1. KUNNSKAPEN ER PÅ BORDET

Transkript

1 Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Et argumentasjonsnotat for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Utarbeidet av Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. 1. KUNNSKAPEN ER PÅ BORDET Fire ganger har norske regjeringer sagt nei til oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, områdene som på fagspråket heter Nordland VI, Nordland VII og Troms II. I 2001 måtte Jens Stoltenbergs første Regjering stoppe leteriggen til Hydro som var på vei til Lofoten, og arbeidet med Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet ble igangsatt. Da denne var klar i 2003 sa den borgerlige Regjeringen nok en gang nei til å åpne områdene, et vedtak som ble videreført i 2006 av den rødgrønne regjeringen.1 Samtidig ville de ha enda mer kunnskap om området. En av de mest omfattende undersøkelsene av et havområde noensinne ble satt i gang. I fire år kartla noen av verdens fremste miljøforskere havområdene, og konklusjonene ble lagt fram i 2010: Havområdene er enda mer verdifulle enn vi lenge har trodd. Enda en gang sa miljøetatene nei. Da Regjeringa 11.mars 2011 sa nei til en åpning av disse områdene gjorde de det på bakgrunn av mengder med kunnskap. Samtidig besluttet de å igangsette en kunnskapsinnsamling om mulig næringsvekst i regionen, både med og uten oljevirksomhet. Høsten 2012 ble den første rapporten lagt fram. Denne inneholder ingen kunnskap som tilsier at det vil være miljømessig forsvarlig å åpne områdene for oljevirksomhet. 1 Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensingsdirektoratet fraråder at området skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Første delrapport av Kunnskapsinnsamlingen kom i november 2012, her blir det ikke presentert noe ny kunnskap som tilsier at det er forsvarlig å åpne områdene. Havforskningsinstituttet/karakteriserer/havområdene/som/et/av/de/mest/ Dette vedtok de i forvaltningsplanen fra Da het det: Når det imidlertid gjelder områdene fra Lofotodden til Tromsø-flaket så er disse så spesielle og viktige for våre aller viktigste fiskerier at vi må advare mot petroleumsvirksomhet i disse spesielt sårbare områdene. Havforskningsinstituttet

2 produktive/i/verden,/og/som/særdeles/viktige/for/økosystemet/i/hele/ Barentshavet/ Helt siden 2001 har den miljøfaglige kunnskapen fortalt oss at en åpning av disse områdene er uforsvarlig. Nå, 12 år etter at Hydro måtte avbryte oppdraget sitt, er denne kunnskapen styrket, men ikke forandret. De miljøfaglige rådene sier fortsatt nei til en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. 2. ET VEIVALG Norge har vært en oljenasjon i førti år. Vi har vært en fiskerinasjon betydelig lenger. Fiskeressursene i havet har vært grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja siden før vikingtiden. De massive investeringene vi i dag gjør i olja er i ferd med å fortrenge andre næringer. Da må vi velge. Skal vi satse på de løsningene vi kan leve av i framtida, eller skal vi bære havre til en dødende hest? Skal vi forlenge fossilalderen, eller satse på fornybarsamfunnet? Spørsmålet om Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for oljevirksomhet er et veivalg. Hvilket Norge ønsker vi oss? Skal Norge være et fornybart land som er pådriver for internasjonale klimaløsninger, eller skal vi satse på det som verden trenger aller minst; mer olje? Det er få ting som er så sikkert som at oljen tar slutt. Da må vi velge: skal vi satse på en døende hest, eller framtidens løsninger? Fiskeriene er en fornybar ressurs som vi kan høste av i all framtid. Oljen tar slutt, før eller senere. Dersom vi velger olje, ødelegger vi for mulighetene til å velge fisk og fiskerier. Sameksistens er ikke mulig. Et lite land kan gjøre mye bra, men ikke alt på en gang. Skal vi satse må vi velge. Olje eller klima? Olje eller fisk? Olje eller fornybare løsninger? Ingen land i verden har det samme potensialet som Norge har til å løse klimaproblemene. En forlenging av oljealderen fortrenger en nødvendig om miljøvennlig utvikling av norsk industri. 3. KLIMA LØPER LØPSK Klimaendringene er verdens største problem. Dersom vi skal ha 50 prosent sjans til å nå 2-gradersmålet må 2/3 av alle de fossile ressursene vi har funnet bli liggende i bakken 2.! Nå trenger verden flere tanker, ikke flere oljefat. Klimaproblemet kan ikke løses uten at noen lar olje, gass og kull bli liggende igjen under bakken. Norge har alle forutsetninger for å satse på klimaløsningene. Hvem skal gå foran og la olje ligge igjen, dersom ikke vi gjør det? All den olja, gassen og kullet vi ikke har utvunnet enda, er nok til å ødelegge verden flere ganger. Tør vi å ta den opp? Hvis ikke Norge, verdens rikeste land, har råd til å la noe av den olja vi har funnet ligge igjen, hvem skal gjøre det da? Løsningen på klimaproblemet ligger i fornybar energi ikke under havet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det viktigste bidraget til å få klimaforhandlingene til å gå framover, er et land som viser at lave klimagassutslipp og høy levestandard passer sammen. 2 Det internasjonale energibyrået(iea) - World Energy Outlook 2012

3 Oljeindustrien er Norges største forurenser og står for ¼ av de norske klimagassutslippene. Skal klimagassutslippene reduseres, må det få konsekvenser også for Norges rikeste næring. Alle må bidra hvis klimagassutslippene skal reduseres. Også Norges største og rikeste forurenser. Klima- og forurensningsdirektoratet advarte allerede i 2008 mot at økt oljeutvinning kunne medføre problemer med oppfyllelse av Norges kyotoforpliktelser og nasjonale klimaforpliktelser. 3 Det er ikke slik at vi vil være i stand til å løse klimaproblemet med gass, selv om den har noe lavere utslipp enn olje og kull. I 2050 må vi leve i et lavutslippsamfunn og redusere opp mot 90 prosent av utslippene våre. I det bildet er det ikke plass til norsk gass. Oljen forurenser ikke bare når den pumpes opp. De største utslippene kommer når oljen forbrukes, for eksempel i biler eller til oppvarming. Mer enn 90 prosent av utslippene fra olje og gass kommer når den brukes. Bare ved å la være å pumpe opp oljen kan klimaproblemet løses. 4. DET ER IKKE FORSVARLIG Å ÅPNE OMRÅDET UTENFOR LOFOTEN På tampen av 2012 blusset debatten om en delåpning av området opp. Fra flere hold ble det foreslått en åpning av Nordland VI, altså området utenfor Lofoten. Den gamle konsekvensutredningen av området fra 1994 blir brukt som brekkstang for å sikre denne snikåpningen. En slik delåpning av området kan ikke støtte seg på noen miljøfaglige råd. Statens miljøfaglige etater fraråder oljevirksomhet i Nordland VI Konsekvensutredningen fra 1994 kan ikke brukes som et forsvarlig grunndokument for åpningen. Dette er et 20 år gammelt vedtak, og området har i ettertid, ved fire forskjellige anledninger, blitt vedtatt å holdes stengt for oljeaktivitet på grunn av områdenes egenart og sårbarhet På Nordland VI ligger Røstrevet, verdens største kaldtvannskorallrev. Revet har et svært rikt naturmangfold og er særlig sårbar mot fysiske inngrep. Det er svært usikkert hvordan korallrevene vil bli påvirket av utslipp av produsert vann fra oljevirksomheten 4. Ved en eventuell oljeulykke utenfor Nordland VI kan oljen nå land på under 1,5 døgn. Dagens oljevernberedskap er ikke god nok til å kunne mobiliseres til en effektiv opprydning på så kort tid. På grunn av hav- og kyststrømmene kan oljen fra en ulykke på Nordland VI tilgrise hele kysten fra Lofoten til Hammerfest. Fiskefeltene ligger på de samme stedene som de mulige petroleumsressursene er antatt å befinne seg på Nordland VI. Sameksistens er ikke mulig. 3 Klima- og forurensingsdirektoratet: 4 Produsert vann er komplekst og kan inneholde flere tusen ulike enkeltforbindelser. Flere av stoffene er miljøskadelige selv ved lave konsentrasjoner. Det er spesielt fokusert på PAH-forbindelser, benzen, toluen, xylen, etylbenzen, alkylfenoler og fenoler

4 5. NÆRINGSKONFLIKTER SMAL SOKKEL Ressursene i havet har vært grunnlag for bosetning og arbeidsplasser i tusener av år. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening hevder at hver krone i inntekt fra fiskeriene, gir 0,69 kroner til øvrig næringsliv. 5 På havet er det imidlertid dårlig med plass. Kontinentalsokkelen er på sitt smaleste utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På havet er det rett og slett ikke plass til olje og fisk. Hva skal vi velge? Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er det dårlig plass, og ikke plass til alle. Da må vi velge; olje eller fisk? Arealkonflikter betyr at det ikke er plass til alle. Hvem vil vi helst ha? Fiskerne som kan være der i tusener av år, eller oljeindustrien som kan være der i førti? Hver dag spises det 35 millioner norske fiskemåltider. Det er et viktig bidrag til verdens matproduksjon, som forventes å gå ned som en følge av et endret klima. 6 92% av reiselivsbedriftene i Lofoten er mot olje- og gassvirksomhet i regionen. De frykter reduserte inntekter, og omdømmeproblemer dersom det etableres oljevirksomhet her. 6. SAMEKSISTENS ELLER OKKUPASJON? For å finne og utvinne olje må man bruke seismikk. Seismikk er store lydkanoner, som skyter lyd mot havbunnen fra et skip. Kabler som henger etter båten fanger opp lyden når den synges tilbake fra havbunnen. På denne måten kan analysere havbunnen, og se om det kan finnes olje der. Fra ble det skutt seismikk utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for å kartlegge mulige oljefunn. Da ble fiskerne betalt for å holde seg på land, og ikke utøve arbeidet sitt. 5 I 2008 erfarte fiskerne et bortfall av 2/3 fangst da det ble skutt seismikk utenfor Vesterålen. Disse fangstreduksjonene vedvarte i to måneder. For linefiskerne ble det dokumentert % reduksjon i fangstene fra dag èn etter at seismikkskytingene startet opp. 7 En rapport fra Havforskningsinstituttet viser at fangsten av fisk går ned med mellom 50 og 80% i opptil 33 km. fra det området hvor det ble skutt seismikk. I følge Havforskningsinstituttet kan seismikk ha skadelig eller dødelig effekt på fiskelarver og -egg i en radius på 5 meter, og en skadelig effekt på hørselen til fisk og sjøpattedyr 8 Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge - en ringvirkningsanalyse Sintef IPCC 2007: FNs klimapanels fjerde hovedrapport 7 Andøy Fiskarlag 2012: Konsekvenser av seismikk - Andøy Fiskarlags erfaringer og oppslag i mediene

5 Det finnes i dag alt for lite forskning på effektene av seismikk hos marine pattedyr og fisk. Naturmangfoldloven legger til grunn et føre-var prinsipp for forvaltningen. Derfor vil det være uforsvarlig å legge opp til kontinuerlig seismikkskyting i sårbare områder som dette. I dag finnes det over 6500 arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiselivsnæringa i Lofoten, Vesterålen og Senja. Ved en storstilt åpning av havområdene, med flere plattformer og ilandføringsanlegg, vil det kunne føre med seg 1100 arbeidsplasser. Dersom det ikke er så mye olje og gass der, vil arbeidsplassene kunne bli redusert til 400. Også dette forutsetter ilandføringsanlegg. Dette er i tillegg arbeidsplasser som vil være fordelt rundt i hele Nordland og Troms. Ikke bare i Lofoten, Vesterålen og Senja. Med andre ord står vi i fare for å sette over 6500 bærekraftige og fornybare arbeidsplasser på spill, for usle I flere år har oljeindustrien hevdet at sameksistens mellom fiskeri og oljevirksomhet er mulig, og Nordsjøen er blitt trukket fram som et eksempel på dette. Men fiskerne og oljenæringa har ikke levd i fred og fordragelighet i Nordsjøen. 31. Oktober 2012 uttalte Reidar Nilsen, leder i Norges fiskarlag, følgende til Bergens Tidende: «Hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for lenge siden. Vi har slett ikke levd i fred og fordragelighet med oljenæringen. De tre første tiårene i oljeepoken måtte fiskerne konsekvent vike for oljeinteressene. Det har bedret seg noe det siste tiåret etter at miljøhensyn begynte å veie litt tyngre, men fortsatt sliter vi med seismikkskyting og andre oljeaktiviteter». 7. ULYKKER SKJER! Selv ikke oljeindustrien og Helge Lund vil garantere at en oljeulykke ikke kan skje i Norge. Det har de god grunn til. Over 40 år med oljevirksomhet i Norge har vist at ulykker skjer, også her hjemme. Omfanget av en oljeulykke vil avhenge av en rekke faktorer, som nærhet til land, naturverdier i området og hvor mye olje som slippes ut. Tar vi sjansen på å slippe en virksomhet med så store potensielle konsekvenser til i våre mest verdifulle havområder? 9 MENON 2012: Samfunns- og næringsmessige ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet.

6 Norgeshistoriens nest største utslipp skjedde i 2007 på Statfjord A i Nordsjøen, og i 2008 gikk daværende Statens forurensningstilsyn og Kystverket ut og var bekymret over det stadig økende antallet ulykker på norsk sokkel. Dersom ulykken er ute vil dagens oljevernberedskap kun kunne samle opp mellom 12 og 15 prosent av olja til havs og det vil ta nærmere to døgn og mobilisere den kystnære beredskapen 10. Ettersom dette er så kystnære områder vil olje, i flere områder, kunne nå land på under ett døgn. Utenfor Vesterålen er sokkelen på sitt smaleste bare 20 km. Dersom det skjer et oljeutslipp der kan olja nå land innen få timer. Når uhellet er ute, må olja samles opp. Selv i godt vær vil man ikke kunne samle opp alt. Mørketid, høye bølger, strømforhold og kulde vil kunne føre til at beredskapen ikke fungerer optimalt. En mulig oljeulykke utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil kunne føre til at store områder langs kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket 11. I mai 2008 skjedde det andre oljeutslippet fra skandaleplattformen Statfjord A på et halvt år. I etterkant fikk StatoilHydro kritikk for håndteringen av ulykken. StatoilHydro- topp Tore Torvund svarte journalistene slik: - Hvor mange av dere leser bruksanvisningen fra a til å når dere kjøper ny mobiltelefon? Vil vi ha denne gjengen inn i Lofoten? 12.desember 2007 skjedde Norgeshistoriens nest største oljeutslipp på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen. Mindre enn seks måneder senere står Helge Lund på talerstolen under generalforsamling i selskapet og sier de har lært mye av Statfjord A. Fire dager etter det skjer det en ny oljeulykke på Statfjord A. I sin egen risikorapport for boringene i Mexico- gulfen konkluderer BP med at det er usannsynlig, i praksis umulig at et oljeutslipp som får noen større konsekvenser for miljøet kan finne sted. De siste årene har det vært flere nestenulykker på norsk sokkel, både i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet. Dette viser at vi aldri kan garantere oss mot en ulykke. 8. DE KONTINUERLIGE UTSLIPPENE Selv om det er de akutte utslippene vi hører mest om i media, fører også oljeproduksjon med seg en rekke kontinuerlige og regelmessige utslipp. Blant annet slippes det ut store mengder med produsert vann, vann som inneholder kjemikalie og oljerester. Fram mot 2020 forventes det at utslippene av produsert vann fra oljeindustrien vil øke. Det tidligere reglementet om nullutslipp i Barentshavet er blitt fjernet og det/ er/ikke/lengre/strengere/krav/til/de/regelmessige/utslippene/fra/ oljeindustrien/i/nord/enn/det/er/i/sør./ Ti/års/forskning/på/langtidseffekter/av/utslipp/til/sjø/fra/ 10 St.meld 10( ): Oppdateringen av forvaltningsplanen for det marine miljøet i Barenthavet og havområdene utenfor Lofoten. 11 Det Norske Veritas 2012: Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehavet

7 petroleumsvirksomheten/viser/at/komponenter/i/produsert/vann/kan/ha/ en/rekke/negative/effekter/for/helsetilstanden,/funksjonene/og/ reproduksjonen/hos/fisk/og/virvelløse/dyr 12./ I/den/første/rapporten/fra/kunnskapsinnhentingen,/som/OljeB/og/ energidepartementet/stod/for,/stod/det:/«kunnskapen!om!effekter!av! produsert!vann!og!borekaks!i!høyproduktive!områder!er!begrenset,!men! basert!på!dagens!kunnskap!om!effekter!av!produsert!vann!generelt,!er!det! lite!trolig!at!estimerte!utslipp!vil!gi!effekt!på!bestander!i!analyseområdet»./ Dette/står/i/sterk/kontrast/til/rapporten/fra/Forskningsrådet.// 9. ET FANTASTISK RIKT HAVOMRÅDE Havområdene utenfor Lofoten og Barentshavet er unike i verdenssammenheng. Områdene består av rike naturressurser, som verdens største kaldtvannskorallrev. Her gyter også verdens siste store torskestamme som gir grunnlag for en fiskerinæring langs hele kysten. Oljevirksomhet i disse områdene vil kunne få store konsekvenser for naturverdiene her, som truede fuglearter og marine pattedyr som hval og del. I tillegg kommer virksomheten på toppen av andre trusler som skipsfart, forurensing og klimaendringer. Verdens siste store torskestamme gyter utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Når fisken gyter er den på sitt mest sårbare og en oljeulykke vil kunne være katastrofal for bestanden. Fire prosent av all fisken som fanges årlig i verdenshavene er født eller oppvokst i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Skal vi greie å fø verden i årene framover med sunn og bærekraftig mat må vi ta vare den fornybare matproduksjonen. Å åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være som å spille russisk rulett med naturverdiene der. Janne Sollie, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning har tidligere sagt at 12 Forskningsrådet 2012: Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOFNY)

8 området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er «verdens viktigste gyteområde» 13 Oljeindustrien/liker/å/skryte/av/at/det/har vært 40 år med suksesshistorie i Nordsjøen. Men vi vet veldig lite om de langsiktige konsekvensene av oljeindustrien her. At det er oljevirksomhet i Nordsjøen er ikke et argument for å slippe til i de svært sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 10. NEI TIL ÅPNING - NEI TIL KONSEKVENSUTREDNING Flere av tilhengerne av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja snakker ikke lenger om oljeleiting, men om konsekvensutredning. De forsøker kun å tåkelegge debatten. Kunnskapen sier nei til en åpning av disse områdene, og både kunnskap og historien forteller oss at en konsekvensutredning er en åpning av havområdene. Hver gang det har blitt gjennomført en konsekvensutredning på norsk sokkel har det ført til at nye områder er blitt åpnet for oljevirksomheten For å kunne letebore må det først gjennomføres en konsekvensutredning, som har som sikte å åpne området for petroleumsvirksomhet. Dette er også slått fast i petroleumsloven. Da konsekvensutredningen for havområdene utenfor Jan Mayen ble sendt ut på høring fra Regjeringen i 2012 stod det følgende: «Åpningsprosess!for!Jan! Mayen!?!konsekvensutredningen!sendes!på!høring( )! Konsekvensutredningen!er!en!del!av!åpningsprosessen!for!norske! havområder!ved!jan!mayen» 14 Før høringsfristen for konsekvensutredning av de omstridte havområdene utenfor Jan Mayen gikk ut sa Olje- og energiminister Ola Borten Moe følgende: Når regjeringen har satt i gang konsekvensutredning, er det med et ønske om å lete etter olje. Videre sa Borten Moe at verken Klima- og forurensingsdirektoratet eller Direktoratet for Naturforvaltning har vetorett mot oljeutvinning i disse områdene NORGE VIL IKKE BLI FATTIG DERSOM LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA IKKE ÅPNES FOR OLJEVIRKSOMHET Å spare noen av de mest sårbare havområdene vi har i Norge for oljevirksomhet betyr ikke at Norge kommer til å ende opp som en fattig nasjon. Gjennom 40 år har vi bygget vår rikdom på olje gjennom Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som oljefondet. I er det kun rentene fra dette fondet vi benytter oss av, vi henter ikke direkte summer fra selve fondet. Dermed faller argumentene til oljetilhengerne på sin egen urimelighet. Disse rentene vil vi fortsette å ha i fremtiden. Dersom vi pumper opp all olje og gassen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil det forlenge den norske oljealderen med 10 måneder. Skal det redde verdens fattige? Eller sørge for mirakler for norsk økonomi? Norsk olje og gass går ikke til verdens fattigste. Det sendes til Europa. Med en oljepris på 77 dollar fatet på oljebørsen i London sier det seg selv at det er en pris verdens fattigste ikke har råd til å betale. En dag kommer olja til å ta slutt. Spørsmålet vi må stille oss er om vi skal ha 13 Vesterålen Online Pressemelding fra Olje- og energidepartementet, Stavanger Aftenblad:

9 en kontrollert og politisk utfasing av en energiform som er med på å true verdens fattigste på livet, og dermed også kunne bygge oss opp alternative næringer og kompetanseinstitusjoner, eller om vi bare skal sitte med hendene i fanget og vente på at brønnene blir tomme og det er for seint å løse klimaproblemet. Vi trenger en utfasing av Norges største bidragsyter til klimaproblemet. Det enkleste vi kan gjøre er å la olja og gassen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bli liggende.