Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eramet Norway AS Sauda

Transkript

1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eramet Norway AS Sauda Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Unntak fra grenseverdiene for utlekkingspotensial i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, punkt er gitt med hjemmel i avfallsforskriften Tillatelsen med senere endringer er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 4 til og med side 29. Tillatelsen gjelder fra 3. april 2003 med endringer av Bedriften må på forhånd avklare med Miljødirektoratet dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Eramet Norway AS Sauda Beliggenhet/gateadresse Birkelandsvegen 1 Postadresse Postboks 243, 4201 Sauda Kommune og fylke Sauda, Rogaland Org.nummer (bedrift) Lokalisering av anlegg Verket: UTM sone 32, øst, nord Deponiet: UTM sone 32, øst, nord NACE-kode og bransje Produksjon av ferrolegeringer Kategori for virksomheten 1 Metallurgisk industri Miljødirektoratets referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer T Tillatelse gitt: Endringsnummer: 10 Sist endret: Ragnhild Orvik seksjonsleder Ellen M. Svinndal sjefingeniør 1 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven Postadresse: postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Tel: (+femsifret nr.) Faks: Org.nr: Besøksadresse Oslo: Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim E-post: post@miljodir.no Internett:

2 Endringslogg Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse Vedlegg 1 Felt B2 er tatt inn i rammen for tillatelsen. Nytt punkt 9.5 med underpunkter som omhandler vilkår for drift, avslutning, etterdrift, rapportering og finansiell sikkerhet for felt B2 Setning om hyppighet for overvåking av deponiet er tatt ut. Kravet om overvåking av vannforekomsten er oppdatert med krav til frekvens. Utredningskrav om å gjennomføre undersøkelse for å få bedre kunnskap om variasjoner i utlekkingsverdier i røykslam. Utredningskrav om redegjørelse for eventuelle nye stoffer på prioritetslisten. Prioritetslisten er oppdatert med nye komponenter Spesifisert at tillatelsen gjelder for deponi felt B1 på Kviå og endret punkthenvisningen i tillatelsen Vi har tatt ut det generelle vilkåret om fri bruk av silikomanganslagg til oppfylling og erstattet det med et punkt 9.2 om anvendelse av silikomanganslagg som viser til forurensningsloven 27 for regelverk og dokumentasjonskrav for biprodukt. Endret vilkår slik at det fremkommer at plan for avslutning og etterdrift av deponi felt B1 er sendt inn. Vedtatt utvidet frist for avsluttet deponering og avsluttet deponi. Tilføyd beskrivelse av deponiets oppbygning og planlagt fyllingshøyde. Fjernet tillatelse til å deponere malmfinstoff (3000 tonn/år én gang). For planlagt mindre utvidelse av deponiet mot vest er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om en tilfredsstillende geologisk barriere i bunntettingen. Tilføyd vilkår om at infiltrasjonskum for sigevann utenfor deponiet skal gjøres utilgjengelig for allmennheten. Tillatelse nr T Side 2 av 32

3 Det er satt inn krav om regulering av utslipp fra deponiet som henviser til utredningskrav punkt 13.2 i tillatelsen. Nytt krav om avslutning av deponi felt B1. Nytt krav om kontroll og overvåkning av deponi felt B1 i etterdriftsfasen. Vilkår om en revidert finansiell sikkerhetsstillelse for avslutning og etterdrift av deponi Felt B1. Krav om at Eramet innen reviderer forslag til overvåkningsprogram for etterdriftsfase. Nytt krav om at Eramet innen utreder forslag til tiltaksgrenser for sigevann. Tidligere punkt 13 om å utarbeide støysonekart innen 1. august 2014 er tatt ut av tillatelsen. Tilføyd utdypende tekst om eierskifte Tilføyd utdypende tekst om nedleggelse Tillatelse nr T Side 3 av 32

4 1. Produksjonsforhold og utslippsforhold Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av manganlegeringer. Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. Tillatelsen gjelder utslipp fra - lagring og håndtering av råmaterialer - smelting av malm og sinter til ferromangan og silikomangan i 2 elektriske smelteovner, herav ovn 11 med transformatorkapasitet 60 MVA og ovn 12 med transformatorkapasitet 54 MVA. - oksygenraffinering av mangan - tapping, utstøping og granulering av produsert metall - knusing og pakking av produserte manganlegeringer - utstøping eller granulering og etterfølgende behandling av slagg Tillatelsen gjelder også egne deponier på Kviå, deponi B1 og B2, for deponering av visse typer farlig avfall fra egen produksjonsprosess hos Eramet Norway Sauda og Eramet Norway Porsgrunn. Tillatelsen gjelder for en årlig mengde av de fraksjonene som er definert i pkt (Deponi B1) og (Deponi B2) og er basert på avslutning av Deponi B1 innen og en estimert levetid for B2 på 22 år. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av det produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. (Endret ) 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. Tillatelse nr T Side 4 av 32

5 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. (Jf. Internkontrollforskriften 5 punkt 7 2 ) 2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften) 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften) Tillatelse nr T Side 5 av 32

6 3. Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Overflatevann fra råmateriallagre og ferdigvareområdet skal passere sedimenteringskummer eller sandfang før utslipp til sjøen. Avløpet fra våtrensing av avgassen fra smelteovnene (gassvaskeanlegget) skal i størst mulig grad resirkuleres. Den mengden som ikke kan resirkuleres, skal renses i renseanlegg (vannrenseanlegget) før utslipp til sjøen. Slamholdig vann fra elektrostatfilter for rensing av avgass fra smelteovnene skal ledes til vannrenseanlegget. Avløpsvann fra våtvasker for avsug fra blandeanlegg for råmaterialer til sinterverket skal ledes til vannrenseanlegget. Følgende utslippsbegrensninger gjelder: Utslippskomponent Utslipps-kilde Utslippsgrenser Gjelder fra kg/år** Suspendert stoff Vannrenseanlegg PAH (målt som Borneff 6 *) Sum av As, Cd, Cr og Pb ***) Cu Zn oppløst Mn Hg ph 6-9, *) Sum av partikkelbundet og oppløst PAH **) Gjelder samlet utslipp for de siste 12 måneder, regnet ved utløpet av enhver kalendermåned. ***) Årlig utslipp skal rapporteres for hver enkelt komponent Utslippsgrensen er oppgitt som maksimalverdier basert på mengdeproporsjonale døgnprøver. Prøvetaking og vannmengdemåling skal foretas kontinuerlig. Dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede ovner stanses umiddelbart. Ved stans eller betydelig funksjonsfeil i vannrenseanlegget skal driften av smelteovnene straks reduseres eller stanses slik at utslippsgrensen ikke overskrides Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet Utslippssted for prosessavløp Avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut til minst 30 m fra land og til 15 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven. Tillatelse nr T Side 6 av 32

7 3.4. Kjølevann Vann som kun benyttes til kjøling uten å bli forurenset, kan ledes urenset til sjøen. Vann med tilsats av inhibitor som benyttes til kjøling av ovnsmantlene, skal gå i lukket kretsløp. Ved utfall av resirkulasjonspumpene tillates at kjølevannet ledes urenset til sjøen, forutsatt at bedriften treffer tiltak for å begrense utslippet mest mulig Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet Sanitæravløpsvann Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett Mudring Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften Utslipp av vann fra granuleringsanlegg Vann som benyttes til granulering og som er tilsatt kjemikalier for regulering av overflatespenninger, skal i størst mulig grad resirkuleres. Resterende mengde tillates sluppet ut i sjøen uten rensing. Det vises for øvrig til kap Jf. forurensningsforskriften 15A. Påslipp Tillatelse nr T Side 7 av 32

8 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder: Kilde Komponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjonsgrense: mg/nm 3 (midlingstid: uke) Langtidsgrense (midlingstid: år 1) ) Totalt for bedriften Smelteovnene Avgass gjennom Venturianlegget Tapperøykfilter Diverse avsug 6) Smelteovnene Senterskorsteiner SO 2 50 tonn 7) Støv 35 tonn Hg 36 kg Pb 100 kg Sum av As, Cd, 50 kg Cu og Cr 2) Støv 10 3) ) Støv 10 5) Støv Støv ) Gjelder over kalenderåret. 2) De reelle utslipp skal rapporteres for hver enkelt komponent. 3) Gjelder støvutslipp i avgass fra smelteovnene, målt etter kvikksølvrenseanlegget. 4) Gjelder støvutslipp ved lokal fakling av avgass fra smelteovnene. Se også kap. 4.2, pkt 4 og 5. 5) Omfatter avsug fra tapping, overhelling, øsebehandling og utstøping av metall 6) Omfatter avsug fra transport, knusing og sikting av råmaterialer, slagg og produkter samt avsug fra oksygenraffinering 7) Utslippsgrensen kan bli endret som ledd i nasjonale tiltaksplaner for redusert utslipp av SO2. Det vises bla. til Stortingsproposisjon nr 87 ( ) og til samarbeid mellom miljømyndigheten og prosessindustrien om redusert utslipp av SO2, jf Intensjonsavtale mellom Prosessindustriens Landsforening og Miljøverndepartementet om reduksjon av utslippene av SO2 fra prosessindustrien. Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig Krav til utslippspunkter Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i søknaden. 1. Det skal anordnes effektivt avsug på alle punkter hvor nevneverdig støvutslipp til atmosfæren kan oppstå, og utslippene skal i nødvendig grad renses slik at utslippsgrensene overholdes. Diffuse utslipp skal holdes så lave som mulig. Om nødvendig kan Miljødirektoratet kreve spesielle tiltak for å redusere diffuse utslipp. Tillatelse nr T Side 8 av 32

9 2. Utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller samt arsen skal holdes så lave som mulig. 3. Ved utløpet fra utslippssteder der avgassmengden anslagsvis er over Nm 3 pr time, skal det foretas representative målinger eller annen kvalitetssikret dokumentasjon av støvutslipp. Ved andre utslippssteder kreves rutinemessig visuell kontroll. 4. Bedriften skal ha et opplegg for registrering av utslipp av kvikksølv i renset avgass fra smelteovnene. Så langt som mulig skal det hindres at kvikksølvholdig avgass fra smelteovnene kan slippes ut urenset. Ved bruk av de lokale fakkelskorsteinene over hver enkelt ovn skal utslippet av kvikksølv registreres, og utslippsmengden skal medregnes i bedriftens totale utslipp. Registreringsoppleggene skal være dokumentert og skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. 5. Smelteovnene skal sikres best mulig mot lekkasjerøyk. 6. CO-holdig avgass fra smelteovnene skal om mulig nyttiggjøres til energiformål. Gass som ikke kan ledes inn på gassnettet, skal brennes i fakkel. Direkte utslipp av brennbar CO holdig avgass er ikke tillatt. For nye utslippspunkter skal det foretas spredningsberegninger som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Både bidraget fra nye utslippspunkter og fra eksisterende kilder, samt bakgrunnsnivå, skal synliggjøres. Konsentrasjonene skal vurderes i forhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 eller andre relevante normer og retningslinjer for luftkvalitet. Spredningsberegningene skal foretas av en uavhengig og kompetent aktør og skal forelegges Miljødirektoratet i god tid før byggestart. Miljødirektoratet kan om nødvendig stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen 5 /Miljødirektoratet. 5 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Tillatelse nr T Side 9 av 32

10 6. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 6 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACHregelverket 7 og andre regelverk som gjelder for kjemikalier. 7. Støy Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overstige en ekvivalentgrense på 50 db(a), målt ved nærmeste bolig eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt. Følgende midlingstider for ekvivalentnivå gjelder, avhengig av tidspunkt på døgnet: Dag (kl ) Høyeste sammenhengende ekvivalentnivå over 8 timer Kveld (kl ) " " " 4 timer Natt (kl ) " " " 1/2 time På natt-tid, som definert over, skal høyeste støynivå (LA, maks, fast) ikke overstige grensen for ekvivalentnivå med mer enn 10 db(a). Dette gir en maksimalgrense på 60 db(a). De nye grensene skal gjelde all støy som stammer fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert interntransport og lossing/lasting. Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Hvis Miljødirektoratet finner det nødvendig, kan det stilles krav om støyreduserende tiltak. 6 Jf Produktkontrolloven av nr. 79 3a 7 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Tillatelse nr T Side 10 av 32

11 Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til kommunen og forurensningsmyndigheten, [jf. pkt. 13]. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert. Støygrensene gjelder ikke for ny bebyggelse av forannevnte type som blir etablert på steder der støybidraget fra bedriften overskrider eller forventes å kunne overskride fastsatte grenser i tillatelsen. 8. Energi 8.1. Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt Avfall 9.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 8. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr Tillatelse nr T Side 11 av 32

12 Mellomlagring av produksjonsavfall på bedriftens område, skal skje med sikte på å hindre avrenning til grunnen/sjø, og slik at sjenerende støving unngås Slagg fra produksjon av silikomangan Bedriften må vurdere om silikomanganslagg skal håndteres som avfall eller lovlig kan anses som biprodukt. Videre anvendelse av slagget må oppfylle kravene i forurensningsloven 32 med mindre slagget anses som produkt og ikke avfall i henhold til forurensningsloven 27. For en vurdering av hvert enkelt krav til biprodukter i forurensningsloven 27 viser vil til EUs veileder for rammedirektivet «Guidance on the interpretation of key provisions of Directive 2008/98/EC on waste». Bedriften må dokumentere disse forholdene og kunne gjøre rede for dette ved framtidige tilsyn dersom dere konkluderer med at slagg er et biprodukt, eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven 11, jf. forurensningsloven 7 første ledd. Bedriften må til enhver tid kunne dokumentere at slagg som ikke leveres som avfall håndteres i tråd med regelverket. (Endret ) 9.3 Lagring Avfall skal ikke lagres lenger enn 12 mnd Krav til deponi Felt B1 Deponiet skal drives i henhold til avfallsforskriften kap. 9. Bedriften skal dokumentere at deponiet etableres og utformes i henhold til de krav som er stilt i tillatelsen Kategori Deponi B1 på Kviå er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften 9 og tillates benyttet for deponering av farlig avfall (spesifisert i pkt ) fra bedriftens egen virksomhet på stedet samt for deponering av tilsvarende avfall fra Eramet Norway Porsgrunn frem til 1. oktober 2018 (Endret ) Krav som gjelder for driftsfasen Miljødirektoratet gir tillatelse til deponering i perioden fram til 1. oktober Deponering skal avsluttes før denne datoen dersom bedre deponiløsning er tilgjengelig. Det 9 Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall Tillatelse nr T Side 12 av 32

13 tillates fylling til kotehøyde +316 i høyeste punkt på deponiet, og maksimal kotehøyde på avsluttet deponi skal være Følgende typer og mengder avfall tillates deponert: Avfallsstoffnummer EAL-kode Type avfall Tonn/år Beskrivelse 1671 Silikomanganslagg Avfall Røykslam Farlig avfall Røykstøv Farlig avfall Bedriften skal arbeide for å redusere mengdene som deponeres mest mulig. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. Bedriften skal løpende vurdere muligheten for alternativ disponering av de avfallstyper som er tillatt deponert. Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for avfallsmottak, drift, vedlikehold, kontroll og overvåkning av deponiet i driftsfasen i samsvar med kravene i avfallsforskriften kap. 9. Slammet skal avvannes slik at det på månedsbasis har et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på minimum 40 %. Støvet som deponeres, skal være agglomerert eller emballert i big bags. Malmfinstoff skal kun deponeres en gang. Slagg fra silikomanganproduksjonen kan i nødvendig grad benyttet som konstruksjonsmasse for oppbygging av deponiet, herunder til stabilisering og overdekking av de deponerte massene i deponiets driftsfase og til avslutning av deponiet, så lenge kriteriene for biprodukt oppgitt i 9.2 følges. Bunn- og sidetetting Deponiet skal utformes slik at det gir minst mulig forurensning av jord, overflatevann og grunnvann, og at man unngår setninger. Deponiet er gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbel- bunn og sidetetting. Bunn- og sidetetting i deponiet er ifølge avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet av 25.november 2013 som følger: Avrettingsmasser med slagg fra smelteverket, slaggrus > 0,25m Avrettingsmasser med slagg fra smelteverket, sand > 0,1m Fiberduk HDPE- membran > 0,002m Drenslag, fingrus > 0,1m. eller drenerende matter (over kote +290) I øvre del av deponiet er det lagt slam nærmest membranen og dreneringslag over, hvilket ikke er i tråd med de opprinnelige planene. Det skal også være anlagt 6stk. 150mm drenerende sigevannsledninger fra kote 288 til kote 290 og oppover langs deponibunn. Sigevannsledningene skal ende i en samlekum (Kum 10) i deponiets lavpunkt på kote 286 hvor sigevannet føres via to 315mm ledninger mot sør og ender i en infiltrasjonskum (Kum 11). Bunn- og sidetetting i planlagt mindre utvidelse av deponiet mot vest skal utformes med bentonittmembran under HDPE membranen slik det er foreslått i plan for avslutning og etterdrift av deponiet av 25.september Tillatelse nr T Side 13 av 32

14 (Endret ) Krav som gjelder for driftsfasen Det skal utarbeides en plan for drift, overvåkning og kontroll ved deponiet med følgende punkter: rutiner for mottak av avfall, deponering, overvåkning, sikkerhetstiltak, dokumentert kompetanse, kontroll og vedlikehold, samt tiltak for å redusere lokale ulemper. (se pkt. 5.6 i veilederen til deponiforskriften). Alt avfall som deponeres skal kontrolleres og registreres før deponering (jf og 9-12). Etter hvert som deponiet fylles opp, skal avfallet planeres og tildekkes med slagg. Deponiet skal til enhver tid komprimeres så mye som mulig slik at blant annet inntrengning av nedbør hindres i størst mulig grad. Vanngjennomstrømming skal begrenses. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere mengden sigevann i deponiet til et minimum. Overflatevann fra tilstøtende arealer skal avskjæres og ledes utenom deponiområdet. Sigevann skal håndteres iht. avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg I pkt. 2. Utslipp fra deponiet skal reguleres. Bedriften skal utarbeide forslag til tiltaksgrenser for sigevann fra deponiet innen jf. tillatelsens punkt 13.2, Miljødirektoratet fastsetter deretter utslippsgrenser og tar disse inn i tillatelsen. For øvrig gjelder følgende vilkår: 1. Deponiområdet avgrenses i henhold til reguleringsplan godkjent av Sauda kommune. Før nye deler av deponiområdet klargjøres for deponering, skal Miljødirektoratet varsles. 2. Området skal være inngjerdet, og porten til området skal holdes låst når deponiet er ubemannet. 3. Infiltrasjonskum for sigevann utenfor deponiet skal gjøres utilgjengelig for allmennheten. 4. Brenning av avfall på deponiområdet er ikke tillatt. 5. Bedriften skal til enhver tid ha en oppdatert plan for avslutning og etterdrift av deponiet. 6. Bedriften har sendt inn en avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet, datert 25. november Miljødirektoratet kan på grunnlag av denne, eller på eget initiativ, fastsette nærmere krav til avslutning og etterdrift. Typer og mengder deponert avfall, samt relevante overvåkningsdata, skal rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med den årlige egenkontrollrapporteringen med frist 1. mars. (Endret ) Tillatelse nr T Side 14 av 32

15 Avslutning og etterdrift av deponi felt B1 Avslutning og etterdrift av deponiet skal følge avslutnings- og etterdriftsplan av 25. november 2013, beskrevet oppbygging av toppdekke ved søknad av 11. januar 2017, relevant regelverk og eventuelle andre krav som fastsettes av forurensningsmyndigheten. Deponering skal være avsluttet innen Dersom bedre deponiløsning er på plass før 1. oktober 2018 må den nye løsningen tas i bruk og deponi B1 må avsluttes. Deponi B1 skal være avsluttet innen og senest 22 måneder etter at deponering er avsluttet. Krav til topptetting ved avslutning, materialene og lagene er følgende: Organisk lag > 0,2m Dreneringslag og toppdekke: > 0,2m slaggsubbus fraksjon 0-40mm, > 0,2m steinmel i fraksjon 0-20mm, > 1,0m slaggsubbus fraksjon 0-40mm Øvre beskyttelseslag > 0,15m Dobbel membran med HDPE og bentonitt med hydraulisk konduktivitet på under 1*10-10 m/s > 0,01m Nedre beskyttelseslag > 0,15m Summen av lagtykkelsene på drenslag, beskyttelseslag og vegetasjonslaget skal være slik at frostinntrengning ikke skjer i impermeable lag. Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til fall og avrenning og håndtering av overflatevann. Deponioverflaten skal ha et fall på minst 5 % og grøfta i deponifoten skal ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avrenningen fra deponiet. Topptettingen skal konstrueres slik at deponerte masser ikke blandes med overliggende masser. Dersom det er behov for det skal det benyttes geomembran eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid. Materialene som brukes i topptettingen over det impermeable tettesjiktet skal være rene masser. Silikomanganslagg kan brukes i topptettingen så lenge kravene i punkt 9.2 er oppfylt, dvs. at slagget enten oppfyller kriteriene til biprodukt eller er avfall som er egnet til formålet og lovlig kan anvendes da det ligger innenfor normverdiene for forurenset grunn. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet. Tilveksten må vurderes, og det må tilføres jord eller annet materiale dersom det er behov for dette. Erosjonssikring skal gjennomføres som angitt i søknaden. Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og toppdekket sikres, særlig for å forebygge utglidninger. Det må unngås at røtter fra vegetasjon på deponiområdet medfører brudd i topptettingen på deponiet. Deponiet eller en del av det kan bare anses som avsluttet dersom Miljødirektoratet har gjennomført sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt. Vi skal varsles i god tid før deponiet planlegges avsluttet (jf. forurensningsloven 20). Tillatelse nr T Side 15 av 32

16 Bedriften skal sende søknad om opphør av etterdriftsfasen. Dersom det videreføres deponidrift på Kviå nedstrøms deponi felt B1 skal sigevann slippes til rensesystem for det nye deponiet. (Nytt punkt ) Overvåking og kontroll av deponi felt B1 i driftsfasen og etterdriftsfasen Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponi felt B1 så lenge direktoratet mener det er nødvendig. Overvåkingsprogrammet skal sendes inn til Miljødirektoratet. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å dokumentere effekten av sigevannsystemet og eventuell påvirkning på resipienter. Overvåkingsprogrammet skal dekke grunnvann, sigevann, setninger og evt. deponigass i deponiet, samt prøvetakings- og analysefrekvens. Overvåkning i driftsfase skal gjennomføres som beskrevet i overvåkningsprogram datert Bedriftens skal innen utarbeide forslag til tiltaksgrenser for sigevann fra deponiet jf. tillatelsens punkt 13.2 med utgangspunkt i de stoffer deponiet kan avgi, Miljødirektoratet vil deretter fastsette utslippsgrenser for sigevann fra deponiet jf. punkt Bedriften skal innen sende Miljødirektoratet et forslag til revidert overvåkningsprogram for etterdriftsfasen jf. tillatelsens punkt Følgende kontroll og overvåkning skal gjennomføres i driftsfasen: Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for tungmetaller, cyanid, SS, PAH og fenol samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Sigevannsmengden skal måles eller beregnes. Dette tillates gjort ut fra stikkprøver. Følgende kontroll og overvåkning skal gjennomføres i etterdriftsfasen: Hvilke analyser som skal utføres av sigevannet vil bedriften utrede jf. Utredningspunkt Sigevannet skal analysers minimum hver sjette måned for de stoffene Miljødirektoratet setter utslippsgrenser for samt for andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Sigevannsmengden skal måles eller beregnes. Frekvensen skal minimum være 1 gang/måned i 1 år etter deponiavslutning, deretter hver sjette måned. Tillates gjort ut fra stikkprøver. Overflatevannet fra deponioverflaten skal analyseres minimum hver sjette måned for de stoffene Miljødirektoratets setter utslippsgrenser for jf. utredningspunkt 13.2 samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller fange opp evt. utlekking fra deponiet. Mengden overflatevann fra deponioverflaten skal måles eller beregnes. Frekvensen skal være minimum hver sjette måned. Tillates gjort ut fra stikkprøver. Det skal gjøres minimum årlige målinger av eventuelle setninger inntil disse er av liten betydning og i minst 3 år etter deponiavslutning. Topptettingen skal kontrolleres for eventuell sprekkdannelse og erosjon. Dreneringssystem for overvann og sigevann skal kontrolleres. Det skal etterses at vekster med dype rotsystem ikke vokser på deponiet. Tillatelse nr T Side 16 av 32

17 Det skal foreligge en plan for vedlikehold av måleutstyr og installasjoner. Overvåkingen skal legges opp slik at eventuelle endringer i utslippsforholdene fra deponiet fanges opp. Sigevann skal kontrolleres i infiltrasjonskummen. Overvann fra deponiflaten skal kontrolleres i samlekum for overvann. På grunnlag av analysene skal bedriften beregne årlig utslippsmengde for de nevnte komponenter. Nedbørsdata skal samles inn fra en nærliggende meteorologisk stasjon. Kontroll- og overvåkningsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt i punkt 11. (Nytt punkt ) Rapportering Rapporteringen for deponiet skal minimum omfatte følgende: Totalt deponert avfallsvolum og deponiets gjenværende kapasitet Typer og mengder deponert avfall for rapporteringsåret Relevante overvåkningsdata (konsentrasjon av aktuelle komponenter, årlig vannbalanseregnskap for deponiet og anslag over utslipp av miljømessig betydning). Hensikten med rapporteringen er å dokumentere at deponiet driftes i henhold til tillatelsen. Rapportering skal skje senest 1. mars påfølgende år og elektronisk via Altinn, jf. tillatelsens punkt Finansiell sikkerhet Eramet Norway AS Sauda skal innen 1. februar 2017 ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet for deponi B1 for å sikre oppfyllelse av kravene til avslutning og etterdrift av deponiet i denne tillatelsen og avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Sikkerheten for avslutning skal stilles i form av en ubetinget påkravsgaranti fra bank BNP Paribas Fortis SA/NV Norway Branch. Sikkerheten for etterdrift skal stilles i form av en bankkonto som skal være pantsatt til fordel for Miljødirektoratet ("Sperret konto"). Kostnader til avslutning i ubetinget påkravsgaranti Ubetinget påkravsgaranti skal dekke alle kostnader til avslutning av deponi B1. Bruk av deponi B1 skal avsluttes innen 1. oktober Basert på Eramet Norway AS Sauda sin beregning fra 13. august 2015 vil kostnadene til avslutning av deponiet være NOK kr i 2015-kroner når merverdiavgift på 25 % tas med i regnestykket. Sikkerheten må som minimum dekke dette beløpet. Eramet Norway AS Sauda skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerheten er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til avslutning. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering. Miljødirektoratet fattet 29. mai 2017 vedtak om godkjenning av finansiell sikkerhet ved påkravsgaranti fra bank pålydende NOK kr for avslutning av deponi felt B1. Tillatelse nr T Side 17 av 32

18 Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten, herunder stille krav om tilleggssikkerhet, dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Kostnader til etterdrift på Sperret konto Til Sperret konto skal bedriften innbetale midler som sammen med den renteavkastning som oppnås er tilstrekkelig til å dekke alle kostnader til etterdrift av deponi B1 i minimum 30 år. Størrelsen på beløpet er basert på bedriftens beregning innsendt 13. august 2015 av hva kostnader til etterdrift vil være, at realrenten vil være 1,5 % og en merverdiavgift på 25 %. Det totale beregnede beløpet for etterdrift blir da på NOK ,-. Bedriften skal innen 1. oktober 2017 ha innbetalt dette beløpet. All avkastning på innestående midler skal godskrives Sperret konto. Inn- og utbetalinger, saldo og renteavkastning på Sperret konto skal rapporteres og dokumenteres årlig overfor Miljødirektoratet ved at oppdatert kontoutskrift vedlegges bedriftens egenkontrollrapportering. Bedriften skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til etterdrift. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering. Miljødirektoratet kan stille krav om ytterligere sikkerhet. Alle utbetalinger fra Sperret konto skal godkjennes av Miljødirektoratet. Bedriften kan ved utgangen av hvert kalenderår kreve utbetalt et beløp fra Sperret konto som tilsvarer de dokumenterte kostnadene som bedriften har hatt til etterdrift av deponi B1 i løpet av året. Dersom kostnadene har vært høyere enn forutsatt, kan Miljødirektoratet redusere eller nekte utbetaling for å sikre en tilstrekkelig finansiell sikkerhet for resten av etterdriftsperioden. Miljødirektoratet er ikke bundet av de antagelser om utbetalinger og utbetalingstidspunkter som er foretatt av bedriften i forbindelse med beregningen av kostnader til avslutning og etterdrift. Ved utløpet av etterdriftsperioden på 30 år, vil forurensningsmyndigheten foreta en vurdering av forurensningssituasjonen ved deponiet. Hvis forholdene finnes å være tilfredsstillende skal eventuelle midler som ikke har blitt benyttet til etterdrift av deponiet tilbakeføres til bedriften. (Endret ) Tillatelse nr T Side 18 av 32

19 9.5. Krav til deponi felt B2 (Nytt punkt ) Deponi B2 skal drives i henhold til avfallsforskriften kapittel 9. Bedriften skal dokumentere at deponiet etableres og utformes i henhold til de krav som er stilt i tillatelsen. I god tid før deponeringen skal starte skal bedriften kontakte Miljødirektoratet slik at direktoratet kan gjennomføre en inspeksjon av bunn- og sidetettingen Kategori Deponi B2 på Kviå er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften kapittel 9 10 og tillates benyttet for deponering av farlig avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet samt for deponering av tilsvarende avfall fra Eramet Norway Porsgrunn Avfallstyper og utforming av felt B2 Følgende typer og mengder avfall tillates deponert: Avfallsstoffnummer EAL-kode Type avfall Tonn/år Beskrivelse 7096 * Ferromanganslam (røykslam) Farlig avfall Tillatt volum i deponiet er totalt m 3 der minst 80 % består av ferromanganslam. Det øvrige volumet utgjøres av konstruksjonsmasser. Miljødirektoratet gir tillatelse til deponering i perioden fra dags dato til utgangen av år Det tillates fylling av avfall til kotehøyde 311 i høyeste punkt på deponiet, og maksimal kotehøyde ved avsluttet deponi skal være 313. Deponiet bygges i 2 faser. Fase 1 tilsvarer et fyllingsvolum på m 3. Dersom deponiet avsluttes etter fase 1, kan det fylles avfall med kote 304 som høyeste punkt. Maksimal kotehøyde ved avsluttet deponi skal da være 306. Fase 1 har en estimert driftstid til utgangen av år Bedriften skal arbeide for å redusere mengdene som deponeres mest mulig. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. Bedriften skal løpende vurdere muligheten for alternativ disponering av de avfallstyper som er tillatt deponert. Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for avfallsmottak, drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen i samsvar med kravene i avfallsforskriften kapittel 9. Det gis unntak fra grenseverdiene for utlekkingspotensial i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, pkt for 20 % av prøvene for DOC og fluorid. For DOC skal prøvene som det gis unntak for ikke overskride 1500 mg/kg tørrstoff for ristetester og 640 mg/l for 10 Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall Tillatelse nr T Side 19 av 32

20 kolonnetester. For fluorid kan prøvene som det gis unntak for ikke overskride 750 mg/kg tørrstoff for ristetester og 360 mg/l for kolonnetester. Unntaket gjelder fram til da det gjøres en ny vurdering av behovet for unntak basert på resultater fra undersøkelser som er gjennomført i tråd med vilkår i pkt Bedriften kan årlig benytte inntil 3500 tonn silikomanganslagg som konstruksjonsmasse for oppbygging av deponiet, herunder til stabilisering og overdekking av de deponerte massene i deponiets driftsfase og til avslutning av deponiet, så lenge kriteriene for biprodukt oppgitt i 9.2 er oppfylt. Bedriften skal etterstrebe å ha et så høyt tørrstoffinnhold som mulig i slammet. Tørrstoffinnholdet skal være minimum 55 %. Bunn- og sidetetting Deponiet skal utformes slik at det gir minst mulig forurensning av jord, overflatevann og grunnvann, og slik at man unngår setninger. Overflatevann, nedbør og grunnvann skal i størst mulig grad hindres i å trenge inn i deponiet. Bunn- og sidetetting i deponiet skal utformes som følger (laget inn mot deponiet er øverst i listen): Filterlag/alternativt geotekstil >0,2 meter Dreneringslag > 0,5 meter Beskyttelseslag > 0,15 meter HDPE-membran > 0,0015 meter Mineralsk tettesjikt > 0,5 meter. Den hydrauliske ledningsevnen K, skal være 1,0 x 10-9 m/s Underlag > 0,2 meter Avrettingslag> 0,2 meter Geotekstil 0,005 meter Drenerings-/filterlag > 0,3 meter Utlegging av den geologiske barrieren må gjøres på en slik måte at funksjonskravene til tetthet overholdes Krav som gjelder for driftsfasen Det skal utarbeides en plan for drift, overvåking og kontroll ved deponiet med følgende punkter: rutiner for mottak av avfall, deponering, overvåking, sikkerhetstiltak, dokumentert kompetanse, kontroll og vedlikehold, samt tiltak for å redusere lokale ulemper. Alt avfall som deponeres skal kontrolleres, veies og registreres før deponering. Deponiet skal til enhver tid komprimeres så mye som mulig slik at blant annet inntrengning av nedbør hindres i størst mulig grad. Vanngjennomstrømning skal begrenses. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere mengden sigevann i deponiet til et minimum. Overflatevann fra tilstøtende arealer skal avskjæres og ledes utenom deponiområdet. Tillatelse nr T Side 20 av 32

21 Overflatevann, grunnvann og sigevann skal håndteres som angitt i søknaden såfremt det ikke er i strid med krav i avfallsforskriften eller tillatelsen. Det skal lages en årlig statusoversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolum og sammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og gjenværende kapasitet. Eventuelle setninger skal registreres. Sigevann som samles opp i deponi felt B2 skal, sammen med sigevann fra felt A og B1, føres til renseanlegg for sigevann. Renseanlegget skal sikre at sigevannet er tilstrekkelig renset til at det ikke vil medføre negative konsekvenser i resipienter nedstrøms. Følgende utslippsgrenser gjelder for renset sigevann som slippes til grunnen: Konsentrasjon fast ukesmiddel Årlig mengde fast årsmiddel Arsen 20 µg/l 1,2 kg Bly 1 µg/l 60 gram Kadmium 0,2 µg/l 10 gram Kobber 2,5 µg/l 140 gram Krom 2,5 µg/l 140 gram Kvikksølv 0,01 µg/l 0,6 gram Nikkel 4 µg/l 230 gram Sink 12 µg/l 680 gram PAH (US-EPA 16) 5,5 µg/l 320 gram Benzo(a)pyren 0,5 µg/l 30 gram Cyanid (fritt) 200 µg/l 11,4 kg TOC 14 mg/l 800 kg SS 2,5 mg/l 145 kg Sigevannet skal ha maksimal ph på 9. Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende Avslutning og etterdrift Avslutning og etterdrift av deponiet skal følge foreløpig avslutnings- og etterdriftsplan som oppgitt i søknaden av 3. juli 2015 og skal være i henhold til avfallsforskriften kapittel 9 og eventuelle andre krav som fastsettes av Miljødirektoratet. Deponiet skal avsluttes i henhold til angitt tidsplan. Endelig avslutnings- og etterdriftsplan skal sendes til Miljødirektoratet for behandling i god tid før avslutning av deponiet, senest et halvt år før deponering avsluttes. Krav til topptetting ved avslutning og til materialene og lagene er følgende: 0,2 meter organisk lag m/grasdekke 0,8 meter toppdekke 0,2 meter filterlag 0.4 meter dreneringslag 0,15 meter beskyttelseslag Tillatelse nr T Side 21 av 32

22 0,01 meter HDPE/og bentonittmembran 0,15 meter beskyttelseslag Summen av lagtykkelsene på drenslag, beskyttelseslag og vegetasjonslaget skal være slik at frostinntrengning ikke skjer i underliggende lag. Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til fall og avrenning og håndtering av overflatevann Topptettingen skal konstrueres slik at deponerte masser ikke blandes med overliggende masser. Dersom det er behov for det skal det benyttes geomembran eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid. Materialene som brukes i topptettingen over det mineralske tettesjiktet skal være rene masser (under normverdi). Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet. Det må unngås at røtter fra vegetasjon på deponiområdet medfører brudd i topptettingen på deponiet. Tilveksten må vurderes, og det må tilføres jord eller annet humusholdig materiale dersom det er behov for dette. Erosjonssikring og sikring mot steinsprang skal, om nødvendig gjennomføres. Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og toppdekket sikres, særlig for å forebygge utglidninger. Deponiet eller en del av det kan bare anses som avsluttet når Miljødirektoratet har gjennomført sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt. Vi skal varsles i god tid før deponiet planlegges avsluttet Overvåking og kontroll av deponi B2 i driftsfasen og etterdriftsfasen Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av felt B2 så lenge direktoratet mener det er nødvendig. Kontrollen og overvåkingen skal sikre representative utslippsdata fra deponiet, dokumentere effekten av renseanlegget og fange opp eventuell utlekking av sigevann fra deponiet. Plassering av brønner og prøvetakingspunkter samt annen kontroll av deponiet i driftsfasen skal gjennomføres som beskrevet i søknaden, datert 3. juli Overvåking skal legges opp slik at eventuelle endringer i utslippsforholdene fanges opp. Følgende kontroll og overvåking skal gjennomføres på deponiet i driftsfasen: Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for tungmetaller, cyanid, SS, PAH og fenol samt samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Sigevannsmengden skal måles kontinuerlig. Sigevannssediment skal analyseres minimum en gang per år for tungmetaller, cyanid, SS tørrstoff, TOC, PAH, og fenol samt eventuelle andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Tillatelse nr T Side 22 av 32

23 Det skal etableres rutiner som sikrer at eventuelle setninger i deponiet blir avdekket og fulgt opp slik at negativ miljøpåvirkning kan unngås. Kontroll- og overvåkingsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt punkt 11. Krav til overvåking av sigevannets påvirkning i resipienten er gitt i punkt 12. Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet så lenge Miljødirektoratet mener det er nødvendig. Etterdrift og overvåking skal i utgangspunktet vare i 30 år, men vil kunne justeres basert på overvåkingsresultater. Krav til overvåking i etterdriftsfasen fastsettes senere Rapportering Følgende rapportering skal gjøres for deponiet: Totalt deponert avfallsvolum og deponiets gjenværende kapasitet Typer og mengder deponert avfall for rapporteringsåret Relevante overvåkingsdata (konsentrasjon av aktuelle komponenter, vannmengde gjennom deponiet i løpet av året og utslipp av relevante komponenter) Utslipp av alle stoffer fra deponiet som kan ha miljømessig betydning Rapportering skal skje senest 1. mars påfølgende år og elektronisk via Altinn, se pkt Finansiell sikkerhet Bedriften skal ha etablert en tilfredsstillende finansiell sikkerhet for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen, herunder kravene til nødvendige tiltak i avslutnings- og etterdriftsfasen, kan oppfylles. Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av panterett til fordel for Miljødirektoratet i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en løpende påkravsgaranti fra bank utstedt til Miljødirektoratet på tilsvarende beløp. Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet kan direktoratet etter en konkret vurdering akseptere annen form for sikkerhetsstillelse. Bedriften skal så snart som mulig etter at tillatelsen er oversendt virksomheten, og senest innen 30. september 2017, sende dokumentasjon for økonomisk sikkerhetsstillelse til direktoratet for godkjenning. Den innsendte dokumentasjonen skal også inneholde en beregning av kostnadene forbundet med kravet om økonomisk sikkerhet. Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas avfallet ved deponiet, med mindre direktoratet har innvilget en midlertidig utsettelse av kravet. Bedriften skal hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig Tillatelse nr T Side 23 av 32