Kartlegging av naturverdier ved Skaret (E16) i Hole kommune i forbindelse med planlagte massedeponier

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier ved Skaret (E16) i Hole kommune i forbindelse med planlagte massedeponier Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Bioforsk kartlagt naturverdier innenfor to planlagte områder for massedeponi ved E16-Skaret i Hole kommune. Vi har vurdert naturverdier i henhold til DN håndbok 13, og vurdert omfang og konsekvenser av planlagt utfylling av de to områdene. Det er avgrenset 4 naturtypelokaliteter i tilknytning til undersøkelsesområdet hvorav 2 er vurdert som viktig (B verdi) og 2 som lokalt viktig (C verdi). For den enkelte lokalitet vurderes konsekvensen av tiltaket å være fra liten til stor negativ. I en samlet vurdering for begge områdene vurderes konsekvensen å være litenmiddels negativ. Det foreslås kompenserende tiltak i form av sikring av tilsvarende arealer et annet sted i regionen. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier ved Skaret (E16) i Hole kommune i forbindelse med planlagte massedeponier Forfattere Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen Dato 20. september 2012 Antall sider 27 sider Refereres som Blindheim, T. & Olsen, K. M Kartlegging av naturverdier ved Skaret (E16) i Hole kommune i forbindelse med planlagte massedeponier. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Nøkkelord Buskerud Hole E16 Skaret Naturtyper Rødlistearter Utbygging Massedeponi Publisering Denne rapporten finnes som et BioFokus-notat og som en integrert del av reguleringsplanen som ViaNova utarbeider for E16 Bjørum-Skaret med dokumentnummer M-003 Oppdragsgiver BioForsk Omslag Oversikt over hovedområdet for gjenfylling. Foto: Terje Blindheim ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ble våren 2012 kontaktet av Bioforsk ved Roger Roseth for å kartlegge biologiske verdier i to områder som er planlagt brukt som massedeponier. Massene skal komme fra planlagt E16 tunnel under Sollihøgda. Bakgrunnsrapporten som vårt arbeid bygger på er notatet Veganlegg og deponi Skaret, Dokumentnummer:B-003, Statens Vegvesen Notatet er en del av et større reguleringsplanarbeid for E16 mellom Bjørum og Skaret. Vi har i tillegg hatt muntlig kontakt med Roger Roseth underveis i arbeidet. De to deponiområdene er kalt Nordlandsbekken (117 daa) og Damtjernbekken (20 daa) og er vist på kart i figur 4 i resultatkapittelet. Det foreligger ingen relevante data for området fra Naturbase (naturtyper, viltopplysninger eller områdevern), ei heller fra Artskart angående registrerte arter. Asplan-Viak og Miljøfaglig utredning har ikke kartlagt disse områdene for naturtyper i forbindelse med sine E16 kartlegginger. Det er foretatt MiS (Miljøregistreringer i skogbruket) kartlegginger i skog i Hole kommune og flere misfigurer er kartlagt innenfor og i umiddelbar nærhet til de undersøkte områdene som vist i figur 4. Metode Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i området 7. og 9. august 2012 av Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen. Arbeidet ble i all hovedsak konsentrert til områdene angitt av hvit stiplet linje i Figur 4 nedenfor, men det ble også sett på tilliggende områder nedstrøms de to største bekkeløpene. Alle artsfunn er gjort tilgjengelige i Artsdatabankens Artskart via BioFokus sin egen GBIF-node. Naturtypebeskrivelser følger gjeldende standard jfr. DN-håndbok 13. Konsekvensvurderinger Omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områder eller miljøer. Virkning av tiltakene vurderes for de samme miljøer/områder som er verdivurdert (se Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Tabell 1 (tilpasset etter Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Omfanget begrunnes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra store positive virkninger til betydelig negative virkninger, se Figur 1. Figur 1: Skala for vurdering av virkning. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos BioFokus-notat , side 3

4 Tabell 1: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle omfang på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006)). Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Naturhistoriske forekomster Store positive virkninger Tiltaket vil i stor grad styrke viktige viktige biologiske biologiske eller eller landskapsøkologiske landskapsøkologiske sammenhenger. sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad Tiltaket vil øke artsmangfoldet, øke artsmangfoldet, eller eller forekomst av forekomst av arter, arter, eller bedre deres eller bedre deres vekst- og levevilkår. vekst- og levevilkår. Positive virkninger Lite/ingen virkninger Tiltaket vil styrke Tiltaket vil stort sett Middels negative Store negative virkninger virkninger Tiltaket vil svekke Tiltaket vilbryte ikke endre viktige viktige biologiske viktige biologiske biologiske eller eller eller landskapsøkologiske landskapsøkologiske landskapsøkologiske sammenhenger. sammenhenger. sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet, eller forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, eller forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, eller forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil forringe Tiltaket vil ødelegge ikke endre geologiske geologiske geologiske forekomster og forekomster og forekomster og elementer. elementer. elementer. Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for de berørte områder eller miljøer. For alle kategorier gjøres det både en verdivurdering og en vurdering av omfang. Konsekvensen for hvert område/miljø vurderes ved å sammenholde verdi med virkning av tiltaket (jf Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Konsekvensen vurderes i denne utredningen på en trinnløs 9-delt skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (Figur 2). Verdi og omfang sammenholdes som vist i konsekvensvifta, Figur 3 (Statens Vegvesen 2006). Konsekvensene for de tiltak som er planlagt gjennomført er vurdert ut fra et 0-alternativ som er dagens landskap og dets tilstand i dag. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Figur 2: Skala for konsekvens. BioFokus-notat , side 4

5 Figur 3. Konsekvensvifte som viser konsekvensen av tiltaket ut fra gitt verdi og omfang av tiltaket. Hentet fra Statens vegvesens håndbok 140. Begrensninger i undersøkelsen/usikkerhet Vurderinger av verdi og konsekvens av mulige inngrep er basert på feltarbeid i august i år, samt opparbeidet kunnskap om de ulike naturtypenes potensielle verdier for arter som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen. Det eksisterer en del kunnskap om naturverdiene generelt i de bratte vestvendte skråningene i Hole. Denne kunnskapen er brukt i de ulike vurderinger som er gjort i denne rapporten. Den tilgjengelige kunnskapen om naturverdiene i området vurderes som tilstrekkelig til å sette en rimelig riktig verdi på de registrerte naturtypene i området. Det tas forbehold om at viltkartlegging ikke er foretatt i området. Generelt vil denne typen rikere bekkedaler med relativt høy produksjon av insekter være viktige for en god del spurvefuglarter. Området har trolig ikke noen spesiell verdi som trekkvei eller vinterbeiteområde for hjortevilt og slike områder er ei kartlagt i følge Naturbase. I forbindelse med revidering av DN håndbok 13 som nå pågår og utredning av naturtypen rikere sumpskog som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven er et nytt faktaark for denne naturtypen under utarbeidelse og uttesting. Vi har i verdisettingen for denne naturtypen støttet oss til dette arbeidet som er vist i vedlegg 1. BioFokus-notat , side 5

6 I forkant av feltarbeidet ble det gjort planer for fangst av insekter knyttet til bekkeløp og potensielt dammer i tilknytning til bekkene. Etter befaring av området har vi vurdert det som lite sannsynlig å finne sjeldne og trua arter knyttet til denne typen hurtigrennende og temporære bekkeløp. Det artsmangfoldet som finnes knyttet til vannstrengen vil med stor sannsynlighet kunne kolonisere bekken raskt etter at en evt. midlertidig tilslamming av bekkene er over. Tidligere arbeider knyttet til veianlegg, f. eks. langs Mjøsa, har vist at det er lite å finne av interessante arter knyttet til denne typen bekker. Det ble derfor ikke foretatt spesielle undersøkelser i bekkene under feltarbeid. Vi har kun vurdert bekken i deponiområdet, men ut fra kart ser det ut til at det heller ikke nedstrøms deponiene finnes strekninger med avvikende bekkekvaliteter. Resultater Totalt 6 områder ble avgrenset i forbindelse med feltbefaringene 7. og 9. august 2012, se figur 4. Fem av disse ligger helt eller delvis innenfor planområdet Nordlandsbekken, men ett ligger 50 meter sør for planområdet Damtjernbekken. Fire av de avgrensete områdene er vurdert å oppfylle kriteriene som naturtype gitt i DN håndbok 13 og tre av dem overlapper med MiS registreringer gjort av skogbruket. Lokalitet 4 og 6 er vurdert som viktig (B verdi), mens lokalitet 1 og 3 er vurdert som lokalt viktig (C verdi). Lokalitet 2 og 5 er vurdert å ha noen av de samme kvalitetene som øvrige lokaliteter og er rikere enn omkringliggende arealer, men er noe mer påvirket eller for ensformige til å nå opp som prioritert naturtype. Det er registrert tre rødlistearter med status Nær truet (NT). I figur 4 nedenfor er disse merket som (1) hasselkjuke, (2) svartsonekjuke og (5) hengepiggfrø. Nr. 3 er funn av den tidligere rødlistede mosearten grønnsko, 4 diverse karplanter (se beskrivelse av lok. 1) og 6 er lavarten lungenever registrert på rogn. BioFokus-notat , side 6

7 Figur 4. Figuren viser de to planområdene for planlagte massedeponier. Brun strek angir MiS figur med livsmiljøet rik bakkevegetasjon, mens den blå stiplede linjen rundt disse angir figurens forvaltningsgrense. Gul nummerering er gitt for vurderte naturtypelokaliteter beskrevet under, mens de hvite tallene angir noen av artsregistreringene. Generelt Planområde Nordlandsdalen (117 daa) Vegetasjonen i planområde Nordlandsdalen veksler fra fattige til middels rike konvekse partier med forholdsvis grunnlendt jord til rike partier langs bekkedrag og tilgrensende dalsider, samt på flatere partier. Skogen er i hele området preget av tidligere hogster og i all hovedsak uttak av forholdsvis grov granskog for en del år tilbake. Dagens høye andel løvtrær i de rikere daldrågene et produkt av disse uttakene av gran. I tillegg til denne forholdsvis unge løvskogen finnes enkelte eldre overstandere av bjørk, rogn, selje, lønn, hassel, osp og gran. Generelt er området fattig på død ved og grove trær. Dette skogbildet er særlig tydelig i de rike daldrågene. Området er stedvis sterkt påvirket av eksisterende veier og sporene etter byggingen av disse. I kantene av veiene er det delvis helt åpne steinfyllinger helt nord i området og der veiene går i bratt skråning er påvirkningen fra tidligere fyllinger merkbar langt nedover dalsidene. Stedvis har ny vegetasjonsdannelse begynt å viske ut overgangene mellom kunstmark og BioFokus-notat , side 7

8 naturmark. For en nærmere beskrivelse av de enkelte registrerte delområdene se nedenfor. Bildet viser Nordlandsdalen sett fra sørvest med eksisterende E16 i bakgrunnen. Variert treslagsblanding i dag, men gran er klimakstreslag på det aller meste av skogarealet. Bildet til viser de vestvendte bergene på østsiden av riksveie 285, langs østsiden av biotop 4. I tilknytning til disse ble bl. a. karplanten hengepiggfrø funnet. BioFokus-notat , side 8

9 Planområde Damtjernbekken (20 daa) Planområdet er mindre variert enn Nordlandsdalen og er da også en god del mindre enn dette. Den vestre delen består av plantet hogstmoden granskog over et ganske flatt til noe kupert området. Skogen er ensjiktet og dødved fattig. Vegetasjonen varierer her fra middels rik til rik i mindre forsenkninger. Den østre delen består av en forholdsvis dyp dalgang hvor damtjernbekken renner. Forholdene her er som beskrevet for Nordlandsdalen. Den tidligere storvokste granskogen (stubber på inntil 1 meter i diameter) er hogd ut og nå dominerer i all hovedsak småvokst gråorskog. Skogbunnen er stedvis svært rik bl. a. med partier hvor skogsvingel dominerer. Deler av området har trolig vært mer åpen kulturmark tidligere, men det ble ikke kartlagt spesielle verdier knyttet til slike naturtyper i dag. I øst og vest er det bebygde arealer med bebyggelse og veier. Disse områdene er ikke kartlagt. Ingen naturtypelokaliteter ble avgrenset i dette planområdet, men èn lokalitet med kildepåvirket og forsumpet skog ble kartlagt rett sør for planområdet (lokalitet 6). Bildet til venstre viser den homogene granskogen vest i området. Bildet til høyre viser utsnitt av dalbunnen i øst. Områdebeskrivelser Nedenfor er de ulike lokalitetene beskrevet mer detaljert. For lokaliteter som er gitt status som naturtyper etter DN håndbok 13 følger oppsettet for beskrivelsen denne håndbokas retningslinjer. For øvrige kvaliteter er et enklere oppsett brukt. Lokalitet 1 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/terje Blindheim og Kjell Magne Olsen 7. august 2012 i forbindelse med vurdering av et større dalområde som massedeponi i forbindelse med bygging av ny E16. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en mindre del av Nordlandsdalen sør for dagens E16, sør i Hole kommune. Lokaliteten har et visst kløftepreg med forholdsvis rik vegetasjon, særlig i de bekkenære delene. Lokaliteten er avgrenset mot annen skog i sør og øst, mens den er avgrenset mot fyllmasser fra veianlegg i vest og nord. Lokaliteten fortsetter trolig, som MiS lokalitetens avgrensning antyder, lenger mot sør, men dette er ikke undersøkt. BioFokus-notat , side 9

10 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I hovedsak rik vegetasjon og forekomst av et stort antall ulike treslag i mosaikk tilsier at området best kan defineres som naturtypen rik blandingsskog i lavlandet med utformingen sørboreal blandingsskog. På flatere noe flompåvirkede partier langs bekken står det store bestand med strutseving og storklokke. I øvrige lisider ned mot bekken hvor vegetasjonen er rik vokser skogstjerneblom, tyrihjelm, trollbær, myskegras, blåveis, haremat, leddved, mjødurt, trollurt, tannrot, skogsalat, geittelg, skogburkne, maigull, storrapp, skogsvinerot, sumphaukeskjegg, firblad, turt, skogsvingel, bekkekarse, kranskonvall og tysbast. I tresjiktet står det i vest en del lønn og hassel i den bratte rasmarka, noen av hasselkrattene er forholdsvis grove med en del død ved. Spredt ellers finnes gran, alm, ask, lønn, hassel, osp, lind, gråor, rogn, selje og bjørk. Feltsjikt og treslag indikerer at biotopen inneholder en mosaikk av flere naturtyper som or-askeskog, alm-lindeskog og gammel barskog. Området har vært langt mer grandominert tidligere, men grana har vært hogd ut for en del år tilbake med påfølgende løvoppslag. Enkelte større løvtrær og eldre graner finnes spredt, men det er nesten ikke død ved eller virkelig gamle trær i området. Langs bekken er det noen fuktige bergvegger. Skogen er en- til tosjiktet. Artsmangfold: I tillegg til områder med rikere karplanteflora ble det gjort funn av ei langt nedbrutt granlåg med svartsonekjuke (NT, punkt 2 i fig. 4) og på lågurtmark ei granlåg med mosen grønnsko (punkt 3 i fig. 4). På en halvgrov rogn øst for bekken (punkt 6 i fig. 4) ble laven lungenever funnet. Potensialet for markboende sopp vurderes som lavt til moderat, mens potensialet for interessante arter av insekter knyttet til skog vurderes som lavt da det er lite død ved og gammel skog i området. Gamle hasselkratt kan dog ha et visst potensial for noen interessante arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Kantene av det avgrensede området er i partier preget av tidligere veianlegg som har medført større utfyllinger med grov stein. Granskogen som har dominert området tidligere har blitt hogd ut for en tid tilbake og er i dag erstattet av en yngre løvsuksesjon. Fremmede arter: Ingen registrerte Verdivurdering: Rik blandingsskog i denne regionen har potensiale til å huse en rekke sjeldne og trua arter. Denne lokaliteten har imidlertid lavt innslag av gamle/grove edelløvtrær/boreale løvtrær og død ved. Sammenlignet med andre lignende lokaliteter i denne regionen er antallet og mengden med registrerte rødlistearter og signalarter lavt. Området har imidlertid en heterogen struktur med god treslagsblanding og rik vegetasjon. Det vurderes derfor som lokalt viktig i dag og med bra utviklingspotensial ved langsiktig fravær av alle inngrep. Skjøtsel og hensyn: Området bør overlates til fri utvikling for å kunne ivareta eksisterende kvaliteter og for å utvikle nye. BioFokus-notat , side 10

11 Bildene viser lokalitet 1.: Øv. Rasmarkskog med en del grove hasselkratt. Øh.: Avsagd granlåg med funn av svartsonekjuke. Nv.: Viser rik vegetasjon i ung skog. Nm.: Lungenever på rogn og Nh.: Mosen grønskog på granlåg Lokalitet 2 Lokalitet som ligner på lokalitet 1, men som er lang mindre og mer homogen med et mindre, men rikt bekkenært skogsmiljø med tilhørende lågurtside med en del blåveis. Skogen er ung og mangler død ved og gamle trær helt. Kvalitetene vurderes som for små til å nå opp til lokal verdi. Se bilde til høyre. Lokalitet 3 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/terje Blindheim 9. august 2012 i forbindelse med vurdering av et større dalområde som massedeponi i forbindelse med bygging av ny E16. Lokaliteten er avgrenset som MiS biotop med livsmiljøet rik bakkevegetasjon. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en mindre sidedal av Nordlandsdalen beliggende mellom E16 og riksvei 285, sør i Hole kommune. Lokaliteten BioFokus-notat , side 11

12 utgjør en svak forsenkning med et lite bekkeløp og har forholdsvis rik vegetasjon. Hele området er sørvestvendt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen er en blanding av lågurtskog på kantene og or-askeskog på flatere partier med høyere markfuktighet. Skogen er i all hovedsak yngre løvskog som er kommet opp etter uthogst av gran for en del år tilbake. Det er derfor også lite død ved og gamle trær i lokaliteten. Skogen er entil tosjiktet, det er innslag av bergvegger og rasmark med enkelte eldre selje- og lindetrær. Av mer krevende karplanter ble det funnet skogsvingel, taggbregne, trollbær, blåveis, sumphaukeskjegg, skogsvinerot og skogstjerneblom. Av treslag finnes gråor (dominerer i partier), lønn, selje, lind, gran, hassel, ask og alm. Som for lokalitet 1 vurderes rik blandingsskog i lavlandet med sørboreal utforming som den typen som best definerer kvalitetene i området. Artsmangfold: Noe potensial for markboende arter knyttet til rik markvegetasjon og insekter knyttet til eldre lind, hassel og selje. Hasselkjuke (NT, nummer 1 på figur 4) ble funnet sør i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Granskogen som har dominert området tidligere har blitt hogd ut for en tid tilbake og er i dag erstattet av en yngre løvsuksesjon. Fremmede arter: Ingen registrerte Verdivurdering: Rik blandingsskog i denne regionen har potensialet i seg til å huse en rekke sjeldne og trua arter. Denne lokaliteten har imidlertid lavt innslag av gamle/grove edelløvtrær/boreale løvtrær og død ved. Sammenlignet med andre lignende lokaliteter i denne regionen er antallet og mengden med registrerte rødlistearter og signalarter lavt. Området har imidlertid en heterogen struktur med god treslagsblanding og rik vegetasjon. Det vurderes derfor som lokalt viktig i dag og med bra utviklingspotensial ved langsiktig fravær av alle inngrep. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling anbefales for å bevare og videreutvikle de registrerte kvalitetene. Lokalitet 4 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/terje Blindheim 7. august 2012 i forbindelse med vurdering av et større dalområde som massedeponi i forbindelse med bygging av ny E16. Lokaliteten er i sin helhet også kartlagt i MiS registreringene i kommunen som livsmiljøet rik bakke. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt inntil riksvei 285 sør for dagens E16, sør i Hole kommune. Lokaliteten utgjør et flatt parti mellom veien og bratt vestvendt skråning. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjør en forholdsvis homogen rikere løvsumpskog med dominans av svartor, men med innslag av en del gran og bjørk. Svartora står på middels godt utviklede sokler som måler cm høyde. Trærne måler stort sett mellom 10 og 40 cm i diameter, men svartor opp mot 60 cm i diameter ble registrert. Det er markerte forskjeller mellom høljer og tuer med tanke på vegetasjon. Vegetasjonen er typisk utformet med arter som krypsoleie, skogsnelle, engsnelle, gråstarr, langstarr, myrmaure, bekkeblom, mjødurt, sumphaukeskjegg, mannasøtegras, flaskestarr og bekkekarse. I den søndre delen er det et parti med oraskeskog hvor ask og gråor dominerer i tresjiktet og myske og storklokke dominerer i feltsjiktet. Skogen er forholdsvis godt sjiktet, det er lite stående og liggende død ved. Naturtypen kan i henhold til NIN systemet (Naturtyper i Norge) klassifiseres som rikere BioFokus-notat , side 12

13 myrkantmark som er vurdert som direkte truet (EN) i henhold til rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2011b) Artsmangfold: Ingen spesielle arter er blitt kartlagt, men rike løvsumpskoger har potensial for å huse en rekke arter som er avhengige av stabil luftfuktighet over tid og skog med høy grunnvannsstand. På sikt også arter knyttet til gammelskogselementer. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er rikt på stubber og har lite gamle trær og død ved. Området er imidlertid ikke påvirket gjennom drenering og har derfor beholdt sitt sumpskogspreg. Det er usikkert hvordan byggingen av riksveien som grenser til lokaliteten har påvirket lokaliteten, men det ser ut til at grunnvannsstanden er beholdt høy. Fremmede arter: Ingen registrerte Verdivurdering: For vurderingen av denne naturtypen har vi brukt det nye faktaarket for rikere sump- og kildeskog som er under utarbeidelse i forbindelse med revidering av DN håndbok 13, se vedlegg 1. Naturtypen er også under vurdering som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Lokaliteten skårer lavt på artsmangfold da rødlistede arter ikke er påvist, middels på parameteren spesielle naturtyper med forekomst av en naturtype som er vurdert som direkte truet (EN) på rødlista for naturtyper. Lokaliteten skårer lavt på manglende habitatkvaliteter, men høyt på påvirkning da området har helt intakt grunnvannstand og ingen fremmede arter. Dersom hogstpåvirkning trekkes inn under påvrikningsparameteren senkes verdien til middels for denne parameteren da det er ganske mange halvgamle stubber i lokaliteten. Arealet med rikere løvsumpskog antas å være på mellom 3 og 4 daa og skårer derfor middels på habitatkvantitet. Lokaliteten tilfredsstiller kriteriene for høyeste verdi på to av parameterne (truet naturtype og påvirkning) og skal derfor i henhold til forslaget til nytt verdisettingssystem for naturtypen gis høyeste verdi (A verdi). Lokaliteten vurderes imidlertid som en del negativt påvirket av hogst for ikke lang tid tilbake, samt fra veien som går forbi. Vi vurderer derfor området som viktig (B verdi) ut fra en helhetsvurdering. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør overlates til fri utvikling for at kvalitetene i skogen skal ivaretas og videreutvikles. BioFokus-notat , side 13

14 Bildet viser typisk utsnitt fra den nordlige delen av lokaliteten med markerte tuer og vannfylte høljer. Lokalitet 5 Ordinær granskog i svak forsenkning med noe innslag av løvtrær og hasselkratt. Ingen gamle trær og nesten helt fravær av død ved. Lokaliteten er markert da den har rikere vegetasjon med innslag av arter som kjempesvingel, myske, bekkeveronika og tyrihjelm. Lokaliteten er ikke vurdert å ha tilstrekkelig kvaliteter til å avgrenses som naturtypelokalitetet i henhold til DN håndbok 13. Bildet viser frodig vegetasjon i lokalitet 6 med bl. a. kjempesvingel. BioFokus-notat , side 14

15 Lokalitet 6 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/terje Blindheim 9. august 2012 i forbindelse med vurdering av et område som massedeponi i forbindelse med bygging av ny E16. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en mindre del av Damtjernbekken sør for dagens E16, sør i Hole kommune. Lokaliteten består av de bekkenære delene av daldraget og er svakt hellende og kildepåvirket. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det avgrensede området kan klassifiseres som kildeskog over det meste av arealet. Noe buffersoner er forsøkt inkludert for å unngå dreneringsskader i umiddelbar nærhet til lokaliteten. I sør er det høyreist og ganske grov granskog som dominerer langs bekken. På østsiden av bekken er det kildesig med arter som sumphaukeskjegg, mjødurt, blåkoll, hestehov, krypsoleie, bekkekarse, gråor, blåveis, engsnelle, sølvbunke, hengeving, enghumleblom, myske, firblad, tyrihjelm og skogsvinerot. Av moser finnes stortujamose, krusfagermose, storkransemose, samt generelt mye fagermose i bunnsjiktet. Jorda er typisk meget oppbløtt av vann og med liten bæreevne. I midtre deler smalner dalen og det finnes noen bergvegger langs bekken. Her står det også en del kjempesvingel. Videre nordover renner bekken over et svakt hellende parti hvor bekken har dannet meandere. Dette området fremstår i dag med ung løvskog av svartor og gråor i mosaikk med åpne partier hvor trærne har vanskelig for å etablere seg, trolig pga. høy vannmetning. Registrerte arter i dette området er mannasøtegras, bekkeveronika, mjødurt, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, nubbestarr, gulstarr, sølvbunke, skogsivaks, ryllsiv, flaskestarr, myrtistel, knappsiv og bekkekarse. Naturtypen kan i henhold til NIN systemet (Naturtyper i Norge) klassifiseres som grankildeskog som er vurdert som sårbar (VU) i henhold til rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2011a) Artsmangfold: Ut over de registrerte karplanter er det ikke registrert noen spesielle arter. Rike og fuktige skoger som dette, som har stabilt høy luftfuktighet, kan imidlertid være viktige for enkelte insektgrupper. Det kan også være at interessante karplanter er oversett. Bruk, tilstand og påvirkning: Den nordre delen av området er hogd ut for noen år tilbake og fremstår i dag med ung løvskog og svartor og gråor, samt noe ung gran. Lokaliteten er ikke negativt påvirket med tanke på drenering. Ingen grøfter eller lignende ble registrert. Området har trolig vært beitepåvirket for lang tid tilbake. Fremmede arter: Ingen registrerte. Verdivurdering: For vurderingen av denne naturtypen har vi brukt det nye faktaarket for rikere sump- og kildeskog som er under utarbeidelse i forbindelse med revidering av DN håndbok 13, se vedlegg 1. Naturtypen er også under vurdering som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Lokaliteten skårer lavt på artsmangfold da rødlistede arter ikke er påvist, middels på parameteren spesielle naturtyper med forekomst av en sårbar naturtype. Lokaliteten skårer lavt på manglende habitatkvaliteter, men høyt på påvirkning da området har helt intakt grunnvannstand og ingen fremmede arter. Arealet med kildepreget skog antas å være på mellom 3 og 4 daa og skårer derfor middels på habitatkvantitet. Den totale verdien blir ut fra dette middels eller viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Området bør overlates til fri utvikling. Det bør vises hensyn i kantsoner slik at ikke grunnvannsforholdene endres i lokaliteten. Ved en evt. utfylling av dalen lenger nord bør dette området ikke brukes som sedimentasjonsbasseng. Det vurderes som usikker hvorvidt en fylling vil påvirke de registrerte kvalitetene på sikt, men det bør sikres at bekkevannet kan fortsette å gå gjennom dalen som i dag. BioFokus-notat , side 15

16 Bildene øverst viser de løvdominerte områdene i nord med de delvis helt åpne flatene på bildet til høyre. Nederst til venstre den kildepåvirkede granskogen. Nederst til høyre parti i midtre deler med bergvegger og forekomst av en del kjempesvingel. BioFokus-notat , side 16

17 Omfang av planlagte tiltak Nedenfor er omfanget av de to tiltakene vurdert. Det er antatt i de videre vurderingene at hele området innenfor de stiplede linjene i figur 4 vil bli fylt opp med masser. Nordlandsbekken Planlagt gjenfylling i område Nordlandsbekken vil ha et omfang som berører hele det undersøkte området vist med hvit stiplet linje i figur 4. Alle de registrerte (og ikke registrerte) naturverdiene innenfor dette området vil bli helt borte ved en fullskala oppfylling. Tiltaket vil derfor ha stort og negativt omfang for naturmiljøet, se fig. 5. Figur 5: Skala for vurdering av Omfang. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Fullskala gjenfylling av deponiområde Nordlandsdalen vil ha et stort og negativt omfang. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Damtjernbekken Planlagt gjenfylling i område Damtjernbekken vil ha et omfang som berører hele det undersøkte området vist med stiplet linje i figur 4. Alle eksisterende naturverdier innenfor dette området vil bli borte ved en fullskala oppfylling. Tiltaket vil derfor ha stor og negativt omfang for naturmiljøet, se figur 6. Figur 6: Skala for vurdering av Omfang. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Fullskala gjenfylling av deponiområde Damtjernbekken vil ha et stort og negativt omfang. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Konsekvenser av planlagt tiltak Konsekvensen av tiltaket på naturmiljøet er et forhold mellom de registrerte verdier og omfanget av det konkrete tiltaket. I denne sammenheng har vi valgt og vurdere konsekvensen for de enkelte registrerte naturtypelokaliteter for seg, samt vurdere konsekvensen for naturmiljøet samlet innenfor hvert av tiltaksområdene. Tabell 2 oppsummerer konsekvensen for de enkelte naturtypelokaliteter isolert sett, mens tabell 3 oppsummerer for samlet for hvert av tiltaksområdene. BioFokus-notat , side 17

18 Tabell 2. Konsekvensvurdering av planlagt tiltak for de enkelte naturtypeobjekter Tiltak Betydning for naturmiljø Høyeste reg. verdi Omfang Massedeponi i Lav-middels verdi, Nordlandsdalen C verdi Massedeponi i Nordlandsdalen Massedeponi i Damtjernbekken Massedeponi i Damtjernbekken Naturtypelokalitet 1, 2, 3 og 5. Lokalt viktige naturtyper, lav til middels verdi. To rødlistearter i kategori NT Naturtypelokalitet 4. Regionalt viktig naturtype. Middels verdi. Ingen registrerte naturtypelokaliteter, lav verdi. Naturtypelokalitet 6 som ligger rett nedstrøms planlagt deponi. Middels verdi. Middels verdi, B verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Sn. Mn L/i Mp. Sp Lav verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Middels verdi, B verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Konsekvens -(--) --(---) - 0(-) For Nordlandsdalen deponiet utgjør arealet til de registrerte naturtypene innenfor tiltaksområdet med B verdi under 4% av arealet, mens C biotopene utgjør ca. ca. 18%. De to mindre områdene (lok. 2 og 5) som er markert som noe viktige, men uten naturtypeverdi utgjør ca. 6% av totalarealet. Samlet er da ca. en fjerdedel av arealet vurdert å ha fra lav til middels høy naturverdi. Arealet med vei, veigrøfter og åpen fylling fra tidligere veibygging estimeres til å utgjøre et omtrent like stort areal, mens øvrig naturmark (i all hovedsak skog og knauser) utgjør restarealet. I vår vurdering av den samlede konsekvensen av tiltaket mener vi at det aller meste av arealet som ikke er kunstmark eller er avgrenset som naturtyper har liten eller lav verdi da naturverdiene i all hovedsak er vurdert å ha biologiske kvaliteter som ikke er større enn det som er representativt for distriktet. Unntaket er lokalitet 5, den rikere sumpskogen, som har middels til høy verdi. Denne utgjør imidlertid kun 3,7% av tiltaksarealet og det er ikke registrert sjeldne eller truete arter innenfor biotopgrensene. De to C biotopene skal i henhold til Vegvesenets håndbok 140 gis en verdi mellom lav og middels. Det legges til grunn at området har ordinær eller lav landskapsøkologisk betydning da det er betydelig påvirket av tidligere inngrep og at det ikke innehar kjente verdier knyttet til viltarter. Området ligger i en region med store naturkvaliteter knyttet til forekomster av sjeldne og truete arter av lav, sopp, moser, karplanter og insekter. I tiltaksområde Nordlandsdalen er 3 nær truete (NT) arter registrert, men ingen høyt rødlistede arter (VU, EN, CR). Det er ikke usannsynlig at noen slike kan finnes, og da først og fremst blant gruppene insekter og jordboende sopp, men sannsynligheten vurderes ikke som høyere her enn i landskapet forøvrig. Det er imidlertid viktig å vite at regionen (Indre Oslofjord og Tyrifjorden) hvor tiltaket er tenkt gjennomført er blant landets viktigste med tanke på biomangfold som en følge av klimatiske og geologiske forhold. Sammenlignet med andre arealer i andre deler av landet vil derfor ethvert tiltak i denne regionen være negativt. Vi vurderer på denne bakgrunn den samlede konsekvensen for massedeponi i Nordlandsdalen til å være fra liten til middels negativ, se tabell 3. BioFokus-notat , side 18

19 For deponiet i Damtjernbekken gjelder mye av de samme vurderingene som for Nordlandsdalen, men området er langt mindre og det er ikke kartlagt noen naturtypelokaliteter eller rødlistede arter. Den samlede negative konsekvensen vurderes derfor å være liten i dette området (tabell 3). Det antas da at utfyllingen ikke får noen langsiktig negativ konsekvens for naturtypelokaliteten som ligger nedstrøms den planlagte fyllingen. Tabell 3. Konsekvensvurdering av planlagt tiltak for de to planområdene Tiltak Betydning for naturmiljø Høyeste reg. verdi Omfang Massedeponi i Nordlandsdalen Massedeponi i Damtjernbekken Naturtypelokalitet 1-5. Lokalt viktige naturtyper, lav til middels verdi. To rødlistearter i kategori NT Naturtypelokalitet 6 som ligger rett nedstrøms planlagt deponi. Middels-høy verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Lav verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Konsekvens -(--) - Avbøtende tiltak Dersom hele arealet innenfor de planlagte massedeponiene vil måtte benyttes er det vanskelig å tenke seg noen avbøtende tiltak med god effekt. For å sikre biologiske verdier nedenfor deponiene som er knyttet til berørte bekkestrenger, samt Tyrifjorden bør det legges til rette for rensing av avrenningsvann fra fyllingen. Kompenserende tiltak I mange tilfeller kan kompenserende tiltak ved større veianlegg og lignende gi større positiv effekt for biologisk mangfold enn det marginale avbøtende tiltak kan gi. Deponering i umiddelbar nærhet til uttaksområdet vil være positivt på mange måter, også økonomisk i forhold til lengre transport. Kompensasjon ved oppkjøp av nærliggende skogarealer med lignende, eller aller helst høyere kvaliteter, vil derfor kunne være et godt kompenserende tiltak for de kvalitetene som blir borte. De vestvendte skråningene ned mot Tyrifjorden har en rekke registrerte naturtypelokaliteter som ikke er varig sikret. Det finnes også helt sikkert flere som ikke er kartlagt. Det bør derfor være en forholdsvis grei oppgave å finne gode kompensasjonsarealer. Etter vår mening vil en slik løsning være langt bedre for å sikre det rike artsmangfoldet i denne regionen enn å bruke ressurser på et kunstig anlagt naturområde på toppen av fyllingen. Et slikt tiltak vil i svært liten grad kunne etterligne de naturverdiene som bygges ned, og vil ikke bidra til å ivareta disse naturverdiene på samme måte som en sikring av lignende type arealer et annet sted kan. Oppsummering/konklusjon På tross av at deponier i Nordlandsdalen og Damtjernbekken vil båndlegge natur i et av landets viktigste hotspot regioner for biologisk mangold, og ødelegge naturtyper med lokale og regionale verdier mener vi at området etter en BioFokus-notat , side 19

20 totalvurdering er egnet som deponi av steinmasser. Omfanget av tiltaket er vurdert som stort og negativt, mens den samlede konsekvensen vurdert i et større landskapsperspektiv er vurdert som lite-middels negativt gitt at det blir gjennomført kompenserende tiltak som foreslått. Uten kompenserende tiltak som foreslått vil den samlede konsekvensen i et større landskapsperspektiv bli mer negativ. Litteratur Artsdatabanken, rødliste for naturytper. 2011a. Grankildeskog: ng/grankildeskog/221 Artsdatabanken, rødliste for naturytper. 2011b. Rikere myrkantmark i låglandet: ng/rikere+myrkantmark+i+låglandet/231 Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al., editors Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. uzh.pdf.file Lindgaard, A. og Henriksen, S., editors Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl html&emne=naturmangfoldlov*& Statens Vegvesen Håndbok 140: Konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, utbyggingsavdelingen. BioFokus-notat , side 20

21 Vedlegg 1: Rikere sump- og kildeskog Naturtypen rikere sump- og kildeskog kartlegges innenfor hovednaturtypen skog i DN Håndbok 13, men kartlegges som våtmark (V)eller fjæresone (S) i Naturtyper i Norge (NiN). Gammel fattig sumpskog kartlegges som egen naturtype med undernaturtypene gammel fattig myrskog og gammel kalkfattig sumpskog. Definisjon Rikere sump- og kildeskog er tresatt eller buskbevokst våtmark hvor de økologiske prosessene er formet av høy grunnvannsstand eller rikelig tilførsel av markvann. Vegetasjonen er dominert av kalk- og/eller næringskrevende og fuktelskende organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang. Markvannet kan enten være stillestående (sumpskog) eller i bevegelse (kildeskog). Rikere sump- og kildeskog kan, men behøver ikke, være påvirket av flom. I naturinndelingssystemet Naturtyper i Norge (NiN) finnes rikere sumpskog innenfor NiNtypene flommyr, myrkant og myrskogsmark (V7:3-7), svak kilde og kildeskogsmark (V3:1-3) og fjæresone-skogsmark (S2:2). Undernaturtypene defineres i NiN-termer nedenfor. Minste avgrensningsenhet av rikere sump- og kildeskog er 0,5 daa. Hvorfor prioritert Rike sump- og kildeskoger tilhører noen av de mest artsrike naturtypene som finnes i norske skoger, og inneholder mange spesialiserte livsmiljøer og flere rødlistearter. Rik sump- og kildeskog er rødlistet innenfor typene svak kilde og kildeskogsmark (NT), flommyr, myrkant og myrskogsmark (NT) og fjæresoneskogsmark (NT). Undernaturtyper av rikere sump- og kildeskog har høyere rødlistestatus hvis de inngår under definisjonene til grankildeskog (VU), varmekjær kildeløvskog (VU) eller rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Dette gjengis mer nøyaktig på undertypenivå. Rikere sump- og kildeskog er foreslått som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Økologisk karakteristikk I et skoglandskap finner vi naturtypen rikere sump- og kildeskog i forsenkinger i terrenget, i ravinedaler, langs innsjøer, ved lune viker ved kysten og som kildeskog i noe hellende terreng. Viktige sumpskogskvaliteter er et stabilt miljø med høy og nesten konstant mark- og luftfuktighet, trær som grunnet vannstress vokser seint og ofte danner sokler, stor produksjon av rotvelt, død ved og generelt stor økologisk variasjon innenfor ofte små areal. Den småskala mosaikken med tørrere og fuktigere leveområder i naturtypen gir rom for en stor artsrikdom. Her finnes også svært spesialiserte arter som trenger levesteder som sjeldent finnes i andre typer miljøer. På grunn av høy og til dels varierende vannstand dannes ofte sokler ved basis av fremfor alt svartor, men også gran. Her kan også finnes vasstrukne gamle læger, både slike som ligger skyggefullt og lysåpent. Små vannansamlinger og kildeutspring i skogbunnen er et annet spesielt levested. Rikere sump- og kildeskog er en noe heterogen naturtype. Fellestrekkene mellom utformingene er høy vannmetting i jorda, samt høy nærings-/kalkinnhold. Dette gir en dominans av fuktelskende og næringskrevende vegetasjon. I en intakt sump- og kildeskog fører omsetningen i tresjiktet til at det er en konstant forekomst av unge, gamle, døende og døde stående og liggende trær og rotvelter. Viktige kilder til variasjon Viktigste grunnleggende gradienter (basisøkokliner i NiN) for å avgrense og klassifisere naturtypen er kalkinnhold (KA)og vannforårsaket forstyrrelse (VF-C) for gransumpskog, løvsumpskog og viersump. For boreal og varmekjær kildeskog er kalkinnhold (KA) og akkumulering av organisk materiale (AO) de viktigste økoklinene og i den rikere strandskogen er vannmetning (VM) viktigst for å skille ut NiN-grunntyper. BioFokus-notat , side 21

22 Treslagsdominans (DO), salt (SA)-, kilde (KI)- og flompåvirkning (VF) er de viktigste faktorene som brukes for å dele den rikere sump- og kildeskogen i undernaturtyper. Undernaturtyper (tidligere; utforminger) 1) Rikere gransump skog 2) Rikere løvsumpskog 3) Viersump i lavlandet 4) Boreal kildeskog 5) Varme kjær kildeløvsko g Grandominert (>50 %) rikere sumpskog der vannstanden er høy, stort sett uten kildepreg eller markvann i bevegelse. Grantrærne har ofte et grunt rotsystem, noe som fører til mange rotvelter. Disse, sammen med læger, gadd og sokler utgjør gode substrat for konkurransesvake moser og karplanter. Rik gransumpskog har en frodig undervegetasjon av urter, gras og bregner. Typer beskrives i NiN-termer som intermediær myrkant (V7.3), kalkrik myrkant (V7.4) eller kalkmyrkant (V7.5) med dominans av gran, men også forekomst av andre treslag, TS>=3, TT>=7. Undernaturtypen er rødlistet innenfor rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Rikere løvsumpskoger med svartor, gråor, svartvier og spedt med andre løvtre eller gran er ofte tuete med vann i forsenkninger rundt trærne. I gamle og velutviklete løvsumpskoger har trærne ofte kraftige sokler. Selv om skogtypen har høgt grunnvann og ofte åpne vannspeil i store deler av året, kan vannet tørke ut i særlig tørre somre. Viktige elementer i rikere lauvsumpskog er sokler, seintvokste trær og død, gjerne vasstrukken ved, samt både åpne sumpområder, åpne vannspeil og tørrere områder ved trebasis. Soklene er særlige viktige levesteder for ulike mosearter. Rikere løvsumpskoger beskrives i NiN-termer som intermediær myrkant (V7.3), kalkrik myrkant (V7.4) eller kalkmyrkant (V7.5) med dominans av svartor eller gråor/vier, TS>=3, TT>=7. Undernaturtypen er rødlistet innenfor rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Viersump i låglandet opptrer langs bredden til rike innsjøer og roligflytende vassdrag og utmerker seg gjennom å ligge på våtmark som utsettes for flom så frekvent at langsiktig etablering av store trær vanskeliggjøres. Her vokser ofte tette vierkratt med avrundete kroner. I tillegg til gråselje kan gråor, svartor, svartvier, istervier, trollhegg mfl. vokse i busk og tresjiktet. Bakken er gjerne oversvømt med vår- og sommerflom, og har ellers høy vasstand gjennom hele vekstsesongen. Feltsjiktet varierer mye og kan være dominert av enten starr eller gras og urter. Bunnsjiktet varierer, i de fuktigeste utformingene kan det nesten mangle, mens andre utforminger kan ha et godt utviklet mosesamfunn. NiN-typene intermediær flommyr (V7.6), kalkkrik flommyr (V7.7), med dominans av gråselje og andre vier ( B4-1), SJ=Y2-Y3 inngår. Hittil mest kjent i sør men nordlige typer kan forekomme. Undernaturtypen er rødlistet som rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Boreal kildeskog er en rikere sig- og kildevannpåvirket skog med dominans av boreale løv- og bartrær. Skogbunnen er våt med kildepreg og markvann i bevegelse og vegetasjonen har kildepreg. En eller flere av artene skavgras, bekkekarse, hestehov, bekkeveronika, engsnelle, slakkstarr, sumphaukeskjegg og bekkeblom kan forekomme rikelig. Fagermoser er vanlige i bunnsjiktet. Ut i fra klimatiske og regionale forskjeller vil det være en del variasjon i vegetasjonen. Den boreale kildeskogen klassifiseres i NiN som intermediær svak grunnkilde (V3.1), kalkrik svak grunnkilde (V3.2) eller svak kalkgrunnkilde (V3.3), med dominans av boreale løv- og bartre. TS>=3. Grandominerte deler av undernaturtypen er rødlistet som grankildeskog (VU). Den varmekjære kildeløvskogen er en kildepreget edelløvskog med markvann i bevegelse. Den opptrær både i lisider, langs bekker og på flat mark der markvann presses opp og fram (ofte nedenfor edelløvskogslier). Skogen er dominert av ask eller svartor, men også gråor og i noen tilfeller alm. Både i flatt terreng og i lisider, er det vanlig med en god del fuktige og vegetasjonsløse partier. Askedominerte skoger har ofte store innslag av BioFokus-notat , side 22

23 6) Rikere strandsko g gråor. På Vestlandet er svartordominerte varmekjære kildeløvskoger vanligst, men ask kan også forekomme. Her er utformingene ofte sterkt kulturpåvirket og er ofte rester etter gamle høstingsskoger med styvingstrær, særlig av ask. Feltsjiktet kan være rikt på snellearter, særlig engsnelle og i visse tilfeller skavgras. Bekkekarse, sumphaukeskjegg, bekkeveronika og bekkeblom kan forekomme rikelig. Tuer med slakkstarr er vanlig og andre viktige arter er mannasøtgras, vårkål og maigull eller kystmaigull i feltsjiktet, samt kystmose og ullmose i bunnsjiktet. Den varmekjære kildeløvskogen klassifiseres i NiN innenfor intermediær svak grunnkilde (V3.1), kalkrik svak grunnkilde (V3.2) eller svak kalkgrunnkilde (V3.3) med dominans av edelløvtrær, særlig svartor og ask, men også med forekomst av gråor og alm. TS>=3, Undernaturtypen er rødlistet som varmekjær kildeløvskog (VU) og finnes først og fremst i Sør-Norge. Rikere strandskog forekommer i direkte tilknytning til sjøen, på marine løsmasser og som oftest i godt skjermete viker og bukter. I denne skogtypen dominerer svartor helt i tresjiktet i søndre deler av landet, mens gråor dominerer i nord. Den gråordominerte typen er dårlig kjent. I rikere strandskoger gir tangpåleiring fra sjøen god tilgang på næringsstoffer. I eldre og mer velutviklete biotoper har trærne ofte sokler, men de fleste svartor-sumpskogar er for unge og svakt utviklete til å ha store sokler. Det dannes ofte små vannansamlinger og sumper mellom tuene og soklene. Feltsjiktet er frodig og høyvokst med mjødurt, humle og karakterarten klourt. I de våte partiene står sverdlilje, fredlaus, kattehale, slyngsøtvier og skjoldbærer. Slakkstarr og langstarr kan også vokse her sammen med store bregner, gaukesyre, grøftesoleie og krypsoleie. Hvitveis og vårkål preger ofte våraspektet. Strandskoger som gradvis overgår til mindre saltpåvirkede sumpskogssamfunn (V7.3-5) kartlegges samlet som rikere strandskog. I NiN klassifiseres rikere strandskog innenfor fjæresone-fuktskogsmark (S2.2) med dominans av svartor i sør eller gråor i nord, TS>=3, TT>=7. Tilgrensende bestand av flommyr, myrkant og myrskogsmark V7:3-5 med dominans av svartor/gråor, TS>=3, TT>=7 inngår i undernaturtypen. Rikere strandskog er rødlistet innenfor fjæresoneskogsmark (NT) og hvis lokaliteten grenser til V7:3-5 er denne delen rødlistet som rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Avgrensning mot andre naturtyper Mot fattig myr- og sumpskog (V7.1-2): Myr- og sumpskoger med dominans av fattig vegetasjon inngår ikke. Dominans av torvmoser i bunn samt fravær av rik-indikatorer indikerer fattig vegetasjon. I NiNtermer går avgrensningen mot fattige myr- og sumpskoger ved økoklinen for kalkinnhold (KA) 2. Gamle (TS 4) fattige myr- og sumpskoger føres til naturtypen Gammel sumpskog, mens unge fattige myr- og sumpskoger ikke kartlegges i henhold til DN Håndbok 13. Mot flomskogsmark (T7): Vierskog på våtmark som av og til påvirkes av flom (viersump i lavlandet) er inkludert i naturtypen, mens vierskog på fastmark som påvirkes av flom (doggpilkratt, mandelpilkratt etc.) er ekskludert. Skillet mellom flompåvirket våtmark (V7.6-7), og flomskogsmark (T7) går på det generelle skillet mellom våtmark og fastmark, (mellom trinn 2 og 3 i økoklinen vannmetning av marken (VM-A)). Mot rikere fastmarkskogsmark (T23, med KA 4): Skillet mellom rike høgstaudeskoger (T23:8-10) og rikere sump- og kildeskoger går ved skillet i NiN mellom våtmark og fastmark (fuktmark). Våtmark er i henhold til definisjonen i NiN: «mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller med så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig. Skillet mellom fuktmark og våtmark er imidlertid ikke helt enkelt overførbart til skillearter, men enkelt sagt skal tydelige sump-, og kildearter mangle i den rikere høgstaudeskogen og forekomme rikelig i den rikere sump- og kildeskogen. Mot åpen myr og kilde (deler av V7 og V3): Rikere sump- og kildeskog skiller seg fra åpne myrer og kilder ved tredekning på over 10% (tresjiktstetthet TT 5 ). Treløse sump- eller myrområder kan være aktuelle å kartlegge innenfor andre naturtyper. BioFokus-notat , side 23

24 Mot tørrere strandskog (veldrenert fjæresoneskogsmark, S2.1) går skillet ved det generelle skillet mellom våtmark og fastmark (mellom trinn 2 og 3 i økoklinen vannmetning av marken, VM-A) i fjæresonen. Del av helhetlig landskap Rikere sump- og kildeskoger forekommer ofte som små lavereliggende deler i større skogområder, eller i nedre kanten av rike lisider i edelløvskoger. Det har derfor vært vanlig at naturtypen har blitt kartlagt som en del i en mosaikk med rike skogtyper. Rikere strandskoger på sin side forekommer naturlig i en smal sone mellom åpne fjæresonesystemer og fastmarken innenfor. Rik sumpskog er en naturlig fragmentert naturtype, som i et landskapsøkologisk perspektiv er følsom først og fremst for kanteffekter og redusert forekomstareal. Insekter og fugler er eksempler på artsgrupper som kan ha deler av sin livssyklus i sump- og kildeskog og deler på fastmark (skog eller kulturmark) eller i ferskvann. For flere arter i disse gruppene er en mosaikk mellom sump- og kildeskoger og andre økosystemer viktig. Utbredelse Rikere sump- og kildeskoger finnes spredd over hele landet, men område kring Oslofjorden og deler av Vestlandet har trolig de største forekomstene av de sjeldnere undernaturtypene varmekjær kildeløvskog, viersump i låglandet og rikere strandskog. Boreal kildeskog finnes først og fremst i Midt-Norge, men også i boreonemoral sone. Den er trolig både oversett og skjult i andre naturtyper og undernaturtyper (f.eks. rik sumpskog, gråor-heggeskog og gammel granskog). I Europeisk sammenheng har naturtypen per i dag en svært redusert utbredelse. Påvirkning/bruk Dagens største trusselfaktorer er skogbruk, inkludert drenering av nærliggende bestander og nedbygging og drenering i forbindelse med både anleggelse av hytte- og boligfelt og veier og stier. Fremmede arter truer den opprinnelige floraen, særlig i bynære områder. Rydding, drenering og grøfting for jordbruksformål eller skogproduksjon er sammen med vassdragsregulering de viktigste årsakene til at forekomstene av sumpskog tidligere gikk sterk tilbake både i Norge og i resten av Europa. Skjøtsel og hensyn På grunn av krav på intakt hydrologi for å opprettholde det særegne sumpskogsmiljøet er rikere sump- og kildeskoger ømfintlige for inngrep. Dette gjelder både i biotopene og i områdene rundt. Det er derfor ofte gode grunner til å inkludere buffersoner i de kartlagte biotopene. Fri utvikling er i de fleste tilfeller det beste for de biologiske verdiene, men i viktige sumpskogsmiljøer som er blitt grøftet og/eller tilplantet vil restaurering være et viktig tiltak. Dette kan være i form av igjenfylling av grøfter, hogst av innplantete treslag eller andre tiltak for å tilbakeføre skogen til en nærmest naturlig tilstand. Fjerning av fremmede arter er også et viktig tiltak. Verdisetting Forekomst av artsmangfold Rikere sump- og kildeskoger er generelt artsrike, særlig hva gjelder karplanter og moser, i sammenligning med skoglandskapet rundt dem. Utpregete kildeskoger har et spesielt artsmangfold knyttet til seg. Rene sumpskogsmiljøer og flompåvirkete sumpskoger har et delvis overlappende mangfold, men med færre store trær og fler flomtolerante arter i den flompåvirkede viersumpen. Det er stort potensiale for både rødlistearter og spesialiserte arter i rikere sump- og kildeskoger, men fordi for eksempel moser kan være vanskelige og tidskrevende å bestemme vil potensial i form av habitat- og substratkvaliteter veie tungt. Maigull, kystmaigull, bekkekarse, engsnelle, skavgras og sildrearter er noen eksempler på typiske kildearter. Gulstarr, flaskestarr, stjernestarr, bekkeblom og myrkongle er sump- og myrarter som kan brukes som skillearter mot fuktig fastmark. Rødlistearter i rikere sump- og kildeskog er for eksempel ask (NT), myrstjerneblom (EN), myrtelg (EN), skogsøtgras (VU), vasstelg (VU) og veikstarr (NT). Blant moser finnes storklo (EN) fortrinnsvis i viersump, mens ullmose (sjelden, men ikke rødlistet i 2010) forekommer i kildeskoger. BioFokus-notat , side 24

25 Forekomst av undernaturtyper/utforminger. Her bør forekomst av de rikeste NiNgrunntypene veie tungt, til sammen med kildepåvirkning. Et stort antall grunntyper trekker ikke verdien opp, fordi forekomst av flere grunntyper kan innebære at en stor andel av avgrensningen dekkes av mindre interessante grunntyper (fattigere, tørrere, svakere kildepreg). Avgrensninger som helt eller delvis innefatter høyt rødlistete naturtyper får en høyere verdi enn de avgrensningene der rødlistete naturtyper mangler, eller dekker mindre areal. Forekomst av hotspot-miljøer eller unike norske naturtyper trekker verdien opp. Habitat-kvaliteter. Eldre, flersjiktete og mer intakte bestand med gamle og seintvokste trær har størst verdi for sopp, lav og moser. Andre viktige element er sokler, gadd, og død, gjerne vasstrukken liggende ved. Stor småskala variasjon med åpne sumpområder, åpne vannspeil og tørrere områder ved trebasis teller positivt. Påvirkning. Grøfting eller annen drenering (f. eks. anleggelse av stier/veier) reduserer verdiene og det gjør også hogst, treslagsskifte, forekomst av fremmede arter og dumping av hageavfall. Restaureringspotensial bør vurderes og biotoper med stor restaureringspotensial bør verdsettes til B. Habitat-kvantitet. Rikere sump- og kildeskog forekommer gjerne spredt og på små areal i skoglandskapet. Inngangsverdien settes derfor lavt i forhold til størrelse (>0,5 daa) og i forhold til nærhet til andre rikere sump- og kildeskoger. Det er derimot generelt viktig å ta være på større skogareal og helhetlige landskap. Brede buffersoner øker en sump- og kildeskogs verdi, fordi kanteffekter og annen negativ påvirkning reduseres. Verdisettingstabell. Parameter Lav verdi Middels verdi Høy verdi Artsmangfold Stor forekomst av særpregete sumpeller kildearter. Spesielle naturtyper Habitat-kvalitet Påvirkning Storparten av området dekkes av sump- eller kildeskog, intermediære til rike grunntyper. Forekomst av død ved. Få gamle trær eller trær med sokler. Grøfter og/eller fremmede arter kan forekomme. Stor forekomst av særpregete sump- eller kildearter. Funn av eller potensial for RLarter. Forekomst av kalkrike NiN-grunntyper og/eller rødlistete NiNnaturtyper. Viss forekomst av gamle trær og/eller død ved og/eller sokler. Grøfter eller fremmede arter kan forekomme spredt, men det er fortsatt høyt grunnvann/mye markvann i bevegelse. Forekomst eller stort potensial for minst én truet art/ prioritert art, eller forekomst av >5 rødlistearter, eller større populasjoner av >1 rødlisteart. Storparten av området dekkes av kalkrike (KA 5) og/eller kildepregete grunntyper, og/eller høyt rødlistete naturtyper. Gadd og læger, i flere dimensjoner forekommer. Sokkeldannelse og forekomst av gamle trær. Tilnærmet intakt grunnvannstand og få funn av fremmede arter. Habitatkvantitet Terskelverdi på Størrelse 1-5 daa, Store lokaliteter (>5 BioFokus-notat , side 25

26 Sum verdi størrelse (0,5 daa) oppnådd. C: Terskelverdi oppnådd på to eller flere parametere av lav verdi. gjerne med intakte buffersoner og/eller tilgrensende naturtypelokaliteter. B: Forekomst av rødlistete naturtyper isolert sett. To eller flere parametere av middels høy verdi. daa) og/eller lokaliteter omgitt av eller grensende til rike skoglokaliteter og/eller med brede buffersoner A: Stor dekning av truete naturtyper og/eller høy verdi på artsmangfold. To parametere av høy verdi. Kilder Bendiksen, E., Branderud, T. E. og Røsøk, Ø. (eds) Boreale lauvskoger i Norge. Naturverier og udekket vernebehov. NINA Rapport s. Norsk institutt for naturforskning. Oslo. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H og Branderud, T. E Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport s. Norsk institutt for naturforskning. Oslo. Halvorsen, R., Andersen T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R, Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F Naturtyper i Norge (NiN) versjon Artsdatabanken, Trondheim. Jansson, U., Thylén, A. Gaarder, G. og Blindheim, T Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast. BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Boreal kildeskog med frodig vegetasjon og noe død ved. Bærum. Foto: Ulrika Jansson 13. juli BioFokus-notat , side 26

27 BioFokus-notat , side 27 ISSN ISBN BioFokus-notat