Bo på. kaikanten. Byggetrinn 2. Fjordbyens beste beliggenhet

Transkript

1 Bo på kaikanten Byggetrinn Fjordbyens beste beliggenhet

2 Innhold Forvandlingen har begynt. Snart er drømmeboligen i havn s 3 Fjordbyens beste beliggenhet s 4 Sørenga får en rendyrket og tydelig identitet s 6 Demokratisk arkitektur i byggetrinn 2 s 8 Forvandlingen har begynt. Snart er drømmeboligen i havn. Alle leilighetene har nærhet til sjøen inkludert i prisen s 11 Sørenga, midt i smørøyet s 14 Utbyggingen av Bjørvika trekker byens sentrum tilbake mot øst s 16 Bjørvika, Oslos nye møteplass s 18 Bølgeskvulp og friske morgenbad s 21 Miljøet har påvirket mange av våre valg for Sørenga s 22 Planløsninger av alle leilighetene i hus A, B, C og D eget vedlegg I Bjørvika har det vært travel havnevirksomhet i mange hundre år. Sørengutstikkeren ble anlagt for å gi plass til flere skipsanløp i Oslo havn. Derfor ble den lang og smal - og skulle det senere vise seg; en fantastisk boligtomt. I mer enn 60 år har den vært i godstrafikkens tjeneste. Nå er en ny epoke innledet. Byggekranene tar gradvis over for havnekranene og snart vil de første bolighusene heve seg over havnivået. Sørenga blir din hjemmehavn Grunnarbeidene er igangsatt etter en historisk salgsstart så godt som alle leilighetene i Byggetrinn 1 ble revet bort. I 2011 flytter de første beboerne inn. Når Byggetrinn 2 legges ut for salg får du en ny sjanse til å oppfylle drømmen om en bolig på kaikanten. Der Sørenga møter land ble Oslo til For lenge, lenge siden var Bjørvika en uberørt bukt. Sørenga var en idyllisk gresslette, med elg og hjort som beitet i strandkanten. Antakelig var det her våre forfedre slo seg ned og etablerte den aller første bosettingen i det vi nå kaller Fjordbyen. Siden har Sørenga spilt en sentral rolle i utviklingen av Oslo. Her har århundrers historie utspunnet seg. Navnet Sørenga er relativt nytt; soldatene på Akershus Festning trengte melk og kjøtt. Kuene slapp de ut på enga i sør, for der var det godt beite. Sørengas historie er Oslos historie. Havnepromenaden mot vest. Kanalen mot fastlandet er opptil 40 m bred

3 Fjordbyens beste beliggenhet Alle kan se at Sørenga får en svært attraktiv beliggenhet. Utstikkeren ble i sin tid bygget lengst mulig ut i havne bassenget for å gjøre det lett for store skip å legge til. Det er et godt utgangs punkt for Sørenga som boligprosjekt også sjø på tre kanter og god avstand til annen bebyggelse gir lys, luft og mest mulig fri sikt i alle retninger. 4 - Tenk om vi kunne hatt en leilighet og bodd kollen i det fjerne, så er det konturene for havnepromenaden og den lave akkurat her! Ytterst på Sørengutstikkeren er av en storby som møter deg, med den teglsteinsbebyggelsen på Sørenga. det lett å drømme seg bort. Det er bare å marmor hvite Operaen i forgrunnen. På balkongene sitter folk og nyter solned trekke inn den friske sjøluften og la Lukker du øynene kan du kanskje forestille gangen med duggfriske glass. Bølgene pano ra ma blikket sveipe over utsikten fra deg Bjørvika om noen få år, da er bilene skvulper mot kaikanten. En terne stuper i Ekebergåsen til Holmenkollen, med Oslo gått under fjorden og byens nye utstillings sjøen etter kveldsmat. Og bare noen hundre fjorden, Hovedøya og Akershus Festning i vindu har tatt form. Operaen har fått meter unna er det pulserende storby, med mellom. Det føles som å være på fjorden, ikke selskap av Deichmanske og det karakteris et mylder av folk, og trikker, busser og tog ved fjorden. Likevel er du definitivt i byen. tiske nye Munch-museet. Barcode-rekken som tar deg hvor du vil i verden. Vender du blikket innover, mot Grefsen av høye, smale hus danner et fint bakteppe Snakk om beliggenhet! 5

4 Sørenga får en rendyrket Havnepromenaden er for alle og tydelig identitet Havnepromenaden vil være den delen av Sørenga som besøkende og byens befolk ning vil søke seg til. Promenaden vil være ti meter bred på østsiden og hele 20 meter bred på vestsiden mot Akershus Festning og Operaen. De fleste nærings lokalene vil ligge på vestsiden, langs den Sørenga har en sentral beliggenhet i Fjordbyen Oslo. Utstikkeren skal være bolig for mange mennesker, men den vil også tiltrekke seg besøkende som vil nyte nærheten til sjøen og utsikten. Spesielt Sørengas vestside blir et iøynefallende element i det offentlige rommet som dannes. Det gir oss et stort ansvar for arkitektonisk og estetisk kvalitet. Vi ønsker å skape et variert, men likevel helhetlig byområde med klar identitet og godt bomiljø. brede havnepromenaden, På østsiden vil sentralparken, fellesområder og småbåthavnen være viktige elementer. Frodige utearealer for beboerne Utearealene skal være trivelige oppholds arealer for beboerne. Både gårdsrommene og den sentrale parken vil bli opparbeidet med grønne flater, trær og annen beplant ning. Gangarealer og trapper får fast dekke Sørenga i grove trekk av tre, asfalt eller børstet betong. Det blir LPO Arkitekter ble valgt til å å utforme universell utforming slik at tilgjengelig den overordnede planen for Sørenga. heten sikres også for bevegelseshemmede. Løsningen ble å legge boligene i en klart Hus B Hus C Hus A Hus D definert kvartalsstruktur rundt en sentral Skole og barnehage et steinkast unna park som binder utstikkeren sammen. I reguleringen for Sørenga inngår en skole Havnepromenaden som går rundt hele på østsiden innerst mot Loalmenningen. utstikkeren, sjøbadet og småbåthavna gjør Det vil bli bygget to barnehager i de to området attraktivt for både beboere og innerste kvartalene på samme side. På besøkende. Kanaler og tverrløp forsterker innsiden av kanalen blir det etablert et kvartalsstrukturen og nærheten til sjøen, nærsenter. og ytterst kommer sjøbadet som blir en Byggetrinn 2 attraksjon for hele byen. Parkering under bakken På Sørenga blir det svært begrenset Byggetrinn 1 For at Sørenga skal fremstå som et hel biltrafikk, med kun en tilførselsvei langs hetlig byområde er det utviklet en egen den sentrale parken. All parkering, både Sørenga-tegl som vil være et fast innslag i for beboere og besøkende, vil være under alle fasader. Variasjon i bebyggelsen skapes bakken. ved at fire forskjellige arkitektfirmaer vil tegne de åtte byggetrinnene. Arkitektene har ulik tilnærming til oppgavene, men felles forståelse av helheten som skal skapes. Byggetrinn 2 får perfekt beliggenhet med utsikt mot Operaen og Munch-museet i vest. 6 7

5 Demokratisk arkitektur i byggetrinn 2 Skrå fasader bidrar til bedre lys- og solforhold for alle. MAD arkitekter har tenkt demokratisk arkitektur. Det betyr at alle beboerne skal få sin andel av Sørengas naturgitte goder. Kvartalet dannes av fire bygg i hvert sitt hjørne av en felles sokkel, og med skråvegger som slipper mest mulig sol inn i gårdsrommet. Slik får flest mulig av leilighetene og store deler av gårdsrommet sjøutsikt og rikelig med lys og frisk sjøluft. Perfekt beliggenhet loggiaer som gir lys fra to sider til stue Byggetrinn 2 vil ligge perfekt til, på vestsi og spisekjøkken. Mange av leilighetene den av utstikkeren, rett utenfor den brede får mer enn en balkong, med utsikt til kanalen som skiller Sørenga fra fastlandet. forskjellige sider. De fleste toppleilighetene Kanalen sørger for at kvartalet får sjø på to får private takterrasser med trapp opp kanter og god avstand inn til bebyggelsen fra loggiaen. I tillegg blir gårdsrommet som kommer på landsiden. Byggetrinn 2 et trivelig felles uteområde, med brede vil få utsikt rett mot Akershus Festning og åpninger og utsyn i fire retninger; mot Operaen. sjøen i vest, mot den opptil 40 meter brede kanalen i nord, mot sentralparken i øst og Vår ambisjon har vært å gi lys, luft og sjøutsikt til alle som skal bo her. Lutz Volke, sivilarkitekt mnal, MAD mot tverrgaten i sør. Skrå fasader gir både særpreg og gode lysforhold I åpningene inn mot gårdsrommet er det tegnet skrå fasader som gir kvartalet et Plasseringen av de ulike byggetrinnene er arkitektonisk særpreg og som ikke minst ikke tilfeldig valgt. Det er gjort slik at de bidrar til at sollyset slipper inn til hele som flytter inn tidlig skal få minst mulig gårdsrommet. Her blir det et utomhus ulemper av de gjenstående byggearbeidene. område hvor barn kan leke trygt, med utsiktspunkter ned til havnepromenaden Flest mulig hjørneleiligheter og kanalen. Høy bokvalitet for alle, preget av gode Gårdsrommet ligger på sokkelen som lysforhold og muligheter til å oppholde dannes av næringslokalene og blir seg ute, har vært noen av MADs premisser liggende skjermet, én etasje over havne i arbeidet med byggetrinn 2 på Sørenga. promenaden. Det blir direkte adkomst til Ved å bygge fire hus med god innbyrdes gårdsrommet fra hvert enkelt hus og fra avstand, blir det mange hjørneleiligheter sentralparken. Fra havnepromenaden vil med innskårede terrasser, såkalte hjørne adkomsten være via en trapp. 8 9

6 Alle leilighetene har nærhet til sjøen inkludert i prisen På Sørenga vil ingen av leilighetene få mer enn 75 meter til nærmeste kaikant. Det er en luksus som er nærmest ubetalelig i vår tid. Det finnes ikke mange ube bygde tomter igjen med en slik beliggenhet. Ett kvartal, fire hus, 93 drømmeleiligheter Sjøfront og Klassisk. De som ligger ut Noen liker morgensol, andre vil ha kveldssol. mot havnepromenaden eller har utsyn mot Noen bare må bo på toppen. Andre trives sjø og kanal, samt toppleilighetene med best nær bakken, eller på fjordnivå som store terrrasser og sjøutsikt betegnes som vi sier på Sørenga. Med 93 forskjellige Sjøfront Disse blir levert med høyere leiligheter vil de aller fleste kunne finne standard enn de øvrige leilighetene. Også akkurat sin drømmeleilighet. Og uansett, de fleste av leilig hetene av typen Klassisk du får aldri mer enn 75 meter til nærmeste vil ha utsyn mot sjøen eller kanalen og kaikant. gode utearealer i form av hjørneloggia eller balkonger. Standarden er god, med Små og store selveierleiligheter muligheter for tilvalg og oppgraderinger. I byggetrinn 2 vil det være en bland ing av små og store leiligheter, fra to til Toppleiligheter med private takterrasser seks rom, fra 45 til 125 m2. Leilighetene I hus A, C og D vil de øverste hjørneleilig og næringslokalene i de fire husene blir hetene få trapp fra loggiaen opp til en stor organisert som et eierseksjonssameie. takterrasse med 360 graders utsikt. Her Ulike leiligheter og prisklasser er bra for kan man sole seg usjenert, med svalende bomiljøet. Det betyr at vi også får en vari sjøbris fra fjorden, eller nyte lyse og varme ert befolkningsstruktur, med enslige, par i sommerkvelder. En innebygget kjøkken alle aldre og familier med barn. løsning, med kaldt og varmt vann, og mulighet for kjøleskap og oppvaskmaskin Utsikten mot fjorden og øyene blir upåklagelig, enten du nyter den fra bryggekanten eller fra egen balkong Velg mellom Sjøfront og Klassisk bak tykke glassdører, gjør det enkelt å Leilighetene deles inn i to kategorier, traktere gjestene

7 Solid byggestandard med fokus på miljø Moderne, men ujålete er stikkord når Sørenga skal transformeres fra havn til boliger. Fasadene blir av tegl, ikke marmor. Nøktern, men god kvalitet går foran luksus. Arkitekturen i byggetrinn 2 blir moderne og iøynefallende, med vegger som skrår bakover og gir plass til beplantning i hver etasje. Hensynet til miljøet har også fått konse kvenser for Sørenga. Vi satser på vann båren varme fra miljøvennlige varmekilder. Det blir installert ventilasjon som tar vare på varmen som ellers forsvinner ut gjennom ventilene. Vil du ha peiskos blir det fra en peis laget for biobrensel. Mange ønsker å påvirke utformingen av kjøkkeninnredningen. Det blir det gode muligheter til. Bildene er eksempler fra Sigdals utvalg

8 Sørenga, midt i smørøyet At Oslo S er Norges viktigste kommunikasjonsknutepunkt er ingen overdrivelse. Fra Sørenga kan du gå til Oslo S, med koffert og håndbagasje. Og når du kommer hjem får du med deg taxfree-posen også lenger er det ikke. Kartet viser fremtidig veiplan for Bjørvika området. Gjennomgangs trafikken forsvinner allerede i 2010, når Bjørvikatunnelen åpnes. tegnforklaring: Riksveg i dagen. Riksveg i tunnel. Veger som skal opparbeides av Statens vegvesen utenom riksveger, i dagen. Veger som skal opparbeides av Statens vegvesen utenom riksveger, i tunnel. Trikketrase.Oopparbeides av Statens vegvesen, bekostes av Oslo kommune. Gater som skal opparbeides av Bjørvika Infrastruktur Fra Oslo S tar det bare 19 minutter til Gardermoen. Dessuten har du enkel adkomst til hele rutenettet til NSB. Og fra Bussterminalen går det busser i alle retninger. Danskebåtene går rett utenfor Gatetun som skal opparbeides av Bjørvika Infrastruktur stuevinduene! De lokale kommunika Gater som skal opparbeides av andre sjonstilbudene organisert av Ruter er heller ikke ubetydelige. Oslos T-banenett har også sitt midtpunkt ved Oslo S. Det samme har trikkene og lokalbussene. Er det ett sted i Norge du kan bo uten bil, Illustrasjonen over viser den planlagte gangbroen fra Bjørvika til Grønland, over jernbanesporene til Oslo S. så er det på Sørenga. Fra Sørenga kan du gå eller sykle til det meste du trenger. Det blir rikelig med innendørs sykkelparkeringsplasser

9 vestbanen bjørvika Utbyggingen av Bjørvika trekker byens sentrum tilbake mot øst På samme måte som kong Karl Johan flyttet sentrum vestover med sin beslutning om å bygge Slottet der det ligger, vil utbyggingen av Bjørvika trekke sentrum tilbake mot øst, der det opprinnelig lå. Realiseringen av visjonen om Fjordbyen Oslo innebærer en historisk byutvikling; ikke på 400 år har det foregått så omfattende byutvikling i Oslo som nå. aker brygge vippetangen hovedøya Illustrasjonen viser hvordan nye Bjørvika blir. Illustrasjon: Asplan Viak/ViaNova Gjennom nedleggelser av verftsindustri og flytting av den tunge havnevirksomheten er store arealer frigjort til nye formål. Byen tar strandsonene tilbake og åpnes mot fjorden. Med Festningstunnelen og den nye Bjørvikatunnnelen går mye av biltrafikken under jorden og fjorden og bidrar til bedre miljø og mindre kø. Når trafikkmaskinen på Bispelokket rives i 2012 vil Bjørvikas potensiale for alvor bli synlig for folk flest. Bjørvikas totale forvandling Fra Ekebergrestauranten kan du få et over blikk over transformasjonen som Bjørvika gjennomgår idag. Det er fortsatt vanskelig å fatte hvor fint det vil bli, men Operaens snøhvite tak gir løfter om at Bjørvikas nye storhetsperiode ligger foran oss. Perioden som industrihavn og trafikk maskin, utilgjenge lig for byens innbyggere, Illustrasjon: Oslo kommune-pbe/vianova adgang til sjøen som et felleseie. Byplan Havnepromenade fra Lysaker til Sydhavna leggerne for fjordbyen har brukt ordet for Når visjonen om Oslo som fjordby er full å forklare at de mange offentlige byrom brakt kan du gå langs en havnepromenade mene de har skapt vil være til glede for hele som strekker seg hele veien fra Lysaker til befolk ningen. Allmenningene vil strekke det nye havneanlegget i Sydhavna. På veien seg som åpne forbindelser fra byområder kan du nyte alt en storby og en fjordby har av som har vært stengt fra kontakt med fjor tilbud, fra kafeer og restauranter til gallerier, besøkende vil ha stor glede av. den. De vil få variert innhold og utforming, museer og kulturinstitusjoner. På din vei og ha ulike funksjoner. I noen vil det bli passerer du småbåthavner og badeplasser Syv spennende allmenninger høy aktivitet, servering og handel, andre og ikke minst de nye boligene til titusenvis vil være tilrette lagt for stille stunder og av byens innbyggere. Fjordbyen gir oss plass rekreasjon. som vi trenger, og trivsel vi vil ha mer av. er definitivt over. Lokaliseringen av Operaen, Deichmanske bibliotek og Munch-museet vil gjøre Bjørvika til byens kulturelle tyngdepunkt. I tillegg er den nye bydelen planlagt med havneprome nade, sjøbad, småbåthavn og masse vis av offentlige byrom som både beboere og I middelalderen var allmenning et ord for åpning mot sjøen. Allmennheten skulle ha

10 Bjørvika, Oslos nye møteplass Den Norske Opera & Ballett har satt et monumentalt anslag for framtidens Bjørvika. Nå ligger den der som byens blendahvite stolthet og venter på sine nye naboer. Munch-museet og Stenersen museet kommer til å trekke turister og besøkende fra hele verden hit. Deichmanske bibliotek blir byens nye lesesal - med inngang fra Operaallmenningen. Sammen med Øyafestivalen som fyller Middelalderparken hvert år, legger de grunnlaget for er et nytt kulturelt tyngde punkt i hoved staden. Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo Vi behøver ikke glasskule for å spå at Bjørvika om noen år er byens heftigste møteplass. Kultur tiltrekker seg mange mennesker som tiltrekker seg flinke restau ratører og trendy kafeverter. Flytter du til Sørenga vil du ha gangavstand til det meste av byens kulturbegivenheter. Hadde du bodd der sist sommer, kunne du sittet på egen balkong og hørt Carmen fra opera taket! Sørenga gir deg alt innen rekkevidde, men ikke nærmere enn at du kan velge å vende blikket ut mot fjorden og være i fred med egne tanker akkurat når du vil. Bjørvika blir landets nye kulturelle tyngdepunkt, og en møteplass både for besøkende og beboere

11 Bølgeskvulp og friske morgenbad Sørenga er for alle dem som elsker sjøen. Lukten, smaken, synet, lyden og brisen fra den. Her er det sjø på alle kanter. Og der det ikke er det fra før, der graver vi kanaler. På denne måten får hvert eneste kvartal sjø på to kanter. Byens eneste sjøbad Badenymfer fra hele byen vil strømme ned til Sørenga når byens eneste sjøbad åpner om noen år. Sjøbadet blir et friskt tilskudd til Oslos mange svømmebassenger og badeplasser. For Sørengas beboere blir det et ekstra trivselselement og en god mulighet til å holde seg i form gjennom sommeren. Det er bare å ta på seg badekåpen og tusle ned til badet. Og etter et forfriskende morgenbad kan du sette deg på en kafe på Havnepromenaden og nyte en god kopp kaffe og dagens aviser. Er du av den barske typen kan du bade hele året. Hvem vet, kanskje blir dette det nye møtestedet for byens isbadere også? kommer her, har du nærhet til alt Oslofjorden kan by på. Fiske kan du gjøre rett utenfor stuedøren, øybåtene vil ha anløp i området og gå til Hovedøya, Bleikøya og Langøyene. Akerselva og Alna byr på fine turopplevelser innover i byen. Beboernes egen småbåthavn For alle båteiere er drømmen å ha båten liggende rett utenfor stuedøren. Slik at det bare er å ta med seg en termos med kaffe eller et par kalde pilsner og tøffe av gårde så snart solen titter fram. Så snart kvartalene på østsiden er bygget begynner arbeidet med å anlegge småbåthavn. Plassene vil være forbeholdt Sørengas beboere. Hele Oslofjorden som tumleplass På Sørenga bor du bokstavelig talt på vannet. I tillegg til alle fasilitetene som Sjøbadet er inspirert av Island Brygge i København som er en stor suksess. Scanpix

12 Miljøet har påvirket mange av våre valg for Sørenga Hensyn til miljøet har stått høyt på agendaen helt siden de aller første skissene for Sørenga ble tegnet. Det er nærmest utenkelig å skulle planlegge et prestisjeprosjekt som dette uten å la miljøet sette noen premisser. Heldigvis er bevisstheten om verdens miljøutfordringer blitt så høy at våre potensielle beboere etterlyser tiltak på miljøsiden. Vi behøver ikke argumentere for hvorfor vi tar miljøhensyn. Det holder at vi forteller hva vi gjør. Miljøhensyn i byggeperioden Utbyggerne på Sørenga har stilt svært omfattende og strenge krav til entreprenører, underleverandører og byggevareleveran dører. I et eget miljøoppfølgingsprogram stilles det strenge krav til byggematerialer og vedlikeholdsbehov. Blant annet er det bestemt at alle fasader skal forblendes med teglstein som er vedlikeholdsfritt. Vindusrammene vil være beslått med aluminium. Alt avfall i byggeperioden må sorteres etter fraksjoner og gjenvinnes. Miljøhensyn gjennom energibesparelser Det skal bo folk i leilighetene på Sørenga i hundre år. Minst. I et slikt perspektiv blir all energibruk viktig. Energisløsing blir helt uakseptabelt. Vannbåren fjernvarme fra Bjørvikas varmepumpesentral vil forsyne oss med miljøvennlig energi. Hver leilighet får forbruksmåler som gjør det enkelt å holde oversikt over eget energiforbruk. Hensynet til omgivelsene rundt oss Når vi planlegger en bydel med mange hundre leiligheter har vi også et ansvar for våre nærmeste omgivelser og naboer. Ved å legge til rette for minst mulig bilbruk og tilsvarende mer bruk av alternative løsninger, bidrar vi til å redusere lokal forurensing i form av støy, veistøv og partikler fra eksos. Hensynet til beboerne Miljø handler også om alle de kvalitetene vi planlegger av hensyn til beboerne. For eksempel har vi mer uteareal per bebygget areal enn andre tilsvarende prosjekter. Vi har lagt opp til hageanlegg både i gårdsrom og på takene, i tillegg til den store sentralparken. Alle uteanlegg på bakkeplan får universell utforming, dvs. at de blir tilrettelagt for bevegelseshemmede og andre med spesielle behov

13 Det er vi som står bak prosjektet Utbygger: Sørenga planlegges og gjennomføres av Sørenga Utvikling KS. Selskapet eies av Boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal AS, Urbanium AS, samt noen finansielle investorer. Daglig leder i Sørenga KS er Espen Pay. Selskapets medarbeidere har lang erfaring innen eiendomsutvikling. creooslo.no Foto: Ole Musken, Ole Walter Jacobsen, Scanpix Illustrasjoner: Mir, Herreros/Mir, eve-images, Placebo Effects, ViaNova Arkitekt: Arkitekt for Byggetrinn 2 er MAD as. Eiendomsmegler: Eiendomsmegler for Byggetrinn 2 er DnB NOR Eiendom, avdeling nybygg. Forretningsfører: Boligsameiet forvaltes av Boligbyggelaget Usbl. DnB NOR Eiendom, avdeling nybygg, Tollbugt 30, Oslo. Telefon Fjordbyens beste beliggenhet