Periodeplan for 6. trinn uke 7 og 9

Transkript

1 Periodeplan for 6. trinn uke 7 og 9 Navn: Uke 7 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Mitt valg Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Mitt valg Mat og Helse: Mat og Helse: Matematikk Piggåsen Blikomøya Vi har uteskole Norsk Samfunn: på Dulpemyra. Blikomøya Samfunn: 09:45 Pause Vi går på Piggåsen Pause skøyter. Norsk 10:00 Matte Mat og Helse: Piggåsen Mat og Helse: Blikomøya 11:00 12:00 Krø: Alle går på ski! Samfunn: Blikomøya Engelsk Uteskole Samfunn: Piggåsen Krle/Musikk Karneval De som skal på FYSFOS 13:00 audition til kulturstaffeten, har ikke Ferdig 13:15 Foreldremøte kroppsøving Krle/Musikk 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Uke 9 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Mitt valg Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Mitt valg Mat og Helse: Piggåsen Norsk Mat og Helse: Blikomøya Matematikk Norsk Samfunn: Blikomøya Samfunn: 09:45 Pause Piggåsen Pause 10:00 Matematikk Mat og Helse: Matematikk Mat og Helse: Norsk Piggåsen Blikomøya 11:00 12:00 Krø. Blikomøya ute Samfunn: Blikomøya Engelsk prøve Kunst og håndverk Samfunn: Piggåsen Krle/Musikk FYSFOS Engelsk FYSFOS 13:00 Piggåsen inne Krle/Musikk Naturfag Ferdig 13:15 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00

2 Uke 7 Fag Kurs Hjemmearbeid Norsk Gjør oppgavene merket med lekse uke 7. Det er to firkanter med merket. Matte Grønt Onsdag: Oppgaver 19 og 20 på side 46 i Abakus 6B Fredag: Oppgaver 38 og 39 på side 49 Gult Onsdag: Oppgaver på side 63 i Abakus 6b Fredag: Oppgaver på side 56 Blått Onsdag: Oppgaver 61-64, side 49 i Abakus 7B Fredag: Oppgaver 73-74, side 50 Engelsk Tema: Leselekser leses høyt tre ganger. En gang for en voksen. Til fredag: Linje 1 Read the first section on page 84 and translate to Norwegian. Scan the text on page 84 and find sentences with words to learn. Linje 2 Read page 84. Practise words to learn page 84 and 85. Use words to learn and write a sentence with each word. Linje 3 Read page 84 and 85. Practise words to learn page 84 and 85. Use words to learn and write a sentence with each word. Til tirsdag/torsdag SFA: 1.Oppgave 22 på side 106 i Gaia 6 2.oppgave 33 på side 107 i Gaia 6 Til torsdag: KRLE: Les fortellingen fra det gamle testamentet: «Saul vender seg mot David» og svar på fem spørsmål fra forsiden av hefte. Mat og helse Til fredag: Energi Naturfag: Svare på første 9 fakta spørsmål på side 135 Til tirsdag/torsdag: HUSK AT DU HAR LESELEKSE I LESEHEFTET HVER DAG.

3 Uke 9 Fag Kurs Hjemmearbeid NORSK Grønt Gjør deg klar for fremføring av gruppearbeidet deres. MATEMATIKK 6b Grønt Onsdag: Oppgaver 55 og 56, på side 51 Fredag: Oppgaver 62 og 63, på side 52 Gult Onsdag: Oppgaver på side59 Fredag: Oppgaver på side 63 Blått Onsdag: Oppgaver , side 55 Fredag: Oppgaver , side 55 ENGELSK Linje 1 Linje 2 Linje 3 Leselekser leses høyt tre ganger. En gang for en voksen. TEMA KRLE Til torsdag: SAMF NATUR Til Tirsdag/ torsdag: Oppgaver 37 og 39 på side 107 i Gaia 6 Til fredag: Energi Svare på fakta spørsmål på side 135. Spørsmål Musikk Til torsdag: Gjennomfør intervjuet til radioinnslaget med noen hjemme før torsdag. HUSK AT DU HAR LESELEKSE I LESEHEFTET HVER DAG.

4 INFORMASJON TIL HJEMMET Minner om at elevene har leselekse i lesehefte hver dag. Leseheftet er nå sammen med periodeplanene, bla til neste side. Mandag i kroppsøving går vi på ski. Elever som skal på audition til kulturstaffeten tar ikke med seg ski. Vi har uteskole på Dulpemyra onsdag Her skal vi gå på skøyter, lager bål og grille. Elevene må ha hjelm og kan ta med seg kølle og puck. Foreldremøte: kl Vel møtt! Vi har karneval på fredag Elevene får mulighet til å kle seg ut på skolen kl Dette betyr at ingen skal ha på seg utkledningstøy når de kommer på skolen. Det er lurt å ha litt skiftetøy i skapet. Husk yttertøy etter vær tøffe 6.trinnselever kan også bli våte og kalde! Ønsker alle en riktig god vinterferie Vennlig hilsen Goran, Runar og Guro Mail: Blikomøya: guro.hauen.aks@fet.kommune.no Piggåsen: runar.sandvik@fet.kommune.no Faglærer: goran.latkovic@fet.kommune.no Mat og helselærer: johan.tomte@fet.kommune.no

5 LESEHEFTE UKE 7 og 9 Tema: Uke 7 Sosial på nett Uke 9 Istidsmenneskene Steinalderen NAVN:

6 Til elever og foresatte Lesehefte og leselekser 6. trinn har leselekser hver dag. Her har dere et lesehefte med korte tekster. Disse tekstene skal dere lese høyt for en voksen tre ganger hjemme. Dette kaller vi repetert lesing. Repetert lesing er en effektiv metode til å forbedre leseferdigheten både når det gjelder lesehastighet og forståelse. I tillegg til tekstene dere skal lese, skal dere øve på å skrive noen ord riktig. Dette er ord det kan være litt vanskelig å skrive. Til de aller fleste leseleksene hører det også med å kunne forklare hva noen ord betyr. Dette er ord som det er viktig å forstå betydningen av for å ha utbytte av tekstens innhold. Noen ganger står ordet forklart i teksten, andre ganger må dere kanskje spørre en voksen eller søke litt på nettet eller i en ordbok for å finne ut hva ordet betyr. Når du har lest teksten tre ganger, øvet på å skrive øveordene riktig og har forklart hva ordene betyr, skal en voksen signere. Det kan være lurt å snakke litt om innholdet i tekstene dere leser. I uke 7 er temaet Sosial på nett, tekstene er hentet fra nettstedet dubestemmer.no. I uke 9 er det en fortelling om istidsmenneskene og tekster om steinalderen. Disse tekstene er hentet fra Globus som er en lærebok i Samfunnsfag. Vi sjekker som regel leseleksen hver dag. God lesing!

7 Til tirsdag Sosial på nett Det er lett å være sosial på nett. Du kan chatte, spille spill og lese. Du kan dele bilder og filmer med andre, og kommentere og like innholdet til vennene dine. Når du har en profil på et nettsted er det DU som er ansvarlig for det du deler der. Ansvar både for hva du kan og ikke kan legge ut av informasjon om andre, men også ansvar for hva du bør og ikke bør publisere ( Kommentere innholdet publisere ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: ansvar

8 Til onsdag Ikke alt bør deles Når du lager en bruker på et nettsamfunn er det lurt å sjekke om de har en aldersgrense og hvilke innstillinger du kan gjøre for din profil. Vil du at foreldrene dine, naboen og vennene dine skal se alt du legger ut? Om du vil ha en åpen eller lukket profil, og hvem som skal få tilgang til innholdet ditt, bestemmer du selv. På sosiale nettsteder logger du deg inn med et brukernavn og passord. Nettsamfunnet gosupermodel opplever at mange av brukerne deler passordet med venner. Da kan det fort oppstå ubehagelige situasjoner - for eksempel at noen andre logger seg innpå din profil og skriver eller gjør ting du ikke ville gjort selv. Husk at når noen vet passordet ditt, kan de se alt du har på profilen din ( Sosiale passord oppstå ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Aldersgrense

9 Til torsdag Hvem snakker du med egentlig? Har du et kallenavn eller et pseudonym på nett? Da kjenner sikkert vennene dine kallenavnet ditt, men andre vet ikke hvem som skjuler seg bak det - verken navnet ditt, hvor gammel du er eller om du er jente eller gutt. På noen nettsteder, som for eksempel Facebook, er det vanlig å bruke fullt navn og kanskje også dele annen personlig informasjon. Andre steder er det vanlig å være anonym, eller bruke et kallenavn. På Internett kan du treffe mange spennende mennesker. De aller fleste du treffer er hyggelige og greie. Men noen mennesker er ikke alltid ærlige om hvem de er eller hva de vil. Heldigvis er det få som opplever skremmende ting, men det er viktig å være klar over at ikke alle er den de utgir seg for å være. Når du er anonym er det dessuten kanskje lettere å skrive ting du ikke ville sagt ansikt til ansikt enn hvis du hadde kommentert med ditt ekte navn? (dubestemmer.no) Hyggelig kallenavn mennesker ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: pseudonym

10 Til fredag Ytringsfrihet Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet. Den gir deg rett til å fortelle om dine egne meninger, kommentere på ting andre skriver og å produsere ditt eget innhold med bilder, tekst eller film. Mange har hobbyer eller temaer de er engasjerte i, og på nett finnes det ulike steder der du kan møte andre med samme interesser. Diskusjonene går og du svarer kanskje de andre med en gang, men du ser ikke de andres reaksjoner, og med korte innlegg kan det være vanskelig å få frem akkurat det du mener. Ofte kan viktige, samfunnsaktuelle temaer som innvandring, klima, likestilling og religion føre til krangling og misforståelser. Derfor kan det være lurt å tenke over hvordan det du skriver oppfattes av andre (dubestemmer.no). Oppfattes innlegg reaksjoner ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Misforståelser

11 Til tirsdag Fortellingen om den store mammutjakten Kira bråvåknet. For et forferdelig brøl! Hun satte seg opp, drog skinnfellen vekk fra teltåpningen og speidet utover slettene foran leirplassen. Hun kunne nesten ikke tro sine egne øyne: En mammut kjempet for livet ute i myra. Den blåste i snabelen og slo forbeina ned i gjørma foran seg, men klarte ikke komme videre. Snart la det hårete dyret seg over på siden og pustet tungt, men det fikk ikke ligge lenge i fred, for ut av noen busker stormet plutselig to menn fram mot mammuten. De hadde jaget kjempedyret i dagevis sammen med flere andre. Nå hadde de endelig klart å drive det ut i myra. Jegerne tok godt tak i de lange spydene sine og stakk mammuten til den døde. Kira var så glad for at faren og broren hennes endelig var hjemme. Men hun gledet seg også til den store jaktfesten, for den sluttet alltid med noe spennende: Når all den gode maten var spist opp, tente de voksne fakler i bålet. Mammuter innrisset av istidsmenneskene. Bildet er hentet fra www denstoredansken.dk Skinnfellen gjørma mammut ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Å speide

12 Til onsdag Fortellingen om den store mammutjakten fortsetter Så krøp alle inn i en stor hule der det var malt bilder av forskjellige dyr på veggene. Fordi det var en mammut de hadde fanget, ville alle samle seg foran mammutbildene og danse av glede fordi jakten hadde gått så bra. Men Kira grudde seg litt også. Hun husket godt det som hadde skjedd etter reinjakten i fjord. Alle hadde vært samlet i hulen, og plutselig kom åndemannen inn. Han hadde tatt på seg et reinshode med lange horn. Den kraftige, rødmalte kroppen hans glinset av svette. Rundt halsen hans hang et kjede av store bjørnetenner. Han dunket spydet sitt i bakken mens han danset og sang. Kira visste at han sang for ånden til den døde reinen, men hun syntes det var skummelt likevel. Hun hadde gjemt seg bak ryggen til broren sin. Det var trygt at han skulle være med på mammutfesten i kveld også for da skulle nok åndemannen synge og danse igjen. Veggen skummelt kraftige

13 Til torsdag Tilbake til steinalderen fakta I steinalderen bodde noen familier i store steinhuler. Flere steder har arkeologene gravd stein, bein og horn fram av jordgulvet. Disse funnene kan fortelle oss hvilke redskaper menneskene brukte, og hva de spiste. I en hule som heter Grønehelleren i Sogn, fant arkeologene skjelettet til en 20 år gammel gutt som var lagt i graven med et vakkert kamskjell ved siden av seg. Vi som lever i dag, har problemer med å forstå hvorfor gutten fikk med seg skjellet. Når steinaldermenneskene kokte mat, varmet de steiner på bålet og la dem i trekar eller skinnsekker som de hadde fylt med vann. Så la de kjøtt, fisk eller spiselige planter oppi det varme vannet. Familien kunne også koke mat på en annen måte: De kunne legge glovarme steiner i groper i bakken, og så la de fisk eller kjøtt som var pakket inn i blader, på steinene. Til slutt la de torv over maten til den var ferdig. Istidsmenneskene tok vare på magesekken til reinen og brukte den til å ha drikkevann i. Steinalderen bodde vannet ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: redskaper

14 Til fredag Livet i steinalderen I steinalderen levede barn sammen med mor og far og besteforeldre i familier. Hver familie tilhørte en flokk, som igjen bestod av tre til fire familier. I løpet av året flyttet flokken mellom forskjellige boplasser. Om vinteren kan de ha bodd ved kysten, for der kunne de fiske og fange sel. Om våren og sommeren kunne det hende at de delte seg i mindre grupper og drog innover i landet og slo leir langs fjorder, elver og innsjøer for å jakte i skogene eller på fjellviddene. Utpå høsten vendte de fleste tilbake til boplassene sine ved havet igjen. På en steinalderboplass var det alltid en eller flere steinmestere. Steinmesteren hadde lært seg å lage redskaper og våpen av flint, skifer og andre steinslag. Fordi alle de viktigste redskapene var lagd av stein, kaller vi denne tida steinalderen. Flyttet flokken steinmesteren