Fv 17 Kvarving-Sprova. Vegkorridor A Orienterende geoteknisk vurdering

Transkript

1 MUL Tl CON SULT Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens Vegvesen Fv 17 Kvarving-Sprova Emne: Dato: Rev.- Dato Oppdrag-/ Rapportnr. Vegkorridor A Orienterende geoteknisk vurdering 12. oktober RIG-RAP-005 Oppdragsleder: Saksbehandler: Arne Vik Roar Skulbørstad Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Asbjørn Rune Moe Statens vegvesen planlegger ny Fv 17 mellom K varving og Spro va i Steinkjer og Verran kommuner. Prosjektet omfatter omlegging av Fv 17 forbi Hjellbotn og tilknytning til Fv 720 til Malm. Det vurderes 4 vegkorridorer; A, B, C og U. Hver vegkorridor har flere alternative vegtraseer. Foreliggende rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for vegkorridor A. Videre gis en orienterende geoteknisk vurdering av hver veglinje. Løsmassene langs i vegkorridoren består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med enkelte innslag av sand og grus. Leira er stedvis kvikk eller sensitiv (sprøbruddmateriale). Størst mektighet av kvikkleire er registrert ved parsellstart ved K varving. Alle de tre vurderte veglinjene er gjennomførbare. Da grunnen stedvis består av kvikkleire og/eller sensitive masser må det iverksettes enkelte stabiliserende tiltak. De stabiliserende tiltakene omfatter i hovedsak nedslaking av vegfyllinger og - skjæringer samt lokale motfyllinger. Videre kan det være aktuelt å bygge opp deler av vegfyllingene med lette masser for å redusere differansesetninger inn mot konstruksjoner. MUL TICONSUL TAS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax: lltrheim02\prosjekt\4149xx\ fv 17 kvarvingdalen-sprova\rapport\ rig-rap-005_rev00 vurderingsrapport vegkorridor a.docx

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Grunnlag Terreng- og grunnforhold Generelt Topografi og løsmasser Veglinje A Veglinje A Veglinje A Kvikkleire/sprøbruddmateriale Sikkerhetsprinsipper Regelverk Geotekniske problemstillinger Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Bruddmekanisme Sikkerhetsnivå Geoteknisk kategori Påvirkninger Materialparametere Orienterende geoteknisk vurdering Veglinje A Veglinje A Veglinje A Generelt Oppsummering Videre arbeider Referanser Tegninger RIG-TEG Oversiktskart Borplan, vegkorridor A, del Borplan, vegkorridor A, del /ros 12. oktober 2012 Side 2 av 18

3 1. Innledning Statens vegvesen planlegger ny Fv 17 mellom Kvarving og Sprova i Steinkjer og Verran kommuner. Prosjektet omfatter omlegging av Fv 17 forbi Hjellbotn og tilknytning til Fv 720 til Malm. Multiconsult AS er engasjert for å utføre grunnundersøkelser samt geoteknisk vurderinger i forbindelse med kommunedelplan. De utførte grunnundersøkelsene skal i første omgang gi input på løsmassenes mekaniske egenskaper i forhold til stabilitet og setninger, avdekke evt. lag med bøt grunn (for eksempel kvikkleire) samt vurdere massenes beskaffenhet i forhold til vurdering av gjennomførbarhet av ulike vegtraseer. Det vurderes 4 vegkorridorer: Vegkorridor A: Ny Fv 17 fra Kvarving og på nord-/østsida av Hjellbotn til Sprova. Vegkorridor B: Ny Fv 17 fra Kvarving til Sprova på sørsida av Hjellbotn med bru over Beitstadsundet. Vegkorridor C: Tilknytning fra Fv 17 til Malm. Vegkorridor U: Opprustning av dagens Fv 17. I hver vegkorridor er det flere alternative vegtraseer. Foreliggende rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for vegkorridor A. Videre gis en orienterende geoteknisk vurdering av veglinje A1, A2 og A3. Det er stedvis utført grunnundersøkelser i planområdet tidligere, som opplistet i kapittel Grunnlag Grunnundersøkelser Multiconsult AS har utført i vegkorridor A er presentert i rapport nr RIG-RAP-001. Det er tidligere utført grunnundersøkelser langs Fv 17 og Fv 720. Tidligere geotekniske grunnundersøkelser i området framgår i hovedsak av følgende rapporter: Tabell 2.1 Tidligere grunnundersøkelser Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn G-22A Statens Vegvesen 1958 Rapport over grunnundersøkelse for Hjellneset Rv. 730 G-37 A Statens Vegvesen G-46 A Statens Vegvesen 1959 Rapport over grunnundersøkelse for Fosnesstranda, Rv Rapport om grunnundersøkelse for Rv. 730 ved Fosnesstranda pel Vd-509 A Vd-909 A Statens Vegvesen Statens Vegvesen 1978 Fylkesveg 285 Utvik bru 1985 Rv. 17/Kv. 106 Hjellbotn. Grunnundersøkelser for omlegging av vegkryss med Rv /ros 12. oktober 2012 Side 3 av 18

4 Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Vd-928 A Vd-1272 A Statens Vegvesen Statens Vegvesen 1986 Rv. 720 Malm. Atkomstveg til Holderen 2007 Rv. 720 v. Landsemvatnet NGI 1992 Statens Naturskadefond Kartlegging av kvikkleireområder. Kartblad , Steinkjer O.309 Kummeneje 1964 Steinkjer kommune Grunnundersøkelse for Beitstad sentralskole, byggetrinn 2, Veldemelden, Beitstad O.2938 Kummeneje 1979 Steinkjer kommune Flytting av Moldelva ved Beitstad skole Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i rapport nr RIG-RAP-001. Videre er følgende dokumenter/tegninger benyttet som grunnlag: Tabell 2.2 Grunnlagsdokumenter Nr. Tegning/dokument Tittel/Kommentar Datert 1 B1, rev E Kvarving-Sprova-Malm. Oversiktskart korridorer og traséer B01 Kvarving-Sprova-Malm. Oversikt over C-tegninger C01-C03 Kvarving-Sprova-Malm. Plan og profil. Alternativ A C04-C05 Kvarving-Sprova-Malm. Plan og profil. Alternativ A C06-C07 Kvarving-Sprova-Malm. Plan og profil. Alternativ A T_geom_A1.dwg Plantegning veglinje A T_geom_A2dwg.dwg Plantegning veglinje A T_geom_A3dwg.dwg Plantegning veglinje A T_LP.dwg Lengdeprofiler veglinje A1, A2 og A T_U.dwg Tverrprofiler veglinje A1, A2 og A Veglinjer, fyllingsutslag og tverrprofiler er utarbeidet av Multiconsult AS, avdeling Plan og infrastruktur. Som høydereferanse i beregninger og på tegninger benyttes NGOs høydesystem (NN1954) /ros 12. oktober 2012 Side 4 av 18

5 Fv 17 Kvarving-Sprova 3. Terreng- og grunnforhold 3.1 Generelt MULTICONSULT I de videre kapitler er topografi og grunnforhold for hver veglinje i korridor A kort beskrevet. For nærmere beskrivelse av grunnforhold vises det til datarapport nr RIG-RAP-001. På figur 3.1 er det vist oversiktstegning over de ulike vegtraséene. Videre er det vist flyfoto over området på figur 3.2. Figur /ros Oversiktstegning vegkorridor A (utsnitt av tegning nr. B1, rev E) 12. oktober 2012 Side 5 av 18

6 Sprova A3 A2 A1 Furuhaugen Velle Hjellbotn Vellamelen Brattbergåsen Kvarving Figur 3.2 Flyfoto over vegkorridor A med omtrentlig plassering av veglinjer (kilde: Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene i vegkorridoren i hovedsak består av marine avsetninger med innslag av morene, elveavsetninger og stedvis bart berg/tynt løsmassedekke. Utsnitt av kvartærgeologisk kart er vist på figur /ros 12. oktober 2012 Side 6 av 18

7 Figur 3.3 Utsnitt av kvartærgeologisk kart - løsmasser (fra Det bemerkes at kvartærgeologisk kart er basert på grunne prøver av løsmassene. Følgelig kan løsmassene i dybden bestå av andre masser. 3.2 Topografi og løsmasser Veglinje A1 PR Fra Kvarving går veglinje A1 nordvestover og krysser Kvarvingselva ved ca. PR Terrenget er relativt flatt, og ligger på ca. kote +50. I PR. 498 (BP. A2) er det registrert kvikkleire med stor mektighet. PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Det er utført to totalsonderinger oppe på åsen for å undersøke løsmassemektigheten. I borpunktene varierer løsmassemektigheten mellom 4 og 10 m. PR Fra Brattbergåsen går veglinja øst for Vellamelen ved Velle og kysser Moldelva ved ca. PR Videre går veglinja nordvestover mot Furuhaugen hvor det er et tunnelpåhugg i PR ved Heimly. Terrenget faller i hovedsak slakt fra Heimly ned mot Vellamelen med gjennomsnittlig helning ca. 1:20. Elveskråninga ned mot Moldelva er stedvis brattere enn 1:1, /ros 12. oktober 2012 Side 7 av 18

8 Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale). PR På den aktuelle strekninga går vegen i tunnel gjennom Furuhaugen/Hjellhøgda. PR Nord for Furuhaugen/Hjellhøgda går veglinja øst for Bostadhylla og mot Gladse før den krysser Oselva/Ådalselva ved PR Deretter kobler den planlagte veglinja seg til eksisterende Fv 17 ved Sprova. Terrenget faller i hovedsak fra øst mot vest med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:10. Elveskråningene ned mot Oselva/Ådalselva er stedvis brattere enn 1:1,5. Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale) Veglinje A2 PR Fra Kvarving går veglinje A1 nordvestover og krysser Kvarvingselva ved ca. PR Terrenget er relativt flatt, og ligger på ca. kote +50. I PR. 498 (BP. A2) er det registrert kvikkleire med stor mektighet. PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Det er utført to totalsonderinger oppe på åsen for å undersøke løsmassemektigheten. I borpunktene varierer løsmassemektigheten mellom 4 og 10 m. PR Fra Brattbergåsen går veglinja mellom Vellamelen og Velle og kysser Moldelva ved ca. PR Videre går veglinja nordvestover mot Furuhaugen hvor det er et tunnelpåhugg i PR Mellom ca. PR og ca. PR går veglinja iht. gjennom kvikkleiresone nr Nord-Fosnes. Kvikkleiresona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3. Terrenget er relativt flatt ved Vellamelen og i veglinja ligger terrenget mellom ca. kote +9 til +12. Fra PR stiger terrenget langs veglinja opp til kote + 58 i PR Mot tunnelpåhugget i PR krysser veglinja starten på et dalsøkk ned mot Fosnes. Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale). I kvikkleiresona er det ved prøvetaking kun registrert sensitiv leire/sprøbruddmateriale. Sonderingsresultatene indikerer at det kan være kvikkleire dypere enn det er utført prøvetaking /ros 12. oktober 2012 Side 8 av 18

9 PR På den aktuelle strekninga går veglinja i tunnel gjennom Furuhaugen/Hjellhøgda. PR Nord for Furuhaugen/Hjellhøgda går veglinja øst for Bostadhylla og mot Gladse før den krysser Oselva/Ådalselva ved PR Deretter kobler den planlagte veglinja seg til eksisterende Fv 17 ved Sprova. Terrenget faller i hovedsak fra øst mot vest med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:10. Elveskråningene ned mot Oselva/Ådalselva er stedvis brattere enn 1:1,5. Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale) Veglinje A3 PR Fra Kvarving går veglinje A1 nordvestover og krysser Kvarvingselva ved ca. PR Terrenget er relativt flatt, og ligger på ca. kote +50. I PR. 499 (BP. A2) er det registrert kvikkleire med stor mektighet. PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Det er utført to totalsonderinger oppe på åsen for å undersøke løsmassemektigheten. I borpunktene varierer løsmassemektigheten mellom 4 og 10 m. PR Fra Brattbergåsen går veglinja mellom Vellamelen og Velle og kysser Moldelva ved ca. PR Videre går veglinja nordvestover mot Furuhaugen hvor det er et tunnelpåhugg i PR Mellom ca. PR og ca. PR går veglinja iht. gjennom kvikkleiresone nr Nord-Fosnes. Kvikkleiresona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3. Terrenget er relativt flatt ved Vellamelen og i veglinja ligger terrenget mellom ca. kote +9 til +12. Fra PR stiger terrenget langs veglinja opp til kote + 58 i PR Mot tunnelpåhugget i PR krysser veglinja starten på et dalsøkk ned mot Fosnes. Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale). I kvikkleiresona er det ved prøvetaking kun registrert sensitiv leire/sprøbruddmateriale. Sonderingsresultatene indikerer at det kan være kvikkleire dypere enn det er utført prøvetaking. PR På den aktuelle strekninga går veglinja i tunnel gjennom Furuberget /ros 12. oktober 2012 Side 9 av 18

10 PR Nord for Furuberget går veglinja vest for Hjelltrøa og krysser Oselva/Ådalselva ved ca. PR Fra PR til parsellslutt følger veglinja eksisterende Fv 17. Mellom PR og 6950 ligger Oselva rett øst for Fv 17. Terrenget langs elva er noe ravinert. Terrenghelninga i elveskråningene er typisk ca. 1:2, men er lokalt brattere enn 1:1,5. Det er registrert berg i dagen flere steder vest for eksisterende Fv 17 og flere steder langs Oselva. Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale). 3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale Grunnundersøkelsene viser at det er påtruffet kvikkleire/sprøbruddmateriale utenfor de tidligere kjente kvikkleiresonene, se figur 3.4. Sprøbruddmateriale 1420 Sprovamarka Sprøbruddmateriale Kvikkleire Sprøbruddmateriale 1431 Ulstadmoen 1421 Nord-Fosnes Kvikkleire Kvikkleire Kvikkleire Figur 3.4 Utsnitt av kvikkleirekart - faregrad med registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale (fra med egne påføringer med rød skravur) /ros 12. oktober 2012 Side 10 av 18

11 4. Sikkerhetsprinsipper 4.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringa, og for geoteknisk prosjektering gjelder: Statens vegvesen (SVV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 Statens vegvesen (SVV), Håndbok 018 Vegbygging, januar 2011 Statens vegvesen (SVV), Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, april 2008 I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende standarder og veiledninger benyttet: NS-EN : NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7, del 1) NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7, del 2) Norsk Geoteknisk Forening, Peleveiledningen, NVE, NVEs retningslinje nr. 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar, 15. april Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for vegutbygginga er hovedsakelig relatert til Stabilitet, både i anleggsfasen og permanent fase. Fundamenteringsløsninger for bruer/kulverter. Setninger som følge av fyllinger. Plastring/heving av raviner/bekkeløp. Flom- og erosjonsforhold i anleggsfasen og permanenttilstanden er ikke vurdert i denne rapporten. 4.3 Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Konsekvensklasser er behandlet i tillegg B i Eurokode 0. Tabell NA.A1 (901) i nasjonalt tillegg av Eurokoden gir rettledende eksempler på plassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i Pålitelighetsklasser (CC/RC) 1-4 /1/. Prosjektet plasseres i Pålitelighetsklasse CC/RC 2. Det vil si i samme kategori som «Kai- og havneanlegg», «Industrianlegg» og «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg, osv.» iht. tabell NA.A1 (901). Pålitelighetsklasse CC/RC 2 blir i tabell B1 /1/ beskrevet som middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. Vegbruer plasseres iht. tabell NA.A1 (901) i Pålitelighetsklasse CC/RC Bruddmekanisme Det er registret kvikkleire og sprøbruddmateriale flere steder langs vegkorridoren. Kvikkleire/sprøbruddmateriale har erfaringsmessig sprø/kontraktant bruddutvikling. For øvrig /ros 12. oktober 2012 Side 11 av 18

12 består løsmassene i hovedsak av leire med innslag av sand og grus. Disse har løsmassene har normalt dilatant eller nøytral bruddutvikling. Basert på en totalvurdering vurderes bruddmekanismen å være «sprø» da det stedvis er registret mektige kvikkleirelag. Det bør imidlertid i senere planfase vurderes å dele inn vegkorridoren i strekninger med ulike bruddmekanismer basert på grunnforholdene da krav til sikkerhetsnivå er avhengig av bruddmekanismen. 4.5 Sikkerhetsnivå Med konsekvensklasse «CC2 alvorlig» og bruddmekanisme «sprø» krever håndbok 016 en beregningsmessig partialfaktor på γ M 1,5 for lokalstabilitet for konstruksjoner eller konstruktive tiltak. Dersom det kan velges annen bruddmekanisme for deler av vegkorridoren vil dette påvirke kravet for aktuelt delområde. Ved områdestabilitet gjelder i utgangspunktet kravet til partialfaktor γ M 1,5. Håndbok 016 åpner for at kravet til partialfaktor kan reduseres til γ M > 1,4 dersom kravet til partialfaktor γ M 1,5 ikke kan oppnås. Videre åpnes det for bruk av prosentvis forbedring der det ikke er teknisk mulig å oppnå γ M 1, Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori blir gjort ut fra standarden sitt punkt 2.1 Krav til prosjektering /2/. Prosjektet innebærer vegutbygging med inntil 12 m høye fyllinger og inntil 24 m dype skjæringer samt bruer og tunneler. Det er utført innledende grunnundersøkelser i planområdet, og vi har mye erfaring fra tilsvarende grunnforhold og vegarbeider. Da veglinjene går gjennom flere områder med kvikkleire/sprøbruddmateriale, velges det krav til prosjektering i henhold til Geoteknisk kategori 3. Dette innebærer strengere krav til omfang grunnundersøkelser, dokumentasjon ved prosjektering og utførelse. Videre skal prosjekteringa i senere planfaser underlegges uavhengig kontroll. I senere planfaser kan det vurderes om deler av vegkorridoren kan plasseres i annen geoteknisk kategori. 4.7 Påvirkninger I beregningene er det benyttet følgende dimensjonerende laster og lastfaktorer: Tabell 4.1 Last og lastfaktorer Dim. last Bruddgrense -tilstand Lastfaktor Ulykkes- og bruksgrensetilstand Kommentar Trafikklast, F rep 20 kpa γ Q = 1,3 γ Q = 1,0 Trafikkareal veg bak konstruksjoner. Terrenglast, F rep 10 kpa γ Q = 1,3 γ Q = 1,0 Generell terrenglast for å ta høyde for anleggstrafikk /ros 12. oktober 2012 Side 12 av 18

13 Ved stabilitetsberegninger benyttes en jevnt fordelt trafikklast på F rep = 10 kpa med partialfaktor 1,3 for hele vegens planeringsbredde inkludert banketter. Lastene er ikke benyttet i beregninger der de virker stabiliserende, for eksempel i bunn av skjæringer. Merknad: Fra Håndbok 016 kap : Om ikke andre tungtveiende forhold tilsier annet skal en benytte en trafikklast på 10 kpa for alle midlertidige og permanente veger og plasser som skal trafikkeres. I tillegg skal det også benyttes lastkoeffisient på denne lasten. Det anbefales at trafikklastene benyttes for hele vegfyllingen. Ved eventuelle andre laster vil last og lastfaktor bli vurdert særskilt. 5. Materialparametere Materialparametere benyttet i geotekniske vurderinger er tatt fra utførte laboratorieforsøk på opptatte prøver. For jordmaterialer som det ikke er tatt prøver av er det benyttet erfaringsverdier iht. håndbok 016. Benyttede parametere er ikke presentert i rapporten da det kun er utført enkelte overslagsberegninger. 6. Orienterende geoteknisk vurdering 6.1 Veglinje A1 PR På den aktuelle delstrekninga ligger planlagt veg hovedsakelig omtrent i nivå med eksisterende terreng med unntak av kryssing av elveleie for Kvarvingselva. Ved elvekrysninga er det planlagt fyllinger med inntil ca. 4 m mektighet. Fyllingsutslag er vist med helning 1:2. Det er registrert kvikkleire med stor mektighet ved Kvarving. Av stabilitetshensyn må vegfyllingene og skjæringer slakes ned til helning 1:3 Videre må det legges ut motfylling i forbindelse med kryssing av elveleie for Kvarvingelva. Omfanget av motfylling må detaljprosjekteres. Utstrekning av kvikkleire må kartlegges i forbindelse med reguleringsplan. Kvaringselva meandrer der veglinja krysser elveløpet. Erfaringsmessig er det aktiv erosjon i yttersvinger i meandrerende elver. Det må følgelig påregnes erosjonssikring av elveløpet (elveforbygning). PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 5 m. Videre er det inntil ca. 5 m dype skjæringer. Mellom PR er det planlagt bru over Moldelva. Fyllingsutslag og skjæringer i løsmasser er planlagt med helning 1: /ros 12. oktober 2012 Side 13 av 18

14 Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale nord for Moldelva må det påregnes å slake ned vegfyllingene og -skjæringer mellom PR og 3150 til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Det kan også være aktuelt å legge ut motfylling på enkelte delstrekninger. Bru over Moldelva tilrås pelefundamentert. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua og for å vurdere peletype, herunder valg mellom friksjonspeler eller spissbærende peler. PR Mellom PR og 5825 går planlagt veg i tunnel gjennom Furuhaugen/Hjellhøgda. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR Mellom tunellpåhugget i PR og PR er det vist skjæring i berg. Sondering utført for veglinje A2 viser løsmassemektighet på ca. 3 m i dette området. Det må følgelig påregnes at deler av vegskjæringa i dette området er skjæring i løsmasser og ikke skjæring berg. Videre er det planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 5 m og inntil ca. 13 m dype skjæringer. Mellom PR er det planlagt bru over Oselva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Utgraving for vegskjæringer kan medføre graving i sprøbruddmateriale. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale i delområdet må det påregnes å slake ned vegfyllinger og -skjæringer til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Sonderinger ved den planlagte brua over Oselva indikerer løsmassemektighet i størrelsesorden 5 til 10 m. Videre er det planlagt inntil ca. 5 m høy fylling inn mot nordre landkar. Brua tilrås pelefundamentert på spissbærende peler til berg. Da det ikke er boret i berg ved grunnundersøkelsene, må dybden til berg kontrolleres i forbindelse med detaljprosjektering av brua. Inn mot landkarene kan det bli aktuelt å bygge opp deler av fyllingene med lette masser for å redusere setninger. 6.2 Veglinje A2 PR På den aktuelle delstrekninga ligger planlagt veg hovedsakelig omtrent i nivå med eksisterende terreng med unntak av kryssing av elveleie for Kvarvingselva. Ved elvekrysninga er det planlagt fyllinger med inntil ca. 5 m mektighet. Fyllingsutslag er vist med helning 1:2. Det er registrert kvikkleire med stor mektighet ved Kvarving. Av stabilitetshensyn må vegfyllingene og skjæringer slakes ned til helning 1:3 Videre må det legges ut motfylling i forbindelse med kryssing av elveleie for Kvarvingelva. Omfanget av motfylling må detaljprosjekteres. Utstrekning av kvikkleire må kartlegges i forbindelse med reguleringsplan. Kvaringselva meandrer der veglinja krysser elveløpet. Erfaringsmessig er det aktiv erosjon i yttersvinger i meandrerende elver. Det må følgelig påregnes erosjonssikring av elveløpet (elveforbygning). PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog /ros 12. oktober 2012 Side 14 av 18

15 PR Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 9 m. Videre er det inntil ca. 24 m dyp skjæring mellom PR og Mellom PR er det planlagt bru over Moldelva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale nord for Moldelva samt at veglinja går gjennom kvikkleiresone nr Nord-Fosnes må det påregnes å slake ned vegfyllingene og -skjæringene mellom PR og 3150 samt mellom PR og 4000 til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Det kan også være aktuelt å legge ut motfylling på enkelte delstrekninger. Mellom PR og 3550 går veglinja i inntil ca. 24 m dyp skjæring. I PR viser utført totalsondering ca. 15 m løsmasseoverdekning over berg. Det vil si at skjæringa vil bli delvis i løsmasser og delvis i berg. Videre viser sonderinga for det meste fast lagrede masser. Foreløpig vurderes stabiliteten tilfredsstillende for skjæring i løsmasser med helning 1:2. I forbindelse med den dype skjæringa kan det være aktuelt med bakkeplanering for å redusere skjæringsdybden og dermed bedre skråningsstabiliteten. Bru over Moldelva tilrås pelefundamentert. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua for å vurdere peletype, herunder valg mellom friksjonspeler eller spissbærende peler. PR Mellom PR og 5750 går planlagt veg i tunnel gjennom Furuhaugen/Hjellhøgda. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 5 m. Videre er det inntil ca. 8 m dype skjæringer. Mellom PR er det planlagt bru over Oselva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Utgraving for vegskjæringer kan medføre graving i sprøbruddmateriale. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale i delområdet må det påregnes å slake ned vegfyllinger og -skjæringer til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Sonderinger ved den planlagte brua over Oselva indikerer løsmassemektighet i størrelsesorden 5 til 10 m. Videre er det planlagt inntil ca. 5 m høy fylling inn mot søndre landkar. Brua tilrås pelefundamentert på spissbærende peler til berg. Da det ikke er boret i berg ved grunnundersøkelsene, må dybden til berg kontrolleres i forbindelse med detaljprosjektering av brua. Inn mot landkarene kan det bli aktuelt å bygge opp deler av fyllingene med lette masser for å redusere setninger. 6.3 Veglinje A3 PR På den aktuelle deltrakninga ligger planlagt veg hovedsakelig omtrent i nivå med eksiterende terreng med unntak av kryssing av elveleie for Kvarvingselva. Ved elvekrysninga er det planlagt fyllinger med inntil ca. 5 m mektighet. Fyllingsutslag er vist med helning 1:2. Det er registret kvikkleire med stor mektighet ved Kvarving. Av stabilitetshensyn må vegfyllingene og skjæringer slakes ned til helning 1:3 Videre må det legges ut motfylling i forbindelse med kryssing av elveleie for Kvarvingelva. Omfanget av motfylling må detaljprosjekteres /ros 12. oktober 2012 Side 15 av 18

16 Utstrekning av kvikkleire må kartlegges i forbindelse med reguleringsplan. Kvaringselva meandrer der veglinja krysser elveløpet. Erfaringsmessig er det aktiv erosjon i yttersvinger i meandrerende elver. Det må følgelig påregnes erosjonssikring av elveløpet (elveforbygning). PR Mellom PR. 730 og 1960 går planlagt veg i tunnel gjennom Brattbergåsen. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 12 m. Videre er det inntil ca. 14 m dype skjæringer. Mellom PR er det planlagt bru over Moldelva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale nord for Moldelva samt at veglinja går gjennom kvikkleiresone nr Nord-Fosnes må det påregnes å slake ned vegfyllingene og skjæringer mellom PR og 3150 samt mellom PR og 3950 til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Det kan også være aktuelt å legge ut motfylling på enkelte delstrekninger. Mellom PR og 3550 går veglinja i inntil ca. 14 m dyp skjæring. I PR viser utført totalsondering ca. 15 m løsmasseoverdekning over berg. Det vil si at skjæringa kan komme i kontakt med berg. Videre viser sonderinga for det meste fast lagrede masser. Foreløpig vurderes stabiliteten for tilfredsstillende for skjæring i løsmasser med helning 1:2 på denne delstrekninga. I forbindelse med den dype skjæringa kan det være aktuelt med bakkeplanering for å redusere skjæringsdybden og dermed bedre skråningsstabiliteten. Bru over Moldelva tilrås pelefundamentert. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua for å vurdere peletype, herunder valg mellom friksjonspeler eller spissbærende peler. PR Mellom PR og 6015 går planlagt veg i tunnel gjennom Furuberget. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 5 m. Videre er det inntil ca. 12 m dype skjæringer. Mellom PR er det planlagt bru over Oselva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Utgraving for vegskjæringer kan medføre graving i sprøbruddmateriale. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale i delområdet må det påregnes å slake ned vegfyllinger og skjæringer mellom PR og parsellslutt til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Sonderinger ved den planlagte brua over Oselva indikerer at løsmassemektighet varierer mellom berg i dagen til over 10 m. Videre er det planlagt inntil ca. 5 m høy fylling inn mot søndre landkar. Brua tilrås fundamentert på berg, enten ved pilarer til berg eller på spissbærende peler til berg. Da det ikke er boret i berg ved grunnundersøkelsene, må dybden til berg kontrolleres i forbindelse med detaljprosjektering av brua. Inn mot landkarene kan det bli aktuelt å bygge opp deler av fyllingene med lette masser for å redusere setninger /ros 12. oktober 2012 Side 16 av 18

17 6.4 Generelt Vegfyllingene under vegkroppen tilrås bygd opp med sprengstein. Dette pga at det erfaringsmessig oppstår det store og ujevne setninger i mektige fyllinger av leire og silt. Masser fra uttak av vegskjæringer kan benyttes i motfyllinger og fyllinger utenfor vegkroppen. Alle fyllinger må bygges opp lagvis og komprimeres iht. normal komprimering etter tabell 2 i NS Matjord og humusholdige masser under vegfyllingene må fjernes og det bør etableres en horisontal fyllingsfot i skrånende terreng. Videre må det legges separasjonsduk mellom naturlig grunn og sprengstein. Fyllingsfoten bør dreneres. Manglende fyllingsfot vil medføre dårlig kontakt med underliggende masser og gi dårlig støtte for komprimering ved oppbygging av fylling. Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning skal det tas ut en såle i foten av fyllinga, iht. figur i håndbok 018. Vegskjæringer i siltholdige masser og finsand er ofte utsatt for overflateglidninger i forbindelse med snøsmelting og perioder med mye nedbør. For å redusere risikoen for overflateglidninger bør det etableres pukkfylte skråningsgrøfter for å senke grunnvannsstanden. 6.5 Oppsummering Alle de tre vurderte veglinjene er gjennomførbare. Da grunnen stedvis består av kvikkleire og/eller sensitive masser må det iverksettes enkelte stabiliserende tiltak. De stabiliserende tiltakene omfatter i hovedsak nedslaking av vegfyllinger og skjæringer samt lokale motfyllinger. Videre kan det være aktuelt å bygge opp deler av vegfyllingene med lette masser for å redusere differansesetninger inn mot konstruksjoner. Alle de tre veglinjene har fyllinger og skjæringer i områder med sprøbruddmateriale/kvikkleire. Veglinje A3 vurderes som den mest krevende geoteknisk sett da den har den høyeste fyllinga i et område med kvikkleire/sprøbruddmateriale (Vellamelen). 7. Videre arbeider Videre arbeider som må ivaretas i senere planfaser: Supplerende grunnundersøkelser I forbindelse med detaljprosjektering av valgt veglinje må det utføres supplerende grunnundersøkelser. Dette for optimalisering av valgt veglinje, valg av fundamenteringsløsning for bruer og kulverter, kartlegging av kvikkleireforekomster samt plassering av tunnelpåhugg. Videre kan grunnforholdene variere mer enn påvist ved de utførte grunnundersøkelsene. Kartunderlag Det digitale kartgrunnlaget er stedvis noe mangelfullt (usikre 5 m koter). Kartgrunnlaget må suppleres med nødvendige innmålinger i forbindelse med senere planfaser. Sikkerhet mot kvikkleireskred Kvikkleireforekomster må kartlegges og den reelle skredfaren må utredes (faregradsevaluering og stabilitetsanalyser). Videre må mulig utløpsområde for kvikkleireskred vurderes. Fareområder skal markeres på kommunedelplaner- og reguleringsplaner. Videre må det utredes hvilke stabiliserende tiltak som eventuelt må gjennomføres i og utenfor /ros 12. oktober 2012 Side 17 av 18

18 planområdet for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Utredning av områdestabilitet må påregnes underlagt tredjepartskontroll. Prosjektering Det må utføres detaljprosjektering av skjæringer, fyllinger, motfyllinger, bruer, kulverter, erosjonssikring, osv. Uavhengig kontroll må utføres på alle tiltak i geoteknisk kategori Referanser /1/ Standard Norge (2002). Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN : NA:2008 /2/ Standard Norge (2004). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. NS-EN : NA:2008 /3/ Standard Norge (2007). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN :2007+NA2008. /4/ Statens Vegvesen (2010). Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging /5/ Statens Vegvesen (2008). Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skjæringer /ros 12. oktober 2012 Side 18 av 18

19 MUL TICONSUL T Arkivreferanser: Fagområde: geoteknikk Stikkord: veg, stabilitet, kvikkleire, sprøbruddmateriale Land/Fylke: Nord-Trøndelag Kartblad: 1723 III Kommune: Steinkjer UTM koordinater, Sone: 32V Sted: Kvarving, Vellamelen, Sprova Øst: 6152 Nord: Distribusjon: [gl Begrenset O Intern O Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3 Forutsetninger Grunnlagsdata 12. oktober 2012 Dato Sign Dato Sign Utarbeidet RoS Kontrollert eats Utarbeidet Ros Kontrollert btvts Dato Sign Dato Sign Teknisk innhold Utarbeidet Kontrollert l &LuS Ro~ Format Utarbeidet Ro.S Kontrollert ~~ Anmerkninger Godkjent for utsendelse Dato: (Oppdragsansvarlig) 1/~/0. 2o;:<. ({l ~uv f /ros 12. oktober 2012 \\trheim02\prosjekt\4149xx\ fv 17 kvarvingdalen-sprova\rapport\ rig-rap-oos_revoo vurderingsrapport vegkorridor a.docx

20 OVERSIKTSKART STATENS VEGVESEN FV 17 KVARVING-SPROVA MUL TICONSUL T AS Dato M~lestokk 1: TI'IIIXI'm ru: oo - Få<S: ono RIG- TEG Tegnet Borplan nr og

21

22