De partiene som i valgkampen hadde oljemotstand og klimakamp høyest oppe på sin agenda var SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Transkript

1 Stortingsvalget 2013, og veien videre i det politiske arbeidet I dette notatet oppsummeres Stortingsvalget 2013 sett fra Norsk olje og gass perspektiv (punktene 1-3). Deretter beskriver vi de viktigste utfordringene vi ser fremover (punkt 4), og går gjennom de viktigste samfunnskontaktaktivitetene som retter seg inn mot det nasjonale politiske miljøet fremover (punkt 5). Notatet er delt inn i følgende overskrifter: 1. Valgkampen 2. Regjeringsdannelsen 3. Regjeringserklæringen 4. Viktige utfordringer fremover a. Klima b. Todelingsdebatten (herunder skatt og lønnsoppgjør) c. LoVe d. Stortinget og regjeringen e. Andre viktige saker fremover 5. Samfunnskontaktaktiviteter inn mot det nasjonale politiske miljøet 1. Valgkampen: Selv om ingen av «våre» saker dominerte valgkampen, var det en del tema av spesiell relevans for oss som var på agendaen: - Todeling av økonomien, at oljevirksomheten er skadelig for fastlandsindustrien fortsatte å feste seg som en sannhet. - Lofoten og Vesterålen. Bør Nord-Norge satse på olje eller andre næringsveier? - Klima. Avvikling eller nedtrapping av norsk oljevirksomhet som klimaløsning. Miljøbevegelsen med støtte fra ulike klimahold kjørte hardt på dette sporet. De partiene som i valgkampen hadde oljemotstand og klimakamp høyest oppe på sin agenda var SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Ap, H og Frp opprettholdt alle tre tradisjonen som de tre mest oljeindustrivennlige partiene, og særlig Ap og Høyre fremførte også et solid klimaengasjement. Hverken Krf eller Sp har oljesakene høyest oppe på sin agenda, men både i partiprogram og i partienes «establishment» (minus Ola Borten Moe) så går det som oftest i retning av å støtte V og SV i oljekritisk holdning. Tradisjonen tro var det de oljevennlige partiene som fikk desidert flest stemmer ved valget. Ap (30,8), H (26,8) og Frp (16,3) fikk til sammen 73,9% av stemmene, og 132 av 169 seter på Stortinget. De oljeindustrivennlige partiene har dermed et massivt flertall både i folket og på Stortinget. 2. Regjeringsdannelsen De fire borgerlige partiene hadde i lang tid før valgkampen lovt at et borgerlig flertall skulle gi en borgerlig regjering. Erna Solberg slo i valgkampen fast at alle de fire borgerlige partiene skulle få innflytelse på politikken, selv om alle partiene ikke gikk inn i regjering sammen. Dette er rasjonelt av Solberg både for å skape styringskraft i Stortinget i denne stortingsperioden, og i et lengre perspektiv for å ha en sterkest mulig allianse etter neste stortingsvalg, i 2017.

2 Selv om Venstre og Krf ikke ønsket å gå inn i den borgerlige regjeringen så fikk de i oljepolitikken gjennomslag for at det i denne stortingsperioden ikke skal åpnes noen nye områder, og at det ikke skal igangsettes konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er teksten fra samarbeidsavtalen: lkke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden , og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen. Norsk olje og gass reagerte svært negativt på dette, og samme kveld som avtalen ble offentliggjort rykket vi ut og kommenterte at dette både var skuffende og udemokratisk. Er Samarbeidsavtalen oppsigelig? Det eneste som står i avtalen om dette er som følger: «Avtalen gjelder i stortingsperioden ». En rimelig tolkning er derfor at avtalen gjelder for hele stortingsperioden, uavhengig av hvilke partier som sitter i regjeringen. Det betyr at både H og Frp, nærmest uansett politisk situasjon, har forpliktet seg til å stemme mot oljeaktivitet og KU for havområdene utenfor LoVe i denne stortingsperioden. Selv om det er mest sannsynlig at Samarbeidsavtalen vil vare gjennom hele stortingsperioden kan det ikke utelukkes at det oppstår en parlamentarisk situasjon som gjør at avtalen blir sagt opp eller på annen måte ikke gjelder lenger. Likevel, LoVe-saken er ikke politisk død. Fremtredende representanter for Frp har varslet at regjeringspartiene vil bruke perioden til å snakke med fiskerne, turistnæring og forskere for å finne løsninger på konfliktene som lammer denne saken de neste fire årene. Dessuten, den nye olje- og energiministeren er fra Vesterålen, og er kjent som en politiker som har et sterkt engasjement for fiskerinæringen. Det gir den nye statsråden spesielle forutsetninger for å håndtere den politiske utfordringen denne saken er. 3. Regjeringserklæringen I Høyre og Frps regjeringserklæring er det litt lystigere toner enn i samarbeidsavtalen. Dette er de viktigste punktene for oss: - Holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder). - Videreføre TFO-ordningen. - Styrke petroleumsrelatert forskning. - Legge til rette for økt bruk av gass i norsk industri. - Sikre næringen forutsigbare og langsiktige skatte- og avgiftsregler. - Vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt. - Gjøre evne og vilje til økt utvinningsgrad til et av kriteriene for tildeling av oppgaver og ansvar på norsk sokkel. - Arbeide for å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, blant annet gjennom oppfølging av Åm-utvalget og Reiten-utvalget.

3 - Styrke oljevernberedskapen og legge frem en oppdatering av stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevern. Det settes ned et utvalg for å vurdere hvordan teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse innen oljevernberedskap kan styrkes. Ved innledningen til olje- og energikapittelet står det at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Vi må legge til grunn at det betyr at også oljepolitikken kommer til å bli omhandlet i denne stortingsmeldingen. I klimadelen av regjeringserklæringen slås det fast at det bygges på Stortingets klimaforlik (dette er også forankret i Samarbeidsavtalen). Videre står det at «En ambisiøs politikk nasjonalt må bidra til å redusere utslippene globalt. Dette innebærer at det tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet, faren for karbonlekkasje og til industriens konkurranseevne». Dette er gode toner for oljenæringen fordi våre utslipp faller inn under EUs kvotesystem. Ekstraordinære kutt i utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon påvirker ikke de totale utslippene i EU, det vil bare flytte utslippene til et annet sted. Regjeringen er også opptatt av CCS i erklæringen sin. Om dette skriver de: Satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen I nordområdesatsningen er Regjeringen opptatt av å sikre «gode rammevilkår for å utvikle næringsklynger på fastlandet i nord, blant annet i forbindelse med utvinning av olje og gass i områder nord i Norskehavet og i Barentshavet. Dette må gjøres i samarbeid med de eksisterende kunnskapsog forskningsmiljøene i landsdelen». 4. Viktige utfordringer fremover A) Klima. Etter at regjeringserklæringen ble fremlagt var klima et av de områdene som fremkalte de sterkeste negative reaksjonene. Hele stortingsopposisjonen, inkludert Ap, Krf og V uttrykte skuffelse over at klima ikke var blant regjeringens åtte viktigste satsingsområder. Dette kan vi ta som et relativt sikkert tegn på at klimasaken vil være et av de områdene der regjeringen kommer til å bli kjørt hardest fremover, selv om de kan «dokumentere» at de er mer offensive enn det de rødgrønne klarte å være. Flere av opposisjonspartiene, både SV, Krf Venstre og MDG, har også reagert kraftig på formuleringen om at det skal være høyt tempo i å tildele nye områder for petroleumsaktivitet. Det betyr at den brede politiske enigheten, bortsett fra spørsmålet om LoVe, vi har hatt de siste fire årene, ikke vil eksistere i denne stortingsperioden. I det offentlige ordskiftet er det lettere å være oljenæring når SV har medansvaret for et høyt tildelingsnivå, enn når det er Frp som har ansvaret for det. Vi må være forberedt på at antallet tildelinger kommer til å få større oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet fremover. B) Todelingsdebatten kommer til å fortsette. Flere økonomer har kastet seg inn i denne debatten mot oljenæringens syn på saken, sist ute var Nordeas sjeføkonom Steinar Juel. Å håndtere denne debatten vil på kort sikt være viktig både for å opprettholde et høyt tildelingsnivå og forutsigbare rammevilkår (skatt), og på lengre sikt vil en håndtering av denne debatten være viktig for å få åpnet nye områder og at vi får politikere og myndigheter med en velvillig innstilling til vår næring. Selv om todelingsdebatten i stort er vanskelig for oss, så gir den også sterke kort på hånda når vi kommer til lønnsoppgjøret neste år. Det er lønnspresset i norsk økonomi, delvis drevet frem av oljenæringen, som er en del av hovedkritikken mot vår næring. Det gir oss argumenter for å være restriktive både på lønn og pensjon til neste vår. Debatten om todeling kan selvsagt endre seg dersom det skjer en reduksjon i oljenæringens aktivitetsnivå som gir negative ringvirkninger for folks arbeidsplasser rundt om i landet.

4 C) LoVe-debatten kommer til å fortsette, og vi har all grunn til å ønske at den fortsetter. Både fordi det er viktig å få åpnet disse områdene, men også fordi at miljøbevegelsen kommer til å «flytte fronten» til en annen kampsak hvis LoVe-saken forsvinner. Vi må imidlertid diskutere hvordan vi skal jobbe de neste årene for å bringe oss i posisjon til å få satt i gang en KU og få åpnet områdene i neste stortingsperiode. Som oppspill til diskusjon rundt dette har administrasjonen så langt gjort følgende refleksjoner: 1. Vi må fortsette å sette LoVe-saken (og andre viktige enkeltsaker) inn i rammen av «helhetlig utvikling av norsk sokkel» og «norsk sokkels konkurransekraft». 2. Vurdere hvordan man best jobber for å få regionen (ikke bare LoVe men hele Nordland og Troms), på banen i kamp for åpning og for mer oljeaktivitet i sin region. I dag handler saken om KU for Lofoten og Vesterålen eller ikke, og den tydeligste talspersonen i regionen er LoVe Petro. Saken trenger at sterkere talspersoner som representerer hele eller større deler av Nordland og Troms kommer på banen. Dette kan være type ordfører i Tromsø, fylkesrådsleder i Nordland eller en fremtredende stortingsrepresentant fra regionen. Dette vil være personer som både har større legitimitet, og større gjennomslagskraft inn mot sentralmakta, enn det som en ordfører eller en næringsorganisasjon i LoVe har. 3. Vurdere hva som skal være oljenæringens uttrykte posisjon fremover. Vi har så langt kjørt tungt på KU-sporet. Er det på tide at vi beveger oss og begynner å kjøre åpningssporet? Så overlater vi til andre å selge inn KU som et kompromiss? 4. Vurdere hvordan vi bruker ressursene våre i kommunene i Lofoten og Vesterålen, og hva vi får igjen for dem. Hvordan bidrar vi best til at lokale politikere og lokalt næringsliv går på barrikadene for å få mer petroleumsrelatert verdiskaping til sin region? Hvordan skal vi arbeide opp mot annet næringsliv i regionen? Har oljenæringens bruk av ressurser og midler i regionen ført til at regionens innbyggere har blitt aktivisert eller passivisert i oljesaken? Er oljenæringens «konferanse- og påvirkningsindustri» i LoVe så innbringende at det er vel så interessant for LoVe-regionen at den uavklarte situasjonen fortsetter? 5. Utvikle retorikken vår rundt hvorfor det er fornuftig at havområdene utenfor LoVe skal åpnes. Vi må nok kjøre mindre «verden trenger energi» og mer «en rekke steder i Nord- Norge opplever stor fremgang og optimisme på grunn av at oljeeventyret endelig har fått fotfeste også i nord. Selvsagt skal også kysten, bedriftene og folkene mellom Bodø og Tromsø få lov til å være med på oljeeventyret som resten av kysten får ta del i.» 6. Partienes landsmøter, og spesielt Aps landsmøte, i 2017 vil bli viktige arenaer for LoVesakens videre skjebne etter neste stortingsvalg. Hvordan vi spiller opp denne saken i Ap fremover vil derfor være av stor betydning. D) Stortinget og regjeringen 1. Hva skjer i Ap fremover? Hvordan håndtere at de unge stortingsrepresentantene (og hele deres rekrutteringsarena i AUF) jevnt over er meget skeptisk til oljenæringen? 2. Hvordan håndtere at Stortinget igjen blir politisk kraft i Norge? Makt kommer nå til å bli flyttet fra regjeringen til Stortinget. For oss vil det gi noen muligheter, men det vil også innebære noen trusler.

5 3. Ola Elvestuen fra Venstre skal lede energi- og miljøkomiteen. Det betyr at vi i de neste fire årene må leve med en leder for vår viktigste stortingskomité som er meget kritisk til vår næring. Andre toneangivende personer i den komiteen vil være Terje Aasland (Ap/Telemark), Nikolai Astrup (H/Oslo), Oskar Grimstad (Frp/M&R), Heikki Holmaas (SV/Oslo), Per Rune Henriksen (Ap/Hordaland), Eva Kristin Hansen (Ap/Sør-Trøndelag) og Rasmus Hansson (MDG/Oslo). Det blir også spennende å følge Odd Henriksen (H/Nordland), Anna Ljunggren (Ap/Nordland), Tina Bru (H/Rogaland), Åsmund Aukrust (Ap/Akershus), Rigmor Andersen Eide (Krf/M&R) og Geir Pollestad (SP/Rogaland), for å se hvilket preg de vil sette på arbeidet i komiteen. Det er verdt å merke seg at i tillegg til Elvestuen er Holmaas, Hansen, Hansson, Aukrust og Pollestad alle kjent for å være helt eller delvis kritisk til oljenæringen. 4. Regjeringen vil i utgangspunktet bestå av folk som har en positiv grunnholdning til oljenæringen, så her vil det være mange vi kan spille godt på lag med. 5. Vi må relativt raskt finne ut når de i Sundvolden-erklæringen meldte stortingsmeldinger som gjelder vårt område, er tenkt å bli levert Stortinget. E) Annet som kan dukke opp av utfordringer på «veien videre»? 1. "Hvor går oljeprisen?". Det er tegn til lavere fart i norsk økonomi, og det er uro for fremtiden i de internasjonale markedene. Oljeprisen kan hende holder seg høy, men det kan også komme en korreksjon for større eller lengre tid. Vi må vel være rustet til å håndtere debatten som vil oppstå i et slikt kjølvann også. Dette er forøvrig et punkt som aktualiserer konjunkturrapporten. 2. Fremtidig rekruttering? De siste årene har vi sett en stadig mer positiv trend blant de unge i forhold til holdninger til industrien og interesse for å arbeide innenfor næringen. Sist gang klima sto høyt på dagsorden i en valgkamp, i 2005, var holdningene mye mer moderat blant den unge. Men, den gangen hadde ikke næringen den fremtidsoptimismen som vi har i dag. Hvorvidt årets «klimavalg» har endret den positive tendensen blant de unge gjenstår å se, men det er likevel grunn til fortsatt å ha et høyt fokus på at vi er en næring for fremtiden som driver en miljømessige og bærekraftig forsvarlig måte. 3. Gassens betydning i Europa/ Tyskland. «Energiewende» og Tysklands satsing på fornybar energi blir stadig mer brakt inn i den norske politiske debatten om hvordan Norge, Europa og verden bør gå videre. Det vil være viktig for oss å fortsette å forklare gassen betydning fremover, også i en tid hvor Europa faser ut atomkraften og satser på nye energiformer. 5. Samfunnskontaktaktiviteter inn mot det nasjonale politiske miljøet Møte med ny olje- og energiminister Tema for møtet: Diskutere implementering av regjeringserklæringen, olje- og gasspolitikken de neste fire årene, samt høre statsrådens initielle tanker om den kommende energimeldingen. Tid for møtet: Så raskt som mulig. Møte med ny arbeids- og sosialminister Tema for møtet: Diskutere arbeidslivsforhold, HMS-regelverk (inkludert livbåt) og lønnsoppgjøret Ettermiddags- og kveldsmøte med energi- og miljøkomiteen, inkludert middag Tema for møtet: Nødvendig grunnopplæring på olje- og gassområdet samt fremme våre prioriterte saker for fireårsperioden. Gi en solid vaksine for både klima- og todelingsdebatten.

6 Tid for møtet: Så raskt som mulig. Ettermiddagsmøte med rogalands- og hordalandsbenkene, inkludert middag Tema for møtet: Fremme industriens saker i et rogalands- og hordalandsperspektiv, samt våre øvrige prioriterte saker. Gi en solid vaksine for både klima- og todelingsdebatten. Tid for møtet: Helst før jul. Dialogmøte Svolvær Tid for møtet: Onsdag 30. oktober Møte med finanskomiteen, evt utvalgte partifraksjoner i komiteen Tema for møtet: Skatteregler for olje- og gassnæringen. Lønnsomhet. Utfordringer i å få til bedriftsøkonomisk lønnsomhet selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Presentere en rapport e.l. som viser konkrete prosjekter i fare som følge av skatteendringen fra mai. Gi en solid vaksine i todelingsdebatten. Tid for møtet: Så raskt som mulig, men med en realisme rundt hva som er praktisk mulig. Det er travelt frem til jul, og vi har i tillegg et kunnskapsgrunnlag (rapport om prosjekter i fare) som må være på plass før dette møtet gjennomføres. Det er derfor sannsynlig at vi ikke rekker å gjennomføre dette møtet før jul. Møte med politisk ledelse i Finansdepartementet Norsk olje og gass bør også ta initiativ til et møte med relevant del av politisk ledelse i Finansdepartementet for å fremme våre synspunkter ifm skattesaken. Ettermiddagsmøte med finnmarks- og tromsbenkene, inkludert middag Tema for møtet: Fremme industriens saker i et nord-norsk perspektiv, samt våre øvrige prioriterte saker. Gi en solid vaksine for både klima- og todelingsdebatten. Tid for møtet: Rundt årsskiftet? Må sees i sammenheng med Svolvær-møtet. Ettermiddagsmøte med nordlandsbenken, inkludert middag Tema for møtet: Fremme industriens saker i et nord-norsk perspektiv, samt våre øvrige prioriterte saker. Gi en solid vaksine for både klima- og todelingsdebatten. Tid for møtet: Rundt årsskiftet? Må sees i sammenheng med Svolvær-møtet. Møte med stortingsgruppene Vi ønsker å fortsette møtene med stortingsgruppene, men det blir sannsynligvis vanskelig å få til dette før jul. Det første møtet bør være med Ap, deretter er det viktig å ha møter med Sp, H og Frp. Og til slutt Krf og V. Hvis mulig er det fint å få til et møte med Ap før jul, evt i januar, vi får se hva som er mulig å få til. Stortingsbenker offshore Styret har bedt om at administrasjonen fasiliterer et opplegg som gjør at stortingsbenkene kommer seg offshore. Foreløpig har det ikke kommet inn så veldig mange tilbud/ønsker fra oljeselskapene, men vi har fått noen. Dette er et stort prosjekt som det uansett er fornuftig at pågår over en lengre tidsperiode for å få gjennomført på en fornuftig måte. I stedet for å legge den store og helhetlige planen, kan det derfor være lurt bare å sette i gang med fylke for fylke, og koble villig selskap med villig stortingsbenk. Lundin har meldt seg med et ønske om å ta med Akershus-benken til en Johan Sverdrup-installasjon før eller etter jul. Møte med NHD og politisk ledelse i NHD Dette er en kontakt som næringspolitisk avdeling har gjennomført med suksess tidligere, og det er derfor fornuftig at dette styres slik det er gjort fra før.