Eventuelt forfall meldes til utvalgssekretær på tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester Møtested: Rådhuset - Formannsakpassalen Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall meldes til utvalgssekretær på tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer. Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Sakene er utlagt til offentlig gjennomsyn på kommunens hjemmeside Kárášjohka Karasjok, Anders Kleppe Leder Heidi Råman Lindi Utvalgssekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 SAKSLISTE Utvalgssaksnr. Tittel Lukket POLITISK SAK PS 18/25 GOHČČUMA DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV INNKALLING PS 18/26 ÁŠŠELISTU DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV SAKSLISTE PS 18/27 OVDDIT ČOAHKIMA PROTOKOLLA DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV FORRIGE MØTEPROTOKOLL PS 18/28 SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING - BIEPMU AS/GUNNAR LINDI PS 18/29 Samisk krise og incestsenter - interkommunalt samarbeid om krisesentertilbud PS 18/30 PS 18/31 KAD-seng Rus og psykisk helse ÁSAHIT "EALLIT OLLES EALLIMA" DÁSSOOĐASTUS BOARRASIIDDA INNFØRINGBOARASIIDDA AV "LEVE HELE LIVET KVALITETSREFORM FOR ELDRE 2

3 POLITISK SAK PS 18/25 GOHČČUMA DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV INNKALLING PS 18/26 ÁŠŠELISTU DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV SAKSLISTE PS 18/27 OVDDIT ČOAHKIMA PROTOKOLLA DOHKKEHEAPMI/GODKJENNING AV FORRIGE MØTEPROTOKOLL 3

4 Arkiv: U62 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Kurt Maurstad Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/28 Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester SØKNAD OM FORNYELSE AV SKJENKEBEVILLING - BIEPMU AS/GUNNAR LINDI Ráđđealbmai áššeguoddu/rådmannens innstilling 1. Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester vedtar at Biepmu AS gis utvidet alminnelig skjenkebevilling for øl/rusbrus, vin og brennevin i kafe/spisested med ute servering på platting tilknyttet til serveringslokalet. 2. Skjenkeansvarlig er Gunnar Lindi. 3. Bevillingen gis frem til Skjenketid reguleres av Alkohollovens 4-4 og etter kommunens Alkoholpolitisk handlingsplan og Forskrift om åpningstider fra Skjenking av alkoholholdige drikker tillates til kl på hverdager og til kl på natt til lørdag og på natt til søndag. 6. Konsum av ut skjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 7. Lovhjemmel: Alkoholloven og spesielt 1-6, 1-7, 4-2, 4-4 og 7-1. Saksutredning Biepmu AS har hatt alminnelig skjenkebevilling for øl/rusbrus, vin og brennevin, og bevilling for siste periode er gått ut. Gunnar Lindi søker nå om fornying av utvidet alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdige drikker med alkoholinnhold mindre enn 4,76 volumprosent (øl/rusbrus), vin og brennevin i kafe til spisegjester og i forbindelse med arrangementer/sluttede selskap. Det søkes også ute servering på platting tilknyttet til serveringslokalet. Skjenkeansvarlig er Gunnar Lindi. Han har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollovgivning. På grunnet bedriftens størrelse og karakter har kommunen ikke grevet stedsordreder. Vurdering Følgende bestemmelser i Alkoholloven gjelder ved søknad om skjenkebevilling: Bevillingshaver og styrer ( 1-7b og 1-7c): 4

5 Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivning. For hver bevilling skal det utpekes en styrer som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Styrer må være ansatt på salgs- og skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. For å kunne godkjennes som styrer må de etter alkohollovens 1-7c være fylt 20 år, ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Ordningen om avleggelse av kunnskapsprøve trådte i kraft den , og kravet om dokumenterte kunnskaper i form av bestått prøve skal være oppfylt senest Prøven er obligatorisk for styrere og stedfortredere og skal avlegges uavhengig av utdanningsbakgrunn. Omfanget av bevillingen (Alkohollovens 4-2): I henhold til alkoholloven kan bevillingen gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl. Med alminnelig bevilling menes at det er adgang til å skjenke til alle kategorier gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser med videre. Videre står det at bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Det betyr at skjenkebevillinger skal knyttes til et bestemt angitt lokale. Hvis virksomheten flyttes til andre lokaler, faller den bort. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker ( 4-4): Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje fra kl til Skjenking av øl og vin kan skje fra kl til Konsum av ut skjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. I alkoholloven står det at kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking. Kommunestyret har den vedtatt "Alkoholpolitisk handlingsplan", og av planen fremkommer det at skjenking av alkoholholdige drikker tillates til kl på hverdager og til kl på natt til lørdag og på natt til søndag. Bevillingsgebyr ( 7-1): Skjenkestedet skal årlig betale et bevillingsgebyr som beregnes etter satser på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk. Det er bevillingsmyndigheten som fastsetter gebyret, og det tilfaller kommunen. Gebyret skal i første rekke dekke kostnader ved behandling av bevillingssøknaden og kontroll med utøvelsen av bevillingen. Bevillingsgebyret fastsettes for ett kalenderår av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Bevillingsgebyr behandles administrativt etter delegert myndighet. 5

6 Arkiv: H43 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Annhild Rikardsen Nedrejord Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/29 Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret SÁMI HEAHTE- JA INCEASTAGUODDÁŠ GIELDDAIDGASKASAŠ HEATEGUOVDDÁŠFÁLALDAT OVTTABARGU SAMISK KRISE- OG INCESTSENTER INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KRISEITILBUD Dokumenter i saken: 1. Samisk krise og incestsenter, rapport, vedlegg 1 2. Anbudsdokument, leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Kárášjoga gielda/karasjok kommune, vedlegg 2 Ráđđealbmá áššeguoddu:rådmannens innstilling 1. Kárášjoga gielda váldá vuhtii ahte Porsáŋggu gielda lea cealkán eret ovttasbargošiehtadusa ahte oastit heahteguovddáš bálvalusaid Kárášjoga gielddas. 2. Gielddastivra mearrida heaittihit Sámi heahte- ja inseastaguovddáža doaimma rájes. 3. Kárášjoga gielda Kárášjoga gielda mieđiha doaimmahit heahteguovddášfálaldaga báhcán šiehtadusáigodaga, mii lea eretcealkináigodaga lohppii. 4. Lága vuođul gáibiduvvon heahte- ja inseastafálaldagaid duogážiin gielddain, jearadišgoahtá Kárášjoga gielda heahteguovddášbálvalusfálaldagaid lagaš guovlluin 1. Kárášjoga gielda /Karasjok kommune tar til etterretning at Porsanger kommune har sagt opp samarbeidsavtalen om kjøp om krisesentertjenester fra Kárášjoga gielda /Karasjok kommune. 2. Kommunestyret vedtar at Samisk krise og incestsenter legger ned driften med virkning fra Kárášjoga gielda /Karasjok kommune erkjenner å opprettholde krisesentertilbudet for samarbeidskommunen i avtaleperioden i oppsigelsestiden. 4. Med bakgrunn i lovfestet krav om krisesentertilbud i kommunene, innhenter Kárášjoga gielda /Karasjok kommune tilbud om krisesentertjenester fra andre krisesentre i nærliggende områder Saksfremlegg Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven). Loven trådte i kraft 1. januar Samisk krise og incestsenter er et interkommunalt senter drevet og eid av Kárášjoga gielda /Karasjok kommune, og er etablert i Fra og med sommeren 2011, har senteret dekket tilbudet for kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Utsjok. Utsjok kommune har fra 2014 sagt opp avtalen om samarbeid. 6

7 Nye lovkrav gjør at kommunene får overført ansvaret for å ha et krisesentertilbud samtidig som det blir tillagt nye krav til innhold og kvalitet i tilbudet som krisesentrene skal gi. De nye kravene er midlertidig bosted, døgnåpen telefon, internkontroll, bedre tilbud til barna, dagtilbud, omfattende samarbeid med andre hjelpeinstanser og kommunale tjenester. Tilbudet skal også være tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne, personer med minoritetsbakgrunn og det skal gis et likeverdig tilbud til kvinner og menn, noe som gir helt nye utfordringer. Loven presiserer at lokalene til menn og kvinner skal være fysisk atskilt. Samtidig som krisesenterloven ble innført, ble finansieringen endret. I 2011 blir midlene til drift av krisesenter lagt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune, og man gikk således bort fra direkte tilskudd til krisesenterdrift. Begrunnelsen var at når kommunene ble pålagt å sørge for et krisesentertilbud, var det en naturlig følge at de økonomiske ressursene til formålet burde forvaltes av kommunene selv, med mål om at økonomien skulle bli mer forutsigbar. Krisesenterloven pålegger alle kommuner å sørge for et krisesentertilbud til befolkningen. Dette innebærer at kommunen enten må støtte et krisesenter økonomisk eller bygge opp alternative tiltak, slik loven åpner for hadde Fylkesmannen et uanmeldt tilsyn ved sentret som omfattet organisering og drift av krisesentret. Her ble det påpekt 3 lovbrudd, der det blant annet framkom brudd på myndighetskravene i krisesenterlovens 2 og 3, som innbefatter både bemanningssituasjonen, lokaliteter, aktiviteter for barn, tilbud til menn og store variasjoner i responstiden ved kriser. Videre ble det påpekt manglende ledelse, lite struktur over prosedyrer og rapporteringssystemer og ingen ansatte med formell kompetanse. Til sist ble det påpekt lovbrudd i forhold til sikkerhetsanordninger i og rundt sentret. Med bakgrunn i de ovennevnte avvik kan man se at det vil gi merkostnader for kommunen og fortsette å drifte sentret på en forsvarlig måte, da det er behov for både flere ansatte i tjenesten samt det vil være behov for utbedringsarbeid på selve sentret med hensyn til økt sikkerhet for både ansatte og brukere. I tillegg må kommunen etablere et eget tilbud for menn, adskilt fra lokalene som gir krisesentertjenester til kvinner og barn i dag. Vurdering Som en følge av de nye lovkrava vil valg av krisesenterløsning innebære betydelig høyere kostnader for kommunene som selv står som eiere av sentre enn det de har i dag. For Kárášjoga gielda Karasjok kommune vil det og selv stå som eier av krisesentret medføre en merkostnad på kr ,-. Med bakgrunn i opplysninger om bemanningsnormer ved døgnkontinuerlige virksomheter, arbeidsmiljølovens krav og arbeidstidsbestemmelsene i kommunal sektor, må krisesentertilbudet ha både aktiv vakt pr. døgn og hvilende vakt pr. døgn. Dette gir en grunnbemanning på 5,8 årsverk som vil utgjør kr ,-, inkl. vikarkostnader, og en økning på utgifter med kr ,- beregnet fra dagens grunnbemanning på 2,96 årsverk som utgjør kr ,-. Med så høye kostnader i driften av et eget krisesenter, mener rådmannen kostnadene blir for høye i forhold til antall brukere av senteret, og kommunen er derfor nødt til å finne andre former for hvordan kommunen innfrir krav til krisesenterlovens 2, som omhandler krav om heldøgns botilbud og telefontilbud. Rådmannen vil derfor gå inn for å kjøpe krisesentertjenester fra et annet senter, for å dekke lovkravet. 7

8 Arkiv: F63 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: John Anders Gaup Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/30 Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret KAD-SADJI GÁRRENDILLI JA PSYHKALAŠ DEARVVASVUOHTA KAD-SENG RUS OG PRYKISK HELSE Ráđđealbmá áššeguoddu/rådmannens innstilling Ásahuvvo okta KAD-sadji buhcciidossodagas dálá dearvvasvuođafálaldahkii, gos lea jándorfálaldat jándordivššuin somáhtalaš divššohasaide. Dát fálaldat ferte fátmmastit maid divššohasaid, geain leat psykiátralaš dahje gárrenmirkkolaš diagnosat, dahje váttut. Det opprettes en KAD-seng i tilknytning til dagens helse tilbud på sykeavdelinga, hvor det gies et heldøgnstilbud med døgnopphold for somatiske pasienter, dette tilbudet må også gjelde pasienter som har en psykiatrisk eller en rus diagnose eller lidelse Referanser/hjemmel: Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene i reformen er å opprette tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for «akutt døgntilbud» i kommunen. Målet er bedre koordinering og mer helhetlige tjenester også internt i sykehus og kommune. (Pkt. 3.2 og 3.5 i den reviderte veilederen. Fra 1 januar 2017 ble pasienter med psykiske helse- og rusmiddelproblemer også inkludert i denne plikten. Den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom kommune og DPS Midt Finnmark skal beskrive kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold og er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om dette tilbudet, jf.helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 6. Avtalen må også omfatte tilbudet som skal gis til pasienter med psykisk helse- og rusmiddel problemer. Definisjon av øyeblikkelig hjelp Begrepet øyeblikkelig hjelp er regulert i helsepersonelloven 7 og lyder: «Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.» 8

9 Vurdering Helse- og omsorgstjenesteloven omfatter alle pasientgrupper, herunder pasienter med psykiske helseproblemer/lidelser og rusmiddelproblemer, som skal sikres likeverdig tilgang til tjenester, også kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 annet ledd. Formålet med denne rutinen er: a) Å gi den enkelte pasient et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som skal være like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. b) Å bedre pasientforløp og tilbud om tjenester nærmest mulig pasientens bosted. c) Å bedre utnytte de samlede ressursene i Karasjok kommune. d) Å utvikle samarbeidet mellom Karasjok kommune og spesialisthelsetjenesten. e) Å redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten Hensikt: Unngå innleggelser i spesialisthelsetjenesten når dette ikke er ønskelig eller nødvendig ut i fra en helhetlig medisinsk og psykososial vurdering. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 pålegger kommunene et ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten for nødvendig behandling og oppfølging. Rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen følger av pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a første ledd. Dagens situasjon og nasjonale føringer Psykisk helse og rusfeltet har en annen innretning, organisering og faglig tilnærming enn den somatiske helse-og omsorgstjenesten. Innen psykisk helsevern er det bygget opp en bred desentralisert spesialisthelsetjeneste gjennom etablering av distrikspsykistriske senter(dps) rundt om i landet. Det er overordnet mål å redusre behovet for innleggelser i døgnavdeling, og redusere behovet for bruken av tvang gjennom å tilby hjelp nærmere der pasienten er og bor på et tidligere tidspunkt i forløpet. 9

10 Arkiv: G10 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Annhild Rikardsen Nedrejord Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato 18/21 Eldreråd /17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /31 Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Vedlegg til saken: ÁSAHIT «EALLIT OLLES EALLIMA DÁSSOOĐASTUS BOARRÁSIIDDA INNFØRING AV LEVE HELE LIVET KVALITETSREFORMAN FOR ELDRE Ráđđealbmá áššeguoddu/rådmannens innstilling: 1. Gielddastivra mearrida ásahit Eallit olles eallima dássoođastus boarrásiidda ja geatnegahttit nuppástuhttit ođastusa vuođul. Gielda geatnegahttojuvvo maid mearridit: a) válddahusaid ođastusevttohusaid álggaheami hárrái b) válddahit čovdosiid hábmemiid c) gozihit ođastusevttohusaid čalmmustahttimiin daid bušeahtas ja ekonomiijaplánain ovdal ođastusálggaheami. 2. Gielda mearrida álggatkeahttá Eallit olles eallima dássoođastus boarrásiidda Kárášjoga gielddas. 10

11 1. Kommunestyret vedtar å innføre Leve hele livet kvalitetsreformen for eldre og forplikter seg til å omstille seg i tråd med reformen. Kommunen forplikter seg også til å vedta: a) beskrivelser av hvordan forslagene i reformen kan innføres b) beskrive hvordan løsningene skal utformes c) følger opp reformens forslag ved å synliggjøre de i budsjett og økonomiplaner før reformen iverksettes 2. Kommunestyret vedtar å ikke innføre Leve hele livet kvalitetsreformen for eldre i Karasjok kommune. Saksutredning: Reformen Leve hele livet (Meld. St. 15) handler om mennesker og det som er viktigst i livet; fellesskap, god mat, aktiviteter og helsehjelp. Reformens målgruppe er alle over 65 år, og har som mål at eldre skal få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet. Gjennom reformen signaliserer Regjeringen en ny og bærekraftig politikk som skal sikre alle innbyggere en trygg og god alderdom. I dette inngår ikke bare bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser. Reformen bygger på erfaringer innhentet fra ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere over hva som har fungert i praksis. Reformen er et resultat av det arbeidet Regjeringen har gjort for å finne de gode tiltakene landet rundt. Alle innspill som er kommet inn er blitt vurdert, og sammen med ny forskning danner de grunnlaget for Leve hele livet reformen. Reformen består av fem innsatsområder: - Et aldersvennlig Norge - Aktivitet og fellesskap - Mat og måltider - Helsehjelp - Sammenheng i tjenestene Hovedtemaene muligheten til å velge, matglede for eldre, de eldres helse- og omsorgstjeneste, pårørendeomsorg og alternative arbeidsordninger kan sies å være kjernen i reformen. Disse skal tilsammen bidra til å gi eldre og deres pårørende økt glede, livskvalitet og trygghet i hverdagen. Regjeringen har lagt opp til en prosess der kommunestyrene skal behandle og vedta hvordan løsningene i reformen kan innføres. Før man starter med å gjennomføre reformen skal også kommunen beskrive hvordan løsningene skal utformes. Regjeringen legger også opp til at de kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil være de som blir prioritert innenfor allerede eksisterende og eventuelt nye øremerkede ordninger av relevans for reformen. For å lykkes best mulig i å nå ut raskt, og sikre at løsningene spres over hele landet vil regjeringen også etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat i reformsperioden. De skal bistå kommunene med å planlegge, utformen og gjennomføre reformen lokalt, samt gi veiledning. 11

12 Kommunene vil bli invitert til å delta i et læringsnettverk der man deler erfaringer og lærer av hverandre Reformperioden starter 1. Januar 2019, varer i fem år og deles inn i ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering: Fase 1: Forberedelse og oppstart (2019): Leve hele livet settes på dagsorgen. Støtteapparat etableres. Kommuner inviteres til læringsnettverk. Fase 2: Kartlegging og planlegging ( ): Kommunen tar stilling til løsningene i reformen og planlegger hvordan utforme og gjennomføre lokalt. Kartlegger egne behov og utfordringer. Via politiske vedtak tar stilling til forslagene i reformen og følger opp reformen i budsjett og økonomiplaner før reformen iverksettes. Fase 3: Implementering og gjennomføring ( ): Når kommunen har tatt stilling til hvilke forslagene i reformen og beskrevet utformingen av dem lokalt, starter arbeidet med gjennomføringen. Omstillinger i kommunen som gjøres i tråd med reformen prioriteres innenfor relevante øremerkede ordninger. Fase 4: Evaluering og forbedring (2023): Evaluering av reformen skjer gjennom følgeforskning. Det utarbeides også en forskningsrapport midtveis i reformperioden blant annet for å kunne følge endringene, og ved behov gjøre justeringer. Evaluering av hele reformen skjer etter Vurdering Grunnlaget for denne reformen bygger på sentrale meldinger og planer som allerede er satt i gang med ulike tiltak for å forhindre eller utsette sykdomsutvikling, fremme mestring og livskvalitet og styrke kompetansen, kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene. Denne reformen innebærer altså ikke at kommunen vil få nye oppgaver, men den handler om å endre praksis via omstilling og kvalitetsutvikling av ordinær virksomhet. Tiltak som allerede er igangsatt og de nye forslagene til løsninger utgjør altså til sammen innholdet i kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet Som beskrevet ovenfor er det lagt opp til fra Regjeringen at alle kommuner skal behandle reformen Leve hele livet politisk og vedta innføringen av den, samt innarbeide det i budsjett og økonomiske planer. Det vil opprettes støtteapparat for å bistå og veilede kommunene med planlegging, utforming og gjennomføring. Reformens mål er å sikre alle en trygg alderdom, ikke bare gjennom gode tjenester men i et samfunn der eldre får mulighet til å bruke sine ressurser. Karasjok kommune har allerede mange gode tjenester i gang og det er flere prosjekter som er blitt gjennomført og som er i implementeringsfasen, blant annet kan nevnes matglede for de eldre. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har mange utviklingsprosjekter og de jobber kontinuerlig med utviklingsarbeid rettet mot tjenester som tilbys innen helse- og omsorg. Begrunnelser/konsekvenser til forslag til vedtak Ved å gå inn for å gjennomføre reformen, vil Karasjok kommune kunne få bistand og veiledning til å kartlegge egne utfordringer og planlegge endring/forbedringer i allerede eksisterende tiltak, samt iverksette nye tiltak innenfor reformens innsatsområder. Som nevnt vil ikke kommunen få nye oppgaver gjennom denne reformen, men bistand og veiledning til å endre praksis via 12

13 omstillingsarbeid og kvalitetsutvikling av allerede eksisterende praksis. I implementerings- og gjennomføringsfasen vil også kommunen bli prioritert innenfor relevante øremerkede ordninger. Dersom kommunen velger å ikke vedta innføring av reformen, vil vi stå alene i arbeidet med å arbeide fram gode helse- og omsorgstjenester og vi vil heller ikke bli prioritert gjennom øremerkede midler som faller inn under ordningen. Saksprotokoll i Eldreråd Meannudeapmi/Behandling: Saken ble redegjort til elrerådet. Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt. Mearrádus/Vedtak: 1. Gielddastivra mearrida ásahit Eallit olles eallima dássoođastus boarrásiidda ja geatnegahttit nuppástuhttit ođastusa vuođul. Gielda geatnegahttojuvvo maid mearridit: a) válddahusaid ođastusevttohusaid álggaheami hárrái b) válddahit čovdosiid hábmemiid c) gozihit ođastusevttohusaid čalmmustahttimiin daid bušeahtas ja ekonomiijaplánain ovdal ođastusálggaheami. 2. Gielda mearrida álggatkeahttá Eallit olles eallima dássoođastus boarrásiidda Kárášjoga gielddas. 1. Kommunestyret vedtar å innføre Leve hele livet kvalitetsreformen for eldre og forplikter seg til å omstille seg i tråd med reformen. Kommunen forplikter seg også til å vedta: a) beskrivelser av hvordan forslagene i reformen kan innføres b) beskrive hvordan løsningene skal utformes c) følger opp reformens forslag ved å synliggjøre de i budsjett og økonomiplaner før reformen iverksettes 2. Kommunestyret vedtar å ikke innføre Leve hele livet kvalitetsreformen for eldre i Karasjok kommune. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

14 Meannudeapmi/Behandling: Møtet var ikke beslutningsdyktig. Mearrádus/Vedtak: 14