Regjeringen Stortinget Media

Transkript

1 VÆRØY FISKARLAG E-post: 8063 VÆRØY OPPROP MOT ÅPNINGSPROSESS AV LOFOTEN, VESTERÅLEN & SENJA ETTER PETROLEUMSLOVEN 3-1 Værøy i Lofoten, den 15. februar 2011 Til: Regjeringen Stortinget Media

2 1. Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse..2 2 Innledning: KU = åpningsprosess 3 3 Fiskeriorganisasjonenes syn Argumenter mot KU etter petroleumsloven Myter om KU etter petroleumsloven Fakta om tidligere utførte KU-er 10 7 Oljetilhengernes lure-argumenter Uttalelser om KU etter petroleumsloven Vedlegg: Forvaltningsplan og KU..21 2

3 2. Innledning: KU = åpningsprosess Værøy Fiskarlag vil med dette oppropet gjøre kjent overfor politiske myndigheter og media hvilke vurderinger vi legger til grunn for å si kategorisk nei til en såkalt konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at det i perioden fram til beslutning blir fattet, pågår et meget hektisk sesongfiskeri for de aller fleste fiskerne i regionen. Det medfører at mange næringsutøvere dessverre ikke får muligheten til å delta i oljedebatten på lik linje med de øvrige samfunnsgruppene. Vi ber derfor om at våre argumenter i dette opproppet blir lyttet til og tillagt vekt både i samfunnsdebatten og i den politiske beslutningsprosessen. 2.1 Konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 er en del av en åpningsprosess Å iverksette en konsekvensutredning i tråd med petroleumsloven 3-1, er en sentral del av den formelle åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet i nye havområder. I lovteksten er det klart presisert at: «Petroleumsloven 3-1 regulerer framgangsmåten for å åpne nye områder for tildeling av utvinningstillatelser, såkalt åpning av område». Med andre ord er det overordnede formålet med prosedyren som er beskrevet i 3-1: åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet. I praksis er også åpning av områdene for leteboring, med basis i åpningsvilkårene i petroleumsloven, en integrert del av prosedyren som er regulert i 3-1. Derfor sier Værøy Fiskarlag unisont nei til iverksettelse av en slik åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II (også kjent som Nordland VI, Nordland VII og Troms II). 2.2 KU åpnet Nordland VI i og anbefalte samtidig åpning av Nordland VII! På bakgrunn av våre historiske erfaringer knyttet til konsekvensutredninger i henhold til petroleumsloven, mener Værøy Fiskarlag at utredningsprosedyren etter 3-1 er et dårlig og foreldet styringsverktøy for å «vise om det er forsvarlig eller ikke med oljevirksomhet» i spesielt sårbare områder. Det begrunner vi med at konsekvensutredningen som ble gjort i forbindelse med åpning av midtnorsk sokkel i faktisk resulterte i åpning for leteboring utenfor Røst i Nordland VI, og samtidig anbefalte åpning av de lovende områdene utenfor Vesterålen i Nordland VII. I kjølvannet av dette faktum er det på ingen måte naturlig for fiskeriorganisasjonene å si ja til en prosess som allerede tidlig på nittitallet både åpnet og gav grønt lys for petroleumsvirksomhet i noen av de aller mest sårbare og verdifulle gyte- og fiskeriområdene langs hele norskekysten! Den planlagte leteboringen utenfor Røst måtte imidlertid stoppes av Regjeringen i 2001, både av hensynet til fiskeri og miljø til tross for at konsekvensutredningen hadde anbefalt åpning av området. Dette viser med all tydelighet at konsekvensutredninger etter petroleumsloven er dårlige styringsverktøy for å fatte en politisk beslutning om oljeboring i de viktige fiskeriområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 2.3 Værøy Fiskarlag advarer mot et kompromiss og delvis åpning av områdene Værøy Fiskarlag vil også benytte anledningen til å advare mot kompromisser i denne saken, eksempelvis av typen: «konsekvensutredning og åpning kun av områdene utenfor Vesterålen og Senja». De unike gyteområdene og fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må sees i sammenheng med hverandre, og vurderes under ett. Fra vårt ståsted vil derfor åpning av ett av disse områdene i praksis (og på sikt) bli betraktet som en åpning av alle områdene. 3

4 3. Fiskeriorganisasjonenes syn Både Norges Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag, samt Kystfiskarlaget og Fiskebåtredernes Forbund, har gjennom sine høringsuttalelser til Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten tydelig slått fast at det ut i fra fiskerimessige forhold ikke må igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. 3.1 Norges Fiskarlags vurderinger og anbefalinger om Nordland VI, VII og Troms II Norges Fiskarlag har i Landsmøtevedtak i 2007 og i 2009 slått fast at det i områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II ikke må settes i gang petroleumsaktivitet. Dette begrunnes med at disse områdene er svært viktige for fiskerinæringen, både biologisk og aktivitetsmessig (pkt 6 i NFs høringssvar). Det som nå er framlagt fra Faglig gruppe (det faglige grunnlaget til Forvaltningsplanen) endrer ikke standpunktet Landsmøtet har tatt for disse områdene. Et av de klareste råd fra Faglig gruppe er at den kunnskap som ble lagt til grunn for å utpeke hva som er sårbare områder, er blitt styrket gjennom prosessen som nå er gjennomført (pkt 7 i NFs høringssvar). 3.2 Årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlags vurderinger om petro og KU etter 3-1 I Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøtevedtak fra 2010 i forbindelse med oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja blir det enstemmig fastslått at: Årsmøtet går imot en konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Dette med bakgrunn i at en anser at den reviderte forvaltningsplanen gir svar på de fleste aktuelle spørsmål som vedrører forholdet mellom fiskeri og petroleum. Dersom planen ikke gir de nødvendige svar mener årsmøtet at forholdet mellom fiskeri og petroleumsvirksomhet må utredes nærmere innenfor rammene av det videre arbeidet med Forvaltningsplanen for havområdet Barentshavet til Lofoten. 3.3 Fiskerne har gjennom 40 år måttet vike for oljeindustriens interesser Det er lenge blitt påpekt fra fiskerihold at «sameksistensen» mellom fiskeri og oljeaktiviteter i Nordsjøen i stor grad har foregått på oljeindustriens premisser. Norges Fiskarlag har i lang tid hatt fokus på denne problematikken, og tydeliggjort dette bl.a. gjennom landsmøtevedtak: Landsmøtet (2007) konstaterer at disse to næringene har fungert sammen i over 40 år. I denne perioden har fiskerinæringen i stor grad måttet vike for oljeindustriens interesser. Likevel skryter både oljeindustrien og en rekke norske politikere av den fantastiske sameksistensen som har vært i Nordsjøen mellom fisk og olje. Seinest rett før jul uttalte statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen, til Dagens Næringsliv at: «Vi mener den suksess vi har hatt med sameksistens mellom fiskere og petroleumsindustrien lenger sør, kan fortsette også her i nord.» Utsagnet til Henriksen er i beste fall basert på total uvitenhet; og i verste fall basert på ren og skjær historieforfalsking av fiskernes erfaringer knyttet til forholdet mellom fisk og olje. 4

5 3.4 Videreføring av oljeindustriens «suksesshistorie» til områdene utenfor LoVeSe? Da det ble skutt seismikk i områdene Nordland VII og Troms II i henholdsvis 2007, 2008 og 2009 fikk kystfiskere i Lofoten, Vesterålen og Senja en liten forsmak på oljeinteressenes «suksessoppskrift» på sameksistens mellom fiskeri og oljeaktiviteter. Erfaringene fra denne perioden er helt entydige: Det vil oppstå sterke konflikter mellom fiskeri og oljeaktiviteter ved en åpning av disse sårbare havområdene. Lærdommen fra denne perioden er også at oljeinteressene vinner fram når interessemotsetningene tilspisser seg (slik man også har erfart i lang tid i Nordsjøen.) I den sammenheng er det tilstrekkelig å nevne stenging av viktige blåkveitefelt, frikjøpsordninger (fiskerne ble betalt for å holde seg borte fra havet) og nedgang i fangstrater som følge av skremmeeffekten av seismikkskytinga og at fiskeriorganisasjonene tapte sine saker når de ble prøvd for retten! I 2008 ble fiskerinæringa lurt til å tro at man skulle begrense den seismiske skytingen i områdene til maks seks uker, med hovedvekt på juli måned. Isteden opplevde man at Oljedirektoratet, bak lukkede dører, la opp til at det egentlig skulle skytes seismikk i hele fire måneder. Denne framgangsmåten minner forbløffende mye om den samme retorikken som oljeindustrien bruker i dag for å «berolige» fiskerne om at de egentlig ikke trenger så mye seismikkinnsamling dersom områdene åpnes for permanent petroleumsvirksomhet 3.5 Fiskeriorganisasjonene og en rekke statlige institusjoner fraråder oljevirksomhet Værøy Fiskarlag vil presisere at samtlige fiskeriorganisasjoner advarer mot å sette i gang offshore petroleumsvirksomhet i de viktige gyte- og fiskeriområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Samtidig vil vi også minne om at en rekke statlige institusjoner også fraråder petroleumsvirksomhet i disse verdifulle områdene. Dette gjelder blant annet: Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Norsk Polarinstitutt Klima- og forurensingsdirektoratet Værøy i Lofoten, 11. juni 2008: Protestaksjon mot seismikkskyting og oljeaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen, overfor daværende fiskeriminister Helga Pedersen. 5

6 4. Argumenter mot KU etter 3-1 Både oljeindustrien og en rekke andre aktører forsøker å gjøre spørsmålet om konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 til alt annet enn et spørsmål om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. De bruker en haug av ulike argumenter for å tåkelegge denne formelle åpningsprosessen og forsøker å framstille den som en helt naturlig og uskyldig videreføring av kunnskapsinnsamlingen og de grundige utredningene som er gjort innenfor rammene av Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten. Men de nevner sjelden eller aldri skyggesidene ved det å iverksette 3-1 i petroleumsloven: Åpning av nye områder 4.1 KU etter 3-1 er et styringsverktøy som er gått ut av dato for lengst Som nevnt innledningsvis, anser Værøy Fiskarlag en konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven som et lite egnet styringsverktøy for å legge premisser og anbefalinger for åpning eller ikke av de unike og sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Eksempelvis ble det allerede tidlig på nittitallet gjennomført en konsekvensutredning etter 3-1 av områdene Nordland VI og Nordland VII. Den konkluderte med at man kunne åpne hele Nordland VI samt områdene utenfor Vesterålen (hvor de lovende prospektene befinner seg i Nordland VII). I kjølvannet av denne konsekvensutredningen vedtok politikerne å åpne store deler av det aller mest sårbare området, Nordland VI utenfor Røst. Værøy Fiskarlag stiller store spørsmålstegn ved hvordan denne utredningsprosedyren, på et syltynt grunnlag for nesten 20 år siden, kunne konkludere med at fiskeri og oljeaktiviteter fint kunne forenes utenfor Lofoten og Vesterålen. Derfor har vi kort og godt ikke noen slags tillit til utredningsprosessen som er regulert gjennom petroleumsloven KU etter 3-1 var først og fremst relevant før man etablerte Forvaltningsplanene Værøy Fiskarlag viser til at konsekvensutredninger i forbindelse med åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet ble formalisert i petroleumsloven i 1985, og blant annet hadde til hensikt å framskaffe et beslutningsgrunnlag før man gjorde en formell åpning av nye områder. Men etter at Forvaltningsplanregimet ble introdusert på 2000-tallet, har man nå fått et nytt og forbedret faglig verktøy gjennom Forvaltningsplanene for å samle inn kunnskap og skaffe til veie et godt fakta- og beslutningsgrunnlag. I dag er altså konsekvensutredninger i tråd med petroleumsloven i realiteten å betrakte som fullstendig overflødige og unødvendige. Men petroleumsloven 3-1 er imidlertid ikke endret etter at Forvaltningsplanene for havområdene gjorde sitt inntog, og derfor kreves det fortsatt i henhold til lovverket at prosedyren som er beskrevet i 3-1 gjennomføres før områdene formelt sett blir åpnet. 4.3 Åpningsvilkåret i 3-1 er ingen garanti for at fiskeriinteressene skal bli ivaretatt Værøy Fiskarlag vil påpeke at vi er grunnleggende uenige i åpningsvilkåret som er lagt til grunn i petroleumsloven 3-1: «Samlet sett må fordelene ansees for å være større enn ulempene for at området kan åpnes.» Dette åpningsvilkåret undergraver helt klart fiskernæringas sterke interesser i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i og med at fiskernes ulemper og problemer som følge av en åpning, blir veid opp i mot den overlegne økonomiske pengestrømmen som oljenæringa genererer på kort sikt. Med utgangspunkt i et slikt åpningsvilkår vil man altså enkelt kunne «legitimere» en åpning, med påfølgende overkjøring av fiskerne og fiskeriaktiviteten i disse områdene til fordel for oljeindustrien. 6

7 4.4 KU etter 3-1 er innrettet mot å utrede letefasen, ikke utbyggings- og driftsfasen! Noen påstår at en konsekvensutredning etter petroleumsloven er den eneste prosessen som kan belyse de samfunnsmessige og sosioøkonomiske virkningene av petroleumsvirksomhet. Dette argumentet er imidlertid ekstremt overdrevet, og det bidrar i liten grad til å legitimere behovet for å iverksette en åpningsprosess av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det er nemlig tydelig presisert gjennom lovkommentaren i petroleumslovens 3-1 at: «Det er primært virkningene av aktiviteten i letefasen som må utredes i medhold av 3-1. Dette begrunnes nettopp med at en på dette tidspunktet ikke kan ha en klar formening om driftsfasen (hvilke funn som gjøres og hvilke utbyggingsløsninger som eventuelt blir realisert). Således kan det være praktisk vanskelig å gjennomføre særlig omfattende utredninger om utbyggings- og driftsfasen. Hovedsakelig er det altså letevirksomheten som vil være gjenstand for utredningen. Det kreves med andre ord ikke omfattende og detaljerte konsekvensutredninger knyttet til utbyggings- og driftsfasen.» Med andre ord vil en konsekvensutredning etter petroleumsloven ikke kunne gi noen sikre og fullgode svar knyttet til effektene og ringvirkningene av petroleumsutbygging i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. En ny og grundig ringvirkningsanalyse innenfor rammene av arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten, vil eksempelvis kunne frambringe en mye bedre oversikt over konsekvenser og virkninger av petroleumsvirksomhet enn det en konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 har potensial til å gjøre. 4.5 Åpningsprosessen etter 3-1 styres og ledes av Olje- og energidepartementet Værøy Fiskarlag mener det er uheldig at en konsekvensutredning etter petroleumsloven skal styres og ledes av oljeindustriens eget sektordepartement. I tillegg har Olje- og energidepartementet i kraft av petroleumsloven fått mandat til å «avgjøre hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle.» Etter vårt skjønn lukter dette konseptet altfor mye av «bukken som skal passe havresekken». I Brennpunkt-dokumentaren «Spillet om oljen» (NRK1 22. april 2008), blir det avdekket flere kritikkverdige forhold knyttet til samrøre og rolleblanding mellom sentrale byråkrater i Olje- og energidepartementet og folk fra oljeindustrien. Og når det i ettertid, fra blant andre lobbyorganisasjonen LoVe Petro, argumenteres for viktigheten av en objektiv og nøytral konsekvensutredning som et slags desperat forsøk på å legitimere behovet for å iverksette konsekvensutredning etter petroleumsloven så er skepsisen vår definitivt velbegrunnet. Samrøret som ble avdekket, forsterker nemlig bildet av «bukken som passer havresekken». Det er ikke akkurat vanskelig å argumentere for at embetsverket og ledelsen i Olje- og energidepartementet først og fremst er opptatt av og vektlegger oljeindustriens ve og vel. Derfor anser vi det som særdeles usannsynlig og urealistisk at en konsekvensutredning, styrt og ledet av oljeindustriens eget fagdepartement, skal anbefale at LoVeSe ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet. Dette begrunner vi både i lys av oljenæringas «ekstreme behov for nye letearealer» i dag, samt at utredningsprosedyren etter 3-1 allerede for 17 år siden anbefalte åpning av disse sårbare områdene både av havområdene utenfor Lofoten (Nordland VI) og de lovende områdene utenfor Vesterålen (Nordland VII/nord). Høsten 2009 uttalte daværende OLF-direktør, Per Terje Vold, følgende om LoVeSe til ANB: «For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet.» Volds skråsikkerhet rundt dette sier vel i grunnen det aller meste 7

8 5. Myter om KU etter 3-1 I debatten om hvorvidt en konsekvensutredning (KU) etter petroleumsloven er en del av en åpningsprosess eller ikke, har det oppstått mange myter som følge av oljeinteressenes tallrike bestrebelser på å gjøre dette spørsmålet til alt annet enn et spørsmål om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. 5.1 En KU er grundigere enn Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten (?) Feil, det finnes ingen historiske eksempler på at en konsekvensutredning er grundigere enn den framlagte Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten, og dens ulike delrapporter. 5.2 En KU handler ikke om å åpne nye områder for petroleumsvirksomhet (?) Feil, hovedformålet med en konsekvensutredning i tråd med 3-1 og prosedyren som er beskrevet i petroleumsloven 3-1, er åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet. 5.3 En KU vil ivareta hensynet til fiskeri og miljø i disse sårbare områdene (?) Feil, allerede for 17 år siden konkluderte en fullverdig konsekvensutredning i henhold til petroleumslovgivingen med at fiskeri og petroleumsvirksomhet kunne kombineres utenfor Lofoten og Vesterålen. Et av de mest sårbare områdene utenfor Røst ble deretter åpnet for leteboring. Området måtte imidlertid stenges igjen senere, nettopp av hensynet til fiskeri og miljø til tross for at konsekvensutredningen hadde anbefalt åpning! 5.4 En KU vil jo vise om petroleumsvirksomhet i området er forsvarlig eller ikke (?) Feil, en konsekvensutredning med basis i 3-1 er innrettet mot å åpne området, og vil på bakgrunn av historiske erfaringer knyttet til denne utredningsprosedyren, kunne gi grønt lys for åpning uavhengig av om dette er fiskeri- og miljømessig forsvarlig eller ikke. Det at Nordland VI måtte stenges igjen, til tross for at konsekvensutredningen anbefalte åpning av området, viser med tydelighet at slike utredninger ikke ivaretar hensynet til fiskeri og miljø. 5.5 En KU må til for å få alle fakta og alle kort på bordet (?) Feil, historien viser at man gjennom det nye forvaltningsplanregimet kan framskaffe et solid og godt faktagrunnlag for å kunne vurdere konsekvensene av petroleumsvirksomhet i sårbare havområder. Dette grundige arbeidet vil også fortsette med uforminsket styrke etter at Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten er revidert ved påsketider. 5.6 En KU dreier seg om å følge loven og korrekt prosedyre for å vurdere åpning (?) Feil, i petroleumsloven 3-1 er det slått fast at det kreves en konsekvensutredning «før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser ( )». Loven sier på ingen måte at det må gjennomføres en konsekvensutredning etter 3-1 for å kunne vurdere åpning av et område, utrede konsekvenser av åpning eller framskaffe et best mulig faktagrunnlag om åpning av et nytt område. 8

9 5.7 En KU kan like gjerne konkludere med å beholde havområdene stengt (?) Feil, konklusjonene og anbefalingene om åpning eller ikke i forbindelse med en konsekvensutredning etter petroleumsloven er ikke basert på å kaste krone og mynt (altså at sjansen er 50/50 for boring eller ikke boring). En slik «Joker Nord-tilnærming» er helt urealistisk i forhold til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I dette spørsmålet forholder Værøy Fiskarlag seg til at konsekvensutredningen fra , faktisk åpnet for leteboring utenfor Røst i Nordland VI, og samtidig anbefalte åpning av de prospektive havområdene utenfor Vesterålen i Nordland VII. Det finnes heller ingen eksempler på at en konsekvensutredning har anbefalt at områder som oljeindustrien har vært interessert i, ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet. Dessuten er kriteriet for at utredningen skal anbefale åpning av områdene i dag langt sterkere enn det var tidlig på 1990-tallet. Lovteksten til 3-1 slår nemlig fast at: «Eksempelvis vil hensynet til industri og arbeidsplasser være relevant (i en KU), uansett om bedriftene ligger i Sør-Norge og det området som skal åpnes ligger i nord». Det er en kjensgjerning at norsk oljeproduksjon stadig synker, og at den store leverandørindustrien i sør har et sterkt behov for at oljeindustrien tildeles nye leteområder. 5.8 Men det er jo rart at man ikke engang skal konsekvensutrede oljevirksomhet (?) Feil, konsekvensene av petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er allerede grundig utredet i Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten. Og konsekvensene kan selvsagt uten problemer utredes enda mer omstendelig innenfor rammene av det videre arbeidet med Forvaltningsplanen. Dette gjelder både miljømessige virkninger, samfunnsmessige, sosioøkonomiske, næringsmessige og fiskerimessige virkninger osv. 5.9 Men alle som er usikre trenger jo en KU for å bestemme seg, sier Stoltenberg (?) Feil, dette er ren og skjær propaganda fra Jens Stoltenberg, fordi han inderlig godt vet at en konsekvensutredning etter petroleumsloven høyst sannsynlig vil konkludere med at områdene kan åpnes for oljeboring. Derfor ønsker han at så mange mulig skal sluke dette «lure» agnet. Jens Stoltenberg må nå slutte å tåkelegge spørsmålet om KU! 9

10 6. Fakta om tidligere utførte KU-er Konsekvensutredninger ved åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet ble innført som en del av den formelle prosedyren for å regulere åpning av nye områder i Siden den gang er det totalt gjennomført tre konsekvensutredninger (åpningsprosesser) etter petroleumsloven på norsk sokkel. Oljeindustrien og lobbyistene er imidlertid ekstremt opptatt av å peke på «de områdene som ikke er blitt åpnet etter fullført konsekvensutredning» for å tåkelegge at 3-1 er en formell åpningsprosess. Værøy Fiskarlag mener at denne ensidige fokuseringen er usaklig, og i svært liten grad fanger opp viktige nyanser i både tid og rom som forklarer hvorfor enkelte områder ikke er åpnet i kjølvannet av en konsekvensutredning. Værøy Fiskarlag har foretatt en gjennomgang av de tidligere utførte konsekvensutredningene, og vil med dette gi en kort forklaring på hvorfor man har unnlatt å åpne enkelte områder. 6.1 To viktige nyanser: Tid og rom Det er faktisk hele 17 år siden det sist ble utført en konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1. På det tidspunktet steig oljeproduksjonen på norsk sokkel, aktivitetsnivået i oljenæringa var stort og industrien hadde fått tilgang til store og lovende letearealeler, både i 1989 og i Før vi går videre og ser på de tre ulike utredningene, vil vi peke på to viktige faktorer som på logisk vis forklarer hvorfor enkelte områder ikke er blitt åpnet etter fullført åpningsprosess: ROM: Det er ikke noe stort poeng å åpne områder som oljeselskapene ikke er interessert i, og som ikke har de nødvendige geologiske forutsetningene for å kunne gjøre petroleumsfunn. TID: I lys av aktivitetsmessige forhold i oljeindustrien, er det ikke noe poeng i å gjøre alle områder tilgjengelig for oljeindustrien på samme tid. Eksempelvis trengte man derfor ikke å åpne samtlige av de områdene som konsekvensutredningen for midtnorsk sokkel fra anbefalte burde åpnes. Enkelte områder kunne dermed settes «på vent». Allerede for 17 år siden gav en KU grønt lys for boring utenfor Røst og anbefalte også åpning av Vesterålen. Derfor har vi rett og slett ikke tillit til utredningsprosedyren etter petroleumsloven

11 6.2 Konsekvensutredning av Barentshavet Syd og områdene utenfor Troms i Den aller første konsekvensutredningen (åpningsprosessen) etter petroleumsloven ble utarbeidet på slutten av 1980-tallet. Utredningsområdet (jf kartet under) omfattet den sørlige delen av Barentshavet og havområdene utenfor Troms. Konsekvensutredningen ble framlagt uten noen anbefalinger knyttet til hvilke områder som kunne åpnes eller ikke åpnes. Behandlingen om åpning av utredningsområdet ble gjort gjennom St.meld. nr. 40 ( ). Her ble det vedtatt å åpne hele utredningsområdet, med unntak av Troms II. Årsaken til at man lot være å åpne Troms II den gang, hviler på flere forhold. Først og fremst var både Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet svært kritiske til en åpning av dette området. Dessuten satt Oljedirektoratet med svært begrenset datamengde om de geologiske forholdene i Troms II på daværende tidspunkt. Oljedirektoratet vurderte også området som teknisk komplisert, og understreket at det var et betydelig behov for ytterliggere geologisk informasjon (seismikkdata) før de i det hele tatt var i stand til å utpeke blokker for utlysning. Troms II 11

12 6.3 Konsekvensutredning av midtnorsk sokkel i I ble det utarbeidet en konsekvensutredning for midtnorsk sokkel, inklusive områdene Nordland VI og Nordland VII utenfor Lofoten og Vesterålen (jf kartet t.h.). Denne utredningen anbefalte å åpne hele Nordland VI utenfor Røst, samt den nordlige delen av Nordland VII rett utenfor Vesterålen, der de lovende oljeprospektene befinner seg i denne blokken. Ellers gav konsekvensutredningen grønt lys til å åpne stort sett hele utredningsområdet, med unntak av den sørlige delen av Nordland VII (punkt 9) og området kalt Trøndelag I Øst (punkt 1). Sistnevnte område er da heller ikke spesielt interessant for oljeselskapene, da få/ingen selskap har tro på økonomisk lønnsomme ressurser her. Oljedirektoratets seismikkrapport viser for øvrig at Nordland VII Sør heller ikke er et lovende område for oljeindustrien. Gjennom St.meld. nr. 26 ( ) ble åpning av midtnorsk sokkel behandlet. Mesteparten av områdene ble åpnet, inkludert de mest lovende områdene utenfor Røst i Nordland VI. Man åpnet ikke Trøndelag I Øst, de mest kystnære delene av Nordlandskysten, de østligste delene av Nordland VI og ingen områder i Nordland VII. Det hører med til historien at den mest kystnære delen oppover mot Bodø, som jo ikke ble åpnet, i stor grad mangler geologiske forutsetninger for å gjøre petroleumsfunn. Når det gjelder Nordland VI, så ble dette området politisk stengt i 2001, fordi boring ikke var forsvarlig her. 12

13 Selv om noen utredningsområder ikke ble åpnet gjennom den politiske behandlingsprosessen den gang, er det likevel verdt å merke seg at konsekvensutredningen anbefalte åpning av de aller mest sårbare havområdene, utenfor Lofoten og Vesterålen. At man ikke åpnet for leteboring også utenfor Vesterålen på daværende tidspunkt, henger nok sammen med at oljenæringa for det første fikk åpnet mange andre lovende områder. Dessuten tilsa nok det generelle aktivitetsnivået i oljesektoren at åpning av hele utredningsområdet ikke var nødvendig i Derfor kunne man med andre ord la være å åpne alle områdene som konsekvensutredningen gav klarsignal for. I tillegg trengte man ikke åpne de områdene som ikke hadde interessant nok petroleumsgeologi (det vil si de mest kystnære områdene fra Trøndelag og opp mot Bodø, samt den sørligste delen av Nordland VII.) 6.4 Konsekvensutredning av Skagerrak i Samtidig som åpning av midtnorsk sokkel ble konsekvensutredet i tråd med petroleumsloven, var området Skagerrak gjenstand for den samme åpningsprosedyren. Utredningen av Skagerrak gav grønt lys til åpning av nesten hele utredningsområdet, unntatt ett område helt innerst mot Oslofjorden (jf kartet t.h.). Ifølge konsekvensutredningen, mangler faktisk hele den nordøstligste delen av utrednings- hydrokarboner. Sentralt i området er området forutsetningene for å finne sannsynligheten for å påvise hydrokarboner også svært liten. Kun i den sørvestlige delen av området er de viktigste bergartene i petroleumsgeologisk sammenheng påvist. Gjennom St.meld. nr. 26 ( ) la Regjeringen fram følgende anbefaling om Skagerrak: «Regjeringen foreslår videre at den sørvestlige delen av utredningsområdet i Skagerrak vil kunne gjøres tilgjengelig for letevirksomhet, og på samme måte som for Nordland VI foreslås særlige rammer for virksomheten. Området skal ikke åpnes generelt for letevirksomhet, men det vil kunne være anledning til å bore et begrenset antall letebrønner, maks 4, i området.» I forbindelse med myndighetsbehandlingen av spørsmålet om leteboring i Skagerrak tok svenske myndigheter kontakt med norske myndigheter og ønsket tilleggsutredninger for mulige konsekvenser for den svenske vestkysten. Disse tilleggsutredningene ble så gjennomført. Til slutt konkluderte Regjeringen med at den ut i fra en samlet vurdering ikke fant grunnlag for å tildele utvinningstillatelser i Skagerrak. Det er også her verdt å merke seg at konsekvensutredningen faktisk anbefalte åpning av så å si hele utredningsområdet. I ettertid har oljeindustrien likevel ikke ivret nevneverdig for å få åpnet Skagerrak for oljevirksomhet. Det har nok en sammenheng med at industrien og oljeselskapene selv ikke kan ha særlig store forventninger om interessante funn i området. 13

14 7. Oljetilhengernes lure-argumenter Pådriverne for en snarlig åpning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II slår rundt seg med en lang rekke «tilsynelatende gode argumenter» for å legitimere og trumfe igjennom en iverksetting av 3-1 i petroleumsloven: Åpning av nye områder 7.1 Meningsmålinger viser jo et overveldende flertall for en konsekvensutredning (?) Oljeindustriens Landsforening har bestilt en undersøkelse fra Synovate som viser at 82 % sier ja til en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen De aller fleste som er blitt spurt er selvsagt positive til at konsekvensene av oljevirksomhet skal utredes. Men de er imidlertid ikke blitt spurt om utredningen bør skje i form av en åpningsprosess etter petroleumsloven 3-1 med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, eller om konsekvensene av petroleumsvirksomhet bør utredes videre i Forvaltningsplanen. Derfor kan man ikke på bakgrunn av undersøkelsen hevde at det er et massivt krav fra store deler av befolkningen at det må iverksettes en konsekvensutredning etter petroleumsloven. 7.2 Kommunene i Lofoten og Vesterålen har jo krevd en konsekvensutredning (?) Nesten samtlige av kommunene i Lofoten og Vesterålen har jo krevd konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 gjennom sine høringsuttalelser til Forvaltningsplanen Mange kommunestyremedlemmer anser ikke en konsekvensutredning etter 3-1 som et ledd i en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i nye havområder. Begrepet «åpningsprosess» var da heller ikke brukt i saksframlegget fra regionrådene til kommunestyrene, der regionrådene hadde innstilt at kommunene skulle kreve konsekvensutredning. Regionrådene har kun fokusert på en konsekvensutredning i seg selv, og ikke opplyst at en KU også innebærer iverksetting av en åpningsprosedyre, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Den totale oljemengden utenfor LoVeSe vil kun utgjøre ca 3 % av de oljeressursene som hittil er produsert og påvist på norsk sokkel. 14

15 7.3 Lokalsamfunnene i LoVeSe kan kun bli hørt gjennom en konsekvensutredning (?) Det er kun gjennom en konsekvensutredning at kommunene i de berørte områdene kan bli hørt. At lokalsamfunn i Nord-Norge skal bli fratatt muligheten til å si sin mening om saken gjennom en bred høring, som jo er en del av en konsekvensutredning, er helt uakseptabelt Dette argumentet er både «tabloid» og ekstremt overdrevent, og det bør derfor parkeres snarest. Den eneste forskjellen på høringsrundene i forbindelse med Forvaltningsplanene og konsekvensutredninger etter petroleumsloven, er at sistnevnte er en lovfestet høring. I praksis spiller dette ingen rolle, og det finnes derfor ikke belegg for å si at lokalsamfunnene ikke har fått muligheten til si sin mening om oljevirksomhet gjennom den brede høringen i forbindelse med framleggelsen av grunnlagsarbeidet til Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten. 7.4 En konsekvensutredning er ikke en åpningsprosess, jf. Jan Mayen-utredningen (?) «Vårt budskap er entydig: Regjeringen må sette i gang konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen i tråd med petroleumsloven. Begrunnelsen er den samme som Kristin Halvorsen brukte for Jan Mayen: Det er ikke en åpningsprosess, men en kartlegging av fakta», har ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttalt til Dagens Næringsliv Nok en gang er det viktig å ta inn over seg fakta i denne saken. Olje- og energidepartementet, petroleumsnæringas eget sektordepartement, opplyser klart og tydelig i en pressemelding hva en konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 av Jan Mayen innebærer: «Regjeringen besluttet i Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.» Dessuten er det grunnleggende viktige forskjeller mellom Jan Mayen-området og LoVeSe: Mens oljeselskapene både har laber interesse for åpning av Jan Mayen, og lave forventinger om funn, så er sitasjonen stikk motsatt med tanke på LoVeSe. Med andre ord har SV og Kristin Halvorsen lite å tape på å iverksette en åpningsprosess av et område som ikke engang oljeselskapene selv er interessert i. I realiteten er det faktisk ingen vits å åpne slike områder. Allerede for 17 år siden gav en KU grønt lys for boring Oljevirksomhet utenfor LoVeSe er en trussel mot høstinga av de fornybare ressursene i havet! 15

16 7.5 Å si nei til konsekvensutredning er det samme som å si nei til mer kunnskap (?) Å si nei til mer kunnskap (les: en konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1), gir ingen troverdighet, har Oljeindustriens Landsforening slått i bordet med lenge... Å si nei til en konsekvensutredning og iverksettelse av 3-1 i petroleumsloven, er det samme som å si nei til en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i nye områder. Dette er et udiskutabelt faktum. Det er derimot ikke det samme som å si nei til mer kunnskap, fordi man samtidig gjør det klart at den kunnskapen som etterspørres av KU-tilhengerne uten problemer kan samles inn i det videre arbeidet med Forvaltningsplanen Lofoten - Barentshavet. 7.6 Hvis man har gode kort på hånden, bør man ikke være redd for mer kunnskap (?) Det er vanskelig å forstå motstandere av en konsekvensutredning etter petroleumsloven. Hvis man har gode kort på hånden, så bør man vel ikke være redd for mer kunnskap Det er en grunnleggende forskjell på om mer kunnskap skal samles inn gjennom en åpningsprosess, eller om den videre kunnskapsinnhentingen skal skje i Forvaltningsplanen. I denne saken har man en masse gode kort på hånden som peker på at det ikke bør igangsettes petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Likevel har tidligere gjennomførte konsekvensutredninger i tråd med petroleumsloven både åpnet og anbefalt åpning av de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII). 7.7 Det nordnorske folket har krav på kunnskapen i en konsekvensutredning (?) Den nordnorske befolkningen og især ungdommen har jo krav på den kunnskapen ligger i en konsekvensutredning. Man må jo vite hva man sier ja eller nei til Det er riktig at mange etterspør mer kunnskap og at dette er et legitimt krav. Men det er på ingen måte et stort folkekrav at det må iverksettes en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Meningsmålinger viser faktisk at det er flertall i Nord-Norge mot åpning av LoVeSe. Derfor er kravet fra Nord-Norge intet annet enn et ønske om mer info, og ikke noe rop om åpning. som De viktigste gyteområdene langs norskekysten må ikke utsettes for oljevirksomhet! 16

17 7.8 Kunnskapen som etterspørres kan umulig skaffes på andre måter enn i en KU (?) Det må gjennomføres en konsekvensutredning etter petroleumsloven, fordi kunnskapen som framskaffes gjennom denne utredningsprosedyren umulig kan skaffes på andre måter... All kunnskapen som er aktuell i en formell konsekvensutredning etter petroleumsloven, kan samles inn helt uten bindinger til petroleumsloven. Dette beviser eksempelvis vår nære historie meget godt: Faktisk ble det såkalte ULB-arbeidet (Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet) tidlig på 2000-tallet gitt den samme utformingen og det samme innholdet som er aktuelt i en konsekvensutredning etter 3-1. På akkurat samme måte kan altså alle relevante og ønskelige utredninger gjøres innenfor rammene av det videre arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten. 7.9 En konsekvensutredning fører ikke automatisk til åpning av områdene (?) En konsekvensutredning etter petroleumsloven fører ikke automatisk og nødvendigvis til åpning av et område, hevder mange og henviser til at enkelte havområder ikke ble åpnet etter fullførte konsekvensutredninger for 17 og 22 år siden Som vi har vært inne på tidligere, er det et lite relevant argument å vise til at enkelte områder ikke er blitt åpnet etter fullført konsekvensutredning, all den tid disse områdene faktisk ikke har hatt geologiske forutsetninger for å gjøre petroleumsfunn, eller at oljeselskapene ikke har hatt nevneverdig interesse for å få områdene åpnet. Dessuten skal man også ha i bakhodet at det er hele 17 år siden sist man gjennomførte en åpningsprosess i tråd med petroleumsloven. Av aktivitetsmessige hensyn i oljeindustrien den gang, hadde man da heller ikke behov for å åpne alle de lovende leteområdene på en gang. Og det at oljenæringa i dag ikke utviser noen nevneverdig interesse for å få åpnet de områdene som ikke ble åpnet etter fullført konsekvensutredning, underbygger i stor grad de to resonnementene overfor. Unntaket er selvfølgelig områdene utenfor Vesterålen og Senja, i tillegg til områdene utenfor Lofoten som jo faktisk ble åpnet, men senere måtte stenges igjen. Etter vår oppfatning vil oppstart av en konsekvensutredning av LoVeSe nå i praksis og i realiteten bety åpning av områdene. Daværende Fiskeriminister Helga Pedersen fikk i 2008 klar beskjed om å holde seismikkskyting og petroleumsvirksomhet langt borte fra de viktige gyte- og fiskeriområdene utenfor LoVeSe. Den beskjeden bringer vi nå videre både til Regjeringen og Stortinget. 17

18 8. Uttalelser om KU etter 3-1 Det er sagt og uttalt mye om konsekvensutredninger etter petroleumsloven 3-1 og hva en slik prosedyre egentlig innebærer. Avslutningsvis vil Værøy Fiskarlag børste støv av noen viktige utsagn om konsekvensutredning etter 3-1 som er verdt å ha i mente i tiden framover. 8.1 OLFs absurde snuoperasjon i debatten om konsekvensutredning etter 3-1 Oljeindustriens Landsforening (OLF) har virkelig kjørt slalåmbakke i sin markedsføring av hva en konsekvensutredning er og hva denne prosedyren innebærer. Først ute var tidligere OLF-sjef, Per Terje Vold, som satte et klart likhetstegn mellom KU og åpning. Deretter kom tidligere informassjonssjef i OLF, Sigbjørn Aanes på banen og gjorde det klart at han ikke anså en KU som det samme som åpning. Og dagens OLF-sjef, Gro Brækken, har i løpet av 2010 bidratt til å gjøre bildet enda mer mangfoldig i sin iver etter å tåkelegge spørsmålet. Per-Terje Vold, tidligere direktør i Oljeindustriens landsforening (ANB, ): «For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet.» Gro Brækken, nåværende direktør i Oljeindustriens landsforening (LoVe Petro-bilag 2010): «Debatten kan gi inntrykk av at man nå skal bestemme om det skal settes i gang leteboring eller ikke. Det er feil. Forvaltningsplanen skal ta stilling til om man skal sette i gang en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.» «Ingen har noe å tape på en konsekvensutredning. Snarere tvert i mot.» «Er du i tvil, så si ja til konsekvensutredning.» Allerede for 17 år siden gav en KU grønt lys for boring Fiskerinæringa må lyttes til i denne svært viktige saken! 18

19 8.2 Viktige og oppklarende momenter hentet fra Stortingets spørretime 15. juni 2006 Værøy Fiskarlag viser til påstandene om at en konsekvensutredning etter petroleumsloven kun dreier seg om å samle mer kunnskap. I den sammenheng er det naturlig å spørre seg hvorfor det da (hvis påstanden er riktig) ikke ble igangsatt en konsekvensutredning etter 3-1 parallelt med at Forvaltningsplanen ble vedtatt og arbeidet med den ble iverksatt i Både FrP og Høyre ønsket nemlig å samkjøre disse to prosessene da Forvaltningsplanarbeidet ble forberedt og drøftet politisk i Under en spørretime i Stortinget 15. juni 2006 forklarte imidlertid Tore Nordtun i Arbeiderpartiet hvorfor Regjeringen ikke iverksatte en konsekvensutredning etter petroleumsloven 3-1 parallelt med kunnskapsinnhentingen i regi av Forvaltningsplanen Barentshavet - Lofoten. I tillegg forklarte både Senterpartiets Ola Borten Moe og daværende Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen de grunnleggende forskjellene mellom kunnskapsinnsamling innenfor rammene av Forvaltningsplanene for havområdene og iverksetting av en konsekvensutredning med basis i petroleumsloven 3-1. Vi siterer: Tore Nordtun (Ap): «Jeg har merket meg Fremskrittspartiets forslag om at vi skal gå i gang med konsekvensutredning. Jeg går ut fra at representanten Ketil Solvik-Olsen kjenner til hva som ligger i lovverket når det gjelder konsekvensutredning. Det bygger nemlig på noe annet med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Det ligger i den paragrafen. Det er nemlig meget viktig. Vi vil ha kunnskaper før vi tar det skrittet og går videre.» ( ) Tore Nordtun (Ap): «Mitt hovedspørsmål til Solvik-Olsen er: Ser han ikke forskjellen mellom en konsekvensutredning, hvilke paragrafer og hvilken lov som ligger til grunn for en konsekvensutredning, og det vi nå foreslår med innhenting av kunnskaper, før vi eventuelt skal gå til det skritt med sikte på tildeling av utvinningstillatelse i 2010? Ser ikke Solvik-Olsen forskjell på dette, og er han ikke interessert i at vi tufter våre beslutninger på mest mulig kunnskaper om disse sårbare områdene?» Allerede for 17 år siden gav en KU grønt lys for boring Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er kontinentalsokkelen på sitt aller smaleste langs norskekysten. I disse områdene foregår det et storstilt og konsentrert fiske gjennom store deler av året. Dersom Norge åpner disse unike gyte- og fiskeriområdene for petroleumsvirksomhet, må nasjonen ha pådratt seg en oljesyke som langt overgår diagnosen «Hollandsk syke»! 19

20 Ola Borten Moe (Sp): «Når det gjelder Nordland VI, slår regjeringserklæringen fast at det ikke skal være petroleumsaktivitet i denne perioden. Når det gjelder Nordland VII og Troms II, innhentes det kunnskap, ikke som en konsekvensutredning etter petroleumsloven, men i form av at staten selv innhenter denne kunnskapen. Det er det stor forskjell på, rett og slett fordi man ikke tar det neste skrittet og sier at hensikten med dette er å åpne disse feltene for utbygging.» ( ) Statsråd Odd Roger Enoksen: «En konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven er de skritt man tar for å åpne et område for petroleumsaktivitet. I motsetning til det som representanten har sagt tidligere i debatten i dag, er det ingen eksempler på at man har foretatt en konsekvensutredning uten at områdene er blitt åpnet. Det er ikke uten videre gitt at alle de områdene man foretar konsekvensutredninger av, blir åpnet, men deler av disse områdene har i enhver sammenheng blitt åpnet. Så man har faktisk ingen eksempel på at man har foretatt en konsekvensutredning uten i neste omgang å åpne dette området for petroleumsaktivitet.» (forts.:) Allerede for 17 år siden gav en KU grønt lys for boring Statsråd Odd Roger Enoksen: «Regjeringen ønsker ikke å gjøre dette i denne omgang. Regjeringen ønsker å skaffe mer kunnskap om dette området slik at man når man kommer til 2010 og har den første evalueringen av forvaltningsplanen, skal ha et sikrest mulig grunnlag til å gjøre de vurderinger som Regjeringen skal gjøre i 2010 i forhold til det sårbare området som vi her snakker om. De faglige instansene har vært samstemte om at dette er det vanskeligste området i forhold til miljøperspektivet og i forhold til fiskeriaktiviteten.» Fisker Tommy Bensvik (17) kjenner seg ikke igjen i oljelobbyistenes svartmaling av framtidsutsiktene til ungdom i regionen uten oljevirksomhet. 20

21 9. Vedlegg: Forvaltningsplan og KU Helhetlig Forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten: Grunnlaget for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske hav- og kystområdene ble lagt i St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav(havmiljømeldingen). Helhetlig innebærer at all menneskelig påvirkning på havmiljøets tilstand omfattes og vurderes samlet. Med økosystembasert forvaltning menes at forvaltningen av de menneskelige aktivitetene tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse av dets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold: «Formålet med denne forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet.» «Gjennom helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner klargjøres de overordnede rammene for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og det legges til rette for sameksistens mellom næringer som fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet.» Petroleumsloven 3-1: Åpning av nye områder for letevirksomhet: Petroleumsloven 3-1 regulerer framgangsmåten for å åpne nye områder for tildeling av utvinningstillatelser, såkalt åpning av område: «Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha. Spørsmålet om åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken. Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg. Departementet avgjør hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle.» Åpningsvilkåret: «Samlet sett må fordelene ansees for å være større enn ulempene for at området kan åpnes.» 21