REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10
|
|
- Karsten Helgesen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 8801 PRØVE REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Emnekode REL107 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :09 Opprettet av Digital Eksamen 1/6
2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL107 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplan for KRLE-faget Merknader: Både del 1 og del 2 må være bestått for at eksamen skal kunne godkjennes. Under del 1 skal studenten velge oppgave 1 eller oppgave 2. Del 2 teller 20%. Hver av oppgavene under del 2 skal kunne besvares med få setninger. 5 av 10 oppgaver må ha godkjent svar for at denne delen skal være bestått Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 REL107 16/ Del 1 (teller 80%) Velg enten oppgave 1 eller 2: Oppgave 1 a. (Teller 2/3) Gjør rede for et av evangeliene i Det nye testamentet (blant annet datering, forfatter, forhold til de andre evangeliene og særtrekk). Gjør rede for hovedtrekk i Jesu liv og lære i følge evangeliene. b. (Teller 1/3) Et av læreplanens kompetansemål etter 7. årstrinn er: at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus. Ta utgangspunkt i dette kompetansemålet og lag en skisse til et undervisningsopplegg om minst en fortelling. Du må begrunne de didaktiske og faglige valgene du gjør. Oppgave 2 a. (Teller 1/2) Gjør kort rede for hovedinnholdet i pliktetikken og konsekvensetikken. Bruk modellene i analysen av følgende påstand: «En lærer skal alltid sende bekymringsmelding hvis hun har mistanke om at en elev blir utsatt for vold hjemme.» b. (Teller 1/2) Gi en oversikt over ulike arbeidsmåter en kan gjøre seg nytte av ved undervisning i KRLE i grunnskolen. Drøft fordeler og ulemper ved noen av disse og hva en i spesiell grad bør være oppmerksom på når en planlegger et undervisningsopplegg i KRLE. Skriv ditt svar her... Oppgave 1. 2/6
3 A. I denne oppgaven skal jeg ta for meg evangeliet etter Lukas. Det skal gjøres rede for innholdet, likheter og særtrekk i forhold til de andre evangeliene. Det skal også gjøres rede for hovedtrekk i Jesu liv og lære i følge evangeliene. Evangeliene etter Lukas ble skrevet ca e.kr. Det er uenigheter om eksakt år og det er krevende for bibelforskere å finne ut. Det er en vanlig tanke at evangeliet etter Lukas ble skrevet av legen Lukas, men man kan ikke være helt sikre. Man kaller dette evangeliet for Lukas fordi det er en kobling mellom personen og evangeliet. Alle evangeliene omhandler Jesus liv og gjerninger. Da det ble valgt ut hvilke tekster som skulle være med i Det nye testamentet i Bibelen, kanoniserte de tekster. Det betyr at de tekstene som står i Det nye testamentet har fått apostel autoriet som øyenvitne, teksten ble allmenn godtatt og brukt av menigheter, at den omtaler veien til frelse i Jesus og at den samsvarer med med de andre tekstene. Alt dette har Lukas evangeliet. Dette evangeliet har flere likheter med Markus- og Matteus evangeliet. Disse tre evangeliene kalles derfor synoptiske. En tysk bibelforsker har kommet med en to-kilde teori om akkuratt dette. Han mente at Lukas og Matteus har brukt Markus evangeliet som kilde. Forskning viser til at Markus evangeliet er eldst, noe som passer teorien. Det finnes likevel forskjeller. Lukas- og Matteus evangeliet har stoff som ikke står i Markus evangeliet. Teorien går derfor utpå at det har vært to kilder, Markus og kilden Q. Bibelforskere har ikke funnet denne kilden Q, og mener den har forsvunnet. Av den grunn kalles dette det synoptiske problem. Selv om Lukas evangeliet har mye til felles med Markus og Matteus, har det et spesielt særpreg. Nemlig lignelser og omsnuingsprinsippet. Han har fokus på de utstøtte fra datidens samfunn, blant annet de fattige og syke. Dette evangeliet blir derfor kalt de fattiges evangelium. Han setter fokus på at man ikke trenger å være rik som å få frelse i Jesus. En av fortellingene i dette evangeliet handler om noen som gir penger i tempelet i Jerusalem. Det var noen rike og en fattig. De rike hadde gitt mye penger, og den fattige ga mindre. Jesus formulerte seg slik at det betydde mer at den fattige som ikke hadde noe særlig ga det lille den hadde. Ved at Lukas har med slike fortellinger setter han fokus på de svake i samfunnet. Lukas evangeliet har også en av de mest kjente fortellingene fra Det nye testemenet med, nemlig om Jesu fødsel, også kalt juleevangeliet. Det er bare Lukas og Matteus som har med denne fortellingen,noe som kan ha hentes fra kilden Q. I denne fortellingen blir det også vektlagt fattigdom. Jomfru Maria og Josef måtte lete etter et sted å bo, og at Jesus ble lagt i en krybbe i en stall. Slike beskrivelser symbolisere særpreget i dette evangeliet. En annen kjent fortelling er den barmhjertige samaritan. Denne fortellingen handler om en jøde som blir ranet og banket opp. Mannen ligger nede på bakken og klarer ikke å komme seg på beina. Etter en stund kommer en prest, han går rett forbi. Like etter kommer en leviitt, som også går forbi. Til slutt kommer en samaritan, han stopper opp for å hjelpe. Han pleiet og fikk han på beina igjen. Denne fortellingen fortalte Jesus videre for å spre budskapet om at man skal elske vår fiende og din neste. Som vi har sett i evangeliet etter Lukas, var Jesus opptatt av de fattige og svake i samfunnet. Jesus blir i dag sett som et forbildet av veldig mange. Han behandlet mennesker med respekt og kjærlighet. Han endret også på et av buskapene fra Det gamle testamentet "... øye for øye, tann for tann..." til at man skal vende kinnet til det andre dersom man blir slått. Jesus endret noe av det voldlige fra Det gamle testamentet til kjærlighet i Det nye testamentet. Jesus var aktiv i å formidle lære og tro. Han lot seg døpes av døperen Johannes, og sa til folket "vend om, Guds rike er nær". Flere kan tolke dette som om han snakker om seg selv som Gud. Det blir likevel ikke direkte sagt at han er Guds sønn. Det at Jesus ble døpt er grunnen til at dåp er et kristent sakrament. Da Jesus var barn dro han med Maria, Josef og flere andre til Jerusalem. Da de var på vei hjem igjen, oppdragte Maria at Jesus ikke var med. Den vendte tilbake for å lete. De fant ham i tempelet. Maria spurte hvorfor og hvordan han var der. Da svarte Jesus "Jeg er i mitt fars hus". Ut i fra dette svaret kan men si at han har sagt at han er Guds sønn. Han snakket da indirekte om inkarnasjonen, at Gud ble et mennesket i Jesus. Troen på inkarnasjonen er grunnleggende i troen på treenigheten. Da Jesus ble eldre begynte han å helbrede syke og svake. Han gjore blant annet slik en blind mann fikk syn. Slike helbredelser var vanlige på denne tiden, men hvis man ser tilbake viser dette det guddommelige i Jesus. Han brukte også sine krefter blant annet på å mette mange med lite. Under hans siste måltid før hans død gjorde han vann om til vin og sa "dette er mitt blod", og ga litt brød til disiplene og sa "dette er mitt legeme". Ut fra dette har nattverden blitt et sakrament innen kristendommen. Slike hendelser understreker hans guddommelighet. 3/6
4 Mot slutten av hans liv skjedde det mye som er grunnleggende for den kristne læren. Påsken er den viktigste høytiden innen kristendommen. Jesus død er grunnlaget for kristendommen. Fortellingen om hans død og oppstandelse står i alle evangaliene. Tiden før korsfestelsen var preget av budskap, symbolikk og lære. Det at Jesus red på et esel på palmesøndag, er enda et symbol som er lik Lukas sin vinkling av Jesus. Han red på et esel i motsetning til konger som red på hester. Han vasket også føttene til sine disiplene, noe som den dag i dag er sentralt i den katolske påskefeiringen. Kristen lære er at Jesus døde på korset for menneskenes frelse. Dette var også grunnleggende i hans lære. Han hadde tidligere fortalt at han ville komme tilbake etter hans død. Det var ingen som trodde han. Etter korsfestelsen, ble han lagt i en slags hule. Da noen damer skulle komme å salve ham (noe som var vanlig), var han der ikke. Han hadde stått opp den tredje dag. Det var etter hans død folkene rund begynte å tro på hva han hadde sagt. Noen av hovedbudskapene til Jesus er etikk, kjærlighet og gudstroen. I Markus evangeliet ser vi at det er fokus på etikken og kjærligheten. Omsnuingsprinippet er helt sentralt i testene i evangeliet hans. Man har også sett at det er flere likhetstrekk og særpreg ved alle evangeliene, hvor hovedskalig Lukas evangeliet har mye til felles med Markus evangeliet og Matteus evangeliet. B. I denne deloppgaven skal jeg lage et undervisningsopplegg om fortellingen fra evangeliet etter Lukas, den barhjertige samaritan. Ved planleggingen av undervisningsopplegget tas det i bruk den fagdidaktiske modellen. Denne modellen tar til grunne at dersom en av faktorene endrer seg, vil de andre faktorene også endres. Jeg skal laget et undervisningsopplegg for en 7. klasse på 24 elever. Opplegget skal vare i en skoletime som er på 45 minutter. Plan for timen: - Start 5 min - Gruppearbeid 25-(30) min - Oppgaver individuelt 5 min (for de som blir ferdige med gruppearbeid) - Felles diskusjon og avsluttning 10 min De fleste av elevene er ikke religiøse eller aktive i andre typer livssyn. Tre av elevene er aktiv kristen, og to elever er muslimer. Dette er noe man må ha i tankene når man planlegger religionsundervisning. Elevforutsetningene er mange. Forkunnskapene til elevene varierer. De har forskellig bakgunn, og noen til og med forskjellige kulturer. Fortellingen om den barhjertige samaritan kan være kjent for noen av elevene, de kan derfor synes at teksten er kjedelig. Det må også tas hensyn til tilpasset opplæring. Elevene har ulike læringsforutsetninger, noen lærer best av å høre og snakke, andre av å skrive og jobbe selv. Det er derfor viktig at læreren legget stoffet frem på en måte at alle elevene får noe ut av undervisningen. Læreren har en stor betydning for undervisningen. Det er lærerens avsvar at elevene får noe ut av undervisningen. For at dette skal skje er det viktig at læreren kjenner elevenes nivå og har en god klasseledelse. Kompetansemålet kan gi læreren en utfordring. "Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamentet fra Jesus til Paulus", det vil si at det er lærerens valg hvilken fortelling(er) man skal undervise i. Læreren har observert og hørt om litt konflikter i klassen, og mener at den barmhjertige samaritan fra Lukas evangeliet har et budskap som kan lette litt på stemningen i klasse. Læreren knytter altså fagstoffet til aktuelle situasjoner i skolen. Selv om det har vært litt problemer i klassen, tar læreren utgangspunkt i at elevene føler seg trygge på hverandre. Faget er KRLE og emnet er fortellinger fra Det nye testamentete. I denne undervisningstimen er det den barmhjertige samaritan som skal jobbes med. I alle fag skal de grunnleggende ferdighetene trekkes inn. I dette undervisningsopplegget vil det bli tatt i bruk "å kunne uttrykke seg muntlig", "å kunne lese", og "å kunne uttrykke seg skriftlig". Læreren har valget en arbeidsmetode som alle kan være med på. Det vil ikke være noe grunnlag for elever å be om fritak på grunn av arbeidsmåten. I denne timen skal elevene jobbe i grupper. Gruppene er på fire. Elevene får utdelt et ark hvor fortellingen og noen oppgaver står. Elevene skal lese teksten høyt for hverandre. Deretter skal de diskutere hva budskapet i teksten var. Læreren har hatt en mistanke om at noen av gruppene vil bli ferdige før de andre, og har derfor laget noen oppgaver til fortellingen. De skal gjøres skriftlig individuelt. Begrunnelsen for at oppgavene skal 4/6
5 gjøres skriftlig individuelt er fordi klassen har en tendens til å begynne å snakke høyt og forstyrre sine medelever. Læreren har altså en situasjonsbestemt og strategisk klasseledelse, og elevene vil forhåpentligvis jobbe effektiv i hele timen. For at en slik type undervisning skal fungere er det ulike forutsetninger som må være på plass. Læreren må ha en tydlig klasseledelse, hvor elevene vet hva de skal gjøre og at læreren har kontroll dersom det skulle skje noe uventet. Det er også en forutsetning at klassemiljøet er bra. Elevene må være trygge på hverandre. Noen elever liker ikke å lese høyt for andre eller diskutere. Gruppesammensettningen må derfor være gjennomtenkt slik at alle elevene vil få læringsutbytte av timen. En slik type undervisning bygger blant annet på Vygotskys syn på sammarbeid og læring. Timen vil starte med et mål for timen, "Elevene skal kunne samtale om den barmhjertige samaritan". Ved å ha et slikt konkret mål er det tydlig for elevene å vite hva en skal kunne. Med tanke på tilpasset opplæring har de aller fleste elevene individuelle mål, det kan blant annet være å tørre å snakke mer, og uttrykke sine meninger, noe elevene vil å sjanse til i denne undervisninger. Man har også langsiktige mål og kompetansemål. I denne timen tas det i bruk dette kompetansemålet, "Eleven skal kunne gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testementet fra Jesus til Paulus". For å sjekke at noen av disse målene er nådd, vil det skje en diskusjon om fortellingen i plenum. På den måten vil læreren få informasjon om elevene har forstått fortellingens budskap, og får blant annet også hørt om noen av de individuelle målene utvikles. Læreren vil da vurdere elevenes læringsutbytte. Han vil også evaluere timen, hva var bra, hva kunne blitt gjort bedre, og hva fungerte ikke. Ved en slik evaluering på slutten blir undervisningen vil den stadig forbedres. For at et slikt undervisningsopplegg skal kunne skje er det noen forutsetninger som må være på plass. Rammefaktoene, er det som muliggjør og begrenser undervisningen. I denne undervisningen er det nødvendig at alle elevene får arket med fortellingen og oppgavene. Det er også nødvendig at man har et klasserom hvor det er mulighet til å sitte i grupper. Læreren og hans planlegging er kanskje den viktigste rammefaktoren. Uten dette ville det ikke blitt en lærerik time. I denne fagdidaktiske modellen er kulturen med å påvirker undervisningen. Kulturen påvirker elevene, lærerene og skolen. Det er derfor naturlig å trekke inn kulturen inn i undervisningen. Et slik undervisningsopplegg er en kjekk måte for elevene å jobbe på. Det at de får jobbe i grupper er ofte noe elevene liker. Stoffet de jobber med passer godt til en slik arbeidsmetode. Men det kreves at læreren er forberedt og har en god klasseledelse. Besvart. 3 REL107 16/ Del 2 (teller 20%) 1. Gjør kort rede for jødisk tidsregning og kalender. 2. Hva betyr «moksa»? Nevn et par andre av hinduismens kjernebegrep som hører sammen med forestillingen om moksa. 3. Hva er nirvana? 4. Gjør kort rede for innholdet i islams to store høytider. 5. Hva betyr det å undervise ut fra et faglig utenfraperspektiv? 6. Hva er inkarnasjonen? 7. Gjør kort rede for muslimers ritualer knyttet til fødsel. 8. Gjør kort rede for jødenes riter ved overgang fra barn til voksen. 9. Hva er agnostisisme? 10. Hvilke skriftgrupper finner vi i Det nye testamentet? Skriv ditt svar her... 5/6
6 Skriv ditt svar her Jødene har en ulik tidsregning enn den man bruker i Norge. Det er 30 dager i hver måned. Det vil tilsammen bli 360 dager i året. 2. Moksa betyr frelse/frigjøring innen hinduismen. Når en hinduist oppnår moksa blir en ferdig med den evige gjenfødelsen samsara, og atman(sjelen) tar en del i den guddommelige kraften Brahman. 3. Nirvana er frelsen innen buddhismen. En buddist kan oppnå nirvana gjennom blant annet meditasjon. 4. De to store høytidene i islam er id al-fitr og id al-adha. Id al-fitr er en feiring under måneden Ramadan. Muslimene mener at Muhammad fikk sin første åpenbaring fra Gud i denne måneden. De makerer dette med å faste fra soloppgang til solnedgang i en hel måned. På slutten feirer de med god mat, pene klær, gaver og id-kort hvor det ofte står eid mubarak. Id al-adha er knyttet til pilgrimsferden i Mekka. Det er ikke alle muslimer som har mulighet til å reise, og derfor har de en feiring hjemme. De kjøper og ofrer et dyr. Dette gjør muslimene til minne om Abraham som ofret sin egen sønn for Allahs lydighet. I Norge er en slik ofring problematisk, så de kjøper og slakter dyr utenlands. 5. Å undervise fra et faglig utenfraperspektiv betyr at læreren ser religionen utenfra religionenes egen lære. Læreren tar utgangspukt i forskning og kunnskap om religionen. Det kan være at forskning viser at islam er en yngre religion enn jødedommmen, men muslimene ikke er enige. De mener islam er en evig religion og har alltid vært tilstede. 6. Inkarnasjon er at gud blir menneske. Innen kristendommen ble Gud til Jesus som kjøtt og blod. Gud ble altså til Jesus. Denne tanken er dogmatisk og grunnleggende for kristendommen og dens treenighet. 7. Når et barn er født innen islam skal det viskes trosbekjennelsen, "Det finnen ingen gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet". Som oftest er det faren som gjør dette. Islam mener at barn er født muslimer, det er ikke noe de velger. Guttene blir omskjært ca. dag 8. Dette er et symbol på lydighet til Allah. 8. Innen jødedommen er det ritualer som markerer overgangen fra barn til voksen. Jentene har noe som kalles bat mizva. Og guttene har bar mizva. Guttene har en mer krevende oppgave enn jentene. De skal i likhet med jentene studere de hellige skriftene. Men under en gudstjeneste skal guttene lese opp tekst(er). Etter dette er det en stor feiring. 9. Agnositisme er tanken om at man ikke kan erkjenne noe som går over menneskets erfaring. Man kan verken bevise eller motbevise om det finnes noen Gud. En agnostiker kan ha en tanke om at det finnes noe større enn seg selv, men kan ikke bekrefte det. 10. I Det nye testamentet finner vi først evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Deretter finner men apostlenes gjerninger, det er en vanlig tanke om at det er Lukas som skrev dette også. Deretter har vi brevene, dette var brev som ble sendt til ulike menigheter. Det er forskjellige forfattere men man finner blant annet Paulus. Og til slutt har vi profetier. Besvart. 6/6
REL125 1 Innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk 1
KANDIDAT 2326 PRØVE REL125 1 Innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk 1 Emnekode REL125 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 15:00 Sensurfrist 02.01.2018
DetaljerREL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10
KANDIDAT 8807 PRØVE REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Emnekode REL107 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 16.12.2016 09:00 Sluttid 16.12.2016 15:00 Sensurfrist 10.01.2017
DetaljerBibelforskning om Jesus
På sporet av Jesus Bibelforskning Skriftene i bibelen blir grundig utforsket Spesielt fortellingene om Jesus Studerer tekster både i og utenfor bibelen for å forstå (historiske kilder) Bibelforskning om
DetaljerÅrsplan KRLE 2.trinn
Årsplan KRLE 2.trinn 2018-2019 Lærerverk: Vi i verden 2 Uke Hovedtema Deltema Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene 34-38 Etikk og Å være menneske: - Positivt selvbilde - Meg selv - Kroppen min - Ordene
DetaljerPå sporet av Jesus. Øveark
På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret
Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15 Det som står med grønt gjelder skoleåret 2013-14 Det som står med rødt gjelder skoleåret 2014-15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2017-2018 TI D EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
DetaljerREL125 1 Innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk 1
KANDIDAT 2330 PRØVE REL125 1 Innføring i kristendom, religion, livssyn og etikk 1 Emnekode REL125 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 11.12.2017 09:00 Sluttid 11.12.2017 15:00 Sensurfrist 02.01.2018
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret i KRLE
ÅRSPLAN for skoleåret 2017-18 i KRLE Faglærer: Marianne Skjegstad Fagbøker/lærestoff: Vivo/Salaby/Filmsnutter/dramatisering Mnd August Læreplanmål (kunnskaps-løftet) Delmål Tema/emne -føre en enkel dialog
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 Emne/ tema Filosofi og etikk - Hva er etikk? - FN og menneskerettigh etene - Fattige og rike - Natur og miljø Tidsbr uk August, septem ber
DetaljerÅrsplan i KRLE 2017/2018
Årsplan i KRLE 2017/2018 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Øyvind Johnsen Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål
DetaljerInnledning Kapittel 1 Kristendommen
Innhold Innledning... 15 KRLE et spesielt fag?... 16 Mål og innhold... 18 Kjennskap til kristendommen... 18 Kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn... 19 Forståelse, respekt og evne til dialog...
DetaljerÅrsplan i KRLE 2018/2019
Årsplan i KRLE 2018/2019 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Laila Vestbø Risa Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål
DetaljerÅrsplan i KRLE 2016/2017
Årsplan i KRLE 2016/2017 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Irene Fodnestøl Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål
DetaljerBalsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL107 15/ Flervalg Automatisk poengsum Levert
REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Kandidat-ID: 9522 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL107 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL107 15/12-15 Del 1 Skriveoppgave
DetaljerFagplan RLE i 3. trinn
FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi
DetaljerREL105 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 1-7
KANDIDAT 8712 PRØVE REL105 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 1-7 Emnekode REL105 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 16.12.2016 09:00 Sluttid 16.12.2016 15:00 Sensurfrist 10.01.2017 01:00
DetaljerStorsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2018/2019 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo
DetaljerREL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk
KANDIDAT 3506 PRØVE REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk Emnekode REL113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 13.12.2016 09:00 Sluttid 13.12.2016 13:00 Sensurfrist 06.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerÅrsplan i KRLE 5. trinn
Årsplan i KRLE 5. trinn 2016-2017 Uke Emne Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 36 37 38 39 40 Kristendom Fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens
DetaljerKompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for
DetaljerUker Tema Kompetansemål Kriterier 1 (34) Repetisjon/Bli kjent med Vivo s
Uker Tema Kompetansemål Kriterier 1 (34) Repetisjon/Bli kjent med Vivo s. 4-5 5 Side 8-9 (35-39) - Oppstart etikk og filosofi - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi i klasserommet - Å bruke digitale
DetaljerÅ rsplan i KRLE 2.trinn ( )
Å rsplan i KRLE 2.trinn (2017-2018) Antall timer per uke: 2 Lærer: Karen Anne Hodnefjell, Lena Gauksås Læreverk: Vivo Arbeidsbok 1-2, Vivo Grunnbok 1-2, Vivo Fortellingsbok, Vivo Kopiperm Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8699&redirect_from_tibet=true
DetaljerDomssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
DetaljerÅrsplan KRLE 3.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene:
Årsplan KRLE 3.trinn 2016-2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: I timene hele året: Å lese, å skrive, samtale, rollespill, spørsmål og svar, IKT, tankekart,
DetaljerVerktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KRLE. Klasse 6.trinn. Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Filosofi og etikk Forklare hva filosofi og etikk er Samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige
DetaljerOPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse
OPPGAVER 8. 10. klasse Våren 2013 8. 10. klasse Oppgave 1 Svar på spørsmål Oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2. Mosebok. Svar på spørsmålene. Tillatt tid på denne oppgavene er 5 minutter.
DetaljerEKSAMEN - Innføring i religion, livssyn og
EKSAMEN - Innføring i religion, livssyn og etikk DEL 1 Oppg 1 Jeg har forstått oppgaven som at jeg skal gjøre rede for ulike perspektiver i RLE-undervisningen og drøfte hvordan disse bør anvendes. Deretter
DetaljerÅrsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer)
Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING
ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag:Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk Trinn: 3. trinn Lærer: Hilde Cathrine T.Eikeland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljertroen er for de svake For opptak:
troen er for de svake For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Da kristendommen begynte Data vi må forholde oss til Jesus døde rundt år 30. Paulus brev er datert fra ca. 51-58 e. Kr.
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering. Undervegs kva FN jobber med. Lære kva dag FN- FN-dagen. fn.no.
ÅRSPLAN I KRLE FOR 3.TRINN 2016/2017 NB: Faget heiter no KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Ein av endringane er : (Frå udir.no) I formålsdelens tredje avsnitt i læreplanen er setningen «Kristendomskunnskap
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE
Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen
DetaljerVi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.
Pinsedag 2019. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapitlet. Jesus sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:
2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerLokal læreplan i KRLE, 1. trinn
Lokal læreplan i KRLE, 1. trinn Lærebok: Vi i verden Antall uker Tema: 2 uker Læringsmål Filosofi og etikk Respekt og toleranse Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. - å samtale
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem
DetaljerSmåbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG
Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt
DetaljerFremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)
Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Vivo Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Elevene kan reflektere over hva det vil si å
DetaljerHalvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale
DetaljerForklare særpreget ved kristendommen og kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner.
Årsplan i RLE 5.trinn Frosta skole 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34-38 Kristendom - Begynnelsen -Egen religion - Livet til de kristne - Forfølgelser - Klosterliv -Bibelvandring
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Delmål: Eleven skal kunne: Arbeidsmåter Vurdering Islam 34 38 4 uker (uke37: manifest mot mobbing) Islams fem søyler Bønn,
DetaljerÅrsplan Kristendom
Årsplan Kristendom 2018 2019 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bibel og åpenbaring Finne
DetaljerÅrsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel
Årsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel Uketallene er ment å være omtrentlige. Ferieukene legges ikke helt likt på alle skoler, høytider faller til ulik tid fra år til år, og skolene har
DetaljerÅRSPLAN I KRLE. PLAN A.
ÅRSPLAN I KRLE. PLAN A. UKER INNHOLD KOMPETANSEMÅL KRITERIER Eleven skal uttrykke tanker om livet, tap Etikk og filosofi og sorg, godt og vondt og gi respons på Jeg kan sette ord på tanker om livet på
Detaljer2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Vi i verden 5. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende Mnd
DetaljerKonkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg vet hvem Sokrates er.
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KRLE Klasse 4.trinn Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 36 Filosofi / etikk føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt
DetaljerÅrsplan i KRLE Skoleår: 2015/2016 Faglærer: Astrid Margrethe de Fine
Årsplan i KRLE Skoleår: 2015/2016 Faglærer: Astrid Margrethe de Fine UKE TEMA KOMPETANSEMÅL FRA LK06 LÆRINGSMÅL INNHOLD ARBEIDSMÅTER 34-39 Filosofi og etikk Respekt og toleranse Jeg er unik Følelser VIVO
DetaljerÅrsplan for RLE 8. trinn
Årsplan for RLE 8. trinn 2015-2016 Tidspunkt: Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Valg og verdier - Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere
DetaljerUnneberg skole. Uke/ Periode Bruk en bok med Bibelens fortellinger, evt bruk Bibelen
Unneberg skole ÅRSPLAN I KRLE 7. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /-17 i KRLE
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /-17 i KRLE Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Vivo Mnd Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne August føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Islam Islams fem søyler Samtale om islam, 34 38 Bønn, avgift, faste islamsk livstolkning og 4 uker og reisen til Mekka I
DetaljerEksamen REL-107. Del 1
Eksamen REL-107 Del 1 1a) I undervisningen om religioner skiller vi i det store mellom fire ulike perspektiver på undervisningen. Disse perspektivene kalles personlig utenfra-perspektiv, personlig innenfraperspektiv,
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerÅrsplan KRLE trinn Fortelle noe fra historien om hvordan Gud skapte verden Gjenfortelle historiene
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerREL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk
KANDIDAT 9801 PRØVE REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Emnekode REL110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 05.12.2016 09:00 Sluttid 05.12.2016 15:00 Sensurfrist 28.12.2016 01:00 PDF opprettet
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Victoria Fjelde Alnes/ Sigmund Tveiten. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: KRLE Trinn: 6 Lærer: Victoria Fjelde Alnes/ Sigmund Tveiten Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring -
DetaljerÅrsplan Krle 5. trinn
Årsplan Krle 5. trinn Lærar Helene Fjermestad Lærebok Vi i verda 5 Kompetansemål Det som er utheva er i fokus i lærebøka. Kompetansemåla er kopiert direkte frå udir.no, og er derfor på bokmål. Månad Vekenr.
DetaljerÅrsplan i KRLE høst 1.trinn 2016
Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 33-36 Etikk Vennskap Følelser Gjensidighetsregelen Skolens regler Mål for opplæringen er at elevene skal
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Rikke Tautra
ÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE 4.trinn Sist revidert: 20.10.2015 av Rikke Tautra Læreverk: Vi i verden 4 Nettressurser: Vi i verden 4 http://viiverden1-4.cappelendamm.no/c68938/sammendrag/vis.html?strukt_tid=68938
DetaljerEmne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.
Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette
DetaljerÅrsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016
Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerÅRSPLAN 2016/2017. Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE Trinn: 7.klasse. Lærer: Agathe A. Lauvdal. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016/2017 Fag: KRLE Trinn: 7.klasse Lærer: Agathe A. Lauvdal Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17
ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17 Faglærer: Katrine Thelle Fagbøker/lærestoff: Vivo 3-4. Mnd August Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Samtale om respekt og
Detaljer-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)
3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers
DetaljerÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016
ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert
REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
DetaljerÅrsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
DetaljerÅRSPLAN 2017/2018. Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE Trinn: 7.klasse. Lærer: Rebecca K. Heddeland. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017/2018 Fag: KRLE Trinn: 7.klasse Lærer: Rebecca K. Heddeland Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 6 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Felleslesing- BISON
DetaljerÅRSPLANER VOIEBYEN SKOLE
TRINN: 6 FAG: KRLE Anett Alfsen, Linn Raaum Edvardsen AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: ANNET: SKOLEÅR: UKE TEMA / EMNE LÆRINGSMÅL 34-40 Etikk og filosofi. B: Verden vi lever i. KOMPETANSE- MÅL Etter 2. 4. og
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Planen sendes
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År:2012/13 Trinn og gruppe: 4. trinn, klasse 4a/b Lærer: Line Amundsen Grunnleggende ferdigheter i faget arbeides det med kontinuerlig gjennom
DetaljerLærebok: Vi i verden. Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
Lokal læreplan i KRLE Lærebok: 5 Filosofi og etikk Tankekart Læresamtalen Ordkart Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier uttrykke tanker om livet, (tap og sorg), godt og ondt
DetaljerFØLGE JESUS MED HODET
FØLGE JESUS MED HODET HVA VET VI? Jesus levde og ble verdens mest innflytelsesrike person HVA ER VI UENIG OM? Jesu gudommelighet HVA ER VI UENIG OM? Jesu gudommelighet «Jesus var sannsynlig et godt menneske,
DetaljerJødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst Filosofi og Kristendom 10
År Hovedområder 1 7 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk 8 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst Filosofi og 10 mangfold og livssyn etikk Hovedområdet kristendom
DetaljerLÆREPLAN I KRLE 3. TRINN RYE SKOLE HØST OG VÅR 2017/2018
LÆRPLAN I KRL 3. TRINN RY SKOL HØST OG VÅR 2017/2018 TI A U G U S T S P T M B R MN LMÅL LÆRINGSKJNNTGN/ VURRINGSKRITRIR Filosofi og etikk Lære om: Høy Middels Lav måloppnåelse samtale om familieskikker
DetaljerOmvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)
Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.
Detaljer-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)
3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers
DetaljerJesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst
Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr
DetaljerÅrsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014
Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerFAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering
FAGRAPPORT 2018 FAG SKOLE KLASSE/GRUPPE KRLE Lagård ungdomsskole 10a, 10b og 10c ELEVTALL 10a:25, 10b:27 og 10c:27 LÆREBOK HORISONTER 8, 9 og 10 FAGLÆRERE Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer