RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK BRYGGESTEINSLAG FRA YNGRE JERNALDER MUSEUM BALKE, 10/2 LØTEN KOMMUNE, HEDMARK UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo WENCHE HELLIKSEN Oslo 2007

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn Balke 10/2 Kommune Løten Saksnavn Reguleringsplan for RV 25 Ålstad øst - Balke Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) G.nr./ b.nr. Fylke Hedmark Kulturminnetype Bryggesteinslag fra yngre jernalder Tiltakskode/ prosjektkode 05/ / Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Statens vegvesen Tidsrom for utgravning august 2006 ØK-kart CS , CS A-nr. M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum ØK-koordinater C.nr. 2006/268 C55764/1-6 ID-nr (Askeladden) Cf Rapport ved: Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Dato: Wenche Helliksen 9. mai 2007 Saksbehandler: Inger Marie Berg-Hansen Prosjektleder: Wenche Helliksen SAMMENDRAG I forbindelse med realisering av Regulerinsgsplan for RV 25 Ålstad øst Balke foretok Kulturhistorisk musen en arkeologisk undersøkelse i perioden august Ca 150 meter syd for gården Jevnaker 11/1 og like sørøst for veikrysset RV25/FV60 ble det flateavdekt et areal på 350 m² (ca. 12x30 meter) i dyrka mark. Et bryggesteinslag, som lå på en flate i en slak vesthelling, ble undersøkt. Det målte ca. 6,5 x 6 meter og var inntil 90 cm dypt. Datering av et kullag viser at bryggesteinlaget var i bruk i yngre jernalder, e.kr. De to uavklarte strukturene fra fylkeskommunens registreringer ble avskrevet som automatisk fredet kulturminne. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 2 2. DELTAGERE, TIDSROM 2 3. FORMIDLING/BESØK 2 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 3 5. UTGRAVNING Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Funnmateriale Bryggesteinslag Datering Naturvitenskapelige prøver Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON 6 7. LITTERATUR 6 8. VEDLEGG Strukturliste Funn og prøver Tegninger Fotoliste Analyser Kart Foto 16 1

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING BALKE, 10/2, LØTEN KOMMUNE, HEDMARK WENCHE HELLIKSEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Statens vegvesen sendte reguleringsplanforslaget for gang- og sykkelvei på strekningen Ålstad øst i Hamar kommune og Balke i Løten kommune, samt avkjørselssaneringer, støyskjerming og planfrie kryss på strekningen, ut til offentlig ettersyn 17. mars Planen ble vedtatt 12. oktober I forbindelse med planforslaget foretok Hedmark fylkeskommune en registrering i august og september Under registreringen ble det påvist automatisk fredete kulturminner i form av et bryggesteinslag, samt to uavklarte strukturer, til sammen funnområde ID Hedmark fylkeskommune anbefalte dispensasjon for funnområdet med vilkår om arkeologisk gransking. Kulturhistorisk museum sluttet seg til fylkeskommunens vurdering av dispensasjonsspørsmålet og det ble utarbeidet en prosjektplan (Berg-Hansen 2006). Riksantikvaren ga dispensasjon med vilkår om en arkeologisk undersøkelse av de automatisk freda kulturminnene som blir berørt i brev av 13. juli DELTAGERE, TIDSROM Kulturhistorisk museum,, foretok den arkeologiske undersøkelsen i perioden august Prosjektleder/feltleder Wenche Helliksen og innmåler/feltleder Lars Gustavsen deltok i undersøkelsen. Tiltakshaver stilte gravemaskin med fører til disposisjon. Stein Olav Haugli fra Dobloug, deltok i undersøkelsene i ca. 2 dagsverk. 3. FORMIDLING/BESØK Mens undersøkelsene pågikk fikk vi besøk av Tormod Lundberg fra Statens vegvesen og Øystein Lia og Kjetil Skare fra Hedmark fylkeskommune. 2

5 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Størstedelen av veistrekningen går gjennom kulturlandskap med åkermark. Området ligger om lag 2,5 km vest for Løten kirke. Her er det kjent kulturminner fra jernalder og middelalder. Kullgroper og rydningsrøysfelt dominerer. På Balke 10/1, ca meter sørøst for funnstedet, er det registrert flere kullgroper og fangstgroper i skogsterreng. Under pløying i 1973 ble det funnet et tveegget sverd fra vikingtid (C34515) på gården. På Spaberg 166/1, ca 400 meter nordvest for funnstedet, er det tidligere registrert 3 gravrøyser. Gården Balke er første gang nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen som Balcke i 1578, og deretter i 1604 og 1616 (Diplomatarium Norvegicum). Det er tidligere gjennomført flere arkeologiske undersøkelser i Løten kommune. Disse har i hovedsak omfattet gravhauger og bosettingsspor fra jernalder. Det har ikke tidligere vært undersøkt kokesteinslag i kommunen, og det er ikke tidligere gjennomført undersøkelser på gården Balke. 5. UTGRAVNING 5. 1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Bryggesteinslag er best kjent fra Hedmark hvor de kan forekomme i store mengder på og rundt tunene på gårder med navn av eldre typer. Hittil er det undersøkt relativt få bryggesteinslag. I Hamar kommune er det foretatt tre undersøkelser av bryggesteinslag, henholdsvis på gårdene Åker, Valum og Nashaug (Pilø 2005). Dateringene fra disse undersøkelsene sprer seg i tid fra omkring 600 e.kr. til ca e.kr. Dateringer fra tre undersøkelser i Oppland har gitt henholdsvis 900-tall, 1300-tall, og omkring år 1000 e.kr. Bryggesteinslag består av skjørbrente stein av typen bryggestein. De er trolig rester av bryggesteinsrøyser. På 1800-tallet er det kjent at det lå slike røyser på gårdstunene. Betegnelsen bryggestein finnes i skriftlige kilder så sent som fra 1800-tallet, og settes i forbindelse med ølbrygging. Om dette har vært bruksområde også i jernalder og middelalder er uavklart. Det har vært foreslått at mengden bryggestein på en gård er uttrykk for mat- og ølproduksjonens omgang, men undersøkelsene har så langt ikke brakt klarhet i hva bryggesteinslagene representerer i forhistorisk tid og middelalder, eller hvilke type virksomhet de er spor etter. Bryggesteinslag knyttes gjerne til gårdsbosetning i yngre jernalder og middelalder, men om denne tilknytningen alltid er tilstede er uavklart. Disse kulturminnenes dateringshorisont kan heller ikke sies å være klarlagt. 3

6 Problemstillingene ved denne undersøkelsen var rettet mot å kartlegge bryggesteinslaget omfang innenfor planområdet datere bryggesteinslaget undersøke om de uavklarte strukturene representerer automatisk fredete kulturminner, og eventuelt dokumentere og datere disse Undersøke relasjonen mellom bryggesteinslagene og de uavklarte strukturene. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Vanlig flateavdekkingsprosedyre ble fulgt. Matjordlaget ble fjernet med gravemaskin med flatt skjær som hadde en bredde på ca 1,5 meter. Strukturene ble dokumentert ved hjelp av tegning og fotografi i overflaten, snittet og dokumentert i profil og det ble tatt ut trekullprøver til C14-datering, samt pollenprøver. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Ca. 150 meter syd for gården Jevnaker 11/1 og like sørøst for veikrysset RV25/FV60 ble det flateavdekt et areal på 350 m² (ca. 12x30 meter) i dyrka mark. Det ble brukt ca 2 dagsverk. Pløyelaget var ca. 30 cm dypt og det var mye småstein og spredte forekomster av bryggestein. Grus dominerte øst i feltet og silt i vest. Steinkonstruksjonen, registrert av fylkeskommunen, ble først gjenfunnet. Den besto av seks store stein. Rett vest for denne dukket bryggesteinlaget (S-1) opp. Den lå på en flate i slak vesthelling. Strukturene ble renset fram og sammen med feltavgrensningen målt inn elektronisk. Det er usikkert om struktur S-2 Uviss ble gjenfunnet, men den kan være en av de moderne strukturene som ble målt inn. I steinkonstruksjonen var det et moderne fyllskifte, spesielt tydelig mot syd. Det er mulig at vegvesenet i forbindelse med bygging av veien har gravd et hull i bakken hvor større stein er dumpet. Det ble derfor raskt klart at innsatsen skulle konsentreres omkring bryggesteinlaget. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Det er mange moderne grøfter og nedgravninger i området, samt en vei/veifylling kant i kant og nord for bryggesteinslaget. Kombinert med intensiv dyrking kan det ha ført til at deler av bryggesteinlaget er overpløyd og/eller fjernet i forbindelse med veibygging. 5.5 UTGRAVNINGEN FUNNMATERIALE Funnmaterialet fra utgravningen er katalogisert og oppført under C Det ble funnet to fragment av en bit jernholdig slagg under opprensing av feltet. 4

7 5.5.2 BRYGGESTEINSLAG Det ble undersøkt et bryggesteinslag. Det besto av stein i ulik form og størrelse. Laget var ujevn i formen og målte ca 6x6,5 meter. I overflaten var steinlaget løs i konsistensen. En kvadrant av bryggesteinslaget ble gravd (profil 1 og 2, se tegning 1). Mot midten av røysa var det et nokså kompakt lag med bryggestein og kull. Det var også enkelte rullestein, noen store. Ut mot kantene var det lite stein. Det ble gravd en tredje profil i østenden av bryggesteinslaget. Her ble det påvist et kompakt lag med bryggestein og kull, dybde 30 cm. Kullaget under var inntil 7 cm dypt. Kull fra dette laget er datert til yngre jernalder, AD Under kullaget var det fet brun jord og spettet undergrunn som kan være deponert over tid. Mot nord og inntil veifyllinga var det mye dypere, minst 90 cm. Det er usikkert hva denne nedgravningen representerer DATERING Kullprøve K3 fra profil 3 er C14-datert, cal AD (Beta ), se vedlagt rapport NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut fem kullprøver fra bryggesteinslaget, se liste under 8.2. To prøver er vedartbestemt av Helge Høeg, se vedlagt rapport. En kullprøve er C14-datert ved Beta, se vedlagt rapport. Det er samlet inn en serie med fem pollenprøver 1 fra profil 3, se tegning 1 og vedlagt rapport. 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Det ble påvist et bryggesteinslag som målte ca. 6,5 x 6 meter. Laget har trolig hatt større utstrekning da deler var ødelagt av vei/veifylling mot nord. Funn av kokstein i åkeren kan tyde på at det er en overpløyd røys. Dybden på bryggesteinslaget var ca. 30 cm dypt, men mot nord var den inntil 90 cm dypt. Ett kullag ble datert til yngre jernalder, e.kr. Resultatet stemmer godt overens med tidligere daterte bryggesteinslag som ligger innenfor tidsrommet e.kr. De to uavklarte strukturene fra fylkeskommunens registreringer ble avskrevet som automatisk fredet kulturminne. 1 Pollenprøvene ble sendt til analyse etter at rapporten var ferdig. Resultatene av prøvene er vedlagt bak i rapporten. 5

8 6. KONKLUSJON Kulturhistorisk museum,, foretok den arkeologiske undersøkelsen i forbindelse med realisering av Regulerinsgsplan for RV 25 Ålstad øst Balke, i perioden august Ca 150 meter syd for gården Jevnaker 11/1 og like sørøst for veikrysset RV25/FV60 ble det flateavdekt et areal på 350 m² (ca. 12x30 meter) i dyrka mark. Et bryggesteinslag, som lå på en flate i en slak vesthelling, ble undersøkt. Det var ujevnt i formen og målte ca. 6,5 x 6 meter og var inntil 90 cm dypt. Datering av et kullag i gropa viser at bryggesteinlaget var i bruk i yngre jernalder, e.kr. De to uavklarte strukturene fra fylkeskommunens registreringer ble avskrevet som automatisk fredet kulturminne. 7. LITTERATUR Berg, E. 1998: Innberetning fra arkeologisk undersøkelse av koksteinslag i forbindelse med Reguleringsplan for deltagerlandsbyen OL-94, Skårsetlia Fagstadmyra (område for kirkegård ved Nordre Ål kirke), Lillehammer kommune, Topografisk arkiv,. Berg-Hansen, I. M. 2006: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (funnområde id91075 med del av bryggesteinslag). Reguleringsplan for RV25, Parsell Ålstad øst Balke, Hamar og Løten kommuner, Balke gnr. 10/2, Løten kommune, Hedmark, Topografisk arkiv,. Finstad, E. 1998: Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og middelalder: en analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstype. Upubl. hovedfagsoppgave. IAKK, Universitetet i Oslo. Haukalid, Snorre 2002: Arkeologisk undersøkelse av koksteinslag, Bråstad nedre gnr. 78/1 og Bråstad øvre gnr. 80/1, Gjøvik kommune, Oppland. Topografisk arkiv,. Holseng, O. T. 2002: Innberetning for arkeologisk forundersøkelse i forbindelse med etablering av gang- og sykkelveg ved RV 25 på strekningen Ålstad øst Balke. Hedmark fylkeskommune. Pilø, L. 2005: Bosted urgård enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedmarken. Oslo arkeologiske serie vol. 3, IAKK, Universitetet i Oslo. Skre, D. 1988: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygning i Sør-Gudbrandsdalen. Rikantikvarens rapporter 16. Øvre Eiker. Skre, D. 1998: Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerrike e. Kr. Acta Humaniora 32. Oslo. 6

9 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Element/ fyll Kom FUNN OG PRØVER Strukturliste Str nr. Type Kontekst Form Dimensjon(m) Dybde (m) S1 Bryggesteinslag Ujevn 6x6,5 0,80 Funnliste C 55764/1 C-nr. Funnnr. Kontekst/ Gjenstand(er) St. mål Materiale Kommentar (felt) struktur C55764/1 F 1 Løsfunn Slagg 5,7 cm Svart jernholdig Liste over kullprøver Prøve nr. Kontekst C-nr. Beta Type Gram Treslag K1 Bryggesteinslag C55764/2 3,4 K2 Bryggesteinslag C55764/3 1,2 K3 S-1 C55764/ ,8 Bjerk, furu K4 Bryggesteinslag C55764/5 12,4 Bjerk, furu K5 Bryggesteinslag C55764/6 0,1 Kommentar C14- dat. AD

10 8.3. TEGNINGER 1. Bryggesteinslag, profil

11 8.4. FOTOLISTE. Filmnr Motivbeskrivelse Sett mot/ retning Opptaksdato Navn cf33124_e.jpg Oversiktsbilde. Lars Gustavsen på bildet. N Helliksen, Wenche cf33124_24.jpg Oversikt. Lars Gustavsen på bildet. N Helliksen, Wenche cf33124_23.jpg Oversikt og befaring Helliksen, Wenche cf33124_22.jpg Oversikt og befaring. N Helliksen, Wenche cf33124_21.jpg Oversikt felt. Gården Jevnaker i bakgrunnen. N Helliksen, Wenche cf33124_20.jpg Avdekket felt. Oversikt. N Helliksen, Wenche cf33124_19.jpg Bryggesteinslag avdekket, med nordpil av målestokker. V Helliksen, Wenche cf33124_18.jpg Bryggesteinslag avdekket, med nordpil av målestokker. V Helliksen, Wenche cf33124_17.jpg Bryggesteinslag avdekket, med nordpil av målestokker. V Helliksen, Wenche cf33124_16.jpg Bryggesteinslag avdekket, med nordpil av målestokker. V Helliksen, Wenche cf33124_15.jpg Bryggesteinslag avdekket, med nordpil av målestokker. V Helliksen, Wenche cf33124_14.jpg Profil 1 gjennom bryggesteinslaget. N Helliksen, Wenche cf33124_13.jpg Profil 1 gjennom bryggesteinslaget. N Helliksen, Wenche cf33124_12.jpg Profil 2 gjennom bryggesteinslaget. Ø Helliksen, Wenche cf33124_11.jpg Profil 2 gjennom bryggesteinslaget. Ø Helliksen, Wenche cf33124_10.jpg Profil 3 gjennom bryggesteinslaget. V Helliksen, Wenche cf33124_09.jpg Profil 3 gjennom bryggesteinslaget. V Helliksen, Wenche cf33124_08.jpg Profil 4 gjennom bryggesteinslaget. NØ Gustavsen, Lars cf33124_07.jpg Arbeidsbilde. Profiler. Wenche Helliksen dokumenterer profil 3. Ø Gustavsen, Lars cf33124_06.jpg Arbeidsbilde. Wenche Helliksen dokumenterer. Ø Gustavsen, Lars cf33124_05.jpg Profil 4 gjennom bryggesteinslaget. Ø Gustavsen, Lars cf33124_04.jpg Bryggesteinslag. Profil? Liten. Ø Gustavsen, Lars cf33124_03.jpg Lars Gustafsen tar ut prøve fra profil 2. N Helliksen, Wenche 9

12 8.6. ANALYSER 1. Vedartsbestemmelser (Helge Irgens Høeg) 10

13 2. 14 C-datering (Beta) 11

14 3. Pollenanalyser 12

15 13

16 14

17 8.7. KART 1. Kart som viser funnområde 2. Bryggesteinslag i målestokk 1:150 15

18 8.7. FOTO 1. Filmnr cf33124_21: I forgrunnen sees bryggesteinslaget etter at det er renset fram. I bakgrunnen Jevnaker gård. 2. Filmnr cf33124_10: Profil 3 gjennom bryggesteinslaget. 16