RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Bosetningsspor KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Dyrskuplassen, 41/1,2 SELJORD KOMMUNE, TELEMARK FYLKE FELTLEDER: Ole Kjos PROSJEKTLEDER: Hulda B. Bernhardt Oslo 2008

2 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Dyrskuplassen 41/1 og 2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Kommune Seljord Saksnavn Fylke Telemark Kulturminnetype - Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 06/ / Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver - Dyrskun Arrangement as Tidsrom for utgravning / ØK-kart M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum ØK-koordinater BQ og A-nr. C.nr. 2008/ ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf og Cf Rapport ved: Dato: Ole Kjos / Saksbehandler: Hulda B. Bernhardt Prosjektleder: Hulda B. Bernhardt og Zanette Tsigaridas Glørstad SAMMENDRAG Formålet med den arkeologiske utgravingen var å legge forholdene til rette slik at tiltakshaver fikk mulighet til å oppføre to bygninger på Dyrskuplassen 41/1,2. Telemark fylkeskommune registrert planområdet høsten 2006, og oppdaget 8 kokegroper og enkelte andre nedgravninger. I regi av Kulturhistorisk museum ble de automatisk fredete kulturminnene utgravd den samme høsten. Undersøkelsen avdekket åtte kokegroper, syv stolpehull og syv nedgravninger. Seks kokegroper ble datert. Dateringene viser at kokegropsfeltet har vært i bruk i flere hundre år, fra førromersk jernalder til vikingtid. To kokegroper er datert til førromersk jernalder, en til romertid/folkevandringstid og tre til merovingertid/vikingtid. Det er mulig at kokegropene har blitt brukt i sammenheng med gravfeltet på Dyrskuplassen. Dateringene viser at flere av kokegropene er samtidige med gravhaugene på stedet. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Funnmateriale Strukturer Datering, naturvitenskapelige prøver og analyser Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Funn og prøver Funnliste Kullprøveliste og makroprøveliste Tegningsliste Fotoliste Analyser Kart Tilveksttekst

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING DYRSKUPLASSEN, 41/1,2, SELJORD KOMMUNE, TELEMARK FYLKE OLE KJOS 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I brev av 3. mars 2006 varslet Seljord kommune oppstart av omreguleringsarbeid for Dyrskuplassen. Bebyggelsesplan for Dyrskuplassen 41/1 og 2 ble lagt ut til offentlig ettersyn 18. juli Nybygget innenfor gårdsnummeret ble regulert til allmennyttige formål. Bygningen skal fungere som administrasjonsbygg og prøvekjøkken for Dyrsku`n i Seljord. Med bakgrunn i reguleringsplanens nærhet til kjente gravfelt krevde Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering, slik at en eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner kunne avklares, før en endelig uttalelse kunne foreligge. Arbeidet ble uført av Telemark fylkeskommune i tidsrommet juni 2006, og det ble påvist et kulturminneområde med blant annet 8 kokegroper (Handeland 2006). I etterkant av registreringsarbeidet viste det seg at tre kokegroper lå utenfor bebyggelsesplanen. Telemark fylkeskommune anbefalte Riksantikvaren å gi dispensasjon fra kml. 8, 4. ledd med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. I sin uttalelse til Riksantikvaren i brev av samtykket Kulturhistorisk museum (KHM) med Telemark fylkeskommune, og anbefalte å gi dispensasjon fra kulturminneloven av 9. juni 1978, 8, 4. ledd, for automatisk fredete kulturminner, med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. I brev av innvilget Riksantikvaren søknaden fra tiltakshaver om inngrep i automatisk fredete kulturminner på gnr. 41/1,2 i Seljord kommune, med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. 2. DELTAGERE, TIDSROM Utgravingen ble utført i tidsrommet fra Følgende personal deltok i feltarbeidet: Feltpersonell Stilling Varighet Ole Kjos Feltleder I Stine Melvold Feltassistent Lars Gustavsen Innmåling 3 dager Tab.1. Oversikt over feltpersonal. 2

5 3. FORMIDLING Det var ikke lagt opp til en aktiv formidling under utgravingen. Flere personer kom likevel innom, og de fikk en kort orientering om utgravingen samt funn i nærområdet. Telemark Arbeiderblad var på en kort visitt den første uken, og skulle komme tilbake hvis det dukket opp noe interessant. Ettersom utgravingen ikke ga ytterliggere resultat etter visitten, ble ikke kontakten til Telemark Arbeiderblad gjenopptatt. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Planområdet ligger på en flate på Dyrskuplassen (tidligere under Nordgaarden gnr. 1) like utenfor Seljord sentrum. Planområdet har i nyere tid blitt brukt til korn- og gressproduksjon. I forbindelse med aktiviteter på Dyrsku`n har området ved noen anledninger blitt brukt som parkerings- og campingområde. Landskapet omkring Dyrskuplassen er preget av høye fjell på alle kanter. Mot nordøst ligger Seljordsvannet, som strekker seg flere kilometer i denne himmelretningen. I utgravingens nærområde er dalsøkket relativt flatt, og stiger ikke nevneverdig i noen himmelretninger. Dyrskuplassen ligger i et område med mange kjente løsfunn fra jernalder. Antall gravhauger i undersøkelses nærområde skal ha vært oppimot 150 stykker. I dag er det på selve Dyrskuplassen kun rester etter to sikre gravhauger (id og id 20260). Nicolay Nicolaysen (1894) gravde i 1893 ut 25 av gravhaugene. I enkelte av gravhaugene ble det funnet keramikkar, som kan trekke gravfeltets brukstid i hvert fall tilbake til romertid (0-400 e.kr.). Tab. 1 viser de nærmeste registrerte gravhaugene til utgravingsområdet. Id-nummer i Beskrivelse av Avstand til funnområdet Askeladden fortidsminnet Gravhaug 280m øst for planområdet Gravhaug 340m nordøst for planområdet Gravhaug 340m vest for planområdet Gravhaug 240m vest for planområdet Gravfelt 360m nordvest for planområdet Tab. 2. Automatisk fredete kulturminner i nærområdet til reguleringsplanen. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Ifølge prosjektplanen var en sentral målsetning med undersøkelsen å studere kokegropaktiviteten opp mot andre aktiviteter. Kokegropene lå i nær tilknyting til kjente gravminner, og eventuelt hvordan eller om kokegroper kan ses i 3

6 sammenheng med gravfelt er en interessant tematikk. Et innblikk i kokegropsfeltets bruksperiode kunne i første omgang synliggjøre om kokegropfeltet og gravfeltet hadde en sameksistens. Ut fra prosjektplanen var følgende konkrete problemstillinger knyttet til kokegropene: Har alle kokegropene vært brukt for tilberedning av mat, eller finnes det spor etter andre aktiviteter i kokegropene? Finnes det andre gjenstander i kokegropene? Er kokegropene del av et større kokegropfelt og hvilken form og utstrekning har eventuelt kokegropfeltet? Skal kokegropene tolkes som ett kokegropfelt brukt innenfor en snever tidsramme, eller har feltet flere bruksperioder? Er det spor etter andre aktiviteter/bosetning i og omkring kokegropfeltet? Registreringsrapporten ga inntrykk av at muligheten for å avdekke et høyt antall automatisk fredete kulturminner av andre kategorier var lav. Granskningen bekreftet dette bildet, og kun enkelte stolpehull og andre nedgravninger med ukjent funksjon ble avdekket. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Metodisk ble granskingen foretatt som en maskinell flateavdekning (Løken, T., Pilø, L. og Hemdorff, O. 1996). Metoden innebærer at matjordlaget fjernes ved hjelp av en gravmaskin, slik at undergrunnen eksponeres. Det er i den sterile undergrunnen, at automatisk fredete kulturminner i åker kan påvises. Overpløyde fortidsminner kan favne om blant annet kokegroper, stolpehull og gravminner. I etterkant av avdekning på Dyrskuplassen ble samtlige undersøkte nedgravninger dokumentert i både plan og profil, med hjelp av fotografering og tegning. Et flertall av strukturene ble tegnet i målestokk 1:20, men der det var hensiktmessig ble en annen målestokk anvendt. I tillegg ble nedgravningene innmålt digitalt. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Avdekkingen av undersøkelsesområdet startet først opp tirsdag 24/10, ettersom mandagen ble brukt til pakking og transport. Registreringsrapporten antydet at kokegropene lå spredt innenfor reguleringsplanen, og derfor ble det bestemt å åpne et størst mulig område for å avklare om det var et sammenhengende kokegropfelt eller kun enkeltliggende kokegroper. Undergrunnen var skiftende fra grus med større stein til fin silt. Opprensningen med krafse bak maskinen var til tider arbeidskrevende, og all arbeidskraft den første uken ble brukt til dette. 4

7 I løpet av den første uken ble det avdekket i alt ca m². Det blottlagte arealet var stort nok til å få et godt innblikk i kokegropsaktiviteten og eventuelt andre aktiviteter. Funnfrekvensen innenfor området var lav. Den maskinelle åpningen ble derfor avsluttet. Opprensingen startet i etterkant av denne arbeidsprosessen, og i løpet av den siste uken ble de avdekkete nedgravningene dokumentert og tolket. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Utgravingen startet 23/10 og problemer med snø og frost var ventet. Frosten kom den siste uken, og dette skapte en del problemer. Flere av strukturene ble nedprioritert, siden kulden førte til at det tok lengre tid enn ventet å undersøke de tydelige kokegropene. Været førte imidlertid ikke til at nevneverdig informasjon gikk tapt, og et representativt utvalg av samtlige strukturtyper ble gransket. Feltet med frost. 5.5 UTGRAVNINGEN Telemark fylkeskommune hadde registrert 5 sikre kokegroper innenfor planområdet, men ikke et tydelig kokegropfelt (id.98379). Undersøkelsen gjenfant trolig de registrerte kokegropene, samt enkelte andre kokegroper og nedgravninger FUNNMATERIALE Det ble kun funnet en slaggbit i S-21. Funnet lå i kokegropens fyllmasse, og slaggbiten kan derfor ikke tolkes direkte i sammenheng med den. Trolig representerer den senere aktiviteter i nærområdet. Utover dette ble det ikke gjort gjenstandsfunn. 5

8 5.5.2 STRUKTURER Registreringen til Telemark fylkeskommune påviste 8 sikre kokegroper i 3 sjakter, hvorav 3 i etterkant viste seg å ligge utenfor reguleringsplanen (id.98379). Den arkeologiske undersøkelsen avdekket 45 strukturer. Flere av dem ble imidlertid etter nærmere ettersyn raskt avskrevet. Etter avskrivingen gjensto 15 sikre nedgravninger, som ble fortolket til å være 8 kokegroper og 7 stolpehull. I tillegg ble det avdekket 7 nedgravninger. Samtlige kokegroper ble undersøkt og beskrevet. Av de andre strukturene ble 3 nedgravninger og 2 stolpehull utgravd. Foto 1/9 og 7 viser en tydelig kokegrop (S-29) i plan og i profil. I tabell 3 er samtlige kokegroper med dateringer oppført. Foto 1/9. S-29 i plan. Foto 1/7. S-29 i profil. S-nr Mål Dybde Kokstein(l) Datering (kalibrert) S-9 1,06 x 0,90 0,16 18 (halvdel) Kal BC og kal. BC S-11 1,13 x 1,30 0,10 14 (halvdel) - S-12 1,40 x 1,20 0,14 30 (halvdel) Kal. BC og kal. BC S-15 0,90 x 0,88 0,05 4 (halvdel) - S-21 1,46 x 1,80 0,14 3 (halvdel) Kal. AD S-29 0,80 x 0,70 0,38 15 (halvdel) Kal. AD S-31 0,84 x 0,84 0,16 26 (halvdel) Kal. AD , , og S-41 1,10 x 0,90 0,12 5 (halvdel) Kal. AD Tab. 3. Oversikt over kokegroper DATERING, NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER Fra samtlige kokegroper ble det tatt ut en kullprøve til datering. Helge I. Høeg utførte vedartsanalyser på trekullet (se vedlegg). Med bakgrunn i dette ble vedart fra løvtrær fra 6 kokegroper innsendt til datering ved Beta (se vedlegg). Dateringene viser at kokegropspraksisen har foregått helt fra førromersk tid til vikingtid. 6

9 Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] S ±40BP S ±50BP S ±40BP S ±70BP S ±40BP S ±60BP 1500CalBC1000CalBC500CalB CalBC/CalAD500CalAD1000CalAD1500CalAD Calibrated date Fig. 1. Oversikt over dateringer. 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Undersøkelsen avdekket 8 kokegroper, 7 stolpehull og 7 nedgravninger. I første rekke vil kokegropene diskuteres. Kokegroper er nedgravninger med skjørbrent stein over et kullag (Narmo 1996). På Dyrskuplassen ble kun kokegropens nederste lag med kull og skjørbrent stein gjenfunnet. Kokegropens funksjon har flere ganger vært oppe til diskusjon, og det er en utbredt oppfatning i det arkeologiske forskningsmiljøet at dem har blitt anvendt til matlaging. (Gjerpe 2001, Gustafson 2005, Narmo 1996). Lars Erik Narmo og Lil Gustafson (Narmo 1996, Gustafson 1999) har argumentert for at mat som er tilberedt i kokegroper ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men at måltidene var knyttet til spesielle fester eller kultiske handlinger. Lars Erik Gjerpe (2001) sier seg enig i at religiøs utfoldelse trolig er en del av måltider knyttet til kokegroper, men han mener gropene har stått i sentrum for mer politiske handlinger. I mattilberedningsprosessen ble trevirke og stein nedlagt i en nedgravning, og deretter ble trevirket antent. Da bålet og steinene ble rødglødende ble kjøtt eller annen type mat, muligens innpakket i blader, lagt mellom de rødglødende steinene. Gropen ble deretter dekket til med torv. Funn av brente beinfragmenter, som kunne ha støttet opp om denne hypotesen, ble ikke avdekket i kokegropene. Dette tilsier imidlertid ikke nødvendigvis at de har hatt en annen funksjon. Kokegropenes datering på Dyrskuplassen favner om et langt tidsrom, helt fra tidlig førromersk jernalder (500 f.kr.-0.) og til vikingtid ( e.kr.). Dateringsopplysningene tyder på at stedet har blitt anvendt over et langt tidsrom, og hvis dette ses i kombinasjon med antall kokegroper vitner dette om at stedet ikke hyppig har vært åsted for kokegroppraksisen. Tidligere forskning har vist at kokegropstradisjonen i Norge skjøt fart i førromersk jernalder og varte frem til rundt år 600 e.kr., hvor det brått ikke lenger ble anlagt et høyt antall kokegroper (Gjerpe 2001, Gustafson 2005, Narmo 1996). Funn av tre kokegroper med datering til merovingertid/vikingtid på Dyrskuplassen avviker fra dette mønsteret, men antallet er for lavt til å kunne påstå at den fremskisserte utviklingen rokkes. 7

10 Lokalitetens omfang kan heller ikke sies å være fastslått. Kokegropene, S-29 og S-41, ble lokalisert helt ut mot reguleringsplanens endepunkt i nordøst, og dette tydeliggjør at dets avgrensning neppe er reel. Synspunktet understøttes av registreringsarbeidet som oppdaget tre kokegroper utenfor utgravingsområdet (Handeland 2006). De utgravde kokegropene kan derfor ha ligget i utkanten av et større kokegropfelt. Kokegropfeltet ligger nær registrerte gravhauger og gravfelt. I et fåtall av gravhaugene har det blitt funnet keramikkar (Nicolaysen 1893, 1899), noe som trekker gravfeltenes brukstidspunkt tilbake til romertid. Enkelte oldsaker peker i retning av at gravfeltene kan ha vært i bruk i vikingtid (Nicolaysen 1899:66). Dette indikererer at gravfeltet og kokegropsfeltet har var i bruk samtidig. Det er likevel problematisk å relatere kokegropskikken direkte til gravritualet. I like stor grad kan kokegropenes beliggenhet på samme sted som gravhaugene antyde at plassen i for historisk tid utgjorde et sentralt knutepunkt, hvor mennesker samlet seg for å utføre ulike aktiviteter. Når det gjelder de andre strukturene på feltet er det vanskelig å si noe konkret om hva de representerer. Det ble funnet enkelte spredt liggende stolpehull, og noen nedgravninger med ukjent funksjon. Stolpehullene fremviste ikke et klart mønster, og avstanden mellom dem var for lang til å kunne tolke dem i sammenheng, og antyde en eventuell huskonstruksjon (se kart). Nedgravningene fremviste heller ikke tydelige karakteristika som kunne frembringe ny informasjon om deres bruksområde. Svaret på dette må derfor stå ubesvart. 6. KONKLUSJON Prosjektplanens problemstillinger var relatert til kokegropens utvikling over tid og dets bruksområde. Det ble ikke gjort funn i noen av kokegropene, de må derfor betegnes som tradisjonelle kokegroper, trolig anvendt til matlagning. Seks kokegroper ble datert. Dateringene viser at kokegropsfeltet har vært i bruk i flere hundre år, fra førromersk jernalder til vikingtid. To kokegroper er datert til førromersk jernalder, en til romertid/folkevandringstid og tre til merovingertid/vikingtid. Dateringsresultatene viser at halvparten av kokegropene ble anlagt i merovingertid/vikingtid, noe som bryter med kokegropenes sedvanlige tidsmønster. Avviket kan imidlertid forklares med at feltets utstrekning ikke ble avklart. Feltet strekker seg trolig lengre mot nordøst. Den forutgående diskusjonen har også belyst eventuelle sammenhenger mellom gravfeltene og kokegropfeltet. For det første viser dateringsresultatene at kokegroplokaliteten hadde en anlegningsfase før gravfeltenes første kjente bruksfase. Resultatet av 14 C-analysene og gravfeltets tidshorisont tyder imidlertid også på at enkelte kokegroper ble anlagt mens gravfeltet var i bruk, men om kokegroplokaliteten har sammenheng med gravlegninger er usikkert. 8

11 7. LITTERATUR Gjerpe, Lars Erik 2001 Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfelt. Primitive tider,2001, s Gustafson, Lil 1999 En kokegrop er en kokegrop er en...? Follominne Årbok 1999 nr. 37: Om kokegroper i Norge. De gåtefulle kokegropen, Varia 58, s , Universitet i Oslo. Handeland, H Rapport fra kulturhistorisk registrering. Seljord kommune. Dyrskuplassen. Telemark fylkeskommune. Løken, T., Pilø, L. Og Hemdorff, O Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser en metodisk innføring. AmS- Varia 26. Stavanger. Narmo, Lars Erik 1996 Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking LIX: Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Nicolaysen, N Udgravninger i I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning for Kristiania Udgravninger i I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning for Kristiania. 9

12 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Str.nr Type Form Dimensjon (m) Dybde (m) Element/fyll Kommentar S-1 Avskrevet S-2 Avskrevet S-3 Stolpehull? Rund 0,46 x 0,50 0,14 Stein, blandet humus og silt. Steinpakning, men med uviss alder. S-4 Avskrevet S-5 Nedgravning Rektangulær Moderne nedgravning av et skjelett, trolig sau eller hund. S-6 Avskrevet S-7 Nedgravning Uklar Hele nedgravningen målte: NØ-SØ: 5 m og Ø-V 2,8 S-7A: 1,73; S-7B: 0,70; S-7C: 1,30; S-7D: 1,20 S-7A: 0,30 S-7B: 0,26 S-7C: 0,30 S-7D: 0,23 Ble tolket til å bestå av fire ulike strukturer. Nedgravning med skjørbrent stein i overflaten. S-8 Avskrevet S-9 Kokegrop Rund 1,06 x 0,90 0,16 Skjørbrent stein, kull og silt. Tydelig markert kokegrop. Datert til BC og BC. S-10 Nedgravning Strukturen ble ikke grundig undersøkt p.g.a frost. S-11 Kokegrop Rund/oval 1,13 x 1,30 0,10 Skjørbrent stein, kull Tydelig markert kokegrop S-12 Kokegrop Rund/oval 1,40 x 1,20 0,14 Skjørbrent stein, kull Tydelig markert kokegrop. Datert til BC og BC. S-13 Avskrevet S-14 Avskrevet S-15 Kokegrop Rund 0,90 x 0,88 0,05 Skjørbrent stein, kull Bunn av kokegrop. S-16 Avskrevet S-17 Avskrevet S-18 Struktur Steinpakning. Ikke mulig å undersøke p.g.a frost. S-19 Nedgravning Rund/oval 1,40 x 1,30 0,38 Gråbrun leire med en del kull. Uviss funksjon. Enkelte kullbiter, og en svak kullinse på 0,09-0,15m dybde. S-20 Avskrevet S-21 Kokegrop Oval 1,46 x 1,80 0,14 Enkelte skjørbrente stein, og kull. Bunn av kokegrop. Datert til AD. S-22 Nedgravning Rund 0,70 x 0,70 0,22 Silt blandet med humus og -enkelte kullbiter. Uviss funksjon, men trolig ikke stolpehull. S-23 Avskrevet S-24 Avskrevet S-25 S-26 Avskrevet

13 S-27 Avskrevet S-28 Avskrevet S-29 Kokegrop Rund 0,80 x 0,70 0,38 Skjørbrent stein, kull Tydelig markert kokegrop i både plan og profil. Datert til AD. S-30 Nedgravning Rund P.g.a forst ble denne ikke prioritert, men trolig snittet ved registrering. S-31 Kokegrop Rund/firkantet 0,84 x 0,84 0,16 Skjørbrent stein, kull Tydelig markert kokegrop. Datert til BC, BC, BC og BC. S-32 Struktur Rund Steinpakning med ukjent funksjon S-33 Struktur Rund Steinpakning med ukjent funksjon S-34 S-35 Stolpehull Rund 0,40 x 0,35 0,27 Stein, gråbrun leire med enkelte kullbiter Høyst trolig et stolpehull, men uviss alder. S-36 Avskrevet S-37 Avskrevet S-38 Avskrevet S-39 Avskrevet S-40 Struktur Rund Steinpakning med ukjent funksjon. Forsøkt gravd, men gitt opp p.g.a frost. S-41 Kokegrop Rund 1,10 x 0,90 0,12 Skjørbrent stein og kull Tydelig markert kokegrop i plan, men relativt grunn. Datert til AD. S-42 Avskrevet S-43 Avskrevet S-44 Nedgravning Rektangulær 1,40 x 0,40 0,45 Silt, humus og enkelte kullfragmenter. Vanskelig å tolke p.g.a frost. S-45 Avskrevet

14 8.2. FUNN OG PRØVER FUNNLISTE C-nr. Funnnr. Kontekst/ Gjenstand St. mål Materiale Kommentar (felt) struktur C56553/1 F1 Kokegrop Slagg - - Funnet i fyllmassen til en kokegrop KULLPRØVELISTE OG MAKROPRØVELISTE Prøve nr. Str. nr. Beta analytic nr. Type Vekt (g) Treslag Kommentar C14-dat. KP1 S-11 - Kokegrop 1, KP2 S-19 - Nedgravning 1, KP3 S Kokegrop 9,3 Bjørk Tydelig markert kokegrop Kal BC 400 til 340 og Kal BC 420 til 370. KP4 S Kokegrop 22,9 Bjørk, furu Tydelig markert Kal. AD kokegrop KP5 S Kokegrop 4,2 Bjørk, furu Tydelig markert Kal e.kr. 690 til 900 kokegrop KP6 S Kokegrop 38,9 Bjørk, Tydelig markert Kal. AD 660 til 990 hassel, selje/vier og lind kokegrop KP7 S Kokegrop 20,5 Bjørk, furu Tydelig markert kokegrop Kal BC 490 til 460 og Kal BC 420 til 370. KP8 S Kokegrop 19,4 Bjørk Tydelig markert kokegrop KP9 S-15 - Kokegrop 1, MP1 S-35 - Stolpehull 1, MP2 S-7A - Nedgravning 0, MP3 S-7B - Nedgravning 0, Kal. AD 260 til 280, Kal. AD 330 til 450, Kal. AD 450 til 460 og Kal. AD 480 til TEGNINGSLISTE Tegn S-nr. Kommentar Plan Profil nr. 1 S-7 Flere profiler X S-7A og S-7B 2 S-19 Nedgravning X X 3 S-6 Nedgravning X X 4 S-11 Kokegrop X X 5 S-12 Kokegrop X X 6 S-14 Avskrevet X - 7 S-13 Avskrevet X - 8 S-5 Nedgravning/moderne X X 9 S-35 Nedgravning X X 10 S-29 Kokegrop X X 11 S-41 Kokegrop X X 12 S-21 Kokegrop X X 13 S-5 Nedgravning/moderne X (0,15 m ned) - 14 S-8 Avskrevet X - 12

15 15 S-3 Stolpehull? X X 16 S-9 Kokegrop X X 17 S-31 Kokegrop X X 18 S-10 Avskrevet X - 19 S-7 Nedgravning - S-7C og S-7D 20 S-28 Avskrevet X X 21 S-15 Kokegrop X X 22 S-32 Nedgravning X - 23 S-22 Nedgravning X X 24 S-44 Nedgravning X X 8.4. FOTOLISTE. Negativnr. Cf Film 1 Tatt mot Motiv Fotograf Dato Bildenr. 36 Id-foto 35 N Oversikt over utgravingsområde Ole Kjos 23/10 34 V Oversikt over utgravingsområde Ole Kjos 23/10 33 S S-14, plan Ole Kjos 27/10 32 NV S-7, plan Stine Melvold 27/10 31 NV S-7, plan Stine Melvold 27/10 30 NV S-6, plan Stine Melvold 27/10 29 Ø S-6, profil Stine Melvold 27/10 28 NNV S-19, plan (m/blitz) Stine Melvold 30/10 27 NNV S-19, plan (u/blitz) Stine Melvold 30/10 26 NV S-11, plan Ole Kjos 30/10 25 NV S-11, profil Ole Kjos 30/10 24 NV S-11, profil Ole Kjos 30/10 23 NNV S-19, profil Stine Melvold 30/10 22 NNØ S-5, plan Stine Melvold 30/10 21 SSV S-5, plan Stine Melvold 30/10 20 N S-12, plan Stine Melvold 31/10 19 NNV S-13, plan (u/blitz) Stine Melvold 31/10 18 NNV S-13, plan (m/blitz) Stine Melvold 31/10 17 N S-12, profil Ole Kjos 31/10 16 NNV S-13, profil Stine Melvold 31/10 15 V S-35, plan Stine Melvold 31/10 14 NV S-41, plan Ole Kjos 31/10 13 NV S-41, profil Ole Kjos 31/10 12 NNV S-35, profil Stine Melvold 31/10 11 NV S-21, plan Stine Melvold 31/10 10 Ø S-29, plan (m/blitz) Stine Melvold 31/10 9 Ø S-29, plan (u/blitz) Stine Melvold 31/10 8 NV S-21, profil Ole Kjos 31/10 7 Ø S-29, profil Stine Melvold 1/11 6 S S-8, plan Ole Kjos 1/11 5 NØ S-5, oversikt, detalj Stine Melvold 1/11 4 SV S-5, oversikt, detalj Stine Melvold 1/11 3 N S-9, plan Ole Kjos 1/11 2 NØ S-5, under snitting Stine Melvold 1/11 1 NØ S-5, under snitting Stine Melvold 1/11 13

16 Cf Film 2 Tatt mot Motiv Fotograf Dato Bildenr. 36 Id-foto 35 N S-9, profil Ole Kjos 1/11 34 NV S-3, plan Ole Kjos 1/11 33 N S-3, profil Ole Kjos 1/11 32 NØ S-5, søndre del 0,16 dypt Ole Kjos 1/11 31 NØ S-5, søndre del 0,16 dypt Stine Melvold 1/11 30 SV S-5, vestlig Stine Melvold 1/11 beinkonsentrasjon 29 SV S-5, østlig beinkonsentrasjon Stine Melvold 1/11 (u/blitz) 28 SV S-5, østlig beinkonsentrasjon Stine Melvold 1/11 (m/blitz) 27 NØ S-5, nærfoto ribbein Stine Melvold 1/11 26 N S-31, plan (m/blitz) Ole Kjos 2/11 25 N S-31, plan før opprensing Ole Kjos 2/11 24 NØ S-5, profil Stine Melvold 2/11 23 N S-31, opprenset Stine Melvold 2/11 22 N S-31, profil Ole Kjos 2/11 21 N S-10, plan før opprensing Ole Kjos 2/11 20 Ø S-5, hodeskalle Stine Melvold 2/11 19 N S-15, plan Stine Melvold 2/11 18 N S-15, profil Ole Kjos 2/11 17 S S-7A, profil Stine Melvold 2/11 16 S S-7B, profil Stine Melvold 2/11 15 Ø S-37, plan Ole Kjos 2/11 14 NV S-32, plan Ole Kjos 2/11 13 Ø S-22, plan Ole Kjos 2/11 12 Ø S-22, profil Ole Kjos 2/11 11 SØ S-7C, profil Stine Melvold 2/11 10 SØ S-7D, profil Stine Melvold 2/11 9 S S-44, plan (ikke renset p.g.a Ole Kjos 3/11 frost) 8 N S-28, plan Stine Melvold 3/11 7 N S-44, plan Ole Kjos 3/11 6 N S-28, profil Stine Melvold 3/11 5 N S-44, profil Ole Kjos 3/11 4 N S-44, profil Ole Kjos 3/

17 8.5. ANALYSER 15

18 16

19 17

20 8.6. KART 18

21 19

22 8.7. TILVEKSTTEKST C56553/1-13 Boplassfunn fra jernalder fra DYRSKUPLASSEN av NORDGÅRDEN (41 /1,2), SELJORD K., TELEMARK. Området ble registrert av Telemark fylkeskommune høsten 2006 (Handeland 2006). Det ble funnet fem kokegroper innenfor reguleringsplanen. Utgravingen ble foretatt i regi av KHM (Kjos 2008). Undersøkelsesområdet ligger på en flat slette i et dalsøkk, hvor fjellet omkranser dalen særlig i øst og vest. Mot nord kan dalen følges ut til Seljordsvannet. Granskningsfeltet strakt seg 70 m i sør-nord retning og 35 m i øst-vest retning. Det ble funnet 8 kokegroper, 7 mulige stolpehull og 7 nedgravninger. 6 av kokegropene ble datert, hvorav to ble datert til førromersk jernalder, en romertid/folkevandringstid og tre til merovingertid/vikingtid. I nærområdet er det gravd ut flere gravhauger, og kokegropene kan kanskje ses i sammenheng med dem. 1) slagg fra kokegrop S21. Kullprøver 2) Fra kokegrop S-9. Vekt: 20,5 g. Prøven er vedartsbestemt til 6 bjørk og 34 furu (jf. Høeg 2007). Bjørekbitene er forbrukt til C-14 datering: 2320±40BP, 490 calbc calbc og 420 calbc CalBC (Beta ). 3) Fra kokegrop S-11. Vekt: 1 g. 4) Fra kokegrop S-12. Vekt: 9,3 g. Prøven er vedartsbestemt til 9 bjørk og 31 selje, vier/osp (jf. Høeg 2007). Hele prøven er forbrukt til C-14 datering: 2310±50BP, 400 calbc calbc og 330 calbc CalBC (Beta ). 5) Fra kokegrop S-15. Vekt: 1,6. 6) Fra nedgravning S-19. Vekt: 1,2. 7) Fra kokegrop S-21. Vekt: 4,2 g.prøven er vedartsbestemt til 12 bjørk og 28 furu (jf. Høeg 2007). Samtlige bjørkbiter er forbrukt til C-14 datering: 1240±40BP, 690 calad calad (Beta ). 8) Fra kokegrop S-29. Vekt: 38,9 g. Prøven er vedartsbestemt til 32 bjørk, 1 hassel, 6 selje,vier/osp og 1 lind (jf. Høeg 2007). Samtlige av de bestemte bitene er forbrukt til C-14 datering: 1240±70BP, 660 calad calad (Beta ). 9) Fra kokegrop S-31. Vekt: 19,4 g. Prøven er vedartsbestemt til 40 bjørk (jf. Høeg 2007). Hele prøven er forbrukt til C-14 datering: 1650±70BP, 260 calad calad, 330 calad calad, 450 calad calad og 480 calad calad (Beta ). 10) Fra kokegrop S-41. Vekt: 22,9 g. Prøven er vedartsbestemt til 22 bjørk og 18 furu (jf. Høeg 2007). Samtlige av bjørkbitene er forbrukt til C-14 datering: 1120±60BP, 780 calad calad. (Beta ). Makrofossilprøver 11) Fra nedgravning S-7A. Vekt: 2 g. 12) Fra nedgravning S-7B. 13) Fra nedgravning S-35. Vekt: 3 g. 20

23 KOORDINATER: ØK, BQ Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 3, N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: -Heidi Handeland, , Rapport fra kulturhistorisk registrering. Seljord kommune. Dyrskuplassen. Telemark fylkeskommune. -Ole Kjos, , Rapport fra arkeologisk utgraving av bosetningsspor på Dyrskuplassen, Nordgarden 41/1,2, Seljord kommune, Telemark fylke. Innberetning i Top. Ark. 21