VI. Forskrifter INNHOLD

Transkript

1 . Forskrifter INNHOLD Avsnitt -1: Besiktelse og sertifisering Forskrift av 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktigelse og sertifisering mv. av flyttbare innretninger (Sertifiseringsforskriften) Avsnitt -2: Styringssystem og risikoanalyse Forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger (Sikkerhetsstyringsforskriften) Forskrift av 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare (Risikoanalyseforskriften) Side Avsnitt -3: Bygging Forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare (Byggeforskriften) Forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger (Brannforskriften) Forskrift av 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger (Ankringsforskriften) Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/ værtette lukningsmidler på flyttbare (Stabilitetsforskriften) Forskrift av 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer på flyttbare innretninger (Ballastforskriften) Forskrift av 17. desember 1986 nr om konstruksjon og utrustning av boligkvarter på flyttbare innretninger (Boligforskriften) Forskrift av 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr (Produksjonsforskriften) Forskrift av 22. desember 1993 nr om helikopterdekk på flyttbare (Helidekkforskriften) Forskrift av 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger (Drikkevannsforskriften) Forskrift av 17. desember 1986 nr om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger (Slepeforskriften) Avsnitt -4: Utstyr Forskrift av 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger (Redningsforskriften) Forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner mv. på flyttbare innretninger (Kranforskriften)

2 Forskrifter Forskrift av 16. desember 1993 nr om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger (Radioforskriften) Forskrift av 12. november 2002 nr om vilkår og periodisk vedlikehold av fri-flyt nødradiopeilesendere (Nødpeilesenderforskriften) Forskrift av 11. april 2003 nr. 480 om sveiseutstyr mv. for sveisegassene acetylen og oksygen på flyttbare innretninger (Sveiseforskriften) Forskrift av 11.april 2003 nr. 491 om dykkesystemer på flyttbare innretninger (Dykkeforskriften) Avsnitt -5: Drift Forskrift av 4. september 1987 nr. 858 om drift av flyttbare innretninger (Driftsforskriften) Forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip (Dagbokforskriften) Forskrift av 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger (Bemanningsforskriften) Forskrift av 6. februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann (Slepeassistanseforskriften) Forskrift av 13. januar 1986 nr. 32 for bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger (Radioaktive kilder) Forskrift av 1. desember 1975 nr 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) Avsnitt -6: Miljø Forskrift av 22. juli 1983 nr om hindring av forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger (Forurensningsforskriften) Forskrift av 16. juni 1983 nr om hindring av forurensing fra skip m.m. (Forurensning fra skip) Forskrift av 28. november 2000 nr om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare (Miljødeklarasjonsforskriften) Forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelser til sjøs (Hendelser rapportering) Forskrift av 9. juli 1992 nr om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing (Akutt forurensning varsling) Forskrift av 12. juli 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder (Kloakkutslippsforskriften) Avsnitt -7: Vernetiltak, arbeidsmiljø, helse mv Forskrift av 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger (VMS-forskriften) Forskrift av 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin (Skipsmedisinforskriften) Forskrift av 25. november 1988 nr 940 om kontroll av maritim tjeneste (Kontroll maritim tjeneste) Forskrift av 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde (Sjømannslovens virkeområde) Avsnitt -8: Kvalifikasjonskrav Forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger (Kvalifikasjonsforskriften)

3 Forskrifter Avsnitt -9: Måling, registrering, navn, m.m Forskrift av 26. juli 1994 nr 749 om måling av fartøyer Forskrift av 27. juni 2002 nr. 754 om skips navn, kjenningssignal, hjemsted, nasjonalitetsbevis m.v Forskrift av 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) Forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister Avsnitt -10: Fartsområder Forskrift av 30. juni 1987 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet i norsk internasjonalt skipsregister (Fartsområde NIS) 977 Avsnitt -11: Kontroll av fremmede flyttbare innretninger Forskrift av 1. juli 2003 nr. 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv Avsnitt -12: Sjøforklaring Forskrift av 1. september 1987 nr. 743 om gjennomføring av reglene i sjøfartslovens kapittel 18 avsnitt II om sjøforklaring Avsnitt -13: Gebyrer Forskrift av 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktigelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til sjødyktighetsloven m.v. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) Forskrift av 20. desember 2001 nr om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet Forskrift av 21. desember 2001 nr om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegninger til maritimt personell

4 AVSNITT -1: Besiktelse og sertifisering INNHOLD Side Forskrift av 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktigelse og sertifisering mv. av flyttbare innretninger (Sertifiseringsforskriften)

5 855/87 Sertifiseringsforskriften 855/87 Sertifiseringsforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Ansvar Anmeldelse av nybygg. Innsendelse av tegninger Besiktelse Sertifikater Kontroll Sikkerhetsstyringssystem, systemrevisjon og verifikasjon Reparasjoner, forandringer og ombygginger Avvik fra forskriften Straff Ikrafttredelse Forskrift 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering m.v. av flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed, 1, 9a, 35, 41 og 41a. Jfr. kgl. resolusjon av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 11. oktober Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 395, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Systemrevisjon: Systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om sikkerhetsstyringssystemet er etablert, effektivt gjennomført og hensiktsmessig for å oppnå formålet. 5. System: Formalisert samling av innbyrdes koordinerte prosedyrer. 6. Verifikasjon: Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt. 7. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven 9: 203

6 855/87 Sertifiseringsforskriften Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 8. MOU-klasseinstitusjon: anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått overenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 395 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 3 Ansvar Reder og plattformsjef har ansvaret for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Anmeldelse av nybygg. Innsendelse av tegninger 1. Bygging av innretninger skal anmeldes til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema. Anmeldelsen skal innsendes i tre eksemplarer i god tid og senest tre måneder før kjølen strekkes eller før innretningen er på et liknende byggetrinn. 2. Ved kansellering, endringer i kontraktforholdet e.l. som medfører at innretningen ikke lenger skal registreres under norsk flagg, skal det straks sendes melding til Sjøfartsdirektoratet, jfr. sjødyktighetsloven 11, 3. ledd. Ved bygging i Norge påhviler det verkstedet og ved bygging i utlandet påhviler det rederen (bestilleren) å sende slik melding. 3. Det påhviler reder plikt til å påse at tegninger som kreves innsendt til Sjøfartsdirektoratet i medhold av forskrifter, blir innsendt. Slike tegninger skal sendes gjennom reder til Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 5 Besiktelse 1. Innretningen er gjenstand for følgende besiktelser: 1.1. Førstegangsbesiktelse (byggetilsyn) årig mellombesiktelse. 205

7 855/87 Sertifiseringsforskriften årig periodisk besiktelse Tilsynsbesøk når Sjøfartsdirektoratet finner dette nødvendig. 2. Besiktelser som nevnt i nr. 1 ovenfor, skal foretas av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. 3. Besiktelse av elektriske anlegg, områdeklassifisering og utstyr som omfattes av de til enhver tid gjeldene forskrifter for elektriske anlegg, maritime installasjoner og forskrift om elektrisk utstyr 1, foretas av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller institusjon som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har bemyndiget. 4. Det skal gjennomføres 4 ettårige mellombesiktelser i løpet av en fem års periode. Disse skal foretas med ett års intervaller, basert på dato for sertifikatutstedelse. Mellombesiktelsen skal avholdes innenfor en periode av tre måneder før og tre måneder etter sertifikatdatoen hvert år. Mellombesiktelse skal fortrinnsvis gjennomføres i smult farvann, men kan aksepteres gjennomført også under operasjon. Mellombesiktelser skal foretas for å påse at innretningen ikke har vesentlige skader eller mangler i relasjon til gjeldende forskrifter årig periodisk besiktelse skal normalt foretas i smult farvann. Ved spesiell vurdering kan slik besiktelse utføres utenfor smult farvann når forholdene er lagt til rette for dette. Besiktelsen skal omfatte nødvendig sprekk-, korrosjons-, deformasjons- og eventuell utmattingskontroll, samt kontroll av slitasje. Ved kontrollen skal benyttes passende ikke destruktive prøvemetoder såfremt dette er mulig. Besiktelsen omfatter alle krav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet eller andre etater. 6. Innretninger som legges opp for en periode utover 12 måneder, skal besiktes før de igjen settes i drift. Omfanget av besiktelsen avgjøres av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle når hensyn bl.a. tas til vedlikeholdsprogrammet i opplagsperioden. For å kunne opprettholde gyldigheten av innretningens sertifikater i opplagsperioden skal de foreskrevne årlige mellombesiktelser utføres. Ved opplag kan det gis utsettelse med den 5-årige periodiske besiktelse. De opprinnelige besiktelsesperioder og sertifikatperioder vil imidlertid bli opprettholdt. 7. Innretninger som ikke har klasse i MOU-klasseinstitusjon, besiktes av Sjøfartsdirektoratet for alle forhold som dekkes av gjeldende forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 18 feb 1997 nr. 139 (i kraft 1 jan 1998), 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktivet) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMCdirektivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr. 6 Sertifikater 1. Innretninger skal være utstyrt med følgende sertifikater: 1.1. Farts- og driftssertifikat for flyttbar innretning Sikkerhetssertifikat for konstruksjon av flyttbar innretning Sikkerhetssertifikat for utstyr på flyttbar innretning Lastelinjesertifikat for flyttbar innretning Sikkerhetssertifikat for radioinstallasjon på flyttbar innretning Internasjonalt sertifikat for hindring av oljeforurensning (IOPP-sertifikat) Sikkerhetsstyringssystem for drift (SMC-sertifikat) Bemanningsoppgave. 2. Farts- og driftssertifikatets gyldighet er avhengig av at sertifikatene nevnt i nr ovenfor også er gyldige. 3. Som tillegg til sertifikat nevnt i nr. 1.1 ovenfor utstedes to VEDLEGG. 207

8 855/87 Sertifiseringsforskriften VEDLEGG 1 angir de viktigste konstruksjons- og/eller operasjonsbegrensninger for innretningen. VEDLEGG 2 angir de forskrifter innretningen er bygget etter og eventuelle aksepterte avvik fra disse. I tillegg vedlegges liste over eventuelle pålegg som kreves etterkommet innen de gitte tidsfrister. 4. Boreskip skal i tillegg til de sertifikater som er nevnt i nr. 1 ovenfor, være utstyrt med de til enhver tid påbudte nasjonale og internasjonale sertifikater for skip. 5. Sertifikatene utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger etter utført kontroll og besiktelse som omhandlet i 5, 7 og Sertifikatene nevnt i nr. 1.1., 1.2., 1.3., 1.4. og 1.6. ovenfor utstedes for en periode av inntil fem år fra den dag besiktelsen ble avsluttet uten adgang til forlengelse ut over dette tidsrom. Sertifikat som nevnt i nr. 1.7 utstedes i henhold til bestemmelser fastsatt i sikkerhetsstyringssystemforskriften 1. Bemanningsoppgaven som nevnt i 1.8 utstedes ikke med bestemt gyldighetsperiode. 7. Innretningens eier er ansvarlig for at innretningen til enhver tid er utstyrt med gyldige sertifikater. Sjøfartsdirektoratet skal varsles i god tid, og senest en måned før besiktelser som bestemt i 5 beregnes å finne sted. 8. Sertifikater som nevnt i nr. 1 skal ha tekst som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 9. Har en innretning fått vesentlige skader, skal dette omgående meldes til Sjøfartsdirektoratet som avgjør om farts- og driftssertifikat eller andre sertifikater som nevnt under nr. 1 skal gjøres ugyldig, eller om driften skal undergis nærmere begrensninger eller betingelser. Reparasjoner av vesentlige skader skal utføres i henhold til bestemmelsene i denne forskrift. 10. Sertifikater som nevnt i nr. 1 ovenfor, eventuelt dispensasjonssertifikater, skal i original eller bekreftet avskrift slås opp på et iøynefallende og lett tilgjengelig sted om bord. Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 976 (i kraft 1 jan 1997), 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 7 Kontroll Kontrollen med at en innretning bygges og opereres i samsvar med forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i medhold av Sjødyktighetsloven eller forskrifter fastsatt av annen kontrollmyn dighet, kan foretas ved kontroll av tegninger og besiktelser utført av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Endret ved forskrifter 18 feb 1997 nr. 139 (i kraft 1 jan 1998), 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 8 Sikkerhetsstyringssystem, systemrevisjon og verifikasjon Kontroll utføres også gjennom reders sikkerhetsstyringssystem, jfr. forskrift av 2 mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. Systemrevisjon av reders sikkerhetsstyringssystem kan gjennomføres av Sjøfartsdirektoratet for å kontrollere at reder og enhver som måtte utføre arbeid for denne, har det nødvendige system og bruker dette på en slik måte at forskriften følges. Verifikasjon kan gjennomføres av Sjøfartsdirektoratet under nybyggings- og driftsfasen for å sikre at aktivitet, produkt eller tjeneste er etterkommet i samsvar med spesifiserte krav fastsatt i Sjøfartsdirektoratets forskrifter. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 395 (i kraft 1 sept 1999). 209

9 855/87 Sertifiseringsforskriften 9 Reparasjoner, forandringer og ombygginger 1. Betydelige skader på innretningen, dens installasjoner og utstyr skal omgående meldes til Sjøfartsdirektoratet som avgjør hvorvidt skaden skal besiktes. 2. Forandring og ombygging skal meldes til Sjøfartsdirektoratet eller den de bemyndiger i god tid før igangsettelse. Dokumentasjon på etterlevelse av regelverket skal innsendes i den grad Sjøfartsdirektoratet eller den de bemyndiger anmoder om det. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 10 Avvik fra forskriften I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 11 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov av 22. mai 1902, 339 nr. 2, jfr. 48a og 48b, såfremt ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 542 (i kraft 1 juli 2003). 12 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. november

10 AVSNITT -2: Styringssystem og risikoanalyse INNHOLD Side Forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger (Sikkerhetsstyringsforskriften) Forskrift av 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare (Risikoanalyseforskriften)

11 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og plattformsjefens plikter Fravik Gjensidig aksept Dokumentasjon Kapittel III: Bestemmelser om sikkerhetsstyringssystemet Krav til sikkerhetsstyringssystem for konstruksjon og bygging Krav til sikkerhetsstyringssystem for drift, sertifikater og godkjennelsesbevis Myndighetenes tilsyn Kapittel IV: Avsluttende bestemmelser, ikrafttredelse- og overgangsbestemmelser Straff Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed, 9a og 106, jfr. kgl res av 2. august 1991 og delegasjonsvedtak 14. august Forskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF. Endret 11. april 2003 nr. 546, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Forord: Denne forskrift stiller krav til reder til å etablere, følge opp og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem. Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre at virksomheten drives i samsvar med Sjøfartsdirektoratets krav til flyttbare innretninger. Forskriften implementerer «Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensing» (ISM-koden), vedtatt av Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) ved resolusjon A.741(18), som endret ved resolusjon MSC. 104(73), og gjør koden gjeldende for alle norske flyttbare innretninger. Flyttbare innretninger skal ha gyldig sertifikat for sikkerhetsstyringssystem for drift (Safety Management Certificate, SMC) og reder skal ha gyldig godkjennelsesbevis for sikkerhetssty- 215

12 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften ringssystem for drift (Document of Compliance, DOC). Sertifikat og godkjennelsesbevis utstedes av Sjøfartsdirektoratet. Fram til 1 juli 2002 kan reder alternativt følge kravene i forskrift 28. juni 1985 nr om reders internkontrollplikt for flyttbare innretninger. Forskrift 28. juni 1985 nr om reders internkontrollplikt for flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister oppheves 1. juli Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 546 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder for etablering, oppfølging og videreutvikling av sikkerhetsstyringssystem for å etterleve myndighetskrav til flyttbare innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister, på områder som omfattes av: a) Lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed. b) Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten. c) Lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen. 2 Definisjoner a) Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. b) ISM-koden: Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensing, vedtatt av Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) ved resolusjon A.741(18), som endret ved resolusjon MSC. 104(73), (International Safety Management Code). c) Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav på områder som omfattes av lover som nevnt i 1. d) Systemrevisjon: Systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om sikkerhetsstyringssystemet er etablert, effektivt gjennomført og hensiktsmessig for å oppnå formålet. e) Verifikasjon: Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 546 (i kraft 1 juli 2003). 217

13 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og oppfølging av sikkerhetsstyringssystemet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 546 (i kraft 1 juli 2003). 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 546 (i kraft 1 juli 2003). 5 Gjensidig aksept Krav som er fastsatt av eller på vegne av en annen stat som er part i EØS-avtalen, eller av eller på vegne av en medlemsstat i Det Europeiske Økonomiske Fellesskap, og som er likeverdig med de krav som er fastsatt i denne forskrift, skal ha lik status. Sertifikat og godkjennelsesbevis som er utferdiget av eller på vegne av en annen stat som er part i EØS-avtalen, eller av eller på vegne av en medlemsstat av Det Europeiske Økonomiske Fellesskap, basert på likeverdige krav, skal regnes som likeverdige med de sertifikat og godkjennelsesbevis som det er vist til i denne forskrift 8. 6 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 219

14 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften Kapittel III Bestemmelser om sikkerhetsstyringssystemet 7 Krav til sikkerhetsstyringssystem for konstruksjon og bygging Reder skal etablere, følge opp og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem for å sikre at konstruksjon og bygging utføres i samsvar med krav på områder som omfattes av lover som nevnt i 1. Følgende elementer skal blant annet inngå i sikkerhetsstyringssystemet: a) Beskrivelse av mål for virksomheten innen områdene sikkerhet og vern av det ytre miljø. b) Prosedyrer, instrukser eller andre rutiner som beskriver planlegging og gjennomføring av aktiviteter for å nå de målene som er satt for virksomheten. c) Organisering, planlegging og gjennomføring av virksomheten med tilhørende aktiviteter. d) Klargjøring av ansvars-, myndighets- og oppgavefordeling samt kommandoforhold. e) Oversikt over relevant regelverk, samt en beskrivelse av hvordan virksomheten holder seg oppdatert med hensyn til konsekvenser av nye eller endrede lover og forskrifter. f) Beskrivelse av og krav til dokumentasjons- og informasjonssystemer, samt prosedyrer for kontroll og styring av disse. g) Prosedyrer og/eller instrukser for avviksbehandling og rapportering. h) Planer for oppfølging og videreutvikling av sikkerhetsstyringssystemet. i) Prosedyrer og /eller instrukser for å sikre at entreprenører som deltar i virksomhet tilknyttet flyttbare innretninger, overholder krav fastsatt i eller i medhold av lov som nevnt i 1. j) Prosedyrer og/eller instrukser for å sikre at kompetent personell nyttes under planlegging og gjennomføring av virksomheten. k) Prosedyrer og/eller instrukser for å sikre at reders ansatte og entreprenørers ansatte får nødvendig opplæring. Hver enhet i selskapet skal ha alle relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet. Ansvar for tilsyn med sikkerhetsstyringssystemet skal være tillagt en egen enhet i organisasjonen. Enheten skal ha tilstrekkelig handlefrihet til å føre tilsyn med alle systemer og skal normalt ikke ha operativt ansvar. Enheten skal ha direkte kontakt med det høyeste nivå i ledelsen. Den enhet som er tillagt ansvar for tilsyn med sikkerhetsstyringssystemet skal regelmessig foreta systemrevisjoner, rapportere avvik og følge opp at korrigerende tiltak gjennomføres. Den øvrige del av organisasjonen som omfattes av sikkerhetsstyringssystemet skal regelmessig foreta verifikasjon. Den enhet som foretar verifikasjon skal ha nødvendig uavhengighet i forhold til det som er gjenstand for verifikasjon. Reder skal avsette tilstrekkelige ressurser til etablering, oppfølging og videreutvikling av sikkerhetsstyringssystemet. 8 Krav til sikkerhetsstyringssystem for drift, sertifikater og godkjennelsesbevis Sikkerhetsstyringssystemet for drift av flyttbare innretninger skal tilfredsstille ISM-kodens krav. 221

15 394/99 Sikkerhetsstyringsforskriften Flyttbare innretninger skal ha gyldig sertifikat for sikkerhetsstyringssystem for drift (Safety Management Certificate, SMC) Reder skal ha gyldig godkjennelsesbevis for sikkerhetsstyringssystem for drift (Document of Compliance, DOC). Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger utsteder sertifikater og godkjennelsesbevis som nevnt i annet og tredje ledd. Sertifikat og godkjennelsesbevis er gyldig i fem år forutsatt at systemrevisjoner og verifikasjoner bekrefter at sikkerhetsstyringssystemet er i samsvar med kravene. 9 Myndighetenes tilsyn Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan til enhver tid foreta systemrevisjon og verifikasjon av sikkerhetsstyringssystemet. Kapittel IV Avsluttende bestemmelser, ikrafttredelse- og overgangsbestemmelser 10 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22 mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anveldelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 546 (i kraft 1 juli 2003). 11 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne forskrift trer i kraft 1 januar I perioden frem til 1 juli 2002 kan reder alternativt følge kravene i forskrift 28. juni 1985 nr om reders internkontrollplikt for flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. Forskrift 28. juni 1985 nr om reders internkontrollplikt for flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister oppheves fra 1. juli

16 1239/93 Risikoanalyseforskriften 1239/93 Risikoanalyseforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og førerens plikter Fravik Kapittel III: Dokumentasjon og revisjon Dokumentasjon Aksept og godkjenning Revisjon av risikoanalysen Kapittel IV: Gjennomføring av risikoanalyser for flyttbare innretninger Kvalifikasjonskrav Risikoanalysen Reders plan for risikoanalysen Generelle krav til risikoanalysen Konseptanalyse Konstruksjonsanalyse Byggeanalyse Pålitelighetsanalyser/sårbarhetsanalyse Beredskapsanalyse Kapittel V: Gjennomføring av risikoanalyse for eksisterende flyttbare innretninger Kapittel : Akseptkriterier med avledede konstruksjonskriterier Målsettinger og akseptkriterier Grunnleggende akseptkriterier Konstruksjonskriterier for sikkerhetsfunksjoner Krav til utstyr og systemer Akseptkriterier for arbeidsulykker Kapittel I: Identifisering av ulykkeshendelser og viktige system for sikkerheten Identifisering av ulykkeshendelser Viktige system for sikkerheten Kapittel II: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forord Forskriften stiller krav til gjennomføring av risikoanalyse for norsk-registrerte flyttbare innretninger. Formålet med risikoanalysen er å gjennomføre en helhetlig og overordnet sikkerhetsvurdering av flyttbare innretninger. Gjennom risikoanalysen kontrolleres den flyttbare innretningen mot dimensjonerende ulykkeshendelser («verste ulykkeshendelse som innretningen skal tåle med fortsatt bibehold av viktige definerte sikkerhetsfunksjoner»). Dimensjonerende ulykkeshendelser kan 225

17 1239/93 Risikoanalyseforskriften være gitt i, eller være avledet fra forskriftskrav, være definert av reder eller være utledet gjennom en analyse av et mulig ulykkesforløp. Gjennom utførelse av risikoanalysen skal det klarlegges hvor det er nødvendig med risikoreduserende tiltak, herunder operative, vedlikeholdsmessige, bemanningsmessige og opplæringsmessige forutsetninger som det må tas hensyn til i driftsfasen. Risikoanalysen skal også bidra til å sikre et trygt og sikkert fysisk arbeidsmiljø, samt hindre forurensning fra flyttbare innretninger. For å oppnå risikoreduksjon skal systematisk valgte operasjonelle risikoreduserende tiltak som fremkommer av risikoanalysen, innarbeides i sikkerhetsstyringssystemet for flyttbare innretninger. Risikoanalysen inngår i grunnlaget for utstedelse av de maritime sertifikater for flyttbare innretninger. Risikoanalysen kan benyttes som dokumentasjon ved vurdering av sikkerheten ved aksept av «likeverdige» løsninger i forhold til detaljkrav i «Regler for flyttbare innretninger». Risikoanalysen skal dekke selve den flyttbare innretningen og operasjon av denne under normal drift og i beredskapssituasjon, under forflytting og i havn. Risikoanalysen skal også omfatte pålitelighetsanalyser/sårbarhetsanalyser utført for visse systemer med utstyr som er viktige for sikkerheten. Reder skal som forutsetning for gjennomføring av risikoanalysen angi standard operasjonsbetingelser for innretningen, herunder angi dimensjonerende ulykkeshendelser («verste ulykkeshendelse»). Sjøfartsdirektoratet vil vurdere nødvendig omfang av kvantitative analyser i tillegg til kvalitative analyser, avhengig av i hvilken grad analyseobjektet er godt kjent, tidligere analysert og dokumentert. Ved utførelse av risikoanalyse bør det benyttes hjelpemidler som anerkjente standard-analysemetoder for kvalitative og/eller kvantitative analyser. Kvalitative analysemetoder kan være av type; FMEA, HAZOP o.l. Analysemetode kan også være en blanding av kvalitativ og kvantitativ metode som f.eks. en risikomatrise, hvor sannsynlighet og konsekvens angis i en todimensjonal matrise. Kvantitative metoder kan være feiltreanalyse, hendelsestrenanalyse, blokkskjemaer for beregning av pålitelighet m.m. inklusive datamaskinbaserte simuleringsmodeller. F.eks. simuleringsmodell hvor den flyttbare innretningen blir modellert anskuelig (CAD-modell) og hvor det i denne modell kan simuleres mulig eskaleringsforløp av en ulykkessituasjon, samt kartlegging av redundans. De modeller som benyttes bør være slik at endringer i f.eks. innretningens arrangement, utstyr o.l. kun medfører en enkel og konsistent måte å beregne modellen på nytt, slik at revisjon av analysen basert på endrede premisser kan utføres på en minst mulig arbeidskrevende og riktig måte. Risikoanalyser som utføres i henhold til denne forskrift skal dekke alle de forhold som ligger til grunn for utstedelse av de maritime sertifikater. Det vil si at risikoanalysene i tillegg til å omfatte de tilsynsområder som Sjøfartsdirektoratet kontrollerer selv, også skal omfatte tilsynsområdet til MOU-klasseinstitusjon samt tilsynsområdene til andre berørte kontrollinstusjoner. Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å legge forholdene til rette for at risikoanalyse etter denne forskriften også skal kunne benyttes av reder som dokumentasjon overfor sokkelstater som har krav til utførelse av risikoanalyse. Risikoanalyse vil ikke bli krevet på områder hvor forskriftskrav gjennom tidligere risikoanalyser har vist seg gode nok. Risiko utover de som gjelder for selve den flyttbare innretningen med system og utstyr, dvs. feltavhengige ulykkeshendelser med ulykkeslaster forutsettes dekket gjennom sokkelmyndighetenes krav til risikoanalyser. 227

18 1239/93 Risikoanalyseforskriften Forskrift 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 1, 3, 4, 9, 9a, 42, 114, 117, jf. kgl.res. av 1. desember 1978, kgl.res. av 25. mai 1984, Handelsdepartementets delegeringsvedtak av 15. januar 1979, Handelsdepartementets delegeringsvedtak av 6. juni 1984, og Miljøverndepartementets delegeringsvedtak av 8. januar Endret 10. oktober 1996 og 2. mars Endret 11. april 2003 nr. 501, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1. Forskriften gjelder for flyttbare innretninger som skal registreres eller er registrert i norsk skipsregister. 2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 981 (i kraft 1 jan 1997), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 2 Definisjoner 1. Akseptkriterier: Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaring og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. 2. Andre berørte kontrollinstitusjoner: Institusjoner som ved siden av Sjøfartsdirektoratet utøver kontrollmyndighet i medhold av lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtiget av 9. juni Definerte fare- og ulykkessituasjoner: Fare og ulykkessituasjoner som legges til grunn for etablering av virksomhetens beredskap. 4. Dimensjonerende ulykkeshendelse: Ulykkeshendelse som, i henhold til de definerte akseptkriteriene, representerer en uakseptabelt risiko og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av flyttbar innretning og dens beredskap. 5. Dimensjonerende ulykkeslaster: Største påkjenning som den flyttbare innretningen må kunne motstå i tilstrekkelig lang tid slik at alle personer om bord, eventuelt den flyttbare innretningen kan komme seg i sikkerhet, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. 6. FMEA: Feilmode- og feileffektanalyse. 7. FTA: Feiltreanalyse. 8. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germansicher Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 229

19 1239/93 Risikoanalyseforskriften 9. MOU-klasseinstitusjon: anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger 10. HAZOP: Fare- og operasjonsanalyse. 11. Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 12. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 13. Pålitelighets/sårbarhetsanalyse: Analyse som ut fra systemets/utstyrets konstruksjon, konstruksjonsbegrensninger, arrangement m.v. vurderer sannsynligheten for funksjonssvikt, herunder evaluere eventuelle svake sider ved systemet/utstyret. 14. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en flyttbar innretning. 15. Risiko: Uttrykk for den fare som uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en ulykkeshendelse. 16. Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko for personer om bord, miljø og selve den flyttbare innretningen. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. 17. Sikkerhetskritisk driftsystem: System som benyttes i en normal driftssituasjon og som ved svikt kan forårsake en større ulykkeshendelse. 18. Sikrings- og bekjempelsessystem: System hvis sikrings- og bekjempelsesfunksjon skal aktiveres ved en oppstått unormal hendelse og hvor systemsvikt kan forårsake en alvorlig forverring av hendelsen. 19. Sikkerhetsfunksjoner: Funksjoner som skal sikre at kontroll med innretningen, rømming og evakuering er mulig etter at en ulykkeshendelse er inntruffet. 20. Ulykkeshendelse: Ukontrollert hendelse som kan medføre tap av menneskeliv, personskader, skade på miljø og tap av økonomiske verdier. 21. Verifikasjon: Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og førerens plikter Reder og fører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 231

20 1239/93 Risikoanalyseforskriften 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel III Dokumentasjon og revisjon 5 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 6 Aksept og godkjenning Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 501, i kraft 1 juli Revisjon av risikoanalysen 1. Reder skal om nødvendig revidere risikoanalysen dersom dens forutsetninger er blitt endret som følge av fysiske endringer ved innretningen, herunder ta hensyn til teknisk utvikling og ulykkeserfaring. Vesentlige endringer av arbeidsforhold og operasjonsforhold skal innarbeides i reders sikkerhetsstyringssystem med påfølgende korrigeringer av risikoanalysen. Reder skal etablere kriterier for når risikoanalysen skal revideres. 2. Ved 5-årig periodisk besiktelse skal status for, eller eventuelt revidert risikoanalyse gjennomgås av reder og verne- og miljøutvalg. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel IV Gjennomføring av risikoanalyser for flyttbare innretninger Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 233

21 1239/93 Risikoanalyseforskriften 8 Kvalifikasjonskrav Risikoanalysen skal utføres av en gruppe som er sammensatt av følgende: a) personell som har teknisk/praktisk og operasjonell erfaring fra drift av innretninger b) personer som kan dokumentere kunnskap om, og har erfaring fra utførelse av risikoanalyse, samt har kunnskap om innretningens tekniske og operasjonelle systemer c) hovedverneombud Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 9 Risikoanalysen Risikoanalysen skal inndeles i følgende delanalyser: a) Konseptanalyse b) Konstruksjonsanalyse c) Byggeanalyse d) Pålitelighets/såbarhetsanalyser e) Beredskapsanalyse (Kan innarbeides i a, b og c) For innretning som alt er i drift og for innretninger som registreres i norsk skipsregister etter at de er bygget, kreves ikke konsept- og konstruksjonsanalyser. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 10 Reders plan for risikoanalysen 1. Reder skal utarbeide en plan for gjennomføring av risikoanalysen. 2. Planen skal inneholde: a) Hvilke personer i rederiet som har ansvar for gjennomføring av risikoanalysen. Herunder hvilke personer i rederiet som har ansvaret for oppfølging av analyseresultatene i det videre arbeidet med den flyttbare innretningen. b) Reders spesifikasjon av standard tiltenkt operasjon som den flyttbare innretningen med utstyr skal kunne utføre. c) Hvilke sikkerhetskritiske driftssystemer og hvilke sikrings- og bekjempelsessystemer reder vil gjennomføre pålitelighets/sårbarhetsanalyser for. d) De av reder definerte dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster som den flyttbare innretning ønskes å dimensjoneres for, og som legges til grunn for bruk av innretningen. e) Dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster gitt i, eller avledet fra andre relevante forskriftskrav. f) De av reder definerte akseptkriterier ut over denne forskriftens krav, jf. kap., og krav i andre relevante forskrifter. g) Tidsplan for gjennomføring av risikoanalysen med delanalyser. 11 Generelle krav til risikoanalysen 1. Risikoanalysen for flyttbare innretninger skal dokumentere at innretningen tilfredstiller akseptkriterier som angitt i denne forskriften og akseptkriterier definert av reder, etter at nødvendige risikoreduserende tiltak er iverksatt. 2. Omfanget av risikoanalysen kan begrenses hvor risikoforhold tidligere er dokumentert overfor Sjøfartsdirektoratet. 235

22 1239/93 Risikoanalyseforskriften 3. Dersom operatør eller dennes underentreprenør bringer om bord utstyr som kan påvirke risikonivået, skal det utføres tilleggsanalyser som omfatter selve utstyret og hvorledes dette påvirker den flyttbare innretningens øvrige systemer og beredskap om bord. 4. Risikoanalysen skal omfatte: a) Reders generelle operasjonsbetingelser og nødvendig teknisk dokumentasjon med tilhørende konstruksjonsbegrensninger. b) Spesifiserte dimensjonerende ulykkeshendelser, og de konsekvenser disse hendelser kan ha for den flyttbare innretningen, personer om bord og miljøforurensning. c) Eventuelle nye dimensjonerende ulykkeshendelser og/eller modifisering av de som opprinnelig er angitt av reder. d) Risikovurdering mot reders akseptkriterier og relevante forskriftskrav. e) Delanalyser i henhold til 9, inklusive spesielle risikovurderinger som krevet i andre relevante forskrifter for flyttbare innretninger. f) I tillegg til tekniske funksjonssvikt o.l. skal også svikt i menneskelige faktorer søkes ivaretatt i risikoanalysen. g) Vurdering av forskjellige viktige risikoområder, om hvorvidt innføring av ny teknikk, endrede operasjonsprosedyrer m.m., har bidratt til at tidligere risikomodeller, data etc. er blitt ugyldige, eller forutsetninger for samme er blitt endret. Spesielt viktig i denne sammenheng er risikomodellen for ukontrollerbar utblåsing hvor en detaljanalyse må utføres for hver flyttbar innretning. h) En teknisk miljøanalyse som kartlegger potensialet for å redusere risikoen for forurensning i en normal tilstand og i en ulykkessituasjon. 5. Risikoanalysen skal blant annet vurdere følgende: a) Om lokalt oppståtte ulykkeshendelser kan føre til tap av viktige system for sikkerheten, jf. 25. b) Om oppståtte ulykkeshendelser kan begrenses innenfor et område, f.eks. ved fysiske barrierer og nødavstengingssystemer. c) Om en eventuell ulykkeshendelse vil øke i omfang, fordi flere systemer svikter suksessivt. d) Om effektiv bekjempelse av ulykkeshendelsen vil kunne gjennomføres med de planlagte sikrings-og bekjempelsessystem. e) Om rømning, opphold i sikkert område, nødforflytting og gjennomføring av sjøveis evakuering eller annen form for evakuering vil være mulig. 6. Risikoanalysen skal resultere i: a) Liste over de dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster som har vært analysert i risikoanalysen, og som skal angis i vedlegg til de maritime sertifikater. b) Liste over systematisk valgte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak som anbefales iverksatt før den flyttbare innretningen settes i drift. Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres fremfor konsekvensreduserende tiltak. c) Liste over systematisk valgte operative, vedlikeholds-, beredskapsmessige, opplærings- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak, som forutsettes gjennomført av reder i driftsfasen. d) Konklusjon som angir om den flyttbare innretningen vurderes å kunne oppfylle akseptkriterier i henhold til denne forskriften og reders definerte akseptkriterier, (jf. 10, nr. 2, f, 19, 20, 21, 22 og 23.) Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 12 Konseptanalyse Konseptanalysen skal utføres i en tidlig fase, slik at potensielle farer kan identifiseres og fjernes eller minimaliseres gjennom arrangements- og konstruksjonsmessige tiltak. 237

23 1239/93 Risikoanalyseforskriften Konseptanalysen skal spesielt vurdere sikkerheten av nye måter å arrangere systemer på, samt måter å operere eller organisere virksomheten på. 1. Konseptanalysen skal omfatte: a) Den flyttbare innretningens arrangement, herunder oppdeling og plassering av viktige system for sikkerheten, inklusive kraftforsyning, kontrollsystemer, føring av kabler m.m., samt plassering av disse i forhold til hverandre. b) Behovet for dublering og separasjon av systemer, samt eventuelle behov for nødvendige barrierer ved en ulykkeshendelse. c) Vurdering av ulykkeshendelser innenfor et hvert område/rom, og om disse vil sette sikkerhetskritiske systemer ut av funksjon. Herunder hvorledes sikrings- og bekjempelsessystem kan arrangeres for at disse vil være funksjonsdyktige under slike ulykkeshendelser. 2. Konseptanalysen skal resultere i: a) Lister i henhold til kravene i 11, nr. 6 a, b og c. b) Konklusjon i henhold til kravet i 11, nr. 6 d. 13 Konstruksjonsanalyse Konstruksjonsanalysen skal ajourføre og utvide konseptanalysen, ved å innta resultater fra utførte analyser i henhold til krav i denne forskriften, herunder økt detaljkunnskap om arrangement og system m.v. 1. Konstruksjonsanalysen skal omfatte: a) Endringer i konstruksjoner, plassering av utstyr og systemer m.v. i forhold til konseptanalysen. b) Resultater fra pålitelighets/sårbarhetsanalyser som utføres av underleverandører for sikkerhetskritiske driftssystemer og sikrings- og bekjempelsessystemer. c) Resultater fra spesielle risikovurderinger i henhold til krav i andre forskrifter for flyttbare innretninger. 2. Konstruksjonsanalysen skal resultere i: a) Justerte lister i henhold til kravene i 11, nr. 6 a, b og c. b) Konklusjon i henhold til kravet i 11, nr. 6 d. 14 Byggeanalyse Byggeanalysen skal ajourføre konstruksjonsanalysen for områder hvor det har vært nødvendig å foreta endringer i byggeperioden. 1. Byggeanalysen skal omfatte: a) Endringer i konstruksjoner, plassering av utstyr og systemer m.v. i forhold til konstruksjonsanalysen. b) Endelige konstruksjons- og bruksbegrensninger for utstyr og system. 2. Byggeanalysen skal resultere i: c) Endelig liste over spesielle operative-, vedlikeholds-, beredskaps- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak som reder skal gjennomføre i driftsfasen, og som forutsettes innarbeidet i reders sikkerhetsstyringssystem. Herunder innarbeidet i operasjonsmanual, vedlikeholdssystem, opplæringsplan, beredskapsmanual, organisasjonsplan, samt tas hensyn til ved bemanningens størrelse og fastsettelse av bemanningens kvalifikasjoner. b) Endelig liste som angir hvorledes anbefalte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak er gjennomført, og/eller ivaretatt gjennom kompenserende tiltak av operativ art. c) Endelig liste over spesielle oprative-, vedlikeholds-, beredskaps- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak som reder skal gjennomføre i driftsfasen, og som forutsettes innarbeidet i reders internkontrollsystem. Herunder innarbeidet i operasjonsmanual, vedlikeholdssystem, opplæringsplan, beredskapsmanual, organisasjonsplan, samt tas hensyn til ved bemanningens størrelse og fastsettelse av bemanningens kvalifikasjoner. 239

24 1239/93 Risikoanalyseforskriften d) Endelig konklusjon som fastslår om den flyttbare innretningen oppfyller denne forskriftens akseptkriterier, jf. kapittel og 10 nr. 2 f. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999). 15 Pålitelighetsanalyser/sårbarhetsanalyse Reder skal i risikoanalysen innarbeide pålitelighets/sårbarhetsanalyse fra hver leverandør av sikkerhetskritiske driftsystem og sikrings- og bekjempelsessystem. Resultatet av pålitelighets/sårbarhetsanalysene skal innarbeides og tas hensyn til i konstruksjonsanalysen og byggeanalysen. 1. Pålitelighets/sårbarhetsanalysen skal blant annet omfatte: a) Leverandørens generelle operasjonsbetingelser og konstruksjonsbegrensninger, og nødvendig teknisk dokumentasjon for utstyr/system. b) Identifisering av og sannsynligheten for kritiske enkeltfeil, og identifisering av svakheter i systemet i en ulykkeshendelse. c) Reder/underleverandør skal også beskrive konsekvenser som følger av mulige kritiske enkeltfeil. d) Alle forutsetninger i forbindelse med montering, prøving og drift om bord. 2. Pålitelighets/sårbarhetsanalysen skal resultere i: a) Liste over konstruksjonsbegrensninger for sikkerhetskritiske driftsystem og sikringsog bekjempelsessystem. b) Liste over anbefalte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak som anbefales iverksatt før den flyttbare innretningen settes i drift. c) Forslag til systemer for bekjempelse av ulykkeshendelser ved det aktuelle system/utstyr. d) Liste over operative vedlikeholds- og beredskapsmessige tiltak, som forutsettes gjennomført av reder i driftsfasen. e) Nødvendig bemanning og kvalifikasjonskrav for drift av det aktuelle system/utstyr. f) Konklusjon som angir om det aktuelle system/ utstyr vurderes å kunne oppfylle denne forskriftens akseptkriterier, jf. kapittel Beredskapsanalyse 1. Beredskapsanalyse skal inngå som en del av risikoanalysen, dvs. beredskap skal evalueres i konsept, konstruksjons og byggeanalysen. 2. Beredskapsanalysen skal utføres på grunnlag av de definerte fare- og ulykkeshendelser, inkludert de dimensjonerende ulykkeshendelser med ulykkeslaster som inngår i risikoanalysen, samt innbefatter de sikkerhetskritiske driftssystem og sikrings- og bekjempelsessystem som finnes om bord på den flyttbare innretningen. 3. Beredskapsanalysen skal resultere i: a) Liste over konstruksjonsmessige og operative beredskapstiltak. Pålitelighets/sårbarhetsanalysens konklusjoner (jf. 15 nr. 2 c og d) skal inkluderes. b) Liste over nødvendige sikrings- og bekjempelsesutstyr, og hvordan dette er planlagt brukt i de forskjellige definerte fare og ulykkessituasjoner. c) Beskrivelse av spesifikke krav til beredskap som må gjennomføres for å oppfylle akseptkriteriene. 4. Definerte fare- og ulykkessituasjoner med planlagt beredskap skal beskrives og innarbeides i beredskapsmanualen. Herunder tekniske, organisatoriske, operasjonelle og opplæringsmessige tiltak i forbindelse med beredskapen om bord. Det skal utarbeides en kortfattet beredskapsplan, inklusive varslingsprosedyrer, som innledning til beredskapsmanualen. 241

25 1239/93 Risikoanalyseforskriften 5. Rederiets opplæringsmanual skal inneholde treningsprogram som er utviklet med basis i de definerte ulykkeshendelsene. Spesielt skal det legges vekt på å trene beredskapstiltak som forhindrer en videreutvikling av definerte fare og ulykkeshendelser og dimensjonerende ulykkeshendelser. 6. Den totale beredskap, inklusive tekniske, organisatoriske, operasjonelle og opplæringsmessige forhold skal gjennomgås minst en gang pr. år om bord for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået om bord. Kapittel V Gjennomføring av risikoanalyse for eksisterende flyttbare innretninger Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 501, i kraft 1 juli Kapittel Akseptkriterier med avledede konstruksjonskriterier 19 Målsettinger og akseptkriterier 1. Risiko for ulykkeshendelser med personer, innretning og miljø, skal reduseres så langt rimelig. 2. Reder kan angi egne akseptkriterier utover denne forskriftens krav, tilpasset den flyttbare innretningens konstruksjons- og operasjonsbetingelser. 3. Reder skal i risikoanalysen angi hovedmålsettinger for sikkerhet, for innretning og personell i driftsfasen. Utfra hovedmålsettingene skal det angis konkrete delmålsettinger for planlegging og utførelse av sikkerhetsarbeidet, som skal være gjenstand for løpende vurdering i driftsfasen i henhold til hovedmålsettingene. Risikoanalysens resultater (jf. 14 nr. 2) skal danne grunnlaget for rederiets videre sikkerhetsarbeid i den daglige drift for å redusere risikoen. 20 Grunnleggende akseptkriterier 1. Den flyttbare innretningen skal kunne tåle definerte dimensjonerende ulykkeshendelser/ ulykkeslaster, i henhold til kriterier gitt i denne forskrift (jf. 21), andre forskrifter eller som gitt av reder. 2. Det skal være stor sannsynlighet for at sikkerhetsfunksjonene (SF) som angitt i forskriftens 21, er inntakte under en dimensjonerende ulykkeshendelse i tilstrekkelig lang tid slik at det er mulig å kunne kontrollere og bekjempe ulykkeshendelsen, eller nødforflytte og/eller foreta en evakuering. 3. Akseptkriterier skal også dekke risikoforhold som ikke er en følge av direkte ulykkeshendelser, men som likevel utsetter personell om bord for skadelig påvirkninger som igjen kan føre til ulykkeshendelser, som f.eks. forgiftning p.g.a. feil behandling av næringsmidler/drikkevann. 21 Konstruksjonskriterier for sikkerhetsfunksjoner 1. Sikkerhetsfunksjoner: Ut fra akseptkriterier som angitt i 19 og 20, avledes generelle minimums dimensjoneringskriterier for sikkerhetsfunksjoner som angitt nedenfor: a) SF 1. Rømmingsveier 1 : 243

26 1239/93 Risikoanalyseforskriften Under en ulykkeshendelse skal det være minst en rømmingsvei fra hvert rom/område som leder til midlertidig oppholdssted (TR). Rømmingsveier til midlertidig oppholdssted skal kunne opprettholdes i minst 15 minutter. b) SF 2. Midlertidig oppholdssted (TR) 1 : Midlertidig oppholdssted for alle om bord skal kunne opprettholdes i minst 1/2 time, og slik at en her skal kunne avvente en ulykkesutvikling, bekjempe ulykken og eventuelt foreta en sjøveis evakuering. Der det kan dokumenteres en oppveiende evne til å foreta en hurtig nødforflytting av innretningen, f.eks. bort fra en utblåsning, brann på sjøen e.l., kan kortere tid for beskyttelse mot midlertidig oppholdssted likevel beregnes. Midlertidig oppholdssted for alle om bord skal være plassert nær inntil hovedevakueringsmidlene, og være innebygget, brannisolert og ha egnet ventilasjon for å holde røk og andre gasser ute. På midlertidig oppholdssted skal det være plassert sentrale overvåknings- og kontrollfunksjoner, som f.eks. kommunikasjonsapparater, aktiveringspanel for nedstenging av innretningen og mulighet for aktivering av fastmonterte brannslokningssystemer, overrislingsanlegg o.l. c) SF 3. Understøttende struktur: Skrog, inkludert livbåtplattformer o.l. skal være intakte lenge nok til at nødforflyttning og/eller evakuering av den flyttbare innretningen kan utføres. d) SF 4. Evakueringsmidler: Det skal være mulig å benytte hovedevakueringsmidler for samtlige personer ombord, under alle dimensjonerende ulykkeshendelser, og under alle værforhold. e) SF 5. Sikkerhetskritiske systemer som skal være intakt/kunne fungere under en dimensjonerende ulykkeshendelse i nødvendig grad. Viktige kontrollfunksjoner for å sikre kontroll skal holdes inntakt i nødvendig tid til å forhindre en ulykkesforverring, samt for å kunne bekjempe en ulykkeshendelse, før en eventuell evakuering foretas. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger. 22 Krav til utstyr og systemer. 1. Mulige enkeltfeil ved utstyr og systemer skal ikke føre til kritiske hendelser. Mulige kritiske enkeltfeil skal avdekkes gjennom pålitelighets/sårbarhetsanalyse og elimineres gjennom konstruksjonsmessige tiltak. Hvor eliminering ikke er mulig skal kritisk komponent, eventuelt deler av systemet angis i analysen med tilhørende forslag til systematisk valgte risikoreduserende tiltak. Herunder operative og vedlikeholdsmessige tiltak, samt krav til bemanning med kvalifikasjoner slik at sannsynlighet for svikt blir liten. 2. Sikkerhetskritiske driftsystem og sikrings- og bekjempelsessystem skal være utført med sikkerhetsreserve (redundant system). Dette skal gjennomføres ved separering, dublering, beskyttelse mot fellesfeil e.l., slik at en svikt/ulykkeshendelse i et område/rom ikke fører til funksjonssvikt. 3. Grad av redundans for det enkelte system/ustyr, kan avpasses etter hvor farlig en funksjonssvikt i det samme system/utstyr vil være, vurdert mot: a) komponentens pålitelighet; b) hvordan system/utstyr er konstruert for at feil ikke skal føre til kritisk funksjonssvikt («feile til sikkerhet»); c) vedlikehold; d) opplæring og trening. 245

27 1239/93 Risikoanalyseforskriften 23 Akseptkriterier for arbeidsulykker 1. Arbeid skal planlegges og utføres slik at sannsynligheten for ulykker er liten. 2. Ved spesielle operasjoner som ikke er dekket i reders operasjonsmanual, skal det utføres en «sikker jobb-analyse». Arbeidstillatelsen som utstedes skal inneholde de instrukser som skal følges ved utførelsen av arbeidet. Kapittel I Identifisering av ulykkeshendelser og viktige system for sikkerheten 24 Identifisering av ulykkeshendelser Reder skal gjennom utførelse av risikoanalysen identifisere mulige dimensjonerende ulykkeshendelser med dimensjonerende ulykkeslaster, for å evaluere det totale risikobildet for innretningen. 1. For alle flyttbare innretninger skal det som minimum vurderes i risikoanalysen, om følgende ulykkeshendelser er relevante: a) Kollisjoner: Kollisjon med forsyningsskip. Kollisjon med handelsskip. Kollisjon med fiskefartøy. Kollisjon med beredskapsfartøy. Kollisjon med undervannsfarkoster. Kollisjon med drivende gjenstander. b) Feil vekt fordeling: Forskyvning av dekkslast. Forskyvning av ballast. Ising. c) Fallende gjenstander: Forskyvning, fall av dekkslast. Fall av kranbommer. Fall av kranløft. d) Avdrift: Line brudd (en line)/dragging av ankere. Flerlinebrudd/Dragging av ankere. Svikt i dynamisk posisjoneringssystem. Svikt i vinsj. e) Helikopterulykke på innretningen. f) Skrog/struktursvikt. g) Branner i rom: Brann i boligkvarter. Brann i maskinrom. Brann i arbeidsrom. h) Eksplosjoner i maskinrom og andre utstyrsrom. i) Tap av kontroll under forflyttning: Kollisjon under forflyttning. Grunnstøting. Slepesvikt. 247

28 1239/93 Risikoanalyseforskriften j) Feiloperering av systemer. Også inkludert systemer som behandler næringsmidler (lagrinsmåte m.m.) og drikkevann. 2. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for flyttbare innretninger som utfører lete- og produksjonsboring: a) Utblåsning av hydrokarboner: Grunngass-utblåsning på sjøbunn. Grunngass-utblåsning under boredekk eller i avledningssystem. Reservoar-utblåsning på boredekk. Utblåsning forårsaket av diverse mulige hendelser. b) Brann på grunn av utslipp av hydrokarboner: Brann i slamtank. Brann i rom for renseanordning for boreslam. Brann i brønnstrøm-testsystem. c) Eksplosjoner på grunn av utslipp av hydrokarboner: Eksplosjon i slamtank. Eksplosjon i rom for renseanordning for boreslam. Eksplosjon i brønnstrøm-testeområde. 3. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for kranfartøy: a) Svikt i dynamisk balasteringssystem. b) Fallende last. c) Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med kranoperasjoner generelt. 4. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for rørleggingsfartøy: a) Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med rørlegging, generelt. 5. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for dykkerfartøy: a) Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med dykkeroperasjoner generelt. 6. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for produksjonsfartøy: a) Utslipp av hydrokarboner m.m.: Utslipp av hydrokarboner fra prosessutstyr. Utslipp av hydrokarboner fra stigerør, manifolder og overføringer til prosessutstyr. Utslipp av hydrokarboner fra lagertanker. Utslipp av hydrokarboner fra laste- og lossesystem. Utslipp av SOx. Utslipp av NOx. 7. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for boliginnretninger: a) Røyk og gass pga. brann, utslipp på nærliggende installasjoner. b) Ulykke med gangbro. c) Trange fluktveier. d) Evakueringsmuligheter, p.g.a. stort antall personer og redningsmidler m.v. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 25 Viktige system for sikkerheten For sikkerhetskritiske driftssystemer og sikrings- og bekjemplesessystemer skal det gjennomføres en påliteligshet/sårbarhetsanalyse. 1. Sikkerhetskritiske driftssystemer er blant annet: Ballast/Peilesystem/Vanntett oppdeling. Ankring og posisjoneringssystem. Elektrisk kraftforsyning. Brennoljesystem. Boresystem. Maskinovervåkningssystem. 249

29 1239/93 Risikoanalyseforskriften Ventilasjon av elektronisk utstyr. Ventilasjon av eksplosjonsfarlige områder. 2. Sikrings- og bekjempelsessystemer er blant annet: Alarmsystemer. Nødkommunikasjonsystemer. Brønnkontrollsystem. Nødavstegningssystem. Ventilasjon med spjeldsystem. Strukturelle sikringssystemer, brannskiller m.m. Brannpumpesystem. Faste brannslokkingssystem. Elektrisk nødkraftforsyning. Evakueringssystem. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Avsluttende bestemmelser 26 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgelig Straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003). 27 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1994 for nye flyttbare innretninger og 1. september 1994 for eksisterende flyttbare innretninger. 251

30 AVSNITT -3: Bygging INNHOLD Side Forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare (Byggeforskriften) Forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger (Brannforskriften) Forskrift av 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger (Ankringsforskriften) Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/ værtette lukningsmidler på flyttbare (Stabilitetsforskriften) Forskrift av 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer på flyttbare innretninger (Ballastforskriften) Forskrift av 17. desember 1986 nr om konstruksjon og utrustning av boligkvarter på flyttbare innretninger (Boligforskriften) Forskrift av 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr (Produksjonsforskriften) Forskrift av 22. desember 1993 nr om helikopterdekk på flyttbare (Helidekkforskriften) Forskrift av 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger (Drikkevannsforskriften) Forskrift av 17. desember 1986 nr om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger (Slepeforskriften)

31 856/87 Byggeforskriften 856/87 Byggeforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Systemrevisjon, verifikasjon Konstruksjon og styrke m.v a Elektrisk anlegg og utstyr b Maskinsystemer Operasjon i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 C Stabilitet Fribord Dekkets avstand til vannflaten Nødkraftforsyning Nødbelysning Merking og navigasjonshjelpemidler Faste atkomstmidler, leidere, trapper, rekkverk etc. utenfor innredning Dører, korridorer og passasjer Dekk og dørk Rekkverk og avsperringer m.v Ventilasjon utenom boligkvarteret Belysning Bærbart elektrisk utstyr Spesialcontainere Boretekniske installasjoner og utstyr Person- og vareheiser Fravik Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse VEDLEGG I VEDLEGG II VEDLEGG III Bilag til 6 nr Miljødata, meteorologiske data og data over flyttbare innretningers egenskaper m.v Bilag til 8 Prosedyre for vindtunellforsøk Krav til faste batteridrevne nødlys som i henhold til 7 skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 C

32 856/87 Byggeforskriften Forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 1, 9a, 35, ledd, 41a, 42, 47, 48, 55, 68 og 69, jf. kgl. resolusjon av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 12. mai 1989, 22. mai 1990, 1. november 1990, 29. februar 1994, 10. oktober 1996 og 18. februar Endret 2. mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF. Endret 11. april 2003 nr. 496, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau og Shipping (ABS) 3. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 4. Funksjonsbelastninger: Konstant statiske belastninger (vekter av strukturen samt vekter av alt fast montert utstyr). Flyttbare statiske belastninger (vekter av utstyr o.l.). Variable statiske belastninger (vekter av forsyninger, ballast o.l.). Dynamiske belastninger (belastninger fra kraner o.l.). 5. Stedlig belastning: Bølger, vind, strøm, tidevann, begroing, omgivelsestemperatur, grunnforhold. 6. Vannstand: Dybde som angitt i kartene. 7. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 8. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 9. Spesialcontainere: Containere som skal benyttes til andre formål enn transport og/eller lagring av varer (så som test-container, verkstedscontainer, diesel-generator container etc.). 10. Brannresistent kabel: Brannresistent i samsvar med International Electrotechnical Commission -331 (IEC-331) 11. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: 257

33 856/87 Byggeforskriften teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet Endret ved forskrifter 12 mai 1989, 22 mai 1990, 29 des 1998 nr (i kraft 1 jan 1999), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for nye innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. For innretninger som for en lengre periode skal anvendes i eller bygges spesielt for operasjon i områder utenfor Nordsjøen, kan andre løsninger enn de som er fastsatt i denne forskrift godtas, dersom de lokale forhold tilsier at dette er forsvarlig. Forutsetningen er at sikkerheten for mannskap og materiell tilsvarer det som gjelder for operasjon i Nordsjøen med innretning bygget og drevet i samsvar med de bestemmelser som gjelder for slik virksomhet. I denne forbindelse vil Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kunne sertifisere flyttbare innretninger etter IMO s «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 1989«(1989 MODU-kode Resolution A.649(16)). 4. Rederiet skal foreta en samlet sikkerhetsvurdering og dokumentere at alternative løsninger som nevnt i nr. 3 ovenfor gir tilfredsstillende sikkerhet. Endret ved forskrifter 28 feb 1994 nr. 153, 11 okt 1996 nr. 980 (i kraft 1 juli 1997), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon 1. Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 259

34 856/87 Byggeforskriften 2. For innretninger som bygges til klasse i en MOU-klasseinstitusjon, skal tegninger, spesifikasjoner, opplysninger m.v. vedrørende de forhold (kontrollområder) som er delegert, innsendes til vedkommende MOU-klasseinstitusjon. Klasseinstitusjonen skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med den overenskomst som er inngått. 3. For innretninger som ikke har klasse i en MOU-klasseinstitusjon, skal reder kunne dokumentere en tilsvarende sikkerhetsstandard som for innretninger med slik klasse. 4. Reder skal kunne dokumentere at elektriske anlegg og områdeklassifisering (eksplosjonsfarlige områder) oppfyller gjeldene forskrifter om maritime elektriske anlegg fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som på forespørsel skal få direkte tilsendt den ønskede dokumentasjon. 1 Endret ved forskrifter 18 feb 1997 nr. 142 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktiv) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr. 5 Systemrevisjon, verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 496, i kraft 1 juli Konstruksjon og styrke m.v. 1. Generelt Innretningen skal være slik konstruert at den kan tåle de vær- og vindforhold som kan forventes i de områder som innretningen skal operere. Innretningen skal være sterk nok til å motstå den ugunstigste kombinasjon som kan forekomme samtidig av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger. 2. Beregninger Det skal foretas en beregning av innretningen, herunder skrog, dekk, legger, opplagring for legger, løfte- og låsemekanisme for legger, dekkshus, fender og andre hovedstyrkedeler. Løftemaskineriet for oppjekkbar innretning skal være slik dimensjonert at det kan løfte 50 % over normalbelastning. Låsesystemet for leggene skal kunne holde 3 ganger normalbelastning Beregningene skal utføres for aktuelle lastetilstander med ugunstigste kombinasjon av maksimale stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger Beregningene skal utføres etter de til enhver tid gjeldende designkriterier og beregningsmetoder fastsatt i reglene til MOU-klasseinstitusjon For nedsenkbar og oppjekkbar innretning skal det foretas en beregning som viser at innretningen har en sikkerhet på 1,5 mot kantring (forholdet mellom stabiliserende/ kantrende moment). Ved beregning av det kantrende moment skal det tas hensyn til den mest ugunstige kombinasjon av stedlige miljøbelastninger og funksjonsbelastninger. Momentene skal beregnes om den høyest belastede kant av leggenes fundament Ved valg av stålmaterialer til skrog og legger skal det hvor nødvendig tas hensyn til de temperaturforhold som kan forekomme. I konstruksjoner utsatt for særlig påkjenning (f.eks. legger o.l.) skal det benyttes stål som har god motstandsdyktighet mot sprøbrudd og som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon Hvor utmatning kan forekomme på grunn av varierende belastning skal dette tas hensyn til ved konstruksjon og beregningene. 261

35 856/87 Byggeforskriften 2.7. Vibrasjon forårsaket av vind, bølger, fremdriftsmaskineri o.l. og som kan føre til skader på innretning eller legger,skal undersøkes og om mulig unngås Innretningen skal være beregnet for de krefter som kan påregnes fra fendere og andre fortøyningspunkter Det skal foretas beregninger over den maksimums bølgehøyde og tilhørende bølgeperiode eller tilsvarende kriterier som innretningen er beregnet til å kunne tåle under nedjekking, korte (under 12 timer mellom steder hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen) og lange slep, og under hvilke maksimumsforhold oppjekking senest må ta til for å unngå skade på innretningen. Det skal foretas tilsvarende beregninger for nedsenkbare og halvt nedsenkbare innretninger for å fastsette de maksimumsforhold innretningen kan slepes/forseiles under før nedsenking må foretas. Praktiske opplysninger om de begrensninger disse beregninger fastsetter skal inntas i driftsinstruksen for bruk om bord. Hvor det er mulig i praksis å iverksette tiltak for å redusere fare for skade på innretningen under slep/forseiling, f.eks. ved å forandre hastigheten og/eller kurs, senking av legger o.l., skal praktiske opplysninger i denne forbindelse inntas i driftsinstruksen Alle dekk for last skal beregnes for en bestemt maksimum dekksbelastning i tonn pr. m 2 i tillegg til belastninger fra konstant statiske belastninger. Driftsinstruksen skal inneholde praktiske opplysninger om de maksimale tillatte dekksbelastninger. 3. Meteorologiske data (M-data) og data over innretningens egenskaper (P-data) Alle innretninger skal ha utstyr og instrumentering ombord for å kunne innsamle følgende M-data: lufttemperatur og atmosfærisk trykk fuktighet vindstyrke og vindretning (midlet over 10 minutter) været siden forrige observasjon sjøtemperatur og sjøens tilstand 3.2. Sjøfartsdirektoratet kan pålegge reder å innsende M-data til Det norske meteorologiske institutt For innretninger av en ny konstruksjon (design), kan Sjøfartsdirektoratet kreve at reder innsamler erfaringsdata om innretningens egenskaper og bevegelser (P-data). 4. Konstruksjon og kontroll Til sveising av hovedstyrkedeler skal det bare benyttes sveisere som er sertifisert iht. NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard Det skal foretas 100 % sveisekontroll ved hjelp av røntgen, ultralyd, magnaflux e.l. av alle viktige knutepunkter og andre viktige forbindelsessteder og sveisekonstruksjoner. For øvrig skal det foretas sveisekontroll i en slik utstrekning at man er forvisset om at arbeidet er tilfredsstillende utført Overganger og forbindelsespunkter samt øvrige viktige detaljer skal utformes slik at spenningskonsentrasjoner forhindres i størst mulig grad Plater i hovedstyrkedeler som belastes i tykkelsesretninger skal undersøkes med ultralyd etter innsveising for å kontrollere at utrivningsbrudd ikke har funnet sted Det skal være en god flukting av konstruksjonsdeler på hver side av tverrgående element. 5. Løftearrangement for oppjekkbare innretninger Løftearrangementet på oppjekkbare innretninger skal være slik konstruert at den relative posisjon mellom legger og innretning kan kontrolleres selv ved brudd på krafttilførselen til jekkesystemet eller en av løfteinnretningene på en legg Løftearrangementet skal være slik dimensjonert at det er mulig å forhåndsbelaste (preload) hver av leggene med en belastning som er større enn den som vil opptre under alle vær- og driftsforhold i oppjekket tilstand. 263

36 856/87 Byggeforskriften 5.3. Oppjekkbare innretninger skal ha legger som er passende for de bunnforhold som eksisterer på borestedet. 6. Drenering fra dekk. Innretningens dekk skal være slik konstruert at vann lett renner vekk. 7. Sikring av overbygg og utstyr ved krengning Innretningens overbygg og fastmonterte utstyr skal være konstruert og festet slik at det vil kunne tåle en krengning som tilsvarer den ugunstigste krengevinkel i en hvilken som helst retning som innretningen kan få etter skade som definert i stabilitetsforskriftens Innretningen skal være slik konstruert at alt løst utstyr som kan blokkere rømningsveier, eller bety fare for de ombordværende ved forskyvning eller krengning, kan sikres på en forsvarlig måte for å tåle minimum ovennevnte krengevinkel. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift 20. desember 1991 nr 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 6 a Elektrisk anlegg og utstyr Elektriske anlegg og utstyr skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for maritime elektriske anlegg og forskrift om elektrisk utstyr 1,2. Tilføyd ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktivet) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMCdirektivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever blant annet CE-merking av alt slikt utstyr. 6 b Maskinsystemer 1. Maskineri, tilhørende systemer og enkeltkomponenter skal være i samsvar med MOU-klasseinstitusjonens regler for flyttbare innretninger. Dette omfatter: Maskiner, tilhørende systemer og enkeltkomponenter generelt. Hoved- og hjelpemaskineri. Framdriftsmaskineri og styrearrangement. Kjeler, trykkbeholdere, oljefyrte installasjoner og forbrenningsovner. Pumper og rørinstallasjoner i forbindelse med innretningens maskinsystemer og skrog. Ventilasjon av maskinrom med forbrenningsmotorer. 2. Installasjon av maskineri i eksplosjonsfarlig område skal være i samsvar med avsnitt 6.7 i MODU-koden (1989). Tilføyd ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 7 Operasjon i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 C 1. For innretninger som ønskes å kunne operere i områder med døgnlig middeltemperatur under 0 C, må det kunne dokumenteres at innretningen kan operere sikkert under de aktuelle miljøforhold. 2. Sjøfartsdirektoratet har den 22. august 1988 fastsatt krav til faste batteridrevne nødlys som skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 C. Nevnte krav er inntatt som Vedlegg III til denne forskrift. De maksimale 265

37 856/87 Byggeforskriften miljøforhold (temperatur i luft og sjø, luftfuktighet m.v.) som det ønskes å kunne operere under, skal oppgis av reder. 3. Dokumentasjon Dokumentasjonen for operasjon under disse miljøforhold skal fremlegges ved: Teknisk dokumentasjon og Operasjonsinstrukser 3.2. Under teknisk dokumentasjon forutsettes inntatt all dokumentasjon på innretningen som sådan, og for at alt aktuelt utstyr og systemer er konstruert for å kunne operere under de spesifiserte miljøforhold. Gruppering av dokumentasjonen kan f.eks. være: Konstruksjon av innretningen som sådan. (F.eks. skrog, kranpedestal, boretårnfundament, helikopterdekk, osv.) Systemer og utstyr for daglig normal drift av innretningen. (F.eks. kraner, ballastsystemer, oppankringssystemer, ferskvannsystem, luftsystemer, ventilasjon osv.) Systemer og utstyr for drift under nødsituasjoner. (F.eks. alarmsystem, batterinødlys, redningsutstyr, brannledning, hurtigutløsning av ankervinsjer osv.) Styrkemessig konsekvens av oppbygging av islast på komponenter og utstyr. (F.eks. under helikopterdekk, på kranarm, rørgater, ledningsgater osv.) Estimat av maksimal antatt islast samt lastkondisjon med denne islast inkludert. Resultatet skal stabilitetsmessig tilfredsstille den aktuelle KG-grenseverdi Arrangement og utstyr for å holde visse områder av innretningen isfri. (F.eks. avisingssystem for rømningsveier, redningsutstyr, arbeidsområder osv.) Beskyttelse for å forhindre kritiske arbeidsmiljøforhold. (F.eks. vindskjermer eller levegger, oppvarming) Utstyr for å kompensere for de sikkerhetsmessige konsekvenser innebygging representerer. (F.eks. gassvarslingssystemer, ventilasjonssystemer o.l.) Materialanvendelse i utstyr og systemer. (F.eks. kuldekritiske materialer i ankervinsjer og mottiltak f.eks. oppvarming) Boreteknisk utstyr. 4. Operasjonsinstrukser. Det skal utarbeides operasjonsinstrukser for tiltak som er nødvendige for forsvarlig drift i områder med en daglig middeltemperatur under 0 C. Instruksene skal sette klare grenser for når operative tiltak må iverksettes, f.eks. ved lav temperatur over lengre tid, lav temperatur i forbindelse med stor luftfuktighet (fare for isdannelse) m.v. Operasjonsinstruksene skal også gi nødvendige tiltak dersom designkriteriene skulle overskrides, f.eks. større isdannelse enn forutsatt i stabilitetsberegningene eller lavere temperatur enn innretningen er dokumentert for. Endret ved forskrift 22 august 1988, 1 nov 1990, 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 8 Stabilitet Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402, i kraft 1 sept

38 856/87 Byggeforskriften 9 Fribord Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402, i kraft 1 sept Dekkets avstand til vannflaten 1. Innretningens underste dekk skal være i sikker avstand fra havflaten Halvt nedsenkbare innretninger Avstanden mellom underste dekk og havflaten er bestemt av det fastsatte fribord. Vedrørende fribord og lastelinjeforhold, vises det til stabilitetsforskriftens Dersom innretningen er beregnet til å kunne pumpe ut ballast i dårlig vær for å få større avstand fra underste dekk til havflaten, skal det være fastsatt i driftsinstruksen når og hvorledes dette skal utføres Det skal ved hjelp av modellforsøk eller beregninger bevises at innretningens neddykking og bevegelseskarakteristikk er sikker i alle aktuelle bølgespektra opp til bølgehøyde som er 10 % større enn den maksimum bølgehøyde innretningen styrkemessig er konstruert for. Dersom innretning med overbygg og dekkshus ikke er beregnet for påkjenninger av bølger, skal det være en klaring på 1,5 m mellom underkant av nederste dekk og høyeste bølgetopp Oppjekkbare innretninger. Avstand mellom topp av høyeste beregningsbølge og underkant av underste dekk skal ikke være mindre enn 1,5 m. Ved utregning av høyeste beregningsbølge skal en gå ut fra vannstand og medregnet storm- og astronomisk tidevann. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 11 Nødkraftforsyning 1. Innretningen skal være utstyrt med en uavhengig nødkraftforsyning som er arrangert og konstruert for å kunne yte maksimum kontinuerlig effekt i minst 18 timer ved den ugunstigste krengevinkel som følger av stabilitetsforskriftens Nødkraftkilder skal være sertifisert. I forbindelse med sertifisering av nødkraftkilden (generator med drivmaskineri), skal det utføres en prototypeprøve når den er krenget som følger: 25 grader i hvilken som helst retning for halvt nedsenkbare innretninger, 15 grader i hvilken som helst retning for oppjekkbare innretninger, og 22.5 grader kombinert med 10 grader trim for innretninger av skipstype. Prototypeprøven skal utføres med maksimum belastning i minst 4 timer. 3. Nødkraftforsyningens kapasitet skal være tilstrekkelig for samtidig drift av følgende nødkraftforbrukere: Nødbelysning i henhold til 12. Navigasjonslys, lys- og lydsignaler i henhold til gjeldende regler. Alarm- og deteksjonssystemer for brann og gass. Livbåtalarm. Kommunikasjon. Ett brannpumpesystem samt styring av fjernopererte ventiler. En hvilken som helst av ballastpumpene med kontroll- og ventilsystem som kreves tilknyttet nødkraftkilde. 269

39 856/87 Byggeforskriften Dykkerutstyr, herunder heis for dykkerklokke som er avhengig av elektrisk kraft og som ikke har egen nødkraftkilde. Kantbelysning av helikopterdekket. Ladeinnretninger for batteriinstallasjoner som tjener som nødkraftkilde. Høytrykkskompressor for fylling av trykkluftflasker til brannmannsutstyret. Andre forbrukere enn nevnt ovenfor, dersom disse er ansett som nødvendige i en nødsituasjon. 4. Nødgeneratorrommet skal være plassert over vannlinjen etter største og ugunstigste skadetilfelle i henhold til stabilitetsforskriften 21 1, og skal ha lett adkomst fra åpent dekk etter nevnte skade. Det skal tas spesielt hensyn til plassering av åpninger for ventilasjon, luftkjølesystem, forbrenningsluft og eksos i forhold til nevnte vannlinje. Nødtavlen og transformator skal være plassert i nødgeneratorrommet. Nødtavlen kan normalt ha tilførsel fra hovedtavlen under forutsetning av at dette ikke får innvirkning på nødtavlen dersom feil eller havari oppstår i hovedtavlen. På innretninger hvor hovedgeneratorene er fordelt på to eller flere maskinrom med uavhengige tavler brannteknisk atskilt fra hverandre, kan en eller flere av generatorene i minst to av de uavhengige maskinrommene benyttes som nødkraftkilde. Hver nødkraftkilde med tilhørende tavle skal da være selvforsynt og fullstendig uavhengige av hverandre. Brannskillet mot tilstøtende maskinrom skal minst være enten; et brannklasse A-60 skille pluss kofferdam, eller et stålskott isolert til klasse A-60 på begge sider. Nødkraftkilder skal plasseres i rom utenfor skadeområder definert i henhold til stabilitetsforskriften 1. En nødkraftkilde skal være slik plassert i forhold til maskinrom av kategori A eller eksplosjonsfarlige områder at brann eller eksplosjon i nevnte områder ikke setter nødkraftkilden ut av drift. 5. En hvilken som helst skade eller feil i nødkraftkilden eller nødgeneratorrommet skal ikke påvirke hovedkraftforsyningen. 6. Hoved- og nødkraftforsyningen skal ikke passere gjennom samme rom dersom dette er maskinrom av kategori A, eller arbeidsrom med høy brannrisiko. 7. Kabler til nødkraftforbrukere som nevnt under nr. 3, skal i størst mulig utstrekning legges utenom maskinrom av kategori A og arbeidsrom med høy brannrisiko. Hvor dette ikke er mulig, skal kablene være brannresistente. Kabler for nødkraft og nødbelysning skal så vidt mulig være atskilt fra kabler til annet formål og skal være atskilt fra hydrokarbonførende rør. 8. Kabler til nødkraftforbrukere og sikkerhetskritisk utstyr skal ikke passere gjennom et eksplosjonsfarlig område utenom det område der utstyret selv er plassert. 9. Som nødkraftkilder kan benyttes generator med dieselmotor eller gassturbin som drivmaskineri, eller akkumulatorbatterier, eventuelt en kombinasjon av disse slik at eksempelvis generatoren leverer kraft til store forbrukere, og akkumulatorbatterier kan avgi den nødvendige energi i den foreskrevne tid til mindre forbrukere uten opplading og uten at spenningen faller under 12% av batteriets nominelle spenning. 10. Det skal være egen brennoljetank for nødkraftkildens dieselmotor eller gassturbin plassert i samme rom som nødkraftkilden. Oljen skal ha et flammepunkt som ikke er under 43 C. 11. Startarrangement Drivmaskineriet skal ha automatisk startanordning. Startkraftkilden skal være lagret i to adskilte enheter som hver skal kunne gi minst 6 startforsøk. Den ene enheten skal være forbeholdt manuell betjening. Lagret energi kan enten være batterier under automatisk oppladning eller trykkluftflasker under automatisk oppladning. 271

40 856/87 Byggeforskriften Antall automatiske startforsøk skal være mellom 3 og 6 Ladeinnretningene skal være tilknyttet nødtavlen. 12. Nødkraftkilder skal ved installasjon og senere hvert 2. år prøvekjøres i minst 4 timer ved den største belastning som kraftkilden kan få om bord. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. (Identisk med den (evt. korrigerte) fotnoten som allerede er angitt på korrekturen) 12 Nødbelysning 1. Fast montert nødbelysning tilknyttet nødkraftkilden skal arrangeres på innretningen i et omfang som gir tilstrekkelig belysning for sikker rømning fra alle områder om bord. Nødlys skal bla arrangeres i innredningen, i korridorer, i trappeoppganger, langs rømningsveier, på hver side av alle vanntette lukningsmidler for atkomståpninger og nødutganger, i rom for oppbevaring av brannmannsutstyr i maskinrom, i kontrollrom, i heisstoler, på arbeidssteder, på åpent dekk, ved helikopterdekk, ved nødstasjoner, på mønstringsstasjoner og ved livbåtog flåtestasjoner. I styrhuset og ellers hvor lyset kan være til sjenanse for navigeringen, kan nødlyset være tilsluttet bryter som betjenes i styrehuset. 2. Nødbelysningen ved livbåt- og flåtestasjon skal kunne belyse redningsredskapet under forberedelsene til sjøsetting. Sjøen hvor båter/flåter settes ut, skal også kunne belyses. 3. Krav til nødlys: Nødlys skal være sertifisert Nødlys skal være konstruert for å tåle vibrasjoner og andre miljøkrav iht IEC eller tilsvarende standard. Nødlys skal ha kapslingsgrad (IP) som kreves for vedkommende brukssted, likevel ikke under IP 56 på åpent dekk. De skal også være slik konstruert eller anordnet at kondens ikke oppstår. 4. I tillegg til nødlys tilknyttet nødkraftkilden, skal det på steder nevnt i nr. 1 ovenfor anordnes egne eller kombinerte faste nødlys med innebygget batterikraftkilde. Følgende tilleggskrav gjelder for slike batterinødlys: Batterikraftkilden skal stå under konstant lading, og den skal umiddelbart tre i funksjon hvis nødkraftkilden faller ut. Nødlysene skal gi kontinuerlig belysning i minst 1 time ved den aktuelle temperaturgrense gitt av 7. De skal ikke ha lavere eksplosjonsbeskyttelse enn sone 2, jf. brannforskriften De skal ha innebygget ladelikeretter med innebygget varsel for svikt i batteriets ladekrets eller spenning. Nødlys skal på et lett synlig sted ha et skilt med følgende merking: batteriets idriftsettelsesdato, normal levetid for batteriet og type batteri som skal benyttes ved utskiftning. 5. Batteridrevne transportable lamper skal være plassert lett tilgjengelige i kontrollrom, i plattformsjefens, boresjefens og teknisk sjefs kontorer og ved borers kontrollpanel. Disse lampene skal være av en type som står under konstant oppladning og være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område sone 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jfr. Forskrift av 31 januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. 273

41 856/87 Byggeforskriften 13 Merking og navigasjonshjelpemidler 1. Innretningen skal merkes med innretningens og rettighetshaverens navn. Merkingen skal foretas på en slik måte at identifisering lett kan finne sted så vel fra fartøy som fra luftfartøy. Merkingen skal være lett synlig både i dagslys og i mørke. Bokstaver og tall skal være av minst 1 meters høyde. 2. Innretningen skal være utstyrt med: 2.1. En eller flere lanterner med hvitt lys plassert slik at minst en lanterne kan bli sett fra hvilken som helst retning. Lanternene skal ikke anbringes høyere enn 30 meter og minimum 12 meter over havflaten. Lanternene skal en mørk natt med god sikt være synlig minst 15 nautiske mil. Det skal være anordnet et reserve system med en nominell lysvidde på minst 10 nautiske mil. Lanternene skal gi karakteren morsebokstaven U hvert 15 sekund. Linsene i lanternene må være konstruert slik at lyset, foruten å bli sett på den ovenfor nevnte avstand, også kan bli sett i nærheten av innretningen Ett eller flere synkroniserte apparater for lydsignaler, konstruert og anbrakt slik at lyden kan høres i alle retninger. Apparatene skal i stille vær kunne høres minst 2 nautiske mil. Karakteren av tåkesignalet skal være morsebokstaven U hvert 30 sekund. Lydsignalet skal være i drift når sikten er mindre enn 2 nautiske mil Egen batterikraftkilde med kontinuerlig oppladning med kapasitet for 4 døgns kontinuerlig drift av reserve U-lys og lydsystemet slik nevnt i nr. 2.1 og 2.2. Omkopling av batterikraftkilden skal skje automatisk, De nevnte lys- og lydsystemer skal være av en slik beskaffenhet at de fungerer uten tilsyn i tilfelle av at innretningen evakueres. 3. Innretningen skal være utstyrt med lanterner i samsvar med de internasjonale sjøveisreglene. 4. Innretning med eget fremdriftsmiddel skal være utstyrt med navigasjonshjelpemidler i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift for skip. 5. Utstyr som nevnt i nr 2.1 og 2.2 skal være sertifisert. Utstyr som nevnt i 3 og 4 skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket iht skipsutstyrsforskriften 1. Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 980 (i kraft 1 juli 1997), 28 jan 1997 nr. 122 (i kraft 1 juli 1997), 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jfr. Forskrift av 29 desember 1998 nr om skipsutstyr. 14 Faste atkomstmidler, leidere, trapper, rekkverk etc. utenfor innredning 1. Antall, type og plassering av trapper og leidere Lukkede rom som normalt benyttes, skal ha minst to utganger. Mindre rom hvor avstand til utgang ikke overstiger 5 m fra noe sted i rommet, kan i visse tilfelle konstrueres med bare en utgang Trapper skal anbringes i ferdselsveier hvor nivåforskjellen er mer enn 450 mm Faste leidere kan tillates i lasterom, lagerrom, tanker etc. og på kraner hvor det ikke er praktisk mulig å arrangere trapper I prinsippet skal leidere være skråstilte. Hvor det av praktiske grunner er vanskelig å arrangere skråstilte leidere, kan vertikale leidere arrangeres opp til en høyde på 18 meter Dersom det av praktiske grunner ikke lar seg gjøre å arrangere faste leidere/trapper, kan demonterbare trapper/leidere tillates dersom de kan festes forsvarlig Det skal anbringes faste leidere på alle steder hvor det er nødvendig å klatre høyere enn 1,5 m for å utføre inspeksjon. 275

42 856/87 Byggeforskriften 2. Atkomståpninger Atkomståpninger til kofferdam, tanker e.l. skal arrangeres med nominell størrelse minst 600 x 400 mm (NS 2635) Atkomstluker til andre rom enn de som er nevnt i nr. 2.1 ovenfor, samt atkomstluker for trapper og leidere skal ha en fri åpning på minst 600 x 600 mm. Åpningene skal være avrundet og fri for skarpe kanter Dekslene for atkomstluker skal kunne betjenes fra begge sider og åpnes av en person. Unntatt herfra er luker til tanker hvor det ikke kreves betjening fra begge sider. Dekslene skal kunne sikres i åpen stilling. Dekslene skal utstyres med motvekt e.l. hvor dette anses nødvendig Atkomstluker med lukekarm lavere enn 750 mm skal utstyres med fast solid 1 m høyt rekkverk. Dersom dette vanskelig lar seg arrangere på en praktisk måte kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes Rekkverk for beskyttelse av atkomståpninger skal samtidig gi effektivt håndfeste når man går opp og ned gjennom åpningen Atkomsten og leiderarrangementet skal være slik at det er mulig å komme ned og opp med trykkluftapparat. Videre skal det være mulig å få opp en voksen person på båre fra ethvert sted hvor det kan forekomme ferdsel eller inspeksjon Tilkomst til atkomstluker skal være minst 600 mm bred og fri for hindringer Over skråstilte leidere skal det være en fri vertikal høyde på minst 2 m Lukekarmer som er høyere enn 1 m skal forsynes med nødvendige trinn og håndtak på utsiden for sikker tilkomst. 3. Konstruksjonskrav for trapper/faste leidere: 3.1. Trapper skal ha rekkverk på begge sider og skråstillingen skal ikke overstige 50. Trinnene skal minst være 150 x 600 mm og skal være sklisikre i alle retninger. Trinn i utvendige trapper og trinn som kan bli utsatt for oljesøl, slam o.l. kan kreves utført av selvdrenerende ristverk. Rekkverk skal ha en vertikal høyde over trinn på minimum 1000 mm og skal være forsynt med minst en mellomrekke. Projeksjonen av trinnene skal overlappe hverandre Faste vertikale leidere skal ha en bredde mellom vangene på minst 350 mm, men ikke over 500 mm. Bak trinnene skal det være minst 150 mm fri åpning. Vertikal avstand mellom trinnene skal være minst 250 mm, men ikke over 350 mm. Mellom hver hvileplattform skal trinnenes innbyrdes avstand være den samme for hele leideren og ligge i det samme vertikale plan Faste skråstilte leidere skal ha en bredde mellom vangene på minst 400 mm og en fri åpning på minst 150 mm bak trinnene. Vertikal avstand mellom trinnene skal være minst 200 mm, men ikke over 250 mm. Mellom hver hvileplattform skal trinnenes innbyrdes avstand være den samme for hele leideren. Leiderens skråstilling skal ikke overstige Leidertrinn skal være av minimum 22 mm firkantstål montert slik at en av firkantstålets kanter peker oppover. I vertikale leidere skal det være enkle stegpinner og i skråstilte leidere doble Enkle trinn montert direkte på lukekarm, skott e.l. skal være av 22 mm firkantstål eller tilsvarende og ha samme dybde bak trinnene, avstand og bredde som nevnt i nr. 3.2 ovenfor. Trinnene skal ha en slik utforming at de effektivt hindrer foten i å gli ut til siden og de skal flukte med leidere under og over. Dessuten skal det være tilfredsstillende håndfeste. Separat håndfeste skal om nødvendig anordnes Maksimalt tillatt kontinuerlig leiderhøyde er 9 m. Hvor klatrehøyden overstiger dette skal det arrangeres hvileplattformer med rekkverk på maksimalt 6 m avstand Hvor klatrehøyden på vertikale leidere er over 6 m, og på spesielt utsatte leidere, skal 277

43 856/87 Byggeforskriften det arrangeres ryggbøyler fra en høyde av 2,5 m og oppover. Ryggbøyler skal, hvor det er mulig, føres 1 m over øvre nivå og ha en bredde/dybde på minst 600 x 600 mm Plattformer og gangbroer skal utføres av sklisikkert, åpent ristverk eller lignende, være minst 600 mm brede og ha minst 1 m høyt rekkverk. Dersom det er passasje eller arbeidsplass under, skal ristverket være så tett at en kule med 15 mm diameter ikke faller gjennom. Alternativt kan eget, tett ristverk arrangeres under plattformer/gangbroer Ved dimensjonering av leidere og trapper, innfestinger, hvileplattformer og ryggbøyler skal det tas hensyn til miljømessige forhold (sjø, vær og vind etc.) og eventuelle påkjenninger fra lasthåndtering hvor leidere/trapper har en utsatt plassering i relasjon til dette. Plattformer og gangbroer skal dimensjoneres for 400 kp/m 2. Tillatt nedbøyning på gangbroer skal være maksimum 1/250 mellom understøttelsespunktene Vangene på vertikale leidere tillates ikke brutt. De skal være kontinuerlige for å tillate sikkert håndfeste Skråstilte leidere skal ha effektiv håndrekke på hver side På utsatte steder, så som master, dekkshus, kraner etc., hvor det er nødvendig å utføre vedlikehold, skal det være effektivt rekkverk eller sikkerhetsbøyler for fotfeste Trinnene skal føres gjennom vangene og helsveises på begge sider. Annen like effektiv konstruksjon vil også kunne tillates Alle sammenføyninger i trapper og leidere, samt montering av disse, skal helsveises med minimum 5 mm strupetykkelse. Dersom det av spesielle grunner er nødvendig å bolte trappen/leideren på plass, skal boltene være effektivt sikret Enkle trinn skal festes så godt at de vil bli deformert før de løsner. 4. Atkomst til innretningen. Innretningen skal ha et forsvarlig atkomstarrangement når den ligger ved kai eller til anker i beskyttet farvann, slik at personer kan komme om bord på en betryggende måte. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 15 Dører, korridorer og passasjer 1. Dører skal ha en fri bredde på minst 600 mm og en høyde på minst 2050 mm over dekksnivå. Terskelhøyder på dører i fluktveier og dører med stor trafikk skal ikke gjøres unødvendig høye. 2. Terser på ståldører skal merkes med stenge- eller åpneretning og arrangeres slik at de sperres i åpen posisjon. Dører i rømningsveier skal ha sentralbetjente terser. 3. Dører må ikke kunne åpnes direkte ut mot trapp som fører til lavere nivå, uten at det er anordnet et passende platå i forbindelse med trappen. 4. Korridorer og gangpassasjer skal i innredningen og på dekk være fri for utstikkende anordninger og skarpe kanter som kan hindre passering eller volde personskade. 5. Alle dører, korridorer og passasjer skal være slik konstruert at skadet person på båre kan passere og slik at de tillater gjennomgang med påspente bærbare åndedrettsapparater. 6. Det skal være mulig å bevege seg fra forre til aktre del av innretningen uten å måtte gå over åpent dekk. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 279

44 856/87 Byggeforskriften 16 Dekk og dørk 1. Ved manøverplasser, f.eks. rundt vinsjer, kraner, spill o.l. hvor søl av olje, boreslam o.l. kan forekomme, skal det være strekkmetall eller liknende som gir godt fotfeste. 2. I områder hvor folk ferdes skal det ikke finnes fremspringende konstruksjoner som man kan snuble i eller skade seg ved. Hvor det er helt nødvendig å plassere slike konstruksjoner, skal de males med iøynefallende farger. 3. Over kabel- eller rørgater som krysser ferdselsveier skal det anordnes hensiktsmessige gangpassasjer. 4. Åpninger i dekk, gangveier, plattformer etc. som er større enn 100 x 100 mm skal dekkes med solid ristverk eller være beskyttet av rekkverk eller lignende. 17 Rekkverk og avsperringer m.v. 1. Rekkverk Dekk, gangveier, stillaser og plattformer som ligger 800 mm eller mer over underliggende nivå, skal langs ytterkanten utstyres med fast solid rekkverk med fotlister. Dersom fast rekkverk av praktiske grunner ikke lar seg arrangere kan alternative arrangementer med tilsvarende sikkerhetsnivå benyttes Høyde av rekkverk, holdtau m.v. skal være minst 1 m fra dekk til topprekke. Det skal være to mellomrekker med avstand på maksimum 380 mm. Åpning under den laveste stang i rekkverk skal på åpen del av dekk ikke være over 230 mm. Rekkestøtter skal ha en avstand på maksimum 1,5 m. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 18 Ventilasjon utenom boligkvarteret 1. Rom hvor personer vanligvis arbeider eller oppholder seg i arbeidstiden, skal ha effektiv permanent mekanisk ventilasjon. Ventilasjonskapasiteten skal være minst 8 luftvekslinger pr. time. Lufttilførsel skal gå via ventilasjonsaggregater slik at temperaturen kan kontrolleres. Ventilasjonen skal være tilstrekkelig kraftig til å fjerne sjenerende støv, damp, gass osv., men må ikke skape ubehagelig trekk. 2. På steder hvor forurensningen av luften kan bli særlig stor skal det monteres punktavsug ved forurensningskilden. Eksempler på slike steder er slam-rister, områder der pulver eller kjemikalier håndteres åpent, sveiseverksted o.l. 3. Pumperom, ventilrom o.l. skal kunne ventileres tilstrekkelig med minst 5 luftvekslinger pr. time. Det skal settes opp skilt som angir at disse rom skal ventileres inntil rommene er konstatert å være gassfrie før personer tillates å gå inn. 4. Rom til oppbevaring av stoffer som er helsefarlige eller har lukt eller som kan avgi kvelende gasser, samt rom til oppbevaring av oljer, farger e.l., skal være mekanisk ventilert med minst 12 luftvekslinger pr. time. 5. Krav til ventilasjon i gassfarlige områder fastsettes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 19 Belysning 1. Steder hvor personer om bord ferdes på vei til, fra eller under sitt arbeid, skal være hensiktsmessig belyst. 281

45 856/87 Byggeforskriften 2. I trapperom skal belysningen være minst 100 lux. Lyskildene skal arrangeres slik at skygger i trappetrinnene unngås. I vestibyler og korridorer skal den alminnelige belysning være minst 100 lux. Hvor man må passere under manøvrering eller navigering av innretningen, skal belysningen være minst 10 lux. I instrumentpaneler i styrehus m.v. må lysene kunne reguleres med reostat eller skjermes. Hvor det arbeides under lasting eller lossing skal belysningen være minst 100 lux. Dette gjelder så vel rom, oppganger fra rommene samt dekk. 3. I maskinrom hvor folk ferdes og arbeider skal belysningen være minst 200 lux. Måle- og kontrollapparater skal ha en belysning på minst 300 lux. 4. Til belysning av tanker for olje og andre ildsfarlige væsker, samt rom hvor det føres spesielt ildsfarlig last eller av rom og tanker som ikke er gassfri, skal lampene som benyttes være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jfr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 20 Bærbart elektrisk utstyr Bærbart elektrisk utstyr (lykter, VHF-utstyr o.l.) som skal brukes utenfor boligkvarteret, skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 1 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jfr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 21 Spesialcontainere 1. Spesialcontainere (se 1) som tas om bord skal minst oppfylle følgende krav: 1.1. De skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale m.h.t. styrke og brannmotstand. Containere med løftearrangement skal være styrkemessig beregnet for belastninger som kan oppstå ved håndtering offshore. De dynamiske tilleggsbelastninger kan alternativt tas hensyn til ved å benytte standard containere med tilsvarende redusert arbeidsbelastning (redusert lastutnyttelse) All kledning, isolasjon og eventuell innredning skal være laget av ubrennbare materialer. Overflatematerialer skal ha lav flammespredning De skal være utstyrt med alarm, egnet automatisk brannoppdagelsessystem samt toveis kommunikasjonssystem, alle beregnet for tilkobling til innretningens tilsvarende modersystemer eller på annen måte være utstyrt med tilfredsstillende arrangementer for deteksjon/varsling/kommunikasjon tilpasset for hvert enkelt tilfelle De skal være utstyrt med minst 1 stk. egnet brannslokningsapparat, plassert ved utgangen Fast slokkesystem skal være montert i containere hvor det for tilsvarende rom om bord ville vært krevd slikt utstyr etter gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. Utløsning av anlegget skal som et minstekrav kunne utføres manuelt fra utsiden av containeren. Vanlige sikkerhetstiltak for vern mot utilsiktet utløsning m.m., må være ivaretatt Containere hvor personer normalt vil oppholde seg og hvor det ikke kreves fast slokkeanlegg kan utstyres med vindu Minst 1 stk. batterinødlys skal være montert Alt elektrisk utstyr skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder sone 2 2. Er unntak fra dette gjort for containere som er plassert i sikkert område, må elektrisk forsyning være koplet til innretningens nødavstengningssystem. Containere som ikke er utstyrt for plassering i sone 2-område, skal være klart merket med at de kun kan plasseres i sikkert område. Dersom containeren inneholder tennkilder skal den være utstyrt for og merket med at den må tilknyttes innretningens nø- 283

46 856/87 Byggeforskriften davstengningssystem, jf. krav om nødavstengning m.v. i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger For alt utstyr, på og i containere gjelder samme krav til sikkerhet, kontroll og dokumentasjon som for tilsvarende utstyr på innretningen hvor containeren er plassert Plassering av containere må vurderes og finnes forsvarlig i hvert enkelt tilfelle Containere skal være forskriftsmessig festet slik at de kan tåle maksimal krengevinkel; se 6 nr. 7.1 ovenfor Containere med lengde over 6.5 m skal ha minst 2 utganger hvorav den ene kan være en nødutgang. Hovedutgangen skal vende mot antatt sikreste rømningsvei, forholdene tatt i betraktning For containere hvor personer normalt ikke oppholder seg, gjelder bestemmelsene nevnt ovenfor under nr. 1.1, 1.2, 1.3 (hva angår automatisk brannoppdagelsessystem), 1.5, 1.8, 1.9, 1.10 og Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jfr. Forskrift av 31 januar 1984 nr 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger, kapittel IV. 2 Jfr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 22 Boretekniske installasjoner og utstyr 1. Den boretekniske installasjonen skal tilfredsstille et sikkerhetsnivå som ikke ligger lavere enn som angitt enten i Det Norske Veritas, Drilling Plant (DRILL) eller gjennom annen internasjonalt anerkjent norm. Dette skal være kontrollert og godkjent av MOU-klasseinstitusjon eller på annen måte som bestemt av sokkelstatens myndighet. 2. De risiki driften av den boretekniske installasjon representerer for innretningens øvrige systemer, og de risiki øvrige systemer representerer for driften av den boretekniske installasjonen skal vurderes i risikoanalysen. Jf. forskrift av 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare innretninger. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999). Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 23 Person- og vareheiser Bygging, installasjon, drift og kontroll av person- og vareheiser skal tilfredsstille anerkjent klasseinstitusjons regler for skipsheiser, dog minst tilsvarende den til enhver tid gjeldende internasjonale standard, ISO nr. 8383, «Lifts on ships Specific requirements». Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999). 24 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), (tidligere 22), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 285

47 856/87 Byggeforskriften 25 Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999). 26 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Alminnelig Borgerlig Straffelov av 22. mai nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999), (tidligere 23), 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 27 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. november Fra samme tid oppheves forskrift av 13. januar 1986 om bygging og drift av flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster og som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. Forskriftens 21 Spesialcontainere trer i kraft 22. mai 1990 for containere som vil bli plassert om bord. For containere som allerede er plassert om bord skal kravene i 21 oppfylles innen 1. januar Endring i forskriftens 2 nr. 3, 4 nr. 1 pkt. 1.3 og pkt. 1.4, 8 og 9 vedrørende stabilitet og fribord trer i kraft 1. januar Fra 1. september 1999 oppheves forskrift 17. desember 1986 nr om bygging, installasjon, drift og kontroll av person- og vareheiser ombord i norske flyttbare innretninger oppheves og forskrift 13. mai 1987 nr. 396 om boretekniske installasjoner og utstyr o.l. på innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. Endret ved forskrifter 22. mai 1990, 38. jan1997, 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999, tidligere 24). 287

48 856/87 Byggeforskriften VEDLEGG I Bilag til 6 nr Miljødata, meteorologiske data og data over flyttbare innretningers egenskaper m.v. Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 402 (i kraft 1 sept 1999). VEDLEGG II Bilag til 8 Prosedyre for vindtunell-forsøk Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). VEDLEGG III Krav til faste batteridrevne nødlys som i henhold til 7 skal installeres på innretninger som skal kunne operere i områder med temperaturer vesentlig lavere enn 0 C Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). 1. I henhold til 12 i forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, skal flyttbare innretninger være utstyrt med nødlys. I henhold til denne forskrifts 7 skal innretninger som skal kunne operere i områder med temperatur vesentlig lavere enn 0 C, kunne dokumentere at utstyret kan operere sikkert under slike forhold. 2. I tillegg til internasjonale bestemmelser og krav til vanlige nødlys, skal nødlys til bruk i område med temperaturer under -10 C tilfredsstille følgende krav: 2.1. Nødlys som skal benyttes for operasjon i område hvor den månedlige middeltemperatur (se tillegg) kan bli ned til -10 C, eller døgnlig middeltemperatur kan bli ned til - 20 C, skal (inklusiv batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra -20 C til + 55 C Nødlys som skal benyttes for operasjoner i område med lavere temperatur enn hva som er nevnt i nr. 1 ovenfor, skal (inkl. batteri og armatur) være prøvet og fungere for en omgivelsestemperatur fra - 30 C til + 55 C For nødlys som skal benyttes for middeltemperatur under -30 C, må spesielle vurderinger legges til grunn i hvert enkelt tilfelle Nødlys som skal benyttes i oppvarmet rom eller i temperaturområde ned til -10 C, behøver ikke spesielt kuldetestes, forutsatt at tilfredsstillende kuldeegenskaper er dokumentert fra leverandør. 289

49 856/87 Byggeforskriften Tillegg til Vedlegg III Utregning av temperaturer Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 496 (i kraft 1 juli 2003). Månedlig middeltemperatur er beregnet av formelen: M = n - k (n - Min) hvor n = midlet av observasjonene kl. (08.00) (MET) MET = Meteorologic European Time. k = en faktor som varierer med årstiden og fra stasjon til stasjon. Min = den midlere minimumstemperatur for hver dag i en måned. Temperaturekstremene gjelder for døgnet regnet fra kl til kl Utregning av døgnmiddeltemperaturen: Td = T07 + T19 + Tmin. + Tmax. 4 Td = Døgnmiddeltemperaturen. T07 = Temperaturen målt kl T19 = Temperaturen målt kl TMin. = Døgnets minimumstemperatur. TMax. = Døgnets maksimumstemperatur. 291

50 227/84 Brannforskriften 227/84 Brannforskriften INNHOLD Kapittel I: Generelt Definisjoner Virkeområde A Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon A Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon B Gjensidig aksept Risikovurderinger Generelle bestemmelser Kapittel II: Brannslokning Brannpumper Brannledninger Hydranter og brannslanger m.m Internasjonal landtilkobling Brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med høy brannrisiko Brannslokningssystem for bysseventilasjon Håndslokningsapparater Brannmannsutstyr Tillegg til brannmannsutstyret Oppbevaring og plassering av brannmannsutstyret Kapittel III: Tiltak mot brann på helikopterdekk Kapittel IV: Tiltak mot brann Beskyttelse av boligkvarter, arbeidsrom, maskinrom og kontrollstasjoner Brannintegritet av skott og dekk Varmebelastning fra brennerbom Kapittel V: Alarm- og interkommunikasjonssystem Brannalarm Kommunikasjonssystem Kapittel : Gassdeteksjon, Nødavstengning Gassrisiko/Arrangement Gassdeteksjon Nødavstengning Operasjon og beredskap Vedlikehold av eksplosjonsbeskyttet utstyr Utstyr som tas om bord Kapittel I: Forskjellige bestemmelser Særskilte bestemmelser for eksisterende innretninger Fravik Straff Ikrafttredelse

51 227/84 Brannforskriften Forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed, 1, 42, 54a, jf. kgl. res. av 1. desember 1978 og delegasjonsvedtak av 15. januar Endret 13. januar 1986, 4. september 1987, 12. mai 1989, 11. oktober 1989, 22. mai 1990 og 2. mars Endret 11. april 2003 nr. 493, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Generelt 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau og Shipping (ABS) 5. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 6. Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, evt. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. 7. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon 295

52 227/84 Brannforskriften annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet 8. FTP-koden: International Code for Application of Fire Test Procedures. 9. Ubrennbart materiale: Materiale som verken brenner eller avgir brennbar gass i tilstrekkelig mengde for selvantennelse når det oppvarmes til ca. 750 C og bestemt som ubrennbart i samsvar med FTP-koden. Alt annet materiale anses å være brennbart materiale. 10. Lav flammespredning: Overflate som vil begrense flammespredning tilfredsstillende i samsvar med FTP-koden. 11. Standard brannprøve: Brannprøve som blir utført på klasse «A» og klasse «B» brannskiller i samsvar med FTP-koden. 12. Brannskiller av klasse «A»: Skiller som dannes ved skott og dekk og som er: bygget av stål eller annet likeverdig materiale passende avstivet slik bygget at de er i stand til å forhindre fremtrengen av røyk og flammer inntil utgangen av en standard brannprøve av en times varighet, og isolert med sertifiserte ubrennbare materialer, slik at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 140 C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, innbefattet en eventuell skjøt, stige mer enn 180 C over den opprinnelige temperatur, innenfor de nedenfor oppgitte tider: Klasse A-60: 60 minutter Klasse A-30: 30 minutter Klasse A-15: 15 minutter Klasse A- 0: 0 minutter 13. Brannhemmende skiller av klasse «B»: Skiller som er dannet ved skott, dekk, himling eller kledning som: er slik bygget at de kan hindre fremtrengen av flamme til utløpet av den første halve timen av standard brannprøven har en slik isolasjonsverdi at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 140 C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, inklusive en eventuell skjøt, stige mer enn 225 C over den opprinnelige temperatur i løpet av den tid som er angitt nedenfor: Klasse B-15: 15 minutter Klasse B- 0: 0 minutter, og er bygget av sertifiserte, ubrennbare materialer, og alle materialer som inngår i byggingen og oppsettingen av skiller av klasse «B», er ubrennbare. 14. Brannskiller av klasse«h»: Skiller som er: bygget av stål eller annet likeverdig materiale tilstrekkelig avstivet slik bygget at de vil hindre fremtreden av røyk og flammer i 2 timer når de utsettes for varmepåkjenning fra en hydrokarbonbrann som er beskrevet i revidert utgave av ISO 834 (HC-kurven) isolert på den brannbelastede side på en slik måte at gjennomsnittstemperaturen på den ikke utsatte side ikke stiger mer enn 140 C over den opprinnelige temperatur. Temperaturen stiger ikke på noe enkelt punkt mer enn 180 C over den opprinnelige temperaturen innenfor de tider som er angitt nedenfor: 297

53 227/84 Brannforskriften Klasse H-120: 120 minutter Klasse H- 60: 60 minutter Klasse H- 0: 0 minutter isolert med sertifiserte ubrennbare materialer. Det kan anvendes materialer som ikke er fullt ut ubrennbare dersom de på grunnlag av test og analyse kan dokumenteres å være sikkerhetsmessig forsvarlige. 15. Kontrollstasjon: Rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, utstyr for betjening og kontroll av ballastpumper, ballastventiler og fast opplagte brannslokningssystemer, sentral for brannregistrerende utstyr, sentral for utstyr til alarm- og høyttaleranlegg, sentral for utstyr til lukning av vanntette dører og branndører, eller nødkraftkilder er anbrakt. 16. Boligkvarter: Rom anvendt til fellesrom, korridorer, trappeinnhegninger, sanitærrom, soverom, kontorer, mannskapsrom, frisørrom, isolert beliggende pentrier og lignende rom. 17. Fellesrom: De deler av boligkvarteret som anvendes til salonger, spise- rom, oppholdsrom og lignende permanent innebygde rom. 18. Arbeidsrom (liten brannrisiko): Rom som anvendes til skap, lagerrom med et gulvareal under 2 m 2, tørkerom og vaskeri. 19. Arbeidsrom (høy brannrisiko): Rom som anvendes til bysse, hovedpentri (unntatt isolert beliggende pentrier), lagerrom med et gulvareal på eller større enn 2 m 2, rom til post og oppbevaring av verdisaker, verksteder som ikke danner en del av maskinrom samt lignende rom og sjakter til slike rom, maling- og lamperom. 20. Brennoljeinstallasjon: Utstyr anvendt til levering av brennolje til kjeler, eller utstyr anvendt til levering av forvarmet olje til forbrenningsmotorer, og som innbefatter alle oljepumper, filtere og varmevekslere hvor oljetrykket er høyere enn 1,8 kp/cm Maskinrom av kategori A: Alle rom som inneholder forbrenningsmaskineri anvendt til innretningens fremdrift, eller hvor forbrenningsmaskineriets samlede totale ytelse ikke er mindre enn 375 kw, samt alle rom som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeinstallasjoner, og sjakter til slike rom. 22. Maskinrom: Alle maskinrom av kategori A samt alle andre rom anvendt til fremdriftsmaskineri, kjeler, brennoljeinstallasjoner, dampmaskineri, forbrenningsmotorer, generatorer samt viktigere elektriske motorer, oljefyllingsstasjoner, kjølemaskiner, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri, maskineri for stabiliseringsanlegg, tavlerom og rom som bare inneholder elektrisk utstyr samt lignende rom og sjakter til slike rom. 23. Stål eller annet likeverdig materiale: Hvor uttrykket «stål eller annet likeverdig materiale» er benyttet, betyr «likeverdig materiale» ethvert materiale som alene eller som følge av anvendt isolasjon, har holdbarhetsegenskaper likeverdige med stål ved utgangen av den foreskrevne brannprøve, f.eks. aluminium med passende isolasjon. 24. Eksplosjonsfarlig område: Eksplosjonsfarlige områder er alle områder hvor det på grunn av mulighet for tilstedeværelse av eksplosjonsfarlig atmosfære kan oppstå eksplosjon/brann ved bruk av ikke egnet utstyr, maskineri eller elektrisk utstyr. Eksplosjonsfarlig områder inndeles i sone 0, 1 og 2. Sone 0: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1: Områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale driftsforhold. Sone 2: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære bare unntaksvis og kortvarig. 25. Åpent dekk (ref. 20): Alle åpne dekksområder og andre utsatte ytterflater unntatt eksplosjonsfarlig område. 26. Boreområde: Område for boretårn med tilhørende utstyr. 27. Dimensjonerende brann: Brann som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretningen. Endret ved forskrifter 4 sept 1987, 22 mai 1990, 2 mars 1999 nr. 397 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 299

54 2 Virkeområde 227/84 Brannforskriften 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 22 mai 1990, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 2A Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. 1 Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger 3 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sende Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, type og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Reder skal kunne dokumentere at elektriske anlegg og områdeklassifisering (eksplosjonsfarlige områder) oppfyller gjeldende forskrifter om maritime elektriske anlegg, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 1 Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som på forespørsel skal få direkte tilsendt den ønskede dokumentasjon. Endret ved forskrifter 17 feb 1997 nr. 135 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 nr. 397 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktiv) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr. 3A Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 493, i kraft 1 juli B Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. 301

55 227/84 Brannforskriften Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 397 (i kraft 1 sept 1999). 4 1 Risikovurderinger 1. Rom/områder som er brann- og eksplosjonsfarlige Det skal utføres en risikovurdering av de branntekniske forholdsregler for alle slike rom/områder. Risikovurderingen kan være en «Feilmodi/Feileffekt-analyse» (FMEA). 2. Boligkvarter. Kontrollstasjoner Det skal utføres en risikovurdering med hensyn til boligkvarterets evne til å motstå de ulykkeslaster som kan forventes å ha betydning for dette området. Spesielt skal vurderes kontrollstasjoner som er nødvendig å holde operasjonsdyktige en viss tid etter at en ulykkessituasjon er oppstått (f.eks. kontrollstasjon for ankeroperering) Boligkvarterets og kontrollstasjoners ytterflater som kan bli utsatt for hydrokarbonbrann, skal beskyttes utvendig. Dersom den foretatte risikovurdering som inkluderer evakueringsplan, krav til operering av innretningen i den aktuelle ulykkessituasjon og arrangement for øvrig viser at det trengs en beskyttelse utover de krav som er stilt i 20 nr. 2 og nr. 3, skal den utvendige brannbeskyttelse dimensjoneres for å holde konstruksjoner intakt i det tidsrom som anses nødvendig. Veiledende tidsrom for opprettholdelse av funksjonsdyktighet, settes til min. 1/2 time. 3. Rømningsveier Det skal foretas en risikovurdering av rømningsveiene fra alle områder av plattformen til redningsstasjonene. Rømningsveienes beskyttelse mot brann og eksplosjon i de forskjellige områder skal vurderes også med hensyn til de ulykkeslaster som kan oppstå som følge av f.eks. en ukontrollert utblåsing av gass/olje i brønnområdet, eller som følge av gassutslipp fra mudbehandlingssystemet, rør, gass-separatorer o.l. utstyr. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Det vises for øvrig til forskrift 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare innretninger. 5 Generelle bestemmelser 1. På alle innretninger skal det være oppslått oppdaterte brannkontrolltegninger som skjematisk viser de brannforebyggende og slokningstekniske installasjoner. Tegningene skal være permanent oppslått i kontrollstasjoner og på sentrale og oversiktlige steder i boligkvarteret og skal gi et klart bilde av installasjonene. Det skal benyttes fargelagte symboler i samsvar med IMO Res.654(16), NS 6160 eller tilsvarende anerkjent standard. 2. Enhver plikter å iaktta forsiktighet med alt som kan fremkalle brann. Særlig forsiktighet skal utvises ved lagring og bruk av brannfarlig utstyr og materiell, f.eks. sprengstoff, brannfarlige væsker og gasser, stoffer med tilbøyelighet til selvantennelse m.v. 3. Hvor et bestemt anlegg, utstyr eller arrangement for brannslokning er påbudt, kan det erstattes med tilsvarende annet anlegg, utstyr eller arrangement som kan dokumenteres å være minst like effektivt som det påbudte. 4. Bruk av ild, bart lys eller utføring av gnistdannende arbeidsoperasjoner er bare tillatt hvor dette kan skje uten fare for brann eller eksplosjon og bare med brannvernlederens samtykke. 303

56 227/84 Brannforskriften Røykeforbud skal kunngjøres ved fornødent antall skilt på norsk og engelsk og ved internasjonalt forståelige symboler på de steder forbudet gjelder. 5. Sveising eller skjæring med gass eller elektrisitet må skje på forsvarlig måte og i henhold til de til enhver tid gjeldende forskrifter. Utstyr for elektrisk sveising skal være i samsvar med forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Når det skal utføres varmt arbeide, skal det innhentes en arbeidstillatelse før arbeidet begynner. Arbeidet må utføres under iakttakelse av alle nødvendige sikkerhetsregler. Brannvernlederen skal påse: At sveise- og skjæreutstyret er i orden. At arbeidsstedet er gassfritt, og at så vidt mulig intet brennbart finnes i nærheten av arbeidsstedet. Brennbare ting som ikke kan fjernes, må forsvarlig tildekkes. At slokningsvakt og nødvendig brannvernutstyr er for hånden. Etter arbeidets avslutning skal arbeidsstedet nøye kontrolleres slik at ulmebrann ikke kan oppstå. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Brannslokning 6 Brannpumper 1. Innretningen skal være utstyrt med minst 2 separate brannpumpesystemer. Det ene pumpesystemet skal være tilknyttet nødkraftkilden. Brannpumpene skal normalt bare benyttes til bekjempelse av brann. Med brannpumpesystem menes det totale system som forsyner systemet med vann, dvs. vanninntak, brannpumpe(r), stigerør, kraftkilde(r), kraftoverføring(er), drivstoffledning(er)/tank(er). 2. Brannpumpesystemene skal atskilles og plasseres slik at brann i et område ikke setter samtlige brannpumpesystemer ut av drift. For hvert system skal det være anordnet fjernstart av pumper og fjernkontroll av nødvendige ventiler. 3. Hvert brannpumpesystem skal ha kapasitet til å dekke beregnet samtidig vannbehov ved største dimensjonerende brann 1. Den totale brannpumpekapasitet skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 180 m 3 /time. Trykket skal tilpasses beregnet forbruk og skal være tilstrekkelig til å kunne operere anvendt brannslokningsutstyr på en tilfredsstillende måte. Trykket i brannledningen skal ikke noe sted være mindre enn 7 bar ved største beregnet vannforbruk. 4. Brannpumper skal startes automatisk ved trykkfall i hovedring. I kommandosentralen hvorfra brannslokningen ledes og ved eventuelle andre steder hvor brannpumpene kan betjenes, skal det være tilfredsstillende indikering som angir om brannpumpesystemet er i gang eller er stoppet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Det vises for øvrig til Forskrift av 22. desember 1993 om risikoanalyse for flyttbare innretninger. 7 Brannledninger 1. Det skal være en hovedring for brannvanntilførsel til alle områder på innretningen. Brannledningenes utførelse skal være i henhold til MOU-klasseinstitusjonens krav, og ha en diameter som er tilstrekkelig med hensyn til største beregnede vannforbruk. 2. Hvert brannpumpesystem skal tilknyttes hovedring på en hensiktsmessig måte slik at skade på hovedbrannledningen i et område ikke forårsaker at samtlige tilførsler mistes. 305

57 227/84 Brannforskriften 3. Hovedring med tilførsel skal i størst mulig grad ledes utenom områder hvor de lett kan utsettes for skade. Hovedring skal beskyttes mot ytre påvirkninger hvor dette er nødvendig. 4. Hovedringen skal være utstyrt med nødvendig antall avstengingsventiler og kryssledninger for å kunne isolere deler av hovedringen. Stikkledninger til farlig område skal tilknyttes hovedringen utenfor det farlige område. Stikkledninger til maskinrom av kategori A, mudrom, shaleshakerrom, boreområde, produksjonsteknisk installasjon og lignende, skal være utstyrt med avstengningsventiler plassert utenfor nevnte områder på en slik måte at de er lett tilgjengelig. Slike ventiler skal, i tillegg til manuell operasjon, kunne fjernopereres dersom de er plassert vanskelig tilgjengelig eller at en mulig eksplosjon/brann vil kunne medføre at tilgjengeligheten blir vanskelig eller farlig. 5. Brannslokningsarrangementet skal være beskyttet mot frost når hensyn tas til de minimumstemperaturer som kan forventes. Isolasjon av brannledning og anordning av varmespiraler rundt ledningen vil bli forlangt for innretninger som skal operere i kalde farvann. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 8 Hydranter og brannslanger m.m. 1. Antall og plassering av hydrantene skal være slik at minst to vannstråler som ikke går ut fra samme hydrant, og hvorav en skal komme fra en enkelt slangelengde, og den andre har maksimalt 3 slangelengder, kan nå en hvilken som helst del av innretningen. En enkelt slangelengde skal ikke overstige 15 m og ikke være under 10 m. Ved hver hydrant skal det være anbrakt en slangepost. En slangepost skal bestå av slange og tilhørende kombinert strålerør og tåkespreder med koblingsforbindelse til hydranten samt 2 sett koblingsnøkler. 2. Brannslanger skal sammen med nødvendig utstyr, overganger og verktøy holdes klar til bruk på lett tilgjengelige steder nær hydrantene og skal oppbevares i dertil egnede skap. Brannslanger skal ha en diameter på minst 51 mm. Innenfor boligkvarter aksepteres en mindre diameter. Alle koblinger skal passe overalt på innretningen. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 9 Internasjonal landtilkobling Innretningen skal være utstyrt med minst en internasjonal landtilkobling i samsvar med Regel 19 i Kapittel II-2, SOLAS 1974 som endret i Landtilkoblingen skal kunne tilkobles brannledningen på hvilken som helst side av innretningen. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 10 Brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med høy brannrisiko 1. Følgende rom skal ha installert et fast opplagt brannslokningssystem for total romslokning: 1.1. alle maskinrom av kategori A, inkludert nødgeneratorrom uansett ytelse andre maskinrom enn av kategori A som er av vital betydning for innretningens sikkerhet, hvor manuell brannbekjempelse ikke vil kunne hindre et vesentlig skadeomfang eller vil medføre stor fare for slokkepersonellet. Slike rom kan for eksempel være thrusterrom, pumperom, tavlerom, og transformatorrom. 307

58 227/84 Brannforskriften 1.3. andre rom enn maskinrom hvor brannrisikoen i henhold til risikoanalysen er vurdert å være så høy at manuell brannbekjempelse ikke vil være tilstrekkelig og vil medføre stor fare for slokkepersonellet. 2. Følgende typer fast opplagte brannslokningssystemer aksepteres: 2.1. Gasslokkeanlegg i henhold til SOLAS, kapittel II-2, regel 5 og MSC/circ.776 med slokkegassene karbondioksyd, inergen, argonit og halotron II 2.2. Overrislings-/ vannforstøvningsanlegg i henhold til SOLAS, kapittel II-2, regel 10, MSC/circ.668 og MSC/circ Lettskumanlegg i henhold til SOLAS, kapittel II-2, regel I tillegg til system forlangt i nr. 1 ovenfor skal det i maskinrom av kategori A være 1 transportabelt pulverapparat med kinkfri slange som minst inneholder 25 kg pulver, samt minst 1 sertifisert transportabel skumpost (jf. nr. 4). I stedet for transportabel skumpost aksepteres et 50 kg transportabelt sertifisert pulveraggregat med 8 m slange med dyse. I tillegg skal det være et tilstrekkelig antall sertifiserte håndslokningsapparater, dog minst 2 i hvert maskinrom av kategori A og i nødgeneratorrom. 4. Transportable skumposter Skumpost med skumtall 6-10: En skumpost skal bestå av: 1 stk. skumstrålerør med en vannkapasitet på liter/min. ved 5 bar. 1 stk. mellominjektor med 2,5 m innsugningsslange 1 stk. slange 25 m (samme dimensjon som de øvrige slanger om bord) 2 stk. beholdere med skumkonsentrat hver med l innhold Skumpost med skumtall : En skumpost skal bestå av: 1 stk. mellomskumrør med en vannkapasitet på minst 150 liter/min. ved 5 bar. 1 stk. mellominjektor med 2,5 m innsugingsslange 1 stk. slange 25 m (samme dimensjon som de øvrige slanger om bord) 2 stk. beholdere med skumkonsentrat hver med l innhold Slangekoblinger skal passe til alle hydranter om bord. De forlangte skumbeholdere skal være korrosjonsbestandige beholdere Ovennevnte utstyr skal oppbevares i kasse av stål eller annet likeverdig materiale. Kassen skal ha påsatt kortfattet bruksanvisning på norsk og engelsk. Bruksanvisningen skal sålangt mulig illustrere anvendelsen av utstyret med symboler/ tegninger. Endret ved forskrift 11 okt 1989, 22 mai 1990, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 11 Brannslokningssystem for bysseventilasjon Det skal være anordnet et fast opplagt brannslokningssystem i avtrekksventilasjonskanalen fra fettfilteret fra bysse. Når anlegget utløses, skal ventilasjonen stoppe automatisk, og brannspjeld skal stenge. Endret ved forskrift 11 okt 1989, 22 mai Håndslokningsapparater 1. Boligkvarter, maskinrom, arbeidsrom og andre områder hvor brann kan oppstå, skal være utstyrt med tilstrekkelig antall sertifiserte håndslokningsapparater. Disse apparater skal være plassert på hensiktsmessige steder og alltid være klare til bruk. Et av håndslokningsapparatene som er bestemt til bruk i et spesielt rom, skal være anbrakt nær inngangen til vedkommen- 309

59 227/84 Brannforskriften de rom. Apparater som kan bli utsatt for kulde, skal være frostfrie. Det skal på innretningen til enhver tid være tilstrekkelig etterfyllingsmateriale for hånd- slokningsapparatene. 2. Påbudte håndslokningsapparater skal ha en totalvekt som ikke overstiger 20 kg. CO 2 -apparater skal ha en ladning på minst 5 kg. Vannapparater skal ha en ladning på minst 9 liter. Pulverapparater skal ha en ladning på minst 12 kg. 3. I boligkvarteret skal det ikke være over 15 m avstand mellom hvert håndslokningsapparat. Alle fellesrom skal være utstyrt med håndslokningsapparater. I korridorer skal det være plassert minimum ett håndslokningsapparat ved hver utgang. 4. Følgende apparattyper og hensiktsmessige kombinasjoner av disse, skal i alminnelighet benyttes i de ulike områder av innretningen: Boligkvarter: Vannapparater og pulverapparater og eventuelt i tillegg til dette CO 2 -apparater. Pulverapparater skal plasseres i nærheten av sikringsskap og andre elektriske installasjoner. Vannapparater skal være slik plassert at et vannapparat alltid er innen rimelig rekkevidde. Kontrollstasjoner: Pulverapparater, og/eller CO 2 -apparater Maskinrom: Pulverapparater, og/eller CO 2 -apparater Arbeidsrom: Vannapparater og/eller pulverapparater, og/eller CO 2 -apparater Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 13 Brannmannsutstyr 1. Hver innretning skal være utstyrt med minst 8 sett brannmannsutstyr. 2. Ett sett brannmannsutstyr omfatter: 2.1. Ett sertifisert trykkluftapparat. Brukstiden skal være minst 2 timer inklusive nødvendige reservebeholdere basert på et luftforbruk på 60 liter/min. Hvert trykkluftapparat skal leveres med en ekstra membran, ett pakningssett, ett ekstra sett hodebånd, en boks silikonfett, samt nødvendig verktøy. Det skal dessuten leveres 3 sett instruksjonsbøker og oppslag for hver type apparat som leveres om bord En brannsikker redningsline av tilstrekkelig lengde (ca. 30 m) og styrke festet med en karabinkrok til en sele En sikkerhetslampe (håndlampe) sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige område, sone 1. Dersom tørrbatterier benyttes, skal disse være av alkalisk type En liten brannøks med festemulighet til belte eller sele En sertifisert og egnet beskyttelsesdrakt for brannslokking og røykdykking Et sett vernestøvler og hansker En brannhjelm med visir og nakkebeskyttelse Ett teppe av brannhindrende materiale. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 311

60 227/84 Brannforskriften 14 Tillegg til brannmannsutstyret Følgende tillegg til brannmannsutstyret skal finnes om bord: 1. En høytrykkskompressor egnet for fylling av luftflasker til trykkluftapparater. Kompressoren skal ha en kapasitet på minimum 75 liter fri luft pr. min. Kompressoren skal plasseres der luften er ren nok til å anvendes som pusteluft. 2. Ett bærbart sertifisert UHF-radiosett for intern kommunikasjon for hvert brannmannsutstyr, slokkeleder, teknisk lag, samt styrehus, minimum 11 sett. Settene skal også være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige område, sone 1. Radiosettene kan benyttes for annen intern kommunikasjon om bord, men det forlangte antall sett skal alltid være tilgjengelig ved branntilfelle. UHF-settene skal ha tilslutningskabler for røykdykkerutstyr. 3. Ett sertifisert trykkluftapparat beregnet for bruk i radiorom og plassert nær inngang til dette. 4. For hvert annet sett brannmannsutstyr: en sertifisert og egnet beskyttelsesdrakt mot strålevarme. ett bærbart acetylen/oksygen skjæreapparat. ett brekkjern og ett slagspett. 5. Et nødvendig antall økser som skal anbringes i nærheten av utganger. 6. Nøkkelpersoner med lederansvar i en brannsituasjon i henhold til innretningens alarminstruks, skal ha bekledning som i farge og/eller merking klart skiller seg ut fra annet personale. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 15 Oppbevaring og plassering av brannmannsutstyret Brannmannsutstyret skal oppbevares i spesielle rom og være klart til øyeblikkelig bruk. Utstyret skal oppbevares i sett på minst fire steder atskilt fra hverandre slik at tilgangen til alt brannmannsutstyr ikke sperres ved brann i et område. Minst 2 sett bør lagres på hvert sted. Utstyr nevnt i 13 nr. 2 skal oppbevares sammen. To av settene skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel III Tiltak mot brann på helikopterdekk Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 397, i kraft 1 sept Jf forskrift av 22 desember 1993 nr 1240 om helikopterdekk på flyttbare innretninger Kapittel IV Tiltak mot brann 19 Beskyttelse av boligkvarter, arbeidsrom, maskinrom og kontrollstasjoner 1. Skrog, overbygninger, bærende skott, dekk og dekkshus skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale. 2. Korridorskott, innbefattet dører, skal tilfredsstille kravene til brann sikre skiller av klasse A eller klasse B, jf. 20. Skottene skal gå fra dekk til dekk og helt ut til tilstøtende skott. Der- 313

61 227/84 Brannforskriften som takplatene er av klasse B-15, kan korridorskottene avsluttes mot takplatene. Dører til beboelsesrom kan ha et mindre ventilasjonsspjeld i nedre del. 3. Trapper skal være laget av stål eller tilsvarende materiale. Trapper som kun forbinder 2 dekk, skal minst ha innhegning på et av dekkene. Innhegningen skal være av stål eller ubrennbare skott av klasse B. Trapper som forbinder mer enn 2 dekk, skal være innhegnet på alle dekk. Innhegninger og dører skal da være av stål og være isolert til minimum A-60 med unntak av grenser mot rom med liten eller begrenset brannrisiko. Dører i trappeinnhegninger skal være tettsluttende, selvlukkende og uten ventilasjonsåpninger. Selvlukkende dører skal ikke kunne holdes åpne ved krokoppheng. Dørene kan holdes åpne ved dørholdermagneter e.l. som utløses i forbindelse med brannvarslingssystemet eller på annen måte kan fjernutløses. 4. Heissjakter og dører til slike sjakter skal være av stål. Sjakter som forbinder mer enn 2 dekk, skal være isolert som trappeinnhengning. 5. Lukkede luftrom bak takplater, paneler eller kledninger skal oppdeles med tette trekkstoppere med en innbyrdes avstand på ikke over 14 m. 6. Takplater, kledninger, skott og isolasjon, unntatt isolasjon i kjøle- og fryserom, skal være av ubrennbare materialer. Dampsperresjikt og klebemidler som brukes i forbindelse med isolering, samt isolasjonsmaterialer for kaldtvannsrør, behøver ikke være av ubrennbare materialer. Bruk av slike materialer skal imidlertid være så begrenset som praktisk mulig, og de udekkede overflater skal ha lav flammespredningsevne. 7. Rammeverk og spikerslag, innbefattet underlag og skjøtestykker for skott, kledninger, takplater og trekkstoppere skal være av ubrennbare materialer. 8. Dekksbelegg skal være av sertifisert materiale som ikke er lett antennelig, har lav flammespredningsevne og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer som bestemt i samsvar med FTP-koden. 9. Overflatematerialer på innvendige skottkledninger, himlinger og tak skal være sertifisert, ha lav flammespredningsevne og skal ikke utvikle store mengder røyk eller giftige stoffer som bestemt i samsvar med FTP-koden. Dette krav gjelder også eventuelle sperrelaminater på baksiden av innredningsplatene. 10. Malinger, lakker og andre typer belegg som brukes på innvendige overflater, skal være sertifisert, ha lav flammespredning og skal ikke utvikle store mengder røyk eller andre giftige stoffer som bestemt i samsvar med FTP-koden. 11. Møbler, skap, gardiner, gulvtepper m.v. skal tilfredsstille følgende krav: Møbler med skuffer eller skap, f.eks. pulter, garderobeskap, toalettbord, kommoder og toalettkommoder skal være av sertifiserte, ubrennbare materialer, bortsett fra at det på overflaten av slikt inventar kan brukes en brennbar finer med tykkelse på maksimum 2 mm Frittstående møbler som stoler, sofaer, senger og bord, skal være laget med rammer av ubrennbare materialer Forheng, gardiner og andre opphengte tekstiler skal være laget av materialer som er sertifisert med hensyn til motstandsevne mot spredning av flammer som bestemt i samsvar med FTP-koden Gulvtepper skal være sertifisert med hensyn til lav flammespredningsevne Materialer som brukes til stopping og trekking av møbler samt sengeutrustning skal være sertifisert med hensyn til motstandsevne mot antennelse og flammespredning som bestemt i samsvar med FTP-koden. 12. Ventilasjonskanaler som fører til eksplosjonsfarlige områder tillates ikke å passere gjennom boligkvarteret, arbeidsrom og kontrollstasjoner. 13. Ventilasjonskanaler som fører til boligkvarteret, arbeidsrom og kontrollstasjoner tillates ikke å passere gjennom eksplosjonsfarlige områder. 14. Ventilasjonskanaler til maskinrom av kategori A og bysser tillates ikke å passere gjennom boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner dersom de ikke er i samsvar med betingelsene som følger av 14.1 eller 14.2: 315

62 227/84 Brannforskriften Kanalene er konstruert av stål med tykkelse på minst 3 millimeter for kanaler med diameter/vidde på inntil 300 millimeter og minst 5 millimeter for kanaler med diameter/ vidde som er lik eller større enn 760 millimeter. For kanalstørrelser på millimeter skal godstykkelsen interpoleres. Kanalene er isolert til klasse A-60 overalt gjennom rom i boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner Kanalene er konstruert som under 14.1 første ledd og forsynt med brannspjeld nær rommene som kanalene fører til. Kanalene er isolert til klasse A-60 fra maskinrommene og byssene til minst 5 m forbi hvert brannspjeld. 15. Ventilasjonskanaler til boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner tillates ikke å passere gjennom maskinrom av kategori A og bysser dersom de ikke er i samsvar med betingelsene som følger av 15.1 eller 15.2 : Kanalene er konstruert som under nr og isolert til klasse A-60 innenfor maskinrom av kategori A og bysser Kanalene er konstruert som under nr innenfor maskinrom av kategori A og bysser, og forsynt med brannspjeld i skillet til disse rom. 16. Alle ventilasjonskanaler skal, der de ikke er krevd utført i stål, være av sertifisert ubrennbart materiale. 17. Når ventilasjonssystem er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal det tas forholdsregler for å redusere sannsynligheten for at røyk og varme gasser trenger frem fra et dekk til et annet gjennom systemet. Ventilasjonskanaler skal, om nødvendig, være isolert som forlangt for vedkommende skott eller dekk. Kanalgjennomføringer i skott eller dekk av klasse A som er minst 750 cm 2 i tverrsnitt, skal være forsynt med brannspjeld. Gjennomføringer som er under 750 cm 2 i tverrsnitt, behøver ikke å være forsynt med brannspjeld, forutsatt at gjennomføringen i en samlet lengde av minst 900 mm er av stål, har en tykkelse på minst 3 mm og er brannisolert som skottet eller dekket. Ventilasjonskanaler kan føres gjennom tilstøtende rom uten at brannspjeld er anordnet, dersom kanalene i hele sin lengde innenfor nevnte rom er av samme branntekniske standard som det dekk eller skott kanalen er ført gjennom. 18. Brannspjeld skal være automatiske. I tillegg skal de kunne opereres (åpne/lukke) fra kontrollstasjon og lokalt fra begge sider av det skille de er plassert i. Det skal være indikering som viser faktisk stilling (åpen/lukket) av brannspjeldene, lokalt og i kontrollstasjonen. Brannspjeldene skal være sertifisert i henhold til IMO-resolusjon A.754 (18) eller tilsvarende. 19. Hovedinntak og -utløp i alle ventilasjonssystemer skal kunne stenges fra et lett tilgjengelig og sikkert sted utenom de rom som blir ventilert. I tillegg skal stenging kunne foretas fra kontrollstasjon. 20. Ventilasjonsvifter skal kunne stoppes fra samme posisjoner som hovedinntak og -utløp stenges fra. 21. Hvor det i enkelte tilfelle er tillatt benyttet andre materialer enn stål i rørsystemer for sanitæranlegg o.l., skal gjennomføringer i skott og dekk av klasse A være av stål og ha en samlet lengde av minst 900 mm, eller annen sertifisert gjennomføring. 22. Vinduer og lysventiler som vender mot boredekk, skal ha innvendige blindlokk av stål eller likeverdig materiale. Slike blindlokk kan erstattes ved et overrislingssystem med vann som beskytter vinduene og lysventilene. Vinduer og lysventiler som er godkjent for en brannbelastning tilsvarende klasse A-60, kan benyttes uten blindlokk eller overrisling. 23. Vinduer og lysventiler, unntatt vinduer i styrehus, skal være av en type som ikke kan åpnes. Vinduer i styrehus skal hvis de kan åpnes, kunne stenges raskt. 24. Utvendige dører skal være av stål og være selvlukkende. Strengere regler i medhold av andre paragrafer eller forskrifter kan komme til anvendelse. Tilføyd ved forskrift 4 sept Endret ved forskrift 12 mai 1989, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 317

63 20 Brannintegritet av skott og dekk 227/84 Brannforskriften 1. I tillegg til de krav som er nevnt i 19, skal skott og dekk minst være bygget og isolert i samsvar med tabellene i nr. 2 og 3 nedenfor. 2. Brannintegritet av skott mellom tilstøtende områder. 1 Rom (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Kontroll- (1) A-0 A-60 A-60 A-60 A-60 A-60 A-60 A-60 A-60 + stasjoner d/ a/ a/ e/ Korridorer (2) C B-15 B-15 B-15 A-60 A-0 A-0 A-0 + A-0 e/ b/ Boligkvarter (3) B-15 B-15 B-15 A-60 A-0 A-0 A-30 + unntatt korridorer A-0 A-0 e/ og trapper b/ b/ Trapper (4) B-15 B-15 A-60 A-0 A-0 A-0 + A-0 A-0 e/ + b/ b/ Arbeidsrom (5) C A-60 A-0 A-0 A-0 + (Liten brannrisiko) Maskinrom av (6) + A-0 A-60 A-60 + kategori A a/ a/ e/ Andre (7) A-0 A-0 A-0 + maskinrom a/c/ e/ Eksplosjons- (8) A-0 farlige områder Arbeidsrom (9) A-30 + (Høy brannrisiko) c/ Åpent dekk (10) 319

64 227/84 Brannforskriften 3. Brannintegritet av dekk mellom tilstøtende områder. 1 Rom Rom under over (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Kontroll- (1) A-0 A-0 A-60 A-0 A-15 A-60 A-60 A-60 A-60 + stasjoner e/ Korridorer (2) A A-0 + A-60 A-0 A-0 A-0 + e/ Boligkvarter (3) A-60 A-0 + A-0 + A-60 A-0 A-0 A-0 + unntatt korridor e/ og trapper Trapper (4) A-60 A-0 A-0 + A-0 A-60 A-0 A-0 A-0 + e/ Arbeidsrom (5) A-60 A-0 A-0 A-0 + A-60 A-0 A-0 A-0 + (Liten brannrisiko) Maskinrom av (6) A-60 A-60 A-60 A-60 A-60 + A-60 A-60 A-60 + kategori A a/ e/ Andre (7) A-60 A-0 A-0 A-0 A-0 A-0 + A-0 A-0 + maskinrom a/ a/ e/ Eksplosjons- (8) A-60 A-0 A-0 A-0 A-0 A-60 A-0 A-0 farlige områder e/ Arbeidsrom (9) A-60 A-0 A-60 A-0 A-0 A-0 A-0 A-0 A-0 + (Høy brannrisiko) e/ c/ Åpent dekk (10) Anmerkninger til tabellene i 20 nr. 2. og 3. Anm. 1: a) Hvor rommet inneholder en nødkraftkilde eller komponenter til en nødkraftkilde, tillates ikke dette rommet å støte opp til rom som inneholder innretningens dieselgeneratorinstallasjon eller komponenter for denne installasjonen. Rom for nødkraftkilden skal plasseres i betryggende avstand fra eksplosjonsfarlig område. b) For fastsettelse av skottklassifising, se 19, nr. 2 og nr. 3. c) Hvor rommene er av samme numeriske kategori og anmerkning (c) er anført, et skott og dekk med den isolasjonsstandard som vist i tabellene, bare forlangt når de tilstøtende rom brukes til forskjellige formål. d) Skott som atskiller styrehusets kartrom fra radiorommet, kan tilfredsstille B-15 standard. e) Avhengig av områdeklassifiseringen vil Sjøfartsdirektoratet kunne sette strengere krav til brannintegritet og konstruktiv atskillelse av tilstøtende områder/rom etter nærmere risikovurderinger, jf Angir at skille skal være av stål eller likeverdig materiale, men behøver ikke være skille av klasse A. En vil vurdere spesielt ytterflater som kan bli utsatt for hydrokrabonbrann. Angir ingen krav. Anm. 2: Boligkvarter og kontrollstasjoner skal være plassert utenfor eksplosjonsfarlige områder, og de skal være atskilt så langt det er praktisk mulig fra slike områder. Ytterflater mot bore- eller produksjonsområdet skal minst være av brannklasse A-60. På grunnlag av resultatene fra utførte risikovurderinger/beregninger av dimensjonerende brann kan det bli krevd brannskiller av klasse «H». Anm. 3: Ved plassering av hovedmaskinrom/generatorrom skal den branntekniske standard mot boreområde være spesielt vurdert. Anm. 4: Installasjon av sprinkleranlegg gir ikke reduksjon i isolasjonsverdiene. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 321

65 227/84 Brannforskriften 21 Varmebelastning fra brennerbom Varmebelastningen fra brennerbommene skal beregnes etter API 520, Part 1, Appendix A, og konsekvensen for aktuelt maskineri, utstyr o.l. på innretningen skal vurderes og tas hensyn til. Varmebelastning hvor personell kan oppholde seg i korte perioder, skal ikke overstige 6,3 kw/m Ved avbrenning over lengre perioder bør varmebelastningen ikke overstige 4,7 kw/m 2 hvor personellet kan oppholde seg. Kapittel V Alarm- og interkommunikasjonssystem 22 Brannalarm 1. Det skal være anordnet et elektrisk drevet alarmsystem slik at de om bord kan bli varslet i tilfelle av fare. 2. Det skal i tillegg være anordnet et automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem i boligkvarteret, kontrollstasjoner, maskinrom, arbeidsrom (høy brannrisiko), mud-rom, shale shakerrom og andre brannfarlige områder. De to alarmsystemene kan være integrert. Alarmklokker (sirener) eller annet tilfredsstillende hørbart varslingssystem skal anbringes i boligkvarteret, i maskinrom, på boredekk, på åpent dekk og på andre steder hvor det arbeides, slik at alle om bord kan høre alarmen når denne settes på. 3. Alarmsystemets elektriske installasjoner skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for elektriske anlegg, maritime installasjoner og forskrift om elektrisk utstyr fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Alarmklokker kan erstattes med trykkluftopererte tyfoner. 4. Kraftforsyningssystemet skal bestå av minst to uavhengige kraftkilder, som hver skal kunne drive alarmsystemet for et tidsrom av 18 timer. Den ene kraftforsyningen skal være en nødkraftkilde bestående av batterier som står under konstant ladning. 5. Deteksjonssystemet skal være oppdelt i sløyfer. Det skal være separate sløyfer for boligkvarteret, for maskinrom av kategori A og for eksplosjonsfarlige områder. 6. Alle områder i maskinrom av kategori A og i nødgeneratorrom skal være effektivt overvåket av egnede detektorer. Det skal tilstrebes en særskilt god dekning av spesielt brannfarlige områder ved motorer, generatorer og oljefyrte kjeler. Detektorinstallasjonen skal være basert på to forskjellige detektorprinsipper, hvorav det ene skal være følsomt overfor forbrenningsgasser (røykdetektorer). I boligkvarteret skal detektorinstallasjonen være basert på røykdetektorer. 7. Det skal være manuelle brannmeldere på boredekk, på/ved helikopterdekket eller dets umiddelbare nærhet, i styrehus, kontrollstasjon, maskinrom av kategori A, andre større arbeidsrom, fellesrom, trappeoppganger samt i korridorer i boligkvarteret. 8. I rom hvor støynivået overstiger 90 db(a), skal det i tillegg til klokker (sirener) monteres blinkende eller roterende lys tilknyttet systemet. 9. Alarm som gis ved automatiske brannmeldere, skal først indikeres i rom hvor sentral for brannregistrerende utstyr er anbrakt, og i styrehus, eller et annet sted hvor det er kontinuerlig vakthold. Fra dette rom skal alarm kunne gis manuelt over hele innretningen eller til spesielle områder. Dersom innkommet alarm ikke er blitt kvittert ut innen 2 minutter, skal alarm gis automatisk over hele innretningen. De manuelle brannmeldere skal gi alarm direkte over hele innretningen. 323

66 227/84 Brannforskriften 10. Livbåtalarm gis ved vedvarende signal i sirene eller fløyte, samtidig som det gis vedvarende alarm med alarmsystemet. Brannalarm gis ved støtvis alarm med alarmsystemet. 11. Automatiske brannalarmanlegg skal være sertifisert i henhold til krav gitt i anerkjente standarder som f.eks EN-54, IEC eller tilsvarende. 12. Det skal verifiseres at systemet er forskriftsmessig utført og at systemet virker tilfredsstillende, samt at de installerte alarmklokker og høyttalere m.m. kan høres av de ombordværende overalt i boligkvarter, arbeidsrom og maskinrom. Minst en gang hvert år, skal det ved en praktisk prøve undersøkes om alarmsystemet virker tilfredsstillende. Endret ved forskrift 22 mai 1990, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003) Kommunikasjonssystem 1. Innretningen skal være utstyrt med et to-veis interkommunikasjonssystem som kan være telefonanlegg, med strømtilførsel uavhengig av hovednettet. Det skal være to-veis kommunikasjon mellom blant annet kontrollrom, styrehus, radiorom, maskinrom, kontorer, dagrom, messer og offiserers lugarer. 2. Innretningen skal videre være utstyrt med et høyttaleranlegg fra hvilket det skal kunne gis beskjeder fra kontrollsenter, kontrollstasjoner, radiorom og kontorer til hele innretningen, selektivt eller samlet. Kontrollsenteret skal ha høyeste prioritet. Høyttalerkursene skal være arrangert slik at høyttaleranlegget får tilfredsstillende signal fra minst to uavhengige kurser overalt på innretningen. Hver kurs skal være beskyttet mot overbelastning på grunn av jordfeil eller kortslutning. Brann/eksplosjon innenfor et avgrenset rom/område skal ikke kunne sette høyttaleranlegget ut av drift i andre rom/områder. Kraftforsyningssystemet skal bestå av minst to uavhengige kraftkilder hvorav den ene skal være en batterikraftkilde som står under konstant lading. Batterikraftkilden skal ha en kapasitet som tilsvarer 18 timers drift av systemet. 3. Det skal være et separat høyttalende kommunikasjonsanlegg mellom boredekk, tårnplattform og underdekk. 4. Hvor det er anordnet et integrert høyttaleranlegg og alarmsystem, skal det være minst to uavhengige forsterkere og tonegeneratorer med automatisk omkobling i tilfelle svikt. Hver forsterker skal ha tilstrekkelig kapasitet til å operere alarm- og høyttaleranlegget. Høyttalerkursene skal være arrangert slik at det vil være tilfredsstillende høyttalerfunksjon fra minst to uavhengige kurser overalt på innretningen etter svikt i den ene forsterkeren. Alarmfunksjonen skal ha prioritet overfor kommunikasjonsfunksjonen. Batterikraftkilden skal ha tilstrekkelig kapasitet for drift av både høyttaleranlegget og alarmsystemet i 18 timer. 5. Høyttaleranlegget skal være sertifisert i henhold til krav gitt i anerkjent standard. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 397 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Det vises for øvrig til krav gitt i forskrift av 4. september 1987 nr. 857 om ankring-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger 6 nr. 7.7 og forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger 5 nr

67 227/84 Brannforskriften Kapittel Gassdeteksjon, Nødavstengning 24 Gassrisiko/Arrangement 1. Områder med olje/gassførende systemer og borevæske som kan avgi gass skal utformes og atskilles fra andre områder/systemer på en slik måte at gasslekkasjer detekteres raskt, gassspredning forhindres og konsekvensene av en eventuell brann og eksplosjon reduseres. 2. Område for boligkvarter skal plasseres lengst mulig vekk fra bore-, og produksjonsområde. 3. For floteller, konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer og andre flyttbare innretninger som ikke har gasskilder ombord, men hvor eventuell frigjort hydrokarbongass kan komme fra nærliggende installasjoner skal gassrisikoen vurderes utfra reders operasjonsstrategi for innretningen i en kritisk situasjon. Utfra reders spesifiserte operasjonsstrategi må det vurderes hvordan flotellets gassdeteksjonssystem og nødavstengningssystem bør arrangeres og i hvilket omfang det er nødvendig at gjenværende utstyr etter en nødavstengning er eksplosjonsbeskyttet. Elektrisk utstyr som skal være funksjonsdyktig etter en nødavstengning skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område, sone Mekaniske ventilasjonssystemer skal utformes slik at man så langt som praktisk mulig forhindrer spredning av gass, brann og eksplosjon. Ventilasjonssystem for boligkvarter og kontrollstasjoner skal arrangeres på en slik måte at inntrengning i disse områder av eventuelle brennbare, giftige og skadelige gasser og røyk forhindres. Overtrykksventilasjon fra mest mulig sikre områder kan være en måte å tilfredsstille dette kravet på. 5. Kontrollstasjoner skal plasseres utfra vurdering av tenkelige ulykkeshendelser, som f.eks. eksplosjon og brann. 6. Gassutslipp fra sikkerhetsventiler o.l. som kan inntreffe ved eventuelle unormale driftsforhold skal ledes gjennom rør til område hvor fare for eksplosjon og brann ikke er tilstede. 7. Risiko for eksplosjon i eventuell dobbeltbunn skal vurderes. Dersom det er mulighet for dannelse av eksplosiv atmosfære p.g.a. lekkasje fra tilstøtende rom, oljelekkasje fra rørledninger i dobbeltbunn o.l., skal dobbeltbunnen normalt utstyres med tilfredsstillende mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal gi overtrykk i forhold til tilstøtende sone 1 og 2 områder. (Jf. 25, nr. 1.2). 8. Verktøy o.l. som er tenkt benyttet i en gassatmosfære (f.eks. for å stanse en gasslekkasje) skal være beregnet for bruk i eksplosjonsfarlige områder. 9. I eksplosjonsfarlig område skal festing av utstyr spesielt vurderes med hensyn til risikoen for at utstyret vil kunne falle ned eller støte sammen under en situasjon med gassutslipp ombord slik at det oppstår gnister. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 25 Gassdeteksjon 1. Gassdetektorer utenfor eksplosjonsfarlig område Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige ventilasjonsinntak til boligkvarteret. I geografiske områder hvor det er sannsynlig at H2S gass kan finnes i reservoaret, skal reder vurdere behovet for også å anordne H2S detektorer i de samme ventilasjonsinntak. Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige inntak for forbrenningsluft. For øvrige ventilasjonssystem skal det enten anordnes gassdetektorer for HC gass i alle ventilasjonsinntak eller disse ventilasjonssystem skal automatisk avstenges ved 327

68 227/84 Brannforskriften detektert gass (lavnivå) i eksplosjonsfarlig område sone 1 eller sone 2. (Jf. 26 nr. 1.1) Om mekanisk ventilasjon er anordnet for dobbeltbunn så skal luftinntak overvåkes med gassdetektorer. Dersom lekkasje i dobbeltbunn kan føre til dannelse av hydrokarbongass skal også utløp overvåkes med gassdetektorer Sertifiserte bærbare gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2S) (minst to av hver) skal være lett tilgjengelig ombord. (Se 25 nr. 5.1.). 2. Gassdetektorer i eksplosjonsfarlig område, sone 1 og sone Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2S) skal være fast installert i: boredekksområdet vibrasjonssiktrommet, over eller i utløpet for tilbakestrømmen av borevæske fra brønnen øvrige områder der borevæske, reduksjonsventil eller overflatemontert brønnsikringsventil kan avgi gass I tillegg til detektorer plassert i rom som angitt i nr. 2.1 overfor, skal det i avtrekks ventilasjonen fra rom hvor gass først naturlig vil frigjøres fra borevæsken, dvs. vanligvis i shaleshakerrommet, være installert gassdetektorer for HC gass og H2S gass For øvrig skal det være gassovervåking i områder hvor dette er rimelig f.eks. ved testseparator o.l Brønnovervåkningsselskapets eget gassdeteksjonssystem ansees å være et separat system og kommer i tillegg til ovennevnte. 3. Gassdeteksjonssystemet Gassdeteksjonssentral skal være plassert i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon. På boredekket skal det være installert en gassdeteksjonssentral eller ett slavepanel som klart viser hvor det er detektert gass. Det skal varsles separat for HC gass og H2S gass. På floteller og andre konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer hvor gassdeteksjonssystem er anordnet skal gassdeteksjonssentralen være plassert i bemannet kontrollstasjon Gassdeteksjonssystemet skal indikere gasskonsenstrasjon i prosent av nedre eksplosjonsgrense (Lower explosion limits LEL) for HC gass og indikere i ppm (parts per million) for H2S gass Det skal kunne gis gassalarm ved to konsentrasjonsnivåer. Hydrokarbongass (HC) ved 20% av LEL (lavnivå) og 60% av LEL (høynivå). Hydrogensulfidgass (H2S) ved 10 ppm (lavnivå) og 20 ppm (høynivå). Lys- og lydalarm skal gis i følgende områder både ved lav- og høynivå gassindikasjon: hvor gass detekteres på boredekk i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon i andre tilsvarende områder Alarmer skal plasseres lett synlige og hørbare og være i henhold til en anerkjent standard Gassdeteksjonssystemet skal være anordnet med varsling for svikt i kraftforsyning og signalkabelbrudd Gassdeteksjonssystemet skal forsynes med elektrisk kraft fra to uavhengige kraftkilder, hvorav den ene skal være akkumulatorbatteri som står under automatisk ladning. Ved svikt i den normale kraftforsyning skal reserve kraftforsyning automatisk overta Gassdeteksjonssentralen og gassdetektorer skal være sertifisert. 4. Gassdetektorer. Gassdetektorer skal være plassert slik at eventuelt gassutslipp registreres hurtig og pålitelig. 329

69 227/84 Brannforskriften For å oppnå pålitelig funksjon skal det tas hensyn til detektortype med de begrensninger/ anbefalinger som er oppgitt fra produsent. 5. Kalibrering og prøving m.v Gassdetektorer skal være av en type som lett kan kalibreres/kontrolleres for feil Ved plassering av gassdetektorer skal det tas spesielle hensyn til mulighetene for testing og kalibrering I områder hvor kalibrering/prøving kan være vanskelig må det benyttes egnede gassdetektorer som f.eks. er av selvovervåkende type, kombinert med spesielle testsystemer. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. blant annet IMO resolusjon A.830 (19) Code on Alarms and Indicators Nødavstengning 1. Automatisk nødanstengning Ved registrering av lavnivå gass-konsentrasjon (HC) og (H2S) i ventilasjonsinntak for boligkvarteret på boreplattformer skal ventilasjonssystemet automatisk avstenges. Dette innebærer stopp av vifter og lukking av spjeld i inntak og utløp. I mekanisk ventilasjon til alle øvrige rom utenfor eksplosjonsfarlig område med unntak av rom nevnt nedenfor i nr. 1.2., 1.4. og 1.5., skal enten det enkelte ventilasjonssystem avstenges automatisk ved registrert gass eller alternativt anordnes slik at alle disse ventilasjonssystemer blir automatisk avstengt ved registrert gass (lavnivå) i eksplosjonsfarlige områder, sone 1 eller sone 2. (jf. 25 nr. 1.1.) 1.2. Normalt bør ventilasjonen til maskinrommet automatisk avstenges ved registrering av lavnivå gass-konsentrasjon (HC) og (H2S). (for forbrenningsluft se 26 nr. 1.5). Ved valg av avstengningsanordning for maskinromsventilasjon må det vurderes opp mot et eventuelt behov om opprettholdelse av visse sikkerhetskritiske funksjoner/ utstyr i maskinrommet Ventilasjonssystem i forbindelse med eksplosjonsfarlige områder skal ikke avstenges automatisk Eventuelle standby vifter for å ventilere vekk gass eller forhindre inntrengning av gass skal starte automatisk ved lavnivå gassdeteksjon Forbrenningslufttilførsel til motorer for hoved- og nødgenerator skal adskilles fra de øvrige maskinromsventilasjonssystemer. De separate forbrenningsluftinntak skal være anordnet med gassdetektor som gir alarm til bemannet kontrollstasjon. Alle dieselmotorer o.l. på boreplattformer skal ha installert luftspjeld i inntak til manifold som automatisk stopper tilførsel av forbrenningsluft ved rusing av motor p.g.a. gass. Kravet om automatisk stopp av motorer for posisjonering kan etter vurdering frafalles for dynamisk posisjonerte flyttbare innretninger dersom feil i det automatiske systemet kan føre til utilsiktet stopp av motorene. Ved manuell nødavstengning Nivå 2 skal samme spjeld aktiviseres (Jf. 26 nr nedenfor). 2. Manuell nødavstengning Manuell nødavstengning av innretningen skal være mulig fra minst to strategiske steder hvorav ett skal være lokalisert utenfor eksplosjonsfarlig område (normalt boredekk og bemannet kontrollstasjon). For floteller kreves eventuell nødavstengning kun fra ett sted Manuell nødavstengning kan tillates utført trinnvis, men da slik at aktivering på et høyere nivå automatisk aktiverer alle underliggende nivåer. Den trinnsvise nødavstengning kan tilpasses den enkelte innretning, men nr. 2.4 nedenfor skal som et mini- 331

70 227/84 Brannforskriften mum etterkommes. Alternativt kan flere trinnvise nødavstengningsnivåer benyttes dersom dette kan dokumenteres å være sikkerhetsmessig fordelaktig Manuell aktiveringsmekanisme, knapp, bryter o.l. for nødavstengning skal beskyttes mot utilsiktet betjening Manuell trinnvis nødavstengning: Nivå 1. Nødavstengning innbefatter: Alle ventilasjonssystemer unntatt ventilasjonssystemene i eksplosjonsfarlige områder, ventilasjon nødvendig for å opprettholde drift av generatorsett for elektrisk kraftforsyning og ventilasjon for kritisk utstyr for overvåking og sikkerhet. Brennere til hjelpekjeler og forbrenningsovner. Eventuelt brønnstrømtestutstyr Nivå 2. Nødavstengning innbefatter: Utstyr nevnt i nr Hovedgeneratorsett for elektrisk kraftforsyning inkludert ventilasjonssystem og andre hjelpesystemer for disse. Nødgeneratorsett. Batterisystemer med unntak av de batterisystemene som inngår i det utstyr som er nevnt nedenfor i nr Trykkavlasting av eventuelt brønnstrømtestutstyr. Andre dieselmotorer o.l. som ikke er godkjent for sone Etter en nivå 2 nødavstengning skal minst følgende utstyr være funksjonsdyktig: Nødbelysning (batterilys) Kontrollsystem for brønnsikringsventil (BOP) Generalalarmsystem Høyttaleranlegg (PA) Kommunikasjonsutstyr for eksternt og internt nødsamband (UHF/VHF samband). Utløsningssystem for fastmonterte brannslokningsanlegg Utstyr for utløsning av ankerliner inkl. overrislingsanlegget Lys- og lydsignaler som krevd i 13 nr. 2.1 og nr. 2.2 i byggeforskriften 1 Dykkesystem dersom dette er nødvendig for dykkernes sikkerhet Indikeringssystem for gjennomført nødavstengning Ovennevnte utstyr skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område, sone 2. Alt elektrisk utstyr skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Selve batteripakken må ikke være spesielt eksplosjonsbeskyttet dersom plasseringen er i sikkert område. Elektrisk utstyr som skal holdes i funksjon under større gassutslipp og som er overtrykksbeskyttet (Ex.p.) må være sikret overtrykk selv om hoved- og nødkraft faller ut Når nødavstengninger i henhold til nr. 2.4 er gjennomført må dette indikeres på boredekket, i bemannet kontrollstasjon og i eventuell nødkontrollstasjon Når nødavstengning er aktivert skal automatisk forsøk på oppstart av maskineri være utkoplet så lenge avstengningen er aktivert Nødavstengningssystemet må være konstruert slik at pågående operasjoner avsluttes på en sikker måte (f.eks. heising av borestreng). Nødavstengningen skal skje på en sikker måte som ikke skaper fare for nye uhell. 2.9 Nødavstengningssystemet skal konstrueres slik at det feiler til sikreste tilstand for innretningen både ved signalfeil og ved svikt i krafttilførsel. Hva som er sikreste tilstand skal vurderes for hvert enkelt system. 333

71 227/84 Brannforskriften 2.10 Nødavstengningssystemet skal være beskyttet mot felles feil (common mode failure) og fysisk skade. Dette kan oppnås ved separering av utstyr og hensiktsmessig fysisk og elektrisk oppdeling av systemet Fra sentral for nødkommunikasjonsutstyr (UHF/VHF) skal det kunne kommuniseres enkeltvis med de forskjellige UHF/VHF apparater og alle samtidig. UHF/VHF apparat skal kunne opprettholde kommunikasjon i støyfylt område Det skal være to kraftkilder for drift av nødavstengningssystemet. Dersom det oppstår svikt i den normale kraftforsyning skal reserve kraftforsyning automatisk overta. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift av 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger. 27 Operasjon og beredskap 1. For spesielle operasjoner som kan medføre en økt risiko for gassutslipp på innretningen (f.eks. testing av brønnstrøm) skal det i operasjonsmanualen finnes prosedyrer for forberedelse, oppstart, gjennomføring og avslutning av operasjonen. Det forutsettes bruk av sjekklister e.l. for å sikre at alle forhold av betydning for en vellykket operasjon dekkes. 2. I operasjon/beredskapsmanualen skal det være innarbeidet planer/prosedyrer i forbindelse med eventuelle mindre gassutslipp innenfor eksplosjonsfarlig område og større gassutslipp som spres utenfor eksplosjonsfarlig område. Prosedyrene skal omfatte tenkelige gass-situasjoner og aktuelle nødavstengningsnivåer, inklusive situasjoner hvor det kan være riktig å forflytte innretningen ved at stigerør og ankerliner utløses. Prosedyrene skal videre omfatte alle planlagte former for nødavstengning av gassutslippet, trykkavlastning samt aktiv bekjempelse av gassfaren og evakuering. For floteller skal beredskapsprosedyrer i tillegg innbefatte varslingprosedyre og koordinering mellom fast installasjon og flotellet. Tilføyd ved forskrift 22 mai Vedlikehold av eksplosjonsbeskyttet utstyr 1. Vedlikehold av eksplosjonssikkert utstyr. Det kreves spesielle rutiner for vedlikehold av elektrisk eksplosjonssikkert utstyr slik at dette opprettholder sin funksjon. Spesielt nevnes flammespalter på flammesikkert utstyr (Ex.d.) og jording av zenerbarriere for egensikkert utstyr (Ex.i.). (Jf. gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). 2. Vedlikehold av gassdeteksjonssystemer. Det skal finnes system for kalibrering og vedlikehold av gassdeteksjonssystemer. Systemene skal kalibreres og prøves før innretningen settes i drift og deretter så ofte det er nødvendig for at systemene skal fungere etter hensikten (retningsgivende, minimum 90% tilgjengelighet). 3. Vedlikehold av nødavstengningssystemet. Det skal finnes system for prøving og vedlikehold og nødavstengningssystemet. Alle funksjoner skal prøves før innretningen settes i drift og senere så ofte det er nødvendig for at nødavstengningssystemet skal fungere etter hensikten. Full nedstengning (nivå 1 og nivå 2) gjennomføres minst en gang i året. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 335

72 227/84 Brannforskriften 29 Utstyr som tas om bord Utstyr som sendes om bord av operatørselskap/serviceselskap o.l. som f.eks. verkstedscontainere, testutstyr, loggeutstyr etc. skal gjennom operatørs/serviceselskapets sikkerhetsstyringssystem være sjekket og dokumentert i orden før det kommer ombord. Utstyret skal være tilpasset det utstyr det koples til (f.eks. trykk, klasse/barrier) og den plassering (soneområde) det får ombord. Nødavstengningsprosedyre for slikt utstyr skal være klarlagt, enten utstyret er tilkoplet innretningens eget nødavstengningssystem eller ikke. Tilføyd ved forskrift 22 mai Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 397 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel I Forskjellige bestemmelser 30 Særskilte bestemmelser for eksisterende innretninger Tilføyd ved forskrift 22 mai Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 493, i kraft 1 juli Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 12 mai 1989, 22 mai 1990, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 32 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til andre bestemmelser. Endret ved forskrift 12 mai 1989, 22 mai 1990, 11 april 2003 nr. 493 (i kraft 1 juli 2003). 33 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriftens kapittel trer i kraft 22. mai 1990 for nye innretninger. Eksisterende innretninger (jf ledd) skal oppfylle kravene i kapittel innen 1. januar

73 857/87 Ankringsforskriften 857/87 Ankringsforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Ankrings-/posisjoneringssystemet Prøving og kontroll Operasjon av ankrings-/posisjoneringssystemet Fravik A Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse Forskrift 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/ posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 9a, 41 første ledd og 41a, jf. kgl. resolusjon av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978, 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 2 mars 1999 og 11. april 2003 nr. 506, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2 mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven 9. Følgende institusjoner er godkjent: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau og Shipping (ABS) 5. MOU-klasseinstitusjon: anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: 339

74 857/87 Ankringsforskriften Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 6. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 403 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 403 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 341

75 857/87 Ankringsforskriften 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet fra 1 juli 2003, jf. forskrift 11 april 2003 nr Ankrings-/posisjoneringssystemet 1. Generelt. Ankrings-/posisjoneringssystemet skal være slik at innretningen holdes på plass med nødvendig nøyaktighet og pålitelighet under de værforhold som med rimelighet kan forventes. De krav som er angitt nedenfor, er i det vesentlige gitt for innretninger som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster og innretninger som opererer nær faste installasjoner. For mindre risikofylte operasjoner vil kravene kunne reduseres. 2. Ankervinsj Ankervinsjen skal konstrueres slik at det ved en statisk belastning lik ankerkjettingens/ståltauets bruddstyrke ikke oppstår en nominell spenning i konstruksjonen som overskrider 90% av materialets flytegrense Ankervinsjen skal minst ha to uavhengige holdebremsesystemer innkoplet til enhver tid. Samlet statisk holdekraft skal minst tilsvare bruddstyrken til den aktuelle ankerkjetting/ståltau (første ståltaulag). Den svakeste bremsen skal kunne holde minst 50% av nevnte bruddstyrke. Vinsjen skal i tillegg ha et dynamisk bremsesystem. Vinsjens bremser skal kunne stoppe aktuelle kombinerte belastninger fra anker, ankerkjetting/ ståltau og ankerhåndteringsfartøy under utkjøring med maksimal hastighet (jf. nr.2.3. nedenfor). Nominell spenning i bremsesystemene (d.v.s. i alle komponenter som blir belastet under oppbremsing) skal ved disse belastninger ikke overskride 85% av materialets minste spesifiserte flytegrense, dog maksimum 80% av materialets bruddstyrke. På vinsjer uten kjetting/ståltau stoppere skal holdebremsene virke direkte på kabellar eller kabellaraksel Den hastighet/belastningskarakteristikk som det dynamiske bremsesystem kan utsettes for under utkjøring uten at det oppstår skadelig overoppheting, skal dokumenteres og oppgis i operasjonsmanualen Ankervinsjens bremser skal når de er tilsatt, ikke påvirkes av svikt i den normale krafttilførselen. Dersom krafttilførselen svikter under kjøring av vinsjen, skal det være en restbremsekraft på minimum 50% av vinsjens maksimale bremsekraft som øyeblikkelig og automatisk tilsettes Bremsene skal kunne utløses på samme måte som nevnt under nr. 3.1 nedenfor ved hjelp av lagret energi i løpet av 15 sekunder og på en slik måte at man får kontrollert utfiring av hele kjetting/ståltau i et nødstilfelle. Under nødutfiring skal det også være mulig å tilsette bremsene en gang og deretter utløse dem igjen kontrollert Ankervinsjen med tilhørende komponenter skal være slik konstruert at man skal kunne slippe ut all kjetting/-ståltau på en forsvarlig måte ved den ugunstigste krengevinkel som innretningen får etter skade i henhold til stabilitetforskriften Det skal være et system som effektivt hindrer muligheten for at gnister som skyldes utfiring av ankerkjetting, antenner gass. Dette kan gjøres ved f.eks. et fast overrislingsanlegg med tilstrekkelig kapasitet eller et system for langsom utfiring av ankerkjettingen Ankervinsjen skal være slik plassert og arrangert at det oppstår minst mulig tilleggsbelastninger i ankerkjetting/-ståltau ut over de rene strekkbelastningene Ankervinsjen skal minst ha en trekkraft som gjør det mulig etter oppankring å prøve ankersystemets holdekraft statisk opp til den maksimale belastning som kan forventes i henhold til beregninger eller som erfaringsmessig er nødvendig for å sikre ankerholdekraft under ekstreme værforhold, dog minimum % av ankerkjettingens/- ståltauets bruddlast. 343

76 857/87 Ankringsforskriften Ankervinsjer skal være sertifisert av MOU-klasseinstitusjon. Hver vinsj skal leveres med sertifikat som gir opplysninger om: Ankerkjetting og/eller wire dimensjon og lengde som vinsjen er konstruert for. Statisk bremseholdekrefter (første ståltaulag). Bremsekapasitet under utkjøring som spesifisert i nr. 2.3 ovenfor. Maksimum utkjøringshastiget(er) som funksjon av strekk i ankerlinen (bør gis i tabell eller kurveform). Restbremsekraft (etter svikt i krafttilførselen). Ankervinsjens maksimale trekkraft (steilekraft). Innkjøringskapasitet. Maksimum innkjøringshastighet(er) som funksjon av strekk i ankerlinen (bør gis i tabell eller kurveform). 3. Kjetting/ståltaustoppere Kjetting/ståltaustoppere, eventuelt palmekanisme, skal individuelt eller i hensiktsmessige grupper kunne utløses fra et godt beskyttet sted ved selve vinsjen og fra et bemannet kontrollrom eller bro. Utløsningen skal kunne utføres uten spesielle forberedelser og ved hjelp av lagret energi i løpet av 15 sekunder og opp til et strekk tilsvarende ankerkjettingen/ståltauets bruddstyrke. Under denne operasjonen skal den nominelle spenning i konstruksjonen ikke overskride materialets minste spesifiserte flytegrense, dog maksimum 80% av materialets bruddstyrke. Ingen enkeltfeil, inkludert operatørfeil, skal kunne føre til utløsning av mer enn en ankerline. Utløsning av kjetting/ståltaustoppere skal koordineres og samkjøres med bremseutløsningen nevnt i nr. 2.5 ovenfor Kjetting/ståltaustoppere skal være slik konstruert at det på en enkel måte er mulig å foreta nødvendig vedlikehold og tilhørende funksjonsprøving av stopperen Kjetting/ståltaustoppere skal være sertifisert av MOU-klasseinstitusjon. Slikt utstyr skal leveres med verkstedssertifikat som gir opplysninger om: maksimum belastning i kjetting/ståltau som stopperen vil kunne utløse. ankerkjetting/ståltau dimensjon (toleranser). 4. Ledeskive o.l Den nominelle spenning i ledeskiven samt ledeskivens feste til skrog skal ikke overskride 80% av materialets minste spesifiserte flytespenning med ankerkjetting og/eller ståltau i ugunstigste retning belastet opp til bruddgrensen. Med ugunstigste retning menes ugunstigste innfallsvinkler i henhold til operasjonsmanualen +/-10 i horisontal retning. Innfesting av ledeskiven skal være slik konstruert og dimensjonert at det ved eventuell overbelastning av ledeskiven ikke oppstår skrogskader Ledeskivene skal ha mest mulig vedlikeholdsfri opplagring og være slik utformet at gnissing mellom ankerkjetting/-ståltau og andre konstruksjoner samt unødig knekk på ståltau og slitasje av kjetting unngås Ledeskiver skal være slik konstruert og plassert at det ikke oppstår vesentlige tilleggsspenninger i ankerkjetting/ståltauet. Videre skal maksimum tillatt slitasje som kan tillates uten at det oppstår vesentlige tilleggsspenninger i kjetting/ståltauet, spesifiseres i operasjonsmanualen Kjettingledeskiver skal minst ha 7 lommer og sporbredden må ikke overstige 1,7 ganger kjettingdiameteren. Andre konstruksjoner som gir tilsvarende eller bedre støtte for kjettinger kan også godtas Ståltau/ledeskiver skal ha diameter og sporkonstruksjon etter ståltauprodusentens anbefalinger. 5. Ankerkjetting og/eller ståltausystem Det kan benyttes ankerkjetting, ståltau eller en kombinasjon av disse For det valgte ankersystem skal det ved hjelp av standardberegninger kunne dokumenteres at dette vil gi en forsvarlig og sikker oppankring i de områder som innret- 345

77 857/87 Ankringsforskriften ningen skal operere i. I motsatt fall må det foretas spesialberegninger for hver oppankring. Sjøfartsdirektoratet kan i spesielle oppankringstilfeller og for spesielle innretninger kreve ekstra beregninger og/eller spesielt oppankringsutstyr Konsekvensene av linebrudd i en hvilken som helst ankerline under maksimal operasjonskondisjon og ekstreme værforhold skal beregnes og fremgå i form av beregnet avdrift for innretningen og nye strekkbelastninger i de resterende ankerliner De beregningsmetoder og miljølaster som blir benyttet, samt resultatet av beregningene, skal fremgå i en forankringsanalyse Ved beregningene skal det, hvis ikke annet er bestemt, benyttes følgende sikkerhetsfaktorer for strekkbelastninger i ankerlinene: 3 mot kjetting/ståltaubrudd under maksimal operasjonskondisjon. 2 mot kjetting/ståltaubrudd under maksimal operasjonskondisjon etter brudd i en ankerline (1.4 i ytterste transient). 2 mot kjetting/ståltaubrudd under ekstreme værforhold. 1,4 mot kjetting/ståltaubrudd under ekstreme værforhold etter brudd i en ankerline (1.0 i ytterste transient). For innretninger som opererer i nærheten av andre installasjoner, settes sikkerhetsfaktoren til 2,0 i den sektoren som vender bort fra installasjonen. Størrelsen av sektoren bestemmes i hvert enkelt tilfelle ut fra kollisjonsfaren. Disse sikkerhetsfaktorer er basert på en kvasistatisk beregningsmetode. For andre beregningsmetoder kan andre sikkerhetsfaktorer benyttes dersom det kan dokumenteres at de vil gi en likeverdig sikkerhet Thrusterassistert forankring og dynamisk posisjonering: Thrusterassistert forankring Thrustere kan benyttes som hjelpemiddel til å redusere ankerlinekreftene under ekstreme værforhold og da i henhold til følgende: 70% av netto thrusterkapasitet godskrives for innretninger med et enkelt manuelt fjernstyringssystem for thrusterne. For innretninger som i tillegg har et automatisk styrt thrustersystem for optimal bruk av thrusterne og som automatisk også kompenserer for eventuelle linebrudd, godskrives 100% av netto thrusterkapasitet. Manuelt fjernstyrt thrust godskrives ikke for innretninger som er stasjonert nær faste installasjoner Dynamisk posisjonering Dersom innretningen skal holde posisjon kun ved å anvende thrustere, skal det dynamiske posisjoneringssystemet tilfredsstille MSC/Circ 645 «Guidelines for dynamic positioning» av 6 juni 1994 eller tilsvarende standard. Valg av utstyrsklasse baseres på hvilke konsekvenser tap av posisjon vil gi ved de operasjoner innretningen skal utføre I tillegg til de rene strekkberegningene nevnt i nr. 5.2 og nr. 5.3 ovenfor kan det for den maksimalt belastede ankerline forlanges beregninger av spenninger i ankerkjettinger i ugunstigste stilling på ledeskiven. Hvor beregningsmetodene er usikre, vil det bli forlangt målinger som nevnt i 7 nr Ankerkjetting og/eller ståltau skal legges ut i slike lengder at det ved den maksimale strekkbelastning etter nr. 5.5 ovenfor, ikke oppstår vertikale krefter på noe anker. Dette skal kunne dokumenteres ved beregninger Festet i kjettingkasse for ankerkjetting skal ikke ha større styrke enn at ankervinsjen kan dra av festet uten å skade innretningen. Ståltaufestet på trommel skal være tilsvarende. Enden av ankerkjettingen skal ikke kunne punktere skroget ved nødutløsning Festing av øyer o.l. på ståltau skal utføres av personell med nødvendig opplæring eller som er sertifisert av produsent til å utføre slikt arbeid. Det skal kunne dokumenteres at øyefestet minst har samme styrke som tilhørende ståltau Ankerkjetting/ståltau skal være sertifisert av MOU-klasseinstitusjon. Minimum akseptkriterier kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Tilleggskrav kan stilles for spesielt 347

78 857/87 Ankringsforskriften utmatningspåkjente ankerliner og bruk av mer høyfaste materialer o.l. hvor klasseinstitusjonens krav ikke anses fullt ut dekkende Ståltau skal være korrosjonsbeskyttet ved galvanisering etter ISO kvalitet A eller bedre. Lavere korrosjonsbeskyttelse kan også benyttes i forbindelse med spesielle inspeksjonsprosedyrer om bord. 6. Ankere Ankrene skal så langt praktisk mulig være slik utformet og ha en slik vekt at de har tilstrekkelig holdekraft i forhold til maksimalt forventet strekk-kraft i ankerkjetting/ståltau under ekstreme værforhold og med høyst belastede ankerline ute av funksjon. Ankerne skal i tillegg være slik arrangert at tilleggsankere kan koples på. (Jf. også nr. 5.2 ovenfor.) 6.2. Ankrene skal styrkemessig prøves av MOU-klasseinstitusjon som for skipsankere, dog minst med en belastning tilsvarende 50% av bruddlasten til tilhørende ankerkjetting/ståltau. Belastning ved prøven og tilhørende ankerkjetting/ståltautype skal oppgis på sertifikatet. 7. Manøvrering og instrumentering Ankervinsjene skal kunne opereres fra et godt beskyttet separat manøvreringshus ved selve vinsjen. Fra manøvreringshuset skal det være mulig å ha oversikt over ankerhåndteringsfartøyet kjetting/ståltau, ankervinsj, ankerkjetting/ståltaustoppere i en slik grad at en sikker utlegging og innhiving kan utføres. Huset skal være plassert slik at det ikke blir truffet av enden på ankerlinen ved utløsing av hele lengden Et tilfredsstillende kommunikasjonssystem skal anordnes mellom bemannet kontrollrom eller bro og manøvreringshuset ved vinsjen. Lydnivået i manøvreringshuset skal være slik at kommunikasjonen kan skje uten problemer. (Anbefalt lydnivå ikke over 75 db (A)). Det skal ikke være nødvendig å slippe manøverhendler for å betjene kommunikasjonssystemet (f.eks. hodetelefon med mikrofon) Instrumenter for avlesing av ankerkjetting/ståltauhastighet og av strekk i ankerkjetting/ståltau, samt utlagt lengde skal være anbrakt på manøvreringspanelet lokalt for vinsjen. I kontrollrommet eller bro hvor fjernutløsning kan finne sted, skal det være instrument for kontinuerlig avlesing av strekk i ankerkjetting/ståltau. Instrumentene skal være påført aktuelle faregrenser. Sjøfartsdirektoratet kan i tillegg forlange at innretningen har utstyr for registrering av ankerlinebelastningen I forbindelse med fjernutløsningssystem fra kontrollrom eller bro (jf. nr. 3.1 ovenfor) eller i forbindelse med et eventuelt annet fjern operasjonsystem skal det være installert høyttaler/klokke eller annet lydsignal ved hver vinsj for varsling. På steder hvor fjernoperasjon/-utløsning av vinsjen kan foretas, skal det oppsettes skilt om at varsling skal foretas før fjernoperasjon av vinsjen I tillegg skal andre instrumenter, alarmer o.l. som er nødvendig for sikker og riktig bruk av systemet være anbrakt på alle steder hvor ankersystemet kan opereres fra. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 7 Prøving og kontroll 1. Når ankersystemet er nytt, skal det foretas en ankerprøve. Ved denne prøven skal følgende utføres: 1.1. Funksjonsprøver uten belastning av alle ankerspill, kjetting-/ståltaustoppere o.l. 349

79 857/87 Ankringsforskriften 1.2. Kalibrering av instrumenter. Trykkprøving av hydrauliske systemer Utlegging av alle ankere under høyeste hastighet og strekk i ankerlinen for prøving av vinsjens dynamiske og statiske bremsekapasitet (jf. 6 nr. 2.3.) Prøving av nødutløsning av alle kjetting-/ståltaustoppere og bremser under belastning (jf. 6 nr. 3.1.) Kontrollert utfiring, stopping og utfiring av ankerkjetting/ståltau ved hjelp av lagret energi (jf. 6 nr. 2.5) Kontroll av ankervinsjens maksimale trekk-kraft Kontroll av restbremsekraft etter svikt i krafttilførselen (jf. 6 nr. 2.4) Spenningsmålinger på ankerkjettingen hvor denne løper over kabelar og ledeskiver kan forlanges (jf. 6 nr. 5.7.) Funksjons- og redundansprøving av eventuelt thrusterassistert system og dynamisk posisjoneringssystem. 2. Ankerkjetting og ståltau med kabelar og ledeskiver skal i driftsfasen kontrolleres i samsvar med MOU-klasseinstitusjonens regler. 3. Hvert år skal ankervinsjene og ankerkjetting-/ståltaustopperne, thrustere, instrumenter m.v. kontrolleres, kalibreres og funksjonsprøves. 4. Ved ankerlinebrudd eller andre forhold som tilsier skjerpet kontroll kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det skal utføres et bestemt inspeksjons- og prøveprogram. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 8 Operasjon av ankrings-/posisjoneringssystemet 1. Reder skal sørge for og kunne dokumentere at de ansvarlige for ankerhåndtering og posisjonering har fått nødvendig opplæring i funksjon og betjening av ankring- og posisjoneringssystemet. Nevnte ansvarlige skal kontrollere om forskriftens krav til sikkerhetsfaktor m.v. er tilfredsstillet ved oppankringer og posisjonering. 2. Ankerhåndtering skal ikke påbegynnes dersom ansvarshavende for operasjonen i samråd med førere av ankerhåndteringsfartøy finner at værforholdene er eller kan bli så dårlige at sikkerheten til mannskap og innretning eller ankerhåndteringsfartøy kommer i fare. 3. Nødvendig informasjon for sikker bruk av ankrings-/posisjoneringssystemet skal være gitt i operasjonsmanualen. Konsekvensen av svikt i posisjoneringssystemet skal være kjent. Nødvendige retningslinjer for operasjon av systemet skal være gitt slik at kravene i denne forskrift til enhver tid er oppfylt. Det skal videre være et system for dokumentasjon av at driften skjer i samsvar med de forutsetninger som er lagt i denne forskrift og i forankringsberegninger og posisjoneringsberegninger. 4. Etter hver ny oppankring skal ankerkjettingene/ståltauene prøvebelastes til det maksimale som i henhold til beregninger, opplysninger om miljøforhold og tidligere erfaring, er nødvendig for å sikre ankerholdekraft under ekstreme værforhold (survival conditions). Videre skal posisjoneringssystemet funksjonstestes for alle funksjoner, herunder normal- og nødoperasjon. Program for slik testing skal foreligge ombord. 5. Når det opereres i nærheten av andre konstruksjoner tillates ikke høyere linestrekk under normal operasjon enn 80% av prøvet ankerholdekraft (jf. nr. 4 ovenfor), dog maksimum 1/3 av ankerlinens bruddlast. Det forutsettes nødvendig vinsjarrangement og tilstrekkelig vinsjkraft på loside til at innretningen kan trekkes bort under spesifiserte maksimale forhold uten at belastningene i linene øker mer enn nødvendig ved en slik operasjon. (Belastningen må hele tiden kunne fordeles jevnt på de belastede liner). 351

80 857/87 Ankringsforskriften 6. I forbindelse med hver ankerhåndtering skal ankervinsj, kjetting-/ståltaustopper, ledeskiver, instrumentering o.l. kontrolleres og hele kjetting/ståltauet visuelt inspiseres av ansvarshavende ved hver ankervinsj. Videre skal det sørges for en visuell inspeksjon av ankerbøyenes eller chasernes fortøyningsliner, sjakler o.l. Resultatet av denne kontroll og funksjonstesting av posisjoneringsystemet skal innføres i dekksdagboken eller i spesiell journal for ankersystemet. 7. Nødutløsningssystemet for bremser og for kjetting-/ståltaustoppere skal ved lagret energi og med belastning funksjonsprøves av ansvarshavende for ankerhåndteringen ved hver ny oppankring. Resultatet innføres i dekksdagboken eller i spesiell journal for ankersystemet. 8. Ankervinsjens overrislingsanlegg for kjetting og kabelar skal prøves ved hver ny oppankring. Resultatet innføres i dekksdagboken eller i spesiell journal for ankersystemet. 9. Ved ankerbrudd eller andre vesentlige feil ved ankere, ankervinsjer, stoppere, instrumentering o.l. skal Sjøfartsdirektoratet underrettes. 10. Om bord i innretningen skal det også føres en journal som angir hvorledes hver enkelt ankerline har vært brukt og eventuelt hva som har skjedd under bruk med hensyn til utskiftinger, vedlikehold, inspeksjoner, brudd m.m. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 9 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 9 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 403 (i kraft 1 sept 1999). 1 Fastsatt 2 mars Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov (straffeloven) av 22. mai 1902 nr.10, 339 nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 506 (i kraft 1 juli 2003). 353

81 857/87 Ankringsforskriften 11 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. november

82 878/91 Stabilitetsforskriften 878/91 Stabilitetsforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og plattformsjefens plikter Fravik A Gjensidig aksept Kapittel III: Dokumentasjon Dokumentasjon Godkjenning Systemrevisjon Verifikasjon Krav om lastelinjesertifikat Kapittel IV: Krengeprøve og lettskipsdata Krengeprøve og lettskipsdata Kapittel V: Driftstilstander, tilhørende stabilitetskrav, KG-grensekurver Driftstilstander, KG-grensekurver og operasjonsbegrensninger Operasjonstilstand, krav til stabilitet, kurve I-op Forflytningstilstand, krav til stabilitet, kurve I-tr Sikkerhetstilstand, krav til stabilitet, kurve II Temporær tilstand for halvt nedsenkbare innretninger stabilitetskrav, kurve III, (de-)ballasteringskurver Gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet Kapittel : Daglige beregninger, lastetilstander Beregning av daglige lastetilstander Bruk av KG-grensekurve Lastetilstander Kapittel I: Detaljkrav, stabilitet Kurver for rettende moment Kurver for krengende moment (vindmoment) Intaktstabilitetskrav Skadestabilitetskrav Reserveoppdriftskrav for halvt nedsenkbare innretninger Antatt skade og vanntett oppdeling En-avdelingsskader Kollisjonsskader på innretninger av skipstype Kollisjonsskader på oppjekkbare innretninger Kollisjonsskader på halvt nedsenkbare innretninger Unntak fra antatt skade for halvt nedsenkbare innretninger Kapittel II: Fribord og lastelinjeforhold Fribord og lastelinjeforhold Kapittel IX: Vanntette skott Styrke på vanntette skott Åpninger i vanntette skott Kapittel X: Generelle krav til vanntette lukningsmidler Krav om vanntette lukningsmidler

83 878/91 Stabilitetsforskriften 33 Krav om fjernstengesystem Krav til dimensjonering og prøving Batterinødlys Andre typer vanntette lukningsmidler Kapittel XI: Fjernstengesystem og kontrollsystemer for vanntette lukningsmidler Utstyr på og plassering av kontrollpanel og kontrollrom Betjeningsvelger for fjernstengesystemet Mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem Styre-, indikator- og alarmsystemer Kapittel XII: Tilleggskrav for vanntette skyvedører Generelle krav Funksjon ved «normal operasjon» Funksjon ved «nødstenging» Signaler ved «nødstenging» Kapittel XIII: Vanntett lukking på oppjekkbare innretninger Tilleggskrav til vanntett lukking av åpninger på oppjekkbare innretninger Kapittel XIV: Værtetthet Værtett lukning av åpninger Værtette lukningsmidler på oppjekkbare innretninger Værtette lukningsmidler på boreskip Kapittel XV: Operasjonsmanual, rutiner og instrukser Stabilitetsinstruks og operasjonsmanual Rutiner spesielt for oppjekkbare innretninger Rutiner spesielt for innretninger av skipstype Kapittel X: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed 1, 3, 9a, 55, jf. kgl. resolusjon av 1. desember 1978 med delegasjonsvedtak av 15. januar 1979, res. av 25. mai 1984 nr med delegasjonsvedtak av 14. august Endret 2 mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF og endret 11. april 2003 nr. 543, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. 359

84 878/91 Stabilitetsforskriften Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, evt. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. 2. Ballasterings- og deballasteringskurve: En kurve, som med et gitt utgangspunkt, viser hvordan en innretnings fellestyngdepunkt varierer som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, når ballasttanker fylles eller tømmes i en rekkefølge som samsvarer med innretningens ballastprosedyrer. 3. Forflytningstilstand: Tilstanden når innretningen skifter posisjon enten ved sleping eller ved hjelp av egen framdrift og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau og Shipping (ABS) 5. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 6. KG-grensekurve: En kurve som viser høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt (Maks KG) som funksjon av dypgang, eventuelt deplasement, for at stabilitetskravene skal være oppfylt. 7. Kontrollstasjon: Rom hvor utstyr for overvåking, fjernbetjening og kontroll av innretningen er anbrakt. Inkluderer bl.a.: rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, nødkraftkilde og sentral for interkommunikasjons-, alarm- og høyttaleranlegg er anbragt rom hvor utstyr for fjernbetjening og kontroll av ankersystemer, ballastsystem, branndører, dykkesystemer, dynamisk posisjoneringssystemer, fast opplagte brannslokningssystemer, nødkraftkilder og vanntette dører er anbragt. 8. MODU-koden: IMO s (International Maritime Organization) «Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Drilling Units» av MOU-klasseinstitusjon: anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 10. Operasjonstilstand: Tilstanden når innretningen utfører sine normale arbeidsoppgaver, f.eks. boring, og er innenfor de operasjonsbegrensninger som er gitt for tilstanden. 11. Reder: Den som kontraherer og/eller forestår driften av en innretning. 361

85 878/91 Stabilitetsforskriften 12. Sikkerhetstilstand: Tilstanden når operasjonsbegrensningene (maks tillatt vindhastighet) for aktuell operasjons- eller forflytningstilstand er overskredet, og/eller når nødvendige tiltak for tilstanden er iverksatt. 13. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om sikkerhetssystem for flyttbare innretninger. 14. Temporær tilstand: Tilstanden når en halvt nedsenkbar innretning endrer dypgang fra en driftstilstand til en annen, f.eks. fra forflytningstilstand til operasjonstilstand. 15. Vanntett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som skal kunne motstå spesifisert vanntrykk, (normalt fra begge sider) for å sikre innretningens vanntette oppdeling. 16. Værtett lukningsmiddel: Lukningsmiddel som ved alle aktuelle sjøtilstander hindrer at vann trenger inn i innretningen. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 4 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitu- 363

86 878/91 Stabilitetsforskriften sjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). Kapittel III Dokumentasjon 5 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 6 Godkjenning Systemrevisjon Verifikasjon Opphevet ved forskrift av 2 mars 1999 nr. 406, i kraft 1 sep Krav om lastelinjesertifikat Innretningen skal ha ombord gyldig internasjonalt lastelinjesertifikat (1966), jf. 29. Kapittel IV Krengeprøve og lettskipsdata 8 Krengeprøve og lettskipsdata 1. Enhver innretning skal, når den er så nær fullførelse som mulig, gjennomføre en krengeprøve for å bestemme innretningens lettskipsdata (vekt og plassering av tyngdepunkt). 2. Det skal føres en logg over alle endringer i vekt og plassering av det utstyr som inngår i lettskipsvekten. Oppdaterte lettskipsdata skal til enhver tid benyttes ved kontroll av innretningens stabilitet. 3. Etter ombygging skal krengeprøve avholdes på nytt. Ved mindre ombygginger hvor de involverte vekter er klart identifisert, og detaljerte vektberegninger viser overensstemmelse med deplasementsmåling etter ombyggingen, jf. nr. 4, kan krav om krengeprøve frafalles etter søknad i henhold til Ved hver 5-årig periodisk besiktelse av innretningen skal det foretas en deplasementsmåling for å undersøke om lettskips vekten har forandret seg. Dersom det oppdages forskjell i lettskipsvekten i forhold til de oppdaterte lettskipsdata som finnes om bord, eller dersom andre forhold tyde på feil i benyttet lettskipstyngdepunkt, kan Sjøfartsdirektoratet forlange at ny krengeprøve skal avholdes. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 365

87 878/91 Stabilitetsforskriften Kapittel V Driftstilstander, tilhørende stabilitetskrav, KG-grensekurver 9 Driftstilstander, KG-grensekurver og operasjonsbegrensninger 1. Drift av innretningen deles i fire driftstilstander; operasjonstilstand, jf. 10, forflytningstilstand (transitt), jf. 11, sikkerhetstilstand, jf. 12, temporær tilstand (ballastering/deballastering), jf Det skal utarbeides en KG-grensekurve for hver driftstilstand. Alle KG- grensekurver skal samles i ett diagram sammen med eventuelle ballasterings/deballasteringskurver og gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet, jf. 13 og Aktuelle operasjonsbegrensninger med hensyn til maksimal vindhastighet, forbud mot anløp av fartøy, tanker som skal være fulle m.v., skal angis i tilknytning til KG-grensekurvene for den enkelte driftstilstand. Maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand kan ikke overskride vindhastighet benyttet ved beregning av Maks. KG for intaktstabilitet. Vindhastigheter skal være referert til en høyde av 10 m over vannivå og være gjennomsnitt av det som måles over en tidsperiode på 10 minutter. 4. Hvis det er ønskelig å heve operasjonsbegrensningen med hensyn til maksimal tillatt vindhastighet for en driftstilstand, kan dette oppnås ved å benytte høyere vindhastigheter ved beregning av Maks. KG enn det som er angitt som minimum. Forholdet mellom benyttet vindhastighet for intakt- og skadestabilitet skal fortsatt være 1,4. 10 Operasjonstilstand, krav til stabilitet, kurve I-op 1. I operasjonstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i 20 med vindhastighet på minst 36 meter pr. sekund (m/s) (70 knop) og skadestabilitetskravene i 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med 23. Halvt nedsenkbare innretninger skal i tillegg følge reserveoppdriftskravene i Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for operasjon og betegnes i det følgende som KG-grensekurve I-op. Aktuelle operasjonsbegrensninger for tilstanden skal angis i tilknytning til KG-grensekurven. 3. Det skal være mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand fra enhver operasjonstilstand kun ved å deballastere, eventuelt dumpe flytende boreslam, jf. 12. Hvis Maks. KG knyttet til sikkerhetstilstanden eller temporære tilstander gir begrensninger med hensyn til å bringe innretningen fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand, vil disse bestemme Maks. KG for operasjonstilstanden, jf For nedsenkbare og oppjekkbare innretninger kommer ovennevnte krav ikke til anvendelse Spesialtilstander for operasjon. KG-grensekurver for spesielle eller kortvarige operasjoner kan baseres på andre kriterier eller lavere vindhastigheter enn det som er angitt i nr. 1. Dette forutsetter at den totale sikkerhet for tilstanden minst er den samme som for ordinære operasjonstilstander når det også tas hensyn til operasjonsbegrensninger. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 1 Se Krav om sikkerhet mot kantring i Forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, 6 nr

88 878/91 Stabilitetsforskriften 11 Forflytningstilstand, krav til stabilitet, kurve I-tr 1. I forflytningstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i 20 med vindhastighet på minst 36 m/s (70 knop) og skadestabilitetskravene i 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med Maks. KG for å følge disse stabilitetskrav skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for forflytning og betegnes i det følgende som KG- grensekurve I-tr. Aktuelle operasjonsbegrensninger for tilstanden skal angis i tilknytning til KG-grensekurven. 3. Det skal være mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand fra enhver forflytningstilstand kun ved å ballastere, eventuelt dumpe flytende boreslam. Hvis Maks. KG knyttet til sikkerhetstilstanden eller temporære tilstander, jf. 12 og 13, gir begrensninger med hensyn til å bringe innretningen fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand, bestemmer disse Maks. KG for forflytningstilstanden. 12 Sikkerhetstilstand, krav til stabilitet, kurve II 1. I sikkerhetstilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i 20 med vindhastighet på minst 51,5 m/s (100 knop). Beregning av skadestabilitet kreves ikke i sikkerhetstilstand, forutsatt at fartøy ikke tillates å anløpe innretningen. Andre aktiviteter som kan representere fare for skade og fylling, skal begrenses til det minimum som er nødvendig for innretningens sikkerhet. Dersom innretningens tiltenkte funksjon ikke gjør det forenelig å etterkomme ovennevnte forutsetninger, skal den følge skadestabilitetskravene i 21 med vindhastighet på minst 36 m/s (70 knop) etter antatt skade i samsvar med Det kreves ikke at boliginnretning i sikkerhetstilstand skal følge skadestabilitetskravene uten at ovennevnte forhold tilsier det eller at innretningen ikke trekker seg bort fra andre installasjoner i sikkerhetstilstanden pga gangbroforbindelse eller lignende forhold. 3. Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav skal tegnes for alle aktuelle dypganger for sikkerhetstilstand og betegnes i det følgende som KG-grensekurve II. Aktuelle operasjonsbegrensninger i samsvar med det ovennevnte, skal angis i tilknytning til KG-grensekurven for sikkerhetstilstand. Når sikkerhetsdypganger fastsettes for halvt nedsenkbare innretninger må det også tas hensyn til kravene om dekkets avstand til vannflaten For nedsenkbare og oppjekkbare innretninger kommer ovennevnte krav kun til anvendelse i forbindelse med forflytning. 1 Se Krav om dekkets avstand til vannflaten i Forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, Temporær tilstand for halvt nedsenkbare innretninger stabilitetskrav, kurve III, (de-)ballasteringskurver 1. I temporær tilstand skal innretningen følge intaktstabilitetskravene i 20, med vindhastighet minst lik den som er benyttet for beregning av intaktstabilitet for operasjons- og forflytningstilstander, minimum 36 m/s (70 knop). 2. Skadestabilitet kreves ikke hvis det forutsettes at fartøy ikke tillates å anløpe innretningen under denne tilstanden. Andre aktiviteter som kan representere en fare for skade og fylling, skal begrenset til det minimum som er nødvendig for å ballastere/deballastere innretningen. Hvis fartøyer tillates å anløpe innretningen under temporære tilstander, kreves at innretnin- 369

89 878/91 Stabilitetsforskriften gen også skal følge skadestabilitetskravene i 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med 23, jf. også Maks. KG for å følge ovennevnte stabilitetskrav, skal tegnes opp for alle aktuelle dypganger for temporære tilstander og betegnes i det følgende som KG-grensekurve III. Aktuelle operasjonsbegrensninger i samsvar med ovennevnte, skal angis i tilknytning til KG-grensekurven for temporære tilstander. 4. Det skal for halvt nedsenkbare innretninger utarbeides ballasterings- og deballasteringskurver, som skal vise at det er mulig å bringe innretningen til sikkerhetstilstand både fra forflytnings- og operasjonstilstand og at KG er under kurve III for temporære tilstander. 14 Gjennomgående KG-grensekurve for skadestabilitet I tillegg til KG-grensekurvene nevnt i 10 til og med 13, skal det for dypganger utenom definerte operasjons- og forflytningsdypganger, utarbeides en egen kurve som viser Maks. KG når innretningen følger skadestabilitetskravene i 21 med vindhastighet på minst 25,8 m/s (50 knop) etter antatt skade i samsvar med 23. Kapittel Daglige beregninger, lastetilstander 15 Beregning av daglige lastetilstander 1. Daglige lastetilstander med tilhørende sikkerhetstilstand skal beregnes ombord basert på aktuell lastmengde (dødvekt) plassert i den ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. KG-grensekurvene skal brukes som angitt i Operasjonsmanualen og skjema for daglige lastetilstander skal gi klare instruksjoner om når det er påkrevd, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å bringe innretningen til sikkerhetstilstanden. Dersom flytende boreslam må dumpes over bord skal dette tydelig fremgå. Kun boreslam som ut fra miljøhensyn er tillatt for dumping, skal antas å kunne bli dumpet i beregningene. 3. Ved beregning av deplasement og vertikalt fellestyngdepunkt (KG) skal det tas hensyn til vekten av utlagt/ombordværende mengde kjetting/wire og vertikalkomponent av forankringskreftene. Det skal også tas hensyn til andre vertikale krefter som kan ha ugunstig effekt på innretningens stabilitet, eksempelvis fra rotasjonsbord/boretårnskran og hivkompensatorer for stigerør. 16 Bruk av KG-grensekurve 1. KG-verdiene for alle operasjons- og forflytningstilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate, skal være under de verdier som er gitt i henholdsvis kurve I-op og kurve I-tr. 2. For halvt nedsenkbare innretninger skal det også tas hensyn til den økte effekten av fri væskeoverflate som vil kunne forekomme i temporære tilstander under mulig ballastering/deballastering til sikkerhetstilstand, jf. 13 nr Når vindhastigheten overskrider 36 m/s, eller eventuell høyere dokumentert grense, skal innretningens KG-verdier korrigert for effekten av fri overflate være under de verdier som er gitt i kurve II. 4. KG-verdiene for alle temporære tilstander korrigert for effekten av fri væskeoverflate skal være under de verdier som er gitt i kurve III. 371

90 878/91 Stabilitetsforskriften 17 Lastetilstander Følgende tilstander skal beregnes og inngå i operasjonsmanualen: 1. Vanlig operasjonstilstand ved største dypgående, der maksimal dekkslast og utstyr er plassert i den ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. 2. Sikkerhetstilstand ved maksimum sikkerhetsdypgående idet en benytter den samme vektfordeling som i nr. 1 unntatt for nødvendige endringer av ballast og eventuell dumping av flytende boreslam. For boreinnretninger forutsettes at stigerøret er frakoplet, og at et representativt antall borerør står i boretårnet. 3. Vanlig forflytningstilstand med maksimal dekkslast. For oppjekkbare innretninger skal forflytningstilstanden kontrolleres både med leggene stående i sin høyeste posisjon og dersom det er aktuelt, leggene nedlagt for havslep. 4. Sikkerhetstilstanden ved maksimum sikkerhetsdypgående idet en benytter den samme vektfordeling som i nr. 3 unntatt for nødvendige endringer av ballast, og eventuelt dumpet flytende boreslam. I beregningene forutsettes at innretningens ankere er om bord. Kapittel I Detaljkrav, stabilitet 18 Kurver for rettende moment 1. Kurver for det rettende moment, jf. fig. 1 og 2, skal utarbeides som underlagsmateriale for de beregnede KG-grensekurver. 2. Ved beregning av rettende moment skal innretningen kunne trimme fritt under krengning, og det skal ses bort fra forankringskreftenes innvirkning. 3. Åpninger til rom som i beregningene av rettende moment forutsettes å gi oppdrift, skal være utstyrt med lukningsmidler som følger: a) Vanntette lukningsmidler opp til vannivået for likevektstilstand i både intakt og skadet tilstand, når det tas hensyn til vind, jf. 20 nr. 1 og 21 nr. 1. For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i 22 nr. 2 a). b) Værtette lukningsmidler opp til den vinkel der arealkravet mellom kurvene for krengende og rettende moment er oppfylt, minimum 30, krengning for intakt tilstand, jf. kravet til «andre kryssing» i 20 nr. 1 b). (Se fig. 1 og 2). For halvt nedsenkbare innretninger, se også kravene i 22 nr. 2 b). 4. Lukningsmidler med en lavere standard enn det som er nevnt i nr. 3 ovenfor, skal anses å lede til progressiv fylling. Dette skal fremgå som avtrappinger i kurven for rettende moment. (jf. 22 nr. 3). Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 19 Kurver for krengende moment (vindmoment) 1. Kurver for krengende moment på grunn av vind skal utarbeides som underlagsmateriale for beregning av KG-grensekurver. Vindmomentene kan enten fastsettes ved vindtunnelforsøk eller ved beregninger. Vindmomenter kan utarbeides og presenteres i overensstemmelse med veiledning utarbeidet av Sjøfartsdirektoratets eller etter annen anerkjent metode. 2. Vindmomenter skal utarbeides for de vindhastigheter som er benyttet ved beregning av Maks. KG for de ulike driftstilstander. Normalt vil dette være 36 og 51,5 m/s for intaktstabi- 373

91 878/91 Stabilitetsforskriften litet og 25,8 m/s for skadestabilitet, jf. kapittel V. Vindhastigheten skal være referert til en høyde av 10 meter over vannivå. 3. Vinden skal anses å kunne komme fra enhver retning mot innretningen. Vindmomentene må dokumenteres for et tilstrekkelig antall krengeakser og krengevinkler for å kunne definere vindmomentkurvene for innretningens totale dypgangsområde. 4. Vindmomentkurvene skal ta hensyn til maksimal dekkslast og utstyr plassert i ugunstigste posisjon som kan komme til anvendelse. Innretningen skal antas å flyte fri av oppankringskrefter slik at armen for den krengende kraft settes lik vertikal avstand fra trykksenter for alle flater utsatt for vind til senter for lateral motstand for undervannsdelen av innretningen. 5. For innretninger som har dynamisk posisjoneringssystem skal vindmomentkurver også fastsettes ved å ta med at vindens reaksjonskraft virker i thrusternivå. Ugunstigste vindmoment skal benyttes for beregning av innretningens Maks. KG i dynamisk posisjonert tilstand. 6. Dersom innretningen undergår forandringer som har betydning for vindmomentet, skal nye vindmomenter utarbeides enten ved vindtunnelforsøk eller beregninger. 20 Intaktstabilitetskrav 1. Generelle krav for intaktstabilitet er (se fig 1): a) Statisk krengevinkel på grunn av vind ( 1) skal i enhver tilstand ikke overstige 17. b) «Andre kryssing» mellom kurven for rettende moment og kurven for vindmoment ( 2) skal skje ved en vinkel som er 30, eller større. «Andre kryssing» er definert som det punkt der kurven for rettende moment korrigert for mulig progressiv fylling krysser kurven for vindmoment for annen gang. c) Kurven for rettende moment skal være positiv over hele området fra opprett til andre kryssing. 2. Tilleggskrav for innretninger av skipstype og oppjekkbare innretninger: a) Metasenterhøyden (GM) skal være 0,5 m eller større. b) Arealet under kurven for rettende moment opptil «andre kryssing», eller eventuelt til en mindre vinkel, skal minst være 40% større enn arealet under kurven for vindmoment regnet opp til den samme begrensende vinkel. 3. Tilleggskrav for halvt nedsenkbare innretninger: a) Metasenterhøyden (GM) skal være minst 1,0 m for alle operasjons- og forflytningstilstander samt sikkerhetstilstanden. Metasenterhøyden skal aldri være mindre enn 0,3 m i temporære tilstander. b) Arealet under kurven for rettende moment opp til «andre kryssing», eller eventuelt til en mindre vinkel, skal minst være 30% større enn arealet under kurven for vindmoment begrenset av den samme vinkel. 4. Forutsatt at en tilsvarende standard av sikkerhet er opprettholdt, kan alternative intaktstabilitetskrav tillates av Sjøfartsdirektoratet, f.eks. basert på modellprøver, jf. 4. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 21 Skadestabilitetskrav Krav for stabilitet når innretningen er antatt skadet i henhold til 23 til 28, er: 1. Vannlinjen i den endelige likevektstilstand etter fylling, når det tas hensyn til effekten av vind, skal være under den laveste kant av enhver åpning som kan lede til fylling av rom som i beregningene forutsettes intakte. Slike åpninger inkluderer lufterør (uansett lukningsmidler), ventilatorer, ventilasjonsåpninger, ikke vanntette lukningsmidler, jf. kapittel X. Åpninger ut- 375

92 878/91 Stabilitetsforskriften styrt med fjernopererte vanntette dører som er lukket under drift og lysventiler som ikke kan åpnes, anses ikke å lede til fylling. 2. I den ovenfor nevnte likevektstilstand skal krengningsvinkelen ( 1) aldri overstige 17 i noen retning. 3. Arealet under kurven for rettende moment skal være minst like stort som arealet under kurven for krengende moment opp til andre kryssing av kurvene ( 2). Begge arealene skal beregnes fra den statiske krengningsvinkel uten vind ( 0). (Se fig. 2). 4. Muligheten til å redusere krengningsvinkelen ved kryssfyllingsarrangement, utpumpinger fra ballasttanker og andre tanker eller ved å ta hensyn til ankerkrefter etc. skal ikke tas i betraktning for å følge kravene i nr. 1 til og med nr Reserveoppdriftskrav for halvt nedsenkbare innretninger Reserveoppdriftskrav for halvt nedsenkbare innretninger er (se fig. 3): 1. Kurven for rettende arm etter antatt skade i operasjonstilstand (jf. 10) skal ha en positiv utstrekning på minst 10, mellom første og annen kryssing med vindmomentkurven. Ved en og samme vinkel (Θwa) innenfor den positive utstrekningen kreves følgende: a) Kurven for den rettende arm (rettende moment dividert på deplasement) etter skade, skal oppnå en verdi på minst 2,5 m. b) Minst 1,0 m av den rettende armen skal komme fra volumer som befinner seg over vanntette barrierer plassert i høyde med eller over laveste gjennomgående dekk (topp av søyle). 2. Krav til lukking av volumer som etter skade antas å gi oppdrift: a) Alle åpninger som er neddykket ved vinkelen Θwa, skal være utstyrt med vanntette lukningsmidler, jf. kapittel X. Lukningsmidler som aktiviseres på grunn av neddykking kan aksepteres på mindre åpninger hvis tilfredsstillende styrke og driftspålitelighet kan dokumenteres. b) Åpninger som blir neddykket ut over vinkelen Θwa, minimum til utstrekningen krevet i nr. 1 (vinkel for første kryssing med vindmomentkurven pluss 10 ), skal minst være utstyrt med værtette lukningsmidler som kan lukkes fra tørt dekk ved vinkelen Θwa, og som har betjening som angitt i kapittel XIV. Denne minimum utstrekningen av værtett integritet er på fig. 3 vist som Θwe. 3. Avtrapping av kurven for rettende arm: a) Enhver åpning nevnt i nr. 2 a) og b) som ikke har tilfredsstillende lukking, skal anses å lede til fylling av tilknyttet rom fra den vinkel hvor den laveste kant av åpning blir neddykket. Dette skal fremgå som avtrapping av kurven for rettende arm. b) Ovennevnte tap av oppdrift skal ikke forårsake at kurven for rettende arm faller under en verdi som er to ganger verdien for krengende vindarm (vindmoment dividert på deplasement) for den samme vinkel. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 1 Innretninger som er registrert før 1. januar 1992 som kan dokumentere et tilsvarende sikkerhetsnivå vedrørende reserveoppdrift, anses for å oppfylle denne paragrafen. 377

93 878/91 Stabilitetsforskriften 379

94 878/91 Stabilitetsforskriften 381

95 878/91 Stabilitetsforskriften A = B = WHL = θ = θ = θwa = θwe = GZ-kurve inklusive oppdriftsgivende volumer over vanntette barrierer plassert i høyde med eller over laveste gjennomgående dekk. GZ-kurve eksklusive oppdriftsgivende volumer over vanntette barrierer plassert i høyde med eller over laveste gjennomgående dekk. Kurve for krengende vind arm. Første kryssing mellom GZ-kurve og WHL-kurve. Andre kryssing mellom GZ-kurve og WHL-kurve. Minimum utstrekning av vanntett integritet. Minimum utstrekning av værtett integritet. Fig. 3 Reserveoppdrift for halvt nedsenkbare innretninger 383

96 878/91 Stabilitetsforskriften 385

97 878/91 Stabilitetsforskriften 23 Antatt skade og vanntett oppdeling 1. Generelt Innretningen skal være oppdelt ved hjelp av vanntette dekk og skott for å kunne motstå fylling som følge av to hovedtyper av skader: en-avdelingsskade i samsvar med 24. kollisjonsskade i henhold til skadeutstrekning for aktuell fartøystype jf. 25, 26 og 27 nedenfor. Skader og fylling skal antas for de enkelte driftstilstander slik det fremgår av kravene i 10 til og med Rør etc. i skadeområdet Alle nedgangssjakter, rør og ventilasjonskanaler som kan føre til fylling av rom som forutsettes intakte, skal plasseres utenfor skadeområdet for den enkelte fartøystypen jf. 25, 26 og Permeabilitetsfaktorer Følgende permeabilitetsfaktorer skal benyttes ved fylling jf. nr. 1: Rom for forråd 0,60, maskinrom 0,85, innredning, tomme rom og tanker 0,95. For rom hvor det er grunn til å anta andre faktorer skal permeabiliteten beregnes. 24 En-avdelingsskader En-avdelingsskader skal antas for ethvert rom som er helt eller delvis under aktuell vannlinje og i tillegg enten er begrenset av sjøen eller inneholder rørsystemer forbundet med sjøen. 25 Kollisjonsskader på innretninger av skipstype 1. Ved kollisjonsskader på innretninger av skipstype skal følgende skadeutstrekning antas å inntre hvor som helst innenfor skipets lengde: langskipsutstrekning: 3,0 m; horisontal inntrengning: 1,5 m; vertikal utstrekning: Fra basislinjen og vertikalt oppover uten begrensning. 2. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr. 1 skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 26 Kollisjonsskader på oppjekkbare innretninger 1. Ved kollisjonsskader på oppjekkbare innretninger skal følgende sideskader antas å inntre hvor som helst: horisontal utstrekning: 3,0 m; horisontal inntrengning: 1,5 m; vertikal utstrekning: Fra basislinjen og vertikalt oppover uten begrensning. 2. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr

98 878/91 Stabilitetsforskriften skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas. 3. Dersom innretningen er konstruert med matte, kan Sjøfartsdirektoratet fravike ovennevnte krav til utstrekning hvis innbyrdes avstand mellom skrog og matte er stor, jf. 4. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 27 Kollisjonsskader på halvt nedsenkbare innretninger 1. Ved kollisjonsskader på halvt nedsenkbare innretninger skal følgende skadeutstrekning antas: a) Bare søyler og pontonger i innretningens periferi skal anses utsatt for skade, og skaden forutsettes kun å inntre på de «utsatte deler». Med «utsatte deler» menes de deler av søylene og pontongene, eventuelt andre oppdriftsgivende deler som er plassert utenfor en linje trukket gjennom sentrene på periferisøylene (se fig. 4). Vertikal begrensning er fra 5 meter over øverste operasjonsvannlinje til 3 meter under laveste forflytningsvannlinje. b) Vertikal utstrekning: 3,0 meter innenfor området fra 5 meter over til 3 meter under aktuell vannlinje. c) Horisontal utstrekning: 3,0 meter målt langs huden. d) Inntrengning: 1,5 meter målt vinkelrett på huden. 2. Innretningen skal være vanntett oppdelt slik at når det antas kollisjonsskade i henhold til nr. 1 skal minst ett vanntett skott kunne antas som skadet. Når skade av mindre utstrekning enn den nevnt i nr. 1 resulterer i en mer ugunstig tilstand, skal slik mindre skade antas. 28 Unntak fra antatt skade for halvt nedsenkbare innretninger For halvt nedsenkbare innretninger kan det ved beregning av skadestabilitet etter antatt skade i henhold til 24 og 27, ses bort fra fylling av ballasttanker, som alltid er fulle på de aktuelle dypganger, under følgende forutsetninger: 1. Det skal klart fremgå av ballasteringsprosedyren i operasjonsmanualen at de aktuelle tanker skal være fulle for de aktuelle dypganger, uansett lastetilstand. 2. På KG-grensekurven skal det angis hvilke tanker som er forutsatt fulle og hvilket dypgangsområde det gjelder. Kapittel II Fribord og lastelinjeforhold 29 Fribord og lastelinjeforhold 1. Innretningens lastelinjemerker skal angi maksimum tillatt dypgående utfra innretningens stabilitet og styrke samt eventuelle andre bestemmelser som har betydning for fastsettelse av dypgående. 2. Det fastsatte fribord må ikke være mindre enn det kravene og denne forskriftens kapittel V tilsier For boreskip og eventuelle andre typer innretninger hvor den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, kommer til anvendelse, skal også bestemmelsene i nevnte konvensjon følges. Maksimum dypgående skal da ikke overstige lastelinjen beregnet i henhold til denne konvensjonen. 389

99 878/91 Stabilitetsforskriften 4. Lufterør med lukningsmidler til tanker o.l. skal være godt beskyttet mot sjøslag og mot slag fra løsnet dekkslast. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også Krav om styrke og dekkets avstand til vannflaten i Forskrift av 4. september 1987 om bygging av flyttbare innretninger, 6 og 10. Kapittel IX Vanntette skott 30 Styrke på vanntette skott 1. Generelle krav. De skott som med referanse til skadestabilitetsberegningene forutsettes å være vanntette, skal dimensjoneres for det maksimale vanntrykk som vil kunne oppstå ved krenging etter skade i henhold til stabilitetskrav i 21, med en utnyttelsesfaktor på 0.75 mot materialets flytegrense. Det skal kunne framlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon. 2. Tilleggskrav for halvt nedsenkbare innretninger. a) Alle neddykkede skott rundt oppdriftsgivende volumer samt vanntette barrierer ved topp av søylene skal dimensjoneres for også å kunne motstå det vanntrykk som vil oppstå ved krengning i henhold til stabilitetskrav i 22. nr. 1 a) og b). Det skal kunne fremlegges bekreftelse på styrken fra MOU-klasseinstitusjon. b) Skott og barrierer nevnt i a) tillates dimensjonert med en utnyttelsesfaktor 0.95 mot materialets bruddgrense. c) Vanntette skott rundt oppdriftsgivende volum plassert over søyletoppen skal som minimum dimensjoneres i henhold til regelkrav for utvendige skott som blir utsatt for bølgeslag, gitt av MOU-klasseinstitusjon. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 31 Åpninger i vanntette skott Antallet åpninger i skott som med referanse til skadestabilitetsberegningene forutsettes å være vanntette, skal begrenses til det minimum som er forenlig med innretningens utforming og sikker drift. Kapittel X Generelle krav til vanntette lukningsmidler 32 Krav om vanntette lukningsmidler 1. Vanntette lukningsmidler skal arrangeres for alle åpninger eller gjennomføringer i vanntette skott for å opprettholde innretningens vanntette oppdeling. 391

100 878/91 Stabilitetsforskriften 2. Adkomståpninger for personell gjennom vanntette skott skal lukkes med vanntette skyvedører utstyrt i henhold til krav i kapittel XII. Andre typer vanntette dører kan likevel benyttes dersom forutsetningene gitt i 33 nr. 2 er oppfylt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 33 Krav om fjernstengesystem 1. Lukningsmidler som skal være av vanntett type i henhold til krav i 18 nr. 3 a), 21 nr. 1, 22 nr. 2 og 45, skal kunne fjernstenges fra et kontrollpanel, jf Lukningsmidler kan likevel arrangeres uten fjernstengesystem dersom følgende forutsetninger er oppfylt: a) de står stengt og instruks om at de alltid skal holdes lukket når innretningen er i sjøen, står oppslått på hvert lukningsmiddel, b) de benyttes som adkomst til avlukkede rom som ikke er i bruk, og i områder ikke beregnet for vanlig ferdsel, c) kontrollsystemet ellers følger kravene i 37 nr. 1b), 1c), 1d), nr. 2 og nr. 3, og d) sentrallukkere for tersene er anordnet på lukningsmidler som tjener som atkomst eller nødutgang. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 34 Krav til dimensjonering og prøving 1. Vanntette lukningsmidler skal være dimensjonert for å kunne motstå trykk, normalt fra begge sider. Dimensjonerende trykk skal tilsvare det maksimale vanntrykk som vil kunne oppstå ved krenging som spesifisert i 30. Styrkeberegning skal utføres i henhold til anerkjente standarder, jf. 2 nr Lukningsmidler plassert i vanntette skott over søyletoppen skal minst dimensjoneres i henhold til 30 nr. 2 c). 3. Prototyp av lukningsmidlet, montert som forutsatt ombord, skal trykkprøves hos produsent, etter følgende kriterier: a) minimum prøvetrykk = aktuelt vanntrykk + 5 meter vannsøyle, for vinduer 3 x aktuelt vanntrykk minimum 5 meter vannsøyle b) trykkprøving foretas med vann fra den mest kritiske side c) akseptabel vannlekkasje = 2 liter pr. minutt/m 2 lysareal 4. Lukningsmidlet skal som følge av trykkprøven ikke få permanente deformasjoner. 5. Etter installasjon ombord skal lukningsmidler som dører, luker og spjeld tetthetsprøves ved spyleprøve. Dersom tetning er lett synlig ved stengt lukningsmiddel, kan kontroll med søker, krittprøving e.l. aksepteres. 6. Dersom lukningsmidlet også skal benyttes som brannskille, skal prototypen testes fra mest kritiske side, i henhold til gjeldende brannkrav. For vanntette skyvedører, se også 41 nr. 5. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999), 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003) Batterinødlys Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 543, i kraft 1 juli Jf. Forskrift 4 september 1987 nr 856 om bygging av flyttbare innretninger

101 878/91 Stabilitetsforskriften 36 Andre typer vanntette lukningsmidler 1. Vanntette lukningsmidler av andre typer enn omhandlet i dette regelverk vil bli vurdert spesielt med hensyn til krav til styrke, fjernbetjening og alarmsystemer. 2. Dersom lukningsmidlet har fjernstengesystem og personell kan skades ved fjernstenging av lukningsmidlet, skal systemet, med hensyn til lokal alarmering og mulighet for å stoppe fjernstengingen lokalt, minimum følge den standard som kreves i kapittel XII. Kapittel XI Fjernstengesystem og kontrollsystemer for vanntette lukningsmidler 37 Utstyr på og plassering av kontrollpanel og kontrollrom 1. Kontrollpanelet for lukningsmidlene skal være utstyrt med: a) Fjernstengesystem med betjeningsvelger for stillingene: «normal operasjon» og «nødstenging» jf. 38. b) Diagram som viser plassering av hvert lukningsmiddel. c) Lysindikator som angir om hvert enkelt lukningsmiddel er åpent eller lukket (indikator på stenge/tersemekanismen). d) Lydalarm som, innen 1 time, varsler at et lukningsmiddel, som skal være lukket, har blitt stående åpent. e) For lukningsmidler som har mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem, et alarmsystem som gir: lav-nivå-alarm for hydraulikkoljetanken lav-nivå-alarm for lagret energi (trykk) i akkumulatorene lav-nivå-alarm for krafttilførsel (måles nærmest mulig drivkilden) 2. Kontrollpanelet skal, sammen med ballastkontrollpanelet, være plassert i bemannet kontrollstasjon Kontrollstasjonen skal være plassert over ugunstigste vannlinje ved krengevinkler spesifisert i 30, samt være tilstrekkelig beskyttet mot vær og vind. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se tilsvarende krav om plassering av ballastkontrollpanel i Forskrift av 20. desember 1991 om ballastsystemer, Betjeningsvelger for fjernstengesystemet 1. Betjeningsvelgeren skal vanligvis stå i posisjon for «normal operasjon». Lukningsmidlet skal da bare kunne åpnes og lukkes lokalt. 2. Med betjeningsvelgeren på «nødstenging», skal åpne lukningsmidler automatisk fjernstenges. Etter ny åpning lokalt, skal lukningsmidlet igjen automatisk gå til stengt posisjon. 3. Skilting som angir bruk av betjeningsvelgeren skal stå i nærheten av denne. 395

102 878/91 Stabilitetsforskriften 39 Mekanisk/hydraulisk fjernstengesystem 1. Krafttilførselen til det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet skal tilkobles hoved- og nødtavlen. 2. Det mekanisk/hydrauliske systemet skal være adskilt fra andre systemer og kontrueres slik at en enkelt feil normalt bare påvirker betjening av ett lukningsmiddel, og uansett ikke medføre at noe stengt lukningsmiddel åpner seg. 3. Det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet kan enten være et: a) sentralisert system med to uavhengige pumper hver tilknyttet akkumulatorer. Akkumulatorenes samlede kapasitet skal være stor nok til å kunne operere 50% av alle lukningsmidlene minst 3 ganger (lukke, åpne, lukke), ved krenging som spesifisert i 30. For vanntette skyvedører se også krav i kapittel XII, eller; b) uavhengig system for hvert lukningsmiddel, hver med pumpe og akkumulator. Akkumulatorenes kapasitet skal være stor nok til å kunne operere lukningsmidlet minst 3 ganger (lukke, åpne, lukke), ved krenging som spesifisert i 30. For vanntette skyvedører se også krav i kapittel XII, eller; c) kombinasjon av alternativ a) og b) 4. Med innretningen i opprett stilling skal fjernstengesystemet/akkumulatorene også ha kapasitet til å kunne fjernstenge alle lukningsmidlene samtidig i løpet av 60 sekunder. 5. Tiden fra selve lukningsmidlet settes i bevegelse til det er helt stengt, skal både i «normal operasjon» og under «nødstenging» være mellom 20 og 40 sekunder. Åpning av døren skal minst gå like hurtig. 40 Styre-, indikator- og alarmsystemer 1. Styre-, indikator- og alarmsystemene for lukningsmidlene skal være koblet til hoved- og nødtavlen. I tillegg skal de være batteritilkoblet. 2. Batterienes samlede kapasitet skal være stor nok til at 50% av alle lukningsmidlene kan opereres minst 3 ganger (lukke-åpne-lukke), ved krenging som spesifisert i Systemene og dets komponenter skal være adskilte fra andre systemer og konstruert slik at en enkelt feil i en komponent eller et rørbrudd/kabelbrudd ikke forårsaker manglende evne til fjernstenging av mer enn et lukningsmiddel, eller forårsake åpning av allerede stengte lukningsmidler. En enkelt feil i indikator- eller alarmsystemene skal heller ikke medføre at det aktuelle lukningsmidlet ikke kan fjernstenges eller stenges lokalt. 4. Ved og etter nødavstengning skal lukningsmidlene ikke kunne åpnes eller lukkes utilsiktet på grunn av elektrisk kortslutning i fjernstengesystemene. I denne tilstand skal lukningsmidler for atkomståpninger fortsatt kunne opereres lokalt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel XII Tilleggskrav for vanntette skyvedører Vanntette skyvedører skal i tillegg til krav gitt i kapitlene X og XI oppfylle følgende: 41 Generelle krav 1. Det skal være mulig å stenge alle dørene mekanisk/hydraulisk og med håndpumpe ved krenging som spesifisert i 30, når vann i tillegg strømmer gjennom åpningen og utøver et statisk trykk på 1 meter vannsøyle over terskelen på dørens senterlinje. 397

103 878/91 Stabilitetsforskriften 2. Med innretningen i opprett stilling, skal det være mulig å lukke dørene lokalt ved hjelp av håndpumpe i løpet av 90 sekunder. En enkelt feil i fjernstengesystemet skal ikke hindre operasjon av dørene ved hjelp av håndpumpe. 3. Lokal betjening av dørene skal foregå ved hjelp av én hendel. Dvs. samme hendel skal benyttes både ved «normal operasjon», ved «nødstenging» og ved bruk av håndpumpe. 4. For å sikre mot feilbetjening av dørene mens innretningen ligger ved kai/på verksted e.l., må fjernstengesystemet kunne kobles ut manuelt og låses i denne stilling. De vanntette dørene blir da stående i åpen stilling. Ingen form for fjernstenging eller lokal operasjon av dørene skal da få dørene til å lukke før systemet på nytt er aktivert manuelt. 5. Vanntette skyvedører kan også være branndører forutsatt at: a) dørene brannisoleres slik at de er likeverdige med de brannskottene de skal plasseres i b) det mekanisk/hydrauliske fjernstengesystemet konstrueres slik at dørene ikke åpner seg under varmepåvirkning. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 42 Funksjon ved «normal operasjon» 1. Når betjeningsvelgeren for fjernstengesystemet i kontrollrommet er satt i stillingen «normal operasjon», skal dørene kunne åpnes og lukkes lokalt, fra begge sider, både mekanisk/hydraulisk og ved håndpumpe. 2. Åpning av dørene skal skje ved aktivering av lokal operasjonshendel. Døren skal da åpne når hendelen holdes i åpen stilling og stoppe når den slippes. System der dørene går helt opp og blir stående i åpen posisjon selv om hendelen slippes, kan også aksepteres. 3. Lukking av dørene lokalt skal skje ved at hendel for operasjon holdes i lukket stilling inntil døren er lukket. Slippes hendelen før døren er helt lukket, skal dørbevegelsen stoppe eller automatisk gå til åpen stilling igjen. Det skal etter stopp være mulig enten å fortsette stengingen av døren, eller å åpne døren på nytt uten at den først har vært helt lukket. 43 Funksjon ved «nødstenging» 1. Når betjeningsvelgeren for fjernstengesystemet i kontrollrommet er satt i stilling «nødstenging», skal dørene fortsatt kunne åpnes og lukkes lokalt, fra begge sider, ved å bruke de normale operasjonshendlene. Plassering av hendlene skal være slik at de samtidig kan betjenes fra begge sider av døren når denne er i åpen stilling. Dette for å kunne sikre at døren ikke lukkes under passering. Dørene skal også kunne åpnes og lukkes ved hjelp av håndpumpe. 2. Døren skal lukke automatisk når hendelene slippes. Ved å betjene hendlene skal det være mulig å stoppe døren under lukkebevegelsen, eller å åpne døren på nytt uten at den først har vært helt lukket. 44 Signaler ved «nødstenging» Lydsignal skal aktiveres lokalt ved nødstenging av åpen dør. Det skal vare til døren er helt lukket. Signalet skal også aktiveres ved senere lokal operasjon av døren dersom den fremdeles er nødstengt sentralt. Lysalarm skal benyttes istedet i områder der støy kan medføre at lydsignalet ikke høres. 399

104 878/91 Stabilitetsforskriften Kapittel XIII Vanntett lukking på oppjekkbare innretninger Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 45 Tilleggskrav til vanntett lukking av åpninger på oppjekkbare innretninger Dersom ventilatorer o.l. er plassert slik at de kan bli skadet eller revet løs som følge av sjøslag, løsnet utstyr eller løsnet dekkslast, og derved kunne gi fylling i rom som i stabilitetsberegningene antas å være oppdriftsgivende ved krengevinkler gitt av 21, skal disse ha et vanntett lukningsmiddel plassert slik at det fortsatt vil være effektivt etter hendelsen. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel XIV Værtetthet 46 Værtett lukning av åpninger 1. Åpninger til rom som i henhold til krav i 18 nr. 3 b) skal være værtett lukket, skal utstyres med værtette lukningsmidler. 2. Hvert lukningsmiddel skal være konstruert og hengslet slik at det enkelt kan stenges av en person. Det skal ved konstruksjonen tas hensyn til den krenging hvor det er aktuelt å stenge lukningsmidlet, jf Værtette lukningsmidler skal konstruereres og styrkeberegnes i henhold til anerkjent standard jf. 2 nr.1. Der lukningsmidlene tjener som atkomst eller nødutgang skal disse ha sentrallukkere for tersene. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 47 Værtette lukningsmidler på oppjekkbare innretninger Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 543, i kraft 1 juli Værtette lukningsmidler på boreskip Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 543, i kraft 1 juli

105 878/91 Stabilitetsforskriften Kapittel XV Operasjonsmanual, rutiner og instrukser 49 Stabilitetsinstruks og operasjonsmanual 1. Det skal utarbeides skriftlig instruks om daglig oppfølging av stabiliteten i henhold til denne forskrift. Instruksen skal innarbeides i innretningens operasjonsmanual. 2. Oppfølgingen av stabiliteten skal gjøres ved: beregning av lastetilstander og kontroll av resultatet mot KG grensekurven oppfølging av lettskipsdata opprettholdelse av vanntett oppdeling og, når aktuelt, egne rutiner for: ballastering fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand og fra forflytningstilstand til sikkerhetstilstand, jf. 17 og 28 spesielle operasjoner, jf. 9 nr. 5 opprettholdelse av vanntett oppdeling for oppjekkbare innretninger, jf. 50, eller for boreskip, jf I operasjonsmanulen skal det også minst finnes følgende informasjon som er nødvendig for å kunne utføre oppfølgingen som nevnt ovenfor: kort orientering om hvilket regelverk innretningen er dokumentert etter og hva dette innebærer for driften av enheten KG-grensekurve med tilhørende begrensinger og forklaringer, jf. 9, 16 og 28 formular for beregning av daglige lastetilstander, jf. 15 nr. 2 data nødvendige for beregning av daglige lastetilstander, jf. 15 og 16 eksempler på lastetilstander, jf. 17 lettskipsdata og formular for videre oppfølging av lettskipsdata jf. 8 nr. 2 oversikt over vanntett oppdeling, som også viser hvilke vanntette lukningsmidler som til enhver tid skal stå lukket, og hvilke som skal fjernlukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand oversikt over de værtette lukningsmidlene, som også viser hvilke av lukningsmidlene som skal lukkes enten i en nødsituasjon eller når enheten går til sikkerhetstilstand. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 406 (i kraft 1 sep 1999). 50 Rutiner spesielt for oppjekkbare innretninger 1. Før innretningen gjøres flytende, skal det gjøres en innførsel i den offisielle loggboken, skiftrapporten eller tilsvarende dokumentasjonssystem, om at alle vannette og værtette lukningsmidler som skal lukkes i henhold til oversiktene krevet i 49, er bevitnet stengt. 2. Når innretningen er i flytetilstand skal alle værtette lukningsmidler som ikke må stå åpne for å opprettholde nødvendig drift, være lukket. Instruks om lukking når innretningen er i flytetilstand skal være oppslått på de lukningsmidler det gjelder. 3. Så lenge innretningen er flytende, skal et dokumenterbart system ombord sikre at lukningsmidlene forblir stengt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). 51 Rutiner spesielt for innretninger av skipstype 1. Før skipet går til sikkerhetstilstand, jf. 2 nr. 12, skal alle åpninger i henhold til oversikten krevet i 49, lukkes værtett. 403

106 878/91 Stabilitetsforskriften 2. Så lenge innretningen er i sikkerhetstilstand, skal et dokumenterbart system ombord sikre at lukningsmidlene forblir stengt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel X Avsluttende bestemmelser 52 Straff Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902, 339 nr.2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 543 (i kraft 1 juli 2003). Denne forskriften trer i kraft 1. januar Ikrafttredelse 405

107 879/91 Ballastforskriften 879/91 Ballastforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Reders og plattformsjefens plikter Fravik A Gjensidig aksept Kapittel III: Dokumentasjon Dokumentasjon Godkjennelse Systemrevisjon Verifikasjon Kapittel IV: Generelle krav til ballastsystemet Krav om ballastsystem Krav om analyse Krav til enkeltkomponenter Intern kommunikasjon Kapittel V: Ballastpumper og røropplegg Kapasitetskrav Krav til funksjon etter feil Ventiler, lufterør og sugeledninger Kapittel : Betjenings- og indikatorsystemer Generelle krav Ballastkontroll Plassering av ballastkontrollen Nødstopp Lokal betjening Krav til funksjon etter feil Krav til tankpeilesystem Indikatorsystem for dypgående Kapittel : Operasjonsinstruks Operasjonsinstruks Kapittel I: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forskrift 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed 1, 9a, 80, jf. kgl. resolusjon av 1. desember 1978 med delegasjonsvedtak 15. januar 1979, res. 25. mai 1984 nr med delegasjonsvedtak av 14. aug Endret 2 mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF. Endret 11. april 2003 nr. 499, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 407

108 879/91 Ballastforskriften Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 2. Ballastsystem: Pumper, ventiler, rørsystemer o.l. med tilhørende kraftforsyning og kontrollsystemer som er nødvendig for å ballastere eller deballastere en innretning. 3. Forflytningsdypgang (transitt): Den dypgangen innretningen ligger på når den skifter posisjon, enten ved sleping eller ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri. 4. IMO: «International Maritime Organization» 5. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster ombord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 6. Kontrollstasjon: Rom hvor utstyr for overvåking, fjernbetjening og kontroll av innretningen er anbrakt. Inkluderer bl.a.: 6.1. rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, nødkraftkilde og sentral for interkommunikasjons-, alarm- og høytaleranlegg er anbragt rom hvor utstyr for fjernbetjening og kontroll av ankersystemer, ballastsystem, brann dører, dykkesystemer, dynamisk posisjoneringssystemer, fast opplagte brannslokningssystemer, nødkraftkilder og vanntette dører er anbragt. 7. MODU-koden: IMO s «Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Drilling Units» av MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 9. Operasjonsdypgang: De dypgangene innretningen ligger på når den utfører sine normale arbeidsoppgaver. 10. Reder: Den som kontraherer og/eller forestår driften av en innretning. 11. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 409

109 879/91 Ballastforskriften 12. Sikkerhetstilstand: Tilstanden når operasjonsbegrensningene (maks. tillatt vindhastighet) for aktuell operasjons- eller forflytningstilstand er overskredet, og/eller når nødvendige tiltak for tilstanden er iverksatt. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Reders og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 4 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel III Dokumentasjon Overskriften endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 411

110 879/91 Ballastforskriften 5 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 6 Godkjennelse Systemrevisjon Verifikasjon Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407, i kraft 1 sept Kapittel IV Generelle krav til ballastsystemet Overskrift endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 7 Krav om ballastsystem 1. Innretninger skal være utstyrt med et pumpesystem som kan ballastere og deballastere enhver ballasttank under normale operasjons- og transittilstander. Kontrollert gravitasjonsfylling av tanker tillates. 2. Ved vannfylling av et hvert rom på oppjekkbare innretninger og et hvert rom i søylene eller pontongene på halvt nedsenkbare innretninger, skal ballastering i henhold til 11 nr. 2 fortsatt være mulig. 8 Krav om analyse Det skal utføres en analyse av ballastsystemets evne til å fungere i henhold til kravene i denne forskrift. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 9 Krav til enkeltkomponenter Ballastsystemets enkeltkomponenter skal med hensyn til styrke, funksjonsdyktighet og arbeidsutførelse minimum følge regelkravene fra MOU-klasseinstitusjon for de trykk, kapasiteter og belastninger m.v. som framkommer i denne forskrift. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 10 Intern kommunikasjon Det skal være installert et kommunikasjonssystem mellom kontrollstasjon og rom hvorfra ballastpumper, -ventiler og annet utstyr nødvendig for driften av ballastsystemet kan styres lokalt, jf. krav i 18. Kommunikasjonssystemet skal være uavhengig av hovedkraftkilden. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 413

111 879/91 Ballastforskriften Kapittel V Ballastpumper og røropplegg 11 Kapasitetskrav 1. Ballastsystemet skal ha kapasitet til å kunne bringe innretningen fra en hvilken som helst operasjons- eller forflytningsdypgang til dypgående for sikkerhetstilstand, i løpet av 3 timer. 2. Med alle pumpene intakte, skal ballastsystemet ha kapasitet til, innen 3 timer, å kunne bringe innretningen tilbake til opprett tilstand og styrkemessig akseptabel dypgående, etter skade i henhold til stabilitetsforskriften For innretninger som må benytte nødkraft for å tilfredsstille dette krav, aksepteres det at hovedkraft igjen benyttes når det er oppnådd en vinkel som hovedkraftkilden kan operere under. Det skal da kunne dokumenteres at hovedkraftkilden kan restartes ved denne vinkelen etter å ha vært krenget i hht kravene ovenfor. 3. Med en hvilken som helst pumpe ute av drift, skal ballastsystemet kunne bringe innretningen tilbake til opprett tilstand og styrkemessig akseptabel dypgående, etter skade i henhold til stabilitetsforskriften Ved skade på rom der ballastpumper er installert forutsettes det at det er ballastpumpen(e) i dette rommet som er satt ut av drift. Tilhørende deler av ballastsystemet i det samme vannfylte rommet forutsettes også satt ut av drift, med unntak av komponenter som er konstruert for å tåle nedsenkning i vann og aktuelt trykk. 4. For halvt nedsenkbare innretninger, med innretningen på operasjonsdypgang, skal krav i nr. 2 og 3 kunne utføres uten å ta inn ytterligere ballast. Motfylling kan vurderes brukt som operasjonelt tiltak, forutsatt at det foreligger godkjente prosedyrer som dekker områdene styrke og stabilitet. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift 20 desember 1991 nr 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 12 Krav til funksjon etter feil 1. Ballastsystemet skal være utstyrt med minst to uavhengige pumper arrangert slik at ballastering kan gjennomføres i tilfelle feil ved en hvilken som helst av pumpene. Det kan benyttes andre pumper enn rene ballastpumper til ballastering, forutsatt at disse er tilgjengelige for slik bruk til enhver tid. 2. Ballastsystemet skal anordnes slik at ingen enkelt feil i systemet eller en operatørfeil kan føre til utilsiktet overføring av ballastvann fra en tank til en annen, eller utilsiktet fylling/tømming av tanker. 3. Nødkraftkilden skal kunne betjene ballastsystemet på en slik måte at krav i 11 nr. 3 og 12 nr. 1 er tilfredsstilt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 13 Ventiler, lufterør og sugeledninger 1. Alle ventiler og betjeningsorganer skal være tydelig merket med den funksjon de har. Lokalt på ventilen skal det være indikator som viser om en ventil er åpen eller lukket. 2. Lufterør skal være installert til hver ballasttank, plassert utenfor skadeområder i henhold til krav i stabilitetsforskriftens 23 til 28 1 og være i tilstrekkelig antall og tverrsnittsstørrelser 415

112 879/91 Ballastforskriften til å muliggjøre effektiv drift av ballastsystemet, under de forhold som er omtalt i denne forskrift. 3. Lufterørsåpningene til de tanker som er planlagt benyttet for å rette opp innretningen etter skade, skal være plassert over ugunstigste vannlinje ved krengevinkler spesifisert i 11 nr. 2, eller være arrangert på annen måte som sikrer luft til tankene ved utpumping. 4. Sugeledning fra tanker nevnt i nr 3, plasseres slik at man har muligheter for å pumpe ut mest mulig vannballast ved aktuell krenging. 1 Se forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. Kapittel Betjenings- og indikatorsystemer 14 Generelle krav 1. Fjernbetjenings- og indikatorsystemene skal være koblet til hoved- og nødtavlen. 2. På hvert sted hvor en ventil kan fjernbetjenes, skal det finnes en anordning som viser om ventilen er åpen eller lukket. Indikatorens funksjon skal avhenge av ventilspindelens bevegelse, eller være anordnet på annet vis med tilsvarende pålitelighet. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 15 Ballastkontroll 1. Ballastkontrollen skal være utstyrt med følgende betjenings- og indikatorsystemer: a) fjernbetjeningssystem for ballastpumper b) indikatorsystem for ballastpumper c) fjernbetjeninssystem for ballastventiler d) indikatorsystem for ballastventiler e) fjernpeilesystem for tanknivå f) indikatorsystem for dypgående g) krenge- og trimindikatorer h) indikatorsystem for krafttilførsel (hoved og nødkraftkilde) i) indikatorsystem for hydraulisk/pneumatisk trykk i ballastsystemet j) nødstopp 2. Ballastkontrollpanelets utforming og operatørenes arbeidsstilling skal være konstruert etter gode ergonometriske prinsipper. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 16 Plassering av ballastkontrollen Plasseringen av ballastkontrollen skal være i kontinuerlig bemannet kontrollstasjon, hvor også kontroll for vanntette lukningsmidler 1 skal være installert. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se tilsvarende krav om plassering i forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/ værtette lukningsmidler

113 879/91 Ballastforskriften 17 Nødstopp Nødstoppfunksjonen skal kunne isolere eller koble ut kraftforsyningen til fjernbetjeningssystemene og til pumpene. Ballastsystemet skal da gå til sikker posisjon dvs. ventiler stenges og pumper stoppes. Nødstoppsystemet skal være adskilt fra det ordinære fjernbetjeningssystemet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 18 Lokal betjening Alle ballastpumper og ventiler skal i tillegg til fjernbetjening fra kontrollstasjonen, i tilfelle av feil ved fjernbetjeningen, være utstyrt med uavhengig lokal betjening. Den uavhengige lokale betjeningen av hver ballastpumpe og av dens tilhørende ballasttankventiler skal være plassert på samme sted. 19 Krav til funksjon etter feil 1. Fjernbetjenings- og indikatorsystemene skal være adskilt og fungere uavhengig av hverandre, eller ha tilstrekkelig redundans slik at en feil ved ett system ikke gjør driften av noe annet system usikker. 2. Ballastventilene skal feile til lukket stilling ved tap av kontrollkraft eller styrestrøm. Ved reaktivering skal ventilene forbli lukket inntil ballastkontrolloperatøren igjen overtar kontrollen av det reaktiverte systemet. Ballastventilsystemer som ikke feiler til lukket stilling ved tap av kontrollkraft/styrestrøm, aksepteres forutsatt at det kan dokumenteres at innretningens sikkerhet dermed ikke svekkes. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 20 Krav til tankpeilesystem 1. Tankpeilesystemet skal gjøre det mulig å: a) vise væskenivå i alle ballasttanker. Det skal finnes en sekundær metode til å fastslå nivået i ballasttankene, dvs. peilerør eller annet målesystem. b) ved krengevinkler i henhold til 11 nr. 2, tilnærmet vise væskenivå ved sugeledningen i de ballasttanker som er planlagt benyttet til å rette opp innretningen. c) vise væskenivå i andre tanker, f.eks. brennolje-, ferskvanns- og borevanns/væsketanker som, når de fylles eller tømmes, virker inn på innretningens stabilitet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 21 Indikatorsystem for dypgående Indikatorsystemet for dypgående skal vise dypgående i hvert hjørne av halvt nedsenkbare og oppjekkbare innretninger, og forut og akter for innretninger med skipsskrog. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999). 419

114 879/91 Ballastforskriften Kapittel Operasjonsinstruks 22 Operasjonsinstruks 1. Det skal utarbeides en skriftelig instruks om bruk av ballastsystemet i henhold til denne forskrift. Instruksen skal innsrbeides i innretningens operasjonsmanual. 2. Operasjonsinstruksen skal inneholde: kort informasjon om systemet og normal bruk av det for halvt nedsenkbare innretninger, prosedyrer for ballastering fra forflytningstilstand til sikkerhetsstilstand og fra operasjonstilstand til sikkerhetstilstand 1 kort informasjon om mulighetene for bruk etter feil har oppstått (kan evt. stå i beredskapsmanualen). Dersom motfylling etter skade skal brukes som operasjonelt tiltak, skal rutiner for dette angis, jf. 11 nr. 4. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 407 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se krav om slike prosedyrer i forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, 17, 28 og 49. Kapittel I Avsluttende bestemmelser 23 Straff Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgelige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 499 (i kraft 1 juli 2003). Denne forskriften trer i kraft 1. januar Ikrafttredelse 421

115 2318/86 Boligforskriften 2318/86 Boligforskriften INNHOLD Kapittel I: Generelt Definisjoner Virkeområde Reders og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon A Gjensidig aksept Kapittel II: Boligkvarter m.v Generelle krav Bygningstekniske krav Korridorer, utganger, nødutganger og rømningsveier Ventilasjon Oppvarming Belysning Bysse og proviantrom Soverom Inventar og annet utstyr til soverom Spiserom, dagrom og kontorrom Helsekontor Sanitærrom, skifterom m.v Vaske- og tørkerom for klær Kapittel III: Forskjellige bestemmelser Fravik Straff Ikrafttredelse Forskrift 17. desember 1986 nr om konstruksjon og utrustning av boligkvarteret på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v., 1, 9 a, 46 og 52, jfr. kgl. res. av 5. april 1963, 1 desember 1978, 25. mai 1984 og delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 495, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 423

116 2318/86 Boligforskriften Kapittel I Generelt 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om Sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Boligkvarter: De områder av innretningen som er beskrevet i denne forskrift. 5. Mønstringsstasjon: Møtested for entring av livbåter og redningsflåter 6. Nødstasjon: Møtested for personell med bestemte oppgaver i en nødsituasjon. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 400 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 3 Reders og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 400 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 i kraft 1 juli

117 2318/86 Boligforskriften 5 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 400 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel II Boligkvarter m.v. 6 Generelle krav 1. Boligkvarteret skal være slik plassert at det er betryggende atskilt fra fareområder på innretningen. Boligkvarteret skal ikke grense direkte opp til eksplosjonsfarlige områder og skal tilfredsstille kravene i gjeldende brannforskrift for flyttbare innretninger. 2. Boligkvarteret skal være tilstrekkelig lydisolert samt beskyttet mot vær, hete og kulde. 3. Boligkvarteret skal være utstyrt med tilstrekkelig antall utganger/oppganger som gir lett atkomst til mønstringsstasjonene. Alle trapper, dører og ganger skal tilfredsstille kravet om hurtig og sikker evakuering. 4. Boligkvarteret skal være slik oppmerket, enten ved spesiell skilting eller ved f.eks. bruk av forskjellige farger i korridorene m.v. på de enkelte dekk, at det er lett å orientere seg om hvor man befinner seg i boligkvarteret. 5. Boligkvarteret skal være lagt til rette for å opprettholde en forsvarlig hygienisk standard. 6. Boligkvarteret skal være slik bygget og plassert at det sikres en tilstrekkelig ventilasjon og oppvarming. 7. Boligkvarteret skal inneholde et tilstrekkelig antall soverom, dagrom, spiserom, skifte- og dusjrom, vaske- og tørkerom for klær, sanitærrom, kontorer og andre lager- og arbeidsrom, samt bysse, proviant-, kjøle- og fryserom og helsekontor. Rommene skal være hensiktsmessig innredet og utstyrt, slik at de i praksis kan fylle den funksjon de er tiltenkt. 8. Boligkvarteret skal være innredet og utstyrt for personer av begge kjønn. 9. For operasjon i arktiske strøk kan det stilles særlige krav til konstruksjon av innredning. 10. Alle rom i boligkvarteret skal være tydelig merket med bruksområde og eventuelt antall køyeplasser/personer. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 427

118 2318/86 Boligforskriften 7 Bygningstekniske krav 1. Utvendige gulv, tak og skott i boligkvarteret som er utsatt for været og/eller som grenser til maskiner, utstyr, arbeidssted m.v. skal være forsvarlig isolert. Isolasjonen skal ikke ha en høyere k-verdi enn 0,50. Isolasjonsmaterialet skal legges på en slik måte at kondensdannelse unngås og skal være festet på en forsvarlig måte. 2. Til skilleskott og dekk i eller mot boligkvarteret skal det benyttes konstruksjoner med lydreduksjon som tilfredsstiller de krav til lydisolering som til enhver tid gjelder for skip. 3. Alle materialer benyttet i boligkvarteret skal ha en overflate som er lett å holde ren. 4. Skott rundt maskinrom, oppvarmede tanker og områder med lave og/eller høye temperaturer som støter direkte opp til boligkvarter, samt damp- og varmtvannsrørledninger i boligkvarter skal være forsvarlig isolert. 5. Rørsystemer som ved lekkasje kan forårsake skade på personer eller miljø, skal ikke føres gjennom boligkvarteret. 6. Skott og tak i sanitærrom skal være av stål eller annet likeverdig materiale og isolert mot ytterskott. 7. Takhøyde i boligkvarteret hvor full bevegelse er nødvendig skal være minst 2300 mm, regnet fra topp av ferdig gulv til underkant av takplatene. 8. Fri bredde i korridor skal være minst 1000 mm. 9. Dører i boligkvarteret skal ha en lysåpning i karm som er minst 750 mm bred. Dører til sanitærrom i lugarer og til toalettavlukker i felles sanitærrom kan imidlertid ha en lysåpning i karm på 600 mm. Dør til helsekontor skal ha en lysåpning i karm på minst 850 mm. Dører skal ha en høyde over dekk på minst 2050 mm. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 8 Korridorer, utganger, nødutganger og rømningsveier 1. Fra hvert dekk i boligkvarteret skal det være minst 2 utganger til fritt dekk, samt en innvendig trapp. 2. Alle fellesrom over 20 m 2 skal ha minst 2 utganger/oppganger innbyrdes plassert på motsatt side av rommet. Dører i fellesrom skal slå ut fra rommet. 3. For blindganger over 5 meter lange skal det være nødutgang/rømningsvei. Nødutgangene/ rømningsveiene skal være minst 600 x 800 mm brede. 4. Alle dører og luker i nødutganger skal slå ut i retning av rømningsvei og skal lett kunne åpnes fra begge sider av en person. Dører og luker med terser skal være betjent sentralt. Dører til soverom skal være utstyrt med sparkepanel eller være ulåsbare. 5. Trappeoppganger, nødutganger og rømningsveier skal ikke sperres eller tildekkes, og de skal være slik arrangert at de gir en sikker atkomst til nød- og mønstringsstasjonene. 6. Nødutganger/rømningsveier skal være merket i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger. 7. Alle trapper i boligkvarteret skal ha en skråstilling som ikke overstiger 45, fra horisontalplanet og skal ha lik avstand mellom trinnene. Trappene skal ha en hensiktsmessig bredde mellom vangene, dog ikke mindre enn 800 mm. Trapper skal ha rekkverk eller håndrekke på begge sider. Trapper som er over 1600 mm brede, skal også ha rekkverk i midten. 8. Korridorer skal være utstyrt med minst en håndrekke. I korridorer som er over 1600 mm brede og i andre større åpninger i forbindelse med korridorer, skal det være håndrekke på begge sider. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 429

119 2318/86 Boligforskriften 9 Ventilasjon 1. All innredning skal være tilstrekkelig ventilert med mekanisk ventilasjon og ha overtrykk på 50 Pascal i forhold til omgivelsene. Ventilasjonsanlegg med luftinntak skal være slik plassert og konstruert at brannfarlige, giftige eller helsefarlige gasser, støv m.v. hindres fra å trenge inn i boligkvarteret. 2. Ventilasjonsanlegget skal være regulerbart slik at det sikrer en behagelig temperatur og tilstrekkelig luftsirkulasjon uten ubehagelig trekk under de klimaforhold som innretningen er spesifisert for å kunne operere under. Den relative luftfuktighet skal ikke være lavere enn 30 % eller høyere enn 70 %. 3. Ventilasjonsavtrekk fra helsekontor, bysse, vaskerom og toalettrom skal ledes i særskilte kanaler og aldri resirkuleres. 4. Ventilasjonsanlegget skal ha slik kapasitet at hvert rom i innredning tilføres minst 30 m 3 frisk luft pr. person pr. time. Antall luftvekslinger pr. time skal i nedenfornevnte rom være minst som følger: Radiorom : 10 Spiserom og dagrom: 6 Tørr proviant rom: 10 Bysse: 20 for tilførsel og 30 for avsug 5. Innblåsing av frisk og/eller oppvarmet/avkjølt luft til klosetter kan kun tillates dersom klosettene har dør til åpent dekk eller mekanisk avtrekk. 6. På innretning med uinnskrenket fartsområde skal oppholdsrom utstyres med klimaanlegg som minst skal være dimensjonert som følger ved den friskluftmengde som angitt under nr. 4 ovenfor Ved utetemperatur pluss 35 C med ca. 70% relativ fuktighet, skal innetemperatur på pluss 29 C med ca. 50% relativ fuktighet kunne oppnås. Returluft må ikke overstige 50% Anleggets kjølemaskineri og luftkjølere skal dessuten være tilpasset slik at ved utetemperatur på pluss 28 C med ca. 80% relativ fuktighet, skal innetemperatur på pluss 24 C med ca. 50% relativ fuktighet kunne oppnås. 7. Nødvendig reservemateriell for å sikre kontinuerlig drift av ventilasjonsanlegget skal være om bord. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 10 Oppvarming 1. Oppvarmingsanlegget skal være slik dimensjonert at det sikrer en minimumstemperatur på pluss 20 C under de klimaforhold som innretningen er spesifisert å kunne operere under. Det skal under ovennevnte forhold ikke være temperaturforskjeller større enn 5 C i det enkelte rom. Unntatt fra dette krav er lager, arbeidsrom, vaske- og tørkerom for klær, proviant, kjøleog fryserom. 2. Varmeapparatet skal være fast anbrakt og skjermet slik at risiko for brann samt fare eller ulemper for de ombordværende unngås. 3. Det skal være mulig å regulere temperaturen individuelt i hvert enkelt soverom på en tilfredsstillende måte. 11 Belysning 1. Soverom, helsekontor, spiserom, dagrom og bysse skal såvidt mulig være slik plassert at de får naturlig lys. 2. Kunstig belysning skal tilfredstille de nedenfornevnte krav. 431

120 2318/86 Boligforskriften 2.1. Den gjennomsnittlige kunstige belysning i hvert oppholdsrom skal være minst 100 lux. I soverom og dagrom skal det være installert tak, vegg- og bordlamper som muliggjør en variabel belysning. Ved hver køy skal det være en leselampe På skrivepulter: Minst 300 lux Byssa: Minst 300 lux på arbeidsplan 1 m over dørk I bad og toalett-rom: Minst 150 lux Korridorer: Minst 50 lux. Ved utganger mot dekk skal korridorbelysningen i en overgangssone kunne varieres mellom dagslys: 100 lux, og nattlys: 20 lux Trapperom: Minst 100 lux. Lyskildene skal arrangeres slik at skygger i trappetrinnene unngås. 3. Ved måling av gjennomsnittlig belysning i et rom, skal alle elektriske lyskilder som normalt er i bruk, være påslått. Når lysmålingene utføres, skal alt dagslys være avskjermet. Det skal tas 5 målinger (en måling midt i rommet og en måling i hvert av rommets hjørner. Målingene foretas 1 m over gulvet.). 12 Bysse og proviantrom 1. Skott og takkledning i bysse, i fryse- og kjølerom skal være av rustfritt stål. Røropplegg, kanaler, kabler o.l. skal så vidt mulig være innebygget og slik at flatene blir plane og lette å holde rene. 2. Gulvet i bysse skal ha en sklisikker overflate som er lett å holde ren. Overgangen fra gulv til vegger og fast innredning skal være utført slik at det er lett å holde rent. Gulvet skal være forsynt med tilstrekkelig avløp for vann, minst ett på hver side på laveste punkt under alle normale krengeforhold. 3. Bysse skal ha en grunnflate som ikke er mindre enn 35 m Det skal innredes egne rom til oppbevaring av proviant. Proviantrommene skal plasseres så nær byssa som mulig. 5. Proviantrommene skal være slik plassert, konstruert og innredet at oversiktlig lagring muliggjøres, og provianten mest mulig unngår forringelse på grunn av for sterk varme, trekk og kondens eller på grunn av skade og forurensning forårsaket av skadedyr. 6. Det skal være fryserom som er tilstrekkelig stort til å romme de forråd av matvarer som bør oppbevares frosset. Fryserommet skal være utstyrt med termometer som kan avleses utenfra. Fryseromstemperaturen skal være minus 18 C eller lavere. 7. Det skal være kjølerom som er tilstrekkelig stort til å romme de forråd av matvarer som bør oppbevares avkjølt. Kjøleromstemperaturen skal holdes mellom minus 1 C og pluss 4 C. 8. Dør til fryse- og kjølerom skal kunne åpnes fra innsiden selv om døren er låst fra utsiden. Det skal være alarmsystem fra fryse- og kjølerom til bysse. 9. Det skal være mulig å drenere vannansamling i fryse- og kjølerom samt øvrige proviantrom. 10. Bysse skal være utstyrt med håndvaskmuligheter med blandebatteri som kan opereres uten å bruke hendene. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 13 Soverom 1. Enhver som bor på innretningen skal ha egen køy. Rom bestemt til soverom skal ikke benyttes til andre formål. 2. Soverom skal innredes for maksimalt 2 personer. 433

121 2318/86 Boligforskriften Utenfor norsk kontinentalsokkel gjelder dette krav kun for den faste besetning. Som fast besetning betegnes de som p.g.a. sitt arbeidsområde følger innretningen fra felt til felt (location). 3. Gulvareal i soverom skal minst være 8 m 2 dersom soverommet er beregnet kun på én person, og minst 12 m 2 dersom soverommet er beregnet på to personer. 4. Ved måling av gulvflaten skal den del av flaten som opptas av køyer, skap, kommoder og sitteplasser regnes med, men ikke små og uregelmessige formede deler av gulvflaten som ikke effektivt øker den plass som kan benyttes til å bevege seg på. Areal for baderom kan være inkludert i minimumsstørrelsen for soverommet. 5. Det skal ikke være direkte åpninger inn til soverom fra dagrom, spiserom, bysse, vaske- og tørkerom for klær eller skifterom. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 14 Inventar og annet utstyr til soverom 1. Køyer skal være minst 2000 mm lange og 800 mm brede, begge mål tatt innvendig. 2. Vertikal avstand mellom køyer og avstand mellom øvre seng og tak skal være minimum 900 mm. 3. I hvert soverom skal det være et låsbart klesskap til hver køy. I tillegg skal det være et eget skap eller plass til å henge opp redningsdrakt. 4. Klesskapet skal ha en innvendig høyde av minst 1800 mm og et innvendig tverrsnitt på minst 600 x 600 mm. 5. I hvert soverom skal det være minst to 0,06 m 3 låsbare skufferom til hver køy. 6. Soverom skal være utstyrt med bord og bekvemme sitteplasser. 7. I soverom bestemt for mer enn 1 person, skal køyer utstyres med fortrekksgardiner. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 15 Spiserom, dagrom og kontorrom 1. Spiserommene skal være store nok til at minst 50% av totalt tilhørende personell kan innta sine måltider samtidig. Gulvarealet i spiserom skal være minst 1,2 m 2 pr. person rommet er bestemt for. 2. Spiserom skal være utstyrt med flere bord. Hver person skal ved bordet ha en plass som er minst 600 mm bred og 400 mm dyp. Bord og stoler skal plasseres slik at atkomsten til bordplassen er mest mulig fri. Stoler skal være forsynt med ryggstø. 3. Det skal være egne dagrom for røykere og ikke-røykere. 4. Det skal være et eget rom hvor det kan vises film. 5. Dagrom og filmrom skal tilsammen utgjøre minst 1 m 2 pr. person av max. antall personer som kan være om bord. Det ene av disse rom skal kunne romme minst 50% av disse personer. 6. Plattformsjef, stabilitetssjef, teknisk sjef, boresjef og forpleiningssjef skal i alminnelighet hver ha et særskilt rom som er utstyrt som kontor. I tilfelle felles kontor ønskes benyttet, må dette ha slik størrelse og være slik innredet at kravet om særskilte avdelinger best mulig etterkommes. 7. Om bord skal det være et eget rom med innretninger for varme og kalde drikker. Rommet skal være plassert slik at det har inngang direkte fra dekk. Rommet skal ha håndvask eller håndvaskmuligheter, og være oppvarmet. Innredningen skal være slik at den er egnet for utearbeidende personell. Gulvet skal ha tilstrekkelig avløp. 435

122 2318/86 Boligforskriften 8. Inventar, inkludert stoler, i filmrom og dagrom skal være forsvarlig festet. Dersom stoler i spiserom ikke festes til gulvet, skal det være en anordning foran utgangsdørene som hindrer at disse blir blokkert ved krengning. 16 Helsekontor 1. Det skal være helsekontor i boligkvarteret. Kontoret skal være slik plassert at båretransport av syk eller skadet person kan foretas på medisinsk forsvarlig måte i boligkvarteret og til/fra arbeidsområdene og helikopterdekk. 2. Helsekontoret skal være innredet og utstyrt slik at undersøkelse og behandling kan foretas på en medisinsk forsvarlig måte. 3. Det skal anordnes et sanitærrom i tilknytning til helsekontoret. Rommet skal være utstyrt med WC, dusj og vask med blandebatteri. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 17 Sanitærrom, skifterom m.v. 1. Til hvert soverom skal det være knyttet sanitærrom utstyrt med vannklosett, dusj og vaskeservant med varmt og kaldt vann. Sanitærrommet skal være utstyrt med speil og skap for toalettsaker. 2. Dersom det er badstue om bord skal dører til denne slå ut. Badstuen skal være utstyrt med alarm tilkoplet alarmklokke i gang utenfor og i kontrollrom. 3. I sanitærrom beregnet for mer enn en person og i skifterom må dusj være avskjermet. For hver dusj må det være eget vannavløp. 4. Plassert i nærheten av bysse skal det være eget toalett med håndvaskmulighet for byssepersonalet. 5. Minst ett vannklosett skal plasseres på arbeidsdekk og ett nær kontrollrom. 6. Dersom det er mer enn ett klosett i et rom, eller klosetter i felles vaske- og baderom, skal hvert klosett stå i et eget avlukke utstyrt med låsbar dør. 7. Alle dører til sanitærrom skal kunne låses. 8. Det skal være egne rom til å skifte tøy m.v. Skifterom plasseres ved inngangen til boligkvarteret og utstyres med individuelle klesskap. Klesskapene skal ha en størrelse på minst 1800 x 300 x 350 mm. Skapene skal ha låsbar dør. Det skal finnes et arrangement til tørking av arbeids- og fottøy. 9. I tilknytning til skifterom, skal det finnes håndvasker, dusjer, klosetter og urinaler i et antall som er rimelig i forhold til det antall personer som antas å ville bruke rommet samtidig. Dersom det er flere mindre skifterom skal disse utstyres med minimum en vask med vann, en dusj og et klosett. 10. Felles klosett, vaskerom, skifte- og dusjrom skal plasseres hensiktsmessig i forhold til arbeidssted og spiserom. 11. Bøttekott med utslagsvask og varmt og kaldt vann skal finnes på hvert dekk i boligkvarteret. Gulvet skal ha avløp for vann. 12. På alle dekk som er utstyrt med soverom, skal det være et eget oppbevaringsrom for lintøy. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 18 Vaske- og tørkerom for klær Det skal være adgang til å vaske og tørke klær i nødvendig utstrekning. Vask av arbeidstøy skal 437

123 2318/86 Boligforskriften foregå i egen vaskemaskin. Vaskerom skal være anordnet slik at arbeidstøy og fritidstøy ikke blandes sammen. Gulvet skal ha minst ett avløp i hvert hjørne. Kapittel III Forskjellige bestemmelser 19 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 20 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2 jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 495 (i kraft 1 juli 2003). 21 Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 2. februar For innretninger som ble påbegynt bygget før 1. mars 1982 gjelder ikke kravene i 7, nr. 7, nr. 8 og nr Fra samme tid oppheves forskrift av 13. januar 1986 om konstruksjon og utrustning av boligkvarteret på borefartøy og andre flyttbare innretninger. 439

124 123/94 Produksjonsforskriften 123/94 Produksjonsforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og plattformsjefens plikter Fravik A Gjensidig aksept Kapittel III: Dokumentasjon Dokumentasjon Godkjenning Besiktelser Kapittel IV: Tekniske krav til den produksjonstekniske installasjonen Generelle krav til den produksjonstekniske installasjonen Stigerørsystem Kapittel V: Tekniske krav til den flyttbare innretningen Generelle krav til den flyttbare innretningen Skrogkonstruksjon Maskineri og rørsystemer Områdeklassifisering og ventilasjon Turret system Forankrings- og posisjoneringssystem Stabilitet Kapittel : Generelle risikoforebyggende tiltak Arrangement Kapittel I: Strukturelle sikringstiltak mot brann og eksplosjon Strukturell brannsikring Strukturell eksplosjonsbeskyttelse Kapittel II: Gass- og branndeteksjonssystemer Gassdeteksjonssystem Branndeteksjonssystem Kapittel IX: Aktive sikringstiltak mot brann Brannpumpesystem for hovedbrannledning Brannpumpesystem for overrisling med vann/skum Spesielle andre fastmonterte slokkeanlegg Manuelt brannslokkingsutstyr Kapittel X: Brann- og eksplosjonsbeskyttelse av lagertanker i skrogstrukturen Strukturelle krav Aktive sikringstiltak Kapittel XI: Nødavstegnings- og nødutløsningssystem Automatisk prosessikringssystem Manuelt nødavstengningssystem Automatisk nødavstengningssystem Manuelt nødutløsningssystem

125 123/94 Produksjonsforskriften Kapittel XII: Andre spesielle krav og tiltak mot forurensning Nødkraft og nødkraftforbrukere Sikringstiltak mot forurensning Kapittel XIII: Laste- og fortøyningssystem Laste- og fortøyningssystem Kapittel XIV: Vedlikehold, drift og bemanning Reservedeler og vedlikeholdssystem Operasjonsmanual/Beredskapsmanual Bemanning/Opplæringssystem Kapittel XV: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forord Forskriften gjelder for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr for lagring, transport og/eller overføring av hydrokarboner til tankskip. Forskriften er utarbeidet for å ivareta spesielle forhold som slike installasjoner og utstyr medfører rent sikkerhetsmessig for mannskap om bord, den flyttbare innretningens konstruksjon, dens maritime systemer og det marine miljø. Forskriften kommer derfor i tillegg til Sjøfartsdirektoratets øvrige relevante krav til flyttbare innretninger. Oppfyllelse av forskriftens krav er et vilkår for utstedelse av maritime sertifikater for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner. Forskrift 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i Lov om Statskontroll med Skibes Sjødyktighed av 9. juni 1903 nr. 7, 1, tredje ledd nr. 2, 9a, 41, 42 og 54a, jfr. kgl. res. av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978, 25. mai 1984 og delegeringsavtale av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 11. oktober 1996, 18. februar Endret 2. mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF og 11. april 2003 nr. 544, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1. Forskriften gjelder for flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatfornyelse. 3. Denne forskrift gjelder ikke for innretninger som utfører brønnstrømstesting ved leteboring 443

126 123/94 Produksjonsforskriften eller produksjonsboring. For slike operasjoner gjelder de til en hver tid gjeldende bestemmelser for boretekniske installasjoner og utstyr som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LR) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 2. Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, evt. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. 3. Den produksjonstekniske installasjon: Den samlede installasjon av produksjonssystemer og produksjonsutstyr, inkludert tilhørende prosessanlegg. 4. Dimensjonerende brann: Brann som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretningen. 5. Dimensjonerende eksplosjon: Eksplosjon som i henhold til de definerte akseptkriteriene representer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretningen. 6. Dimensjonerende ulykkeshendelse: Ulykkeshendelse som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. 7. Eksplosjonsfarlige områder: Alle områder hvor det på grunn av mulighet for tilstedeværelse av eksplosjonsfarlig atmosfære kan oppstå eksplosjon/brann ved bruk av uegnet utstyr, maskineri eller elektrisk utstyr. Soner: Eksplosjonsfarlige områder inndeles i sone 0, 1 og 2. Sone 0: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1: Områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære Sone 2: under normale driftshold. Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære bare unntaksvis og kortvarig. 8. Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 9. MOU-klasseinstitusjon: anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått overenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LR) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 10. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2 mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 445

127 123/94 Produksjonsforskriften 11. Lastesystem: Det system som overfører hydrokarboner fra den flyttbare innretningen til mottaksterminal, f.eks. på tankskip. 12. Operasjonstilstand: Alle innretningens tilstander når stigerør er tilkoplet og det foregår produksjon (dvs. prosessering av olje/gass) eller produksjonssystemene inneholder hydrokarboner under trykk. 13. Overlevningstilstand: Alle innretningens tilstander når stigerør pga. værforhold m.m. er frakoplet. 14. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 15. Risiko: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennensker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. 16. Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. 17. Miljølast: Den belastning som påføres innretningen som følge av f.eks. bølger, vind og strøm. 18. NDT: Ikke destruktiv testing.(non Destructive Testing). 19. Ventetilstand: Alle innretningens tilstander når stigerør er tilkoplet og produksjonen er avstengt. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 4 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. 447

128 123/94 Produksjonsforskriften Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel III Dokumentasjon Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 5 Dokumentasjon 1. Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 2. Det skal avklares med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og MOU-klasseinstitusjon hvilken tilleggsdokumentasjon som skal forelegges for disse kontrollinstitusjonene. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 6 Godkjenning Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept Besiktelser Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept Kapittel IV Tekniske krav til den produksjonstekniske installasjonen 8 Generelle krav til den produksjonstekniske installasjonen 1. Den produksjonstekniske installasjonen skal tilfredsstille et sikkerhetsnivå som ikke ligger lavere enn som angitt enten i Det Norske Veritas, Hydrocarbon Production Plant eller gjennom annen internasjonalt anerkjent norm. Dette skal være kontrollert og godkjent av MOUklasseinstitusjon eller på annen måte som bestemt av sokkelstatens myndighet. 2. De risiki driften av den produksjonstekniske installasjon representerer for innretningens øvrige systemer, og de risiki øvrige systemer representerer for driften av den produksjonstek- 449

129 123/94 Produksjonsforskriften niske installasjonen skal vurderes i risikoanalysen, jfr. forskrift 22. desember 1993 nr 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 9 Stigerørsystem Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept Opphevet ved forskrift 18 feb 1997 nr. 234, i kraft 1 juli Kapittel V Tekniske krav til den flyttbare innretningen 11 Generelle krav til den flyttbare innretningen Innretning med lagertanker for olje: For flyttbare innretninger som lagrer råolje om bord skal relevante deler av Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrifter for oljetankskip gjelde. Innretning med lagertanker for gass: For flyttbare innretninger som lagrer gass i tanker om bord skal relevante deler av Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrifter om transport av spesielle eller farlige laster i bulk gjelde. 12 Skrogkonstruksjon 1. Det skal utføres en særlig utmatningsberegning for flyttbare innretninger som skal ligge lenge i samme retning som bølgeretningen. Basert på beregninger kan det forlanges forsterkninger av skroget. 2. Det skal utføres en skrogstyrkeberegning som skal vise tilfredstillende sikkerhet mot progressivt sammenbrudd av den flyttbare innretningen etter dimensjonerende kollisjons- og skrogskade hendelser. Beregningene skal vise at halvt nedsenkbar innretning og oppjekkbar innretning etter en slik skade, og i den minst gunstige aktuelle lastetilstand, tåler de mest ugunstige miljøbelastninger som kan forventes en gang hvert år uten å bryte sammen. I analysen settes sikkerhetsfaktor lik 1.2 for halvt nedsenkbare plattformer og 1.3 for oppjekkbar innretning. Innretning av skipstype skal etter slik skade tåle miljøbelastninger som forventes en gang hvert hundrede år (sannsynlighetsnivå 10-2 ), og med sikkerhetsfaktor lik Ved installasjon av produksjonstekniske systemer og utstyr skal det tas hensyn til skrogets elastiske bøyning forårsaket av miljølaster og last/ballastfordeling. 13 Maskineri og rørsystemer 1. Kjeler, forbrenningsmotorer o.l. skal ikke plasseres i eksplosjonsfarlige områder. Slikt utstyr kan plasseres i rom som ligger inne i et omgivende eksplosjonsfarlig område, under forutsetning av at følgende betingelser oppfylles: rommet holdes under overtrykk, 451

130 123/94 Produksjonsforskriften ventilasjonsluft for dannelse av overtrykk tas fra sikkert område, alarmsystem anordnes for å varsle et eventuelt bortfall av overtrykk, luftslusesystem med selvlukkende dører anordnes mellom rommet og sone 1 området. Selvlukkende dører er tilstrekkelig mellom rommet og sone 2 området, eksosutløp plasseres i sikkert område, overflater skal ikke ha temperatur over selvantennelsestemperatur for HC gasser (ca. 200 C), inntak for forbrenningsluft tas fra sikkert område. 2. Brennstoffledninger for gasstilførsel til forbrenningsmaskineri kan føres gjennom «ikke-eksplosjonsfarlige områder», unntatt boligkvarter og kontrollstasjoner, dersom brennstoffledningene er spesielt beskyttet med ventilerte omkringliggende konsentriske rør (kappe), hvor fra ventileringsluft blir overvåket med gassdetektorer. Eller brennstoffledninger er helsveisede med spesiell solid utførelse når det gjelder materialer og dimensjoner, uten flenser, og er godt merket og beskyttet mot ytre skade, 100% prøvet (NDT) av sveiser og at rommet har anordnet gassdetektorer. 3. Effektivt gnistfangerutstyr skal være montert i eksoskanaler fra alle forbrenningsmotorer og alt forbrenningsutstyr (unntatt gassturbiner). Eksos fra gassturbiner skal være kjølt tilstrekkelig og ledet til sikkert område. Eksos skal ikke være til hinder for rømning, evakuering, eller kunne antenne gass ved eventuelle kontrollerte eller ukontrollerte gassutslipp. Vannkjølte eksosrør skal ha alarmordning for å varsle en eventuell svikt i kjølevannstilførselen. All eksos skal ledes slik at den ikke vil være til sjenanse for personell eller kunne skape farlige situasjoner for helikopteroperasjon. 4. Overflate av maskineri eller rørsystemer som kan bli utsatt for hydrokarboner fra lekkasjer eller eventuelle andre ukontrollerte utslipp, skal i normal driftstilstand ikke ha en temperatur som overstiger hydrokarbonenes tenntemperatur, (dvs. normalt ikke høyere enn C). 5. Rørsystemer. Sikkerhetskritiske rørsystem for damp, kjølevann, instrumentluft, drivstoff, hydraulikkolje m.m., som inngår i utstyr for maritim operasjon av innretningen, skal ikke være koplet sammen med produksjonstekniske systemer, slik at en feil i disse også medfører funksjonssvikt av viktige maritime systemer (og omvendt). Likeså skal det være separering mellom produksjonstekniske systemer og eventuelle boretekniske systemer om begge systemer skal opereres samtidig. Det skal heller ikke være slik sammenkopling av systemer, f.eks. mellom gasskjølevannsystem og sanitærsystem, at en lekkasje av gass kan spres inn i et område som i utgangspunktet er ment å være sikkert område. 14 Områdeklassifisering og ventilasjon 1. Innretningen skal områdeklassifiseres med hensyn til eksplosjonsfarlige områder i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til enhver tid gjeldende «Forskrifter for elektriske anlegg, Maritime installasjoner». 2. Inntak og uttak for ventilasjonsluft skal plasseres slik at korrekte trykkforhold mellom ikke eksplosjonsfarlige områder og eksplosjonsfarlige områder, samt korrekte gjennomstrømningsmengder, kan opprettholdes under alle vindretninger og vindstyrker hvor produksjon ønskes opprettholdt. Prøver på dette kan forlanges. 3. Det skal være minst 4,5 m i avstand mellom luftinntak og ventilasjonsutløp. Det skal være separate ventilasjonssystem for eksplosjonsfarlige og ikke eksplosjonsfarlige områder. 4. Ventileringsluft til eksplosjonsbeskyttet trykksatt elektrisk utstyr (Ex(p)) som skal opprettholdes etter full nødavstegning skal være separert fra generelle ventilasjonssystemer. 5. Oppvarmingselementer i ventilasjonssystem må ikke kunne antenne gass på grunn av høy overflatetemperatur etter nedstengt ventilasjon. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 453

131 123/94 Produksjonsforskriften 15 Turret system 1. Turret med opplagring skal være dimensjonert for samtidig overført belastning fra forankringssystem og stigerør. 2. Turret med rotasjonsmaskineri skal være konstruert slik at enkeltfeil i hvilken som helst aktiv komponent (inklusive lager) ikke forårsaker tap av mulighet til rotasjon av den flyttbare innretning. 3. Turretsystem som ikke er konstruert for å kunne dreie +/- n x 360 skal ha prosedyrer for å ivareta aktuelle begrensninger på grunn av dette, f.eks. krav om avstenging av produksjon under dreining opp mot været pga. rullebevegelser. 4. Innretninger hvor turreten ikke kan dreie +/- n x 360 rundt, skal ha et arrangement for rask frakopling av overføringer for hydrokarboner, elektriske kabelforbindelser m.m. mellom turret og den øvrige del av innretningen. Prosedyrer for når frakopling skal gjennomføres, skal utarbeides og inntas i operasjonsmanualen. 5. Eventuelle operasjonsbegrensninger for turretsystem vil bli angitt i vedlegg til de maritime sertifikater. Endret ved forskrift 11 okt 1996 nr. 977 (i kraft 1 juli 1997). 16 Forankrings- og posisjoneringssystem 1. Ankring og posisjoneringssystemet skal være i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrift om ankrings-/posisjoneringssystemer. 2. Når det i beregningsanalysen er vanskelig å fastsette innretningens basiskrefter som vind-, strøm-, bølgedrift, samt masse- og dempingskoeffisenter og transferfunksjoner, skal usikkerhetene klarlegges ved modellforsøk. 3. Det skal utføres bevegelsesberegninger for innretningen og tankskipet, eventuelt for innretning og fast installasjon med hensyn på avdrift/kollisjon. Beregningene skal utføres for aktuelle værkondisjoner og med innlagt største enkeltfeil for innretningen (ankerlinebrudd, thrusterstopp e.l.) eller med største enkeltfeil for tankskipet (stopp i hovedmaskineri eller thruster). Etter slike hendelser skal avstanden mellom innretningen og tankskipet/annen fast installasjon ikke bli mindre enn ca 10 meter. 4. Effekten av groe på ankerlinene skal inkuderes i forankringsberegningene dersom innretningen planlegges å operere i områder hvor ankerlinene vil kunne begros. 5. Konsekvensklasser og sikkerhetsfaktorer som skal legges til grunn for dimensjoneringen av ankersystemet fremgår av Tabell I og Tabell II. 6. I tillegg til kravene i pkt. 5 skal posisjoneringssystemet være kontrollberegnet og dimensjonert for dobbel feil basert på 10 års værkondisjon. Dersom operasjon i konsekvensklasse 3 er beregnet å skulle avslutte før 10 års værkondisjon nås, kan beregning av dobbeltfeil baseres på den maksimale operasjonstilstanden. 455

132 123/94 Produksjonsforskriften 7. I tabell I angis konsekvensklasser for de forskjellige operasjonelle faser som skal ligge til grunn for beregninger av sikkerhetsfaktoren. I tabell II angis sikkerhetsfaktorer. Tabell I Konsekvensklasser Konsekvensklasse for ankerliner på innretninger når innretningen ligger forankret: Plassering i forhold til andre installasjoner ikke i nærheten i nærheten, men større enn X i nærheten, men større enn X i nærheten, men mindre enn X i nærheten, men mindre enn X Ankerlinenes retning i forhold til den andre installasjonen vender mot denne vender fra denne vender mot denne vender fra denne Tilstand Operasjonstilstand Ventetilstand Overlevelsestilstand Avstanden X er gitt ved at avstanden mellom innretningen og den andre installasjonen er så stor, at innretningen etter eventuelt flerlinebrudd (3 eller flere) vil svinge klar den andre installasjonen med en avstand på minst 10 meter i ugunstige faser. 457

133 123/94 Produksjonsforskriften Tabell II - sikkerhetsfaktorer Konsekvensklasse Tilstand Klasse 3 Klasse 2 Klasse 1 KV DY KV DY KV DY Intakttilstand Likevektposisjon etter enkeltfeil Maksimum utsving etter enkeltfeil Likevektposisjon* etter dobbeltfeil Maksimum utsving* etter dobbeltfeil DY = Dynamisk beregningsmetode KY = Kvasistatisk beregningsmetode * Ved dobbeltfeil benyttes for beregning av krefter/bevegelser 10 års værkondisjon. Dersom maksimum operasjonstilstand er lavere enn 10-års kriteriet, brukes maksimum operasjonstilstand. 8. Det skal utarbeides en plan for produksjonskontroll, verkstedkontroll og etterkontroll under drift av ankerliner og andre spenningspåkjente og/eller slitasjeutsatte komponenter slik som ledeskiver og kabelar i ankersystemet. Omfanget av etterkontroll vil være avhengig av den produksjon- og verkstedkontroll som utføres og komponentenes utforming, dimensjonering og det materiale som er brukt. Planen skal dekke komponentenes levetid og skal i tillegg til standard kontroll og vedlikehold ta spesielt hensyn til følgende: komponenter som blir utsatt for gjentatt høy belastning og/eller lastvekslinger (utmatting), komponenter som utsettes for stor slitasje, korrosjon, erosjon, begroing o.l., spesielle bunnforhold, andre driftsforhold som vil betinge spesiell kontroll. Planen skal inntas i operasjonsmanualen/vedlikeholdssystemet. 9. Bruddstyrken for ankerliner som legges til grunn i ankringsberegningene skal være justert for reduksjon i styrke grunnet korrosjon, slitasje o.l. 10. Ankrene (inklusive peleankre) skal ha en holdekraft som minst er 25% større enn den maksimale kraft ankeret vil kunne utsettes for i henhold til forankringsberegningene. Styrken av ankrene og deres holdekraft skal kunne dokumenteres med grunnlag i beregninger eller prøver. Beregningene skal ta hensyn til aktuelle bunnforhold og eventuelle tidligere prøver. 11. Dersom ankerlinelengdene er tenkt å kunne justeres avhengig av værforhold (aktivt forankringssystem) skal denne operasjonen testes ut og dokumenteres, for aktuelle værforhold. For slike system skal det være mulig å planlegge justeringen om bord med simuleringsverktøy. Normalt skal vinsjer kunne kjøres uten at dette fører til nedstengning av andre kritiske systemer. Reder skal utarbeide en plan og instruks for slik aktiv vinsjkjøring, og denne skal inntas i operasjonsmanualen. 12. Det skal kunne foretas funksjonstest av ankervinsjens funksjoner selv om vinsjen er i bruk. 459

134 123/94 Produksjonsforskriften 13. Ledeskiver for kjetting skal konstrueres med minst 7 lommer. 14. Dynamiske effekters innvirkning på ankersystemet skal tas hensyn til ved beregning av det totale strekk i ankerlinene når det opereres på vanndyp som er større enn 200 m. 15. Reder skal utarbeide plan for kontroll av ankerlinenes nedsynking i havbunnen for å kontrollere at de linelengder og lineprofiler som er lagt til grunn i ankerberegningene er opprettholdt. 16. Det skal ikke være mulig å løse ut ankerliner når stigerør er innkoplet til innretningen. Det skal være et eget sikringssystem som forhindrer dette. Nødutløsning skal imidlertid være mulig med stigerør tilkoplet etter manuell oppheving av forannevnte sikringssystem. Risikoanalyse i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om risikoanalyse skal avgjøre om det er behov for frakoplingsmekanisme for stigerør, og under hvilke dimensjonerende ulykkeshendelser slik frakopling er nødvendig. 17. Maksimalt utsving av innretningen i inntakt kondisjon og etter eventuell enkeltfeil eller dobbeltfeil skal ikke overskride maksimalt utsving som stigerør er dimensjonert for å tåle. Det skal benyttes en sikkerhetsmargin på 2,5% av vanndypet for stive stigerør, mens det for fleksible stigerør anvendes en sikkerhetsmargin på 5% av vanndyp. Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 977 (i kraft 1 juli 1997), 18 feb 1997 nr. 141 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 17 Stabilitet 1. Når produksjonsprosessen er igang, eller det er hydrokarboner under trykk i produksjonssystemene, skal kravene til intakt og lekk stabilitet for operasjonstilstander være i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 2. En kollisjon med forsyningsskip på 5000 tonn deplasement med hastighet 2 m/s skal ikke medføre oljeutstrømning fra lagertanker eller fra prosessutstyr som står på dekk. Produksjonsinstallasjonen skal klare de krengninger som fremkommer uten at dette fører til kritiske hendelser. 3. Stabilitetsmessige effekter av hurtigutløsning av stigerør og/eller ankerliner, skal ikke medføre dynamisk krengevinkel over 17 i noen retning under ugunstigste forhold. Kapittel Generelle risikoforebyggende tiltak 18 Arrangement 1. Boligkvarter og hovedevakueringsutstyr skal være adskilt fra produksjons- og brønnhodeområde. 2. Følgende områder skal adskilles og beskyttes fra hverandre: brønnhodeområdet, produksjonsområdet, lagertanker for hydrokarboner, hjelpeutstyr som fyres (kjeler, forbrenningsovner m.m.), maskineri, boligkvarter og områder som inneholder sikkerhetskritisk utstyr, f.eks. utstyr for posisjonering, evakuering o.l. 461

135 123/94 Produksjonsforskriften 3. Produksjonsutstyret kan plasseres over lagertanker for råolje under forutsetning av at tankene er utstyrt med nøytralgassanlegg, og at avluftingsventiler for gass fra tankene er slik arrangert at det aldri slippes gass ut i prosessområdet. Slik gass skal ventileres til sikkert område. 4. Ballasttanker som grenser til lagertanker for olje skal være beskyttet mot korrosjon og malt innvendig med lys maling (belegg) slik at de er lette å inspisere for sprekker med tilhørende lekkasjer. 5. Ventilasjonsinntak skal være plassert sikrest mulig med henblikk på eventuelle gass/røykutslipp fra en ulykkeshendelse, vindretning også tatt i betraktning. 6. Utstyr som kan være en potensiell antennelseskilde skal ikke installeres i nærheten av mulige lekkasjekilder for hydrokarboner. 7. Fra hvert område/rom skal det være minst to rømningsveier. Rømningsveiene skal være beskyttet i nødvendig omfang i forhold til dimensjonerende ulykkeshendelser. Hvor det i en evakueringssituasjon kan være nødvendig å passere i nærheten av den produksjonstekniske installasjonen, skal det forbi dette område være en innelukket, overtrykksventilert og isolert fluktvei. Kapittel I Strukturelle sikringstiltak mot brann og eksplosjon 19 Strukturell brannsikring 1. Den produksjonstekniske installasjonen skal være omgitt av hensiktsmessige strukturelle brannskiller og nødvendige eksplosjonstrykkavlastningskonstruksjoner for å hindre en videre spredning av inntruffet brann eller eksplosjon. På bakgrunn av dimensjonerende ulykkeshendelser og konsekvensanalyser skal det vurderes om minimumskrav til strukturell brannsikring mot tilstøtende områder er tilstrekkelige, eller om det er nødvendig med spesielle tiltak for å oppfylle angitte akseptkriterier, jfr. Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om risikoanalyse, samt forskrift om sikringstiltak mot brann. 2. Den produksjonstekniske installasjonen, boreområde og brønnhodeområde skal adskilles fra hverandre med brannskille av minimum klasse H-O. 3. Skillet mellom den produksjonstekniske installasjonen og boligkvarteret skal være en konstruksjon som minst tilsvarer brannklasse H Adkomstsåpninger til ikke eksplosjonsfarlige områder, samt luftinntak og andre åpninger skal være plassert lengst mulig bort fra områder hvor gasslekkasjer fra produksjonsutstyr eventuelt vil kunne forekomme. 5. Bærende konstruksjoner, støtter, fundamenter m.m., for den produksjonstekniske installasjonen skal være brannbeskyttet, for å motstå beregnet dimensjonerende brannbelastning tilstrekkelig lenge ut fra tidsbehov for trykkavlasting. 6. Rør, ventiler, kabler og akkumulatorer o.l. for nødavstengningsventiler og for sikrings- og bekjempelsessystemer i produksjonsområde skal prøves med hensyn til brannmotstand. Ventiler som ikke har metall til metall tetning skal tilfredsstille de branntekniske krav i API 607, eller tilsvarende anerkjent standard. 7. Prosessutstyr for behandling av olje skal utstyres med spilltrau eller karm med tilstrekkelig kapasitet for oppsamling av oljesøl. Spilltrauet skal ha drenering med vannlås til en lukket spilloljetank/oppsamlingstank (eventuelt slooptank). Ved beregning av dreneringskapasiteten skal det tas hensyn til en dimensjonerende lekkasje (f.eks. brudd på største rør) og normal slingringsvinkel. Det skal være drenering på begge sider under separatorer og lignende tanker. Oppsamlingstanken skal kunne romme all olje som er i største separator. 463

136 123/94 Produksjonsforskriften 8. Dreneringssystem for rom og områder klassifisert som eksplosjonsfarlige, skal være adskilt fra dreneringssystem for ikke eksplosjonsfarlige områder. Samletank for drenering fra eksplosjonsfarlige områder skal ha dekkgass (nøytralgass). 9. Mellom tankdekk og oppbygget dekk med spilltrau under den produksjonstekniske installasjonen, skal det være et ventilert og inspiserbart rom. Tankdekk skal i aktuelle områder beskyttes og dimensjoneres for eventuelle jet-branner fra prosessutstyr som er plassert over, slik at tankdekket ikke kan bli utsatt for uakseptabel oppvarming ved eventuell antennelse av olje/gasslekkasjer. 10. Nødfakling må ikke føre til for sterk varmebelastning på rømningsveier og evakueringsstasjoner, heller ikke forhindre adkomst og betjening av kontrollstasjoner. Beskyttelse mot varmebelastning fra fakkel skal dimensjoneres i henhold til største hydrokarbonmengde som fakkelsystemet vil kunne avfakle. Varmebelastning fra fakkel skal ikke overstige 4.7 kw/m 2 i områder hvor rømming og sjøveis evakuering vil kunne foregå. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 20 Strukturell eksplosjonsbeskyttelse 1. Bærende deler som dekk, tak og vegger skal, dersom det finnes nødvendig på bakgrunn av risikoanalysen, være arrangert for eksplosjonsavlastning eller dimensjonert slik at disse konstruksjonsdeler ved dimensjonerende eksplosjoner ikke ødelegges. Som eksplosjonsavlasting kan brukes åpne rom, eksplosjonspaneler/luker eller lettvegger som svikter på en kontrollert måte. For at trykkavlastning skal kunne tas hensyn til når det gjelder å spesifisere overlevingsevne av kritisk utstyr i rom hvor eksplosjon har skjedd, må åpningstrykk og åpningstid for eksplosjonspaneler dokumenteres. 2. Eksplosjonstrykkberegninger basert på aktuelt område, romutforming, eksplosjonspaneler og plassering av utstyr kan bli forlangt utført for å fastlegge beregningstrykk på konstruksjonselementer som vegger, søyler, tanker rør m.m., for å gi dimensjoneringsgrunnlag (ekvivalent statisk trykk). 3. Brannbeskyttelse (inkludert brannisolasjon) for et område/rom skal tåle fastlagt beregningstrykk uten at brannintegritet tapes. 4. Beholdere med tilhørende rør m. v. som kan inneholde brennbare væsker og gasser skal dimensjoneres og beskyttes for et fastsatt beregningstrykk fra dimensjonerende eksplosjon. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel II Gass- og branndeteksjonssystemer 21 Gassdeteksjonssystem 1. Gassdeteksjonssystem og arrangement av gassdetektorer skal oppfylle Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. Gassdetektorer skal i tillegg plasseres i områder for: produksjon. Produksjonsområdet skal i tillegg til punktdetektorer dekkes av infrarød linjedetektor, turret/brønnhode med manifolder, lasteoljepumper, maskineri/kjeler hvor gass benyttes som brennstoff. 465

137 123/94 Produksjonsforskriften 2. Det skal installeres gassdetektorer i alle ventilasjonsinntak til rom med mekanisk ventilasjon. Dersom produksjonsområdet er innebygget i rom med mekanisk ventilasjon skal det være montert gassdetektorer i ventilasjonsutløp. 3. Pumperom med pumper for hydrokarboner skal være utstyrt med kontinuerlig målende gassdeteksjonssystem. Gasskonsentrasjonen skal kunne avleses kontinuerlig i lastekontrollrom, og alarm skal gis ved angitt gasskonsentrasjon i pumperom. 4. Reder skal vurdere installasjon av hydrogensulfiddetektorer (H2S) i produksjonsområdet for hvert enkelt oppdrag. 22 Branndeteksjonssystem 1. Branndeteksjonssystemet for den produksjonstekniske installasjonen skal være basert på to forskjellige detektorprinsipper, f.eks. varme- og flammedetektorer. Detektorer skal være av adresserbar type. 2. Detektorsystemet skal fungere selv med feil i en hvilken som helst detektor eller brudd på kabel mellom detektorene. Sløyfene skal være utstyrt for overvåking mot kortslutning, brudd og jordfeil. 3. Det skal være en separat dataprosessor/logisk styreenhet (sløyfekort) for hver enkelt detektorsløyfe. Ved bortfall av hovedprosessor (når det er en enkelt) skal det fortsatt være mulig å få indikert hvilken sløyfe en eventuell alarm kommer fra. Kapittel IX Aktive sikringstiltak mot brann 23 Brannpumpesystem for hovedbrannledning 1. Brannpumpesystemets kapasitet. Brannvannskapasitet skal baseres på beregnet forbruk ved dimensjonerende brannhendelse. 2. Flyttbar innretning av skipstype med lagring av olje ombord, hvor den produksjonstekniske installasjonen er plassert i tankdekkområdet, skal det ved dimensjonerende brann i produksjonsområdet, ha samtidig brannvann til: overrislingsanlegg inkludert fjernstyrte skumkanoner for slokking i produksjonsområdet, skumlegging av tankdekket, det antall slangeposter som kan benyttes samtidig for slokking av brann i dette området, overrisling for avkjøling av områder og utstyr, som f.eks. ytre skott av tilstøtende områder og helifueltanker; avhengig av arrangement og grad av passiv brannbeskyttelse. 3. Tilleggskrav til antall, plassering og beskyttelse av brannpumpesystem med krafttilførsel, skal vurderes og avgjøres på grunnlag av utført risikoanalyse, jf. risikoanalyseforskrifter 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 22. desember 1993 nr om risikoanalyse for flyttbare innretninger. 24 Brannpumpesystem for overrisling med vann/skum 1. Den produksjonstekniske installasjonen skal være beskyttet med overrislingsanlegg for skum/vann. Overrislingsanlegget skal være arrangert slik at det etter en dimensjonerende ulykkeshendelse i den produksjonstekniske installasjonen med ødeleggelse av en vann/skum tilførsel, fortsatt er tilbake 100% slokning- og kjølekapasitet. 467

138 123/94 Produksjonsforskriften Det skal være nok skumkonsentrat til å opprettholde skumlegging i minst 15 minutter. Skumkonsentrat skal kunne forsynes fra to adskilte og beskyttede områder på innretningen. 2. Reder skal med grunnlag i en risikoanalyse foreslå type og arrangement av det fastmonterte brannbeskyttelsesanlegget for den produksjonstekniske installasjonen. 3. Overrislingsanlegg 1 skal som minimum installeres for å dekke nedenfornevnte områder og utstyr, og ha følgende minimumskapasiteter: Område: Kapasitet: stigerør, turret, manifold og brønnhodeområdet (skum og vann) 20 (l/min m 2 ) produksjonsområdet (skum og vann) 10 (l/min m 2 ) overflate av trykkbeholdere og tanker som har brennbart innhold (vann) 10 (l/min m 2 ) avskipningsterminal (skum og vann) 10 (l/min m 2 ) Ut fra resultatet av risikoanlysen, jfr. pkt. 2, kan Sjøfartsdirektoratet kreve overrisling av andre områder, som for eksempel ytterflater på boligkvarteret, samt større kapasitet enn det som er angitt ovenfor. 4. Overrislingsanlegg for prosessanlegget skal i tillegg til lokal- og fjernbetjent manuell utløsningsmulighet, også utløses automatisk ved deteksjon av brann. 5. Automatisk overrislingsanlegg skal være sikret mot utilsiktet utløsning. 6. Når det gjelder dysetype og kapasitet skal dette i de forskjellige områder tilpasses mulige gassjetbranner, væskepølbranner, rennende væskebranner og kombinasjoner av slike, alt etter hva som er mest aktuelt. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 1 Anleggene kan installeres i henhold til NFPA 15 «water spray fixed systems», NFPA 16 «Deluge foam-water sprinkler and foam-water spray systems» eller tilsvarende anerkjente standarder. Skum skal være av filmdannende type (AFFF, Firestop). 25 Spesielle andre fastmonterte slokkeanlegg I områder/rom som er lukket eller delvis lukket, kan vannforstøvningsanlegg (tåkesystem) benyttes. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 26 Manuelt brannslokkingsutstyr I prosessområdet skal det være plassert tilstrekkelig antall håndslokkeapparater med slokkemedium av type filmdannende skum. Kapittel X Brann- og eksplosjonsbeskyttelse av lagertanker i skrogstrukturen 27 Strukturelle krav For innretninger som lagrer produserte hydrokarboner om bord skal arrangement og adskillelse av boligkvarter, maskinrom, tanker m.m. utføres slik som angitt i SOLAS-74, Kap. II-2 del D, Reg. 56 «Location and separation of spaces». 469

139 123/94 Produksjonsforskriften 28 Aktive sikringstiltak Flyttbare innretninger som i produksjonsfasen lagrer produserte hydrokarboner ombord skal utstyres med følgende: 1. Skumkanoner for dekning av tankdekk, som skal være i henhold til SOLAS-74, Kap. II-2, del D Reg. 61. «Fixed deckfoam system». I tillegg til manuell betjening iht. SOLAS-74, skal skumkanonene kunne fjernstyres fra plass med god oversikt. 2. Det skal kunne tilføres skum på tankdekket inn under prosessinstallasjonen. 3. Tankventilasjon skal minimum være i henhold til SOLAS-74, Kap. II-2, del D, Reg. 59. «Venting, purging, gasfreeing and ventilation». 4. Nøytralgassanlegg skal være i henhold til SOLAS-74, Kap. II-2, del D, Reg. 62. «Inertgassystems». 5. Fastmontert brannslokkingsanlegg i pumperom skal oppfylle kravene i SOLAS-74, Kap. II-2, del D, Reg. 63. «Cargo pump-rooms». 6. Lasteoljepumper i pumperom skal være overvåket med instrument for måling av temperatur i aksellagere, pumpehus og akselgjennomføringer. Temperaturer skal kunne avleses i lastekontrollrom og alarm gis ved temperaturøkning. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel XI Nødavstegnings- og nødutløsningssystem 29 Automatisk prosessikringssystem Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept Manuelt nødavstengningssystem 1. Manuell nødavstengning skal kunne utføres i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på flyttbare innretninger. 2. Dessuten skal det kunne utføres manuell nødavstegning av: den produksjonstekniske installasjonen, inkludert trykkavlastning, lasteoljepumper. 3. Det skal være mulig å nødavstenge brønnstrømmen av olje og gass nærmest mulig det sted der denne strømmen kommer om bord i den flyttbare innretningen, for eksempel rett etter der stigerør avhenges. 4. Manuell nødavstengning skal som et minimum kunne utføres fra bemannede kontrollstasjoner/nødkontrollstasjoner. Mest omfattende nødavstengning skal også kunne aktiveres fra evakueringsstasjonene. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). 471

140 123/94 Produksjonsforskriften 31 Automatisk nødavstengningssystem 1. Automatisk nødavstengning skal være i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på flyttbare innretninger. 2. Automatisk nødavstengning av den produksjonstekniske installasjonen og lasteoljepumpesystem skal utløses ved gass- og/eller branndeteksjon i områder med produksjonssystemer/ utstyr. Automatisk nødavstengning av den produksjonstekniske installasjonen skal også aktiveres ved unormale hendelser som f.eks.: tap av gassavbrenningsfunksjon («groundflare»), høyt nivå i væskeutskiller for fakkelsystem, tap av instrumentluft, brann i maskinrom, andre relevante kritiske hendelser som fremkommer i en risikoanalyse. 3. Ved branndeteksjon og automatisk nødavstengning av den produksjonstekniske installasjonen skal trykkavlastningsventiler åpnes automatisk. Trykkavlasting med trykkavlastingstider skal som minimum være i henhold til API-RP 520 og 521. Høytrykks- og lavtrykkssystemer skal kunne trykkavlastes samtidig. Det skal tas hensyn til eventuell hydratdannelse ved slik trykkavlastning. 4. Det skal indikeres i kontrollstasjon/nødkontrollstasjon hva som er årsaken til nødavstengningen og hvilket utstyr som er blitt automatisk nødavstengt. Det skal være alarmfiltrering eller lignende slik at første alarmindikering kan identifiseres. 5. Ved nødavstengning av den produksjonstekniske installasjonen skal viktig maskineri som benytter gass fra prosessen skifte automatisk over til annen brennstoffkilde. Tilsvarende må fakkelsystemet ved bortfall av brenngass skifte automatisk til annen gass, f.eks. propan. Fakkelsystemet skal som minimum konstrueres i henhold til API-RP 520 og Nødavstengningssystemet skal ved systemfeil gå til sikreste posisjon («fail safe»). I prosess og brønnhodeområdet innebærer dette hvilestrømsprinsipp for det elektriske kontrollsystemet. 7. Ved nødavstengning må stengeventiler foran det produksjonstekniske utstyret, f.eks. brønnventiler, nødavstengningsventiler i brønnhoder, manifoldventiler stenges i riktig rekkefølge og med tidsforsinkelse, slik at ikke farlige trykkforhold oppstår. 8. Ventilasjonsspjeld som lukkes ved nødavstengning av boligkvarter og andre rom hvor det er særlig påkrevet å forhindre gassinntrengning, skal være av type som er testet for særlig lav lekkasjerate, f.eks. lavere enn 300 (m 3 /h)/m 2 ved differensialtrykk = 2000 Pa. 9. Hydraulikksystem for å lukke nødavstengningsventiler m.m., skal være anordnet med filtreringsutstyr for kontinuerlig filtrering av hydraulikkoljen (pumpe med off-line filter). 32 Manuelt nødutløsningssystem 1. Det skal kunne utføres manuell nødutløsning av: stigerør, jfr. 16 nr. 16 når risikoanalyse angir at dette er aktuelt ankerliner, jfr. 16 nr. 16 eventuell fortøyningstrosse i tankskip, jfr. 35. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). 473

141 123/94 Produksjonsforskriften Kapittel XII Andre spesielle krav og tiltak mot forurensning 33 Nødkraft og nødkraftforbrukere 1. Nødkraftkilden skal være slik plassert på innretningen at en ulykkessituasjon i produksjon/ brønnhodeområdet ikke fører til at både hovedkraft og nødkraft må nedstenges samtidig. Det skal tas hensyn til dominerende vindretning i forhold til innretningen når det gjelder plasseringen av nødkraftkilden. 2. Eksosrør skal ikke ha temperatur som overstiger tenntemperaturen til den aktuelle gass som produseres eller lagres på innretningen. 3. Turretmaskineriets lager- og løftesystem skal kunne forsynes med nødkraft. Dette gjelder også utstyr på turret som må kunne frakoples p.g.a. rotasjonsbegrensninger. 4. Ventilasjonssystem i eksplosjonsfarlige områder skal kunne forsynes fra nødkraftkilde. 34 Sikringstiltak mot forurensning Den flyttbare innretningen skal være konstruert og ha et arrangement som forhindrer at det oppstår akutt forurensning fra fartøyets lagrings eller losseoverføringssystem. 1 Prosedyrer for operering av arrangement skal inntas i operasjonsmanualen. 1 Vedrørende utslipp av oljedamper vises til IMO; «Standard for vapour emission control systems». Kapittel XIII Laste- og fortøyningssystem Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). 35 Laste- og fortøyningssystem 1. Laste- og fortøyningssystem skal opereres innenfor systemets konstruksjons- og operasjonsbegrensninger. Instrukser for lastoverføring og frakopling skal foreligge ombord på innretningen og på lasteskipet. 2. Normal- og nødutløsing av eventuell fortøyningstrosse skal kunne foretas opp til trossens bruddlast. Det skal være etablert prosedyrer som sikrer at lasteslangen ikke utsettes for uforutsette belastninger ved normal- eller nødutløsing av trosseforbindelsen eller ved brudd på trosseforbindelsen. 3. Laste- og fortøyningssystemets kapasiteter i form av tillatt strekk, trykk og bevegelsesfrihet skal være beregnet og oppgitt i operasjonsmanualen. Ved beregning skal det benyttes anerkjente standarder som tar hensyn til de dynamiske forhold som kan være tilstede ved lasting offshore. 4. Frigjøring av lasteslange skal ikke kunne utføres før lastepumper og lastesystemets ventiler er stengt. 475

142 123/94 Produksjonsforskriften 5. Det skal være arrangert med kommunikasjonsmuligheter mellom alle steder hvorfra lasteoperasjonen kan påvirkes. Det skal være visuell oversikt over alle systemer som forutsettes betjent/overvåket. 6. Laste- og fortøyningssystemet skal være instrumentert for måling av strekk i lasteslange og fortøyningstrosse, avstand mellom innretning og lasteskip og trykk i lasteslange. Videre skal det være arrangert med nødstopp for lastoljepumper og lasteventiler. 7. Diverse sikkerhetskrav: a) Arrangement for drenering av lastoljerør skal anordnes. b) Lastoljerør skal kunne fylles med nøytralgass. Det skal tas forholdsregler for isolering av nøytralgassanlegg fra lastoljerørsystemet. c) Alle åpninger og luftinntak i området innenfor 10 m fra lasteslangens koblingsstykke skal holdes lukket mens lasting pågår. d) Lasteområdet skal kunne overrisles med skum. e) Lokal kontrollstasjon skal ha overrislingsanlegg. f) Lokal kontrollstasjon skal være ventilert til overtrykk. Ventilasjonsinntak skal være plassert i sikkert område. 8. Det skal være satt opp et vedlikeholds- og testprogram for lastesystemet. Vedlikeholds- og testprogrammet skal inntas i operasjonsmanualen. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel XIV Vedlikehold, drift og bemanning 36 Reservedeler og vedlikeholdssystem 1. Reder skal ha et vedlikeholds- og reservedelsystem. Vedlikeholdssystemet skal omfatte skrog/tanker og alle systemer og komponenter som beskrives i denne forskrift og dekke de betingelser om vedlikehold, testing og kontinuerlig kontroll m.v. 2. Reder er ansvarlig for at reservedeler er tilgjengelige, slik at reparasjon og utskifting kan skje innenfor en tidsramme som ikke vil forringe sikkerheten om bord. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 410 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). 37 Operasjonsmanual/Beredskapsmanual Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept Bemanning/Opplæringssystem Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 410, i kraft 1 sept

143 123/94 Produksjonsforskriften Kapittel XV Avsluttende bestemmelser 39 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2 jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 544 (i kraft 1 juli 2003). Denne forskrift trer i kraft den 1. april Ikrafttredelse 479

144 1240/93 Helidekkforskriften 1240/93 Helidekkforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og plattformsjefens plikter Fravik A Gjensidig aksept Kapittel III: Dokumentasjon Dokumentasjon Godkjenning og besiktelse Kapittel IV: Plassering, utførelse, størrelse og belastning Plassering Utførelse og konstruksjon Størrelse Hinderfri ut- og innflygingssektor Belastning Kapittel V: Hindringer Hindringer i ut- og innflygingssektor Hindringer utenom ut- og innflygingssektor Kapittel : Andre krav Friksjon Maling Sikkerhetsnett Adkomster Forankringsfester Sikringskant Renne Kapittel I: Visuelle hjelpemidler Vindpølse Merking Navnemerking Merking av hinderfri sektor Merking av helikopterdekkets størrelse (D-verdi) Merking av fastmonterte hindringer Merking av adkomstveier Merking av nedgangene Belysning Kapittel II: Operativ utrustning Meteorologisk utstyr Utstyr for registrering av bevegelser Generelt utstyr Sambandsutstyr Aeromobilt radiofyr Tankanlegg for drivstoff

145 1240/93 Helidekkforskriften Kapittel IX: Beredskapstiltak mot brann Generelle krav Utstyr for brannbekjempelse Sikringstiltak for helikopterdekk med drivstoff tankanlegg Kapittel X: Vedlikehold og operasjon Vedlikeholdssystem Beredskapsmanual Bemanning/Opplæringssystem Kapittel XI: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forord Denne forskriften henvender seg til reder som ønsker å bygge og/eller operere flyttbar innretning som har helikopterdekk om bord. Forskriften er utarbeidet for å ivareta forhold som montering av helikopterdekk vil medføre for konstruksjon av den flyttbare innretningen, dens maritime systemer og driften av disse. Forskriften er bygget på ICAO Annex 14 Volum II og er fullt ut harmonisert med tilsvarende krav fra Luftfartstilsynet og MODU-koden/IMO. Kontrollen etter forskriften er delt mellom Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet som er delegert kontrollansvar fra Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets kontroll dekker styrke, adkomstveier, tankanlegg, brannsikring og slokking, operasjons- og beredskapsmanual, bemanning og opplæring. Luftfartstilsynet dekker resten av forskriften som omhandler flyoperative forhold. Oppfyllelse av forskriftens krav er et vilkår for utstedelse av den flyttbare innretningens maritime sertifikater. Forskriftens krav til dekkets størrelse, merking etc. er illustrert med figurer basert på ICAO, Annex 14, Volum II. Videre er det satt opp en tabell som gir aktuelle opplysninger om de mest brukte helikoptertyper. Disse opplysninger er samlet bakerst i forskriften. Forskrift 22. desember 1993 nr om helikopterdekk på flyttbare innretninger Med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll med Skibes Sjødyktighed m.v., 1, tredje ledd nr. 2, 9a, 41a og 42, jf. kgl. res. av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978, 25. mai 1984 og delegasjons vedtak av 15. januar 1979, 6. juni Endret 11. oktober Endret 2. mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF og 11. april 2003 nr. 508, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 483

146 1240/93 Helidekkforskriften Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert, eller skal registreres i norsk skipsregister. Forskriften kommer til anvendelse når flyttbare innretninger får montert helikopterdekk hvorfra det skal drives helikopteroperasjoner. Forskriften gjelder for uinnskrenket fartsområde. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Avvik: Avvik fra reders sikkerhetsstyringssystem inkludert operasjonsmanualer med tilhørende prosedyrer m.v., samt avvik på komponenter og systemer i forhold til normalstandarden. 2. «D»: Helikopterets største utvendige mål når begge rotorer er igang. 3. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforkomster. 4. Helikopterdekk: Et dekk på flyttbar innretning som er beregnet for start og landing med helikopter. 5. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 6. Leder helikopterdekk: En person med spesiell opplæring som er satt til å forestå den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdekket. (Helikopter Landing Officer HLO). 7. Luftfartsforetagende: En person, organisasjon eller et selskap som driver luftfart. 8. Reder: Den som kontraherer og/eller forestår driften av en innretning. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 409 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 409 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 485

147 1240/93 Helidekkforskriften 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 4 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 409 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel III Dokumentasjon Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 5 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. Dokumentasjonsinnholdet, omfang, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av: a) Sjøfartsdirektoratet når det gjelder forhold som styrke, adkomstveier, brannslokking/brannsikring, tankanlegg, beredskap, bemanning og opplæring ( 8, 11, 17, 19, 20, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40 og 41). b) Luftfartstilsynet når det gjelder flyoperative forhold ( 7, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 18, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31 og 32). Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 982 (i kraft 1 jan 1997), 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 6 Godkjenning og besiktelse Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 508, i kraft 1 juli

148 1240/93 Helidekkforskriften Kapittel IV Plassering, utførelse, størrelse og belastning 7 Plassering Helikopterdekket skal plasseres slik at den hinderfrie ut- og innflygingssektor får den mest gunstige retning i forhold til de fremherskende vindforhold, for at inn- og utflygingsområdet og landingsområdet blir minst mulig berørt av turbulens fra strukturer. Det skal også tas hensyn til høye temperaturer fra turbinutslipp og annet gassutslipp om bord. Dersom helikopterdekket skal plasseres på boligmodul e.l., skal det være en adskillelse som muliggjør at luften fritt kan strømme mellom dekket og den underliggende struktur. Avstanden skal være minimum 1 meter. I tvilstilfeller skal turbulensforhold kunne dokumenteres ved prøve i vindtunnel eller simuleringsmodell. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 8 Utførelse og konstruksjon Helikopterdekket skal være utført i et egnet, ubrennbart og korrosjonsbestandig materiale og konstruert slik at bakke-effekten bevares. Dekket skal være konstruert slik at vann ikke samler seg på dekket. Dekkets helning må ikke overstige 2 %. 9 Størrelse 1. Helikopterdekk for helikoptere med en hovedrotor eller med sidestilte hovedrotorer: Helikopterdekket skal ha et minste tverrmål tilsvarende en sirkel med diameter 1,0 x D, hvor D utgjør helikopterets største utvendige mål når begge rotorer er igang. 2. Helikopterdekk for tandem rotor helikoptere: a) Ved ikke retningsbestemt landing: Helikopterdekkets størrelse skal minst tilsvare hele området innenfor en sirkel med diameter 0,9 ganger helikopterets lengde (D) målt over begge rotorer i helikopterets lengderetning. b) Ved retningsbestemt landing: Helikopterdekket kan utgjøre et rektangel med minste bredde tilsvarende 0,75 D og minste lengde tilsvarende 0,9 D når landingsretningen er begrenset og slik at landing bare må foregå i helikopterdekkets lengderetning. Hvis det av konstruksjonsmessige hensyn anses nødvendig, kan et eller flere av rektanglets hjørner utelates forutsatt at ingen av sidene i trianglenes rette vinkler overstiger en lengde på 0,18 D. 10 Hinderfri ut- og innflygingssektor Helikopterdekket skal ha en 210 hinderfri ut- og innflygingssektor. Sektoren skal utgå fra helikopterdekkets nivå, i dets horisontalplan, unntatt over en 180 vinkel regnet gjennom sentrum av dekket vinkelrett på 210 vinkelens midtlinje. Denne delen av den hinderfrie ut- og innflygingssektor skal utgå i et plan med fallgradient 5:1 fra helikopteres ytterkant og ned til i høyde med havets nivå. 489

149 1240/93 Helidekkforskriften Vinkelens midtlinje skal normalt gå gjennom sentrum av helikopterdekket (sirkel eller firkant). Sektoren kan «svinges» opp til 15, unntatt for helikopterdekk med retningsbestemt landing. 11 Belastning 1. Enkeltlast. Helikopterdekket skal være dimensjonert ut fra den forutsetning at et hvilket som helst punkt på dekket kan påføres en enkeltlast lik 75 % av totalvekten av det tyngste helikopter som benyttes. Enkeltlasten regnes jevnt fordelt over kontaktflatens areal. Kontaktflaten mellom helikopterets landingsunderstell og helikopterdekk fastsettes i henhold til oppgave fra helikopterprodusenten. 2. Bærende konstruksjoner. De bærende konstruksjoner under helikopterdekket skal være dimensjonert for en statisk belastning lik 3,0 ganger høyeste startvekt av det tyngste helikopter som benyttes, med den for dette helikopter normale vektfordeling på understellet. Helikopteret forutsettes plassert i den minst gunstige posisjon på dekket. 3. Ved de i punktene 1. og 2. angitte belastninger av helikopteret sammen med konstruksjonens egenvekt og vindpåkjenninger er de tillatte spenninger lik materialets flytespenninger, dog ikke over 2/3 av bruddgrensen. Kapittel V Hindringer 12 Hindringer i ut- og innflygingssektor I 210 ut- og innflygingssektor skal det på eller i umiddelbar nærhet av dekket, ikke være hindringer som rager over helikopterdekkets nivå (fig. 1). Herfra er unntatt: a) sikringskant (jf. 19), b) kant- og flombelysninger som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå (jf. 29), c) sikkerhetsnettets ytterkant (jf. 16), d) enkeltstående hindringer nødvendig for helikopterdekkets drift (rekkverk ved nedganger, skumkanoner o.l.) som ikke rager høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå. 13 Hindringer utenom ut- og innflygingssektor a) Helikoptere med en hovedrotor eller med sidestilte hovedrotorer: I 150 sektor fra helikopterdekkets ytterkant og ut til en avstand av 0,62 D fra helikopterdekkets sentrum tillates ikke hindringer høyere enn 0,05 D. I 150 sektor fra 0,62 D og ut til 0,83 D avstand fra helikopterdekkets sentrum tillates ikke hindringer som rager over et plan med stigning 1 (høyde) på 2 (avstand) (fig.2). b) Tandem rotor helikoptere ved ikke retningsbestemt landing: I 150 sektor fra helikopterdekkets ytterkant og ut til en avstand av 0,62 D fra helikopterdekkets sentrum må det, med unntak av slike hindringer som fremgår av 12 a), b), c) og d) ovenfor ikke være hindringer som rager over helikopterdekkets nivå. I 150 sektor fra 0,62 D og ut til 0,83 D avstand fra helikopterdekkets sentrum tillates ikke hindringer som rager høyere enn 0,05 D (fig. 3). c) Tandem rotor helikoptere ved retningsbestemt landing: 491

150 1240/93 Helidekkforskriften I 150 sektor fra helikopterdekkets ytterkant (0,9 D side) og ut til en avstand av 0,62 D tillates ikke hindringer høyere enn 1,1 m (fig. 4). Kapittel Andre krav 14 Friksjon 1. Helikopterdekket skal ha en antiskli (non-skid) overflate. Friksjonskoeffisienten skal være minst 0, Helikopterdekk skal i tillegg til kravet i nr. 1 være utstyrt med taunett. 3. Taunettets størrelse bestemmes av det største helikopter som benyttes (se tabell 1). Minste størrelse skal være: Lite helikopter: 6 x 6 meter Middels helikopter: 12 x 12 meter Stort helikopter: 15 x 15 meter 4. Maskene i nettet må være slik dimensjonert at de ikke hekter seg fast i helikopterets understell. 5. Taunett skal være festet for hver 1,5 meter. For å sikre at taunettet holdes tilstrekkelig stramt, skal minst 50 % av fastgjøringene være utstyrt med strammingsmekanismer. 15 Maling Maling som benyttes på eller i tilknytning til helikopterdekket skal være av en type som har lav flammespredningsevne og har lav røkutvikling. 16 Sikkerhetsnett Helikopterdekket skal være omgitt av et sikkerhetsnett med bredde 1,5 meter. Nettet skal være laget av et korrosjonsbestandig og ubrennbart materiale. Maskene skal ikke være større enn 10 cm i firkant. Sikkerhetsnettet skal være sterkt nok til å tåle en belastning av minimum 200 kg/m 2. Nettet skal utgå fra lik høyde under helikopterdekket og ha ca 10 helning oppover slik at dets ytterkant kommer i høyde med helikopterdekkets nivå. Sikkerhetsnettets ytterkant kan, når særlige konstruksjonsmessige hensyn krever det, rage inntil 25 cm over dekkets nivå. Det kan foretas utkragning i sikkerhetsnettet for plassering av brannbekjempelsesutstyr/reserveadkomster i en bredde av inntil 3 meter fra helikopterdekkets ytterkant. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 17 Adkomster 1. Foruten hovedadkomst til helikopterdekket skal det være minst to andre adkomster, fortrinnsvis plassert ca. 120 i forhold til hovedadkomst. 2. Adkomst til betjeningsplass for skumkanonene skal være arrangert slik at det ikke er nødvendig å passere deler av helikoperdekket. 493

151 1240/93 Helidekkforskriften 18 Forankringsfester Helikopterdekket skal være utstyrt med nedsenkende forankringsfester til fortøyning av parkert helikopter (se fig. 9). For spesielle helikoptertyper vil opplysninger om forankringsfestenes plassering kunne innhentes hos helikopterselskapene som viser typisk plassering av forankringsfester. 19 Sikringskant Langs helikopterdekkets ytterkant skal det finnes en ca 5 cm høy kant for å hindre at personell eller materiell glir utfor. Kanten skal dessuten sikre at skum beholdes på dekket for brannbekjemping, og for å oppnå kjøling ved en eventuell brann. Sikringskanten skal ha effektiv drenering til renne. 20 Renne Helikopterdekket skal være tett omsluttet av en renne som tåler brennende drivstoff. Rennen og avløp fra denne skal dimensjoneres i forhold til beregnet største samtidig vannforbruk på dekket. Rennens tverrsnitt skal minst være 20x20 cm. Dreneringen skal fungere effektivt og lede direkte til sjø under de krengevinkler som helikoptere kan lande. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel I Visuelle hjelpemidler 21 Vindpølse En lett synlig vindpølse skal være montert der hvor den i minst mulig grad forstyrres av turbulens fra omkringliggende konstruksjoner. Vindpølsen skal være ensfarget (oransje) eller to-farget: oransje/hvit, rød/hvit eller sort/hvit. Vindpølsen skal være konisk formet og tilstrekkelig stor. (Standard størrelse: indre diam. 60 cm, ytre diam. 30 cm, lengde 2,4 m). Ekstra vindpølse skal installeres der hvor turbulens ved bestemte vindretninger kan påvirke den ordinære vindpølsens funksjoner. Vindpølsen må kunne belyses for nattflyging. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 22 Merking 1. Helikopterdekk skal ha en grå eller grønn farge. 2. Identifikasjonsmerking. Helikopterdekkets identifikasjonsmerking skal bestå av bokstaven H i hvit farge i sentrum av referansesirkelen. H-retningen skal være slik orientert at bokstavens midtstykke er i paralell med 210 sektorens midtlinje. H-størrelse skal være 3 x 4 m (se fig. 5). 3. Merking av største tillatte tyngde. 495

152 1240/93 Helidekkforskriften Helikopterdekket skal ha merking som angir største tillatte tyngde (høyeste startvekt på det største helikopterdekket er beregnet for). Merkingen skal fremgå i kontrastfarge godt synlig fra alle innflygingsvinkler. Merkingen skal angis i hele tonn og bestå av to tall, samt bokstaven t (fig. 6). 4. Merking av helikopterdekkets ytre begrensning. Helikopterdekkets ytre begrensning skal være merket med en hvit kant av 0,3 m bredde (kantmarkering, se fig. 8). 5. Merking for rettledning under setting. Referansesirkel. a) Helikopterdekket skal være merket med en gul 1 meter bred referansesirkel for rettledning under setting. b) Helikopterdekk beregnet for helikoptere av størrelse i samsvar med 9 nr. 1. Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvparten av helikopterdekkets D verdi, men ikke være mindre enn 6 meter, og ikke større enn 12 meter (fig. 7a, 7b). Når særlige flyoperative forhold krever det, kan referansesirkelens sentrum skyves inntil 0,1 D fra helikopterdekkets sentrum, langs 210 vinkelens midtlinje, mot dekkets ytterkant (fig. 7b). c) Helikopterdekk beregnet for tandem-rotor helikoptere ved ikke retningsbestemt landing ( 9 nr. 2a) skal ha referansesirkel av samme bredde og farge som a) ovenfor. Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvpart en av landingssirkelens diameter, men ikke være større enn 12 meter. Referansesirkelens sentrum skal være plassert i sentrum av dekkets landingssirkel. d) Helikopterdekk beregnet for tandem-rotor helikoptere ved retningsbestemt landing ( 9 nr. 2b) skal ha referansesirkel av samme bredde og farge som a) ovenfor. Referansesirkelens indre diameter skal tilsvare halvparten av helikopterdekkets største tverrmål, men ikke være større enn 12 meter. Referansesirkelen skal være plassert i sentrum av dekket. I tillegg til referansesirkel skal dekket ha en 1 m bred gul rettledningslinje fra periferien av referansesirkel en i rett vinkel på 210 vinkelens midtlinje og ut til helikopterdekkets ytterkanter (Fig. 7 d). Luftfartstilsynet kan tillate annen type merking dersom luftfartsforetagende kan dokumentere særlige behov. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 23 Navnemerking Helikopterdekk skal være merket med innretningens navn godt synlig fra alle innflygingsretninger over helikopterdekkets nivå. Merkingen skal fortrinnsvis være utført på helikopterdekkets side mot 150 sektor, mellom referansesirkelen og hinderområdet. Merkingen skal være utført i kontrastfarge med bokstavstørrelse ikke mindre enn 1,2 m. 24 Merking av hinderfri sektor Helikopterdekkets 210 hinderfrie sektor skal være merket. Merkingen skal bestå av et 10 cm bredt sort felt langs hver av sektorgrensene, slik at de utgjør sektorens vinkel der hvor det hinderfrie området begynner. Vinkelens høyde skal være lik bredden av helikopterdekkets kantmarkering (se fig. 8). 497

153 1240/93 Helidekkforskriften 25 Merking av helikopterdekkets størrelse (D-verdi) Helikopterdekkets D-verdi i hele meter skal være påført i sort farge minst tre steder (90 avstand) på helikopterdekkets ytre markering. Tallene skal ha en høyde på ca 60 cm (se fig. 8). 26 Merking av fastmonterte hindringer Fast monterte hindringer som befinner seg i 150 sektor eller langs dens grenselinje og/eller utgjør fare for flyging, skal markeres med kontrastfarger og om nødvendig forsynes med varsellys med lysstyrke minst 10 candelas (se 29). 27 Merking av adkomstveier Ved adkomstene til helikopterdekket skal det være slått opp lett synlige skilter som forbyr: a) opphold på dekket under start og landing, b) røyking eller bruk av åpen ild på helikopterdekket når helikopteroperasjoner pågår eller når helikopteret er parkert, c) persontrafikk på dekket bak parkert helikopter med rotor(er) igang. 28 Merking av nedgangene Nedgangene fra helikopterdekket skal være tydelig merket «EXIT» og «UTGANG» ved hjelp av oppslag som skal være tilstrekkelig synlig i mørke. 29 Belysning 1. Helikopterdekk som skal benyttes for nattflyging og/eller under forhold med redusert sikt må: a) ha et tilfredsstillende skjermet flomlysarrangement slik at flygebesetningsmedlemmene under innflygings- og landingsfasen ikke blir blendet. Når lysarrangementer med dobbeltfunksjon, kant- og flombelysninger er innstallert, skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 10 lux. Belysningen av dekket skal være jevn og kontrastene ikke overstige forholdet 8 til 1. b) markeres med kantbelysninger bestående av gule lamper med lik innbyrdes avstand som ikke må overstige 3 meter. Lysstyrken skal være 25 candelas. Armaturer må ikke rage høyere enn 25 cm over helikopterdekkets nivå. Kantbelysningene skal ikke være synlig under helikopterdekkets nivå. 2. Flombelysninger og kantbelysninger skal være tilknyttet innretningens nødkraftkilde og omkoplingstiden må, i tilfelle svikt i hovedkraftkilden, ikke overstige 10 sekunder. 3. Høyeste punkt på boretårn, kranbommer og kranhus eller andre hindringer som utgjør fare for flyging, skal være merket med rødt varsellys, synlig fra alle sider. Boretårn og kranbommer skal i tillegg væ re utstyrt med røde lys i plan for hver tredjedel av den totale lengde regnet fra boretårnets/kranbommens høyeste punkt. Minst ett lys i hvert plan skal være synlig fra alle retninger. Lysstyrken skal være 10 candelas eller høyere. 499

154 1240/93 Helidekkforskriften Kapittel II Operativ utrustning 30 Meteorologisk utstyr Innretningen skal ha meteorologisk utstyr for bestemmelse av: vindens retning (magnetisk) og hastighet (knop) plassert på et sted der målingene gir et mest mulig representativt bilde av de aktuelle vindforhold på helikopterdekket. høydemålerinnstilling, omfattende presisjonsaneroidbarometer med digitalavlesning (hektopascal). temperatur i friluft (celcius). Instrumentene skal kunne overvåkes, betjenes og avleses fra et sted der målingene kan meddeles over radio til flygeren umiddelbart før landing. 31 Utstyr for registrering av bevegelser Innretningen skal ha instrumenter for registrering av langskips, tverrskips og vertikale bevegelser. Slike data skal kunne meddeles til flygeren umiddelbart før landing. 32 Generelt utstyr Følgende driftsutstyr for helikopterdekket skal til enhver tid foreligge: bremseklosser, tauverk for fastgjøring av parkert helikopter, vekt for veiing av bagasje/passasjerer, utstyr for fjerning av snø og is hvor aktuelt. 33 Sambandsutstyr For sambandsutstyr til bruk mot helikopter, vises til Sjøfartsdirektoratets til en hver tid gjeldende forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger. Såfremt man fra innretningens radiorom ikke har full visuell oversikt over helikopterdekket, skal det finnes en fast eller mobil VHF AM-radio som kan opereres fra et sted med slik oversikt. 34 Aeromobilt radiofyr Innretningen skal være utstyrt med aeromobilt radiofyr (NDB) i henhold til Sjøfartsdirektoratets til en hver tid gjeldende forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger. 35 Tankanlegg for drivstoff Er innretningen utstyrt med tankanlegg for overføring av drivstoff til helikopter skal anlegg, betjeningsinstruks samt instruks for drivstoffkontroll være godkjent av luftfartsforetagende 1 før overføring av drivstoff er tillatt. 501

155 1240/93 Helidekkforskriften Det vises til 36 og 37 i denne forskrift vedrørende krav til brannberedskap i forbindelse med slike anlegg. 1 Aktuelle luftfartsforetagender på norsk sokkel pr i dag aksepterer «Specifications for Offshore Refuelling Systems», utarbeidet av Helicopter Service A/S. Kapittel IX Beredskapstiltak mot brann 36 Generelle krav 1. Det skal være åpent luftrom under helikopterdekket slik at effektiv brannslokning også kan utføres på undersiden. Se også Under start og landing skal helikopterdekkets bemanning bestå av minst 2 personer. Helikopterdekk leder (HLO) kan være den ene av de to personer. Minst en person skal være postert ved den av helikopterdekkets skumkanoner som det under de aktuelle værforhold er mest hensiktsmessig å benytte, iført brannbeskyttende utstyr. 3. Det påhviler HLO å forestå den daglige ledelse av arbeidet på helikopterdekket under helikopteranløp, samt å holde plattformsjefen ukentlig skriftlig underrettet om status vedrørende helikopterdekk, utstyr og tjenester. Han plikter spesielt å påse at: a) nødvendige tiltak er truffet for å hindre at uvedkommende befinner seg på helikopterdekket før avgang og landing, b) dekket er ryddet for løse gjenstander, snø og is, brennbare substanser, etc., c) nødvendig personell er på plass og i beredskap, d) kranoperasjoner i helikopterdekkområdet er opphørt, e) alt utstyr og instrumenter er på plass, funksjonsdyktig og klart til bruk. Før landing skal han holde forbindelse med helikopterpiloten, enten direkte eller via radiooperatøren, og informere om hvorvidt dekket er klart for landing. Under av- og påstigning skal han påse at passasjerer rettledes. 37 Utstyr for brannbekjempelse 1. Det skal være brannslukningssystem med skum på helikopterdekket. Systemet kan bestå av 3 stk. skumkanoner alternativt et grenrørsystem med dyser som effektivt leverer skum til hele helikopterdekket og til alle deler av helikopterets ytterflate. Skumkanonen skal være konstruert og plassert slik at de under bruk også kan dirigere vannstrålen direkte ned mot dekkets overflate. 2. Plasseringen av skumkanonene skal være slik at det under de ugunstigste værforhold som helikoptere kan lande under, er mulig å slokke en brann hvor som helst på helikopterdekket. Betjeningsplassene skal være i nær tilknytning til en av adkomstveiene (se 17) samtidig som det skal tas hensyn til helikopterets innflyvningssektor. 3. Ved hver skumkanon skal det være et panel hvorfra nødvendige pumper og ventiler kan fjernbetjenes. Disse pumper og ventiler skal også kunne opereres manuelt (lokalt). I tillegg skal alle kanonene og nødvendige pumper kunne fjernbetjenes fra ett sted med god oversikt over helikopterdekket. 4. Skumslokningsanlegget skal kunne levere minimum 5,5 liter skumoppløsning (vann+skumkonsentrat) pr. min. pr. m 2 av arealet i en sirkel med diameter «D» for det største helikopteret som helikopterdekket er dimensjonert for. Skumslokningsanlegget skal levere skum innen 15 sek. etter at det er aktivert. 503

156 1240/93 Helidekkforskriften Når det benyttes skumkanoner skal hver skumkanon alene kunne levere min l/min. Dersom en kanon alene ikke kan etterkomme kapasitetskravet for skumslokningsanlegget, skal det kunne benyttes 2 kanoner samtidig som samlet kan levere minst den mengde skumoppløsning pr. min. som kreves. Kanonene med pumper og ventiler skal da kunne fjernbetjenes fra et sentralt, beskyttet sted med god oversikt over helikopterdekket. 5. Skumbeholdervolumet (skumtank) skal beregnes på grunnlag av: Minimum 10 minutters kontinuerlig drift av skumanlegget Innblandingsprosent i henhold til leverandørens anbefaling eller større. Det skal benyttes skumkonsentrat av egnet type som er i samsvar med internasjonal anerkjent standard. 6. Det skal være minst to brannhydranter med slangeposter i nærheten av helikopterdekket. 7. Tankanlegg og område rundt drivstofftank(er) skal være beskyttet av et overrislingsanlegg med kapasitet på minst 10 l/min/m Slokkesystemene som nevnt under pkt. 4, 6 og 7 skal være tilknyttet to separate pumpesystemer hvorav et skal være tilknyttet innretningens nødtavle. Arrangementet av brannledninger, ventiler og pumpesystemer skal være slik at hvert pumpesystem alene skal kunne sikre tilstrekkelig vannleveranse (kapasitet og trykk) når slokkesystemene (pkt. 4, 6 og 7) er i bruk samtidig. Trykket i brannledningene ved helikopterdekket skal ikke være mindre enn 7 bar. Brannledningene skal alltid være vannfylt og trykksatt fram til slokkeutstyret nevnt under denne paragraf. 9. Til slokking av brann i helikopterets motorer skal det finnes et 10 kg CO 2 -apparat med forlengelsesslange og munnstykke som kan nå motoren på de helikoptertyper som kan lande på dekket. To tilsvarende CO 2 -apparater skal finnes i reserve lagret i nærheten av helikopterdekket. 10. Til slokking av mindre branner på helikopterdekket skal det finnes en kombinert skum/pulverpost med slanger og dyser med dobbelt funksjon (dual purpose nozzles) som kan nå en hvilken som helst del av helikopterdekket. Pulvermengden skal være minst 250 kg og anlegget skal ha en kapasitet på 2 3 kg pulver pr. sekund. Anlegget skal inneholde min. 250 l skumkonsentrat og skal kunne levere minst 200 l skumoppløsning pr. minutt. 11. To sett brannmannsutstyr samt to tepper av brannhindrende materiale skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket. Jf. forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon, 13, 14 og 15, hva angår brannmannsutstyrets omfang m.v. 12. Følgende nødutstyr skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket, fortrinnsvis i umiddelbar nærhet av betjeningsplassen (skumkanon) ved hovedadkomst: 2 stk. brannøkser 2 stk. rustfrie kniver 2 stk. håndlykter (eksplosjonssikre) 1 stk. kubein 1 stk. avbiter 1 stk. baufil m/reserveblad 1 stk. hammer 1 stk. slagspett 1 stk. platesaks 1 stk. boltekutter 1 lett leider (ca. 3 meter) 1 jekk for minimum 1/2 tonn 1 stk. hake av metall med et ca. 3 meter langt metallskaft. 505

157 1240/93 Helidekkforskriften Utstyret skal oppbevares lett tilgjengelig, synlig og på sikkert sted, fortrinnsvis i et forseglet skap eller kasse. Skapet eller kassen skal kunne låses med nøkkel, og nøkkelen skal være plassert bak et vindu av knuselig materiale. Skapet eller kassen skal være rødfarget og merket «NØDUTSTYR» og «EMERGENCY-EQUIPMENT». Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 409 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 38 Sikringstiltak for helikopterdekk med drivstoff tankanlegg 1. Drivstoff med flammepunkt under 37 C tillates ikke anvendt i forbindelse med tankanlegg. 2. Området for drivstofflagertank skal være i brannteknisk betryggende avstand fra boligkvarter, fluktveier og livbåtstasjoner. Det skal være atskilt fra områder hvor det finnes antennelseskilder. Drivstofflagertankene skal være beskyttet mot eventuelt helikopterhavari. 3. Lagertankene skal være forsvarlig festet og beskyttet mot mekanisk skade og mot høye temperaturer ved eventuell brann i tilstøtende områder. 4. Transportable tanker skal være konstruert i henhold til IMDG-Koden og være utstyrt med forsvarlig armatur, festeanordninger og jording. Inspeksjonsrutiner for transportable tanker skal inntas i operasjonsmanualen. Disse inspeksjonsrutiner skal ivaretas for samtlige lagertanker. 5. Lagertank, pumpeenhet og sted for påfylling av drivstoff skal være anordnet med rikelig dimensjonert spilltrau for oppsamling av eventuelle lekkasjer. Spilltrauet skal ha effektiv drenering til sikkert sted. 6. Avluftingsanordning fra lagertanker med trykk/vakuum ventil skal være plassert i betryggende avstand fra boligkvarter m.v. Gass fra utløpene må ikke kunne komme inn i ventilasjonssystemer. 7. Utløpsventil skal være montert direkte på tanken og skal kunne fjernstenges i tilfelle brann. 8. Pumpesystem skal være tilkoblet en tank om gangen, og rør mellom tank og pumpeenhet skal være av stål eller likeverdig materiale. Korte fleksible tilkoplinger av olje- og brannbestandig materiale kan benyttes. Rør skal være beskyttet mot mekanisk skade. 9. Elektrisk pumpesystem med tilbehør skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for elektriske anlegg, maritime installasjoner og forskrift om elektrisk utstyr fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 10. Alle pumper og avstengningsventiler skal kunne betjenes fra det stedet hvor tanking av helikopteret foregår. 11. Alle pumpesystemer skal ha anordning for å hindre for stort trykk i slanger. 12. Sikkerhetsinstruks om fylling av drivstoff med bl.a. «Røyking forbudt»-skilt skal være oppsatt i nærheten av drivstoffanlegget. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel X Vedlikehold og operasjon 39 Vedlikeholdssystem Reder skal ha et vedlikeholdssystem som omfatter alle systemer og komponenter som beskrives i denne forskrift. 507

158 1240/93 Helidekkforskriften 40 Beredskapsmanual 1. Det skal utarbeides en beredskapsmanual. I instruksene skal det tas hensyn til aktuelle krav i denne forskrift og forøvrig krav fra luftfartsforetagende og luftfartsmyndighetene samt aktuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger fastsatt for helikopterdekkets tilhørende systemer og utstyr. 2. Det skal føres journal for driften av helikopterdekket. 3. Det skal i beredskapsmanualen angis planlagte tiltak og prosedyrer som er nødvendige for å avverge en fare/skadesituasjon og gjenvinne sikker drift av helikopterdekket, samt nødvendige tiltak for å redusere skadevirkningene ved en eventuell ulykke på helikopterdekket. 41 Bemanning/Opplæringssystem 1. Reder skal utpeke nødvendig bemanning til operasjon av helikopterdekket, herunder leder helikopterdekk (HLO). Se paragrafens nr. 3 og 36 nr Reder skal ha et opplæringssystem som dekker den del av bemanningen som er ansvarlig for driften av helikopterdekket. Opplæringen skal omfatte alle forhold av betydning for sikker drift av helikopterdekket herunder kunne dokumentere å ha gjennomgått opplæring i bruk av helikopterdekkets brannbekjempelsesutstyr. 3. Leder helikopterdekk (Helicopter Landing Officer/HLO). For å kunne utføre tjeneste som HLO skal vedkommende minst dokumentere følgende opplæring: opplæring i bruk av brannbekjempelsesutstyr i henhold til ovenfor, kunnskap om krav til helikopterdekk, samt til drift av dekket under normale forhold og i nødsituasjoner, kjennskap til helikoptertyper og kunnskap om tanking av luftfartøy, transport av farlig gods med luftfartøy, lasting/lossing, krav til surring og sikring av last i luftfartøy, forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomhet, samt andre relevante lover og bestemmelser, generell informasjon om kontinentalsokkelflyging, samt ha gjennomgått slik tilleggsopplæring som rederiet måtte kreve. 4. Sjøfartsdirektoratet kan sette ytteligere krav til personellet som er involvert i driften av helikopterdekket. Kapittel XI Avsluttende bestemmelser 42 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovebestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 508 (i kraft 1 juli 2003). 509

159 1240/93 Helidekkforskriften 43 Ikrafttredelse Denne forskrift trer ikraft den 1. januar Fra samme dato oppheves for nye innretninger «Forskrift av 13. januar 1986 om helikopterdekk på borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen.» 511

160 1240/93 Helidekkforskriften TABELL 1 - Helikopter-data «D»-verdi Største Taunett Rotor Helikoptertype meter 0,62 D 0,83 D MTOW kg høyde (m) størrelse diameter (m) Bölkow 105D 11,81 7,32 9, ,80 Small/Skids 9,90 Bölkow 105D 13,00 8,06 10, ,84 Small/Skids 11,00 Agusta A109 13,05 8,09 10, ,30 Small 11,00 Dauphin SA 365 N2 13,68 8,48 11, ,01 Small 11,93 Sikorsky S76 16,00 9,92 13, ,41 Medium 13,40 Bell ,46 10,83 14, ,80 Medium/Skids 14,63 Super Puma AS 332L 18,70 11,59 15, ,92 Medium 15,00 Bell 214ST 18,95 11,75 15, ,68 Medium 15,85 Super Puma AS 332L2 19,50 12,09 16, ,92 Medium 16,20 Sikorsky S-61N 22,20 13,76 18, ,64 Large 18,90 EH ,80 14,14 18, ,65 Large 18,60 Boeing BV 234LR Chinook 30,18 18,71 25, ,69 Large 18,29 I henhold til ICAO Annex 14, Volume II, vil helikopterdekkstørrelse for tandem-rotor-helikopteret BV 234 være basert på 0,9 D = 27,16 m 513

161 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 1: Hinderfri ut- og innflygningssektor 515

162 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 2: Helikopter med en hovedrotor eller med sidestilte hovedrotorer. Hinderbegrensninger. 517

163 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 3: Tandem rotor helikopter ved ikke retningsbestemt landing. Hinderbegrensninger. 519

164 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 4: Tandem rotor helikopter ved retningsbestemt landing. Hinderbegrensninger. 521

165 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 5: Identifikasjonsmerking. Fig. 6: Merking av største tillatte tyngde (Mål i cm). 523

166 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 7a: Referansesirkel for helikoptere i samsvar med 9 nr. 1 (Sirkelens indre diameter = 0.5 D minste indre diameter = 6 meter). Fig. 7b: Referansesirkel for helikoptere i samsvar med 9 nr. 1 (Sirkelens indre diameter = 0.5 D maks. indre diameter = 12 meter). 525

167 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 7c: Merking av helikopterdekk beregnet for tandem-rotor helikopter (Boeing BV 234LR) ved ikke retningsbestemt landing. Note: Merkingen gjelder også for helikoptere i samsvar med 9 nr. 1 med «D»-verdi inntil m. 527

168 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 7d: Merking av helikopterdekk beregnet for tandem-rotor helikopter (Boeing BV 234LR) ved retningsbestemt landing. Note: Merkingen gjelder også for helikoptere i samsvar med 9 nr. 1 med «D»-verdi inntil m. 529

169 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 8: Merking av hinderfri sektor. Merking av «D»-verdi. 531

170 1240/93 Helidekkforskriften Fig. 9: Eksempel på plassering av forankringsfester. 533

171 860/87 Drikkevannsforskriften 860/87 Drikkevannsforskriften INNHOLD Kapittel I: Generelt Definisjoner Anvendelse Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Kapittel II: Krav til drikkevannet Krav til mengde og kvalitet Drikkevann hentet fra land Drikkevann fremstillet av sjøvann Krav til videre vannbehandling Kontroll av drikkevannet om bord Kapittel III: Krav til drikkevannsanlegg Utstyr og utforming Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer Kapittel IV: Forskjellige bestemmelser Fravik A Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse Forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed, 1, 9a, 42 og 52, jf. kgl. res. av 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 498, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Generelt 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 535

172 860/87 Drikkevannsforskriften 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 5. Drikkevann: Vann til matlaging, oppvask, klesvask, personlig hygiene, samt vann til å drikke. 6. Drikkevannsanlegg: Anlegg for mottak, produksjon, lagring, behandling og distribusjon av drikkevann. 7. Hygenisk betryggende drikkevann: Drikkevann som ikke inneholder komponenter som kan gi risiko for helseskade, verken på kort eller lang sikt. 8. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 404 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 2 Anvendelse 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 537

173 860/87 Drikkevannsforskriften 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 404 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 i kraft 1 juli Kapittel II Krav til drikkevannet Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere kapittel III). 6 Krav til mengde og kvalitet Drikkevann skal være tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, være hygienisk betryggende og dessuten være klart, uten lukt, smak og farge, og tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav, fastsatt av Helsedepartementet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 7). 7 Drikkevann hentet fra land 1. For innretninger på norsk sokkel skal drikkevann som hentes fra land kun tas fra tappesteder tilknyttet vannverk som er offentlig godkjent og leverer vann i henhold til gjeldende kvalitetskrav. 2. Drikkevann som hentes fra land leveres fra forsyningsfartøy, skal kloreres under overføring til innretningens lagertanker. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 8). 8 Drikkevann fremstillet av sjøvann 1. Inntak av sjøvann for fremstilling av drikkevann skal ikke finne sted når det er grunn til å frykte at sjøvannet er særlig forurenset. Samtlige havneområder i alle verdensdeler betraktes som særlig forurenset. 2. Fra anlegg som produserer ferskvann ved destillasjon, tillates et maksimalt saltinnhold på 30 ppm, tilsvarende en spesifikk elektrisk ledningsevne på 6 m S/m ved 25 C ved utløp fra evaporator. Fra anlegg som produserer ferskvann ved omvendt osmose, tillates maksimalt 200 ppm klorid og 130 ppm natrium, tilsvarende spesifikk elektrisk ledningsevne på 75 m S/m ved 25 ved utløpet fra osmoseanlegget. 3. Kjemikalier som ønskes benyttet til avsaltingsanlegg, skal være sertifisert. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 9). 539

174 860/87 Drikkevannsforskriften 9 Krav til videre vannbehandling Alt drikkevann skal desinfiseres idet drikkevannet går til forbruk. Tilsetningsstoffer (behandlingskjemikalier) for drikkevann skal være sertifisert. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 10). 10 Kontroll av drikkevannet om bord 1. Det skal minst en gang i døgnet føres kontroll med at hele drikkevannsanlegget fungerer tilfredsstillende, og resultatet skal føres i en egen driftsjournal. 2. Dersom UV-lamper benyttes til desinfisering av drikkevannet, skal også lampenes brukstid føres i journalen. 3. Reder skal påse at minst en person om bord er faglig kvalifisert til å foreta ovennevnte kontroll av drikkevannet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 12). Kapittel III Krav til drikkevannsanlegg Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere kapittel II). 11 Utstyr og utforming 1) Følgende krav gjelder for dimensjonering og design av drikkevannsanlegg: a) det beregnes et forbruk på minst 200 liter drikkevann pr. person pr. døgn, b) det skal alltid være en drikkevannsreserve tilsvarende minst 2 døgns forbruk, c) det skal være minst 2 separate lagertanker for drikkevann, d) det skal være adskilt fra andre væskesystemer om bord ved brutt forbindelse, doble tilbakeslagsventiler eller likeverdige løsninger, e) det skal være beskyttet mot frost og varme, og tåle den drikkevannskvaliteten som systemet er designet for, f) det skal inkludere et fast montert anlegg for klorering av drikkevann som leveres fra forsyningsfartøy. Klordoseringspunktet skal være plassert på tankenes påfyllingsrør eller resirkuleringsrør, g) det skal være mulig å tilsette og innblande ekstra klor hvis vannanalyser viser at dette er nødvendig, h) materialer som kommer i kontakt med drikkevann, skal ikke avgi stoffer til vannet i slike mengder at den kan bli helsefarlig eller uegnet som drikkevann. Beskyttelsesbelegg (malinger) skal være sertifisert, i) det skal finnes prøvepunkter som gjør det mulig å spore vannkvalitetsforandinger gjennom systemet, j) i utløpet for drikkevann fra eventuelt avsaltingsanlegg, skal det være et salinometer som gir alarm og bryter vannleveransen til drikkevannsanlegget ved for høyt saltinnhold, k) hvor UV-anlegg brukes, skal UV-anlegget ha tilstrekkelig desinfiseringskapasitet ved maksimal vannforsyning. UV-anlegget skal også ha timeteller, intensimeter, signallamper for hvert UV-rør, samt magnetventil som stenger vannleveranse ved alarm eller strømbrudd, 541

175 860/87 Drikkevannsforskriften l) hvor alkaliseringsanlegg brukes, skal det være mulighet for tilstrekkelig tilbakespyling av filteret, samt enkel tilgang til vedlikehold av filter og utskifting av filtermateriale, og m) varmtvann skal holde minst 65 C ut fra berederen. Tilsetningsstoffer til eventuelt varmemedium skal være sertifisert. 2) Følgende krav gjelder for drikkevannstanker: a) de skal ikke ha felles vegg med andre tanker hvor oljeprodukter, flytende kjemikalier m.v. føres, b) dersom rør som ikke fører drikkevann, må føres gjennom drikkevannstank, skal de legges i åpen kanal, c) de skal være forsynt med åpning for adkomst til inspeksjon og rengjøring. Åpningene skal ha tett mannlokk og være plassert slik at inspeksjon og rengjøring kan skje mens innretningen er i drift, d) det skal anordnes dreneringsmuligheter slik at tankene lett lar seg tømme fullstendig, e) peilerør og påfyllingsrør skal ha en høyde over dekk eller tanktopp på minst 300 mm og ha lokk. Lokket skal være fastgjort til røret med kjede slik at lokket ikke kan komme i berøring med dørk/dekk eller tanktopp, og f) de skal ha tilstrekkelig avlufting. Lufterørene skal være utformet slik at sjøvann ikke trenger inn. Åpningen skal være dekket med et finmasket nett av korrosjonsbestandig materiale. 3) Følgende krav gjelder for rør i drikkevannssystemer: a) dersom rør som fører drikkevann, må føres gjennom andre tanker, skal de legges i åpen kanal, b) rørene skal tydelig merkes «Drikkevann/Potable Water» og males eller merkes med blå farge, c) tappepunkt tilkoblet utenfor boligkvarteret skal sikres med tilbakeslagsventil eller likeverdig sikring, og d) ved tilknytning til maskinell utrustning (eksempelvis vaskemaskiner), skal drikkevannssystemet være beskyttet mot tilbakesug/slag. 4) Sjøvannsinntak Ved fremstilling av drikkevann fra sjøvann skal det være minst to alternative sjøvannsinntak. Inntakene skal plasseres slik at mulighetene for påvirkning fra utslipp fra innretningen blir minst mulig, og man skal kunne nytte det inntak som til enhver tid er gunstigst i relasjon til strøm- og forurensningsforhold. Uttak fra sjøvannsledning for avsaltningsanlegg skal ha tilbakeslagsventil. 5) Bunkringsstasjon Bunkringsstasjon skal ha avstengningsventil. Mellom avstengningsventil og slangetilkobling skal det finnes vannprøvekran og spyleventil. Spyleventilen skal være lett tilgjengelig og ha hensiktsmessig utforming, samt ha diameter som tilsvarer kapasiteten på bunkringsrøret. 6) Måleutstyr Om bord skal det finnes laboratorieutstyr til å måle elektrisk ledningsevne (saltinnhold), phverdi og klorinnhold. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 6). 12 Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer Tanker, pumper og rørsystemer for drikkevann skal til enhver tid holdes rene innvendig fram til alle tappesteder. Rengjøring og desinfisering av hele drikkevannsanlegget skal foretas før innretningen forlater byggeverkstedet, etter reparasjoner, og deretter minst en gang pr. år. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 11). 543

176 860/87 Drikkevannsforskriften Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 13 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 13 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 404 (i kraft 1 sept 1999). 14 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov av 22. mai 1902, 339 nr. 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 (i kraft 1 juli 2003). 15 Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 1. november Fra samme tid oppheves forskrift av 7. januar 1985 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen. 545

177 2319/86 Slepeforskriften 2319/86 Slepeforskriften INNHOLD Kapittel I: Generelt Definisjoner Anvendelse Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon A Gjensidig aksept Kapittel II: Forflytning, sleping og slepearrangement Sleping og forflytning Krav til slepearrangement Kapittel III: Fortøyning av forsyningsskip o.l Fortøyning av forsyningsskip o.l Kapittel IV: Forskjellige bestemmelser Fravik Straff Ikrafttredelse m.v Forskrift 17. desember 1986 nr om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v., 11, 9a, 35 og 42, jf. kgl.resolusjon av 12. oktober 1962, 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr Jf. EØS-avtalen Vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/ 34/EF). Kapittel I Generelt 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i 547

178 2319/86 Slepeforskriften eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 399 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 2 Anvendelse 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 399 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 484, i kraft 1 juli A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitu- 549

179 2319/86 Slepeforskriften sjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 399 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel II Forflytning, sleping og slepearrangement 6 Sleping og forflytning 1. Slep eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri av flyttbare innretninger skal ikke finne sted uten at Sjøfartsdirektoratet er underrettet på forhånd. 2. Sleping eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri skal skje i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende internasjonale og norske forskrifter og regler 1,2. Slepingen/ forflytningen skal foregå på en slik måte at den er til minst mulig ulempe i området. Særlig hensyn skal tas til fiske og skipsfart. 3. Kun nødvendig personell skal være om bord på oppjekkbare innretninger under slep. Alle nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal tas. 4. Under slep på feltet (ikke over 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) av en oppjekkbar innretning, skal de posisjoner hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen, angis på den kursen som er avmerket på kartet. Maksimal distanse mellom disse oppjekkingsposisjoner skal være slik at det er mulig å slepe til og jekke opp i den angitte posisjon i løpet av 12 timer. Den nødvendige slepekraft skal beregnes under hensyntagen til antatte strøm-, vind- og værforhold. Operasjonsmanualen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å utføre slike beregninger. 5. Før påbegynnelse av hver 12-timers slepeperiode som nevnt i nr. 4 ovenfor (for oppjekkbare innretninger), skal det foreligge en gunstig værmelding for de følgende 72 timer for de aktuelle farvann. Videre skal det foreligge en værmelding som viser at forholdene de første 12 timer etter nedjekking vil være innenfor de maksimalt tillatte miljøforhold som er angitt i operasjonsmanualen. Nedjekking skal ellers ikke påbegynnes. 6. Før havslep (mer enn 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) påbegynnes med en oppjekkbar innretning skal det innhentes spesiell tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet. 7. Operasjonsmanualen skal inneholde instruks om hvorledes et slep normalt skal gjennomføres og detaljerte kontrollister eller liknende som gir nødvendige opplysninger om forberedelser, værtett og vanntett lukking, beregninger m.m. som skal gjennomføres før og under et slep og en forflytning. I tillegg skal følgende bakgrunnsinformasjon være inntatt i operasjonsmanualen: alle begrensede data for hver operasjonsfase under slepet/forflytningen som maksimum last, bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dypgående, temperatur etc. fullstendige motstandskurver for vind, strøm og bølger opp til maksimum miljøforhold for innretningen for beregning av den totale slepemotstand innretningen kan bli utsatt for under et slep, og ut ifra dette skal det være mulig å beregne nødvendig slepekraft og antall slepebåter, samt drivehastighet under ekstrem værsituasjon. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forskrift om slepeassistanse av 6. februar Se bl.a. MSC/Circ. 884 av 21 desember 1998, Guideline for Safe Ocean Towing. 551

180 2319/86 Slepeforskriften 7 Krav til slepearrangement 1. Flyttbare innretninger skal være utstyrt med hovedslepearrangement, nødslepearrangement og arrangement for slep i trange farvann. Hovedslepearrangement aksepteres utelatt dersom en av følgende forutsetninger er oppfylt: a) Den flyttbare innretningen har skipsskrog, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet, eller b) Den flyttbare innretningen har Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3 for det dynamiske posisjoneringssystemet om bord, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet. 2. Under slep i stille vær og uten strøm skal det alltid være til rådighet nødvendig slepekraft (eller en kombinasjon av slepekraft og egen framdriftskraft) til å oppnå en fart av minst 5 knop for halvt nedsenkbare innretninger og minst 3 knop for oppjekkbare innretninger. Ved 20 m/ sek. vind med tilhørende bølge og strøm på 2 m/sek. skal det videre være tilstrekkelig kraft til å holde innretningen i ro og manøvrere på en sikker måte. 3. Dersom innretningen ikke kan etterkomme kravene i nr. 2 ovenfor ved sitt eget fremdriftsmaskineri, skal den benytte slepebåt med den nødvendige slepekraft Hovedslepearrangementet skal arrangeres for en og to slepebåter og i spesielle tilfelle for tre slepebåter. 5. Nødslepearrangement skal arrangeres for to slepebåter. Dette kan arrangeres ved å anvende den vanlige ankerlinen, eller et tilsvarende system. 6. Slepearrangementet for trange farvann skal arrangeres slik og for et slikt antall slepebåter at forsvarlig slep og manøvrering kan foretas. 7. De belastninger slepearrangementet er dimensjonert for, skal oppgis i operasjonsmanualen. 8. Under havslep, nødslep og slep i trange farvann skal det ved brudd under alle værforhold være mulig raskt å etablere ny slepeforbindelse på en forsvarlig måte. Planlagte metoder skal være angitt som bakgrunnsinformasjon i operasjonsmanualen. 9. Hovedslepearrangementet skal minst være dimensjonert for den slepekraft som er nødvendig for å: holde en fart på 5 eller 3 knop (se nr. 2 ovenfor) i smult vann. holde innretningen i ro ved 20 m/sek. vind med tilhørende bølger og 2 m/sek. strøm. Dog skal hovedslepearrangementet minst være dimensjonert for 75 tonn. 10. Konstruksjon av slepearrangement Hovedslepearrangementet skal bestå av minst: To fester til innretningen. To kjetting-/wireforbindelser til innretningen. En «trekantplate» eller tilsvarende (dersom en slepebåt anvendes). Ett «svakt ledd». Forbindelsessjakler Slepfestene til innretningen skal være dimensjonert med en sikkerhet på 3 i relasjon til materialets flytegrense under hensyntagen til sleperetning 0 90 begge veier fra senterlinje Ved bruk av hanefot skal festene for denne være så langt fra hverandre som mulig Plasseringen, konstruksjonen og arrangementet av festene skal være slik at utskifting av kjetting/wireforbindelsen kan foretas forholdsvis enkelt og hurtig i stille vann Forbindelsen til innretningen skal bestå av kjetting eller wire, eller kombinasjon av disse. Hvor denne er utsatt for særlig slitasje (f.eks. i slepeklyss), skal kjetting benyttes Hver kjetting-/wireforbindelse skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger den statiske slepekraften til slepebåten og vanligvis ha en lengde tilsvarende ca. distansen mellom de to slepefester Wireforbindelser og «det svake ledd» skal utstyres med kauser. 553

181 2319/86 Slepeforskriften Når en slepebåt anvendes, skal «trekantplate» eller tilsvarende benyttes til å forbinde kjetting-/wireforbindelsen nevnt i nr ovenfor. Tillatt slepekraft vil bli den samme som pr. slepebåt utregnet etter nr ovenfor Sjaklene i hver ende av kjetting/wireforbindelsen og i hver ende av «det svake ledd» skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til den sterkeste del av slepearrangementet «Det svake ledd» skal være den svakeste del av det komplette slepearrangement. Lengden bør bære ca m, slik at tilkobling av slepebåten kan utføres i forsvarlig avstand fra innretningen. Bruddstyrken bør være ca. 2-3 ganger den maksimalt tillatte slepekraft. «Det svake ledd» skal plasseres mellom kjetting-/wireforbindelse (eventuelt «trekantplate») og slepebåtens slepelinje Det skal være mulig å hale inn kjetting-/wireforbindelsen dersom en del av slepearrangementet skulle ryke. Dette innhalingssystem kan bestå av en line fra hver kjetting-/wireforbindelse til en vinsj eller kran på innretningens dekk. Denne vinsjen eller kranen og linen som fører fra den, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å hale inn den samlede vekt av kjetting-/wireforbindelsen med sjakler og «de svake leddene» samt 150 m med slepewire av den tyngste type som vanligvis brukes ved slep av innretningen. (Dersom det i et aktuelt slepeområde er vanndyp større enn 150 m, og det er behov for å skifte slepewire, legges aktuelt maksimalt vanndyp til grunn.) Etter at kjetting/wireforbindelsen er halt inn, skal det under alle værforhold være mulig å få demontert skadet slepelinje, samt eventuelt skifte «det svake ledd» Følgende reservedeler skal være om bord i innretningen ved havslep: En kjetting-/wireforbindelse (komplett). Tre sjakler for «det svake ledd». Tre «svake ledd». 11. Utstyr som inngår i slepearrangementet så som wire, kjetting, sjakler etc. skal leveres med verkssertifikat (tilsvarende deler til laste- og losseutstyret). 12. Alternative arrangementer. Alternativt slepearrangement som gir den samme driftssikkerhet, vil kunne anvendes. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann, fastsatt 6. februar Kapittel III Fortøyning av forsyningsskip o.l. 8 Fortøyning av forsyningsskip o.l. 1. Innretningen skal være slik konstruert og være forsynt med forsvarlig fendersystem, utlagt bøyesystem e.l. som muliggjør at overføring av personer og gods til og fra innretningen kan skje uten å utsette liv, fartøy, eller gods for urimelig fare eller risiko for skade. Det skal foreligge minst to alternative muligheter for fortøyning og overføring av personer og gods. 2. Fartøy skal ikke fortøye, ligge fortøyet eller for øvrig ligge langs innretningen hvis vind- og værforhold er slik at det frembyr fare for skip eller innretning. 3. Fortøyningsarrangementet for forsyningsskipet skal arrangeres slik at det blir minimale muligheter for forsyningsskipet til å komme i berøring med innretningens legger, søyler e.l, og slik at faren for brudd blir minst mulig. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 555

182 2319/86 Slepeforskriften Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 9 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 10 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 484 (i kraft 1 juli 2003). 11 Ikrafttredelse m.v. 1. Denne forskrift trer i kraft 2. februar Fra samme tid oppheves 24 og 25 i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 13. januar 1986 om bygging og drift av flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 557

183 AVSNITT -4: Utstyr INNHOLD Side Forskrift av 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger (Redningsforskriften) Forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner mv. på flyttbare innretninger (Kranforskriften) Forskrift av 16. desember 1993 nr om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger (Radioforskriften) Forskrift av 12. november 2002 nr om vilkår og periodisk vedlikehold av fri-flyt nødradiopeilesendere (Nødpeilesenderforskriften) Forskrift av 11. april 2003 nr. 480 om sveiseutstyr mv. for sveisegassene acetylen og oksygen på flyttbare innretninger (Sveiseforskriften) Forskrift av 11.april 2003 nr. 491 om dykkesystemer på flyttbare innretninger (Dykkeforskriften)

184 492/03 Redningsforskriften 492/03 Redningsforskriften INNHOLD Kapittel 1: Generelle bestemmelser Virkeområde Definisjoner Rederens og plattformsjefens plikter Gjensidig aksept Fravik Dokumentasjon Sertifisering Kapittel 2: Krav til redningsredskaper og utsettingsarrangementer Generelle krav Redningsredskaper Radio-redningsredskaper Utsettingsarrangementer Prøving av redningsredskaper og utsettingsarrangementer Kapittel 3: Evakuering, antall og plassering av redningsredskaper Sjøveisevakuering - evakueringsanalyse Antall og plassering av livbåter Antall og plassering av redningsflåter Plassering av hurtiggående mann-overbord-båt Personlige redningsredskaper Andre redningsredskaper Alternativ sjøveis evakuering Kapittel 4: Øvelser og vedlikehold Øvelser Vedlikehold og kontroll Kapittel 5: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forskrift 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. april 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 1, 41, 42, 47, 48 og 54a, jf. kgl. res. av 12. oktober 1962, kgl. res. av 5. april 1963, kgl. res. av 1. desember 1978 og delegasjonsvedtak av 15. januar Notifisert i henhold til EØS-avtalens vedlegg II (direktiv 98/34 EF). 561

185 492/03 Redningsforskriften Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde (1) Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. (2) Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse 2 Definisjoner (1) I denne forskrift betyr: a) Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, evt. regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. b) Dimensjonerende ulykkeshendelse: Ulykkeshendelser som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap. c) IMO: International Maritime Organization. d) Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. e) LSA-koden: «International Life-Saving Appliance Code» (resolution MSC.48(66)) f) MODU-koden: IMOs «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 1989, including 1991 amendments». g) MSC: IMO s Maritime Safety Committee. h) Mønstringsstasjon: Møtested for entring av livbåter og redningsflåter i) Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. j) Sertifisert: 1. Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: 1.1. teknisk kontrollorgan 1.2. akkreditert sertifiseringsorgan 1.3. anerkjent klasseinstitusjon 1.4. annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller 1.5. administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SO- LAS). 2. Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: 2.1. anerkjent klasseinstitusjon 2.2. akkreditert sertifiseringsorgan, eller 2.3. annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet. k) Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav 563

186 492/03 Redningsforskriften fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger l) SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (sjøsikkerhetskonvensjonen), 3. utgave utgitt i Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Gjensidig aksept (1) Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. (2) Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. (3) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. 5 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 6 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 565

187 492/03 Redningsforskriften 7 Sertifisering (1) Redningsredskaper og utsettingsarrangement som tas om bord etter 1. juli 2003, skal være sertifiserte. (2) Kravet om sertifisering gjelder ikke for innretningens dekkskraner dersom disse benyttes ved utsetting og opphiving av mann-overbord-båt, jf. 11 første og fjerde ledd. Kapittel 2 Krav til redningsredskaper og utsettingsarrangementer 8 Generelle krav (1) I tillegg til LSA-kodens avsnitt 1.2, gjelder følgende: a) For styrkekomponenter av stål og aluminium skal det benyttes materiale som er sertifisert. b) Sveisearbeid og ikke-destruktiv testing (NDT) skal utføres av personell som er sertifisert i henhold til NS-E1-287 del 1 eller tilsvarende standard. c) Sveising på kroker og krokoppheng skal utføres etter anerkjente prosedyrer. d) For redningsredskaper med tilhørende utsettingsarrangementer som skal kunne benyttes i områder med en døgnmiddeltemperatur vesentlig lavere enn 0 C, skal det benyttes materialkvaliteter og utstyr som er beregnet å kunne fungere sikkert ned til laveste spesifiserte temperatur. e) Elektriske installasjoner skal være i samsvar med gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Elektrisk utstyr plassert utvendig skal ha en kapslingsgrad på minst IP66. For elektrisk utstyr som er plassert innvendig skal kapslingsgraden være minst IP44. Nominell tilførselsspenning skal ikke være større enn 230V. (2) Det skal benyttes samme type utløsermekanisme på alle livbåter av samme type på innretningen. 9 Redningsredskaper (1) Livbåter 1 skal tilfredsstille de krav som er stilt i avsnitt 4.4, 4.6, 4.7, 4.8 og 4.9 i LSAkoden, unntatt siste setning i punkt og hele punkt Utstyr for fremstilling av drikkevann i hht punkt kreves ikke 2. Følgende tilleggskrav gjelder: a) Det skal være fendring på begge sider av livbåter, unntatt fritt-fall livbåter, som er installert på innretninger som ikke er av skipstype. b) Livbåten skal være arrangert for sikker og hensiktsmessig helikopterevakuering. Konstruksjoner som kan huke seg opp i helikopterets heisewire skal unngåes. c) Livbåter som ikke er fritt-fall livbåter, skal i fullastet tilstand ha en statisk slepekraft på minst (0,9 x WE) kn hvor WE er vekten i tonn av fullt utstyrt livbåt uten personer om bord. d) Livbåter skal være utstyrt med uavhengig luftforsyningssystem i henhold til avsnitt 4.8 i LSA-koden. Luftforsyningssystemet skal i tillegg kunne betjenes og kontrolleres fra båtførerens plass i livbåten. Luftflaskene skal være testet og merket i samsvar med anerkjent standard og det skal være mulig å ta flaskene ut for inspeksjon. e) Livbåten skal ha et ventilasjonsarrangement som med luker og vinduer lukket, gir tilstrekkelig frisk luft til det antall personer den er godkjent for samt gi tilstrekkelig luft til 567

188 492/03 Redningsforskriften drift av motoren ved full ytelse. Arrangementet skal være slik at innstrømming av vann hindres ved kantring. f) Motorkassen og batterikassen skal være vanntett ved vanntrykk tilsvarende det trykk som oppstår ved høyeste vannfyllingsnivå i henhold til punkt i LSA-koden. g) Innfesting av livbåtkrokene til skrog skal være dimensjonert for aktuelle sidebelastninger. (2) Hurtiggående mann-overbord-båt skal tilfredsstille de krav som er stilt i avsnitt 5.1 i LSAkoden med unntak av punktene , , , , , , og siste setning i punkt Videre gjelder anbefalingene gitt i avsnitt 4.1 i MSC/Circ.809. Følgende begrensninger og tilleggskrav gjelder: a) Båten skal sertifiseres for et spesifisert antall personer, maksimum 10. b) Båten skal være stabil i vannfylt tilstand. c) Båten skal være utstyrt med fast ett-punkts oppheng. Sikkerhetsfaktoren mot brudd på dette opphenget med innfesting til skrog skal være minst 6. d) Dersom båten er utstyrt med krok av «off-load» type, skal krok med oppheng være beregnet for sidebelastninger. Kroken skal være konstruert slik at den er egnet for utsettingsarrangementer i henhold til 11 fjerde ledd, og den skal være konstruert og arrangert slik at det med enkle midler er mulig å plukke båten opp ved hjelp av kran eller davit fra andre skip/innretninger enn moderinnretningen. e) Båtens skrog skal være egnet for hurtig kjøring i grov sjø. f) Båten skal være utformet og arrangert for opptak av personer fra sjøen. g) Brennstoffet til motoren skal ha et flammepunkt på 43 C eller høyere. h) Fremdriftsarrangementet skal beskyttes for ikke å skade personer i sjøen og for ikke å bli påført skade ved påkjørsel av vrakgods ved full fart. (3) Redningsflåter 1 skal være i samsvar med avsnitt 4.2 i LSA-koden. Følgende tilleggskrav gjelder: a) Redningsflåter skal være utstyrt med et fri-flyt arrangement i samsvar med punkt i LSA-koden. (4) Redningsdrakter skal være i samsvar med avsnitt 2.3 i LSA-koden med unntak av punkt Følgende tilleggskrav gjelder: a) Drakten skal ha oppdrift i henhold til punkt i LSA-koden, og være konstruert i henhold til LSA-kodens punkt slik at det ikke er nødvendig å bære redningsvest i tillegg. b) Drakten skal være arrangert med løftestropp med egnet innhukings- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på 3 kn. c) Løftestropp, innstrammingsarrangementer, glidelås, refleks, lommer osv. skal festes slik at draktens egenskaper ikke reduseres på grunn av utstyrets montering og slik at det ikke er til hinder ved bruk av drakten. d) Drakten skal ha gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha lengde minimum 1 m og bruddstyrke minimum 1 kn. (5) Redningsvester skal være i samsvar med avsnitt 2.2 i LSA-koden. I tillegg kreves det at redningsvestene skal: a) Være utstyrt med lys i samsvar med i LSA-koden, b) Ha termisk beskyttelse som tilfredsstiller kravene i IMO MSC/Circ.922, c) Ha arrangement eller konstruksjon som gjør at vesten er enkel å ta riktig på seg, d) Ha festestropper som ikke behøver å tres gjennom løkker eller lignende og som ikke er basert på knyting, og e) Ha skrittstropp eller annen likeverdig løsning som sikrer at den sitter ved bruk. (6) Livbøyer skal være i samsvar med avsnitt 2.1 i LSA-koden. 1 Se også forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin. 2 Endringer som ikke er fastsatt, men som forventes fastsatt kort tid etter trykkingen av denne regelverksamlingen. Se for siste oppdaterte versjon av forskriften. 569

189 492/03 Redningsforskriften 10 Radio-redningsredskaper (1) Livbåter skal utstyres med med to-veis VHF- radiotelefonapparat og radartransponder i samsvar med henholdsvis punkt og i LSA-koden, og henholdsvis IMO Assembly resolusjonene A19/Res. 802 og A19/Res. 809, med følgende tillegg: To-veis VHF-radiotelefonapparatet skal være fastmontert og ha egen antenne montert innvendig i eller utvendig på livbåten (2) Mann-overbord-båten skal utstyres med to-veis VHF-radiotelefonapparat i samsvar med punkt i LSA-koden og punkt i MSC/Circ.809 og IMO Assembly resolusjon A19/ Res Utsettingsarrangementer (1) Utsettingsarrangement for livbåter, mann-overbord-båter og flåter skal være i samsvar med de krav som er gitt i punkt 6.1.1, 6.1.2, og i LSA-koden, unntatt punkt Mannoverbord-båter kan alternativt utsettes og opphives ved bruk av innretningens dekkskraner, jf. fjerde ledd nedenfor. Følgende generelle tilleggskrav gjelder: a) Utsettingsarrangement skal ha fast montert vinsj med motor. b) Vinsjen skal ha automatisk akselerasjonsbrems som regulerer låringshastigheten til 60 m/min ±10 %. c) Kontrollspaken for vinsjmotoren skal automatisk gå til stopp-posisjon, når den ikke opereres. d) Hydrauliske system skal dimensjoneres, arrangeres og prøves i henhold til anerkjent standard. e) Ståltau, kjetting, sjakler etc. skal være sertifisert. f) Svivler, sjakler, strekkfisker og skiver skal sikres. g) Det skal være minst 3 tørn ståltau tilbake på vinsjtrommelen etter at redningsredskapet er låret til vannflaten under den mest ugunstige dypgang og krengevinkel. Ståltauets innfesting på trommelen skal minst tåle vekten av fullastet redningsredskap. Kravene gitt i bokstav a, b og c gjelder ikke for utsettingsarrangement for fritt-fall livbåter. (2) Spesielle tilleggskrav som gjelder utsetting av livbåter som ikke er fritt-fall livbåter: a) Utsettingsarrangementet skal være konstruert og beregnet for en krengevinkel på minst 17 i en hvilken som helst retning 1. b) Det skal være mulig å stoppe utsettingen under alle faser både fra innretningen og fra livbåten. c) Stopp/parkeringsbrems skal ha en slik karakteristikk at dynamiske tilleggskrefter ikke overstiger 50 % av vekten av fullastet båt ved full oppbremsing (panikkbremsing). Hvis dette blir overskredet, må det kompenseres styrkemessig i livbåtoppheng og utsettingsarrangement, eller ved at det arrangeres et støtabsorberende system, se også fjerde ledd bokstav d. d) Livbåtsurringer skal være konstruert slik at de ikke kan skape problemer under låring. e) Livbåter skal ha et arrangement for avlasting av kroker/utløsermekanisme for bruk ved vedlikehold og kontroll. Dette arrangementet skal ha en sikkerhetsfaktor på 6 mot brudd. f) Opphivingen skal stoppe automatisk når livbåten er kommet i endelig posisjon under utsettingsarrangementet. 571

190 492/03 Redningsforskriften (3) Spesielle tilleggskrav som gjelder utsetting av fritt-fall livbåter: a) Kravene gitt i andre ledd bokstav a og b gjelder. b) Utsettingsarrangementet skal være utformet slik at alle funksjoner, inklusive utløsningsmekanismen skal kunne prøves ombord. (4) Spesielle tilleggskrav vedrørende utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båt: a) Utsetting mot slagside og trim kreves ikke. b) Lårings og hivhastigheten skal være minst 50 m/min med største vekt av båten. Det skal være mulig å regulere lårings- og hivhastigheten trinnløst. c) Det skal arrangeres for ett-punkts nedfiring og opphiving. Det er ikke nødvendig å kunne kontrollere utsettingen fra mann-overbord-båten. d) Utsettingsarrangementet skal være utstyrt med støtabsorberende og/eller bevegelseskompenserende arrangement som sikrer at båten og utsettingsarrangementet ikke blir utsatt for dynamiske tilleggskrefter som medfører maksimalspenninger som overstiger 33 % av materialets flytespenning, for følgende lasttilfeller: 1. Oppbremsing med full låringshastighet. 2. Opptak av båt i maksimum beregnet bølgehøyde. De dynamiske tilleggskreftene beregnes ut i fra de sjokkbelastninger utsettingsarrangementet utsettes for ved de nevnte lastetilfeller. e) Dersom dekkskran 2 benyttes, jf. første ledd ovenfor, gjelder følgende i tillegg til ovennevnte krav: 1. Kranene skal være tilknyttet nødkraftforsyning 2. Kranene skal være utstyrt med en spesiell sikkerhetsanordning som setter nødutløsningssystemet midlertidig ut av drift 3. Kranene skal være utstyrt med to bremsesystemer. Den ene bremsen skal virke direkte på vinsjtrommelen og skal operere uavhengig av den andre 4. Det skal utarbeides spesielle prosedyrer som sikrer prioritet for rask utsetting og sikker operasjon, og 5. Forbindelsen mellom krankrok og mann-overbord-båt skal være et fibertau som er fast plassert i mann-overbord-båten. Fibertauet skal ha en lengde som både garanterer tilfredsstillende dempning og sikker avstand mellom krankrok og båt i tung sjø (5) Spesielle tilleggskrav vedrørende utsetting av redningsflåter: Utsettingsarrangementet skal være beregnet for en krengevinkel på minst 17 i hvilken som helst retning 1. 1 Det vises til 21 i Forskrift av 20. desember 1991 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 2 Det vises til forskrift av 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger. 12 Prøving av redningsredskaper og utsettingsarrangementer Redningsredskaper med tilhørende utsettingsarrangement skal prøves i henhold til SOLAS regel III/4 og regel III/5 samt IMO Resolusjon MSC.81(70) «Revised recommendation on testing of lifesaving appliances». Følgende tilleggskrav gjelder: a) Prototypeprøving: Retardasjonsmålinger skal utføres for å bestemme karakteristikk på bremser og eventuelle støtdempere. b) Produksjonsprøving (verkstedsprøver): 1. Det skal utføres kontroll og tykkelsesmålinger av skroget rundt krokinnfestninger på livbåter og mann-overbord-båt. 2. Vitale deler i krok, krokinnfesting, bolter etc. skal NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. 573

191 492/03 Redningsforskriften 3. For utsettingsarrangementet skal høyt belastede sveiser, akslinger, ringer, kjettinger, bolter etc. NDT-kontrolleres med egnet metode etter prøvebelastning. c) Installasjonsprøver (ombordprøver): Belastede sveiser mellom utsettingsarrangement og innretningen skal NDT kontrolleres med egnet metode. Kapittel 3 Evakuering, antall og plassering av redningsredskaper 13 Sjøveisevakuering - evakueringsanalyse (1) Det skal utføres en evakueringsanalyse 1 basert på innretningens dimensjonerende ulykkeshendelser og krav gitt i dette kapittel. Etter en hvilken som helst ulykkeshendelse skal analysen vise at rømningsveier, midlertidig oppholdssted og mønstringsstasjoner er hensiktsmessig arrangert slik at: a) Minst en rømningsvei er tilgjengelig fra alle rom/områder til midlertidig oppholdssted. b) Alle personer om bord kan evakueres med livbåter i løpet av 15 minutter under alle værforhold. Tiden regnes frem til livbåtene er sjøsatt og frigjort. c) Redningsflåtene er hensiktsmessig plassert for alternativ evakuering. d) Et tilstrekkelig antall personlige redningsredskaper er hensiktsmessig plassert i forhold til bruk både for redning og for sjøveis evakuering. (2) Midlertidig oppholdssted skal plasseres i nær tilknytning til livbåtstasjonene. 1 Jf. Forskrift av 22.desember 1993 om risikoanalyse for flyttbare innretninger. 14 Antall og plassering av livbåter Antall og plassering av livbåter skal bestemmes på grunnlag av evakueringsanalysen, samt følgende punkter: a) Det skal være mulig å sjøsette et nødvendig antall livbåter med kapasitet for alle personer om bord ved den minst gunstige krengevinkel som følger av stabilitetsberegningene 1. b) For boreinnretninger gjelder også følgende: 1. For boreskip skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at alle livbåter på en hvilken som helst side er tapt eller utilgjengelige. 2. For oppjekkbare og halvt nedsenkbare boreinnretninger skal alle personer om bord kunne evakueres ved hjelp av livbåter etter at alle livbåter på et hvilket som helst sted, hvilken som helst side, hvilken som helst ende eller hvilket som helst hjørne er tapt eller utilgjengelige. c) For innretninger som ikke er av skipstype gjelder spesielt følgende: 1. Livbåtene skal plasseres med baugen pekende utover/bort fra innretningen. 2. For at en livbåt skal kunne medregnes i livbåtkapasiteten etter antatt skade og krengning i henhold til bokstav a, skal livbåten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand på 5 meter fra faste strukturer. 3. Plassering for utsetting under fart anses ikke nødvendig. 4. På innretninger med gangbroforbindelse til annen installasjon skal livbåtene ikke plasseres mot denne installasjonen. 575

192 492/03 Redningsforskriften d) Fritt-fall livbåter, med utsettingsarrangement, skal være sertifisert for å kunne sjøsettes ved de høyder og vinkler som fremkommer av stabilitetsberegningene, jf. bokstav a. 1 Se Forskrift av 20. desember 1991 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, Antall og plassering av redningsflåter (1) Det skal være tilstrekkelig flåtekapasitet for det totale antall personer om bord. Plasseringen skal baseres på resultatet av evakueringsanalysen, jf. 13. (2) For boreskip gjelder i tillegg følgende: a) Alle personer om bord skal kunne evakueres ved hjelp av redningsflåter etter at alle redningsflåter på en hvilken som helst side er tapt eller utilgjengelige. b) Dersom det er mer enn 100 meter fra forstavn eller akterstavn til nærmeste livbåt eller flåte, skal det i tillegg plasseres en flåte helt forut eller helt akterut. (3) Flåtene skal plasseres under egne utsettingsarrangement, maksimum 3 flåter under hvert arrangement. 16 Plassering av hurtiggående mann-overbord-båt (1) Det skal plasseres minst en hurtiggående mann-overbord-båt på en sikker plass ombord. Plasseringen skal enten være under eget utsettingsarrangement, eller på hensiktsmessig sted slik at den enkelt kan nås av minst 2 dekkskraner som er bestemt for slik utsetting, jf. 11 første ledd og fjerde ledd bokstav e. (2) Plasseringen skal også være slik at: a) utsetting av mann-overbord-båten ikke kan forhindre utsetting av livbåter og redningsflåter, og b) den kan settes ut sikkert i løpet av 5 minutter etter at alarmen har gått, både under operasjon og forflytning. (3) På innretninger som ikke er av skipstype, skal mann-overbord-båten kunne sjøsettes sikkert med en minsteavstand til innretningens faste strukturer på 8 meter, når innretningen er uten krengning under operasjon eller forflytning. 17 Personlige redningsredskaper (1) Redningsdrakter a) Redningsdrakter for alle personer om bord skal oppbevares lett tilgjengelig i boligkvarteret. b) Ved hver livbåtstasjon skal det oppbevares et antall redningsdrakter som tilsvarer minst 50 % av livbåtskapasiteten på hver livbåtstasjon. Disse draktene skal oppbevares i solide skap som er tydelig merket og som ikke kan låses. c) I tillegg skal de personer som skal operere mann-overbord-båten ha en egnet redningsdrakt eller beskyttelsesdrakt (anti-exposure suit) som er lagret på et hensiktsmessig sted. (2) Redningsvester Det skal være plassert redningsvester på hensiktsmessige steder slik det fremkommer av evakueringsanalysen (jf 13). Totalt antall redningsvester skal ikke være mindre enn det totale antall personer om bord. (3) Livbøyer a) Livbøyene skal være hensiktsmessig plassert på lett tilgjengelige steder på innretningen, og det skal være minst 8 ombord. b) Innretninger av skipstype som har en lengde på: 1. mellom 100 og 150 meter, skal ha minst 10 livbøyer om bord 2. mellom 150 og 200 meter, skal ha minst 12 livbøyer om bord 577

193 492/03 Redningsforskriften 3. mer enn 200 meter, skal ha minst 14 livbøyer om bord c) Minst halvparten av livbøyene skal ha selvtennende lys, i samsvar med punkt i LSA-koden d) Minst 2 av livbøyene i bokstav c) skal i tillegg ha selvaktiverende røyksignal i samsvar med punkt i LSA-koden. Disse skal kunne fjernutløses fra kontrollstasjon eller et sentralt og lett tilgjengelig sted. e) Minst 2 livbøyer, plassert langt fra hverandre, og ikke av de livbøyene som nevnt i bokstav c eller d, skal ha redningsline med oppdrift i samsvar med punkt i LSA-koden. Linenes lengde skal minst være 1.5 ganger avstand fra dekk til vannlinje når innretningen er i forflytningstilstand, minimum 30 meter. 18 Andre redningsredskaper Følgende andre redningsredskaper og annet utstyr for evakuering skal være om bord: a) Innretninger som ikke er av skipstype, skal ha faste nødleidere som strekker seg fra dekk til pontongdekk eller tilsvarende nivå, minst en slik leider på hver side. Nødleidere skal ikke ha ryggbøyler. b) Ett linekastende apparat i samsvar med avsnitt 7.1 i LSA-koden. c) 12 fallskjermraketter i samsvar avsnitt 3.1 i LSA-koden. 19 Alternativ sjøveis evakuering Alternative redningsredskaper og utstyr for evakuering kan benyttes dersom det kan dokumenteres at de representerer et fullgodt alternativ, eller et supplement, til ovennevnte redskaper og utstyr, jf. avsnitt 6.2 i LSA-koden. Kapittel 4 Øvelser og vedlikehold 20 Øvelser (1) Det skal utføres mønstrings- og evakueringsøvelser ukentlig, gjerne i forbindelse med andre beredskapsøvelser. Øvelsene skal være lagt opp slik at de gir trening i å mestre realistiske nødsituasjoner, også med tanke på bruk av alternative rømningsveier og redningsredskaper. Dersom operasjonen er i en slik fase at øvelsen vil kunne medføre fare for innretningen eller operasjonen, kan øvelsen utsettes, men ikke lenger enn at hele mannskapet får gjennomført en øvelse pr. arbeidsperiode. (2) En slik øvelse skal i tillegg minst omfatte følgende: a) Virkemåte og bruk av redningsredskapene. b) Start av motor og låring av minst en livbåt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Det skal låres og prøves forskjellige livbåter under påfølgende øvelser dersom forholdene tillater dette. For fritt fall livbåter skal øvelsen omfatte kontroll av viktige funksjoner. c) Start av motor og låring av mann-overbord-båt, og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. d) Dersom beredskapsfartøy er stasjonert ved innretningen skal dette inngå i øvelsene. 579

194 492/03 Redningsforskriften (3) Etter avsluttet øvelse skal alt utstyr som ble benyttet under øvelsen, undersøkes og rengjøres. (4) Personer som pålegges spesielle oppgaver i forbindelse med evakuering og livredning, skal ha nødvendig opplæring og trening. (5) Fritt-fall livbåter skal sjøsettes og prøvekjøres minst en gang hvert 5. år. I tillegg skal det årlig foretas minst en simulert utsetting av fritt-fall livbåtene. (6) Det skal kunne dokumenteres at øvelser, opplæring, trening og eventuelle korrektive tiltak er gjennomført. 21 Vedlikehold og kontroll (1) Redningsredskaper og utstyr for evakuering skal holdes i god stand og være klar til bruk til enhver tid. (2) Det skal utføres vedlikehold og kontroll i samsvar med et oppdatert vedlikeholdsprogram som ivaretar relevante forskriftskrav og utstyrsleverandørens anbefalinger. (3) Vedlikeholdsprogrammet skal være i samsvar med SOLAS regel III/20 og 36, med følgende tillegg: a) Hvert 5. år skal utsettingsarrangement, kroker, innfestninger etc. NDT kontrolleres i henhold til 12 bokstav b nr. 2 og 3 og bokstav c. b) Vedlikehold og ombygning m.v. som krever kjennskap til livbåtenes og mann-overbord-båtenes konstruksjon og utrustning, skal utføres etter produsentens anvisninger. c) Alle undersøkelser, prøver, utskiftninger og reparasjoner skal registreres i vedlikeholdssystemet. Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser 22 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22.mai 1902 nr nr.2, jf 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 23 Ikrafttredelse (1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli (2) For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifikatforfall, jf. 1. (3) Forskrift 9. september 1991 nr. 702 om evakuerings- og redningsmidler på flyttbare innretninger oppheves fra 1. juli

195 31/86 Kranforskriften 31/86 Kranforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde A Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon A Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Beregningsmetoder, konstruksjonskrav og materialer Spesielle sikkerhetsinnretninger Løst utstyr til kraner Installasjon av kraner Kranhåndbok Skilt Spesialverktøy Prøving, undersøkelse og sertifisering Merking Kvalifikasjonskrav ved behandling av kran Fravik A Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse Forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 35 nr. 4, 41, 41a nr. 1 første ledd og nr. 2, 42, 97 og 100, jf. kgl.res. av 12. oktober 1962, 5. april 1963, samt delegasjonsvedtak av 15. januar Endret 15. april 1986, 4. september 1987 og 12. mai Endret 2. mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/189/EØF og 11. april 2003 nr. 494, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I disse forskrifter betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Dekkskran: Fast installert løfteinnretning til bruk for transport av last på åpent dekk og mellom innretning og forsyningsskip. 583

196 31/86 Kranforskriften 4. Løst utstyr til kraner: Kjettinger, sjakler, ringer, kroker, svivler, trommelfester, plateklyper, blokker, lastepaller, ståltau, taustropper m.v. som ikke hører med til det faste krantilbehør. 5. Sakkyndig person: Person med kvalifikasjoner til å foreta beregning, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av løfteredskap og kraner med tilhørende utstyr som skal anvendes på flyttbar innretning. Sjøfartsdirektoratet bestemmer om en person skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å betegnes som sakkyndig person, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om laste- og losseinnretninger på skip. 6. Grundig undersøkelse: Undersøkelse som gir et pålitelig grunnlag for å bedømme sikkerheten til det som er undersøkt. Grundig undersøkelse skal om nødvendig suppleres med prøving og demontering. 7. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) 8. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått overenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 9. Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, evt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. 10. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 585

197 31/86 Kranforskriften 2 Virkeområde 1. Forskriften gjelder for alle dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes på flyttbare innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister. 2. Dekkskraner på innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. Forskriften kommer ikke til anvendelse når det gjelder kraner og løfteutstyr som er en del av de boretekniske installasjoner og utstyr som er gjenstand for kontroll i samsvar med 22 i forskrift om bygging av flyttbare innretninger. 4. Transportabelt løfteutstyr, arbeidsvinsjer og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste og losseinnretninger på skip. Det vises for øvrig til forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 2A Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 3 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999). 3 A Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 398, i kraft 1 sept Beregningsmetoder, konstruksjonskrav og materialer 1. Beregninger I tillegg til de spesialkrav som er fastsatt i denne forskrift, skal kraner beregnes og dimensjoneres etter anerkjent nasjonal eller internasjonal kranstandard som tar tilbørlig hensyn til de spesielle forhold (temperatur, vindstyrke, dynamiske krefter m.v.) disse kraner skal arbeide under. I tillegg skal kranen beregnes for drift under dynamiske forhold hvor det tas hensyn til relative bevegelser som vil forekomme mellom kranen og de steder kranen løfter til og fra. Når det ved konstruksjon og beregning av kran benyttes en større dynamisk faktor enn 1.3, skal det ved bruk av standard kroker, blokker, 587

198 31/86 Kranforskriften svivler, sjakler, ståltaustropper o.l. utstyr tas hensyn til denne dynamiske belastning ved at de nevnte utstyrskomponenter er beregnet for en tilsvarende større arbeidsbelastning (SWL), men påstemplet kranens SWL Kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal være slik konstruert at kranen, dersom den blir utsatt for destruktiv overbelastning, vil svikte på en slik måte at faren for personell og materielle skader blir minst mulig. Kranførerhuset med understøttelse og rømmingsvei skal være slik arrangert og konstruert at det ikke vil gå over bord ved destruktiv overbelastning av kranen, og også slik at kranføreren er best mulig beskyttet Det skal oppgis i kranhåndboken hvilken standard som er benyttet ved beregning av kranen. De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i kranhåndboken i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold, slik at behørig inspeksjon og ikke-destruktiv prøving skal utføres dersom det er mistanke om at overbelasting eller skade kan ha inntruffet. Det skal dokumenteres i kranhåndboken hvordan fabrikanten har konstruert kranen innenfor det totale belastnings- og momentspektrum for at kravet i nr. 1.2 skal tilfredsstilles. 2. Konstruksjonskrav Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5 for innretninger av skipstype, 3 for halvt nedsenkbare innretninger og 1 for oppjekkbare og nedsenkbare innretninger i de ugunstigste retninger, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner Med bommen i stuet posisjon, skal kraner om bord i halvt nedsenkbare innretninger beregnes for minst 10 graders krengning og en rulleperiode på 10 sekunder. For oppjekkbare og nedsenkbare innretninger skal kranene med bommen i stuet posisjon beregnes for en 20 graders krengning og en rulleperiode på 10 sekunder. Kraner om bord i innretninger av skipstype skal i stuet posisjon beregnes for en krengning på minst 35 grader, og en periode i sekunder på T = 0,8 B/ GM B = Skipets bredde i meter. GM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold. Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind, skal dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund Kraner som brukes til å laste og losse forsyningsskip, skal som et minstekrav være i stand til i stille vær (signifikant bølgehøyde = 0) å løfte 15 tonn 32 m ut fra siden av plattform eller borefartøy målt langs senterlinjen av forsyningsskipet i fortøyet posisjon. For nødoperasjoner skal de i tillegg være istand til å løfte om bord en last på minst 2.5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10 i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip Kranen skal som et minimum være konstruert for å kunne operere ved en daglig middeltemperatur fra +55 C til 10 C. Design-temperaturen skal ikke settes høyere enn 589

199 31/86 Kranforskriften 10 basert på laveste daglige middeltemperatur. Disse krav skal kunne bekreftes av sakkyndig person Hive- og nedfiringshastigheten for «hurtigløft»-vinsjen med fem tonns belastning skal være minst 100 m pr. minutt. Lavere hive- og nedfiringshastighet aksepteres likevel dersom hastigheten er så høy at last kan løftes klar av neste bølgetopp med margin selv om løftet påbegynnes på ugunstigste tidspunkt, d.v.s. i en bølgedal. Den maksimale bølgehøyde kranen kan klare, blir en av kranens operasjonsbegrensninger og skal angis i operasjonsmanualen Ved dimensjonering av kranfundament inklusive pidestal og svingkrans med bolter skal den beregningslast som anvendes, være 1.3 ganger den beregningslast som brukes for øvrig for kranen og minimum 2 ganger den største tillatte arbeidslast kranen er beregnet og dimensjonert for Kranhåndboken som er nevnt i 8 skal inneholde alle konstruksjonskrav og begrensninger ved bruk av kranen, samt beskrivelse av manøvreringen under normale forhold og i nødstilfeller og være bekreftet av sakkyndig person. 3. Materialer Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.). Stålkvaliteten skal omhyggelig utvelges, idet en tar tilbørlig hensyn til materialtretthet, viktigheten av konstruksjonen, «design»-temperatur, materialtykkelse og sveisbarhet. For alle andre konstruksjoner skal materialet være tilpasset den bruk det er tiltenkt under maritime miljøforhold Kranhåndboken skal inneholde en oversiktstegning som gir opplysninger om hvilke materialtyper som er benyttet i alle kranens styrkekomponenter og om ethvert materiale med temperaturbegrensning over 10 C, bekreftet av sakkyndig person Sertifisert ståltau* skal tilfredsstille en anerkjent standard, passe til diameteren i skiver og tromler og ha en bruddstyrke på ikke mindre enn det maksimale strekk i tauet med hensyn til tillatt arbeidsbelastning (SWL)** multiplisert med en faktor som fås fra følgende tabell: Tillatt arbeidsbelastning (SWL)** på krankroken Opp til 10 metriske tonn (enkelt part i krok) Over 10 metriske tonn, men ikke over 25 tonn Over 25 metriske tonn, men ikke over 60 tonn Over 60 metriske tonn Faktor 5,0 5,0 SWL ,5 SWL ,0 Faktoren aksepteres redusert ned til 4 for ståltau brukt i forbindelse med kroker med en SWL på 20 metriske tonn og derover hvis innvirkningen av alle bevegelser (jf. 4 nr. 1.1) er beregnet og kranens SWL i hvert enkelt tilfelle blir redusert for virkningene av denne bevegelse. Nødvendige opplysninger skal da tas inn i kranhåndboken. 591

200 31/86 Kranforskriften Som et alternativ til ovennevnte tabell kan ståltau dimensjoneres etter anerkjent standard hvor det er tatt hensyn til dynamisk belastning. 1 * For ståltau til løftestropper jf. 6, nr. 3. ** SWL = «Safe Working Load» (tillatt arbeidsbelastning) på krankroken 3.4. Hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg Ethvert hovedtrykksanlegg skal være forsynt med en sikkerhetsventil for overtrykk. Ventilen skal justeres og forsegles under overvåking av sakkyndig person. Hvis seglet under inspeksjon finnes å være brutt, vil en fullstendig kontroll som beskrevet i 11 nr. 1 kreves Det skal være mulig å installere et kontrollmanometer for alle trykksystemer som har med drift av kranen å gjøre Plassering av rør og slanger. Rør og slanger skal plasseres slik at de beskyttes mot varme, klemming, vibrasjoner eller andre ugunstige påvirkninger. De skal være lett tilgjengelige for inspeksjon og utskiftning. Slangene skal beskyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste Pneumatiske kontrollanlegg skal utstyres med effektive avfuktningsanlegg for å sikre tilfredsstillende drift ned til 10 C. Begrensninger av anlegget skal oppgis i kranhåndboken Trykkanlegg skal konstrueres i samsvar med anerkjent nasjonal eller internasjonal standard. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av sakkyndig person Elektriske anlegg for kranen og dens utstyr skal være i overensstemmelse med en anerkjent nasjonal eller internasjonal standard for den sonen om bord hvor kranen er plassert m.h.t. områdeklassifikasjonen. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av den sakkyndige person Alle hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg skal være slik konstruert at svikt i noen av disse ikke vil føre til noen ukontrollerbar situasjon Kranhåndboken skal inneholde et diagram for trykkanlegg og elektriske anlegg Dieseldrevne enheter som opereres på åpent dekk skal forsynes med vannavkjølt eksosmanifold- og rør og med effektive gnistfangere. Det skal tas forholdsregler for å føre eksosen til et passende, sikkert sted. 4. Arbeidsutførelse All sveising av styrkedeler skal utføres av sertifisert sveiser med sertifikat for den aktuelle sveistype. Sveiseprosedyrene skal være godkjent av sakkyndig person som sertifiserer kranen første gang. Prosedyrene skal også omfatte forberedelser til sveising og reparasjoner av sveiste deler og skal inntas i kranmanualen Viktige sveiser skal prøves med en ikke-destruktiv metode etter anvisning og tilsyn av sakkyndig person Røntgenbilder skal tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) aksepteres av sakkyndig person Rapport over resultatet av slik prøving, bekreftet av sakkyndig person, skal vedlegges kranhåndboken, jf Skiver/ledeskiver for ståltau, lastekroker og lasteblokker, kauser m.v. skal være i overensstemmelse med anerkjent standard. 5. Vinsjer «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som benyttes til lasting og lossing av forsyningsskip, 593

201 31/86 Kranforskriften skal være utstyrt med et nødutløsningssystem som etter nødutløsning opprettholder et konstant strekk i ståltauet (krokbelastning) på ca. 1.5 tonn eller minimum 10% av største tillatte taustrekk. Nødutløsningssystemet skal virke under alle forhold, inklusive ved svikt i krafttilførselen, og minst 3 ganger i rask rekkefølge. Bryteren eller håndtaket for nødutløsning skal være effektivt sikret mot utilsiktet bruk, og vinsjen skal automatisk, med myk karakteristikk, vende tilbake til normale heise-, bremseeller holdforhold når nødutløsningen blir koplet ut. Nødutløsningssystemet skal sette eventuelle grensebrytere som vil hindre ståltauet på «hurtigløft»-vinsjen i å spole helt ut, ut av funksjon «Hurtigløft»-vinsjen på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skalvære i stand til å gi ut ståltauet med en hastighet av 2,5 meter pr. sekund uten å overbelaste kranen mer enn 10% av beregnet last (beregnet last = største tillatte arbeidslast x designdynamisk faktor) hvis kroken ved et tilfelle hekter seg på forsyningsskipet, og kontrollspaken er i heise- eller nøytralstilling Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, forlanges utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller bevirker at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen) Tromler skal være av en slik størrelse at maksimum 3 lag ståltau kan oppspoles med mindre det kan dokumenteres at videre oppspoling kan finne sted uten for stor slitasje. Trommelen skal være konstruert slik at tauet ikke kan hoppe over trommelflensene. Flensens høyde skal være 2,5 ståltaudiametre høyere enn øverste ståltaulag på fullt oppspolet trommel. Dersom det er arrangert annen beskyttelse for å forhindre at ståltauet hopper over trommelflensene, aksepteres det at høyden reduseres. Tromler uten spor skal ikke ha større innløpsvinkel enn 3. For tromler med spor skal vinkelen ikke overstige Forholdet mellom trommeldiametrene og ståltaudiameteren skal være det størst mulige og ikke mindre enn 18 : Trommelen for tungløft skal ha en slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med kroken i høyde med vanlig dypgående ved forflytning eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling Trommelen for «hurtigløft»-vinsjen skal ha slik kapasitet at det er igjen 4 tørn ståltau med kroken i høyde med vanlig dypgående eller ved laveste tidevann med bommen i høyeste operative stilling Trommelen for bomløft skal ha slik kapasitet at det er minst 3 tørn ståltau igjen med bommen i ugunstigste stilling, inklusive stuet posisjon Kranen skal konstrueres slik at kranføreren ikke kan tillate noe last å falle fritt (se nr. 5.1.) Alle bremser skal innrettes slik at de automatisk vil tilsettes med full bremsekraft så hurtig som mulig ved svikt i kraftsystemet eller i kontrollsystemet uten at det oppstår kritiske sjokkbelastninger. Bremsekraften skal være sterk nok til å stanse og holde krankrokens SWL under alle forhold Bremsene skal konstrueres slik at det, i tilfelle svikt i kraft- eller kontrollsystemet, på kortest mulig tid lar seg gjøre å senke og stanse kroken med maksimal belastning manuelt og under full kontroll Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet. 595

202 31/86 Kranforskriften Hvis bremsemomentet og motormomentet kan anvendes samtidig og i samme retning, skal dette tas med i beregningene Alle bremsesystemer skal beskrives i kranhåndboken med opplysninger om hvordan en skal kontrollere og justere bremseanordningene samt betjene disse i tilfelle svikt i krafttilførselen. 6. Feste av ståltau til trommelen Ståltaufestet på «hurtigløft»-vinsjens trommel skal være slik konstruert at ståltauet slites løs før bommen svikter i sin laveste tillatte stilling Festet for ståltau for bomløftet skal minst kunne motstå bruddlasten av ståltauet for bomløftet Alle fester for ståltau skal være lette å inspisere og etterstramme. 7. Skiver/ledeskiver for ståltau Forholdet mellom skivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 18 : Alle skiver og blokker skal være slik innrettet at ståltauet ikke kan hoppe av skiven, og være sikret for å motvirke personskade. 8. Lastekroker og lasteblokker Lastekroken skal være formet på en slik måte at stroppene som bærer lasten ikke kan skli ut, og også slik at den ikke utilsiktet henger seg opp Forholdet mellom blokkskivenes og ståltauets diameter skal være størst mulig og ikke mindre enn 16: «Hurtigløft»-vinsj på kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke Kroker og styrkedeler i svivler skal være utført i materialkvalitet RST-42-2 (tettet) NS eller tilsvarende materiale. Sveising på krokene er ikke tillatt Krokblokker skal ha beskyttende plater og være lette å håndtere fra begge sider. 9. Ståltau Ståltau av rotasjonsfattig kvalitet skal brukes på «hurtigløft»-vinsj Dimensjoner, lengde og konstruksjon av anvendt ståltau skal oppgis i kranhåndboken. 10. Ståltauklemmer- og låser Korrekt utformede presslåser eller selvsperrende kilelåser med én ståltauklemme skal fortrinnsvis benyttes til ståltauforbindelser. Hvor ståltauklemmer brukes, skal innbyrdes avstand mellom klemmene minst være 6 ganger ståltaudiameteren, ståltauets frie lengde være minst 5 ganger ståltaudiameteren, og enden skal hindres i å trevles opp. Bare ståltauklemmer med to gripeflater skal benyttes. U-bolt er ikke tillatt. Antallet klemmer i forhold til ståltaudiameteren skal være i samsvar med fabrikantens spesifikasjoner og aldri mindre enn tre. 11. Førerhus Kraner for lasting og lossing av forsyningsskip skal ha førerhus. Førerhus skal være av tilstrekkelig størrelse og gi kranføreren fritt utsyn til alle sider ved enhver bomposisjon Førerhuset skal være solid og gi beskyttelse mot fallende gjenstander. Det skal være laget av ikke brennbart materiale og ha en innvendig fri høyde på minst to meter Vinduene skal være av solid konstruksjon, og av herdet eller laminert sikkerhetsglass. Det skal være mulig å pusse vinduene på en trygg måte, fortrinnsvis fra innsiden. Kraner skal ha motordrevne vindusviskere. Førerhuset skal være oppvarmet og ventilert. Støynivået i førerhuset skal ikke overstige 80 db(a) Eksosgass fra motoren skal ledes bort slik at den ikke sjenerer operatøren. 597

203 31/86 Kranforskriften Kontrollspaker, seter, vinduer og andre installasjoner skal være utformet etter ergonometriske prinsipper. 12. Manøvreringssted For kraner som ikke har førerhus, skal det vanlige manøvreringsstedet sikres og utstyres med nødvendig rekkverk. Hvis kranen blir manøvrert med transportabel kontrollboks, skal kabelen være lang nok til at kranføreren kan velge et trygt sted som gir best mulig oversikt. 13. Atkomst til og fra kranen Kranen skal forsynes med sikre atkomstmuligheter til førerhuset, maskinrommet og til ethvert sted hvor inspeksjon, reparasjon eller vedlikehold kreves Ved hjelp av faste atkomstveier skal det være mulig å entre eller forlate kranen i en hvilken som helst stilling. Fast atkomst skal så vidt mulig anordnes for inspeksjon og kontroll av alle viktige deler som f.eks. svingelager, bremser, sikkerhetsventiler, skiver, ståltau m.v Førerhus og operasjonssteder skal være plassert slik at kranføreren hurtig kan komme seg i sikkerhet hvis kranen, eller deler av den, skulle bryte sammen som et resultat av uforutsett overbelastning eller noen annen form for svikt Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter Hvor det er vanlig at folk ferdes mellom kranens faste og bevegelige deler, skal det være fri passasje på minst 600 mm. Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater. 14. Sikring av kranen i stuet posisjon. Stuing og sikring av kranen skal kunne utføres i løpet av 20 minutter. Metoden skal beskrives i kranhåndboken. 15. Kontrollspaker Kontrollspaker skal bevege seg i samme retning som lastens eller kranens bevegelser. Alle spaker skal være tydelig merket og opplyst for å vise deres respektive funksjoner. Merkingen skal være leselig og varig, fortrinnsvis med symboltegn Håndspaker og pedaler skal være innen bekvem rekkevidde fra kranførerens plass. Den kraft som kreves for å håndtere kranen, skal for håndspaker være mindre enn 5 kg og for pedaler mindre enn 10 kg Kontrollspaker skal automatisk vende tilbake til nøytral stilling når de slippes og skal forbli der til de blir satt i funksjon av kranføreren Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert. Endret ved forskrifter 4 sept 1987, 28 jan 1997 nr. 121 (i kraft 1 jan 1998), 2 mars 1999 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 1 Fastsatt 4. september Jf. forskrift 4 september 1987 nr.856 om bygging av flyttbare innretninger og forskrift 4 september 1987 nr.859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger. 5 Spesielle sikkerhetsinnretninger 1. Grensebrytere Grensebrytere skal anordnes der det er begrensninger i bevegelsen til kranen, hvilken som helst del av kranen eller krokene. Grensebrytere skal arrangeres slik at eventuell feil i krafttilførselen automatisk blir varslet Grensebrytere skal plasseres på en slik måte at de forhindrer at det oppstår skade eller fare om kranen skulle bli stanset av disse brytere fra full fart og med full last Bare grensebryteren for den laveste stilling av bommen tillates med manuell blokkering («over ride» system) hvis et slikt system er nødvendig for stuing av kranbommen. 599

204 31/86 Kranforskriften I slike tilfelle skal det arrangeres et varselssignal på kranens kontrollpanel som angir når grensebryteren er blokkert. Et skilt skal settes opp med angivelse av at blokkering av grensebryter ikke tillates med last på kroken Kranen og dens operasjonsområde skal kunne belyses slik at kranføreren, når det er mørkt, kan se når kranen, bommen eller kroken nærmer seg et område hvor grensebrytere vil stanse bevegelsen Hvis én bevegelse av kranen kan forårsake at kranen vil «over ride» grensebryteren for en annen bevegelse (f.eks. bombevegelse/krokbevegelse), skal den første bryter koples til begge bevegelser. 2. Lastmoment-indikator En last- og moment-indikator skal anordnes hvor det er en løftekapasitet på 5 metriske tonn og derover, der det er begrensning av lastmomentet Denne indikator skal utstyres med et akustisk og visuelt alarmsystem inne i førerhuset. Den skal utløses når det reelle lastmoment er mellom 90 og 98% av det tillatte lastmoment Når det reelle lastmoment er mellom 101 og 110% av tillatt lastmoment, skal en akustisk alarm utenfor førerhuset utløses automatisk for å advare personell som arbeider på dekk En kran som har vært utsatt for et lastmoment som overstiger 110% av største beregnede lastmoment (inklusive maksimalt beregnet tillegg for dynamisk belastning), skal grundig besiktes av sakkyndig person før den tas i bruk på nytt. 3. Lastindikator En lastindikator skal anordnes hvor det er en heisekapasitet på 5 metriske tonn og derover, og hvor kranens heisemotorer er så kraftige eller er arrangert på en slik måte at en last som overstiger kranens S.W.L. kan løftes. Dette gjelder ikke dersom lastmomentindikator er anordnet på den samme kroken Denne indikator skal utstyres med akustisk og visuelt alarmsystem inne i førerhuset. Begge skal utløses når den reelle last er mellom 90 og 98% av tillatt last Når den reelle last er mellom 101 og 110% av tillatt last, skal en akustisk alarm utenfor førerhuset utløses automatisk for å advare personell som arbeider på dekk. 4. Stopper for slakk i ståltauet. Kraner med en S.W.L. på 5 metriske tonn og derover som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip, skal være utstyrt med en «stopper for slakk i ståltauet» som automatisk vil stanse firingen hvis ståltauet fires ut for raskt fra trommelen. Hvis kranføreren har full oversikt over trommelen, kan denne sikkerhetsanordning sløyfes. 5. Sikkerhetsanordning for bomløft. Bomløft skal arrangeres på en slik måte at hvis ståltauet for heising ved et tilfelle blir lastet ved en vinkel som skrår utover fra vertikalen (f.eks. ved at last på lekter/forsyningsskip driver av fra kranen), og dette vil overbelaste bomheisen, skal heisevinsjen automatisk fire ut til den virker innenfor sin beregnede grense. 6. Steiling av bom. Kranen skal være konstruert slik at bommen ikke vil steile. 7. Kranbomstopper. Kranen skal være utstyrt med en stopper for å hindre bommen i å gå over øverste vertikale stilling når den arbeider innenfor de beregnede kriterier. 8. Sideveis belastning av bom. En sluremekanisme eller tilsvarende skal bli anordnet på tørnemotoren til kranen for å hindre overbelastning hvis kranen skulle bli lastet med en sideveis belastning som overskrider den belastning kranen er beregnet for. 9. Nødstoppbrytere og nødutløsning Det skal være en bryter for nødstopp eller stans like ved kranførerens plass. Når denne nødstoppbryter aktiviseres, skal alle bremser gå på med full bremsekraft. 601

205 31/86 Kranforskriften 9.2. På elektrisk drevne kraner skal nødstoppbryteren bryte hovedstrømtilførselen (alle faser) Nødstoppbryteren skal beskyttes mot utilsiktet bruk For nødutløsning av hurtigløftet, se 4 nr Varselsignaler. På operasjonsstedet skal alle kraner ha en manuelt styrt lydsignalanordning for å varsle om fare. Signalet skal skille seg klart ut fra alle andre lydsignaler som brukes om bord. Kraner som går på skinner og beltegående kraner på dekk, skal ha et varselssignal som starter litt før kranen settes i bevegelse. 11. Kommunikasjonssystem. Førerhuset på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal utstyres med et kommunikasjonssystem som gjør kranføreren i stand til å holde seg i kontinuerlig kontakt med forsyningsskipet og signal- mannen på dekk. Systemet skal være arrangert slik at kranføreren kan kommunisere uten å bruke hendene. 12. Brannslokningsapparater. Det skal være minst ett lett tilgjengelig brannslokningsapparat i eller i umiddelbar nærhet av førerhuset. For store kraner kreves flere apparater eller fast opplagt slokningsanlegg. 13. Beskrivelse av sikkerhetsanordninger. Alle sikkerhetsinnretninger skal beskrives tydelig i kranhåndboken. Endret ved forskrifter 4 sept 1987, 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 6 Løst utstyr til kraner 1. Utstyr som ringer, sjakler, kjetting og svivler skal være utformet, konstruert og sertifisert etter en anerkjent standard. 2. Løst utstyr til kraner skal være av en stålkvalitet som er fritatt for varmebehandling. 3. Løftestropper Forløpere og løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn, skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For laster over 10 tonn skal forløpere, løftestropper, ringer, kroker og annet løst utstyr minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. 4, nr. 3.3.) For veldefinerte løft på 100 tonn og derover, skal stroppens høyest belastede del minst ha en sikkerhetsfaktor på Alle ståltaustropper skal være fremstilt av sertifisert ståltau Taustropper skal være av sertifisert natur- eller kunstfibertau av beste kvalitet og med kjent bruddlast. Sikkerhetsfaktor mot brudd skal være minst 7. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 7 Installasjon av kraner 1. Kraner skal oppstilles eller plasseres slik at de ikke vil bli utsatt for ekstrem varme, syre eller spesielt etsende atmosfære. 2. Der det er mulig, skal kraner plasseres på en slik måte at operasjon med hengende last over høytrykkssystemer reduseres til et minimum. 3. Fundamentene til kraner skal være godkjent av en MOU-klasseinstitusjon. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 603

206 8 Kranhåndbok 31/86 Kranforskriften For hver kran skal en kranhåndbok utarbeides og oppbevares om bord. Som et minimumskrav skal denne boken inneholde fullstendige opplysninger om konstruksjonsstandard, drift, montering og demontering og dessuten alle begrensninger under normal drift og nødoperasjoner, som tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.), tillatt arbeidsmoment (S.W.M.) under statiske og dynamiske belastninger, maksimal vindstyrke, maksimal krengning, beregningstemperatur og bremser. Alle sikkerhetsinnretninger skal forklares, og det skal være diagrammer for elektrisk, hydraulisk og pneumatisk utstyr samt regler for vedlikehold og inspeksjon. Opplysninger om de deler som er utsatt for den største belastning, materialkontroll, sveiseinspeksjon og sertifisering skal også tas med. Det skal redegjøres for kommunikasjonssystem mellom kranfører, forsyningsskip og dekk, samt alle andre poster som det er referert til tidligere i disse forskrifter. 9 Skilt Kraner skal ha leselige skilt med følgende spesifikasjoner: a) Nødvendige skilt for sikker drift av kranen. b) Produsent, produksjonsdato, produksjonsnummer og type. c) Leverandør. d) Sikker arbeidsbelastning ved to forskjellige radier. 10 Spesialverktøy Spesialverktøy som er nødvendig for å utføre vedlikeholdsarbeid som kreves i kranhåndboken, skal oppbevares om bord i innretningen. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 11 Prøving, undersøkelse og sertifisering 1. Kraner Prøvebelastninger Etter at en kran er stilt opp om bord og senere hvert 5. år, skal den prøves av sakkyndig person etter følgende retningslinjer, fastsatt av ILO: Tillatt arbeidsbelastning SWL Prøvebelastning Inntil 20 tonn Fra 20 til 50 tonn Over 50 tonn 1.25 SWL SWL + 5 tonn 1.1 SWL Før prøving som nevnt ovenfor skal alt løst utstyr til kranen så som sjakler, kjettinger, kroker, svivler og skiver m.v. være prøvet og sertifisert i overensstemmelse med nr nedenfor Prøvebelastning av en ny kran skal alltid utføres med løse vekter. Prøvevektene skal heises, låres og svinges med full hastighet og kranarmens radius varieres. Oppbremsing av nevnte bevegelser skal prøves. Prøven skal omfatte alle aktuelle kranbevegelser. 605

207 31/86 Kranforskriften Hvis det ikke er mulig å bruke løse vekter, skal en fjærvekt eller en hydraulisk jekk brukes ved de 5-årlige prøver som følger etter hverandre. Flere prøver skal da utføres med kranen dreid i forskjellige retninger og med forskjellige bomvinkler. Hvis en fjærvekt eller en hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig Hvis det p.g.a. for lite trykk i pumpen er umulig å heise med overbelastning som nevnt i nr ovenfor, med hydrauliske kraner, er det tilstrekkelig å heise den størst mulige last Undersøkelse. Før og etter belastningsprøven skal kranen og tilbehøret undersøkes grundig av sakkyndig person. Demontering kan kreves Sertifikater. Etter at kranen er blitt prøvet og grundig undersøkt av sakkyndig person med tilfredsstillende resultat, skal sertifikat utstedes. (ILO-Form. nr. 2). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form. nr. 2) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken Forandringer, etc. Hvis kranen er omkonstruert, betydelig forandret eller reparert, skal den prøves og undersøkes på nytt av sakkyndig person i samsvar med de prøvebelastninger som er definert i nr ovenfor, og resultatet av undersøkelsen og eventuelle forandringer skal påføres det eksisterende sertifikat, eller et nytt sertifikat skal utstedes. 2. Krantilbehør (fast og løst utstyr) Prøvebelastninger. Før det første gang blir tatt i bruk eller etter at det er blitt forstrukket, deformert, forandret eller reparert, skal løst utstyr og det faste krantilbehør prøves med følgende prøvelaster: 607

208 31/86 Kranforskriften Gjenstand Tillatt arbeidslast Prøvelaster S.W.L. 1 Til og med Kjetting, ring, 25 tonn 2 x S.W.L. krok, sjakkel, 30 tonn 55 tonn svivel, flerskivet 35 tonn 65 tonn blokk m.v. 40 tonn 70 tonn 45 tonn 75 tonn 50 tonn 85 tonn 55 tonn 90 tonn 60 tonn 95 tonn 65 tonn 100 tonn 70 tonn 110 tonn 75 tonn 115 tonn 80 tonn 120 tonn 85 tonn 125 tonn 90 tonn 130 tonn 100 tonn 145 tonn 110 tonn 155 tonn 120 tonn 165 tonn 130 tonn 175 tonn 140 tonn 190 tonn 150 tonn 200 tonn 160 tonn 215 tonn 170 tonn 230 tonn 180 tonn 240 tonn Over 180 tonn 1.33 x S.W.L. Enskivet blokk 2 4 x S.W.L. 5 Enskivet blokk m/hundsvott 2 4 x S.W.L. 5 Ståltau 3 Bruddlast Løfteåk o.l x S.W.L. 1 For flerskivede blokker er tillatt arbeidslast (S.W.L.) lik resultantbelastning i blokkøyet. Se også 12 nr For enskivet blokk med eller uten hundsvott kan prøvelasten reduseres i henhold til ovenstående tabell når resultantbelastning i blokkøyet overstiger 25 tonn. 3 En prøve skal tas av hver lengde og dimensjon som produseres. Hvis det ikke er mulig å prøve et helt stykke, kan tråder eller kordeler prøves til brudd og styrken beregnes. 4 Løfteåk o.l. med tillatt arbeidsbelastning over 20 tonn kan prøves sammen med laste- og losseinnretninger. 5 S.W.L. er lik maksimal belastning i ståltauet når skiver brukes som enkel lasteblokk uten hundsvott Undersøkelse. Etter å ha blitt prøvet, skal gjenstanden undersøkes grundig Sertifikater Løst utstyr og fast tilbehør til kraner skal ha et sertfikat (ILO-Form. nr. 3 og 4). Originalen av prøvesertifikatet (ILO-Form. nr. 3 og 4) skal arkiveres om bord sammen med kontrollboken. Sjøfartsdirektoratet kan anmode om å få kopi av dette sertifikat. 3. Årlig inngående ettersyn Kraner skal inngående etterses minst en gang hver 12. måned av sakkyndig person eller oftere hvis dette er fastsatt av produsenten eller Sjøfartsdirektoratet Det årlige inngående ettersyn skal omfatte kontroll og funksjonsprøve av kranen samt visuell kontroll med hensyn til strekk, slitasje, tæring, brudd- og sprekkdannelser m.v. 609

209 31/86 Kranforskriften Ettersynet skal utføres slik at det så vidt mulig gir et pålitelig kjennskap til sikkerheten av de undersøkte deler. 4. Kontrollbok og sertifikat. Resultat av førstegangsprøving, 5-årlige prøver og undersøkelser samt årlig inngående ettersyn og alle slags prøver og undersøkelser etter reparasjoner eller forandringer av kranen eller løfteutstyret skal føres inn i kontrollboken (ILO-Form. nr. 1). Innføringen skal gjøres av den sakkyndige person som utførte inspeksjonen og undersøkelsen. Kontrollbok og sertifikat skal begge oppbevares om bord. Kontrollboken og sertifikatene skal være tilgjengelige for besiktelsesmannen. 5. Besiktelse og godkjennelse Før en kran eller løfteutstyr blir tatt i bruk første gang og senere hvert 5. år skal sakkyndig person ha kontrollert konstruksjoner og beregninger, foretatt prøving og undersøkelse av styrke, materialkvalitet, arbeidsutførelse og konstruktiv utforming, samt sertifisering i forbindelse med dette, i henhold til kravene i disse forskrifter. Jf. nr. 1 ovenfor I tillegg er enhver kran gjenstand for årlig inngående ettersyn av sakkyndig person, jf. nr. 3 ovenfor. Endret ved forskrifter 4 sept 1987, 12 mai 1989, 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 12 Merking 1. Kraner. Kraner skal merkes med krannummer og største tillatte arbeidsbelastning (S.W.L.). Kraner med varierbar bom skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning ved to eller flere bomstillinger, inklusive ekstreme bomstillinger. 2. Blokker Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) for enskivet blokk er lik belastningen i ståltauet (d.v.s. halvparten av kraften på opphengingsleddet) når blokken anvendes som enkel lasteblokk. For enskivet blokk med hundsvott er S.W.L. også lik belastningen i ståltauet, som i dette tilfelle er en tredjedel av kraften på opphengingsleddet. I begge tilfelle skal blokken merkes med S.W.L. lik belastningen i ståltauet som enkel lasteblokk uten hundsvott For flerskivet blokk er S.W.L. lik kraften på opphengingsleddet, og lik den S.W.L. som blokken skal merkes med I tillegg skal den merkes med identifikasjonsnummer eller lignende som også er anført i sertifikatet. 3. Fast tilbehør til kraner: Løse deler som sjakler, kroker, svivler osv., skal merkes med største tillatte arbeidsbelastning, samt et identifikasjonsnummer som svarer til identifikasjonsnummeret i sertifikatet. 4. Løfteutstyr. Løfteutstyr skal merkes med den største tillatte arbeidsbelastning med tall eller bokstaver samt med identifikasjonsnummer i overensstemmelse med sertifikatet. Merkingen skal utføres på selve løfteutstyret eller på en plate eller ring laget av varig materiale og forsvarlig festet på løfteutstyret. For ståltaustropper skal det påsettes merke som angir S.W.L. ved 0 for enkle stropper og ved 90 spredning for andre stropper. Alternativt aksepteres det at det er oppsatt informasjon på lett synlige steder om dette. Stroppene skal lett kunne identifiseres i henhold til oppsatt informasjon. 5. All merking skal utføres på en tydelig og varig måte. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 611

210 31/86 Kranforskriften 13 Kvalifikasjonskrav ved behandling av kran 1. Generelt. Kranfører skal være minst 20 år og ha god helse, god hørsel og godt syn. Kranfører skal ha gjennomgått anerkjent praktisk og teoretisk undervisning vedrørende kraner og løfteutstyr. Kranfører skal gis de nødvendige instruksjoner angående operasjon og vedlikehold av kraner, samt nødvendig innføring i gjeldende forskrifter. 2. Daglig behandling særlige forholdsregler Dersom kranføreren er midlertidig fysisk eller psykisk uskikket, skal han ikke operere kraner Kranføreren skal ikke beskjeftige seg med noe som kan virke forstyrrende mens han opererer kranen Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalmannen gir signal eller hele løftet er synlig for ham Kranføreren skal bare rette seg etter signaler fra den utpekte signalmann. Han skal til enhver tid ta hensyn til en henstilling om nødstopp, uansett hvorfra henstillingen kommer Kranføreren er ansvarlig for all behandling av kranen, og for at kranbehandlingen skjer på en sikker måte. Hvis det er noen tvil om sikkerheten, skal kranføreren ha myndighet til å stoppe kranen, og han kan nekte å operere kranen inntil det kan skje på en sikker måte Kranføreren skal hver dag før kranene tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende. Han skal forvisse seg om at alle sikkerhetsanordninger er på plass og virker som de skal, og at ståltauene er i forsvarlig forfatning Kraner skal ikke brukes hvis noen av grensebryterne eller annet sikkerhetsutstyr er defekt Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler. Kranføreren skal gis opplysning om korrekt vekt av de løft han skal foreta Utstyr skal beskyttes mot været. Lagringsplassen skal deles i visse avmerkede felter for de forskjellige typer utstyr og løftegrupperinger av samme kategori. Kranføreren skal holde orden på lagringsplassen. Stropper med fester og beslag skal når de brukes, inspiseres daglig for å konstatere om det foreligger overbelastning, sterk slitasje eller skade. Stropper som finnes å være defekte skal ikke brukes. En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen Løftet skal festes til kroken ved hjelp av stropper eller andre hjelpemidler. Forsvarlig beskyttelse skal anrettes mellom stroppen og skarpe overflater på den last som løftes Kraner skal bare brukes for vertikal heising og senking av last «Grensebrytere» skal ikke brukes til å stoppe kranen under normal bruk Kranføreren skal ikke forlate førersetet mens det henger last i kroken En beholder eller kurv skal brukes til transport av mindre kolli Hovedheisearrangementet på kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal bare brukes når heise- eller senkefarten godt overskrider skipets vertikale bevegelser. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 613

211 31/86 Kranforskriften 14 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). 14 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 398 (i kraft 1 sept 1999). 15 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2, jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 494 (i kraft 1 juli 2003). Denne forskrift trer i kraft 15. februar Ikrafttredelse 615

212 1200/93 Radioforskriften 1200/93 Radioforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Rederens og plattformsjefens plikter Fravik A Gjensidig aksept Kapittel III: Dokumentasjon, besiktelse og sertifisering Dokumentasjon Godkjenning Systemrevisjon Verifikasjon Besiktelser og sertifisering Kapittel IV: Utrustning og vakthold Internasjonale bestemmelser Krav til utstyr Krav til personell og vakthold Eksisterende innretninger Vedlikehold av utstyr Kapittel V: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forord Forskriften gir bindende regler for installasjon og bruk av radioutstyr på «flyttbare innretninger» som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister, og som anvendes i forbindelse med boring etter petroleumsforekomster. I det alt vesentlige er de materielle krav til utstyrsomfang i forskriften, identisk med kravene i IMO s «MODU-kode», som revidert i Sistnevnte revisjon innførte bestemmelser basert på det nye nødradiosystemet «Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)». Dette system ble etablert av IMO ved revisjonen i 1988 av SO- LAS-konvensjonen s kapittel IV, og de reviderte bestemmelsene trådte i kraft 1. februar Bestemmelsene i MODU-koden vedrørende radiostasjonen, som det henvises til i forskriften, følger som vedlegg. De vedlagte bestemmelsene er en direkte oversettelse av teksten i MODUkoden. Alle krav er således angitt i forbindelse med ordet «bør», som er oversettelse av «should» i orginalteksten. Imidlertid innebærer bestemmelsene i forskriftens 8.1 at MODU-kodens bestemmelser er bindende. Dette innebærer at ordet «bør» i vedlegget, må oppfattes som «skal». De reviderte SOLAS-bestemmelsene som det henvises til i MODU-koden, er ikke gjengitt i forskriften. Kravene vedrørende GMDSS er obligatoriske for nye flyttbare innretninger fra forskriftens ikrafttredelsesdato. GMDSS-kravene ble obligatoriske for eksisterende flyttbare innretninger fra 1. februar Forskriften inneholder bestemmelser vedrørende alle typer radioutstyr, unntatt: 617

213 1200/93 Radioforskriften 1. Radioutstyr til bruk i redningsfarkoster. Krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger ( 11). 2. Radioutstyr for bruk som tillegg til brannmannsutstyr. Krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger ( 14 nr. 2). 3. Kommunikasjonssystem til bruk fra førerhuset på kraner. Krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger ( 5 nr. 11). I forbindelse med radioforskriftens bestemmelser henvises til «Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip», fastsatt av Samferdselsdepartementet. I henhold til denne forskrift skal det sendes søknad til Telenor A/S om slik konsesjon. Konsesjonsforskriften inneholder dessuten bestemmelser om at alle utstyrsenheter som inngår i radioanlegget, skal være typegodkjent eller tillatt brukt av Statens teleforvaltning. Det henvises også til Telenor A/S veiledning «Retningslinjer for installasjon av GMDSS radioutstyr ombord i skip». Videre gjøres oppmerksom på at radioutstyr som skal plasseres eller brukes i eksplosjonsfarlige områder, skal være godkjent i henhold til gjeldende forskrifter for elektriske anlegg i maritime installasjoner, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forskrift 16. desember 1993 nr om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 41a, 42, og 100, jf. kgl. resolusjoner av 5. april 1963 og 1. desember 1978 samt delegasjonsvedtak av 15. januar Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 500, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1. Forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 619

214 1200/93 Radioforskriften 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. MODU-koden som revidert i 1991: IMO s «Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units; 1989» med vedtatte endringer i.h.t MSC/Circ.561 av 3. juli Radiodekningsområde A1: Havområder som er innenfor radiotelefoni-dekning av minst en VHF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. 4. Radiodekningsområde A2: Havområder unntatt radiodekningsområde A1, som er innenfor radiotelefoni-dekning av minst en MF kyststasjon som holder kontinuerlig lyttevakt på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. 5. Radiodekningsområde A3: Havområder unntatt radiodekningsområde A1 og A2, som er innenfor dekningsområdet av det geostasjonære satellittsystem INMARSAT. 6. Radiodekningsområde A4: Havområder som hverken er A1, A2 eller A3 områder. 7. GOC-sertifikat: «General Operator s Certificate» som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU). 8. ROC-sertifikat: «Restricted Operator s Certificate» som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU). 9. Reder: Den som kontraherer og/eller forestår driften av en innretning 10. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift av 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 11. SOLAS 74/88: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS-74) med endringene vedtatt i 1988 («GMDSS-endringene»). Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 408 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 408 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 621

215 1200/93 Radioforskriften 4 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 408 (i kraft 1 sept 1999). Kapittel III Dokumentasjon, besiktelse og sertifisering Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 5 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger 1. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Endret ved forskrifter 18 feb 1997 nr. 140 (i kraft 1 jan 1998), 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 1 I henhold til gjeldende bistandsavtale er dette Telenor A/S. 6 Godkjenning Systemrevisjon Verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 i kraft 1 juli Besiktelser og sertifisering 1. Besiktelse og sertifisering 1 av radioinstallasjoner skal gjennomføres i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering m.v av flyttbare innretninger. 2. Enhver radiobesiktelse 1 skal omfatte både det utstyr som er krevet i denne forskrift, og det radioutstyr som er krevet i følgende forskrifter: a) Forskrift 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger ( 10). b) Forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger ( 14 nr. 2). 623

216 1200/93 Radioforskriften c) Forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger ( 5 nr. 11). Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 1 I henhold til gjeldende bistandsavtale mellom Telenor A/S og Sjøfartsdirektoratet er Telenor A/S bemyndiget til å foreta besiktelse og utstede Sikkerhetssertifikat for radioinstallasjon på flyttbare innretninger. Kapittel IV Utrustning og vakthold 8 Internasjonale bestemmelser 1. Bestemmelsene i MODU-koden 1 er bindende, og gjelder med de tillegg, fortolkninger og endringer som fremgår av 9 og Flyttbare innretninger til annen bruk enn boring, trenger ikke oppfylle bestemmelsene i regel i MODU-koden. 1 Se vedlegg til denne forskrift. 9 Krav til utstyr 1 1. Innretninger som skal seile eller operere i radiodekningsområde A3 eller A4 skal oppfylle bestemmelsene i IMO Assembly Res. A.702(17) «Radio Maintenance Guidelines for the Global Maritime Distress and Safety System related to Sea Areas A3 and A4» De innretninger som benytter alternativet «utstyrsduplisering» som én av de to vedlikeholdsmetoder som kreves, skal således oppfylle bestemmelsene i paragraf 2 i Res. A.702(17) For borefartøy anses kravet i nr. 1.1 til duplisering som oppfylt, dersom radioinstallasjonen tilfredsstiller regel i MODU-koden. 2. Radiokommunikasjon skal kunne utføres fra et rom som er tilstrekkelig skjermet mot støy til at kommunikasjon ikke forstyrres; jf. «Rekommandasjoner om støynivå m.m.», fastsatt av Sjøfartsdirektoratet Innretninger som er utstyrt med helikopterdekk, skal være utstyrt med følgende radioutstyr: 3.1. To fastmonterte og én bærbar aeromobil VHF/AM radiotelefonstasjon for kommunikasjon med helikopter, innenfor frekvensområdet MHz. Den ene fastmonterte stasjonen skal være koblet til batterier som har kapasitet til drift i minst 6 timer. Alternativt kan denne VHF/AM stasjonen tilknyttes kraftforsyning for GMDSS-utstyr, forutsatt at batteriene har tilstrekkelig kapasitet. Innretninger som oppfyller disse bestemmelser, anses å oppfylle regel 11.6 i MODU-koden Et aeromobilt radiofyr for sending av peilesignaler til hjelp for navigering under helikoptertransport. Radiofyret skal tilfredsstille ICAO s bestemmelser for operasjon og drift av «Non-Directional Radio Beacon (NDB)», samt Luftfartstilsynets bestemmelser og retningslinjer for bruk av NDB. Av/på-bryter for radiofyret skal være plassert i det rom som kreves i nr. 2. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 1 Det henvises også til «Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip» fastsatt av Samferdselsdepartementet. 2 Denne rekommandasjon er gjengitt i Regler for passasjer- og lasteskip m.v. 625

217 1200/93 Radioforskriften 10 Krav til personell 1 og vakthold 1. Innretninger som skal seile eller operere i radiodekningsområde A2, A3 eller A4 skal til enhver tid ha ombord minst to personer med «Generelt Radiooperatør Sertifikat (GOC)». Innretninger som skal seile eller operere kun i radiodekningsområde A1, skal til enhver tid ha ombord minst to personer med «GOC-sertifikat» eller «Begrenset Radiooperatør Sertifikat (ROC)», avhengig av type radioutstyr ombord. 2. En av personene med sertifikat, som krevet i nr. 1, skal være oppnevnt som hovedansvarlig for radiokommunikasjon i eventuelle nødsituasjoner. I nødsituasjoner skal denne person ikke ha andre oppgaver eller forpliktelser. 3. En av personene med sertifikat, som krevet i nr. 1, skal til enhver tid være hovedansvarlig for radiosikkerhetskommunikasjonen til og fra innretningen, og vakthold på alle relevante nødog sikkerhetsfrekvenser i henhold til bestemmelsene i MODU-koden (jf. bestemmelsene i SOLAS 74/88 Kapittel IV, Regel 12). All operasjon av det radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal utføres av person med radiooperatørsertifikat, som angitt i nr. 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 1 I tilknytning til kravene til radiooperatører, henvises også til 16 i «Forskrift om risikoanalyse for flyttbare innretninger». 11 Eksisterende innretninger Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 500, i kraft 1 juli Vedlikehold av utstyr 1. Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand. 2. Alle ettersyn, utprøvinger, reparasjoner og utskiftinger av radioutstyr skal registreres i et vedlikeholdssystem. Kapittel V Avsluttende bestemmelser 13 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgelige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jfr 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 500 (i kraft 1 juli 2003). 14 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves for nye innretninger «Forskrift av 13. januar 1986 om installasjon og bruk av maritimt og aeromobilt radioutstyr ombord i borefartøy og andre flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister». Sistnevnte forskrift oppheves i sin helhet 1. februar

218 1200/93 Radioforskriften VEDLEGG MODU-koden, kapittel 11 Radioanlegg 1. Anvendelse 1.1. Formålet med dette kapittel er å angi minstekrav for nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio mellom flyttbare boreinnretninger og kyststasjoner, skip og assisterende luftfartøy i den maritime mobile radiotjenesten Kravene gjelder for følgende driftstilstander på flyttbare boreinnretninger: når selvdrevet innretning er underveis; når innretningen er under slep, eller seiler under egen fremdrift med ledsagelse av eskorteskip; og når innretningen er stasjonær på boreplassen eller når boreoperasjoner er i gang. 2. Generelt Kyststater med felles interesseområder bør, når dette lar seg gjøre, etablere likelydende krav til radiokommunikasjon for å unngå forvirring hvis en nødssituasjon forårsaker at hjelpefartøy må omdirigeres til en annen kyststat. 3. Selvdrevne innretninger som er underveis Enhver innretning, når den er underveis til sjøs, bør være i overensstemmelse med de aktuelle betemmelser angående radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS Innretninger under slep, eller som seiler under egen fremdrift med ledsagelse av eskorteskip 4.1. Kravene til bemannede innretninger uten eget fremdriftsmaskineri som er under slep er avhengig av de radioanlegg som er installert i slepefartøyet, som angitt i punkt 4.2 og I tilfeller der slepefartøyet fullt ut er i overensstemmelse med alle de aktuelle krav til radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS, bør den bemannede ikke-selvdrevne innretning som er under slep: være utstyrt med VHF radioutstyr som forlangt i regel IV/ og i 1988-endringene til SOLAS og med MF radioutstyr som forlangt i regel IV/9.1.1 og 9.1.2; være utstyrt med satellitt EPIRB, eventuelt EPIRB som forlangt i regel IV/7.1.6, for det området der slepet foregår; og være utstyrt for automatisk mottak av navigerings- og værvarsler i samsvar med de krav som er aktuelle i regel IV/7.1.4 og IV/7.1.5, i 1988-endringene til SOLAS I tilfeller der slepefartøyet ikke fullt ut er i overensstemmelse med de aktuelle krav til radiokommunikasjon for skip som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS, bør den bemannede boreinnretning som er under slep, være i overensstemmelse med alle de aktuelle bestemmelser vedrørende radiokommunikasjon som er foreskrevet i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS Enhver selvdrevet innretning som ledsages av et eller flere eskortefartøy bør være i overensstemmelse med bestemmelsene i 3. 1 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som nevner «fra det stedet skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra det stedet boreinnretningen vanligvis navigeres fra». 2 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som nevner «fra det stedet skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra et sted som er kontinuerlig bemannet og som boreinnretningen styres fra under slep». 5. Når innretningen er stasjonær på boreplassen eller når boreoperasjoner er i gang 5.1. Enhver innretning som er stasjonær på boreplasssen, også når boreoperasjoner er i gang, bør oppfylle alle de krav som er gitt i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som gjelder for skip som seiler gjennom samme område Tatt i betraktning de forskjellige typer ulykker som kan forekomme på innretningen, bør tilleggsutstyr for radiokommunikasjon installeres i et rom eller i en posisjon, for 629

219 1200/93 Radioforskriften eksempel broen eller et reservekontrollrom, som ligger så langt som praktisk mulig fra radiotutstyret som er montert i samsvar med paragraf 5.1, slik at ingen enkeltulykke på en hvilken som helst del av innretningen vil kunne frata innretningen alle muligheter for kommunikasjon over radio. Tilleggsutstyr for radiokommunikasjon bør være i samsvar med følgende regler i 1988-endringene til SOLAS for innretninger som anvendes til boreoperasjoner i: radiodekningsområde A1, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1; radiodekningsområde A2, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1 og IV/9.1.1; radiodekningsområde A3, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1 og IV/ samt ; eller alternativt, som forlangt i regel IV/7.1.1 og ; radiodekningsområde A4, utstyret som er foreskrevet i regel IV/7.1.1 og IV/ Dersom det akustiske støynivå i et rom der kontrollenheten for radioutstyr er installert, er så høyt eller kan under visse operasjonsforhold bli så høyt at dette vil kunne forstyrre eller forhindre korrekt bruk av radioutstyr, bør det arrangeres tilstrekkelig skjerming mot støy, enten mekanisk eller på annen måte, i tilknytning til kontrollenheten for radioutstyret. 1 Alle krav i kapittel IV i 1988-endringene til SOLAS som nevner «fra det stedet som skipet vanligvis navigeres fra» bør anvendes i betydning «fra et sted (eller fra steder som er kontinuerlig bemannet og som boreinnretningen styres fra når den er stasjonær ved boreplassen, også når boreoperasjoner er i gang (dvs. vanligvis kontrollrommet)». 6. Kommunikasjon med helikopter For å sikre kommunikasjon med helikoptere, bør innretninger som betjenes av helikoptere være utstyrt med en aeromobil VHF radiotelefonstasjon som er i samsvar med de aktuelle krav fra ICAO. 7. Internkommunikasjon Alle typer boreinnretninger bør utstyres med effektive kommunikasjonsmidler mellom kontrollrom, broen (hvis slik finnes) og alle steder om bord som er utstyrt for betjening av radioutstyr. 8. Kvalitetsstandard 8.1. Alt radioutstyr bør være av en type som er godkjent av den administrasjon som gir konsesjonen. Med de unntak som fremgår av paragraf 8.2, bør slikt utstyr være i samsvar med aktuelle kvalitetsstandarder som ikke er dårligere enn de standarder som er vedtatt av organisasjonen Utstyr som installeres før 1 februar 1992 kan, etter administrasjonens skjønn, fritas fra fullstendig overensstemmelse med de aktuelle kvalitetsstandarder, forutsatt at utstyret er kompatibelt med utstyr som er i overensstemmelse med kvalitetstandardene, under hensyntagen til de kriteria som kan bli vedtatt av organisasjonen i forbindelse med nevnte standarder. 1 Det vises til følgende kvalitetsstandarder som er vedtatt av organisasjonen ved de resolusjoner som er oppgitt eller som skal utvikles av organisasjonen: Smalbåndsutstyr for direkte utskrift («NBDP») til mottak av navigerings- og værvarsler og hastemeldinger til skip (Assembly resolution A.525(13)) Generelle krav til skipsradioutstyr som inngår som en del av det globale maritime nøds- og sikkerhetssystem (GMDSS) og til elektroniske navigasjonshjelpemidler (Assembly resolution A.694(17)) Skipsjordstasjoner som gir mulighet for to-veis kommunikasjon (Assembly resolution A.698(17)) VHF radioinstallasjoner som gir mulighet for talekommunikasjon og «digital selective calling» (Assembly resolution A.609(15)) MF radioinstallasjoner om bord som gir mulighet for talekommunikasjon og «digital selective calling» (Assembly resolution A.610(15)) MF/HF radioinstallasjoner om bord som gir mulighet for talekommunikasjon, smalbånd med direkte utskrift («NBDP») og «digital selective calling» (Assembly resolution A.613(15)) Fri-flyt satellitt nødpeilesendere som opererer på 406 MHz (Assembly resolution A.695(17)) Radar transpondere for redningsfarkost til bruk ved ettersøkning og redning til sjøs (Assembly resolution A.697(17)) Fri-flyt VHF nødpeilesendere (Assembly resolution A.612(15)) INMARSAT Standard-C skipsjordstasjoner som gir mulighet for å sende og motta kommunikasjon ved direkte utskrift (Assembly resolution A.663(16)) Utstyr for «Enhanced Group Calling» (Assembly resolution A.664(16)) Fri-flyt satellitt nødpeilesendere som opererer gjennom det geostasjonære INMARSAT satellittsystem på 1.6 GHz (Assembly resolution A.661(16)) Arrangementer for fri-flyt frigjøring og aktivering av nødradioutstyr (Assembly resolution A.662(16)) 631

220 1200/93 Radioforskriften 9. Fare for gasseksplosjon Alt radioutstyr som installeres i en sone som definert i paragraf 6.1 bør være i overensstemmelse med regel IV/14 i 1988-endringene til SOLAS. 10. Inspeksjon av radiostasjon Radiostasjonen på en innretning bør være gjenstand for inspeksjon som angitt nedenfor: en inspeksjon før radiostasjonen settes i tjeneste, som foretas av den administrasjon som gir konsesjon eller dens bemyndigede representant; når innretningen flyttes og kommer inn under en annen kyststats administrative kontroll, kan en inspeksjon utføres av nevnte stat eller dens bemyndigede representant; en inspeksjon hver 12. måned som utføres av en tjenestemann fra administrasjonen og/eller kyststaten eller en bemyndiget representant for en av disse instanser Administrasjonen kan anerkjenne kyststaten som dens bemyndigede representant Hver gang en bemyndiget representant for kyststaten utfører en inspeksjon, bør det utferdiges en rapport til oppbevaring sammen med radiodokumentene og en kopi bør, på anmodning, oversendes administrasjonen. 633

221 1314/02 Nødpeilesenderforskriften 1314/02 Nødpeilesenderforskriften INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Rederens og førerens plikter Fravik Vedlikehold Oversendelse av utstyr Merking av fri-flyt nødradiopeilesender etter periodisk vedlikehold Straff Ikrafttredelse Forskrift 12. november 2002 nr om vilkår for periodisk vedlikehold av fri-flyt nødradiopeilesendere Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 12. november 2002 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 41a, 42, 50, 100 og 106, jf. kgl.res. av 5. april 1963 nr. 9 og kgl.res. av 1. desember 1978 nr Virkeområde Denne forskrift gjelder for alle typer fri-flyt nødradiopeilesendere som installeres i norske kontrollpliktige fartøy og flyttbare innretninger. For fri-flyt nødradiopeilesendere som installeres på norske ikke-kontrollpliktige fartøy, gjelder konsesjonsutsteders bestemmelser. 1 1 Post- og teletilsynet er offentlig myndighetsorgan for konsesjon (lisens) i Norge. Selve gjennomføringen er delegert til Telenor Networks Lisensavdelingen. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Fri-flyt nødradiopeilesender: Nødradiopeilesender med automatisk frigjøring som enten opererer i 406 MHz-båndet i COSPAS-SARSAT-systemet eller i 1,6 GHz-båndet i Inmarsat-systemet. 635

222 1314/02 Nødpeilesenderforskriften b) Batteriets varighet: Det tidsrom som utstyrsleverandøren anser at fri-flyt nødradiopeilesendere vil fungere tilfredsstillende med ett og samme batteri. c) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annen bruk enn boring etter petroleumsforekomster. d) Kontrollpliktige fartøy: Passasjer- og lasteskip som skal ha sikkerhetssertifikater, passasjersertifikat eller fartssertifikat. 3 Rederens og førerens plikter Reder og fører av norskregistrerte fartøy skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. 5 Vedlikehold Fri-flyt nødradiopeilesenderen skal gjennomgå kontroll og vedlikehold på en slik måte at den etter kontrollgjennomgangen er å anse som nytt utstyr. Vedlikeholdet, samt ethvert skifte av batteri, skal utføres av utstyrsfabrikanten eller den som opptrer på hans vegne. Vedlikeholdet skal omfatte all nødvendig reparasjon og utbedring, inkludert eventuell batteriskift, for å bringe nødradiopeilesenderen i forskriftsmessig stand. Nødradiopeilesenderens batteri skal skiftes i overensstemmelse med fabrikantens anvisning. Vedlikeholdet skal også omfatte eventuelle utskiftbare deler av frigjøringsmekanismen, som anvist av fabrikanten. Installert fri-flyt nødradiopeilesender skal underkastes periodisk vedlikehold med intervall som ikke overskrider 2 år. 6 Oversendelse av utstyr Dersom fartøyet forlater havn mens fri-flyt nødpeilesenderen er på land til periodisk vedlikehold etter denne forskrift, skal annen fri-flyt nødradiopeilesender være installert som erstatning for dette. Batteriet i nødradiopeilesenderen som skal vedlikeholdes, skal være frakoplet før det sendes på land. Frakoplingen skal utføres i henhold til utstyrets instruksjonsbok. 637

223 1314/02 Nødpeilesenderforskriften 7 Merking av fri-flyt nødradiopeilesender etter periodisk vedlikehold I tillegg til bestemmelsene om merking av fri-flyt nødradiopeilesendere som fremgår i typegodkjenningskravene, skal en fri-flyt nødradiopeilesender merkes med dato for siste landbaserte periodiske vedlikehold. 8 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2, dersom ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Denne forskrift trer i kraft straks. 9 Ikrafttredelse 639

224 480/03 Sveiseforskriften 480/03 Sveiseforskriften INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Rederens og plattformsjefens plikter Gjensidig aksept Fravik Dokumentasjon Kvalifisert person Sentralanlegg Gassflaskesentral Gassflasker, armatur m.v Rørinstallasjoner m.v Krav til utstyr og installasjoner Installasjon, prøving og kontroll av sentralanlegg Installasjonsbevis Transportabelt sveiseutstyr Veiledning, skilting og merking Transport og håndtering av gassflasker Vedlikehold Straff Ikrafttredelse Forskrift 11. april 2003 nr. 480 om sveiseutstyr m.v. for sveisegassene acetylen og oksygen på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. april 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr.7 om Statskontroll med Skibes Sjødyktighed m.v. 1 tredje ledd nr. 2, 41, 42 og 54a, jf. kgl. res. av 12. oktober 1962, kgl. res. av 5. april 1963 og kgl. res. 1. desember 1978 samt delegasjonsvedtak 15. januar Notifisert i henhold til EØS-avtalens vedlegg II (direktiv 98/34 EF). 1 Virkeområde (1) Denne forskriften gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. (2) Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Acetylen: C2H2 for lagring på spesialflasker (15 19 bar ved 15 C). 641

225 480/03 Sveiseforskriften b) Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV). Lloyd s Register of Shipping (LRS). Bureau Veritas (BV). Germanischer Lloyd (GL). American Bureau of Shipping (ABS). c) Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, evt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. d) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster e) Kvalifisert person: Person med kvalifikasjoner til å foreta installasjon, prøving og kontroll av sentralanlegg, samt utstedelse av installasjonsbevis, jf. 7. f) MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. g) Oksygen: O2 for lagring på spesialgassflasker (150 eller 200 bar ved 15 C). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger 4 Gjensidig aksept (1) Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. (2) Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. (3) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. 643

226 480/03 Sveiseforskriften 5 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 6 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 7 Kvalifisert person Kvalifisert person skal oppfylle følgende krav: a) ha alle nødvendige kvalifikasjoner for å kunne foreta rør- og utstyrsmontasje på flyttbare innretninger b) ha spesielle kunnskaper om de problemer og sikkerhetsforanstaltninger som knytter seg til installasjon, utprøving, kontroll og bruk av sentralanlegg og som har praktisk erfaring på dette området, og c) under installasjon benytte utstyrsleverandørens armatur, tegninger og anvisninger. 8 Sentralanlegg (1) Sentralanlegg skal installeres når antallet gassflasker om bord med acetylen og/eller oksygen er flere enn 4. Kravet gjelder uansett flaskestørrelse. (2) Sentralanlegg skal bestå av en gassflaskesentral med tilbakeslagsventil tilknyttet hver enkelt gassflaske, høytrykkslanger, samlerør, avstengningsventiler, regulatorer, samt rørledninger med uttaksposter. Alle deler av anlegget skal tilfredsstille bestemmelsene i denne forskrift. (3) Ethvert anlegg med fast installerte rør for acetylen og oksygen er å oppfatte som et sentralanlegg, selv om antallet gassflasker er 4 eller færre. Alle deler av slike anlegg skal også tilfredsstille bestemmelsene i denne forskrift. 9 Gassflaskesentral (1) Ved plassering og beskyttelse av gassflaskesentraler skal det tas hensyn til mulig brann- og eksplosjonsfare i tilstøtende områder. Det skal vurderes hvilke konsekvenser en eksplosjon i selve gassflaskesentralen vil ha for innretningens hovedstyrke og områder der personer vanligvis oppholder seg. (2) Gassflaskesentralen skal være et eget rom for oppbevaring og tilkopling av acetylen- og oksygenflasker. Rommet skal ha skott, dekk og tak av stål og være gasstett atskilt fra tilstøtende rom. Gassflaskesentralen skal ha direkte atkomst fra åpent dekk. 645

227 480/03 Sveiseforskriften (3) Gassflaskesentralen skal isoleres, ventileres og arrangeres slik at temperaturen normalt ikke overstiger 40 C. Hvor rommets plassering og temperaturforhold tilsier det, kan naturlig ventilasjon anvendes. Materialer som benyttes i forbindelse med isolasjon m.v., skal være av ubrennbar type. Ventilasjonsarrangementet skal ikke være tilknyttet andre ventilasjonsanlegg om bord. Videre skal rommet ventileres slik at det ikke er fare for gassansamling. Sikkerhetsventiler o.l. avledes til forsvarlig sted på åpent dekk, se 11 første ledd bokstav c). (4) Rommet skal ikke benyttes til annet enn oppbevaring av gassflasker. Rørledninger for brennbare væsker og gasser skal ikke føres gjennom gassflaskesentralen. (5) Når det totale antall acetylen- og oksygenflasker (uansett størrelse) inklusive reserveflasker ikke overstiger 8, kan begge gassarter oppbevares i samme rom. (6) Når det totale antall acetylen- og oksygenflasker (uansett størrelse) inklusive reserveflasker overstiger 8, skal gassflaskesentralen bestå av to gasstette atskilte rom - ett for acetylen og ett for oksygen. (7) Gassflaskesentral skal være tydelig merket med skilt som angir at oksygen- og acetylenflasker er lagret i sentralen. Skiltet skal ha tekst som forlangt i 16 første ledd. (8) Elektriske anlegg skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende regler for installasjon av elektriske komponenter i eksplosjonsfarlige områder. (9) På flyttbare innretninger som ikke benyttes til undersøkelse etter, utnyttelse (produksjon) eller lagring av petroleumsprodukter, kan det aksepteres at gassflaskesentralen er åpen dersom det foreligger en formålstjenlig og rimelig begrunnelse for en slik løsning. For slike anlegg gjelder følgende spesielle bestemmelser: a) Gassflaskene i sentralen skal være plassert i egne solide stativer innenfor et avmerket felt på åpent dekk. Gassflaskene, armatur og rørledninger mv skal være effektivt beskyttet mot mekaniske skader, direkte solvarme, vær og vind. Over sentralen skal det være et tett og solid tak eller deksel av stål, solid netting /gitter el som lett kan åpnes eller fjernes. b) Det skal være et markert skille mellom acetylen- og oksygenflaskene i gassflaskesentralen. c) Rørledninger på åpent dekk skal ha en godstykkelse på minst 2,5 mm. 10 Gassflasker, armatur m.v. (1) Gassflasker for acetylen og oksygen skal være av typer sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon eller offentlig myndighet. Det tillates ikke flasker med større volum enn 50 liter. (2) Gassflasker, innbefattet reserveflasker, skal være anbrakt i oppreist stilling og skal være forsvarlig festet. Festearrangementet skal være utført slik at hurtig framontering av flasker kan foretas. (3) Acetylen- og oksygenflasker tillates ikke oppbevart i maskinrom. (4) Brennere, avstengningsventiler, regulatorer, tilbakeslagssikringer, høytrykksrør og annen armatur i tilknytning til sveiseutstyret skal være av fabrikater som tilfredsstiller anerkjent standard, jf. 12. (5) Når sentralanlegget ikke er i bruk, skal gassflaskeventilene og øvrige ventiler være stengt. 11 Rørinstallasjoner m.v. (1) Høytrykkside. Rør og armatur mellom gassflasker og regulator. a) Rør for acetylen. 1. Rør skal være rustfrie stålrør. Alle rør skal være sømløse. Rør og armatur skal være sertifisert for 300 bar. 647

228 480/03 Sveiseforskriften 2. Kopper eller kopperlegeringer med mer enn 65 % kopper skal ikke benyttes i forbindelse med acetylen. 3. I sentralanlegg hvor to eller flere flasker acetylen er forbundet med samlerør, skal tilførselsrørene mellom flasker og samlerør være utstyrt med tilbakeslagsventil som tilfredsstiller relevante standarder, jf. 12. b) Rør for oksygen. 1. Rør skal være rustfrie stålrør eller kopperrør. Alle rør skal være sømløse. Rør og armatur skal være sertifisert for 300 bar. 2. I sentralanlegg hvor to eller flere flasker oksygen er forbundet med samlerør, skal tilførselsrørene mellom flasker og samlerør være utstyrt med tilbakeslagsventil som tilfredsstiller relevante standarder, jf. 12. c) Sikkerhetsventiler o.l. Sikkerhetsventiler o.l. som er plassert i gassflaskesentral skal ha avlufting til åpent dekk. Utløpet skal legges til et sikkert sted og i en høyde av minst 3 m over dekk. Avluftingsstedet skal være merket som forlangt i 16 fjerde ledd. Se også 9 tredje ledd. (2) Lavtrykkside. a) Rør skal være sømløse med materiale ST 35 eller tilsvarende materiale med minimum godstykkelse 2,0 mm og/eller etter anerkjent klasseinstitusjons krav. Rørledninger på åpent dekk skal ha en godstykkelse på minst 2,5 mm. b) Rørledninger skal legges fritt og slik at de er beskyttet mot skader. Rørledninger skal ikke trekkes gjennom uventilerte rom, skap m.v. eller legges i innredning. c) Ekspansjonssløyfer skal legges hvor det er nødvendig, og ved føring gjennom dekk eller skott skal rørledningen legges i beskyttelsesrør av hard plast eller fibermateriale. Alle rør skal festes forsvarlig slik at de er beskyttet mot skader. Avstanden mellom festeklemmer bør ikke overskride 2,5 m. d) Rørledninger skal legges med færrest mulig skjøter. Skjøter skal være fagmessig sveiset med TIG- eller acetylen/oksygenapparat. Skjøter skal anbringes på steder som er lett tilgjengelig for inspeksjon. e) Demonterbare koblinger kan ikke benyttes som erstatning for sveising. (3) Uttaksposter. a) Uttakspost er brakett med avstengningsventiler, regulatorer, manometer, og tilbakeslagssikringer for acetylen og oksygen plassert i skap eller beskyttet på annen tilfredsstillende måte. b) Uttaksposter skal være plassert på et sikkert og godt ventilert sted, og slik at de er beskyttet mot mekanisk belastning. c) Avstengningsventiler på uttaksposter skal være stengt når anlegget ikke er i bruk. 12 Krav til utstyr og installasjoner Utstyr og installasjoner skal være i samsvar med de nedenfor nevnte standarder eller tilsvarende: a) NS-EN 730 Utstyr for gassveising. Utstyr benyttet for gassveising, skjæring og tilhørende metoder, sikkerhetsinnretninger for brenngasser og oksygen eller komprimert luft. Generelle spesifikasjoner, krav og prøving. b) NS-EN 961 Gassveiseutstyr. Forgreningsrørregulator brukt for sveising, skjæring og tilhørende metoder opptil 200 bar. c) NS-EN ISO Gas welding equipment. Rubber and plastic hoses assemblied for compressed or liquefied gases up to a maximum design pressure of 450 bar (ISO 14113:1997). 649

229 480/03 Sveiseforskriften d) NS-EN ISO 2503 Utstyr for gass-sveisning. Trykkregulatorer for gassflasker benyttet ved sveising, skjæring og tilhørende metoder opptil 300 bar (ISO 2503:1998). e) NS-ISO 9090 Gasstetthet for utstyr til gassveising og lignende metoder (=29090:1992). f) NS-ISO 9539 Materialer for utstyr benyttet til gassveising, kutting og lignende metoder (= EN 29539:1992). g) NS-EN ISO Gas welding equipment - Acetylene manifold systems for welding, cutting and allied processes - General requirements (ISO 14114:1999). 13 Installasjon, prøving og kontroll av sentralanlegg (1) Installasjon av sentralanlegg. Før rørledninger for acetylen og oksygen monteres skal alle rørledninger og koplinger nøye skylles rene for fett, olje og andre brennbare stoffer. Til avfettingen skal ikke brennbare eller organiske løsemidler benyttes. Rørledninger og koplinger renblåses deretter med fettfritt nitrogen, både før og etter montering. Trykkluft fra oljesmurt kompressor eller oksygen skal ikke benyttes. (2) Gjennomblåsning og tetthetsprøving etter installasjon m.v. a) Etter endt installasjon eller reparasjon av sentralanlegg og ellers med 5 års mellomrom, jf. 14, skal det foretas en gjennomblåsning og tetthetsprøving av alle rørledninger. Prøvingen skal foretas av kvalifisert person. b) Gjennomblåsning av rørledninger for acetylen og oksygen skal foretas med fettfritt nitrogen. Nitrogenen skal blåses inn etter høytrykkssiden og ledes ut ved uttakspost. Uttaksposten(e) skal være fjernet mens gjennomblåsningen pågår. Ved gjennomblåsningen økes trykket gradvis til ca. 12 bar og gjennomblåsningen skal pågå til det ikke lenger kommer smuss ut av røret. Høytrykksrør gjennomblåses separat. 1. Lavtrykksiden. Rørledninger for acetylen og oksygen på lavtrykksiden skal tetthetsprøves med fettfritt nitrogen, og prøvetrykket skal være 12 bar. Etter 8 timer skal trykkfallet ikke overstige 0,4 bar. 2. Høytrykksiden. Rørledninger for acetylen skal tetthetsprøves med fettfritt nitrogen ved 25 bar. Rørledninger for oksygen skal tetthetsprøves med 200 bar oksygen eller fettfritt nitrogen. 3. Fellesbestemmelse. Alle ventiler, skjøter og andre forbindelser skal under tetthetsprøvingen kontrolleres for lekkasje ved hjelp av egnede midler. (3) Årlig kontroll. Tetthetskontroll av rørledninger skal foretas minst en gang hvert år med vanlig driftstrykk for henholdsvis oksygen og acetylen. Gasstilførselen til ledningene stoppes ved at sentralregulatoren stenges, og trykket i ledningene skal da kunne holde seg konstant i minst 8 timer. Forekommer det trykkfall i ledninger for oksygen og/eller acetylen skal sentralanlegget kontrolleres og utbedres av kvalifisert person, og nytt installasjonsbevis utstedes. Den årlige kontroll skal påføres installasjonsbeviset i gassflaskesentralen. 14 Installasjonsbevis (1) Når sentralanlegg er ferdig installert, prøvet og kontrollert, skal det utstedes et installasjonsbevis av kvalifisert person. Den som utsteder installasjonsbeviset, skal attestere ved sin underskrift at anlegget er kontrollert og prøvet som foreskrevet, samt at øvrige bestemmelser i denne forskrift er oppfylt. 651

230 480/03 Sveiseforskriften (2) Installasjonsbeviset skal utstedes for et tidsrom av høyst 5 år. Bevisets gyldighet opphører dersom anlegget forandres eller er blitt påført slike skader som kan være av betydning for anleggets brukbarhet eller sikkerhet. (3) Før utløpet av 5-års perioden skal anlegget på ny prøves og kontrolleres av kvalifisert person, og nytt installasjonsbevis utstedes. MOU-klasseinstitusjon kan utstede beviset etter at rederiet og klasseinstitusjonen i fellesskap har kontrollert anlegget. Installasjonsbeviset merkes tydelig: «Fornyelse av installasjonsbevis». (4) Etter skader, forandringer eller fornyelser av viktige deler av anlegget skal anlegget på ny prøves og kontrolleres av kvalifisert person, og nytt installasjonsbevis utstedes. Installasjonsbeviset merkes tydelig: «Fornyelse av installasjonsbevis». (5) Installasjonsbeviset (originalen) skal være slått opp i gassflaskesentralen, og innrammet slik at det kan tas ut ved påføring av årlige kontroller. (6) Kopi av installasjonsbeviset oppbevares av utstederen og rederiet i minst 6 år. 15 Transportabelt sveiseutstyr (1) Transportabelt sveiseutstyr består av 1 flaske for henholdsvis oksygen og acetylen, regulatorer, tilbakeslagssikringer, slanger, brennere m.v., plassert i dertil egnet transportabel innretning. Flaskenes volum skal ikke overstige 50 liter. (2) På flyttbare innretninger med sentralanlegg skal transportabelt sveiseutstyr når det ikke er i bruk, oppbevares i stativ i gassflaskesentralen. Det totale antall acetylen- og oksygenflasker i ett rom skal ikke overstige 8, inklusive flasker som benyttes til transportabelt sveiseutstyr. (3) På flyttbare innretninger som ikke er utstyrt med sentralanlegg, skal transportabelt sveiseutstyr og reserveflasker når det ikke er i bruk, oppbevares fastmontert i eget godt ventilert rom plassert på åpent dekk. Rommet skal være gasstett atskilt fra andre rom. 16 Veiledning, skilting og merking (1) Inngangsdør i gassflaskesentral eller rom hvor flasker for acetylen og oksygen oppbevares, skal utstyres med varselskilt i henhold til NS 6033 som skriftlig og billedlig klart uttrykker: GASS UNDER TRYKK Beholderne skal bringes i sikkerhet under eventuell brann. GAS UNDER PRESSURE Remove cylinders to a safe place in case of fire. (2) Døren skal også utstyres med forbudsskilt i henhold til NS 6033 som med tekst klart uttrykker: GASSFARE Åpen ild og røyking forbudt. ADGANG FORBUDT GAS DANGER Fire, open light and smoking prohibited. NO ADMITTANCE (3) I umiddelbar nærhet av sentralarmatur, regulator og flasker etc. skal det slås opp skilt med bruksanvisning og tekst som klart gir de nødvendige detaljinstrukser for bruk av gassflaskesentralen. Bruksanvisningen skal være på engelsk og norsk. 653

231 480/03 Sveiseforskriften (4) I umiddelbar nærhet av regulatorer skal det slås opp skilt som klart uttrykker hvilke maksimale ledningstrykk som tillates mellom regulatorene og uttakspostene. (5) Avlufting fra sikkerhetsventiler o.l. skal merkes med forbudsskilt NS 6033 med tekst: GASSFARE Åpen ild og røyking forbudt. GAS DANGER Fire, open light and smoking prohibited. (6) På uttakspostene skal det være slått opp skilt som angir arbeidstrykket. Det skal også være slått opp skilt som klart uttrykker at ventilene skal være stengt når anlegget ikke er i bruk. (7) Lavtrykksrør mellom regulatorer og uttaksposter skal males eller merkes slik at det ikke på noe sted er tvil om hvilke gasser rørene fører. a) Rør for acetylen males/merkes: Rød b) Rør for oksygen males/merkes: Blå (8) Bruksanvisning for sentralanlegg som nevnt i annet ledd og for transportabelt sveiseutstyr, skal leveres av utstyrsleverandøren. 17 Transport og håndtering av gassflasker (1) Ved transport av acetylen- og oksygenflasker om bord i flyttbare innretninger, og til og fra dette, skal dertil egnet transportinnretning benyttes. (2) Beskyttelseshette skal alltid være påskrudd gassflaskene under transport og også ellers når gassflaskene ikke er i bruk. (3) Gassflaskene må ikke utsettes for slag og støt under transport og håndtering for øvrig. 18 Vedlikehold Sveiseutstyr skal tas med i programmet for innretningens vedlikeholdssystem. Bruker skal ha utarbeidet faste rutiner for nødvendig sjekk av utstyret (slanger o.l.) før og etter bruk. 19 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2, jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 20 Ikrafttredelse (1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli (2) For innretninger som er registrert i norsk skipsregister, trer forskriften i kraft ved første sertifikatforfall, jf. 1. (3) Forskrift 17. desember 1986 nr om sveiseutstyr m.v. for sveisegassene acetylen og oxygen på flyttbare innretninger oppheves fra 1. juli

232 491/03 Dykkeforskriften 491/03 Dykkeforskriften INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Rederens og plattformsjefens plikter Gjensidig aksept Fravik Anmeldelse og dokumentasjon Besiktelser Sertifisering Konstruksjon Operasjonsmanual/-instruks Spesielle bestemmelser om plassering av dykkesystem Nødkraft Evakueringssystemer Straff Ikrafttredelse Forskrift 11. april 2003 nr. 491 om dykkesystemer på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. april 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1 tredje ledd nr 2, 41, 41a, 42, 46, 47, 48 og 54a, jf. kgl. res. av 12. oktober 1962, kgl. res. av 5. april 1963, kgl. res. av 1. desember 1978 og delegasjonsvedtak av 15. januar Notifisert i henhold til EØS-avtalens vedlegg II (direktiv 98/34 EF). 1 Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for dykkesystemer m.m. plassert om bord i flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. (2) Flyttbare innretninger som er registrert i norsk skipsregister kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) 657

233 491/03 Dykkeforskriften Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS) b) Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, evt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes. c) Dykkesystem: Det anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre dykkeoperasjoner der dykkeklokke benyttes til å transportere dykker under trykk mellom arbeidssted og overflatetrykkammer d) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster e) MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse m.v av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er: Det Norske Veritas (DNV) Lloyd s Register of Shipping (LRS) Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger. 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Gjensidig aksept (1) Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. (2) Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. (3) Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. 5 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet 659

234 491/03 Dykkeforskriften fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 6 Anmeldelse og dokumentasjon (1) Før et dykkesystem installeres om bord eller vesentlige reparasjoner og forandringer blir utført, skal rederen i god tid, og senest 1 måned før arbeidet igangsettes, sende melding til Sjøfartsdirektoratet. (2) Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 7 Besiktelser (1) Dykkesystemet og dykketeknisk del av evakueringssystemet besiktes av MOU-klasseinstitusjon. Evakueringsfunksjonen besiktes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. (2) Dykkesystem skal besiktes under bygging og før det tas i bruk. Besiktelsen skal omfatte kontroll av dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr m.m. (3) Dykkesystemet skal gjennomgå en årlig besiktelse for å sikre at dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr holdes i forsvarlig stand. Tidspunkt for avholdt besiktelse skal påtegnes sertifikatet. (4) Dykkesystem skal gjennomgå en periodisk besiktelse minst hvert 5. år for fornyelse av sertifikat. Besiktelsen skal omfatte kontroll av dykkesystemet med tilhørende komponenter og utstyr. 8 Sertifisering (1) Dykkesystem som tilfredsstiller kravene i denne forskrift fullt ut, vil få utstedt et IMO Diving Systems Safety Certificate. (2) Sertifikatet utstedes for en periode av inntil 5 år. Sertifikatet kan gis forlenget gyldighet for en periode av inntil 5 måneder. (3) Gyldigheten av sertifikatet opphører dersom dykkesystemet er gjenstand for vesentlige forandringer eller ombygginger. 9 Konstruksjon Dykkesystemet skal konstrueres til en standard som oppfyller IMO s «Code of Safety for Diving Systems» 1, Chapter 2 Design and Construction. 1 Res A.831(19) 10 Operasjonsmanual/-instruks Det skal finnes en standard operasjonsmanual eller -instruks om bord i hver norsk flyttbar innretning hvorfra det foretas ervervsmessig dykking. Manualen skal beskrive alle aktiviteter og pro- 661

235 491/03 Dykkeforskriften sedyrer som er nødvendige for å operere og vedlikeholde dykkesystemet med tilhørende installasjoner i henhold til denne forskrift. 11 Spesielle bestemmelser om plassering av dykkesystem (1) Dykkesystemet med tilhørende gassflasker skal ikke installeres i maskinrom eller i eksplosjonsfarlige områder 1. (2) Hvor dykkesystemet er plassert på fritt dekk, skal systemet være tilfredsstillende beskyttet mot sjø, is samt skade som kan påføres fra andre aktiviteter om bord. (3) Dykkesystemet med tilhørende utstyr skal være forsvarlig festet til innretningens struktur. Tilbørlig hensyn skal tas til de relative bevegelsene mellom komponentene. Innfestingen av dykkesystemet skal tåle belastning som følge av største og ugunstigste krengning og trim som innretningen får etter skade i henhold til stabilitetforskriften (4) Oksygenflasker skal installeres i godt ventilerte rom, eller på fritt dekk. Oksygenflasker skal ikke plasseres nær brennbart materiale. 1 Jf. Forskrift av 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. 2 Jf. Forskrift av 20. desember 1991 nr 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger 12 Nødkraft Dersom innretningens ordinære nødkraftkilde også skal gi nødkraft til dykkesystemet, skal nødkraftkilden være dimensjonert for denne tilleggsbelastning. 13 Evakueringssystemer (1) Det skal på innretningen være anordnet et evakueringssystem 1 som er egnet til forsvarlig evakuering av alle dykkere under trykk til en posisjon hvor innretningen ikke representerer noen fare for dykkerne. (2) Evakueringssystemet skal omfatte en hyperbarisk livbåt eller en evakueringsenhet som gir tilsvarende sikkerhet. (3) Benyttes hyperbarisk livbåt, skal denne konstrueres, bygges og utrustes i samsvar med de til enhver tid gjeldende krav til livbåter på flyttbare innretninger 2, så langt dette er praktisk mulig ut ifra livbåtens spesielle funksjon som evakueringsenhet for dykkere under trykk. (4) Utsettingsarrangementet skal så langt det er praktisk mulig, være i samsvar med de til enhver tid gjeldende krav til utsettingsarrangement m.v. på flyttbare innretninger 2. (5) Tiden fra siste dykker går inn i evakueringsenheten og til denne er 100 m fra innretningen skal ikke overstige 15 min. (6) Evakueringsenheten skal ha et forråd som kan opprettholde livsviktige funksjoner til dykkerne er brakt i sikkerhet, og være utstyrt slik at atmosfæren kan overvåkes og reguleres. (7) Evakueringsenheten skal ha medisinsluse og være utstyrt slik at dykkerene kan puste uavhengig av atmosfæren. 1 Se også IMO Res. A.692(17) av 6. november Forskrift 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger. 663

236 491/03 Dykkeforskriften 14 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 15 Ikrafttredelse (1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2003 for alle flyttbare innretninger som er eller skal registreres i norsk skipsregister. (2) Fra samme tid opphører forskrift av 10. april 1984 nr. 940 om kontroll av dykkesystemer m.m. på norske innretninger i sjøen å gjelde for flyttbare plattformer. 665

237 AVSNITT -5: Drift INNHOLD Side Forskrift av 4. september 1987 nr. 858 om drift av flyttbare innretninger (Driftsforskriften) Forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip (Dagbokforskriften) Forskrift av 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger (Bemanningsforskriften) Forskrift av 6. februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann (Slepeassistanseforskriften) Forskrift av 13. januar 1986 nr. 32 for bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger (Radioaktive kilder) Forskrift av 1. desember 1975 nr 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)

238 858/87 Driftsforskriften 858/87 Driftsforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Ankerbøyer Alarminstruks, mønstring og øvelser Generelle forholdsregler i nødsituasjoner Vedlikehold av redningsredskaper og sikkerhetsutstyr m.v Driftsinstruks, vedlikeholdsjournal for redningsredskaper og sikkerhetsutstyr m.v. Rapportering av ulykker og avvik Sikkerhetspersonell og opplæring Personellopplysninger Transport, lagring og bruk av sprengstoff, eksplosive gasser, brannfarlige væsker og helsefarlige stoffer Heving og senking av oppjekkbar innretning Overføring av personell Fravik A Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse Forskrift 4. september 1987 nr. 858 om drift av flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 1, 9a, 35, 42, 47, 48, 68 og 69. Jf. kgl. resolusjon av 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 12. mai Endret 2 mars 1999, endringsforskriften er notifisert i samsvar med Rådsdirektiv 83/ 189/EØF og 11. april 2003 nr. 507, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Nødstasjon: Møtested for personell med bestemte oppgaver i en nødssituasjon 3. Mønstringsstasjon: møtested for entring av livbåter og redningsflåter. 4. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 669

239 858/87 Driftsforskriften 5. Sikkerhetsstyringssystem: alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover i 1 i Forskrift 2 mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. Fastsatt ved forskrift 12 mai Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 412 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. Ved operasjon utenfor norsk kontinentalsokkel kommer forskriften til anvendelse i den utstrekning dette ikke vil medføre overtredelse av kyststatens bestemmelser vedrørende selve boringen etter petroleumsforekomster. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystemer for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 2 mars 1999 nr. 412 (i kraft 1 sept 1999). 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 2 mars 1999 nr. 412, i kraft 1 sept Ankerbøyer Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 507, i kraft 1 juli Alarminstruks, mønstring og øvelser 1. Alarminstruks Alarminstruks skal utferdiges og til enhver tid holdes ájour. 671

240 858/87 Driftsforskriften 1.2. Alarminstruksen skal for alle stillingskategorier angi alle særskilte oppgaver og skal særlig angi hvilken post hver enkelt av personellet skal innta og de verv han skal utføre, i den aktuelle nødsituasjon Alarminstruksen og enhver endring av denne skal dateres og underskrives av ansvarshavende om bord Alarminstruksen skal nærmere angi de forskjellige signaler som skal gis over generalalarmsystemet for å sammenkalle alt personell til deres nødstasjoner og mønstringsstasjoner Alarminstruksen skal angi de plikter som påhviler hver enkelt av personellet for så vidt angår: Lukning av vanntette dører, branndører, ventilasjonssystemet, ventiler og tilsvarende åpninger på innretningen Stopp av maskineriet Utrustning av livbåter og andre redningsredskaper Forsikring av at livbåter og andre redningsredskaper er klart til bruk Utsetting av livbåter Alminnelig klargjøring av andre redningsredskap Brannslokning Nødsituasjoner på helikopterdekket Sikkerhet for eventuelle besøkende som er om bord når en nødsituasjon oppstår Alarminstruksen skal angi hvilke plikter som påhviler hver enkelt av personellet når en nødsituasjon oppstår En alarminstruksplan som inneholder de viktigste deler av alarminstruksen, skal oppsettes på hensiktsmessige steder i boligkvarteret og på de viktigste arbeidssteder. 2. Mønstring. Mønstring til nødstasjonene og mønstringsstasjonene skal foretas minst en gang hver uke med mindre den aktuelle operasjon befinner seg i en kritisk fase. 3. Øvelser Det skal avholdes mest mulig realistiske øvelser minst en gang hver uke. Dersom operasjonen er i en slik kritisk fase at øvelser vil kunne medføre fare for innretningen eller operasjonen, kan øvelser utsettes, men ikke lengre enn at hele mannskapet får gjennomført en øvelse pr. arbeidsperiode Øvelsene skal omfatte følgende: Virkemåte og bruk av redningsredskaper og sikkerhetsutstyr, samt instruksjon og øvelse i forhold til de forholdsregler som er beskrevet i håndboken for nødsituasjoner (beredskapsplanen) Start av motor i mann-overbord-båt, låring og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette Start av nødgenerator og prøving med belastningsobjektene innslått. Belastningsprøven inkl. automatisk startanordning kan tilpasses innretningens drift, men den skal utføres så ofte det er mulig under øvelsene og minst en gang hver sjette måned. Det skal foretas en simulert autostart minst en gang hver måned Låring av minst en livbåt og sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette. Det skal prøves forskjellige livbåter under påfølgende øvelser dersom forholdene tillater dette. For fritt-fall livbåter skal øvelsen omfatte kontroll av viktige funksjoner Fritt-fall livbåter skal sjøsettes og prøvekjøres minst en gang hvert 5. år. I tillegg skal det årlig foretas minst en simulert utsetting av fritt-fall livbåtene Dersom hjelpefartøy er stasjonert ved innretningen, skal bruk av dette i nødsituasjoner inngå i øvelsene. 673

241 858/87 Driftsforskriften 3.3. Etter avsluttet øvelse skal alt utstyr som ble benyttet under øvelsen undersøkes, rengjøres og nødvendig omladning eller utskifting foretas. Utstyret skal deretter settes på plass Avholdelse av mønstring og øvelser skal innføres i journalen. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 8 Generelle forholdsregler i nødsituasjoner 1. Innretningen skal være utstyrt med en håndbok som fastsetter de forholdsregler som skal tas i hver av følgende situasjoner: 1.1. Primærsituasjoner: Brann/eksplosjon Gassutstrømming Tap av oppdrift Tap av brønnkontroll Helikopterstyrt om bord 1.2. Evakuering Marine situasjoner: Drivende fartøy/fartøy på kollisjonskurs Helikopterstyrt i nærheten av innretningen Mann over bord 1.4. Administrative situasjoner: Medisinsk hjelp ved alvorlige ulykker Behandling av døde Kriminelle handlinger Okkupasjon/bombetrussel 2. Håndboken skal angi følgende forholdsregler for de forskjellige typer nødsitusjoner som nevnt i nr. 1 ovenfor, tilpasset forholdene når innretningen befinner seg på operasjonsdypgående, i posisjon, under forflytting, oppjekking m.v.: 2.1. Tydelig definerte alarmsignaler som skal gis over generalalarmsystemet Tydelig angivelse av plassering og bruk av brannsloknings- og redningsutstyr Forholdsregler som skal tas for å sikre arbeid som er i gang eller utstyr som er i bruk når en nødsituasjon oppstår Generelle forholdsregler for evakuering inkludert vinsjoperasjoner med helikopter. 3. Et utdrag av håndboken som omfatter de forholdsregler som vedkommende skal ta i en nødsituasjon, skal leveres til nytt personell ved ankomst om bord. 4. På hvert regulært arbeidssted om bord skal det settes opp et utdrag av håndbokens forholdsregler som gjelder for vedkommende arbeidssted i en nødsituasjon. 5. Særskilt utpekte personer skal gis klar anvisning som følger: 5.1. Bruk av nødradioutstyr Benyttelse av hjelpefartøy for effektiv og hurtig evakuering av personell, redning av mann over bord og sending av nødsignaler Benyttelse av landstasjon for å skaffe assistanse Anskaffelse og operasjon av stand-by helikoptere Forbindelse med hovedredningssentral. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 675

242 858/87 Driftsforskriften 9 Vedlikehold av redningsredskaper og sikkerhetsutstyr m.v. 1. Alle redningsredskaper og alt sikkerhetsutstyr skal holdes i forsvarlig god stand og være klart til bruk til enhver tid. 2. Det skal utføres vedlikehold i samsvar med et oppdatert vedlikeholdsprogram som ivaretar relevante forskriftskrav. Vedlikeholdsprogrammets innhold skal videre ta tilbørlig hensyn til internasjonale bestemmelser og utstyrsleverandørers anbefalinger. 3. Følgende utstyr og installasjon skal undersøkes og prøves av en kvalifisert person: 3.1. Alarm- og interkommunikasjonssystem Nødradioutstyr Brannslokningsinstallasjoner og mobile apparater for brannslokning Nødkraftsystemet. 4. Feil og mangler som avdekkes ved utstyret, skal bringes i orden eller nødvendig utskifting foretas. 5. Alt vedlikehold, enhver reparasjon og enhver utskifting av redningsredskaper, sikkerhetsutstyr og andre sikkerhetsinnretninger skal innføres i vedlikeholdsjournalen med angivelse av dato. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 10 Driftsinstruks, vedlikeholdsjournal for redningsredskaper og sikkerhetsutstyr m.v. Rapportering av ulykker og avvik 1. Innretningen skal være utstyrt med driftsinstruks som inneholder nødvendige praktiske opplysninger for personellet om bord for å kunne operere innretningen på en sikker måte, bl.a. opplysninger som er nevnt i denne forskrift hvor det er vist til driftsinstruksen. 2. Det skal forefinnes om bord skjema til bruk for løpende kontroll med den totale dekkslast som finnes om bord, i forhold til den maksimale dekkslast som er tillatt i henhold til styrke og stabilitetsberegninger. Tilsvarende skjema skal brukes til å føre kontroll med den totale vekt og vektfordeling av alle variable vekter i relasjon til stabilitetskrav, fribordskrav og begrensninger med hensyn til fordeling av vekter på innretningens legger. 3. På enhver innretning skal det føres en vedlikeholdsjournal Vedlikeholdsjournalen skal inneholde rubrikker for bl.a.: Typer av utstyr, installasjoner, f.eks. alarm- og interkommunikasjonssystem, brannslokningsutstyr, redningsredskaper Spesifikasjon og merking av hver type utstyr, f.eks. brannslokningsapparater, redningsflåter Avholdte vernemøter og sikkerhetskonferanser Detaljer vedrørende periodisk vedlikehold som følger: Angivelse av den foreskrevne periode for undersøkelse og prøving Dato når undersøkelse og prøving ble foretatt Anmerkninger om utstyrets beskaffenhet Beskrivelse av enhver endring, reparasjon eller utskifting Vedlikeholdsjournalen skal underskrives av ansvarshavende om bord. 4. Ulykker og uhell som medfører skade på innretningen eller personell, skal innrappporteres omgående til Sjøfartsdirektoratet. 5. Avvik av vesentlig betydning for sikkerheten skal omgående rapporteres til Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 677

243 858/87 Driftsforskriften 11 Sikkerhetspersonell og opplæring Plattformsjefen eller den kvalifiserte person som er utpekt av ham, skal pålegges ansvaret for opplæring av personell i virkemåte og bruk av alt rednings- og sikkerhetsutstyr om bord, herunder de forholdsregler som skal tas i de ulike situasjoner i henhold til håndboken, jf. 8. Vedkommende skal pålegges ansvaret for å påse at utstyr og instruksjoner undersøkes og prøves som bestemt i 9. Han skal dessuten foreta de nødvendige innførsler i vedlikeholdsjournalen, jf. 10. For innretninger som benyttes til boligformål, foretar sikkerhetslederen ovennevnte funksjoner, jf. forskrift av 1 april 1996 om bemanning av flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 12 Personellopplysninger 1. Plattformsjefen og basen i land skal til enhver tid føre fortegnelse over alle personer som er om bord eller underveis til eller fra innretningen. 2. Fortegnelsen skal inneholde vedkommendes navn, nasjonalitet og arbeidsgiver. 3. Fortegnelsen skal være tilgjengelig for norske myndigheter. 4. Uvedkommende personer har ikke adgang til innretninger uten tillatelse fra plattformsjefen eller den han bemyndiger. 13 Transport, lagring og bruk av sprengstoff, eksplosive gasser, brannfarlige væsker og helsefarlige stoffer 1. Transport, lagring og bruk av sprengstoff, eksplosive gasser og brannfarlige væsker skal være i samsvar med retningslinjer som fastsettes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Reder skal påse at tegninger som viser utforming av oppbevaringscontainere og deres plassering på innretningen, forelegges Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap før de tas i bruk. 2. Plattformsjefen skal påse at transport, lagring og bruk av helsefarlige stoffer utføres på en forsvarlig måte. For transport til og fra innretningen vises det til forskrift av 21 mai 1987 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 14 Heving og senking av oppjekkbar innretning 1. Under heving og senking av en oppjekkbar innretning skal bare nødvendig personell være tilstede på innretningen. Det ombordværende personell skal så vidt mulig oppholde seg på dekk, og de skal være iført sertifiserte redningsvester. Det nødvendige av utstyr for evakuering og redningsredskaper for øyeblikkelig å kunne fjerne det ombordværende personell skal være klar til bruk. Dessuten skal et fartøy med nødvendig kapasitet og utstyr holdes i beredskap i innretningens umiddelbare nærhet. Heving og senking må så vidt mulig foretas i dagslys og bare når vær- og vindforhold gjør det forsvarlig. Under heving og senking skal radiostasjonen være klar til bruk og bemannet med radiooperatør. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 679

244 858/87 Driftsforskriften 15 Overføring av personell 1. Innretningen skal ha et transportsystem til rådighet bestående av helikopter og fartøy tilstrekkelig til forsvarlig drift og forsvarlig vedlikehold av innretningen. Transport systemet skal være slik oppbygget at det kan handle hurtig og effektivt i enhver nødsituasjon som måtte oppstå. 2. Overføring av personell til og fra innretningen kan skje ved personellnett i spesielle tilfeller: 2.1. Når slik overføring er nødvendig av hensyn til personellets eller innretningens sikkerhet Ved overføring av slepekaptein med mannskap for å lede slepeoperasjoner, samt ved overføring av personell for å lede eller delta i nødvendig arbeid med ankrene Ved mannskapsskifte på hjelpefartøy For øvrig kan plattformsjefen etter nøye vurdering gi samtykke til overføring ved personellnett i det enkelte tilfelle hvor spesielle grunner gjør det nødvendig eller rimelig. Overføring skal skje på frivillig basis og i samråd med de tillitsvalgte. 3. Forholdsregler m.v. ved bruk av personellnett: 3.1. Overføring av personell fra forsyningsskip til innretning og vice versa skal bare foretas i god sikt og fullt dagslys, og kun når værforholdene tillater en sikker overføring, med mindre overføring er nødvendig av hensyn til personellets eller innretningens sikkerhet, jf. nr. 2.1 ovenfor Rettighetshaveren skal utarbeide instruks for overføringsoperasjoner, herunder redningsinstruks i tilfelle uhell under overføringen Personellnett skal være slik konstruert at det er i stand til å fungere som en midlertidig flåte for det antall personer som det er konstruert til bruk for Personellnettet tillates ikke brukt for mer enn 4 personer og skal tydelig merkes overensstemmende med dette Personellnettet skal prøves hvert halvår med en prøvelast to ganger maksimal arbeidsbelastning. Resultatet av belastningsprøvene skal noteres i vedlikeholdsjournalen og signeres av ansvarshavende om bord, som også skal lede prøvene, eventuelt signeres av en som er oppnevnt av ansvarshavende til å lede prøvene Kranen som skal brukes, må ha gyldige sertifikater og være i god mekanisk stand For å sikre at krankroken ikke skader de som bruker personellnettet (når det landes på innretningen eller blir låret ned på dekket til forsyningsskip), skal det brukes en stropp av riktig lengde og styrke med avfjæringsmekanisme, hvis ikke spesielt utstyr er brukt for å fjerne denne fare. 4. Før personellnettet tas i bruk skal følgende forholdsregler tas: 4.1. Personellnettet skal nøye undersøkes av plattformsjefen eller den kvalifiserte person fra ledelsen som er utpekt av ham. Personellnettet skal alltid holdes i god stand Personellnettet skal utstyres med sertifiserte redningsvester. Antall vester som sendes med skal være lik antall personer nettet er konstruert for På innretninger hvor dekket benyttes som start- og landingsplass for personellnettet, skal dekket klargjøres slik at det er tilstrekkelig ryddig plass for å operere personellnettet sikkert På forsyningsskipets dekk skal det ryddes en firkant med sider ikke mindre enn dekkets bredde som start- og landingsplass for personellnettet. Start og landingsplass skal være fri for oppstikkende gjenstander. Containertopper, stabler med borerør eller fø- 681

245 858/87 Driftsforskriften ringsrør skal ikke nyttes som start- eller landingsplass. Ved start og landing skal akterporten alltid være stengt Skipsføreren på forsyningsskip, kranfører og lederen for overføringsoperasjonen skal være i direkte radiokontakt med hverandre fra før personellnettet sendes ned til overføringen er avsluttet. 5. Under øverføringen skal hjelpefartøy være stasjonert i innretningens umiddelbare nærhet. Hjelpefartøyets Mann-overbord-båt skal være klar til bruk. 6. Dersom de som skal overføres, ikke tidligere har vært overført med personellnett, skal det ved enhver overføring medfølge en person som er godt kjent med bruken av personellnettet, så vidt mulig også hvor overføring er nødvendig av hensyn til personellets eller innretningens sikkerhet, jf. nr. 2.1 ovenfor. 7. Personell skal bare stå på ringen på utsiden av tauene på personellnettet, og de skal holde seg godt fast i tauene med begge hender. Sentrum av nettet er kun beregnet for lett håndbagasje. Alt personell på nettet skal være utstyrt med redningsvest eller redningsdrakt under overføringen. 8. Plattformsjefen eller den kvalifiserte person fra ledelsen som er utpekt av ham, skal lede overføringsoperasjonen. 9. Forsyningsskipet skal være klar til å stoppe propellere under overføringen. 10. Heving og senking av personellnettet skal foregå over sjøen og ikke over fartøy. 11. Etter bruk skal personellnettet lagres sammen med redningsvestene i eget avlukket lagerrom hvor det ikke blir utsatt for skade av mekanisk eller kjemisk art. 12. Bruk av personellnettet i de tilfeller som er nevnt i nr. 2.1, 2.2. og 2.3 ovenfor, skal innføres i vedlikeholdsjournalen, jf. 10. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 412 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 16 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 16 A Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 412 (i kraft 1 sept 1999). 683

246 858/87 Driftsforskriften 17 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 507 (i kraft 1 juli 2003). 18 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. november

247 693/92 Dagbokforskriften 693/92 Dagbokforskriften INNHOLD Kapittel 1: Generelle bestemmelser Virkeområde Definisjoner Førerens plikter Fravik Kapittel 2: Krav til innretning, utgivelse og kontroll m.v. av dagbøker Utgivelse av dagbøker m.v Føring av dagbøker Oppbevaring av dagbøker Kontroll av dagbøker Kapittel 3: Dagbøker som skal føres på norske skip Dekksdagbok Maskindagbok Oljedagbok Lastedagbok Søppeldagbok Radiodagbok Kapittel 4: Nærmere om hva som skal innføres i dagbøkene Dekksdagboken Maskindagboken Oljedagboken Lastedagboken Radiodagboken Kapittel 5: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse Forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. september 1992 med hjemmel i lov 4. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) 471, jf. Kronprinsregentens resolusjon av 5. mai Endret ved forskrift 14. desember 1995 nr. 1097, 14 nov 2000 nr (bl.a. hjemmel), 4. juni 2002 nr. 985 og 30. juni 2003 nr

248 693/92 Dagbokforskriften Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder krav til innretning og føring av dagbøker for norskregistrerte skip, herunder fiske- og fangstfartøy, samt flyttbare innretninger slik det fremgår av kapittel 2 og 3. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. b) Fiske- fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende resurser i sjøen, herunder tang og tare. c) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. d) Innenriks fart: Se forskrift 4. november 1981 nr om fartsområder kapittel 2. e) Kjemikalietankskip: Skip som er bygget eller innrettet for primært å føre last av skadelige, flytende stoffer i bulk, og omfatter oljetankskip som fører skadelige, flytende stoffer i bulk som last eller del av last. f) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer. g) Oljetankskip: Skip som er bygget eller innrettet for primært å føre olje i bulk i lasterommene, og omfatter kombinasjonsskip og ethvert kjemikalietankskip når det fører en last eller en del av en last av olje i bulk. h) Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer. i) STCW-konvensjonen: Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 med endringer 1995 og senere endringer. j) Utenriks fart: Se forskrift 4. november 1981 nr om fartsområder kapittel 3. Endret ved forskrift 30. juni 2003 (i kraft 1. juli 2003). 3 Førerens plikter Skipets fører skal sørge for at dagbøker som skal føres om bord i henhold til de enkelte bestemmelser i denne forskriften blir ført og at de oppbevares som foreskrevet i 7. Skipets fører skal videre sørge for at nye dagbøker blir anskaffet i god tid før de som er i bruk blir utskrevet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 689

249 693/92 Dagbokforskriften 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. Kapittel 2 Krav til innretning, utgivelse og kontroll m.v. av dagbøker Overskriften endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 5 Utgivelse av dagbøker m.v. Dagbøkers innhold og form fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Det kan benyttes dagbøker i papirformat. Likeledes kan benyttes elektroniske dagbøker, når installasjon og system oppfyller internasjonale bestemmelser, og firmaet har avtale med Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 (i kraft 1. juli 2003). 6 Føring av dagbøker Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets fører og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. Endret ved forskrift 30. juni 2003 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 7). 7 Oppbevaring av dagbøker Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 3 år etter at siste innførsel er blitt foretatt. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 8). 8 Kontroll av dagbøker På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektørene, havnemyndigheter, Kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Statens vegvesen for så vidt gjelder riksog fylkesvegferjer, eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å 691

250 693/92 Dagbokforskriften fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektørene, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske myndighet, er skipets fører pliktig til å forholde seg som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 9). Kapittel 3 Dagbøker som skal føres på norske skip 9 Dekksdagbok Dekksdagbok skal føres om bord på: a) Skip i utenriks fart b) skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart c) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover d) flyttbare innretninger Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til 10. Liten dekksdagbok kan føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje 50 og derover men under bruttotonnasje 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres på engelsk. Dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Endret ved forskrift 30. juni 2003 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 10). 10 Maskindagbok Maskindagbok skal føres om bord på: a) Maskindrevet skip som går i utenriks fart, unntatt skip med bruttotonnasje under 300 som går i stor kystfart b) fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 500 og derover c) flyttbare innretninger. Maskindagboken skal fortrinnsvis føres av maskinsjefen. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal maskindagboken føres på engelsk. Maskindagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføre snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører skal underskrive hver side av maskindagboken. Minst en gang hver uke skal skipets fører gjøre påtegning om at han har ettersett maskindagboken og anføre datoen for slikt ettersyn. Endret ved forskrift 30. juni 2003 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 11). 693

251 693/92 Dagbokforskriften 11 Oljedagbok Oljedagbok skal føres om bord på: a) Oljetankskip med bruttotonnasje på 150 og derover b) skip, herunder fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 400 og derover c) flyttbare innretninger Oljedagboken skal føres av den offiser som er ansvarlig for arbeidsoperasjonen og signeres av denne og skipets fører skal kontrasignere. På skip som skal ha Internasjonalt sertifikat for hindring av oljeforurensning (IOPP-sertifikat) i henhold til MARPOL 73/78 Vedlegg I skal oljedagboken føres på engelsk. På skip som kun går i innenriks fart, kan oljedagboken føres på norsk. De opplysninger som skal føres inn i oljedagboken kan midlertidig innføres i en kladdebok. Hvis opptegnelsene først føres i en kladdebok, skal det benyttes en liknende bok som oljedagboken. Ajourføring i oljedagboken skal da foretas senest innen en uke og alltid før skipet ankommer første havn. Annet ledd gjelder tilsvarende for kladdeboken. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 12). 12 Lastedagbok Lastedagbok skal føres om bord på ethvert skip som fører skadelige flytende stoffer i bulk. Lastedagboken skal føres av den offiser som er ansvarlig for arbeidsoperasjonen og signeres av denne og skipets fører skal kontrasignere. På kjemikalietankskip som skal ha internasjonale sertifikater (BCH-sertifikat) eller (IBC-sertifikat) for transport av farlige og/eller forurensende kjemikalier i bulk, og på skip som ikke er kjemikalietankskip men som skal ha internasjonal sertifikat for transport av skadelige, flytende stoffer i bulk (NLS-sertifikat) i henhold til MARPOL 73/78 Vedlegg II skal lastedagboken føres på engelsk. På skip som kun går i innenriks fart, kan lastedagboken føres på norsk. De opplysninger som skal føres inn i lastedagboken kan midlertidig innføres i en kladdebok. Hvis opptegnelsene først føres i en kladdebok, skal det benyttes en liknende bok som lastedagboken. Ajourføring i lastedagboken skal da foretas senest innen en uke og alltid før skipet ankommer første havn. Annet ledd gjelder tilsvarende for kladdeboken. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 13). 13 Søppeldagbok Søppeldagbok skal føres på: a) Skip med en bruttotonnasje på 400 og derover b) skip som er sertifisert til å føre 15 personer eller mer på reise til andre konvensjonsparters havner eller offshore terminaler og til faste plattformer engasjert i oljevirksomhet c) flyttbare innretninger Opptegnelsene kan også føres i en del av skipets offisielle dekksdagbok. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 695

252 693/92 Dagbokforskriften 14 Radiodagbok Radioopptegnelser skal føres på: Alle sertifikatpliktige fartøy 1 uansett størrelse i innenriks- og utenriks fart som har installert konsesjonspliktig radioutstyr. Opptegnelsene kan føres enten i en egen radiodagbok 2 eller i skipets dekksdagbok. Vaktansvarlig navigatør skal påse at bestemmelsene i 19 følges. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 1 Fartøy som trenger sertifikat i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrifter. 2 Telenor Radiodagbok utgitt av Telenor Networks, Maritim Radio. Kapittel 4 Nærmere om hva som skal innføres i dagbøkene 15 Dekksdagboken Den trykte tekst øverst på dagboksidene angir hva som skal innføres. For skip i utenriksfart skal døgnets første innførsel foretas på linjen ut for kl Linjen fylles ut i rubrikkene 6-22 med de forhold som hersket kl a) Under seilas skal innføres viktige posisjoner og opplysninger om drift, strømsett og lignende. Kurser skal angis i grader fra Posisjoner skal angis ved bredde og lengde eller ved rettvisende peiling og avstand til navngitt objekt. Ved bruk av elektroniske hjelpemidler skal det gjøres innførsel om dette i posisjonsangivelsen. Ved optiske peilinger skal anføres: opt., ved for eksempel radar: rdr., i tilknytning til stedlinjen og det peilte objekts navn. b) I havn, ved kai eller til ankers kan innførsel i dagboken gjøres tvers over begge sider. Enhver inntruffet begivenhet og omstendigheter under reisen, hvor kunnskap kan være til nytte for myndigheter, redere, lasteeiere, forsikringsselskaper eller andre som har rettslig interesse i reisen skal nøyaktig opptegnes. Det skal anmerkes når besetningens tjeneste begynner og slutter, når noen blir syke, dør, rømmer eller gjør seg skyldig i straffbar handling eller disiplinærforseelse, og om det brukes fremmed arbeidshjelp. Personell som inngår i brovakten om bord, skal registrere slik vakt i dekksdagboken med starttidspunkt og sluttidspunkt. Det skal anmerkes når proviant og vann tas om bord, når lasting og lossing begynner, avbrytes og avsluttes, og hva som hver dag innlastes eller utlosses. Det innføres opplysning om skipets dypgående for og akter samt fribord midtskips, om skipets tilstand for øvrig når det forlater havn og om lastens beskaffenhet og tilstand. Dersom dekkslast føres angis dennes mengde og høyde samt hvordan den er sikret. Opplysning innføres om kompassenes korrigering, kalibrering og deviasjon, om tiden for skipets avgang fra, ankomst til og flytting i havn, vær, luft- og sjøtemperatur, barometerstand, strøm, kurs, fart, tilbakelagt distanse, lanterneføring, tåkesignaler, om lensing, hvor ofte den finner sted, samt om vannhøyden i rommene. Videre skal innføres: a) Bestikket for hver ettmål, samt beholdning av bunkers, smøreolje og drikkevann. Innførsel skal også gjøres når skipsføreren under reisen finner det nødvendig å redusere kosten 697

253 693/92 Dagbokforskriften b) resultatene av de regelmessige bestemmelser av kronometerets stand. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike observasjoner c) de påbudte øvelser. Dette skal føres på dekksdagbokens trykte skjema for slike opplysninger og dagbokføreren og skipets fører skal begge undertegne det innførte d) opplysninger om hendelsesforløp ved eventuelt inntruffet uhell eller skade på person, skip eller last til belysning av årsaksforholdet. En skade skal nøyaktig beskrives og det skal gis opplysninger om de tiltak som ble foretatt i anledning uhellet eller skaden e) opplysninger om grunner, hvis skipet hadde mulighet for å assistere personer i nød, men av forskjellige årsaker ikke har sett det hensiktsmessig eller nødvendig. Det skal tas hensyn til IMO s anbefaling om å informere den relevante redningssentral om situasjonen. f) opplysning om skipets arbeidsspråk. Hvis arbeidsspråket ikke er det språk, under hvis flagg skipet er registrert, skal alle planer og lister, som er oppslått, være oversatt til arbeidsspråket. g) alle alarmer som meldes på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i den forbindelse h) justering og kontroll av alarminstrumenter, samt overgang fra maskinromskontroll av maskineriet til brokontroll og omvendt i) behandlingen av skipsavfall. På skip som skal føre søppeldagbok jf. 13 skal denne føres i henhold til MARPOL 73/78 appendix til Annex V. j) begrunnelse for ikke å følge obligatorisk routing system k) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 14). 16 Maskindagboken Tittelbladet etter bokens skjema skal utfylles.antall fremdriftsmotorer, motortype, to- eller firetakt og fabrikantens navn skal anføres.videre skal anføres brennoljetankenes samlede rominnhold. Klokkeslett skal angis med et firesifret tall fra kl til kl I rubrikken for «Anmerkninger«skal det innføres: a) Når klargjøring til gang påbegynnes og når hoved- og hjelpemaskineri settes i gang eller stoppes b) når det påfylles og skiftes brennoljetanker, samt tidspunkt for bunkring c) når ballasttanker fylles og tømmes d) alle mangler, feil og havarier ved hoved- og hjelpemaskineriet samt viktig tilbehør og det som er gjort for å rette på disse forhold e) alle viktige vedlikeholdsarbeider på hoved- og hjelpemaskiner, rengjøring av tanker m.v. Videre skal maskinbesetningens arbeid med vedlikehold av dekksmaskineri noteres f) når det foretas ettersyn av kjelene og for øvrig alt som kan tjene til opplysning om dem. g) alle unormale tilstander som registreres ved alarm e.l. for: 1. Smøreoljetrykk av -temperatur 2. kjølevanntrykk og -temperatur 3. startslufttrykk. 4. lagertemperatur 5. kjeletrykk 6. fødevannstemperatur 699

254 693/92 Dagbokforskriften h) alle branntilløp i maskin- og kjølerom som f.eks. brann i spyleluftbeltet, branntilløp i kjelens spilloljebrett o.l. i) svikt i den elektriske krafttilførsel j) observasjon av olje i observasjonstanker m.m. k) når nødkraftkilden prøves, når nødbrannpumpen kjøres, når brannøvelser avholdes, når brannslokningsutstyr kontrolleres eller utskiftes. l) alle alarmer på skip som meldes til maskinisten fra broen eller maskinrom på skip som går med ubemannet maskinrom og hva som ble gjort i denne forbindelse. Manøvreringer skal så vidt mulig innføres i egen manøverbok. m) justering og kontroll av alarmer samt overgang fra maskinromskontroll til brokontroll og omvendt n) maskinbesetningen, herunder personell som inngår i maskinvakt, når de begynner og slutter, og om det er fremmed arbeidshjelp, samt forhold som ulykker i maskinrom og eventuelle andre uregelmessigheter vedrørende maskinbesetningen. (Sykdomsforhold vedrørende maskinbesetningen skal innføres i dekksdagboken). o) de opplysninger som er påbudt i forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 15). 17 Oljedagboken Innføring i oljedagboken skal foretas for hver enkelt tank i henhold til bestemmelsene i MAR- POL 73/78, Vedlegg I, Regel 20 (2), (3) og (4). I tilfelle av tømming eller utslipp av olje eller oljeholdig blanding eller i tilfelle av tilfeldig eller annet uvanlig utslipp av olje som er nødvendig av hensyn til skipets sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv enten det skjer med overlegg eller ved uhell, skal de nærmere omstendigheter til utslippet redegjøres for i oljedagboken, Del I, bokstav G eller Del II, bokstad N. Tilsvarende gjelder for utslipp som skyldes skade på skipet eller utstyr, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller minske utslippet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 16). 18 Lastedagboken Innføring i lastedagboken skal foretas for hver enkelt tank i henhold til bestemmelsene i MAR- POL73/78, Vedlegg II, Regel 9 (2), (3) og (5). Ved ethvert tilfelle av utslipp av ethvert skadelig, flytende stoff eller blanding som inneholder slikt stoff, som er nødvendig av hensyn til skipets sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv enten det skjer med overlegg eller ved uhell, skal de nærmere omstendigheter til utslippet redegjøres for i lastedagboken. Tilsvarende gjelder for utslipp som skyldes skade på skipet eller utstyr, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller minske utslippet. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 17). 701

255 693/92 Dagbokforskriften 19 Radiodagboken Bestemmelsene i SOLAS 74 regel IV/17 og STCW-kodens del A, kapittel II, avsnitt II/2, nr skal følges 1. Tilføyd ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003). 1 jf. Forskrift 27 april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser 20 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) 22. mai 1902 nr nr. 2, jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 18). 21 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. november Fra samme tid oppheves forskrift 1. juli 1968 nr. 7 om føring av kompass- og radiopeilebok, forskrift 1. juli 1969 nr. 1 om innretning og føring av maskindagbok på motorskip og forskrift 27. november 1979 nr. 2 om innretning og føring av dekksdagbok. Endret ved forskrift 30. juni 2003 nr. 937 (i kraft 1. juli 2003, tidligere 19). 703

256 319/96 Bemanningsforskriften 319/96 Bemanningsforskriften INNHOLD Kapittel I: Innledende bestemmelser Virkeområde Definisjoner Kapittel II: Generelle bestemmelser Sakkyndig råd Rederens og plattformsjefens plikter Fravik Kapittel III: Bemanning under drift Dokumentasjon Bemanningsoppgave Sikkerhetsbemanning Organisasjonsplan Kapittel IV: Bemanning under havneopphold, verkstedsopphold og opplag Havneopphold Verkstedopphold og opplag Kapittel V: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse m.v FORORD Forskriften omhandler individuell sikkerhetsbemanning basert på den flyttbare innretningens operasjoner og bruksområder. Reder er ansvarlig for å foreslå, dokumentere og opprettholde en sikkerhetsbemanning som dekker alle forhold for sikker operasjon av den flyttbare innretningen. Sertifikatplikt og kvalifikasjonskrav til de enkelte stillinger skal tilfredsstille den til enhver tid gjeldende forskrift om sertifikater og kvalifikasjonskrav til bemanningen på flyttbare innretninger. Forskrift 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i 1, 2, 48, 82, 93 og 106 i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed. jf. kgl. res. av 5. april 1963 om bemyndigelse for Sjøfartsdirektoratet til å utferdige forskrifter i medhold av Sjødyktighetsloven jf. kgl. res. av 1. desember Endret 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 545, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 705

257 319/96 Bemanningsforskriften Kapittel I Innledende bestemmelser 1 Virkeområde 1. Forskriften gjelder bemanning av flyttbare innretninger som er registrert i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. Forskriften omfatter sikkerhetsbemanning under drift, arbeidskonflikt, verkstedsopphold, havneopphold og opplag. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 2 Definisjoner 1. Drift: Drift av innretning som omfatter operasjon og forflytning med tilhørende beredskap. 2. Havneopphold: Tilstand der innretningen er fast fortøyd til kai eller oppankret i havneområdet. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2. mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 5. Opplag: Tilstand der innretningen er fast fortøyd/forankret og driften er opphørt. 6. Plattformsjef: Den som har øverste myndighet om bord. 7. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 8. Sikrings- og bekjempelsessystem: System hvis sikrings- og bekjempelsesfunksjon skal aktiveres ved en oppstått unormal hendelse og hvor systemsvikt kan forårsake en alvorlig forverring av hendelsen. 9. Sikkerhetsbemanning: Den minimums bemanning som anses nødvendig for å ivareta de ombordværendes sikkerhet, innretningen og det marine miljø. 10. Sikkerhetskritisk driftssystem: System som benyttes i en normal driftssituasjon og som ved svikt kan forårsake en større ulykkeshendelse. 11. Verkstedopphold: Tilstand der innretningen er fast fortøyd/forankret ved verksted. 12. Forflytning: Når innretningen skifter posisjon enten ved sleping eller ved hjelp av sitt eget fremdriftsmaskineri. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr 414 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel II Generelle bestemmelser 3 Sakkyndig råd Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at saker av prinsipiell betydning blir forelagt Sakkyndig råd 707

258 319/96 Bemanningsforskriften for flyttbare innretninger i henhold til bestemmelser fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet om rådets mandat m.v. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 4 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt 1 Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 414 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger 5 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). Kapittel III Bemanning under drift Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 6 Dokumentasjon 1. Reder skal sende Sjøfartsdirektoratet følgende dokumentasjon i ett eksemplar: 1.1. Organisasjonsplan 1.2. Stillingsinstruks for hver stilling i organisasjonsplanen Begrunnet forslag til sikkerhetsbemanning ved drift jf. 8 og ved arbeidskonflikt. Forslagene settes opp i tabellform med bruksområder og farvann. Tabellen skal inneholde stillingsbetegnelser med tilhørende sertifikater og kvalifikasjonsbevis i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om sertifikater og kvalifikasjonskrav for bemanningen på flyttbare innretninger Informasjon om andre forhold av betydning for sikker drift. 2. Sjøfartsdirektoratet kan kreve tilleggsdokumentasjon innenfor de områder som er angitt i nr. 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 7 Bemanningsoppgave 1. Sjøfartsdirektoratet utsteder bemanningsoppgave med bestemte stillingsbetegnelser, sertifikater og kvalifikasjonskrav. Bemanningsoppgaven gjelder ikke bemanning under havne- og verkstedopphold, eller under opplag, jf. 10 og

259 319/96 Bemanningsforskriften 2. Bemanningsspesifikasjoner og bemanningsbrev utstedt av Sjøfartsdirektoratet før denne forskrifts ikrafttredelse gjelder inntil ny bemanningsoppgave er utstedt. 3. Bemanningsoppgaven skal være oppslått slik at alle om bord kan gjøre seg kjent med innholdet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 8 Sikkerhetsbemanning 1. Reder skal i samråd med plattformsjef foreslå den sikkerhetsbemanning som er nødvendig for å ivareta innretningens og de ombordværendes sikkerhet samt hindre forurensning av det marine miljø. 2. Forslaget skal baseres på innretningens: risikoanalyse beredskapsanalyse sikkerhetsstyringssystem organisasjonsplan stillingsinstruks for hver stilling i organisasjonsplanen fremdriftsmaskineriets effekt fartsområde 3. Den sikkerhetsbemanning som foreslås skal dekke alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av den flyttbare innretningen, herunder: 3.1. vakthold og øvelser, samt beredskap, 3.2. operasjon og vedlikehold av sikkerhetskritisk driftssystem herunder fremdriftsmaskineri og sikrings- og bekjempelsessystem, 3.3. operasjon og vedlikehold av bro, stabilitetskontrollrom, maskinkontrollrom og helikopterdekk, 3.4. intern og ekstern kommunikasjon, 3.5. ankring og/eller dynamiske posisjonering, 3.6. operasjoner tilknyttet forsyningsskip, beredskapsfartøy og/eller slepebåt, 3.7. kontroll av ankerhåndtering 3.8. maritime operasjoner som navigasjon, manøvering, lastekondisjoner, stablitet m.m., 3.9. forpleining og betjening av det totale antall personer om bord, førstehjelp, skadebehandling og medisinsk bistand sikkerhetsopplæring og annet sikkerhetsarbeid øvrige operasjoner av betydning for sikkerhetsbemanningen. 4. Flyttbare innretninger som benyttes til boligformål (flotell), skal ha sikkerhetsleder i egen stilling. 5. Ved forflytning av oppjekkbare innretninger skal antall og sammensetning av sikkerhetsbemanningen være begrenset til personell som skal ivareta sikkerhetsrelaterte oppgaver. Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 414 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 711

260 319/96 Bemanningsforskriften 9 Organisasjonsplan 1. For flyttbare innretninger skal følgende organisasjonsplan legges til grunn ved bemanningsfastsettelsen: Kapittel IV Bemanning under havneopphold, verkstedsopphold og opplag 10 Havneopphold Bemanning under havneopphold skal fastsettes av reder i samråd med plattformsjef basert på liste over sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under havneopphold, jf. 8 nr. 3. Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk m.v. som foregår om bord av andre enn innretningens bemanning, og som i henhold til ovennevnte er plattformsjefens ansvar. Fastsatt bemanning skal føres i dekksdagboken. 11 Verkstedopphold og opplag Bemanning under verkstedsopphold og opplag fastsettes av reder i samråd med plattformsjefen basert på: 1. Liste over hvilke sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under verkstedsopphold eller opplag, jf. 8 nr Liste over sikkerhetsrelaterte oppgaver hvor det foreligger ansvarsoverdragelse. Sikkerhetsrelaterte oppgaver som er overdratt til andre skal føres i dekksdagbok og signeres av bemyndiget person for ansvarsovertager. Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk m.v. som foregår om bord av andre enn innretningens bemanning. 713

261 319/96 Bemanningsforskriften Kapittel V Avsluttende bestemmelser 12 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902, nr nr. 2 jf. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 545 (i kraft 1 juli 2003). 13 Ikrafttredelse m.v. Denne forskrift trer i kraft 15. mai Fra samme dato oppheves forskrift av 23. mars 1982 nr. 576 om bemanning av norske borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen. Fra samme tid oppheves også i brev av 14. mai 1982 under tittelen: «Minimum bemanning om bord i norske borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen under arbeidskonflikt». 715

262 9131/78 Slepeassistanseforskriften 9131/78 Slepeassistanseforskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Boreplattformer og andre flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri Boreplattformer og andre flyttbare innretninger uten eget fremdriftsmaskineri Straff Ikrafttredelse Forskrift 6. februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i henhold til Lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten 506 nr. 1, jfr. kronprinsregentens resolusjon av 5. mai Endret 11. april 2003 nr. 481, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Boreplattform: Enhver flyttbar innretning med unntak av boreskip som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Boreskip: Skip utrustet med utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 3. Annen flyttbar innretning: Innretning av tilsvarende konstruksjon som boreplattformer, men som ikke har boring som den primære funksjon. 4. Selvdrevet: Boreplattform eller annen flyttbar innretning som kan dokumentere: å holde 5 knops fart i stille vær og uten strøm, å holde posisjon ved 20 m/s vind med tilhørende bølger og 2 m/s strøm at det dynamiske posisjoneringssystemet har den redundans som kreves for å få Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3, og at den er sertifisert for å navigere selvstendig Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 481 (i kraft 1 juli 2003). 717

263 9131/78 Slepeassistanseforskriften 2 Virkeområde Denne forskrift gjelder for norske og utenlandske boreplattformer og andre flyttbare innretninger med eller uten eget fremdriftsmaskineri. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 481 (i kraft 1 juli 2003). 3 Boreplattformer og andre flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri 1. Kystseilas m.v Enhver boreplattform eller annen flyttbar innretning med eget fremdriftsmaskineri skal på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann være fulgt av en eller flere slepebåter hvis maskinkraft sammen med plattformens eget fremdriftsmaskineri gir tilstrekkelig kraft til å kunne manøvrere og holde plattformen eller den flyttbare innretning stille under de maksimale sjø-, vind- og værforhold som kan opptre i området i det aktuelle tidsrom. Slepearrangementet skal være klargjort for omgående fastgjøring av sleper. Beslutning om å etablere slepeforbindelse tilligger plattformsjefen Boreplattform, eller annen flyttbar innretning, som er selvdrevet trenger ikke slepeassistanse. 2. Inn- og utseiling Enhver boreplattform eller annen flyttbar innretning med eget fremdriftsmaskineri skal ved innseiling til og utseiling fra norsk havn og i trange farvann ha etablert slepeforbindelse med en eller flere slepebåter hvis maskinkraft sammen med plattformens eget fremdriftsmaskineri gir tilstrekkelig kraft til å kunne manøvrere og holde plattformen eller den flyttbare innretning stille under de maksimale sjø-, vind- og værforhold som kan opptre i området i det aktuelle tidsrom Boreplattform eller annen flyttbar innretning som er selvdrevet skal ha slepeassistanse, men trenger ikke etablert slepeforbindelse. Slepearrangementet skal være klargjort for omgående å kunne etablere slepeforbindelse dersom plattformsjefen bestemmer dette. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 481 (i kraft 1 juli 2003). 4 Boreplattformer og andre flyttbare innretninger uten eget fremdriftsmaskineri Enhver boreplattform eller annen flyttbar innretning uten eget fremdriftsmaskineri skal på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann, herunder innseiling til og utseiling fra norsk havn og i trange farvann, ha etablert slepeforbindelse med en eller flere slepebåter med tilstrekkelig maskinkraft til å kunne manøvrere og holde plattformen stille under de maksimale sjø-, vind- og strømforhold som kan opptre i området i det aktuelle tidsrom. 5 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen straffebestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 481 (i kraft 1 juli 2003). 719

264 9131/78 Slepeassistanseforskriften Denne forskrift trer i kraft straks. 6 Ikrafttredelse 721

265 32/86 Radioaktive kilder 32/86 Radioaktive kilder INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Rederens og plattformsjefens plikter Søknad om tillatelse til transport, lagring og bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger Transport, lagring og bruk av radioaktive kilder Opplæring og beskyttelse av personell Persondosimetri Kontamineringskontroll Uhell Tilbakekalling av tillatelse Stansing av virksomheten Fravik Straff Ikrafttredelse Forskrifter 13. januar 1986 nr. 32 for bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1 og 42. Endret 11. april 2003 nr. 483, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner 1. I disse forskrifter betyr: 1.1. Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster Plattformsjef: Øverstkommanderende om bord på en flyttbar innretning Direktoratet: Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Denne forskriften gjelder for flyttbare innretninger som er eller skal registreres i norsk skipsregister. 723

266 32/86 Radioaktive kilder 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatfornyelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 4 Søknad om tillatelse til transport, lagring og bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger 1. Reder skal innhente skriftlig tillatelse fra direktoratet før transport, lagring og bruk av radioaktive kilder om bord i flyttbare innretninger. Søknad om tillatelse skal være direktoratet i hende i god tid, senest 4 uker før transport, lagring og bruk av radioaktive kilder beregnes å finne sted første gang. 2. Søknaden skal være bilagt følgende tegninger, spesifikasjoner, m.v.: 2.1. Generalarrangement som viser plassering av lagerrom for radioaktive kilder En fullstendig plan for transport, lagring og bruk av det radioaktive utstyr med en redegjørelse for de sikkerhetstiltak som vil bli truffet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 5 Transport, lagring og bruk av radioaktive kilder 1. Generelt Transport, lagring og bruk av radioaktivt utstyr skal foregå på forsvarlig måte for å unngå skadevirkninger på mennesker og dyre- og plantelivet. 2. Transport Transport til og fra flyttbar innretning skal normalt skje med båt Transportbeholdere skal tilfredsstille IAEA s (International Atomic and Energy Agency) krav Ved overføring av transportbeholdere mellom forsyningsskip og flyttbar innretning skal det tas særlige forholdsregler for å forhindre tap av beholdere. Plattformsjef skal påse at overføringen skjer under spesielt tilsyn Hvis transport må skje med helikopter 2, skal kildene plasseres slik som fastsatt av Luftfartstilsynet for at landing eller take-off skal kunne skje. 3. Lagring Lagring av radioaktivt utstyr, samt utforming av rom for slik lagring, skal være i henhold til retningslinjer fastsatt av Statens Strålevern Radioaktive kilder for undersjøiske målinger tillates ikke lagret om bord for lengre tid enn det som er nødvendig for gjennomføring av måleprogrammet Lagerrommet skal være avlåst og merket med standard/internasjonalt varselsskilt mot 725

267 32/86 Radioaktive kilder ioniserende stråling med passende tekst. Arbeidsplass eller oppholdsrom skal ikke utsettes for stråling høyere enn tillatt etter retningslinjer gitt av Statens Strålevern Plattformsjefen skal av ansvarshavende for bruk av radioaktivt utstyr om bord, jfr. nr. 4.1., informeres om lagring og bruk av radioaktive kilder om bord. Han plikter også å holde seg orientert om dette. 4. Bruk En person fra rederi eller underentreprenør skal utpekes til å ha kontroll med all bruk av de radioaktive kildene. Han må ha den nødvendige kjennskap til strålevern. Direktoratet fastsetter de nærmere krav som skal stilles til ansvarshavende Før kildene tas ut av transportbeholderne, skal ansvarshavende, jfr. nr. 4.1., forsikre seg om at ingen uvedkommende befinner seg i strålefarlig område. Det skal brukes vaktperson, avsperring, skilt og varsellys i den grad dette er nødvendig for å holde uvedkommende borte fra strålingsområdet Montering av kildene på målesonden skal skje hurtig og presist, og bare ved hjelp av langskaftet redskap. Man skal forsikre seg om at kildene er godt festet til målesonden før denne senkes i borehullet Etter bruk skal man ved hjelp av egnet strålingsmonitor sjekke at kildene er på plass i beholderne. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 1 Transport av farlig gods på forsyningsskip til/fra og mellom installasjoner på norsk kontinentalsokkel reguleres i forskrift av 21 mai 1987 nr 406 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods, del IV. 2 For transport med helikopter gjelder forskrift om befordring av gods i luftfartøy fastsatt av Luftfartsverket (nå Luftfartstilsynet) den 15. mai 1979 (senest endret 1 april 1997). Det vises særlig til nr. 8 om farlig gods. Det vises ellers til ICAO-DOC AN/905, «Technical instructions for the safe transport of dangerous goods by air». 3 Det vises til Strålevernheftene utgitt av Statens Strålevern; bla hefte nr 13b «Vilkår for strålevern ved brønnlogging» (1997) og hefte nr 20 «Vilkår om strålevern ved industriell radiografi» (1999). 6 Opplæring og beskyttelse av personell Det personell som brukes i forbindelse med transport, lagring og bruk av radioaktivt utstyr, skal ha spesiell opplæring i dette arbeid. Det antall personer som deltar i dette arbeid eller som for øvrig kan utsettes for strålefare, skal innskrenkes til et minimum. Alle nødvendige beskyttelsestiltak skal treffes for å hindre skadevirkninger for de ovennevnte personer og for plattformens besetning for øvrig. 7 Persondosimetri Under måleoppdrag som medfører arbeid med radioaktive kilder, skal alle som deltar i målearbeidet bære eget persondosimeter. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 8 Kontamineringskontroll Ved jevne mellomrom skal det tas kontamineringsprøve (smear-test) av isotopbeholdere og målesonde. 727

268 32/86 Radioaktive kilder 9 Uhell 1. Hvis en radioaktiv kilde kommer på avveie, eller hvis det kan forventes spredning av radioaktive stoffer som følge av brann, eksplosjon eller liknende, skal direktoratet straks underrettes. 2. Ansvarshavende, jfr. 5 nr. 4.1., plikter å iverksette tiltak som tar sikte på å hindre videre skade som følge av spredt radioaktivitet (avsperring, monitorering etc.). 10 Tilbakekalling av tillatelse 1. I tilfelle av alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelsene i disse forskrifter, kan direktoratet fatte vedtak om tilbakekalling av tillatelse til bruk av radioaktive kilder om bord. 2. Vedtak om tilbakekalling av tillatelse kan også fattes dersom rederen, jfr. 3, hindrer eller nekter inspektør fra direktoratet adgang til kontroll av installasjoner. 3. Ved overtredelser av mindre alvorlig karakter, kan vedtak om tilbakekalling av tillatelse fattes dersom det påtalte forhold ikke blir rettet innen en rimelig frist fastsatt av direktoratet. 11 Stansing av virksomheten Hvor en fortsettelse av virksomheten vil kunne medføre alvorlig fare for liv eller helse, eksempelvis i tilfelle kontaminasjon av store områder på plattformen, kan øyeblikkelig påbud om hel eller delvis stansing inntil de nødvendige målinger av eventuell dekontaminering er foretatt, gis ved inspektør fra direktoratet direkte til plattformsjef. 12 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). 13 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse forskrifter straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 483 (i kraft 1 juli 2003). Disse forskrifter trer i kraft 15. februar Ikrafttredelse 729

269 5/75 Sjøveisreglene 5/75 Sjøveisreglene Forskrift 1. desember 1975 nr 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 731

270 AVSNITT -6: Miljø INNHOLD Side Forskrift av 22. juli 1983 nr om hindring av forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger (Forurensningsforskriften) Forskrift av 16. juni 1983 nr om hindring av forurensing fra skip m.m. (Forurensning fra skip) Forskrift av 28. november 2803 nr om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare (Miljødeklarasjonsforskriften) Forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelser til sjøs (Hendelser rapportering) Forskrift av 9. juli 1992 nr om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing (Akutt forurensning varsling) Forskrift av 12. juli 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder (Kloakkutslippsforskriften)

271 1331/83 Forurensningsforskriften 1331/83 Forurensningsforskriften INNHOLD Kapittel 1: Generelt Aktsomhetsplikt Definisjoner Virkeområde Innretninger under forflytning Kapittel II: Regler om hindring av oljeforurensning Dokumentasjon Besiktelser og inspeksjoner Sertifikat Kontroll av oljeutslipp Tiltak mot oljesøl ved bunkring fra forsyningsskip Oljedagbok e.l Utslipp av kjemikalier eller andre farlige stoffer Oljefiltreringsutstyr Tank for oljerester, pumpe, rørarrangement m.m Skipsberedskapsplan for hendelser som medfører oljeforurensing («Shipboard Oil Pollution Emergency Plan») Kapittel III 1 : Regler om utslipp av søppel Forbud mot tømming av søppel i sjøen Dagbokføring Kapittel IV: Forskjellige bestemmelser Tvangsmulkt Fravik Klage Straff Ikrafttreden Forskrift 22. juli 1983 nr om hindring av forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 9 juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1, 114, 117, 118, 119 og 124, jf. kgl. res. av 12. oktober 1979 og delegasjonsvedtak av 8. januar Endret 18. mars 1985, 20. november 1985, 15. mars 1989 og 2. mars 1999, 11. april 2003 nr. 482 (jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF)) og 30. juni 2003 nr

272 1331/83 Forurensningsforskriften Kapittel 1 Generelt 1-1 Aktsomhetsplikt Enhver skal være aktsom og treffe rimelige tiltak for å unngå at forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger oppstår og for å begrense virkningen av slike forurensninger. 1-2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster herunder boreskip samt flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. IMO: International Maritime Organization 3. IOPP: International Oil Pollution Prevention 4. ppm: Deler per million. 5. Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra en innretning som ledd i dens maritime drift, uansett årsak. Utslipp omfatter bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. 6. Maritim drift: Alle forhold vedrørende operasjon av innretningen med unntak av de forhold som er tilknyttet boring, utvinning og hertil knyttede bearbeidingsprosesser av mineralforekomster på havbunnen Olje: Petroleum i enhver form, herunder råolje, brenselolje, slam, oljeavfall og raffinerte produkter. 8. Oljeholdig blanding: Blanding med et hvilket som helst oljeinnhold. 9. Søppel: All slags mat-, husholdnings- og driftsavfall, eksklusive fersk fisk og deler herav, som oppstår ved normal drift, og som en normalt kvitter seg med kontinuerlig eller periodisk. Endret ved forskrifter 29 des 1998 nr 1468 (i kraft 1 jan 1999) og 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 1 Forhold som er tilknyttet boring, utvinning og hertil knyttede bearbeidingsprosesser av mineralforekomster på havbunnen, reguleres av Oljedirektoratet, fra 1 jan 2004 Petroleumstilsynet. 1-3 Virkeområde 1. Denne forskrift, unntatt 1-4, gjelder den maritime drift av flyttbare innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. For innretninger under forflytning gjelder denne forskrifts 1-4 og 4-5. Endret 20. november 1985 og 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 1-4 Innretninger under forflytning For innretninger under forflytning gjelder forskrift 16. juni 1983 nr om hindring av forurensning fra skip m.m. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 737

273 Kapittel II Regler om hindring av oljeforurensning 2-1 Dokumentasjon 1331/83 Forurensningsforskriften Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003) Besiktelser og inspeksjoner Innretninger skal underkastes følgende besiktelser og inspeksjoner i henhold til regel 4 i vedlegg 1 til MARPOL 2 : 1. Førstegangsbesiktelse før innretningen blir satt i drift eller før IOPP-sertifikat 1 blir utstedt for første gang. Besiktelsen skal være slik at den gir sikkerhet for at konstruksjon, utstyr, systemer, tilbehør, arrangement og materialer fullt ut oppfyller kravene i dette kapittel. 2. Periodiske besiktelser med mellomrom som ikke må overstige fem år. Besiktelser skal være slik at de gir sikkerhet for at konstruksjon, utstyr, systemer, tilbehør, arrangement og materialer fullt ut oppfyller kravene i dette kapittel. 3. Minst en mellombesiktelse i løpet av sertifikatets gyldighetsperiode som skal være slik at den gir sikkerhet for at utstyret og tilhørende pumpe- og rørsystemer, og oljefiltreringssystemer, fullt ut oppfyller kravene i dette kapittel. I de tilfeller hvor det bare vil bli foretatt en mellombesiktelse i løpet av et sertifikats gyldighetsperiode, skal denne foretas tidligst seks måneder før den dato da sertifikatets gyldighetsperiode er halvveis utløpt, og ikke senere enn seks måneder etter. Det skal gjøres påtegning om slike mellombesiktelser på IOPP-sertifikatet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 4 september 1987 nr 855 om anmeldelse av nybygg, besiktigelse og sertifisering m.v. av flyttbare innretninger 5 og 6. 2 The International Convention for the Prevention of Pollution from Ships 73/ Sertifikat Innretningen skal være utstyrt med IOPP-sertifikat i henhold til bestemmelser gitt av sertifiseringsforskriften 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 1 Jf. forskrift av 4 september 1987 nr 855 om anmeldelse av nybygg, besiktigelse og sertifisering m.v. av flyttbare innretninger. 2-4 Kontroll av oljeutslipp 1. Olje eller oljeholdige blandinger som produseres som følge av innretningens maritime drift kan slippes ut under forutsetning av at oljeinnholdet i utslippet uten fortynning ikke overstiger 15 ppm. 2. De oljerester som ikke kan slippes ut i sjøen i samsvar med nr. 1 i denne regel, skal oppbevares om bord eller tømmes til mottaksanlegg på forsyningsskip e.l. 3. Reglene i nr. 1. og 2. gjelder ikke: 3.1. Utslipp som er nødvendig av hensyn til innretningens sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv. 739

274 1331/83 Forurensningsforskriften 3.2. Utslipp som skyldes skade på innretning eller utstyr, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller minske utslippet. Endret 20. november 1985, 3. juni Tiltak mot oljesøl ved bunkring fra forsyningsskip Ved overføring av olje fra forsyningsskip til en innretning skal de slanger som anvendes ha en tilbakeslagsventil i den ende som tilkoples forsyningsskipet for å hindre oljesøl ved frakopling. Alternativt kan det anordnes en dreneringsventil på innretningen, slik at olje dreneres tilbake til tank på forsyningsskipet før slangen frakoples. 2-6 Oljedagbok e.l. Det skal føres oljedagbok 1 som bestemt i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 915 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger 11 og Utslipp av kjemikalier eller andre farlige stoffer Intet utslipp i sjøen skal inneholde kjemikalier eller andre stoffer i mengder eller konsentrasjoner som er farlige for det marine miljø, eller inneholde kjemikalier eller andre stoffer som er tilsatt for å omgå betingelsene for utslipp som spesifisert i dette kapittel. 2-8 Oljefiltreringsutstyr 1. Innretninger skal være utstyrt med oljefiltreringsutstyr. Utstyret skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket iht skipsutstyrsforskriften Oljefiltreringsutstyret skal være slik at enhver oljeholdig blanding som tømmes i sjøen etter å ha passert gjennom systemet eller systemene, har et oljeinnhold som ikke overstiger 15 ppm. Det skal være utstyrt med alarm som angir når dette nivå ikke kan opprettholdes. Utstyret skal også være utstyrt med arrangementer som sikrer at ethvert utslipp av oljeholdige blandinger automatisk blir stoppet når oljeinnholdet i utslippet overstiger 15 ppm. 3. Utstyret skal minst ha en kapasitet på 1,0 tonn pr. time. Endret 20. november 1985, 3. juni 1993 og 2. mars Forskrift av 29 desember 1998 nr 1455 om skipsutstyr. 2-9 Tank for oljerester, pumpe, rørarrangement m.m. 1. Oppsamlingstank m.v Alle innretninger skal være utstyrt med en tank, eller tanker, av tilstrekkelig kapasitet, type maskineri tatt i betraktning, til å ta imot de oljerester (sludge) som ikke på annen 741

275 1331/83 Forurensningsforskriften måte kan behandles i overensstemmelse med kravene i dette kapittel, slik som de som oppstår ved rensing av brensel- og smøreoljer og oljelekkasjer i maskinrommene Tankene skal være utført og konstruert slik at man letter rengjøringen av dem og tømmingen av rester til mottaksanlegg. 2. Pumpe tilknyttet olje/vannseparator eller filter skal ha samme kapasitet som disse. 3. Det skal være røropplegg til dekk for levering av olje og oljeholdig vann til mottaksanlegg på forsyningsskip e.l. Det skal være om bord en standardkopling i samsvar med følgende spesifikasjon: Utvendig diameter 215 mm (8 1/2 ) Innvendig diameter Tilsvarende rørets utvendige diameter Boltesirkeldiameter Hull Flenstykkelse Bolter Pakning Endret 18. mars mm (7 3/16 ) 6 hull med 22 mm (7/8 ) diameter plassert med innbyrdes samme avstand utskåret til flensens periferi. Utskjæringen skal være som hullet 22 mm 20 mm 6 stk. hver på 20 mm (3/4 ) Oljebestandig materiale Flensen skal være av stål og ha en plan flate Skipsberedskapsplan for hendelser som medfører oljeforurensing («Shipboard Oil Pollution Emergency Plan») 1. Flyttbare innretninger skal ha om bord en beredskapsplan («Shipboard Oil Pollution Emergency Plan»). 2. En slik plan skal være i samsvar med retningslinjer 1 utviklet av IMO og skrevet på arbeidsspråket til plattformsjefen og ledende personell om bord. Planen skal minst inneholde: 2.1. Prosedyren skal følges av plattformsjef eller annen ansvarlig person som har plikt til å rapportere oljeforurensningshendelser i henhold til forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs En liste over myndigheter eller personer som skal kontaktes ved oljeforurensningshendelser En detaljert beskrivelse av hva som umiddelbart skal gjøres av personer om bord for å redusere eller kontrollere oljeutslippet som følge av hendelsen Prosedyrer og kontaktpunkter på innretningen for koordinering av tiltak om bord med nasjonale og lokale myndigheter for å bekjempe forurensingen. Tilføyd ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se resolusjon MEPC54(32). Kapittel III Regler om utslipp av søppel 3-1 Forbud mot tømming av søppel i sjøen Tømming av søppel i sjøen er forbudt. Dog kan tømming av rent matavfall tillates når innretningen befinner seg mer enn 12 nautiske mil fra nærmeste land, og avfallet har gått gjennom et oppmalingsapparat eller en kvern. Slikt oppmalt eller knust matavfall skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 mm. 743

276 3-2 Dagbokføring 1331/83 Forurensningsforskriften Det skal føres søppeldagbok 1 som bestemt i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 915 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger 13 og 15. Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 4-1 Tvangsmulkt Sjøfartsdirektoratet kan ilegge tvangsmulkt for den som ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av denne forskrift. Ilagt tvangsmulkt kan frafalles når det finnes rimelig. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten inndrives ved utpanting. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 4-2 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 482 (i kraft 1 juli 2003). 4-3 Klage Vedtak truffet i medhold av disse bestemmelser kan påklages til Miljøverndepartementet. 4-4 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller enkeltvedtak truffet i medhold av denne straffes etter 427, jf. 48a og 48b, i den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 med bøter, eller fengsel inntil 4 måneder eller med begge deler, med mindre strengere straffebud kommer til anvendelse på forholdet. 745

277 1331/83 Forurensningsforskriften 4-5 Ikrafttreden 1. Ikrafttreden 1.1. Kapittel I og II med unntak av 2-1 og 2-2 trer i kraft den 2. oktober Kapittel IV og 2-1 og 2-2 trer i kraft straks Forskriftens kapittel III trer i kraft 1. mai Fra den 2. oktober 1983 oppheves 25 a i forskrifter for flyttbare boreplattformer med innretning og utstyr som anvendes til boring etter petroleumsforekomster i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet, av 10. september

278 1122/83 Forurensning fra skip 1122/83 Forurensning fra skip INNHOLD Kapittel 1: Generelle bestemmelser Virkeområde Aktsomhetsplikt Fravik Definisjoner Unntak Kapittel 2: Regler om hindring av oljeforurensning. 755 Del 1. Generelle bestemmelser Virkeområde Definisjoner Tegninger, besiktelse og inspeksjoner Sertifikat Del 2. Kontroll med forurensning under drift Kontroll av oljeutslipp Segregerte ballastanker Arrangement for råoljevasking Eksisterende produkttankskip på tdw og derover Krav til tankskip med tanker forbeholdt ren ballast Oppbevaring av oljerester om bord Overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp og filtreringsutstyr for oljeholdig vann Tanker for oljerester, pumper, rørarrangement m.v Pumpe-, rør- og overbordtømmingsarrangement på oljetankskip Del 3. Bestemmelser for å begrense oljeforurensing fra oljetankskip som følge av skader i side og bunn Begrensning av lastetankers størrelse og arrangement Vanntett oppdeling og stabilitet Dobbelt skrog m.v. på tankskip Del 4. Forhindring av forurensning som oppstår fra en oljeforurensningshendelse Skipsberedskapsplan for hendelser som medfører oljeforurensning (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) 777 Kapittel 3: Regler om hindring av forurensning ved skadelig flytende stoffer som transporteres i bulk Kapittel 4: Regler om hindring av forurensning fra skadelige forurensende stoffer som transporteres i pakket form Virkeområde Definisjoner Pakking Merking og merkelapper Dokumentasjon Stuing Mengdebegrensninger Utslipp av forurensende stoffer

279 1122/83 Forurensning fra skip Kapittel 5: Regler om hindring av søppelforurensning fra skip Virkeområde Definisjoner Tømming av søppel utenfor spesielle områder Spesielle krav til tømming av søppel Tømming av søppel i spesielle områder Unntak Kapittel 6: Avsluttende bestemmelser Retten til å seile under norsk flagg Tilbakehold m.v Etterforskning Undersøkelser ved overtredelser Midlertidige inngrep til sikring av formuestraff Hefte Tvangsmulkt Klage Straff Ikrafttredelse Vedlegg A: Spesifikasjoner for konstruksjon, installasjon og drift av et «part flow» system for kontroll av overbordutslipp Vedlegg B: Krav vedrørende tankarrangementer og begrensninger av tankstørrelser Forskrift 16. juni 1983 nr om hindring av forurensning fra skip m.m. Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll med Skibes Sjødygtighed, 1, 114, 117, 118 og 119 jf. kgl.res. 12. oktober 1979 og delegasjonsvedtak 8. januar Endret 28. desember 1983, 8 juni 1984 nr. 1283, 11 nov 1985 nr. 1982, 2 okt 1986 nr. 1869, 2 april 1987 nr. 230, 2 mars 1989 nr. 153, 12 mai 1989 nr. 343, 13 mars 1990 nr. 341, 21 jan 1991 nr. 56, 15. sep 1992 nr. 709, 16 sep 1992 nr. 680, 23 feb 1993 nr. 167, 3 juni 1993 nr. 430, 14 mars 1995 nr. 319, 12 mai 1998 nr. 552, 29 des 1998 nr jf EØS-avtalen vedlegg II og vedlegg XIII nr. 119 (Rdir. 96/981/EØF), 28 juli 1999 nr. 873, 26 jan 2000 nr. 63, 25 jan 2000 nr. 173, 27 juni 2000 nr. 687, 4 juni 2002 og 30 juni Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Virkeområde Denne forskrift gjelder for alle norske skip, samt for utenlandske skip som befinner seg i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, med mindre annet fremgår av 1-5. Endret ved forskrift 12 mai 1998 nr. 552 (i kraft 1 jan 1999). 751

280 1122/83 Forurensning fra skip 1-2 Aktsomhetsplikt Enhver skal være aktsom og treffe rimelige tiltak for å unngå at forurensninger fra skip oppstår og for å begrense virkningene av forurensninger. 1-3 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 1-4 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Administrasjonen: Sjøfartsdirektoratet. b) Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av: 1. Godkjent besiktelsesinstitusjon, 2. teknisk kontrollorgan, 3. annen navngitt offentlig/privat institusjon eller 4. administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. c) Godkjent: 1. For utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. 2. For annet utstyr: Godkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet. 3. For tegninger: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. d) Konvensjonen: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med tilleggsprotokoll av 1978 og senere tilføyelser og endringer, inkludert forente fortolkninger, bilag og supplementer (MARPOL 73/78) e) Organisasjonen: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO). f) PPM: Deler per million. g) Sjødyktighetsloven: Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. h) Skip: Ethvert fartøy, herunder lekter samt flyttbare plattformer som er under forseiling. Flyttbare plattformer som er beskjeftiget i undersøkelse, utvinning og tilknyttede bearbeidingsproseser av mineralforekomster på den norske kontinentalsokkel, er regulert i Forskrift av 22. juli 1983 nr om hindring av forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger. i) Tilsynet: Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. j) Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip som ledd i dets drift, uansett årsak. Utslipp omfatter bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. Endret ved forskrift 29 des 1998 nr (i kraft 1 jan 1999). 753

281 1122/83 Forurensning fra skip 1-5 Unntak Denne forskrift gis ikke anvendelse på: a) Skip som tilhører eller drives av en stat og som benyttes i offentlig ikke-kommersiell tjeneste, skal så langt det anses rimelig og praktisk mulig, forholde seg i samsvar med forskriftens regler når dette ikke vanskeliggjør skipets drift eller driftsmuligheter. b) Marinefartøyer eller andre skip som benyttes som hjelpeskip for marinen. c) Utslipp som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv. d) Utslipp som skyldes skade på skip eller utstyr, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller minske utslippet. Kapittel 2 Regler om hindring av oljeforurensning Del 1. Generelle bestemmelser 2-1 Virkeområde (1) Reglene i dette kapittel skal gjelde for alle skip, hvis annet ikke uttrykkelig er fastsatt. (2) I andre skip enn oljetankskip utstyrt med lastetanker som er konstruert og anvendt til frakting av olje i bulk, med en samlet kapasitet på 200 kubikkmeter eller mer, skal kravene for oljetankskip i Regel 9, 10, 14, 15(1), (2) og (3), 18, 20 og 24(4) i Vedlegg I til konvensjonen også komme til anvendelse hva angår konstruksjonen og bruken av disse rom, med unntagelse av at der hvor slik samlet kapasitet er mindre enn kubikkmeter, kan kravene i Regel 15(4) i Vedlegg I til konvensjonen anvendes i stedet for Regel 15(1), (2) og (3). (3) Når en last som kommer inn under reglene i Vedlegg II til konvensjonen føres i lastetankene til et oljetankskip, skal vedkommende krav i Vedlegg II til konvensjonen også komme til anvendelse. (4) Ethvert hydrofoilfartøy, luftputefartøy eller annen ny type fartøy (nær-planende fartøy, undervannsfartøy m.v.) som er av en slik konstruksjon at anvendelsen av en eller flere bestemmelser i kapittel II og III i Vedlegg I til konvensjonen angående konstruksjon og utstyr blir urimelig eller upraktisk, kan av Sjøfartsdirektoratet gis dispensasjon fra slike bestemmelser forutsatt at skipets konstruksjon og utstyr gir tilsvarende beskyttelse mot oljeforurensning, under hensyntagen til den fart det er beregnet for. Detaljer vedrørende enhver slik dispensasjon skal angis i det sertifikat som nevnt i 2-4. (5) For så vidt gjelder eksisterende tankskip beskjeftiget i spesialfart, eller eksisterende oljetankskip som har spesielle ballastarrangementer, gjelder bestemmelsene i Regel 13 C, henholdsvis 13 D i Vedlegg I til konvensjonen. 2-2 Definisjoner (1) I dette kapittel betyr: a) Eksisterende oljetankskip (for så vidt gjelder 2-6, 2-7, 2-9, 2-13, 5. ledd og 2-13, 6. ledd bokstav c og Regel 13 C og 13 D i Vedlegg I til konvensjonen), betyr et oljetankskip som ikke er nytt oljetankskip som definert i denne paragraf. 755

282 1122/83 Forurensning fra skip b) Eksisterende skip: Et skip som ikke er nytt. c) Nytt oljetankskip (for så vidt gjelder 2-6, 2-7 og 2-13, 4. ledd): 1. Et oljeskip som det er inngått byggekontrakt for etter 1. juni 1979; eller 2. i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, etter 1. januar 1980, eller 3. Et oljeskip hvis levering finner sted etter 1. juni 1982; eller 4. som har undergått en omfattende ombygging; 4.1. som det er inngått kontrakt for etter 1. juni 1979; 4.2. eller i mangel av byggekontrakt, hvis konstruksjon er påbegynt etter 1. januar 1980; eller 4.3. som er fullført etter 1. juni 1982, med det unntak at for et oljetankskip på tdw og derover, skal definisjonen i bokstav a i denne paragraf gjelde for så vidt angår Regel 13(1) i Vedlegg I til konvensjonen. d) Nytt skip: 1. et skip som det er inngått byggekontrakt for etter 31. desember 1975; eller 2. i mangel av byggekontrakt, et skip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, etter 30. juni 1976; eller 3. hvis levering finner sted etter 31. desember 1979; eller 4. som har undergått en omfattende ombygging; 4.1. som det er inngått kontrakt for etter 31. desember 1975; eller 4.2. i mangel av byggekontrakt, hvis konstruksjon er påbegynt etter 30. juni 1976; eller 4.3. som er fullført etter 31. desember e) Spesielle områder betyr: Middelhavsområdet, Østersjøområdet, Svartehavsområdet, Rødehavsområdet, Gulfområdet, Adenbukta, Antarktis og de Nordvest-europeiske farvann som er definert som følger: 1. Middelhavsområdet omfatter selve Middelhavet inklusive dets bukter og havområder med grensen mellom Middelhavet og Svartehavet representert med den 41. nordlige breddegrad og avgrenset i vest av Gibraltarstredet ved lengdegraden 5 36 V. 2. Østersjøområdet omfatter selve Østersjøen mot den Botniske Bukt, Finskebukten og innløpet til Østersjøen avgrenset av breddegraden ved Skagen og Skagerrak ved 58 44,8 N. 3. Svartehavsområdet omfatter selve Svartehavet med grense mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved breddegraden 41 N. 4. Rødehavsområdet omfatter selve Rødehavet inklusive Suez-bukten og Akababukten avgrenset i sør ved en rett linje mellom Ras si Ane (12 28,5 N, 43 19,6 Ø) og Husn Murad (12 40,4 N, 43 30,2 Ø). 5. Gulf-området omfatter havområdet nordvest om en rett linje mellom Ras al Hadd (22 30 N, Ø) og Ras al Fasteh (25 04 N, Ø) 6. Adenbukta omfatter den delen av Adenbukta mellom Rødehavet og Det arabiske hav avgrenset i vest ved en rett linje mellom Ras si Ane (12 28,5 N, 43 19,6 Ø) og Husn Murad (12 40,4 N, 43 30,2 Ø) og i øst ved en rett linje mellom Ras Asir (11 50 N, 51 16,9 Ø) og Ras Fartak (15 35 N, 52 13,8 Ø). 7. Antarktisområdet omfatter havområder syd for 60 S. 8. De Nordvest-europeiske farvann omfatter Nordsjøen og dets innløp, Irskesjøen og dets innløp, Keltersjøen, den Engelske kanal og dens innløp og Nordøst-Atlanteren rett vest for Irland. Området er avgrenset med linjer som binder følgende punkter sammen48 27 N på den franske kyst; N, 6 25 V; N, 7 44 V; N, 12 V; N, 12 V; 62 N, 3 V; 62 N på norskekysten; og 57 44,8 N på den danske og svenske kyst (2) For øvrig skal de definisjoner som er inntatt i Regel 1 i Vedlegg I til konvensjonen gjelde. Endret ved forskrift 28 juli 1999 nr. 873 (i kraft 1 aug 1999). 757

283 2-3 Tegninger, besiktelse og inspeksjoner 1122/83 Forurensning fra skip (1) Tegninger av anlegg, utstyr m.m. for å hindre oljeforurensning av sjøen, skal innsendes for godkjennelse i 3 eksemplarer for hvert skip. Tegningene skal tydelig vise de foreslåtte innretninger med segregerte ballasttanker, sloptanker, røropplegg, pumper, oljeovervåkingsinstrumenter, utstyr m.v., og nødvendige opplysninger om kapasitet og type m.m. av separtorer og pumper, samt opplysninger om instrumenter og utstyr, volum av tanker m.m. i henhold til kravene i dette kapittel skal videre innsendes. (2) Besiktelser og inspeksjoner av at de krav som fastlegges i dette kapittel er oppfylt, foretas av Tilsynet etter Regel 4 i Vedlegg I til konvensjonen. 2-4 Sertifikat Bestemmelsene i Regel 5, 6, 7 og 8 i Vedlegg I til konvensjonen skal følges. Del 2. Kontroll med forurensning under drift 2-5 Kontroll av oljeutslipp Bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal følges. Det skal føres oljedagbok 1 som bestemt i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger 11 og Segregerte ballastanker (1) Ethvert nytt råoljetankskip på tdw og derover, og ethvert nytt produkttankskip på tdw og derover, skal være utstyrt med tanker for segregert ballast. (2) Kapasiteten til tanker for segregert ballast skal fastsettes slik at bestemmelsene i Regel 13 (2), (4) og (5) i Vedlegg I til konvensjonen er etterkommet. (3) Vannballast skal føres i lastetanker, unntatt: a) på de sjeldne reiser hvor værforholdene er så harde at det etter skipsførerens mening er nødvendig å føre mer vannballast i disse tanker av hensyn til skipets sikkerhet; b) i unntakstilfelle hvor den spesielle karakter av driften av et oljetankskip gjør det nødvendig å føre vannballast utover det kvantum som kreves etter første ledd, under forutsetning av at en slik drift av oljetankskipet går inn under kategorien unntakstilfelle, slik det er fastsatt av Organisasjonen. c) Slik tilleggsballast skal behandles og tømmes i samsvar med Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen og 2-10, og innførsel skal gjøres i oljedagboken som behandles i Del 4 til kapittel II i denne forskrift. (4) Plassering av tankene for segregert ballast skal være i samsvar med Regel 13 E i Vedlegg I til konvensjonen. 759

284 1122/83 Forurensning fra skip 2-7 Arrangement for råoljevasking (1) Nytt råoljetankskip på tdw og derover skal være utstyrt med et arrangement for råoljevasking. (2) Eksisterende råoljetankskip på tdw og derover som ikke er utstyrt med tanker for segregert ballast, skal med de unntak som er nevnt i Regel 13(9) i Vedlegg I til konvensjonen, være utstyrt med et arrangement for råoljevasking. (3) Arrangement for råoljevasking skal være i samsvar med bestemmelsene i resolusjon A.446 (XI) «Revised Specifications for the Design, Operation and Control of Crude Oil Washing Systems». For øvrig skal bestemmelsene i Regel 13 B i Vedlegg I til konvensjonen etterkommes. 2-8 Eksisterende produkttankskip på tdw og derover Eksisterende produkttankskip på tdw og derover skal være utstyrt med tanker for segregert ballast i samsvar med 2-6, eller skal operere med tanker forbeholdt ren ballast i samsvar med Krav til tankskip med tanker forbeholdt ren ballast Tankskip som opererer med tanker forbeholdt ren ballast, skal tilfredsstille Regel 13 A i Vedlegg I til konvensjonen Oppbevaring av oljerester om bord (1) Oljetankskip på med bruttotonnasje på 150 og derover skal være utstyrt med arrangement for rengjøring av lastetankene og for overføring av forurensede ballastrester og vaskevann etter tankspyling fra lastetankene til en sloptank. På eksisterende oljetankskip kan enhver lastetank benyttes som sloptank. (2) Eksisterende oljetankskip skal etterkomme kravene om sloptankarrangement senest innen 2. oktober (3) Sloptankarrangementer. a) I dette system skal det anordnes arrangementer for overføring av oljeholdige rester til sloptank eller en kombinasjon av sloptanker på en slik måte at ethvert utslipp fra disse tankene i sjøen vil være i overensstemmelse med bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen. b) Arrangement av sloptanken, eller av en kombinasjon av sloptanker, skal ha den nødvendige kapasitet til å oppbevare slop som oppsamles ved tankspyling, oljerester og rester av forurenset ballast. Sloptankens eller tankenes totale kapasitet skal ikke være mindre enn 3 prosent av skipenes lastekapasitet for olje, bortsett fra at Administrasjonen kan godta: 1. 2 prosent på slike oljetankskip hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og dersom det er behov til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet prosent når det sørget for segregerte ballasttanker eller tanker forbeholdt ren ballast i samsvar med Regel 13 i Vedlegg I til konvensjonene, eller hvor det er installert et tankvaskesystem som benytter råoljevasking, i samsvar med Regel 13 B i Vedlegg I til konvensjonene. Denne kapasitet kan reduseres ytterligere til 1,5 prosent på slike oljetankskip, hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og 761

285 1122/83 Forurensning fra skip dersom det er behov, til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet; 3. 1 prosent på kombinasjonsskip hvor oljelast kun føres i tanker med glatte vegger. Denne kapasitet kan reduseres ytterligere til 0,8 prosent hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og dersom det er behov, til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet. c) Sloptankene skal, særlig med henblikk på plasseringen av inntak, uttak, skvalpeskott og plater der slike er anordnet, konstrueres slik at man unngår kraftig turbulens og inntrengning av olje eller emulsjon med vannet. d) Nye oljetankskip på tdw og derover skal være utstyrt med minst to sloptanker. (4) Overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp a) Oljetankskip som nevnt i 1. og 2. ledd, skal være utstyrt med et godkjent overvåkingsog kontrollsystem for oljeutslipp. Systemet skal være i samsvar med bestemmelsene i resolusjon A.393(X) Recommendation on International Performance and Test Specifications for Oily Water Separating Equipment and Oil Content Meters og for øvrig tilfredsstille de krav IMO fastsetter for slikt utstyr. 1 Eksisterende oljetankskip skal ha installert slikt utstyr innen 2. oktober b) Enhver svikt i dette overvåkings- og kontrollsystem skal medføre at tømmingen stanses og svikten skal noteres i oljedagboken. En manuell alternativ metode skal kunne anvendes i tilfelle av slik svikt, men den defekte enhet skal gjøres operasjonsklar så snart som mulig. c) Havnestatsmyndigheten kan tillate én ballastreise før skipet fortsetter til reparasjonshavnen. (5) Oljetankskip som nevnt i 1. og 2. ledd, skal ha om bord godkjent instrument for å bestemme skillet mellom olje og vann i sloptanken(e) eller andre tanker hvor det tømmes slop direkte i sjøen. (6) Kontroll med tømming av olje i samsvar med bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal for tankskip under 150 brt. skje ved oppsamling om bord og senere tømming til mottakeranlegg. (7) Kravene i ledd i denne paragraf skal ikke gjelde for oljetankskip som fører asfalt eller andre produkter om omfattes av bestemmelsene i Vedlegg I til konvensjonen, og som ved sine fysiske egenskaper hemmer en effektiv produkt/vann separering og overvåking, for hvilke kontrollen med tømming etter bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal skje ved oppsamling av rester om bord, og med tømming av alt forurenset spylevann til mottakeranlegg. (8) For øvrig kommer bestemmelsene i Regel 15 i Vedlegg I til konvensjonen, til anvendelse. 1 Seneste utgave av Guidelines and Specifications for Oil Discharge Monitoring and Control Systems for Oil tankers er inntatt i IMO dokument Res. A.586(14) Overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp og filtreringsutstyr for oljeholdig vann (1) For skip med bruttotonnasje på 400 og derover skal bestemmelsene i regel 16 i Vedlegg I til konvensjonen følges. (2) For skip med bruttotonnasje under 400: a) Bestemmelsene i regel 16(3)(b) i Vedlegg I til konvensjonen skal følges. For utstyr til oppbevaring av oljeholdig lensevann om bord kreves følgende: 763

286 1122/83 Forurensning fra skip 1. Skip med bruttotonnasje på 200 og derover, men under 400 skal ha fastmontert oppsamlingstank plassert under dekk med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg. 2. Skip med bruttotonnasje på 100 og derover, men under 200 skal ha fastmontert oppsamlingstank plasseres under eller på dekk med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg. 3. Skip på 15 m og derover, men med bruttotonnasje under 100 skal ha fastmontert oppsamlingstank eller et forsvarlig festet oppsamlingsfat, med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg. Endret ved forskrifter 14 mars 1995 nr. 319, 25 jan 2000 nr. 166 (i kraft 1 april 2000) Tanker for oljerester, pumper, rørarrangement m.v. (1) Oppsamlingstank m.v. a) Ethvert skip med bruttotonnasje på 400 eller derover skal være utstyrt med en tank, eller tanker, av tilstrekkelig kapasitet, tatt i betraktning typen av maskineri og reisens varighet, til å ta imot de oljerester (sludge) som ikke på annen måte kan behandles i overensstemmelse med kravene i dette kapittel, slik som de som oppstår ved rensing av brensel- og smøreoljer og oljelekkasjer i maskinrommene. b) I nye skip skal slike tanker være utført og konstruert slik at man letter rengjøringen av dem og tømmingen av rester til mottakeranlegg. Eksisterende skip skal tilfredsstille dette krav så langt det er rimelig og praktisk mulig. c) Røropplegg til og fra tanker for oljerester skal ikke ha noen direkte forbindelse overbord, annet enn standard over bordtømmingsarrangement, som omtalt i ledd. (2) Pumper. a) Pumper tilknyttet lensevannseparator skal ha samme kapasitet som denne. b) Hvor det benyttes en separator med større kapasitet enn foreskrevet, kan imidlertid pumpen være i henhold til regelverket for separatoren etter skipets størrelse. c) Pumper som må kapasitetreguleres for å tilpasses lensevannseparatoren, tillates ikke. d) Pumper som benyttes til levering av olje og oljeholdig blanding til mottakeranlegg i land, skal kunne stoppes fra dekk, enten ved hjelp av en stoppknapp eller et kommunikasjonssystem. (3) Røropplegg. a) Røropplegg for separator, oppsamlingstank og pumper skal legges enklest mulig og arrangeres slik at feilpumping forhindres. Dekkspyleledning og brannledning tillates ikke benyttet til dette formål. b) Faste rørforbindelser mellom ovennevnte røropplegg og lastetanker beregnet for føring av olje, tillates ikke. c) Det skal være separat røropplegg til dekk for levering av olje og oljeholdig vann fra maskinrom til mottakeranlegg i land. d) Røropplegget skal forsynes med kopling som nevnt under bokstav e. e) Standarkopling skal være i samsvar med følgende spesifikasjon: 1. Utvendig diameter: 215 (8 1/2 ). 2. Innvendig diameter: Tilsvarende rørets utvendig diameter. 3. Boltesirkeldiameter: 183 mm (7 3/16 ). 765

287 1122/83 Forurensning fra skip 4. Hull: 6 hull med 22 mm (7/8 ) diameter plassert med innbyrdes samme avstand utskåret til flensens periferi. Utskjæringen skal være som hullet 22 mm. 5. Flenstykkelse: 20 mm. 6. Bolter: 6 stk. hver 20 mm (3/4 ). 7. Pakning: Oljebestandig materiale. 8. Flensen skal være av stål og ha en plan flate. (4) Kombinerte vann- og bunkersoljetanker. a) På nye tankskip med bruttotonnasje på 150 og derover og på andre nye skip på og derover, er det ikke tillatt å anvende dobbeltbunntanker eller andre tanker for vekselvis bruk av bunkerselolje og vannballast. Dersom unormale tilstander eller behovet for å føre store mengder bunkerselolje gjør det nødvendig å føre vannballast som ikke er ren ballast i en bunkeroljetank, skal slik vannballast tømmes til mottakeranlegg, eller det skal installeres instrument for overvåking av oljeinnholdet i det ballastvann som pumpes over bord. Arrangementet skal være godkjent. 1. Alle andre skip skal etterkomme kravene under bokstav a så langt det er rimelig og praktisk mulig. b) På et skip med bruttotonnasje på 400 og derover som det er inngått byggekontrakt for etter 1. januar 1982, eller, i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn etter 1. juli 1982, skal olje ikke føres i en forpiggtank eller i en tank som ligger foran kollisjonsskottet. 1. Alle andre skip etterkomme kravene under bokstav b så langt det er rimelig og praktisk mulig. (5) Andre arrangementer enn de som er nevnt i denne paragraf, f.eks. opplegg i forbindelse med et forbrenningsanlegg, vil kunne godkjennes i det enkelte tilfelle Pumpe-, rør- og overbordtømmingsarrangement på oljetankskip (1) På ethvert oljetankskip skal det på åpent dekk på begge sider av skipet plasseres en manifold for tilkopling til mottakeranlegg for tømming av skittent ballastvann eller vann som er blitt forurenset av olje. (2) På ethvert oljetankskip skal rørledninger for utslipp i sjøen av ballastvann eller oljeforurenset vann fra lastetankområdet, som kan tillates etter bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen, føres til åpent dekk eller til skutesiden over vannlinjen ved største dypgående i ballast. Andre røropplegg for å kunne utføre operasjoner på den måte som er tillatt under 6. ledd, bokstav a e, kan godtas. (3) På nye oljetankskip skal det være muligheter til å stoppe utslipp i sjøen av ballastvann og oljeforurenset vann fra lastetankområdene, unntatt de utslipp under vannlinjen som er tillatt etter 6. ledd, fra et sted på øvre dekk eller over, som er plassert slik at manifolden som benyttes og som er nevnt i 1. ledd, og utslippet i sjøen fra rørledningene som nevnt i 2. ledd, kan observeres visuelt. Det er ikke nødvendig å anordne muligheter for å stoppe tømmingen fra observasjonsstedet dersom det finnes et kommunikasjonssystem som telefon eller radiosystem mellom observasjonsstedet og kontrollstedet for tømming. (4) Ethvert nytt oljetankskip som kreves utstyrt med tanker for segregert ballast eller forsynt med et system for oljevasking, skal oppfylle følgende krav: a) Det skal utstyres med et røropplegg som er konstruert og installert på en slik måte at gjenværende oljemengde i rørene blir redusert til et minimum; og b) midler skal anordnes for å tømme helt alle lastepumper og alle oljerør ved avslutningen av lossing av last, om nødvendig ved forbindelse til en strippeanrodning. Rør- og pumperestene skal kunne tømmes både i land og inn i en lastetank eller sloptank. Til tømming i land skal et dertil innrettet spesialrør med liten diameter anordnes og forbindes utenfor skipets manifoldventiler. 767

288 1122/83 Forurensning fra skip (5) Ethvert eksisterende oljetankskip som kreves utstyrt med tanker for segregert ballast, eller forsynt med et system for råoljevasking, eller operert med tanker forbeholdt ren ballast, skal tilfredsstille bestemmelsene i 4. ledd, bokstav b) i denne paragraf. (6) (Driftsutslipp av olje eller oljeholdige blandinger fra oljetankskip omfattes av bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen. På ethvert oljetankskip skal utslipp av ballastvann eller oljeforurenset vann fra lastetankområdene, skje over vannlinjen, unntatt i følgende tilfelle: a) Segregert ballast og ren ballast kan tømmes under vannlinjen; 1. i havner eller ved laste- eller losseplasser i sjøen; 2. eller til sjøs ved å la det renne ut; forutsatt at overflaten på ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen for å sikre at ingen oljeforurensning har funnet sted. b) Eksisterende oljetankskip som ikke uten forandringer er i stand til å tømme segregert ballast over vannlinjen, kan tømme segregert ballast under vannlinjen til sjøs, forutsatt at overflaten på ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen for å sikre at ingen oljeforurensning har funnet sted. c) Eksisterende oljetankskip som opererer med tanker forbeholdt ren ballast og som ikke uten forandringer er i stand til å tømme ballastvann fra tanker forbeholdt ren ballast over vannlinjen, kan tømme denne ballasten under vannlinjen forutsatt at tømmingen av ballast blir overvåket i samsvar med Regel 13 A(3) i Vedlegg I til konvensjonen. d) På ethvert oljetankskip til sjøs, kan skitten ballast eller oljeforurenset vann fra tanker i lastetankområdet, unntatt sloptanker, tømmes under vannlinjen ved å la det renne ut, forutsatt at det har gått tilstrekkelig tid til at separering av olje/vann har funnet sted og ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen med olje/vannskjiktmåler som nevnes i 2-10, 5. ledd, for å sikre at høyden på skijktet er slik at tømmingen ikke innebærer noen øket risiko for skade på det marine miljø. e) På eksisterende oljetankskip til sjøs kan skitten ballast eller oljeforurenset vann fra lastetankområdene tømmes under vannlinjen etter, eller i stedet for, tømming etter den metode som nevnes under bokstav d), forutsatt at: 1. en del av mengden av slikt vann føres gjennom permanente rør til et lett tilgjengelig sted på øvre dekk eller over, hvor det kan observeres visuelt under tømmeoperasjonen; 2. og slike «part-flow»-arrangementer er i samsvar med de krav som fastsettes av Administrasjonen, som i det minste skal inneholde alle bestemmelsene i «Spesifikasjoner for konstruksjon, installasjon og drift av et «part-flow»-system for kontroll av overbordutslipp», vedtatt av Organisasjonen, og som er gjengitt i Vedlegg A til denne forskrift. Del 3. Bestemmelser for å begrense oljeforurensing fra oljetankskip som følge av skader i side og bunn 2-14 Begrensning av lastetankers størrelse og arrangement (1) Nye oljetankskip skal tilfredsstille bestemmelsene i Regel 22, 23 og 24 i Vedlegg I til konvensjonen, med hensyn til skadeanslag, hypotetisk oljesøl og begrensning av lastetankers størrelse og arrangement. (2) Eksisterende oljetankskip med bruttotonnasje på 150 eller derover skal tilfredsstille bestemmelsene i Vedlegg B til denne forskrift, dersom a) skipet er levert etter 1. januar 1977; eller 769

289 1122/83 Forurensning fra skip b) levering ikke funnet sted senere enn 1. januar 1977, og byggekontrakten er inngått etter 1. januar 1974, eller hvor det ikke tidligere har vært inngått noen byggekontrakt, kjølen er strukket eller tankskipet er på et liknende byggetrinn etter 30. juni Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 2-15) Vanntett oppdeling og stabilitet (1) Ethvert nytt oljetankskip skal tilfredsstille kriteriene til oppdeling og skadestabilitet som spesifisert i 3. ledd i denne paragraf, etter den antatte skade i side eller bunn som spesifisert i 2. ledd i denne paragraf, for ethvert operativt dypgående som angir aktuelle, delvise eller fulle lasttilstander i samsvar med skipets trim og styrke så vel som lastens egenvekt. Slik skade skal anvendes for alle tenkelige steder i skipets lengde som følger: a) på tankskip med lengde større enn 225 meter, hvor som helst i skipets lengde; b) på tankskip med lengde større enn 150 meter, men ikke over 225 meter, hvor som helst i skipets lengde unntatt der det tilstøtende skott enten aktenfor eller forenfor maskinrom som er plassert akter er involvert. Maskinrommet skal anses som ett enkelt fyllingsrom; c) på tankskip under 150 meters lengde, et hvilket som helst punkt i skipets lengde mellom tilstøtende tverrgående skott med unntak av maskinrommet. For tankskip på 100 meters lengde eller mindre, hvor alle betingelsene i 3. ledd i denne paragraf ikke kan oppfylles uten at skipets operative egenskaper forverres betydelig, kan Administrasjonen tillate lettelser i disse krav. Ballasttilstander hvor tankskipet ikke fører olje i lastetankene, alle oljerester unntatt, skal ikke tas i betraktning. (2) Følgende bestemmelser vedrørende utstrekning og type av den antatte skaden skal gjelde: a) Sideskade: 1. Langskips utstrekning 1/3(L 2/3 ) eller 14,5 meter, avhengig av hva som er minst 2. Tverrskips utstrekning (innover B/5 eller 11,5 meter, fra skipssiden i rette vinkler på senterlinjen i høyde som tilsvarer det det forlangte sommerfribord) Avhengig av hva som er minst 3. Vertikal utstrekning fra bunnplatenes riss i senterlinjen og oppover uten begrensning b) Bunnskade For 0,3 L fra skipets forre Enhver annen del av perpendikulær skipet 1. Langskips utstrekning 1/3(L 2/3 ) eller 1/3(L 2/3 ) eller 5 14,5 meter, avhengig av hva som er minst 2. Tverrskips utstrekning B/6 eller 10 meter, avhengig av hva som er minst 3. Vertikal utstrekning B/15 eller 6 meter, avhengig av hva som er minst målt fra bunnplatenes riss i senterlinjen meter, avhengig av hva som er minst B/6 eller 5 meter, avhengig av hva som er minst B/15 eller 6 meter, avhengig av hva som er minst målt fra bunnplatenes riss i senterlinjen c) Dersom noen skade av en mindre utstrekning enn den maksimale skadeutstrekning spe- 771

290 1122/83 Forurensning fra skip sifisert under 2. ledd, bokstav a og b, vil resultere i en mer alvorlig tilstand, skal det tas til slik skade. d) Hvor skaden antas å involere tverrskips skott som spesifisert i 2. ledd, bokstav a og b i denne paragraf, skal tverrskips vanntette skott ha en innbyrdes avstand som minst tilsvarer den langskips utstrekning av antatt skade som spesifisert i 2. ledd, bokstav a for å kunne anses effektiv. Hvor tverrskips skott har mindre innbyrdes avstand, skal ett eller flere av disse skott innenfor en slik skadeutstrekning antas å være ikke eksisterende med hensyn til å bestemme fylte rom. e) Hvor skaden mellom tilstøtende, tverreskips vanntette skott antas som spesifisert i 1. ledd, bokstav c, skal ingen tverrskips hovedskott eller et tverrrskips skott som begrenser sidetanker eller dobbeltbunntanker antas å være skadet, med mindre: 1. avstanden mellom de tilstøtende skott er mindre enn den langskips utstrekning av antatt skade som spesifisert i 2. ledd, bokstav a, eller 2. det i et tverrskips skott finnes et trinn eller en resess med lengde større enn 3,05 meter, plassert innenfor utstrekningen av antatt skade. Det trinn som dannes av akterpiggskottet og tanktoppen i akterpiggen skal ikke betraktes som et trinn med henblikk på denne paragraf. f) Dersom rørledninger, kanaler eller tunneler finnes innenfor den antatte utstrekning av skade, skal arrangementet anordnes slik at tiltagende fylling ikke derved kan spre seg til andre rom enn de som antas å være fylt i hvert enkelt skadetilfelle. (3) Oljetankskip skal betraktes å oppfylle skadestabilitetskriteriene dersom følgende betingelser er oppfylt: a) Den endelige vannlinje skal, under hensyntagen til nedsynkning, krengning og trim, være under den laveste kant av enhver åpning hvorigjennom fylling kan finne sted. Slike åpninger skal omfatte luftrør og de som lukkes ved hjelp av vanntette dører eller lukedeksler og kan utelukke de åpningene som lukkes ved hjelp av vanntette mannhulldeksler og flush-luker, små vanntette lastetank lukedeksler som opprettholder dekkets høye integritet, fjernstyrte vanntette skyvedører og lysventiler som ikke kan åpnes. b) I det endelige fyllingstrinn skal krengningsvikelen som følge av usymmetrisk fylling, ikke overstige 25 grader, forutsatt at denne vinkel kan økes til 30 grader dersom ikke dekkskanten kommer under vann. c) Stabiliteten i den endelige fyllingstilstand skal undersøkes og kan anses som tilstrekkelig dersom kurven for den rettende arm har en utstrekning på minst 20 grader utover likevektstilstanden i tilknytning til en maksimum rettende arm på minst 0,1 meter innenfor de 20 graders utstrekning; arealet under kurven innenfor denne utstrekning skal ikke være mindre enn 0,0175 meter-radianer. Ubeskyttede åpninger skal ikke bli neddykket innenfor denne utstrekning med mindre rommet det angår antas å bli fylt. Innenfor denne utstrekning kan nedsenking av enhver av de åpninger som er oppført i bokstav a i dette ledd, og andre åpninger som kan lukkes vanntett, tillates. d) Administrasjonen skal være forevisset om at stabiliteten er tilstrekkelig i mellomliggende fyllingstrinn. e) Utligningsarrangementer som krever mekaniske hjelpemidler, slik som ventiler og rør for kryssfylling dersom dette er installert, skal ikke tas i betraktning i den hensikt å redusere en krengevinkel eller for å oppnå minimum utstrekning av gjenværende stabilitet for å oppfylle kravene i bokstav a, b og c i dette ledd, og tilstrekkelig gjenværende stabilitet skal være opprettholdt gjennom alle trinn hvor utligning benyttes. Rom som er forbundet med kanaler med stort tverrsnitt, kan anses å være felles. (4) Kravene i 1. ledd i denne paragraf skal bekreftes ved beregninger som tar hensyn til karakteristiske utforminger av skipet, arrangementene, form og innhold av de skadede avdelinger; og fordelingen, egenvekter og virkningen av den frie væskeoverflate. Beregningene skal baseres på det følgende: 773

291 1122/83 Forurensning fra skip a) Det skal tas hensyn til enhver tom eller delvis fylt tank, egenvekten til laster som føres, såvel som enhver utstrømning av væsker fra skadede avdelinger. b) Fyllingsgradene som antas for rom som fylles på grunn av skade, skal være som følger: Rom: Fyllingsgrad: Bestemt for forråd 0,60 Anvendt til oppholdsrom 0,95 Anvendt til maskinrom 0,85 Tomrom 0,95 Bestemt for forbruksvæsker 0 eller 0,95 Bestemt for andre væsker 0 til 0,95 Fyllingsgraden av delvis fylte rom skal være i samsvar med den væskemengden som føres i rommet. Alltid når skade medfører inntrengning i en tank som inneholder væsker, skal det antas at innholdet er helt forsvunnet fra det rommet og erstattet med saltvann opp til nivået for det endelige likevektsplan c) Oppdriften av enhver overbygning direkte over sideskaden skal ses bort fra. De deler av overbygninger som ikke er fylt og som ligger utenfor skadens utstrekning, kan imidlertid tas med i betraktningen forutsatt at de er atskilt fra det skadede rommet ved vanntette skott og at kravene i 3. ledd, bokstav a ovenfor med hensyn til disse uskadde rom er oppfylt. Hengslede vanntette dører kan godtas i vanntette skott i overbygningen. d) Virkningen av fri overflate skal beregnes ved en krengevinkel på 5 grader for hver enkelt avdeling. Administrasjonen kan forlange eller tillate korrigeringer for fri overflatevirkning beregnet ved større krengevinkel enn 5 grader for delvis fylte tanker. e) Ved beregning av virkningen av frie overflater av forbruksvæsker skal det antas at for hver type væske skal minst ett tverrskips par eller en enkelt senterlinjetank ha en fri overflate, og den tank eller kombinasjon av tanker som skal tas i betraktning skal være de hvor virkningen av frie overflater er de største. (5) Føreren av ethvert nytt oljetankskip og den person som er ansvarlig for et nytt tankskip uten egen fremdrift som kommer inn under Vedlegg I til konvensjonen, skal være utstyrt i godkjent form med: a) opplysninger vedrørende lasting og fordeling av last som er nødvendig for å sikre overholdes av bestemmelsene i denne paragraf; og b) opplysninger om skipets evne til å etterkomme de skadestabilitetskriterier som er bestemt i denne paragraf, inklusive virkningen av eventuelle lettelser som kan være tillatt i henhold til 1. ledd, bokstav c. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 2-16) Bestemmelsene i Regel 25 A i Vedlegg I til Konvensjonen, som stiller krav vedrørende intakt stabilitet til visse oljetankskip, skal følges. Tilføyd ved forskrift 26 jan 2000 nr. 63. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 2-16a) Dobbelt skrog m.v. på tankskip Bestemmelsene i Regel 13F og 13G i Vedlegg I til konvensjonen skal følges. Endret ved forskrift 26 jan 2000 nr. 63 (tidligere 2-16a). Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 2-16b). 775

292 1122/83 Forurensning fra skip Del 4. Forhindring av forurensning som oppstår fra en oljeforurensningshendelse 2-18 Skipsberedskapsplan for hendelser som medfører oljeforurensning (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) (1) Oljetankskip med bruttotonnasje på 150 og over og andre skip på med bruttotonnasje på 400 og derover skal ha ombord en beredskapsplan (Ship board Oil Pollution Emergency Plan) som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller besiktelsesinstitusjon akseptert av Sjøfartsdirektoratet. Skip levert før 4. april 1993 skal ha en slik plan etter 4. april (2) En slik plan skal være i samsvar med retningslinjer 1 utviklet av organisasjonen og skrevet på arbeidsspråket til skipsfører og offiserer om bord. Planen skal minst inneholde: a) Prosedyrer som skal følges av skipsfører eller annen ansvarlig person som har plikt til å rapportere oljeforurensningshendelser iht. forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs. b) En liste over myndigheter eller personer som skal kontaktes ved oljeforurensningshendelser. c) En detaljert beskrivelse av hva som umiddelbart skal gjøres av personer om bord for å redusere eller kontrollere oljeutslippet som følge av hendelsen. d) Prosedyrer og kontaktpunkter på skipet for koordinering av tiltak om bord med nasjonale og lokale myndigheter for å bekjempe forurensningen. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 687 (i kraft 1 juli 2000) og ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003, tidligere 2 17). 1 Se resolusjon MEPC.54(32). Kapittel 3 Regler om hindring av forurensning ved skadelig flytende stoffer som transporteres i bulk 1 1 Kapittelet opphevd ved forskrift 2. april 1987 nr. 230, i kraft 6. april Kapittel 4 Regler om hindring av forurensning fra skadelige forurensende stoffer som transporteres i pakket form 4-1 Virkeområde (1) Dersom ikke annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for alle skip som transporterer forurensende stoffer i pakket form. I tillegg skal tomme beholdere/innpakninger som tidligere har vært brukt til transport av forurensende stoffer, selv behandles som forurensende stoffer, med mindre tilstrekkelige sikkerhetstiltak er gjennomført for å sikre at de ikke inneholder noen rester som representerer noen risiko for forurensning av det marine miljø. (2) Kravene i dette kapittel gjelder ikke forråd og utstyr om bord i skip. 4-2 Definisjoner I dette kapitlet betyr: a) SOLAS-74: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (The International Convention for the Safety Of Life At Sea) 1974 med senere endringer og tilføyelser. 777

293 1122/83 Forurensning fra skip b) IMDG-koden: IMOs kode for pakket farlig gods (International Maritime Dangerous Goods Code). c) Forurensende stoffer: Skadelige stoffer som er merket som MARINE POLLUTANTS i IMDG-koden. Veiledende for de stoffer som omfattes er at de: bioakkumulerer i betydelig grad og er kjent for å skape en risiko for det marine miljø eller den menneskelig helse, eller bioakkumulerer og innebærer en risiko for marine organismer eller for menneskelig helse og har kort oppløsningstid på en uke eller mindre, eller frembringer trolig forgiftning i mat fra havet, eller er meget giftig for det marine liv (definert som LC50 /96 timer mindre enn 1 ppm). En konsentrasjon av stoffet mindre enn 1 del for hver million del vann, vil innen 96 timer drepe 50% av organismene som utsettes for stoffet. d) Pakket form: Innpakning som er spesielt beregnet for skadelige stoffer i IMDG-koden. e) Dokument: Dokument som nevnt i 4-5 inkluderer også elektroniske data til hjelp for papirdokumentasjon. 4-3 Pakking Innpakningen skal være slik at den gjør risikoen for forurensning av det marine miljø så liten som mulig, sett i forhold til innholdet i pakken. Kravene for hvert stoff i IMDG-koden skal være oppfylt. 4-4 Merking og merkelapper (1) Pakker som inneholder et forurensende stoff skal varig merkes med korrekt teknisk betegnelse (ikke bare varebetegnelse), og skal også varig merkes, eventuelt med merkelapp, at innholdet forurenser det marine miljø. Slik identifikasjon skal suppleres der det er mulig på annen måte, f.eks. ved bruk av Forente Nasjoners nummer (UN-number). (2) Merkingen med den korrekte tekniske betegnelse og merkelapp på pakker som inneholder et forurensende stoff, skal være slik at denne informasjonen skal kunne identifiseres på pakker som har ligget i sjøen i minst tre måneder. Ved merkingen skal det tas hensyn til varigheten av materialene som er brukt og overflaten på pakken. (3) Pakker som inneholder små mengder med forurensende stoffer kan unntas fra kravene til merking, dersom de er unntatt i IMDG-koden. 4-5 Dokumentasjon (1) I alle dokumenter vedrørende transport av forurensende stoffer til sjøs der navnet på slike stoffer er oppgitt, skal korrekt teknisk betegnelse på stoffet benyttes (ikke bare varebetegnelse) og stoffet skal dessuten identifiseres med ordene MARINE POLLUTANT. (2) Transportdokumentene utstedt av avskiper skal omfatte eller medfølges av, et signert sertifikat eller en erklæring om at det vareparti som tilbys for transport er forsvarlig pakket og merket og er i forsvarlig stand for transport, med henblikk på å begrense risikoen for forurensning av det marine miljø mest mulig. (3) Ethvert skip som transporterer forurensende stoffer, skal ha særskilt fortegnelse eller et manifest som angir hvilke forurensende stoffer det har om bord, og deres plassering. En detaljert lasteplan, som angir plasseringen av de forurensende stoffene om bord, kan benyttes i stedet for en slik særskilt fortegnelse eller et slikt manifest. Kopier av slike dokumenter skal også oppbevares i 779

294 1122/83 Forurensning fra skip land av skipets eier eller hans representant inntil de forurensende stoffer er losset. En kopi av ettav disse dokumenter skal gjøres tilgjengelig før avgang for den person eller organisasjon som er utpekt av havnestatsmyndigheten. (4) I de tilfelle der skipet fører en særskilt fortegnelse eller et manifest eller en detaljert lasteplan, som forlangt for transport av farlig gods i henhold til SOLAS-74 1, kan de dokumenter som forlanges etter denne paragraf kombineres med dokumenter for farlig gods. Når dokumentene kombineres, skal det gjøres klart skille mellom farlig gods og forurensende stoffer omfattet av dette kapittel. 1 Kapittel I i forskrift av 21. mai 1987 nr. 406 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods. 4-6 Stuing Forurensende stoffer skal være forsvarlig stuet og sikret, slik at risikoen for forurensning av det marine miljø begrenses mest mulig uten å redusere sikkerheten for skipet og personer om bord. 4-7 Mengdebegrensninger Visse forurensende stoffer kan, av gode vitenskapelige og tekniske grunner, være nødt til å nektes transport eller bli begrenset med hensyn til mengden som kan transporteres om bord på et enkelt skip. Ved mengdebegrensning skal det tas tilbørlig hensyn til skipets størrelse, konstruksjon og utstyr, så vel som innpakning og stoffets iboende egenskaper. 4-8 Utslipp av forurensende stoffer (1) Overbordkasting av forurensende stoffer transportert i pakket form er forbudt, unntatt når det er nødvendig for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv. (2) Ved lekkasje ombord fra forurensende stoffer transportert i pakket form, skal egnede lovlige tiltak treffes for å regulere spyling overbord, forutsatt at tiltakene ikke vil redusere sikkerheten for skipet og personer om bord. Tiltakene skal være basert på de forurensende stoffers fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Kapittel 5 Regler om hindring av søppelforurensning fra skip 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for alle skip. 5-2 Definisjoner I dette kapittel gjelder følgende definisjoner: a) Søppel: Betyr all slags mat, husholdnings- og driftsavfall eksklusive fersk fisk og deler derav, som oppstår ved normal drift av skipet som en normalt kvitter seg med kontinuerlig eller periodisk med unntak av de stoffer som er definert eller oppført i andre vedlegg til MARPOL 73/

295 1122/83 Forurensning fra skip b) Nærmeste land: Uttrykket «fra nærmeste land» betyr fra grunnlinjen hvorfra territorialfarvannet til vedkommende territorium beregnes i samsvar med folkerettens regler, bortsett fra at i relasjon til denne konvensjon betyr «fra nærmeste land», når det gjelder området utenfor den nordøstlige kyst av Australia, fra en linje trukket fra et punkt på kysten av Australia ved 11 sydlig bredde, østlig lengde til et punkt sydlig bredde østlig lengde; derfra til et punkt sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt 9 10 sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt 9 00 sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt sydlig bredde østlig lengde derfra til et punkt på kysten av Australia sydlig bredde østlig lengde c) Spesielt område: Betyr et havområde hvor det av anerkjente tekniske årsaker i relasjon til dets oseanografiske og økologiske forhold og dets spesielle typer trafikk er nødvendig å vedta spesielle obligatoriske metoder for hindring av søppelforurensning av sjøen. Spesielle områder skal inkludere de som er nevnt i 5-5 i dette kapittel. 5-3 Tømming av søppel utenfor spesielle områder (1) Når ikke annet følger av bestemmelsene 5-4, 5-5 og 5-6 i dette kapittel gjelder følgende: a) Tømming i sjøen av alle former for plast, inklusive men ikke begrenset til syntetisk tauverk, syntetiske fiskegarn og søppelposer av plast, er forbudt. b) Tømming i sjøen av søppel som nevnt nedenfor, skal foretas så langt som mulig fra nærmeste land, men er i alle tilfelle forbudt dersom avstanden til nærmeste land er mindre enn: nautiske mil for dunnasje, forings- og pakningsmaterialer som flyter, nautiske mil for matavfall og all annen søppel inklusive papirprodukter, filler, glass, metall, flasker, steintøy og lignende avfall. c) Tømming i sjøen av søppel, spesifisert under bokstav b punkt 2, kan tillates når det har gått gjennom et oppmalingsapparat eller kvern, og når tømming skjer så langt som praktisk mulig fra nærmeste land, men er i alle tilfelle forbudt dersom avstanden til nærmeste land er mindre enn 3 nautiske mil. Slik oppmalt eller knust søppel skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 millimeter. (2) Når søppelet er blandet med annet avfall som er underlagt forskjellige krav til tømming eller utslipp, skal det strengeste krav komme til anvendelse. (3) Det skal føres søppeldagbok 1 som bestemt i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger. Endret ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se forskrift av 15 september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger 13 og 15 sjette ledd bokstav i. 5-4 Spesielle krav til tømming av søppel (1) Når ikke annet følger av 2. ledd, er det forbudt å tømme de stoffer som omfattes av dette kapittel fra skip, når de ligger langs siden av eller innenfor 500 meter fra faste eller flyttbare plattformer som er beskjeftiget i undersøkelse, utvinning og tilknyttede bearbeidingsprosesser til havs av mineralforekomster på havbunnen. (2) Tømming i sjøen av matavfall kan tillates når det har gått gjennom et oppmalingsapparat eller en kvern, fra skip som befinner seg langs siden av eller innenfor 500 meter fra faste eller 783

296 1122/83 Forurensning fra skip flyttbare plattformer og som er mer enn 12 nautiske mil fra land. Slikt oppmalt eller knust matavfall skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 mm. 5-5 Tømming av søppel i spesielle områder (1) Med spesielle områder menes i dette kapittel Middelhavsområdet, Østersjøområdet, Svartehavsområdet, Rødehavsområdet, Gulf-området, Nordsjøområdet, Antarktis- området og Den storkaribiske region, inkludert Mexicogulfen og Det karibiske hav, som er definert som følger: a) Middelhavsområdet omfatter selve Middelhavet inklusive dets bukter og sjøer med grensen mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved den 41. nordlige breddegrad og avgrenset i vest ved Gibraltarstredet og lengdegraden 5 36 vest. b) Østersjøområdet omfatter selve Østersjøen med den Botniske Bukt, Finskebukten og inngangen til Østersjøen avgrenset av breddegraden ved Skagen i Skagerrak ved N. c) Svartehavsområdet omfatter selve Svartehavet med grense mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved breddegraden 41 N. d) Rødehavsområdet omfatter selve Rødehavet inklusive Suezbukten og Akababukten avgrenset i sør ved kompasslinjen med Ras si Ane (12 8,5, 43 19,6 ) og Husn Murad (12 40,4 N, 42 30,2 Ø). e) Gulf-området (Den Persiske Bukt) omfatter havområdet nord-vest om kompasslinjen mellom Ras al Hadd (22 30 N, Ø) og Ras al Fasteh (25 04 N, Ø). f) Nordsjøområdet omfatter selve Nordsjøen, innenfor grensene for havområdet sør for 62 N og øst for 4 V, Skagerrak, den sydlige grense øst for Skagen ved 57 44,8 N og Den engelske kanal øst for 5 V og nord for N. g) Antarktisområdet omfatter havområdet syd for 60 S. h) Den storkaribiske region betyr Den mexikanske gulf og selve Det karibiske hav, inkludert dets bukter og sjøer og den delen av Atlanterhavet som er innenfor grensene ved 30 N fra Florida og østover til W, derfra en rett linje videre til skjæringspunktet mellom 20 N og 59 W, derfra en rett linje videre til skjæringspunktet mellom 7 20 N og 50 W, derfra en rett linje videre sydvest til den østlige grense av Fransk Guiana. (2) Det er forbudt å tømme følgende i sjøen: a) All plast, deriblant syntetisk tauverk, syntetiske fiskegarn og søppelposer av plast. b) Alt annet søppel, unntatt matavfall. (3) Tømming av matavfall i sjøen skal foregå så langt fra land som praktisk mulig, men i alle tilfelle ikke mindre enn 12 nautiske mil fra nærmeste land. (4) I Den storkaribiske region, kan tømming av matavfall som har gått gjennom et oppmalingsapparat eller en kvern, foregå innenfor 12 nautiske mil, dersom avstanden til nærmeste land er minst 3 nautiske mil. Slikt oppmalt eller knust matavfall skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 millimeter. (5) Alle skip som skal inn i Antarktisområdet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å oppbevare søppel som produseres om bord mens skipet opererer i området og ha arrangementer for overføring av slikt søppel til mottakeranlegg. (6) Når søppelet er blandet med annet avfall som er underlagt andre krav til tømming eller utslipp, skal de strengeste krav komme til anvendelse. 785

297 1122/83 Forurensning fra skip 5-6 Unntak Reglene i 5-3, 5-4 og 5-5 i dette kapittel skal ikke komme til anvendelse ved: a) Tømming av søppel fra et skip som er nødvendig av hensyn til skipets og de ombordværendes sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller b) utslipp av søppel som oppstår ved skade på et skip eller dets utstyr, forutsatt at alle rimelige forholdsregler er blitt tatt før og etter at skaden inntraff, for å forhindre eller begrense utslippet til det minst mulige, eller c) Utilsiktet tap av syntetiske fiskegarn, forutsatt at alle rimelige forholdsregler er blitt tatt for å forhindre slike tap. 5-7 Opphevet ved forskrift 30 juni 2003 nr. 913, i kraft 1 juli Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser 6-1 Retten til å seile under norsk flagg Skip som ikke har om bord sertifikat det etter denne forskrift er pålagt å ha om bord, får ikke seile under norsk flagg. 6-2 Tilbakehold m.v. (1) Tilsynet kan i forbindelse med kontrollen med disse forskrifter beslutte at skip som: a) ikke har gyldig sertifikat om bord påbudt i denne forskrift, eller b) har foretatt utslipp i strid med denne forskrift, eller c) ikke tilfredsstiller de krav til konstruksjon og utrustning som er fastsatt i denne forskrift, og hvor det er skjellig grunn til mistanke om at skipet representerer en uforsvarlig risiko for skade på det marine miljø, skal holdes tilbake, bortvises, flyttes, gå til havn, benytte en spesielle led, losses e.l. inntil det konstateres at skipet ikke lenger representerer en slik risiko. (2) Sjødyktighetslovens får tilsvarende anvendelse på vedtak etter første ledd. (3) Vedtak truffet etter denne paragraf skal straks meddeles Sjøfartsdirektoratet. Skipets fører og reder skal straks underrettes skriftlig om vedtaket og om grunnen for det. Gjelder vedtaket utenlandsk skip, skal Sjøfartsdirektoratet gi skriftlig underretning om avgjørelsen og om grunnen til at vedtaket ble ansett nødvendig til konsulen eller den diplomatiske representant for den stat hvis flagg fører. Vedtaket skal dessuten meddeles politi-, toll- og losmyndighetene. 6-3 Etterforskning Bestemmelsene i sjødyktighetslovens tredje kapittel får tilsvarende anvendelse for etterforskning av overtredelser av denne forskrift. 787

298 1122/83 Forurensning fra skip 6-4 Undersøkelser ved overtredelser Ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av denne forskrift, kan skip stanses eller bordes for undersøkelse. Ved slik undersøkelse kan prøver tas, bl.a. av last, ballast, bunkers samt av innholdet i lensebrønner og oppsamlingstanker. 6-5 Midlertidige inngrep til sikring av formuestraff (1) Ved overtredelse av denne forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av den, kan påtalemyndigheten til sikring av formuestraff beslutte skipet holdt tilbake. (2) Ved overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift, kan påtalemyndigheten beslutte skipet oppbrakt. (3) Beslutning om oppbringelse og tilbakehold etter første og annet ledd skal innen 24 timer bringes inn for retten, som avgjør om det skal foretas hefte etter reglene i 6-7, eller om skipet skal frigis. Ender fristen på lørdag, helgedag, eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til samme klokkeslett den nærmeste følgende virkedag. 6-6 Hefte (1) For å sikre betaling av bot som antas å ville bli idømt etter 6-10, samt saksomkostninger som antas å ville bli ilagt, kan retten på begjæring av påtalemyndigheten beslutte hefte i skipet for et bestemt beløp, når det er grunn til å frykte for at fullbyrdelsen ellers ville bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Slikt hefte kan foretas selv om skipet ikke tilhører siktede. (2) Når det er foretatt hefte i et skip, må det ikke forlate det sted hvor det ligger. Ligger skipet ikke i havn, skal beslutningen om hefte inneholde påbud om å gå til nærmere angitt sted. (3) Hefte kan avverges ved at det stilles annen tilfredsstillende sikkerhet. (4) Heftet faller bort når påtalemyndigheten frafaller det, eller når retten ved kjennelse beslutter det fordi grunnlaget for heftet er falt bort. (5) For øvrig får bestemmelsene om arrest i lov av 13. august 1915, nr , 253 a, annet og tredje ledd og 254 tilsvarende anvendelse på hefte etter denne paragraf så langt de passer. 6-7 Tvangsmulkt (1) Tilsynet kan ilegge tvangsmulkt for den som ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av denne forskrift. (2) Ilagt tvangsmulkt kan frafalles når det finnes rimelig. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. (3) Tvangsmulkten inndrives ved utpanting. 789

299 1122/83 Forurensning fra skip 6-8 Klage Vedtak truffet i medhold av disse bestemmelser kan påklages til Miljøverndepartementet for så vidt ikke annet er bestemt. 6-9 Straff (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift eller enkeltvedtak truffet i medhold av den eller som medvirker til dette straffes etter 427 i den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 med bøter, eller fengsel inntil 4 måneder eller med begge deler. (2) Fremmed skip straffes; a) med bøter ved overtredelse innenfor norsk sjøterritorium eller norsk økonomisk sone; b) på samme måte som etter første ledd ved forsettlig og alvorlig forurensning innenfor norsk sjøterritorium. Endret ved forskrift 12 mai 1998 nr. 552 (i kraft 1 jan 1999) Ikrafttredelse (1) Denne forskrifts kapittel I, II og trer i kraft 2. oktober Fra den dato oppheves forskrift av 26. juni 1980 om forbud mot utslipp av olje eller oljeholdig blanding i sjøen fra skip m.m. (2) Forskriftens kapittel III trer i kraft 6. april (3) Forskriftens kapittel IV trer i kraft 16. oktober (4) Forskriftens kapittel V trer i kraft fra 1. april (5) Påbud og forbud i medhold av nevnte forskrifter skal fortsatt gjelde inntil de blir endret eller opphevet, såfremt de ikke står i strid med nærværende forskrift. Vedlegg A. Spesifikasjoner for konstruksjon, installasjon og drift av et «part flow» system for kontroll av overbordutslipp 1. Formål Formålet med disse spesifikasjoner er å gi spesifikke kriterier for konstruksjon samt krav til installasjon og drift av det «part flow» system som omtales i denne forskrifts 2-13, 6. ledd bokstav e. 2. Anvendelse (1) Eksisterende oljetankskip kan, i samsvar med 2-13, 6. ledd bokstav e slippe ut skittent ballastvann og oljeforurenset vann fra lastetankområder under vannlinjen, dersom en del av mengden føres gjennom en permanent rørledning til et lett tilgjengelig sted på øvre dekk eller over, hvor utslippet kan observeres visuelt under utslippsoperasjonen, og forutsatt at arrangementene tilfredsstiller de krav som er oppstilt av Administrasjonen og som i det minste skal inneholde alle bestemmelser i disse spesifikasjoner. 791

300 1122/83 Forurensning fra skip (2) «Part flow» begrepet er basert på det prinsipp at observasjon av en representativ del av mengden av overbordutslippet er likeverdig til å observere hele utslippet. Disse spesifikasjoner gir detaljene for konstruksjon, installasjon og drift av et «part flow» system. 3. Generelle bestemmelser (1) «Part flow» systemet skal være montert slik at det effektivt kan gi prøve av overbordutslippet som kan observeres under alle normale driftsforhold. (2) «Part flow» systemet ligner på mange måter prøvetakingssystemet for et overvåknings- og kontrollsystem for oljeutslipp, men «part flow» systemet skal ha pumpe- og rørarrangementer separate fra et slikt system, eller likeverdige, kombinerte arrangementer som kan aksepteres av Administrasjonen. (3) Det sted hvor en del av mengden kan observeres, skal være beskyttet og lett tilgjengelig på øvre dekk eller over, og godkjent av Administrasjonen (f.eks. ved inngangen til pumperommet). Det bør tas hensyn til mulighet for effektiv kommunikasjon mellom dette stedet og kontrollposisjonen for utslippet. (4) Prøver skal tas fra relevante deler av rørledningene for overbordutslipp og føres til observasjonsstedet gjennom et permanent rørsystem. (5) «Part flow» systemet skal omfatte følgende komponenter: a) Prøvesonder; b) rørledninger for prøvevann; c) matpumpe(r) for prøver; d) obsersvasjonsarrangement; e) arrangement for utslipp av prøver; og avhengig av diameteren på rørledningene for prøver; f) spylearrangement. (6) «Part flow» systemet skal tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. 4. Systemarrangement (1) Prøvetakingspunkter a) Beliggenhet for prøvetakingspunkter: 1. Prøvetakingspunkter skal anordnes slik at relevante prøver kan tas av utslipp som tømmes gjennom utløp under vannlinjen, som benyttes til driftsutslipp. 2. Prøvetakingspunkter skal, sålangt praktisk mulig, anbringes i de deler av rørene hvor det normalt finnes turbulent strømning. 3. Prøvetakingspunkter skal, sålangt praktisk mulig, arrangeres på tilgjengelige steder av vertikale deler av utslippsrørledningene Prøvesonder: Prøvesonder skal arrangeres slik at de kan trenge omtrent en fjerdedel av rørets diameter inn i røret Prøvesonder skal arrangeres slik at de lett kan trekkes ut og rengjøres «Part flow» systemet skal ha en stoppeventil montert i tilknytning til hver sonde, bortsett fra at der hvor sonden er plassert i en lasterørledning, skal to stoppeventiler monteres i serie i prøverørledningene Prøvesonder bør være av korrosjons- og oljebestandig materiale, av tilstrekkelig styrke og skikkelig sammenføyet og klamret Prøvesonder skal ha en form som ikke er tilbøyelig til å bli tett av forurensningspartikler og bør ikke utvikle høyt hydrodynamisk trykk ved spissen på prøvesonden. (Se Fig. 1) Prøvesonder skal ha samme nominelle diameter som prøverørledningene. (2) Prøveledninger a) Prøveledningene skal arrangeres så rett som mulig mellom prøvetakingspunkter og observasjonsarrangementet. Skarpe kurver og lommer hvor utfelt olje eller sedimenter kan samles opp, bør unngås. 793

301 1122/83 Forurensning fra skip b) Prøverørledningene skal arrangeres slik at prøvevannet bringes til observasjonsarrangementet innen 20 sekunder. Strømningshastigheten i rørledningene bør ikke være mindre enn 2 m/s. c) Rørledningenes diameter skal ikke være mindre enn 40 mm dersom det ikke finnes noe fast spylearrangement, og skal ikke være mindre enn 25 mm dersom det er installert et trykkspylesystem som er beskrevet i 4. ledd nedenfor. d) Prøverørledningene bør være av korrosjons- og oljebestandig materiale, av tilstrekkelig styrke og skikkelig sammenføyet og klamret. e) Der det er installert flere prøvetakingspunkter, skal rørsystemet være forbundet til en ventilkasse på sugesiden av matepumpen for prøver. (3) Matepumpe for prøver. Matepumpe for prøver skal ha en slik kapasitet at den gir en strømningshastighet på prøvevannet som er i samsvar med 2. ledd, bokstav b. (4) Spylearrangement. Dersom diameteren på prøverørledningene er mindre enn 40 mm, skal det være montert en fast forbindelse fra et trykkrørsystem for sjø- eller ferskvann for spyling av prøverørledningene. (5) Observasjonsarrangement. a) Observasjonsarrangement skal bestå av et displaykammer utstyrt med et seglass. Kammeret bør være av en slik størrelse at det muliggjør et fritt fall av strømmen av prøvevann i en klart synlig lengde på minst 200 mm. Administrasjonen kan godta ekvivalente arrangementer. b) Observasjonsarrangementet skal omfatte ventiler og rørledninger som muliggjør at en del av prøvestrømmen ledes utenom observasjonskammeret for å oppnå en laminærstrømning som kan observeres i kammeret. c) Observasjonsarrangementet skal konstrueres slik at det lett kan åpnes og rengjøres. d) Innsiden av observasjonskammeret skal være hvit, bortsett fra bakgrunnsveggen som skal være slik farget at det letter observasjon av enhver forandring av kvaliteten på prøvevannet. e) Den nedre delen av observasjonskammeret skal være formet som en trakt for oppsamling av prøvevannet. f) En prøvekran skal finnes for raskt å kunne ta ut prøve av vannet som kan undersøkes uavhengig av det som i observasjonskammeret. g) Observasjonsarrangementet skal ha tilstrekkelig belysning til å lette visuell observasjon av prøvevannet. (6) Prøvevannet som går ut av observasjonskammeret skal ledes til sjøen eller til en sloptank gjennom faste rørledninger med tilstrekkelig diameter. 5. Drift (1) Når utslipp av skittent ballastavann eller av annet oljeforurenset vann fra lastetankområdet finner sted gjennom et utløp under vannlinjen, skal «part flow» systemet sørge for prøvevann fra det relevante utløp til enhver tid. (2) Prøvevannet bør særlig observeres i de faser av utslippsoperasjonen da det er størst mulighet for oljeforurensning. Utslippet skal stoppes ved ethvert synlig spor av olje i utstrømningen og når utskriften fra måleinstrumentet for oljeinnhold (oil content meter) indikerer at oljeinnholdet overskrider de tillatte grenser. (3) På de systemer som er utstyrt med spylearrangementer, bør prøverørledningen spyles etter hver bruksperiode. (4) Skipets laste- og ballastbehandlingsmanualer og, der det er anvendelig, de manualer som kreves for råoljevaskesystemer eller operasjon med tanker forbeholdt ren ballast, skal klart beskrive bruken av «part flow» systemet i forbindelse med tømming av ballast og prosedyrene for dekantering av slopetankene. Figur utelatt. 795

302 1122/83 Forurensning fra skip Vedlegg B Krav vedrørende tankarrangementer og begrensninger av tankstørrelser 1. Antatt skadeomfang (1) I de følgende punkter angis de tre dimensjoner av det parallellpiped som skadeomfanget antas å få som følge av kollisjoner og grunnstøtinger. (2) Hva angår grunnstøting, er det gitt to betingelser som skal anvendes hver for seg på de angitte deler av skipet. Disse verdier representerer den maksimale antatte skade ved slike ulykker og skal brukes for å bestemme, ved prøver på alle tenkelige steder, den verste kombinasjon av tanker som ville skades ved en slik ulykke. a) Kollisjon. 1. Langskips utstrekning (1 c ): 1/3 L 2/2 eller 14,5 meter, den minste av disse verdier 2. Tverrskips utstrekning (t c ) innover fra skipssiden i rett vinkel på senter-linjen i høyde som tilsvarer det tildelte sommerfribord: 3. Vertikal utstrekning (v c ): Fra basislinjen og opp uten grense For 0,3L fra skipets forre perpendikulær: B/5 eller 11,5 meter, den minste av disse verdier Hvilken som helst annen del av skipet: b) Grunnstøting. 1. Langskips utstrekning (l s ): L/10 L/10 eller 5 meter, den minste av disse verdier 2. Tverrskips utstrekning (t s ): B/6 eller 10 meter, den minste av disse verdier, men ikke mindre enn 5 meter 5 meter 3. Vertikal utstrekning B/15 eller 6 meter, den frabasislinjen (V s ): minste av disse verdier der: L, B i meter og perpendikulær er som definert i regel 3 i Den internasjonale lastelinjekonvensjon, Hypotetisk oljespill fra tanker som forutsettes skadet som følge av ulykken Det hypotetiske oljespill i tilfelle kollisjon (0c) og grunnstøting (0s) skal beregnes etter følgende formler med hensyn til skadede tanker ved hvert antatt skadested som definert i 1 ovenfor: a) Kollisjon 0 c = Σ W i + Σ K i C i (1) b) Grunnstøting 0 s = 1/3(Σ Z i W i + Σ Z i C i ) (2) der: W i = volum av vingtank i m 3, skadet som antatt i punkt 1; W i for ren ballasttank kan settes lik null, C i = volumet av en sentertank i m 3, skadet som antatt i 1; C i for ren ballasttank kan settes lik null, K i = 1 b i / t c, når b i er lik eller større enn t c, skal K i settes lik null, Z i = 1 h i / v s, når h i er lik eller større enn s, skal Z i settes lik null, b i = bredde i meter av angjeldende vingtank, h i = minimum dybde i meter av angjeldende dobbeltbunn; hvor det ikke er anbrakt dobbeltbunn, skal h i settes lik null. 797

303 1122/83 Forurensning fra skip vingtank = hvilken som helst tank som ligger opp mot skipets sideplate, sentertank = en hvilken som helst tank innenfor langskips skott. c) Spesielle krav. 1. Hvis et tomt rom eller en ren vannballasttank med en lengde på mindre enn 1c som definert i 1, 2. ledd bokstav b, er plassert mellom vingtanker for olje, kan 0 c i fomel (1) utregnes på basis av volum W i er det virkelige volum av en slik tank (hvor de har samme kapasitet) eller det minste av de to tanker (hvis de har forskjellig kapasitet) som ligger opp til slikt rom, multiplisert med S i som definert nedenfor, og idet man for alle andre vingtanker som er involvert i en sådan kollisjon, tar verdien av det reelle fulle volum. S i = l l i / l c hvor: l i = angjeldende lengde i meter av tomt eller ren ballasttank. 2. Bare dobbeltbunntanker som enten er tomme eller som inneholder rent vann når det has i de ovenforliggende tanker, skal medregnes. 3. Hvor dobbeltbunnen ikke strekker seg i full lengde og bredde i den involverte tank, betraktes dobbeltbunnen som ikke-eksisterende, og volumet av tankene over stedet for grunnstøtingsskaden skal inkluderes i formel (2) selv om tanken ikke anses skadet som følge av installasjonen av sådan delvis dobbeltbunn. 4. Sugebrønner kan det ses bort fra ved bestemmelsen av verdien hi forutsatt at slike brønner ikke er unormalt store i areal og stikker minst mulig ned under tanken og ikke i noe tilfelle mer enn halvparten av dobbeltbunnens høyde. Hvis dybden av en sådan brønn utgjør mer enn halve høyden av dobbeltbunnen, skal hi settes lik dobbeltbunnens høyde minus brønnhøyden Rørledningen som betjener slike brønner skal, dersom de er installert i dobbeltbunnen, utstyres med ventiler eller andre lukkearrangmenter plassert ved tilknytningspunktet til den betjente tank for å hindre oljespill dersom det oppstår skade på rørsystemet under grunnstøting. Slike rør skal installeres så høyt oppe fra bunnplatene som mulig. 5. I et tilfelle hvor grunnstøtingsskaden på samme tid gjelder fire sentertanker, kan verdien av Os regnes ut etter formelen: O s = 1/4(Σ Z i W i + Σ Z i C i ) (3) 6. Et montert lasteoverføringssystem kan av Administrasjonen regnes som oljespillreduserende dersom det har en høy nødutsuging i hver oljelasttank som kan overføre fra en skadet tank eller tanker til atskilte ballasttanker eller til ledige lastetanker, dersom det kan godtgjøres at slike tanker vil ha tilstrekkelig volum til å ta imot olje fra en skadet tank. Et slikt system kan bare regnes som oljespillreduserende dersom det i løpet av to timer kan overføre så meget olje at det tilsvarer halvparten av kapasiteten til den største av de skadede tanker som er involvert, og når det foreligger muligheter for tilsvarende mottakerkapasitet i ballast- eller lastetanker. Denne innrømmelse skal begrenses til å muliggjøre utregning av s etter formel (3). Rørledningene for slik utsugning skal installeres i en høyde som ikke er mindre enn den vertikale utstrekning av grunnstøtingskaden v s. Administrasjonen skal tilstille Organisasjonen (IMO) opplysninger om de arrangementer den har godtatt, for videreforsendelse til andre regjeringer. 3. Begrensning av størrelsen av lasteoljetanker (1) Det hypotetiske oljespill O c eller s som er utregnet etter formelen i 2, skal ikke overstige kubikkmeter, alternativ 400 x kubikkroten av DW, avhengig av hva som er det største tall, men ikke mer enn kubikkmeter, hvor: DW = dødvekt av skipet i metriske tonn. (2) Volumet av en vingtank skal ikke overstige syttifem prosent av grensene for det hypotetiske oljespill som er vist til i 1. ledd. Volumet av en sentertank skal ikke overstige kubikkmeter. (3) Lengden av hver tank skal ikke overstige 10 meter eller den største av de følgende verdier: a) hvor det ikke finnes langskipsskott: 0,1 L b) hvor et langskipsskott bare finnes i senterlinjen: 0,15 L c) hvor det finnes to eller flere langskipsskott: 799

304 1122/83 Forurensning fra skip 1. for vingtanker: 0,2 L 2. for sentertanker: 2.1. hvis b i / B er lik eller større enn 1/5:0,2 L 2.2. hvis b i / B er mindre enn 1/5: * hvor det ikke finnes noe senterlinje lastkipsskott: (0,5 b i / B + 0,1)L * hvor det finnes et senterlinje langskipsskott: (0,25 b i / B + 0,15)L (4) For ikke å overskride de volumgrenser som er fastsatt i 1., 2. og 3. ledd og uten hensyn til det godkjente lasteoverføringssystem som er installert skal, når et slikt system forbinder to eller flere lastetanker med hverandre, ventiler eller andre liknende lukningsinnretninger anordnes for å skille tankene fra hverandre. Disse ventiler eller innretninger skal være lukket når skipet er i sjøen. (5) Rørledninger som går gjennom lastetanker i en avstand mindre enn tc fra skipets side og mindre enn v c fra skipets bunn, skal utstyres med ventiler eller liknende lukningsinnretninger på det sted hvor de går inn i en lastetank. Disse ventiler skal holdes lukket i sjøen på ethvert tidspunkt da tankene inneholder lasteolje, bortsett fra at de kan åpnes bare for overføring av last som er nødvendig for å trimme skipet. 801

305 1194/00 Miljødeklarasjonsforskriften 1194/00 Miljødeklarasjonsforskriften INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Rederens og førerens plikter Fravik Beregning Registrering Gyldighet Verifikasjon Avvik og retting Klage Ikrafttredelse Forskrift 28. november 2000 nr om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 28. november 2000 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighet m.v. 1, 114 og 117, jf. kgl.res. 12. oktober 1979 nr. 1 og delegeringsvedtak 8. januar 1980, og lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 8-16 første ledd. Endret 4. juni 2002 nr Virkeområde Denne forskrift gjelder en frivillig ordning for skip og flyttbare innretninger, som har eller skal etablere miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering. 2 Definisjoner I denne forskrift, og i skjema for beregning av miljøfaktor etter forskriften, betyr: a) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. b) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 803

306 1194/00 Miljødeklarasjonsforskriften c) Gasskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter som er oppført i kapittel 19 i den Internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk (IGC-koden). d) Kjemikalietankskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de flytende produktene som er oppført i kapittel 17 i den Internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk (IBC-koden). e) Kombinasjonsskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre petroleum og petroleumsprodukter eller fast last i bulk. f) Lasteskip: Et hvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy lekter eller fritidsfartøy. g) Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som slepes eller skyves ved all forflytning, og som anvendes til føring av last. h) Miljødeklarasjon: En erklæring som beskriver skipets spesifikke miljømessige egenskaper og driftsforhold av miljømessig betydning, og som viser skipets eller den flyttbare innretningens beregnede miljøfaktor. i) Miljøfaktor: En tallverdi beregnet i skipets miljødeklarasjon, som representerer skipets eller den flyttbare innretningens totale miljømessige egenskaper i henhold til gjeldende kriterier. Tallverdien for miljøfaktor vil ligge mellom 0 og 10, hvor 10 representerer høyeste miljøstandard. j) Oljetankskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre i bulk petroleum og petroleumsprodukter som er omfattet av Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, Annex I (MARPOL). k) Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. l) Reder: Den som er eier eller ansvarlig for driften av et skip eller en flyttbar innretning, og som på vegne av eier uttrykkelig har påtatt seg ansvar for miljødeklarasjon. 3 Rederens og førerens plikter Reder skal sørge for bestemmelsene i denne forskrift følges. Nødvendig informasjon og dokumentasjon fremskaffes av reder som utsteder og sikrer oppfyllelse av miljødeklarasjonen. Reder har plikt til å etterleve deklarerte miljøkriterier som danner grunnlag for miljødeklarasjonen. Skipsfører og reder skal sørge for å legge forholdene til rette for verifikasjon, jf Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 805

307 1194/00 Miljødeklarasjonsforskriften 5 Beregning Beregning av miljøfaktor etter skipstype eller for flyttbar innretning skal foretas i henhold til beregningsskjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. Skjema fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet. Lekter, jf. 2 bokstav g, som benyttes til frakt av olje, gass eller kjemikalier, skal beregne miljøfaktor som tankskip. Øvrige lektere beregner miljøfaktor som lasteskip. 6 Registrering Ferdig utfylt miljødeklarasjon i to eksemplarer, med nødvendig underlagsdokumentasjon, sendes Sjøfartsdirektoratet for registrering. Etter registrering returneres et eksemplar av miljødeklarasjonen, med bekreftelse på registrering, til reder for oppbevaring ombord. Kopi av underlagsdokumentasjonen skal oppbevares ombord. Miljødeklarasjonen får virkning fra det tidspunkt den er arkivstemplet i Sjøfartsdirektoratet. Ved innsending av dokumentasjon til registrering skal de av Sjøfartsdirektoratet til enhver tid godkjente skjemaer benyttes, og underlagsdokumentasjonen skal være i samsvar med krav spesifisert i skjemaet. 7 Gyldighet Miljødeklarasjonen anses gyldig etter registrering, og er gyldig i inntil 5 år såfremt grunnlaget for deklarasjonene forblir uendret. Grunnlaget for miljødeklarasjonen anses som endret dersom myndighetene endrer kriterier eller forutsetninger for deklarasjonen. Endringer av denne type vil meldes til innehavere av deklarasjonen med en varslingsfrist på 6 måneder til å etablere en ny miljødeklarasjon. En miljødeklarasjon anses som ugyldig uavhengig av ovennevnte dersom: a) Skipet eller den flyttbare innretningen skifter reder. b) Utstyr, utrustning eller brennstofftyper som er nødvendig eller inngår i grunnlaget for deklarasjonen ikke holdes i foreskrevet stand eller ikke benyttes. c) Utstyr og utrustning som inngår i grunnlaget for deklarasjonen i vesentlig grad forandres, slik at dette påvirker grad av oppfyllelse av kriteriene som inngår i deklarasjonen. d) Innsendt miljødeklarasjon inneholder feilaktig informasjon. e) Annen vesentlig grunn til ugyldighet foreligger. 8 Verifikasjon Verifikasjonen utføres i den grad det finnes nødvendig av Sjøfartsdirektoratet eller annen norsk myndighet som legger miljødeklarasjonen til grunn for enkeltvedtak. Andre parter kan bemyndiges til å foreta slik verifikasjon på vegne av norske myndigheter. Verifikasjon kan skje gjennom kontroll av dokumentasjon og ved inspeksjon av systemer og komponenter knyttet til deklarerte kriterier i miljødeklarasjonen. Verifikasjon kan også omfatte prøvetaking og fysiske målinger. 807

308 1194/00 Miljødeklarasjonsforskriften 9 Avvik og retting Verifikasjonen av miljødeklarasjonen ombord i skipet vil kunne avdekke følgende avvik: a) Avvik mellom deklarerte kriterier og oppfyllelse av disse ombord medfører at deklarasjonen er å anse som ugyldig jf. 7. b) Avvik mellom krav til dokumentasjon og faktisk tilgjengelig dokumentasjon ombord, eller mangelfull operasjonell oppfølging av kriteriene kan rettes av skipet med to måneders tidsfrist. Retting av rapporterte avvik med slik tidsfrist rapporteres inn til Sjøfartsdirektoratet for registrering, jf. 6. Rettes ikke avvik innen fristen, medfører dette at deklarasjonen blir å anse som ugyldig. 10 Klage Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28, med Miljøverndepartementet som klageinstans. Denne forskrift trer i kraft straks. 11 Ikrafttredelse 809

309 231/87 Hendelser rapportering 231/87 Hendelser rapportering INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Plikt til å rapportere Når rapportering skal skje Rapportens innhold Tilleggsrapport Rapporteringsprosedyrer Straff Ikrafttredelse Forskrift 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 2. april 1987 med hjemmel i lov om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v. 9. juni 1903 nr. 7, 1, 68, 69, 114, 117, 118 og 119, jfr. kgl.res. 12. oktober 1979 nr. 1 og delegeringsvedtak av 8. januar 1980 nr. 1. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII, nr. 55a (direktiv 93/75/EØF endret ved direktiv 96/39/EF, direktiv 97/34/EF, direktiv 98/55/EF og direktiv 98/74/EF). Endret 2 sep 1993 nr. 931, 2 mai 1995 nr. 545, 27 juni 2000 nr. 686 (bl.a. tittel), 4 juni 2002 nr Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for alle norske skip, samt for utenlandske skip som befinner seg i norsk territorialfarvann. (2) Denne forskrift gjelder ikke: a) skip som tilhører eller drives av en stat og som benyttes i offentlig ikke-kommersiell tjeneste; b) marinefartøyer eller andre skip som benyttes som hjelpeskip for marinen; c) fritidsfartøy under 15 meter. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Farlige stoffer: 1. Farlige flytende gasser: Ethvert stoff som er omfattet av kapittel 19 i IGC-koden. 2. Farlige kjemikalier: Stoffer som i kapittel 17 i IBC-koden er identifisert som farlige. 811

310 231/87 Hendelser rapportering 3. Farlige stoffer i pakket form: Stoffer som i IMDG-koden er identifisert som farlige, herunder radioaktivt materiale som omhandlet i INF-koden. b) Forurensende stoffer: 1. Olje: Ethvert stoff som er omfattet av Vedlegg I til MARPOL 73/ Skadelige stoffer i pakket form: Ethvert stoff som er omfattet av Vedlegg III til MARPOL 73/78, dvs. stoffer som er identifisert i IMDG-koden som stoffer som forurenser sjøen. 3. Skadelige, flytende stoffer: Ethvert stoff som er omfattet av Vedlegg II til MARPOL 73/78. c) Fritidsfartøy: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. d) IBC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk): Den internasjonale kjemikaliekode for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), med senere endringer. e) IGC-koden: (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk): Den internasjonale gasskipskode, Den internasjonale kode for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med senere endringer. f) IMDG-koden: (International Maritime Dangerous Goods Code): Den internasjonale koden for transport av farlig last til sjøs, vedtatt ved resolusjon A.716(17), med senere endringer. g) INF-koden: Den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere. h) MARPOL 73/78: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978, med senere endringer. i) Skip: Ethvert fartøy, herunder lekter. j) Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip uansett årsak og omfatter bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing. Endret ved forskrifter 2 mai 1995 nr. 545 (i kraft 1 juli 1995), 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 3 Plikt til å rapportere (1) Skipsføreren eller annen person som har ansvar for skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i 4, skal uten opphold rapportere enkelthetene om hendelsen i samsvar med kravene i denne forskrift. (2) Dersom skip som nevnt i 1. ledd forlates, eller dersom rapport fra skip som nevnt i 1. ledd er ufullstendig eller utilgjengelig, skal eieren, befrakteren, den som disponerer eller opererer skipet eller deres agenter, i den grad det er mulig overta de plikter som er tillagt skipsføreren etter denne forskrift. (3) Videre skal føreren av et skip som er i ferd med eller blir anmodet om å yte assistanse til, eller berge et skip som er innblandet i en hendelse som nevnt i 4, uten opphold avgi rapport om enkelthetene i den aksjon som er utført eller planlagt. Rapporten, så langt det er praktisk mulig, bør i tillegg inneholde opplysninger som nevnt i 5 og 6. Rapporten skal gis i samsvar med kravene i 7 og kyststaten skal holdes informert om den utvikling som skjer. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 4 Når rapportering skal skje (1) Rapportering i henhold til 5 skal skje når en hendelse medfører: a) utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 813

311 231/87 Hendelser rapportering 73/78, og uansett av hvilken grunn utslippet skjer, herunder for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv til sjøs; eller b) tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker; eller c) utslipp eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser; eller d) skade på, svikt på eller havari av skip med lengde over 15 meter som 1. påvirker skipets sikkerhet, herunder, men ikke begrenset til, kollisjon, grunnstøting, brann, eksplosjon, konstruksjonssvikt, vannfylling eller forskyvning av last; eller 2. forårsaker svekket navigasjonssikkerhet, herunder, men ikke begrenset til, svikt eller havari i styresystemet, fremdriftsmaskineriet, det elektriske generatorsystemet eller viktige navigasjonshjelpemidler om bord. (2) Ved vurdering av om en hendelse kan medføre utslipp eller sannsynlig utslipp bør bl.a. følgende faktorer tas i betraktning: a) Skadens art i form av svikt eller havari av skipet, maskineriet eller utstyret som: 1. påvirker skipets sikkerhet, f.eks. ved kollisjon, grunnstøting, brann, eksplosjon, strukturell svikt, vannfylling eller forskyvning av last; eller 2. resulterer i forringelse av navigasjonssikkerheten, f.eks. ved svikt eller havari av styresystemet, fremdriftsmaskineriet, det elektriske generatorsystem eller nødvendige navigasjonshjelpemidler på skipet. b) Sjø- og vindforhold og trafikktetthet i området på tidspunktet for hendelsen. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 5 Rapportens innhold Rapporten skal inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) identiteten på skip som er innblandet, herunder: 1. skipets navn, kallesignal og nasjonalitet; 2. for skip som har IMO-nummer, skal IMO-nummeret oppgis; 3. skipstype, bruttotonnasje, lengde, bredde og dypgang; 4. hvilke(n) kyststasjon(er) som skipet har samband med, samt opplysning om eventuelt satelittkommunikasjonsutstyr og inmarsatnummer; 5. navn, adresse, teleks- og telefonnummer til skipets eier og representant (befrakter, den som disponerer eller opererer skipet eller disses agenter); b) tidspunkt, sted og hendelsens art; herunder posisjon, kurs og fart på hendelsestidspunktet; c) hvilken mengde og type forurensende/farlig stoff det dreier seg om; herunder: 1. korrekt teknisk betegnelse og konsentrasjon av det farlige eller forurensende stoff, FN-nummer, IMO-fareklasse(r) fastsatt i samsvar med IMDG-, IBC- og IGC-koden, forurensningskategori A, B, C eller D; 2. informasjon om overflatestrålingsnivået som angitt i transportindeks; 3. type og mengde last som er ført og dens plassering om bord på fartøyet; 4. emballasjetype, inkludert identifikasjonsmerker. Spesifiser om det er transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker. Enhetens offisielle registreringsmerke og nummer skal oppgis; d) annen informasjon som anses nødvendig herunder andre skip involvert i hendelsen, assistanse eller berging. Endret ved forskrifter 2 mai 1995 nr. 545 (i kraft 1 juli 1995), 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 815

312 231/87 Hendelser rapportering 6 Tilleggsrapport (1) Enhver som etter denne forskrift er forpliktet til å avgi rapport skal, så vidt mulig: a) supplerer den første rapporten og informere om den videre utvikling; og b) i så stor grad som mulig etterkomme anmodninger om tilleggsinformasjon fra berørte stater. (2) Tilleggsrapporten bør inneholde følgende opplysninger, såfremt disse er relevante: a) skipets tilstand; b) evne til å overføre last/ballast/drivstoff; c) utslippets årsak; d) om utslippet fortsetter og omtrent den mengde som er sluppet ut, samt utslippets sannsynlige omfang; e) været på stedet, sjø-, strøm- og vindforhold; f) beregning av utslippets bevegelser, og om mulig en angivelse av utslippets overflateutstrekning; g) tiltak som er igangsatt i forbindelse med utslippet og skipets bevegelse; h) hvorvidt det er anmodet om assistanse fra andre og om denne er ytet; i) produsent, eller avsender/mottaker hvis produsent er ukjent, av det forurensende eller farlige stoff; j) om det tapte, pakkede skadelige stoff fløt eller sank; k) beregning av mengden og det pakkede skadelige stoffs sannsynlig tilstand. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 7 Rapporteringsprosedyrer (1) Rapporter skal sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Statens forurensingstilsyn med høyest mulig prioritet. (2) For hendelser utenfor norsk farvann skal rapporter sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet. (3) Rapporter sendes fortrinnsvis via maritime radiokommunikasjonssystemer, med en prioritet som er i overensstemmelse med ITUs radioreglement, avhengig av rapportens innhold. (4) Rapporter kan sendes via et ikke-maritimt radiokommunikasjonssystem forutsatt at systemet gir en prioritet som ikke er dårligere enn den som er nevnt i 2. ledd. (5) Dersom skipet er innenfor radiodekningsområdet til et etablert skipsrapporteringssystem, skal rapporten sendes via dette systemet. (6) Rapporteringen skal være i samsvar med IMO Resolusjon 851(20) «General principles for ship reporting systems and ship reporting requirements, including guidelines for reporting incidents involving dangerous goods, harmful substances and/or marine pollutants.» Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000). 8 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller av enkeltvedtak truffet i medhold av denne, straffes etter 427 i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 med bøter eller fengsel inntil 4 måneder eller med begge deler. Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000, tidligere 9). 817

313 231/87 Hendelser rapportering Denne forskrift trer i kraft 6. april Ikrafttredelse Endret ved forskrift 27 juni 2000 nr. 686 (i kraft 1 juli 2000, tidligere 10). 819

314 1269/92 Akutt forurensning varsling 1269/92 Akutt forurensning varsling INNHOLD 1 Definisjon Virkeområde Varslingsplikt Varslingsinstanser Hvem som skal varsles Særskilt om varsling fra luftfartøy Tilsynsmyndighet Ikrafttredelse Forskrift 9. juli 1992 nr om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Fastsatt av Miljøverndepartementet 9. juli 1992 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 39. Endret 31 aug 2001 nr (virkeområdet omfatter ikke lenger kontinentalsokkelen). 1 Definisjon Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder for akutt forurensning riket i norsk økonomisk sone eller som truer å inntreffe i norsk økonomisk sone når forurensningskilden er norsk fartøy eller innretning. Endret ved forskrift 31 aug 2001 nr (i kraft 1 jan 2002). 3 Varslingsplikt Den ansvarlige for akutt forurensning plikter straks å varsle i samsvar med denne forskrift. Denne varslingsplikten påhviler også oppdragstaker som utfører arbeid på vegne av den ansvarlige for forurensningen. Enhver annen enn den ansvarlige for forurensningen har varslingsplikt, med mindre det er åpenbart unødvendig. 821

315 1269/92 Akutt forurensning varsling Denne plikten gjelder også akutt forurensning fra virksomhet som har tillatelse i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 11 (konsesjon). Varslingsplikten gjelder også ved fare for akutt forurensning. 4 Varslingsinstanser Hvem som skal varsles Brannvesenet skal varsles om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra landbasert virksomhet. Nærmeste kystradio skal varsles ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra fartøy. Hovedredningssentralen og Oljedirektoratet skal varsles ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra virksomhet på kontinentalsokkelen. Statens forurensningstilsyn kan utarbeide et system for viderevarsling. 5 Særskilt om varsling fra luftfartøy Luftfartøy som oppdager akutt forurensning skal varsle den enhet av lufttrafikktjenesten som luftfartøyet har kontakt med. 6 Tilsynsmyndighet Statens forurensningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at denne forskrift blir overholdt. 7 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves forskrift av 10. august 1977 om varsling av utslipp av olje eller oljeholdig blanding i sjøen, i vassdrag eller på land. 823

316 663/98 Kloakkutslippsforskriften 663/98 Kloakkutslippsforskriften INNHOLD 1 Virkeområde Definisjoner Ansvar Forbud mot utslipp Strengere eller lempeligere krav ved forskrift Unntak Forurensningsgebyr Straff Ikrafttredelse Forskrift 12. juni 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder Fastsatt av Miljøverndepartementet 12. juni 1998 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 9 nr. 1 og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1 og 114 nr. 4, jf. kgl. res. av 12. oktober Endret 9. juli 1998 nr. 712 og 21. april 1999 nr Virkeområde Forskriften gjelder alle skip i norske vassdrag og territorialfarvann. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Skip: Ethvert fartøy, herunder lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy. 2. Eksisterende skip: Skip som ikke er nytt. Likt med eksisterende skip regnes skip som innkjøpes fra utlandet. 3. Nytt skip: Skip hvor kjølen strekkes, eller som er på et lignende byggetrinn på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. 4. Kloakk: 4.1. Utslipp fra enhver form for toaletter Utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål (skipsapotek, skipshospital mv.) 5. Gråvann: Utslipp av vaskevann o.l. 6. Oppsamlingstank: Tank brukt for oppsamling og lagring av kloakk. 825

317 663/98 Kloakkutslippsforskriften 3 Ansvar Skipets fører er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 4 Forbud mot utslipp Det er forbudt å slippe ut kloakk og gråvann fra skip i vassdrag. Det er forbudt å slippe ut kloakk fra nye skip og eksisterende skip med oppsamlingstank i sjøområder innenfor en avstand av 300 meter fra land (fastland og øyer). Det samme vil gjelde for eksisterende skip uten oppsamlingstank etter en overgangsperiode på 3 år regnet fra forskriftens ikrafttredelse. 5 Strengere eller lempeligere krav ved forskrift Kommunene gis med dette myndighet til ved forskrift å fastsette strengere eller lempeligere krav til utslipp av kloakk og gråvann enn bestemt i 4. Strengere krav skal vurderes opp mot bl.a tilgjengeligheten av tilfredsstillende mottaksanlegg for kloakk. Dersom lempeligere krav vedtas, skal en grundig vurdering av de miljømessige konsekvenser foretas før vedtak fattes. Den enkelte kommune skal, som et ledd i utarbeidelsen av lokal forskrift, ta kontakt med andre kommuner med sikte på samarbeid om felles løsninger for større områder for utslipp som nevnt i 4. Kommunen skal underrette fylkesmannen før slik forskrift fastsettes. 6 Unntak Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. Tilføyd ved forskrift 21 april 1999 nr Forurensningsgebyr For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall 73, eller tvangsmulkt i medhold av lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v Tilføyd ved forskrift 21 april 1999 nr Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter eller fengsel i inntil 4 måneder eller begge deler etter Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr Endret 21. april 1999 nr. 531 (tidligere 6). 827

318 663/98 Kloakkutslippsforskriften 9 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juli For skip i vassdrag som ikke har oppsamlingstank trer bestemmelsen i 4, 1. ledd i kraft 1. juni Endret 16. juli 1998 nr. 712 og 21. april 1999 nr. 531 (tidligere 7). 829

319 AVSNITT -7: Vernetiltak, arbeidsmiljø, helse mv. INNHOLD Side Forskrift av 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger (VMS-forskriften) Forskrift av 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin (Skipsmedisinforskriften) Forskrift av 25. november 1988 nr 940 om kontroll av maritim tjeneste (Kontroll maritim tjeneste) Forskrift av 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde (Sjømannslovens virkeområde)

320 859/97 VMS-forskriften 859/97 VMS-forskriften INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Rederens og plattformsjefens plikter Dokumentasjon Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Miljøforhold på arbeidsplasser a Forbud mot bruk av asbest og andre helsefarlige stoffer Skjerming av maskineri og bevegelig utstyr Forholdsregler ved spesielle arbeider Løfte- og heiseinnretninger Trucker og andre mobile redskaper Kjemikalier Orden og renhold m.v Personlig verneutstyr Redningsline Merking, varselskilt og oppslag Fravik a Gjensidig aksept Straff Ikrafttredelse Forskrift 4. september 1987 nr. 859 om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 1, 9a og 42. Jfr. kgl. resolusjon av 5. april 1963, 1. desember 1978 og 25. mai 1984, samt delegasjonsvedtak av 15. januar 1979 og 6. juni Endret 6. juli 1993, 9. mai 1995, 28. januar 1997, 2. mars 1999 og 11. april 2003 nr. 497, jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF). 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Reder: Den som kontraherer og/eller den som forestår driften av en innretning. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover som nevnt i 1 i Forskrift 2 mars 1999 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger. 833

321 859/97 VMS-forskriften 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjon som departementet har inngått tilleggsoverenskomst med i medhold av Sjødyktighetsloven 9: Det Norske Veritas (DNV) Lloyds Register of Shipping (LRS) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau og Shipping (ABS) 5. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 2 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 3 Rederens og plattformsjefens plikter Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt 1. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 1 Se også forskrift 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystemer for flyttbare innretninger. 4 Dokumentasjon Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 835

322 859/97 VMS-forskriften 5 Godkjennelse systemrevisjon verifikasjon Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 497, i kraft 1 juli Miljøforhold på arbeidsplasser 1. Arbeidsplassene på innretningen skal være beskyttet, og mulighet for oppvarming skal være anordnet slik at alle normale arbeidsoppgaver kan uføres av personer iført vanlig arbeidstøy og verneutstyr. 2. Arbeidsforholdene om bord skal i størst mulig utstrekning legges slik til rette at personer ikke utsettes unødvendig for støv og gasser fra kjemikalier m.m. 3. Tiltak mot støy skal være i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om vern mot støy fastsatt av Sjøfartdirektoratet. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 6a Forbud mot bruk av asbest og andre helsefarlige stoffer 1. Det er ikke tillatt å ta i bruk materialer som inneholder asbest eller andre helsefarlige stoffer. 2. Asbestmaterialer eller andre helsefarlige materialer som trenger reparasjon, skal utskiftes med materialer som ikke er helsefarlig. Tilføyd ved forskrift 28 januar 1997 nr. 123 (i kraft 1 juli 1997). Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 7 Skjerming av maskineri og bevegelig utstyr 1. Fremstående bevegelige deler som motorer, ståltautromler, tannhjul, remmer, svinghjul, koplinger, kjetting og friksjonsoverføringer, aksler og andre maskinelle innretninger som ikke er forsvarlig skjermet ved slik plassering eller konstruksjon, skal være forsynt med forsvarlige verneinnretninger. 2. Maskineri eller rør med høy overflatetemperatur (80 C og derover), og som er plassert slik at det er fare for at noen kan komme i berøring med dem, skal være innkapslet, isolert eller beskyttet på annen fullt betryggende måte. 3. Alle ståltauskiver skal utstyres med inngrepsvern hvor nødvendig. 4. Faste slipeskiver skal ha fast montert øyevern. 5. Det skal være oversikt til motorer o.l. fra det sted hvor disse startes. Om dette ikke er praktisk mulig, skal nødvendig varselskilt plasseres på startstedet. Av varselskiltet skal fremgå at motoren ikke må startes før man har forsikret seg om at dette kan gjøres uten fare. 8 Forholdsregler ved spesielle arbeider 1. Sikkerhetsklarering av risikable arbeidsoppdrag Det skal foretas en risikokartlegging og klassifisering av arbeidsoppgaver i forbindelse med rutinemessig vedlikehold og inspeksjoner om bord. Utførelse av varmt arbeide, vedlikholdsarbeide i fareområder, inspeksjoner i tanker,søyler og pontonger, er eksempler på arbeidsoppgaver som minimum betinger en arbeidstillatelse 837

323 859/97 VMS-forskriften 1.2. For spesielle typer arbeidsoppgaver med risikopotensiale og oppgaver som ikke er av rutinemessig art, skal det i hvert enkelt tilfelle utføres en risikoanalyse/sikker-jobbanalyse, for å kunne planlegge en mest mulig sikker arbeidsutførelse samt kartlegge nødvendige forholdsregler og sikkerhetstiltak. De ansatte som skal utføre arbeidsoppgavene, skal delta i utarbeidelsen av analysene Det skal etableres rutiner og prosedyrer for utstedels av arbeidstillalser og bruk av sikker-jobb-analyser. Slike prosedyrer skal blant annet beskrive ansvarsforhold, plikter, forutsetninger og oppfølging. 2. Sveising Om bord i innretninger skal det være skriftlig instruks for bruk av sveiseutstyret. Av instruksen skal det fremgå hvem som har ansvar for ettersyn av sveiseutstyret, hvem som kan gi tillatelse og hvem som har tillatelse til å sveise om bord Sveiseutstyr m.v. for sveisegassene acetylen og oksygen skal tilfredsstille den til enhver tid gjeldende forskrift utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. 3. Arbeid med høytrykkssprøyter, spyleutstyr m.v Ved høytrykkssprøyting hvor skadelig støv eller gasser kan forekomme, skal åndedrettsorganene, øynene, hendene m.v. beskyttes Ved sprøyting i lukket rom skal det arrangeres tilstrekkelig ventilering En ekstra person skal uavbrutt ha den som bruker sprøytepistol og spyleapparat under oppsikt. Det skal benyttes sikkerhetsseler når det arbeides på steder hvor det er fare for fall Låsing av avtrekker på sprøytepistol er forbudt og avtrekkeren skal være sikret mot utilsiktet utløsning, f.eks. ved en bøyle Personer under 18 år må ikke betjene høytrykkssprøyte eller spyleutstyr Ved høytrykkssprøyting og spyling dannes det statisk elektrisitet. Slik elektrisitet skal fjernes ved at pistolen eller strålestykket jordes Det skal gis instruks for brukere av høytrykkssprøyte og spyleutstyr hvor bl.a. faremomentene ved bruk av dette utstyr fremheves. Det påhviler plattformsjefen å gjøre instruksen kjent ved oppslag om bord. 4. Arbeid i tanker, rom, tunneler m.v. hvor oksygenmangel, giftige eller eksplosjonsfarlige gasser kan forekomme Før noen uten sertifisert åndedrettsbeskyttelse går inn i tanker eller trange, innesluttede rom, e.l. der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen (surstoff), skal man ha forvisset seg om at luften der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll For å kunne utføre denne kontrollen skal det være om bord minst: 2 instrumenter for måling av hydrokarboner (HC). 2 instrumenter for måling av aktuelle helsefarlige gasskonsentrasjoner inklusive hydrogensulfid (H2S). 2 instrumenter for måling av oksygeninnholdet i luften. Nevnte instrumenter skal være sertifisert og skal tilfredsstille kravene til CENE- LEC (European Committee for Electrotechnical Standardization) eller IEC (International Electrotechnical Commission). De som utfører målingene skal ha fått nødvendig opplæring i å kunne anvende instrumentene Alle dører, luker, mannlokk, m.v. i atkomster til slike rom skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning og/eller oksygenmangel som man kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene. Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal 839

324 859/97 VMS-forskriften være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende: FARE DANGER OKSYGENMANGEL LACK OF OXYGEN (Symbol) FARE DANGER GIFTIG GASS POISONOUS GAS (Symbol) FARE DANGER EKSPLOSIV ATMOSFÆRE EXPLOSIVE ATMOSPHERE (Symbol) 4.4. Alle innretninger skal ha om bord en fareplan hvor alle tanker, uventilerte rom, m.v. er angitt med fargekode som angir den fare man skal påakte i disse rom hva angår gasser og/eller oksygenmangel. Fareplanen skal være godt lesbar, og skal settes opp om bord på hensiktsmessige steder. Følgende farger skal brukes for å angi faren i de enkelte rom: Varselgul For giftige gasser/oksygenmangel Varselrød For brann/eksplosjonsfarlige gasser. Rom hvor det kan forekomme både giftige gasser/oksygenmangel og brann/eksplosjonsfarlige gasser, skal merkes med begge de angitte farger Når det må arbeides i tank, rom, e.l. hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates dette kun under forutsetning av at sertifisert trykkluftapparat eller friskluftapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i tank, i trange, innelukkede rom e.l., skal det foretas omhyggelig utlufting med transportable vifter, vindmenn e.l. Så lenge arbeid pågår, skal det være kontinuerlig ventilasjon Før inspeksjoner, opphold eller arbeid igangsettes i tank eller rom hvor det kan være fare for at det kan ha oppstått gassdannelser eller oksygenmangel, samt ved fjerning av rust o.l. fra tank eller rom, skal overordnede varsles og oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres. Så lenge inspeksjonen og arbeidet pågår, skal oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres med korte mellomrom. Arbeidet skal overvåkes av minst to personer hvorav den ene utstyrt med trykkluftapparat og er spesielt trenet i bruken av dette, og den andre er utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr som er sertifisert til bruk i eksplosjonsfarlige områder, for raskest mulig å kunne varsle dersom noe uforutsett skulle inntreffe. 5. Rengjøring og reparasjon av beholdere som har inneholdt brennbare, eksplosive eller giftige stoffer Før arbeid med slike beholdere starter, skal de forsvarlig tømmes, rengjøres og ventileres Beholdere som ikke kan rengjøres fullstendig, skal fylles med vann slik at det bare er et lite område der reparasjonen skal foretas som er vannfritt Personer som skal åpne og rengjøre beholdere skal bære hensiktsmessig verneutstyr. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 841

325 859/97 VMS-forskriften 9 Løfte- og heiseinnretninger 1. Arbeidsvinsjer Arbeidsvinsjer med tilhørende løst og fast tilbehør skal tilfredsstille samme styrkekrav som fastsatt for tilsvarende komponenter i den til enhver tid gjeldende forskrift om laste- og losseinnretninger på skip Vinsjer skal være tydelig merket med største tillatte arbeidsbelastning (kapasitet (SWL)). Ved fastsettelse av tillatt kapasitet skal det tas hensyn til de dynamiske forhold vinsjen skal brukes under. Lufttilførselen til luftdrevne vinsjer skal ikke være høyere enn det trykk som er tilstrekkelig for å oppnå største tillatte arbeidsbelastning. Dokumentasjon fra fabrikanten som viser SWL og det tilsvarende lufttrykk skal være vedlagt eller festet til Kontrollbok for løfteinnretninger Vinsjer skal ha en automatisk brems som trer i funksjon om krafttilførselen svikter. Bremsen skal kunne stoppe vinsjen ved full hastighet under firing av maksimal last Betjeningshåndtaket skal automatisk gå tilbake til stoppstilling når det ikke er betjent. Stoppstilling skal være tydelig markert Det skal ikke benyttes mer ståltau på vinsjen enn at trommelens flenser er minst 1 ståltaudiameter større enn ytterste taulag Sjakler, ståltauskiver og annet redskap skal være sertifisert og ha en sikker arbeidsbelastning (SWL) som minst er lik vinsjens maksimale trekkraft. Ståltau, stropper o.l. skal ha en sikkerhet på minst 5 i forhold til vinsjens maksimale trekkraft. 2. Løfting av personer Løfting av personer med arbeidsvinsj skal bare forekomme som ledd i vedlikeholdsrutiner når andre arbeidsmåter ikke er praktisk mulige. Før løfting av personer med arbeidsvinsj finner sted, skal arrangementet inspiseres av ansvarshavende og det skal utføres en sikker-jobb-analyse. Den person som betjener vinsjen, skal være instruert og utpekt av ansvarshavende Løfting av personer skal bare forekomme med vinsj og med arrangement som er spesielt anordnet og merket for slik bruk, og skal bare finne sted med vinsj med fast drift opp og ned (ikke frifall). Wire-dimensjon må vurderes ikke bare styrkemessig, men også m.h.t. vekt i relasjon til den person som skal løftes. Et arrangement hvor vekt av wire fra kasteblokk til vinsj kan overstige vekt av person og derved skape ukontrollerte forhold, må ikke anvendes Det skal benyttes en spesiell sertifisert stålkurv eller annet like sikkert arrangement for løfting av personer med vinsj Stålkurven skal ha 4 opphengningspunkter og rekkverk på minst 1 m. Gulvet og rekkverket skal være kledd med stålplate eller solid ristverk. Kurven skal være merket med tillatt antall personer. Håndfester skal anordnes på innsiden av kurven Arrangement for løfting av personer skal inspiseres og sertifiseres etter samme krav som for løfteinnretninger. 3. Bevegelige plattformer, inspeksjonsleidere og plattformer Bevegelige plattformer, stillinger o.l. skal betraktes som løfteinnretninger og skal sertifiseres av sakkyndig person i samsvar med forskrift nevnt under nr. 1.1 ovenfor Heisbare eller bevegelige plattformer skal tydelig og varig merkes med maksimal arbeidsbelastning. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 843

326 859/97 VMS-forskriften 10 Trucker og andre mobile redskaper 1. Instruks. Det skal være utarbeidet en detaljert instruks for arbeid med truck om bord. 2. Fører. Truckførere skal være over 18 år og ha gjennomført opplæring i behandling og kjøring av den aktuelle trucktype. 3. Trucker Trucker skal være merket med fabrikat, typebetegnelse, fabrikasjonsnummer og -år, nettovekt og løfteevne ved maksimal løftehøyde og tyngdepunktavstand Trucker som skal anvendes i eksplosjonsfarlig område, skal være spesielt sertifisert for dette og skal være utstyrt som følger: Trucker skal være uten annet elektrisk utstyr enn det som er nødvendig for start og drift Motor, bremser og eksosanlegg skal være effektivt isolert og eventuelt kjølt slik at overflatetemperaturer ikke overstiger 200 C Eksosanlegg skal være utstyrt med komponenter for effektiv gassrensing og gnistslokking Luftinntak skal være utstyrt med flammesperre Motor skal stoppes automatisk ved rusing pga. eksplosiv luftblanding Trucker skal være utstyrt med anordning for bortledning av elektrisk ladning Gaffel skal ha et overflatemateriale som ikke genererer gnister ved støt I tillegg skal alle trucker være utstyrt med: effektiv fot- og parkeringsbrems horn og speil minst ett 2 kg pulverapparat for brannslokking Førerplass skal være effektivt vernet mot fallende last Trucker skal med hensyn til vekt og løfteringer kunne løftes med tilgjengelige kraner om bord. 4. Arbeid med truck Rundt luker og andre åpninger i plan med dekk, kjøreramper o.l., skal det være anbrakt karm eller annet like effektivt arrangement, for å hindre at trucker, paller, last og lignende skyves eller faller ned til lavere nivå. Karmer eller tilsvarende arrangement skal være faste eller avtagbare og skal minst være 120 mm høye. Avtagbare arrangementer skal være like solide som faste, og festet slik at truckgaflene ikke kan løfte eller forskyve dem. Truck skal bare benyttes innenfor oppmerkede felt Dette dekksfelt skal tåle truckens akseltrykk ved maksimal belastning. Maksimalt tillatt akseltrykk skal være angitt ved oppslag. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 11 Kjemikalier 1. Alle typer farlige kjemikalier som blir tatt om bord som f.eks. trikloretylen (tri), kaustisk soda, flytende lut, saltsyre, etc. skal nedtegnes i en spesiell liste med angivelse av nøyaktig teknisk navn, kjemiske og fysiske egenskaper samt plassering om bord. Nødvendig informasjon om helsefare, tiltak i tilfelle ulykker, transport og lagring skal være om bord. 845

327 859/97 VMS-forskriften 2. Kjemikalier skal ikke blandes med andre stoffer uten at virkningen er kjent. 3. Nødvendige forsiktighetsregler iakttas når farlige kjemikalier blir transportert, lagret eller brukt i det daglige arbeidet. Beholdere med farlige kjemikalier skal være forsvarlig merket i henhold til den internasjonale koden for farlig gods. 4. Personellet skal benytte hensiktsmessig personlig verneutstyr ved håndtering av farlige kjemikalier. Personellet skal instrueres om de farer som foreligger og om forsvarlig bruk av verneutstyr under ulike operasjoner. Verneutstyret skal være plassert i særskilte støv- og vanntette skap i områder hvor kjemikalier ofte benyttes. 5. En tilstrekkelig mengde nøytraliserende stoff skal være lett tilgjengelig til nøytralisering av syre som spilles. 6. Sykepleieren eller førstehjelperen skal ha en kopi av listen over farlige kjemikalier. Vedkommende skal være informert om stoffenes giftvirkninger og andre skadelige virkninger og være kvalifisert til å gi førstehjelp ved eventuelle skader/forgiftninger. Nødvendige medikamenter og utstyr for dette skal inngå i førstehjelpsutstyret om bord. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 12 Orden og renhold m.v. 1. Orden Alt avfall, skrap, o.l. skal oppbevares i dertil egnede beholdere Alle slanger, wirer, liner etc. skal være lagret på bestemte steder Alt verne- og sikkerhetsutstyr må oppbevares på bestemt plass når det ikke er i bruk Alt verktøy skal oppbevares i verktøykister, -skap eller -stativer når det ikke er i bruk. 2. Renhold Olje- eller kjemikaliesøl skal straks fjernes. Sagmugg e.l. til bruk ved oljesøl o.l. skal forefinnes om bord Innretningens dekk skal holdes fri for ansamling av vann, snø og is. Drenering skal føres over bord Ved kombinasjon av nr og 2.2. ovenfor skal det være lukket drenering Man skal ikke oppholde seg i messe, rekreasjonsrom eller lugarer iført arbeidstøy og -støvler. 3. Avskjerming. Arbeidsplasser som er spesielt utsatt for vær og vind, skal avskjermes. 4. Lagring Alle rør, borekroner, reservedeler, stålplater og profiler, etc. skal lagres på en hensiktsmessig og forsvarlig måte og kunne sikres for å tåle en krengning som tilsvarer den maksimale krengningsvinkel innretningen kan få ved den antatte skade som definert i stabilitetsforskriften Alle gassflasker skal oppbevares i spesielle beholdere eller være sikret med stålringer Tønner, sekker og andre kolli skal stables på en forsvarlig måte. Egnede paller skal om nødvendig benyttes For dekk m.v. som benyttes for lagring av last skal maksimal lastemengde og tillatt last pr. m 2 være oppgitt. Nødvendig informasjon skal skje ved oppslag. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003) i Forskrift av 20. desember 1991 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger. 847

328 859/97 VMS-forskriften 13 Personlig verneutstyr 1. Generelt Om bord i enhver innretning skal det finnes nødvendig personlig verneutstyr til å verne personellet mot skader og yrkessykdommer Alt verneutstyr skal holdes i god stand til enhver tid, og skal oppbevares i eget skap eller rom om bord. Rommet skal være av en slik størrelse eller skapet plasseres slik at på- og avkledning kan foretas innendørs Plattformsjefen skal påse at nødvendig verneutstyr er om bord, og at dette brukes som forutsatt og at foreskrevne vernetiltak settes i verk Personlig verneutstyr som anskaffes skal være CE-merket 1. Dette gjelder ikke når den flyttbare innretningen befinner seg utenfor EØS-området, og det er vanskelig å skaffe CE-merket utstyr. Utstyret må i så fall være av likeverdig kvalitet som CE-merket utstyr. 2. Hodevern Hodevern skal alltid benyttes utenfor innredninger Hårvern skal om nødvendig benyttes. 3. Hørselsvern Hørselsvern skal benyttes hvor lydtrykknivået overstiger 90 db(a), og verne mot øyeblikkelige og sentvirkende varige hørselsskader. Høyere lydtrykknivå uten bruk av hørselsvern kan dog aksepteres dersom målinger viser at lydtrykket ved de respektive frekvenser ligger under grensekurven i figuren. 849

329 859/97 VMS-forskriften 4. Øyevern. Ved bruk av verktøy, maskiner, maskinsprøyter, etsende væsker eller sveiselys etc. som utsetter øynene for fare skal det brukes beskyttende briller hvis ikke annet vernetiltak gir tilstrekkelig sikkerhet mot øyeskader. 5. Åndedrettsvern Støv- eller gassmasker med filter skal alltid benyttes når det er fare for helseskader ved innånding av luft forurenset av støv, røyk, gasser eller damper Åndedrettsvern som inngår i brannvernberedskap skal ikke benyttes i annen virksomhet Personer med skjegg bør ikke benytte ansiktsmasker for trykkluftapparater, røkdykkerutstyr eller andre vernemasker for åndedrett, med mindre utstyret er slik konstruert at det er overtrykk inne i maskene. 6. Håndvern Solide hansker skal alltid benyttes når det er fare for å bli skadet av skarpe eller varme gjenstander Gummi- eller plasthansker skal alltid benyttes når det arbeides med etsende væsker eller andre kjemikalier. 7. Vernefottøy Vernefottøy skal alltid benyttes utenfor innredning Gummi- eller plaststøvler skal alltid benyttes når det arbeides med kjemikalier. 8. Arbeidsklær Stoffet i vanlige arbeidsklær skal være brannhemmende også etter vask og fremstilt av stoffer som ikke smelter under påvirkning av høy temperatur Når det arbeides med kjemikalier, skal det benyttes arbeidsklær som gir beskyttelse mot vedkommende kjemikalier Alle arbeidsklær skal være i en slik forfatning at de ikke er til hinder i arbeidet eller medfører fare for dem som bærer dem. 9. Arbeidsflytevester og redningsdrakter Det skal benyttes arbeidsflytevest eller redningsdrakt når det arbeides på stilling eller ved usikret åpning mot sjøen Arbeidsflytevestene og redningsdraktene skal underkastes regelmessig kontroll etter anvisninger av fabrikanten. Skriftlig bekreftelse på at slik kontroll er foretatt, skal finnes om bord. 10. Sikkerhetssele og -belte. Når det arbeides i høyden, eller på utsatte steder hvor det kan være fare for å falle ned, så vel utenbords som innenbords, skal det brukes sikkerhetssele eller -belte med tilhørende livline. Et passende antall sikkerhetsseler og -belter med tilhørende liner skal finnes om bord og plasseres lett tilgjengelig. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003) nr. 1.5 trer i kraft 1. juli Jfr. den til enhver tid gjeldende forskrift fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet om personlig verneuststyr som inkorporerer EØS-avtalens vedlegg XXII punkt 1, (Rdir. 89/686/EØF), kap. III om godkjenningsprosedyrer, 15 nr. 3 (verneklasser), 18 (informasjon fra produsent), 22 (personlig verneutstyr utsatt for aldring), 31 (visuell markering), 35 (fall til lavere nivå). (Endret 9 mai 1995 nr ) 14 Redningsline 1. Boretårnet skal så vidt mulig være utstyrt med minst en redningsline eller lignende anordning, installert på en slik måte at personellet kan unnslippe derfra i en nødsituasjon. 2. Redningslinen skal holdes strukket og fri for hindringer. 3. I øvre ende av redningstauet skal det alltid forefinnes minst en mekanisk sleide med brems, klar til bruk. 4. Personellet skal instrueres i bruken av redningslinen. 851

330 859/97 VMS-forskriften 5. Redningslinen skal være sertifisert ubrennbar og ha en sikkerhet mot brudd på minst 10 når den belastes med 150 kp på ugunstigste måte. 6. Redningslinen med bremsen skal funksjonstestes minst hver 3. måned. 7. Krav til redningsline gjelder ikke for ubemannede boretårn. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 15 Merking, varselskilt og oppslag 1. Det skal være et lett forståelig og godt synlig merkesystem om bord. Det skilles mellom følgende typer merking: Varselskilt, forbudsskilt, redningsskilt, førstehjelpsskilt, brannvernskilt, opplysningsskilt og retningsskilt, jfr. NS Skiltene skal være selvlysende eller på annen måte gjøres synlig ved bortfall av normal belysning. Skiltenes farge og skrift m.m. skal være i samsvar med NS Alle skilt og oppslag skal ha skrift på norsk og engelsk. 16 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 16 a Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 nr. 413 (i kraft 1 sept 1999). 853

331 859/97 VMS-forskriften 17 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, 339 nr. 2, jfr. 48a og 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 497 (i kraft 1 juli 2003). 18 Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 1. november Fra samme tid oppheves forskrift av 13. januar 1986 om anordninger på og under dekk og for vernetiltak på norske borefartøyer og andre flyttbare innretninger. 3. 6a trer i kraft 1. juli

332 439/01 Skipsmedisinforskriften 439/01 Skipsmedisinforskriften INNHOLD Kapittel I: Virkeområde og definisjoner Formål Virkeområde Definisjoner Fartøygrupper Kapittel II: Ansvarsforhold og tilsyn Ansvar Tilsyn Kapittel III: Krav til skipsmedisinbeholdningen Generelle krav til skipsmedisinen Særskilte krav til legemidler Skipsmedisinbeholdning Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Tilleggskrav for passasjerskip Skip som frakter farlig last Skipsmedisin for redningsmidler Kapittel IV: Sykelugar, lege om bord Sykelugar Lege om bord Kapittel V: Rekvirering av legemidler til skip Rekvirering Tap av rekvisisjonsrett Kapittel : Oppbevaring av skipsmedisin Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin for redningsmidler Førstehjelpsutstyr Kapittel I: Utlevering og kontroll med skipsmedisin Utlevering av legemidler om bord Ettersyn og kassasjon Dokumentasjon Kapittel II: Legeråd, opplæring, utdannelse, håndbøker Legeråd og evakuering Håndbøker mv Opplæring Kapittel IX: Diverse bestemmelser Fravik Straffebestemmelser Ikrafttredelse Overgangsbestemmelse

333 439/01 Skipsmedisinforskriften Forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 9. mars 2001 med hjemmel i lov av 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) 6-8, lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed 47 og 52, jf. kgl.res. av 13. juni 1969 nr. 3, jf. EØS-avtalen vedlegg XII punkt 16a (direktiv 92/29/EØF). Endret 10. juni 2002 nr. 530, 13 des nr Kapittel I Virkeområde og definisjoner 1 Formål Forskriften har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskriften skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for norske skip. Den gjelder også for redningsmidler på norske skip, jf. 13. Med mindre det fremgår noe annet av de enkelte bestemmelser er følgende unntatt fra forskriften: a) lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap, b) slepebåter som opererer i havneområder, c) flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel når det kan dokumenteres at disse omfattes av beredskap etablert med hjemmel i 9-2 i petroleumsloven 1 som er minst likeverdig med kravene i denne forskrift, d) sjøforsvarets fartøyer, dersom de ikke opprettholder sivile sertifikater. 1 Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. 3 Definisjoner I forskriften menes med: a) passasjerskip: skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy eller tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til sjødyktighetsloven, 1 b) redningsmiddel: livbåt, redningsbåt, redningsflåter og lettbåt, c) rederi: et fartøys registrerte eier, bortsett fra når fartøyet er leid til totalbefraktning eller helt eller delvis drives av annen fysisk eller juridisk person enn eieren på grunnlag av en driftsavtale; i slike tilfeller skal totalbefrakteren, eventuelt den fysiske eller juridiske personen som driver fartøyet, anses som rederiet, 859

334 439/01 Skipsmedisinforskriften d) skipsfører: den som har høyeste myndighet om bord, e) arbeidstaker: enhver som tar tjeneste på norsk skip, herunder praktikanter og lærlinger, unntatt havneloser og landbasert personell som utfører arbeid om bord på skip som ligger ved kai, f) skipsmedisin: legemidler, medisinsk utstyr mv., jf. de ikke-uttømmende lister i vedlegg 1 og 2, g) narkotika mv.: legemidler som er oppført i narkotikalisten, 2 se vedlegg 3, h) utlevering: utlevering av skipsmedisin fra bemyndiget person til rekvirent og pasient og umiddelbar bruk av skipsmedisin av bemyndiget person på pasient, i) farlig last: last som er omtalt som farlig i IMDG-koden, International Maritime Dangerous Goods Code, utgitt av International Maritime Organization (IMO). 1 Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 2 I henhold til forskrift av 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika m.v. 4 Fartøygrupper Med fartøygrupper menes: Fartøygruppe A: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøyer som ikke faller inn under fartøygruppe B. Fartøygruppe B: Havgående fartøyer herunder fartøyer som driver fiske til havs, i farvann mindre enn 150 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse eller 175 nautiske mil fra nærmeste havn med mulighet for medisinskfaglig assistanse dersom de i tillegg kontinuerlig oppholder seg innenfor rekkevidden til en helikoptertjeneste. Fartøygruppe C: Fartøyer som driver havnetrafikk og fartøyer som oppholder seg enten inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen eller som ikke har annen lugarinnretning enn et styrehus. Kapittel II Ansvarsforhold og tilsyn 5 Ansvar Rederiet har det overordnede ansvar for at skipet til enhver tid oppfyller kravene i denne forskrift. Anskaffelse og fornyelse av skipsmedisin skal skje uten kostnader for arbeidstakerne. Skipsføreren har ansvaret for at pliktene etter forskriften etterleves. Skipsfører kan delegere utlevering og ettersyn av skipsmedisin til en eller flere arbeidstakere, spesielt utpekt på grunn av sine kvalifikasjoner, jf. 18, 21 og Tilsyn Sjøfartsdirektoratet, eller den det gir myndighet, fører tilsyn med at rederi og skipsfører overholder bestemmelsene i forskriften. 861

335 439/01 Skipsmedisinforskriften Kapittel III Krav til skipsmedisinbeholdningen 7 Generelle krav til skipsmedisinen Skipsmedisin om bord skal ved anskaffelse holde et kvalitetsnivå med hensyn til egenskaper, pakning og merking, tilsvarende de krav som stilles til slikt materiell som markedsføres i Norge. Merkingen skal være på norsk og engelsk. Krav om norsk eller engelsk merking kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at de som skal forestå utlevering av skipsmedisin i skip fullt ut forstår merkingen. 8 Særskilte krav til legemidler Legemidlene skal være pakket i solid og hensiktsmessig emballasje som tydelig angir legemidlets generiske navn. Legemidlene skal være merket med salgsstedets navn, produsent, produksjonsnummer, holdbarhetsdato, oppbevaringsbetingelser og bruksveiledning. Art og mengde av virkestoff skal fremgå av merkingen. 9 Skipsmedisinbeholdning Skip skal være utstyrt med en skipsmedisinenhet inneholdende skipsmedisin som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartøygruppe, jf. 4. Fiske- og fangstfartøyer som opererer innenfor fartsområde bankfiske II, jf. forskrift om fartsområder 1 21, kan utstyres som fartøygruppe B, jf. første ledd. Fartøy under 15 meter som tilhører fartøygruppe C og fartøy med tillatelse til begrenset passasjerbefordring, kan i stedet for skipsmedisinenhet i samsvar med første ledd utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr. Skipsmedisinenheten skal til enhver tid inneholde tilstrekkelig mengde skipsmedisin. Ved denne vurdering skal det blant annet tas hensyn til antall arbeidstakere, reisens varighet, bestemmelsessted og anløpshavner, typer arbeid som skal utføres i løpet av reisen, lastens art og faktisk fartsområde. 1 Forskrift av 4. november 1981 nr om fartsområder. 10 Tilleggskrav for skip over 500 bruttotonn Skip over 500 bruttotonn skal i tillegg til de øvrige krav som følger av forskriften, ha nødvendig førstehjelpsutstyr i maskinrom og bysse. 11 Tilleggskrav for passasjerskip Rederiet skal i samarbeid med lege eller farmasøyt sørge for at passasjerskip til enhver tid er ut- 863

336 439/01 Skipsmedisinforskriften rustet med nødvendig skipsmedisin. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det bl.a. tas hensyn til antall passasjerer og deres behov, reisens varighet og faktisk fartsområde. Passasjerskip med sertifikat for 100 passasjerer eller mer skal ha om bord akuttmedisinsk koffert med legemidler. Med akuttkoffert menes koffert eller lignende med innhold av legemidler og medisinsk utstyr, som kan anvendes av tilstedeværende lege i behandling av alminnelige, akutte medisinske sykdomstilstander. 12 Skip som frakter farlig last Skip som frakter farlig last skal være utstyrt med de legemidler som er angitt som nødvendige for behandling av forgiftningstilfeller angitt i MFAG, jf. 25. Dersom det kan dokumenteres at andre legemidler er likeverdige eller bedre enn det som følger av MFAG, så kan skipet være utstyrt for alternativ behandling av forgiftningstilfeller. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. Legemidler og medisinsk utstyr som må medbringes i henhold til første ledd, og bruksrettledninger, jf. 25, skal oppbevares i forseglet koffert. Kofferten skal være tydelig merket med «førstehjelp ved forgiftninger», dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Enhver ferge som drives under forhold som ikke alltid gjør det mulig innen en tilstrekkelig frist eller med et tilstrekkelig varsel å kjenne arten av de farlige stoffer som fraktes, skal i forseglet koffert medføre legemidler, medisinsk utstyr og rettledning for førstehjelpsbehandling i samsvar med første ledd. For slik ferge i fast rute der overfarten skal vare under to timer, kan likevel legemidlene begrenses til slike som må gis i ytterste nødstilfeller innen et tidsrom som ikke overskrider overfartens normale varighet. Liste over legemidler og medisinsk utstyr må settes opp i samråd med lege. 13 Skipsmedisin for redningsmidler Redningsmidler skal være utstyrt med skipsmedisin som angitt i vedlegg 1 og 2, med de presiseringer som følger av kap.. Kapittel IV Sykelugar, lege om bord 14 Sykelugar Skip skal ha sykelugar hvis det er nødvendig ut fra mannskapets størrelse, passasjerantall, reisens varighet og faktisk fartsområde. 15 Lege om bord Skip med et mannskap på 100 arbeidstakere eller flere på en utenriksreise som overstiger tre døgn, skal ha en lege om bord med ansvar for den medisinske behandling av arbeidstakerne. Andre skip skal ha lege om bord dersom det er nødvendig. Ved vurdering av hva som er nødvendig, skal det blant annet tas hensyn til risiko og fartsområde mv. 865

337 439/01 Skipsmedisinforskriften For passasjerskip gjelder i tillegg kravene i forskrift av 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.v. 25. Kapittel V Rekvirering av legemidler til skip 16 Rekvirering Skipsfører, rederi eller den lege som er tilknyttet rederiet, har etter forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek, 1 rett til å rekvirere de legemidler som skal være om bord i skip. Ved behov for øyeblikkelig hjelp plikter skipsfører å skaffe til veie nødvendig skipsmedisin så raskt som mulig. Rederiers og skipsføreres rett til å rekvirere narkotika mv. er begrenset til legemidler og mengder angitt i vedlegg 3. Statens helsetilsyn kan gi skipsverft og firmaer som leverer redningsmidler til skip, tillatelse til å rekvirere legemidler til nybygg, jf. forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek. 1 Det kan stilles særskilte krav til slik tillatelse. Legemidler som rekvireres skal være lovlig omsatt i det land de utleveres fra og være av tilfredsstillende kvalitet, jf. 7 og 8. Et hvert innkjøp av narkotika mv. skal føres i kontrollboken, jf. 25. Ved innkjøp av skipsmedisin skal skipsfører påse at selger utsteder en fortegnelse på norsk eller engelsk i 2 eksemplarer over de leverte varer. Fortegnelsen skal oppbevares om bord frem til neste sakkyndige ettersyn etter 22. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. 17 Tap av rekvisisjonsrett Dersom sosial- og helsedirektoratet finner at skipsførers eller rederis rekvirering av reseptpliktige legemidler er uforsvarlig, kan dennes rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler, gitt i medhold av forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, 1 tilbakekalles. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Kapittel Oppbevaring av skipsmedisin 18 Oppbevaring av skipsmedisin Skipsmedisin skal oppbevares slik at den holdes i god stand. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. Skip i fartøygruppe A og B skal være utstyrt med låsbart medisinskap. I skip med sykelu- 867

338 439/01 Skipsmedisinforskriften gar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten, jf. 9. Narkotika mv. skal alltid oppbevares innelåst. Legemidlene i skipsmedisinenhetene skal ordnes etter bruksområde, jf. vedlegg 1. Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk skal oppbevares adskilt fra legemidler. 19 Skipsmedisin for redningsmidler Skipsmedisin for redningsmidler skal oppbevares i vanntette, forseglede beholdere tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr og med dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes i beholderen. På fartøyer som ligger ubevoktet i havn, herunder fiske- og fangstfartøyer, frakteskuter og lokale ferger, skal det ikke oppbevares narkotika mv. i redningsmidler. Narkotika mv. til redningsmidlene skal for disse fartøyer pakkes i egne, vanntette beholdere, og oppbevares på lett tilgjengelig sted slik at de lett kan medbringes i en krisesituasjon. Det er skipsførers ansvar å sørge for sikker oppbevaring når fartøyet er forlatt ved kai. Redningsmidlene skal påføres tydelig merking som sier at de ikke inneholder narkotiske legemidler. 20 Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr, jf. 9 og 10, skal oppbevares i veske, koffert, skap e.l. som skal være tydelig merket med at det inneholder førstehjelpsutstyr, dato for siste ettersyn og dato som angir hvor lenge utstyret er holdbart. Liste over innholdet skal finnes sammen med utstyret. Kapittel I Utlevering og kontroll med skipsmedisin 21 Utlevering av legemidler om bord Utlevering av legemidler om bord skal bare foretas av skipsføreren eller de han gir fullmakt. Utlevering skal bare skje ved behandling av ombordværende personer. Utlevering skal som hovedregel skje etter kontakt med lege eller etter skriftlige instrukser gitt på forhånd av lege. Utlevering av legemidler skal nedtegnes av den som utleverer legemidlet. Utleveres noe legemiddel i større mengde enn den som umiddelbart anvendes, skal det leveres i egnet emballasje påført legemidlets navn og bruksanvisning. Det må vises særskilt aktsomhet ved utlevering av narkotika mv. Et hvert uttak av narkotika mv. skal føres i kontrollboken, jf Ettersyn og kassasjon Skipsmedisin skal underlegges sakkyndig ettersyn minst en gang hver tolvte måned. Kontrollen kan i unntakstilfeller utsettes i opptil fem måneder. Utført ettersyn skal dokumenteres, jf. fjerde ledd. Med sakkyndig ettersyn menes ettersyn av farmasøyt eller lege. 869

339 439/01 Skipsmedisinforskriften For skip med sikkerhetsstyringssertifikat, jf. sjødyktighetsloven 1 femte kapittel med tilhørende forskrifter, kan sakkyndig ettersyn foretas hvert tredje år, forutsatt at skipsfører eller den han gir fullmakt, jf. 5, foretar tilsvarende ettersyn av legemidler og medisinsk utstyr, jf. første ledd, minst en gang hver tolvte måned. Sikkerhetsstyringssystemet skal inneholde prosedyre for kontroll og ettersyn av skipsmedisin. Skipsmedisin i redningsmidler skal i tillegg til ettersynet etter første og annet ledd kontrolleres av skipsfører eller den han gir fullmakt en gang hver måned. Skipsmedisin i oppblåsbare redningsflåter skal etterses ved den årlige kontroll av godkjent servicestasjon, jf. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS). Ved ettersynet skal det kontrolleres at skipsmedisinen er i samsvar med kravene i forskriften, at det oppbevares på korrekt måte, at holdbarhetsdatoer ikke er overskredet og at utlevering av legemidler er nedtegnet, jf. 21. Det må kontrolleres at beholdningen av narkotika mv. er i samsvar med kontrollboken og eventuelt avvik må protokolleres og nærmere forklares. Legemidler til kassasjon skal normalt innleveres til apotek eller lignende. Ved destruksjon av legemidler om bord skal dette skje på forsvarlig måte. 1 Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighet m.v. 23 Dokumentasjon Dokumentasjon på utført ettersyn skal for den enkelte artikkel skipet, herunder redningsmidlene, er pliktig til å medbringe, angi: a) fastsatt mengde om bord i henhold til denne forskrift, b) opptalt mengde ved ettersyn og c) merknader om begrenset holdbarhet mv. Dokumentasjonen skal være datert og signert, og ved sakkyndig ettersyn også påført vedkommendes persons virksomhets eller myndighets stempel. Dokumentasjonen på utført ettersyn skal oppbevares om bord og skal på anmodning forevises Sjøfartsdirektoratet og sosial- og helsedirektoratet eller den disse har gitt myndighet til det. All dokumentasjon om foretatte ettersyn, jf. 22, og utlevering av legemidler, jf. 21, skal oppbevares om bord i minst tre år. Endret ved forskrift 10 juni 2002 nr Kapittel II Legeråd, opplæring, utdannelse, håndbøker 24 Legeråd og evakuering Skip skal få gratis råd fra lege ved sykdom eller ulykkestilfeller formidlet gjennom kystradiostasjonene eller fra den medisinske nødmeldetjenesten. Evakuering av pasient med luftambulanse eller redningshelikopter fra skip i områder under norsk redningstjenestes ansvar, skal organiseres av vedkommende redningssentral i samarbeid med den medisinske nødmeldetjeneste. 871

340 439/01 Skipsmedisinforskriften 25 Håndbøker mv. Skipet skal være utstyrt med tilstrekkelig håndbøker mv. til å sikre at førstehjelp og annen medisinsk behandling kan utføres faglig forsvarlig. Skip skal ha følgende om bord: a) Et eksemplar av denne forskriften. b) Innbundet og paginert kontrollbok til innføring av innkjøp, utlevering og innsending for destruksjon av narkotika mv., jf. 16 og 21. c) Egnet førstehjelpshåndbok på norsk og engelsk beregnet til skip. Førstehjelpshåndbok skal oppbevares sammen med utstyret av legemidler mv. Krav om norsk eller engelsk førstehjelpshåndbok kan fravikes, dersom det kan dokumenteres at skipets mannskap er språkkyndig i samsvar med førstehjelpshåndboken som medbringes. d) Kort rettledning om førstehjelp, som skal oppbevares sammen med skipsmedisinen i det enkelte redningsmiddel. Rettledningen skal være på egnet språk og skal på skip som går i norske farvann være på norsk og engelsk. Skip som transporterer farlig last, jf. 12, skal i tillegg ha om bord boken «Medical first aid guide for use in accidents involving dangerous goods (MFAG)» eller «Veiledning for medisinsk førstehjelp» utgitt av International Maritime Organization. 26 Opplæring Skipsføreren og de han gir fullmakt til utlevering og bruk av skipsmedisin på pasient om bord skal ha gjennomgått godkjent opplæring, jf. forskrift om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip. 1 1 Forskrift av 29. april 1998 nr. 398 om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip. Kapittel IX Diverse bestemmelser 27 Fravik Sosial- og helsedirektoratet, eller den det gir myndighet, kan når særlige grunner foreligger fravike forskriftens krav. Fraviket må være nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. 28 Straffebestemmelser Overtredelse straffes med bøter i henhold til 339 nr. 2 i straffeloven, 1 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 1 Den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr

341 439/01 Skipsmedisinforskriften Denne forskrift trer i kraft 1. juni Ikrafttredelse 30 Overgangsbestemmelse Det enkelte skip skal være utrustet i henhold til denne forskrift ved første årlige sakkyndige ettersyn, jf. 22, etter 1. juni 2001 og senest innen 1. juni Skip som i medhold av første ledd inntil videre ikke er utrustet etter forskriften her, skal være utrustet i samsvar med forskrift av 11. desember 1981 nr om legemidler m.v. på skip inntil overgangsperioden er tilbakelagt. Forskrift av 11. desember 1981 nr om legemidler m.v. på skip oppheves 1. juni VEDLEGG Vedleggene til forskriften kan finnes hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside 875

342 940/88 Kontroll maritim tjeneste 940/88 Kontroll maritim tjeneste INNHOLD 1 Definisjoner Virkeområde Kontrollmyndighet m.v Kontrollens omfang Kontrollplikt, personomfang m.v Gjennomføring av kontroll Innsending av melding til sentralregister Sjøfartsbok/fartsoppgave Mannskapsliste Gebyrer Avvik Overtredelse Ikrafttredelse Forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste Fastsatt ved kgl.res. av 25. november 1988 med hjemmel i lov av 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v., jfr. kgl.res. av 1. oktober Fremmet av Utenriksdepartementet. 1 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Fartøy: Skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger. b) Arbeidsgiver: Rederi eller annen arbeidsgiver. c) Kontrollmyndighet: 1. Norsk utenriksstasjon nærmere angitt arbeidskontor i Norge eller annen offentlig institusjon som er spesielt bemyndiget til å føre offentlig kontroll ihenhold til denne forskrift. 2. Arbeidsgiver/skipsfører som fører forkontroll i henhold til denne forskrift. d) Skipsfører: Fører av fartøy, herunder plattformsjef. e) Maritim tjeneste: Tjeneste på fartøy. 877

343 940/88 Kontroll maritim tjeneste 2 Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for tjeneste både på fartøy registrert i norsk ordinært skipsregister og i norsk internasjonalt skipsregister, jfr. dog 5 nr Bestemmelsene i lov av 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. og denne forskrift gjelder ikke på utenlandsk fartøy. Norske arbeidstakere må selv kunne dokumentere sin tjeneste på utenlandsk fartøy når dette kreves av hensyn til norske bestemmelser. 3 Kontrollmyndighet m.v. Skipsføreren, rederiet og arbeidsgiveren har ansvaret for at forkontrollen blir gjennomført, og at forholdene legges til rette for den offentlige kontroll. Offentlig kontroll av maritim tjeneste i henhold til denne forskrift utføres av kontrollmyndighet som nevnt i 1, bokstav c nr. 1, og ledes av vedkommende direktorat som gir nærmere retningslinjer for kontrollen. 4 Kontrollens omfang Det skal kontrolleres at: a) Ansettelsesforholdet er i samsvar med bestemmelser fastsatt i lov, forskrift eller avtale. b) Arbeidstakeren har de kvalifikasjoner som kreves til den aktuelle stilling. c) Foreskreven helseerklæring foreligger. d) Arbeidstakerens vernepliktsforhold ikke er til hinder for tjenestegjøring til sjøs (utenriks fart). e) Sjøfartsbok eller fartsoppgave er utstedt. 5 Kontrollplikt, personomfang m.v. 1. Arbeidsgiveren skal påse at den kontroll som er nevnt i 4 blir foretatt, og at dokumentasjon for dette er tilgjengelig til enhver tid. Utlending som ikke er bosatt i Norge og er ansatt av utenlandsk arbeidsgiver for å betjene passasjerer på turistskip, er bare underlagt forkontroll i henhold til 4 bokstavene a og c. Kontrollen foretas av skipsføreren. Ved tiltredelse i nytt ansettelsesforhold skal det for person som innehar stilling i henhold til fartøyets bemanningsoppgave, eller som inngår i den maritime tilleggsbemanning, foretas offentlig kontroll. Det samme gjelder for person som ansettes av rederiet, og som ikke kommer inn under dette ledds første punktum. Det skal skriftlig bekreftes at ansettelsesavtalen er forevist kontrollmyndigheten, og at det er dokumentert at de krav som fremgår av 4 er oppfylt. 2. Kontroll ved offentlig myndighet skal for arbeidstaker nevnt i nr. 1 tredje ledd foretas også når det i ansettelsesavtalen gjøres endring som vil innebære at ansettelsesvilkårene ikke er i overensstemmelse med tidligere inngått avtale eller med eventuell tariffavtale som kommer til anvendelse på ansettelsesforholdet. 3. Når ansettelsesforholdet opphører foretar skipsføreren den nødvendige kontroll, herunder med at arbeidstakeren har fått det han har krav på i henhold til lov og tariffavtale. 879

344 940/88 Kontroll maritim tjeneste 4. Unntatt fra kontroll i henhold til denne forskrift er: a) Arbeidstaker på fartøy under 100 brutto reg.tonn. b) Arbeidstaker på fiske- eller fangstfartøy når det brukes som sådant. c) Arbeidstaker på fartøy i fart på norske innsjøer og elver. d) Person som tjenestegjør på fartøy tilhørende Forsvaret. e) Person som bare arbeider om bord mens fartøyet ligger i havn. f) Person som bare foretar inspeksjon om bord. 5. Vedkommende direktorat foretar kontroll basert på bemanningsoppgaven, opplysninger fra den enkelte arbeidsgiver, tilsynsbesøk om bord og andre opplysninger som måtte være tilgjengelige. 6 Gjennomføring av kontroll 1. Kontroll i forbindelse med tiltredelse i nytt ansettelsesforhold, jfr. 5 nr. 1, foretas før tiltredelsen. Dersom det ikke er mulig å foreta offentlig kontroll før tiltredelsen, skal denne foretas i første havn hvor slik kontroll er mulig. 2. Arbeidstakeren må fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon slik at arbeidsgiveren kan foreta kontroll av de krav som fremgår av 4. Ved offentlig kontroll må arbeidsgiveren fremlegge ansettelsesavtale samt tilfredsstillende dokumentasjon av at forholdene i 4 er kontrollert. Slik dokumentasjon skal omfatte offentlig attestert kopi av sertifikatet dersom sertifikatet ikke fremlegges. Vedkommende kontrollmyndighet kan kreve at arbeidstakeren møter fram personlig. 7 Innsending av melding til sentralregister 1. For arbeidstaker som omhandles i 5 nr. 1 tredje ledd skal arbeidsforholdet registreres i et sentralregister. 2. Kontrollmyndighet sender melding om tiltredelse i nytt ansettelsesforhold, jfr. 5 nr. 1 tredje ledd. Arbeidsgiver sender melding når arbeidstakeren fratrer ansettelsesforholdet. 3. For arbeidstaker som ikke er fast ansatt skal det også gis melding når han skifter fartøy i forbindelse med avspasering av ferie eller fritid eller av andre årsaker, og ved avbrudd i tjenesten som ved permittering, sykdom, velferdspermisjon o.l. 4. Melding sendes til nærmere angitt institusjon. Vedkommende direktorat, gir nærmere retningslinjer for meldingens form og innhold. 8 Sjøfartsbok/fartsoppgave 1. Utstedelse Arbeidstaker som skal tjenestegjøre på kontrollpliktig norsk fartøy, og som er underlagt kontroll ihenhold til 5 nr. 1, skal ha enten norsk sjøfartsbok eller fartsoppgave. Til utlending utstedes fartsoppgave. For utlending som ikke er bosatt i Norge, og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgiver for å betjene passasjerer på turistskip, utstedes fartsoppgave bare når arbeidstakeren krever å få slik oppgave. Til norsk statsborger utstedes sjøfartsbok. Sjøfartsbok kan dessuten utstedes til utlending som får norsk sertifikat. Fartsoppgave utstedes av offentlig kontrollmyndighet i Norge eller i utlandet. Sjøfartsbok kan bare utstedes av offentlig kontrollmyndighet i Norge. 881

345 940/88 Kontroll maritim tjeneste Når sjøfartsbok utstedes til norsk statsborger, utfylles også den erklæring som gir den gyldighet som identitetsbevis. Ved utstedelse av sjøfartsbok til utlending, makuleres denne erklæring. 2. Påtegninger Påtegning om sertifikater og andre kvalifikasjoner som er bestemt innført i sjøfartsbok eller fartsoppgave, skal foretas av offentlig kontrollmyndighet. Det samme gjelder opplysninger om militære forhold. 3. Innføring av fartstid a) I sjøfartsbok og fartsoppgave skal innføring av fartstid foretas av skipsfører. Dersom slik innføring ikke er foretatt, kan den foretas av kontrollmyndighet som nevnt i 1 bokstav c. b) Fartstid regnes fra og med tiltredelsesdagen til og med fratredelsesdagen, med fradrag for avbrudd i tjenesten p.g.a. sykdom, permittering, velferdspermisjon og lignende lengre tids tjenesteavbrudd. c) Arbeidsgiveren skal oppbevare dokumentasjon av arbeidstakernes fartstid inntil slik dokumentasjon ikke lenger kan antas å ha betydning for deres opparbeiding eller vedlikehold av sertifikatrettigheter. 4. Vedkommende direktorat gir nærmere bestemmelser om form og innhold for sjøfartsbok og fartsoppgave, og om hvilke påtegninger og innføringer som skal foretas. 9 Mannskapsliste Rederiet og skipsføreren skal føre oppgave over hvilke arbeidstakere som til enhver tid befinner seg om bord på det enkelte fartøy. Vedkommende direktorat eller annen offentlig myndighet kan kreve å få utlevert slike oppgaver. 10 Gebyrer For offentlig kontroll av maritim tjeneste og utstedelse av fartsoppgave som foretas av norsk utenriksstasjon, betales gebyr i henhold til gjeldende gebyrtariff som er fastsatt med hjemmel i lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten. 11 Avvik Vedkommende direktorat kan i særlige tilfelle tillate avvik eller stille andre krav enn fastsatt i denne forskrift, når dette ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. 12 Overtredelse Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgelig Straffelov av 22. mai nr. 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. 13 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 15. juni 1987 om mønstring av arbeidstakere på fartøy. 883

346 222/86 Sjømannslovens virkeområde 222/86 Sjømannslovens virkeområde INNHOLD Kapittel I: Generelle bestemmelser Sjømannslovens virkeområde Definisjoner Selvstendig næringsdrivende Kapittel II: Fiske- og fangstfartøyer Fiske- eller fangstfartøy under 100 brutto registertonn Fiske- eller fangstfartøy på 100 brutto registertonn og derover Unntak for fiske- og fangstfartøyer Kapittel III: Flyttbare innretninger Flyttbare innretninger Unntak for flyttbare innretninger Kapittel IV: Forskjellige bestemmelser Utenlandske skip, som disponeres av norsk rederi Ikrafttredelse Forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde Fastsatt ved kgl.res. av 31. januar 1986 med hjemmel i sjømannslov 30. mai 1975 nr tredje og fjerde ledd og 2 bokstav b. Fremmet av Handels- og skipsfartsdepartementet. Endret 23. desember 1988 og 27. november 1992 nr Kapittel I Generelle bestemmelser 1 Sjømannslovens virkeområde 1. Med de unntak og særbestemmelser som følger av denne forskrift får sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 anvendelse for alle som har sitt arbeid på norske skip, fiske- og fangstfartøyer og flyttbare innretninger sålangt ikke annet følger av arbeidsmiljøloven og forskrift av 27. november 1992 nr. 870 om arbeidervern og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. 2. Unntatt fra loven er personer som a) bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn, b) bare foretar inspeksjon om bord, c) gjør tjeneste på sjøforsvarets skip, unntatt sivilt personell på skip befraktet av sjøforsvaret, 885

347 222/86 Sjømannslovens virkeområde d) personer som omfattes av tjenestemannsloven 4. mars 1983 nr. 3 for så vidt angår sjømannslovens 3, 5, 5A, 7, 14, 15, 16, 19, 20, 20A, 20B, 21, 22 og I den utstrekning sjømannsloven etter lovens 1 eller denne forskrift ikke er unntatt for arbeidstaker som er ansatt av andre enn rederiet, gjelder sjømannsloven eller forskrift gitt med hjemmel i loven slik at arbeidsgiver trer i rederiets sted. Endret 27. november Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Flyttbare innretninger: flyttbare innretninger som ikke er å anse som skip, og som skal brukes til undersøkelse etter, utnytting, lagring eller transport og undersjøiske naturforekomster, eller til hjelp for slik virksomhet. 2. I sjømannsloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven likestilles: a) Skipsfører: plattformsjef, fører av fartøy og flyttbar innretning, b) sjømann: arbeidstaker, c) hyre: lønn eller annen godtgjørelse for arbeid utført i tjenesten, herunder lott eller annen prosentandel i fangst, d) havn: etablert kontakt med transittbase i land unntatt de i lovens 1, 24 og 44 nevnte tilfelle. Endret 27. november Selvstendig næringsdrivende For personer som arbeider om bord som selvstendig næringsdrivende, får følgende bestemmelser i loven anvendelse: 4 om lavalder m.v., 26 om legeundersøkelse, unntatt femte og syvende ledd, 27 om omsorgsplikt ved sykdom og skade, 28 nr. 1 annet ledd og nr. 3 annet ledd for så vidt angår statens plikt til å dekke utgifter til sykepleie i utlandet som offentlig trygd ikke dekker og til reise med underhold til bosted i Norge ved tuberkulose, sinnslidelse eller kjønnssykdom, 29 om statens plikt til å refundere utlegg i forbindelse med sjømannens sydom og skade, 30 om skipsførerens plikter i forbindelse med dødsfall og begravelse, 31 for så vidt angår statens plikt til å dekke utgifter ved begravelse m.v., 39 om plikt til å rette seg etter ordre, mannskapets erstatningsansvar m.v., 40 om vern mot ulykker og helseskader, 41 om kosthold og sunnhetsforhold, 43 om ordensregler m.v., 45 om medtakelse av gods m.v., 46 for så vidt angår plikt for skipsføreren til å ta vare på eiendeler som etterlates om bord, 48 om maktmidler, 49 om skipsførerens plikter i tilfelle grovere forbrytelser begås om bord, 51 om lån av norsk utenriksstasjon, 52 om bestemmelser som skal være tilgjengelig for mannskapet. 887

348 222/86 Sjømannslovens virkeområde Kapittel II Fiske- og fangstfartøyer 4 Fiske- eller fangstfartøy under 100 brutto registertonn For den som er ansatt på fiske- eller fangstfartøy under 100 brutto registertonn, når fartøyet brukes som sådant eller til føring av egen fangst eller i forbindelse med andres, gjelder bare følgende bestemmelser i loven: 3 nr. 1 første ledd og nr. 3 om ansettelse for et bestemt tidsrom m.v., 4 om lavalder m.v., 5 om oppsigelsesfrister, unntatt nr. 4, 5A om oppsigelsens form, avgivelse og innhold, 11 om velferdspermisjon, 12 nr. 1 om rett til å fratre tjenesten om bord av særlige grunner, unntatt nr. 1 bokstav f, og nr. 2 første ledd for så vidt angår rett til fri reise med underhold til bostedet, 13 om graviditet og fødsel m.v., 14 om oppsigelsesvern ved sykdom eller skade, 15 om avskjed på grunn av tjenstlige forhold m.v., 16 om fremgangsmåten ved avskjed, 18 om plikter og rettigheter når skipet går tapt unntatt nr. 1 annet ledd for så vidt angår omplassering til tjeneste på et annet skip, 19 om vern mot usaklig oppsigelse unntatt nr. 1 annet ledd, 20 om tvist om usaklig oppsigelse, med mindre dette er regulert ved tariffavtale, 20A om virkninger av usaklig oppsigelse, 20B om attest, 21 om beregning av hyren, 23 om begrensning i adgangen til å gjøre fradrag i hyren, 25 om hyre ved dødsfall, 26 annet ledd om plikt til på forlangende av skipsføreren å underkaste seg legeundersøkelse, 28 om hyre og pleie m.v. ved sykdom og skade, 29 om statens plikt til å refundere rederiet utlegg i forbindelse med sjømanns sykdom og skade, 30 om dødsfall og begravelse, 31 for så vidt angår statens plikt til å dekke utgifter ved begravelse m.v., 40 om vern mot ulykker og helseskader, 41 om kosthold og sunnhetsforhold, 43 om ordensregler, 45 om medtakelse av gods m.v., 47 om erstatning for tapte eiendeler, 51 om lån av norsk utenriksstasjon, 52 om bestemmelser som skal være tilgjengelig for mannskapet. 889

349 222/86 Sjømannslovens virkeområde 5 Fiske- eller fangstfartøy på 100 brutto registertonn og derover For den som er ansatt på fiske- eller fangstfartøy på 100 brutto registertonn og derover, når fartøyet brukes som sådant eller til føring av egen fangst eller i forbindelse med andres, får loven anvendelse med følgende begrensninger: a) I forhold til 3 gjelder: 1. Nr. 1 første ledd om ansettelse i rederiets tjeneste. Skriftlig avtale skal bare opprettes dersom en av partene krever det. 2. Nr. 3 om ansettelse for et bestemt tidsrom m.v., b) 5 nr. 4 gjelder ikke, c) 20 gjelder med mindre tvist om usaklig oppsigelse er regulert ved tariffavtale, d) 27 A om yrkeshemmede sjøfolk gjelder ikke. 6 Unntak for fiske- og fangstfartøyer Når særlige omstendigheter er tilstede, kan Direktoratet for sjømenn 1 bestemme at grupper av personer på fiske- og fangstfartøyer helt eller delvis skal være unntatt fra loven. 1 Sjøfartsdirektoratet i følge forskrift 23. desember 1988 nr Kapittel III Flyttbare innretninger Overskriften endret 27. november Flyttbare innretninger 1. For personer som har sitt arbeid om bord på flyttbare innretninger og som er tilsatt av rederiet eller omfattes av innretningens bemanningsoppgave, gjelder sjømannsloven med følgende begrensning: 7 om rett til å fratre etter seks måneders tjeneste om bord, 8 om rett til fri hjemreise etter lengre tids tjeneste, skal ikke gjelde. Bestemmelsene i 21, 22 og 28 nr. 2 om beregning og utbetaling av hyre skal kunne fravikes ved tariffavtale eller skriftlig avtale mellom partene, godkjent av Direktoratet for sjømenn For personer som ikke omfattes av nr. 1 i denne paragraf gjelder følgende bestemmelser i loven: 4 om lavalder m.v., 18 nr. 1 annet ledd om rett til fri hjemreise m.v., 26 om legeundersøkelse unntatt femte og syvende ledd, 27 om omsorgsplikt ved sykdom og skade, 28 nr. 1 annet ledd og nr. 3 annet ledd for så vidt angår statens plikt til å dekke utgifter til sykepleie i utlandet som offentlig trygd ikke dekker og til reise med underhold til bosted i Norge ved tuberkulose, sinnslidelse eller kjønnssykdom, 29 om statens plikt til å refundere rederiets utlegg i forbindelse med sjømannens sykdom og skade, 30 om skipsførerens plikter i forbindelse med dødsfall og begravelse, 31 for så vidt angår statens plikt til å dekke utgifter ved begravelse m.v., 891

350 222/86 Sjømannslovens virkeområde 39 om plikt til å rette seg etter ordre, mannskapets erstatningsansvar m.v., 40 om vern mot ulykker og helseskader, 41 om kosthold og sunnhetsforhold, 43 om ordensregler m.v., 44 om sjømanns rett til å gå i land i sin fritid, 45 om medtakelse av gods m.v., 46 for så vidt angår plikt for skipsføreren til å ta vare på eiendeler som etterlates om bord, 48 om maktmidler, 49 om skipsførerens plikter i tilfelle grovere forbrytelser begås om bord, 51 om lån av norsk utenriksstasjon. Endret 27. november Sjøfartsdirektoratet i følge forskrift 23. desember Unntak for flyttbare innretninger 1. Utenriksdepartementet kan unnta helt eller delvis fra loven personer som har sitt arbeid på flyttbare innretninger dersom gjennomføring av noen del av forskriften vil medføre overtredelse av en annen kyststats bestemmelser. 2. Utenriksdepartementet kan også i andre særlige tilfeller unnta helt eller delvis fra loven personer som nevnt i nr. 1, samt personer på spesialfartøyer i virksomhet som nevnt i 2 nr. 1 og 2. Endret 27. november Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 9 Utenlandske skip, som disponeres av norsk rederi Utenriksdepartementet kan i særlige tilfeller bestemme at sjømannsloven helt eller delvis skal gjelde for personer som er ansatt på utenlandsk registrerte skip, i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Endret 27. november Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 3. mars Fra samme tid oppheves: a) forskrift om sjømannslovens virkeområde fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember 1980, b) forskrift om unntak fra lavalderbestemmelsen i sjømannslovens 4 første ledd for visse ansatte om bord på fiske- og fangstfartøyer fastsatt av Direktoratet for sjømenn 25. januar

351 AVSNITT -8: Kvalifikasjonskrav INNHOLD Side Forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger (Kvalifikasjonsforskriften)

352 687/03 Kvalifikasjonskrav 687/03 Kvalifikasjonskrav INNHOLD Kapittel 1: Generelle bestemmelser Virkeområde Definisjoner Skipsfører og selskapets plikter Fravik Kvalitetssystem for opplærings- og utdanningsinstitusjoner Utstedelse og oppbevaring av sertifikater og påtegninger Beregning av fartstid Sjømilitær eksamen og tjenestetid Kapittel 2: Grunnleggende beredskaps- og sikkerhetskvalifikasjoner for personell på skip Beredskaps- og sikkerhetsopplæring Kunnskap om språk og regelverk Kapittel 3: Kvalifikasjonskrav for mannskaper uten sertifikatplikt på skip Kvalifikasjonskrav for personell uten sertifikatplikt Kvalifikasjonskrav for spesielle funksjoner Kapittel 4: Sertifikat for fører og styrmenn Sertifikater Sertifikatkrav Fartstid og praktisk opplæring Sertifikatrettigheter Kapittel 5: Sertifikat for maskinister Sertifikater Sertifikatkrav Fartstid og praktisk opplæring Sertifikatrettigheter Kapittel 6: Kvalifikasjonskrav for personell på flyttbare innretninger Helse, sikkerhet- og beredskapskrav Sertifikatpliktige stillinger på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri Kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell og spesielle funksjoner på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri Kvalifikasjonskrav for personell på flyttbare innretninger uten eget fremdriftsmaskineri Fartstid og praktisk opplæring Kapittel 7: Sertifikat for kokker Sertifikatkrav og sertifikatrettigheter Dispensasjon

353 687/03 Kvalifikasjonskrav Kapittel 8: Godkjenning av utenlandsk utdanning og sertifikat Tillatelse til å tjenestegjøre i sertifikatpliktig stilling Godkjenning av sertifikater Midlertidig tjeneste i sertifikatpliktig stilling Søknad om påtegning Utstedelse av påtegning Rettigheter og gyldighet ved påtegning Kapittel 9: Krav til opplæring av personell på visse typer skip Tankskip Roro-passasjerskip og andre passasjerskip Hurtiggående fartøy Passasjerskip under 15 meter Kapittel 10: Gyldighet Gyldighet Fornyelse av sertifikat og duplikat for sertifikat Kapittel 11: Overgangsregler Sertifikatrettigheter etter tidligere lov eller forskrift Sertifikat etter tidligere utdanning Kapittel 12: Avsluttende bestemmelser Dispensasjon Straff Ikrafttredelse, opphevelse m.v Forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 5. juni 1981 nr. 42, om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen, 1, 2, 3 og 5 (jf. kgl. res. av 11. desember 1981 og Handelsdepartementets delegeringsvedtak av 18. desember 1981) og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v., 1, 93 og 106 jf. kgl. res. 5. april 1963 og kgl. res. av 1. desember 1978 om bemyndigelse til Sjøfartsdirektoratet til å utferdige forskrifter i medhold av sjødyktighetsloven, jfr. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56j (direktiv 2001/ 25/EF) og vedlegg XII nr. 16a (direktiv 92/29/EØF). Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Virkeområde (1) Forskriften gjelder for personell som tilsettes på skip som omfattes av den til enhver tid gjeldende forskrift om bemanning av norske skip, for personell på fiske- og fangstfartøy og for personell på flyttbare innretninger. Forskriften gjelder også personell som er tilsatt av selskapet el- 899

354 687/03 Kvalifikasjonskrav ler andre i forbindelse med passasjerbefordring, salg, vedlikehold eller annen tjeneste om bord når dette fremgår av de enkelte bestemmelser. Denne forskrifts 2-1 annet ledd og 2-2 tredje ledd gjelder også for personell på utenlandske passasjerskip i regelmessig fart mellom norske og utenlandske havner. (2) Krav til fører eller dekksoffiser gjelder for seilskip eller maskindrevet skip over 15 meters lengde, og på fiske- og fangstfartøy over 10,67 meters lengde, samt lekter med brutto tonnasje på 100 eller mer i uinnskrenket fart slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Forskriften har særlige bestemmelser om krav til fører på passasjerskip under 15 meter. For personell på seilskip og maskindrevet skip som i henhold til målebrev utstedt før 16. desember 1983 er under 25 brutto register tonn, 1 gjelder ikke kravene i denne forskrift, selv om de har største lengde på 15 meter eller mer, dersom ikke annet er fastsatt i medhold av fjerde eller femte ledd. (3) Krav til maskinoffiser gjelder for maskindrevet skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger med fremdriftskraft på 750 kw eller mer, slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. (4) Sjøfartsdirektoratet kan i enkelttilfeller kreve sertifikat for å gjøre tjeneste som fører på mindre fartøy enn de som er nevnt i annet ledd eller maskinoffiser på skip med mindre fremdriftskraft enn som nevnt i tredje ledd dersom det er nødvendig på grunn av skipets type, virksomhet, maskineri, tekniske utstyr, fartsområde eller andre spesielle sikkerhetsmessige forhold. Likeledes kan Sjøfartsdirektoratet i henhold til Regel I/3 i STCW-konvensjonen, etter en konkret vurdering, redusere eller frita for sertifikatkravet på skip i fart nær kystlandet dersom de grunner som nevnt i første setning gjør det forsvarlig. (5) På hurtiggående fartøy, passasjerskip og tankskip kreves særskilt opplæring som fastsatt i kapittel 9 i denne forskrift. (6) På andre spesielle skip, herunder seilskip, skip av spesiell konstruksjon eller som benytter spesielt maskineri eller utstyr eller utfører transport som ved uhell kan få store miljømessige eller samfunnsmessige konsekvenser, kan Sjøfartsdirektoratet fastsette at skipsfører, dekksoffiser eller maskinoffiser skal ha andre kvalifikasjoner, sertifikater eller påtegning på sertifikat enn de kvalifikasjoner som er spesifisert i denne forskrift. 1 Bruttoregistertonn (BRT) i henhold til måleregler som var i kraft før den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer 1969 trådte i kraft. 1-2 Definisjoner I denne forskrift betyr: (1) Anerkjente standarder for bore- og brønnpersonell: Krav og retningslinjer utarbeidet av eller akseptert av sokkelstatsmyndighet, rettighetshavere og operatører på den aktuelle sokkel og felt. (2) Assessor: Person som er godkjent til å foreta bedømmelse av kompetanse i henhold til Regel I/6 i STCW-konvensjonen. (3) Bemanningsoppgave: Oppgave over bemanning fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. (4) Bruttotonnasje: Bruttotonnasje i henhold til den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 1969 slik denne tonnasjen er angitt i fartøyets gyldige målebrev. Nasjonal bruttoregistertonnasje i henhold til måleregler som var i kraft før den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 1969 trådte i kraft gjelder ikke tonnasjegrenser i henhold til denne forskrift. (5) Certificate of Receipt of Application (CRA): Bekreftelse på at søknad om påtegning er mottatt og akseptert. Dokumentet gir innehaver av utenlandsk sertifikat rett til å gjøre midlertidig tjeneste i sertifikatpliktig stilling på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger inntil sertifikatsøknad er behandlet. 901

355 687/03 Kvalifikasjonskrav (6) Dekksoffiser: Offiser med kvalifikasjoner for dekksoffisersertifikat etter bestemmelsene i kapittel II i STCW-konvensjonen. (7) Fartstid: Tjeneste om bord på et skip som gir kunnskap, innsikt og ferdighet som kreves for utstedelse av et sertifikat eller annet dokumentasjonsbevis i denne forskrift. (8) Fartsområde: For inndeling i fartsområder gjelder det som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. (9) Fart nær kystlandet: Fartsområdet Nord- og Østersjøfart i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. (10) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare. (11) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. (12) Flyttbar innretning med eget fremdriftsmaskineri: Flyttbar innretning som nevnt i nr. 11 som kan dokumentere: a) å holde 5 knops fart i stille vær og uten strøm; og b) holde posisjon ved 20 m/s vind med tilhørende bølger og 2 m/s strøm (13) Fremdriftskraft: Den totale maksimale kontinuerlige merkeytelsen i kilowatt av skipets samlede hovedfremdriftsmaskineri som er angitt på skipets registreringsbevis eller annet offisielt dokument (1 kw = 1,36 HK). (14) Fritidsbåt: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. (15) Funksjon: En oppgave eller et sett av oppgaver, plikter og ansvarsområder, som spesifisert i STCW-koden, som er nødvendig for drift av skip, sikkerhet for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet. (16) Førstemaskinist: Den maskinoffiser som har rang nest etter maskinsjefen, og som overtar ansvaret for skipets mekaniske framdrift og for drift og vedlikehold av mekaniske og elektriske installasjoner om bord i tilfelle maskinsjefen blir ute av stand til å ivareta sine plikter. (17) Gasstankskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de kondenserte gasser eller andre produkter som er oppført i kapittel 19 i den Internasjonale kode for transport av kondenserte gasser i bulk. (18) Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. (19) Hurtiggående fartøy: Et fartøy som kan oppnå en maksimumshastighet i meter pr. sekund (m/s) lik eller større enn: 3,7 0,1667 der = deplasementet tilsvarende konstruksjonsvannlinjen (m 3 ) (20) Hurtiggående passasjerfartøy: a) Utenriks fart: Hurtiggående fartøy som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer. b) Innenriks fart: Hurtiggående fartøy som etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer, og som kan oppnå en hastighet på 25 knop eller mer. (21) Hurtiggående roro passasjerfartøy: Hurtiggående passasjerfartøy med roro lasterom eller rom av særskilt kategori som definert i Sjøsikkerhetskonvensjonens regel II-2/3 eller hurtiggående passasjerfartøy med innretninger som tillater vegtrafikkerende kjøretøy eller skinnegående materiell å kjøre om bord og av fartøyet. (22) Instruktør: Person som er utnevnt av rederiet med ansvar for opplæring om bord i henhold til Regel I/6 i STCW-konvensjonen. (23) Kjemikalietankskip: Skip som er bygd eller ombygd for og benyttet til å føre i bulk hvilke som helst av de flytende produktene som er oppført i kapittel 17 i den Internasjonale kode for transport av kjemikalier i bulk. (24) Lasteskip: Skip som anvendes til transport av last i fast eller flytende form eller skip som av Sjøfartsdirektoratet er sertifisert som lasteskip, og som ikke er passasjerskip eller fiske- og fangstfartøy. (25) Lekter: Fartøy som ikke har eget framdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. (26) Mannskap: Et annet medlem av skipets besetning enn skipsfører eller offiserer. 903

356 687/03 Kvalifikasjonskrav (27) Maskindrevet skip: Skip med maskin som hovedfremdriftsmiddel. (28) Maskinoffiser: Offiser med kvalifikasjoner for maskinoffisersertifikat etter bestemmelsene i kapittel III i STCW-konvensjonen. (29) Maskinsjef: Den overordnede maskinoffiseren som er ansvarlig for skipets mekaniske framdrift og for drift og vedlikehold av mekaniske og elektriske installasjoner om bord. (30) Offiser: Et annet medlem av besetningen enn skipsføreren, og som har denne betegnelsen i henhold til denne forskrift. (31) Oljetankskip: Skip som er bygd for og benyttet til å føre petroleum og petroleumsprodukter i bulk. (32) Omfattende dampanlegg: Anlegg som foruten dampkjele med tilhørende hjelpeutstyr også omfatter dampturbindreven elektrogenerator og dampturbindrevne lossepumper. (33) Operatør: Selskap eller annen sammenslutning som ved tildeling av utvinningstillatelse blir utpekt av sokkelmyndighet til å forestå den daglige ledelse av virksomheten som utføres i medhold av tillatelsen, jfr. petroleumsloven 9. (34) Opplæring om bord: Tjeneste med kontrollert opplæring om bord etter godkjent opplæringsprogram. (35) Overstyrmann: Den dekksoffiser som har rang nest etter skipsføreren, og som overtar kommandoen på skipet i tilfelle skipsføreren blir ute av stand til å ivareta sine plikter. (36) Passasjerskip: Et skip som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip eller sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy i henhold til lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighet m.v. (37) Plattformsjef: Den som har øverste myndighet om bord på flyttbar innretning. (38) Påtegning: Dokument som i henhold til denne forskrift gir innehaver av utenlandsk sertifikat rett til å gjøre tjeneste på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger. (39) Redningsfarkost: Livbåt, mann-overbord-båt, redningsbåt, lettbåt, redningsflåter m.v. (40) Roro-passasjerskip:Passasjerskip med roro-lasterom eller spesiallasterom som definert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS 1974) med endringer. (41) Selskap: Eier av skipet eller enhver annen juridisk eller fysisk person, herunder driftsansvarlig eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet fra eieren, og som ved overtagelse av ansvaret har samtykket i å overta alle plikter og alt ansvar som eieren er pålagt i henhold til denne forskriften. (42) Seilskip: Skip med seil som hovedfremdriftsmiddel. (43) Sjøfartsbok/fartsoppgave: Offentlig utstedt dokument i henhold til gjeldende forskrift om kontroll av maritim tjeneste. (44) Sjøgående skip: Skip med fartsområde 3 eller større. (45) Skipsfører: Den person som har den høyeste myndighet om bord. (46) Sikkerhetsbemanning: Den sikkerhetsbemanningbemanning som skipet er pålagt i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bemanning. (47) Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som reder skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med de krav fastsatt i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikkerhetsstyringssystem. (48) STCW-koden: Nærmere bestemmelser og veiledning vedrørende normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk som vedtatt ved 1995-konferansens resolusjon 2, med senere endringer. (49) STCW-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978, med endringer 1995 og eventuelle senere endringer. (50) Tjenestegjøring: Etter denne forskrift regnes enhver som er satt til å utføre en funksjon som en del av besetningen for å være i tjeneste. 905

357 687/03 Kvalifikasjonskrav 1-3 Skipsfører og selskapets plikter (1) Selskapet skal sørge for at bestemmelsene i Regel I/14 og avsnitt A- I/14 i STCW-konvensjonen er gjennomført og det skal dokumenteres at de angitte kravene blir oppfylt. For skip hvor det er krav om et internasjonalt sikkerhetsstyringssystem (ISM), skal gjennomføringen av kravene dokumenteres i systemet. (2) Skipsføreren og selskapet skal sørge for at personell som gis plikter og ansvar i tilknytting til lasten eller direkte ansvar for lasting, lossing og omsorg for lasten er kvalifisert i henhold til denne forskrift og sjødyktighetsloven 106, og; a) at alle sjøfolk som skal gjøre tjeneste om bord i sertifikatpliktig stilling eller funksjon er i besittelse av et sertifikat som er i samsvar med bestemmelsene i gjeldende lov eller forskrift; og b) at skipet er bemannet i henhold til gjeldende krav til sikkerhetsbemanning; og c) at dokumentasjon og data som vedrører alle sjøfolk som er tilsatt om bord på skipet vedlikeholdes og er lett tilgjengelig, herunder dokumentasjon av data om deres sertifikater, erfaring, opplæring, helsetilstand og dyktighet når det gjelder de pliktene de er satt til å utføre; og d) at sjøfolk, når de blir satt til å gjøre tjeneste om bord på skipet, blir gjort godt kjent med sine ulike plikter og med alle skipets arrangementer og installasjoner, alt utstyr og alle prosedyrer og særskilte forhold ved skipet som har relevans for deres plikter rutinemessig eller i nødsituasjoner; og e) at hele skipets besetning effektivt kan samordne sine gjøremål i en nødsituasjon og ved utførelsen av funksjoner som er avgjørende for sikkerheten eller for å hindre eller begrense forurensning. (3) For flyttbare innretninger skal selskapet og plattformsjef sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt. 1-4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til. For flyttbare innretninger kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene fastsatt i denne forskrift i den utstrekning det er forsvarlig, dersom kravene er uforenlige med kyststatens krav. 1-5 Kvalitetssystem for opplærings- og utdanningsinstitusjoner (1) All virksomhet knyttet til opplæring, bedømmelse og dokumentasjon av kompetanse om bord og i opplærings- og utdanningsinstitusjon vedrørende sjøfolks kvalifikasjoner i henhold til STCW-konvensjonen, skal være godkjent og kontinuerlig overvåket, jfr. Regel I/8 i STCW-konvensjonen. (2) Slik virksomhet skal ha et kvalitetsstandardsystem hvor kvalitetspolitikk, organisasjonsstruktur, ansvarsområder, prosedyrer, målene og de tilknyttede kvalitetsstandardene er spesifisert for ulike kurs og opplæringsprogram. Kvalitetsstandardsystemet skal inkludere systematiske overvåkingsordninger, herunder interne evalueringer av kvalitetssikringen som skal sikre at alle definerte mål oppnås, innbefattet kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og eksaminatorer, jfr. Regel I/6 i STCW-konvensjonen. Kvalitetsstandardsystemet skal være i samsvar med bestemmelsene i Regel I/8 i STCW-konvensjonen. 907

358 687/03 Kvalifikasjonskrav (3) Virksomheten skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Dokumentasjon av kvalitetsstandardsystemet kan kreves innsendt som grunnlag for godkjennelse og er grunnlag for senere revisjoner. (4) Når en godkjent utdanningsinstitusjon benytter underleverandører for å oppfylle kravene i kurs- eller opplæringsprogram skal dette også kvalitetssikres i systemet. 1-6 Utstedelse og oppbevaring av sertifikater og påtegninger (1) Sertifikater og påtegning til sertifikater utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller av den det bemyndiger, på grunnlag av søknad. Annen dokumentasjon som legitimerer adgang til å tjenestegjøre i stilling eller funksjon på skip, fiske- og fangstfartøy eller flyttbar innretning utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. (2) Sertifikat og annen dokumentasjon som legitimerer adgang til å tjenestegjøre i en stilling eller funksjon skal finnes om bord i original form og kunne forevises på forlangende ved kontroll. 1-7 Beregning av fartstid Den fartstid som kreves for utstedelse av sertifikat eller dokumentasjon for kvalifikasjonskrav angitt i STCW-konvensjonen regnes som faktisk tjenestetid om bord fra dag til dag ved normal operasjon av skip, fiske- og fangstfartøy eller flyttbar innretning. 1-8 Sjømilitær eksamen og tjenestetid Sjøfartsdirektoratet bestemmer hvorvidt og i hvilken utstrekning eksamen fra sjømilitær institusjon og sjømilitær tjenestetid kan gi rettigheter etter denne forskrift. Sjømilitær utdanning og opplæring som skal gi kvalifikasjoner i henhold til denne forskrift er underlagt de samme bestemmelser som annen utdanning og opplæring i denne forskrift. Kapittel 2 Grunnleggende beredskaps- og sikkerhetskvalifikasjoner for personell på skip 2-1 Beredskaps- og sikkerhetsopplæring (1) Den som er satt til å ivareta plikter om bord skal ha gjennomgått godkjent grunnleggende opplæring i personlig overlevelsesteknikk eller ha fått tilstrekkelig informasjon og instruksjon i sikkerhetsberedskap i samsvar med avsnitt A-/1 nr. 1 i STCW-koden. (2) Den som skal tjenestegjøre med plikter i beredskaps- eller sikkerhetsfunksjon om bord, herunder opplæring til stilling med slike plikter, skal ved godkjent bevis dokumentere å ha gjennomført og bestått godkjent beredskapsopplæring i personlig overlevelsesteknikker, brannvern og brannslukking, grunnleggende førstehjelp og personlig verne- og miljøsikkerhet i samsvar med avsnitt A-/1, nr. 2 i STCW-koden. Med plikter i beredskaps- eller sikkerhetsfunksjon menes personell som er oppført på skipets alarminstruks. Alle besetningsmedlemmer på hurtiggående passasjerfartøy, uansett hvilken funksjon om bord, skal ha gjennomført og bestått slik opplæring. 909

359 687/03 Kvalifikasjonskrav (3) For underordnet personell som skal tjenestegjøre med plikter i beredskaps- eller sikkerhetsfunksjon på ikke hurtiggående passasjerfartøy med bruttotonnasje under 300 i fartsområde 1 gjelder krav til «Begrenset sikkerhetskurs«godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Kravet til «Begrenset sikkerhetskurs«gjelder kun for underordnet personell som tjenestgjør på denne type passasjerskip i perioden fra 1. mai til 30. september. (4) For personell uten sertifikatplikt på fiske- og fangstfartøy gjelder krav til sikkerhetsopplæring i henhold til den enhver tid gjeldende forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere. (5) Dokumentasjon på opplæring som nevnt i annet og tredje ledd skal ikke være eldre enn 5 år. 2-2 Kunnskap om språk og regelverk (1) Alle som er i tjeneste på et skip skal ha nødvendig språkkunnskap til å kunne kommunisere med hverandre om sikkerhets- og beredskapsforhold og til å kunne forstå sikkerhetsinformasjon ved tekst, symboler og alarmer. (2) Person som skal inngå i den påbudte bemanning eller i eventuell tilleggsbemanning i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bemanning av norske skip med større fartsområde enn liten kystfart, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper i engelsk. Dette innebærer å forstå kommandogivning, skriftlig alarm- og nødinstrukser, skriftlig informasjon vedrørende anvendelse og vedlikehold av redningsutstyr m.v. (3) På passasjerskip i rutefart på norske havner må personell som skal rettlede passasjerer i beredskaps- og nødsituasjoner beherske engelsk og et skandinavisk språk. (4) Den som det søkes om påtegning for må dokumentere med erklæring fra selskapet at vedkommende har tilfredsstillende kunnskaper i engelsk og tilfredsstillende kjennskap til norsk regelverk i relasjon til stillingens ansvarsområde. Den som søker om påtegning utenom et ansettelsesforhold må dokumentere slik kompetanse med kursbevis som nevnt i femte ledd. (5) For utenlandsk statsborger som søker dispensasjon som fører, skal selskapet dokumentere at vedkommende har kjennskap til norsk regelverk og nødvendige språkkunnskaper ved godkjent kurs og bestått godkjent prøve. Kapittel 3 Kvalifikasjonskrav for mannskaper uten sertifikatplikt på skip 3-1 Kvalifikasjonskrav for personell uten sertifikatplikt (1) Dokumentasjon Fartstid og tjenestetid som kreves skal dokumenteres ved foreskrevet registrering i sjøfartsbok eller godkjent fartsoppgave. Yrkespraksis som kan erstatte fartstid skal dokumenteres ved attest fra arbeidsgiver, bekreftet av offentlig etat, tjenesteperson eller skole. Praktisk og teoretisk opplæring i skole skal dokumenteres ved godkjent kursbevis, vitnemål og opplæringsbok. (2) Lettmatros Lettmatros skal ha 6 mnd. tjenestetid på dekk eller annen relevant tjenestetid som praktisk opp- 911

360 687/03 Kvalifikasjonskrav læring, yrkespraksis i mekaniske fag, maritime fag eller relevant tjeneste på flyttbare innretninger. (3) Matros Matros skal ha 3 års tjenestetid eller annen relevant praksis som nevnt i annet ledd, herav minst 1 års tjenestetid som lettmatros eller tilsvarende stilling som inkluderer dekkstjeneste eller relevant tjeneste på flyttbare innretninger. Matros med fagbrev på grunnlag av opplæring i skole må også dokumentere minst 1 års tjenestetid. (4) Smører Smører skal ha 6 mnd. tjenestetid i maskin eller annen relevant tjenestetid som praktisk opplæring, yrkespraksis i mekaniske fag, maritime fag eller relevant tjeneste på flyttbare innretninger (5) Motormann og maskinpasser Motormann og maskinpasser skal ha 3 års tjenestetid i maskin eller annen relevant praksis som nevnt i fjerde ledd, herav minst 6 mnd. tjenestetid i maskin eller tilsvarende maskinromstjeneste på flyttbare innretninger. Motormann med fagbrev på grunnlag av opplæring i skole må også dokumentere minst 6 mnd. opplæring om bord eller tilsvarende tjenestetid i maskin eller tjeneste på flyttbare innretninger. (6) Fyrbøter Fyrbøter skal ha 3 års tjenestetid i maskin eller annen relevant praksis som nevnt i fjerde ledd, herav minst 1 års tjenestetid som smører på dampskip. (7) Elektriker Elektriker skal enten ha: a) fagbrev som elektriker med skipselektrisk modul og 3 mnd. Skipselektrisk praksis; eller b) tilsvarende godkjent utenlandsk elektrofagutdanning og minst 3 mnd.skipselektrisk praksis; eller c) skipselektrikersertifikat eller elektroautomasjonsertifikat i henhold til tidligere lov eller forskrift. (8) Høgspentelektriker Hvor anleggets spenning er høyere enn 1000 V vekselstrøm eller 1500 V likestrøm, skal driftsansvarlig elektriker ha påtegning i sertifikat i henhold til tidligere lov eller forskrift eller annen dokumentasjon for høgspentkompetanse som: a) 3 mnd. praktisk opplæring i drift og vedlikehold av høgspenningsanlegg om bord i skip, borefartøy eller andre flyttbare innretninger i sjøen, samt godkjent kurs; eller b) 3 mnd. tilsvarende praktisk opplæring i land eller fra produksjonsplattform samt godkjent kurs; eller c) 6 mnd. praksis fra drift og vedlikehold av høgspenningsanlegg på land eller på faste produksjonsplattformer under ledelse av sakkyndig driftselektriker; eller d) fagbrev som elektromontør gruppe A eller H eller fagbrev som energimontør. 3-2 Kvalifikasjonskrav for spesielle funksjoner (1) Generelle krav Personell som skal inngå i den påbudte bemanningen eller i eventuell tilleggsbemanning i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bemanning av norske skip, skal være kvalifisert for utførelsen av de sikkerhetsrelaterte oppgaver som tilligger vedkommende tjenestefunksjon. Perso- 913

361 687/03 Kvalifikasjonskrav nell skal ha sertifikat, godkjent kursbevis eller påtegning som gir rett til å utføre de funksjoner det gjelder. (2) Godkjent kurs og eksamen Personer som søker om sertifikater skal ha gjennomført godkjent kurs og eksamen på minst det nivå som tilfredsstiller kravene i STCW-koden. Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for godkjennelse av fag, karakterer og dokumentasjon. (3) Opplæring og bedømmelse om bord Den som skal foreta instruksjon eller bedømmelse av opplæring om bord som danner grunnlag for sertifikat skal i henhold til Regel I/6 i STCW-konvensjonen ha kvalifikasjoner i henhold til STCW-konvensjonen avsnitt A-I/6. For å kunne bedømme slik opplæring skal vedkommende være godkjent. Kravet til slik godkjenning er at vedkommende innehar sertifikat på ledelsesnivå tilsvarende Regel II/2 og III/2 i STCW-konvensjonen. Den som skal foreta bedømmelse skal dessuten ha gjennomgått en godkjent opplæring i kompetansebedømmelse. (4) Brovakt Person som skal inngå i brovakten på sjøgående skip med en bruttotonnasje på 500 eller mer, og som ikke er mannskap under opplæring eller mannskap uten plikter på vakten som krever opplæring, må være sertifisert for å inngå i brovakttjeneste. For å få sertifikat for brovakttjeneste kreves at vedkommende tilfredsstiller kravene i Regel II/4 i STCW-konvensjonen. (5) Maskinvakt Person som skal inngå i maskinvakten på sjøgående skip med framdriftsmaskineri på 750 kw eller mer, og som ikke er mannskap under opplæring og mannskap uten plikter på vakten som krever fagopplæring, må være sertifisert for å inngå i maskinvakttjeneste. For å få sertifikat for maskinvakttjeneste kreves at vedkommende tilfredsstiller de krav som er angitt i Regel III/4 i STCW-konvensjonen. (6) Fører av redningsfarkost og mann-overbord-båt Person som utpekes til å ha kommandoen over redningsfarkost må i tillegg til øvrige krav til stillingen i denne forskrift ha godkjent opplæring og sertifikat som angitt i Regel /2, nr. 1 i STCWkonvensjonen, jfr. den til en hver tid gjeldende forskrift om redningsredskaper m.m. på passasjerog lasteskip. (7) Fører av hurtiggående mann-overbord-båt Person som utpekes til å ha kommandoen over hurtiggående mann-overbord-båt må i tillegg til kravene i sjette ledd, ha godkjent opplæring og sertifikat som angitt i Regel /2 nr. 2 i STCWkonvensjonen. (8) Førstehjelp Person som skal gi medisinsk førstehjelp om bord på skip, skal dokumentere å ha gjennomført godkjent opplæring i henhold til kravene i Regel /4, nr. 1 i STCW-konvensjonen. (9) Medisinsk behandling Person som skal ha ansvar for medisinsk behandling om bord på skip, skal dokumentere å ha gjennomført godkjent opplæring i henhold til kravene i Regel /4, nr. 2 i STCW-konvensjonen. I tillegg til de krav STCW-konvensjonen stiller, skal skipsføreren og eventuell annen person som har ansvar for bruk av skipets legemidler og medisinske utstyr, ha gjennomgått slik opplæring som fastsatt i Rådsdirektiv 92/29/EF artikkel 5, pkt. 3, jfr. artikkel 4. (10) Brannslukkingsleder Person som utpekes til leder for brannslukking må ha dokumentert godkjent opplæring som angitt i Regel /3 i STCW-konvensjonen. 915

362 687/03 Kvalifikasjonskrav Kapittel 4 Sertifikat for fører og styrmenn 4-1 Sertifikater (1) For utstedelse av sertifikater for skipsfører og dekksoffiser gjelder reglene kapittel II i STCW-konvensjonen. Skipsfører og dekksoffiser skal ha det sertifikat som gir rett til å tiltre tjeneste eller tjenestegjøre i den stilling det gjelder. (2) Det utstedes følgende sertifikater: 1. Dekksoffisersertifikat klasse 5 2. Dekksoffisersertifikat klasse 4 3. Dekksoffisersertifikat klasse 3 4. Dekksoffisersertifikat klasse 2 5. Dekksoffisersertifikat klasse 1 6. Fiskeskippersertifikat klasse C 7. Fiskeskippersertifikat klasse B 8. Fiskeskippersertifikat klasse A 9. Fritidsbåtskippersertifikat. 4-2 Sertifikatkrav (1) Generelle krav for å få utstedt sertifikat: a) I tillegg til de krav STCW-konvensjonens Regel /4, nr. 2 stiller, skal kandidat som søker om sertifikat som gir rett til å føre skip eller rett til stilling som kan bli overlatt ansvar for bruk av skipets legemidler og medisinske utstyr, ha gjennomgått slik opplæring som fastsatt i Rådsdirektiv 92/29 EØS artikkel 5, pkt. 3, jf. samme direktivs artikkel 4. b) Politiattest kan kreves fremlagt. Sertifikat kan nektes utstedt på grunnlag av opplysninger om søkeren i politiattest. Sertifikatnektelse skal være tidsbegrenset. c) Dersom vilkår som nevnt i bokstav b ikke lenger er oppfylt kan sertifikat inndras. Tilsvarende vil sertifikat utstedt på feil grunnlag kunne inndras i tråd med forvaltingslovens 35 første ledd, bokstav c og tredje ledd. d) Førerrettigheter: 1. Den som skal være fører på skip med bruttotonnasje på 250 eller mer må være norsk statsborger eller statsborger fra land som omfattes av EØS-avtalen. 2. Den som skal være fører på passasjerskip må ha fylt 20 år. (2) Dekksoffisersertifikat klasse 5 tilkommer den som har: a) fylt 18 år og 20 år som fører; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip, og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/3, nr. 3 og nr. 5 i STCW-konvensjonen og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr 1, /3 og /4 i STCW-konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som del av godkjent opplæringsprogram på sjøgående skip over 15 meters lengde, herunder opplæring i brotjeneste i samsvar med Regel II/4 i STCW-konvensjonen, eller minst 36 mnd. godkjent fartstid om bord på sjø- 917

363 687/03 Kvalifikasjonskrav gående skip, hvorav ikke mindre enn 6 mnd av fartstidsperioden gjennomføres i henhold til Regel II/4 under tilsyn av kvalifisert offiser. Fartstid på ikke sjøgående skip kan bli godkjent under forutsetning av at ytterligere 6 mnd. fartstid med evaluering utføres på sjøgående skip i fartsområde 3 eller større. f) Den som skal føre fartøy over 15 meters lengde, men med bruttotonnasje på 500 eller mindre, må i tillegg til kravene som nevnt ovenfor ha minst 12 mnd. godkjent fartstid som ansvarshavende vaktoffiser om bord på slikt eller større fartøy. (3) Dekksoffisersertifikat klasse 4 tilkommer den som har: a) fylt 18 år og 20 år for fører; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/1 og II/3 nr. 5 slik dette er fastsatt i STCW-konvensjonen og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1, /3 og /4 i STCW- konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCWkonvensjonen; og e) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som del av godkjent opplæringsprogram på sjøgående skip over 15 meters lengde, herunder opplæring i brotjeneste i samsvar med Regel II/4 i STCW-konvensjonen, eller minst 36 mnd. godkjent fartstid om bord på sjøgående skip, hvorav ikke mindre enn 6 mnd. av fartstidsperioden gjennomføres i henhold til Regel II/4 under tilsyn av kvalifisert offiser. Fartstid på ikke sjøgående skip kan bli godkjent under forutsetning av at ytterligere 6 mnd. fartstid med evaluering utføres på sjøgående skip i fartsområde 3 eller større; og f) gjennomgått godkjent evaluering, foretatt av godkjent assessor i henhold til relevante tabeller i STCW-koden. g) Den som skal føre fartøy over 15 meters lengde, men med bruttotonnasje under 500 må i tillegg til kravene som nevnt ovenfor, ha minst 12 mnd. fartstid som ansvarshavende offiser på slikt eller større fartøy. (4) Dekksoffisersertifikat klasse 3 tilkommer den som har: a) fylt 18 år og 20 år for fører; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/1 og II/2 nr. 3, II/3 nr. 5 eller II/2 nr. 1 slik dette er fastsatt i STCW-konvensjonen, og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1, /3 og /4 i STCW- konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCWkonvensjonen; og e) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som del av godkjent opplæringsprogram på sjøgående skip over 15 meters lengde, herunder opplæring i brotjeneste i samsvar med Regel II/4 i STCW-konvensjonen, eller minst 36 mnd. godkjent fartstid om bord på sjøgående skip, hvorav ikke mindre enn 6 mnd. av fartstiden gjennomføres i henhold til Regel II/4 under tilsyn av kvalifisert offiser. Fartstid på ikke sjøgående skip kan bli godkjent under forutsetning av at ytterligere 6 mnd. fartstid med evaluering utføres på sjøgående skip i fartsområde 3 eller større; og f) gjennomgått godkjent evaluering, foretatt av godkjent assessor i henhold til relevante tabeller i STCW-koden. 919

364 687/03 Kvalifikasjonskrav g) Den som skal føre fartøy over 15 meters lengde, men med bruttotonnasje under 500 må i tillegg til kravene som nevnt ovenfor ha minst 12 mnd. fartstid som ansvarshavende offiser på slikt fartøy. h) Den som skal være fører på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500 men under 3000 må tilfredsstille kravene til ansvarshavende vaktoffiser på bro på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500 og ha ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid i slik stilling. Denne perioden reduseres til 24 mnd. fartstid dersom ikke mindre enn 12 mnd. har vært i stilling som overstyrmann på skip med bruttotonnasje over 500. (5) Dekksoffisersertifikat klasse 2 tilkommer den som har: a) fylt 20 år; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/1 og II/2 nr. 1 slik dette er fastsatt i STCW-konvensjonen, og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1, /3 og /4, nr. 2 i STCW konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500. f) Den som skal være fører på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500 men under 3000 må tilfredsstille kravene til ansvarshavende vaktoffiser på bro på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500 og ha ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid i slik stilling. Denne perioden kan reduseres til 24 mnd. dersom ikke mindre enn 12 mnd. har vært i stilling som overstyrmann. (6) Dekksoffisersertifikat klasse 1 tilkommer den som har: a) fylt 20 år; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/1 og II/2 nr. 1 slik dette er fastsatt i STCW-konvensjonen og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1, /3 og /4 i STCW-konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid i stilling som ansvarshavende vaktoffiser på bro på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500. Denne perioden kan reduseres til 24 mnd. dersom ikke mindre enn 12 mnd. har vært i stilling som overstyrmann på sjøgående skip med bruttotonnasje over 500. (7) Fiskeskippersertifikat klasse C tilkommer den som har: a) fylt 18 år; og b) erklæring på tilfredsstillende syn, fargesans og hørsel i henhold til kravene i 4-2 trettende ledd; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene til Fritidsbåtskippersertifikat; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) gjennomført godkjent sikkerhetsopplæring for fiskere; og f) minst 12 mnd. fartstid på fiske- og fangstfartøy med største lengde 10,67 meter og derover. (8) Fiskeskippersertifikat klasse B tilkommer den som har: a) fylt 18 år; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og 921

365 687/03 Kvalifikasjonskrav c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/3 nr. 3 og 5 i STCW-Konvensjonen og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1, /3 og /4 i STCW konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) ikke mindre enn 24 mnd. godkjent fartstid på sjøgående skip over 15 meters lengde, herav minst 6 mnd. fartstid på fiskefartøy over 15 meters lengde. Inntil 12 mnd. av denne fartstiden kan være opptjent på fiskefartøy over meters lengde dersom vedkommende har vært innehaver av fiskeskippersertifikat klasse C i denne perioden. f) Ved utstedelse av fiskeskippersertifikat klasse B basert på tidligere sertifikater må oppgradering av sikkerhetskompetanse i henhold til STCW-konvensjonen dokumenteres. (9) Fiskeskippersertifikat klasse A tilkommer den som har: a) fylt 19 år; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) fullført godkjent utdanning og bestått eksamen som minst omfatter kravene i Regel II/1 og II/2, nr. 3, eller II/2 nr. 1 i STCW-konvensjonen og har fullført godkjent opplæring som minst omfatter Regel /1 nr. 2, /2 nr. 1,/3 og /4 i STCW-konvensjonen; og d) bestått kvalifikasjonskrav for radiokommunikasjon i henhold til Regel IV i STCW-konvensjonen; og e) ikke mindre enn 24 mnd. godkjent fartstid på sjøgående skip over 15 meters lengde, herav minst 6 mnd. fartstid på fiskefartøy over 15 meters lengde. f) Den som skal være fører på fiskefartøy med bruttotonnasje over 500 skal dokumentere minst 12 mnd. fartstid på fiskefartøy som ansvarshavende vaktoffiser på bro. g) Ved utstedelse av fiskeskippersertifikat klasse A basert på tidligere sertifikater må oppgradering av sikkerhetskompetanse i henhold til STCW-konvensjonen dokumenteres. (10) Sertifikater med gyldighet for begrenset fartsområde kan utstedes på grunnlag av fartstid tilpasset deres rettigheter når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til og for øvrig anses sikkerhetsmessig forsvarlig. (11) Dekksoffisersertifikat med gyldighet kun for tjeneste i beskyttet farvann kan utstedes på grunnlag av fartstid i slik tjeneste, hvis ikke tilstrekkelig fartstid er opptjent utenfor beskyttet farvann. For sertifikatet dekksoffiser klasse 1 må hele fartstiden som angitt i sjette ledd være opptjent på skip med bruttotonnasje på 500 eller mer. (12) Med gyldighet kun for tjeneste på spesielle fartøyer kan det utstedes sertifikat på grunnlag av bestått eksamen spesielt tilrettelagt for førere av slike fartøyer når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. Eksamen kan også være tilpasset sertifikatrettigheter for ulike fartsområder. (13) Fritidsbåtskippersertifikat med gyldighet til å være fører av fritidsbåt hvis største lengde er 15 meter eller mer tilkommer den som har fylt 18 år og har: a) erklæring på tilfredsstillende syn, fargesans og hørsel fra allmennpraktiserende lege eller godkjent sjømannslege hvor: 1. krav til synsevnen skal være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidig. Dersom optisk korreksjon er nødvendig for å oppnå denne synsstyrke, plikter vedkommende å bruke slik korreksjon under virksomhet som skipsfører. Dersom synsstyr- 923

366 687/03 Kvalifikasjonskrav ken på ett øye er mindre enn 0,05 må synsstyrken på det andre øyet være minst 0,6, eventuelt med optisk korreksjon. Synsfeltet må være normalt på minst ett øye; og 2. krav til normalt fargesyn undersøkt med Ishivaras tavler eller likeverdig test; og 3. krav til hørsel der det ikke skal foreligge større hørseltap enn 40dB ved frekvensene Hz og 60dB ved Hz. Normal hørsel ved bruk av høreapparat kan aksepteres. 4. Ved sykdom eller annen helsesvikt kan utstedelse av fritidsbåtskippersertifikat nektes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle dersom helsetilstanden medfører en økt risiko for egen eller andres sikkerhet. b) bestått eksamen som minst tilsvarer eksamen som nevnt i andre ledd, eller som har bestått godkjent fritidsbåtskippereksamen; og c) minst 12 mnd. fartstid som kan godkjennes for utstedelse av dekksoffisersertifikat eller disponert og brukt regelmessig et fartøy lengre enn 8 meter i minst 3 år. d) Fartstid skal dokumenteres ved fremleggelse av sjøfartsbok, fartsoppgave eller erklæring som er bevitnet av politi eller andre som må anses å ha kjennskap til den fartstid som søkes godkjent. 4-3 Fartstid og praktisk opplæring (1) Fartstid som godkjennes for utstedelse av dekksoffisersertifikat skal være opptjent i stilling med dekkstjeneste som omfatter brovakt, fortøyning, laste- og losseoperasjoner, sikkerhetsmessig vedlikehold og beredskapsprosedyrer. Slik fartstid kan også opptjenes i sertifikatpliktige stillinger på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri. (2) Sjøfartsdirektoratet kan avgjøre nærmere hva som godkjennes av fartstid og annen praksis. 4-4 Sertifikatrettigheter (1) Generelt: a) Dekksoffiserer med sertifikat som nevnt i 4-1 har med de anførte begrensninger og med de begrensninger som følger av 1-1 femte og sjette ledd, rett til å tjenestegjøre som fører eller dekksoffiser slik det fremgår av den enkelte tabell. b) Alle sertifikater, unntatt fritidsbåtskippersertifikat, gir rett til å føre lekter i uinnskrenket fart. c) Dekksoffisersertifikat klasse 1 gir enerett til tittelen sjøkaptein og rett til å være fører eller styrmann av hvilken som helst grad på et ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart. d) Fritidsbåtskippersertifikat gir rett til å være fører eller styrmann på fritidsfartøy med bruttotonnasje inntil 50 i stor kystfart. Rettigheter kan utvides på grunnlag av relevant tilleggsopplæring. e) Sertifikat med høyeste førerrettigheter for klasse 3, klasse 4 og klasse 5 utstedes ikke før nødvendig fartstid er opptjent og dokumentert. 925

367 687/03 Kvalifikasjonskrav (2) Dekksoffisersertifikat klasse 5 Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde 500 bt 1 NØ 500 bt NØ 500 bt NØ 1 Rettigheter som fører på fartøy over 15 meters lengde men med bruttotonnasje under 500 gjelder kun når kravene i 4-2 annet ledd bokstav f er oppfylt. Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Kystskippersertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl. 5 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl. 5 Forskrift av 1998 (3) Dekksoffisersertifikat klasse 4 Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Bruttotonnasje opp til 500 bt. 1 NØ Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde NØ Ubegrenset Ubegrenset 1 Rettigheter som fører på fartøy over 15 meters lengde men med bruttotonnasje under 500 gjelder kun når kravene i 4-2 tredje ledd bokstav g er oppfylt. 2 Rettigheter på fartøy med bruttotonnasje opp til 3000 gjelder kun for de som konverterer i henhold til konverteringstabell og som hadde slike rettigheter i tidligere forskrift. Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Styrmannsertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl.4 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl.4 Forskrift av

368 687/03 Kvalifikasjonskrav (4) Dekksoffisersertifikat klasse 3 Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde 500 bt. 1 NØ 3000 bt. 2 Ubegrenset 3000 bt Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset 1 Den som skal føre fartøy over 15 meters lengde men med bruttotonnasje under 500 må tilfredsstille kravene i 4-2 fjerde ledd bokstav g. 2 Den som skal være fører på fartøy med bruttotonnasje over 500 men under 3000, må tilfredsstille kravene i 4-2 fjerde ledd bokstav h. Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Skippersertifikat Forskrift av 1981 Dekssoffiser kl.3 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl.3 Forskrift av 1998 Styrmanns sertifikat kl. 2 Lov av 1958 (5) Dekksoffisersertifikat klasse 2 Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde 500 bt. NØ 3000 bt. 1 Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset 1 Førerrettigheter på fartøy med bruttotonnasje opptil 3000 gjelder bare når kravene i 4-2 femte ledd bokstav f er oppfylt. Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Styrmannsertifikat 1.klasse Lov av 1936/1958 Overstyrmannsertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl. 2 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl. 2 Forskrift av

369 687/03 Kvalifikasjonskrav (6) Dekksoffisersertifikat klasse 1 Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde Bruttotonnasje opp til Fartsområde Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Sertifikatbetegnelse Skipsfører sertifikat Sjøkaptein sertifikat Konverteringstabell for eldre sertifikater Lov/Forskrift Lov av 1936 Lov av 1958 Dekksoffiser kl. 1 Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl. 1 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl. 1 Forskrift av 1998 (7) Fiskeskippersertifikat klasse C Tonnasjegrense Fiskefartøy over meters lengde, opp til 15 meters lengde, men under 50 bruttotonn. Fører Fartsområde Bankfiske I (8) Fiskeskippersertifikat klasse B Bruttotonnasje opp til Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde 500 bt Nord Østersjø Bankfiske II Bruttotonnasje opp til Fartsområde 500 Nord Østersjø Bankfiske II Bruttotonnasje opp til Fartsområde 500 bt Nord Østersjø Bankfiske II Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Kystskippersertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl. 5 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl. 5 Forskrift av

370 687/03 Kvalifikasjonskrav (9) Fiskeskippersertifikat klasse A Bruttotonnasje opp til 500 bt 3000 bt Ubegrenset 1 Fører Overstyrmann Ansv.h.vaktoffiser Fartsområde Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Bruttotonnasje opp til Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Fartsområde Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Bruttotonnasje opp til Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Fartsområde Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset 1 For ubegrenset førerrettighet må det dokumenteres minst 12 mnd. fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på fiskefartøy med bruttotonnasje over 500, jfr. 4-2 niende ledd bokstav f. Konverteringstabell for eldre sertifikater Sertifikatbetegnelse Lov/Forskrift Skipsførersertifikat Lov av 1936 og 1958 Sjøkaptein Forskrift av 1981 Dekksoffiser klasse 1 Forskrift av 1989 og 1998 Styrmannsertifikat Lov av 1936 Styrmannsertifikat 1.klasse Lov av 1958 Overstyrmann sertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser klasse 2 Forskrift av 1989 og 1998 Skippersertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser klasse 3 Forskrift av 1989 Styrmannsertifikat 2. klasse Lov av 1958 yrmannsertifikat Forskrift av 1981 Dekksoffiser kl.4 Forskrift av 1989 Dekksoffiser kl.4 Forskrift 1998 Fiskeskipper sertif. Lov av 1958 Fiskeskipper Forskrift av 1981 og 1989 Kystskipper 1.kl Lov av 1958 Kystskipper 2.kl Lov av

371 687/03 Kvalifikasjonskrav Kapittel 5 Sertifikat for maskinister 5-1 Sertifikater (1) For utstedelse av sertifikater for maskinister gjelder reglene i kapittel III i STCW konvensjonen. Maskinoffiser skal ha det sertifikat som gir rett til å tiltre tjeneste eller tjenestegjøre i den stilling det gjelder. (2) Det utstedes følgende sertifikater: a) Maskinoffisersertifikat klasse 4 (begrenset) b) Maskinoffisersertifikat klasse 4A c) Maskinoffisersertifikat klasse 4 d) Maskinoffisersertifikat klasse 3 e) Maskinoffisersertifikat klasse 2 f) Maskinoffisersertifikat klasse 1 (3) Sertifikater under bokstav a og b ovenfor gjelder kun fornyelse av tidligere utstedte sertifikater i henhold til eldre lov eller forskrift. 5-2 Sertifikatkrav (1) Generelle krav for å få utstedt sertifikat: a) Politiattest kan kreves fremlagt. Sertifikat kan nektes utstedt på grunnlag av opplysninger om søkeren i politiattest. Sertifikatnektelse skal være tidsbegrenset. b) Dersom vilkår som nevnt i bokstav a ikke lenger er oppfylt kan sertifikatet inndras. Tilsvarende vil sertifikat utstedt på feil grunnlag kunne inndras i tråd med forvaltningslovens 35 første ledd, nr. 1 og tredje ledd. c) For at et sertifikat skal gjelde både damp- og motorskip, må minst 6 mnd. av fartstiden for å oppnå dette sertifikatet være opptjent på hvert av nevnte typer skip. d) For å løse maskinoffisersertifikat klasse 4 damp, kan fartstid i ett år som maskinoffiser på motorskip med omfattende dampanlegg komme i stedet for fartstid på dampskip. (2) Maskinoffisersertifikat klasse 4 tilkommer den som har: a) fylt 18 år; og b) godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip; og c) bestått godkjent eksamen som minst omfatter kravene i Regel III/1 i STCW-konvensjonen; og d) fullført godkjent sikkerhetsopplæring som minst omfatter Regel /1, Regel /2 nr. 1, Regel /3 og Regel /4 nr. 1; og e) minst 30 mnd. godkjent utdanning og opplæring, herunder 24 mnd. godkjent verkstedteknisk opplæring og i tillegg minst 6 mnd. fartstid med maskintjeneste som del av et godkjent opplæringsprogram som tilfredsstiller kravene i avsnitt A-III/1 i STCW-koden og er dokumentert i en godkjent opplæringsbok av godkjent assessor. (3) Maskinoffisersertifikat klasse 3 tilkommer den som oppfyller kravene i annet ledd, og som har: a) fullført godkjent utdanning og opplæring og bestått godkjent eksamen som minst omfatter kravene i Regel III/3 i STCW-konvensjonen; og b) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som maskinoffiser. 935

372 687/03 Kvalifikasjonskrav (4) Maskinoffisersertifikat klasse 2 tilkommer den som oppfyller kravene i annet ledd, og som har: a) fullført godkjent utdanning og opplæring og bestått godkjent eksamen som minst omfatter kravene i Regel III/2 i STCW-konvensjonen; og b) ikke mindre enn 12 mnd. godkjent fartstid som maskinoffiser. (5) Maskinoffisersertifikat klasse 1 tilkommer den som oppfyller kravene i annet ledd, og som har: a) fullført godkjent utdanning og opplæring og bestått godkjent eksamen som minst omfatter kravene i Regel III/2 i STCW-konvensjonen, og b) ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid som maskinoffiser som omfatter ikke mindre enn 12 mnd. fartstid i stilling hvor det kreves maskinoffisersertifikat klasse Fartstid og praktisk opplæring (1) Som fartstid for å løse sertifikat gjeldende for motor kan fartstid i tilsvarende eller høyere sertifikatpliktig stilling på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri godkjennes. (2) Med verkstedteknisk opplæring regnes utdanning og opplæring etter godkjente læreplaner som er utviklet for å dekke kravene til verkstedsteknisk opplæring for ansvarshavende vaktoffiser på maskinvakt i henhold til A-III/1 i STCW-koden. Praksis fra verft eller verksted i forbindelse med bygging, reparasjon og vedlikehold av roterende maskineri for skip og offshorevirksomhet kan godkjennes som hele eller deler av verkstedteknisk opplæring etter særskilt vurdering. (3) Sjøfartsdirektoratet kan avgjøre nærmere hva som godkjennes av fartstid og annen praksis. 5-4 Sertifikatrettigheter (1) Maskinoffiser med sertifikat som nevnt i 5-1 har med de anførte begrensninger og med de begrensninger som følger av 1-1 femte og sjette ledd, rett til å tjenestegjøre som maskinoffiser slik det fremgår av den enkelte tabell med fotnoter. (2) Sertifikat med høyeste maskinsjefrettigheter for klasse 2 og klasse 3 utstedes ikke før nødvendig fartstid er opptjent og dokumentert. (3) Maskinoffisersertifikat klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre i hvilken som helst stilling som maskinoffiser på skip med framdriftsmaskineri av hvilken som helst størrelse. 937

373 687/03 Kvalifikasjonskrav Sertifikat STCW 95 referanse Maskinoffisersertifikat klasse 1 Maskinoffisersertifikat klasse 2 Maskinoffisersertifikat klasse 3 Maskinoffisersertifikatklasse 4 Regel III/2 Regel III/2 Regel III/3 Regel III/1 Stillingsbetegnelse Krav til fartstid Maskinsjef 36 mnd. fartstid som maskinoffiser hvorav minimum 12 mnd. i stilling hvor det kreves maskinoffisersertifikat klasse 2. Maskinsjef 1.maskinist Vaktoffiser Maskinsjef 1.maskinist Vaktoffiser Maskinsjef 1.maskinist Vaktoffiser 24mnd. som mask.off 12mnd. som mask.off 24mnd. som mask.off 12mnd. som mask.off 6 mnd. godkjent fartstid Begrensninger i kw Passasjerskip, lasteskip og andre skip. Ubegrenset Opp til 3000 kw 1 Ubegrenset Ubegrenset Opp til 3000 kw 3 Opp til 3000 kw Ubegrenset Opp til 750 kw Opp til 750 kw Ubegrenset Fiske- og fangstfartøy Ubegrenset Ubegrenset 2 Ubegrenset Ubegrenset Opp til 3000 kw Ubegrenset Ubegrenset Opp til 1000 kw Ubegrenset Ubegrenset 1 Rettighetene tilegnes etter 24 mnd. fartstid som maskinoffiser. 2 Rettighetene som maskinsjef 3000 kw eller over tilegnes etter 24 mnd. fartstid som maskinoffiser. 3 Rettighetene tilegnes etter 24 mnd. fartstid som maskinoffiser. Fotnotene gjelder for tjeneste som maskinsjef. 939

374 687/03 Kvalifikasjonskrav Sertifikat STCW 95 referanse Maskinoffisersertifikat klasse 4A Maskinoffisersertifikat klasse 4 (begrenset) Regel III/3 Regel III/1 Regel III/3 Regel III/1 Stillingsbetegnelse Maskinsjef 1. maskinist Vaktoffiser Maskinsjef 1. maskinist Vaktoffiser Krav til fartstid Basert på gamle sertifikater/ utdanning. Basert på gamle sertifikater/ utdanning. Begrensninger i kw Passasjerskip, lasteskip og andre skip. Opp til 1000 kw Opp til 2000 kw Ubegrenset Opp til 750 kw Opp til 1000 kw Opp til 2000 kw Fiske- og fangstfartøy Opp til 1000 kw Ubegrenset Ubegrenset Opp til 1000 kw Ubegrenset Ubegrenset Kapittel 6 Kvalifikasjonskrav for personell på flyttbare innretninger 6-1 Helse, sikkerhet- og beredskapskrav (1) Personell i sertifikatpliktige stillinger som nevnt i 6-2 skal ha godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip. Alt annet personell om bord skal enten ha helseerklæring for arbeidstakere på skip eller helseerklæring for personer i petroleumsvirksomheten. (2) Alt personell om bord skal ha gyldig kursbevis som dokumenterer gjennomført grunnleggende sikkerhets- og beredskapsopplæring ved godkjent opplæringssted. 6-2 Sertifikatpliktige stillinger på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri I sertifikatpliktige stillinger på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri gjelder følgende kvalifikasjonskrav: a) Plattformsjef: 1. Dekksoffisersertifikat klasse 1; og 2. gjennomført og bestått godkjent plattformsjefkurs med operativ simulatortrening; og 3. praksis som stabilitetssjef av minimum 2 års varighet på flyttbar innretning. b) Stabilitetssjef: 1. Dekksoffisersertifikat klasse 2; og 2. gjennomført og bestått godkjent stabilitetssjefkurs; og 3. praksis som kontrollromsoperatør av minimum 1 års varighet på flyttbar innretning. 941

375 687/03 Kvalifikasjonskrav c) Kontrollromsoperatør: 1. Dekksoffisersertifikat klasse 4 eller maskinoffisersertifikat klasse 4; og 2. gjenomført og bestått godkjent stabilitetssjefkurs eller intern opplæring tilpasset stillingen. d) Teknisk sjef: 1. Maskinoffisersertifikat klasse 1 motor; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef; og 3. praksis som teknisk assistent av minimum 1 års varighet på flyttbar innretning. e) Teknisk assistent: 1. Maskinoffisersertifikat klasse 2 motor; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef; og 3. praksis som maskinromsoperatør eller maskinoffiser av minimum 1 års varighet på flyttbar innretning. f) Maskinromsoperatør: 1. Maskinoffisersertifikat klasse 4 motor; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef eller intern opplæring tilpasset stillingen. 6-3 Kvalifikasjonskrav for ikke sertifikatpliktig personell og spesielle funksjoner på flyttbare innretninger med eget fremdriftsmaskineri For personell uten sertifikatplikt gjelder følgende kvalifikasjonskrav: a) Kontrollromsassistent: Godkjent kurs for stabilitetssjef eller spesiell opplæring om bord med hensyn til innretningens stabilitet, ballastbehandling og dypgående, ankerbehandling og drift av kontrollrom. I tillegg kreves: 1. dekksoffisersertifikat klasse 4 eller maskinoffisersertifikat klasse 4; eller 2. teoretisk utdanning som i nr. 1 og 2 års systematisk opplæring som er relevant for tjeneste som skipsmaskinist om bord på skip eller flyttbar innretning; eller 3. to-årig teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole på linje for maskin eller motor og 2 års systematisk opplæring som er relevant for tjeneste som dekksoffiser eller skipsmaskinist om bord på skip eller flyttbar innretning. b) Kranfører: Bestått eksamen som omfatter teoretisk og praktisk opplæring i samsvar med gjeldende fagplan for krankjøring offshore godkjent av andre offentlige myndigheter. c) Elektriker og høgspentelektriker: Elektriker og eventuelt høgspentelektriker skal ha kvalifikasjoner iht. 3-1 sjuende og åttende ledd. d) Bore- og brønnseksjonen: Teoretisk og praktisk opplæring samt praksis i samsvar med gjeldende anerkjente standarder for bore- og brønnpersonell. e) Radiooperatør: Radiooperatør skal ha gyldig sertifikat i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger. f) Fører av redningsfarkost og hurtiggående mann-over-bord båt: Fører av redningsfarkost og hurtiggående mann-over-bord båt skal ha særskilt sertifikat i henhold til 3-2 sjette og sjuende ledd. 943

376 687/03 Kvalifikasjonskrav g) DP-operatør: Operatør av dynamiske posisjoneringssystemer skal ha kvalifikasjoner i samsvar med opplæringskravene i MSC/Circ. 738 eller tilsvarende. h) Førstehjelp og medisinsk behandling: Personell som skal yte førstehjelp og medisinsk behandling skal være offentlig godkjent sykepleier. i) Øvrige kvalifikasjonskrav: Øvrig personell skal inneha tilstrekkelige kvalifikasjoner for stillingen og ha gjennomført opplæringsprogram. Det er selskapets plikt å utarbeide slike kvalifikasjonskrav og opplæringsprogrammer for stillingene. Selskapet skal utstede kvalifikasjonsbevis når opplæringen er gjennomført. Kvalifikasjonskravene og opplæringen skal ha en klar teknisk og maritim faglig sammenheng mot de oppgaver og det ansvar som skal utøves. 6-4 Kvalifikasjonskrav for personell på flyttbare innretninger uten eget fremdriftsmaskineri For personell på flyttbare innretninger uten eget fremdriftsmaskineri gjelder følgende kvalifikasjonskrav: a) Plattformsjef: 1. Teoretisk utdanning som for dekksoffisersertifikat klasse 1 eller annen likeverdig teoretisk og praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent plattformsjefkurs med operativ simulatortrening; og 3. minimum 2 års praksis som stabilitetssjef på flyttbar innretning. b) Stabilitetssjef: 1. Teoretisk utdanning som for dekksoffisersertifikat klasse 2 eller annen likeverdig teoretisk og praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent stabilitetssjefkurs; og 3. minimum 2 års praksis som kontrollromsoperatør på flyttbar innretning. c) Kontrollromsoperatør: 1. Teoretisk utdanning som for dekksoffisersertifikat klasse 4 eller maskinoffisersertifikat klasse 4, eller annen likeverdig teoretisk og praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent stabilitetssjefkurs eller gjennomført intern opplæring tilpasset stillingen. d) Teknisk sjef: 1. Teoretisk utdanning som for maskinoffisersertifikat klasse 1 motor eller annen likeverdig teoretisk eller praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef; og 3. minimum 1 års praksis som teknisk assistent på flyttbar innretning. e) Teknisk assistent: 1. Teoretisk utdanning som for maskinoffisersertifikat klasse 2 motor eller annen likeverdig teoretisk og praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef; og 3. minimum 1 års praksis som maskinromsoperatør på flyttbar innretning. f) Maskinromsoperatør: 1. Teoretisk utdanning som for maskinoffisersertifikat klasse 4 motor eller annen likeverdig teoretisk og praktisk utdanning; og 2. gjennomført og bestått godkjent kurs for teknisk sjef eller gjennomført intern opplæring tilpasset stillingen. 945

377 687/03 Kvalifikasjonskrav g) Øvrige personell: For alle andre stillinger på flyttbare innretninger som ikke har eget fremdriftsmaskineri gjelder kravene slik det fremgår av 6-3 i denne forskrift. 6-5 Fartstid og praktisk opplæring (1) Sertifikatinnehavere av maskinoffisersertifikater og dekksoffisersertifikater med tjeneste i sertifikatpliktig stilling på flyttbar innretning med eget fremdriftsmaskineri vil opptjene fartstid slik det fremgår av 4-3 og 5-3 i denne forskrift. (2) Innehavere av maskinoffisersertifikater og dekksoffisersertifikater på flyttbar innretning uten eget fremdriftsmaskineri vil kun opprettholde sin fartstid for den sertifikatklasse vedkommende innehar. (3) Ved beregning av praksis for rettighet til å gjøre tjeneste innenfor stillingene plattformsjef, stabilitetssjef, teknisk sjef og teknisk assistent på flyttbare innretninger, legges til grunn kalenderår regnet fra første arbeidsdag om bord. Ved beregning av fartstid til dekksoffiser- og maskinoffisersertifikat gjelder 1-7 i denne forskrift. Kapittel 7 Sertifikat for kokker 7-1 Sertifikatkrav og sertifikatrettigheter (1) For å kunne gjøre tjeneste som kokk om bord på norske skip kreves kokkesertifikat. (2) Kokkesertifikat tilkommer den som har: a) bestått godkjent eksamen, jfr. tredje ledd; og b) minst 3 års praktisk og teoretisk opplæring i kjøkkenfag, herav minst 3 mnd. fartstid om bord på skip, fiske- og fangstfartøy eller flyttbar innretning. (3) Som eksamen i henhold til annet ledd bokstav a ovenfor godkjennes: a) videregående kurs I, kokkfag (sjø/land) med gjennomført og bestått praktisk prøve; eller b) ettårig kurs i kokkfag på grunnlag av yrkespraksis; eller c) fullstendig lærlingskole kokkfag; eller d) fagprøve i kokkfaget; eller e) fagprøve i institusjonskokkfaget; eller f) annen eksamen som minst omfatter godkjente prøver i henhold til ILO- konvensjon nr. 69 (1946), artikkel 4, pkt. 3. (4) Som praktisk opplæring i henhold til annet ledd bokstav b ovenfor godkjennes: praksis i kjøkkenfag på skip, flyttbare innretninger og installasjoner til sjøs, læretid eller praksis i kjøkken i hotell- og restaurantfaget, utdanningstid ved kurs i kokkfag i videregående skole vurdert etter regler for lærlinger i hotell- og restaurantfaget eller annen relevant praktisk opplæring og yrkespraksis etter Sjøfartsdirektoratets vurdering i det enkelte tilfelle. (5) Den praktiske opplæring som kreves i henhold til fjerde ledd kan fravikes etter nærmere regler fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, ved systematisk opplæring, forutsatt at fullstendig godkjent opplæringsprogram er gjennomgått. 947

378 687/03 Kvalifikasjonskrav (6) Sjøfartsdirektoratet avgjør nærmere hva som skal godkjennes av praktisk opplæring. (7) For å få utstedt kokksertifikat kreves dessuten fremlagt erklæring om tilfredsstillende helse i samsvar med de forskrifter som gjelder om legeundersøkelse av sjømenn. Sertifikat kan nektes utstedt på grunnlag av opplysninger i politiattest eller opplysninger fra mønstringsmyndighet om disiplinærsaker m.v. Sertifikatnektelse må tidsbegrenses og være i samsvar med retningslinjer for vurdering av vandel fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 7-2 Dispensasjon (1) Hvis kokk med foreskrevet sertifikat ikke kan skaffes uten uforholdsmessige vanskeligheter, kan departementet gi tillatelse til at det benyttes person som ikke har kokksertifikat. Slik dispensasjon skal kun gjelde for en bestemt person i bestemt stilling på et bestemt skip og ikke utover en periode på 6 mnd. Sjøfartsdirektoratet kan også i andre helt spesielle tilfeller tillate at det benyttes person som ikke har slikt sertifikat. (2) For at dispensasjon skal kunne innvilges, må søkeren ha faglige kvalifikasjoner som samlet vil kunne vurderes opp mot sertifikatkravene, jfr (3) Søkere med utenlandske sertifikater, må ha sertifikat som finnes å være likeverdig som det påbudte norske kokksertifikat. (4) Når det av hensyn til utenlandske mannskaper er nødvendig eller rimelig å nytte kokkepersonale med kjennskap til fremmed matlaging, kan Sjøfartsdirektoratet fravike fra bestemmelsene i 7-1 første ledd. (5) Sjøfartsdirektoratet kan tillate at det tilsettes kokk som har fullført fagopplæring i land når det inngår som ledd i tilleggsutdanning for å kvalifisere seg for å få kokksertifikat eller for å ta videreutdanning for læreryrket. Slik tillatelse kan ikke fornyes ut over en periode på 6 mnd. (6) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette nærmere instruks til bruk for mønstringsmyndigheten ved ansettelse av personer som ikke innehar det påbudte sertifikat. Kapittel 8 Godkjenning av utenlandsk utdanning og sertifikat 8-1 Tillatelse til å tjenestegjøre i sertifikatpliktig stilling Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan gi tillatelse til at innehaver av utenlandsk sertifikat gis adgang til å gjøre tjeneste i slik sertifikatpliktig stilling som vedkommendes kvalifikasjoner gir adgang til i henhold til denne forskrift. 8-2 Godkjenning av sertifikater (1) Ved søknad om godkjenning av utenlandsk sertifikat for tjeneste i stilling som skipsfører, offiser eller radiooperatør på norske skip gjelder STCW-konvensjonens Regel I/10. For å kunne 949

379 687/03 Kvalifikasjonskrav godkjenne et slikt sertifikat må det være utstedt av eller under myndighet av en stat som STCWkonvensjonen har trådt i kraft for. I tillegg må det dokumenteres at kravene til kompetanse, utstedelse av og påtegning til sertifikater og registrering, er oppfylt fullt ut. (2) Sjøfartsdirektoratet kan treffe tiltak som også inkluderer inspeksjon og evaluering for å sikre at sjøfolk som søker om å få godkjent sertifikater som er utstedt i henhold til bestemmelsene i regel II/1, II/2, II/3, III/1, III/2, III/3, V/1 nr. 2 eller utstedt i henhold til I/1 oppfyller kravene til kompetanse som definert i STCW-koden. (3) Sertifikater utstedt av eller under myndighet av en stat som STCW-konvensjonen ikke har trådt i kraft for skal ikke godkjennes. 8-3 Midlertidig tjeneste i sertifikatpliktig stilling Innehaver av utenlandsk sertifikat som tilfredsstiller kravene i 8-2 og som har innlevert fullstendig søknad om påtegning i henhold til 8-4 kan få utstedt CRA. CRA sammen med det utenlandske sertifikatet, gir søkeren tillatelse til å tjenestegjøre om bord i slik stilling som sertifikatet angir i relasjon til STCW-konvensjonen inntil søknaden er avgjort, men ikke utover tre måneder fra utstedelsesdato. CRA skal ikke utstedes til fører av skip, med unntak av EØS-statsborgere, uten etter særskilt godkjenning av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. 8-4 Søknad om påtegning (1) Søknad om påtegning skal sendes til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema. Søknad kan også fremmes til norsk arbeidskontor eller utenriksstasjon for utstedelse av CRA i samsvar med 8-3. Søknad og alle vedlegg skal foreligge på norsk eller engelsk. Gyldig sertifikat og dokumentasjon for hvilken klasse og grad av STCW-konvensjonen som er oppfylt med eventuelle begrensninger må fremlegges. (2) Innehaver av utenlandsk sertifikat fra et land utenfor EØS-området som det søkes om påtegning for, må være ansatt, eller ha tilsagn om ansettelse på norske skip, eller på skip som begjæres registrert i et norsk skipsregister. (3) Den som det søkes om påtegning for må ha tilfredsstillende kunnskaper i engelsk og tilfredsstillende kjennskap til norsk regelverk i relasjon til stillingens ansvarsområde. (4) For utenlandsk statsborger som søker dispensasjon som fører skal selskapet dokumentere at vedkommende har kjennskap til norsk regelverk og nødvendige språkkunnskaper ved godkjent kurs og bestått godkjent prøve. (5) Søknad om påtegning for radiotelegrafister og radiotelefonister sendes Telenor Networks. Navigatør som i sin stilling også skal fungere som radiooperatør, må i tillegg til å inneha påtegning som navigatør, inneha påtegning som radiooperatør. (6) All utdanning, praksis og fartstid de siste 5 år kan forlanges dokumentert av Sjøfartsdirektoratet. 951

380 687/03 Kvalifikasjonskrav 8-5 Utstedelse av påtegning (1) Den som får søknad innvilget som nevnt i 8-4 skal få utstedt påtegning av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. (2) Sertifikat som er utstedt av myndighet i stat som STCW-konvensjonen har trådt i kraft for skal være godkjent i henhold til 8-2 og skal ha påtegning av vedkommende myndighet om hvilken klasse og grad av STCW-konvensjonen som er oppfylt ved utstedelse av sertifikatet, samt eventuelle begrensninger. Påtegning utstedes med rettigheter i relasjon til norske sertifikater som angitt i kapittel 4 og 5 i denne forskrift. (3) Når det av hensyn til forpleining av utenlandske mannskaper er nødvendig å ansette kokk fra stat som ikke har ratifisert ILO-konvensjon nr. 69, og vedkommende har dokumentert praksis og utdanning som kan vurderes opp mot kravene i konvensjonen, kan Sjøfartsdirektoratet eller instans bemyndiget av Sjøfartsdirektoratet innvilge dispensasjon fra sertifikatplikten for et begrenset tidsrom. 8-6 Rettigheter og gyldighet ved påtegning (1) Påtegning utstedt etter bestemmelsene i denne forskrift er bare gyldig sammen med det utenlandske sertifikatet som danner grunnlaget for utstedelsen av påtegningsdokumentet. (2) Påtegning kan gis gyldighet i inntil 5 år regnet fra utstedelsesdato. Påtegning kan fornyes for inntil 5 år av gangen på grunnlag av gyldig sertifikat. Det kan ikke gis gyldighet ut over gyldigheten av det aktuelle utenlandske sertifikatet. (3) Påtegning utstedt til person fra et land utenfor EØS-området gir normalt ikke rett til å gjøre tjeneste som fører på skip med bruttotonnasje på 250 eller mer. Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for skip registrert Norsk internasjonalt skipsregister og kan ta beredskapshensyn ved behandling av slik søknad. (4) Påtegning kan trekkes tilbake i henhold til bestemmelsene i sertifiseringsloven 5 jfr. 4 nr. 3. Kapittel 9 Krav til opplæring av personell på visse typer skip 9-1 Tankskip (1) Obligatoriske minstekrav til opplæring og kvalifikasjoner for personell på tankskip skal være som angitt i Regel V/1 i STCW-konvensjonen. I denne forbindelse skal: a) godkjent fartstid i henhold til Regel V/1 nr. 1.1 være dokumentert av skipets fører; og b) relevant erfaring i henhold til Regel V/1 nr. 2.1 være den tid føreren og selskapet finner nødvendig for å kunne utstede dokumentasjon for tilstrekkelig kjennskap til sikker driftsmessig praksis for å få sertifikat av høyeste grad for personell på tankskip; og c) relevant stilling i henhold til Regel V/1, nr. 3, være dokumentert som stilling som medfører direkte ansvar for lasting, lossing og omsorg for lasten på den aktuelle tankskipstype. 953

381 687/03 Kvalifikasjonskrav (2) Enhver som tilfredsstiller de angitte minstekravene i Regel V/1 i STCW-konvensjonen, kan av Sjøfartsdirektoratet få utstedt et sertifikat for personell på tankskip med angivelse av hvilken kategori tankskip sertifikatet gjelder for av henholdsvis olje-, gass- eller kjemikalietankskip. Det utstedes: a) tankskipsertifikat av høyeste grad for personell som oppfyller kravene i første ledd bokstav a, b og c; og b) tankskipsertifikat av laveste grad for personell som oppfyller kravene i første ledd bokstav a og c. (3) Personell med utenlandsk tankskipssertifikat av høyeste grad må søke om norsk påtegning i henhold til kapittel 8 i denne forskrift. Utenlandsk tankskipssertifikat av laveste grad er ikke gjenstand for påtegning. 9-2 Roro-passasjerskip og andre passasjerskip (1) Skipsførere, offiserer, mannskaper og annet personell om bord på roro-passasjerskip skal ha godkjent opplæring innen passasjer- og krisehåndtering som angitt i Regel V/2 i STCW- konvensjonen. (2) Skipsførere, offiserer, mannskaper og annet personell om bord på andre passasjerskip enn roro-passasjerskip skal ha godkjent opplæring innen passasjer- og krisehåndtering som angitt i Regel V/3 i STCW-konvensjonen. 9-3 Hurtiggående fartøy (1) Skipsfører og dekksoffiserer om bord på hurtiggående fartøy skal inneha følgende kvalifikasjoner.: a) Fartøy over 15 meters lengde men under 50 bruttotonn: 1. fører skal minst inneha dekksoffisersertifikat klasse 5; og 2. gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs; og 3. gjennomført praktisk utsjekk i henhold til retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om bord i aktuelt fartøy og farvann under dag- og nattseilas. b) Fartøy med bruttotonnasje fra 50 til 500: 1. fører og styrmann skal minst inneha dekksoffisersertifikat klasse 4. For fører gjelder videre krav om 12 mnd. fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro på slikt fartøy hvorav minst 6 mnd. i slik stilling på hurtiggående fartøy; og 2. gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs; og 3. gjennomført praktisk utsjekk i henhold til retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om bord i aktuelt fartøy og farvann under dag- og nattseilas. c) Fartøy med bruttotonnasje fra 500 til 3000: 1. Fører og overstyrmann/enestyrmann skal minst inneha dekksoffisersertifikat klasse 3. For fører gjelder videre krav om ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid i stilling som ansvarshavende vaktoffiser på broen på sjøgående fartøy med bruttotonnasje mer enn 500. Denne tiden kan reduseres til 24 mnd. dersom ikke mindre enn 12 mnd. har vært i stilling som overstyrmann. For begge alternativer kreves minst 6 mnd. tjeneste som ansvarshavende vaktoffiser eller overstyrmann på hurtiggående fartøy; og 955

382 687/03 Kvalifikasjonskrav 2. gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs; og 3. gjennomført praktisk utsjekk i henhold til retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om bord i aktuelt fartøy og farvann under dag- og nattseilas. d) Fartøy med bruttotonnasje på 3000 eller mer: 1. Fører skal inneha dekksoffisersertifikat klasse l, og ha ikke mindre enn 36 mnd. godkjent fartstid i stilling som ansvarshavende vaktoffiser på broen på sjøgående fartøy med bruttotonnasje mer enn 500. Denne tiden kan reduseres til 24 mnd. dersom ikke mindre enn 12 mnd. har vært i stilling som overstyrmann. For begge alternativer kreves minst 6 mnd. tjeneste som ansvarshavende vaktoffiser eller overstyrmann på hurtiggående fartøy. Overstyrmann eller enestyrmann skal minst inneha dekksoffisersertifikat klasse 2; og 2. gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs; og 3. gjennomført praktisk utsjekk i henhold til retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om bord i aktuelt fartøy og farvann under dag- og nattseilas. 9-4 Passasjerskip under 15 meter (1) For å være fører på passasjerskip under 15 meter som er godkjent for mer enn 12 passasjerer kreves det dekksoffisersertifikat klasse 5. For hurtiggående passasjerfartøy kreves i tillegg gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs. (2) For å være fører på passasjerskip under 15 meter som er godkjent for mindre enn 12 passasjerer kreves det fritidsbåtskippersertifikat, godkjent helseerklæring for arbeidstakere på skip og grunnleggende sikkerhetsopplæring. For hurtiggående passasjerfartøy kreves i tillegg gjennomført og bestått godkjent hurtigbåtkurs. Kapittel 10 Gyldighet 10-1 Gyldighet Sertifikat eller påtegning utstedt i henhold til denne forskrift er gyldig i 5 år regnet fra utstedelsesdatoen. Duplikat for tapt eller stjålet sertifikat gis gyldighet tilsvarende det sertifikat eller påtegning det erstatter Fornyelse av sertifikat og duplikat for sertifikat (1) Ved fornyelse av sertifikat gjelder bestemmelsene i Regel I/11 i STCW-konvensjonen. (2) Sertifikat eller påtegning utstedt i henhold til denne forskrift skal fornyes for inntil 5 år av gangen forutsatt at sertifikatinnehaveren tilfredsstiller kravene til helsetilstand for utstedelse av sertifikat, og kan dokumentere repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og enten har; a) godkjent fartstid i relevant stilling over en periode på totalt minst 1 år de foregående 5 år; eller 957

383 687/03 Kvalifikasjonskrav b) utført funksjoner som anses likeverdig med fartstid som nevnt i bokstav a ovenfor; eller c) fullført godkjent kurs med tilfredsstillende resultat; eller d) bestått godkjent prøve; eller e) utført godkjent tjeneste i relevant stilling om bord enten i overtallig stilling eller i en lavere stilling enn den han har sertifikat for i minst tre måneder umiddelbart før den stilling tiltres som vedkommende er berettiget til i henhold til sitt sertifikat. (3) For at et sertifikat skal være gyldige etter , må den som søker om fornyelse av sertifikat utstedt før denne dato dokumentere at alle kvalifikasjonskrav etter STCW-konvensjonen og del A i STCW-koden er oppfylt, eventuelt ved godkjent tilleggsopplæring eller ved bedømmelse av kvalifisert eksaminator. Sertifikatinnehavere som skal tjenestegjøre på fiske- og fangstfartøy må dokumentere at kravene til sikkerhetsopplæring i henhold til STCW konvensjonen er oppfylt for at sertifikatene skal være gyldige etter For at sertifikatene skal være gyldige i perioden fra til skal sertifikatene påføres et stempel om slik gyldighet av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. (4) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad utstede duplikat for tapt eller stjålet sertifikat. Tapet må dokumenteres ved bekreftet tapsmelding fra politiet. Det gis ikke duplikat for allerede utgått sertifikat. Kapittel 11 Overgangsregler 11-1 Sertifikatrettigheter etter tidligere lov eller forskrift Den som ved denne forskrifts ikrafttredelse har sertifikat utstedt med rettighet etter tidligere lov eller forskrift, beholder sin rett etter den eldre lov eller forskrift Sertifikat etter tidligere utdanning (1) Innehaver av sertifikater som er utstedt i medhold av eldre lov eller forskrift og sertifiseringslovens 7, kan få utstedt sertifikat etter denne forskrift når vilkårene for utstedelse av sertifikat etter denne forskrift er oppfylt. Sertifikatsøkere med gjennomført utdanning før 1. august 1998 i henhold til STCW-78 konvensjonen kan fornye sitt sertifikat frem til Sertifikatsøkere må dokumentere fra godkjent utdanningsinstitusjon at de tilfredsstiller gjeldende krav til teoretisk kompetanse for den type sertifikat det søkes om. (2) Eventuelle begrensninger angitt i det eldre sertifikat påføres det nye sertifikat. Begrensningen oppheves dersom nødvendig godkjent tilleggsopplæring og eksamen er gjennomført. 959

384 687/03 Kvalifikasjonskrav Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser 12-1 Dispensasjon (1) I særlige tilfeller og forutsatt at det ikke vil utsette personer, eiendom eller miljøet for fare, kan Sjøfartsdirektoratet gi dispensasjon som tillater en angitt person å gjøre tjeneste på et bestemt skip i et bestemt tidsrom, dog ikke utover seks måneder, i en stilling som vedkommende ikke har det påbudte sertifikat for. (2) Dispensasjon som fører, plattformsjef eller maskinsjef skal imidlertid ikke gis, bortsett fra tilfeller som nevnt i fjerde ledd og under force majeure forhold, og da bare for kortest mulig tidsrom. (3) Dispensasjon for en stilling skal bare gis til personer som er behørig sertifisert til den nærmeste underordnede stilling. Hvor det ikke kreves sertifikat for den underordnede stilling, kan dispensasjon gis til en person som innehar kvalifikasjoner og praksis som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering tilsvarer kravene til stillingen som skal fylles. Vedkommende kan, dersom han ikke innehar et dekkende sertifikat, bli pålagt å gjennomgå en prøve som aksepteres av Sjøfartsdirektoratet og som viser at dispensasjon trygt kan gis. Vedkommende stilling skal så snart som mulig besettes av innehaver med det for stillingen påbudte sertifikat. (4) Bestemmelsene i annet ledd om dispensasjon for fører, plattformsjef eller maskinsjef gjelder ikke for: a) fører, plattformsjef eller maskinsjef på skip som utelukkende anvendes i fart på helt innelukket farvann, herunder tilgrensende farvann ut over riksgrensen mot Sverige; eller b) fører av skip hvis største lengde er 15 m og derover, men ikke mer enn 50 bruttotonn; eller c) fører eller maskinist på fiske- og fangstfartøy. (5) I tilfelle hvor et skip ved ommåling, ombygging uten økt lengde eller innbygging av åpent rom får økt tonnasje med den følge at den tidligere fører eller styrmann på skipet ikke lenger har tilstrekkelig sertifikat for stillingen, kan Sjøfartsdirektoratet gi tillatelse til at vedkommende fortsetter i sin stilling når dette ikke strider mot internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til og for øvrig anses sikkerhetsmessig forsvarlig Straff Forsettlig overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgelig straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse Ikrafttredelse, opphevelse m.v. (1) Denne forskriften trer i kraft 1. juli (2) For underordnet personell i tjeneste før 1. juli 2003 trer kapittel 2-1 om grunnleggende beredskaps- og sikkerhetsopplæring i kraft 1. januar (3) Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: a) Forskrift 29. april 1998 nr. 398 om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip. 961

385 687/03 Kvalifikasjonskrav b) Forskrift 29. april 1998 nr. 397 om adgang for innehaver av utenlandsk sertifikat til å gjøre tjeneste i sertifikatpliktig stilling på norske skip, borefartøyer eller andre flyttbare innretninger i sjøen. c) Forskrift 11. desember 1981 nr om sertifikater for skipskokker. d) Forskrift 11. desember 1981 nr om kvalifikasjonskrav for fører av passasjerskip under 25 registertonn brutto. e) Forskrift 1. april 1996 nr. 320 om sertifikater og kvalifikasjonskrav for bemanningen på flyttbare innretninger. 963

386 AVSNITT -9: Måling, registrering, navn, m.m. INNHOLD Side Forskrift av 26. juli 1994 nr 749 om måling av fartøyer Forskrift av 27. juni 2002 nr. 754 om skips navn, kjenningssignal, hjemsted, nasjonalitetsbevis m.v Forskrift av 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) Forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

387 749/94 Måling, registrering, navn, m.m. Forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 967

388 754/02 Måling, registrering, navn, m.m. Forskrift 27. juni 2002 nr. 754 om skips navn, kjenningssignal, hjemsted, nasjonalitetsbevis m.v. Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 969

389 592/92 Måling, registrering, navn, m.m. Forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 971

390 593/92 Måling, registrering, navn, m.m. Forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 973

391 AVSNITT -10: Fartsområder INNHOLD Side Forskrift av 30. juni 1987 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet i norsk internasjonalt skipsregister (Fartsområde NIS)

392 579/87 Fartsområde NIS 579/87 Fartsområde NIS INNHOLD 1 Definisjoner Anvendelse Fartsområde. Fartstillatelse Straff Ikrafttredelse Forskrift 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister Fastsatt 30. juni 1987 av Handelsdepartementet med hjemmel i lov av 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister 4 tredje ledd, jfr. kgl.res. av 12. juni 1987 om delegering av Kongens myndighet til å fastsette forskrifter etter lovens 4 tredje ledd. Endret 20. juni 1989 nr. 399, 6. nov nr Definisjoner Med skip menes i denne forskrift fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet som forsyningsskip, hjelpefartøyer, boreplattformer og andre flyttbare innretninger. 2 Anvendelse Denne forskrift kommer til anvendelse på fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten som nevnt i 1. Forskriften får ikke anvendelse på seismiske fartøyer. Forskrift av 4. november 1981 om fartsområder kommer ikke til anvendelse for skip som omfattes av denne forskrift. Endret 20. juni Fartsområde. Fartstillatelse Skip som omfattes av denne forskrift skal gis fartsområde som utelukker fart mellom norske havner. Som norsk havn anses i denne forskrift også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Søknad om fartsområde sendes Sjøfartsdirektoratet. 977

393 579/87 Fartsområde NIS Tillatelse til fart på norsk kontinentalsokkel kan unntaksvis gis til spesielle fartøystyper i særoppdrag etter foreleggelse av søknaden for Nærings- og handelsdepartementet. Fartsområde skal påføres skipets fartssertifikat eller bemanningsoppgave med betegnelsen uinnskrenket fart, med unntak av norsk kontinentalsokkel og fart mellom norske havner. Fartsområdebegrensningen gjelder ikke regulær gjennomfart. Endret ved forskrift 6 nov 2002 nr (i kraft 1 des 2002). 4 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller vedtak fattet i medhold av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr nr. 2, såfremt ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. Ved overtredelser kan departementet bestemme at skipet skal slettes av registeret, jfr. lov om norsk internasjonalt skipsregister 12 annet ledd. Denne forskrift trer i kraft 1. juli Ikrafttredelse 979

394 AVSNITT -11: Kontroll av fremmede flyttbare innretninger INNHOLD Side Forskrift av 1. juli 2003 nr. 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv

395 969/03 Kontroll av fremmede skip 969/03 Kontroll med fremmede skip INNHOLD Kapittel 1: Generelle bestemmelser Virkeområde Definisjoner Ansvar Fravik Kapittel 2: Inspeksjonens utførelse, omfang mv Tilsynets utførelse av inspeksjonen Tilsynets undersøkelse av forhold som annen stat anmoder om Hvilke skip som skal inspiseres Prioritet for inspeksjon Inspeksjon Detaljert inspeksjon Utvidet inspeksjon og utvidet obligatorisk inspeksjon Melding ved utvidet inspeksjon Prosedyrer i tilfelle av at visse skip ikke kan inspiseres Inspeksjon av arbeids- og hviletidsbestemmelser Kapittel 3: Rapportering, tilbakehold og andre forføyninger Rapportering Tilbakeholdelse Gjennomføring av tilbakeholdelse Underretning om forføyninger Oppfølgning av inspeksjonen og tilbakeholdelsen Nektelse av anløp til havn Kvalifikasjoner Samarbeid Offentliggjøring Rapportering fra politi, havne- og tollvesen, lostjenesten og kystvakten Kapittel 4: Avsluttende bestemmelser Straff Ikrafttredelse mv Vedlegg 1: Liste over sertifikater og dokumenter Vedlegg 2: Prosedyrer for utvidet inspeksjon av bestemte skipskategorier Vedlegg 3: Inspeksjonsrapport Vedlegg 4: Prosedyrer for adgangsforbud til fellesskapets havner

396 969/03 Kontroll av fremmede skip Forskrift 1. juli 2003 nr. 969 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv. Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. 1 fjerde ledd, 3a, 41a, 82 og 117, jf. delegeringsvedtak av 1. desember 1978 nr. 1, delegeringsvedtak av 12. oktober 1979 nr. 1, delegeringsvedtak av 15. januar 1979 nr. 1 og delegeringsvedtak av 8. januar 1980 nr. 1. Jf. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56b (direktiv 95/21/EF endret ved direktiv 98/25/EF, direktiv 98/42/EF, direktiv 1999/97/ EF og 2001/106/EF), vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 55b (direktiv 94/57/EF endret ved direktiv 2001/105/EF), nr. 56d (direktiv 96/98/EF), nr. 56f (direktiv 98/18/EF), nr. 56g (direktiv 97/70/EF) og nr. 56h (direktiv 1999/95/EF). Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Virkeområde Saklig virkeområde: Med de begrensninger som følger av regler som er anerkjent i folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat, gjelder denne forskrift kontroll av fremmede skip og flyttbare innretninger og dets besetning. Kontrollen gjelder for alle skip og flyttbare innretninger: a) For konvensjonsskip gjelder kontrollen for skip og flyttbare innretninger med en bruttotonnasje på 500 og derover, dog slik at skip under denne størrelsen kan kontrolleres hvis de relevante konvensjonene omfatter skip eller flyttbare innretninger under denne størrelsen. b) For skip og flyttbare innretninger som er unntatt konvensjonene skal kontrollen normalt begrenses til å påse at forhold av betydning for sikkerhet, helse og miljø holder en akseptabel standard. Dersom en mer inngående inspeksjon eller forføyninger anses nødvendig, skal relevante forskrifter gitt i medhold av sjødyktighetsloven legges til grunn i den utstrekning dette finnes påkrevet. Skip eller flyttbare innretninger fra land som ikke er part til konvensjonene, skal underlegges samme kontroll, og ikke gunstigere enn skip eller flyttbare innretninger fra land som er parter til konvensjonene. Geografisk virkeområde: Kontrollen kan foretas på skip eller flyttbare innretninger som anløper eller ligger for anker i norsk havn. Dersom Tilsynet ønsker det, kan kontroll også foretas på laste- og losseplass i sjøen undergitt norsk jurisdiksjon. 2 Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Administrasjonen: Regjeringen i den stat hvis flagg skipet har rett til å føre. 985

397 969/03 Kontroll av fremmede skip b) ECSA-avtalen: Europeisk avtale om organisering av sjøfolks arbeidstid, inngått 30. september 1998 mellom sammenslutningen av skipsredere i Den europeiske union (ECSA) og Sammenslutningen av transportarbeiderforbund i Den europeiske union som representerer arbeidsgiverne og arbeidstakerne innen sjøfartssektoren (FST) og som er inntatt som vedlegg til direktiv 1999/63/EF av 21. juni c) Flyttbar innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. d) ILO: Den internasjonale arbeidsorganisasjon. e) IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. f) ISM-koden: Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning, fastsatt av IMO ved resolusjon A.741 (18), (International Safety Management Code) og innarbeidet i SOLAS 74 kap. IX. g) Konvensjonene: 1. Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 (LL66) 2. Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SO- LAS 74). 3. Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen, 1978 (MARPOL 73/78). 4. Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikat og vakthold for sjømenn, 1978 (STCW 78). 5. De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Colreg 72). 6. Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, Den internasjonale konvensjon om minstestandarder på handelsskip, 1976 (ILOkonvensjon nr. 147). 8. Den internasjonale konvensjon av 1992 om det privatrettslige ansvar for skader ved oljeforurensning (CLC 92) med protokoller og endringer. Konvensjoner av eldre dato innen de ovennevnte områder er også dekket. h) MOU: «The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control», underskrevet 26. januar i) Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. j) Sjødyktighetsloven: Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. k) Target factor: Nummerverdien som det individuelle skip har fått i henhold til vilkårene i vedlegg I i direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 og oppført i Sirenac informasjonssystemet. l) Tilbakeholdelse: Et formelt forbud mot at et skip eller flyttbar innretning går til sjøs på grunn av konstaterte mangler, som enkeltvis eller samlet gjør at skipet eller innretningen ikke er sjødyktig. m) Tilsynet: Sjøfartsdirektoratet og dets tjenestemenn, institusjoner og myndigheter nevnt i sjødyktighetslovens 4 for så vidt de utøver kontrollmyndighet etter loven, jf. lovens 10. n) Typegodkjent: 1. For utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. 2. For annet utstyr: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. o) Åpenbare grunner: Når Tilsynet, i henhold til retningslinjer (vedlegg III i direktiv 95/ 21/EF av 19. juni 1995) og dets profesjonelle dømmekraft finner at en detaljert inspeksjon av skip eller flyttbar innretning, utstyr eller besetning bør utføres. 987

398 969/03 Kontroll av fremmede skip 3 Ansvar Fremmede skip og flyttbare innretninger som anløper eller ligger for anker i norsk havn, ved kai eller ved norsk laste- og losseplass, skal oppfylle norske og internasjonale krav til skipssikkerhet, vern av det marine miljø, helse og arbeidsmiljø om bord. Skip og flyttbare innretninger som ved annen stats havnestatskontroll er funnet ikke å tilfredsstille internasjonale krav, skal rapportere dette til Tilsynet. Hvis slik rapportering ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. Som dokumentasjon for oppfyllelsen av internasjonale krav til skips og flyttbare innretningers sikkerhet, vern av det marine miljø, helse og arbeidsmiljø om bord skal fremmede skip ha om bord de relevante sertifikater i henhold til konvensjonene. Dersom slik dokumentasjon ikke kan gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. De ansvarlige om bord skal legge forholdene til rette, slik at en inspeksjon, i henhold til denne forskrift, kan utføres. 4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. Kapittel 2 Inspeksjonens utførelse, omfang mv. 5 Tilsynets utførelse av inspeksjonen Tilsynet, som skal bestå av et passende antall kvalifiserte inspektører, skal inspisere minst 25% av det gjennomsnittlige årlige antall av individuelle skip, som anløper norske havner, beregnet på grunnlag av de tre seneste kalenderår, som det finnes statistikker for. For å kunne utføre en inspeksjon i henhold til denne forskrift, er Tilsynet berettiget til å gå om bord i fremmede skip eller flyttbare innretninger. Ved utførelse av inspeksjonen kommer sjødyktighetslovens 12 til anvendelse i den utstrekning dette anses påkrevet for å påse at krav som følger av denne forskrift, er tilfredsstilt. Ved gjennomføring av inspeksjonen skal alle mulige hensyn tas for å unngå at skipet blir unødig heftet eller forsinket. Hvis slikt skjer, har eier eller operatør rett til kompensasjon for det tap han har blitt påført. 6 Tilsynets undersøkelse av forhold som annen stat anmoder om Ved mistanke om ulovlig utslipp i henhold til konvensjonene innen en annen stats indre farvann, territorialfarvann og økonomisk sone, eller som truer med å inntreffe i dette området, skal 989

399 969/03 Kontroll av fremmede skip det foretas en undersøkelse av forholdet, når den berørte stat anmoder om dette. Det samme gjelder hvis flaggstaten anmoder om dette, uansett hvor utslippet er foretatt. 7 Hvilke skip som skal inspiseres Ethvert skip eller flyttbar plattform med target factor over 50 i Sirenac-systemet som ikke skal gjennomgå en utvidet inspeksjon, skal inspiseres i henhold til 9, såfremt det er gått minst en måned siden siste inspeksjon i en havn innen MOU-området. Dette gjelder dog ikke i tilfelle hvor Tilsynet ikke er i stand til å foreta en slik inspeksjon slik det fremgår av 13. Andre skip eller flyttbare innretninger, dog med unntakelse av operasjonell kontroll, skal ikke underlegges noen kontroll hvis de er inspisert innen EØS innenfor de siste 6 måneder, forutsatt at skipet ikke er blant de som a) er omfattet av 8, b) har rapporterte mangler fra en tidligere inspeksjon, c) det finnes åpenbare grunner for å inspisere. 8 Prioritet for inspeksjon Første prioritet for inspeksjon: De første skip eller flyttbare plattformer som skal velges for inspeksjon, uansett skipets target factor skal være: a) skip som er blitt rapportert av lostjenesten eller havnemyndighetene fordi skipet kan ha mangler som kan ha betydning for sikker navigasjon (direktiv 93/75/EF av 13. september 1993 og artikkel 13 i direktivet) b) skip som ikke oppfyller reglene i direktiv 93/75/EF av 13. september c) skip som er rapportert av annen stat innen EØS d) skip som er rapportert av skipsfører, besetningsmedlem eller annen person eller organisasjon som har en legitim interesse i skipets sikkerhet, vern av det marine miljø, helse og arbeidsmiljø om bord, med mindre medlemsstaten ikke finner rapporten åpenbart ubetydelig. Identifikasjonen til vedkommende som har rapportert skal ikke gis til skipsfører eller rederi e) skip som har vært involvert i kollisjon, grunnstøting eller strandet på vei til havnen og har manøvrert usikkert og ikke fulgt IMOs regler for trafikkseparering eller på annen måte ikke fulgt sikker navigasjonspraksis og prosedyrer f) skip som har operert på en slik måte at det er til fare for personer, eiendom og miljø g) skip som midlertidig har fått suspendert eller mistet klasse av sikkerhetsårsaker innenfor de siste 6 måneder. Prioritet for inspeksjon: Andre skip skal gis prioritet for inspeksjon i forhold til skipets target factor; dess høyere target factor, dess høyere prioritet skal inspeksjonen gis: a) skip som første gang etter et fravær på 12 måneder eller derover anløper et land som er part i MOU. Medlemsland skal ta inn til vurdering andre inspeksjoner foretatt innen MOU. I mangel av disse vurderinger skal data i Sirenac legges til grunn, og dersom ingen data finnes skal skipet inspiseres 991

400 969/03 Kontroll av fremmede skip b) skip som ikke er inspisert innenfor de siste 6 måneder c) skip som har fått utstedt sertifikater av en organisasjon som ikke er godkjent i henhold til direktiv 94/57/EF av 22. november 1994 endret ved direktiv 2001/105/EF 2 d) skip hvis flaggstat er oppført på den svarteliste som offentliggjøres i årsrapporten fra MOU e) skip som er tillatt å forlate en medlemshavn på spesielle vilkår, som for eksempel feil og mangler som skal være utbedret før avgang feil og mangler som skal utbedres i neste anløpshavn feil og mangler som skal utbedres innen 14 dager feil og mangler det er knyttet andre spesifikke betingelser til. Det skal tas i betraktning dersom det er tatt foranstaltninger i forbindelse med skipet og alle feil og mangler er blitt avhjulpet. f) skip hvis mangler er blitt rapportert gjennom en tidligere inspeksjon i forhold til antall mangler g) skip som er tilbakeholdt i en tidligere havn h) skip hvis flaggstat ikke har ratifisert konvensjonene som skal kontrolleres i henhold til 1 annet ledd bokstav b, jf. 2 første ledd bokstav g i) skip hvis klasse har mangler over gjennomsnitt j) skip som er i en kategori for utvidet inspeksjon (se 11) k) andre skip over 13 år. Bokstav e, f og g gjelder kun for inspeksjoner som er foretatt innenfor de siste 12 måneder. Den generelle target factor skal minst omfatte summen av verdiene i bokstav b, c, h, i, j og k. Inspeksjonen skal for øvrig utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for utførelse av kontroll av skip og flyttbare innretninger, fastsatt av IMO, ILO og MOU. 3 1 Direktivet setter minstekrav til skip som anløper og avgår fra havner med farlige eller forurensende stoffer. Losen er her forpliktet til å melde fra hvis han avdekker mangler som kan innvirke på seilasens sikkerhet. 2 Direktivet gir felles regler og standarder for organisasjoner, som utfører besiktelser av skip på vegne av sjøfartsmyndighetene. Det er utarbeidet liste over disse organisasjonene. 3 Res. A.481 (XII) and Annexes International Maritime Dangerous Goods Code ILO pub. 147 «Inspection of Labour Conditions on Board Ship Guidelines for Procedure» MOU Annex I «Port State Control Procedures». 9 Inspeksjon Tilsynet skal a) undersøke sertifikater og dokumenter som det er krav til i henhold til konvensjonene og vedlegg 1 til denne forskriften. b) vurdere skipets eller flyttbar innretnings generelle standard, typegodkjent utstyr, besetningens størrelse og kvalifikasjoner, samt arbeidsmiljø. c) etterkomme anmodning fra stater i henhold til 6 og sjødyktighetslovens 121 annet ledd. d) følge fastlagte prosedyrer for inspeksjon av skip 1 i henhold til direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 vedlegg IV. 1 Se Prinsiples of safe manning (IMO res. A.481 (XII) and Annexes which are contents of Minimum Safe manning Document (Annex 1) and Guidelines for the Application of Principles of Safe Manning (Annex 2). The provisions of the International Maritime Dangerous Code. International Labour Organisation (ILO) publication «Inspection of Labour Conditions on Board Ship: Guidelines for procedures». Annex I, «Port State Control Procedures» to the Paris MOU. 993

401 969/03 Kontroll av fremmede skip 10 1 Detaljert inspeksjon En detaljert inspeksjon skal utføres når det er åpenbare grunner 2 til å anta at skipet eller flyttbar innretning, typegodkjent utstyr, besetning eller dets arbeidsmiljø ikke er i henhold til de relevante krav i konvensjonene. 1 Se MOU vedlegg I section 4. 2 Se MOU vedlegg I section Utvidet inspeksjon og utvidet obligatorisk inspeksjon Det kan foretas utvidet inspeksjon av nedenstående kategorier av skip a) Gass- og kjemikalietankskip som er eldre enn 10 år, basert på konstruksjonsdato i henhold til skipets sikkerhetssertifikat for konstruksjon. b) Bulkskip som er eldre enn 12 år, basert på konstruksjonsdato i henhold til skipets sikkerhetssertifikat for konstruksjon. c) Oljetankskip med en bruttotonnasje på og derover og som er mer enn 15 år, basert på konstruksjonsdato i henhold til skipets sikkerhetssertifikat for konstruksjon. d) Passasjerskip som er eldre enn 15 år med unntak av de roro-ferger og hurtiggående passasjerskip som faller inn under direktiv 1999/35/EF av 29. april 1999 om obligatoriske besiktelser med henblikk på sikker drift av roro-ferger og hurtiggående passasjerskip (vertsstatskontroll) etter en periode på 12 måneder siden siste utvidet inspeksjon i en havn innenfor MOU. Det skal foretas utvidet inspeksjon av skip av ovennevnte kategori som er prioritert i henhold til 8 eller som har en target factor på 7 eller derover. Utvidet inspeksjon skal foretas i henhold til prosedyrene i vedlegg V del C til direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 (vedlegg 2). Det kan alltid utføres inspeksjon i henhold til 9 mellom to utvidete inspeksjoner. 12 Melding ved utvidet inspeksjon Reder eller skipets fører skal for skip eller flyttbare innretninger som kan underkastes utvidet inspeksjon i henhold til 11, og som anløper en havn innenfor EØS etter en periode på 12 måneder siden siste utvidet inspeksjon, gi opplysninger om skipets navn, flagg, ev. IMO-nr., tonnasje, konstruksjonsdato, ankomsttid til bestemmelseshavn eller losformidling, planlagt varighet av opphold i havn, planlagte operasjoner, planlagte besiktelser eller omfattende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. For tankskip skal det dessuten gis opplysning om skipets konfigurasjon, laste- og ballasttankers tilstand, samt lastens art og omfang. Opplysningene skal sendes senest 3 dager før det forventede ankomsttidspunkt til havnen, eller før skipet forlater forutgående havn dersom reisen forventes å ta mindre enn 3 dager. Skip eller flyttbare innretninger som ikke oppfyller bestemmelsene i henhold til første og annet ledd skal alltid bli underkastet utvidet inspeksjon. 13 Prosedyrer i tilfelle av at visse skip ikke kan inspiseres Dersom det av operasjonelle grunner ikke er mulig å foreta inspeksjon av skip eller flyttbar innretning som faller under 7 første ledd eller av skip eller flyttbar innretning som har obligatorisk 995

402 969/03 Kontroll av fremmede skip krav til utvidet inspeksjon i henhold til 11 annet ledd, skal det straks gis meddelelse til Sirenacsystemet om at en slik inspeksjon ikke har funnet sted. Forholdet skal innberettes hver sjette måned til EFTA Surveillance Authority (ESA), med angivelse av årsakene til at det ikke er foretatt inspeksjon av de pågjeldende skip eller flyttbare innretninger. I et kalenderår må antallet av inspeksjoner som ikke har kunnet foretas, ikke overstige 5% av det gjennomsnittlige årlige antall av individuelle skip, som kan underkastes inspeksjon i henhold til første ledd, og som har anløpt en havn innen EØS beregnet på grunnlag av de siste tre kalenderår som det finnes statistikker for. Skip eller flyttbar innretning som ikke er inspisert i henhold til første ledd, skal underkastes inspeksjon i neste anløpshavn innen EØS. 14 Inspeksjon av arbeids- og hviletidsbestemmelser Tilsynet skal kontrollere at skip som anløper norske havner overholder kravene i ECSA-avtalen. Når det foretas inspeksjon for å finne bevis for at et skip ikke oppfyller kravene i ECSA-avtalen, skal det kontrolleres at: a) en oversikt over arbeidsordningene om bord er slått opp om bord på et lett tilgjengelig sted. b) det er ført oppgaver over sjøfolkenes arbeids- eller hviletid og at det kan påvises at de er påtegnet av Administrasjonen. c) oversikten og oppgavene som nevnt i a og b er utformet på det eller de språk som er skipets arbeidsspråk og på engelsk og er i samsvar med vedlegg I og vedlegg II til direktiv 1999/95/EF av 13. desember Dersom Tilsynet mottar klage eller det på grunnlag av egne observasjoner om bord har grunn til å anta at sjøfolkene er urimelig trette, skal det foretas en inspeksjon i samsvar med annet ledd for å slå fast om arbeids- eller hviletiden som er registrert i oppgavene er i samsvar med standardene som er fastsatt i ECSA-avtalen og at de er overholdt. Det skal her tas hensyn til andre registrerte opplysninger om skipets drift. Dersom Tilsynet mottar en klage som det ikke anser for å være åpenbart ubegrunnet eller har bevis på at et skip som anløper norsk havn ikke oppfyller kravene i ECSA-avtalen, skal det utarbeide en rapport til Administrasjonen. Dersom en inspeksjon i samsvar med andre og tredje ledd avdekker nødvendige bevis, skal Tilsynet treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre utbedring av de forhold om bord som klart utgjør en fare for besetningsmedlemmenes sikkerhet eller helse. Identiteten til den som har innlevert klagen, skal ikke avsløres overfor skipsføreren på det berørte skip eller rederiet. Kapittel 3 Rapportering, tilbakehold og andre forføyninger 15 Rapportering Etter en inspeksjon, detaljert inspeksjon eller utvidet inspeksjon skal skipets fører ha en inspeksjonsrapport i samsvar med direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 om resultatet av inspeksjonen (vedlegg 3). Denne rapporten skal inneholde opplysninger om inspeksjonen og hvilken oppfølging som eventuelt skal tas av skipets fører, eier eller operatør. 997

403 969/03 Kontroll av fremmede skip Såfremt skipet har mangler som krever tilbakeholdelse av skipet, skal rapporten opplyse at tilbakeholdelsen kan bli offentliggjort. 16 Tilbakeholdelse Bestemmelsene i sjødyktighetslovens 24 og 118 om tilbakeholdelse av skip får anvendelse for fremmede skip og flyttbare plattformer. Skip eller flyttbar innretning som har mangler som klart utgjør en fare for sikkerhet, helse og/eller miljø skal tilbakeholdes. En farlig operasjon skal stanses. Tilbakeholdelsen eller operasjonsstansen skal ikke oppheves før årsaken er utbedret eller Tilsynet, under et hvilket som helst vilkår, har tillatt skipet eller den flyttbare innretningen å gå til sjøs eller fortsette operasjonen. En slik tillatelse skal kun gis under den forutsetning at den ikke vil forårsake en fare for sikkerhet, helse, risiko for andre skip, eller være en unødig trussel for det marine miljø. Retningslinjer for kriterier som legges til grunn for tilbakeholdelser er oppført i MOU vedlegg 1 og direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 vedlegg. Skip eller flyttbar innretning som i henhold til konvensjonen skal oppfylle kravene i ISM-koden, men som ikke er sertifisert i henhold til denne skal tilbakeholdes. Skip eller flyttbar innretning som ikke er utstyrt med et fungerende VDR-system når et sådant utstyr er obligatorisk i henhold til direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 vedlegg XII, skal tilbakeholdes. Skip og flyttbare innretninger skal ikke tilbakeholdes hvis årsaken til tilbakeholdet skyldes en hendelse skjedd på reise til havnen, når a) meddelelse til flaggstat, oppnevnt besiktelsesmann eller anerkjent besiktelsesinstitusjon er foretatt i henhold til SOLAS 74 regel I/11 c b) skipsfører eller reder har sendt havnestaten detaljer om hendelsen og skaden og informasjon om at flaggstaten er informert c) hensiktsmessige foranstaltninger er foretatt til havnestatens tilfredshet, og d) denne er forvisset om at mangler som klart er til fare for sikkerhet, helse og miljø avhjelpes. I særlige tilfeller, når hovedinntrykket er at skipet eller flyttbar innretning åpenbart er under akseptabel standard, kan ny inspeksjon utsettes inntil den ansvarlige dokumenterer at skipet oppfyller kravene i konvensjonene. 17 Gjennomføring av tilbakeholdelse Når en inspektør på bakgrunn av sitt faglige skjønn tilbakeholder et skip eller flyttbar innretning, skal kriteriene i direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 vedlegg og MOU-manualen seksjon 9c anvendes. Ved tilbakeholdelse mv. skal skipets eller den flyttbare innretningens fører straks underrettes skriftlig om grunnen til den trufne forføyning, og gjøres oppmerksom på den adgang sjødyktighetsloven 27 gir til å få avgjørelsen prøvet ved rettslig skjønn av tingretten hvor skipet eller den flyttbare innretning ligger. Er tilbakeholdelsen iverksatt, skal han tilstilles en oppgave over de pålegg som skal etterkommes før skipet eller den flyttbare innretning kan gå til sjøs. På vedtak fattet i henhold til sjødyktighetslovens 24 og 118 første ledd får sjødyktighetslovens 25 og tilsvarende anvendelse på fremmede skip og flyttbare innretninger. 999

404 969/03 Kontroll av fremmede skip 18 Underretning om forføyninger Dersom det er truffet forføyning i medhold av 16 og 17 skal den tjenestemann som har utført inspeksjonen straks underrette Sjøfartsdirektoratet v/inspeksjonsavdelingen. Administrasjonen, konsulen eller nærmeste diplomatiske representant for den stat hvis flagg skipet eller den flyttbare innretningen fører, skal straks underrettes skriftlig ved fremsendelse av inspeksjonsrapporten om avgjørelsen og om de omstendigheter som har medført at forføyning ble ansett nødvendig. Slik underretning skal gis av Sjøfartsdirektoratet dersom dette kan skje uten vesentlig forsinkelse, eller direkte av vedkommende tjenestemann. Administrasjonen eller eventuelt den organisasjon som har utferdiget sertifikatene, skal av Sjøfartsdirektoratet underrettes om den forføyning som er truffet og grunnen for denne. Sjøfartsdirektoratet skal innberette de forføyninger som er truffet til IMO etter de retningslinjer som organisasjonen til enhver tid bestemmer. Videre skal det hvert år innberettes til EFTA Surveillance Authority (ESA) de opplysninger som fremkommer av vedlegg X i direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 innen 1. april Sjøfartsdirektoratet skal innberette til stater innen EØS om utstyr som ikke er typegodkjent i henhold til forskrift av 29. desember 1998 nr om skipsutstyr. 19 Oppfølgning av inspeksjonen og tilbakeholdelsen Reder eller skipets fører skal godtgjøre overfor Tilsynet at feil og mangler som er avdekket ved inspeksjon i henhold til 7 og 11, er eller vil bli utbedret i henhold til konvensjonene. Såfremt pålegg ikke kan bli fulgt opp i vedkommende havn, kan Tilsynet tillate at skipet eller den flyttbare innretning fortsetter til nærmest tilgjengelige reparasjonsverksted. Under disse omstendigheter må alle foranstaltninger tas slik at skipet eller den flyttbare innretningen ikke representerer noen risiko for sikkerhet, helse, risiko for andre skip eller vil være en unødig trussel for det marine miljø. Tilsynet skal i slike tilfelle følge opp og sørge for at skipet eller den flyttbare innretning blir nektet adgang til havner innen EØS, inntil skipet har bevist overfor havnestatskontrollen hvor inspeksjonen ble utført at skipet oppfyller konvensjonene. Såfremt VDR-system ikke kan følges opp i vedkommende havn, kan Tilsynet tillate at skipet eller den flyttbare innretning fortsetter til neste havn eller kreve at installasjonen foretas innen 30 dager. Prosedyren skal foregå i henhold til retningslinjer i MOU vedlegg 2. Informasjon om påleggene med eventuelle vilkår, samt alle relevante opplysninger om skipet eller den flyttbare innretning skal tilstilles til myndighetene i neste anløpshavn, Administrasjonen eller dennes representant eller eventuelle andre lands myndigheter hvis interesser berøres. Retningslinjer for denne informasjon er utarbeidet i MOU vedlegg 2. 1 Skip eller flyttbar innretning som er tilbakeholdt på grunn av manglende ISM-sertifisering, kan av Tilsynet tillates å forlate havnen såfremt skipet ikke har andre mangler som er til fare for sikkerheten eller skade på det marine miljø. En slik opphevelse av tilbakeholdelsen skal øyeblikkelig meddeles andre land innen EØS. Tilsynet skal i slike tilfelle følge opp og sørge for at skipet blir nektet adgang til havner innen EØS, inntil skipet har bevist overfor havnestatskontrollen hvor inspeksjonen ble utført at skipet har relevante sertifikater i henhold til ISM-koden. 1 Neste anløpshavn innen MOU-området som har mottatt informasjon om pålegg vil melde tilbake om hvilken oppfølging som er foretatt. 1001

405 969/03 Kontroll av fremmede skip 20 Nektelse av anløp til havn Skip eller flyttbar innretning som ved annen stats havnestatskontroll innen EØS er gitt pålegg, men tillatt å gå til reparasjonshavn eller tillatt å forlate havn med manglende ISM-sertifisering, men som ikke a) følger opp gitte pålegg, b) anløper den bestemte reparasjonshavn, eller c) har gyldige sertifikater i henhold til ISM-koden skal nektes anløp til norsk havn inntil eier eller reder har bevist overfor den havn som foretok kontrollen og ga påleggene, at skipet oppfyller alle relevante krav i de internasjonale konvensjoner. Såfremt det ikke dreier seg om nødstilfelle skal gass- og kjemikalietankskip, bulkskip, oljetankskip og passasjerskip nektes anløp til norsk havn hvis skipet enten a) fører flagg fra en stat, som er oppført på den svarteliste, som offentliggjøres i MOUs årsrapport og b) er blitt tilbakeholdt mer enn to ganger i løpet av de siste 24 måneder i en havn i en stat tilknyttet MOU eller a) fører flagg fra en stat, som er oppført på den svarteliste som offentliggjøres i MOUs årsrapport og beskrives som «ytterst risikabel» eller «risikabel» og b) er blitt tilbakeholdt mer enn en gang i løpet av de siste 36 måneder i en havn i en stat tilknyttet MOU. Adgangsforbudet er gjeldende så snart skipet har fått tillatelse til å forlate den havn hvor det enten ble tilbakeholdt 2. eller 3. gang og skal gjennomføres i henhold til vedlegg XI i direktiv 95/21/ EF av 19. juni 1995 (vedlegg 4). 21 Kvalifikasjoner Den som inspiserer skip eller flyttbar innretning, skal være kvalifisert og autorisert i henhold til MOUs retningslinjer. Såfremt den autoriserte inspektør ikke har den nødvendige ekspertise for den aktuelle besiktelse kan han bli assistert av en som har denne ekspertise. Disse skal ikke ha noen kommersiell interesse i skipet eller inspeksjonen. 22 Samarbeid Tilsynet skal samarbeide med havnemyndigheter, andre relevante myndigheter og private organisasjoner for å sikre seg all relevant informasjon om skip eller flyttbar innretning, som anløper dets havner. Videre skal stater innen EØS opprettholde foranstaltninger for utveksling av opplysninger og samarbeide med sine myndigheter og alle andre myndigheter i stater innen EØS og den eksisterende operasjonelle forbindelsen mellom myndighet, Kommisjonen og informasjonssystemet Sirenac. Inspektørene skal konsultere offentlige og databaser, som er tilgjengelige gjennom informasjonssystemet Equasis, når det gjelder inspeksjoner som faller inn under 7 og

406 969/03 Kontroll av fremmede skip 23 Offentliggjøring Sjøfartsdirektoratet skal månedlig gjennom tilgjengelige kanaler sørge for å offentliggjøre tilbakeholdte skip eller skip som er nektet adgang til havn om forhold oppført i direktiv 95/21/EF av 19. juni 1995 vedlegg II, del I av 19. juni Opplysningene i vedlegg II, del I og II samt opplysninger om endring av skipets klasse, suspensjon eller utelukkelse av klassen i henhold til art. 15 nr. 3 i direktiv 94/57/EF av 22. november 1994 bør foreligge i Sirenac-systemet. Samme opplysninger offentliggjøres gjennom informasjonssystemet Equasis snarest mulig etter inspeksjonens avslutning eller opphevelsen av tilbakeholdelsen. 24 Rapportering fra politi, havne- og tollvesen, lostjenesten og kystvakten Politi, havne- og tollvesen, lostjenesten og kystvakten, som i forbindelse med utførelsen av sine plikter, blir oppmerksom på at skip eller flyttbare innretninger har slike feil eller mangler at det kan råde tvil om dets sjødyktighet, skal straks informere Sjøfartsdirektoratets hovedkontor eller den nærmeste av Sjøfartsdirektoratets stasjoner. Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 25 Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriftens 3 straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr , jf. 48a og 48b. 26 Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft 1. juli Fra samme tid oppheves forskrift av 1. juli 1996 nr. 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v. Vedlegg 1. Liste over sertifikater og dokumenter List of certificates and documents 1. International Tonnage Certificate (1969) 2. Passenger Ship Safety Certificate Cargo Ship Safety Construction Certificate, Cargo Ship Safety Equipment Certificate, Cargo Ship Safety Radiotelegraphy Certificate, Cargo Ship Safety Radiotelephony Certificate, Cargo Ship Safety Radio Certificate, Exemption Certificate, including where appropriate the list of cargoes, Cargo Ship Safety Certificate. 1005

407 969/03 Kontroll av fremmede skip 3. International Certificate of Fitness for Carriage of Liquefied Gases in Bulk; Certificate of Fitness for the Carriage of Liquefied Gases in Bulk. 4. International Certificate of Fitness for the Carriage of Dangerous Chemicals in Bulk; Certificate of Fitness for the Carriage of Dangerous Chemicals in Bulk. 5. International Oil Pollution Prevention Certificate. 6. International Pollution Prevention Certificate for the Carriage of Noxious Liquid Substances in Bulk. 7. International Load Line Certificate (1966); International Load Line Exemption Certificate. 8. Oil record book, parts I and II. 9. Cargo record book. 10. Minimum Safe Manning Document; 11. Certificates issued in accordance with the STCW Convention 12. Medical certificates (see ILO Convention No 73 concerning Medical Examination of Seafarers). 13. Stability information. 14. Copy of Document of Compliance and Safety Management Certificate issued in accordance with The International Management Code of the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention (SOLAS, Chapter IX). 15. Certificates as to the ship s hull strength and machinery installations issued by the classification society in question (only to be required if the ship maintains its class with a classification society). 16. Document of compliance with the special requirements for ships carrying dangerous goods. 17. High speed craft safety certificate and permit to operate high-speed craft. 18. Dangerous goods special list or manifest, or detailed stowage plan. 19. Ship s logbook with respect to the records of tests and drills and the log for records of inspection and maintenance of lifesaving appliances and arrangements. 20. Special purpose ship safety certificate. 21. Mobile offshore drilling unit safety certificate. 22. For oil tankers, the record of oil discharge monitoring and control system for the last ballast voyage. 23. The muster list, fire control plan, and for passenger ships, a damage control plan. 24. Shipboard oil pollution emergency plan. 25. Survey report files (in case of bulk carriers and oil tankers). 26. Reports of previous port State control inspections. 27. For ro-ro passenger ships, information on the A/A maximum ratio. 28. Document of authorisation for carriage of grain. 29. Cargo securing manual. 30. Garbage management plan and garbage record book. 31. Decision support system for masters of passenger ships. 32. SAR co-operation plan for passenger ships trading fixed routes. 33. List of operational limitations for passenger ships. 34. Bulk carrier booklet. 35. Loading and unloading plan for bulk carriers. 36. Certificate of insurance or any other financial security in respect of civil liability for oil pollution damage (International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1992). Vedlegg 2. Prosedyrer for utvidet inspeksjon av bestemte skipskategorier Under hensyn til den praktiske gjennomførlighet eller eventuelle begrensninger i forbindelse med personers sikkerhet, skipet eller havnen skal en utvidet inspeksjon minst omfatte følgende: 1007

408 969/03 Kontroll av fremmede skip 1. Skip generelt (kategorier i del A) Strømavbrytelse og igangsetting av nødgenerator. Inspeksjon av nødbelysningsanlegg. Funksjonsprøving av nødbrannpumpe med to brannslanger forbundet til hovedbrannledning. Funksjonsprøving av lensepumper. Lukking av vanntette dører. Låring av en redningsbåt. Prøving av fjernstyrt nødstopp for f.eks. kjeler, ventilasjons- og brennstoffpumper. Prøving av styremaskiner, herunder hjelpeutstyr. Inspeksjon av nødstrømkilde til radioanlegg. Inspeksjon og så vidt mulig prøving av maskinromsseparator. 2. Gass- og kjemikalietankskip For gass- og kjemikalietankskip omfatter utvidet inspeksjon foruten forholdene under punkt 1 følgende: Lastetankkontroll og sikkerhetsanordninger vedrørende temperatur, trykk og ullage. Oksygenanalyse- og eksplosjonsmåleapparater, herunder deres kalibrering. Tilstedeværelse av kjemisk sporingsutstyr (sugepumper) med et tilstrekkelig antall passende gassprøverør i forhold til den transporterte last. Redningsutstyr som gir hensiktsmessig åndedretts- og øyebeskyttelse til alle ombordværende (hvis det er påkrevet for de produkter som er oppført i henholdsvis det internasjonale Certificate of Compliance eller Certificate of Compliance for transport av farlige kjemikalier eller flytende gasser i bulk). Kontroll av om det transporterte produkt er oppført i henholdsvis det internasjonale Certificate of Compliance eller Certificate of Compliance for transport av farlige kjemikalier eller flytende gasser i bulk. Faste brannslukkingsinstallasjoner på dekk inneholdende skum, et tørt kjemikaliestoff eller annet som kreves for det transporterte produktet. 3. Bulkskip For bulkskip omfatter utvidet inspeksjon foruten forholdene under punkt 1 følgende forhold: Eventuell korrosjon i dekksmaskineriets fundamenter. Eventuell deformasjon og korrosjon i lukedeksler. Eventuelle revner eller lokal korrosjon i tverrskott. Adgang til lasterom. Kontroll av at følgende dokumenter befinner seg om bord, kontroll av dem og bekreftelse at flaggstaten eller klassifikasjonsselskapet har påtegnet dem: a) strukturelle tilsynsrapporter b) rapporter om skipets tilstand c) rapporter om tykkelsesmålinger d) det beskrivende dokument, jf. IMO-resolusjon A.744 (18). 4. Oljetankskip For oljetankskip omfatter utvidet inspeksjon foruten forholdene under punkt 1 følgende forhold: Fast installert skumslukningssystem på dekk. Brannbekjempelsesutstyr generelt. Inspeksjon av brannspjeld til maskinrom, pumperom og oppholdsrom. Kontroll av trykk og oksygeninnhold for inert gass. Ballasttanker: minst en av ballasttankene i skipets lasteområde skal i første omgang undersøkes fra tankens mannhull/adgang fra dekket, og den skal undersøkes innenfra hvis inspektøren fastslår at det er klar begrunnelse for ytterligere inspeksjon. Kontroll av at følgende dokumenter befinner seg om bord, kontroll av dem og bekreftelse at flaggstaten eller klassifikasjonsselskapet har påtegnet dem: 1009

409 969/03 Kontroll av fremmede skip a) strukturelle tilsynsrapporter b) rapporter om skipets tilstand c) rapporter om tykkelsesmålinger d) det beskrivende dokument, jf. IMO-resolusjon A.744 (18). 5. Passasjerskip som ikke er omfattet av direktiv 1999/35/EF av 29. april 1999 Utvidet inspeksjon for passasjerskip omfatter foruten forholdene under punkt 1 følgende forhold: Prøving av brannmelde- og brannalarmsystem. Prøving av branndørers evne til å lukkes. Prøving av høyttalersystem. Brannøvelse hvor, som et minimum, alle sett brannmannsutstyr demonstreres og en del av restaurantpersonalet deltar. Påvisning av at nøkkelpersoner i besetningen er bekjent med havarikontrollplanen. Hvis det anses relevant kan inspeksjonen med skipsførerens eller rederens samtykke fortsette mens skipet er underveis til eller fra medlemsstatens havn. Inspektørene må ikke hindre skipet i å utføre sine oppgaver eller fremkalle situasjoner som etter skipsførerens skjønn kan bringe passasjerenes, besetningens og skipets sikkerhet i fare. Inspektørene skal være oppmerksomme på at det kan bringe den sikre utførelse av visse operasjoner om bord i fare, for eksempel lasteoperasjoner, hvis det samtidig med operasjonene kreves utført prøver som påvirker dem direkte. Vedlegg 3. Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapporten skal minst omfatte følgende: I. Generelt: 1. Den myndighet som har utarbeidet rapporten 2. Dato og sted der inspeksjonen har funnet sted 3. Navn på det skip som ble inspisert 4. Flagg 5. Skipstype 6. IMO-nummer 7. Kallesignal 8. Bruttotonnasje 9. Dødvekt i tonn (hvis relevant) 10. Byggeår på grunnlag av den dato som er anført i skipets sikkerhetssertifikater 11. Klassifikasjonsselskapet/klassifikasjonsselskapene, hvis det er relevant, som har utstedt eventuelle klassesertifikater til skipet 12. Klassifikasjonsselskapet/klassifikasjonsselskapene eller enhver annen part som på flaggstatens vegne har utstedt sertifikater til skipet i overensstemmelse med gjeldende konvensjoner 13. Navn og adresse på skipets eier eller reder 14. Navn og adresse på den befrakter som er ansvarlig for utvelgelse av fartøyet, og typen av charter for skipet som transporterer flytende eller fast frakt i bulk 15. Sluttdato for inspeksjonsrapportens utarbeidelse 16. Angivelse av om detaljerte opplysninger vedrørende en inspeksjon eller en tilbakeholdelse kan offentliggjøres. II. Opplysninger vedrørende inspeksjonen: 1. Sertifikater som er utstedt i overensstemmelse med de relevante internasjonale konvensjoner, den myndighet eller organisasjon som har utstedt det eller de gjeldende sertifikater, utstedelsesdato og utløpsdato 1011

410 969/03 Kontroll av fremmede skip 2. De deler eller elementer av skipet som er blitt inspisert (i tilfelle av en mer detaljert eller en utvidet inspeksjon) 3. Inspeksjonstype (inspeksjon, detaljert inspeksjon, utvidet inspeksjon) 4. Feilenes og manglenes art 5. Trufne foranstaltninger. III. Ytterligere opplysninger i tilfelle tilbakeholdelse: 1. Dato for beslutning om tilbakeholdelse 2. Dato for beslutning om opphevelse av tilbakeholdelse 3. Type av de feil og mangler som berettiger beslutningen om tilbakeholdelse (henvisninger til konvensjonene om det er relevant) 4. Opplysninger om det seneste mellomliggende eller årlige tilsyn 5. Hvis relevant, angivelse av om det klassifikasjonsselskap, eller annet privat organ, som utfører tilsynet hadde noe ansvar for de feil og mangler som alene eller tilsammen førte til tilbakeholdelse 6. Trufne foranstaltninger. Vedlegg 4. Prosedyrer for adgangsforbud til fellesskapets havner 1. Hvis bestemmelsene i 20 kommer til anvendelse, underretter myndigheten i den havn hvor annen eller tredje tilbakeholdelse av skipet finner sted, alt etter omstendighetene, skriftlig til fører, eier eller reder om at det nedlegges adgangsforbud mot skipet. Myndigheten underretter også flaggstatens administrasjon, det gjeldende klassifikasjonsselskap, de øvrige medlemsstater, Kommisjonen, Centre Administratif des Affaires Maritimes og MOU-sekretariatet om dette. Adgangsforbudet får virkning når skipet har fått tillatelse til å forlate havnen etter utbedring av de feil og mangler som forårsaker tilbakeholdelsen. 2. For å få adgangsforbudet opphevet skal eieren eller rederen rette en formell anmodning i den medlemsstat som nedla adgangsforbudet. Denne anmodning skal ledsages av et sertifikat fra flaggstatens administrasjon om at skipet fullt ut er i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser i de internasjonale konvensjoner. Anmodningen om å oppheve adgangsforbudet skal også, når det er relevant, ledsages av et sertifikat fra det klassifikasjonsselskapet hvor skipet er klassifisert, om at skipet er i overensstemmelse med de klassifikasjonsnormer som er spesifisert av selskapet. 3. Adgangsforbudet kan kun oppheves etter fornyet inspeksjon av skipet i en havn som godkjennes av inspektørene fra myndigheten i den medlemsstat som nedla adgangsforbudet, og hvis det til medlemsstatens tilfredsstillelse forelegges dokumentasjon for at fartøyet fullt ut overholder gjeldende krav i de internasjonale konvensjoner. Hvis den godkjente havn ligger innen EØS, kan medlemsstatens myndighet i destinasjonshavnen etter avtale med myndigheten i den medlemsstat som nedla adgangsforbudet, gi skipet tillatelse til å fortsette til den angjeldende destinasjonshavn med det ene formål å kontrollere at skipet oppfyller de betingelser som er nevnt i pkt. 2. Den fornyede inspeksjon foretas som en utvidet inspeksjon som minst skal omfatte alle de relevante punkter i vedlegg 2. Alle omkostninger ved denne utvidede inspeksjon dekkes av eieren eller rederen. 4. Hvis resultatet av utvidet inspeksjon er tilfredsstillende for medlemsstaten, oppheves adgangsforbudet. Skipets eier eller reder informeres skriftlig om dette. Myndigheten meddeler også skriftlig sin beslutning til flaggstatens administrasjon, det gjeldende klassifikasjonsselskap, de øvrige medlemsstater, Kommisjonen for Det Europeiske Fellesskap, Centre Administratif des Affaires Maritimes og MOU-sekretariatet. 1013

411 969/03 Kontroll av fremmede skip 5. Opplysninger vedrørende skip som er blitt forbudt adgang til havner innenfor EØS, stilles til rådighet i Sirinac-systemet og offentliggjøres i overensstemmelse med bestemmelsene i

412 AVSNITT -12: Sjøforklaring INNHOLD Side Forskrift av 1. september 1987 nr. 742 om gjennomføring av reglene i sjøfartslovens kapittel 18 avsnitt II om sjøforklaring

413 743/87 Sjøforklaring Forskrift 1. september 1987 nr. 742 om gjennomføring av reglene i sjøfartslovens kapittel 18 avsnitt II om sjøforklaring Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 1019

414 AVSNITT -13: Gebyrer INNHOLD Side Forskrift av 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktigelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til sjødyktighetsloven m.v. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) Forskrift av 20. desember 2001 nr om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet Forskrift av 21. desember 2001 nr om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegninger til maritimt personell

415 1490/01 Gebyrer Forskrift 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktigelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til sjødyktighetsloven m.v. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. Forskrift 20. desember 2001 nr om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. Forskrift 21. desember 2001 nr om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegninger til maritimt personell Forskriften med de siste endringene er å finne hos Lovdata på i regelverkssamlingen «Regler for passasjer- og lasteskip mv.» og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside etter fastsettelse. 1023

416 Regler for flyttbare innretninger 2003 Regulations for Mobile Offshore Units I Forord II Innholdsfortegnelse III Endringer IV Kontrollordning V Lover Forskrifter I Registre I Preface II Table of Contents III Amendments IV Supervisory System V Acts Regulations I Indexes

417 ,QVWUXNVMRQLEUXNDYV NHIXQNVMRQHQH 6 NLGHWHQNHOWHNDSLWWHO Klikk på bokmerket Søk i kap., eller benytt hurtigkommandoen: Ctrl+F (i menylinjen: Edit\Find). Tast inn ditt søkeord, trykk så på knappen Find. Søkefunksjonen tar deg så til det første ordet i teksten som samstemmer med din inntasting. Ønsker du å fortsette å søke kan du gjøre operasjonen om igjen på samme måte, eller ganske enkelt benytte hurtigkommandoen: Ctrl+G (i menylinjen: Edit\Find Again). 6 NLKHOHERNHQ Klikk på bokmerket Søk i hele boken, eller benytt hurtigkommandoen: Ctrl+Shift+F (i menylinjen: Edit\Search\Query). Følgende vindu vises: Klikk på knappen Indexes : Lokaliser filen ved navn: 5)),SG[ved hjelp av knappen Add

418 (Denne filen ligger lokalisert i mappen du installerte denne CD en i. Typisk vil filen kunne være lokalisert slik: C:\program files\rffi2003.) Marker filen og klikk Open. Klikk på OK. Skriv inn søkeordet ditt og trykk Search. RFFI2003.pdx er filen som styrer all informasjon du søker etter. Fjern alle tidligere avkryssinger om du ikke ønsker å søke også i disse, og kryss av for RFFI2003. Dette trenger du kun å gjøre én gang. Det anbefales allikevel jevnlig å kontrollere at avkryssingen er korrekt. Dersom du trenger hjelp ta kontakt med helpdesk@imh.no, eller ring support tlf.: (pris pr. min. kr. 7,09 fra man får svar).