årets rekneskapsmessige meirforbruk/ mindreforbruk Programområda er vidare delt inn i tenester og funksjonar. Fylkesrådmannen vil - med høve til å delegere til fylkesdirektørane - spesifisere tenestene/ funksjonane på inntekts-/ og utgiftsarter. 2. BUDSJETTENDRI NGAR OG BUDSJETTOPPFØLGI NG 2.1 Budsjettbindingar og - endringar Budsjettet er for kvart program om råde bindande på nivå netto driftsutgift. Tekstkommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen område/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente Med unntak av dei fullmakter som vert gjeve i dette reglementet, er det berre fylkestinget som kan endre budsjettet. 2.2 Fylkestinget ( FT) Berre FT kan endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak. 2.3 Fylkesutvalet ( FU) / fylkesordføraren FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova 13 er til stades, jf. FT-sak 46/ 92 pkt FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane avsett til fylkesutvalet til disposisjon på teneste Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot FU disponerer midlane på omstillingsfondet. 2.4 Kontrollutvalet Kontrollutvalet får fullmakt til å omfordele mellom funksjonar på programområde 410. Side I I

74 Budsjett / Økonom iplan ( ) BUDSJETTREGLEMENT 2.5 Hovudutvala Hovudutvala skal som eit minimumm vurdere forvaltninga av a budsj etterte midlar på eigne sektorar etter 1. og 2. tertial. Dette gjeld likevel ikkje for verksemder der det er inngått driftsavtaler Hovudutvala får, for sin sektor, s fullm akt til å disponere/ fordele avsette utviklingsm idlar på teneste 4005 Til disposisjon for utvala Eventuelle nnsparingskrav for sektorane som ligg på teneste 4006 m å m ed det øvrige budsjettet for sektoren. sjåast i sam anheng Budsjettreglem entet pkt om handlar fylkesrådm annenn sine fullmakter i høve administrasjonsutgifter i sent raladmm inistrasjonen. Løyvingar på sektoren knytt til administrasjon er såleis ikkje ein del av hovudutvala sine fullm akter Hovudutval for opplæring (HO) Hovudutval for opplæring får fullm akt til å: For kvart program om råde endre fordelinga m ellom tenester. Fordelinga m å tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå dei ufordelte løyvinganee til drift av dei vidaregåande skulane på tenestene 5100 Utgifter til lokale 5150 Forvaltning og fellesut gifter 5200 Pedagogisk leiing mv 5210 Utdanningsp program m a i sam anheng og fordele grupper m ellom skular, finansierte innan den økonomiske ram ma av desse tenest ene. HOO m å disponere den samm la løyvinga slik at ein tek høgde for behovet som vil oppstå vedd nytt skuleår. HO kan innanfor den økonom iske ramma t il opplæringtilbodet gjere unntak frå vedtak i fylkestinget sak 26/ 13 pkt. 6 om oppfyllingskrav Hovudutval for plan og næring (HPN) Hovudutval for plan og næring får fullm akt til å: For kvart program om råde endre fordelinga m ellomm tenester. Fordelinga m å tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgj ande om råde i samanheng: program om råde 715 Lokal og regional utvikling program om råde 716 Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forvalting av vilt og innlandsfiskk teneste 4802 Folkehelsearbeid HPN får, innan dei rammer ogg føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å utforme føringar og tildelee midlar til partnerskapsarbeid. Dettee gjeld m.a. styringsgruppa for reiselivsplanen og kommunesam arbeid knytt til klimaarbeid. HPN får, innan dei rammer ogg føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å vedta oppdragsbrev til Innovasjon Norge. HPN får, innan dei rammer ogg føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege ordningar for tilskot til landbruk, breiband, førebyggande folkehelsearbeid,, friluftsliv, hjortevilttiltak og lokale vilttiltak. Side I I I

75 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett / Økonom iplan ( ) HPN får, innanfor dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere Marint verdiskapingsfond, og følgje opp forvaltning av midlar frå kompensasjonsordning for høg arbeidsgjevaravgift Hovudutval for sam ferdsle (HS) Hovudutval for sam ferdsle får fullm akt til å: For kvart program om råde endre fordelinga m ellom tenester. Fordelinga m å tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgjande om råde i sam anheng: program om råde 722 Fylkesvegar m iljø og trafikktryggingstiltak program om råde 731 Fylkesvegferjer teneste 4606 Diverse tilskot samferdsle Sjå følgjande om råde i sam anheng: program om råde 730 Bilruter program om råde 732 Båtruter program om råde 733 Tilrettelagd transport HS får, innan dei ram m er og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å fastsetje fylkeskom m unen sitt kjøp av sam ferdsletenester. HS m å disponere den sam la løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som m åtte oppstå gjennom året. HS får fullm akt til å overføre innsparte m idlar på program om råda 730, 732 og 733 til program om råde 722. HS får, innan dei ram m er og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere løyvingane til planlegging og ufordelte investeringar (Til fordeling vegsektoren). HS får fullm akt til å disponere m idlane til uføresette hendingar på fylkesvegnettet i tråd m ed retningslinene Varig innsparte m idlar frå investeringsprosjekt - på inntil 5 m ill.kr - på sam ferdslesektoren vert tilført posten Til fordeling vegsektoren. HS fordelar m idlane Hovudutval for kultur (HK) Hovudutval for kultur har fullm akt til å: For kvart program om råde endre fordelinga m ellom tenester. Fordelinga m å tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering. Sjå følgjande program om råde i sam anheng 740 Bibliotek 750 Kulturm innevern 760 Museum 771 Kunstform idling 772 Kunstproduksjon 775 I drett 790 Andre kulturaktivitetar HK får, innan dei ram m er og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege spelemidlar, tilskot til lag og organisasjonar, tilskot til kunstformidling og kulturtiltak og tilskot til kulturutviklingstiltak. HK m å disponere den sam la løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som m åtte oppstå gjennom året. Side I V

76 Budsjett / Økonom iplan ( ) BUDSJETTREGLEMENT 2.6 Fylkesrådm annen Fylkesrådm annen har ansvaret for å i verksetje vedteke budsjett. Fylkesrådm annen har tilvisingsfullm akt for alle utgifter og inntekter på høve til å vidaredelegeree tilvisinga t il andre leiarar. budsjettet og har Fylkesrådm annen sitt sam la oppfølgingsopplegg må formast slik s at FT sinee fastlagde produksjons- og aktivitetsmål vert realiserte Fylkesrådm annen får fullm akt til å gjere tekniske endrignar i budsjett og kont oplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettlei aren Fylkesrådm annen får fullm akt til å sjå løyvingane innafor sentraladministrasjonen (program om råde og teneste 5153 Elev- og lærlingeom bod) i sam anheng. Løyvingane til adm inistrasjonsutgifter er fordelt på ulike tenest er. Fylkesrådm annenn får fullm akt til å sjå desse løyvingane på sekt orbudsjetta i samanheng. For å få ei tenleg drift på skulane ogg betre utnytting av ressursar får fylkesrådmannen fullm akt til å sjå budsjetta for følgjande tenester ved den einskilde skule i sam anheng: Utgifter til lokale 5150 Forvaltning og fellesut gifter Pedagogiskk leiing mv 5210 Utdanningsprogram m a Fylkesrådm annen får fullm akt til å sjå følgjande om råder i sam anheng kurante: Program om råde 660 Tannhelset enest a - fellesfunksjonar Program om råde 665 Tannhelset enest a pasientbehandling i saker som er Fylkesrådm annen får fullm akt til å sjå løyvingane på tenestene 5203 PC-ordninga og 5211 Grat is læremiddel i samanheng og å sjå desse løyvingane i drift sbudsj ettet i sam anheng m ed avsettee m idlar til PC-ordninga i investeringsbudsjettet Fylkesrådm annen får fullm akt til å sjå løyvingane til eleveksam en på teneste 5152 Eleveksam en og privatisteksam en på teneste 5901 Privatisteksam en i sam anheng Fylkesrådm annen får fullm akt til å sjå løyvingane til tilpassaa opplæring på tenestene 5600 Tilpassa opplæring, 5701 Opplæringg i bedrift og 5900 Opplæring i sosiale og m edisinske institusjonar i sam anheng Fylkesrådm annen får fullmakt til å forvalte tilskotsordninga i høve h tilbydarar av fagskuleutdanning i helse- og sosialfag og tilskot til lærebedrifter Fylkesrådm annen får fullmakt til å disponere midlar som er avsett under teneste 7009 Andre næringsom råde Fylkesrådm annen kan tilpasse drifts- skal førast i kapitalrekneskapen. Slike overføringar er unnateke frå reglane om stryking ved v ev. driftsunderskot, jf. 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Det gjeld i slike høve ikkje noko beløpsgrense Fylkesrådm annen får mynde til å sette i verk tiltak i ekstraordinære situasjonar der kriseleiinga er operativ. Kriseleiinga disponerer inntil 0,500 mill. kr. til naudsynte tiltakk om situasjonen krev det. Dett aktuelle hovudutvalet eller eventuelt fylkesutvalet skal snarast m ogleg informerast om iverksette tiltak. Dei økonom iske konsekvensane av tiltaka skal i størst mogleg grad søkjast finansiert innafor den aktuelle sektoren sine s rammer og kapitalbudsjettet for å tilfredsstille forskriftene sitt krav om at utstyr og inventar. Side V

77 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett / Økonom iplan ( ) Ved ras, flaum ar og liknande uventa hendingar får fylkesrådm annen m ynde til å setje i verk turvande m ellom belse strakstiltak som, t.d. oppryddingstiltak, ekstra båtskyss, ferje, buss o.l., for å oppretthalde turvande kom m unikasjonar. Hovudutval for sam ferdsle skal snarast m ogleg informerast om i verksette tiltak. Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka skal i størst m ogleg grad søkjast finansiert innafor sektoren sine ram m er. 3. LÅNEOPPTAK 3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året. 4. REKNESKAPSAVSLUTNI NGA 4.1 Kapitalrekneskapen er eittårig. Eventuelle unytta løyvingar på kapitalrekneskapen må budsjetterast opp att seinare år dersom føremålet ikkje er avslutta. 4.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) skal så langt fylkeskom m unen sin økonom i tillet det føre til tilsvarande endring i tannhelsetenesta sitt budsjett/ rekneskap for neste år. Eventuell overføring av unytta m idlar til neste år føreset at m åltala for tannhelse-tenesta vert realiserte. 4.3 Driftsresultatet for dei vidaregåande skulane (overskot eller underskot) skal så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i skulane sine budsjett/ rekneskap for neste år. Dette gjeld alle skulane inkludert landslinene og fagskulen og omfattar alle områda som rektorane har ansvaret for. 4.4 Driftsresultatet for kunstmuseet (overskot eller underskot) skal avsettast mot/ dekkast av eit eige drift- og vedlikehaldsfond. Fondet vert disponert av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Førde kommune. 4.5 Rekneskapen for fylkesvegnettet skal avsluttast etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavslutninga vert innsparingar og overskridingar på driftsløyvingane summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i budsjettet/ rekneskap for neste år. 4.6 Det vert lagt til grunn slik strykingsrekkefølgje dersom det vert underskot i driftsrekneskapen: 1. Overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet (ekskl. overføring til fylkesveganlegg) 2. Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.2 (resultatoverføring tannhelsetenesta). Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.3 (resultatoverføring vidaregåande skular). Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.4 (resultatoverføring fylkesvegnettet). Avsetjingane relatert til pkt. 2, verte strokne høvesvis likt. 3. Andre avsettingar til disposisjonsfond 4. Overføring av driftsmidlar til fylkesveganlegg i investeringsbudsjettet. Side VI

78 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL I nnleiing 1. I NNLEI I NG Sogn og Fjordane fylkeskommune utarbeider for år økonom iplan for samstu ndes med budsjettet Budsj ettarbeidet er lagt opp i samsvar med gjeldande kommunelov og tilhøyrandee forskrifter. 1.1 BUDSJETTPROSESSEN Arbeidet m ed budsjett/ økonom iplan legg til grunn den ansvarsdelin ga som ligg i vår valde politiske m odell. Dette inneber at finansutvalet/ fylkesting (FU/ FT) tek det overordna ansvaret og at hovudutvala som sekt orspesialistar vert ansvarleggjorde på sektornivå. Finansutvalet som polit isk arbeidsutval består av gruppeleiarane og hovudut valsleiarane i tillegg til FU-medlemm m ane. Fylk esrådm annen er sekretær for finansutvalet. Finansut valet starta arbeidet m ed økonom iplanen og budsjettet 29. januar 2014, og gjorde vedtak om fram leggg til budsjett 2015/ økonom iplan (17-18) i møte 5. november Prosess og bakgrunn for arbeidet i finansutvalet er dokumentert i Arbeidsdokument 1-5/ 14 m ed tilhøyrande møteprotokollar. Finansutvalet sitt framlegg dannaa grunnlag for den politiske slutthandsaminga av budsj ett/ økonom iplan slik: Hovudutvalaa 25. november 2014 Fylkesutvalet 26. november 2014 (vedtak om utlegging til offentleg ettersyn). Fylkestinget 10. desember DOKUMENTET Fylkestinget sitt endelege økonomiplan- og b udsj ettdokum entet består av fire delar: Vedtaket. Viser fylkestinget sitt konkrete vedtak i høve budsjett og økonomiplan. Reglem entet. Viser kva reglar og mynde som gjeld for budsjettendringar ( delegering), budsj ettoppfølginga og rekneskapsavslutninga. Taldelen. Gj ev ein samla oversikt over fellesinntekter og utgifter, netto sektorram mer fordelt på program- og tenestenivå, samt investerings- og finansieringsprogram for perioden. Tekstdelen. Dette er ein "budsj ett- ogg økonom iplankommentar", som gjevv nærare greie for føresetnaderr og premissar, aktivitetar og utfordringar. Det skal - i økonomiplan- og budsjettdokumm entet - veree innbyrdes konsist ens m ellom tal- og tekstdelar. Dersom det her skulle vere m otstrid, går taldelen fram om tekstdelen. 1.3 BUDSJETTOPPFØLGI NGA Kom m unelova sitt u t gangspunktt er at ansvaret for å iverksetje vedteke budsjett ligg til adm inistrasjonen. Dette er også presisert i fylkestinget sitt budsjettreglem ent. Dette reglem entet klårgjer at fylkesrådmannen har høve til å delegere oppfølginga (tilvisinga) til andre leiarar. Det er likevel fylkesrådm annen som står ansvarleg andsynes fylkestinget. side 1

79 FELLESDEL I nnleiing Budsjett / Økonom iplan ( ) Fylkesrådm annen sitt oppfølgingsopplegg byggjer på dei vedtak fylkestinget og hovudutvala gjer, og kjem til uttrykk i eigne ansvars- og oppdragsbrev. 1.4 TEKNI SKE SPESI FI KASJONAR Både drifts- og investeringsbudsjettet er i faste 2015-kr. I driftsbudsjettet er alle utgifter netto, ekskl. m eirverdiavgift. Ved kjøp av varer og tenester vert nettobeløpet ført på aktuell art og det er dette som skal sam anliknast m ed budsjettbeløpet. Mva-refusjon som gjeld investeringane vert fullt ut nytta som finansieringskjelde på investeringsbudsjettet. Løyvingane på dei enkelte prosjekt er inklusive mva. Det er berre løyvingar i budsjett/ økonom iplanperioden som gir grunnlag for prisjustering. For investeringsprosjekt betyr dette at ikkje heile kostnadsoverslaget vert om rekna. Grunnen er at nytta løyvingar tidlegare år ikkje har behov for prisvekst. Alle tal som gjeld året 2015 og tidlegare år er gjevne i løpande kroner. For åra etter 2015 er det nytta faste 2015-kroner som må omreknast når årsbudsjettet vert vedteke og når statsbudsjettet sin deflator for det aktuelle året vert kjend. Statsbudsjettet sin deflator for 2015 er på 3,0 %. Denne representerer ei vekting av forventa lønsvekst i samfunnet (3,3 % ) og forventa prisvekst på andre innsatsfaktorar (2,4 % ). Ved omrekning av framtidige renter og avdrag til faste 2015-kroner er det nytta 3,0 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen av økonomiplanen. Det er i utgangspunktet gjeve ein priskom pensasjon på 2,4 % frå Ved tenestekjøp som inneheld vesentlege kom ponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff o.l.) er det føretekne eigne vurderingar. Lønsbudsjetteringa byggjer i all hovudsak på lønsnivået ved utgangen av Forventa lønsvekst i 2015 og seinare er avsett i ein sentral pott og vert fordelt først når det er avklart kva tillegg som måtte bli gitt med heimel i HTA kap 3.4, kap og kap 5.2. Tillegg utover desse forhandlingane m å dekkast innanfor gjevne ram m er. Arbeidsgjevardelen av pensjonsprem ien: På dei einskilde tenestene er det lagt inn pensjonsprem ie m ed 21,5 % til Kom m unal Landspensjonskasse og 14,15 % til Statens Pensjonskasse. Arbeidsgjevaravgifta til folketrygda er budsjettert m ed 14,1 % av løns- og pensjonskostnad for den del av verksem da som ligg i kom m unane Flora, Førde og Sogndal, m edan verksem da i resten av kom m unane er budsjettert m ed ei avgift på 10,6 %. 1.5 RUTI NAR I HØVE SØKNAD OM FI NANSI ELL MEDVERKNAD Fylkeskom munane er som regional utviklingsaktør avhengig av eit aktivt sam spel m ed aktørar på ulike arenaer. Som ein del av dette sam spelet får fylkeskom m unen ei rekke innspel i løpet av året m ed søknad om finansiell m edverknad til ulike prosjekt. Følgjande rutine er no etablert i høve eksterne søknader/ innspel om finansiell m edverknad til ulike prosjekt: Søknaden/ innspelet skal så raskt som m ogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren. Om søknaden/ innspelet har tverrsektoriell tilnærm ing, avgjer fylkesrådm annen kva fagm iljø som skal inn i vurderinga av søknaden. Side 2

80 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL I nnleiing Aktuelt/ aktuelle hovudutval skal så raskt som m ogeleg avgjere den vidare lagnaden til søknaden (om den skal kanaliserastt inn m ot eksisterande søknadsordningar/ budsjettprosess/ eller eventuelt gjevast avslag) Søknader/ innspel som vert v vist til budsjettprosessen skal prioriterast opp m ot eksisterande verksem d og aktivitet innafor sekt oren sine ram m er, eventuelt opp m ott tiltak på tilhøyrande m arginallister, i hovudutvala sine tilrådingar til finansutvalet. Søknader/ innspel som vert v vist til vurdering i budsjettprosessen, m en som kjem til handsam ing etter hovudutvala sitt prioriteringsm øte i august/ septem ber, skal som hovudregel visast til neste års budsjettprosess. Lagnaden til søknaden/ innspelet skal meddelast avsendar snarast s råd. side 3

81 FELLESDEL - Budsjettopplegg Budsjett / Økonom iplan ( ) 2. OVERORDNA BUDSJETTOPPLEGG 2.1 ENDRA ØKONOMI SKE RAMMER Vi står no ved eit tidskilje i den fylkeskom m unale økonomien. Fylkeskom m unen har dei siste åra hatt god økonom i. Rekneskapane for 2011, 2012 og 2013 vart gjort opp m ed solide overskot. Dette skuldast for ein stor del god skatteinngang i kom m unesektoren og god utteljing på lokale inntekter. Gjennom budsjettåret 2014 har vi konstatert at skatten går inn m ed m indre enn budsjettert og at dei lokale inntektene er på eit historisk lågt nivå. Nytt inntektssystem for fylkeskom m unane frå 2015 forsterkar på ein dram atisk m åte dette tidsskiljet. Som følgje av det nye inntektssystem et får Sogn og Fjordane fylkeskom m une eit redusert ram m etilskot på 278,5 m ill. kr. Overgangsordninga gjev oss ein kom pensasjon på 4/ 5 delar i 2015, slik at inntektstapet vert 55,7 m ill. kr. Tapet aukar m ed tilsvarande beløp årleg fram m ot I tillegg er det gitt ein tapskom pensasjonen på 31,5 m ill.kr i 2015, denne er vidareført for alle år. Nettotapet i 2015 vert på 24,2 m ill. kr aukande til 247 m ill. kr i Tabellen under syner verknadane av nytt inntektssystem for Sogn og Fjordane fylkeskom m une: Mill. kr B B B B B Nytt inntektssystem endring -278,5-278,5-278,5-278,5-278,5 Overgangsordning kompensasjon 222,8 167,1 111,4 55,7 0,0 Tapskompensasjon 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 Netto innteksreduksjon som følgje av nytt inntektssystem -24,2-79,9-135,6-191,3-247,0 Dei låge prognosane på lokale inntekter har i tillegg gjort det naudsynt å redusere nivået på lokale inntekter til driftsførem ål m onaleg. I 2011 låg dette nivået på 125 m ill. kr, m edan det i 2014 var redusert til 90 m ill. kr og for 2015 er det redusert m ed ytterlegare 25 m ill. kr til 65 m ill. kr. Dette har gjort det naudsynt å redusere driftsnivået tilsvarande. 2.2 JUSTERT BUDSJETT- OG ØKONOMI PLANPROSESS Den store reduksjonen i fram tidige inntekter fører til at heile den fylkeskom munale verksem da m å vurderast. Dette arbeidet er om fattande og vil ta tid. Budsjett- og økonom iplanarbeidet er som følgje av dette justert slik: Prosess Des Juni Des Budsjett Endeleg vedtak Budsjett Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak Ev. vidare utgreiingar Endeleg vedtak Øk.plan Teknisk saldering Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak Ev. vidare utgreiingar Side 4

82 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL - Budsjettopplegg Dette betyr i praksiss at dei økonomiske tilpassingane/ priorit eringane i dette budsjettdokum entet konsentrerer seg om åra 2015 og 2016, men der tilpassingane/ prioriteringane har økonomiske konsekvensar utover desse to åra, er økonom iplanen for dei påfølgjande åra oppdatert. For å markere at budsjettdokum entet som no skal vedtakast ikkje har h ein fullstt endig økonom iplan for planåra 2017 og 2018, har dokum entet fått følgjande tittel: «Budsjett 2015/ / økonom iplan 2016 (17-18). Budsjett og Det er vesentleg at fylkeskom munen evnar å gjere opp rekneskapen i balanse dei kom ande åra slik at vi ikkje skyv føre oss underskot som m å løysast i tillegg til den årlege nedt rappinga av ram m etilskotet. Det er difor lagtt vekt på å setje i verk kost nadsreduserande t iltak som kan gje innsparingar på kort sikt. Her har fylkest inget vektlagt følgjande: Realism e i budsjettet har hovudprioritet Det er ikkje nødvendigvis er slik at det er dei lågast prioriterte e om råda ut slike gevinstar på. som er lettast å ta I den grad det er sett i verk v tiltak utt elukkande for å få salderingsbalanse på kort sikt, skal tiltaka vere reversible. Vegsektoren er peika på som eitt aktuelt om råde å nytte som salderingspost på kort sikt, i den grad vi ikkje evnar å få stor nok effekt av andre kortsiktige tiltak. Det er viktig å understreke at dette ikkje er eit uttrykk for ei ønska langsiktig tilpassing, men ein strategi for å få saldert budsjettram m ene fram til vi får vedteke og iverkset t prioriterte langsikt ige reduksjonstiltak. Overskotskapitalen på bufferfondet er reser vert for å møte om stillingskost nader på kort sikt, og til å avhjelpe dersom vi enkelte år ikkje kjem heilt i m ål m ed å realisere store nokk innsparingar. I tillegg til grunnkapitalen på 70 m ill. kr står det no ein udisponert kapital på om lag 50 m ill. kr på dette fondet. Økonom iplan Det er no lagt opp til at fylkestinget skal ta nærare st illing til korleiss fylkeskommm unen skal få sam svar m ellom driftsrammene og nye innt ektsram m er for åra på fylkest ingsset a i juni Intensjonen er då å vedta retningsgjevande vedtak for utgiftsreduserande tiltak. På enkelte om råde vil det vere behov for vidare ut greiingar, på desse om råda kan det veree aktuelt at endelegee vedtak først vert gjort i desem ber 2015, eventuelt juni Det er gjort greie for det vidare arbeidet i eit eige kapittel 2 Økonomm iplan. Side 5

83 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) 3. FYLKESKOMMUNEN SI TT STYRI NGSSYSTEM 3.1 OPPBYGGI NG Eit styringssystem er eit system for å etablere politikk og m ål, og for å oppnå desse m åla. Det er sett slike m ål for fylkeskom m unen sitt styringssystem : Styrke fylkestinget sine m oglegheiter for overordna styring, og til å vurdere om utviklinga innanfor sentrale politikkom råde går i ønskt retning. Auka gjennom føringsgrad av fylkeskom m unen sine strategiar, planar og prosjekt. Bringe større grad av heilskapstenking inn i planleggings- og styringssystem et. Oppnå god kopling m ellom strategiske planar, budsjett/ ressursar og operative m ål. Medverke til at tilsette får auka forståing for felles m ål. Oppnå større fokus på resultatoppnåing og resultatoppfylging. Få betre og m eir open/ synleggjort resultatoppfølging m ed tilhøyrande leiarevaluering. Større m edverknad og dialog m ed brukarane/ kundane og allm enta. Styringssystem et er sam ansett av to hovudelem ent: 1. Styringsdokum ent som skal dokum entere politikk og m ål og krav til verksem da for å oppnå desse m åla. Vi har følgjande styringsdokum ent (i kronologisk rekkefølgje): Nasjonale mål og føringar, lover og forskrifter Regional planstrategi Regionale planar Sektorvise strategidokum ent og planar for spesielle satsingsområde (t.d. reiseliv og FOU) Årsbudsjett/ økonom iplan Ansvarsbreva (frå fylkesrådm annen) Verksem dsplan/ ar (fylkeskom m unal, avdelingsvis og serviceeiningane), i nokre tilfelle. 2. Styringsverktøy som utgjer koordinerte aktivitetar for å rettleie og styre ein organisasjon. For fylkeskom m unen utgjer dette: Organisasjon og leiing - organisasjonsstruktur - roller og ansvar - etisk regelverk Fullm akter, reglem ent og rutinar - delegeringsreglem ent - fullm akter gitt i ansvarsbreva - dokum enterte rutinar Balansert m ålstyring m ed årshjul og krav til styringsdialog og rapportering. I nternkontroll 3.2 AKTUELLE STYRI NGSDOKUMENT REGI ONAL PLANSTRATEGI : MÅL OG STRATEGI AR FOR FYLKET Form ålet m ed ein regional planstrategi er å gjere greie for regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere utviklingsm uligheiter og ta stilling til kva som skal takast opp gjennom vidare regionale planar. Ein kan òg seie at regional planstrategi er ein «plan for planen» og skal vere m ed Side 6

84 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem å styrke sam handlinga m ellom forvaltningsnf nivåa. Frå fylket si side er e det viktig å vise kva om råde vi ønskjer at staten skal vera ein viktig bidragsytar. Vidare er det viktig at vi ogg syner på kva om råde kom m unane kan vera sam arbeidsaktør for regional utvikling. Overordna m ål: Auke folketalet i perioden fram til t 2016 til Strategiar for å bidra til å nå målet inneber å styrke: Attraktiviteten til kom mune- og regionsentra Utviklinga av lokalsamfunn m ed vekt på kultur, trivsel, tryggleik og godd helse Grunnlaget for eit innovativt og konkurransedykt ig arbeidsliv Frivillig sektor si rolle lokalt og regionalt Sam handling m ellom stat, region ogg kom m unar. Merksem da om bruk av natur og kulturarven som verdiskapar Satsinga på utbygging av infrastruk tur Kom petansen og utdanninga m ed basis i lokale og regionalee behov Arbeidsm åtar for det strategiskee arbeidet: Etablere fleire og sterkare bu- og arbeidsm arknadsregionar Bygge m eir urbanitet og styrke tilboda i tettstadane ( regionsent ra/ kom m unesentra) Ut vikle kvalitet og kapasitet i offent lege tenester Auka utbygging av fysisk infrastruktur som breiband og vegar Gjennom føre prosjekt for styrka integrering og fast buset nad av m idlertidig arbeidsinnvandring Skaffe seg kunnskap om natur- og ressursgrunnlaget som grunnlag g for berekraftig bruk og vern Etablere handlingsretta strategiar innan prioritert e einskildom råde. REGI ONALE PLANAR Regionall plan er alle planar som vert gjort fram legg om å utarbeidee i regional planstrategi. Vidare er det eit m ål at alle andre planar, handlingsprogram og strategiar skal forankrast i regional planst rategi sine mål og strategiar. Regional planstrategi for Sogn og Fjordane er vedteken som førande for arbeidet m ed regional planleggingg i perioden og fastlegg at det skal ut arbeidast følgjande nyee regionale planar: Regional t ransportplan Regional plan for skulebruk / Skulebruksplanen Regional plan for verdiskaping Regional plan for folkehelse Regional plan for idrett, friluftsliv ogg fysisk aktivitet Regional plan for kystom råda Alle dei regionale planane er handsam a av fylkest inget, utanom denn regionale planen for kystom råda som skal handsamast i Dei regionale planane gjev ein overordna politikk for fylket innan sitt om råde. Dei gjev strategiar for utviklingsarbeid, for forpliktande sam arbeid og skal utform e m ål og retningsliner for part narskapen. Side 7

85 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) Den regionale planlegginga dannar, sam an m ed ulikt lovverk i dei enkelte sektorane, det overordna grunnlaget for korleis den fylkeskom m unale verksem da skal planleggast og drivast. Ein verksem dsplan kan gi m ål og strategiar for korleis fylkeskom m unen sam la skal ivareta utviklarrolla og eigne tenester. SEKTORPLANAR Fylkeskom munen har utarbeidd sektorplanar for einskilde sektorar m ed utgangspunkt i den tidlegare fylkesplanen m ed handlingsprogram som ligg til grunn for dei vedtekne satsingane. M ÅLA FOR FYLKESKOMMUNEN FASTLAGT GJENNOM TI DLEGARE BUDSJETT Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råm a av det nasjonale fellesskapet, og m ed siktem ål å få ei berekraftig utvikling. Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og sam arbeidspart. Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige deler av innbyggarane sine tenestebehov, og m edverke til ei god sam funnsutvikling. Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog m ed brukarane og andre sam arbeidspartar. Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette. Det skal takast om syn til universell utform ing i heile den fylkeskom m unale verksem da. 3.3 AKTUELLE STYRI NGSVERKTØY ETI SKE STYRI NGSVERKTØY Dei etiske styringsverktøya er under revisjon, og ei eiga sak om revisjon av verdigrunnlaget vil bli førelagt fylkestinget. Dei gjeldande vedtaka gjev oss slike verktøy: Verdigrunnlaget Verdigrunnlaget er fundam entet som seier noko om kva verdiar som ligg til grunn for fylkeskom m unen sine val og handlingar. Respekt: Vi er ærlege, opne og likeverdige som m enneske Om sorg: Vi bryr oss om og støttar kvarandre Lojalitet: Vi står sam an om å realisere fastsette m ål og oppgåver Medverknad: Vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder Effektivitet: Vi skal nytte ressursane våre best m ogleg Tillit: Handlingane våre m å skape tillit Regelverk for leiarar i fylkeskom m unen 1. Sikrar kvaliteten på tenestene 2. Er aktiv i å utvikle og å gjennom føre m ål og strategiar 3. Er utviklingsorientert og legg til rette for kreativitet, kom petanseutvikling og nytenking 4. Utviklar og gjennom fører likestillingstiltak i sam svar m ed handlingsplan for likestilling 5. Støttar m edarbeidarar og kollegaer Side 8

86 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem 6. Mot iverer gjennom involvering, ret t leiing og tilbakem elding 7. Ut viklar ansvarskjensle og sjølvstende 8. Legg vekt på m angfald, sam arbeid og fleksibilitet 9. Skapar eit ope, rom sleg og forsvarleg arbeidsmiljø 10. Arbeider for heilskapsløysingar 11. Forvalt ar tildelt e ressursar godt Handling og haldning (utdrag frå Etiske retningslinjer) Sogn og praktisk Fjordane fylkeskom m une legg stor handling m.a. ved å: vekt på at etisk haldning også m å få gjennomslag s i følgje lover, føresegner og ordningar elles som gjeld for fylkeskom m unen ta opp tilhøve som ein m einer er feil forvalt e fylkeskom m unen sine ressursar på ein best m oglegg m åte å vere lojal m ot fylkeskom m unen sine overordna m ål å vise andre respekt i om tale og i handling Etiske prinsipp Medvit om etikk og haldningar skal s styrkje grunnlaget for innbyggjarane sin tillit til politikk og adm inistrasjon. Det er å: vere lojal mot dei reglarr og ordningar som gjeld i fylkeskomm m unen gi fullstendig og korrekt informasjonn bruke m ynde m ed varsem d og forstand ha ei fri og uavhengig stilling i høvee til saker der ein har mynde ikkje blande eigne og offentlege interesser vere ærlege Varsling Viss det er m istanke om grove brot på loverr og avtaleverk eller det ligg føre andre uetiske handlingar, skal det varslast. Det er utarbeidd reglar for varsling. BALANSERT MÅLSTYRI NG Balansert m ålstyring m edverkarr til at organisasjonen vert styrt ut frå eit fleirdimm ensjonalt syn. s Ein styrer ut frå kunnskap om fortida (t.d. økonom iske resultat), notidaa (t.d. brukar- opplevingar og interne tilhøve) og fram tida (t.d. behov for læring og kom petanse), og ein ønskjer å ivaretaa både ekst ernee og interne m ål. Det balanserte m ålstyringsfokuset er i fylkeskom m unen ivaret ekee innanfor eit forenkla styrings- og rapporteringssystem m ed tre fokusom råde (jf. illustrasjon): Side 9

87 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) Medarbeidarar og organisasjon Sogn ogg Fjordane fylkeskom mune Tenesteyting Regional utviklingg Figur: Tre overordna fokusområde for Sogn S og Fjordane fylkeskommune Målekartet er m eint å vere ein lett tilgjengeleg og kompakt dokumentasjon e av kj erneinnhaldet i st yringssystem et, og skal nyttast både i planleggings-, oppfølgings-- og samarbeidspart ane våre vurderer tenestetilbodet og tilret t eleggingsarbeidet v i gjer. Vidare legg vi eksisterande datagrunnlagg til og evalueringsarbeidet. Målekartet prioritere auka kunnskap om korleis brukarane grunn så langt dettee let seg gjere. Det vert lagt opp til at innhent ing av data som i utgangspunkt et ikkje er tilgjen geleg, og som krev et ablering av eigne rutinar for dat afangst ogg analyse, vert koordinert. Dette gjeld i stor grad data frå ulike former for brukar- og/ eller m edarbeidarundersøkingar. Målet er å sam ordne og koordinere dat ainnsam linga, slik at vi unngår dobbelt arbeid. Like eins er det viktig at brukarane/ sam arbeidspart ane m øter ein koordinert fylkeskom m unee og ikkje m ange parallelle undersøkingar. Målekartet Tydelegee tilbakem eldingar på jobben vi gjerr og resultata vi oppnår er ein føresetnad for at vi skal kunne tilpasse oss sam funnsendringar og prestere i forhold til m åla våre. Kravaa frå politiske styresm akter, sam arbeidspart arr og brukarar er store. Sam stundes er ressursane avgrensa. Målekartet er eit verktøy for konkretisering av politisk fastsette m åll og resultat m åling. I budsjettet for 2014 vart m ålekarta justertee slik at dei vart enklaree og m eir tenlege i høve styring og rapportering. Dette vart gjort ved å forenkle og justere innretninga i det tidlegare m ålekartet. Det er no lagt opp til eitt felles m ålekart. Dette tek i større grad omm syn til at sekt orane har svært ulike oppgåver. Det forenkla styrings- og rapport eringssyst em et har tre overordna fokusomf råde: Tenest eyt ing tenester m ed høg kvalitet og brukarane i sentrum Regional ut vikling tilret telegging for sam handling, satsing og vekst i fylket Medarbeidarr og organisasjon trivsel, kom petanse og effektivitet i oppgåveløysinga Dei tre f okusom råda ligg fast for alle organi sat oriske einingar og sektorar. Dei enkelte sektorane har identifisert inntil 6 suksessfaktorar for si verksem d innan desse gjevne fokusom råda. Dette er suksessfakt orar som m å inntreffe for at vi skal kunne seie at fylkeskom m unen lukkast som organisasjon. Side 1 0

88 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Det er lagt vekt på å identifiseree suksessfaktorar og måleindikatorar som m ålerr våre eigne,, og ikkje eksterne aktørar, sine prestasjonar. Suksessfakt orane skal utgjere dei mest sentrale elem enta i utviklinga av eitt felles, forenkla m ålekart. Målekartet har fire om grep som er sent rale,, og desse ligg til grunn for våre justeringar: Fokusom råde: Dei tre hovudom rådaa vi har valt ut for å veree ein god fylkeskommune er: i. Tenest eyt ing, ii. Regional utvikling og iii. Medarbeidar og organisasjon. Desse er sam s for alle. Suksessfaktorar: Våre aller viktigaste bidrag for at vi lukkast innan dei tre utvalde fokusom råda. Desse harr avdelingane sjølve valt ut og prioritert. Måleindikator: Måleeining- og m etode som fortel oss så konkret som m uleg korleis vår prestasjon innan suksessfaktorane faktisk er. Am bisjonsnivå: Kva resultatm ål ønskjer vi å oppnå, og kor stort avvik toler vi frå ønskt resultat før vi set i verk tiltak? Fokusom rådet «Medarbeidar og organisasj on» har ikkje ei sektorinretning, og dette er felles for heile organisasjonen. Ambisjonsnivåa for dei ulike suksessfaktoranee her er lagde 5 poeng høgare enn resultata i m edarbeiderundersøkinga i 2012; dette er gjennomsnittet for fylkeskom m unen sam la (M1, M2 og M4). Når det gjeld sjukefråveret, er dette sett lik st abiliseringsm ålet fylkeskom m unen har i «Inkluderande arbeidslivsavtalen» m ed NAV. Målekartet for fylkeskommunen skal rullerast årleg i sam band m ed utarbeidingaa av dei årlege budsjettdokum enta. Vidareføring m ed mindre justeringar Målekartet var igjennom ei betydeleg forenkling i 2013, og skal årleg rullerast i sam band m ed budsjett fast legginga for Ein gjennom gang viser at dei fleste sektorane s i hovudsak ønskjer å vidareføre m ålekartet slik dette ligg i Dette skuldast fleire forhold: For det første vert det gj ennom ført ei m edarbeidarundersøking annakvart år basert på fokusom rådet «Medarbeida og organisasjon» i m ålekartet. Undersøkinga vert gjennom ført m ot slutten av For det andre førebur fylkesrådmannen ei undersøking retta m ot sam arbeidspartar a og brukarar. Undersøkinga tek utgangspunkt i gjeldande målekart innan fokusom råda «Tenesteytar» og «Regional utviklingsaktør». Sektorane ønskjer ikkje å gjere større endringar innanfor fokusom råda før ein kjenner m åloppnåinga i høve gjeldande m åleindikatorar. Side 1 1

89 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) MÅLEKART FOR SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ TENESTEYTI NG Kultur T1 Gode tenester innan kulturform idling. Dette gjeld tilbod fylkeskom m unen har ansvar for å tilby i fylket: Form idling av ei profesjonell kulturoppleving, historisk kunnskap og/ eller mulegheit til å delta i kulturaktivitetar. T1.1 Nøgd partnarskap og nøgde brukarar. Brukarundersøkingar: 2015 Kultur for alle 2016 Kulturminne (arkeologi, fartøy) 2017 Arkivtenesta, digital kulturformidling 2018 Tilbod til born og unge: DKS, UKM. T % av respondentane er tilfredse (score 4 av 6) med tenesta. T1.2 Godt tilbod til publikum v. kulturinstitusjonane. Publikumsundersøking: 2015 Opera Nordfjord T % av respondentane er tilfredse (score 4 av 6) med tenesta Sogn og Fjordane teater 2017 Musea i fylket 2018 Norsk Countrytreff 2019 Førdefestivalen T2 Gode tenester innan språk og litteratur. Dette gjeld litteraturform idling som fylkeskom m unen sjølv står for eller legg til rette for gj. utv.arbeid og kom petansebygging, m ed vekt på form idl. av nynorsk språk og litteratur og form idl.til born og unge. T2.1 Nøgd partnarskap og nøgde brukarar. Brukarundersøkingar: 2015: Bruk av nynorsk i fylkeskom m unen 2016: Litteraturform idling til born og unge 2017: Litteratur med tilknyting til Sogn og Fjordane T2.1-1 Positiv utvikling over tid. T3 Kunnskapsdeling gjennom å gjere historiske kjelder tilgjengeleg. T3.1 Utvikle gode og oppdaterte digitale tenester for kulturform idling: Digitaliserte kjeldesam lingar, arkivm ateriale, fakta, kulturstatistikk. T3.1-1 Positiv utvikling over tid: Auka etterspurnad når fleire historiske kjelder vert tilgjengelege. Skape nye form idlingskanalar. Tenestene skal vere Side 1 2

90 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ universelt tilrettelagt. Kartleggin g i 2015 og Vidaregåande opplæring T4 Læringsmiljø T4.1 Trivsel. T4.1-1 Elevar: 4,4 (skala 1-5). Kjelde: Elevundersøkinga T4.1-2 Lærlingar: 4, 5 (skala 1-5). Kjelde: Lærlingundersøkinga T4.2 Meistring. T4.2-1 Elevar: 3,8 (skala 1-5). Kjelde: Elevundersøkinga T4.2-2 Lærlingar: 4, 0 (skala 1-5). Kjelde: Lærlingundersøkinga T5 Læring T5.1 Karakterutvikling/ resultat. T fag m ed sentralt gitt eksam en m ed resultat over landssnittet. T % av lærlingane som tek fag- og sveineprøve oppnår o resultatet: Bestått/ Mykjee godt. T5.2 Standpunktkarakter og eks.res. i norskfaget T ,4 karaktergrader i avvik. T6 Gjennom føring T6.1 Gjennom føringsgrad T6.1-1 I 2015 skal 77% av dei som byrja i vidareg. opplæring i 2010 ha gjennom ført opplæringa. Sam ferdsle T7 Fleire reiser kollektivt m edd buss og båt. T7.1 Tal reisande m ed buss, båt (ekskl.skuleskyss). T7.1-1 T7.1-2 Fleire enn 1,77 mill. reisande m edd buss. Fleire enn reisande m edd båt. T8 T9 Fylkesvegnettet T8.1 har god fram kom e. Kollektivtrafikk- T9.1 tilbodet vert opplevd som godt. Gjennom snittleg spordjupne i m m. Tal som opplever tilbodet som godt. T8.1-1 T9.1-1 Mindre enn 19 mm. Positiv utvikling over tid. Tannhelse T10 T10.11 Tal prioriterte pasientar under tilsyn. Fungerande tenesteproduksjon. T Gruppe A2; 90% 9, Gruppe B; 95%, Gruppe C1; 85% 8, Gruppe C2; 70% 7, Gruppe D; 60%. Side 1 3

91 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ T11 Tannhelse-tilstand prioritert klientell. T11.1 DMFT = 0 1 T åringar; 80%, 12- åringar; 60%, 18- åringar; 25%. 1 DMFT er definert som tal tenner (teeth) med karies (decayed), manglar (missing) og fylt (filled) på individnivå. DMFT gjev eit oversyn over total tannhelsetilstand, både tidlegare sjukdomserfaring og no situasjon. REGI ONAL UTVI KLI NG Kultur R1 Fremje og legge til rette for eit breitt spekter av kulturverksem d, slik at alle kan få høve til å delta i kultur-aktivitetar og oppleve eit m angfald av kulturuttrykk. R1.1 Gode tenester innan kulturform idling. Sikre føreseielege ram m evilkår for kulturlivet. Fremje profesjonalitet og kvalitet i kulturlivet. R1.1-1 Positiv utvikling over tid. R2 Kulturområdet si rolle i samfunnsutviklinga vert styrkt. R2.1 God sam handling m ed kom m unane og frivillig sektor, jf. årlege tilbakemeldingar. R2.1-1 Positiv utvikling over tid. R2.2 Tal kulturtilsette i kom m unane som deltek i kom petansehevande tiltak innan planlegging, utvikling og tilrettelegging for kulturutvikling aukar. R2.2-1 Positiv utvikling over tid. R2.3 I nitiere kom petansebyggande tiltak innan dei ulike kulturfagom råda. R2.3-1 Positiv utvikling over tid. Årleg kartlegging av deltakarar og tal. R2.4 I nnspel til kom munale planstrategiar og samfunnsdelen til kom m uneplan. R2.4-1 Am bisjon: Kultur skal uttale seg om alle planstrategiar og kom m uneplanar sin samfunnsdel. R3 Stimulere til verdiskaping bygd på kulturarvverdiar i Sogn og Fjordane. R3.1 Kom munane kartlegg kulturm inna og tek desse i bruk i lokalsam funnsutviklinga. R3.1-1 Am bisjon: Alle kom m unar kartlegg kulturm inne. I 2015 har > 20 kom m unar sett i gang arbeidet m ed å utarbeide lokal kulturm inneplan. R3.2 Verdiskapingsprosjekt basert på utvikling av kulturm inneverdiar vert initiert. R3.2-1 Positiv utvikling over tid. Side 1 4

92 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ R4 Dialogen og sam handlingaa m ed kulturaktørane vert vidareutvikla. R4.1 Skape regelmessige m øteplassar. R4.1-1 Arrangere årlege dialogm øte m ellom frivillig sektor/ kulturarrangørar og kulturinstitusjonane. R4.1-2 Deltek på m inst 1 møte m ed kvart regionale kulturnettverk i året. R4.1-3 I nitiere, deltaa i og vidareutvikle faglege nettverk. R4.2 Utviklingsavtalar m. fagm iljø og frivillig sektor. R4.2-1 Minst 3 nye avtalar a vert inngått kvart k år. Vidaregåande opplæring R5 Sam svar m ellom dim ensjonering av opplærings- tilbodet og behovet for fagarbeidarar. R5.1 Sam svar mellom tilgang til læreplassar og tal søkjarar til læreplass. R5.1-1 Alle m ed ungdoms- eller vaksenrett som søkjer læreplass som første ønske får f tilbod. Næring R6 Fram drift og effektivitet i prosjekta fylkes- kom m unen støttar. R6.1 Tal avslutta prosjekt registrert i databasen regionalforvaltning.no R6.1-1 Kom plett oversyn over prosjekt og registrert avslutning påå ferdige/ ikkje sette i gang prosjekt. R6.1-2 Sam svar budsjett og rekneskap i alle a registerte prosjekt. R7 Bestillarkom petanse. R7.1 Tal spesifiserte oppdrag, vurdering av kvalitet. R7.1-1 Kom plett oversyn over oppdrag i sam band m ed regional plan for verdiskaping. R8 Nøgd regional R8.1 partnarskap. Nøgd partnarskap og nøgde brukarar. Brukarundersøking årleg. R8.1-1 Sam la skår på 80% nøgde partnarar. R9 Rask sakshand- R9.1 sam ing. Tal m arine saker handsama i tråd m ed forskrift. R9.1-1 Alle sakene handsama i tråd m ed forskrift. R9.2 Andre saker I nform asjonsnivå til søkjarar, god skriftleg standard. R9.2-1 Alle søkjaranee skal ha inform asjon i tråd med skriftleg standard. R10 Utvikling i tal arbeidsplassar jf. m ålsetting i verdiskapingsplan en. R10.11 Tal brutto og netto nye arbeidsplassar. R Sam an m ed partnarskapen legge til rette for 500 nye arbeidsplassa kvart år, m ed ein arbeidsplassvekst på netto 100 i året. Side 1 5

93 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ Plan og sam funn R11 Formalisert og godt sam arbeid mellom kom m unane og fylkeskom m unen om planstrategiar og planarbeid. R11.1 Tal kom m unar som er m ed i sam arbeidet. R Minst 50% av kom m unane deltek. R11.2 Tal årlege møtepunkt i sam arbeidet. R Minst 4 årlege m øtepunkt. R12 Formalisert og godt plansam arbeid i sam band m ed satsinga på dei 3 byregionane i Sogn og Fjordane. R12.1 Tal leiande kom m unar i byregionsatsinga som er m ed i plansam arbeidet. R Alle dei tre leiande kom m unane er m ed i sam arbeidet. R12.2 Tal kringliggjande kom m unar som er m ed i plansam arbeidet. R Minst 50% av dei kringliggjande kom m unane er m ed i sam arbeidet. R12.3 Tal årlege m øtepunkt i plansam arbeidet. R Minst 3 årlege m øtepunkt. R13 Kom munane har god og opp-datert kunnskap om viktige fakt. for eiga utv. R13.1 Etablert eit felles statistikk- og indikatorsystem for berekraftig sam f.utv. i kom m unane. R Alle kom m unar som deltek i sam arbeidet har im plem entert system et. R13.2 Samanfatte eit «sam funnsbarom eter» for heile fylket. R Årleg presentasjon av utviklinga. R14 Sterke regionale samfunnsbyggjande organisasjonar. R14.1 Forpliktande sam arbeidsavtalar mellom einskildorganisasjonar og fylkeskom m unen innanfor satsingsområda. R Minst 2 sam arbeidsavtalar innanfor kvart satsingsområde. R14.2 Etablert dialog for evaluering og vidareutvikling av sam arbeid. R Gjenomføre dialogm øte på leiarnivå 2 gonger i året. Sam ferdsle R15 Forfallet på tunnelar blir redusert. R15.1 Tal tunnelar som vert m ørklagde eller stengde i løpet av året. R I ngen stengde. R R16 Godt tilrettelagt ruteproduksjon. R16.1 Tal passasjerkilom eter m ed buss og båt (ekskl. skuleskyss) jf. registrerte data. R Positiv utvikling over tid. Side 1 6

94 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEI NDI KATOR AMBI SJONSNI VÅ Tannhelse R17 Kjennskap til tannhelsem essige utfordringar i fylket. R17.11 Plandokum ent er oppdatert i forhold til konkrete utfordringar på tannhelse- om rådet. R Vurdere kvartt år om plandokum entet må oppdaterast på p fokusom råde. R18 Utvikle godt sam arbeid med kom m unane og o andre organisasjonar. R18.11 I nngå forpliktande sam arbeidsavtalar m ed kom m unar og helseføretak på tannhelse-relatertom råde for eksem pel folkehelsearbeid. R Avtale m ed alle kom m unar ogg helseføretak. MEDARBEI DAR OG ORGANI SASJON Alle M1 Medarbeidara opplever arbeidet som utfordrande og m einingsfullt. M1.1 Medarbeidar- Opplevd undersøking: kvalitet. M1.1-1 Minst 86 poeng i gjennom snitt av 100 oppnåelege. M2 Medarbeidara M2.1 opplever at arbeidet stim ulerer til læring. Medarbeidar- Opplevd undersøking: eigen- og leiarvurdering. M2.1-1 Minst 56 poeng i gjennom snitt av 100 oppnåelege. M3 M4 Sjukefråveret i Sogn og Fjordane fylkeskom m une er lågt og stabilt. Medarbeidara opplever leiarane som støttande, m otiverande, utviklande og rettferdige. M3.1 M4.1 Registrertee data. Medarbeidar- Opplevd undersøking: kvalitet. M3.1-1 M4.1-1 Sjukefråvere på m aksim alt 5% i gjennom snitt. Fråveret er sett lik stabiliseringsm ålet i den «I nkluderande arbeidslivsavtalen» m ed NAV. Minst 78 poeng i gjennom snitt av 100 oppnåelege. M5 Fylkes- kom munen har som arbeidsgjevarr godt om dømee og trekker til segg sterke søkarar til ledige stillingar. M5.1 Registrert søknadsinngang. M5.1-1 Positiv utvikli tid. ng over ÅRSHJULET Eit årshjj ul visualiserer dei årlegee og periodiske arbeidsprosessane som s einingane i ein organisasjon gj ennom fører. Førem ålet m ed å utarbeide årshjul er å sikre at prosessar og aktivitetar vertt sett i sam anheng og gjennom førde i ei logisk og t enleg rekkefølgje. Ved å utarbeide eit overordna årshjul vil alle ha eit sam s biletee av kvar i planleggingsprosessane vi v til ei kvar tid står, sam t kva som er forvent a planlagt og gjennom ført til ulike t idspunkt. Side 1 7

95 FELLESDEL Fylkeskom m unen sitt styringssystem Budsjett / Økonom iplan ( ) Årshjulet viser innplasseringa av dei m est sentrale prosessane og aktivitetane som involverer både politisk nivå, adm inistrativt nivå og verksem dsnivået. Overordna årshjul for Sogn og Fjordane fylkeskommune inkluderer følgjande hovudelem ent: Sogn og Fjordane fylkeskom m une: Element i årshjulet Prosessar og aktivitetar Politisk nivå Adm inistrativt nivå Planlegging Budsjett/ Økonom iplan Handlingsprogram (regionale planar) Regional planstrategi Nye regionale planar Oppfølging Tertialrapport 1 og 2 Styringsdialogar (dialogm øte) Evaluering Utviklingssam talar Arbeidsm iljøkartlegging Årsrekneskap Årsrapport KOSTRA-rapportering Undersøking(ar) retta m ot regionale sam arb.partar * Medarbeidarundersøking * X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Verksem ds-nivå X X X X X X X X X X X X Side 1 8

96 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Økonom iplan ØKONOMI PLAN ØKONOMI SKE UTFORDRI NGAR Økonom iplanåra 2017 og 2018 er salderte m ed eit teknisk innsparingskrav t ilsvarande den salderingsm essige ut fordringa det enkelte år. For 2017 utgjer dettee 184,753 m ill. kr aukande til 201,509 m ill. kr i Salderingsut fordringa aukar ytterlegare i 2019 som følgje av full effekt av nytt inntektssystem. Dette betyr i praksiss at det er stor avstand m ellom dagens driftsnivå og pårekna inntektsnivå desse åra. Det m å takast store grep for å få sam svar m ellom driftsram mene e og nye inntektsrammm er. Det er no lagt opp til at fylkestinget skal ta nærare st illing til korleiss fylkeskommm unen skal få sam svar m ellom driftsrammene og nye innt ektsram m er for åra på fylkest ingsset a i juni Intensjonen er då å vedta retningsgjevande vedtak for utgiftsreduserande tiltak. På enkelte om råde vil det vere behov for vidare ut greiingar, på desse om råda kan det veree aktuelt at endelegee vedtak først vert gjort i desem ber 2015, eventuelt juni AKTUELLE UTGREI I NGAR Utgreiingsområda i tabellen under vert lagt inntekts- og utgiftsram m er frå til grunn i det vidare arbeidet m ed å få sam svar m ellom UTGREI I NGSOMRÅDE SEKTOROVERGRIPANDE E UTGREIINGARR Adm inistrative støttefunksjonar Vaktm eistertenester Reinhald Folkehelsearbeid I nternasjonalisering FORVALTNI NG Vidareføring av tiltak frå 2015 Tilpassing av sentraladm inistrasjonen etter oppgåve- og tenestetilbodspri.. Utgreiingar m ed tanke på effektivisering Organisering av IKT- driftstenestene Organisering av løn og rekneskapp Reinhaldsrutinar OPPLÆRI NG Fagskuleutdanning ut over statleg tilskot årleg økonom isk ram m e 17 m ill. kr årleg økonom isk ram m e 10 m ill. kr Landsline yrkessjåfør Lærarressurs som del av open skulee Økonom isk ram m e for drift av VGS % -vis reduksjon Gratis lærem iddel/ PC-ordninga Utgreiing av ev.organisatoriske endringar Arbeidslivskontakt Oppfølgingstenesta System ansvarleg IKT/ e-pedagog Karriererettleiing Skule- og tilbodsstruktur Rådgjeving ut over avtalefesta nivå RAMME UTGREI I NGSOMRÅDE PLAN OG NÆRING Tilrettel. og støttefunksj. for næriingslivet Kom m unale næringsfond Om stilling Næringshagar VRI / FoU 30 Innovasjon Norge Breiband Reiseliv Sjøm at Energi, industri og o landbruk Avveging - arenabyggar og fin ansiell aktør Folkehelse Partnarskap m edd kom m unane 88 sam handling med e organisasjonar Lokal og regional utvikling Organisering og fin. av reg.planar Tilskotsordn.for tettstadm idlar/ / stadutform ingg Ungdom stiltak - roller, oppg., org.og fin. Integrering - roller, oppg., org. og fin. Friluftsliv, natur og vassforvaltning rolle i oppfølgingg av verdsarvo m råda rolle i etablering av natur- og kulturparkar SAMFERDSLE Ny driftsstandar forr fylkesvegnettet generell drift, vinterdrift og beredskap Potensial for innsparingar ved vinterstenging Utsett opning/ tidlegare stenging, nye strekn. Utgreiing innafor bilrutene Bygderuter/ tilførselsruter m ed få reisande RAMME Side 1 9

97 FELLESDEL Økonom iplan Budsjett / Økonom iplan ( ) Lærlingsam lingar Pendlar-/ regionale og fylkeskryssande ruter I nnføringsgrupper for m inoritetsspråklege Term inalar og venterom Oppf. av kostnadskrevj. Tilt.i handl.prog. Takstauke Leiing ut over avtalefesta nivå Utgreiing innafor båtrutene Stim uleringstiltak i fag- og yrkesoppl. lokale og regionale båtruter Som m arskule Godsbåt, Sognebåten/ Speglvendten Rekruttering/ kom petanseutv.ped. pers. Endra m ateriell-ekspr.båtane til/ frå Bergen Instruktøropplæring Term inalar/ venterom Om stillingstiltak for pedagogisk personale Takstauke Miljøkoordinator Utgreiing innafor ferjedrifta Endring i frekvens og opningstid TANNHELSE 11 Endring i takstsoner for å auke inntektene Strukturendringar Term inalar/ venterom Dekking av skyssutgifter Utgreiing av ungdom stilboda Ungdom skort KULTUR 17 Trygt heim for ein 50-lapp Frivillig sektor LTU - lokalt transporttilbod til ungdom Kulturform idling Utreiing innan tilrettelagt transport Kulturarv Serviceskyss Kunstproduksjon TT-ordninga SUM UTGREI I NGSRAMMER MI LL. KR 4.3 KØYREREGLAR OG GRUNNPRI NSI PP I PRI ORI TERI NGSARBEI DET Til grunn for prosessen vi går inn i no, bør vi utarbeide ei skildring over kva innhald fylkeskom m unen skal ha for å kunne ivareta dei høgast prioriterte oppgåvene og tenestene i Denne skildringa m å vektleggjast fram over for at vi skal kunne kom e i m ål i arbeidet m ed å m øte dei sam la innsparingskrava. Det er etablert nokre køyrereglar som m å vere sentrale gjennom heile prosessen 1. I nnbyggjarane sitt beste m å heile tida ha stor m erksem d - det er dei vi er til for. 2. Respekt for alle tilsette. FT, FU, FI N og Frm m å, som overordna arbeidsgjevarorgan, handsam e alle tilsette m ed respekt. Vi m å fram stå som ein god og ansvarleg arbeidsgjevar. 3. Følgje gjeldande lover og forskrifter i forhold til både innbyggjarar, brukarar og tilsette. 4. Oppgåver kan vere lovpålagte m en sjeldan m åten vi løyser dei på. Organisering og strukturar er til vanleg ikkje lovregulerte, desse m å vi vere budde på å gjere noko m ed. 5. Tilstrekkeleg konsekvensutgreiing. Alle reduksjonsforslag m å vere tilstrekkeleg konsekvensutgreidde før dei ev. vert vedtekne. 6. Planlegge/ budsjettere realistisk. Det m å vere m ogleg å gjennom føre alle vedtak om reduksjonar. 7. Ostehøvelen er ikkje kraftig nok. Vi m å vere villege til å stille spørsm ål ved både oppgåver og tenester. 8. Brem s og fram leis litt gass. Vi bør fram leis prøve å ta vare på nokre vekstelem ent innafor våre sam la prioriteringar. 9. Sikre rett og nok kom petanse. Vi m å i den fasen vi no går inn i sikre at vi har nok strategisk kom petanse på økonom isk, juridisk og organisatoriske side. 10. Betring av eksterne ram m evilkår. Vi m å i fellesskap arbeide for å betre fylkeskom m unen sine eksterne ram m evilkår. I punkt 7 er det slege fast at ostehøvelen er ikkje kraftig nok. Vi m å vere villege til å stille spørsm ål ved både oppgåver og tenester Side 2 0

98 Budsjett / Økonom iplan ( ) FELLESDEL Økonom iplan Ost ehøvelprinsippet vil ikkje utgjere eit tilst rekkeleg uttøm m ande grunnlag g for å im øtekome innsparingskrava vi m øter dei neste fem åra. Vi vil vanskeleg greie å ivareta kvaliteten i tenestetilbodet og leggje ei tilstrekkeleg breidde og tyngde i utviklingsarbeidet utan at vi legg nokre ytterlegare fellesføringar til grunn. Vi treng eit vidareutvikla, overordna grunnlag for dei priorit eringane fylkeskommunenn m å gjere. Det vil vere trong for å sjå nærare på rolla fylkeskom munen skal ha. Kravet til kvalitet vil vere v ei avgj erande føring for organiseringa av tenestetilbodet. Vi bør også vurdere å gje verkem idlane våre større sam verknad for at desse skal haa ein ønskt innverknad på p sam funnsutviklinga. Her er nokre døm e på grunnprinsipp som vii ønskjer å utvikle som reiskapar forr å kunne gjere fruktbare og langsiktige prioriteringar: 1. Kvalitet i alle vidareførtee oppgåver: Det bør vere høg kvalitet på dei tenestene fylkeskom m unen prioriterer å vidareføre. Kvalitet bør vurderast opp mot kvantitet i alle ledd av priorit eringsarbeidet. 2. Tydeleg oppgåve- og ansvarsdeling: : Vi bør ha ei aktiv haldning til fylkeskom munenn si rolle innanfor fagom råde der også komm unane har eit definert ansvar. Vi bør vurdere eigen ressursbruk opp m ot faktisk fylkeskommunalt oppgåveansvar. 3. Funksjonellee bu- og arbeidsmarknadsregionar: Regional planstrategi tilseier at fylkeskom m unen skal prioritere styrkinga av bu- og arbeidsm arknadsregionar m ed avgrensa int erne reiseavstandar og felles arbeidsm arknader. Dette bør liggje til grunn for prioriteringane vi gjer i om st illingsarbeidet. 4. Tydeleg rolle i den regionale partnarskapen: Vi bør priorit ere auka foku s på arenabygging og tilrettelegging, og m indre på direkte finansieringsbidrag. Leiarrolla i den regionale part narskapen bør i større grad styrke sam ordninga og ein felles verkemm iddelbruk i og for fylket. 5. Langsikt ige avgj erder: Trendar og faktisk sam funnsutviklingg bør i noko større grad vekt leggj ast. Vedtaka våre skal stå seg over tid, og dim ensjonering og innretning av tenestene m å tilpassast fram tidige, langsiktige behov. 6. Alternative finansieringskjelder: Vi bør sjå etter om råde derr vi gjennomm sam arbeid og partnarskap lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan generere eit breiare finansieringsgrunnlag. Det er trong for ein grundig prosess både adm inistrativtt og politisk for å fastsette dei overordna grunnprinsippa for prioriteringane fylkeskomm m unen m å gjere. Det vert v starta opp eit arbeid for å vidareutvikle og forankre eit felles sett m ed overordna grunnprinsip pp for vidaree utgreiingar og priorit eringar. 1. På nyåret vil finansutvalet få seg førelagt ei sak som skisserer eit utkast til grunnprinsipp. 2. På grunnlag av behandlinga av denne saka, vil desse prinsippa liggje till grunn for prioriteringar av kva for om råde somm skal vurderast i den vidare prosessen, kor grundig desse skal vurderast og i kva rekkefølgje dei skal arbeidast m ed fram over. 3. Som del prosessen fram m ot fylkestinget i juni 2015 vil det vere høve t il å justere noko på desse overordna grunnprinsippa somm følgje av behandlinga av delut greiingane. 4. Det er ei målsetting at fylkestinget, som ledd i økonom iplanvedtaket i juni, vil fastleggje nye m ål for fylkeskom munen innanfor den gjevne økonom iske ram m a. Side 2 1

99 TALDEL Budsjett / Økonom iplan ( ) 5. TALDEL Taldelen er oppdelt i ein driftsdel og ein investeringsdel. Driftsdelen viser sist avlagte rekneskap (rekenskapstal for året 2013) endeleg budsjett for 2014, årsbudsjett for 2015 og økonom iplanen sine tal for åra Årsbudsjettet for 2015 vert vedteke på program om rådenivå. Talbudsjettet er fordelt på tenestenivå. Hovudutvala kan endre fordelinga på eigen sektor i tråd m ed fullm akter gjevne i budsjettreglem entet. Vidare er det teke inn ein tabell som viser fylkeskom m unen sin aktivitet (brutto utgifter, inntekter og netto utgifter på sektornivå for sist avlagde rekneskapsår). Investeringsdelen viser sam la investeringsprogram i økonomiplanperioden og tilhøyrande finansieringsprogram. Side 2 2

100 Budsjett / Økonom iplan ( ) TALDEL 5.1 DRI FTSDEL ( I MI LL KR) 13-kr 14-kr 15-kr 15-kr 15-kr 15-kr Programom mråde/tenestenivå 800 Skattt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue 840 Statleg rammetilskot Inntektsutjamning Rammetilskot Sum frie inntekter R , , ,096-37, ,396 B-2014 B-2015 B-2016 B , , , , , , , , , , , ,000-40,500-42,000-41,000-41, , , , , , , , , ,000 B , , ,000-41, , , Andre generelle overf føringar Regionale utviklingsmidlar Drifts midlar til investering 710 Fylkeskommunal næringsverksemd 870 Renter/utbytte og lån (inn-/utlån) Kapitalutgifter (renter og avdrag) Renteinntekter, netto Rentekompensasjon frå staten Internn bruk/avsetting til fond Sluttsaldering - avsetting /bruk av fond Innsparingskrav -94,836-96,540 1, , , ,143-26,783-13,263 30,079 45,502-58,806-59,100-67,400-69,200-74,460-73,700-73,700-73,700 15,654-90,148 14,600-65,000 6,300-65,000 4,500-60, , , , , , , , ,100-20,900-15,300-14,100-12,900-18,400-20,600-21,000-22,400-28,913-13,690-5,720-1,090 12,514 6,683 3, ,753-69,200-73,700 4,500-60, , ,400-12,100-25,300 0, ,509 NETT TO FELLESINNT TEKTER Forvaltning og fellesutgifter 400 Politisk styring 4000 Utgifter til fylkesting, utval og ordførar 4003 Partistønad 4004 Diverse råd og utval 4005 Til disposisjon for utvala 4006 Innsparingskrav på sektorane 4009 Avsett til løns- og prisvekst 410 Kontr rollutval 4100 Kontrollutvalet og revisjon 420 Admin nistrasjon 4200 Administrasjon 4201 Personalretta tiltak 4204 Tillitsvalde og verneombod 4205 Interne støtteeiningar 421 Forval ltningsutgifter eigedomsforvaltni inga 4210 Bygg og eigedomsforvaltning 4211 Bygg- og bilforsikring 4212 Utleigebygg 430 Admin nistrasjonslokal le 4300 Administrasjonslokale 460 Tenester utanom ordin nært FK ansvars sområde 4606 Diverse tilskot 480 Divers se fellesutgifter 4800 Juridisk honorar 4801 Personalforsikring gar 4802 Folkehelsearbeid 4809 Diverse fellesutgifter , , , , , ,044 21,577 14,718 4,280 2,163 0,416 4,334 4,334 69,593 38,619 4,813 3,008 23,153 7,562 5,968 1,648-0,054 4,457 4,457 0,925 0,925 9,596 1,982 1,813 5,758 0, , , , ,904 44,511 68,562 67,771 73,926 15,011 14,097 13,097 14,097 4,366 1,515 4,575 0,000 19,044 4,097 4,097 77,489 40,882 7,325 3,267 26,015 7,846 6,383 2,089-0,626 6,296 6,296 0,675 0,675 8,448 1,300 0,940 6,208 4,061 4,061 4,461 1,739 1,008 1,739 2,975 2,875 6,910 0,000 0,000 0,000 45,690 46,730 46,719 4,375 4,650 4,500 4,375 4,650 4,500 71,591 71,341 75,055 38,883 38,733 38,933 5,222 5,222 7,636 3,067 2,967 3,267 24,419 24,419 25,219 8,225 8,225 7,925 6,393 6,393 6,393 2,139 2,139 2,139-0,307-0,307-0,607 6,476 6,476 6,476 6,476 6,476 6,476 0,675 0,525 0,525 0,675 0,525 0,525 10,497 10,272 8,497 3,300 3,300 1,300 0,989 0,989 0,989 6,208 5,983 6, , ,874 72,896 14,097 4,461 1,108 6,500 0,000 46,730 4,500 4,500 75,055 38,933 7,636 3,267 25,219 7,925 6,393 2,139-0,607 6,476 6,476 0,525 0,525 8,497 1,300 0,989 6,208 Side 2 3

101 TALDEL Budsjett / Økonom iplan ( ) 13-kr 14-kr 15-kr 15-kr 15-kr 15-kr Programområde/tenestenivå R-2013 B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 Opplæring 796, , , , , , Skulelokale og internatbygningar 101, , , , ,964 99, Utgifter til lokale 66,994 66,490 69,324 69,293 67,555 65, Vedlikehald og drift av skulebygg 34,157 42,629 35,609 35,009 34,409 34, Fellesutgifter og støttefunksjonar 55,583 61,024 60,734 60,580 59,823 58, Forvaltning og fellesutgifter 45,764 49,751 48,883 48,926 48,258 47, Fellesutgifter 6,250 7,534 8,245 8,048 7,959 6, Eleveksamen 2,697 2,877 2,740 2,740 2,740 2, Elev, lærling- og mobbeombod 0,872 0,862 0,866 0,866 0,866 0, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 95, , , , ,382 98, Pedagogisk leiing mv. 72,065 77,441 75,084 72,454 69,696 69, Pedagogiske fellesutgifter 15,402 18,559 20,170 40,961 43,418 20, Gjesteelevar 4,929 4,485 5,406 5,406 5,406 5, PC-ordninga 2,876 2,795 2,862 2,862 2,862 2, Utdanningsprogramma 340, , , , , , Utdanningsprogramma 338, , , , , , Gratis læremiddel 6,146 7,316 6,469 8,152 9, Jordbruksskulegardar 2,598 2,950 2,529 2,529 2,929 2, Fagskule 21,613 22,296 22,894 22,894 22,894 22, Fagskuleutdanning 21,613 22,296 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,021 3,728 3,783 3,783 3,783 3, Landslinjer 3,021 3,728 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 17,460 19,221 19,631 19,551 19,401 19, PP-tenesta 11,385 12,329 12,733 12,653 12,503 12, Oppfølgingstenesta 6,075 6,892 6,898 6,898 6,898 6, Tilpassa opplæring 66,748 67,922 67,559 67,559 67,559 67, Tilpassa opplæring 66,748 67,922 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 78,939 93,518 95,285 95,285 95,285 95, Fagopplæringsnemnda 0,126 0,219 0,222 0,222 0,222 0, Opplæring i bedrift 69,564 82,913 84,477 84,477 84,477 84, Fagprøver 9,249 10,386 10,586 10,586 10,586 10, Vaksenopplæring ettter opplæringslova 4,554 5,654 4,545 4,545 4,745 4, Vaksenopplæring 4,554 5,654 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 11,460 9,811 10,023 10,023 10,023 10, Opplæring i sos-/med.institusjonar 7,388 5,919 5,967 5,967 5,967 5, Privatisteksamen 2,740 2,707 2,854 2,854 2,854 2, Tilskot til elevorganisasjonar 0,020 0,040 0,040 0,040 0,040 0, Karrierrerettleiing 0,670 1,145 1,162 1,162 1,162 1, Opplæring - andre områder 0,642 Tannhelsetenesta 73,926 82,706 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 17,375 19,025 18,664 18,664 18,954 18, Fellesfunksjonar 17,375 19,025 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 56,551 63,681 60,966 60,966 63,676 63, Pasientbehandling 56,551 63,681 60,966 60,966 63,676 63,676 Side 2 4

102 Budsjett / Økonom iplan ( ) TALDEL 13-kr 14-kr 15-kr 15-kr 15-kr 15-kr Programom mråde/tenestenivå Plan og næring 701 Tilrettel.,støttefunk., fin.bistand for næringslivet 108, Bedriftsretta satsingar 39, Kommunikasjonsteknologi 2, Bransjeretta satsingar 18, Nyskaping 27, Entreprenørskap 1, FoU og innovasjon 4, Kunnskap 3, Andre næringsområde 2, Tilrettel. og støttefunksjon for næringslivet - Admin 9, Lokal og regional utvi ikling 21, Regionalt plan og utviklingsarbeid 1, Lokalt plan og utviklingsarbeid 13, Fellesfunksjonar og støttefunksjonar 7157 Internasjonalt arbeid 0, Lokal og regional utvikling - Administrasjon 5, Frilutftsliv, vassregionstyresmakt og forvaltning av vilt 7, Klima og miljø 2, Friluft, natur og vassforvaltning 2, Friluftsliv, vassregion etc - admin nistrasjon 3,070 Kultur 740 Bibliotek 7400 Bibliotek 750 Kulturminnevern 7500 Kulturminnevern 760 Museum 7600 Muséer 771 Kunstformidling 7710 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 7720 Kunstproduksjonn 775 Idrettt 7750 Idrett 790 Andre kulturaktivitetar 7900 Andre kulturaktivitetar R ,169 79,309 6,584 6,584 14,968 14,968 14,401 14,401 11,431 11,431 10,312 10,312 2,860 2,860 18,753 18,753 B-2014 B-2015 B-2016 B , ,583 97, ,425 94,428 81,675 79,753 94,019 32,700 1,511 14,520 23,637 0,900 4,125 1,700 5,127 10,208 14,937 26,337 1,000 11,670 23,780 0,000 0,000 5,825 3,377 9,686 12,536 31,485 1,000 8,000 20,780 0,000 0,000 5,825 3,377 9,286 12,038 32,300 11,137 8,050 24,294 0,000 0,000 5,825 3,477 8,936 13,134 2,000 6,728 0,338 0,660 5,211 6,972 2,000 1,100 3,872 1,900 4,318 0,438 0,660 5,220 6,372 1,900 1,100 3,372 1,900 3,820 0,438 0,660 5,220 6,172 1,900 1,100 3,172 2,000 4,916 0,338 0,660 5,220 6,272 2,000 1,100 3,172 72,702 68,039 64,507 65,607 6,829 6,829 13,764 6,244 6,244 13,107 5,584 5,584 12,575 6,884 6,884 12,275 13,764 16,877 13,107 16,244 12,575 15,244 12,275 14,244 16,877 9,979 9,979 11,057 16,244 8,967 8,967 11,474 15,244 8,577 8,577 10,974 14,244 10,077 10,077 11,474 11,057 3,064 3,064 11,132 11,132 11,474 3,100 3,100 8,903 8,903 10,974 3,000 3,000 8,553 8,553 11,474 3,100 3,100 7,553 7,553 B ,288 87,882 32,300 5,000 8,050 24,294 0,000 0,000 5,825 3,477 8,936 13,134 2,000 4,916 0,338 0,660 5,220 6,272 2,000 1,100 3,172 65,607 6,884 6,884 12,275 12,275 14,244 14,244 10,077 10,077 11,474 11,474 3,100 3,100 7,553 7,553 Side 2 5

103 TALDEL Budsjett / Økonom iplan ( ) 13-kr 14-kr 15-kr 15-kr 15-kr 15-kr Programområde/tenestenivå R-2013 B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 Samferdsle 1007, , , , , , Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak 512, , , , , , Renter for vegforskoteringar 1,000 0,000 3,000 1,750 1,750 0, Driftsmidlar overført til investering 169,400 65,750 16,377 11,845 14,000 14, Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) 312, , , , , , Fylkesvegar - uforutsette hendingar 21,598 0,000 0,000 0,000 15,000 15, FTU - administrasjon og tiltaksmidlar 1,352 1,200 1,200 1,200 1,200 1, FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 4,190 5,000 5,000 5,000 5,000 5, Fv., miljø og trafikktr.tiltak - administrasjon 2,680 3,700 3,001 3,001 3,001 3, Bilruter 260, , , , , , Buss - kjøp av teneste 169, , , , , , Buss - skuleskyss undertransportørar/ div. grunnsk 32,667 35,366 32,800 32,800 33,286 33, Buss - skuleskyss vidaregåande skule 28,014 24,682 21,700 21,700 25,225 25, Ungdomstilbod 8,018 8,000 7,500 7,500 8,188 8, Diverse kollektiv 14,065 10,570 10,820 10,820 24,689 24, Bilruter - administrasjon 7,906 10,947 11,010 11,010 11,010 11, Fylkesvegferjer 108,573 97, , , , , Fylkesvegferjer 108,573 97, , , , , Båtruter 117, , , , , , Båt - skuleskyss/veglause grender 7,613 5,928 5,816 5,816 6,573 6, Båt - ekspress- og lokalruter 103, , , , , , Båt - diverse 4,698 5,166 6,160 6,160 11,241 11, Båtruter - administrasjon 1,742 1,681 1,681 1,681 1,681 1, Tilrettelagd transport 9,020 9,071 9,909 9,909 9,671 9, Tilrettelagd transport 9,020 9,071 9,909 9,909 9,671 9,671 NETTO SEKTORRAMMER *) 2 212, , , , , ,526 Ufordelte fellespostar 4,479 6,183 6,183 6,183 6,183 BALANSE 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Rekneskap Sektor Brutto utgift Sektor inntekt Netto utgifter Forvaltning Opplæring Tannhelse Plan og næring Kultur Sam ferdsle SUM Side 2 6

104 Budsjett / Økonom iplan ( ) TALDEL 5.2 I NVESTERI NGSPROGRAM FYLKESVEG SKREDSI KRI NG I nvesterings- og finansieringsprogram m et t il skredsikring i økonomiplanperioden er spesifisert slik: I NVESTERI NGSPROGRAM ( fastee kr) SUM I PERI ODEN Fv. 55 Gullringen 121,400 60,400 61,000 Fv. 152 Allgøya 2,900 2,900 Fv. 337 Bjødnabakken 131,800 71,800 60,000 Fv. 152 Alstokka 4,200 4,200 Fv. 55 Renninganeset - rasvoll Lånefjorden 6,700 6,700 Mindre skredsikringstiltak - utfordelt 30,000 10,000 10,000 10,000 SUM I NVESTERI NG 2 9 7, , , , ,0 0 0 FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 32,800 15,600 13,400 1,900 1,900 Statleg tilskot 264,200 70, ,000 69,100 8,100 SUM FI NANSI ERI NG 2 9 7, , , , ,0 0 0 Det er lagt opp til samla investeringar på 297,0 m ill. kr i økonomiplanperioden Det er lagt opp til at investeringane vert fullfinasiert avv statlege midlar og m va. kom pensasjon. Side 2 7

105 TALDEL Budsjett / Økonom iplan ( ) FYLKESVEGAR EKSL. SKREDSI KRI NG I nvesterings- og finansieringsprogram m et for fylkesvegnettet ekskl. skredsikring er i økonomiplanperioden spesifisert i følgjande tabell: I NVESTERI NGSPROGRAM ( faste kr) SUM I PERI ODEN Store prosjekt 4 1, , , , ,3 0 0 Førdepakken 26,300 I kkje fordelt pr år 26,300 Fv. 609 Dalsfjordsambandet (sluttføring) 5,100 5,100 Fv. 616 Brem angersambandet 3,900 3,900 Fv. 60 Olden-I nnvik, parsell Agjeld-Ugla (sluttføring) 6,500 6,500 Mindre utbetringar 8 6, , , , ,0 0 0 Fv. 243 Aurland-Stegastein (refusjon forskottering) 8,000 4,000 4,000 Fv. 365 Pilestredet bru 6,400 6,400 Fv. 542 Osstrupen bru 14,500 14,500 Fv. 31 Daløy ferejekai - utbetring 13,700 13,700 Fv. 633 Rasoverbygg Kleiva 42,100 10,500 31,600 Avslutning av diverse prosjekt (førebels ufordelt) 2,000 2,000 Gang- og sykkelveg 3 2, , , , ,3 0 0 Fv. 545 Kinnvegen (sluttføring) 27,000 27,000 Fv. 546 Brandsøyvegen 5,200 1,300 1,300 1,300 1,300 Trafikktryggingstiltak 3 2, , , , ,0 0 0 Planlegging og prosjektering 5, , , ,8 0 0 SUM I NVESTERI NG 1 9 8, , , , ,6 0 0 FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 30,200 15,100 6,200 7,400 1,500 Driftsmidlar 49,200 16,300 11,800 13,300 7,800 Div ubundne fond 45,000 3,000 21,000 21,000 Lånemidlar 47,300 47,300 Førdepakken (lånemidlar) 26,300 26,300 SUM FI NANSI ERI NG 1 9 8, , , , ,6 0 0 Det er lagt opp til sam la investeringar på 198,0 m ill. kr i økonom iplanperioden Gjennom føring av investeringsprogram m et inneber 73,6 m ill. kr i nye låneopptak. Side 2 8

106 Budsjett / Økonom iplan ( ) TALDEL Når det gj eld Førdepakken er prosessen m ed bom pengesøknaden forsinka. Det vert såleis for f tidleg å innarbeide dei fylkeskom m unale investeringane i økonomiplanperioden. Dessee invest eringane er føresett finansiert m ed bom pengar og m va-kom pem sasjon. Fylkeskom m unen sin delfinansiering av Førdepakken, 158 m ill kr, er føresett fordelt m ed 26,3 m ill. kr k årleg frå 2018 til I NVESTERI NGSPROGRAM BYGG I nvesterings- og finaniseringsprogram m et for bygg i økonomiplanperioden er spesifisert i følgjande tabell: I NVESTERI NGSPROGRAM ( fastee kr) SUM I PERI ODEN Forvaltning 4 5, , , , ,4 0 0 I T001 I KT- investeringar 16,000 4,000 4,000 4,000 4,000 O2M01 "Miljøprosjekt" - ufordelt 21,600 5,400 5,400 5,400 5,400 EK001 Eigenkapitalinnskot KLP 8,000 2,000 2,000 2,000 2,000 Opplæ ring 3 9 4, , , , ,3 4 0 OR200 Brann Om bygging/ rehabilitering/ Sikring/ 71,000 15,000 17,000 19,000 20,000 I U200 Utstyr 52,000 13,000 13,000 13,000 13,000 PC002 PC-ordninga 24,320 5,900 6,620 5,900 5,900 NY001 Konsekvensar av skulebruksplanen - ufordelt 84,840 34,625 27,025 7,750 15,440 NY232 Mo og Øyrane - vassforsyning MO 1,570 1,570 NY233 Måløy vgs - gangveg 1,545 1,545 NY224 Sogndal vgs - byggesteg II 131,530 29,250 72,100 30,180 NY225 Sogndal idrettshall - rehabilitering 27,810 17,510 10,300 Tannhelse 1 6, , , , ,0 0 0 TA300 Oppgraderingg av tannklinikkar 16,000 4,000 4,000 4,000 4,000 Sam ferdsle 1 4, , ,7 0 0 SA001 Elektronisk billettering 14,100 9,400 4,700 Kultur 6 0, , , ,5 0 0 KU002 Fellesm agasin for m usea 60,900 3,400 20,000 37,500 SUM I NVESTERI NG 5 3 1, , , , ,2 4 0 Side 2 9

107 TALDEL Budsjett / Økonom iplan ( ) FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 104,555 26,090 34,595 22,830 21,040 Driftsmidlar 29,900 14,600 6,300 4,500 4,500 Aktivitetsfond investeringar 2,720 2,720 Div ubundne fond 10,940 3,740 7,200 Andre tilskot 11,600 2,900 2,900 2,900 2,900 Lånemidlar 371,500 84, ,300 78,500 78,800 SUM FI NANSI ERI NG 5 3 1, , , , ,2 4 0 Det er lagt opp til sam la investeringar på 531,2 m ill. kr i økonom iplanperioden Gjennom føring av investeringsplanen for bygg i økonom iplanperioden inneberer 371,5 m ill. kr i nye låneopptak. Det er eigne prosjektomtalar av investeringsprosjekta som har løyving i budsjett/ økonomiplanperioden i kap 13. Side 3 0

108 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter 6. FELLESI NNTEKTER OG - UTGI FTER Som fellesinntekter og utgifter reknar ein alle inntekter og utgifter som ikkje sekt ornivå. er budsjetterte på Fellesinntektene skal finansiere fylkeskommunen sine eigne driftsutgifter på sektornivå (netto driftsutgifter), renteutgifter, avdragsutgifter, avsetting til fond og underskotsinndekning (fellesutgifter). Alle tal i planperiodenn (15-18) er i faste kroner. Der det er teke med tal frå tidlegare år er desse i løpande kroner. 6.1 SKATT OG RAMMETI LSKOT I dette avsnittet vert det gjort kort k greie forr det nye inntektssystemm et for fylkeskom m unane frå 2015, sam t dei økonom iske verknadane for vår fylkeskom m une. Vidare vert sk att og rammm etilskot for 2015, økonom iplanrammer og budsjettføresetnader presentert. N YTT I NNTEKTSSYSTEM FRÅ I nntektssystem et består av tre hovudkom ponentar som alle er endra frå 2014 til 2015: I nntektsutjam ning I nnbyggartilskot og utgiftsutjam ningg Overgangsordning I nntektsutjam ning Førem ålet m ed inntektsutjam ninga er å utjam ne skilnader i fylkeskom m unane sin skatteinngang. I nntektsutjam ninga er frå 2015 endra frå eii asym etrisk til ei sym etrisk ordning. Utjam ningsgraden er sett til 87,5 %. Ein utjam ningsgrad på 87,5 % gjev oss framm leis høg utjam ning, og har ført til ein auke i budsjettert inntektsutjam ning på 1,5 m ill.krr frå 2014 till I nnbyggartilskot og utgiftsutjam ning I nnbyggjartilskotet er ein lik sum per innbyggjar. Summ en av tilskotet vert berekna ut frå folketale i kvart fylke. I nnbyggjar tilskotet for 2015 er sett til kr per innbyggar. For Sogn og Fj ordane vert innbyggart ilskot ett då 592,6 m ill.kr. Utgiftsutjamninga er ei om fordelingsordningg der m idlar vert om fordelt frå fylkeskom m unar m ed lågt berekna utgiftsbehov til fylkeskom m unar m ed høgt berekna utgiftsbehov. Målet er at fylkeskom m unane skal settast i stand å yte likeverdige tilbod til innbyggarane. Utgiftsbehovet vert berekna ut ifrå ein kost nadsnøkkel, sam ansett av delkost nadsnøklar for samferdsle, vidaregåande opplæring og tannhelse. Sogn og Fjordane fylkeskom m une sitt utgiftsbehov er etter det nye inntektssystem et berekna til å vere om lag 51 % høgare enn landsgj ennomm snittet. Dette er ein vesent leg reduksjon frå det gam le inntektssystem et der utgiftsbehovet vårt var berekna til 61 % over landsgjennom snittet. I 2015 vil utgiftutjam ninga gje oss 603,8 m ill. kr. I nkludert i ram m etilskotet er saker m ed ei særskilt fordeling. Dei siste åra har vi hatt store overføringar i høve sam ferdsleom rådet i forvaltningsreform a. Nokree av sakene er no fasa ut, m ens andre er tekne inn i utgiftsutjam ninga. For 2015 får vi ei samla overføring på 1 79,6 m ill. krr knytt til saker m ed særskilt fordeling. Dette gjeld m idlar til tunnelvedlikehald, opprust ing og fornyinga av fylkesvegane, tilskott til fagskulen og tapskom pensasjonen for endringar i inntektssystem et. Side 3 1

109 DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Budsjett / Økonom iplan ( ) Overgangsordning Det er etablert ei ny overgangsordning i sam band m ed det nye inntektssystem et. Ordninga erstattar inntektsgarantiordninga (I NGAR). Føresetnadane i I NGAR var at ein fylkeskom m une ikkje skulle tape m eir enn 100 kr per innbyggjar i høve landssnittet frå eitt år til det neste. I den nye overgangsordninga er inntektsgarantien teke vekk, m en det er innført ein overgangsperiode på 5 år. Verknaden av system endringa vert trappa opp m ed 1/ 5 årleg og i 2019 skal heile system endringa vere fullt innført. Det er lagt inn ein tapskom pensasjon for fylkeskommunane som får ein stor nedgang som følgje av system endringane. Storleiken på tapskom pensasjonen vert i utgangspunktet vidareført årleg m ed sam e nom inelle beløp til neste gjennom gang av system et. For oss utgjer tapskom pensasjonen 31,5 m ill. kr. Endringar i kostnadsnøklane elles, som til døm es endring i relativ andel av folketal, vert ikkje om fatta av overgangsordninga. Oppsum m ering Som følgje av nytt inntektssystem får Sogn og Fjordane fylkeskom m une eit redusert ram m etilskot på 278,5 m ill. kr. Overgangsordninga gjev oss ein kom pensasjon på 4/ 5 delar i 2015, slik at inntektstapet vert 55,7 m ill. kr. Tapet aukar m ed tilsvarande beløp årleg fram m ot Tapskom pensasjonen på 31,5 m ill.kr er vidareført for alle år. Nettotapet i 2015 vert på 24,2 m ill. kr aukande til 247 m ill. kr i Tabellen under syner verknadane av nytt inntektssystem for Sogn og Fjordane fylkeskom m une. Mill. kr B B B B B Nytt inntektssystem - endring -278,5-278,5-278,5-278,5-278,5 Overgangsordning - kompensasjon 222,8 167,1 111,4 55,7 0,0 Tapskompensasjon 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 Netto system endring av nytt inntektssystem - 2 4,2-7 9, , , ,0 SKATT OG RAMMETI LSKOT Grunnlaget for fylkeskommunane sine frie inntekter er Stortinget sitt ram m evedtak i statsbudsjettet. Dette er delt i to deler skatt på inntekt og form ue og overføringar gjennom inntektssystem et (ram m etilskot). For Sogn og Fjordane fylkeskom m une inneheld økonom iplanen slike frie inntekter: Mill. kr R B B B B B Fylkesskatt og inntektsutj 572,0 585,5 607,0 602,0 597,0 592,0 Ram m etilskot 1594,4 1527,5 1625,7 1568,0 1494,0 1441,0 Sum frie inntekter , , , , , ,0 Det er budsjettert m ed 2 232,7 m ill. kr i sam la frie inntekter for Av dette utgjer fylkesskatt m / inntektsutjam ning 607,0 m ill. kr og ram m etilskotet 1 625,7 m ill. kr. Auken knytt til frie inntekter frå 2014 til 2015 er knytt til nye oppgåver på fylkesvegane og prisom rekning til 2015-kr. Sam la utgjer dette om lag 144 m ill.kr. Det vert såleis ikkje nokon realauke i dei frie inntektene for Sogn og Fjordane fylkeskom m une frå 2014 til Fylkesskatten vert berekna m ed grunnlag i folketalet 1. januar i budsjettåret. Per 1. januar 2015 er folketalet stipulert til i Sogn og Fjordane og til i landet. Nytt skatteanslag i statsbudsjettet gjev grunnlag for å auke vår skatteprognose til sam la 607 m ill. kr. Dette utgjer ein nom inell auke frå budsjettert nivå i 2014 på 3,6 %. Side 3 2

110 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter PLANPERI ODEN Det er lagt til grunn ei mindre nedjustering av skattenivået for åra somm følgje av at folketale i fylket aukar mindre enn auken i folket alet for landet. Årleg reduksj on frå 2016 er på 5 m ill. kr akkum ulert til 15 m ill. kr i I nntektsreduksj onenn i ram m etilskotet i åra er i sam svar m ed verknadane av nytt inntektssystem for oss i perioden. I nntektene våre vert redusert årleg m ed 55,77 m ill. kr som vert akkum ulert årleg, fram til full verknad av inntektssystem et i I tillegg er det gjort vurderingar på utviklinga innanfor sentrale utgiftskriteria a, basert på fram skrivingar frå SSB.. Vår relativee nedgangg i høve landet på folketal- og elevtalskriteria er innarbeidd i prognosan e for planperioden. 6.2 REGI ONALE UTVI KLI NGSMI DLARR FRÅ KRD Tilskotett frå KMD til regionale utt viklingsm idlar er budsjettert m ed 73,77 m ill. kr i Dette er ein reduksj on på 0,760 m ill. kr i høve KMD-midlane er fullt ut nytta til finansiering av aktivitetar på sektoren plan og næring. Endeleg fordeling av KMD-m idlane vil ikkje vera kjent før i januar LOKALE I NNTEKTER Lokale inntekter om fattar utbytte frå Fjord1/ F1 Holding AS og SFE og o sal av konsesjonskraft. Det er lagt opp til å avgrense bruk av dei lokale inntektene til driftsførem ål til 65 m ill. kr årleg for og 60 mill. kr årleg for f åra Event uelt realisert beløp utover dette nivået vert saldert m ot bufferfondet. Det budsjetterte nivået på lokale inntekter vert fastsett m ed grunnlag i prognosar per 2. tertial året før første budsjettår. Dette vil gi følgjande sam anheng m ellom prognosar på lokale inntekter (pr. septem ber 2014) og bruk til drift sførem ål: Lokale inntekter Sum prognostiserte lokale inntekter 69,4 52,5 64,66 63,3 Disponert til driftsføremål 65,0 65,0 60,00 60,0 Bruk/ avsett til bufferfond 4,4-1 2,5 4,66 3,3 Prognosane på lokale inntekter tek t utgangspunkt i følgjande elem ent: Vedt eken risikostrategi for f om setjing av konsesjonskraft. Utbytte frå F1-Holding første år i planperioden vert sett lik realisert r ut bytte frå Fjord1 året før resten av åra vert prognost isert utbytte lagt til grunn. Utbytte frå SFE legg til grunn selskapet sitt langtidsbudsjettt kom binert med gjeldande utbyttestrategi. BUFFERFONDET «Handlingsreglar» for bufferfondet: Minimum snivået på bufferfondet er sett til 70 mill. kr og skal vere ei sikring m ot fram tidige endringar i ram m eføresetnader. Eventuelt overskytande kapital på bufferfondet første år i planperioden kan disponerast til tiltak i heile planperioden. Disponering av overskytande kapital på bufferfondet skal avsetjast til h øvesvis aktivitetsfond - drift og aktivitetsfond - investeringar. Side 3 3

111 DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Budsjett / Økonom iplan ( ) Det er lagt opp til ein aktiv bruk av bufferfondet for å fordele overskot i høve dei ordinære driftsram m ene. Dette inneber i praksis at overskot i sam band m ed rekneskap og tertialrapport er tilført fondet. I tillegg er lokale inntekter over «taket» på 65/ 60 m ill. kr årleg til driftsførem ål saldert m ot fondet. I budsjett 2013/ økonom iplan vart det vedteke at berre prognostisert «overskotskapital» første år i planperioden skal disponerast, m en at beløpet kan nyttast til å finansiere tiltak i heile planperioden. Nivået på lokale inntekter første år i planperioden er relativt sikkert. Med risikostrategien for om setjing av konsesjonskraft og vedtak om å sette utbytte frå F1 Holding i planåret lik utbytte frå Fjord1 året før, vil dei lokale inntektene langt på veg vere kjende ved inngangen til budsjettåret. Det vil framleis knytte seg noko uvisse til utbytte frå SFE og den usikra delen av konsesjonskrafta, m en dette vil vere m indre beløp og eventuelle avvik her kan takast om syn til i påfølgjande budsjettprosessar. Budsjettert utvikling på bufferfondet i planperioden: Buf fe r fond I B pr ,2 7 0,0 7 0,0 7 0,0 B A- dok 3/ 14- Lokale inntekter til driftførem ål over 65/ 60 m ill. kr 4,4 4,6 3,3 A-dok 5/ 14 - Saldering av budsj ettert overskot 2015/ 16 6,7 4,0 UB pr ( før disposisj ona r ) 1 2 0,3 7 4,0 7 4,6 7 3,3 Avvik frå vedteke minimumsnivå nivå 50,3 4,0 4,6 3,3 Disposisj on a v "ov e r sk ot" 5 0,3 4,0 4,6 3,3 B A-dok 3/ 14 Redusert kapitaluttak frå bufferfondet i 2016 (v 65 m ill til drift) -5,7 A-dok 5/ 14 Reserve i høve fram tidige driftsutfordringar 56,0 4,0 4,6 3,3 Re st til disposisj on 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilgjengeleg overskotskapital på bufferfondet, 56 m ill. kr i 2015, vert reservert i høve fram tidige driftsutfordringar i sam band m ed iverksetjing av langsiktige innsparingstiltak. AKTI VI TETSFOND DRI FT OG I NVESTERI NGAR Sum m ane til eingongstiltak fordeler seg slik: Tiltak - investeringar I B pr ,4 4 4,4 2 2,5 0,0 Kapitaltilførsle frå bufferfond Disposisjonar B Fylkesveginvesteringar -3,0 B B tilrådingar Fylkesveginvesteringar -21,9-22,5 UB pr ,4 2 2,5 0,0 0,0 Side 3 4

112 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Tiltak - driftsførem ål I B pr 1.1 Kapitaltilførsle B Kapitaltilførsle frå bufferfondett red. i 2016 (65 mill til drift) Disposisjonar B Bussanbodendring i lokale inntekter FT-sak 64/ 11 Styrking av toppidrettssatsingg FTU B Delfinansiering av tilskot til Kalvøya fiskeriham n Delfinansiering av tilskot til Hafstad idrettspark B tilrådingar A-dok 2/ 13 - Kapitaluttak ( lokale innt. til dr ift - 90 mill) B tilrådingarr A-dok 3/ 14 Reduseret behov tilførsle til driftt (65 mill til drift) 2 5,9 1 3,55 0,0-5,7-3,1-0,8-1,2-0,7-1,0-1,00-18,22 5,77 0,0 UB pr ,5 0,00 0,0 0,0 6.4 RENTER OG AVDRAG RENTEFØRESETNADER Følgjande rent eføresetnader er lagt til grunnn i budsjett 2015/ økonom iplan : Lånerente I nnskotsrente Rentekompensasjonsordningar 2,,45 % 2,,50 % 2, 75 % 3, 15 % 2,,15 % 2,,20 % 2, 45 % 2, 85 % 2,,35 % 2,,40 % 2, 65 % 3, 05 % Tabellen viser at innskotsrenta er budsjettert m ed eit nivå som er 0,30 % -poengg lågare enn lånerenta. Rentekom pensasj onsordningane i høve skulebygg og transporttiltak er lagt 0,1 % - poeng lågare enn lånerenta. RENTEI N NTEKTER OG RENTEKOMPENSASJONSORDNI NGAR Rent einntekter: Renteinntektene er avhengig av fylkeskomf m unen sin likviditet og rentenivået på innskot i året. Likviditeten vert påverka av fylkeskommunenn sitt driftsresultat, fondsmidlar og kor mykje lånemidlar som til ei kvar tid står på konto. Renteinntektene vert berekna med grunnlag i forventa fylkeskommunal likviditet. For er gj ennom snittleg bankinnskot sett til: mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr Side 3 5

113 DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Budsjett / Økonom iplan ( ) I budsjett/ økonomiplanperioden er det teke omsyn til at ulike fond/ tilskotsordningar har eit krav om at renteinntekter på unytta kapital skal leggjast til fondet same år som dei vert opptente. For er berekna snittlikviditet til dette sett til 40 mill. kr. Dei fond/ tilskotsordningar dette gjeld for er: - Den kulturelle skulesekken - Kulturminnevern - Midlar til I NU og breiband (kap. 551 post 61) - Om stillingsm idlar - Marint verdiskapingsfond - ENØK-fondet Rentekom pensasjon - investeringar i skuleanlegg: I statsbudsjettet for 2002 vart det lagt inn ei finansieringsordning der kom m unar og fylkeskom m unar fekk kompensert renteutgifter knytt til investeringar i opplæringssektoren. Kom m unar og fylkeskommunar fekk tildelt kvar sin del av ei totalram m e på 15 m rd. kr. Sogn og Fjordane fylkeskom m une sin del var på 85,4 mill. kr. I løpet av 2006 vart det sendt inn og godkjent prosjekt som dekker heile ram m a. I statsbudsjettet for 2009 vart det lagt inn ei ny rentekom pensasjonsordning m ed sam e førem ålet. Den nye ordninga har også ei sam la investeringsram m e på 15 m rd. kr. I løpet av 2009 vart det sendt inn og godkjent prosjekt som dekker heile ram m a til fylkeskom m unen. Ordningane vert forvalta av Husbanken som fastset nærare vilkår, utrekningsreglar og utbetalar kom pensasjonen. Dei første 5 åra er det føresett at låna er avdragsfrie og kom pensasjonsgrunnlaget vert som følgje av dette uendra. Deretter vert kom pensasjonsgrunnlaget redusert m ed 1/ 15-del årleg framover. Rentesatsane vert fastsett av Husbanken og er tilpassa m arknadsrenta. Rentekom pensasjon for transporttiltak i fylkeskom munane: I statsbudsjettet for 2010 vart det lagt inn ei rentekom pensasjonsordning der fylkeskom m unane fekk kom pensert renteutgifter knytt til tiltak på fylkesvegnettet og kollektivtransporttiltak. I ntensjonen m ed ordninga var at rentekom pensasjonen sam an m ed løyvinga over ram m etilskotet ville føra til auka aktivitet gjennom reduserte fram tidige finanskostnadar. I perioden har denne ordninga hatt ei årleg investeringsram m e på 2 m rd. kr. Sogn og Fjordane fylkeskom m une har frå den totale ram m a fått tildelt ei årleg ram m e på 139 m ill. kr. I statbudsjettet for 2015 er lagt opp til ei auka investeringsram m e frå 2 til 3 m rd. kr. for landet. Sogn og Fjordane fylkeskom m une sin del av ram m a har vorte redusert, frå 139 m ill. kr til 116,7 m ill. kr. I budsjett/ økonom iplanperioden er det føresett rentekompensasjon utifrå storleiken på dei årlege investeringsram m ene. Nivået på dei årlege investeringsplanane gjer at ram m a ikkje vert nytta fullt ut. Kom pensasjonen utgjer renter berekna på grunnlag av serielån i Husbanken m ed 20 års løpetid, inklusiv 5 års avdragsfri periode, og m ed den til ein kvar tid gjeldande flytande rente. Vidare er det teke høgde for at det er ein halvårsverknad av rentekom pensasjonen første året. Renteinntekter/ -kom pensasjon sam la: Med dei renteføresetnadane som er lagt til grunn er renteinntekter og rentekompensasjon berekna som vist i tabellen nedanfor: R B B B B B Renteinntekter 26,783 20,900 15,300 14,100 12,900 12,100 Rentekompensasjon for skulebygg 3,498 3,700 3,600 3,300 3,200 3,300 Rentekompensasjon for transporttiltak 9,765 14,700 17,000 17,700 19,200 22,000 Sum 4 0, , , , , ,4 0 0 Side 3 6

114 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Likviditeten til fylkeskommunen har dei siste åra vore høg, blant annaa på grunn avv store fondsavsettingar. Dette er hovudårsaka til at budsjettertee renteinntekter er på 20,,9 mill. kr i Det er teke høgde for ei gradvis nedtrapping av fondsavsettingar i perioden.den nedgangen vi ser i renteinntektene frå 2014 til 2015 skuldast forventningar om lægre gjennom snittslikviditet og lægre rentenivå. KAPI TALUTGI FTER Budsjetterte kapitalutgifter om fattar både rente- og avdragsut gift er. Kapitalutgiftene er berekna ved å nytte to faktorar: - - 1/ 12 på bygginvesteringar 1/ 17 på veginvesteringar Ved utrekning av desse faktorane har vi nytta: - ei gjennomsnittsrente på 3 %. Gjennom snittsrenta vert berekna m ed g runnlag i rent eføresetnadane på lånerenta forr dei fire åra som inngår i planperioden - ei avdragst id på 17 år på bygginvesteringar - ei avdragst id på 30 år på veginvest eringar Desse faktorane er nytta på både eksist erande og planlagde låneopptak i budsj ett/ økonomi- planperioden. Budsjettet syner såleis s gj ennom snittlege årlege kapitalutgifter påå heile låneporteføljen. Med desse føresetnadane er kapitalutgifter for investeringar på bygg og o fylkesvegg berekna som vist i tabellen nedanfor: R B B B B B Kapitalutgifter 146, , , , , ,400 Ved budsjettoppfølging det enkelte år m å det takast om syn til fastset t avdragstid, kom m unelova 50 nr 7 som om handlar avdrag, sam t faktiske renteutgifter på låneporteføljen. I finansreglem entet er det fastsett at m inim um 1/ 3 av låneporteføljen skal ha flytande rente r (rentebinding kortare enn eit år), minimum 1/ 3 skal ha fast rente, m edan 1/ 3 vert vurdert ut frå m arknadssit uasj onen. Ved låneopptak i 2015 og i forvaltninga av fylkeskom m unenn sin låneportefølje vert rent evilkår vurdert v og tilpassa slik at bindingar er innafor ram m ene i finansreglem ent et. Ein statuss på dette vert gitt per tertial i rapporten på fylkeskom m unen sin finansportefølje. Eventuelle positive avvik m ellom budsjetterte og faktiske kapitalutgifter det enkelte år vertt nytta til ekstra avdragsbet aling. Med utgangspunkt i ei avdragstid på 17 år for invest eringar på byggg og 30 år for veginvesteringar får vi følgjande estim at på utviklinga av lånegjelda i økonom iplanperioden: Lånegjeld 1.1. Nye lån Avdrag Lånegjeld ,0 132,22 107, , ,7 129,3 109, , ,3 78,5 108, , ,1 105,11 108, ,4 Tabellen viser at fylkeskom m unen har ei lånegjeld på m ill. krr ved inngangen til Ved ut gangen av økonom iplanperioden er lånegjelda estimert til m ill. kr. Vedtekne investeringsplanar legg opp til ei st abilisering av utviklinga i lånegjelda i perioden Side 3 7

115 DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Budsjett / Økonom iplan ( ) 6.5 DRI FTSMI DLAR TI L I NVESTERI NG Det er i budsjett/ økonom iplanperioden budsjettert m ed overføring av driftsmidlar til investering m ed følgjande beløp: Driftsmidlar til investering 14,600 6,300 4,500 4, FOND BRUK OG AVSETJI NG For 2015 er det budsjettert m ed bruk av diverse fond til driftsførem ål m ed 9,3 m ill. kr. Fylkeskom munen har følgjande frie fond som det er eller kan vedtakast bruk av: Om stillingsfond Om stillingsfondet vart oppretta i Midlane skal nyttast til om stillingsarbeidet i fylkeskom m unen. Fylkesutvalet har fullm akt til å disponere m idlane, jf. budsjettreglem entet pkt I budsjettet for 2014 vart det budsjettert m ed ein bruk av fondet på 3,0 m ill. kr fordelt på åra , slik at disponible m idlar på fondet pr er om lag 1 m ill. kr. Bufferfond for lokale inntekter Bufferfond for lokale inntekter er pr opparbeidd m ed 109,2 m ill. kr. Pårekna avsetjing og bruk av fondet på aktivitetsfond for høvesvis drift og investeringar går fram i punkt 5.3. Kapital- og investeringsfond Kapital- og investeringsfondet utgjer om lag 8,3 m ill. kr. Midlane kan berre nyttast til investeringsførem ål. Fondet vert i dag nytta til mindre salderingar av investeringsprosjekt. Pensjonsfond Med utgangspunkt i prem ieavviket frå rekneskapen for 2009 vart det oppretta eit prem ieavviksfond for å m øte årlege svingingar i prem ieavviket. Dette var ei frivillig ordning som vart avvikla i I økonom iplanperioden vart det føreset at kapitalen på fondet skulle nyttast fullt ut i løpet av 2014 og Denne føresetnaden er ikkje blitt endra i dette budsjettet, slik at fondet pr ikkje har m idlar til disposisjon. 6.7 UFORDELTE FELLESPOSTAR LØNS- OG PRI SVEKST Statsbudsjettet føreset ein kom m unal deflator på 3,0 %, fordelt m ed 3,3 % på løn og 2,4 % på kjøp av varer og tenester og på investeringar. I tråd m ed desse føresetnadane er det nytta 62,119 m ill. kr til naudsynte prisom rekningar i vårt budsjett (frå 2014-kr til 2015-kr). Lønskom pensasjon Det er lagt til grunn 3,3 % i årslønsvekst etter kom m unal deflator og dette vil utgjere om lag 26,546 m ill. kr på vår lønnsm asse. Lønsoverhenget frå oppgjera i 2014 utgjer 13,618 m ill. kr, og får heilårsverknad i budsjettet for Overhenget frå 2014 vert relativt stort grunna utsett virkningstidspunkt for lærarane til Det er avsett 18 m ill. kr til å kom pensere for verknaden av lønsoppgjera i Midlane vert fordelt når forhandlingane er avslutta. Side 3 8

116 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Fellesinntekter og - utgifter Prisom rekning til 2015-kr Budjette er sam la kom pensert m ed sam la 35,573 m ill. kr i prisomrekning til 2015-kr. Ved prisjustering av sektornivået er det i ut gangspunktet lagt til grunn 2,4 %, m en for enkelte postar er det gjort særskilt e vurderingar. Dette er tenestekjøp som inneheld vesentleg kom ponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff ol). Om rekning av kaptialutgiftene til 2015-kr err lagt inn med ein netto kom pensasjon på 4,1 m ill.kr. Forvent a prisauke på kjøp av varer og er fordelt ut i budsjettram mene. e Kom pensasjon av sam ferd elsebudsj et tet utgjer om lag 21,6 m ill. kr av kom pensasjonen - knytt til prisvekst på drift og vedlikehald av fylkesvegane, ferjedrift ogg kollektiv. PENSJONS- PREMI E OG KOSTNADER Etter forskrift skal fylkeskom munen rekneskapsføre pensjonsutgiftene ut frå føreset nader om diskont eringsrent er, avkastning, lønsvekst og G- regulering. Differansen m ellom det som vert betalt (likviditet) og det som vert rekneskapsført (kostnad etter forskrift) ), også kallaa prem ieavviket skal overførast til seinare år. FylkeskomF m unen har vedteke å rekneskapsføre heilee prem ieavviket i påfølgande år. Pensj onskostnadane er i hovudsak budsjettert på sektornivå m ed høvesvis 21,55 % og 14,15 % for tilsette forsikra i Kommunal Landspensj onskasse og Statens pensjonskasse (SPK). Dei siste åra har pensjonsutgiftene teke ein større del av drift sbudsjetta enn tidlegare. Forvent ningane fram over ligg på framleis høge nivå. Det er stor uvisse knytt till kostnadsutviklinga. Side 3 9

117 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) 7. POLI TI SK STYRI NG OG FORVALTNI NG Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar: Program om råde R B B B Politisk styring 21,577 44,511 68,562 67, Kontrollutval 4,334 4,097 4,375 4, Administrasjon 69,593 77,489 71,591 71, Forvaltn.utg i eigedom sforvaltninga 7,562 7,846 8,225 8, Administrasjonslokale 4,457 6,296 6,476 6, Tenester utanom ordinært fylkesk. ansvarsomr. 0,925 0,675 0,675 0, Diverse fellesutgifter 9,596 8,448 10,497 10,272 Sum 1 1 8, , , , BUDSJETTPROFI L Sektoren politisk styring og forvaltning har ikkje eige hovudutval. Fylkesutval/ fylkesting vedtek endringar på program - og tenestenivå. Fullm aktsstruktur på sektoren går fram av budsjettreglem entet sitt kapittel 2. På kort sikt er profilen høvesvis stor reduksjon i utgifter til den politiske verksem da. På lengre sikt vil ein få ein relativ større reduksjon i adm inistrasjonen. Når det er avklart kva oppgåveendringar som vert aktuelle på sektornivå, skal adm inistrasjonen tilpassast til dei nye oppgåvene og dei økonom iske ram m ene. Budsjettet for 2015 er for forvaltning saldert gjennom ein utgiftsreduksjon på til sam an 10,5 m ill.kr. Dei største reduksjonstiltaka er på postane partistønad, til disposisjon for hovudutvala, adm inistrasjon og personalretta tiltak (felles for heile fylkeskom munen). Det er vidare rekna m ed ein inntektsauke ved sal av ikt-tenester til kom m unane m.fl. Budsjettet aukar løyvinga til kjøp av juridisk bistand og andre konsulenttenester i sam band m ed den om stillinga som m å gjennom førast. Alle desse tiltaka har tilsvarande effekt i 2016 og vidare. I 2016 ligg det inne tiltak i tillegg til dei som er sett i verk i 2015; i hovudsak redusert tal m edlem er i fylkestinget, fylkesutvalet og hovudutvala og auka reduksjon i budsjettet for sentraladm inistrasjonen utover det som ligg inne i budsjett Satsingsom råde for adm inistrasjonen er: I verksette om stillingsprosjektet sfj 2019 Gjennom føre bussanbod for Sunnfjord og Sogn I verksette dei regionale planane. 7.2 ÅRET OMTALE AV PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER PROGRAMOMRÅDE POLI TI SK STYRI NG Nettoløyvinga til program om rådet er delt på tenestene slik: Teneste R B B B Utgifter til fylkesting, utval og ordførar 14,718 15,011 14,097 13, Partistønad 4,280 4,366 4,061 4, Diverse råd og utval 2,163 1,515 1,739 1, Til disposisjon for utvala 0,416 4,575 2,975 2,875 Sum 2 1, , , ,0 4 1 I tillegg om fattar program om råde 400 teneste 4009 Avsett til løns- og prisvekst. Side 4 0

118 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Tenestee 4009 Avsett til løns- og prisvekst Sum B B B ,044 45,690 46,730 19, , ,73 0 Teneste 4000 Utgifter til fylkestinget, utval og ordførar Tenesta om fattar utgiftene til drift av sentrale organ som fylkestinget, fylkesutvalet og hovudutvala. Det vert løyvd sam la 14,097 m ill. kr til dettee førem ålet i 2015 fordelt slik: Fylkest inget, fylkesutvalet og fylk esordførar Hovudutval for opplæring Hovudutval for plan og næring Hovudutval for samferdsle Hovudutval for kultur SUM ,957 0,785 0,785 0,785 0, ,0 9 7 I budsjettet for 2014 låg det inne ei eingongsløyving på 1 m ill. kr til grunnlovsj ubileet. Det er ingen endringar elles i denne tenesta i budsjett 2015 i høve budsjett Teneste 4003 Partistønad Tenesta om fattar fylkeskom m unen sitt tilskot på 4,061 m ill. kr til dei politiske partia sine fylkesorganisasjonar og gruppene i fylkestinget, jfr. fylkest ingsak 29/ 06. Løyvinga er redusert m ed 0,4 m ill. kr sam anlikna med løyvinga i Teneste 4004 Diverse råd og utval Tenesta har ei sam la løyving på 1,739 m ill. kr m ed slik fordeling: Fylkesrådet for funksjonshem m a Fylkesråd for eldre Vestlandsrådet Distriktsvalstyre SUM 0,454 0,154 0,500 0,631 1,7 3 9 Av løyvinga til Fylkesrådet for funksjonshemm m a er 0,300 m ill. kr øyrem erka somm tilskot til Funksjonshem medes fellesorganisasj on ( FFO) Løyvinga til Vestlandsrådet gj eld Sogn og Fjordane sin del av føresette driftsutgifter - kontingent-, jf. Vestlandsrådet sine vedtekter 11 pkt. c. Vidare er 0,250 m ill. kr k inkludert i løyvinga for å finansiere Sogn og Fjordane sin del av stilling som sekret ariat sleiar. Teneste 4005 Til disposisjon for utvala Tenesta har ei løyving på 2,975 m ill. kr i Fordeling m ellom utvala er slik: : Side 4 1

119 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) Fylkesutvalet til disposisjon 0,800 Hovudutval for opplæring 0,750 Hovudutval for plan og næring 0,175 Hovudutval for kultur 1,075 Hovudutval for samferdsle 0,175 SUM 2,9 7 5 Løvinga totalt er redusert m ed 4 m ill. kr i høve Redusert løyving til hovudutvala utgjer 1,3 m ill. kr. Løvinga til eigendelsmidlar for å fullfinansiere statlege tilskot er redusert i sin heilheit m ed 2,7 m ill. kr i Av løyvinga «fylkesutvalet til disposisjon» er det øyrem erka 0,6 m ill. kr til EM i vektløfting i 2015 og 0,5 m ill. kr i Vidare er det øyrem erka 0,05 m ill. kr til sekretariatsfunksjon Nordsjøkom m isjonen i Av løyvinga til hovudutvalet for opplæring er det øyrem erka 0,75 m ill. kr til styrking av toppidrettssatsinga i 2015 og Teneste 4009 Avsett til løns- og prisvekst Det er sett av 45,690 m ill. kr til lønsforhandlingane i Denne «anslagsløyvinga» vert fordelt på sektornivå når resultatet av lønsoppjera er kjende, jf. om tale i kap. 6. PROGRAMOMRÅDE KONTROLLUTVAL Nettoløyvinga til program om rådet er: Teneste R B B B Kontrollutvalet og revisjon 4,334 4,097 4,375 4,650 Sum 4, , , ,6 5 0 Etter forskrift om kontrollutval 18 skal kontrollutvalet utarbeide forslag til budsjett for kontrollog tilsynsarbeidet i fylkeskom m unen. Det vert elles vist til budsjettreglem entet sitt kapittel 2. Budsjett for kontrollorgana i 2015: Kontrollutvalet 0,727 Sekretariat for kontrollutvalet 1,041 Kjøp av revisjonstenester 2,607 SUM 4,3 7 5 PROGRAMOMRÅDE ADMI NI STRASJON Nettoløyvingane til sentraladm inistrasjonen er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Administrasjon 38,619 40,882 38,883 38, Personalretta tiltak 4,813 7,325 5,222 5, Tillitsvalde og verneom bod 3,008 3,267 3,067 2, I nterne støtteeiningar 23,153 26,015 24,419 24,419 Sum 6 9, , , ,3 4 1 Side 4 2

120 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Tenest eom råde 4200 Adm inistrasjon Denne tenesta om fattar løns- og driftsutgift er til avdelingar/ stab i sents raladm inistrasjonen.. Tenesta har ei sam la løyving på 38,883 m ill. kr i 2015 m ed slik fordeling: Fylkesrådm annen sinn stab Driftstenesta Opplæringsavdelingaa Kulturavdelinga Sam ferdsleavdelingaa I nformasjonsverksemd Kontingentar Fellesutgifter sentraladm inistrasjonen Leigebilar SUM ,479 5,049 7,516 1,199 0,444 0,543 3,061 3,705 0, ,8 8 3 I høve 2014 er det lagt inn fylgjande endringar: I budsjett 2014/ økonom iplan vart det vedteke ein reduksjon på høvesvis 2, 4 og 7 m ill. kr for åra 2015, 2016 og 2017 for heile sent raladministrasjonen. Dettee vert løyst ved at 10 heile st illingar vert dregnee inn frå og m ed 2015/ Det er i tillegg lagt inn ei innsparing på 1,5 mill. kr. i 2015 auka til 3,6 mill. kr i Dettee vert løyst ved at ledige stillingar tilsvarande desse reduksj onane vert haldne vakant e i sent raladm inistrasjonen (inkludert dei delene av sentraladministrasjonen som vert ført på sekt orbudsjetta). Når det er avklart i fylkestinget kva oppgåveendringar som vert aktuelle på sekt ornivå, skal det greiast ut korleis adm inistrasjonen vert tilpassaa til dei nye oppgåvene og dei nye økonom iske ram m ene. Spesiellee satsingar i adm inist rasjonen: Om stillingsprosj ekt et sfj 2019 Det nye inntektssystem et gjev ein vesentlegg ram m ereduksjon for Sogn S og Fjordane fylkeskom m une. Om st illingsprosjektet sfj 2019 skal førebu desse endringane. Bussanbod I 2015 skal anbodet som om fattar bussrutene i Sunnfjord, Ytre Sogn og delar av Nordfjord tildelast. Planlagd oppstart på rutekøyringa er juni Førebuing av anbodet på bussrutene i I ndree Sogn som skal lysast ut u i 2016 m ed planlagd oppstart juni I sam band m ed anbodsarbeidet vert det og arbeidd m ed å få disposisjonsrett til busst erm inalane i fylket. Regionall planleggingg Regional planstrategi vart vedteken av FT i oktober 2012 m ed tillegg i desem ber Følgjande planar er m ed i vedtaket: Regional t ransport plan Sogn og Fjordane Skulebruksplan for Sogn og Fjordane Regional plan for verdiskaping Regional plan for folkehelse Revidering av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivit et Regional plan for kysten Side 4 3

121 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) Andre satsingar Andre satsingar i adm inistrasjonen vert kom entert under dei einskilde fagom råda nedanfor. Kontingentar Funksjonen har ei ram m e på 3,061 m ill. kr som er fordelt til følgjande kontingentar: Ordinær KS-kontingent 2,358 FOU-kontingent KS 0,471 Samarbeidande Kraftfylke 0,182 Diverse kontingentar 0,050 SUM 3,0 6 1 Fellesutgifter sentraladm inistrasjon Funksjonen har ei netto ram m e på 3,705 m ill. kr. Ram m a skal m ellom anna dekke utgifter til telefon, porto, kopiavtalar, datautgifter, kontorrekvisita, sam t inventar og utstyr for heile sentraladm inistrasjonen. Leigebilar Funksjonen har ei ram m e på 0,887 m ill. kr. Ram m a skal dekke leasing og drift av bilar på Fylkeshuset og Storehagen Atrium. Teneste 4201 Personalretta tiltak Tenesta har ei sam la løyving på 5,222 m ill. kr i Ram m a skal dekke utgifter til sentrale opplærings og utviklingstiltak, tiltak innan helse, miljø og tryggleik, bedriftshelseteneste og traineeordning. Løyvinga er fordelt slik på dei 4 hovudom råda: Opplæring og utvikling Helse, m iljø og tryggleik Bedriftshelseteneste Trainee ,683 0,205 1,434 0,900 SUM 5,2 2 2 I høve 2014 er dette ein reduksjon på 2,103 m ill kr. Opplærings- og utviklingstiltak Det er budsjettert m ed 2,683 m ill. kr til opplærings og utviklingsm idlar som felles sentral løyving. Eigendel som dei tilsette betalar til ou-fondet (sam la 0,400 m ill kr) kjem til fråtrekk slik at nettoram m a er 2,200 m ill kr. Dei viktigaste tiltaka er: Rekruttering og stabilisering: 0,700 m ill. kr: Avtale om stipend til utdanning kjeveortoped er avslutta. Det vert ikkje lenger sett av m idlar til «Plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale inkludert skuleleiarar ». Løyvinga er redusert m ed 0,550 m ill. kr i høve Leiarutvikling: 0,250 m ill. kr: Det vert gjennom ført nokre kurs i aktuelle tem a for leiarar. Løyvinga er redusert m ed 0,450 m ill. kr i høve Side 4 4

122 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Kom petansekartlegging (KOS): 0,300 m ill. kr: Arbeidet m ed å im plem entere verktøyet er godt i gang og tilbakemeldingane har vore positive. Verktøyet vil gje eit godt oversyn over kom petanse både på den einskilde einin ga og totalt i fylkeskom m unen. Også i sam band m ed lokale forhandlingar vil dette vere eit nyttig verktøyy som vil bidra til å lette arbeidet. Vidareutdanning for å kvalifiseree til auke i stillingsst orleik: Tiltaket vert avvikla frå Løyvinga er redusert m ed 0,250 m ill. kr i høve Hospitering: 0,200 m ill. kr: Hospitering er eit attraktivt tilbod for m angee tilsette i fylkeskom m unen. Det vil bli ei strammare priorit ering av søknadene og færre som ikkje får innfridd søknad i Løyvinga er redusert m ed 0,400 m ill. kr i høve Seniorar: 1,000 m ill. kr: Til oppfølging av tiltak knytt til seniorpolitisks k handlingsplan. Seniorpolitisk handlingsplan er under revisjon. Helse, m iljø og tryggleik Det er budsjettert m ed 0,205 mill kroner. Dei lovpålagde oppgåvene vil bli oppretthaldne. Løyvinga er redusert m ed 0,430 m ill. kr i høve Bedrift shelset enest e Det er budsjettert m ed 1,434 m ill. kr knytt 0,334 m ill. kr i høve til bedriftshelset enest a. Løyvinga er redusert m ed Trainee Det er budsjettert 0,900 m ill. krr til 2 traineestillingar. Teneste 4204 Tillit svalde og verneom bod Tenesta har ei rammm e på 3,067 m ill kr. Ramm m a skal dekke løn til dei fylkeshovudt illit svalde (ca. 4 årsverk) og fylkeshovudverneom bod (60 % st illing) som er frikjøpt frå stillinga si i fylkeskom m unen, og til ulike utgifter i sam band m ed utføring av vervet. Hovudavtalen for KSom råde og fylkeskom m unen sine tilpassingsavtaler til hovudavt alenn m ed arbeidstakarorganisasj onane regulerer det te. Løyvinga er redusert m ed 0,2 m ill. kr i høve Dette er m eirforbruk som vi har utover det som hovudavtalen tilseier. Teneste 4205 I nterne støtteeiningar Tenesta har ei sam la nettoløyving på 24,4199 m ill. kr i 2015 m ed slik fordeling: I KT-tenesta Løn- og rekneskapstenesta I nnkjøpstenesta SUM 16,609 6,245 1, ,4 1 9 Side 4 5

123 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) I KT-tenesta Det er budsjettert m ed netto ram m e på 16,609 m ill. Ram m a skal dekke løns- og driftsutgifter for ikt-tenesta, og felles fylkeskom m unale ikt-utgifter som kom m unikasjonsutgifter, felles program vare, nettverkkom ponentar, felles ikt-utstyr og drift av desse. I tillegg skal ram m a dekkje ikt utgifter i sentraladm inistrasjonen. Budsjettet er redusert m ed 1,7 m ill. kr i høve 2014, som fylgje av auka sal av tenester til andre (1 m ill. kr) og ved at ei stilling er inndregen som konsekvens av redusert ram m e for sentraladministrasjonen. Overordna føringar og strategiar Sogn og Fjordane fylkeskom m une nyttar inform asjonsteknologi som ein viktig basis for produksjon og støttefunksjon i heile den fylkeskom m unale forvaltninga. I kt er eit viktig verktøy for å nå hovudm åla som er sett for fylkeskommunen. Målsettinga er å gje gode ikt-tenester, slik at fylkeskom m unen kan nå desse m åla. Sam stundes skal tenesta vere ein pådrivar for utvikling innan ikt-området, både innan den fylkeskom m unale forvaltninga og i fylket elles. I tillegg skal ikt tenesta vere innovativ og tilby tenester til andre offentlege etatar og kom m unar. Viktige tiltak i 2015 Innføre ny telefoniløysing integrert m ot it-baserte kom m unikasjonsløysingar Utbetre og fornye nettverket på institusjonane og i det fylkeskommunale nettet Forbetre tryggleiksløysingane og forenkle tilgang til applikasjonar når ein jobbar utanfor det fylkeskom m unale nettet. I nnføre ny internettløysing/ heim esider på ny plattform Utvikle ikt sam arbeidet m ed kom m unane og ikt sam m arbeidet elles i fylket gjennom «I T- forum Sogn og Fjordane» Utvikle ikt sam arbeidet nasjonalt gjennom Kom m I T som fylkeskom m unen er m edlem av. Kom m I T er ei nasjonal satsing for I KT-sam ordning i kom m unesektoren. Alle fylkeskom m unane og alle kom m unane er m ed. Dette er ei satsing som i første om gang vil vare ut Mest truleg vil ordninga verta vidareførd. Løn- og rekneskapstenesta Løyvinga er netto på 6,245 m ill kr i Ram m a skal dekke løns- og driftsutgifter til denne tenesta. I nkludert i dette ligg kostnader m ed årlege lisensar og vedlikehald av løns- økonom i og personalsystem et VI SMA, sam t lisens til Sticos Oppslag kom m une (elektronisk oppslagsverk for heile fylkeskom m unen). Budsjettet er redusert m ed 0,5 m ill. kr i høve 2014, ved at ei stilling er inndregen som konsekvens av redusert ram m e for sentraladm inistrasjonen. Overordna føringar og strategiar Kontinuerleg jobbe for at tenesta levere gode tenester innan løn og rekneskap til rett tid og m ed rett ressursbruk. Eit viktig verkem iddel til dette er ein optim al bruk av Vism a Enterprise. Viktige tiltak i 2015 Fullføre omlegginga til elektroniske fakturaer (sleppe m anuelt arbeid) Bistå innkjøpstenesta i arbeidet m ed at e-handel vert teke i bruk i heile fylkeskom m unen Ta i bruk m odulen tim eløn m ed fullelektronisk saksgang Ta i bruk m odulen «personalm eldingar» m ed fullelektronisk sakshandsam ing Ta i bruk ny reiserekningsm odul Vism a Expence I løpet av 2015 gjennom føre ein CM-analyse m ed m ål om å effektiversera våre betalingsrutinar. Ei slik analyse er inkludert i avtalen vi har m ed vår nye hovudbank Sparebanken 1 SMN. I nnkjøpstenesta Det er budsjettert m ed ei netto ram m e på 1,565 m ill. kr. Sal av tenester er budsjettert m ed 1,024 m ill. kr. Ramma skal dekke løns- og driftsutgifter til innkjøpstenesta. Tenesta har fagansvaret for drift og utvikling av innkjøp og logistikk for fylkeskom m unen og sam arbeidsordninga Sogn og Side 4 6

124 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Fj ordane Felles I nnkjøp (SFFI ). Fylkeskom m unen tilbyr gjennom SFFI det offentlege forvaltningsapparat et i Sogn og Fj ordane eitt innkjøpssam arbeid m ot godtgjerdsle. Pr. oktober 2014 er følgjande organ om fatta av innkj øpssam arbeidet: Fylkeskom munen, Fylkesmm annen, 24 kom m unar, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Energi AS, Direktoratet for forvaltning og I KT ( DI FI ) og Helse Førde HF. Frå er tal kommunar auka til 25. Sam arbeidet m edfører at partane kan gjennom føra m eir rasj onelle innkjøp, få større innkjøpsvolum og derm ed betre prisar. Det er lagt inn ei auka utgift på 0,2 m ill. kr for å finansiere fylkeskom m unen sinn del (30% ) av ny stilling som skal arbeide med innføring og drifting av e-handel saman m ed komm m unane. Kom m unane m å finansiere resten av utgiftene til stillinga. Dette er eit effekt iviseringstiltak som etter kvart vil gi innsparingar ved innkjøp avv varer og enester. Overordna føringar og strategiar Hovudoppgåva for tenesta er å: organisere innkjøpsordninga inngå kjøps-gje faglege råd drive opplæring i innkjøp/ m aterialforvaltning utvikle krav/ m ål og oppfølgingssyst em for innkjj øpsfunksj onen innarbeide nasjonale reglar innarbeide EØS ram m eavtalar for varer og tenester reglar Fylkest inget vedtok i sak 47/ 12 innkjøpsstrategi for fylkeskom m unen der det m ellom anna står: «Leverandørutvikling Fylkeskom munen skal nytte utviklingskontraktar ved kjøp der d dette er relevant Nytte ein kjøpsstrategi som s også passar sm å- og m ellom store bedrift err i fylket Fylkeskom munen skal gjennom innkjøp vere ein regional utt viklingsakt ør Ved ram m eavtalar stille krav om god distribusjon i fylket I relevante innkjøp stille krav om at leverandør er lærebedrift og skal k unne tilby lærlingplassar» Viktige tiltak i 2015 Arbeide vidare m ed å konkret isere og im plem entere vedteken innkjøpsstrategi Arbeide vidare m ed å innføre e- handel i fylkeskom munen og sam arbeidskom m unar. Dette er eit prosjekt som fylkeskom m unenn koordinere på vegne av kom m unane i fylket Arbeide vidare m ed å forbetre og kom m unisere rut inar, prosedyrar og ansvar kring innkjøp i fylkeskommunen, jf. Fylkestingsakk 28/ 13 om forvalt ningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen I m plem entere nye samarbeidsavt alar for SFFI Vurdere å anskaffe eit elektronisk konkurransegjennom føringsverktøy f or betre kontroll og effektivisering av anskaffingsprosessen. PROGRAMOMRÅDE FORVALTNI NGSUTGI FTER I EI GEDOMSFORVALTNI NGA Nettoløyvinga er fordelt på tenester slik: Tenestee 4210 Bygg og eigedom sforvaltning 4211 Bygg- og bilforsikring 4212 Utleigebygg Sum R B B B ,968 6,3836 6,,393 6,393 1,648 2,0892 2,,139 2,139-0,054-0,626-0,307-0,307 7, , , ,22 5 Side 4 7

125 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) Overordna føringar og strategiar Bygg- og eigedom stenesta er leverandør av tenester knytt til eigarfunksjonen. Dette om fattar forvaltning, drift, vedlikehald, utvikling og service sam t skaffe naudsynte bygg og eigedom m ar til fylkeskom m unen sine aktivitetar. Overordna m ål for den fylkeskom m unale eigedom sforvaltninga er at verdien av eigedom sm assen ikkje skal forringast, eigedom m ane skal være tilpassa behovet brukarane har og ressursinnsatsen ved forvaltninga skal ikkje vere større enn det som m å til for å nå desse prim ære m ålsettingane. Teneste 4210 Bygg og eigedom sforvaltning Hovudm ålet om eit best m ogleg vedlikehald og gode arealløysingar vert vidareført. I tillegg vil sentrale område som m iljø/ klim a, energibruk og tilgjenge/ universell utforming være viktige. Tenesta utfører fleire oppgåver m ed arealtilpassingar som fylgje av vedteken skulebruksplan. For budsjettåret 2015 gjeld dette i hovudsak å følgje opp naudsynte investeringsprosjekt. I tillegg vil det og vere ulike oppgåver knytt til avhending av eigedom m ar. I sam band m ed å konkurranseutsetje rutebiltenestene i fylket må det sikrast tilgang til areal for sentrale rutebilstasjonar. I 2015 vil dette arbeidet i hovudsak vere knytt til region Sogn. Forvaltning av areal knytt til tannhelsetenesta, om fattar i dag om lag 30 leigeavtalar. Tenesta følgjer opp desse m ed rullering, fornying sam t planlegging og oppfølging av nye klinikkar. Tenesta har og ulike oppgåver knytt til kultursektoren og rådgjeving for m usea i fylket. Dette gjeld prosjektarbeid m ed nyinvesteringar og teknisk drift av det nye kunstm useet i Førde. I tillegg til ovannem nde netto driftsram m er kan tenesta disponere inntil 0,500 m ill. kr av investeringsfondet til planlegging. Midlane skal nyttast til utgreiing av prosjekt som ikkje er kom ne så langt at dei er m ed i investeringsbudsjettet, eller til førebuande utgreiingar, skisser, takstar, tilstandsrapportar, anbodsm ateriale m v. Viktige tiltak i 2015 Gjennom føring av investeringsprosjekt, inklusiv vedtekne tiltak i skulebruksplan Utarbeide avtalegrunnlag for rutebilstasjonar (bussanbod region Sogn). Tiltaksplan for universell utforming Vurdering/ ev sal av eigedom ar Fullføre organisasjonsendringa for driftsteknikarane Revisjon og innføring av interne prosjektrutinar Teneste 4211 Bygg- og bilforsikring Det er budsjettert m ed 2,139 m ill. kr til bygg- og bilforsikringar. Teneste 4212 Utleigebygg Om råde er budsjettert m ed ei nettoinntekt på kr 0,307 m ill. kr. Dette er ein reduksjon på kr 0,300 m ill. i høve tidlegare år, som følgje av planlagt sal av utleigebygg. PROGRAMOMRÅDE ADMI NI STRASJONSLOKALE Nettoløyvinga er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Administrasjonslokale 4,457 6,296 6,476 6,476 Sum 4, , , ,4 7 6 Side 4 8

126 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Teneste 4300 Adm inistrasjonslokale Tenest eom rådet har ei sam la netto løyving på 6,476 mill kr i m ed slik s fordeling : Adm inistrasjonsbygningar Leikanger Adm inistrasjonsbygningar Førde og Florø SUM 1,509 4,967 6,4 7 6 Nettoløyvinga på denne tenesta skal dekke kostnader til drift og vedlikehald av fylkeshuset på Leikanger, leige av kontorlokale i Florø og leige av 3. og del av 4. etg. i Storehagen Atrium i Førde. PROGRAMOMRÅDE TENESTER UTANOM ORDII NÆRT FYLKESKOMMUNALT ANSVARSOMRÅDE Nettoløyvinga er fordelt på tenester slik: Tenestee 4606 Diverse tilskot Sum R B B B ,925 0,6750 0,,675 0,525 0, , , ,52 5 Det er sett av 0,675 m ill. kr til tilskot innanfor sam ferdsleområde, jf tekstleg omm tale i kap 12. PROGRAMOMRÅDE D I VERSEE FELLESUTGI FTER Nettoløyvinga er fordelt på tenester slik: Tenestee 4800 Juridisk honorar og andre konsulentutgift er 4801 Personalforsikringar 4802 Folkehelsearbeid 4809 Diverse fellesutgifter Sum R B B B ,982 1,3001 3,,300 3,300 1,813 0,9400 0,,989 0,989 5,758 6,2086 6,,208 5,983 0,043 9, , , ,27 2 Teneste 4800 Juridisk honorar og andre konsulentutgifter Det er budsjettert m ed 3,300 mill. kr i 2015, noko som er ein auke på 2 m ill. kr. Årsaken til denne auken er at det kan verta aktuelt å leige innn m eir konsulentbistand i sam band m ed den om stillinga som m å gjennom førast som konsekvens av reduserte overføringar frå staten. Midlane vert stilt til rådveldee for fylkesrådm annen til kjøp av slike tenester. Teneste 4801 Personalforsikringar Forsikring for dei tilsette utgjer brutto 2,0899 m ill. kr. 1, 100 m ill. kr av desse kost nadane vert fordelt på dei einskilde institusjonane då dei er ein del av lønsutgiftene deira. Teneste 4802 Folkehelsearbeid Viser til tekstleg omtale i kap 10. Opplæringskontoret for offentleg sektor Kontorett har ikkje direkte fylkeskom m unal løyving. Utgiftene vert dekka d ved tilskot pr. lærling, m edlem skontingent og overførde m idlar. Side 4 9

127 DRI FTSDEL - Forvaltning Budsjett / Økonom iplan ( ) 7.3 ØKONOMI PLAN ( ) Program om råde R B B B Politisk styring 21,577 44,511 68,562 67, Kontrollutval 4,334 4,097 4,375 4, Administrasjon 69,593 77,489 71,591 71, Forvaltn.utg i eigedom sforvaltninga 7,562 7,846 8,225 8, Administrasjonslokale 4,457 6,296 6,476 6, Tenester utanom ordinært fylkesk. ansvarsomr. 0,925 0,675 0,675 0, Diverse fellesutgifter 9,596 8,448 10,497 10,272 Sum 1 1 8, , , ,2 6 0 Det er gjort fylgjande endringar i budsjett 2016 utover dei endringane som er innarbeidde i budsjettet: Program om råde 400, teneste 4000 Utgifter til fylkesting, utval og ordførar: Det er lagt inn ein reduksjon i budsjettet på 1 m ill. kr ved at talet på m edlem er i fylkestinget, fylkesutvalet og hovudutvala vert redusert frå og m ed neste valperiode. Det er lagt opp til 31 fylkestingsm edlem er, 9 fylkesutvalsm edlem er og 3 hovudutval m ed 9 m edlem er. Fylkesrådet for eldre og Fylkesrådet for funksjonshem m a er lovpålagde organ, m en fylkestinget kan opprette felles råd for desse oppgåvene. Råda har i dag 5 m edlem er kvar. Gjennom snittleg kostnad pr. ordinært m edlem er kalkulert til om lag kr pr. år. Ved oppretting av «felles råd» på 5 m edlem er kan det sam la driftsbudsjettet reduserast m ed 0,1 m ill. kr. «Felles råd» er lagt inn i budsjettet frå og m ed Program om råde 410, teneste 4100 Kontrollutvalet og revisjon: Det ligg inne eit beløp på 0,150 m ill kroner til opplæring av nytt utval i Vurdering av innsparingstiltak for 2016, ref. vedtak i kontrollutvalet i KU-sak 35/ 14, vil bli handsam a i utvalet hausten 2014, eventuelt våren Program om råde 420, teneste 4200 Adm inistrasjon: Her er det lagt inn innsparing i åra 2015, 2016 og 2017 på høvesvis 2, 4 og 7 m ill. kr. Det er i tillegg lagt inn ei innsparing på 1,5 m ill. kr. i 2015 auka til 3,6 m ill. kr i dette vert løyst ved at ledige stillingar tilsvarande desse reduksjonane vert haldne vakante i sentraladministrasjonen. Når det er avklart i fylkestinget kva oppgåveendringar som vert aktuelle på sektornivå, skal det greiast ut korleis adm inistrasjonen vert tilpassa til dei nye oppgåvene og dei nye økonom iske ram m ene. Program om råde 460, teneste 4606 Diverse tilskot: Den årlege løyvinga på 0,150 m ill. kr i tilskot til prosjektet om sykkelbyavtale i Førde kom m une fell bort frå og m ed Utgreiingstiltak for å tilpasse budsjettet til redusert ram m er for Kapasitet og kom petanse innanfor forvaltninga bør sjåast i lys av dei oppgåvene og tenestetilboda som vert prioriterte på sektornivå. Når det er avklart i fylkestinget kva oppgåveendringar som vert aktuelle på sektornivå, skal det greiast ut korleis adm inistrasjonen vert tilpassa til dei nye oppgåvene og dei nye økonom iske ram m ene. Side 5 0

128 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Forvaltning Adm inistrasjonen har starta eit arbeid for å vurdere potensialet for st ordrift sfor deler og effektivisering. Aktuelle døm e på ut greiingar innan dette om rådet er: e Ut greie organiseringa avv ikt- driftstenest ene retta m ot institusjonane/ b rukarane med sikte på ei sam la m eir effektivv organisering. Ut greie organiseringa avv løn- og rekneskapsfunksjonen i heile fylkeskomm m unen med sikte på å få ei sam la m eir effekt iv organisering. Ut arbeide nye reinhaldsrutinar for fylkeskom munen sine bygningar. Det vert vidare vist til omtale av økonomm iplanarbeidet i kapittel 4. Side 5 1

129 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) 8. OPPLÆRI NG Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar: Program om råde R B B B Skulelokale og internatbygningar 101, , , , Fellesutg./ støttefunksjonar VGS 55,583 61,024 60,734 60, Ped. leiing/ fellesutg. og gjesteelevar 95, , , , Utdanningsprogram ma 340, , , , Fagskule 21,613 22,296 22,894 22, Landsliner 3,021 3,728 3,783 3, Oppfølgingstenesta og pedagogisk psyk teneste 17,460 19,221 19,631 19, Tilpassa opplæring 66,748 67,922 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 78,939 93,518 95,285 95, Vaksenoppl. etter opplæringslova 4,554 5,654 4,545 4, Andre føremål 11,460 9,811 10,023 10,023 Sum 7 9 6, , , , BUDSJETTPROFI L Det vert vist til kapittel 2 i budsjettreglem entet for fullm aktene til hovudutvalet for opplæring. I tillegg har Fylkestinget har vedteke følgjande fullm akt for Hovudutvalet for opplæring i 2015: «Hovudutvalet for opplæring får fullm akt til å vedta og gjennom føre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonom iske rammene for følgjande tenester, m ed verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. System ansvarleg I KT/ e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsam ing i sam band m ed økonom iplansaka i juni 2015». Fylkestinget vedtok i 2012 m ål og strategidokum entet God-betre-best! Dette er det overordna utviklingsarbeidet i opplæringssektoren, og dannar bakgrunn for eit handlingsprogram. Ønska situasjon i 2015 er at lærarane og instruktørane har høg fagleg og pedagogisk kom petanse og at alle elevar og lærlingar m øter ei opplæring dei kan m eistre og vekse på. Vidare skal opplæringa gje kunnskap, haldningar og lyst til å m øte livet fagleg, sosialt og personleg, og den skal føre fram til ein dokum entert og etterspurd kom petanse. Talet på elevar og lærlingar som fullfører vidaregåande opplæring skal auke m ed 2 prosentpoeng årleg. For å nå m åla er følgjande innsatsom råde greidde ut og konkretiserte m ed delm ål og gjennom føringsstrategiar: Fellessat singar for bedrift og skule: karriereret t leiing og gj ennom føring, vurdering, pedagogisk - psykologisk teneste, skuleeigarrolla og danning. Satsingar i skule: klasseleiing, digital satsing, sam funnsrolla, rekruttering og stabilisering og bibliotektenesta. Satsingar i bedrift: innhaldet i opplæringa og dim ensjonering av opplæringstilbodet. Som ein del av oppfølginga av God-betre-best! vedtok fylkestinget i sak 26/ 13 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Planen viser korleis ein skal organisere den vidaregåande opplæringa i fram tida. Strukturendringane som følgje av skulebruksplanen vart iverksett frå hausten Det har vore knytt stor uvisse til dei økonom iske konsekvensane av strukturendringane på kort sikt og det vart Side 5 2

130 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring difor, utover planlagt reduksjon i gruppet alet, ikkje budsjettert m edd innsparingar før hausten I sam band m ed tertialrapport 2/ / 14 vart det, for perioden haust 2014 til som mar 2017, berekna ei forsert nnsparing som følgje av st rukt urendringane i skulebruksplanen. I nnsparinga er innarbeidd i budsjett og økonomiplan. For å tilpasse drifta til reduserte sektorrammm er i 2015 og 2016 er løyvingane t ill jordbruksskulegardar (ufordelt løyving), opplæringstilbodet, fagnettverk i vidaregåande opplæring og gratis lærem iddel redusert. I tillegg er løyvingane til tilskot til Vaksenopplæringsforbundet (VOFO), pedagogisk utviklingsarbeid (sentral pott), analyse av elev- og lærlingundersøking og digital satsing kom petanseutvikling (sentral pott) tekne bort. Det er budsjettert m ed m idlar til utvikling av nytt skuleadm inistrativt system ogg styrking avv det system retta arbeidet i PP-tenesta i periodenn 2015 og 2016, finansiert ved om disponering i sekt oren. Budsjettet for kjøp av PP-tenest er er auka for å dekke kost nadsauke som følgjee av reforhandling av sam arbeidsavt alane m ed kom munane. Budsjettt 2015 og økonom iplan 2016 er elless i hovudsak ei vidareføring av nivået i budsjett 2014 og økonomiplan ÅRET OMTALE AV PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER SEKTOREN SI NE LØYVI NGAR UNDER ANDRE PROGRAMOMRÅDE Program om råde 4000 Politisk styring Løyvinga på tenestee 4050 Til disposisjon forr utvala er i budsjett og økonom iplann lagt underr forvaltningsbudsj et tet i fylkeskom m unen. Det er naturleg at denne tenesta vertt om tala under opplæringssekt oren. Løyvinga er redusert m ed 0,5000 m ill. kr somm følgje av om disponering i opplæringssekt oren. Løyvinga på 0,750 m ill. kr til spissa idrettstilbod i vidaregåande opplæring for potensielle toppidrettsutøvarar er vidareførtt på sam e nivå som tidlegare. PROGRAMOMRÅDE SKULELOKALE OG I NTERNATBYGNI NGAR Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5100 Utgifter til lokale 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg Sum på tenester slik: R ,994 34, ,1 5 1 B ,490 42, ,1 1 9 B ,,324 35,, , B ,293 35, ,30 2 Teneste 5100 Utgifter til lokale Tenesta inneheld i hovudsak driftsmidlar knytt til husleige, avgift er,, reingj ering og vaktm eistertenester. Løyvinga vert v ikkje påverka av endringar i opplæringstilbodet m ed mindre i skulen sitt areal vert endra. Midlane vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. Løyvinga er auka med 2,1 m ill. kr i 2015 som følgje av at fylkeskomm m unen leiger alm ennfagbygget ved Sogndal vidaregåande skule. I sam band m ed tertialrapport 2/ / 14 vart det, for perioden haust 2014 til som mar 2017, berekna ei årleg forsert innsparing som følgje av struktt urendringane i skulebruksplanen, m ed heilårseffekt 1,690 m ill. kr. I nnsparinga er innarbeidd i budsjettet for Side 5 3

131 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) Løyvinga til vaktm eistertenester er flytta frå teneste 5100 Utgifter til lokale til teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg. Dette som følgje av at driftsteknikarane frå er organiserte som driftsteam under bygge- og eigedom stenesta. Det er frå 2015 sett av 6,700 m ill. kr til leige av areal i Trivselshagen. Teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg Tenesta om fattar m idlar til energi, driftsvedlikehald og driftsteam. Det er slike føringar for bruken av løyvinga: Energi skulane Vedlikehald og drift av skulebygg Driftsteam Sogn, Sunnfjord og Nordfjord 14,213 m ill. kr 14,263 m ill. kr 7,133 m ill. kr Løyvinga til vedlikehald av skulebygg inneheld 3,300 m ill. kr til uføresett vedlikehald/ investeringskostnadar for å dekke akutte tiltak (miljø, inneklim a og andre tiltak). Løyvinga vert å sjå i sam anheng m ed vedlikehaldskostnadane og justert etter korleis tiltaka vert klassifisert som vedlikehald eller nykostnad. Løyvinga til vaktm eistertenester er flytta frå teneste 5100 Utgifter til lokale til teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg. Dette som følgje av at driftsteknikarane frå er organiserte som driftsteam under bygge- og eigedom stenesta. PROGRAMOMRÅDE FELLESUTGI FTER OG STØTTEFUNKSJONAR KNYTT TI L VI DAREGÅANDE OPPLÆRI NG Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Forvaltning og fellesutgifter 45,764 49,751 48,883 48, Fellesutgifter 6,250 7,534 8,245 8, Eleveksamen 2,697 2,877 2,740 2, Elev- og lærlingombod 0,872 0,862 0,866 0,866 Sum 5 5, , , ,5 8 0 Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter Tenesta om fattar i hovudsak driftsmidlar til dei vidaregåande skulane m.a. knytt til kontorpersonale, miljøkoordinator og bibliotekar. Midlar til ekskursjonar, velferdstiltak, boksamlingar, service/ driftsavtalar, ymse driftsutgifter etc. vert tildelt skulane etter fastlagde norm er og satsar. Midlane vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. I sam band m ed tertialrapport 2/ 14 vart det, for perioden haust 2014 til som m ar 2017, berekna ei forsert innsparing som følgje av strukturendringane i skulebruksplanen, m ed heilårseffekt på om lag 2,310 m ill. kr. I nnsparinga er innarbeidd i budsjettet for Teneste 5151 Fellesutgifter Tenesta om fattar m idlar til drift og utvikling på følgjande om råde: - fellesutgifter til skulane - adm inistrasjon inntak - system - og inform asjonskostnader - tillitsvalde i opplæringssektoren - kom m unikasjonsutgifter I KT skulane Sam la løyving på tenesta er vidareført på nivå m ed løyvinga i Fellesutgifter til skulane dekker utgifter m ed ulike fellesavtalar for skulane. Løyvinga på 0,070 m ill. kr, som tidlegare var sett av til finansiering av flyttegodtgjersle, er frå 2015 om disponert til styrking av løyvinga for lisensutgifter for skulane. Side 5 4

132 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring Adm inistrasjon inntak inngår i k ont orbudsj ettet for opplæringsavdelinga og vertt fordelt av løyvinga på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Administrasjo on. System- og inform asjonskostnader gjeld kostnader ved fylkeskommm unen sine datasystem og informasjonsarbeid knytt til inntak og form idling. Løyvinga til systemm - og informm asjonskostnader er i 2015 auka m ed 2,386 m ill. kr øyrem erka nytt felles skuleadministrativt systemm (SAS). Auken er finansiert ved om disponering i sektoren. s Tillit svalde i opplæringssektorenn om fattar refusjon av utgifter knytt til tillitsvaldordninga i opplæringssekt oren. Kom m unikasjonsutgifter I KT for skulane omm fattar utgifter til internett og datalinjenettet mellom skulane i fylket. Teneste 5152 Eleveksam en Tenesta om fattar midlar til administrasjon og gjennom føring av eleveksam en. Adm inistrasjon eleveksam en inngår i kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyvinga på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Admm inistrasjon. Teneste 5153 Elev-, lærling- og m obbeom bod Tenesta fullm akt om fattar midlar til ordninga med elev-, lærling- og m obbeom bod. Fylkesrådm annen har til å disponere løyvinga. PROGRAMOMRÅDE PEDAGOGI SK LEI I NG, PEDAGOGI SKE FELLESUTGI FTER F OG GJESTEELEVOPPGJER Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5200 Pedagogisk leiing mv Pedagogiske fellesutgifter 5202 Gjesteelevar 5203 PC-ordninga Sum på tenester slik: R ,065 15,402 4,929 B ,441 18,559 4,4854 B ,,084 20,,170 5,,406 B ,454 40,961 5,406 2,876 2,7952 2,,862 2, , , , ,68 3 Teneste 5200 Pedagogisk leiing m v. Tenesta inneheld driftsmidlar til skuleleiing og andre kostnader somm ikkje let seg knyte direkte til dei einskilde ut danningsprogram. Midlane vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. Som konsekvens av redusert gruppetal og strukturendringane som følgje av sk ulebruksplanen, er den økonom iske ram m a til opplæringst ilbodet i 2015 redusert m ed 0,560 m ill. kr sam anlikna m ed løyvingsnivået i Ytterlegare vart det, i sam band m ed tertialrapport 2/ 14, berekna ei forsert innsparing, for perioden haust 2014 til som m ar 2017, m ed heilårseffekt på om lag 3,3 m ill. kr som følgje av strukturendringane i skulebruksplanen. I nnsparinga er innarbeidd i budsjettet for Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter Teneste om fattar midlar til drift og ut viklingg på følgjande om råde: - administrasjon kvalitet og ut vikling - om stillingstiltak for pedagogisk personale - seniortiltak - organisasjonn og personalutvikling - rekruttering og kom petanseutviklingg pedagogisk personale Side 5 5

133 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) Adm inistrasjon kvalitet og utvikling inngår i kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyvinga på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Adm inistrasjon. Om stillingstiltak for pedagogisk personale går i hovudsak m ed til å dekke lønsutgifter i overtalssituasjonar og andre utgifter knytt til om stilling. Det er stor uvisse knytt til behovet for om stillingsmidlar. På bakgrunn av erfaring frå om stillingsarbeidet i 2014 er løyvinga til om stillingsm idlarfor 2015 redusert m ed 9,500 m ill. kr i høve budsjettert nivå i økonom iplan Seniortiltak skal nyttast til retrettstillingar. Løyvinga kan sjåast i sam anheng m ed løyvinga til om stillingsm idlar for pedagogisk personale i sam band m ed oppfølging av skulebruksplanen. Organisasjons- og personalutvikling for sektoren har i 2015 ei sam la budsjettram m e på 3,125 m ill. kr. 1,6 m ill. kr av desse er som tidlegare år fordelt i budsjettram m ene til skulane. Dei resterande m idlane er føresett nytta slik: - folkehelsearbeidet ved skulane 0,200 m ill. kr - fagnettverk 0,200 m ill. kr - sektorintern utvikling (rest 2-delt utviklingspott) 0,300 m ill. kr - gjennom føring av årlege lærlingsam lingar 0,045 m ill. kr - oppfølging av vedteke handlingsprogram 0,780 m ill. kr For å tilpasse drifta til redusert sektorram m e er løyvinga til fagnettverk redusert m ed 0,2 m ill. kr og løyvingane til pedagogisk utviklingsarbeid (0,5 m ill. kr) og analyse av elev- og lærlingundersøking (0,3 m ill. kr) tekne bort frå Rekruttering og kom petanseutvikling pedagogisk personale inneheld m idlar til kom petanseutvikling og oppfølging av vedteken plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale inkludert skuleleiarar. Realisering av kom petanseutviklingstiltak/ oppfølging av plan for rekruttering og stabilisering av pedagogisk personale m å også vurderast opp m ot løyvinga til felles tiltak for rekruttering, kom petanseutvikling og stabilisering i fylkeskom m unen (program område 420 Adm inistrasjon, teneste 4201 Personalretta tiltak). Det vert årleg utarbeidd plan for kom petanseutvikling der ulike satsingsom råde vert prioriterte både når det gjeld etter- og vidareutdanning. I denne prosessen vert skulane sine behov høyrde, og ein tek høgde for nasjonale satsingar. I fram legget til statsbudsjett foreslår regjeringa å styrkje satsinga på vidareutdanning for lærarar i grunnopplæringa innanfor strategien Kom petanse for kvalitet. Styrkinga inneber ein auke på vidareutdanningsplassar på landsbasis. For å tilpasse drifta til redusert sektorram m e er løyvinga til digital satsing kom petanseutvikling (1,000 m ill. kr) teke bort frå Teneste 5202 Gjesteelevar Tenesta om fattar kjøp og sal av elevplassar PC- ordninga Tenesta inneheld m idlar til ordninga m ed berbare datam askiner for elevar. Budsjettet er styrka m ed 0,3 m ill. kr finansiert ved om disponering i sektoren. PROGRAMOMRÅDE UTDANNI NGSPROGRAMMA Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Side 5 6

134 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring Tenestee 5210 Utdanningsprogram m a 5211 Gratis lærem iddel 5313 Jordbruksskulegardar Sum R ,210 B ,338 6,1466 B ,,832 7,,316 B ,253 6,469 2,598 2,9502 2,,529 2, , , , , Teneste 5210 Utdanningsprogram m a Tenesta inneheld driftsmidlar til ut danningsprogram m a som t.d. lønn til lærarar, ressursar til kontaktlærarar, midlar til m ateriell og utsty r og tilskot t il praksisopplæring. Midlane vert i hovudsak tildelt skulane etter fast lagde norm er og satsar som følgje av opplæringst ilbodet, som vert vedteke av hovudutval for opplæring. Midlane vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. a. Det er føresett at ein innafor ram m a til vidaregåande opplæring skal dekke behovet for opplæring til alle rettselevar. Budsjettet for våren 2015 er ei vidareføring v er slik: av aktivitetsnivået hausten 2014 som pr Skule Årdal vidaregåande skule Sogndal vidaregåande skule Høyanger vidaregåande skule Dale vidaregåande skule Hafstadvidaregåande skule Flora vidaregaande skule Måløy vidaregåandee skule Firda vidaregåande skule Eid vidaregåande skule Stryn vidaregåande skule Mo og Øyrane vidaregåande skule Sum Grupper Plassar Inntekne Ledige Oppfylling 103 % 92 % 85 % 92 % 96 % 94 % 93 % 94 % 93 % 88 % 96 % 94 % Tal grupper skuleåret er 233. Dette er ein reduksjon på 6 grupper i høve skuleåret Tal elevplassar for skuleåret er redusert m ed 97 i høvet året før. Tal inntekne elevar syner ein reduksjon på 121. Tal ledige plassar er auka m ed 23. Vedd skulestart hausten 2014 stod det igjen 6 søkjarar utan tilbod om skuleplass. Dette er 31 færre enn året før. Som det fram går av tabellen over, er sam laa oppfyllingsgrad for dei vidaregåande skulane 94 %. På Vg1-nivå er det pr ei oppfylling påå 97 %. Dette inkluderer også elevar som har fått tilbod på program om råde dei ikkje harr søkt på. Utt frå opplæringslova har søkjarane rett til tilbod på eitt av tre søkt e program om råde. For å tilpasse drifta til tidlegare vedteken reduksjon av sektorram ma (økonom iplan ) er den økonom iske ram m a til opplæringst ilbodet redusert m ed 0,763 m ill. kr i 2015 sam anlikna m ed løyvingsnivået i Som konsekvens av redusert gruppetal og strukturendringane som følgje av skulebruksplanen, er den økonom iske ram m a til opplæringst ilbodet i 2015 redusert m ed 2,240 m ill. kr sam anlikna m ed løyvingsnivået i Den økonom iske ram m a for opplæringstilbodet skuleåret tilsvarar om lag 235 grupper. Side 5 7

135 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) Av dette er ressursar tilsvarande tre grupper, 4,2 mill. kr, øyremerka tilskot til lærebedrifter/ tilbod om vg3-opplæring i skule for søkjarar som ikkje får læreplass. Løyvinga til ordninga m ed rett til påbygging etter oppnådd fagbrev er vidareført i budsjettet for 2015 m ed 1,882 m ill. kr Teneste 5211 Gratis lærem iddel Fylkeskom munen har ansvar for at elevane får naudsynte trykte og digitale lærem iddel. Tenesta inneheld m idlar til ordninga m ed gratis lærem iddel for elevar i vidaregåande opplæring. For å tilpasse drifta til redusert sektorram m e og finansiere omdisponering i sektoren er løyvinga til gratis lærem iddel redusert sam anlikna m ed nivået i Sam anlikna m ed nivået i 2014 er løyvinga til gratis lærem iddel i 2015 auka m ed om lag 1m ill. kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar Tenesta inneheld driftsm idlar knytt til gardsdrifta ved Mo og Øyrane vidaregåande skule. For å tilpasse drifta til redusert sektorram m e er tenesta redusert m ed 0,4 m ill. kr frå ufordelt løyving til jordbruksskulegarden. PROGRAMOMRÅDE FAGSKULE Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Fagskuleutdanning 21,613 22,296 22,894 22,894 Sum 2 1, , , ,8 9 4 Teneste 5540 Fagskuleutdanning Det statlege tilskotet til fagskuleutdanning er i ,574 m ill. kr og baserer seg på studenttal for hausten Tilskotet i 2015 er nom inelt auka m ed 0,598 m ill. kr i høve nivået i Det fylkeskom m unale tilskotet til Fagskulen i Sogn og Fjordane utgjer i ,320 m ill. kr. Dette er ei vidareføring av løyvinga i 2014.Sam la tilskot til Fagskulen i Sogn og Fjordane i 2015 vert m ed dette 22,894 m ill. kr. Fagskuleutdanning i helse- og sosialfag Fylkeskom munen har ansvar for å forvalte ordninga m ed statleg tilskot til dekking av driftsutgifter for fagskuleutdanning i helse- og sosialfag for tilbydarar av slik utdanning. I 2014 fekk Sogn og Fjordane fylkeskom m une tildelt 1,497 m ill. kr til førem ålet. Løyvinga i statsbudsjettet for 2015 er ei vidareføring av det nasjonale løyvingsnivået i PROGRAMOMRÅDE LANDSLI NER Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Landsliner 3,021 3,728 3,783 3,783 Sum 3, , , ,7 8 3 Teneste 5590 Landsliner Tenesta om fattar fylkeskom m unal løyving til landslinene på til sam an 3,783 m ill. kr. i 2015 Den nasjonale løyvinga til statleg tilskot til drift og innkjøp av utstyr for landslinene er i framlegget til statbudsjett for 2015 vidareført på sam e nivå som i Side 5 8

136 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring Den fylkeskom m unale løyvinga til landslinetilbodet ved Sogn jord- og o hagebruksskule er vidareført på same nivå som i 2014 og justert for løns- og prisvekst. Fylkeskom m unal løy ving til skulen i 2015 er 2,262 m ill. kr. Den fylkeskom m unale løyvinga til landslinetilbodet ved Sogndal vidaregåande skule er i ,521 m ill. kr. Dette er ei vidareføring på sam e nivå som i 2014, justert for løns- og prisvekst. Den fylkeskom m unale løyvinga til landslinetilboda skal dekke differansen m ellom det statlege tilskotet og budsjetterte kostnader ved landslinene. PROGRAMOMRÅDE OPPFØLGI NGSTENESTAA OG PEDAGOGI SK PSYKOLOGI SK TENESTE Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5611 PP-tenesta 5613 Oppfølgingstenesta Sum på tenester slik: R ,385 6,075 B ,329 6,8926 B ,,733 6,,898 B ,653 6, , , , ,55 1 Teneste 5611 PP-tenesta PP-tenesta er sakkunnig instanss i høve elev ar og lærlingar sine rettar til spesialundervisning og utvida tilrettelagd opplæring. PP-tenesta arbeidar tett inn i m ot både enkelt elevar/ lærlingar og dei vidaregåande skulane. Tenesta inneheld m idlar til drift av eigne kontor og kjøp av tenester ved andre kontor etter avtale m ed komk m unane.. Budsjettet for PP-tenesta er i 2015 auka med 0,150 m ill. kr for å styrke det system retta arbeidet. Satsingaa føreset sam arbeid m ed dei aktuellee kom munane. I 2015 er det løyvd om lag 5,093 m ill. kr til drift av eigne kontor. Budsjettet for kjøp av PP-tenest er er i 2015 auka m ed 0,245 m ill. kr k for å dekk e kostnadsauke som følgje av reforhandling av sam arbeidsavt alane m ed kom m unane. Kjøp av tenester etter avtale med kom m unane har etter dette eit budsjett på 7,640 m ill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta Tenesta om fattar i hovudsak m idlar til løn for OT koordinat orar ved 10 vidaregåande skular og tiltak for ungdom knytt til oppfølgingstenesta. Midlane til tiltak vert brukt ved at ungdom ane får tilbod om opplæring, arbeid/ praksisplass eller anna aktivitet. Ein mindre sum er disponert til t kurs/ reiseutgifter og drift av datt aregist reringssystem et OTTO. Midlane til tenesta vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. PROGRAMOMRÅDE TI LPASSAA OPPLÆRI NGG Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5620 Tilpassa opplæring Sum på tenester slik: R B B B ,748 67,922 67,,559 67, , , , ,55 9 Teneste 5620 Tilpassa opplæring Tenesta om fattar midlar til tilrettelagd opplæring og spesialundervisning for elevar ved eigne vidaregåande skular, kjøp av tilpassa opplæring utanfor eigne institusjonar, m inorit et sspråklege elevar, innføringsgrupper og adm inistrasjonn av tilpassa opplæring. Side 5 9

137 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) Skulen får tildelt m idlar til tilpassa opplæring som ei ram m eløyving m ed bakgrunn i elevinntaket. Midlane vert tildelt skulane gjennom ansvarsbrev. For skuleåret er det overført om lag 45 m ill. kr til dei vidaregåande skulane til førem ålet. I tillegg kjem om lag 2,6 m ill. kr til ekstra tilrettelegging for m inoritetsspråklige elevar, m ed rettar etter Opplæringslova Fylkesrådm annen disponerer ein mindre sum til fordeling ved endringar i elevinntak, flytting og klagehandsam ing. Skulane gjer enkeltvedtak om spesialundervisning og legg til rette for tilpassa opplæring m ed utgangspunkt i sakkunnige tilrådingar og den einskilde elev sine evner og føresetnader. Dei vidaregåande skulane har gjennom god planlegging i hovudsak klart å tilby pedagogisk tilfredstillande løysingar for elevar m ed behov for særskild tilrettelagd opplæring. Det er i budsjettet sett av m idlar til kjøp av tilpassa opplæringstilbod i kom m unar, fylkeskom m unar, folkehøgskular og private vidaregåande skular. Det er vanskeleg å forutsjå om fanget av kjøp, då dette varierer frå år til år ut i frå sam ansettinga i elevm assen. For skuleåret er det budsjettert m ed ei løyving til førem ålet på lag 8,5 m ill. kr. Dei vidaregåande skulane Eid, Flora og Sogndal har eigne innføringsgrupper for m inoritetsspråklege elevar og får tildelt budsjettm idlane til føremålet gjennom ansvarsbreva. Det er budsjettert m ed 0,440 m ill. kr til oppæring av språklege m inoritetar. Midlane vert fordelt på dei vidaregåande skulane (inkl. private vidaregåande skular) og opplæringskontora etter søknad. Tilbodet om som m arskule er i 2015 vidareført på sam e nivå som tidlegare, finansiert av ram m a til tilpassa opplæring. Adm inistrasjon tilpassa opplæring inngår i kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyving på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Adm inistrasjon. For å tilpasse drifta til tidlegare vedteken reduksjon av sektorram m a (økonom iplan ) er budsjettram m a for tilpassa opplæring i 2015 redusert m ed om lag 0,710 m ill. kr sam anlikna m ed løyvingsnivået i PROGRAMOMRÅDE FAGOPPLÆRI NG I ARBEI DSLI VET Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Teneste R B B B Fagopplæringsnem nda 0,126 0,219 0,222 0, Opplæring i bedrift 69,564 82,913 84,477 84, Fagprøvar 9,249 10,386 10,586 10,586 Sum 7 8, , , ,2 8 5 Teneste 5700 Fagopplæringsnem nda Tenesta inneheld driftsm idlar til fagopplæringsnem nda. Teneste 5701 Opplæring i bedrift Tenesta inneheld m idlar til administrasjon fagopplæring, utbetaling av tilskot til lærebedrifter, instruktøropplæring, restteori for lærlingar og lærekandidatar, ekstram idlar til fagopplæring og tilpassa opplæring i bedrift. Adm inistrasjon fagopplæring inngår i kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyvinga på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Adm inistrasjon. For å tilpasse drifta til tidlegare vedteken reduksjon av sektorram m a (økonom iplan ) er løyvinga til tilskot til lærebedrifter i 2015 redusert m ed 0,109 m ill. kr sam anlikna m ed løyvingsnivået i Side 6 0

138 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring Løyvinga til tilskot til lærebedrifter er ut over dette vidareført på sam e nivå somm i Dette er ei styrking på 11,3 m ill. kr i høve nivået i Det er sett av om lag 0,630 m ill. kr årleg til opplæring av faglege leiarar og instruktørar i bedrift. Den nasjonale satsinga på å styrke fag- og fram legget til statsbudsjett for yrkesopplæringa (Yrkesfagløftet) er vidareført i Teneste 5702 Fagprøvar Tenesta om fattar midlar til fagprøvar for lærlingar og kom petanseprøvar for læ rekandidat ar. Av løyvinga til fagprøvar er 0,2 m ill. kr årlegg øyrem erkt opplæring av a prøvenemm nder. Løyvinga til fagprøvar er for 2015 vidareførtt på sam e nivå som årett før. PROGRAMOMRÅDE VAKSENOPPLÆRI NG ETTER OPPLÆRI NGSLOVA Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5810 Vaksenopplæring Sum på tenester slik: R B B B ,554 5,6545 4,,545 4,545 4, , , ,54 5 Teneste 5810 Vaksenopplæring Tenesta om fattar midlar til administrasjon og tiltaksm idlar vaksenopplæring. For å tilpasse drifta til dei økonom iske ram m ene for sektoren er tilskotet til Vaksenopplæringsforbundet ( VOFO), 0,200 m ill. kr, teke bort frå Adm inistrasjon vaksenopplæring inngår i kont orbudsj ettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyvinga på program om råde 420 Administrasjon, teneste 4200 AdministrasjoA on. Budsjettet for tiltaksm idlar vaksenopplæringg var i 2014 m ellom bels auka m ed 1m ill. kr, finansiert ved om disponering i sektoren. Løyvinga for 2015 er redusert m ed 1m1 ill. kr i høve nivået i PROGRAMOMRÅDE ANDRE FØREMÅL Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Tenestee 5900 Opplæring i sos-/ m ed.institusjonar 5901 Privatisteksam en 5902 Tilskot til elevorganisasjonarr 5903 Karriererettleiing 5904 Opplæring - andre om råder Sum på tenester slik: R ,388 B ,9195 B ,,967 B ,967 2,740 2,7072 2,,854 2,854 0,020 0,0400 0,,040 0,040 0,670 1,1451 1,,162 1,162 0, , , , ,02 3 Teneste 5900 Opplæring i sosiale- og m edisinske institusjonar Tenesta inneheld driftsmidlar til opplæring for elevar i sosiale og medisinske institusjonar. Teneste 5901 Privat isteksamen Tenesta om fattar midlar til administrasjon og gjennom føring av privatisteksam en. Side 6 1

139 DRI FTSDEL - Opplæring Budsjett / Økonom iplan ( ) Adm inistrasjon privatisteksam en inngår i kontorbudsjettet for opplæringsavdelinga og vert fordelt av løyvinga på program om råde 420 Adm inistrasjon, teneste 4200 Adm inistrasjon. Teneste 5902 Tilskot til elevorganisasjonar Tenesta inneheld m idlar til tilskot til elevorganisasjonar. Teneste 5903 Karriererettleiing Tenesta inneheld fylkeskom m unale driftsm idlar til karriererettleiing. Fylkeskom m unen får i tillegg årleg eit statleg tilskot til karriererettleiing i 2014 på 1,762 m ill. kr. I fram legget til statsbudsjett er den nasjonale løyvinga vidareført på sam e nivå som i Tenesta er i Sogn og Fjordane organisert m ed 4 regionale karrieresenter, koordinert frå fylkesdirektøren for opplæring. Tenesta er finansiert i eit sam arbeid m ellom fylkeskom m unen, NAV og, i to av regionane, kom m unane. Karrieresentra skal m.a. tilby vaksne hjelp til å ta val når det gjeld utdanning, opplæring og arbeid. Teneste 5904 Andre om råde Program for betre gjennom føring i vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskom m une fekk i 2014 ei statleg løyving på 3m ill. kr til vidareføring av arbeidet m ed å auke gjennom føringa i vidaregåande opplæring. I fram legg til statsbudsjett for 2015 er løyvinga til den nasjonale satsinga, Program for auka gjennom føring i vidaregåande opplæring, vidareført på sam e nivå som i Løyvinga inngår ikkje i ram metilskotet til fylkeskom m unane. 8.3 ØKONOMI PLAN ( ) Program om råde R B B B Skulelokale og internatbygningar 101, , , , Fellesutg./ støttefunksjonar VGS 55,583 61,024 60,734 61, Ped. leiing/ fellesutg. og gjesteelevar 95, , , , Utdanningsprogram ma 340, , , , Fagskule 21,613 22,296 22,894 22, Landsliner 3,021 3,728 3,783 3, Oppfølgingstenesta og pedagogisk psyk teneste 17,460 19,221 19,631 19, Tilpassa opplæring 66,748 67,922 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 78,939 93,518 95,285 95, Vaksenoppl. etter opplæringslova 4,554 5,654 4,545 4, Andre føremål 11,460 9,811 10,023 10,023 Sum 7 9 6, , , ,2 5 6 Program om råde 400, teneste 4005 Til disposisjon for utvala Det er budsjettert m ed ei årleg løyving på 0,750 m ill. kr til spissa idrettstilbod for potensielle toppidrettsutøvarar ut skuleåret Program om råde 510, teneste 5100 Utgifter til lokale Budsjettet på tenesta er redusert m ed 1,690 m ill. kr, sam anlikna m ed økonom iplan , som følgje av forsert innsparing av strukturendringane i skulebruksplanen. Side 6 2

140 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Opplæring Program om råde 510, teneste 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg Energiutgifter til skulebygg er redusert m edd 0,6 m ill. kr i 2016 i høve nivået i som følgje av energisparande tiltak innarbeiddd i investeringsprogramm et. Løyvingsnivået i 2015 er elles vidareført i Program om råde 515, teneste 5150 Forvalt ning og fellesutgifter Løyvinga til system - og inform asjonskostnader er auka m ed 2,189 m ill. kr i høve løyvingsnivået i økonomiplan , øyrem erka nytt felles skuleadm inistrativt system (SAS). Auken er finansiert ved om disponering i sektoren. s Budsjettet på tenesta er redusert m ed om lag 2,310 m ill. kr, sam anlikna m ed økonom iplan , som følgje av forsert innsparing av stt rukt urendringane i skulebruksplanen. Program om råde 520, teneste 5200 Pedagogisk leiing mv Som konsekvens av redusert gruppetal og strukturendringane som følgje av sk ulebruksplanen er tenesta redusert m ed 4,118 m ill. kr i høve løyvingsnivået i I tillegg er løyvinga redusert med om lag 1, 810 m ill. kr, sam anliknaa m ed økonom iplan , som følgje av forsert innsparing av strukturendringane i skulebruksplanen. Program om råde 520, teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter Det er budsjettert m ed ei løyving på om lagg 31,990 m ill. kr til omstillingstiltak for pedagogisk personale. Dette er i sam svar m ed løyvings nivået vedteke i økonomm iplan Program om råde , teneste 5210 Utdanningsprogram m a Som konsekvens av redusert gruppetal og strukturendringane som følgje av sk ulebruksplanen er tenesta redusert m ed 16,470 mill. kr i høvee løyvingsnivået i For å tilpasse drifta til den økonom iske ram m a i sektoren er løyvinga til opplæ ringst ilbodett i tillegg redusert m ed om lag 1,110 m ill. kr i høve nivået i Program om råde 521, teneste 5211 Gratis lærem iddel For å finansiere om disponering og saldere nnsparingsutfordringa i sektoren s er løyvinga til gratis lærem iddel redusert m ed 3,570 m ill. kr i høve økonom iplan Dette er ein reduksjon på om lag 0,850 m ill. kr i høve nivået i Program om råde 561, teneste 5611 PP-tenesta Budsjettet for PP-tenesta er auka m ed 0,150 m ill. kr i 2016 for å styrke det system retta arbeidet. Satsingaa føreset sam arbeid m ed dei aktuellee kom munane. Budsjettet for kjøp av PP-tenest er er i 2016 auka m ed 0,165 m ill. kr k for å dekk e kostnadsauke som følgje av reforhandling av sam arbeidsavt alane m ed kom m unane. Utgreiingsarbeidet for å få salderingsbalansee for åra etter 2016 er nærare n om talt i kapitel 4. Side 6 3

141 DRI FTSDEL - Tannhelsetenesta Budsjett / Økonom iplan ( ) 9. TANNHELSETENESTA Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar: Program om råde R B B B Tannhelsa - fellesfunksjonar 17,375 19,025 18,664 18, Tannhelsa - pasientbehandling 56,551 63,681 60,966 60,966 Sum 7 3, , , , BUDSJETTPROFI L Tannhelsetenesta har ikkje eige hovudutval. Saker som har budsjettm essig konsekvens utover adm inistrativ fullm akt, vert vedtekne av fylkesutval/ fylkesting. Det vert vist til kapittel 2 om budsjettreglem ent for fullm akter til fylkesutvalet. Følgjande satsingsom råde er i sam svar m ed strategisk plan for den offentlege tannhelsetenesta, vedteken i FT-sak 50/ 13: Tett oppfølging av pasientgruppene Utarbeide prosedyrar for førebyggande tiltak og behandling av pasientar i tannhelsetenesta. Førebygge utvikling av svak tannhelse for risikogrupper Rutinar for m elding til Barnevern, identifisering av risikogrupper. Rekruttere og stabilisere tannhelsepersonale Spesiell vekt på tannlegar. I nform asjon og service til brukarane Styrke kom munikasjon og inform asjon til brukarane, styrke sam arbeid m ed private tannklinikkar. Folkehelsearbeid Sam arbeid m ed kom m unar Kvalitetsutvikling Målretta kom petanseutvikling Budsjett 2015 er satt opp m ed eit snitt på 5,4 vakante tannlegestillingar, 0,5 tannpleiarstilling og 0,8 tannpleiarstilling. Ut frå erfaring er det kvart år 3 vakante tannlegestillingar. Desse er tekne m ed i tal vakante tannlegestillingar. Ram m ene for 2015 er redusert m ed 3,0 m ill. kr i forhold til Elles er nivået på sektoren er kom pensert for om rekning til 2015-kr. 9.2 ÅRET OMTALE AV PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER Tannhelsetenesta har to program om råde, 660 Fellesfunksjonar og 665 Pasientbehandling. Program om råde 660 og 665 har berre eit tenesteom råde kvar. Dette er høvevis teneste 6600 Fellesfunksjonar og 6650 Pasientbehandling. Teneste 6600 Fellesfunksjonar Teneste R B B B Fellesfunksjonar 17,375 19,025 18,664 18,664 Sum 1 7, , , ,6 6 4 Tenesta er knytt til adminsitrative fellesfunksjonar for tannhelsetenesta. Dessutan service og drift av elektronisk pasientjournal (EPJ), databaseutgifter, m edlem savgift i Norsk HelseNett (NHN), personalutvikling, husleige og reinhald på tannklinikkane. Ram m a er redusert som følgje oppseiing av husleigeavtalar på tannklinikkane i Olden og Hornindal. Nye ram eførestnader m edfører ein m indre reduksjon på nivået på personal- og fellesutgifter frå 2014 til Side 6 4

142 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Tannhelsetenesta Teneste 6650 Pasientbehandling Tenestee 6650 Pasientbehandling Sum R B B B ,551 63,681 60,966 60, , , , ,9 6 6 Tenesta om fattar utgifter til drift av tannklinikkar. Tann helset enesta har eigen servicet eknikkar som yt service og vedlikehald på teknisk utstyr på tannklinikkane. Det er føresett at løyvinga går til å yte naudsynt vederlagsfri t annhelsehjelp til prioriterte pasientar jf. Lov om tannhelsetjenesten av Naudsynt t annhelsehj elp er førebyggj ing og behandling av sj ukdom ar i m unnhola. Den offentlege tann helset enesta skal ikkje dekke d kostnader m ed tannregulering. Følgj ande grupper er priorit erte: Gruppe A: barn og ungdom frå fødsel til og m ed det året dei fyller 18 år Gruppe B: psykisk utviklingshem m a i og utanfor institusjon Gruppe C: grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimm esj ukepleiee Gruppe D: ungdom frå og m ed 19 år til og m ed det året dei fyller 20 årr (75 % rabatt) Gruppe E: andre grupper som det er fatta vedtak om i godkjent plan (ingen i Sogn og Fjordane) I tillegg blir det utført tannbehandling på innsatte i fengsel og enkelte grupper av pasient arr m ed rusproblem. Desse gruppene har rettar gjennom rundskriv, ikkje lov. Den offentelege tannhelset enesta kan ved ledig kapasitet også yte tenester til vaksne betalande pasient er. Føreset naden er at denne typen behandling er sj ølvfinansierande og ikkje går utover behandling av prioriterte pasientar. Frå m å Sogn og Fjordane fylkeskom m une innføre eit eige rekneskapssystem for behandling av vaksne bet alande pasientar. Som følgje av tilpassing til ny sektorram m e vert 2,4 tannlegest illingar ståande vakante i Dei priorit erte pasientane får tilbod ved sin vanlege t annklinikk gjennomm am bulerin g frå naboklinikkar. Det er også lagt oppp til eit redusert vedlikehaldsnivå knytt til dei minste i klinikkane. I tillpassingane til nye ram mer vert det lagt oppp ein reduksjon i utadretta verksemdd og m eir fokus på produksjon. Takst auke Frå vert det ein takstauke på 5% utover norm al prisstigning. Ved førre gjennomgong låg takstane 9-36 % under private takstar. t Etter denne ekst raordinæree justeringa vil offentleg takst framleis vere lågare enn eit gjennom snitt avv private takstar. 9.3 ØKONOMI PLANPERI ODEN ( ) Program om råde 660 Tannhelsa - fellesfunksjonar 665 Tannhelsa - pasientbehandling Sum R B B B ,375 19,025 18,664 18, ,551 63,681 60,966 60, , , , ,6 3 0 Tiltaka for å tilpasse nye budsjettram m er for 2015 er vidareført til Dessee tiltaka er reversible. Tiltaka vert vurdert i sam band m ed utgreiingsarbeidet på sektoren i åra fram over. Utgreiingsarbeidet for å få salderingsbalansee for åra etter 2016 er nærare n om talt i kapitel 4. Side 6 5

143 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) 1 0. PLAN OG NÆRI NG Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar: Program om råde R B B B Tilrettel. og støttefunk., fin. bistand for næringslivet 108,240 94,428 81,675 79, Lokal og regional utvikling 21,340 14,937 12,536 12, Friluftsliv, vassreg., forvaltn. av vilt/ innlandsfisk 7,589 6,972 6,372 6,172 Sum 1 3 7, , , , BUDSJETTPROFI L Det vert vist til kapittel 2 i budsjettreglem entet for fullm aktene til hovudutvalet for plan og næring. Plan og næring disponerer driftsm idlar som fylkeskom m unen set av og regionale utviklingsm idlar frå Kom m unal- og regionaldepartem entet (KMD). I budsjettsam anheng er det i praksis lite som skil desse finansieringskjeldene. KMD-m idlane er overførbare frå det eine året til det andre, og vi m å følgje eit eige regelverk og rapporteringssystem. I tillegg disponerer sektoren andre statlege ordningar, desse m idlane er tekstleg om tala. I nnsparingskravet for sektoren er innarbeidd for åra 2015 og N ÆRI NGSUTVI KLI NG Fylkeskom munen skal skape arenaer for næringsutvikling, og er først og frem st ein støttespelar for kom m unane, I nnovasjon Norge og for initiativ som vanskeleg kan støttast av verkem iddelapparatet elles. Typiske døm e er forskingsinnsats eller prosjekt der det er vanskeleg å skaffe privat kapital. Verdiskapingsplanen legg prem issane for arbeidet fram over, både for dei økonom iske disponeringane, m en også for korleis vi innrettar dei adm inistrative ressursane. I nnsatsom råde der det er sett av sm å eller ingen økonom iske ressursar, kan krevje store rådgjevarressursar. Endringar i verdiskapingsplanen m å også føre til endringar i budsjettet. I nnsparingskravet er dekka for åra 2015 og 2016 og har ført til reduksjonar på program om åde 701 m ed 4,650 m ill. kr. i 2015 og 6,150 m ill. kr. i I tillegg har tidlegare ram m eauke falle bort. Fram over vert innsats der fylkeskom m unen kan vere arenabyggar prioritert. Arbeidsinnsats vil vere ein større del av fleire av satsingane enn tidlegare. Satsingane i verdiskapingsplanen er prioriterte om råde: Næringsnøytrale satsingar Nyskaping Kunnskap Bransjeorienterte satsingar Sjøm atnæringane Fornybar energi Olje & gass Reiseliv Landbruk I ndustristrategi Vedtekne satsingsom råde i planen vil ikkje berre påverke dette budsjettet, m en også arbeid utført av andre aktørar og gjennom føring av oppgåver der fylkeskom m unen har ei bestillarrolle. Dette Side 6 6

144 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring gjeld m ellom anna I nnovasjon Norge, og forvaltning av m idlar frå kom pensasjonsordninga for differensiert arbeidsgj evaravgift. Det er viktig med ein god balanse m ellom bedriftsretta sat singar ogg tilretteleggande sat singar. Midlar gjennom kom pensasj onsordninga forr differensiert arbeidsgjevaravgift e vill vere avgjerande for den sam la satsinga innan program om råde. PLAN OG SAMFUNNSUTVI KLI NG Dei felles sat singsom råda for sektoren er: Regional planlegging, samm handling m ed kom m unane og sam handling med det sivile sam funn gjennom frivillige organisasjonar. For kvarr av desse er det konkretisert eit hovudm ål/ ein intensjon, deii ulike tenesteom råda skal bidra til å nå: Regional planleggingg Sikre sam anheng m ellom regionalt og lokalt plan- og utviklingsarbeid Styrke dei regionale planleggingsarenaene Skape eit felles m ål- og fram t idsbilde for fylket Kom m unane Sam handle m ed kom munane for å styrke dei i si rolle i arbeidet m ed langsiktig strategisk sam funnsutvikling Frivillige organisasj onar/ Regionale samfunnsbyggande organisasjon nar Styrke organisasj onar si rolle i høvee til langsiktig strategisk utvikling Ut vikle robuste sam funnsbyggj andee organisasjonar i fylket ÅRET OMTALE PÅ PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER T SEKTOREN SI NE LØYVI NGAR UNDER ANDRE PROGRAMOMRÅDE Program om råde 4000 Politisk styring Hovudutval for plan og næring ( HPN) disponerer m idlar på teneste 4005 Til disposisjon for utvalet. Det er sett av 0,175 m ill. kr som HPN kan disponere i Desse m idlane skal ikkje nyttast til varige tiltak. Program om råde 480 Diverse fellesutgifter Hovudutvalet for plan og næring har ansvaret for folkehelsesat singaa knytt til teneste 4802 Folkehel searbeid. I nklusiv adm inistrasjonskostnader (kont orbudsj ettet) er det løyvd 6,208 m ill. kr til satsinga i Tenest eom rådet om fattar både lovpålagde oppgåver i høve folkehelselova m ed føresegner og fylkeskommunale satsingar. Tenestee 4802 Folkehelsearbeid Sum I nnsatsen er fordelt slik: Tenestee Folkehelse drift av partnarskapenn Satsingsom råde og helseovervakingg Folkehelse Adm inistrasjon Sum R ,758 B ,2086 B ,,208 B ,983 5, , , ,98 3 R B B B ,250 3,2503 3,,350 3,350 1,418 1,5001 1,,400 1,175 1,089 1,4581 1,,458 1,458 5, , , ,98 3 Side 6 7

145 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Folkehelse drift av partnarskapen, nettverk og kom petanseheving Fylkeskom m unen har etablert eit sam arbeid om folkehelse gjennom partnarskap m ed kom m unane og har i dag avtalar m ed 23 kom m unar som kvar får 0,150 m ill. kr i tilskot til ei stilling som folkehelsekoordinator i minim um 50 %. Som del av partnarskapen driftar fylkeskom m unen og eit nettverk for kom m unane som m øtes to til tre gonger årleg. Nettverket har som primærfunksjon å styrke det lokale folkehelsearbeidet gjennom informasjons- og erfaringsutveksling, beste praksis, og kunnskapsutvikling. Nettverket er og viktig i sam handlinga m ellom kommunane og fylket i å utvikle felles strategiar og sam anhengar m ellom dei ulike forvaltningsnivåa og ulike aktørar. Det er sett av 3,350 m ill. kr i 2015 til folkehelse drift av partnarskapen. Helseovervaking Arbeidet m ed helseovervaking er relativt nytt og det er i budsjettet ikkje sett av eigne driftsm idlar til dette. Det vert likevel nytta adm inistrative ressursar til førem ålet. Helseovervakinga er heimla i folkehelselova og i eiga forskrift. Vi skal på alle område jobbe kunnskapsbasert. Helseovervakinga gjev eit viktig grunnlag for planlegging og gjennom føring av folkehelsearbeidet. Fylkeskom m unen m å drive eit system atisk arbeid for å få oversyn over helsetilstanden i befolkninga og over kva faktorar som frem m ar og hem m ar helse. Også i helseovervakingsarbeidet skal fylkeskom m unen understøtte kom m unane. Dei har forventingar til at vi skal gjennom føre datainnsamling og analyse på kom m unenivå og såleis lette deira arbeid. Dette vil krevje både tett sam arbeid m ed kom m unane og kapasitet/ kom petanse til å gjere dei naudsynte analysane. Satsingsom råde Satsingsom råda er: Trygge lokalsam funn (skader og ulykker, vald, rus og kriminalitet), ernæring (Fiskesprell, sunne kantiner/ sunne val), vidareutvikling av Danseverkstadane, fysisk aktivitet for inaktive, universell utforming, psykisk helse og etablering av ny kunnskap. Regionale og nasjonale program og satsingar vert gjennom ført i sam arbeid m ed kom m unar, frivillige og andre (Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fylkesm annen i Sogn og Fjordane, politiet m.fl.) sam t eigne avdelingar og vidaregåande skular. Førem ålet er å ta i vare den lovpålagde rolla som leiar, koordinator og pådrivar for det regionale folkehelsearbeidet og i lovkravet om å understøtte kom m unane og organisasjonane i deira folkehelsearbeid. Det er etablert ressursgrupper og nettverk på fagnivå innafor dei ulike satsingsom råda. Dette er fora som bidreg til kom petanseheving gjennom eigne nettverksm øter, konferansar og andre sam lingar på regionalt og nasjonalt nivå. Fram til handlingsprogram m et for regional plan for folkehelse vert vedteke vil om råda frå 2014 bli vidareført. Det er også teikna treårige utviklingsavtalar m ed fire frivillige organisasjonar. Kostnaden for desse utviklingsavtalene er 0,425 m ill. kr per år. Det er sett av 1,400 m ill. kr i 2015 til arbeidet m ed dei ulike satsingsom råda og helseovervaking. Regional plan for folkehelse Regional plan for folkehelse vert utarbeida i tråd m ed føringane i vedteken regional planstrategi. Planarbeidet har skjedd gjennom m ålretta involvering og inkluderande prosessar hjå eit bredt spekter av aktørar for å gje eigarskap til planen m ed eit tilhøyrande ansvar for iverksetting. Med fokus på oppgåver legg vi opp til ein plan som skal føre til handling. Våren 2015 vert nytta til å forankre fram legg til plan og tiltak, og til ei om fattande høyring av planframlegg. Finansiering av planarbeidet ut over lønsm idlar til tilsette, ligg under teneste 7151 Side 6 8

146 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Regionalt plan og utviklingsarbeid. Sjølve planen og handlingsprogram m et skall til endeleg handsam ingg i fylkestinget i juni PROGRAMOMRÅDE TI LRETTELEGGI NG, STØTTEFUNKSJONAR OG FI NANSI RI NGSBI STAND FOR NÆRI NGSLI VET Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Tenestee 7015 Nyskaping 7016 Entreprenørskap 7018 Kunnskap 7017 FoU og innovasjon 7010 Bedriftsretta satsingar 7011 Kom m unikasjonsteknologi 7012 Bransjeretta satsingar 7019 Andre næringsom råde 7099 Tilrettel./ støttefunksj. for næringslivet- adm in. Sum R ,429 1,545 3,170 4,398 39,700 2,000 18,631 2,158 9, ,2 4 0 B ,637 0,9000 1,7001 4, ,700 1, ,520 5, , ,4 2 8 B ,,780 5,,825 26,,337 1,,000 11,,670 3,,377 9,, , B ,780 5,825 31,485 1,000 8,000 3,377 9, ,75 3 Frå 2015 ligg 7016 Entreprenørskap under 7015 Nyskaping, og 7017 FoU og innovasjon under 7018 Kunnskap. Frå ligg 7099 som er administrasjon under sektorbudsjettet. Tenest eom råde 7015 Nyskaping Tenestee Nye tiltak nyskaping/ kom munerettaa næringsutvikling Omstillingsarbeid i kom munane Kom munale næringsfond Gründerpris for ungdom Ungt Entreprenørskapp Entreprenørskapsatsing Sum R B B B ,899 0,9000 2,,550 2,550 8,000 7,0577 9,,000 5,300 18,500 15,630 11,,330 12,030 0,030 0,0500 0,900 0,9000 0,,900 0,900 0, , , , ,78 0 Kom m uneretta næringsut vikling og nye tiltak innan plantem a nyskaping Verdiskapingsplanenn sitt plantem a nyskaping fem nar om ei rekkje omo råde der fellesnem naren er å styrkje det offentlege si evne som tilretteleggar, arenabyggjar og den gode hjelpar slik at gode tiltak får den hjelpa som dei treng. Verdiskapingsplanenn m ålber at det offentlege m ellom anna m å styrke seg innann leverandørutvikling, innkj øpsst rat egi, breiband-satsing, integrering av arbeidsinnvandrarar, tilrettelegging for gj ennom gangsbust adar ogg m eir oppdaterte planverk i kommunane. Vi skal vidareutviklee næringsapparatet, slik at det vert arbeidd m eirr oppsøkand e og at ein er betre rusta til å hjelpe fram nye næringar. God koordinering og satsing på kom petanseheving vil vere sentralt for å få til dette. Det er i dag eit omm fem nande tilbod innan kurs og samm lingar gjennom prosj ektet Kom m unal næringsutvikling. Størst edelen av dette arbeidet vert vidareført som ei drift soppgåve i fylkeskom m unen. Det m å arbeidast m ålretta m ed å styrke tilgangen til risikovillig eigenkapital, der vi i større grad m å kople kapitaleigarar med etablerarar/ m indre bedrifter. Vi skal tilpasse og selje inn virkem idla innan FoU og innovasjon til mindre bedrift er, for å få til den ønska vekst v og inn ovasjon i desse sm åbedriftene. Det skal arbeidast m eir m edd å få til betre næringsmm iljø og samarbeid innan næringslivet. Side 6 9

147 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Noko av det viktigaste som fylkeskommunen kan bida m ed er å arbeide for å styrke næringsapparatet sin kompetanse og gjennom føringsevne, og bygge gode treffpunkt/ arenaer som frem m ar denne innsatsen. Det vert sett av 2,550 m ill. kr. til kom m uneretta næringsutvikling og nye tiltak innan plantem a nyskaping. Inkludert i dette er 0,050 m ill. kr til gründerpris for ungdom. Om stillingsarbeid i kom m unane Askvoll, Hyllestad og Lærdal har om stillingsstatus gitt av Sogn og Fjordane fylkeskom m une. Askvoll har ved utgangen av 2014 gjennom ført 4, Hyllestad 5 og Lærdal 3 av i alt 6 m ogelege om stillingsår. Kom m unal- og regionaldepartem entet har signalisert at Lærdal kan få forlenga om stillingsstatus i eitt ekstra år, og har sam stundes øyrem erka 3,000 m ill. kr. av om stillingsm idlane for 2015 til Lærdal kom m une. I tillegg får Lærdal 2 m ill. kr. over skjønnsm idlane. Desse m idlane går ikkje om fylkeskom m unen. Erfaringane frå dei siste åra viser ei positiv utvikling, m ed gode resultat i om stillingskom m unane og færre kom m unar som treng ekstraordinær hjelp. Verktya og prosessane som vert brukte i om stillingskom m unane er gode, og vi ynskjer også å kunne nytte dei i kom m unar som ikkje kvalifiserer til om stillingsstatus. I 2015 vil vidareføring av om stillingsarbeidet i Askvoll, Hyllestad og Lærdal bli prioritert. Eit godt sam arbeid m ellom Lærdal og Årdal vil bli vektlagt. Desse kom m unane er gjensidig avhengige av kvarandre for å legge til rette for ei gunstig utvikling av arbeidsm arknaden. Fylkeskom m unen og I nnovasjon Norge følgjer om stillingsom råda tett. Det er sett av 9,000 m ill. kr til om stillingsarbeid i ,000 m ill. kr. er øyrem erka til Lærdal kom m une. Kom m unale næringsfond Kom m unale næringsfond skal bidra til å utvikle kom m unane til å verte betre støttespelarar for entreprenørar og lokalt næringsliv. Fylkeskom m unane har eit stort ansvar og ei viktig rolle i dette arbeidet. Fram over vert det ei endå tettare oppfølging av kom m unane, dette går både på kontrollfunksjonen som er lagt til fylkeskom munen, m en ikkje m inst kurs og kom petanseheving. Fordeling av ram m eløyvinga til kom m unale næringsfond vert gjort i m ars 2015 på bakgrunn av retningsliner og rapport frå kom m unane. Styrking av bu- og arbeidsm arknadsregionar bør ha fokus også innan arbeidet m ed kom m unale næringsfond. Det er sett av 11,330 m ill. kr til kom m unale næringsfond i Dette er ein nedgang på 4,300 m ill. kr. frå Entreprenørskap Entreprenørskapssatsing er ei gjennom gåande satsing som er viktig for dei bransjeretta satsingane. Ungt Entreprenørskap (UE) har ei sentral rolle når det gjeld entreprenørskap i utdanning. Det er sett av ei årleg løyving på 0,900 m ill. kr. til Ungt Entreprenørskap. Fylkesrådm annen får fullm akt til å inngå avtale m ellom fylkeskom m unen og Ungt Entreprenørskap for Avtalen skal definere felles m ål og prioriterte oppgåver for avtaleperioden. Side 7 0

148 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Tenest eom råde 7018 Kunnskap Tenestee Satsing på kunnskap FoU og innovasjon Grunnstønad Vestlandsforsking VRI Utviklingsavtale m ed høgskulen og Vestlandsforsking Diverse kunnskapsintensiv verksemd Næringshagane Sum R ,800 1,600 2,000 2,170 1,000 7,570 B ,1000 0,8000 1,2251 2,0002 0,7000 1,0001 5,8255 B ,,175 0,,800 0,,850 1,,000 5,,825 B ,175 0,800 0,850 1,000 5,825 Frå 2015 er FoU slått saman med Kunnskap, og det er gjort endringar i tråd med verdiskapingsplanen. Satsing på kunnskap Næringslivet er i om stilling og kunnskapsbaserte tenester vert stadig viktigare. Kunnskapssatsinga skal ha innovasjon som siktemål. Kunnskapp vert ein viktig drivar for større verdiskaping, auka sysselsetting og styrka folketalsvekst i Sognn og Fjordane. Satsinga er om fattande, og innhaldet i program m et Ta Kunnskapen i bruk som fylkeskom m unen har ansvaret for skal konkretiserast i Det m å trengst handlingsrom både innanfor arbeidskapasit et og finansielt. Frå 2015 inngår FoU, og er ein sentral s del i satsinga på Kunnskap i tråd m ed st rukturen i verdiskapingsplanen. FoU vil i tida fram overr vere avgjerande for å ta t ut potensial for fornying av næringslivet, og for et ablering av fram tidas arbeidsplassar. Det vert sett av 0,88 m ill. kr. i grunnst ønad til Vestlandsforsking. Frå står fylkeskom m unen fritt til å vurdere om vi vil v inngå ein ny u t viklingsavt alen m ellom fylkeskommm unen, høgskulen og Vest landsforsking. Midlar til t utviklingsavtale og program satsing s er sam laa og difor vert totalsummm en høg. I arbeidet m ed Program Ta Kunnskapen i bruk skal s det jobbast m ot ein ny avtale m ed høgskul en og Vestlandsforsking innretta m ed tiltak retta m ot satsingane i verdiskapingsplanen. Det vert sett av 3,175 m ill. kr. til arbeid med program satsing og eventuell ny avtalee m ed høgskulen og Vestlandsforsking. I nnovasjon Norge er sentrale i satsinga s gjennom utvikling av kunnskapsbasert tenesteyting. VRI (Virkem iddel for Regional forsking, utvikling og I nnovasjon) Desse aktivitetane skal frem je bruken av FoU i bedriftene. Det viktigaste verkem idlet er kom petansem ekling; ei teneste for å kople bedrift er eller bedrift smiljø m ed innovative idear til gode forskingsm iljø. Fylkeskom m unen har forplikta seg til finansiering i tre år gjennom FT-sak 40/ 13. Det er sett av 0,8500 m ill. kr til VRI - hovudprosjekt (samhandlingsprosjektet) i åra 2015 og VRI -innovasj onsforsking er finansiert gj ennom vedtak for heile perioden. Regionalt forskingsfond og m obiliseringsarbeid Fylkeskom munen tek aktivt del i arbeidet m ed regionalt forskingsfond (RFF) forr Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, både gjennom sekretærarbeid og deltaking d i styre. Finansieringa av stillingsressursar vert dekka utanom dette budsjettet. Næringshagar og inkubatorar Satsingaa på entreprenørskap skal m edverkee til å få fram nye bedrifter baserte på kreativitet og avansert kunnskap. I dear m ed stort s utviklingspotensial vert følgde opp gjennomm opptak i inkubatorprogram m et. Tre næringshagesamm arbeid, i midtre og indre Nordfj ord,, Sognefjorden Næringshage (Aurland og Sogndal), og eit sam arbeid i Gulen og Masfjorden er tatt opp i den nasjonale næringshagesat singa.. Side 7 1

149 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Det er sett av 1,000 m ill. kr til næringshagar.tilskot til inkubatorar vert føresett dekka gjennom I NU-FSF. Tenesteom råde 7010 Bedriftsretta satsingar Teneste R B B B Ram m eløyving til I nnovasjon Norge 39,700 32,700 26,337 31,485 Sum 3 9, , , ,4 8 5 Ram m eløyving I nnovasjon Norge Når fylkeskom m unen disponerer utviklingsm idlane m å vi finne ein god balanse m ellom den tilretteleggande aktiviteten som fylkeskom m unen sjølv tek seg av, og dei bedriftsretta tiltaka gjennom I nnovasjon Norge. Fylkeskommunen ønskjer at I nnovasjon Norge i det bedriftsretta arbeidet tek ei aktiv rolle innafor dei næringsretta satsingsom råda i dette budsjettet. Som grunnlag for arbeidet ligg m ålsetjingane om fleire gode gründerar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative bedriftsm iljø. I nnovasjon Norge skal prioritere innsats som utløyser næringsm essige m oglegheiter og lønnsam næringsutvikling i regionen. I dette ligg det å prioritere innsatsen m ot levedyktige næringsklynger og større bu- og arbeidsm arknadsom råde, m en sam stundes ta tak i dei verkeleg gode initiativa uavhengig av geografi. Ei sam ling av hovudinnsatsen i tyngre satsingsområde vil gje m eir kraft. Vi treng fleire nyskapande og framtidsretta arbeidsplassar i fylket. Talet på arbeidsplassar innafor kunnskapsintensive og kreative tenesteytande næringar m å aukast og vi ber I nnovasjon Norge ta ei aktiv rolle i dette arbeidet. Dei overordna føringane for arbeidet i 2015 vert lagt i dette budsjettet, og utdjupa i eige oppdragsbrev vedteke av hovudutval for plan og næring. Verdiskapingsplanen er førande også for I nnovasjon Norge. Detaljane er spesifisert i handlingsplan for , og årsplan. I 2015 ber vi om at I nnovasjon Norge særleg prioriterer desse om råda, som er dei utvalde om råda i arbeidet m ed verdiskapingsplanen: Næringsnøytrale satsingar Nyskaping Kunnskap Bransjeorienterte satsingar Sjøm atnæringane Fornybar energi Olje & gass Reiseliv Landbruk I ndustristrategi I nnovasjon Norge vert tildelt 26,337 m ill. kr i Dette er ein nedgang på vel 6 m ill. kr. frå I 2016 er det lagt opp til at løyvinga til I nnovasjon Norge går opp til 31,485 m ill. kr. m ellom anna fordi forpliktinga ovanfor Kalvøya fiskerihamn går ut. I tillegg kjem m idlar gjennom kap. 551, post 61, kom pensasjonsordninga for differensiert arbeidsgjevaravgift. Fjord I nvest Såkorn AS Fylkestinget har gjennom eigarm eldinga vedteke at fylkeskom m unen kan bruke eigarrolla si til aktivt å bidra til næringsutvikling i fylket. Side 7 2

150 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Gjennom aksjem ajoritet i Fjord I nvest Såkorn AS skal selskapet vere ein del avv fylkeskommm unen sitt verkemiddelapparat i slike saker. s Selskapet skal ha ein høgare risikoprofil enn ordinære ventureselskap. Fylkeskom m unen kan ikkjee påverke kva for verksem der Fjord I nvest Såkorn AS tek opp i si portefølje. Tenest eom råde 7011 Kom m unikasjonsteknologi Tenestee Breiband og m obil I T-forum Sum R B B B ,500 1,0111 0,,500 0,500 0,500 0,5000 0,,500 0,500 2, , , ,00 0 Fylkeskom munen skal spele ei sentral s rolle i arbeidet med å skaffe folk og verk sem der god infrastruktur for digital kom m unikasjon. Bruk av breiband har dei siste åra endra segg i retning av m eir kapasitetskrevjande tenesterr og behov for linjer m ed høgare kapasitet. Fylkest inget vedtok i april ein strategi for breibandut bygging i fylket. Målsettinga er at alle innbyggjarar skal ha tilgang til andre generasjon breiband innan Som ei rettesnor snakkar vi om m inim um 1000 Mbit per sekund, begge vegar. Strategien er teknologinøytral. Breiband er i dag å sjå på som basis infrastruktur på linje m ed straum, veg, vatn og avløp. Eit godt breibandtilbod gir potensial for sts aduavhengige kom petansearbeidsplassar, nyee bedrifter, nye arbeidsform er, velferdst eknologi innan helsee og om sorg, ei berekraft ig befolkni ngsut vikling og eit positivt om døm e. I nnan reiseliv ser vi at turistdestinasjonar og overnattingsbedrifter utan eit godt breibandstilbod taper i konkurransenn om gjestane. Frå 2014 er det innført ei ny tilskot sordningg for breibandutbygging i Norge. Post- og teletilsynet (frå årskifte Nasjonal kom m unikasjonsm yndighet) forvaltar ordninga etter oppdrag frå Sam ferdselsdepart em entet. Målet er at på sikt skal alle husstandar i landet ha eit tilbod av «grunnleggjande god kvalitet». Fylkeskom munen har ei koordinerande rollee i fylket. Hovudinnsatsen i 2015 blirr å arrangeree kurs og rettleie kom m unane om anbodsprosessar, prosjektgjennom føring, skape møteplassar, kunnskapsdeling. Vi skal også ut arbeide nyee fylkessøknader inn mot den nasjonale støtteordninga for breibandsut bygging. I tilleggg er det sett av m idlar til aktuelle behov. Ved utarbeiding av budsjettet for 2013 vart breibandinnsatsen styrka. Denne auken er no teken t vekk for åra 2014, 2015 og 2016, og dei aktuelle midlane er lagt innatt på frå år 2017 i økonom iplanen. Fylkeskom munen har i budsjette for 2015 sett av 1,000 m ill. kr til kom m unikasjonsteknologi. Det er sett av 0,500 m ill. kr til I T-forum og 0,500 m ill. kr till å følgje oppp breibandstrategien, og til å løyse ut nasjonale tilskot. Side 7 3

151 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Tenesteom råde 7012 Bransjeretta satsingar Teneste R B B B Reiseliv 12,014 9,500 6,550 5,550 Sjøm atnæringar 4,616 4,120 4,120 1,450 Energi 0,900 0,400 0,400 0,400 I ndustri 0,800 0,300 0,300 0,300 Landbruk 0,300 0,200 0,300 0,300 Sum 1 8, , , ,0 0 0 Reiseliv Reiselivsplanen vedteken i fylkestinget i juni 2010 er gjeldande for (no teken inn i verdiskapingsplanen), og set m ål om auka trafikk og auka verdiskaping på ein berekraftig m åte. Fylkeskom m unen engasjerer seg fordi reiseliv gir gode overrislingsinntekter, det er m ange næringar som treng koordinering, og fordi reiselivsverksemd sikrar eit godt lokalt sørvistilbod heile året. Det er oppretta eit overordna styringsnivå, og det er sett i gang tre fylkesdekkande m ålretta utviklingsprogram ; aktørprogram m et, berekraftprogram m et og infrastrukturprogram m et, som kvar har ansvar for ulike delar av oppfølginga av planen. Desse vert leia høvesvis av I nnovasjon Norge, fylkesm annen og fylkeskom m unen. Eit tett sam arbeid m ed destinasjonsselskapa gjennom langsiktige avtalar er viktig for å sikre betre og m eir effektive fellesskapstenester for reiselivsnæringa. Satsing på reiseliv er ein tverrsektoriell innsats. Reiseliv er lagt under sektordelen til plan og næring, m en m å sjåast i sam anheng m ed sam ferdsletilbodet, og innsats gjennom andre sektorar som til døm es arbeid i verdsarvsom rådet og kulturom rådet. Vestlandet og fjordane tapte i åra m arknadsandelar i den internasjonale m arknaden. Difor vart det sett av ei årleg ram m estyrking (prosjektet Explore Fjord Norway) til Fjord Norge for kvart av åra 2011 til og m ed I 2015 klarar vi ikkje halde oppe den ekstraordinære innsatsen, m en legg opp til å halde ein kraftig auke frå åra før Det er under utarbeiding eit eige forskingsprogram for reiseliv i sam arbeid m ed Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. Det vert sam la sett av 6,550 m ill. kr til reiseliv i 2015, fordelt slik: Fjord Norge 3,000 m ill. kr NCE Tourism Fjord Norway 0,350 m ill. kr Adm. styringsgruppa for reiselivsplanen og infrastrukturprogram m et 0,200 m ill. kr Avtalar m ed destinasjonsselskapa 3,000 m ill. kr (FT sak 52/ 13) Sjøm atnæringane Sjøm at er ei av dei næringsgruppene som har størst potensial nasjonalt, og også i Sogn og Fjordane. Fylkeskom munen har både ei forvaltarrolle og ei utviklarrolle innan sjøm atnæringa. Vi ynskjer å ha ei god og effektiv sakshandsam ing når vi tildeler løyve og konsesjonar, og også ha ei aktiv rolle som tilrettleggar for næringsutvikling. Vi vil jobbe for at fylket nyttar verdiskapingspotensiale i næringa endå betre. Ram m evilkår knytt til arealbruk og lokalt eigarskap er sentralt. Havbruksnæringar har også viktige miljøutfordringar som m å løysast, i første rekke røm m ing og auke i tilfelle m ed lakselus. Mykje av arbeidet som ligg til fylkeskom m unen går på arenabygging og arealplanlegging. Næringa m å vere budd på å delta i finansieringa av satsingsom rådet. I nnan sjøm atnæringane vil to pågåande program satsingar bli vidareført i 2015: Side 7 4

152 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Program Marin rekruttering: rekrutt ering til fiskeri- og havbrukssektoren i fylket Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturforvaltning (AHA!) Program arbeidet skal koplast til arbeidet med oppfølging av verdiskapingsplanen. Fylkeskom munen sitt største økonom iske engasjem ent retta m ot fiskerisekt oren er i hovudsak kanalisert gjennom I nnovasjon Norge. Det er i tillegg sett av 2,670 m ill. kr årleg frå til utvikling av næringsareal ved Kalvøya fiskeriham n. I 2015 er det akvakulturmesse (Aqua-Nor), ein fellesst and for Vestlandet som i 2015 vert finansiert gjennom Vestlandsprogramm m et. Det vert sett av 0,3500 m ill. kr. til fiskerim essa Nor- Fishing i På grunnlag av inntekter frå tildeling av akvakulturløyve i 2009, vart det i oppretta eit Marint Verdiskapingsfond for Sogn og Fjordane. Fondet er berre tekstleg om fatta av dette budsjettet. Det er sett av til sam an 4,120 m ill. kr til abeidet m ed sektoren sjømm atnæringane: 2,670 m ill. kr til Kalvøyaa fiskeriham n 0,600 m ill. kr til pågåande program innan sjøm at næringanee (AHA) 0,350 m ill. kr til Nor-Fishing ,050 m ill. kr til miljøseminar (årlegg arrangement) 0,450 m ill. kr til oppfølging av program innan verdiskapingsplanen ( ink ludert rekruttering) Energi Det er stor aktivitet utanfor kysten vår innan olje/ gass sektoren, ogg fylket har halvpart en av dei uut bygde vasskraftressursane i landet. Det er eit m ål å få ein størree del av verdiskapinga innan både olje/ gass og fornybar energi. Både olje/ gass og fornybar energi er satsingsom råde i verdiskaping gsplanen, og dette vil legge føringar for arbeidet frå Innan begge om råda m å næringane sjølve bidra til finansiering av sat singa. Mykje av innsatsen er også bedriftsretta og vert dekka av I nnovasjonn Norge sine verkem iddel. Dei størst e energiselskapa vurderer no ei satsing som inntil vidaree vert kalla Energiforum Sogn og Fjordane. Forum et skal ta opp i seg all satsingg på fornybar energi, og bør på sikt bli ein del av klyngeutivklingsprosjekta til I nnovasjon Norge. Fylkeskom m unen vil arbeide m ed politiske problem stillingar innan fornybar energi og sam stundes ha m idlar disponible til utviklingstiltak. Fylkeskom munen har sam an med andre aktørar ein innsats innan olje o og gass. Petroleum srådet har koordinerande ansvar for innsatsen i verdiskapingsplanen. Maritim foreiningg har ansvarr for å følgje opp arbeidet m ed leverandør- og indust riut vikling. Fylkeskomm m unen har hovudansvar for koordinering gj ennom pet roleum srådet, og ansvar for politisk påverknadsarbeid. Aktiv oppfølging av Statoil og andre felt operat ørar og lisenshavarar utanfor fylket vert viktig også i Vidareutvikling av Snorrefelt et (Snorre( C) og Gjøaom rådet er særleg aktuelle tem a. Pet roleum srådet har avsette m idlar som er dekka utanom dette budsjettet. I utt gangspunktet skal arbeidet finansierast gjennom desse m idlane. Eventueltt ytterlegare behov knyttt til m ellom anna prosj ektarbeid vert å kom e attende til. Det blir sett av 0,400 m ill. kr. mill. kr. til næringsretta energisatsing g. Offshormessa ONS i Stavanger 2016 er finansiert t idlegare. I ndustri Fylkeskom munen nyttar I nnovasjon Norge (I N) som operatør for dei bedrift sretta verkem idla, og ein stor del av denne innsatsen rettar seg m ot oppfølging innan industri. Vi har store utfordringar i å nå fram i ein større m arknad. For å lukkast m å vi ha produkt somm er overbevisande gode globalt. Sterk satsing på industridesign og innovasjonar vert vikt ige verkemm iddel fram over. I 2015 vert det lagt fram ein industristrategi gjennom arbeidet m edd verdiskapingsplanen. Mykje av oppfølginga kan gjerast i andre sat singsom råde, til døm es gjennom satsing på kunnskap, industriut vikling knytt til fornybar energi og gjennom Innovasjon Norge sine program og Side 7 5

153 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) verkemiddel. Sentralt i fylkeskom m unen si oppfølging vil arbeidet m ed politiske problem stillingar vere. Arbeidet vil også krevje adm inistrativ arbeidskapasitet. Det er ikkje trong for å setje av store sum m ar til tilretteleggande satsingar innan industri, m en noko handlingsrom m å det vere særleg knytt til arenabygging. Fylkeskom munen har hatt ein intensjon om å støtte knoppskytingsaktivitetar i sam band m ed ev rutilutvinning frå Engebøfjellet i Naustdal, m ed 15 m ill kr fordelt over tre år. Grunna fylkeskom m unen sin økonom iske situasjon er det ikkje lenger rom for å følgje opp intensjonen om å bidra m ed m idlar til inkubatoraktivitet. Det er sett av 0,300 m ill. kr til industrisatsing. Dette skal gå til gode industriprosjekt, arbeidskapasitet, arenabygging og oppfølging av industristrategien. Landbruk Fylkeskom munen sin innsats innan landbruk dreiar seg om å påverke den sentrale landbrukspolitikken til beste for landbruket i fylket og arbeide m ed rekruttering, likestilling og kom petanseheving innan landbruket. Arbeidet m å vere godt koordinert m ed Fylkesm annen sin innsats på feltet. Fylkeskom m unen er m ed i gjennom føringa av Regional strategi for bygdeutvikling Sogn og Fjordane Fylkesm annen er ansvarleg for arbeidet. Regionalt bygdeutviklingsprogram skal etter planen knytast opp m ot verdiskapingsplanen og dei krav planog bygningslova set til regional plan. Sam spelet m ellom bygdenæring, eit aktivt landbruk og reiseliv vil vere viktig å utnytte. Vidare er fylkeskom m unen m ed i Kystskogbruket og har sett i gang prosjektet «Tredrivar Sogn og Fjordane» i sam arbeid m ed Fylkesm annen og I nnovasjon Norge. Vi m å også evne å ta tak i nye gode initiativ m ed stort potensial for verdiskaping innan skognæringa. Landbruks- og m atdepartem entet tildeler fylkeskommunane m idlar til innsats innan rekruttering, kom petanseheving og likestillingstiltak i etterkant av det årlege jordbruksoppgjeret. Tidlegare har dette vore 1,600 m ill. kr. Midlane er berre tekstleg om tala i dette budsjettet. Det vert i tillegg sett av 0,300 m ill. kr av fylkeskom m unale m idlar til landbruket gjennom dette budsjettet. Tenesteom råde 7019 Andre næringsom råde Teneste R B B B Verdiskapingsplanen 0,900 3,725 2,025 2,025 Oppfølging av satsingar 1,258 1,402 1,352 1,352 Sum 2, , , ,3 7 7 Verdiskapingsplanen Handlingsplanar og partnarskapsavtalar for verdiskapingsplanen vert vedtatt i desem ber 2014, og arbeidet m ed iverksetjing startar i Alle detaljar er ikkje på plass enno. Gjennom om disponering frå andre tenesteom råde er det sikra eit handlingsrom for oppfølging av verdiskapingsplanen, sjølv om ikkje alt er klart når dette budsjettet blir vedteke. Midlane som er sett av til verdiskapingsplanen under tenesteom råde 7019 vert å disponere når trong for m idlar kjem tydelegare fram. Det vert gjort budsjettendringar til aktuelle tenesteom råde når hovudutval for plan og næring gjer vedtak. Det er også trong for å setje av noko m idlar til oppfølging av arbeidet, utgreiingsarbeid som t.d. industristrategien og til internettbasert styringsverkty. Det er sett av 0,700 m ill. kr som fylkesrådm annen får fullmakt til å disponere. Oppfølging av andre om råde Side 7 6

154 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Fylkesrådm annen får fullm akt til å nytte m idlane sett av under dette om rådet. m ill. kr fordelt slik: Det er sett av 1,352 Teneste Næringsbarom eter Kontingentar Oppfølgingsarbeid i samband m ed satsingar Tenestekjøp m.m Gjennom føringskostnader (KMD-m idlar) Kostnader knytt til utadretta verksem d Evaluering og resultatvurdering Adm inistrativ fullm akt knytt til program om råde 701 Adm inistrasjon Petroleum srådet Sum B ,200 0,035 0,050 0,117 0,250 0,100 0,050 0,300 0,250 1,3 5 2 Kom pen sasj onsordning for differensiert arbeidsgjevaravgift Midlane gjennom Statsbudsjette Kap. 551, post 61, kom pensasjonsordninga for differensiert arbeidsgjevaravgift er sentrale for f den samla satsinga på næringsutvikling. Fylkeskom munen vil gjere ei evaluering av organiseringa av ordninga i Sogn ogg Fjordane. Verdiskapingsplanenn er førande også for komm pensasjonsordninga. PROGRAMOMRÅDE LOKAL OG REGI ONAL UTVI KLI NG Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt på tenester slik: Tenestee 7151 Regionalt plan og utviklingsarbeid 7152 Lokalt plan og utviklingsarbeid 7153 Fellesfunksjonar og støttefunksjonar 7157 I nternasjonalt arbeid 7159 Lokal og regional utvikling - Adm inistrasjon Sum R ,400 B ,0002 B ,,900 B ,900 13,804 6,7286 4,,318 3,820 0,3380 0,,438 0,438 0,392 0,6600 0,,660 0,660 5,744 5,2115 5,,220 5, , , , ,03 8 Program om rådet om fattar i hovudsak regional planlegging, lokale og o regionale sakshan dsam ingsinnsats i samband m ed planlegging og arealforvaltning, sam t sam band m ed kom m unal og privat planlegging og utbyggingsverksem d. utviklingsprosjekt, bistand og uttalar i Program om rådet fem nar og om oppgåvene t il fylkeskom m unen m ed GI S, statistikk og analyser, her og oppdat eringar og utvikling av Fylkesspegelen. Fylkeskom munen sitt internasjonale arbeid,, som ikkje er knytt opp til spesifikkee prosjekt eller program, ligg og til program området. r Tenest eom råde 7151 Regionalt plan og utviklingsarbeid Tenestee Regionalt plan og utviklingsarbeid Sum R B B B ,400 2,0002 1,,900 1,900 1, , , , Side 7 7

155 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Regionale planar Regional planstrategi vart vedteken av FT i oktober 2012 m ed tillegg desem ber Følgjande planar er m ed i vedtaket: Regional transportplan Sogn og Fjordane Skulebruksplan for Sogn og Fjordane Regional plan for verdiskaping Regional plan for folkehelse Revidering av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for kysten Hovudkostnaden knytt til regionale planar vert dekka innan det einskilde tenesteom råde. Utgifter til ekstern bistand, sam ordning, utgreiingar m.m. knytt til alle planane, ligg inne i posten m ed 0,500 m ill. kr. Det er ein føresetnad at desse m idlane skal kunne nyttast av alle sektorar. Som del av regionalt planarbeid ligg og utgifter til vidareutvikling av Fylkesspegelen og anna analysearbeid som grunnlag både for regionalt og lokalt plan og utviklingsarbeid. I 2015 vert arbeidet m ed Regional plan for folkehelse sluttført. Hovudtyngda av regionalt planarbeid i 2015 vil ligge på arbeidet m ed Regional plan for kysten. Regionalt utviklingsarbeid Det vil i 2015 og bli lagt vekt på å styrke kunnskap og forståing om kring utvikling av sterkare bu-, service- og arbeidsom råde. Fylkeskom m unen har ei rolle i å stim ulere til prosjekt og system atisk utviklingsarbeid på tvers av kom m une og regionrådsgrenser, m en og til prosjekt som kan gje kunnskap og forståing for arbeidsform er og utviklingarbeid i andre kom m unar. Det ligg ikkje inne faste budsjettm idlar til tilskot til prosjekt. Tilskot til og engasjem ent i utviklingsarbeid vert knytt til oppfølging av regionale planar og gjennom sam handling m ed kom m unane. Aktuelle prosjekt som vert ført vidare i 2015 er: Pilot Måløy - styrka lokal deltaking og forankring i sentrum sutvikling Kartlegging av sjø og sjøbotn - som grunnlag for kom m unale arealplanar i sjø Kunnskapsinnhenting som grunnlag for regionale og kom m unale planstrategiar Fysisk utviklingsplan for Reed - Tettstadutvikling med basis i lokal kultur og identitet Gulenprosjekt tilpassing av hyttefelt til lokalt kultur- og landskapsmiljø. Tun+ - alternativ til konvensjonelle bygg gjennom auka bruk av tøm m er som bind og ei m oderne form for bufellesskap som legg til rette for sosialt samvære. Det er sett av totalt 1,900 m ill. kr til arbeidet m ed regionale planar og regionalt utviklingsarbeid i Tenesteom råde 7152 Lokalt plan og utviklingsarbeid Teneste R B B B Tettstadutvikling 4,900 3,543 1,713 1,590 Regionvise utviklingsprogram 2,200 2,200 2,200 2,200 I dérike bygder 0,030 0,030 0,030 0,030 Bulyst 1,325 0,955 0,375 Småkom muneprogrammet 0,800 Bygdeutvikling 0,200 Fornying off. sektor 2,165 PANDA analyse 1,100 Ungdomstiltak 0,666 Lokalt utviklingsarbeid 0,418 Sum 1 3, , , ,8 2 0 Tenesteom rådet om handlar både ein del faste oppgåver knytt til plan- og utviklingsarbeid, og m eir progam - og prosjektretta satsingar. Side 7 8

156 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Sam arbeidet m ed kom m unane er eit prioritert om råde og vi legg vekt på å få til ei heilskapleg tilnærm ing og ein strategisk dialog m ed komm m unane. Under program om rådet høyrer også rettleiing og uttalar i samband m ed kom m unal planlegging. Fylkeskom munen arbeider og for å nytte utviklingsavtalar for å styrke kom m unane sitt langsiktige utviklingsarbeid. Av di det vert jobba j m ed ein kommunereform vertt det ikkje lagt opp til eit langsiktig ut viklingsarbeid m ot einskildkomm m unar, men m ot kommunane gjennom dagens regionrådsm odell. Lokal planlegging Fylkeskom munen har eit ansvarr for å rettleie kom m unane i planlegging etter plan- og bygningslova. Planforum er eit viktig v verkty som vert utvikla i samarbeid m ed aktørane. I tillegg t er to årlegee plansam lingar og etablering av plannettverk m ellom kommm unar prioriterte oppgåver. Plansam lingane vert finansiert gjennom eit spleiselag m ellom statenn (KMD), Fy lkesm annen og fylkeskom m unen. Vi har eit sam arbeid m ed m iljøvernavdelinga til fylkesm annen om rettleiing og uttalar i sam band m ed kom m unal planlegging. Forr fylkeskommm unen sin del betyr det at vi nyttar m est ressursar på overordna kom m unale planar (planstrategi, sam funnsdel og arealdel), og planar for sent rum sutvikling (særleg om rådereguleringar). Tettstadutvikling Tettstadform ing er ein viktig del av den regionale utviklinga i fylket. Tilskota som vert gitt er ikkje knytt til lovpålagt e oppgåver, men er knytt til KMD sine forventningar til bruk av statlege utviklingsmidlar som vert gitt till fylket. Dette vil vere eit av om råda og arbeidsm åtane som skal bidra til å nå m ålet i regional planstrategi omm auka folketal. Fylkeskom munen legg til grunn at attraktivee og miljøvennlege tettstader er viktige for identitet, trivsel, bulyst og virke. Tiltak som kan få støtte er utarbeiding av gode og attraktive m øteplassar som torg, parkar og allm enningstrukturar for ålm enta. Tettstadpros sjekt skal vere forankra i st adanalyse og kom m unale planar. Det er sett av 1,713 m ill. kr til tettstadutvikling i Regionvise utviklingsprogram Fylkeskom munen arbeider for m eir utstrakt bruk av utviklingsavtalar for å styrke kom m unane sitt langsiktige ut viklingsarbeid. Av di det vert j obba m ed ein kom m unereform vert det ikkje lagt opp til eit langsiktig utviklingsarbeid mot einskildkom m unar, m en m ot komm m unane gjennom dagens regionrådsm odell. Ut viklingsavtalane skal vere eit verkem iddel for å sikre gjennom føring avv vedt eknee regionale og kom m unale strategiar. Fylkeskom munen har politisk vedtekne avtalar m ed dei ulike regionråda. Gj ennom utviklingsavt alane er det etablert ein dialog m ed regionråda for å fåå ein felles forståing av ut fordringane og ein felles plattform eit m eir langsiktig og heilskapleg utviklingsarbeid i fylket. Det er sett av 2,2000 m ill. kr til regionvise r utt viklingsprogram i I dérike bygder I dérike bygder er prism idlar som vert lyste ut til idérike bygdesamfunn som frem jar bu- og tiltakslystlyst på ein nyskapande m åte. Det er sett av 0,0300 m ill. kr til idérike bygder i Side 7 9

157 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Bulyst Fylkeskom munen har deleteke i staten si Bulyst satsing og er forplikta til å delta økonomisk i avslutning av prosjekta. Økonom isk gjeld dette Solund til 1000, som får løyving og i 2015 frå eigendelsm idlane. Det er sett av 0,375 m ill. kr til bulyst i Lokal sam funnsutvikling i kom m unane Dette er ei statleg satsing der 2014 var siste år m ed løyvingar. Dei statlege m idlane skulle gå til fylkeskom m unane for å utvikle kunnskap og kapasitet for å være støttespelarar til kom munane i deira rolle som utviklingsaktørar. Fylkeskom m unen har etablert Fylkesspegelen og eit styrka m iljø på statistikk og analyse som ein viktig del av dette. Det er og gjennom ført konkrete sam arbeid m ed einskildkom m unar for å styrke erfaring på kva for rolle kom m unane treng at fylkeskom munen tek i utviklingsarbeidet. Alle tiltaka vi skal vidareføre er lagt inn i dei aktuelle tenesteom råda. Tenesteom råde 7153 Fellesfunksjonar og støttefunksjonar Teneste R * B B B GI S 0,138 0,138 0,138 Panda/ analyse 0 0,100 0,100 Ungdom stiltak 0,200 0,200 0,200 Sum 0, , ,4 3 8 * ) GI S, Panda, Ungdom stiltak og Lokalt utviklingsarbeid sorterte under teneste 7152 i Geografisk inform asjonssystem - GI S Fylkeskom munen nyttar GI S som støtte til arbeid m ed statistikk og analysar, m.a. i fylkesspegelen og ved konkrete førespurnadar frå sam arbeidspartane i fylket. GI S vert nytta til å illustrere og synleggjere relasjonar, m ønster og trendar i form av kart, globusar, rapportar og diagram. GIS blir i fylkeskom m unen brukt til: registrering av kulturminne vegplanlegging analysar illustrasjon av statistikk eigedom soversikt stadnam nregistrering illustrasjonar til rapportar sakshandsam ings- og publikum sløysning for nettkart Det er sett av 0,138 m ill. kr til GI S i Panda/ analyse Panda er eit analyse- og sim uleringsverkty til bruk i regional og kom m unal planlegging. Panda er heile tida under utvikling gjennom eit tett sam arbeid m ellom SINTEF, KMD og fylkeskommunane. Panda vert og brukt av ei rekke forskingsinstitusjonar og konsulentfirm a. Hovudfokus for arbeidet i 2015 blir å støtte arbeidet m ed regional plan for folkehelse, regional plan for kysten, og m ålretta analyser m ed vekt på utvikling av sterkare bu-, arbeids- og serviceregionar (BAS). I tillegg vil vi støtte m ed relevant statistikk og analyser i sam band m ed kom m unereform a og anna kom m unalt plan- og utviklingsarbeid, etter førespurnad frå kom m unane. Side 8 0

158 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring Fylkeskom munen er forplikta på ein årleg kostnad på om lag kr til m edlem sskap i PANDA. Det er sett av 0,1000 m ill. kr til Panda/ analyse i Ungdom stiltak Fylkeskom munen har arbeidd aktivt inn m ott UPU og FTU for å involvere ungdomm m eir i det fram tidige arbeidet m ed regional utvikling. Ungdom er ei viktig målgruppe og det vert gjennom ført eigne verkstadar og tatt i bruk ulike m etodar for å involvere ungdomm. Satsinga vert sett i sam anheng m ed arbeidet med regionale r planar. Det er sett av 0,2000 m ill. kr til ungdom stiltak i Tenest eom råde 7157 I nternasjonalt arbeid Tenestee I nternasjonalt arbeid Sum R B B B ,392 0,6600 0,,660 0,660 0, , , , I nternasjonalt arbeid Haust en 2013 vart I nternasjonal strategi vedteken. I nternasjonal strategi legg til grunn at det er dei overordna m åla for fylkeskom m unenn som og skal vere førande for det internasj onale engasjem entet. Det legg m ykje av ansvaret for aktivv internasjonal delt aking på dei ulike fagavdelingane. Oppgåvene knytt til internasjonalt arbeid på tenesteom rådet, er knytt k til oppfølging av dei viktige form elle fora fylkeskommunen er engasjert i. Det vert lagt opp til at dei internasjonale midlane vert nytta slik: Dekking av m edlem skontingentar i internasjonale nettverk og organisasjonar Koordinering og oppfølging av internasjonale nettverk og organisasj onar Engasjere til politisk deltaking i dei internasjonale nettverkaa Styrke kompetansen om internasjonalt arbeid i heile organisasjonen Det er sett av 0,6600 m ill. kr til int ernasj onalt arbeid i PROGRAMOMRÅDE FRI LUFTSLI V, VASSREGI ONSTYRESMAKT OG FORVALTNI NG AV VI LT OG I NNLANDSFI SK Nettoløyvinga til program om rådet er fordelt Teneste 7163 Klim a og m iljø 7164 Fr iluft, natur og vassforvaltning 7169 Fr iluft, vassregion etc - administrasjon i Sum på tenester slik: R ,074 B ,000 B ,900 B ,900 2,445 1,100 1,100 1,100 3,070 3,872 3,372 3,172 7, ,9, 7 2 6, ,17 2 Program om rådet om fattar i hovudsak sakshandsam ingsinnsats innanfor friluftsliv, forvaltning av vassressursane og forvaltning av haustbare, ikkje-truga artar av vilt og innlandsfisk, innsam ling av m iljødata og rettleiing innanfor nem nde om råde. Under program omm rådet høyrer også rettleiing og uttalar i sam band m ed kom m unal planleggi ng, ut byggingsverksemd, d driftsstønad til friluftsorganisasj onar og tilskot innan friluftsliv. Tenest eom råde 7163 Klim a og m iljø Side 8 1

159 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) Teneste R B B B Utviklingsarbeid klim a 2,074 2,000 1,900 1,900 Sum 2, , , ,9 0 0 Utviklingsarbeid klim a Handlingsprogram m et til Regional plan for klim a og m iljø, vedteke av FT i 2013, ligg til grunn for arbeidet fram m ot ny rullering hausten Kjerneoppgåver innafor klim a og m iljø er å: 1) Følgje opp tiltaka i fylkesdelplan for klima og m iljø 2) Redusere utslepp frå aktivitet i fylkeskom m unal verksem d 3) Sam arbeide om tiltak for utsleppsreduksjon m ed kom m unar, frivillige lag og organisasjonar sam t næringslivet i fylket 4) Styrke kunnskapsgrunnlag og forsking rundt utsleppsreduksjon og klim atilpassing på regionalt og lokalt nivå Fylkeskom munen er ein aktør m ed ein viss miljøpåverknad, både i vår rolle som sam funnsutviklar, m en òg som arbeidsgjevar, utbyggar, eigar av ulike selskap og innkjøpar av varer og tenester. I om stillinga til eit meir berekraftig sam funn er det difor strategisk viktig at fylkeskom m unen brukar m idlar på å redusere utslepp og m iljøkostnadar frå eiga verksem d. I 2015 vil vi m ellom anna vidareføre arbeidet m ed m iljøsertifisering av dei fylkeskom m unale einingane, med klare m ål om innsparingar både på økonom i- og m iljøsida. I sam band m ed dette vil vi òg styrke klim asatsinga i vidaregåande opplæring, gjennom undervisninga og i form av haldningsskapande arbeid, til døm es ei kam panje for å auke bruken av kortreist og økologisk m at i kantinene. Ein annan viktig strategi fram over er å styrke det tverrfaglege klim a- og m iljøsam arbeidet, både internt i fylkeskom m unen og m ed andre aktørar. I 2015 vil vi difor vidareutvikle sam arbeidet m ed frivillige lag og organisasjonar, næringslivet og kom m unane. Mellom anna gjennom satsinga på sam funnsansvarleg næringsliv. Vidare vil vi utvide satsinga på ladeinfrastruktur for el-bilar, i kom binasjon m ed tettare oppfølging av kom m unane som planlegg slik utbygging. I tillegg vil vi jobbe m ed å greie ut m iljøvenlege teknologialternativ når det gjeld buss og ferje. Endeleg vil fylkeskom m unen bidra til å utvikle ny forsking og kunnskap rundt klim atilpassing. Det er sett opp eit detaljert budsjett for dei ulike satsingsom råda i tråd m ed vedteke handlingsprogram til Regional plan for klim a og miljø og gjort ei ny intern fordeling. Budsjettet er etter det delt slik m ellom 5 ulike om råde: 1) Styrking av frivillig sektor 0,250 m ill.kr 2) Berekraftig lokalsam funnsutvikling 0,250 m ill.kr 3) Berekraftig næringsutvikling 0,250 m ill.kr 4) Berekraftig sam ferdsle 0,800 mill.kr 5) Klim a- og m iljøarbeid internt i fylkeskom m unen 0,350 m ill.kr Det er sett av 1,900 m ill. kr til utviklingsarbeid klima i Tenesteom råde 7164 Friluftsliv, natur og vassforvaltning Teneste R B B B Verdsarv, natur- og kulturparkar 0,900 Vilt- og fiskeforvaltning 0,200 0,200 0,200 Vassforvaltning 0,300 0,300 0,300 0,300 Friluftsliv 1,245 0,600 0,600 0,600 Sum 2, , , ,1 0 0 Side 8 2

160 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring I nnanfor fleire av desse sat singane adm inistt rerer fylkeskom m unen t ilskot sordn ingar m ed bakgrunn i statlege løyvingar. Deler av dei statlege m idlane vil blii disponerte til finansiering av fleirårige utviklingsavtalar med lag og organisasjonar. Utarbeiding og oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og regional r plann for vassforvaltning er også o knytt til tenesteområdet. Eit fundam ent for arbeidet i dag er statlege tilskot. Dei statlege tilskota til dessee om råda, er så langt ikkje redusert (men heller ikkje auka m onaleg). Verdsarv, natur- og kult urparkar Fylkeskom munen er vertsfylke for f eit verdsarvom råde og m ed som stiftar av Nærøyfj orden Verdsarvpark. Fylkeskommunenn har i dag ingen økonom isk forplikting på drift av stiftinga. Som ei oppfylging av Kystarven som verdiskapar er det sett i gang eit forprosj ekt for å etablere ein regional natur og kulturpark i HAFS m edd Solund som prosjektansvarleg. Dette er ei satsing forankraa i HPN (sak 71/ 13), som eit organisatorisk verkem iddel for å styrke verdiskapinga m ed basis i natur og kultur. Det er ikkje sett av eigne m idlarr til å støtte arbeidet i verdsarvom rådet, eller till natur-og kulturparkar i budsjettet. Økonom isk støtte til prosjekt vert vurdert på linje med andre frå ta gj ennom fellespost en HPN har til disposisjonn eller andre frie m idlar. Fylkesdirektøren har frem ja støtte till dette om rådet som eit ut viklingsomm råde for ny satsing. Vilt- og fiskeforvalt ning Fylkeskom munen har form elt forvalt ningsansvar for vilt og fiskeforvaltning, og adm inist rere ei statleg ordning m ed tilskot til viltføremål. I 2014 var løyvinga på 0, 500 m ill. kr.. Desse m idlane er bundne til førem ål definerte av Klim a- og m iljødepartem entet (KLD), i rundskrivv for tilskotsordningar. HPN (sak 70/ 12) har vedteke ein strategi for vilt- og fiskeforvalting, som vi rek nar som førande for prioritering av tilskotsmidlar. Målet for strategien er at vilt- og fiskeressursane skal veree grunnlagg for eit variert jakt- og fisketilbod og for utvikling av næringsverksem d. Fylkeskom munen skal jobbe etter tre strategiar for å frem je m ålet: Styrking av kunnskapsnivået, om vilt og innlandsfisk, i fylket. Bet re organisering av vilt- og innlandsfiskeforvalting på grunneigarsida.. Utvikling av effektive forvalt ingsm odellar for innlandsfisk ogg vilt. Det er sett av 0,2000 m ill. kr til vilt- v og fiske forvalt ning i Vassforvaltning Fylkeskom munen er regionm yndigheit for vassregion Sogn og Fjordane. Regionen er delt inn i fire vassom råde. Fylkeskom munen har ansvar for å utarbeide ein regional plan for vassforvaltning m ed eit tilhøyrande tiltaksprogram. Det er tilsett prosj ekt leiarar i alle omm råda. Utkast til forvaltningsplan m ed tilhøyrande tiltaksprogram er på høyring fram til 31.m ars Arbeidet er delvis finansiert m ed statlege m idlar. I 2014 vart det gitt tilskot på 0,435 m ill. kr. til planarbeidet fylkeskom m unen gjer, og 0,450 m ill. kr. i tilskot til drift av arbeidet ute i vassom råda. Det vert jobba for å få til ei ny organisering av arbeidet i vassom råda, der fylkeskom m unenn tek eit større arbeidsgj evaransvar, m en basert på sam e prinsipp for finansiering som i dag. Det er sett av 0,3000 m ill. kr i 2015 til vassforvaltning. Friluft sliv Midlar til basisfinansiering av frivillige organisasjonar, gjennom prøveprosj ekt ett m ed utviklingsavtaler, og til etablering av friluftsråd vert å hente frå denne budsjettposten. Fylkeskom munen adm inistrerer ei statleg ordning m ed tilskot til friluftslivsføremm ål (/ -aktivitet). I Side 8 3

161 DRI FTSDEL Plan og næring Budsjett / Økonom iplan ( ) 2014 var tilskotet på 0,820 m ill. kr. Midlane er bundne til førem ål definerte av Klim a- og m iljøverndepartem entet (KLD), i rundskriv for tilskotsordningar. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv gjev retningsliner for tiltak i fylket, i regi av regionale aktørar, kommunane og frivillige organisasjonar. Prøveprosjektet m ed utviklingsavtaler, er ei oppfølging av planen sitt handlingsprogram. Basisfinansiering av NJFF Sogn og Fjordane, FNF Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane turlag er ein del av dette. I tråd m ed planen sitt handlingsprogram vil det også vere aktuelt å nytte m idlar til satsing på: Prosjekt ung m estring i vill natur, i regi av Sogn og Fjordane turlag Merking og gradering av turløyper (gjennom deltaking i det nasjonale turskiltprosjektet) Prosjekt naturbasert friluftsliv, i regi av FNF Sogn og Fjordane Det er sett av 0,600 m ill. kr til friluftsliv i ØKONOMI PLANPERI ODEN ( ) Program om råde R B B B Tilrettel. og støttefunksjonar for næringslivet 108,240 94,428 81,675 79, Lokal og regional utvikling 21,340 14,937 12,536 12, Friluftsliv, vassreg., forvaltn. av vilt/ innlandsfisk 7,589 6,972 6,372 6,172 Sum 1 3 7, , , ,9 6 3 Økonom iske ram m er Sektoren har tilpassa seg dei innsparingskrava som ligg føre i 2015 og Når det gjeld viser vi til eige kapittel 4. Aktivitetane innafor dei ulike satsingsom råde vert tilpassa dei økonom iske ram m ene. I tillegg til fylkeskom m unale m idlar disponerer m ange tenesteom råde også statlege m idlar øyrem erka til konkrete satsingsom råde. Ram m a endrar seg og i takt m ed endringane i vedtekne eksterne tilskot, jf. dei faste bindingane i neste avsnitt. Når det gjeld næringsutvikling er det i 2015 hovudsakleg I nnovasjon Norge og kom m unale næringsfond som vert redusert. Sjølv om innsparingskravet aukar frå 2015 til 2016 er det ikkje lagt opp til ytterlegare reduksjonar på desse om råda. Grunnen er forpliktingar som går ut frå 2015 til er siste året m ed løyving til Kalvøya Fiskeriham n. I 2016 vert det også ein kom m une m indre å fordele omstillingsmidlar på. På teneste 4802 Folkehelse, er det lagt inn ei innsparing på 0,225 mill. kr i Tilsvarande er det lagt inn innsparing i Tettstadmidlar på teneste 7152 med 0,123 mill. kr. Faste bindingar Det vert i det vidare presentert eit oversyn over faste bindingar innan sektoren. Faste bindingar er vedtak og/ eller avtalar som forpliktar fylkeskom m unen. Desse bindingane har som regel kom e til gjennom vedtak i FT eller underliggande organ som FT har gjeve m ynde til å gjere vedtak og/ eller inngå avtalar. HPN m å disponere sine m idlar slik at gjevne lovnader vert innfridde og avtalar som er inngått vert haldne. Side 8 4

162 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL Plan og næring BI NDI NGAR TI LTAK (Alle tal i mill..kr) MERKNADER Utviklingsavtale FoU 2,8000 FT sak 34/ 10 Reiselivstilbod på Sognefjorden 0,4000 B2011/ Øk plan Film satsing Sogn og Fj ordane 0,5000 FT sak 6/ 122 I T-forum 0,5000 B2011/ Øk plan Solund till 1000 Preform Bratt Moro Kalvøya Nye Bremanger Næringshageprogrammm et 0,3755 0,3300 0,8000 2,6700 0,2500 1,0000 0,375 2,670 1,000 B2012/ Øk plan B2012/ Øk plan B2013/ Øk.plan B2013/ Øk.plan. B2013/ Øk.plan. FT sak 4/ 13. NCE tourism e Fjord Norway 0,3500 0,350 0,3500 FT sak 16/ 13. Avtalar m ed destinasjonsselskapa Kom muneavtalar folkehelse Avtalar regionråda Avtalar frivillige organisasjonar 3,0000 3,000 3,2500 * )3,900 2,2000 * )2,200 2,3055 2,305 FT sak 52/ 13. FT sak 07/ 04 B2013/ Øk.plan B2013/ Øk.plan Avtale m ellom UE og SFFK VRI -samhandlingsprosjekt Fjord Norge 0,900 0,9000 B2015 0,850 0,8500 B2015 4,0500 3,000 1,4500 B2015 Sum 2 4, , ,5 50 * ) Fylkeskommunen har ikkje fornya avtalane med kommunane ut overr 2015 om tilskot til stillingar som folkehelsekoordinatorar, i påvente av utgreiingane vårenn Det sam e gjeld avtalane m ed regionråda som er to-årige og går ut Side 8 5

163 DRI FTSDEL - Kultur Budsjett / Økonom iplan ( ) 1 1. KULTUR Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar: Program om råde R B B B Bibliotek 6,584 6,829 6,244 5, Kulturm innevern 14,968 13,764 13,107 12, Museum 14,627 16,877 16,244 15, Kunstform idling 11,431 9,979 8,967 8, Kunstproduksjon 10,312 11,057 11,474 10, I drett 2,860 3,064 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 18,753 11,132 8,903 8,553 Sum 7 9, , , , BUDSJETTPROFI L Det vert vist til kapittel 2 om budsjettreglem ent for fullm aktene til hovudutvalet for kultur. Kulturen er grunnsteinen i vår identitet og tilhøyre. Den opprettheld og skapar våre vanar, norm er, reglar og vår fram ferd. Vår felles historie og vår felles forståing av denne er kultur. Kulturen vår vert styrkt gjennom felles språk, verdiar, m usikk og kunst. Kultur gjev grunnlag for dem okrati, sosiale fellesskap og utgjer ein stor økonom isk verdiskaping. Sam la kan ein seie at: Kulturaktivitetar og kulturopplevingar har ein viktig verdi i seg sjølv Kultursatsingar bidreg til sam funnsutvikling Kultur er ein stadig viktigare del i ei m oderne sam funnsutvikling. Kultur skal difor vera ein naturleg del i heilskapleg sam funnsplanlegging og -utvikling. Kunstnarar og kulturarbeidarar gir viktige bidrag til verdiskapinga i sam funnet. Ei offentleg satsing på kultur bidreg til ei positiv utvikling av enkeltm enneske og sam funn. Ei god kultursatsing vil auke vårt om døm e. Fylkeskom munen si rolle på kulturfeltet er å utvikle, utfordre og støtte opp om skapande krefter i Sogn og Fjordane. Kultursatsingane skal bidra til kulturell, sosial og økonom isk verdiskaping i fylket. I tillegg skal vi bidra til ei god forvaltning der vi har eit definert ansvar. Utviklarrolla vil gå føre forvaltnings- og tenesteytarrolla. Den kom petansen sektoren representerer vil i større grad vere den ressursen som vert sett inn for å løyse prioriterte oppgåver; internt så vel som eksternt. Tabellen over syner at nettobudsjettet til kultur for 2015 er på 67,95 m ill. kr. Drifta av fylkeskom m unen sine kulturtenester gir forventa inntekter på om lag 15,1 m ill. i kr. Desse inntektene vert nytta til å drive eigne tenester som til døm es kom m unearkivordninga (4,1 m ill. kr) og oppdragsregistrering (2,8 m ill. kr). I tillegg forvaltar fylkeskom m unen om lag 50 m ill. kr frå staten til ulike kultursatsingar. Forventa tilskot i 2015 er: Desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg 3,5 m ill. kr Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 30,0 m ill. kr Den kulturelle skulesekken 7,0 m ill. kr Tilskot frå Rikskonsertane til skulekonsertar 1,3 m ill. kr Barnehagekonsertar 0,2 m ill. kr Tilskot til kulturm inne (freda bygg, verdsarv, verdiskaping, m.m.) 8,0 m ill. kr Sum forventa tilskot til ulike kultursatsingar i Sam la forvaltar fylkeskom m unen såleis om lag 133 m ill. kroner i ,0 m ill. kr Side 8 6

164 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Kultur Gjennom sam arbeidsavtalar med stat og kom m une bidreg fylkeskom m unen i tillegg til å realisere viktige regionale kult ursat singar. Desse er Musea i Sogn og Fjordane, Førdefestivalen, Norsk Countrytreff, Opera Nordfj ord og Sogn og Fjordane teater. Statlege og kom m unale bidrag går direkte til m ottakarane og utgjer 75,3 m ill. kr i Inkludert eigeninntekter på om lag 16,8 m ill. kr om set desse organisasjonane for kring 117 m ill. kr i Tilskotsordningane til anlegg forr idrett og fysisk aktivitet og desentralisert ordn ing for tilskot til kulturbygg dekker berre delar av investeringskost nadane, som regel m aksim altt 33 % og i nokre tilfelle opp til 50 %. Basert på godskjent søknadssum syner det at spelems idlanee til anleggsut bygging fører til ei økonomisk verdiskaping i fylket på over 168 m ill. kr kvart år ÅRET OMTALE AV PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER SEKTOREN SI NE LØYVI NGAR UNDER ANDRE PROGRAMOMRÅDE Program om råde 4000 Politisk styring Det er sett av 1,075 m ill. kr i ut viklingsm idlar på teneste 4005 Til disposisjd on for utvala. Dette gjeld ubundne m idlane som vertt fordelt av hovudutvalet for kultur. I dei tilfella hovudutvalet har løyvd m idlar over fleire år, vert midlane overført til kulturbudsjettett sin post forr kulturutviklingsmidlar. Det er sett av 0,785 m ill.kr til drift av hovudutvalet i PROGRAMOMRÅDE BI BLI OTEK Tenestee Bibliotek Sum R B B B ,584 6,829 6,244 5,584 6, , , ,5 8 4 Tenesta inneheld lønn og driftskost nadar knytt til fylkesbibliot eket sin s aktivitet,, inkludert drift soppgåver og utviklingsarbeid. Fylkesbiblioteket Fylkeskom munen set i verk regionale bibliott ekoppgåver og regionall bibliotekutvikling. Ansvaret inneber m ellom anna å gi råd till lokale m yn digheit er, yte bibliotekfagleg rettleiing, arrangere kurs og m øte og å rapportere inn statistikk til Nasj onalbiblioteket. Det vert arbeidd m ed å få på plass forpliktande, regionvise sam arbeid m ellom folkebibliot eka om drifts- og utviklingsoppgåver. Ei hovudoppgåve for fylkesbiblioteket er form idling av den nynorskee litteraturen, særleg til barn og unge. Fylkesbibliot eket har ei ordning m ed klasseset t for skulane, og o står bak e-boktilbod, felles katalogsøk og transportordning i sam arbeid m ed kommunane, vgs og HiSF. Form idling av lokal l og lokalhistorisk litteratur er eit satt singsom råde. I sam arbeider fylkesbiblioteket m ed Nordlandd fylkesbibliotek om å utvikle ein nasjonal standard for digitale forfattarport alar basert på open kjeldekode. Strategiar og satsingsom råde err konkretiserte i Strategisk plan for bibliotb ekut vikling i Sogn og Fj ordane. Strategien er utgangspunkt for fy lkesbibliot ekets årlege handlingsplah n. HK-sak 37/ 14 legg føringar for vidare satsing på kom petanseutvikling i biblioteka,, m ed vekt på informasjonskom petanse, litteraturkunnskap, digital kom petanse ogg formidling. I tilbyr fylkesbiblioteket i sam arbeid med NLA Høgskulen opp eit 15 studiepoeng- kurs i munnleg formidling. Som del av t ilpassing til nye økonom sike ram m er, vert bokbåttenesta avvikla m ed verknad frå 01. septem ber Dette gir også innsparing i lønsbudsjettet tilsvarande 0,7 stilling. Side 8 7

165 DRI FTSDEL - Kultur Budsjett / Økonom iplan ( ) PROGRAMOMRÅDE ARKI V OG KULTURMI NNEFORMÅL Teneste R B B B Kulturminnevern 1,189 0,980 0,550 0,300 Fylkesarkivet 9,510 7,169 7,241 7,241 Kulturminne, administrasjon 4,269 5,615 5,034 5,034 Sum 1 4, , , ,5 7 5 Kulturminneutvikling Fylkeskom munen har ei sentral rolle som forvaltar av kulturm inne. Dette vert m.a. teke i vare gjennom innspel i reguleringssaker. Det er i 2015 sett av 0,550 m ill. kr til arbeid m ed lokale kulturm inneplanar og 0,300 m ill. kr til deltaking i Riksantikvaren sitt verdiskapingsprogram. Lokale kulturm inneplanar Kulturminna er ein ressurs for verdiskaping og oppleving i lokalsam funnet. Gjennom prosjektretta satsing på lokale kulturminneplanar vil fokuset på kulturminna lokalt auke. Det er eit m ål at kulturminneplanane vert eit nyttig og viktig verkty for kom m unane både m ed tanke på vern og på lokal sam funnsutvikling. Prosjektet vert avslutta i Neste steg vil vere å drøfte korleis gjennom føringane av planane kan sikre lokal sam funns- og næringsutvikling. Deltaking i Riksantikvarens verdiskapingsprogram I 2015 vil Sogn og Fjordane fylkeskom m une vere involvert i tre verdiskapingsprosjekt; Kongevegen over Filefjell, Reiseliv i industriens vogge, og Kystpilegrim sleia Rogaland Nidaros. Dette er sam arbeidsprosjekt m ed fleire fylkeskom m unar, kom m unar og Riksantikvaren. Prosjekta har fokus på bruk av kulturminne i lokalt utviklingsarbeid. Freda bygg og anlegg Fylkeskom munen har forvaltningsansvar for, og fordeler m idlar frå Riksantikvaren til restaurering av freda bygningar, anlegg og m iljø i privat eige. Løyvinga i 2014 var på 3,7 m ill. kr. I tillegg vart det løyvd 1,3 m ill. kr til kulturminne i verdsarvom rådet Vestnorsk Fjordlandskap i Nærøyfjorden. Fylkeskom munen har årleg rapportering- og oppfølgingsansvar til Riksantikvaren om bruken av desse m idlane. Oppdragsregistrering Fylkeskom m unen gjennom fører årleg registrering av kulturm inne. Oppgåva er sjølvfinansierande. Om fanget varierer frå år til år. I 2013 var om setninga for dette arbeidet om lag 2,0 m ill. kr. Fartøyvern Fylkeskom munen har over fleire år ytt m idlar til fartøyvern i fylket, som bidreg til å løyse ut m idlar frå Riksantikvaren. Med dei reduserte ram m ene finn fylkeskom m unen ikkje rom for dette i Fylkesarkivet Løyvinga til fylkesarkivet om fattar netto lønns- og driftskostnadar for fylkesarkivet og løyvde m idlar til arbeidet m ed fylkessoga. Arbeidet m ed fylkessoga går etter planen og bokverket skal vere klar for sal i Fylkesarkivet arbeider m ålm edvite m ed å bevare kjeldene og syte for størst mogleg tilgjenge til desse. Fylkesarkivet har vore førande på digital lagring og formidling av arkivmateriale og vert på dette feltet rekna for å vera leiande i utviklinga nasjonalt. Kom m unearkivordninga Kom m unearkivordninga som er ein del av fylkesarkivet sin aktivitet, er sjølvfinansiert gjennom bidrag frå dei deltakande kom m unane/ fylkeskom m unen. Gjennom det interkom m unale Side 8 8

166 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Kultur sam arbeidstiltaket «Kom m unearkivordningaa i Sogn og Fjordane», får alle 26 kom m unar og fylkeskom m unen tilgang til arkivfaglege rådgj evingst enester og depotplass for deira arkiv. I 2013 var om setninga for dette arbeidet om lag 4,,1 m ill. kr. Kulturm inne adm inistrasjon Løyvinga inneheld løns- og driftskost nader for fylkeskom m unen sin faste stillingar innan kulturminneforvaltninga. Gj ennom eigeninntekter og eksterne tilskot. PROGRAMOMRÅDE M USEUM Teneste Musea i Sogn og Fjordane Gulatinget Sum R , 587 1, ,6 2 7 B , 837 1, ,8 7 7 B ,179 1,065 16,2 4 4 B ,179 1, ,2 4 4 Denne tenesta inneheld fylkeskom m unen sine løyvingar til Musea i Sogn og Fjordane og til drifta av tusenårsstaden Gulatinget. Staten sitt tilskot til m usea kan utgjere inntil 60% av det offentlege tilskotet. Resten m å finansierastt lokalt/ regionalt. Musea i Sogn og Fjordane Tilskotett til Musea i Sogn og Fjordane er fylkeskommunen sin del avv tilskot til drifta av m usea i fylket. Statleg tilskot er i 2015 foreslått til 33,688 m ill. kr. Dette er ein auke påå 3,182 m ill. kr frå Den fylkeskom m unale løyvinga er i 2015 auka med løns og prisvekst, p 0,442 m ill. kr. Om staten reduserer sit t tilskot tilsvarande, vil det m edføre ei statleg auke på 0,8688 m ill. kr med føreset nad om kommm unane også aukar sin % -vise del. I tillegg vert det sam la statlege tilskotet til Nordisk Kunstnarsenter på Dalsåsenn f.o.m overført via Musea i Sogn og Fjordane. Denne sum m en er på om lagg 3,6 m ill. kroner. Dette er m idlar som skal fordelast direkte vidare og vil ikkje påføre fylkeskom m unen au ka kostnad. Fylkest inget forventar at Musea i Sogn og Fjordane tek del i prioriterte satsingar som fylkeskom m unen initierer. I tilskotsbrevet til Musea i Sogn og Fjordane vil fylkeskom m unenn m ellom anna be om at det vert lagt vekt på følgjande: Arbeidet m ed digital sam lingsforvaltning og digital formidling vert forventa vidareført som eit viktig sat singsom råde i 2015 Som del av ein aktiv formidlingsstrategi vert det forventa at Musea i Sogn og Fjordane har dialog m ed reisem ålsselskapa om m arknadsføring av tilbod, arrangement og aktivitetar gjennom året Fylkeskom munen ventar at Musea i Sogn og Fjordane skapar tilbod somm kan turnere i den kulturelle skulesekken Musea i Sogn og Fjordane skapar attraktive publikum st ilbodd til innbyggjarane I oppfølging av kom m unane sitt arbeid med lokale kulturminneplaner vert det forventa at Musea i Sogn og Fjordane kan bidraa overfor kom m unane m ed inform asjon, kunnskap og råd knytt til lokalhistoriske tem a. Fram tidig finansiering av Musea i Sogn og Fjordane fordeling m ellom forvaltningsnivåa I 2015 skal det arbeidast vidare m ed å få till ny, fast finansieringsavtale m ellomm Musea i Sogn og Fj ordane, kom m unane og fylkeskom munen.. Dette som erstatning for dagens avtale som vart utvikla for år sidan. Målett er at kommm unane f.o.m bidreg m ed 15 % av tilskotet, fylkeskom m unen 25 % og staten 60 %. Dett er å vente at dette reduserer om fanget av fylkeskom m unalt tilskot til m usea. Difor er tenesta redusert m ed 1 m ill. kr i 2016 og 2 m ill. kr i Side 8 9

167 DRI FTSDEL - Kultur Budsjett / Økonom iplan ( ) Tusenårsstaden Gulatinget Fylkeskom munen sitt tilskot til drift og utvikling av tusenårsstaden Gulatinget er budsjettert m ed 1,065 m ill. kr. Fylkeskom m unen svarar for 70 % av tilskotet til drifta, m edan Gulen kom m une svarar for 30 %. Styringsgruppa for tusenårsstaden har bedt om at det vert arbeidd m ed fram legg til ny utviklingsplan for staden. Dette vert gjort i Vidare arbeid m ed fellesmagasin og visningssenter Som konsekvens av endra økonom iske ram m er for fylkeskom m unen, har arbeidet m ed fellesm agasin for m usea og form idlingssenter på tusenårsstaden Gulatinget endra karakter. Musea i Sogn og Fjordane har fått i oppdrag å vurdere alternative løysingar for fellesm agasin, inkludert korleis løyse utfordringane ved Sunnfjord Museum. I påvente av desse vurderingane er løyving til fellesm agasin utsett m ed eitt år. Det ligg inne ei sam la løyving på 60 m ill. kr i åra Det er vidare opna for at Gulen kom m une kan gå vidare m ed prosjektet «Form idlingssenter på tusenårsstaden Gulatinget» utan økonom isk deltaking frå fylkeskom m unen. PROGRAMOMRÅDE KUNSTFORMI DLI NG Teneste Kunstform idling R B B B Den kulturelle skulesekken 1,864 0,455 0,456 0,356 Digital kulturformidling 1,827 0,154 0,158 0,158 Kultur og helse 1,330-0,107-0,103-0,103 Distriktsm usikarane 2,421 2,275 2,453 2,353 Fylkesmusikarordninga 1,879 1,617 0,619 0,719 Kunstform idling, adm inistrasjon 2,110 5,585 5,384 5,094 Sum 1 1, , , ,5 7 7 Teneste 7710 om fattar lønn og driftskostnadar til adm inistrasjon av Den kulturelle skulesekken, Digital kulturformidling, kultur og helse, distriktsmusikarordninga og fylkesm usikarordninga. I nnanfor tenesta ligg og fylkeskom m unen si satsing på m usikk i form av skulekonsertar, barnehagekonsertar og Den kulturelle skulesekken. Desse er sjølvfinansierande ved at staten stiller opp m ed kring 8,5 m ill. kroner til førem åla. Den kulturelle skulesekken Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal storsatsing på kultur for barn og unge. Fylkeskom m unane som har valt å delta i DKS har tatt på seg ansvar for å forvalte spelemidlane til førem ålet. Vi skal legge til rette for eit godt og profesjonelt innhald i DKS. Ordninga er utform a og skal vurderast ut frå følgjande prinsipp: Varig ordning. For alle elevane. Realisere m ål i læreplanverket. Høg kvalitet. Kulturelt m angfald. Breidde. Regularitet. Sam arbeid kultur skule. Lokal forankring og eigarskap. Fylkeskom munen har rapporteringsansvar til Kulturdepartem entet. DKS støttar opp om kulturstrategien gjennom å arbeide m ed den kulturelle grunnm uren og profesjonell kunst og kultur. Det er lagt inn ein reduksjon i ram m a for DKS på 0,1 m ill. kroner i Skulekonsertar, barnehagekonsertar og grendakonsertar Fylkeskom munen har inngått sam arbeidsavtale m ed Rikskonsertane om gjennom føring og produksjon av skule- barnehage og grendakonsertar. I tillegg utgjer skulekonsertordninga og barnehagekonsertane fylkeskom m unen si m usikksatsing ovanfor born og unge. Desse vert finansiert gjennom overføringar frå Rikskonsertane. Skulekonsertordninga utgjer m usikkdelen av DKS i Sogn og Fjordane og ansvaret for barnehagekonsertane er tett koordinert sam an m ed DKS. Side 9 0

168 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Kultur Digital k ult urform idling I nternett vert ein stadig vikt igare kanal for å nå publikum. Det er difor viktig å oppret t halde og vidareutvikle satsinga på digital kulturform idling. Måla for arbeidet er kunnskaps- og kom petansebygging, sam arbeid, synleggj er ing og formidling i av kultur på nett. Kulturstrategien har som m ålsetting å arbeide for digital kom pet anse og form idling. Kultur og helse Kultur og helse er fylkeskom m unen si satsing på å utvikle kulturtilbod for m enneske m ed særlege s behov. Arbeidet skj er tett opp til helsesektor, utdanningsinstit usj onar, frivillige lag og organisasjonar samt kommunar. Arbeidet err i hovudsak utarbeidingg av kurs, årleg kulturfestival for utviklingshem m a, rettleiing, prosjekt, direkte arbeid og kom petansehevande tiltak. Gjennom gåande tem a i kulturstrategien er kulturtilbod for alle. Det er viktig fokusere på m angfald i deltakinga og i enkelte tilfelle m ålrette akt ivitets- og opplevingst ilbod til dei som treng dett m est, som innvandrarar og flyktningarr eller dei som brukar kulturtilboda lite i dag. Distriktsm usikarane Løyvinga til distriktsm usikarordninga er fylkeskom m unen sin del av lønskostnadane (25% ) knytt til 15 stillingar som distriktsm usikarar i Førde, Gloppen og Sogndal. DistriktsmusiD ikarordningaa utgjer eit viktig fundam ent for heile musikklivet i fylket og har ulike roller innan undervisning, instruksjon, opplæring, form idling, utøving og konsert pr oduksjon for alle m ålgrupper. Dist riktsm usikarordninga er eit fundament for orkest ersatsinga i fylket. Det ligg også inne kr 0,100 til barnehagekonsertar. I høve til kulturstrategien støtter ordninga opp m ot satsingsom rådee profesjonell kunst og kultur og den kulturelle grunnm uren. Fylkesm usikarordninga Fylkesm usikarordninga vart evaluert i 2010 og hovudutval for kultur vedtok i sak 54/ 12 at fylkeskom m unen si satsing på folkemusikk skulle vidareførast som ein folkem usikkdel av distriktsm usikarordninga. Ei eventuell endring i sam svar m ed politisk vedtak vill fyrst kunne realiserast i Denne ordninga støtter opp om kulturstrategien både innan sat singsområda r kulturarv og profesjonell kunst og kultur. Det ligg inne ein reduksjon i ramma på 0,9 m ill. kr for fylkesm usikarordninga i 2015 og Kunstform idling adm inistrasjon For å adm inistrere desse ordningane er det sett av m idlar til løn. I er det vedteke ei innsparing på 0,210 m ill. kr og i ,5 m ill. kr. Dettee er knytt til ei stilling som vert sett i vakanse frå 1. august PROGRAMOMRÅDE KUNSTPRODUKSJON Tenestee Kunstproduksjon Førdefestivalen Norsk Country treff Opera Nordfjord Sogn og Fjordane Teater Fylkesm usikarordninga Ufordelt innsparing Sum B B B B ,832 3,258 3,259 3,259 0,820 0,849 0,877 0,877 1,090 1,193 1,448 1,448 5,563 5,757 5,890 5,890 0,007-0, , , , ,9 7 4 Teneste 7720 inneheld fylkeskom m unen sine avt alebaserte løyvingar til knutepunktinstitusjonane. Det er lagt inn ein reduksjon på 0,5 m ill. kr i Side 9 1

169 DRI FTSDEL - Kultur Budsjett / Økonom iplan ( ) Regionale kulturinstitusjonar Gjennom avtalar m ed stat og kom m une bidreg fylkeskom m unen til å drive og utvikle våre store regionale kulturinstitusjonar. Det er sett av 11,474 m ill. kr til dette i Fylkeskom m unen har lagt opp til å auke løyvingane til kulturinstitusjonane til eit nivå slik at ein hentar ut auken i statleg tilskot for Det er føresett at kom m unane aukar løyvingane sine tilsvarande. Fylkeskom m unen er ein engasjert og interessert eigar/ m edstiftar og økonom isk bidragsytar. I nnanfor sam funnsoppdraget til institusjonane skal desse utvikle sin eigen form og m åte å produsere og form idle god kunst og kultur til innbyggjarane. Samstundes peikar fylkeskommunen også på om råde der vi utfordrar institusjonane på å ha klare strategiar og m ål for sin aktivitet. Dette vil m.a. vere: Strategiar for å nå barn og unge Vere synlege og til stades i store deler av/ heile fylket Kom petansebase for andre aktørar Sam arbeid m ellom institusjonane og deltaking i å utvikle det regionale kulturlivet Publikum sarbeid Førde internasjonale folkem usikkfestival (Førdefestivalen) Festivalen arbeider kontinuerleg m ed kunstnarleg utvikling og nyskaping. Dette er ein del av knutepunktoppdraget, der dei også skal vere ressurs for andre festivalar. Dei driv også aktivt publikum sarbeid. Førdefestivalen vart evaluert av Kulturdepartem entet i Festivalen fekk svært gode tilbakem eldingar på alle knutepunktkriteria frå alle som deltok i evalueringa. ( Sam arbeidspartar, andre festivalar, Norsk kulturråd m.fl.) Løyvinga frå staten er auka m ed 0,001 m ill.kr frå Den fylkeskom m unale løyvinga vert auka tilsvarande. Dette m edfører at løyvinga vert vidareført på om lag nom inelt sam e nivå. Det er i 2015 ikkje rom for å støtte Førdefestivalen sin søknad om eit eige tilskot til å følgje opp VRAK-sam arbeidet (Vestnorske rytm iske aktører). Sogn og Fjordane Teater Sogn og Fjordane Teater driv kontinuerleg utvikling av den regionale teatersatsinga. Dei har eit tett sam arbeid m ed dei andre nynorsk-teatera i landet, noko dei vil utvikle vidare. Dei driv aktivt publikum sarbeid. Staten sin auke er på 0,414 m ill. kr i høve nivået i Fylkeskom m unen aukar løyvinga m ed 0,133 m ill. kr frå 2014 for å løyse ut auken i statleg tilskot. Opera Nordfjord Opera Nordfjord har am bisjonar om å stadig nå ut til nye m ålgrupper m ed sine produksjonar og vil satse på aktivitetar året rundt. For å oppretthalde jam n aktivitet, vil dei satse på eit heilårskor. Det statlege tilskotet er auka m ed 0,792 m ill. kr. Fylkeskom m unen aukar si løyving i 2015 m ed 0,255 m ill. kr for å løyse ut potensialet i statleg tilskot. Norsk Countrytreff Norsk Countrytreff fekk knutepunktstatus i Festivalen har som oppgåve å planlegge og gjennom føre ein countryfestival kvart år på Breim. Som knutepunktfestival skal dei vere førande innan sin sjanger, ha fokus på nyskaping, og vere ein ressurs for andre festivalar. Norsk Countrytreff vart evaluert av Kulturdepartem entet i Evalueringsrapporten ligg ikkje føre enno. Det statlege tilskotet vert auka m ed 0,056 m ill. kr i høve Den fylkeskom m unale auken i tilskot på 0,028 m ill. kr i 2015 gjev grunnlag for å løyse ut statleg auke. Side 9 2

170 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Kultur PROGRAMOMRÅDE FYSI SK AKTI VI TET Tenestee I drettt B B B B I drett 1, 774 1, 378 1, 450 1, 350 I drett, adm inistrasjon 1,086 1, 686 1, 650 1, 650 Sum 2, , , , Teneste 7750 idrett inneheld tilskot til Sognn og Fjordane idrettskrins, driftstilskot til fylkesidrettsanlegg og lønn- og driftskostnadar til adm inistrasjon avv idretts- og utviklingsarbeid. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er styrande for denne sat singa. Handlingsprogram m et skal rullerast i desemm ber Tilskot til idrettsorganisasjon Fylkeskom munen støttar Sogn og Fjordane idrettskrins m ed 1,250 m ill. kr i driftstilskot i Drift idrettsanlegg Fire anlegg får årleg eit driftstilskot på til sam an 0,2 m ill. kr. Dette er eit av tiltaka i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Spelem idlar Fylkeskom munen har eit forvaltningsansvarr for dei statlege spelemidlane til idr ett-, nærm iljø- og friluft slivanlegg. Sidan tippenøkkelen aukar også i 2015, vil truleg tilskota auka. I 2014 fekk Sogn og Fjordane vel 28 m ill. kr til føremålet. Omm talet på godkj ende søknadar i vert som i 2014, vil tilskotet truleg auke til om lag 30 m ill. kr. PROGRAMOMRÅDE ANDRE KULTURAKTI VI TETAR Teneste ANDRE KULTURAKTI VI TETAR T R B B B Ungdomspolitisk utval Fylkesting for ungdom Ungdommm ens kulturm ønstring Kulturkort for ungdom Kulturm idlar festivalar og arr Fylkesjubileet Utviklingsm idlar Kultur Andre kulturaktivitetar, adm inistrasjon 0,125 0,016 0,609 0,784 4,265 2,353 7,574 3,027 0,128 0,091 0,520 4,541 3,000 2,852 0,132 0,095 0,635 3,626 2,600 1,815 0,132 0,095 0,635 3,626 2,600 1,465 Sum 1 8, , , ,5 5 3 Teneste 7900 inneheld lønn- og drift skost nadar, gj ennom føring av ungdom spolitisk utval og ungdom ens kulturm ønstring, tilskot til lag og organisasjonar og utviklingsmidlar for kultur. Det ligg inne ein reduksjon i ram ma frå 2014 til 2015 på 2,229 m ill. kr. Differansen kj emm av innsparingstiltak og utfasing av tilskot. Fylkest ing for ungdom / ungdomspolitisk s utval Det er sett av 0,227 m ill. kr til gjennom føring av fylkesting for ungdom, m øteverksem d og sekret ariatsfunksjonn for ungdom spolitisk utval. Dette er viktige demm okratiske organisasj onar for både deltaking og læring av dem okratiske prosessar. Barn og unge er eit av satt singsom råda i fylkeskom m unen. Side 9 3

171 DRI FTSDEL - Kultur Budsjett / Økonom iplan ( ) Ungdom ens kulturm ønstring (UKM) Budsjett 2015 til UKM er på 0,635 m ill. kr. UKM er innarbeidd som ei viktig arena der barn og unge får vise seg fram. Kom m unane har ansvar for lokale m ønstringar, fylkeskommunen for fylkesm ønstringa og UKM Norge har den nasjonale rolla. Fylkeskom m unen ynskjer at fylkesm ønstringa skal rullere m ellom regionane. Det er inngått ei intensjonsavtale m ellom fylkeskom m unen og Førde kom m une om eit sam arbeid i Sam arbeidsavtale skal utarbeidast kvart år. Fylkeskom m unen forpliktar seg til gjennom avtale m ed UKM Norge å ha fokus på bl.a. m øteplassar som fører til stim ulering og synleggjering av ungdom en sine kulturuttrykk i fylket. Kulturm idlar frivillig sektor Tilskot til allm enne kulturførem ål skal gå til det frivillige kulturlivet i Sogn og Fjordane. I 2015 er det sett av 3,626 m ill. kr i m idlar til frivillig sektor. Ram m a er redusert m ed 0,9 m ill. kr frå Søkjarane er frivillige lag og organisasjonar, institusjonar og einskildpersonar. Løyvinga inneheld også avsetjing til utvida kunstnarstipend og fylkeskulturpris. Fylkeskom m unen utfordrar frivillig sektor til å arbeide m ed å oppnå regionale m ål. Det er difor inngått utviklingsavtalar m ed enkelte organisasjonar. Eit satsingsom råde i kulturstrategi er frivillig sektor sine ram m evilkår lokalt og regionalt. I kulturstrategein vert det sagt at det er viktig å etablere nye utviklingsavtaler i perioden. Utviklingsm idlar kultur I 2015 er budsjett til utviklingsm idlar for kultur på 2,6 m ill. kr. Midlane er bunde opp m ot til utviklingsavtale m ed Selje kom m une og løyving til Hafstadparken. I tillegg disponerer hovudutvalet 1,075 m ill. kr til utviklingsarbeid frå forvaltningsbudsjettet. Hovudutvalet har i til sam an 6 år nytta 0,3 m ill. kr årleg til film satsing i Sogn og Fjordane gjennom tilskot og sam arbeid m ed Vestnorsk film senter. Basert på evaluering av kva resultat satsinga kan vise til vil hovudutval for kultur vurdere sam arbeidet vidare i Andre kulturaktivitetar adm inistrasjon Til lønn- og adm inistrasjon for tilsette knytt til tenesta er det i budsjett 2015 sett av 1,815 m ill. kr. Det ligg inne ein reduksjon i ram m a frå 2014 på 0,350 m ill. kr i 2015 og 0,7 m ill. kr i 2016 knytt til at ei stilling vert ståande ledig f.o.m ØKONOMI PLANPERI ODEN ( ) Program om råde R B B B Bibliotek 6,584 6,829 6,244 5, Kulturminnevern 14,968 13,764 13,107 12, Museum 14,401 16,877 16,244 15, Kunstformidling 11,431 9,979 8,967 8, Kunstproduksjon 10,312 11,057 11,474 10, I drett 2,860 3,064 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 18,753 11,132 8,903 8,553 Sum 7 9, , , ,5 0 7 Kulturstrategi for Sogn og Fjordane fylkeskom m une Kulturstrategi for Sogn og Fjordane fylkeskom m une vil gi fagleg-politiske innspel til utgreiingsarbeidet som skal skje i 2015, og sam an m ed utfallet av utgreiingsarbeidet vere førande for planperioden Kulturarv, frem je av profesjonell kunst og kultur og frivillig sektor er sentrale satsingsområde. Tilgjenge, barn og unge som m ålgruppe og nynorsk språk er tem a som skal gjennomsyre dei ulike satsingane. Side 9 4

172 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRI FTSDEL - Kultur Andre kjende utfordringar og endringar i planperioden : Ny kulturstrategi og ut greiingsarbeidet våren 2015 vil legge grunnlaget for fylkeskom m unen si vidare satsing på kultur. Utgreiingsarbeidet tek utgangspunkt i tidlegare vedt eke priorit eringar. Arbeidet er delt inn i 4 grupperingar: Frivillig sektor Kulturformidling Kulturarv Kunstproduksjon Evalueringane skal m.a. gjerast ut frå dei prinsipp fylkestinget vedtek for dette arbeidet. Utgreiingsarbeidet for å få salderingsbalansee for åra etter 2016 er nærare n om talt i kapitel 4. Side 9 5

173 DRI FTSDEL - Sam ferdsle Budsjett / Økonom iplan ( ) 1 2. SAMFERDSLE Sektoren er delt i følgjande program om råde m ed slike nettoløyvingar : Program om råde R B B B Fylkesvegar, m iljø og trafikktryggingstiltak 512, , , , Bilruter 260, , , , Fylkesvegferjer 108,573 97, , , Båtruter 117, , , , Tilrettelagd transport 9,020 9,071 9,909 9,909 Sum , , , , BUDSJETTPROFI L Det vert vist til kapittel 2 i budsjettreglem ent for fullm aktene til hovudutvalet for sam ferdsle. Regional transportplan har sett opp følgjande m ålbilete for sam ferdslesektoren i Sogn og Fjordane: Det er trygt og enkelt å ferdast på vegen Det er utvikla robuste bu-, arbeid- og serviceom råde (BAS) Fleire reiser kollektivt Det er tilrettelagt for aktiv transport Sam ferdsle-infrastrukturen er tilgjengeleg for alle. Fylkeskom m unen er ein viktig sam funnsutviklar i Sogn og Fjordane. I budsjettet for 2015 er det sett av 965,1 m ill. kr til sam ferdsle. Midlane skal dekkje drift og vedlikehald av fylkesvegnettet, drift av fylkesvegferjene og kjøp av kollektivtenester m.m. I tillegg skal m idlane dekkje deler av investeringar på fylkesvegnettet, jf. investeringsbudsjettet. Regional transportplan legg opp til følgjande profil/ satsingsom råde for prioritering av m idlane: Lovpålagde oppgåver og kontraktsfesta bindingar Vedlikehald av fylkesvegnettet Mindre investeringtiltak Utvida kollektivtilbod Utgreiingsarbeid Store investeringsprosjekt. Fordeling av m idlane i budsjettet for 2015 er gjort m ed grunnlag i denne prioriteringa. For å skape eit attraktivt fylke er det viktig m ed eit godt transportsystem, så vel for gåande og syklande som for kollektivreisande og bilistar. Kollektivtilbodet er viktig også når det gjeld satsingar på reiseliv og for å støtte opp under større arbeids- og bustadom råde. Hovudprioriteringane i sam ferdslebudsjettet for 2015: Halde driftsstandard på fylkesvegnettet Auka satsing på vegvedlikehald, særleg innanfor tunnelvedlikehald Vidareføre nivået på kjøp av ferje, buss- og båtrutetenester Vidareføre etablerte ungdom stiltak og tilrettelagt transport Halde fram arbeidet m ed anbod på busstenester Sluttføre investeringsprosjekt som er starta opp. Løyvinga i budsjett for er styrka m ed ei særskilt satsing på tunnelrehabilitering på 64,9 m ill. kr. Samla sett er løyvinga til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet på eit nivå der det skal vere m ogleg å redusere forfallet på fylkesvegnettet. Side 9 6

174 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Sam ferdsle Det vert lagt opp til å vidareføree nivået på kjøp av ferje, buss- og båtrutetenester på om lag sam e nivå som i For å tilpasse seg s nye ramm m er på sam ferdslesektoren o blir det gjort m indre justeringar i rutetilbodet. Det er i budsjettet lagt til grunn at vi vil få ein statleg kom pensasjon for kostnadsauken innan kollektivt ransport som følgje av endring i reglane for differensiert arbeidsgj evaravgift. Kom pen sasj onsbeløpet er ennå ikkje kjent, m en sektoren vil få tilført det faktiske beløpet som s vert gitt frå staten. I 2015 skal anbodet som om fattar bussrutene i Sunnfjord, ytre Sogn og delar av Nordfjord tildelast. Planlagt oppstart på rutekøyringa er juni Førebuing av anbodet på bussrutene i Sogn som skal lysast ut i 2016 m ed plan lagt oppst art juni 2017 skjer parallelt m ed dette. I sam band m ed anbodsarbeidet vert det og arbeidd med å få disposisjonsrett til busst erm inalane i fylket. Arbeidet m ed anbod på busstenester er eit krevjande arbeid som tek m ykje ressursar. Fylkeskom munen er i ferd m ed å byggje opp organisasjonen for å takle dei nyee oppgåvene. Fylkesveginvest eringar Sogn og Fjordane fylkeskom m une følgjer opp satstinga på invest eringar. I er det lagtt opp til investeringar på fylkesvegnet t ett på 81,7 m ill. kr. Hovuddelen av invest eringanee er knytt opp m ot fv. 546 Kinnvegen i Flora og sluttføring av dei store prosjekta Brem angersam bandet, Dalsfjordsam bandet og fv. 60 Agjeld-Ugla. Det er ikkje sett av midlar til vidare arbeid m ed prosj ektet fv. 60 Ugla-Skarstein. Trafikktryggingst ilt ak er ei prioritert satsing m ill. kr. i heile økonimiplanperioden m ed årlege løyvingar på 8 Skredsikring er også eit prioritert om råde m ed investeringar på tilsam an 85,6 m ill. kr i ÅRET OMTALE AV PROGRAMOMRÅDE OG TENESTER LØYVI NGAR UNDER ANDRE PROGRAMOMRÅDE Program om råde 4000 Politisk styring Det er sett av 0,175 m ill. kr i ut viklingsm idlar på teneste 4005 Til disposisjd on for utvala. Midlane vert fordelt av hovudutvalet for sam ferdsle. Det er ein føreset nad at m idlane skal nyttast til å bygge opp under prioriteringanee i det sam laa budsjettet, og at m idlane ikkje skal nyttast til varige tiltak. Ei eventuell sykkelbyavtale m ed Flora kommm une kan vurderast i høve til desse m idlane. Program om råde 460 Tenester utanom ordinært fylkeskom m unalt ansvarsom åde Det er sett av 0,675 m ill. kr på teneste 4606 Diverse tilskot. Løyvinga skal dek kje følgjande tiltak: 0,525 m ill. kr i tilskot fjellvegen m ellom Årdal og Luster jf. avtale m ed AL Fj ellvegen Årdal Luster. 0,150 m ill. kr i tilskot til prosjektet m ed sykkelbyavtale i Førde kom m une. Side 9 7

175 DRI FTSDEL - Sam ferdsle Budsjett / Økonom iplan ( ) PROGRAMOMRÅDE FYLKESVEGAR, MI LJØ OG TRAFI KKTRYGGI NSTI LTAK Teneste R B B B Renter for vegforskotteringar 1,000 3,000 1, Driftsm idlar overført til investering 169,400 65,750 16,377 11, Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) 312, , , , Fylkesvegar - uforutsette hendingar 21, FTU - administrasjon og tiltaksm idlar 1,352 1,200 1,200 1, FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 6,870 5,000 5,000 5, Fv., miljø og trafikktiltak - adm. 3,700 3,001 3,001 Sum 5 1 2, , , ,4 2 3 Teneste 7220 Renter for vegforskotteringar Det er lagt opp til løyvingar i høve vedtak i FT- sak 14/ 07. Løyvingane er knytt til kom pensasjon for rentekostnader i sam band m ed forskotering av kostnadane m ed Gullringen-tunnelen i Luster kom m une. Det er løyvd 3 m ill. kr i Teneste 7221 Driftsm idlar overført til investering Det er sett av 16,4 m ill. kr i driftsmidlar til investering, jf. investeringsprogram for fylkesveg. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald Statens vegvesen står for den operative oppfølginga av vegnettet på oppdrag frå fylkeskom m unen. I dette ligg gjennom føring av anbodsprosessar, kontraktsinngåing og oppfølging av kontraktar for drift og vedlikehald, ferjedrift og investeringsprosjekt. Oppdraget og løyvingane blir fastsette i den årlege leveranseavtalen m ellom fylkeskom m unen og Statens vegvesen. Leveranseavtalen skal sikre gjennom føring av budsjettføresetnadane innanfor fastlagde ram m er i forhold til kostnad, fram drift og kvalitet. I nnanfor budsjettram m ene vil det bli prioritert å auke satsinga på vegvedlikehald og særleg vedlikehald på tunnellar. I 2015 og 2016 vil ein stor del av fordelte m idlar til tunnelvedlikehald gå til å dekkje kostnadane m ed rehabilitering av Høyangertunnelen, jf. FT-sak 31/ 14. Drift og vedlikehaldsoppgåvene er utførte av entreprenørar etter konkurranse. Det er sett av 521,6 m ill. kr (brutto) til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet i Løyvinga fordeler seg på følgjande tiltak: Tiltak Drift Driftskontraktar (driftskontrakt, elektrokontrakt, refusjon kom m unar, generell drift) Andre faste driftsutgifter (straum, tilskot veglys og andre bundne kostnader) Vedlikehald Tunnel Bru/ ferjekai - drift og vedlikehald Dekkelegging/ forsterking/ vegmerking Vegutstyr, m iljø og andre tiltak (rekkverk, m urar, grøfting, reparasjon m.m.) Beløp ( i m ill. kr) Fordelinga på om råde er ikkje klar. Dette vil bli gjort i det det endelege budsjettdokum entet Brutto drift og vedlikehald 5 2 1,6 Føresett m va. refusjon 93,0 Netto drift og vedlikehald 4 2 8,6 Side 9 8

176 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Sam ferdsle Fordelinga på drift og vedlikehaldstiltak er førebels. Fylkeskom m unen vil i samarbeid m ed Statens vegvesen gjere endeleg fordeling i sambandd m ed utarbeiding av leveranseavt alen m ed Statens vegvesen for Skadefond for fylkesvegnettet Erfaringane frå perioden 2010, dvs etter forvaltningsreform a, og fram til i dag syner at det er behov for å ha m idlar til å dekkje uføresettee hendingar på fylkesvegnettet. Midlane er aktuelle både til ekstraordinære drifts- og vedlikehaldstiltak, til investeringar som følgje av skade og til båtskyss ved vegstengingar. Det er pr ,3 m ill. krr disponibeltt på skadefondet. Fondet vil gi fylkeskom m unen noko større sikkerheit til å kunne m øte uføresettee hendingar utan at dette går ut over andre prioriterte tiltak. Det er ikkje sett av andre m idlar til uføresette hendingar i Følgjande ret ningslinjer for disponering av midlar til uføresette hendingar på fy lkesvegnet tet er lagt til grunn: Førem ål Førem ålet er å reservere midlar til å møte finansiering av uføresette hendingar på fylkesvegnet t et. Økonom isk ram m e Det vert lagt opp til ei årleg løyving til form ålet. Storleiken på løyvinga vertt vurdert i dei årlege budsjettprosessane. Ubrukte m idlar vedd årets slutt vert overført eit eige skadefond for fylkesvegnet t et. Om skadefondet overstig 30 m ill. kr, kan overskytande kapital kanaliserastt m ot ordinære drifts- og vedlikehaldsoppgåver. Utgifter som kan dekkjast Løyvinga/ skadefondet kan disponerast til ekstraordinære ut gifter i sam ban d m ed ekstrem vær, ras, flaum til: Vedlikehald/ invest eringar som følgje av ekst raordinær skade på infrast ruktur Alternativ transport ved uføresette vegstengingar. Fullm akt til disponering Hovudutvalet for sam ferdslee får fullm akt til å disponere m idlane i tråd m edd ret ningslinene. Fylkesrådm annen får fullmakt til å disponere m idlane til å dekkje utgifter til naudsynt alternativ transport når vegar blir stengde på grunnn av ras eller skade. Teneste FTU adm inistrasjon og tiltaksmidlar Det er sett av 1,2 m ill. kr. Posten dekkjer driftsutgifter for FTU (Trafikktryggingsutvalet) sam t tilskot og aktivitetar i regi av FTU. Teneste FTU Trafikktryggingstiltak i kommunane Det er sett av 5 m ill. kr til trafik kt ryggingst ilt ak. Midlane vert fordelt av FTU innanfor rammene av ordninga. Teneste 7229 Fv., miljø og trafikktiltak - adm. Løyvinga på 3 m ill. kr dekkjer løns- og adm inistrasjonskost nader påå fylkesvegom rådet. Side 9 9

177 DRI FTSDEL - Sam ferdsle Budsjett / Økonom iplan ( ) PROGRAMOMRÅDE BI LRUTER Teneste R B B B Buss - kjøp av teneste 169, , , , Buss - skuleskyss u.transp./ div. grunnskulen 32,667 35,366 32,800 32, Buss - skuleskyss vidaregåande skule 28,014 24,682 21,700 21, Ungdomstilbod 8,018 8,000 7,500 7, Diverse kollektiv 14,065 10,570 10,820 10, Bilruter - kontorbudsjett 7,906 10,947 11,010 11,010 Sum 2 6 0, , , ,8 8 0 Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste Det fylkeskom m unale kjøpet av busstenester skjer i Sunnfjord og Sogn gjennom avtalar med busselskapa og i Nordfjord gjennom anbodskontrakt. Fylkeskom m unen skal kjøpe tenester frå selskapa for 187,8 m ill. kr. I denne sum m en inngår lokale ruter, skuleskyss til grunnskulane, kom petansehevingstiltak og tilskot til skuleskyssen mellom Aurland og Sogndal. Ordninga «Godt kollektivgrunnlag» som om fattar rim elegare bybussar i Førde og Flora og pendlarruta m ellom Leikanger og Sogndal er frå og m ed 2015 lagt inn i den ordinære ruteproduksjonen. For å tilpasse seg nye ram m er på sam ferdslesektoren er det lagt opp til m indre justeringar i rutetilbodet som sam la gjev ein kostnadsreduksjon på 1,5 m ill. Rutetilbodet vert i hovudsak oppretthalde på dagens nivå. Teneste 7301 Buss Skuleskyss Undertransportørar/ div.grunnskulen Noko av skuleskyssen i fylket vert køyrd av undertransportørar, i hovudsak drosje. For avtalane som gjeld Sunnfjord og Sogn er denne kostnaden skilt ut og er budsjettert på denne tenesta. Det er sett av 32,0 m ill. kr til dette i Undertransport i Nordfjord er inkludert i bussanbodet og er budsjettert på teneste I tenesta er det også budsjettert 0,8 m ill. kr. til diverse skyss, d.v.s. skyss ved skade/ sjukdom og vaksenopplæring. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vidaregåande skule For 2015 er det sett av 19,3 m ill. kr til busstransport for elevar i videregåande skule i om råde som er om fatta av avtalane med busselskapa i Sunnfjord og Sogn. Skuleskyss vidaregåande skule i Nordfjord er inkludert i bussanbodet og er budsjettert på teneste I tillegg kjem diverse skyss, m.a. skyss ved skade/ sjukdom, privat skyss, skyss i andre fylke og utplassering. For vidaregåande elevar kan tilpassa transport bli særleg kostnadskrevjande på grunn av avstand til skulen. Det er sett av 2,4 m ill. kr til skyss skade/ sjukdom etc. Teneste 7303 Ungdom stilbod Ungdom skort Ungdom skortet bidreg til at ungdom m ar innarbeider gode vanar m ed å reise kollektivt, og fylkeskom m unen vurderer derfor tiltaket som positivt. Ungdom skortet gjev ungdom m ellom 16 og 19 år rett til å reise fritt m ed kollektivtilbodet i Sogn og Fjordane, og kostar i kr. pr m ånad. Det er sett av totalt 6,5 m ill. kr til ungdom skort i 2015, fordelt m ed 5,0 m ill. kr på buss og 1,5 m ill. kr på teneste 7323 Båt diverse. Side 1 0 0

178 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Sam ferdsle Trygt heim for ein 50-lapp Ungdom m ar m ellom 16 og 24 år får tilbod om rim eleg skyss heim frå ulike tettstader i fylket. Tilbodet gjeld kvar natt til søndag og er budsjettert m ed 1,5 m ill. kr i Lokale transport t ilbod for ungdom (LTU) Tilbodet er til fleksible skyssløysingar for ungdom m ar til/ frå fritidsaktivitetar påå etterm iddag - og kveldstid. Målgruppa er ungdom m ellom 13 og 19 år. I 2014 var det 19 kom m unar som søkte og fekk midlar. Det er sett av 1,0 m ill. kr til dette tilbodet i Teneste 7306 Diverse kollektiv Rut einform asjon/ m arknadsføring Produksjon og distribusjon av rutehefte og andre trykksaker er budsjettert m edd 1,1 m ill. kr. Avtale om drift av Ruteopplysninga 177 og leige av søkem otor og callsenterløysing gjev ein kostnad på 0,9 m ill. kr. Ein konsekvens av anbodsut set jinga på buss og båt er at fylkeskomm m unen skall overta inntektsansvaret og derm ed òg ansvar for m arknadsføring av kollektivtilbodet. Det er sett av 0,9 m ill. kr til m arknads- og inform asj onsakt iviteter. Passasj erterm inalar Tenesta om fattar leigekost nad til terminalar/ venterom i Sogndal, Øvre Årdal, Skei, Måløy, Vardetangen, Sm ørham n, Vadheim, Solleibotn, Florø, Stryn og Nordfjordeid. Det er sett av 3,6 m ill. kr til førem ålet. Elekt ronisk billettering Bankane har frå 2011 skjerpa krava til elektt roniske pengetransaksjonar. Ved betaling m ed bankkort skal billettm askina kople seg opp m ot banken for godkjenning av kortt og kode. Dei årlege driftsutgiftene er 1,0 m ill. kr. Diverse Kost nad skom pensasjon for at kom m ersielle ekspressbussruter nyttar fylkeskomm m unalt takstsystem innan fylket og kjøp av ekstra avgangar mellom Måløy og Eid har ein e forventa kostnad på totalt 2,4 m ill. kr i I tillegg ligg her ei avset ning for uføresette kostnader på 0,99 m ill. kr. Teneste 7309 Bilrut er - kontorbudsjett Løyvinga på 10,9 mill. kr dekkjer løns- og administrasjonskost nader knytt til bilruter. PROGRAMOMRÅDE FYLKESVEGFERJER Tenestee 7310 Fylkesvegferjer Sum R B B B ,573 97, ,, , , , , ,46 2 Teneste 7310 Fylkesvegferjer Drift av fylkesvegferj esam bandaa er knytt opp m ot kontraktar etter anbodsutlysing. Det er sett s av 102,3 m ill. kr til drift av fylkesvegferjer i PROGRAMOMRÅDE BÅTRUTER Tenestee 7321 Båt - skuleskyss/ veglause grender 7322 Båt - ekspress- og lokalruter 7323 Båt - diverse 7329 Båtruter - adm inistrasjon Sum R ,613 B ,9285 B ,,816 B , ,110 4, ,045 5, ,,512 6,, ,112 6,160 1,742 1,6811 1,,681 1, , , , ,76 9 Side 1 0 1

179 DRI FTSDEL - Sam ferdsle Budsjett / Økonom iplan ( ) Teneste 7321 Båt Skuleskyss/ veglause grender I denne tenesta ligg m indre, lokale avtalar om båttransport. Fleire av desse har relativt kort tidshorisont og vert justerte etter behov. Dei kommunale rutene i Luster og Selje ligg òg på denne posten. Det er budsjettert m ed 5,8 m ill. kr til dette i Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter Dei fire store anbodskontraktane på båt er budsjettert på denne tenesta. Dette om fattar Norled si avtale om ekspressbåtruter til og frå Bergen og Fjord1 sine lokalbåtavtaler i indre Sogn, ytre Sogn og Florabassenget inkl. Kystvegekspressen og lokalbåt i Vågsøy. Det er sett av 110,5 m ill. kr til ekspress- og lokalbåtruter i Teneste 7323 Båt - Diverse Godsruta Det er sett av 3,4 m ill. kr til godsbåtrute frå Bergen til Solund og Askvoll. Diverse Det er sett av 1,5 m ill. kr til ungdom skort på båt i Det er teke høgde for kostnadsauke for båttransport som følgje av endring i reglane for differensiert arbeidsgjevaravgift m ed 1,2 m ill. kr. Teneste 7329 Båtruter - adm inistrasjon Løyvinga på 1,7 m ill. kr dekkjer løns- og adm inistrasjonskostnader knytt til båtruter. PROGRAMOMRÅDE TI LRETTELAGT TRANSPORT Teneste R B B B Tilrettelagd transport 9,020 9,071 9,909 9,909 Sum 9, , , ,9 0 9 Teneste 7331 Tilrettelagt transport Tilrettelagt transport Det er sett av 6,0 m ill. kr til ordninga m ed tilrettelagt transport. Fylkeskom munen sam arbeider m ed alle kom m unane i fylket, og kom m unane får tildelt midlar etter folketal. Serviceskyss I 2014 har 19 kom m unar tilbod om serviceskyss, der kvar kom m une har utarbeidd tilbod til beste for sin kom mune. Det er sett av 3,7 m ill. kr til Serviceskyss i Tilbodet vert vidareført om lag på sam e nivå som i Det er budsjettert m ed 0,2 m ill. kr for å dekke løns- og adm inistrasjonskostnader knytt til tilrettelagt transport. Side 1 0 2

180 Budsjett / Økonom iplan ( ) DRII FTSDEL - Sam ferdsle ØKONOMI PLANPERI ODEN ( ) Program om råde 722 Fylkesvegar, m iljø og trafikktryggingstiltakk 730 Bilruter 731 Fylkesvegferjer 732 Båtruter 733 Tilrettelagd transport Sum Budsjettt 2016 R , , , ,163 9, ,3 1 0 B , ,229 97, ,820 9, ,6 4 0 B ,, ,, ,, ,,169 9,, , B , , , ,769 9, , I statsbudsjettet for 2015 er dett lagt til grunn eit nytt inntektssystem for fylkeskom m unane som gjev ein vesent leg ram m ereduksjon for Sogn og Fjordane fylkeskomm m une i økonom iplanperioden. Fylkest inget har vedteke eit innsparingskravv på sam ferdslesekt orenn i budsjettett for Delar av dette er føreset t dekt innanfor vegvedlikehav ald og ved å ikkje løyve driftsm idlar til uføresette hendingar. Ram m ene til drift og vedlikehaldd av fylkesvegnettet vil i 2016 bli noko redusert i høve til 2015, m en vil likevel vere på eitt nivå som sikrar at forfallet på vegnettet ikkje vil auke. På kollektivom rådet står det att å finne løysingar for å dekkje inn tilsam an 11,11 m ill. kr. Det er lagt opp til ei innsparing på 5,7 m ill. kr i ruteproduksj on buss, 3,4 m ill. kr i ruteproduksjon båt og 2,0 m ill. kr på fylkesvegferjer. I nnretninga på desse innsparingane skal vere ein del av utgreiingane som skal skje våren Økonomiplan Fylkest inget skal i juni 2015 gjere endeleg vedtak for økonom iplan eigen om tale i kap. 4. Det vert synt til Side 1 0 3

181 FELLESDEL I nvesterings- og finansieringsprogram Budsjett / Økonom iplan ( ) 1 3. I NVESTERI NGS- / FI NANSI ERI NGSPROGRAM Det er utarbeida to fylkeskom m unale investeringsplanar for kom ande planperiode; ein for investeringar knytt til fylkesvegnettet inkl. skredsikring, og ein for bygg. Løyvingane er inklusive m eirverdiavgift, og føresett m eirverdiavgiftsrefusjon på investeringane vert nytta som ei finansieringskjelde. Begge investeringsprogram m a er presenterte i faste 2015-kroner. Ved prisjustering til faste 2015-kroner vert ikkje løyvingar for tidlegare år prisjusterte. Ved igangsette prosjekt er det såleis berre løyvingar i budsjett/ økonom iplanperioden som gir grunnlag for prisjustering, og ikkje heile kostnadsoverslaget. Grunnen til dette er at nytta løyvingar tidlegare år ikkje har behov for prisvekst I NVESTERI NGSPROGRAM FYLKESVEG I nvesteringsprogram m et er delt i to, der skredsikringsprosjekt er presentert i ein eigen tabell. For nærare om tale av prosjekta vert det vist til kap 13 og Regional transportplan for Sogn og Fjordane , Handlingsprogram (23). Skredsikring Investerings- og finansieringsprogram m et til skredsikring i økonomiplanperioden er spesifisert slik: I NVESTERI NGSPROGRAM ( faste kr) SUM I PERI ODEN Fv. 55 Gullringen 121,400 60,400 61,000 Fv. 152 Allgøya 2,900 2,900 Fv. 337 Bjødnabakken 131,800 71,800 60,000 Fv. 152 Alstokka 4,200 4,200 Fv. 55 Renninganeset - rasvoll Lånefjorden 6,700 6,700 Mindre skredsikringstiltak - utfordelt 30,000 10,000 10,000 10,000 SUM I NVESTERI NG 2 9 7, , , , ,0 0 0 FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 32,800 15,600 13,400 1,900 1,900 Statleg tilskot 264,200 70, ,000 69,100 8,100 SUM FI NANSI ERI NG 2 9 7, , , , ,0 0 0 Det er lagt opp til sam la investeringar på 297 m ill. kr i økonom iplanperioden Det er lagt opp til at investeringane vert fullfinasiert av statlege m idlar og m va. kom pensasjon. Side 1 0 4

182 Budsjett / Økonom iplan ( ) Fellesdel I nvesterings- og finansieringsprogram I nvesterings- og finansieringsprogram m et for fylkesvegnettet ekskl. skredsikring er i økonom iplanperioden spesifisertt i følgjande tabell: I NVESTERI NGSPROGRAM ( fastee kr) SUM I PERI ODEN Store prosjekt 4 1, , , , ,3 0 0 Førdepakken 26,300 I kkje fordelt pr år 26,300 Fv. 609 Dalsfjordsambandet (sluttføring) 5,100 5,100 Fv Brem angersambandet 3,900 3,900 Fv. 60 Olden- I nnvik, parsell Agjeld-Ugla (sluttføring) 6,500 6,500 Mindre utbetringar 8 6, , , , ,0 0 0 Fv. 243 Aurland-Stegastein (refusjon forskottering) 8,000 4,000 4,000 Fv. 365 Pilestredet bru 6,400 6,400 Fv. 542 Osstrupen bru 14,500 14,500 Fv. 31 Daløy ferejekai - utbetring 13,700 13,700 Fv Rasoverbyggg Kleiva 42,100 10,500 31,600 Avslutning av diversee prosjekt (førebels ufordelt) 2,000 2,000 Gang- og sykkelveg 3 2, , , , ,3 0 0 Fv Kinnvegen ( sluttføring) 27,000 27,000 Fv. 546 Brandsøyvegen 5,200 1,300 1,300 1,300 1,300 Trafikktryggingstiltak 3 2, , , , ,0 0 0 Planlegging og prosjektering 5, , , ,8 0 0 SUM I NVESTERI NG 1 9 8, , , , ,6 0 0 FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 30,200 15,100 6,200 7,400 1,500 Driftsm idlar 49,200 16,300 11,800 13,300 7,800 Div ubundne fond 45,000 3,000 21,000 21,000 Lånem idlar 47,300 47,300 Førdepakken (lånem idlar) 26,300 26,300 SUM FI NANSI ERI NG 1 9 8, , , , ,6 0 0 Det er lagt opp til samla investeringar på 198,0 m ill. kr i økonomiplanperioden Gjennom føring av invest eringsprogram m et inneber tilsam an 73,6 m ill. kr i nye låneoppt ak.. Når det gj eld Førdepakken er prosessen m ed bom pengesøknaden forsinka. Det vert såleis for f tidleg å innarbeide dei fylkeskom m unale investeringane i økonomiplanperioden. Dessee invest eringane er føresett finansiert m ed bom pengar og m va-kom pem sasjon. Fylkeskom m unen sin delfinansiering av Førdepakken, 158 m ill kr, er føresett fordelt m ed 26,3 m ill. kr k årleg frå 2018 til Side 1 0 5

183 FELLESDEL I nvesterings- og finansieringsprogram Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSPROGRAM BYGG Investerings- og finaniseringsprogram m et for bygg i økonomiplanperioden er spesifisert i følgjande tabell: I NVESTERI NGSPROGRAM ( faste kr) SUM I PERI ODEN Forvaltning 4 5, , , , ,4 0 0 I T001 I KT-investeringar 16,000 4,000 4,000 4,000 4,000 O2M01 "Miljøprosjekt" - ufordelt 21,600 5,400 5,400 5,400 5,400 EK001 Eigenkapitalinnskot KLP 8,000 2,000 2,000 2,000 2,000 Opplæring 3 9 4, , , , ,3 4 0 OR200 Ombygging/ rehabilitering/ Sikring/ Brann 71,000 15,000 17,000 19,000 20,000 I U200 Utstyr 52,000 13,000 13,000 13,000 13,000 PC002 PC-ordninga 24,320 5,900 6,620 5,900 5,900 NY001 Konsekvensar av skulebruksplanen - ufordelt 84,840 34,625 27,025 7,750 15,440 NY232 Mo og Øyrane - vassforsyning MO 1,570 1,570 NY233 Måløy vgs - gangveg 1,545 1,545 NY224 Sogndal vgs - byggesteg I I 131,530 29,250 72,100 30,180 NY225 Sogndal idrettshall - rehabilitering 27,810 17,510 10,300 Tannhelse 1 6, , , , ,0 0 0 TA300 Oppgradering av tannklinikkar 16,000 4,000 4,000 4,000 4,000 Sam ferdsle 1 4, , ,7 0 0 SA001 Elektronisk billettering 14,100 9,400 4,700 Kultur 6 0, , , ,5 0 0 KU002 Fellesmagasin for m usea 60,900 3,400 20,000 37,500 SUM I NVESTERI NG 5 3 1, , , , ,2 4 0 FI NANSI ERI NGPROGRAM SUM I PERI ODEN Mva-kompensasjon 104,555 26,090 34,595 22,830 21,040 Driftsmidlar 29,900 14,600 6,300 4,500 4,500 Aktivitetsfond investeringar 2,720 2,720 Div ubundne fond 10,940 3,740 7,200 Andre tilskot 11,600 2,900 2,900 2,900 2,900 Lånemidlar 371,500 84, ,300 78,500 78,800 SUM FI NANSI ERI NG 5 3 1, , , , ,2 4 0 Det er lagt opp til sam la investeringar på 531,2 m ill. kr i økonom iplanperioden Gjennom føring av investeringsprogram m et inneberer tilsam an 371,5 m ill. kr i nye låneopptak. Side 1 0 6

184 Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSDEL - Prosjektom talar 1 4. PROSJEKTOM TALAR FYLKESVEG Det er u t arbeidd prosjektom talar for kvart enkelt prosjekt i katergorien «store prosjekt». Vidare er det for dei andre kat egoriane utarbeid ein felles prosj ektom tale. Omm talane følgjer fortløpande. For nærare om tale av prosjekta vert det vist til: : - Regional t ransport plan Sogn og Fjordane , Handlingsprogramm for fylkesvegnettet (23). STORE PROSJEKT I tillegg til dei prosjekta som er om talt nedanfor er det i planperioden løyvd 6,11 m ill. kr til avviksfond for store prosjekt og 19 m ill. kr t il avviksfond Olden Innvik. n Førdepakken Førdepakken Prosjektnr: Prosjektbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2023 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , ,0 0 0 SUM 5 6 0,0 0 0 Førdepakken er ein bom pengepakke m ed ei sam la investeringsram m e påå 1,5 m rd kr. Målsetjinga m ed Førdepakken er å sikre ein m eir miljøvennleg og stabil trafikksituasjon i Førde sent rum. Fleire av prosjekta har som m ål å legge betre til rette for f gåande og syklistar. Dette D gjeld m.a. strekninga m ellom Angedalsvegen og Hafstadvegen. Førdepakken vil bidra til å løyse kapasitet sproblem i Førde sentrum, gjere det sikrare for mjuke trafikantar sam t gjeree det enklaree og smidigare for bilar å ta seg fram. I nnanfor ei kostnadsram m e på 1,5 m rd kr er det planlagt å realisere 20 prosjekt gjennom Førdepakken. Førdepakken vil utløyse investeringar på m ill. kr til nødvendige t iltak på fylkesvegnettet i Førde. Fylkeskom m unen sin delfinansiering i prosjektet er 26, 3 m ill kr årleg i perioden Resten skal finansier ast m ed bom pengar og m erverdiavgiftskom pensasjon. Fram drift Det var lagt opp til at Stortingett skulle behandle bom pengesøknaden i løpet av Dettee er no utsett till I nvest eringsperioden er sett til 8 år m ed byggest art i Dett er såleis for tidleg å gjere ei årsfordeling av dei fylkeskom munale invest eringane i Førdepakken i økonom iplanperioden. Løyvinga på 210 m ill kr er føresett finansiert m ed bom pengar og m eirverdiavgiftskom pensasjon. Fv. 609/ 57 Dalsfjordsam bandet Dalsfj ordsam bandet Dalsfjordsam bandet omm fatta bygging av hengebru, veg og tunnelar frå Eikenes i Askvoll kom m une til Dale Prosjektnr: Fv.609 Prosjektbasert og Sætenes i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Total hovudveglengde er ca. 10,1 km fordelt på veg Oppstart: 2010 Ferdigstilling: 2015 m ed 5,9 km, tunnel 4, 2 km og 0,55 km hengebru. BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Sam bandet har erstatte ferja på stt rekninga Dale - Eikenes ,1 0 0 SUM 5,1 0 0 Kost nadsoverslaget er 1 299,6 m ill. kr i 2015-kr. Prosjektet blir finansiert med statlege rassikringsm idlar (fv. 57 Nisham m aren i Fjaler) og fylkeskom m unale midlar. I septem ber 2014 vart det inngått eitt forlik m ed entreprenøren NCC og Sogn og Fjordane fylkeskom m une. Prognose for sam la kostnad i prosjektet er etter dette omm lag 1340 m ill kr. Side 1 0 7

185 I NVESTERI NGSDEL Prosjektom talar Budsjett / Økonom iplan ( ) Fram drift Oppstart veg- og tunnelarbeid var i septem ber Oppstart hengebru var i juni Delopning av parsellen «veg og tunnel» Dale-Setenes var 14. juni Brua var opna for trafikk 14. desem ber Løyvinga i 2015 skal dekkje avsluttande arbeid på prosjektet. Fv. 616 Brem angersam bandet Brem angersam bandet Prosjektnr: Fv. 616 Prosjektbasert Oppstart: 2010 Ferdigstilling: 2015 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV ,9 0 0 SUM 3,9 0 0 Brem angersam bandet vart opna for trafikk i m ai Prosjektet om fatta: - ny veg m ed gang og sykkelveg/ fortau frå Kolset til Leirgulen, - utbetring av strekninga Leirgulen Bortnen, - ny veg og tunnel frå Bortnen til Sørdalsvatnet på fv. 614 i Brem anger kom m une. Totalt vart det bygd/ utbetra 11,9 km veg m ellom Kolset og Sørdalsvatne fordelt på 4,8 km ny tunnel, 0,2 km utviding av eksisterande tunnel og 6,9 km veg. I tillegg vart det bygd 2 km gangog sykkelveg m ellom Kolset og Leirgulen. Prosjektet har m edført nedlegging av ferjestrekninga Sm ørham n Kjelkenes. Prosjektet har eit kostadsoverslag på 536,5 m ill. kr i 2015-kr. Prognose for sluttkostnad er 525,8 m ill. kr 2015-kr. Aktivitet i 2015 vil vere sluttføring av prosjektet. Fv. 60 Olden-I nnvik, parsell Agjeld-Ugla Olden - I nnvik, parsell Agjeld - Ugla Prosjektnr: Fv. 60 Prosjektbasert Oppstart: 2012 Ferdigstilling: 2015 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV ,5 0 0 SUM 6,5 0 0 Prosjektet om fattar bygging av Agjeldtunnelen på om lag 930 m eter, veg i dagen m ellom Agjeldtunnelen og Vangbergtunnelen, på kvar side av strekninga Agjeld Ugla, m ed tilsaman om lag 1,1 km veg. I august 2014 vart det gjort ein gjennom gang av kostnadsoverslag i prosjektet. Dette er no rekna til 210 m ill. kr i 2015-kr. Fram drift Det var gjennom slag i tunnelen i byrjinga av Det er utført sikringsabeid over fjellskjeringar på veg i dagen, fylling i sjø og sprenging for veg i dagen er under arbeid. Elektrokontrakt starta hausten Anlegget vart opna for trafikk 30. juni Aktivitet i 2015 vil vere sluttføring av prosjektet. M I NDRE UTBETRI NGAR Mindre utbetringar Prosjektnr: Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , , ,6 0 0 SUM 8 6,7 0 0 Løyvinga på totalt 26,9 m ill. kr i 2015 er fordelt slik: Fv 243 Aurland-Stegastein (refusjon) 4,0 m ill. kr Fv 365 Pilestredet bru - 6,4 m ill. kr Fv 542 Ostrupen bru - 14,5 m ill. kr Avslutning av diverse prosjekt 2,0 m ill. kr Kostnadsoverslag for Ostrupen bru er venta i løpet av Side 1 0 8

186 Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSDEL - Prosjektom talar GANG OG SYKKELVEGAR Gang- og sykkelveg Løyvinga til gang- og sykkelvegar s gjeld prosjekta Fv.545 Kinnvegen og Fv. F 548 Brandsøyvegen. Prosjektnr: Årsbasert Kinnvegen Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 Prosjektet om fattar bygging av for tau langs fylkesveg BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV 545 Kinnvegen frå Flora luftham n til krysset m ellom Sars gate og Kinnvegen. Totalt er det planlagt bygd ,3 0 0 ca. 1,75 km fortau inklusiv veglys og skjerm ing av ,3 0 0 enkelte eigedom ar. Etablering av f ortau langs ,3 0 0 Kinnvegen medfører også m indre justeringar på fylkesvegen. Prosjektett er eit samarbeidsprosjekt ,3 0 0 m ellom Sogn og Fjordane fylkeskom m une, Flora SUM 3 2,2 0 0 kom m une, Sogn og Fjordane Energi sam t Telenor. Sam arbeidspartnarane skal alle fornye teknisk infrastruktur (VA, tele/ fiber/ og høgspent/ lågspent). Prosj ektet er delt i t o ent repriser: Entreprise 1 Thor Solbergveg: Frå Floraa luftham n til Kinnvegen, ca. 0,4 kmm. Entreprisen er ferdig. Entreprise 2 Kinnvegen: Frå krysset vedd Thor Solbergveg til krysset ved Sars gate (gam le sjukehuset), ca. 1,35 km. Kost nadsram m a til prosjektet err 82,3 m ill kr. Løyvinga i 2015 gjeld ent reprisee 2. Det var anleggstart i januar 2014 og byggetida er estim ert til inntil 30 m ånader. Brandsøyvegen Fylkest inget har gjort følgjande vedtak i FT-sak 46/ 13 Regional transport plan for Sogn og Fjordane Endeleg godkj enning: «Med tilvising til SFE Nett AS sin søknadd av vert det tilbydd 13 m ill.kr til delfinansiering av attståande prosjekt ved Fv 548 Brandsøyveg en i Flora kom m une. Ein føresetnad for løyvinga er at Flora kommm une løyver eit tilsvarande beløp till vegdelen av prosjektet. Fylkeskom m unen aksept erer SFE Nett sitt tilbod omm forskot ering og vil betale SFE Nettt 1,3 m ill. kr pr. år i 10 år m ed 2015 som første år. Ein vidare føresetnad er at SFE Nett AS tek ansvaret for gjennom føringa av prosjektet og likeeins dekkjer ei ev.. kost nadsoverskriding. Fylkesrådm annenn får fullm akt til å underteikne nødvendig avt ale m ed SFE Nett AS.». ANDRE PROSJEKT Andre prosjekt Prosjektnr: Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Løyvinga på totalt 11,00 m ill. kr i 2015 er fordelt slik: trafikktryggingt ryggingst iltak m ed 8 m ill. kr planlegging ogg prosjektering m ed 3 m ill. kr SUM 1 1, , , , ,3 0 0 Side 1 0 9

187 I NVESTERI NGSDEL Prosjektom talar Budsjett / Økonom iplan ( ) SKREDSI KRI NG Skredsikring Prosjektnr: Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Skredsikringsmidlane i økonomiplanperioden gjeld fem prosjekt, Fv 337 Bjørnabakken og Lindeskreda, Fv.152 Allgøya, Fv. 152 Alstokka, Fv. 55 Renninganeset rasvoll Lånefjorden og Fv. 55 Gullringen. I tillegg er det ei årleg ufordelt løyving på 10 m ill. kr til m indre skredsikringstiltak , ,4 0 0 Løyvinga til Fv.55 Gullringen gjeld refusjon til Luster kom m une i 2016 og , SUM 1 0, ,0 0 0 Fv. 337 Bjørnabakken og Lindeskreda Skredsikring av Bjørnabakkane og Lindeskreda på Veitastrondsvegen om fattar bygging av 0,33 km veg og 1,57 km tunnel, sam t fylling i Veitastrondsvatnet ved Lindeskreda. Sikring av Lindeskreda om fattar utlegging av lausm assar og tunnelm assar i ein fangvoll for å sikre vegen m ot tørrsnøskred, og flytting av eksisterande veg ut på fyllm assar frå Bjørnabakkane i 550 m eters lengde. Kostnadsoverslaget er 249,4 m ill kr. Løyvinga er fordelt slik: 71,8 m ill. kr i 2015, 60,0 m ill. kr i Prosjektet blir finansiert m ed statlege skredsikringsm idlar. Fram drift Byggestart var i 2014 m ed ferdigstilling av Lindeskreda før vinteren 2015 og Bjørnabakkene hausten BYGG OG ANLEGG Det er utarbeidd prosjektom talar for kvart enkelt prosjekt i investeringsprogram m et for perioden Om talane følgjer fortløpande. Fellesførem ål Prosjektnr: I T001 I 2015 er løyvinga sett til 4,000 m ill. kr. Midlane er planlagt nytta slik: Nettverkskom ponentar 1,100 m ill. kr Sikringstiltak/ brannm urar 0,400 m ill. kr Datasenter/ servarar 1,000 m ill. kr Lagringssystem / backup 1,400 m ill. kr Svakstrøm skabling 0,100 m ill. kr SUM 4, , , ,0 0 0 Nettverkskom ponentar Investering i nettverkskom ponentane skal i all hovudsak nyttast i tannhelsetenesta og noko i dei vidaregåande skulane. Netteverkskom ponentane i tannhelsetenesta er 7-8 år gam le. Det er eit behov for oppgradering m ellom anna grunna hastigheitsauke på datalinjene. I tillegg skal m idlane nyttast til suppleringskjøp av nettverkskom ponentar på dei vidaregåande skulane. Sikringstiltak/ brannm urar Midlane skal nyttast til oppgradering av brannm urar og ander sikringstiltak i det fylkeskom m unale nettverket. Dette for å få betre tryggleik i nettet. Datasenter/ servarar I KT- investeringar Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV ,0 0 0 Midlane er tenkt nytta til oppgradering og utskifting av m askinvare i det fylkeskom m unale datasenteret. Side 1 1 0

188 Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSDEL - Prosjektom talar Lagringssyst e/ backup Fylkeskom munen driv i aukande grad m ed digitaliseringg av data. Dette gjeld m ellom anna digital regist rering i fylkesarkivet og ein auke i lagring av data på dei vidaregåande skulane som følgje av m eir bruk av digitale undervisningsform er. Midlane skall difor nyttast til å auke kapasiteten i lagringssystem a. I tillegg skal midlane nyttast til ei oppgradering avv bacupsyst em a. Svakstrøm skabling Midlane skal nyttast til utbetring av eksisterande kabelnett i fylkeskom m unale bygg. Fellesførem ål "Miljøprosjekt" - ufordelt Prosjektnr: O2M01 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 Løyvinga skal nyttast til å fylgje opp målsettingar sette i klim aplanen om 20 % reduksjon av energiforbruk, og eit gjennom snittforbruk på 130kWh/ m 2 for den fylkeskomm unale bygningsm assen. BUDSJETTÅR SUM KAPI TALBEHOV 5, , , , ,6 0 0 Fellesførem ål Eigenkapitalinnskot KLP Prosjektnr: EK001 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , , , ,0 0 0 SUM 8,0 0 0 Som m edeigar i Kommunal Landspensj onskasse (KLP) m å fylkeskom m unen bidra m ed eitt årleg eigenkapitaltilskot. Dette eigenkapitalinnskotett vert handsam a på sam e måte som kjøpp av aksjar og er såleis ei investering forr fylkeskommm unen. Dei årlege eigenkapitalinnskota har dei siste åra vore m ellom 1,5 2,0 m ill. kr. Opplæring Om bygg./ rehab./ sikring/ brann Prosjektnr: OR200 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , , , ,0 0 0 SUM 7 1,0 0 0 Her er m indre prosj ekt for brannvern, sikringstiltak, om bygging, rehabilitering sam la i ein post. Dette gjev fleksibilit et både i planleggings- ogg utførelsesfasen, og ein kan prioritere tiltakk i sam råd m ed sektorane i eit lengre perspektiv. Det vert ut arbeida årlege planar for disponeringa av m idlane. Planane vert priorit ert etter innspel frå brukarane sams t ut frå faglege og tekniske vurderingar i høve førem ålet. Posten skal dekke tiltak i storleiksorden inntil 1,5-2 m ill kr. Større prosjekt skal frem jast gjennom eigne invest eringsprosjekt. Brannvern Brannvern er ei lovpålagd oppgåvee for alle byggeigarar. Aldring ogg føresegnerr knytt til Side 1 1 1

189 I NVESTERI NGSDEL Prosjektom talar Budsjett / Økonom iplan ( ) brannverntiltak i bygningane, m edfører eit kontinuerleg behov for tiltak for sikring m ot brann. Generell oppgradering av tekniske installasjonar er viktig for brannsikringa. Sikringstiltak Sikring av bygningane er eit behov knytt til auka hærverk og innbrot i fylkeskom m unale bygg. Sikringsarbeidet knyter seg m ellom anna til adgangskontroll, overvaking og tjuverialarmar ved skulebygga. Om bygging/ rehabilitering Tilgjenge, utnytting og mindre tilpassingar/ om byggingar av eksisterande skular er eit kontinuerleg og prioritert om råde. Fleksibilitet er stikkord for bruken av skulebygga, og dette er spesielt utfordrande for eksisterande skulebygg. Energi- og m iljøtiltak Det er kontinuerleg utfordringar m ed å effektivisere bygningsm assen, og det ligg føre m ange m indre tiltak for oppfylgjing på dette feltet. Også oppfylgjing av vedteken m iljø- og klim aplan vil stå sentralt innafor dette om rådet. Universell utform ing Det er i hovudsak godt tilrettelagt for tilgjenge til dei vidaregåande skulane i fylket, m en det er og m ange felt innafor universell utforming som kan betrast. Det er såleis eit kontinuerleg behov for for tiltak på dette om rådet. Det er i 2014 føreteke ei kartlegging av tilstanden, som dannar bakgrunn for prioritering og iverksetting i planperioden. Opplæring Utstyr Prosjektnr: I U200 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV I 2015 er 1,600 m ill. kr. av den lånefinansierte utstyrsløyvinga stilt til disposisjon for IKT-tenesta til oppgradering av lokale nettverk, kjøp av nettverkselektronikk, adm inistrasjons- og undervisningsservarar, vidareutvikling av backup og lagring av data ved dei vidaregåande skulane ,0 0 0 Resterande m idlar skal nyttast/ reserverast til ,0 0 0 kom plettering av undervisningsutstyr i sam band m ed læreplanane og utskifting av gam alt og nedslite utstyr ,0 0 0 Midlane skal disponerast til - i prioritert rekkefølgje: ,0 0 0 a) Finansiering av naudsynt e ut st yrsinvesteringar og eventuell flytting av utstyr m ellom SUM 5 2,0 0 0 skular, som følgje av strukturendringane i skulebruksplanen. Dersom tilbod ikkje kjem i gang skal det vurderast om m idlane skal trekkast attende. b) Evt. nye tilbod som følgje av endra søkjartal (reservering). c) Fornying/ kom pelettering av utsyr. Fylkesrådm annen får m ynde til å administrere bruken/ fordelinga av utstyrsm idlane. Opplæring PC- ordninga Prosjektnr: PC002 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Løyvinga skal nyttast til kjøp av berbare PC-ar for elevar på Vg1. Løyvinga er finansiert ved låneopptak, m va-refusjon, og eigenbetaling frå elevane , , , ,9 0 0 SUM 2 4,3 2 0 Side 1 1 2

190 Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSDEL - Prosjektom talar Opplæring Konsekvens skulebruksplan - ufordelt Konsekvensane av vedtaket om skulebruksplanen er tidlegare kost nadsrekna etter gjennom gang m ed dei Prosjektnr: NY001 Prosjektbasert respekt ive skulane der arealbruk og moglege løysingar vart skissert. Oppstart: 2014 Ferdigstilling: BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV I FT sak 32/ 14 er nokre av prosjekta utsett i påvente av nytt vedtak i skule-- og tilbodsstrukturvedtak ,0 0 0 går som planlagt. Prosjekt- Øvrige prosjekt ,6 2 5 avset ningane er fram leis grove ram m eberekningar som endrar seg i takt m ed utviklinga i prosjektet , ,7 5 0 Målsettinga m ed ei mellom bels utsetting er å sikre at ,4 4 0 arealbehov og investeringar vert rett dim m ensjonert ved eit evtuelt nytt vedtak om endringar i skule- midlar SUM 9 5,8 4 0 strukturen. Dette vil krevje investeringar, så som no er redusert vil heilt ellerr delvis kom m e inn att seinare. Mo og Øyrane vgs - vassforsyning Mo Øyrane og Mo vidaregåande skule, avdeling Mo, har i dag privat anlegg for vann v og avløp. Å halde desse Prosjektnr: NY232 Prosjektbasert anlegga oppdaterte er ressurskrevjande, så det er ei m ålsetting å kople segg til det offentlege nettet. Oppstart: 2016 Ferdigstilling: 2016 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Arbeidet m ed å få framm offentleg vatn/ kloakk til skuleanlegget på Mo er e under planlegging i Førde kom m une. Kom m unenn sin noverande plan er å starte ,5 7 0 det fysiske anleggsarbeidet i 2016, m edan 2015 vil gå m ed til planlegging ogg prosjektering. Prosjekt m idlar SUM 1,5 7 0 skal her nyttast til dei tiltak som er naudsynt å planlegge/ endre/ tilpasse det tekniske anlegget på den fylkeskom munale eigedom m en for å få kopla seg på det kom m unale vann- og kloakknett. Opplæring Måløy vgs - gangveg Prosjektnr: NY233 Prosjektbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2015 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV ,5 4 5 SUM 1,5 4 5 Ved bygging av den nye m aritim e avdelinga på Tennebø la Vågsøy kom m une inn eit krav om at det skulle byggast gangveg m ellom noverande skule og den nye avdelinga. Det har vore arbeidd med fleire alt ernat ive løysingar i samarbeid m ed fleire aktørar. Prosjektet er under arbeid i sam arbeid med Vågsøy kom m une. Side 1 1 3

191 I NVESTERI NGSDEL Prosjektom talar Budsjett / Økonom iplan ( ) Opplæring Sogndal vgs - Byggesteg I I Prosjektnr: NY224 Prosjektbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2017 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , , ,1 0 0 Sidan 2002 har det vore eit overordna m ål å sam le Sogndal vgs på ein stad på nordsida av Fosshaugane Cam pus. Vidare har det vore ein intensjonsavtale m ellom Statsbygg/ Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) om overtaking/ sal av «alm ennfagbygget». Sogndal vgs byggesteg I m ed fellesfunksjonar og den yrkesfagelde delen er gjennom ført. I deskissa og tom tedispneringa på Fosshaugane Cam pus har teke høgde for eit byggesteg I I ,1 8 0 I sam band m ed FT-sak 26/ 13 «skulebruksplan for SUM 1 3 3,9 3 0 vidaregåande opplæring i Sogn og Fj ordane » er dei fram tidige utdanningsprogram m a som skulen skal tilby fastsett og skulens areal skal tilpassast dette. I FT-sak 39/ 13 Sogndal vidaregåande skule (byggetrinn I I ) er det no vedteke å investere i eit nybygg som skal erstatte det eksisterande «alm ennfagbygget» sam t nødvendige tilpassingar som følgje av skulebruksplanen. Det er føresett at kapitalinntekter som følgje av avhending av «alm ennfagbygget» skal kanaliserast m ot reduksjon i naudsynt låneopptak på prosjektet. Prosjektet er no i prosjekteringsfasen og det er utarbeidd revidert arealprogram og anbodsgrunnlag. Prosjektet er sendt ut på anbodskonkurranse m ed plan om kontrahering av totalentreprenør i i starten av Byggestart er planlagt som m aren 2015, og m ålsettinga er å ta nybygget i bruk til skulestart hausten Opplæring Sogndal idrettshall - rehabilitering Prosjektnr: NY225 Prosjektbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2016 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , ,3 0 0 SUM 2 7,8 1 0 Prosjektet om fattar primært oppgradering av tekniske anlegg, m en og noko rehabilitering av garderobar sam t nytt lagerareal til hallen. Prosjektet vert gjennom ført delvis parallellt og integrert i prosjektet byggetrinn I I Sogndal vgs. Dette då det delvis har felles integrerte tekniske løysingar og på nokre om råde utfordrar det sam e byggearealet. Tannhelsetenesta Oppgradering av tannklinikker Prosjektnr: TA300 Årsbasert Oppstart: 2015 Ferdigstilling: 2018 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV Det er sett av ein årleg sum på 4,0 m ill. kr til fornying av utstyr på tannklinikkane. Midlane vil i 2015 bli nytta til naudsynte utskiftingar av teknisk utstyr og inventar. Investeringane vil bli halde på eit m inim um snivå til fram tidig struktur og bem anning for tenesta er avklara , , , ,0 0 0 SUM 1 6,0 0 0 Side 1 1 4

192 Budsjett / Økonom iplan ( ) I NVESTERI NGSDEL - Prosjektom talar Sam ferdsle Elektronisk billettering Prosjektnr: SA001 Årsbasert Oppstart: 2016 Ferdigstilling: 2017 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , ,7 0 0 SUM 1 4,1 0 0 Som ein konsekvens avv anbodsutsettinga av busst enestene er det naudsynt n å investere i nye billettm askiner til bussane. Det er lagt opp til gjere investeringane i det året drifta av anbodsom rådet startar opp. I nvesteringane om fattar ca. 100 billettm askinar i Sunnfjord i 2016 og ca. 50 billettm askinar i Sogn i Kultur Fellesm agasin for m usea Prosjektnr: KU002 Prosjektbasert Oppstart: 2016 Ferdigstilling: 2019 BUDSJETTÅR KAPI TALBEHOV , , , , , ,0 0 0 SUM 9 2,2 5 0 Det er utarbeida skisseprosjekt («Kløften»), for fellesm agasinet jf. FT-saein prosess m ed kostnadsreduserande tiltak. 60/ 12, og prosjektet var gjennom Det reviderte prosjektet vart lagt fram for fylkesutvalet i sak 57/ 13. Ram m a til Fellesm agasinet var dåå sett til 220 m ill. kr inkl. m va (176 m ill. krr eks. m va.). Den skisserte kost nadsdelinga m ellom stat, fylkeskom m une og kom m une var då som følgjer: Statleg finansiering: 1/ 3 Regionalt nivåå 2/ 3, der fylkeskom m unen finansierarr 60% og kom m unane 40%. Det pågår avklaringar om kom m u nane er villige til å vere m ed på å fullfinansiere prosj ektet. Dette m å vere avklart før det kan søkjast om statleg m edfinansiering. Fylkeskom munal medverknad har i 2014 vore handsama i finansutvalet. Finansutvalet ser at prosj ekt et «Kløft en» er for am bisiøst i høve den økonom iske situasjj onen fylkeskom m unen er kom m en i. Musea i Sogn og Fjordane er derfor beden om å kartlegge alternative og rimelegare m åtar å løyse m agasinut fordringa på. Herunder skal ei desent ralisert m agasinering vurderast. Løyvingane vert liggjande i økonomiplanen i påvente av ei slik utgreiing. Side 1 1 5

193 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 35/14 Tittel: Kontrollutvalet - Budsjett 2015/Økonomiplan , ny versjon Behandling: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet går inn for ei innsparing i budsjett 2015 med kr i høve til ramma. Innsparingstiltaka vert vurdert som kortsiktig tilpassing. 2. Kontrollutvalet gjer framlegg om budsjett for 2015/økonomiplan for 410 Kontrollutval. Det er i saka fokus på budsjettåra 2015 og Økonomiplanarbeidet vert gjennomført våren Ansvar/ Funksjon 410 Kontrollutval Rekneskap 2013 Revidert budsjett 2014 Netto - budsjett 2015 Netto - budsjett 2016 Netto - budsjett 2017 Netto - budsjett /41001 Kontrollutvalet /41002 Sekretariatet /41003 Tenestekjøp SUM 410 Kontrollutval Budsjett og økonomiplan vert å sende til fylkesutvalet/finansutvalet for innarbeiding i fylkeskommunen sitt budsjett. Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 4. Kontrollutvalet går inn for utgreiing av konsekvensar for følgjande mogelege område for langsiktige innsparingar Kontrollutvalet. a. Endring frå 5 til 3 representantar i kontrollutvalet b. Kontrollutvalsmedlemmane vert valt frå fylkestinget sine medlemmer c. Kontrollutvalsrepresentantane sin møtepraksis på fylkestinget og på politikardagar d. Opplæring av kontrollutvalet e. Tal møte i kontrollutvalet f. Effektivisering av kontrollutvalssekretariatet g. Selskapskontroll som eigarskapkontroll vert utført av sekretariatet h. Rådgjeving vert budsjettmessig overført frå kontrollutvalet til den eininga som nyttar tenesta i. Overordna analyse vert gjennomført av sekretariatet j. Omfanget av forvaltningsrevisjon

194 Endringsframlegg: Kontrollsjefen foreslo å bytte ut kontrollutvalet til fylkestinget i innleiinga av pkt. 4. Per Rune Vereide foreslo at kontrollutvalet sitt vedtak i pkt 4 ikkje skulle sendast vidare til fylkestinget, noko som inneber at teksten Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: Vert teken bort. Det skal då stå kontrollutvalet i innleiinga til pkt. 4. Arve Mjømen foreslo å fjerne pkt a (Endring frå 5 til 3 representantar i kontrollutvalet) under pkt. 4. Avrøysting: Framlegget frå Per Rune Vereide vart samrøystes vedteke. Framlegget frå kontrollsjefen vart då ikkje teke opp til avrøysting. Framlegget frå Arve Mjømen fekk to røyster, (Mjømen og Borgund). Tre røysta imot (Vereide, Fjærestad og Langeland). Framlegget vart dermed forkasta. Pkt. 1 3 i tilrådinga vart samrøystes vedtekne Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Kontrollutvalet går inn for ei innsparing i budsjett 2015 med kr i høve til ramma. Innsparingstiltaka vert vurdert som kortsiktig tilpassing. 2. Kontrollutvalet gjer framlegg om budsjett for 2015/økonomiplan for 410 Kontrollutval. Det er i saka fokus på budsjettåra 2015 og Økonomiplanarbeidet vert gjennomført våren Ansvar/ Funksjon 410 Kontrollutval Rekneskap 2013 Revidert budsjett 2014 Netto - budsjett 2015 Netto - budsjett 2016 Netto - budsjett 2017 Netto - budsjett /41001 Kontrollutvalet /41002 Sekretariatet /41003 Tenestekjøp SUM 410 Kontrollutval Budsjett og økonomiplan vert å sende til fylkesutvalet/finansutvalet for innarbeiding i fylkeskommunen sitt budsjett. 4. Kontrollutvalet går inn for utgreiing av konsekvensar for følgjande mogelege område for langsiktige innsparingar Kontrollutvalet. a. Endring frå 5 til 3 representantar i kontrollutvalet b. Kontrollutvalsmedlemmane vert valt frå fylkestinget sine medlemmer c. Kontrollutvalsrepresentantane sin møtepraksis på fylkestinget og på politikardagar d. Opplæring av kontrollutvalet e. Tal møte i kontrollutvalet f. Effektivisering av kontrollutvalssekretariatet g. Selskapskontroll som eigarskapkontroll vert utført av sekretariatet h. Rådgjeving vert budsjettmessig overført frå kontrollutvalet til den eininga som nyttar tenesta i. Overordna analyse vert gjennomført av sekretariatet j. Omfanget av forvaltningsrevisjon

195

196

197

198

199

200

201

202 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Astrid Lernes E-post: astrid.lernes@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Medlemane i hovudutvala, fylkesutvalet og fylkestinget Kopi til: Budsjett 2015/økonomiplan Tilleggsnotat Fylkesrådmannen har i dag, , fått i brev frå KMD opplyst at det er ein feil i berekningsteknisk dokumentasjon i framlegget til statsbudsjettet. Det er fordelinga av midlar til fagskulane som ikkje er korrekt. For Sogn og Fjordane fylkeskommune fører denne feilen til ein auke i rammetilskotet med 0,973 mill. kr. I framlegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) har vi lagt til grunn at auka rammetilskot knytt til fagskuleutdanning vert tilført løyvinga til fagskulen. I tråd med dette vil fylkesrådmannen tilrå at auken i rammetilskotet på 0,973 mill. kr som vi no får i tillegg vert tilført fagskulen. Vedlegg 1 må konsekvensjusterast for dette. Nytt vedtakspunkt 8: Rammetilskot vert auka med 0,973 mill. kr. Teneste 5540 Fagskuleutdanninga vert auka med 0,973 mill. kr. Vedtakspunkt 8 vert nytt vedtakspunkt 9. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

203 Side 1 av 2 Samferdsleavdelinga Notat Sakshandsamar: Lars Erik Lunde E-post: lars.erik.lunde@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: HS, FU, FT Tilleggsnotat - Budsjett skredsikring retting av feil Det er oppdaga ein feil i framlegg til budsjettet for skredsikring til prosjektet fv. 337 Bjørnabakken i Feilen har konsekvensar for saka om Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) og saka om Skredsikring fv. 722 Flovegen - val av alternativ. Begge desse sakene skal behandlast i fylkestinget i desember. I saka om Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) er det lagt til grunn følgjande løyvingar til prosjektet fv. 337 Bjørnabakken: 2015: 71,8 mill. kr 2016: 60,0 mill. kr Dei riktige løyvingane ut frå vedteke kostnadsoverslag på 249 mill kr skal vere følgjande: 2015: 76,9 mill. kr ,0 mill. kr Den ekstra løyvinga vert finansiert med auka statstilskott og mva. refusjon. Dette gir følgjande investeringsprogram og finansieringsplan for skredsikring: Investeringsprogram (faste 2015-kr) SUM I PERIODEN Fv. 55 Gullringen 121,400 60,400 61,000 Fv. 152 Allgøya 2,900 2,900 Fv. 337 Bjørnabakken 171,900 76,900 95,000 Fv. 152 Alstokka 4,200 4,200 Fv. 55 Renninganeset - rasvoll Lånefjorden 6,700 6,700 Mindre skredsikringstiltak - ufordelt 30,000 10,000 10,000 10,000 Sum investering 337,100 90, ,400 71,000 10,000 Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

204 Side 2 av 2 Finansieringsprogram SUM I PERIODEN Statleg tilskott 297,400 74, ,400 69,100 8,100 Mva. kompensasjon 39,700 15,900 20,000 1,900 1,900 Sum finansiering 337,100 90, ,400 71,000 10,000 Fylkesrådmannen legg opp til at budsjettdokument og vedtakspunkt i saka vert oppdatert ut frå desse tala. I saka om Skredsikring fv. 722 Flovegen - val av alternativ er det i kap 3 Vurdering og konsekvensar sagt følgjande: Justert for bindingar på prosjekt som er sett i gang og vedtekne refusjonar, står det no att om lag 200 mill. kr ufordelt innan ramma på post 62 rassikring fram t.o.m I tillegg får fylkeskommunen mva-kompensasjon. Total kan fylkeskommunen difor finansiere prosjekt til ein kostnad på om lag 250 mill. kr. Skredsikring av fv. 722 Flovegen let seg difor ikkje fullfinansiere innanfor ramma til skredsikring i inneverande 4-årsperiode. Med dei rette tala for løyvingar til fv. 337 Bjørnabakken er tilgjengelege midlar t.o.m som ikkje er bunde i oppstarta prosjekt om lag 200 mill. kr, og ikkje 250 mill. kr som sagt i saka. Dette er inkludert midlane til mindre prosjekt som er utfordelt. Fylkesrådmannen opprettheld tilrådinga som den ligg i saka.

205 Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/ Kontrollutvalet - Økonomiplan vurdering av mogelege innsparingstiltak Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet går inn for å redusere budsjettrammene åra for programområde 410 Kontrollutval slik: År Reduksjon Kr Kr Kr Kr Storleiken på innsparinga er med atterhald om at utvalet i framtida skal bestå av fem medlemar. 3. Kontrollutvalet fordeler innsparinga innan eige område, og melder inn fordelinga til budsjettgruppa 4. Utvalet sitt vedtak vert lagt som vedlegg til fylkestinget sin handsaming av budsjettsaka desember Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Kontrollutvalet i fylkeskommunen har dei seinare åra hatt eit budsjett utan dei store endringane. Det som varierer er stort sett kostnaden ved nye utval etter kvart val. Det er vanskeleg å anta kostnadsstrukturen på nytt utval før det er på plass. Ein annan kostnad som har vore litt varierande dei siste åra er kostnaden til finansiell revisjon. SF revisjon IKS er eit interkommunalt selskap, der fylkeskommunen eig 42%. Resterande eigarskap er fordelt på 8 kommunar i Indre Sogn. For eit par år sidan vedtok eigarane ein ny kostnadsfordeling for selskapet. Lærdal kommune melde seg ut av selskapet i 2013, som gjeld frå

206 Side 2 av 8 Det er naturleg å, ut frå ein kontrollståstad, å vurder store kostnadskutt i forvaltninga til å resultere i ein høgare risiko for feil og ein lågare terskel for kva feil som kan tolast. Ei slik vurdering vil resultere i behov for meir innsats frå kontrollsektoren, som igjen vil føre til auka kostnader til kontrollutvalet. Dette er ein situasjon som vi bør ha i tankane utover. Det er likevel slik at kontrollutvalet har signalisert at dei vil vurdere 10 forskjelleg punkt for eventuell kostnadsreduksjon. Utfordringa er å få klare å ta ut ein slik kostnadsreduksjon utan å redusere kontrollomfanget. 2. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 35/14 å gjennomføre ei utgreiing av følgjande mogelege område for langsiktige innsparingar for 410 Kontrollutvalet a. Endring frå 5 til 3 representantar i kontrollutvalet b. Kontrollutvalsmedlemmane vert valt frå fylkestinget sine medlemmer c. Kontrollutvalsrepresentantane sin møtepraksis på fylkestinget og på politikardagar d. Opplæring av kontrollutvalet e. Tal møte i kontrollutvalet f. Effektivisering av kontrollutvalssekretariatet g. Selskapskontroll som eigarskapkontroll vert utført av sekretariatet h. Rådgjeving vert budsjettmessig overført frå kontrollutvalet til den eininga som nyttar tenesta i. Overordna analyse vert gjennomført av sekretariatet j. Omfanget av forvaltningsrevisjon Dei to første områda a. Endring frå 5 til 3 representantar i kontrollutvalet b. Kontrollutvalsmedlemmane vert valt frå fylkestinget sine medlemmer er vurderte i KU-sak 52/14, der utvalet gjorde dette vedtaket: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet skal ha fem medlemmar, som i dag. 2. Leiar og nestleiar i kontrollutvalet skal veljast frå fylkestinget sine medlemmar. Leiar skal kome frå opposisjonen, og nestleiar skal kome frå posisjonen. Resten av utvalet kan veljast på fritt grunnlag. Saka og vedtaket er med som vedlegg i FU-sak 125/14 (Politisk organisering i Sogn og Fjordane fylkeskommune ). Fylkesrådmannen rår til at kontrollutvalet i framtida skal bestå av tre medlemmar der leiar kjem frå fylkestinget. Fylkesutvalet vedtok å rå fylkestinget til å vedta eit kontrollutval med 3 medlemmar, der leiar og nestleiar skal veljast mellom fylkestinget sine medlemar. Kontrollutvalet vil i denne saka gjere vurderingar av punkta c. til j. i vedtaket frå kontrollutvalet i KU-sak 35/14. Finansutvalet har konkludert vedrørande budsjett/økonomiplan for kontrollutvalet i fleire møte. Konklusjonen frå finansutvalet 24. september var: Finansutvalet tek innspela frå kontrollutvalet til vitande. Dei økonomiske konsekvensane av budsjett-tilrådinga vert å innarbeide i framlegg til budsjett 2015/økonomiplan Arbeidsdokument 5/14 og konklusjonen frå finansutvalet 5. november var: 6.2 Kontrollutvalet Som ein del av økonomiplanarbeidet vedtok kontrollutvalet i KU-sak 35/14 å få utgreidd konsekvensar av innsparing på til saman 10 områder. Utgreiingsområda er samansette og omhandlar både kontrollutvalet sin samansetnad og aktivitet/oppgåver. Kontrollutvalet arbeider no med utgreiingane, og utvalet sine tilrådingar vert tekne endeleg stilling til gjennom fylkestinget si handsaming av budsjettsaka i desember 2014.

207 Side 3 av 8 Tilråding: Finansutvalet tek orienteringa om kontrollutvalet sin økonomiplanprosess til vitande. Konklusjonar FIN 5. nov: 6.2 Kontrollutvalet Finansutvalet tek orienteringa om kontrollutvalet sin økonomiplanprosess til vitande. Budsjettet for 2015 vart vedteke av kontrollutvalet 26. august, og er sendt via administrasjonen til endeleg handsaming i fylkestinget. Tidlegare innsparingar Fylkestinget vedtok i FT-sak 10/11 at kontrollutvalet fekk redusert si ramme i 2011 med kr og kr frå Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 23/11 revidert budsjett for 2011, der kostnadsreduksjonen 2011 var innarbeidd. Kostnadsreduksjonen frå 2012 på kr var med atterhald om at fylkeskommunen som medeigar i SF revisjon IKS skulle spare inn kr årleg ved reforhandling av selskapsavtalen. Selskapsavtalen vart ikkje reforhandla det året og kontrollutvalet fekk auka budsjettet for 2012 og i tillegg vart budsjettet kompensert for av auka kostnadar ved utvalet som vart valt i Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet sitt vedtak i KU-sak 35/14 om utgreiing av mogelege område for langsiktig innsparing har resultert i følgjande vurderingar: c. Kontrollutvalsrepresentantane sin møtepraksis på fylkestinget og på politikardagar Kontrollutvalsmedlemmane har dei seinare åra stilt på fylkesting, gruppemøte før tingseta og på politikardagar, og fått dekka sine utgifter i tråd med reglementet om godtgjersle til folkevalde. Dette har gjeve politikarane i utvalet eit godt grunnlag til å bli kjent med sakene som vert handsama i fylkestinget. I tillegg har kontrollutvalsmedlemmane blitt ein «naturleg» del av sine partigrupper. Kontrollutvalsmedlemmane har med dette opplegget fått ei fin mogelegheit til å gjere KU-sakene kjent i sine grupper. I dag vert fylkestingsmøta overført på nett, slik at alle kan følgje det på eigen pc eller liknande utstyr. Dette kan sjølvsagt også kontrollutvalsmedlemane gjere. Det ligg eit innsparingspotensiale i at medlemane i utvalet ikkje stiller på fylkestinget. Medlemane har likevel mogelegheit til å halde seg oppdatert på det som skjer i fylkestinget, og dei kan også følgje diskusjonen i den grad dei har høve til det. Kontrollutvalsmedlemmane stiller også på gruppemøta før fylkestinget. Det er i desse fora medlemane i utvalet får høve til å diskutere eigne saker med sine partigrupper, og i tillegg vere til stades når gruppa diskuterer øvrige fylkestingsaker. Det at KU-medlemmane stiller på gruppemøta før fylkestinget og på politikardagar resulterer i at dei vert kjent med fylkestingspolitikarane og at dei får med seg diskusjonane i partigruppene sine. Medlemmane har ved å stille på politikardagane fått ta del i dei orienteringane som vert gjeve til fylkestingspolitikarane, og i tillegg fått høve til å delta i sine politiske grupper sine diskusjonar. Politikardagane er stort sett i dagen før kontrollutvalet har møte. Dette har vore ein inkluderande arena for medlemane i kontrollutvalet, og har resultert i ein tilhøyrigheit med fylkespolitikarane. Mogeleg innsparing Dersom KU-medlemmane ikkje stiller på fylkestinget, men deltek i gruppemøta før fylkestingssamlingane vil vi kunne oppnå ei innsparing på om lag kr pr. år. Ved at KU-medlemmane ikkje stiller på fylkestinget og heller ikkje stiller på gruppemøta før tinget vil innsparinga auke til om lag kr pr. år. Innsparing ved at medlemmane i kontrollutvalet ikkje stiller på politikardagane vil vere om lag kr pr. år.

208 Side 4 av 8 Ved å summere mogeleg innsparing ved at KU-medlemmane ikkje stiller på fylkesting, gruppemøte eller politikardagar vil ein kunne oppnå ei innsparing på om lag kr pr. år. Vurdering Ved at KU-medlemmane ikkje stiller på fylkestinget vil dei miste ein relasjonsbyggingsarena, men alle har mogelegheit til å følgje handsaminga i fylkestinget frå eigen PC eller liknande. Her må ein ta i betraktning at medlemmane i kontrollutvalet ikkje alltid er i ein posisjon der ein kan bruke dagen på å følgje med på fylkestingsmøta heimafrå utan å få godtgjering for dette. Resultatet av ei slik omlegging vil, etter kontrollsjefen si vurdering, bli at medlemmane i kontrollutvalet ikkje vil ha den inngåande kjennskapen som dei i dag har om det som skjer i fylkestinget. Gruppemøta som er i framkant av fylkestinget er dei politiske gruppene sine førebuingar til fylkestinget. Det er viktig at KU-medlemmane er representert i desse møta for å kunne orientere om kontrollutvalet sine saker og for å få kjennskap til andre saker som vert diskutert i gruppene. Politikardagane er viktige med omsyn til relasjonsbygging og til å få ta del i same orientering som fylkestingsrepresentantane får. Oppmøte i dette fora gjev kontrollutvalsmedlemmane gode føresetnadar for å drive godt kontrollarbeid. Kontrollsjefen si tilråding er at KU-medlemmane stiller på gruppemøta før fylkestinget, og på politikardagar, men at dei ikkje stiller på fylkestinget. Innsparingspotensialet vert då om lag kr pr. år. d. Opplæring av kontrollutvalet Sist periode vart det sett opp ein opplæringsplan for kontrollutvalet. Denne opplæringsplanen inneheldt fleire aktiviteter som var gjennomført ilag med dei andre fylkeskommunale kontrollutvala på Vestlandet. Opplæring av nytt kontrollutval er sentralt for at medlemmane raskt skal få tak i kontrollutvalet sitt ansvar. Grunnlaget for opplæring finn vi i rapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane som vart utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet I denne rapporten kan vi finne fleire tilrådingar som handlar om opplæring, og i tilråding nr. 3 står det: Medlemmane i kontrollutvalet må få opplæring. Det er eit ansvar for kommunestyret å sørgje for slik opplæring og tilstrekkelege ressursar. I rettleiaren Kontrollutvalsboka s.66 kan vi lese: Kontrollutvalet bør sørgje for at medlemmane får tilstrekkeleg opplæring. Kontrollutvalet som kom på plass i 2011, har gått gjennom ein strukturert opplæringsplan. Opplæringa starta allereie på første kontrollutvalsmøte, med oversikt over ansvar og mynde, i tillegg til orientering om finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. Fylkesvaraordførar snakka om politisk leiing sine forventningar til kontrollutvalet og fylkesrådmannen om samarbeidet med kontrollutvalet. Utvalet fekk i tillegg ein del praktisk informasjon i dette første møtet. Opplæringsplanen inneheld vidare deltaking på politikaropplæring for fylkespolitikarane, fagopplæring i januar 2012, studietur til Brussel hausten 2012, opplæringssekvensar i KU-møta 2012 og ein fagtur til Oslo våren I tillegg har det vore gjennomført fleire samlingar mellom dei fire fylkeskommunale kontrollutvala på Vestlandet, og utvalet sine medlemmar har stilt på konferansar for å skaffe seg god fagkompetanse og for å styrke nettverket med andre kontrollutvalsmedlemmar rundt om i landet. De er heilt avgjerande at kontrollutvalsmedlemmane får god opplæring i rolla som medlem i kontrollutvalet. Men i den situasjonen som fylkeskommunen no står overfor, ser ein at det er krav til å vise innsparingsvilje der det er mogeleg. Innanfor opplæring av utvalet er det følgjande innsparingspotensial:

209 Side 5 av 8 Mogeleg innsparing Kontrollutvalet har kr i ekstra budsjettmidlar for året etter valet. Desse ekstra budsjettmidlane er avsett for at kontrollutvalsmedlemmane skal få ei opplæring, og opplæringsplanen for utvalet 2012 og delvis 2013 er eit resultat av desse ekstra budsjettmidlane. Medlemmane i kontrollutvalet deltek på årlege konferansar i regi av Norges kommunerevisorforbund (NKRF) og Forum for kontroll og tilsyn (FKT). Dette er fagleg viktige konferansar i tillegg til at medlemmane får mogelegheit til å bygge relasjonar med kontrollutvalsmedlemar frå heile landet. Det kan vere eit innsparingspotensial ved at utvalsmedlemmane stiller på færre konferansar. Det er viktig at utvalet er representert på dei konferansar der det kontroll og tilsyn er tema. Vurdering Dei ekstra budsjettmidlane for 2016 vil kontrollsjefen vil føreslå å redusere med kr Ein reduserer då dei mest kostnadsdrivande opplæringstiltaka, men prøver å halde opplæringa på eit slikt nivå, at utvalsmedlemmane får nødvendig kompetanse til å gjere ein god jobb i ombodet som kontrollører for fylkestinget, og dermed for innbyggjarane i fylket. Dei siste periodane har kontrollutvalet vore på studietur til Brussel året etter nyval, noko som har gjeve utvalsmedlemmane god kunnskap om EU og Noreg sitt forhold til EU. Dette tiltaket vert føreslege tatt vekk for neste periode. Kontrollsjefen går også inn for at medlemmane i kontrollutvalet reduserer deltaking på konferansar, men framleis slik at utvalet har representantar på dei viktigaste konferansane. Dette vil gje ei innsparing på om lag kr pr. år. Kontrollsjefen rår altså til ein reduksjon på kr (2016) og deretter ein årleg reduksjon på kr for opplæring av medlemmane i utvalet. e. Tal møte i kontrollutvalet Kontrollutvalet har dei siste åra hatt 8 møte i møteplanen, som vert vedteken kvar haust. Utvalet har hatt ekstramøte til tider for å handsame saker som ikkje kan vente til neste ordinære møte. Desse møta har i ein viss grad vore gjennomført som telefonmøte. Kontrollutvalet nyttar også videokonferanse på nesten alle møta. Det er forvaltningsrevisor som deltek i møta på denne måten. Dette gjer at vi sparer kostnader ved reise for revisor, i tillegg til at tidsbruken vert lågare. Det er også ein gevinst i at utvalet ofte kjem i dialog med den revisoren som kjenner det aktuelle prosjektet best, i og med at revisor på ein slik måte kan få på plass aktuell medarbeidar på kort varsel. Kontrollutvalet er ved sida av fylkesutvalet det einaste lovpålagde utvalet i følgje kommunelova. Når vi ser på det som vi lovmessig sett kan seie er eit minimum av møte i kontrollutvalet er det eit møte, og det er eit møte for å vedta ei fråsegn om årsrekneskapen. Det seier seg sjølv at eit kontrollutval må ha fleire møte for å kunne stå for kontroll og tilsyn av fylkeskommunen sin administrasjon og dei politiske organa utanom fylkestinget. Kontrollutvalet skal i følgje kommunelova vere fylkestinget sitt utøvande kontrollorgan, og skal gjennomføre forvaltningsrevisjon, finansiell revisjon og selskapskontroll i tillegg til andre kontrollar som utvalet ser på som nødvendig for å kunne rapportere tilfredsstillande kontroll til fylkestinget. Det er heilt avgjerande for omdømmet til fylkeskommunen at kontrollutvalet operer på ein slik måte at kontrollansvaret, som fylkestinget har, vert ivareteke på ein god og trygg måte. Vurdering Spørsmålet er om ein kan redusere tal møte utan at dette vil gå ut over kontrollkvaliteten. Når ein ser på tal saker som kontrollutvalet handsamer kvart år har dette talet auka dei siste åra. Det er ei utvikling vi ser også i andre fylkeskommunale kontrollutval. Det er likevel mogeleg å redusere tal møte med eit møte, ved at siste møte før sommaren vert teke bort. Det vil bety at siste møte i første halsår vert i slutten av mai, og første møte på hausten vert i siste halvdel av august. Det vert lang tid mellom møta, men på ein annan side er aktiviteten låg om sommaren. Det er i tillegg også mogeleg å gjennomføre ekstramøte dersom utvalet ser det som nødvendig.

210 Side 6 av 8 Kontrollsjefen rår til at kontrollutvalet reduserer møteaktiviteten med eit møte, som vil bety ei innsparing på omlag kr pr. år. f. Effektivisering av kontrollutvalssekretariatet og g. selskapskontroll som eigarskapskontroll vert utført av sekretariatet i. Overordna analyse vert gjennomført av sekretariatet Desse tre områda for eventuell innsparing blir vurdert under eitt, då det eigentleg gjeld same utfordring at kontrollutvalssekretariatet skal ta over fleire oppgåver. Fylkestinget skal sørgje for at kontrollutvalet har sekretariatbistand, står det i kommunelova. I forskrift for kontrollutval er dette utdjupa, og det står at fylkestinget skal sørgje for at kontrollutvalet til ei kvar tid har sekretærbistand som tilfredsstiller utvalet sitt behov. Det er med andre ord kontrollutvalet som er premissgjevar for sitt eige sekretariat. Sekretariatet arbeider på oppdrag for kontrollutvalet. Det er kontrollutvalet som heile tida bestemmer kva som skal bli gjort av sekretariatet. Sekretariatet er kort sagt underordna kontrollutvalet. Dette gjev også den uavhengigheita som sekretariatet skal ha både med omsyn til administrasjonen og revisorar. Vurdering Det er alltid rom for å gjere ting litt betre og kanskje litt meir effektivt. Dette gjeld også for sekretariatet for kontrollutvalet. Ved å effektivisere bruk av tid i sekretariatet, mellom anna med meir optimal bruk av dei hjelpemidla vi har, i tillegg til å nyttiggjere seg betre av nettverka som sekretariatet er ein del av, kan det bli frigjort tid til andre oppgåver. Oppgåver som kan vere aktuelle er eksempelvis å bidra meir i gjennomføring av overordna analyse, og gjennomføring av selskapskontroll som eigarskapskontroll. Dette er område, som i dag vert utført av revisor. Dersom sekretariatet får ei meir aktiv rolle i desse oppgåvene vil det bli ein kostnadsreduksjon i kjøp av revisjonstenester. Men det er avgrensa tid i sekretariatet, slik at innsparingar det her er snakk om vil kunne resultere i eit for stort arbeidstilfang. Dette må prøvast ut for å skaffe seg erfaring. Å bidra i utarbeiding av overordna analyse for plan for forvaltningsrevisjon og for plan for selskapskontroll vil bety om lag 100 timar annakvart år. Gjennomføring av eigarskapskontroll vil nok ligge på om lag timar årleg. Dette blir timar som sekretariatet må finne ved å redusere andre aktiviteter, som for eksempel kompetanseheving og bruk av tid til nettverksarbeid i tillegg til meir effektiv bruk av sakshandsamarsystema vi har til rådvelde. Kontrollsjefen rår til at oppgåvene gjennomføring av overordna analyse og gjennomføring av eigarskapskontroll i stor grad vert overført til sekretariatet, og at det vert leigd inn kompetanse ved behov. Dette vil gje ei innsparing i kjøp av revisjonstenester og reduserte kostnadar i sekretariatet på om lag kr i året. h. Rådgjeving vert budsjettmessig overført frå kontrollutvalet til den eininga som nyttar tenesta I følgje revisor for finansiell revisjon, er ein del av oppdraget til revisor å drive rådgjeving for administrasjonen i tillegg til forskjellege attestasjonsoppdrag. Det er viktig å påpeike at denne rådgjevinga ikkje er av ein slik kategori at det er snakk om at revisor vert inhabil i å revidere rekneskapen. Tidsbruken til rådgjevinga blir betalt av kontrollutvalet, utan at utvalet har noko som helst innverknad på omfanget. Revisor kan opplyse om at dei seinare åra har timetalet til dette arbeidet vore i storleiken 50 timer pr. år. Dersom ein tek med tid brukt til attestasjonsoppdrag vert timebruken om lag 115 timar kvart år. Vurdering I utgangspunktet er det mest rett at den eininga som bruker tenesta også betaler for den eller i det minste bør dei vere inne i biletet når det gjeld attestasjon av slik bruk. No ser det ut som

211 Side 7 av 8 om fylkeskommunen bruker meir til revisjon av årsrekneskapen enn det som er ein realitet. Det mest riktige ville vere at slike kostnadar vert tatt ut av kontrollutvalet sin økonomi, noko som ville føre til at kontroll og tilsyn viser eit meir rett omfang enn det som er tilfelle i dag. Men det er også argument som taler imot ei slik endring. Den rådgjevinga som finansiell revisor yter til administrasjonen er å oppfatte som eit bidrag til at revisjonskostnaden går ned. Det vert høgare kvalitet på avgitt rekneskap ved å ha ei slik ordning, noko som bidreg til at revisor kan bruke færre timar til sjølve revisjonen av årsrekneskapen. Revisor opparbeider seg også kjennskap til årsrekneskapen ved slik rådgjeving, noko som også fører til ein meir effektiv revisjon av rekneskapen. Det er heller ikkje noko innsparingspotensial for fylkeskommunen i slik overføring, sjølv om det hadde blitt ei innsparing for kontroll og tilsyn. Kontrollsjefen vurderer ei overføring av timane som er brukt av revisor til rådgjeving og attestasjonar ikkje vil bidra til ein kostnadsreduksjon for fylkeskommunen kanskje tvert om. Derfor vil kontrollsjefen ikkje tilrå ei slik overføring. j. Omfanget av forvaltningsrevisjon Fylkeskommunen har sidan 2009 hatt avtale med Deloitte AS for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Sidan oppstart av avtalen med Deloitte AS har timeprisen blitt justert ein gong, og då var justeringa på ca. 5,3%. Det har elles ikkje vore prisjustering innanfor kjøp av forvaltningsrevisjon. Fylkeskommunen har eit budsjett på kr for kjøp av forvaltningsrevisjon pr. år. Dette gir oss omlag 3 4 forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år. Gjennomsnittet for tal gjennomførde forvaltningsrevisjonar i fylkeskommunane er ca. 3,5. Dette er medrekna Oslo. Utanom Oslo er talet noko lågare - i underkant av 3 forvaltningsrevisjonar pr. år. Vurderingar Fylkestinget vedtek plan for forvaltningsrevisjon kvart fjerde år. Dette skjer innan utgangen av året etter val av nytt fylkesting. Planen inneheld såpass mange prosjekt at det må ein viss gjennomføringshastigheit til for å få gjennomført dei fleste prosjekta i planen. Planen vert revidert halvveis i perioden. Det kjem ofte opp nye prosjekt ved revidering av planen. I staden for å redusere tal på gjennomførde prosjekt, bør ein heller sjå om det å redusere storleiken eller omfanget på kvart prosjekt. Dette vil resultere i at ein har mogelegheit til å gjennomføre fleire forvaltningsrevisjonsprosjekt, samtidig som ein held kostnadsnivået på eit uendra plan. Kontrollsjefen vurderer det slik at vi gjennomfører tilstrekkeleg tal prosjekt. Det kan alltid vere gunstig å gjennomføre fleire prosjekt, men med å gjennomføre likt tal prosjekt om i dag, med den forskjell at prosjekta er mindre i omfang og meir spissa, vil vi kunne redusere kostnaden ved forvaltningsrevisjon. Det vil nok alltid vere slik at enkelte prosjekt vil vere meir omfattande enn andre, men dersom vi får ned gjennomsnittet pr. prosjekt med om lag 5%, vil vi ha ei innsparing på kr Økonomi- og budsjettkonsekvensar Kontrollsjefen har i denne saka vurdert dei forskjellege område som kontrollutvalet bad om i KUsak 35/14. Det er innsparingar som er mogelege å ta utan at kontrollomfanget vert ramma i særleg stor grad. Det vert delvis føreslege å redusere aktivitet for kontrollutvalsmedlemmane når det gjeld kompetansebygging, delvis effektivisering av kontrollutvalssekretariatet og delvis ein reduksjon i omfanget av kjøp av revisjonstenester. Kontrollsjefen meiner at tiltaka skal vere gjort på ein slik måte at kontrollinnsatsen ikkje skal bli vesentleg lågare ved desse reduksjonane, og at fylkeskommunen ved desse innsparingstiltaka vil ha ein trygg og god kontroll og revisjon. Kostnadsreduksjonane er gjort med atterhald om eit kontrollutval med same kostnadsstruktur som i dag. Dette gjeld med omsyn til tal medlemar i utvalet, og kostnadsstrukturen for utvalet sine medlemar.

212 Side 8 av 8 Tema Tilrådd eingongsinnsparing Tilrådd årleg innsparing c. Kontrollutvalsrepresentantane sin møtepraksis på fylkestinget og på politikardagar Kr d. Opplæring av kontrollutvalet Kr (2016) kr e. Tal møte i kontrollutvalet Kr f. Effektivisering av kontrollutvalssekretariatet Kr g. Selskapskontroll som eigarskapkontroll vert utført av sekretariatet i. Overordna analyse vert gjennomført av sekretariatet h. Rådgjeving vert budsjettmessig Kr. 0 overført frå kontrollutvalet til den eininga som nyttar tenesta j. Omfanget av forvaltningsrevisjon Kr SUM tilrådd innsparing Kr (2016) Kr Konklusjon Kontrollsjefen har vurdert dei område for innsparing som kontrollutvalet etterspurde i KU-sak 35/14. I denne skal er det punkt c til j som er vurderte. I KU-sak 52/14 var punkta a og b vurdert. I denne saka legg kontrollsjefen fram ei tilråding på ein årleg kostnadsreduksjon på kr i tillegg til ein eingongsreduksjon på kr i Kostnadsreduksjonane er basert på at det er 5 medlemmar i kontrollutvalet.

213 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 59/14 Tittel: Kontrollutvalet - Økonomiplan vurdering av mogelege innsparingstiltak Behandling: Frå kontrollsjef låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Kontrollutvalet går inn for å redusere budsjettrammene åra for programområde 410 Kontrollutval slik: År Reduksjon Kr Kr Kr Kr Storleiken på innsparinga er med atterhald om at utvalet i framtida skal bestå av fem medlemar. 3. Kontrollutvalet fordeler innsparinga innan eige område, og melder inn fordelinga til budsjettgruppa 4. Utvalet sitt vedtak vert lagt som vedlegg til fylkestinget sin handsaming av budsjettsaka desember Endringsframlegg som kom fram i møtet: Pkt. 2 i tilrådinga vert endra til: Storleiken på innsparinga er med atterhald om at utvalet i framtida skal bestå av fem medlemar, jamfør vedtak i KU-sak 52/14. Kontrollutvalet legg til grunn at leiar og nestleiar skal delta i møta i fylkestinget. Avrøysting: Tilrådinga med endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak:

214 1. Kontrollutvalet går inn for å redusere budsjettrammene åra for programområde 410 Kontrollutval slik: År Reduksjon Kr Kr Kr Kr Storleiken på innsparinga er med atterhald om at utvalet i framtida skal bestå av fem medlemar, jamfør vedtak i KU-sak 52/14. Kontrollutvalet legg til grunn at leiar og nestleiar skal delta i møta i fylkestinget. 3. Kontrollutvalet fordeler innsparinga innan eige område, og melder inn fordelinga til budsjettgruppa 4. Utvalet sitt vedtak vert lagt som vedlegg til fylkestinget sin handsaming av budsjettsaka desember 2014.

215 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Eli Nes Killingrød, Fylkesrådmannen Sak nr.: 14/ Tillegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert førebels sett av til bufferfondet. 2. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. 3. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: a. 22,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i b. 7,0 mill. kr i fondsavsetting for å styrke av skadefondet. c. 15,0 mill. kr vert reservert ev. nye «uverskostnader» i d. Resterande 20,6 mill. kr til dekking av kostnader med uveret seinhaustes Vedlegg: 1. Notat til fylkesutvalet, dagsett , om «Dagmar-kostnader». 2. Brev frå KMD, dagsett , om attendebetaling av for mykje utbetalt statstilskot Andre dokument som ikkje ligg ved: Framlegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) SAKSFRAMSTILLING Dette er eit tillegg til FT-sak 50/14 Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Saksframstillinga som vert presentert her, samt fylkesutvalet si tilråding i møte vert lagt fram for fylkestinget som vedlegg til nemde budsjettsak 50/14. Fylkesutvalet vert gjennom denne saka utfordra på to problemstillingar i høve budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18): Auka tapskompensasjon Disposisjonar på samferdslebudsjettet Auka tapskompensasjon

216 Side 2 av 3 I budsjettforliket mellom regjeringspartia Framstegspartiet og Høgre, og støttepartia Kristeleg Folkeparti og Venstre, kom ein fram til at fylka skulle få ein auka tapskompensasjon for neste år på 60 mill. kr. Kommunal- og forvaltningskomiteen har no kome med si innstilling på fordeling av desse midlane mellom fylkeskommunane. Sogn og Fjordane fylkeskommune får 22,5 millionar kroner av desse midlane. Den siste fordelinga gjer at Sogn og Fjordane får til saman 53,9 millionar kroner av den samla tapskompensasjonen på 185 millionar kroner. Det vert lagt opp til at dette nivået på tapskompensasjonen skal vidareførast. Dette tilseier at vårt forventa inntektstap som følgje av omlegginga av inntektssystemet vert redusert frå 247 mill. kr til 224,5 mill. kr. Om innstillinga vert vedteken i Stortinget vil vi få 22,5 mill. kr meir i årleg tapskompensasjon enn føresett i vårt budsjettopplegg. Slik fylkesrådmannen ser det, har vi høvesvis «romsleg» økonomi i 2015, medan den langsiktige utfordringa er svært krevjande. Det er difor viktig å sikre at det auka handlingsrommet vi får i som følgje av auka tapskompensasjon - ikkje vert nytta til å «blåse opp» driftsnivået på kort sikt. Det vil i så fall gjere den langsiktige tilpassinga endå meir krevjande. Følgjande utsegn i komiteinnstillinga understrekar det same: «Flertallet (H, Frp, V og Krf) ber fylkeskommunene merke seg at endringene av inntektssystemet for fylkeskommuner blir faset gradvis inn over fem år slik at denne tapskompensasjonen i starten i stor grad vil dempe virkningene av nytt inntektssystem Dette må fylkeskommunene ta hensyn til slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntektsramme.» Denne uttalen kan også tolkast slik at tapskompensasjonen som no vert gitt, ikkje vert trappa opp i takt med innføringa av det nye inntektssystemet. I komiteinnstillinga har V og Krf følgjande merknad som likevel gjev grunnlag for å arbeide vidare for ei opptrapping av tapskompensasjonsordninga: «Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet styrker den femårige tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene, som taper på omleggingen av inntektssystemet. Disse medlemmer mener en forsterking av kompensasjonsordningen var viktig for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsel og kultur. Disse medlemmer mener at en i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om det er behov for en forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen av inntektssystemet.» Kva som her blir resultatet får vi først svar på i kommuneproposisjonen for 2016, ev. i endeleg statsbudsjett (2016). Vår fylkeskommune vil uansett ha ei stor utfordring i det å få samsvar mellom driftsnivået og reduserte inntektsrammer dei neste 5 åra. Sjølv om tapskompensasjonen skulle bli trappa opp med same fordeling som i 2015, vil vi likevel måtte ta ned det årlege driftsnivået med 135 mill. kr/år etter full innføring av nytt inntektssystem. Med bakgrunn i dette vil fylkesrådmannen tilrå at den auka tapskompensasjonen i 2015 førebels vert sett av til bufferfondet for å møte framtidige driftsutfordringar i samband med iverksetjing av langsiktige innsparingstiltak. Dette er i tråd med sluttsalderinga i framlegg til budsjett 2015/ økonomiplan 2016 (17-18). Ei disponering av midlane kan eventuelt også vurderast ved handsaming av tertialrapport 1/15. Då vil både rekneskapsresultatet for 2014 og regjeringa sitt framlegg til kommuneproposisjon 2016 vere kjende. Disposisjonar på samferdslebudsjettet

217 Side 3 av 3 I samband med framlegg til statsbudsjett fekk vi mellom anna ei løyving til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr/år i perioden Midlane er ein kompensasjon for utbetringar som må gjerast i samband med ny tunnelforskrift. Før denne løyvinga var kjent hadde vi alt finansiert utbetringane i Høyangertunnelen innafor det ordinære vegvedlikehaldsbudsjettet. Dei nye «tunnelmidlane» bør i si heilheit nyttast til utbetringane i Høyangertunnelen. Dette gjer at vi får frigjort 64,7 mill. kr innafor det ordinære vegvedlikehaldet i Dei frigjorte vedlikehaldsmidlane kan mellom anna nyttast til å dekke inn finansieringsbehovet som følgje av attendebetalinga av delar av statstilskotet frå «Dagmar» på 22,1 mill. kr og nye kostnader i samband med uveret vi hadde no i haust på omlag 20 mill. kr. Begge beløpa må finansierast innafor 2015 budsjettet. Når det gjeld attendebetaling av statstilskot frå «Dagmar» vert det vist til eige notat til fylkesutvalet dagsett Notatet er teke inn som vedlegg 1. Det vert og vist til KMD sitt brev av med krav om attendebetaling. Dette er teke inn som vedlegg 2. Resterande frigjorte vedlikehaldsmidlar meiner fylkesrådmannen bør nyttast til å møte ev nye «uverskostnader» i 2014/15. Bakgrunn for denne tilrådinga er todelt: Det vart nytta midlar frå skadefondet for å dekke opp deler av forlikskravet med NCC i høve Dalsfjordsambandet. Fondskapitalen er no nede på omlag 23 mill. kr. Det er ikkje budsjettert med avsetting til «uverskostnader» i 2015 og Denne løyvinga har i tidlegare budsjett lege på 15 mill. kr/år. Ev. ubrukt løyving har vorte avsett til skadefondet. Konklusjon: Gjennom denne saka tilrår fylkesrådmannen følgjande tilleggspunkt i budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18): 4. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert førebels sett av til bufferfondet. 5. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. 6. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: a. 22,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i b. 7,0 mill. kr i fondsavsetting for å styrke av skadefondet. c. 15,0 mill. kr vert reservert ev. nye «uverskostnader» i d. Resterande 20,6 mill. kr til dekking av kostnader med uveret seinhaustes 2014.

218 Side 1 av 2 Samferdsleavdelinga Notat Sakshandsamar: Lars Erik Lunde E-post: lars.erik.lunde@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 11/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Fylkesutvalet Kompensasjon for skader etter orkanen Dagmar i 2011 status Fylkesrådmannen fekk, under møtet i fylkesutvalet , melding frå eigen administrasjonen om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) pr. tlf. same dag hadde opplyst at vi truleg måtte betale tilbake ein del av kompensasjonen som vart gjeven i samband med skadane etter orkanen Dagmar julehelga Denne informasjonen kom rett i forkant av at vi skulle handsame eige budsjett (2015). Med bakgrunn i dei reaksjonane som kom i møtet, og for så vidt og i ettertid, har fylkesrådmannen utarbeidd føreliggjande notat. Dette er meint å skulle gje ei oppsummering av saksgangen knytt til kompensasjonen frå KMD. Fylkeskommunen søkte i mars 2012 om kompensasjon for skadane etter orkanen Dagmar i julehelga Statens vegvesen sitt anslag for kostnadane var 96,9 mill. kr. Dette anslaget var vedlagt søknaden til departementet. I juni 2012 fekk fylkeskommunen utbetalt 69,8 mill. kr i kompensasjon. KMD seier i brev datert følgjande: «Departementet har i handsaminga av denne søknaden følgt vanleg praksis i saker som omhandlar naturskade. Utgangspunktet er at departementet vanlegvis dekkjer halvparten av dei ekstraordinære utgiftene. Men dersom fylkeskommunen har hatt meirutgifter utover 250 kr per innbyggjar etter at departementet har dekt halvparten av utgiftene, vil departementet i tillegg dekkje det overskytande beløpet. Då vil eigendelen til fylkeskommunen vere 250 kr pr. innbyggjar.» I brevet står det vidare at : «I den grad fylkeskommunen har fått tildelt skjønsmidlar på grunnlag av kostnadsanslag og ikkje enno rekneskapsførte utgifter, må fylkeskommunen sende rekneskap til departementet, som viser at midla er brukt i tråd med følgjande kriterium for tildeling: Utgiftene som vert dekt skal vere ekstraordinære fylkeskommunale utgifter, og ikkje utgifter til normalt fylkeskommunalt vedlikehald Utgiftene som vert dekt skal ikkje bli dekt på anna måte, gjennom forsikringar eller andre statlege etatar For investeringar skal ein leggje til grunn ei tilbakeføring til opphavleg nivå, og ikkje ei standardheving Utgifter til førebyggjande tiltak skal ikkje reknast med i berekningsgrunnlaget for kompensasjon Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

219 Side 2 av 2 Meirverdiavgifta skal trekkjast ut av berekningsgrunnlaget, då fylkeskommunen får kompensert for denne. Dette må komme tydeleg fram i dokumentasjonen. Fylkeskommunens revisor må bekrefte at midla er nytta i tråd med kriteria for tildeling, og attestert rekneskap skal sendast departementet innan utgongen av januar Dersom midla ikkje vert nytta, eller dersom midla ikkje vert nytta til føremålet eller dei nemnde kriteria for tildeling, må fylkeskommunen betale tilbake midla til departementet.» Fylkeskommunen rapporterte 5. februar 2014 til departementet om dei faktiske kostnadane til utbetringane. Det vart då rapportert om samla kostnader på 86 mill. kr, av dette 10,8 mill. kr mva. som fylkeskommunen får refundert gjennom ordninga med mva. refusjon. Samla kostnad ekskl. mva. med utbetring av skadane vart 75,2 mill. kr. Dette var altså ein god del mindre enn det som var grunnlag for departementet si berekning av kompensasjon (96,9 mill. kr). Grunnen til at kostnaden vart lågare enn berekna, er hovudsakleg knytt til utbetring av vegen til Otterdal i Hornindal kommune. Dette var kostnadsrekna til 39 mill. kr (+/- 40 pst.) og enda på ein kostnad på 26,5 mill. kr. Vi vart altså kontakta pr. telefon av saksbehandlar i KMD. Bakgrunnen for dette var at KMD hadde registrert at rekneskapsførte tal synte lågare tal enn det vi hadde søkt om, og at det låg an til at vi måtte tilbakebetale noko av støttebeløpet. KMD ville forsikre seg om at tala stemte før ein ev. sende ut krav om refusjon. Det var særleg tal på Otterdal KMD var usikre på, då vi i brevet av februar 2014 måtte nytta ein prognose. Dei endelege tala for kostnad med utbetring av vegen til Otterdal viser seg å vere om lag som rapportert til KMD. KMD har førebels ikkje sagt noko om kva beløp som ev. vil bli kravd refundert. Dersom vi legg endelege kostnadstal på 75,2 mill. kr til grunn for berekning av kompensasjon i modellen KMD nyttar, kjem vi fram til ein berekna kompensasjon på 48,2 mill. kr. Dette er om lag 21,7 mill. kr mindre enn det vi vart tildelt i juni Fylkesrådmannen reknar difor med at vi vil få eit refusjonskrav i denne storleiksorden. På grunn av m.a. reduserte kostnader til Otterdal fekk vi eit mindreforbruk på fylkesvegområdet i Desse midlane vart fondsavsett i rekneskapet for 2013 og overført til vedlikehaldstiltak i Formelt sett kunne desse midlane vore haldne tilbake. Når vi likevel valde å nytte dei overførte midlane fekk vi framskunda ein del vedlikehaldstiltak. Når midlane no skal betalast tilbake er det naturleg at dette skjer ved å redusere vedlikehaldsposten tilsvarande.

220 Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Deres ref Vår ref Dato 14/ Tilbakebetaling av skjønnsmidler etter naturskade 2012 Viser til brev av med rapportering på bruken av tildelte skjønnsmidler etter ekstremværet Dagmar i Sogn og Fjordane fylkeskommune ble i 2012 tildelt kroner på grunnlag av et kostnadsanslag på 96,9 mill. kroner. Endelige utgifter er i dokumentasjonen fra fylkeskommunen på om lag 75 mill. kroner ekskl. mva. I e-post av bekreftes det at endelige utgifter er 74,8 mill. kroner ekskl. mva. Det ble i tildelingsbrevet av opplyst om at fylkeskommunen måtte betale midler tilbake til departementet dersom midlene ikke ble brukt opp, eller brukt til formålet eller i tråd med kriteriene for tildeling. Her ble det også opplyst at merverdiavgiften skal trekkes ut at beregningsgrunnlaget for kompensasjon, da fylkeskommunene blir kompensert for dette i egen ordning. Departementet har beregnet en ny kompensasjon på grunnlag av de påløpte utgiftene, og det er differansen mellom utbetalt kompensasjon og den nye beregnede kompensasjonen som skal tilbakebetales. Beregningen vises i tabellen under. Søknad Rapportering Differanse Fylkeskommune Søknadsbeløp Skjønnsmidler utbetalt 2012 Rapportering Ny beregnet kompensasjon Skjønnsmidler som skal tilbakebetales Sogn og Fjordane Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Hilde Marie Skarvang NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

221 Beløpet skal betales inn på kontonr innen , og merkes Skjønnsmidler naturskade 2012 kap Med hilsen Grete Lilleschulstad (e.f.) underdirektør Hilde Marie Skarvang seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

222 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 150/14 Tittel: Tillegg til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak som tillegg til fylkesutvalet si tilråding i fylkestingssak 50/14: 1. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert førebels sett av til bufferfondet. 2. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. 3. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: a. 22,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i b. 7,0 mill. kr i fondsavsetting for å styrke av skadefondet. c. 15,0 mill. kr vert reservert ev. nye «uverskostnader» i d. Resterande 20,6 mill. kr til dekking av kostnader med uveret seinhaustes Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak som tillegg til fylkesutvalet si tilråding i fylkestingssak 50/14: 1. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert sett av til bufferfondet ,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i 2011 vert dekka av bufferfondet. 3. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. Vedtak i FT-sak 31/14 vert gjort om, og Høyangertunnelen skal utbetrast med DAB og naudnett, innanfor ei kostnadsramme på 220 mill. kr. 4. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: 14,7 mill. kr vert nytta til dekking av kostnader med uveret seinhaustes Eventuell restfinansiering vert frå bufferfondet.

223 5. Fylkestinget ber om ei sak til fylkestinget i april 2015 om sluttføring av fv. 60 Olden Innvik, parsell Ugla Skarstein, med oppstart i Saka skal omfatte finansiering, med full utnytting av rentekompensasjonsordninga og ei utgreiing om brukarfinansiering. Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Anita Nybø, Frank Willy Djuvik, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for tilrådinga frå fylkesrådmannen. Noralv Distad røysta for framlegget frå Høgre. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak som tillegg til fylkesutvalet si tilråding i fylkestingssak 50/14: 1. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert førebels sett av til bufferfondet. 2. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. 3. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: a. 22,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i b. 7,0 mill. kr i fondsavsetting for å styrke av skadefondet. c. 15,0 mill. kr vert reservert ev. nye «uverskostnader» i d. Resterande 20,6 mill. kr til dekking av kostnader med uveret seinhaustes 2014.

224 Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,682 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 825, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 23,867 23,867 23,867 23, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11,474

225 775 Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 215, , , ,682 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Det vert teke inn slik tekstleg føring i tekstbudsjettet under teneste 5701 Opplæring i bedrift: Det vert sett av 0,275 mill. kr årleg for åra 2015 og 2016 til finansiering av Yrkesval 2.0 omdømmeprosjekt, jf. HO-sak 31/14. Auka tapskompensasjon på 22,5 mill. kr vert førebels sett av til bufferfondet. Løyvinga til ekstraordinært tunnelvedlikehald på 64,7 mill. kr vert nytta til finansiering av Høyangertunnelen. Dei frigjorte ordinære vedlikehaldsmidlane i høve finansiering av Høyangertunnelen vert nytta slik: a. 22,1 mill. kr til attendebetaling av statstilskot i samband med uveret «Dagmar» i b. 7,0 mill. kr i fondsavsetting for å styrke av skadefondet. c. 15,0 mill. kr vert reservert ev. nye «uverskostnader» i d. Resterande 20,6 mill. kr til dekking av kostnader med uveret seinhaustes Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 172,4 204,4 112,7 45,6 Sum investeringar 304,6 380,2 228,6 152,8

226 Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 57,1 60,8 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 74,8 145,4 69,1 8,1 Sum finansiering 304,6 380,2 228,6 152,8 5. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember 2014.

227 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 60/14 Tittel: Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Finansutvalet rår hovudutvala til å gje slik tilråding: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95,285

228 581 Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152,8

229 Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum finansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 5. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Endringsframlegg: Fylkesrådmannen la fram slikt framlegg til tillegg i tilrådinga: Budsjettet for skredsikring vert endra i tråd med opplysningane i Tilleggsnotat - Budsjett skredsikring retting av feil Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen med tillegget vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 9. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 11. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72,896

230 410 Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak.

231 Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum finansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 13. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 14. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Budsjettet for skredsikring vert endra i tråd med opplysningane i Tilleggsnotat - Budsjett skredsikring retting av feil

232 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/ Kystvegen - utgreiingar og planprosess Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: Utgreiingstema: - Vegen sin funksjon og standard o Funksjonsklasse o Vegstandard o Transportmodell o Verknader - Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga Grov (Florø) Sløvåg - Kostnadsoverslag Følgjande delstrekningar skal utgreiast: Nord for Nordfjorden Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. Grov Førdefjorden Nytte rv. 5 - nullalternativ Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Mellom Naustdal og Vevring kan tidlegare rapport som syner minimumstiltak leggast til grunn. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden Førdefjorden Dalsfjorden Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein Dalsfjorden Sognefjorden Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov.

233 Side 2 av 4 Utgreiinga må beskrive Vegen sin funksjon Dagens vegstandard på delstrekningar Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % For å synleggjere trafikale verknader av ulike alternativ skal regional transportmodell nyttast i utgreiingsarbeidet. Vedlegg: Notat om ambisjonsnivå for ei utgreiing om Kystvegen Ålesund - Bergen Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Under fylkestinget si handsaming av planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane for perioden i møte den , sak 19/14, gjorde fylkestinget følgjande vedtak i pkt. 4: Framlegget til planleggingsprogram for fylkesvegnettet får fylgjande tillegg nedst under store prosjekt: Status pr Gjort prinsippvedtak i fylkestinget om å støtte prinsippet om å byggje ut Kystvegen Ålesund - Bergen. Det er også gjort fleire delutgreiingar. Manglar ei overordna og samordna utgreiing, samt plan for kystvegen frå Florø og sørover til Hordaland grense. Tiltak Administrasjonen kjem attende med eit notat i 2014 som avklarar ambisjonsnivå for ei utgreiing. Utgreiinga skal samordne det arbeidet som er gjort frå Florø og nordover og vurdere trase frå Florø og gjennom HAFS. Utgreiinga skal danne grunnlag for revisjon av RTP. Statens vegvesen vegavdeling Sogn og Fjordane har utarbeidd eit notat med forslag til ambisjonsnivå for ei utgreiing av Kystvegen mellom Ålesund og Bergen, jf. vedlegg. Sentrale problemstillingar Notatet gir ein kort oversikt over tidlegare utgreiingar som er gjort. Desse utgreiingane vil vere naturleg å ta med i det vidare arbeidet med ei utgreiing av Kystvegen mellom Ålesund og Bergen. Dei første parsellane av Kystvegen i Sogn og Fjordane stod ferdig i 2013: Bremangersambandet II og Dalsfjordbrua. Bremangersambandet er ein del av 45-minuttsregionen. Sør for Florø er Dalsfjordbrua på fylkesveg 609 ein del av Kystvegen, men elles er vegstandarden på eksisterande veg varierande. Vegen sin funksjon og standard

234 Side 3 av 4 Då traseen for kyststamvegen vart bestemt, vart det lagt til grunn at tverrsambanda langs fjordane skulle vere tilførslevegar til E39. Funksjonen til kystvegen vil primært vere å binde kommunane langs kysten av fylket tettare saman for å danne større og meir robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. I samband med handsaminga av Regional transportplan vedtok fylkestinget ei inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklassar. Dei aktuelle vegstrekningane er i dag føreslegne i følgjande funksjonsklassar: Strekning Fv. 61 Maurstad Møre grense Fv. 614/616 Grov Svelgen Bortnen Oldeide Fv. 542 Eikefjord - Stavang Fv. 611 Stavang Naustdal Fv. 609 Førde Askvoll - Nishammaren Fv. 57 Nishammaren Dale Rysjedalsvika Rutledal Sløvåg B: Regionale hovudvegar C: Lokale hovudvegar D: Lokale samlevegar Funksjonsklasse B B D C B B Ein ferdig utbygd Kystveg bør ha funksjonsklasse B: Regional hovudveg på heile strekninga. Tiltak på delstrekningar Det vert lagt til grunn at strekninga mellom Grov og Måløy er ferdig utgreidd. Her er det utarbeidd kommunedelplan for strekninga Svelgen Indrehus. Det er også sett i gang arbeid med kommunedelplan for nytt samband over Ytre Nordfjord mellom Rugsundøy og Vemmelsvik. Utgreiinga vil summere opp aktuelle tiltak på strekninga og ta med oppdaterte kostnadsvurderingar. På nordsida av Nordfjorden vil det vere mest aktuelt at kystvegen knyter seg til fv. 61 frå Maurstad og vidare nordover til Åheim og vidare mot Ålesund. Dette medfører felles strekning med rv. 15 eit stykke. Det er behov for utbetring av kort strekning sør for Naveosen. På strekninga Grov (Florø) Sløvåg kan det vere fleire alternativ for å bruke eksisterande vegar og eventuelt kombinere med nye veglenkjer enkelte stader for å korte inn veglengda og gjere transportsystemet meir fleksibelt. Det vert lagt til grunn at fv. 609 Dalsfjordsambandet er ein del av kystvegen. Følgjande delstrekningar vil vere mest aktuelle for vidare utgreiing: 1. Grov Førdefjorden 2. Førdefjorden Dalsfjorden 3. Dalsfjorden Sognefjorden 4. Sognefjorden Fensfjorden Strekninga sør for Fensfjorden vert ikkje omtalt i vedlagde notat. Kostnadsoverslag Dersom det ikkje finst kostnadsoverslag eller andre kostnadsvurderingar for delstrekninga, vil det bli teke utgangspunkt i løpemeterprisar som blir brukt på rutevise utgreiingar for riksvegnettet. Gjennom notatet tilrår Statens vegvesen at følgjande delstrekningar skal utgreiast: Nord for Nordfjorden Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. Grov Førdefjorden Nytte rv. 5 - nullalternativ

235 Side 4 av 4 Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Mellom Naustdal og Vevring kan tidlegare rapport som syner minimumstiltak leggast til grunn. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden Førdefjorden Dalsfjorden Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå desember 2012 leggast til grunn Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein Dalsfjorden Sognefjorden Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov. Utgreiinga må beskrive Vegen sin funksjon Dagens vegstandard på delstrekningar Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % 3. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Det er mogleg å nytte regional transportmodell for å synleggjere trafikale verknader av ulike alternativ. Dersom vi skal nytte regional transportmodell, vil dette ha økonomiske konsekvensar og det må settast av planmidlar til dette. Plankonsekvensar Notatet avklarar ambisjonsnivået for ei utgreiing av Kystvegen mellom Ålesund og Bergen. Sjølve utgreiingsarbeidet må gjennomførast i løpet av 2015/16 og inngå som ei delutgreiing til revisjon av Regional transportplan. Arbeidet med revisjon av Regional transportplan vil starte hausten 2015/våren Konklusjon Notatet frå Statens vegvesen legg opp til eit akseptabelt ambisjonsnivå for ei utgreiing av Kystvegen mellom Ålesund og Bergen. Fylkesdirektøren tilrår at ambisjonsnivået som går fram av notatet vert lagt til grunn for det vidare utgreiingsarbeidet. For å synleggjere trafikale verknader av ulike alternativ, vil fylkesdirektøren tilrå at regional transportmodell vert nytta i utgreiingsarbeidet. Det må settast av planamidlar til dette gjennom det årlege budsjettarbeidet.

236 Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune Vegavdeling Sogn og Fjordane Sakshandsamar/innvalsnr: Dina Lefdal Vår dato: Vår referanse: UO 15, 1. ledd Ambisjonsnivå for utgreiing om Kystvegen gjennom Sogn og Fjordane Bakgrunn I FT-sak 19/14, Planleggingsprogram for fylkesvegnettet , gjorde Fylkestinget følgjande vedtak om utgreiing av ein kystveg gjennom Sogn og Fjordane: «Administrasjonen kjem attende med eit notat i 2014 som avklarar ambisjonsnivå for ei utgreiing. Utgreiinga skal samordne det arbeidet som er gjort frå Florø og nordover og vurdere trase frå Florø og gjennom HAFS. Utgreiinga skal danne grunnlag for revisjon av RTP.» Statens vegvesen er bede om å lage eit slikt notat. Tidlegare utgreiingar Kyststamvegutgreiinga 1991 Kyststamvegutvalet vart oppretta i 1985 og var samansett av fylkesordførarane, leiarane i samferdslestyra og vegsjefane i Vestlandsfylka, samt Vest-Agder. Dei var styringsgruppe for vegutgreiinga om Kyststamvegen som vart lagt fram i Utgreiinga tok føre seg ulike alternativ for ein framtidig kyststamveg, inkludert ferjefri veg. På strekninga Bergen Ålesund vart det utgreidd 3 alternativ: C1: dagens E39 med ferjefritt samband over Nordfjord, og vidare over Kvivsvegen C2: Ytre ferjefritt samband som kryssar Sognesjøen og går om Dale, Eikefjord og Svelgen til Maurstad, og fv. 61 vidare nordover. C3: Kombinerer delar av C1 og delar av C2 for eit indre, ferjefritt alternativ. Det følgjer dagens E39 til Instefjord, går utover og kryssar Sognesjøen som for C2, følgjer dette alternativet vidare til Dale og kjem inn att på C1 ved Skilbrei. Nord for Nordfjorden går det via Hornindal og Kvivsvegen inn i Møre og Romsdal. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Skrivarvegen 3, Tinghus III Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

237 Etter handsaming av rapporten valde Stortinget at Kyststamvegen skulle følgje alternativ C1, bortsett frå mellom Nordfjordeid og Volda, der den skulle gå via Hornindal og Kvivsvegen. Det vart såleis ikkje nokon veg langs kysten av Sogn og Fjordane som batt kommunane langs kysten tettare saman slik dei hadde eit sterkt ynskje om. 2 Kommunane på strekninga Bergen Ålesund har seinare gått saman og etablert Kystvegen Bergen Ålesund, der det blir jobba for betre vegsamband langs kysten av dei tre fylka. Dei arbeider då i store trekk for det alternativet som vart omtala som C2 i Kyststamvegutgreiinga.

238 Kystvegen Måløy Florø (45-minuttsregionen) Asplan Viak og Ragnar Hagen AS laga skisseprosjekt for Kystvegen Måløy Florø i 2008 på oppdrag frå Måløy vekst AS, Bremanger Hamn og næring KF og Sunnfjord 2020 AS. I 2009 fekk kommunane Vågsøy, Flora og Bremanger laga ein verdiskapingsanalyse for 45-minuttsregionen. I 2010 vart det laga ei trafikk- og finansieringsanalyse (Helge Hopen). Denne var basert på at alle delprosjekt skulle byggast under eitt, og med bompengeinnkrevjing både på ferje og ved Svelgen. Dei vurderte kostnaden den gongen til å vera i storleiken 1 mrd kr, og dei rekna med at om lag 50 % kunne finansierast med bompengar. I analysearbeidet nytta dei regional transportmodell og løpemeterkostander tilsvarande dei Statens vegvesen nytta til rutevise utgreiingar (til NTP ) minuttsregionen ynskjer å knytte saman Vågsøy, Bremanger, Flora og Førde til ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion med om lag menneske. 45-minuttsregionen er organisert gjennom aksjeselskapet Kystvegen Måløy - Florø AS, som vart etablert i juni 2011 med formål å føre vidare arbeidet med å få bygd ein kystveg mellom Måløy og Florø, via Svelgen. Følgjande kommunar er aksjonær i selskapet: Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Hareid, Herøy, Naustdal, Sande, Selje, Solund, Vanylven og Vågsøy.

239 4 45-minuttsregionen arbeider for maksimalt 45 minutt reisetid mellom dei ulike sentra i regionen (Måløy-Svelgen-Florø/Førde). Traseen som blir nytta i dei ulike delprosjekta følgjer i hovudsak alternativ C2 frå utgreiinga om Kyststamvegen frå Delprosjekt I 45-minuttsregionen inngår delprosjekta (i tillegg til Bremangersambandet II som står ferdig): Fv. 614 Svelgen Indrehus, samt noko utbetring Indrehus X fv. 577 Myklebust (kryss med rv. 5) Ferjesamband Rugsundøy Vemmelsvik (nytt ferjesamband Ytre Nordfjord, eventuelt bru, også kalla Bremangersambandet III) Utbetring Svelgen Sørdalen (oppstigning nord for Svelgen) Utbetring/tunnel på strekninga Indrehus X rv. 5 Grov Fv. 614 Svelgen Indrehus Prosjektet er prioritert på førsteplass på marginallista for store investeringsprosjekt i handlingsprogram til RTP for perioden (23). Bremanger kommune har laga kommunedelplan, som er venta godkjent i Ferjesamband Rugsundøy Vemmelsvik Prosjektet er prioritert på fjerdeplass på marginallista for store investeringsprosjekt i handlingsprogram til RTP for perioden (23). Bremanger og Vågsøy kommune har starta arbeid med kommunedelplan for strekninga. Både bru over Nordfjorden og nytt ferjesamband vert utgreidd som alternativ i kommunedelplanen. Kostnaden for alternativet med ferje er i storleiken mill kr, med bru må ein legge til brukostnad, anslagsvis ein totalkostnad på 2-3 mrd kr. Fv. 614 Svelgen Sørdal og Myklebust - Grov Det er ikkje sett i gang planarbeid for desse strekningane. Strekningane er omtala i skisseprosjekt som Asplan Viak og Ragnar Hagen AS laga i Her var det teke utgangspunkt i utbetring av dagens veg, inkludert utretting av skarpe kurver nord for Svelgen. På strekninga Myklebust Grov er det synt ulike alternativ for utbetring av veg og nye tunnelar for å få vekk utfordringane i Magnhildskaret, særleg om vinteren. Det kan syne seg å vera vanskeleg å få til utbetring til vegnormalstandard i dagens trasé over Magnhildskaret, særleg ut frå krav til stigning og kurvatur. Oppdatert finansieringsanalyse 2014 Finansieringsanalysen som sivilingeniør Helge Hopen har laga for 45minuttsregionen, vart oppdatert i Denne konkluderer med at begge alternativa (nytt ferjesamband og ferjefritt samband) har potensiale for 50 % bompengefinansiering. I analysen er det føresett at Svelgen Indrehus og og nytt vegsamband over Nordfjord blir bygd samstundes. Statens vegvesen har også vurdert bompengepotensialet for delprosjektet Svelgen Indrehus, føresett at det blir bygd som enkeltstående prosjekt. Her er bompengepotensialet på strekninga vurdert til å vera 223 mill kr. Dette tilsvarer 34 % av kostnaden, eller 40 % dersom vi tek omsyn til mva-kompensasjon. For nytt samband i Ytre Nordfjord er det førebels uklart om konklusjonen blir nytt ferjesamband eller bru når kommunedelplanen blir ferdig. Ei grov vurdering er at bompengepotensialet for alternativet med nytt kortare ferjesamband er i storleiken 86 mill kr.

240 5 For alternativet med bru er potensialet i storleiken 440 mill. kr. I det siste tilfellet er det føresett at begge ferjesambanda Måløy Oldeide og Stårheim Isane blir lagt ned. Ferdige prosjekt Dei første parsellane av Kystvegen i Sogn og Fjordane stod ferdig i 2013: Bremangersambandet II og Dalsfjordbrua. Bremangersambandet er ein del av 45-minuttsregionen. Sør for Florø er Dalsfjordbrua på fylkesveg 609 ein del av Kystvegen, men elles er vegstandard på eksisterande veg varierande. Utgreiingstema Vegen sin funksjon og standard Då traseen for kyststamvegen vart bestemt, vart det lagt til grunn at tverrsambanda langs fjordane skulle vera tilførselsvegar til E39. Funksjonen til kystvegen vil primært vera å binda kommunane langs kysten av fylket tettare saman for å danne større og meir robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. Funksjonsklasse Dei aktuelle vegstrekningane er i dag føreslegne i følgjande funksjonsklassar: Strekning Funksjonsklasse Fv. 61 Maurstad Møre grense B Fv. 614/616 Grov Svelgen Bortnen Oldeide B Fv. 542 Eikefjord - Stavang D Fv. 611 Stavang Naustdal C Fv. 609 Førde Askvoll - Nishammaren B Fv. 57 Nishammaren Dale Rysjedalsvika Rutledal Sløvåg B B: Regionale hovudvegar C: Lokale hovudvegar D: Lokale samlevegar Ein ferdig utbygd Kystveg bør ha funksjonsklasse B Regional hovudveg på heile strekninga. Vegstandard Tilråding om utbyggingsstandard må vera ein del av utgreiinga. Trafikkanalyse Som del av utgreiinga vil vi gjera ein trafikkanalyse for å synleggjere trafikale verknader av ulike alternativ. Verknader Vi skal ikkje lage konsekvensanalyse på dette stadiet. I utgreiinga må vi likevel peike på moglege utfordringar knytt til ikkje prissette konsekvensar i ein eventuell framtidig konsekvensanalyse, som til dømes:

241 6 Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfald Kulturmiljø Naturressursar Tiltak på delstrekningar Vi legg til grunn at på strekninga mellom Grov og Måløy er det meste ferdig utgreidd. Her er det laga kommunedelplan for strekninga Svelgen Indrehus, og sett i gang arbeid med kommunedelplan for nytt samband over Ytre Nordfjord mellom Rugsundøy og Vemmelsvik. Utgreiinga må summere opp aktuelle tiltak på strekninga, og ta med oppdaterte kostnadsvurderingar. På strekninga Grov - Sløvåg kan vi tenke oss at det er fleire alternativ for å bruke eksisterande vegar og eventuelt kombinere med nye veglenkjer nokre stader for å korte inn veglengda og gjera transportsystemet meir fleksibelt. Vi legg til grunn at fv. 609 Dalsfjordsambandet er ein del av ein slik kystveg, og ser på følgjande delstrekningar som mest aktuelle for vidare utgreiing: Grov Førdefjorden Førdefjorden Dalsfjorden Dalsfjorden Sognefjorden Sognefjorden Fensfjorden Vi omtalar ikkje strekninga sør for Fensfjorden i dette notatet. Strekning 1 Nord for Nordfjorden Nord for Nordfjorden er det mest aktuelt at Kystvegen knyter seg til fv. 61 frå Maurstad og vidare nordover til Åheim og vidare mot Ålesund. Dette inneber felles strekning med rv. 15 eit stykke. På fv. 61 er det behov for utbetring av ei kort strekning sør for Naveosen, i tillegg til at Vågsøy kommune ynskjer gang- og sykkelveg på delar av strekninga. Det kan alternativt vera aktuelt å følgje fv. 618 til Selje og fv. 620 vidare til Åheim før vegen går saman med fv. 61 vidare nordover. Dette vil i så fall verte lenger og innebere større behov for utbetring av vegen på sikt. Vi legg til grunn at dette ikkje vert utgreidd vidare. Strekninga frå Maurstad til Sollidbakke vart utbetra til nøktern standard på 90-talet. Strekninga Naveosen Møre grense er ferdig utbetra i Det står att om lag ein km mellom desse parsellane. Her er det sett i gang arbeid med reguleringsplan. Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 61 Maurstad Møre grense 5,5 700 Utgtreiingsalternativ Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg.

242 7 Strekning 2 Nordfjorden Grov Mellom Nordfjorden og Grov følgjer vi fv. 616 frå Oldeide til Sørdalen, og fv. 614 vidare til kryss med rv. 5 på Grov. Denne strekninga inngår i det som blir omtala som 45-minuttsregionen mellom Måløy og Florø. Her er det gjort ein del utgreiingsarbeid tidlegare. Vi må summere opp det som er utgreidd og planlagt på strekninga. I tillegg må vi vurdere og tilrå aktuelle tiltak på strekninga Indrehus Grov. Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 616 Oldeide - Kolset 14, Fv. 616 Kolset - Sørdalen 11,8 300 Fv. 614 Sørdalen - Svelgen 8,3 550 Fv. 614 Svelgen 2, Fv. 614 Svelgen - Grov 37,

243 8 Utgreiingsalternativ Utbetring av fv. 614 Myklebust - Grov Tunnel/innkorting av strekninga fv. 614 Myklebust - Grov Strekning 3 Grov Førdefjorden I dag er det to aktuelle vegar på denne strekninga: Rv. 5 til Førde og fv. 609 utover på sørsida av Førdefjorden Rv. 5 til Eikefjord og fv. 542 og 611 til Naustdal. Derifrå rv. 5 til Førde og fv. 609 på sørsida av Førdefjorden

244 9 I kyststamvegutgreiinga sitt alternativ C2 var det lagt til grunn at vegen skulle følgje rv. 5 til Eikefjord, og derifrå gå vidare, dels i tunnel til Redal og vidare krysse Førdefjorden med bru over Ålesundet. Dette inneber ei stor innkorting av strekninga, men også store kostnader. Dette kan vera aktuelt å vurdere vidare, men vi bør i tillegg vurdere andre alternativ, inkludert kort ferjesamband lenger ute i fjorden, kombinert med utbetring av eksisterande veg. Det bør også vurderast om kryssing av Førdefjorden i dette området kan vera eit alternativ til rassikring av fv. 609 ved Heilevang. I samband med planar om gruvedrift i Vevring er det laga ei vurdering av ønskjelege utbetringar av vegen mellom Naustdal og Vevring for å tola den auka trafikken. Fylkeskommune og kommunen har også inngått avtale om midlar til utbetring av fv. 611 som blir realisert dersom gruvedrifta blir vedteken. Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Rv. 5 Grov Eikefjord 6, Rv. 5 Eikefjord Naustdal 20, Fv. 542 Eikefjord - Stavang 23, Fv. 611 Stavang Naustdal 38, Rv. 5 Naustdal Førde 11, Utgreiingsalternativ Nytte dagens rv. 5 til Førde og f. 609 vidare - nullalternativ Utbetring av eksisterande veg; fv. 542 og fv. 611 på strekninga Eikefjord Stavang - Naustdal Innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal Ny veglenke Redal Kvammen, med bru over Ålesundet Nytt ferjesamband/kabelferjesamband i Ytre Førdefjord Strekning 4 Førdefjorden Dalsfjorden Dagens veg på denne strekninga er fv. 609 Førde Askvoll Nishammaren (kryss med fv. 57).

245 10 I Statens vegvesen si utgreiing av fv. 609 Ringstad Stongfjorden frå 2012 vart det sett på aktuelle tiltak for å utbetre vegen, eventuelt med tunnel på delar av strekninga. I kyststamvegutgreiinga frå 1991 var det føresett tunnel frå Førdefjorden ved Ålesundet og sørover mot Dalsfjordbrua. Ein slik tunnel vil vera om lag 8 km lang og vil krevje kryss i tunnel med dagens fv. 609 mot Askvoll. Ei slik løysing må godkjennast av Vegdirektoratet. Det er i tillegg kome innspel på ulike tunnelalternativ frå nordsida av Dalsfjorden i retning Stongfjorden. Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 609 Førde - Kvammen 28,

246 11 Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 609 Kvammen Stongfjorden 18,3 450 Fv. 609 Stongfjorden Ringstad 10,0 550 Fv. 609 Askvoll - Nishammaren 16,8 600 Utgreiingsalternativ Utbetring av eksisterande veg; fv. 609 Førde - Eikenes Aktuelle innkortingar mellom Kvammen og Dalsfjorden Strekning 5 Dalsfjorden Sognefjorden Denne strekninga følgjer vi mest effektivt langs dagens fv. 57 mellom Dale og Rysjedalsvika. Den har noko ujamn standard, og vi bør greie ut kva strekningar vi bør prioritere å ruste opp, og om det er delstrekningar der veglinja kan leggast om på sikt. I kyststamvegutgreinga frå 1991 er det vurdert ferjefri kryssing av Sognesjøen, med trase via Hyllestad og Losna. Dette inneber fleire tunnelar og store kostnader, i tillegg til at vegen blir lenger. Vi ynskjer ikkje å vurdere ferjefritt samband i denne omgang. Dersom Sognefjorden på sikt skal bli ferjefri, legg vi til grunn at det må koma som følgje av ferjefri E39. Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 57 Nishammaren Dale 0,8 750 Fv. 57 Dale - Flekke 9, Fv. 57 Flekke - Leirvik 31, Fv. 57 Leirvik Rysjedalsvika 6,

247 12 Utgreiingsalternativ Utbetring av eksisterande veg; fv. 57 Nishammaren - Rysjedalsvika Strekning 6 Sognefjorden Fensfjorden Sidan vi føreset å behalde ferjesambandet Rysjedalsvika Rutledal, er det naturleg å halde på fv. 57 vidare sørover som del av Kystvegen. Også her er standarden noko ujamn, og vi bør greie ut kva strekningar vi bør prioritere å ruste opp, og om det er delstrekningar der veglinja kan leggast om på sikt. I kyststamvegutgreiinga frå 1991 var det lagt til grunn ferjefritt samband via Duesund og over Masfjorden, med tilknyting til dagen E39 ved Osterfjorden.

248 13 Strekning Veglengde (km) ÅDT (kjt/d) Fv. 57 Rutledal Dalsøyra 20, Fv. 57 Dalsøyra - Sløvåg 14,3 400 Utgreiingsalternativ Utbetring eksisterande veg; fv. 57 Rutledal - Sløvåg Kostnadsoverslag Dersom det ikkje fins kostnadsoverslag eller andre kostnadsvurderingar for delstrekningar, kan vi ta utgangspunkt i løpemeterprisar som blir brukt på rutevise utgreiingar for riksvegnettet som grunnlag for NTP Konklusjon Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. 2. Nordfjorden Grov Utbetring av fv. 614 Myklebust - Grov

249 14 Tunnel/innkorting av strekninga fv. 614 Myklebust - Grov 3. Grov Førdefjorden Nytte rv. 5 Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein 5. Dalsfjorden Sognefjorden Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar 6. Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov. Utgreiinga må beskrive Vegen sin funksjon Dagens vegstandard på delstrekningar Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % Trafikale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. Vi legg til grunn at ei slik utgreiing på eit overordna nivå vil krevje i storleiken 0,5 årsverk. Dette kan finansierast innan sams vegadministrasjon i Dersom fleire alternativ skal utgreiast, ambisjonsnivået skal aukast, vi må gjennomføre delutgreiingar på spesielle fagtema, eller det skal nyttast transportmodell for å synleggjere trafikale verknader av aktuelle alternativ, må vi ha planmidlar til å finansiere dette utanom.

250 Side 1 av 2 Samferdsleavdelinga Notat Sakshandsamar: Ole Ingar Hagen Hæreid E-post: Ole.Ingar.Hagen.Hereid@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesdirektøren Til: Kopi til: Hovudutval for samferdsle Kystvegen - utgreiingar og planprosess - Nytt vedtak Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: Utgreiingstema: Vegen sin funksjon og standard o Funksjonsklassar o Vegstandard o Transportmodell o Verknader Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga Grov (Florø) Sløvåg Kostnadsoverslag Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden a. Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. 2. Nordfjorden Grov a. Utbetring av fv. 614 Myklebust Grov b. Tunnel/innkorting av strekninga fv. 614 Myklebust - Grov 3. Grov Førdefjorden a. Nytte rv. 5 b. Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. c. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

251 Side 2 av 2 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar 6. Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov. Utgreiinga må beskrive a. Vegen sin funksjon b. Dagens vegstandard på delstrekningar c. Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar d. Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % e. Trafikale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla.

252 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 61/14 Tittel: Kystvegen - utgreiingar og planprosess Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: A. Utgreiingstema: Vegen sin funksjon og standard o Funksjonsklassar o Vegstandard o Transportmodell o Verknader Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga Grov (Florø) Sløvåg Kostnadsoverslag B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden a. Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg. 2. Nordfjorden Grov a. Utbetring av fv. 614 Myklebust Grov b. Tunnel/innkorting av strekninga fv. 614 Myklebust - Grov 3. Grov Førdefjorden a. Nytte rv. 5 b. Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. c. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden

253 a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom Kvammen og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar 6. Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar C. I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Grov. Utgreiinga må beskrive a. Vegen sin funksjon b. Dagens vegstandard på delstrekningar c. Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar d. Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % e. Trafikale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. Endringsframlegg: Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til endring i tilrådinga frå fylkesdirektøren: A. Vegen sin funksjon og standard: Endring av første kulepunkt til: - Vegen sitt føremål og funksjonsklasse A. Tiltak på delstrekningar: Endring av andre kulepunkt til: - Strekninga Florø-Sløvåg B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: Til erstatning for punkt minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45-minuttsregionen og kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen som alternativ til nye utgreiingar. a. Måløy-Svelgen b. Svelgen-Indrehus c. Indrehus-Florø B. Til erstatning for punkt 3. Florø-Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ a. som til rådinga frå fylkesdirektøren b. Ny veg sørover frå Florø c og d. som tilrådinga frå fylkesdirektøren Endring i C) I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen Florø.

254 Høgre sette fram slikt framlegg til endring i tilrådinga frå fylkesdirektøren: A. Tiltak på delstrekningar: Endring av andre kulepunkt til: - Strekninga rv.5 Sløvåg B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: Til erstatning for punkt minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45-minuttsregionen og kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen som alternativ til nye utgreiingar. a. Måløy-Svelgen b. Svelgen-Indrehus c. Indrehus rv.5 B. Endring i punkt 3. Rv. 5 - Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ. Nytt punkt b: Ny veg sørover frå rv.5 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom sørsida av Førdefjorden (frå anbefalt kryssingspunkt) og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar b. Vurdere ei fjordkryssing over Sognefjorden som inkluderer fastlandssamband for Solund og slik gjere Kystvegen ferjefri. Dette skal utgreiast med fylkesvegstandard, og skal ikkje vere i konkurranse til E39. Endring i C) I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen rv.5. Nye avsnitt til sist i vedtaket: D) Utgreiinga skal inkludere eit oversyn over kvar det er aktuelt å kople Kystvegen gjennom Sogn og Fjordane til Kystvegen Ålesund Bergen i Møre og Romsdal og Hordaland. E) Gjennom utgreiingsarbeidet skal dei aktuelle kommunane få høve til å gje innspel til Statens Vegvesen før saka skal til politisk handsaming. Kommunane vert førespurd om å sende inn vurderte alternativ av deltrasear som grunnlagsmateriale for utgreiinga. Avrøysting: Framstegspartiet sitt framlegg til endring i første kulepunkt i A) Vegen sin funksjon og standard vart samrøystes vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til endring i andre kulepunkt i A) Tiltak på delstrekningar fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til endring i andre kulepunkt i A) Tiltak på delstrekningar fekk 8 røyster og vart vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til ny innleiing og nye bokstavpunkt a og b i punkt 2 under B) vart samrøystes vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til nytt bokstavpunkt c i punkt 2 under B) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til nytt bokstavpunkt c i punkt 2 under B) fekk 8 røyster. Framstegspartiet sitt framlegg til ny innleiing og nytt bokstavpunkt b i punkt 3 under B) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til ny innleiing og nytt bokstavpunkt b i punkt 3 under B) fekk 8 røyster. Høgre sitt framlegg til endring av bokstavpunkt b i punkt 4 under B) vart samrøystes vedteke.

255 Høgre sitt framlegg til endring av bokstavpunkt b i punkt 5 under B) fekk 6 røyster og vart vedteke. Framstegspartiet sitt framlegg til endring av C) fekk 1 røyst. Høgre sitt framlegg til endring i C) fekk 8 røyster. Høgre sitt framlegg til nye avsnitt D og E i tilrådinga frå fylkesdirektøren vart samrøystes vedtekne. Tilrådinga frå fylkesdirektøren med endringane vedtekne ovanfor vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Følgjande ambisjonsnivå skal leggast til grunn for utgreiinga av Kystvegen mellom Ålesund Bergen: A. Utgreiingstema: - Vegen sin funksjon og standard o Vegen sitt føremål og funksjonsklasse o Vegstandard o Transportmodell o Verknader - Tiltak på delstrekningar o Nord for Nordfjorden o Strekninga rv. 5 Sløvåg - Kostnadsoverslag B. Følgjande delstrekningar skal utgreiast: 1. Nord for Nordfjorden a. Fv. 61 Maurstad Naveosen, utbetring av eksisterande veg, ev. gang- og sykkelveg minuttsregionen Måløy-Florø. Planarbeid og rapportar utarbeida av 45- minuttsregionenog kommunane, vert vurdert av Statens Vegvesen, som alternativ til nye utgreiingar a. Måløy Svelgen b. Svelgen Indrehus c. Indrehus rv.5 3. Rv. 5 - Førdefjorden. Kommunane vert førespurd om vurderte alternativ a. Nytte rv. 5 b. Ny veg sørover frå rv. 5. c. Utbetring av eksisterande fv. 542 og 611. Vurdere eventuell innkorting av vegen mellom Eikefjord og Redal. d. Vurdere aktuelle stader for kryssing av Førdefjorden 4. Førdefjorden Dalsfjorden a. Utbetring av eksisterande veg. Mellom Askvoll og Stongfjorden kan tidlegare rapport frå 2012 leggast til grunn b. Vurdere hensiktsmessig innkorting mellom sørsida av Førdefjorden (frå anbefalt kryssingspunkt) og Otterstein. 5. Dalsfjorden Sognefjorden a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar

256 b. Vurdere ei fjordkryssing over Sognefjorden som inkluderer fastlandssamband for Solund og slik gjere Kystvegen ferjefri. Dette skal utgreiast med fylkesvegstandard, og skal ikkje vere i konkurranse til E Sognefjorden Fensfjorden (Sløvåg) a. Utbetring av eksisterande veg, med eventuelle korte omleggingar C. I tillegg må tidlegare planlagde og utgreidde vegstrekningar på ruta omtalast, og kostnader for desse må bli oppdatert. Dette gjeld nytt samband over Ytre Nordfjord og utgreiingar på strekninga Sørdalen rv.5. Utgreiinga må beskrive a. Vegen sin funksjon b. Dagens vegstandard på delstrekningar c. Tilrådd utbyggingsstandard på delstrekningar d. Kostnader (på overordna nivå) +/- 40 % e. Trafikale verknader Moglege regionale og nasjonale verknader knytt til landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø og naturressursar må omtalast i utgreiinga. Det skal ikkje lagast konsekvensanalyse på dette stadiet. Utgreiinga skal gje ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. D. Utgreiinga skal inkludere eit oversyn over kvar det er aktuelt å kople Kystvegen gjennom Sogn og Fjordane til Kystvegen Ålesund Bergen i Møre og Romsdal og Hordaland. E. Gjennom utgreiingsarbeidet skal dei aktuelle kommunane få høve til å gje innspel til Statens Vegvesen før saka skal til politisk handsaming. Kommunane vert førespurd om å sende inn vurderte alternativ av deltrasear som grunnlagsmateriale for utgreiinga. Statens Vegvesen skal vurdere alternativa ut frå ei heilskapleg løysing både for delstrekningar, påkoplingspunkt mot anna vegnett, og den samla vegstrekninga for Kystvegen Ålesund - Bergen.

257 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Statens vegvesen Region vest, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/ Skredsikring fv. 722 Flovegen - val av alternativ Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fv. 722 Flovegen skal skredsikrast med lang tunnel mellom Veslebygda og Flo. 2. Kostnadsramma for prosjektet er mill kroner, med ei uvisse på 40 %. Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: FT-sak 46/2013 Regional transportplan for Sogn og Fjordane FT-sak 19/2014 Planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane for perioden NA-rundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag I saka blir det gjort greie for ulike alternativ for skredsikring av fv. 722 Veslebygda Flo. Dette prosjektet er prioritert på tredjeplass av rassikringstiltak som skal gjennomførast i Sogn og Fjordane frå Det er lagt til grunn at prosjektet kan få startløyving i Statens vegvesen har sett i gang arbeid med reguleringsplan for prosjektet. Planområdet ligg i/inntil Flostranda naturreservat, noko som kan gi nokre utfordringar i planprosessen. Dersom risikoakseptkriteria for skred på veg skal tilfredsstillast, må det byggast lang tunnel forbi Flostranda. Førebels reknar Statens vegvesen med at kostnaden for denne vil vera i storleiken mill kroner, med ei uvisse på 40 %. 2. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Rassikring av fv. 722 til Flo er prioritert på tredjeplass av rassikringstiltak som skal gjennomførast i Sogn og Fjordane frå Statens vegvesen legg til grunn at prosjektet kan få startløyving i 2016 og har sett i gang arbeid med reguleringsplan for rassikringsprosjektet. Før Statens vegvesen går vidare med dette arbeidet, treng dei ei avgjerd på kva ambisjonsnivå rassikringa skal ha. I saka er det vurdert tre ulike alternativ med ulik grad av sikringsnivå og ulike kostnader.

258 Side 2 av 5 Historikk - tidlegare vedtak Følgjande rassikringsprosjekt er prioritert i Sogn og Fjordane, jf. FT-sak 46/2013 Regional transportplan for Sogn og Fjordane : Prioriter Prosjekt/tiltak Status t 1 Fv. 337 Bjødnabakken/Lindeskreda I gang, planlagt ferdig Fv. 55 Renninganeset Omlegging leidningar 2014, bygging Fv. 722 Flovegen Planlegging pågår 4 Fv. 53 Jåteli Forprosjekt 5 Fv.55 Kjeneset 6 Fv. 609 Heilevang 7 Fv. 92 Arnafjord 8 Fv. 616 Davikstranda Upri Mindre tiltak 10 mill. kr årleg I planleggingsprogram for fylkesvegprosjekt i Sogn og Fjordane frå (FT-sak 19/2014) er det lagt til grunn at Statens vegvesen skal lage reguleringsplan for rassikring av fv. 722 Flovegen i 2014 og Sentrale problemstillingar Fylkesveg 722 i Flostranda (mellom Veslebygda og Flo) er ein vegstrekning som er svært utsett for skred. Det skredutsette området er om lag 3 kilometer langt. I perioden 1981 til 2014 (33 år) er det registrert 124 skredhendingar på strekninga. Skredaktiviteten varierer frå år til år. Det er ulike alternativ for rassikring av fv. 722 Flovegen. Alternativa gir noko ulik grad av sikring. Statens vegvesen har sett på risikoakseptkriteria for skred på veg (NA-rundskriv 2014/08). Desse er vedtekne av Statens vegvesen Vegdirektoratet i 2014, etter å ha vore på høyring hjå fylkeskommunane, og gjeld alle tiltak på og langs veg som krev byggeplan eller reguleringsplan. Akseptkriteriet er ein funksjon av trafikkmengde (ÅDT) og årleg nominell sannsynlegheit for skred (dvs. kor ofte kan skredhendingar skje), sjå figur: I nokre tilfelle vil kostnader og ulemper ved skredsikring til akseptabelt risikonivå (grøn) vera uforholdsmessig store. På slike strekningar blir det opna for å akseptere tolererbar (gul) risiko.

259 Side 3 av 5 I planarbeidet (Flovegen) er det lagt til grunn at strekninga har ein trafikk på 250 køyretøy/ døger (ÅDT) ut frå dagens trafikk justert for trafikkvekst i eit 30-årsperspektiv. Det er noko uvisse om trafikktala på strekninga. Skredsituasjonen på vegen Fv. 722 Flovegen har prioriteringstal 6,35 i oversikt over skredsikringsbehov på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane. Den ligg som 5. prosjekt i oversikta, i prioriteringskategori Høg. Snøskred utgjer over 60 % av skredhendingane som er registrerte. Dei fleste er konsentrerte på dei første 1,5 kilometrane av den aktuelle strekninga. På resten av strekninga (om lag 1,3 kilometer) finn vi berre 14 % av totaltalet av hendingane. Her dominerer andre typar skred enn snøskred (72 %). Snøskreda på denne strekninga er konsentrerte omkring Marsåna. I tillegg til at vegen er sterkt skredutsett, er vegen smal og har til dels dårleg horisontalkurvatur. Vegbreidda er for store delar om lag 3,5 meter. Det er tre rasoverbygg og ein tunnel på strekninga. To av overbygga er svært låge (3,3 meter) og smale 3,5-3,8 meter). Desse vert berre nytta om vinteren når vegen er stengd. Det andre overbygget og tunnelen har fri høgde 4,0 meter og 3,8 meter. Overbygga er under 100 meter lange, medan tunnelen (Berganetunnelen) er 168 meter. Den har ikkje veglys eller anna utrustning. Alle desse ligg mellom Veslebygda og Flostranda. Aktuelle alternativ Statens vegvesen har vurdert tre ulike alternativ for skredsikring av fv. 722 Flovegen: 1. «Kort» tunnel Veslebygda Flostranda, med lengde på kring 2 km. 2. Tunnel Veslebygda - Flostranda + Tunnel bak Marsåna (Flostranda Flo) 3. Lang tunnel Veslebygda Flo, med lengde på om lag 3,5 km. Ved val av tunnelstandard legg Statens vegvesen til grunn same standard som for fv. 337 Bjødnabakktunnelen. Det er også nytta erfaringstal frå denne ved vurderinga av kostnader for alternativa på dette stadiet i planarbeidet. Statens vegvesen vil gjennomføre kostnadsberekning med Anslagmetoden for å få sikrare kostnadsoverslag for valt alternativ når reguleringsplanen er laga. Kartskissa syner alternativ for skredsikring av fv. 722 Flovegen. Område med registrerte skred er markert med svart: Alternativ 1 Tunnel Veslebygda - Flostranda Ein om lag 2 km lang tunnel vil sikre skredområdet frå Lidafonna/Bergane til og med Vikasetra. Den vil sikre mot om lag 85 % av rashendingane. 85 % av 124 registrerte hendingar i perioden har vore innanfor denne strekninga. Kostnaden for alternativet er i storleiken 320