NAMSOS KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 1

Transkript

1 NAMSOS KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 1

2 0.0 Forord Namsos kommunestyre vedtok i møte 7.februar 2002 å sette i gang arbeidet med en kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser for Kommunen må til en hver tid ha en slik plan som forutsettes rullert hvert år og som skal revideres i hver kommunevalgperiode. På grunn av omorganisering i kommunen inneværende kommunevalgperiode har man ikke fått revidert planen for Denne planen har dermed vært gjeldene for perioden også. Arbeidet med revisjon av den nye planen startet med annonsering i lokale media Samtidig ble det sendt invitasjon pr mail til lag og foreninger, skoler samt ulike etater i kommunen. Foreliggende plan for perioden betraktes som en videreføring av plan for med endringer og justeringer som erfaringer og økonomiske muligheter tilsier. Konsulenten i avdeling Park, Idrett og Friluftsliv har hatt sekretærfunksjonen og hovedansvaret for revideringa. Leder for Idrettsrådet samt Folkehelsekoordinator for MNR har vært innkalt til møter der planen ble gjennomgått. En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styrings-redskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal initieres, og vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en samvirke og et samarbeid mellom kommunen som forvalter og vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Kommunen bør gjøre et godt planarbeid på området, slik at anlegg og tiltak for idrett og fysisk aktivitet blir innarbeidet i kommunenes planarbeid. Ytterligere kvalitetsheving av planarbeidet kan oppnås blant annet ved å vektlegge følgende forhold: Realistiske planer med hensyn til økonomi. Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen. Omfattende medvirkningsprosess, som f.eks. lag og foreninger, Idrettsråd og Folkehelsekoordinator. Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid. Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Frivillige organisasjoner (idrettslag og foreninger). For Nord-Trøndelag fylkeskommune er planen viktig som informasjonsgrunnlag i arbeid med handlingsplan for tildeling av spillemidler, Særlig innenfor kategorien større anlegg som for eksempel idrettshaller. Det er lagt vekt på å få til en mest mulig oversiktlig framstilling som samtidig inneholder de elementer som kreves for at planen kan bli et godt arbeidsdokument og oppfylle formelle krav til planframstilling. En del lov formularer og annen informasjon som viser hvilke krav kommunen har innenfor folkehelsearbeid, idrett og anlegg er derfor utdypet nærmere for å gi et helhetlig bilde av planen. Namsos kommune retter en takk til lag og enkeltpersoner som har bidratt både muntlig og skriftlig til å gi planen den helhet og det løft vi mener den har fått. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 2

3 1.0 Sammendrag Alle i Namsos kommune skal gis anledning til å drive fysisk aktivitet, friluftsliv, mosjon og lek på det nivå som det til enhver tid er interesse og behov for, og som det ligger naturlig til rette for i kommunen. Namsos kommune ønsker at fysisk aktivitet skal være en naturlig del av hverdagen og prioriteres som en viktig fritids-, trivsels- og helsefremmende aktivitet, uavhengig av alder, helse og bosted. For Namsos kommune betyr dette bl.a. at: barn og ungdom skal stimuleres til å drive fysisk aktivitet. det skal utvikles et positivt og selvstendig forhold til fysisk aktivitet og naturopplevelser hos barnehagebarn samt skoleelever. det skal tilstrebes at arenaer for fysisk aktivitet skal være universelt utformet slik at alle kan delta. det skal gjennomføres en offensiv og framtidsrettet politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser. så langt det er mulig å følge opp gode initiativ som kommer fra befolkningen. det skal være tilgjengelig informasjon om aktiviteter, anlegg og områder innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser. det legges til rette for at lag og foreninger kan søke spillemidler for å kunne bygge eller rehabilitere nærmiljø- og friluftsanlegg. En realisering av disse delmålene fremmes gjennom: gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. å ivareta de anleggene vi allerede har. samarbeid på tvers av fagfelt og sektorgrenser. økt statlig, fylkeskommunal og kommunal økonomisk støtte til det lokale folkehelsearbeidet samt til anlegg og drift, alt etter gitte rammevilkår og politiske vedtak. fokus på å sikre arealer til friluftsliv og idrettsaktiviteter gjennom den løpende arealplanleggingen. utvikling og bruk av formålstjenlig informasjon til frivillige organisasjoner og den øvrige lokalbefolkningen. at folkehelseperspektivet tas inn i regionale og kommunale planer. Brurunden Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 3

4 INNHOLD 0.0 Forord 1.0 Sammendrag 2.0 Innleding og bakgrunn for planen 2.1 Formål og bakgrunn for planen 2.2 Plangrunnlag 2.3 Statlige føringer og idrettspolitikk Statlig friluftspolitikk Statlig folkehelsepolitikk Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Universell utforming 2.4 Fylkeskommunens folkehelsepolitikk 2.5 Kommunal folkehelsepolitikk 2.6 Estetikk og miljøhensyn 2.7 Tilskudds muligheter Spillemidler Orientering om endringer Hvem kan søke spillemidler? Lokale aktivitetsmidler Spillemidler til utstyr Momskompensasjon Kommunale kulturmidler Miljøtiltak i landbruket Midler til friluftsliv Andre midler 2.8 Definisjoner Rullering Revisjon Idrettsanlegg Forhåndsgodkjenning Fysisk aktivitet Friluftsliv Friluftsområder Friområder Statlig sikrede friluftsområder 3.0 Utviklingstrekk i kommunen 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet. 3.2 Befolkningsutvikling 3.3 Helsesituasjonen i Namsos kommune 3.4 Forebygging 3.5 Samhandlingsreformen 3.6 Dugnad/frivillighet 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitikk 4.1 Visjon 4.2 Hovedmål 4.3 Målsettinger og tiltak 5.0 Evaluering av forrige plan 6.0 Forholdet til andre kommunale planer. 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg. 6.3 Forholdet til økonomiplan 6.4 Plan for kommunal frivillighetspolitikk 6.5 Plan for folkehelsearbeidet 7.0 Planprosessen 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen 8.1 Idrettsaktivitet og utvikling i Namsos kommune. 8.2 Bedriftsidrett 8.3 Egenorganisert fysisk aktivitet. 8.4 Drift og vedlikehold av anlegg. 8.5 Oversikt over anlegg i Namsos kommune. 9.0 Økonomi 10.0 Handlingsprogram Utbygging Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Friluftsanlegg Kulturbygg 11.0 Avslutning/konklusjon 12.0 Kilder/referanser. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 4

5 2.0 Innledning og bakgrunn for planen Kultur- og kirkedepartementet stiller krav om at det skal utarbeides anleggsplan for idrett og friluftsliv. En slik plan er nemlig et vilkår for å komme i betraktning ved tildeling av spillemidler. Dette er imidlertid ikke bare er en plan for idrettsanlegg, men også for folkehelse og friluftsliv og den har derfor fått tittelen: Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal videre medvirke til en bedre behovstyrt planmessig utbygging av områder og anlegg i kommunen. Det er et mål at planen for idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv skal sees i en helhetlig og bred sammenheng hvor anlegg er ett av flere virkemidler. Planen skal ivareta ansvaret for å legge til rette for kommunens innbyggere (Plan- og bygningsloven 11 - Kommuneplan). Planen skal også være en veileder for relevante spørsmål innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Folkehelseloven, gjeldende fra skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen, fylkeskommunen og staten skal sammen sette i verk tiltak og sikre at folkehelsearbeidet er samordnet på en forsvarlig måte. Kommunen er ansvarlig for folkehelsearbeidet og er pålagt å ha oversikt over helsetilstand, både de positive og negative faktorer som virker inn på helsa. Videre skal det i oversikten danne grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi hvor folkehelseutfordringene bør inngå. Kommunen er videre pålagt å iverksette nødvendige tiltak i henhold til utfordringer. 2.1 Formål og intensjoner med planarbeidet Formålet med en revidering av planen er å få en oppdatert plan som legger grunnlaget for en langsiktig politikk som kommunen skal føre innenfor feltet idrett og fysisk aktivitet. Planen skal underbygge de statlige og fylkeskommunale føringer som gis av Kulturdepartementet (politikkutforming på idrettsområdet), Miljøverndepartementet (utforming av statens friluftslivspolitikk) og Sosial og omsorgsdepartementet (samhandlingsreformen). Et annet viktig formål er at en revidert plan skal være et godt styringsverktøy for kommunens planlegging innenfor dette feltet i tida framover. Den skal videre sikre arealer for leik, idrett og friluftsliv, samt samordne behovene for disse er også en viktig del av arbeidet. Planen skal til slutt og ikke minst, også være et verktøy for å skape aktivitet i kommunen, spesielt med tanke på folkehelseperspektivet. Planen skal rulleres hvert år og revideres i hver kommunevalgperiode (hvert 4. år). 2.2 Plangrunnlag Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Kulturdepartementets veiledningshefte Kommunal planlegging for fysisk aktivitet og friluftsliv utgave 2007 (V-0798), og er i samsvar med Plan- og bygningsloven 11 (Kommuneplan). Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. Videre sier loven, at som grunnlag for folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne. Fylkeskommunen har utarbeidet følgende releaterte planer: Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Strategi for idrett og friluftsliv Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 5

6 2.3 Statlige føringer og Idrettspolitikk En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger med videre. Denne plan må derfor ses i sammenheng med følgende stortingsmeldinger: Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd og mestring. Idrett handler også om sosiale fellesskap, om gode oppvekstvilkår og om god helse. Regjeringen mener det derfor er viktig å få belyst og vurdert hvilke konsekvenser dette bør få for målene, men kanskje i særlig grad virkemiddelbruken, innenfor den statlige idrettspolitikken. På dette grunnlaget fremmer regjeringen en stortingsmelding som vil trekke opp rammene for statlig politikk på idrettsområdet. I hele perioden siden opprettelsen av Norsk Tipping AS har den delen av selskapets overskudd som tilfaller idrettsformål dannet det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken. De økonomiske rammene som staten har hatt til disposisjon fra spillemidlene til idrettsformål de senere årene, har ikke vært tilstrekkelig til å imøtekomme lokale behov, forventninger og investeringsvilje. Dette gjelder særlig i forhold til tilskudd til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. I løpet av det siste tiåret har det oppstått et betydelig etterslep på anleggssiden, spesielt i Nord Trøndelag. Med etterslep menes differansen mellom tilskuddsbehovet i kommunene og tilgjengelige midler på statlig hold, og søkere må derfor påregne seg en ventetid på 4-5 år før de får tildelt midler Statlig friluftspolitikk Miljøverndepartementet har det formelle ansvar for politikkutforming for friluftsliv. Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter (St.meld. 39 ( ) Friluftsliv, en veg til høyere livskvalitet ). I St. meld. nr. 26 ( ), gis det en samlet fremstilling av Regjeringens miljøpolitikk, der tiltak for å ivareta og fremme friluftsliv presenteres i helhetlig sammenheng med bl. a. verdiskaping (kapittel 3), utvikling av en bærekraftig areal- og transportpolitikk (kapittel 5) og bevaring av naturens mangfold og friluftsliv (kapittel 6). Miljøpolitikken er viktig for å synliggjøre og styrke forståelsen og betydningen av friluftslivets juridiske grunnlag, herunder hvilken betydning friluftslovens formål må gis for samfunnets utvikling. Friluftsliv og ferdsel i skog, mark og fjell er en utbredt fritidsaktivitet i Norge, og allemannsretten er en viktig forutsetning for friluftslivet. Deltakelsen i friluftsliv har vært relativt stabil i de siste 30 årene, og har økt om lag 5 prosentpoeng blant voksne som deltar. De mest vanlige aktivitetene er fotturer og skiturer i skog og fjell, badeliv og båtliv ved sjøen, sykkelturer, fritidsfiske og bær- og soppturer. Friluftslivet er etter hvert blitt mer mangfoldig, og nye aktiviteter har kommet til. Aktivitetsnivået blant barn er jevnt høyt. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 6

7 2.3.2 Statlig folkehelsepolitikk I melding til Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar setter regjeringen tre ambisiøse mål: 1. Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder. 2. Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Spesielt tiltak i meldingen: Kampanje om fysisk aktivitet Bare en av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. For å øke kunnskapen om fysisk aktivitet har Helsedirektoratet fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. En første kampanje vil bli gjennomført i Rikspolitiske retningslinjer (RPR) I 1989 ble det gjennomført to viktige reformer for barn og unges interesser i samfunnsplanleggingen. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved kgl.res. av 1. september En rekke endringer i plan- og bygningsloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli I formålsparagrafen 2 ble det tatt inn at: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår. I sammenheng med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Disse RPR-ene kan i noen tilfeller virke mot hverandre, spesielt i tettbygde strøk med stort press på arealene. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging fører som regel til fortetting, noe som kan gå ut over aktuelle områder for nærmiljøanlegg. Samkjøring av RPR-ene krever derfor spesiell omtanke og tverrsektorielt samarbeid Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Universell utforming er definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder også for idretten og søkere av spillemidler, noe som har ført til at alle idrettsanlegg skal være universelt utformet. 2.4 Fylkeskommunens folkehelsepolitikk Som et ledd i fylkeskommunens satsing innenfor folkehelseområdet vedtok fylkestinget den "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag ". Strategien peker på viktige muligheter og utfordringer samtidig som den viser retning for folkehelsearbeidet i perioden Dokumentet er også grunnlag for fylkeskommunens årlige handlingsplan innen folkehelseområdet. Sammen for god folkehelse! er fylkeskommunens visjon for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 7

8 2.5 Kommunal Folkehelsepolitikk Kommunene har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet lokalt. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Det er særlig viktig at kommunene har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Kapittel 2. Kommunens ansvar 4 7 viser hva som er kommunens ansvar opp i mot folkehelsearbeid. Kommunen skal bidra til å: fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. utjevne sosiale helseforskjeller. bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 2.6 Estetikk og miljøhensyn Idretts- og friluftsanlegg har ofte en framtredende rolle og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Ved forhåndsgodkjenning av planer for anlegg som bygges med offentlig støtte, skal de estetiske kvalitetene tillegges vekt. 2.7 Tilskuddsmuligheter Spillemidler Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill m.v. og overskuddet fordeles prosentvis til idrettsformål, kulturformål og humanitære formål. Retningslinjer for den årlige prioriteringen av anlegg i Namsos bør følge fylkets regler. Det kan søkes om spillemidler til: Bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Der ikke annet er bestemt, kan det søkes om tilskudd, inkludert rehabilitering, på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp er kr Nærmiljøanlegg dvs. anlegg eller område som er lagt til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og gjerne i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Det kan søkes om tilskudd på 50 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd per anleggsenhet er kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Lokale kulturbygg, dvs. bygg som samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Spillemidler til lokale kulturbygg er en egen bevilgning fra staten til fylkeskommunen. Retningslinjer for bruk av disse midlene blir utarbeidet av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Tilskudd til lokale kulturbygg tildeles tilskudd med 1/3 av prosjektkostnadene med maksimalt tilskudd på kr ,- Det bevilges også en egen andel av spillemidlene til byggetiltak og løypetiltak i fjellet. Disse midlene fordeles av Den Norske Turistforening og ikke kommunen etter søknad, men det er ellers samme fremgangsmåte og retningslinjer som øvrige spillemiddelsøknader. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 8

9 2.7.2 Orientering om endringer varslet i Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen sammenslåing av tilskudd til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg bortfall av tilskuddsordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg: Fra og med 2014 vil tilskuddsordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg bortfalle. Samtidig reduserer departementet kravet til minstekostnad for nærmiljøanlegg til kr , Hvem kan søke spillemidler? Søkere på spillemidler kan være kommuner / fylkeskommuner, idrettslag / organisasjonsledd i Norges idrettsforbund (NIF), sammenslutninger organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Norges Bilsportforbund eller Det Frivillige Skyttervesen, aksjeselskaper / allmennaksjeselskaper, stiftelser eller andre sammenslutninger. For nærmiljøanlegg kan også velforeninger og borettslag være søkere. Frist for innsending av søknader er i Namsos kommune er vanligvis satt til 15.oktober hver år, men for Kulturbygg er fristen vanligvis 1.februar Lokale aktivitetsmidler (LAN-midler): 10% av spillemidlene til idrettsformål er øremerket lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom mellom 13 og 19 år. Norges Idrettsforbund har, gjennom Nord Trøndelag Idrettskrets og idrettsrådene i kommunene, ansvaret for distribuering av disse midlene. For Namsos kommune utgjorde dette i 2012 kr ,- fordelt på lagene Stønadsordning for spillemidler til utstyr: Ca. kr. 23 mill.(2012) av spillemidlene gis som tilskudd til innkjøp av utstyr. Bare lag og foreninger tilknyttet NIF kan søke om støtte til tilskudd. Det kan søkes støtte til utstyr som er innkjøpt fra 1. januar i søknadsåret. Utstyr det kan søkes støtte til er begrenset til en liste for hver enkelt særidrett. Det enkelte særforbund foretar prioriteringer Momskompensasjon I 2010 ble det i Regjeringa vedtatt ei ny ordning der frivillige organisasjoner kan søke om å få kompensert kostnader til merverdiavgift dei har hatt ved kjøp av varer og tjenester, basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Det kan også søkes om kompensasjon av merverdiavgift knyttet til anleggselementer som er berettiget tilskudd fra spillemidlene Kommunale kulturmidler: De kommunale kulturmidlene går til delfinansiering av leieutgifter, drift og vedlikehold av egne anlegg samt ulike tiltak for lag og foreninger tilhørende i Namsos kommune. Av potten så går 57% til idrett og anlegg. Vedtas av Kommunestyret etter uttalelse fra Idrettsrådet og etter gjeldene retningslinjer. Disse bør imidlertid revideres jevnlig Miljøtiltak i landbruket. Landbruksdepartementet gir støtte til miljøtiltak i landbruket. Dette kan også omfatte stier, turveier, informasjonstavler osv Midler til friluftsliv Fylkeskommunen fordeler hvert år statlige og fylkeskommunale friluftsmidler til aktiviteter og tilrettelegging av områder for friluftsliv. Søknader skrives på Direktoratet for naturforvaltnings elektroniske søknadssenter. Søknadsfrist for friluftsmidler er som regel 15. januar hvert år. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 9

10 Andre midler Det finnes en rekke andre tilskuddsmuligheter for lag og foreninger. Namsos kommune tilbyr på sin hjemmeside lag og foreninger i kommunen å registrere seg i Tilskuddsportalen, en tjeneste som gir en oversikt over støtte- og tilskuddsordninger. Det er flere lokale lag som har fått ganske store beløp i fra Sparebankstiftelsen (DNB) og Gjensidigefondet. Også Sparebank1 gir store tilskudd til ulike prosjekter. 2.8 Definisjoner Rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet og gjøres hvert år i kommunen. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg, aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til hovedutvalg. Idrettsråd og andre involverte parter i kommunen får handlingsprogrammet til uttalelse. Nye planlagte anlegg med støtte fra spillemidlene tas inn i en slik rullering Revisjon Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 11, med sluttbehandling i kommunestyret i hver kommunestyreperiode. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som ved revidering av planen Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholds-områder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idretts-anlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som fremgår av publikasjonen V-0732 Bestemmelser Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementet). De ordinære tilskuddsberettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Regionalanlegg (tidligere kalt Fylkesanlegg) skal fungere i en større sammenheng og må kunne brukes av flere kommuner. Nord Trøndelag er delt inn i 6 regioner. Namsos kommune er sammen med Flatanger, Namdalseid, Overhalla og Fosnes kommune. Namsos skisenter er et regionanlegg. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 10

11 2.8.4 Forhåndsgodkjenning Planene for anlegg det søkes om spillemidler til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av kommunen eller departementet ved større anlegg. Dette gjelder både nybygg, rehabilitering og ombygging. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal gjennomføres for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle løsninger, og for å sikre at de estetiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt før idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn Fysisk aktivitet Med begrepet fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Faglige anbefalinger for voksne og eldre er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet til en intensitet som tilsvarer rask gange Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet Friluftsområder Med friluftsområder menes store, oftest uregulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. Tall fra HUNT 3-undersøkelsen viser at ca. 85 prosent av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag jevnlig drar til fjells, til sjøs eller aktivt bruker sitt nærmiljø Friområder Med friområder menes avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser Statlig sikrede friluftsområder Et område karakteriseres som sikret når det offentlige (stat, kommune/friluftsråd eller fylkeskommune) har skaffet seg rådighet over arealet som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ved statlig sikring av friluftslivsområder får kommunen drift- og tilsynsansvaret for området. Ansvaret omfatter forvaltningsoppgaver som for eksempel løpende drift, tilrettelegging, skjøtsel, informasjonstiltak mv. For å få statlig støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområde, stilles det fra og med 2013 krav om at det er utarbeidet forvaltningsplan for friluftslivsområdet. Kommunen skal sende forvaltningsplanene til fylkeskommune og fylkesmann. Det er fylkeskommune som setter frist for utarbeiding av planer i forkant av planperiode. I Namsos kommune er Høknesøra og Gullholmstranda statlig sikrede friluftsområder. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 11

12 3.0 Utviklingstrekk i kommunen 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet Det er undersøkelser (HUNT) som viser at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer og mer passiviserende retning. Den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Det er en betydelig utfordring i folkehelsearbeidet å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Størst økning i inaktivitet skjer i følge HUNT og andre lignende undersøkelser, i alderen år. Følgen er at stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag noe som er tendensen i Namsos kommune også. Internett, dataspill, TV, DVD og kjøring fram og tilbake til skolen har nok mye av skylden for dette. Sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og ulike blogger tatt mye av tiden vår, og mange ungdommer kan sitte i timevis å spille ulike strategi- og kampspill på nettet. Faktisk spiller så mye som en tredjedel av guttene i ungdomsskolen dataspill hver dag, viser tall fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst). 12 % av disse spiller mer enn fire timer daglig og mange av disse blir ofte spilleavhengige, så utviklingen må tas på alvor. Siden HUNT 2 har andelen med registrert overvekt og fedme blitt fordoblet. Andelen som har utviklet diabetes de siste 20 årene, har økt. Den er fordoblet blant menn, mens økningen blant kvinner er noe mindre. Økningen i andel kjente tilfeller av diabetes er svært bekymringsfull, særlig fordi vi vet at registrerte diabetestilfeller bare utgjør toppen av et isfjell. Når det gjelder ungdom, har det i Nord-Trøndelag også vært en betydelig vektøkning blant ungdom. Hver femte jente og hver fjerde gutt kan klassifiseres som enten overvektige eller med fedme. Det synes også som normen for hva som er passe vekt har endret seg. Sammenlignet med Ung-HUNT 1 var det flere av de overvektige i Ung-HUNT 3 som syntes at vekten var passe. 45 prosent av de med definert overvekt og 12 prosent av de med fedme oppfattet seg som å ikke være tykkere enn de andre. Vektøkningen blant unge er særlig bekymringsfull. Det er også verdt å merke seg at 80% av hjerte- og karsykdommer, 90% av diabetes type 2 og 30% av alle krefttyper kan forebygges gjennom bra matvaner, tilstrekkelig fysisk aktivitet og røykstopp (WHO s bedømning). Mennesket er utviklet for å røre på seg. Vi har likedan kropp nå som for år siden! Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 12

13 3.2 Befolkningsutvikling. Tabellen viser befolkningsutviklingen i Namsos kommune fra 1989 til Som en ser har veksten i befolkningen vært relativt jevn per 10.år. Siste kolonne viser forventet innbyggertall.kilde: SSB Kommunenavn Innbyggertall 1989 Innbyggertall 1999 Innbyggertall 2009 Innbyggertall 2013 Innbyggertall 2022 Namsos Namsos hadde en befolkningsvekst i perioden på 14,9 %. Befolkningsveksten følger tett under veksten for landet i perioden , men den ligger betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden Vekst i folketallet er bl.a. knyttet til kultur, opplevelser og oppvekstvilkår i kommunen. Ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv sammen med satsing på næringsutvikling vil kommunen kunne arbeide for å snu den utviklingen som her er skissert i de yngste aldersgruppene. 3.3 Helsesituasjonen i Namsos Kommune. HUNT-undersøkelse Namsos kommune, ble gjennomført i perioden Kvinner Menn Livsstil og helsevaner år år 70+ år år år 70+ år Overvektige, % (BMI mellom 25 og 30) HUNT3 31,1 41,4 47,2 47,8 57,4 56,1 HUNT2 31,7 42,1 40,9 47,9 56,5 52,3 HUNT1 18,1 38,3 42,7 36,9 48,4 42,5 Fedme, % (BMI over 30) HUNT3 19,0 21,0 19,4 23,4 21,6 15,6 HUNT2 10,7 20,3 25,9 12,2 13,8 12,9 HUNT1 4,6 15,9 20,4 4,2 7,5 7,0 Fysisk aktiv iht. anbefalinger, % HUNT3 46,9 49,7 35,0 38,8 41,0 42,9 HUNT2 45,6 37,6 20,6 44,8 41,0 32,7 Har eller har hatt diabetes, % HUNT3 1,1 4,9 6,4 1,5 5,5 10,6 HUNT2 0,7 3,0 7,5 0,7 3,7 10,1 HUNT1 0,2 2,7 11,0 0,9 3,2 7,3 Tabellene er utarbeidet som en del av prosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og HUNT Forskningssenter. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 13

14 Aldersgruppen år prosentandel med overvekt. HUNT 1 og HUNT 3 (rød/blå) år år Prosentandel voksne i Nord Trøndelag som svarer at de driver mosjon sjeldnere enn en gang i uka (HUNT 3). Prosent 40 Kvinner Menn Steinkjer og Inderøy Levanger og Frosta Stjørdal og Meråker Midtre Namdal Hele Nord- Trøndelag Verdal Indre Namdal Fosen Ytre Namdal Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 14

15 3.4 Forebygging Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av inaktivitet og flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan forebyggende innsats påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes samt psykiske problemer. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er her et nøkkelord. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse blant befolkningen i Namsos kommune. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. Undersøkelse (Grahn & Stigsdotter 2003) gjort med tanke på bruk av friluftsområder og parker avgjøres spesielt av hvor lang avstand det er til området fra hjemmet. Er det ca 300m så bruker en vanlig turgåer området 2,7 dager i uka. Er ca 1000m så bruker han/hun området bare 1 dag i uka. Man ser også en klar sammenheng i bruk av parker og en persons stressnivå; jo mer opphold og bruk av parker jo mindre stressnivå får man. Det kan konkluderes at spesielt eldre som daglig tilbringer tid i parklignende omgivelser får en bedre helse. Når det gjelder barn og unges fysiske omgivelser i skolen bør det legges til rette for lek og aktivitet. Det bør også legges til rette for mer hverdagsaktivitet som for eksempel gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. Kort oppsummert: for å bedre folkehelsen blant landets og Namsos kommunes innbyggere vil det være lønnsomt å forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Tilrettelegging for fysisk aktivitet vil være et en viktig brikke i denne sammenheng og da vil også prioritering av anlegg samt utvikling og plasseringen av disse være viktig. 3.5 Samhandlingsreformen I Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, St. meld. nr. 47 ( ), står det at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes best mulig. Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget , og et enstemmig storting sluttet seg til reformen og Helse- og omsorgskomiteens flertallsinnstilling. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012 og reformen må også sees i sammenheng med folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, bedre miljø, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Eksempler på dette er at aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk skal også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. Namsos kommune har i 2013 startet planleggingen for denne reformen. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 15

16 3.6 Dugnad/frivillighet. Det finnes i følge Svein Mollekleiv, leder i Røde Kors, ca 13 millioner medlemskap i frivillige lag og organisasjoner i Norge. Flere er dog med i forskjellige lag. Denne frivilligheten utgjør ca årsverk verdt 110 milliarder kroner! I Namsos kommune er det i følge årsrapportene for søknader på Kulturmidler 2013, 5462 personer som er oppført som medlem i et eller annet lag, noe som tilsier et stort apparat med frivillighet og dugnad i kommunen. Det meldes imidlertid fra flere lag i Namsos kommune om utfordringer med å skaffe nye styremedlemmer og å få med folk på dugnader. Det er ofte de samme personene som går igjen på dugnad etter dugnad. Man ser også ofte at det er ildsjeler som har virket i mange år som holder lag og aktiviteter oppe. Når disse slutter eller faller bort, så får lagene utfordringer med både drift og eksistens. Det er derfor viktig at alle, spesielt foreldre som har aktive barn, bidrar. Gjør alle en liten innsats så vil mulighetene for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrettsglede være stor i Namsos kommune. 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitikk 4.1 Visjon Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er samme visjon som staten legger opp til i sin stortingsmelding nr Den Norske Idrettsmodellen 4.2 Hovedmål: Tilrettelegge for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Med dette menes all idrettslig aktivitet, mosjon og fysisk utfoldelse som både fremmer helseaspektet og også den egenverdi aktivitetene har i seg selv. Strandfotballbane og badekulpen, Spillumstranda Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 16

17 4.3 Målsettinger og tiltak: Utvikle nye og /eller knytte nærmiljøanlegg til skoler. Namsos kommunestyre vil med bakgrunn av vedtak i kommunestyret, PS 77/11, budsjett- og økonomiplanen for perioden Pkt. 14: Skolenes uteområder, i samarbeid med foreldreutvalgene, lage en plan for opprustning av skolenes uteareal. Kommunestyret ber utvalg for Service å oppnevne et utvalg som får som mandat og følge opp planene for opprustning av skolenes uteareal. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet for ungdom i alderen år gjennom prioritering av anlegg og opplegg for disse. Forslag: Klatremuligheter opp Klompen, Lage skateboardanlegg, lage sykkelcross/downhill-baner, snøscootercross-løype. lage Painball-anlegg Utvikling av eksisterende parker og rekreasjonsområder. Forslag: Rekreasjonsområder som Fredriksbergparken, grøntområdet ved Kulturhuset, Hundremeterskogen (Spillum), Høknesøra, Kalvøya, Gullholmstranda og Tiendeholmen må tilrettelegges for uorganisert aktivitet. Tilhørende velforeninger eller lignende må bidra med drift og vedlikehold. Tilrettelegge for fysisk aktivitet flere tettsteder i kommunen. Alle større grender og boplasser utenom sentrum bør/må ha tilgang til et friområde tilpasset aktiviteter for barn (nærmiljøanlegg). Disse må driftes av idrettslag eller velforening/borettslag. Opprettelse og merking av flere turstier samt vedlikehold av eksisterende. Alle anlegg tilrettelegges for funksjonshemmede. Universell utforming. Et krav for spillemiddelsøknader. Fremme helse og forebyggende arbeid gjennom spesielle tiltak. Oppvekst- og helseetat oppfordres til å sette i gang lavterskeltiltak for å få med de som er mest inaktive. Klubber og lag oppfordres til aktivt å invitere innvandrere og flyktninger til sine aktiviteter og arrangement. Kommunen må ta initiativ til aktivisering/integrering av enkeltgrupper og personer. Fokusere på vedlikehold og/eller rehabilitering av eksisterende anlegg. Kommunale anlegg som har behov for rehabilitering må inn på økonomiplanen. Lag og foreninger må ha en drift- og vedlikeholdsplan for sine anlegg. Søke spillemidler for rehabilitering. Konkrete planer for samarbeid mellom ulike lag og foreninger samt kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kommunen og Bråten skisenter, Hoppgruppa og Bymarkas Venner for drift av Bråten, Namsos skisenter og Bymarka. Samarbeid med lag og foreninger om drift/vedlikehold av andre kommunale anlegg og turstier. Samarbeid mellom kommunen og Idrettsrådet. Kommunen må ha en idrettskonsulent i 100 % stilling som kan veilede lag og foreninger om spillemidler og som jobber med andre relevante og/eller idrettslige saker. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 17

18 5.0 Evaluering av forrige plan ( / ). Som kjent så har kommunen foretatt en omorganisering innad og det må innrømmes at det ikke har vært gjort en god nok jobb for og få på plass planen for Fylkeskommunen truet imidlertid med å utelukke Namsos kommune når spillemidlene skulle tildeles, og i 2011 kom det på plass en person som har tatt seg av spillemiddelordningen og planarbeidet. Det har imidlertid vært en stor aktivitet på utbyggingsfronten i forrige og inneværende periode, og Namsos kommune har i perioden 2007 til 2012 fått tildelt kr ,- fordelt på 45 anlegg! Dette sier hvor viktig det er med spillemiddelordningen, men det viser samtidig at kommunen har mange og gode anlegg for å utøve fysisk aktivitet. Rammen for tilskudd av nasjonale spillemidler som går til anlegg, har økt litt de siste årene. Nord Trøndelag er i helt i toppen på landsbasis når det gjelder antall søknader innbyggermessig, noe som har ført til at de også er det fylket i landet som har størst etterslep på spillemidler, det vil si ventetid før må får tildelt midler. I Nord Trøndelag må man derfor regne med en ventetid på 4-5 år før man kan forvente å få spillemidler. Unntaket har vært anlegg som er rettet mot friluftsliv, da dette har vært et satsningsområde i Fylket de to siste årene. Dette har ført til at slike søknader har gått foran søknader som har lengre ansiennitet. En del prosjekter (både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg) som står i handlingsprogrammet er på grunn av ovennevnte årsaker derfor enda ikke gjennomført, men det er også noen prosjekt som er skrinlagt av ulike årsaker. Namsos kommunes administrasjon erkjenner også at en del mål og tiltak i forrige plan har vært for ambisiøse sett i forhold til kommunens økonomi. Dette gjelder blant annet å subsidiere bruken av egne anlegg, og følge opp vedtak i Norges idrettsforbund om at barn og unge (opp til 19 år) skal kunne leie anlegg gratis. Planen var også å utvikle Kleppen Idrettspark til et aktivitetssentrum og rekreasjonsområde med plass til nye idretter samt uorganisert aktiviteter. Her har vel bygging av kunstgressbaner samt friidrettsbane kun vært det som har blitt utført. Andre punkter nevnt under Hovedmål i forrige plan må sies av være brukbart gjennomført, i det minste prøvd gjennomført. Utfordringen har vært og er kommunens økonomiske situasjon. Drift, vedlikehold, rehabilitering og bygging av nye idrett- og friluftsanlegg kommer ofte i bakre rekke under budsjettforhandlinger. Som en konsekvens av dette har en i denne planen forsøkt å sette opp realistiske målsettinger som er mulige å nå ut fra kommunens økonomiske situasjon, men målet må være å øke budsjettrammene innenfor idrett og friluftsliv i årene fremover. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 18

19 6.0. Forholdet til andre kommunale planer 6.1 Kommuneplanen Kommuneplan for Namsos , Strategidelen, ble vedtatt i kommunestyret høsten 2001 og gjelder inntil ny kommunal planstrategi for Namsos er på plass og vedtatt. Planen er kommunens hovedplan og skal gi de overordnede føringene bl.a. for kommunens del- og sektorplaner. I planen heter det at barn og ungdom og kultur skal være satsingsområder, og følgende punkter legger føringer for plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: - Planlegge for en forsvarlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser - Kreative læringsarenaer i og utenfor skolen - Gode møteplasser og kulturarenaer - En god dialog mellom Namsos kommune og lag og foreninger - frivillighetsarbeid - Det må legges til rette for sang- musikk- og idrettsliv - Attraktive bo- og oppvekstmiljøer - Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. - Være attraktiv for etablering 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg Kommuneplanens arealdel har et langsiktig perspektiv på vanligvis 12 år, bestående av plankart, eventuelt med særskilte kommunedelplaner for avgrensede områder og bestemmelser og er et juridisk bindende dokument. Arealbehov for idrettsformål, friluftsformål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet, må i tilstrekkelig grad innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det er derfor vesentlig at arbeidet er koordinert med administrativ fagansvarlig og politisk myndighet for det overordnede arealplanarbeidet i kommunen. Dimensjon på anlegg, både med hensyn til hvem brukerne er, antall brukere og fysisk utforming må bestemme lokalisering. Nærmiljøanlegg har stor betydning som sosial møteplass. Slike anlegg skal derfor lokaliseres i tilknytning til skole, andre oppholdsområder eller boligområder. Ved plassering i boligfelt må anleggene få en slik utforming og plassering at de ikke skaper unødige støyproblemer og drift og vedlikeholdsplan må ivaretas av velforeninger eller lignende Forholdet til økonomiplan Handlingsplanen som er en del av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal gi estimerte kostnader og forslag til fordeling på ulike aktører. Det er avgjørende at handlingsplanen kobles opp mot kommunens økonomiplan. I Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 finner vi følgende formuleringer: (tall i hele tusen) Fagområde Tekniske saker: 2013 Øk.p 2014 Øk.p 2015 Øk.p 2016 Opprusting Namsoshallen Bangsundhallen Det må understrekes at et hvert tiltak forutsetter en realitetsbehandling og må vedtas hvert år gjennom budsjettforhandlinger. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 19

20 Vedtak i Namsos kommunestyre Namsoshallen Namsos kommunestyre vedtar å be Rådmannen framskynde rehabilitering av Namsoshallen ved at det avsettes 2,0 mill i investeringsbudsjettet til nytt gulv i Namsoshallen. Oasen Namsos kommunestyre vedtar å gi alle 3. klassinger i Namsos kommune gratis årskort og enkeltbillett til barn i Oasen reduseres til kr 50,- Tiltaket inndekkes gjennom økt besøkstall Plan for kommunal frivillighetspolitikk Melding om frivilligheten i Namsos ble behandlet i møte utvalg den 10.mai Den inneholdt en kartlegging av aktiviteten og hadde ulike forventninger til sterkere samhandling. Noen punkter ble avklart eller gjennomført, mens noen ble ansett som ikke aktuelle lengre. En velger nå å sette under debatt områder som er dagsaktuelle, og de forhold som har økonomiske konsekvenser må sees i forhold til årlige budsjettforhandlinger. Namsos kommunestyret vedtok så plan for kommunal frivillighetspolitikk Følgende tiltak gjennomføres senest ved utgangen av august 2012: Det kan inngås partnerskapsavtale om av konkrete oppgaver mellom kommunen og frivillige organisasjoner Det defineres stilling som frivillighetskontakt som kan tale frivillighetens sak i det kommunale systemet og veilede og bistå Det lages en tiltaksplan for integrering og inkludering inn i frivillig aktivitet. Forutsatt økonomiske midler blir forhold knyttet til leie og drift av lokaler og anlegg drøftet og avklart i egen prosess og sak. Økonomiske overføringer til organisasjonene gjennom kulturmidlene styrkes med 6% per år fra og med Det arrangeres årlig temakveld for frivilligheten der en organisasjon eller ildsjel får en spesiell oppmerksomhet. Det utarbeides oversikt over de økonomiske midlene det er mulig å søke på kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå, og gjennomføres temakvelder. Namsos deltar aktivt i Lokalsamfunn med MOT. Det utarbeides en enkel informasjonsbrosjyre som legges fram for Service før den gis ut. I tillegg må informasjonen om frivilligheten være tilgjengelig på nett.. Rådmannen får fullmakt til å sørge for at tiltakene følges opp Plan for folkehelsearbeidet Namsos kommune har sammen med Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune dannet Midtre Namdal samkommune (MNS). Det er ansatt en folkehelsekoordinator som jobber felles for disse kommunene. Denne har laget en Folkehelseplan for MNS som Namsos kommunestyre har vedtatt. Planen skal rulleres hvert 4. år, neste gang i Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 20

21 7.0 Planprosessen Revisjon av planen startet med kunngjøring i Namdalsavisa den 22.april I tillegg er lag og foreninger kontaktet via elektronisk post og brev. Det ble opprettet en referansegruppe bestående av saksbehandler, leder for Idrettsrådet og Folkehelsekoordinatoren i MNS. I løpet av prosessen er det kommet en rekke innspill både muntlig og per e-post. De fleste innspill er knyttet til konkrete anlegg som ønskes tatt med i handlingsplanen. Den ble det sendt ut et planutkast på høring. Høringen ble annonsert i lokalavisa, og idrettslag, velforeninger og friluftsorganisasjoner ble informert via e-post eller vanlig post. Nord-Trøndeag fylke, Statens vegvesen og NTE ble tilskrevet. Ved fristens utløp forelå det xx skriftlige tilbakemeldinger. Det har hele tiden vært et mål å engasjere kommunens innbyggere gjennom lag, foreninger og privatpersoner for å få en plan som oppfattes som et viktig arbeidsverktøy, og som igjen fører til at en kan oppnå gode resultater. 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen En forholdsvis stor andel av spillemidlene i Nord-Trøndelag har de seneste årene blitt kanalisert til Namsos kommune pga vedlikehold / utbygging av store anlegg. I perioden 2007 til 2012 har Namsos fått tildelt kr ,- fordelt på 45 anlegg! To kunstgressbaner for fotball samt ballbinge er bygd i Kleppen og i tillegg har friidrettsanlegget blitt rehabilitert. På Sævik har golfklubben utvidet sin golfbane til 9-hull og det har vært en god del vedlikeholdsoppgaver med banen for øvrig. Det er også blitt bygd en del ballbinger rundt om i kommunen noe som har vært aktivitetsskapende for nærmiljøet. På Bjørum har Klompen Fotballklubb også fått bygd en mindre fotballbane i kunstgress som også er positivt for denne bydelen. På Otterøya er det også bygd en lignende bane. Bymarka har fått rehabilitert stinettet med god hjelp av Bymarkas Venner samt spillemidler, og når det i tillegg er innkjøpt en løypemaskin som sørger for gode skispor, så er Bymarka et yndet utfartsområde sommer som vinter. Både Vemundvik og Bangsund skytterlag samt Klinga jeger & fisk har fått oppgradert sine skytebaner med elektroniske skiver. Dette har gjort skytesporten mer publikumsvennlig samt at det gjør det enklere å kunne skyte. I og med pålegget om fjerning av PCB-holdige armaturer har samtlige lysløyper i kommunen fått utskiftet lysarmaturene. Det som vi imidlertid ser er at det er mange anlegg som nå krever rehabilitering. Den eldste delen av Namsoshallen har fått en tilstandsrapport som viser at det må gjøres noe der. Bygget er fra 1976 og har hatt minimalt med oppdatering siden da. I 2013 vil gulvet bli skiftet, men resten av bygget har stort behov for rehabilitering. Samme gjelder både Bråten skisenter og hoppanlegget i Namsos skisenter som også er kommunalt eide. Storheisen i Bråten ble bygd tidlig på 70-tallet og tross mye frivillig vedlikeholdsarbeid av Bråten-gjengen ser man nå materialtretthet i anlegget. Det utføres årlig kontroll av Taubanetilsynet og er det det minste avvik i forhold til sikkerheten for de som kjører heis og som ikke kan utbedres, så blir anlegget stengt. Det er investert i en tråkkemaskin med vinsj til bruk både i hoppanlegget og i Bråten samt løypekjøringsmaskin til Bymarka og Spillum. Dette har ført til en stor økning av brukere i alle anleggene, så det er tydelig at disse anleggene er viktig for tilrettelegging av aktiviteter. Garasje mangler imidlertid og må på plass. Vi ser også at det er mangel på anlegg som fenger ungdommer, spesielt i bykjernen, så dette må prioriteres! Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 21