Reguleringsplan for turveier i Arendal Øst, Arendal kommune. Uttalelse og rapport fra registrering etter automatisk freda kulturminner

Transkript

1 Arendal kommune Postboks 123, 4891 GRIMSTAD Dato: Vår ref: 16/681-3 Deres ref: Arkivkode: L12 Saksbeh.: Nils Ole Sundet Reguleringsplan for turveier i Arendal Øst, Arendal kommune. Uttalelse og rapport fra registrering etter automatisk freda kulturminner Viser til tidligere korrespondanse og kontakt i saken. Viser særskilt brev av angående kostnadsoverslag for registrering etter automatisk fredete kulturminner og aksept av krav av Det har i november-desember 2016 blitt gjennomført en registrering i utvalgte områder av de oversendte traseer. Det ble i utgangspunktet registrert i en 15 m bred korridor, der registratorene tok høyde i visse områder for mindre justeringer av traseene. Det ble under registreringen ble påvist to automatisk fredete kulturminner innenfor registreringsområdet. Alle automatisk fredete kulturminner er registrert i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Faglig rapport ligger vedlagt, og faktura for medgått tid sendes i egen ekspedisjon. Automatisk fredete kulturminner Litt nord for Fossbekk ble det på en liten flate ble det registrert bearbeidet flint som er spor etter et lite aktivitetsområde (id ). Flaten ligger på moh. Når havet stod ca. 25 m høyere enn i dag så vil denne flaten ha ligget ved innløpet til en liten bukt i den forhistoriske skjærgården, og med en slik plassering kanskje vært en god fangstplass. Det ble kun funnet avslag av flint på flaten så ingen av funnene kan angi en mer nøyaktig datering. Kunnskapen om strandforskvyningen og steinalderen i Arendalsområdet har økt svært mye de siste årene, gjennom Kulturhistorisk museums utgravinger tilknyttet ny E18 Tvedestrand-Arendal og NGUs nye kvartærgeologiske registreringer. Basert på dette så kan aktivitetsområdet dateres til midtre del av eldre steinalder, sen-mesolitikum, til perioden ca f. Kr. Mellom Mjåvann og Fisketjenn, på nordvestsiden av Fisketjenn, ble det funnet bearbeidet avslag av flint som er spor etter et lite bosetnings- og aktivitetsområde (id ). Flaten ligger på en liten hylle som skråner svakt. Flaten ligger på moh., som angir en datering til slutten av tidlig mesolitikum eller starten av mellom-mesolitikum, til ca f. Kr. Begge aktivitetsområdene ble påvist ved prøvestikking der løsmassene ble såldet. Det ble gjort funn av bearbeidet flint i prøvestikkene. Aktivitetsområdenes avgrensning er basert på prøvestikk med og uten funn og topografiske forhold. Viser til rapporten for ytterligere beskrivelser. Kulturminnelovens 3 første ledd regulerer forholdet til automatisk fredete kulturminner: Ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, Kontaktinformasjon: Telefon: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL E-post: Org.nr.:

2 ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Alle automatisk fredete kulturminner har en sikringssone, hjemlet i kulturminnelovens 6: Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant. Automatisk fredete kulturminner, med tilhørende sikringssone på minimum et 5 m bredt belte rundt hele kulturminnet, skal som en hovedregel reguleres til hensynssone type D - båndlagt etter kulturminneloven (sosikode H730), med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-5, jf Andre kulturmiljø og ytterligere sikringssone til automatisk fredete kulturminner utover H730 reguleres til hensynssone type C (sosikode H570). Fylkeskommunen viser til Riksantikvarens veileder Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven. Veileder (2016), for generelt om kulturminner i planleggingen. Aust-Agder fylkeskommune vurderer at for å få et godt vern for bevaring av automatisk fredete kulturminner, kreves det et større areal rundt kulturminnet enn den 5 m brede sikringssonen. Den geografiske avgrensing av et slikt reguleringsformål (H570) må skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Seksjon for kulturminnevern ber tiltakshaver ta kontakt før reguleringsforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Dersom reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn og det viser seg at det er konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og tiltak iht. planen, så skal de berørte kulturminnene som det søkes dispensasjon for vises som bestemmelsesområder i plandokumentene (se masjon.pdf). Hvis fylkeskommunen vil anbefale at planen godkjennes, så skal spørsmål om dispensasjon fra den automatiske fredningen avklares gjennom reguleringsprosessen. Saken vil så bli oversendt Riksantikvaren for vurdering. Dersom Riksantikvaren finner å kunne tillate at reguleringsplanen godkjennes, vil det kunne bli stilt vilkår om en arkeologisk utgraving før tiltak i planen kan realiseres. Dette vilkåret skal innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Utgifter til en slik utgraving bæres av tiltakshaver jfr. kml. 10. Hvis avsatt verneareal ikke oppfyller kriterier for et godt vern, og fylkeskommunen ikke vil anbefale tiltak som er i konflikt med kulturminnet, vil fylkeskommunen som regional kulturminnevernmyndighet reise innsigelse til planforslaget på offentlig ettersyn. Konsulenter kan hente avgrensningen av det registrerte kulturminnet og dets automatiske sikringssone fra Askeladden. Etter-reformatoriske kulturminner Viser til tidligere kontakt og uttalelser i saken. Andre kulturminnefaglige merknader Aust-Agder fylkeskommune minner om aktsomhetsplikten, og denne bør tas inn som et eget punkt under de generelle bestemmelsene til reguleringsplanen: Hvis det under arbeidets gang skulle komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding umiddelbart sendes Aust-Agder fylkeskommune v/ seksjon for kulturminnevern, jf. kulturminneloven 8 annet ledd. Aust-Agder fylkeskommune prioriterer meldinger om funn av mulige kulturminner ved 2

3 igangsatte tiltak, og fylkeskommunen forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. Konklusjon Det har blitt gjennomført en arkeologisk registrering som har påvist to nye automatisk fredete kulturminner. Automatisk fredete kulturminner skal som en hovedregel reguleres til vern, der avgrensningen avklares med fylkeskommunen. Aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8 annet ledd bør tas inn som et punkt under de generelle bestemmelsene. Med hilsen Aadne G. Sollid seksjonsleder kulturminnevern Nils Ole Sundet rådgiver kulturminnevern Brevet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Rapport fra kulturhistorisk registrering Kopi til: Arendal kommune /v Kristin Fløystad 3

4 Rapport fra kulturhistorisk registrering Reguleringsplan for Turveier i Arendal Øst Arendal kommune

5 Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Arendal Gardsnummer: 22, 25, 26, 41, 45, 509 og 510 Bruksnummer: Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Mange bruksnummer Arendal kommune Postboks 123, 4891 Grimstad Turveier i Arendal Øst Saksnummer: 2015/3130; 2016/681 Registrering utført: Ved: Eivind Eliassen, Gjermund Christensen Rapport utført: 12., 16. og Tidsforbruk: Autom. fredete kulturminner i området: Ved For- og etterarbeid: 33 timer Bosetnings- og aktivitetsområder fra eldre steinalder Feltarbeid inkl. kjøring: 371,5 timer Sammendrag og faglige konklusjoner: Id nummer: , Gjermund Christensen Under den arkeologiske registreringen av reguleringsområdet for Arendal turstiområde ble det utført overflateregistrering og det ble prøvestukket etter aktivitetsområder fra steinalder. Det ble påvist to bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalder, id og , som er automatisk fredete kulturminner jf. Kulturminnelovens 4. 2

6 Innhold Bakgrunn for planen... 3 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 5 Strategi og metode... 9 Registreringen Automatisk fredete kulturminner Id Bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalder Id Bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalder Konklusjon Vedlegg 1: Prøvestikkliste Vedlegg 2: Delkart Bjørnebo Vedlegg 3: Delkart Longum Vedlegg 4: Delkart Saltrød Foto Forsidefoto: foto av «feltarbeid vinterstid». Bakgrunn for planen Bakgrunnen for planen er at et område i Arendal øst (Bymarka) skal legges til rette for et større turveisystem. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete fornminner. 3

7 Området Undersøkelsesområdet ligger ca. 3 km nordøst for Arendal sentrum. De planlagte turveiene er til sammen om lag 20 kilometer i lengde, hvor en del allerede er opparbeidet. Turveiene strekker seg fra Saltrød i øst, via Dyremyr, gjennom Bjørnebo og helt opp til Longum i nord. Selv om vi her har et stort område med varierende topografi og vegetasjon kan vi si at det generelt er typisk sørlandstopografi med mange små og store koller og berg, myrer og tjern. Vegetasjonen er preget av blandingsskog, hovedsakelig bestående av eik, bjørk, gran og furu. Det er i dag lite bebyggelse her. I området er det rester av kulturlandskap i form av rydningsgjerder/røyser og yngre skog som trolig har vært beitemark. I tillegg kom vi over flere kvartsbrudd fra moderne tid. Det er i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal registrert en rekke automatisk fredete kulturminner i nærheten, spesielt nordvest for Krøgenes. Med henvisning til denne kunnskapen og med utgangspunkt i gjennomgang av strandlinjeforskyvningskart, ble det vurdert at det var potensiale for uregistrerte automatisk fredete kulturminner fra steinbrukende tid. 4

8 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden , samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelser eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust- Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. 5

9 Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner man til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. 6

10 Høyde over dagens havnivå Strandforskyvningskurve Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. 7

11 Hovedperioder Underperioder Datering Tidligmesolitikum Fosnafasen f.kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum Tørkopfasen f.kr. Nøstvetfasen f.kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen f.kr. Tidligneolitikum TN f.kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum MNa MNb f.kr f.kr. Senneolitikum SN f. Kr. Bronsealder Jernalder Eldre bronsealder Periode I-III f.kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid 500 f.kr. - Kr. F. Kr. F e. Kr e.kr e.kr. Yngre jernalder Merovingertid Vikingtid e.kr e.kr. Middelalder Nyere tid e.kr e.kr. - nåtid Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling.

12 Strategi og metode Fordi vi her hadde med et veldig stort planområde å gjøre var det viktig å prioritere hvilke områder som skulle undersøkes. Store deler av planområdet, som består av en om lag 20 kilometer lang trasé, er lagt i utmark, men flere strekninger er også lagt til eksisterende traktorveier og lysløyper. De sørligste områdene ble avskrevet fordi de følger oppbygde veier og lysløyper. Vi delte deretter området inn i mindre delområder og tok for oss disse etter tur. Den planlagte traseen ble synfart underveis mens vi avgjorde hvilke områder som på grunnlag av strandlinjekurver og topografisk analyse skulle undersøkes. Prøvestikking med jordbor og graveutstyr utgjorde hoveddelen av registreringsarbeidet. Sammen med bruk av GPS til navigering og kartfesting. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen ble gjennomført mellom av Gjermund Christensen og Eivind Rory Eliassen. Feltleder var Gjermund Christensen. I starten av november falt det en del snø, noe som gjorde at arbeidet gikk litt tregere en periode. Men heldigvis kom mildværet tilbake og det holdt ut resten av tiden. Overflateregistrering Planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder. Prøvestikking Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinbrukende tid. Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og om lag 20 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag. 9

13 Dokumentasjon GPS og pda Det ble benyttet en håndholdt datamaskin, Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOS GPS, type ALTUS APS-3. Bruk av CPOS er ikke en garanti for nøyaktighet. I tett skog og mellom bratte berg vil signalet ofte være dårlig. Vi benyttet oss derfor lite av den, og baserte heller innmålingene på å lese terrenget i samspill med topografiske kart og GPS på Toughbooken. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Generelt om dokumentasjon For nye kulturminner ble standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner ble lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner ble målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnet dets identitet. Alle registreringer ble etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden. Under graving av prøvestikkene, ble det gravet mekaniske lag, men i stratigrafiske lag der dette fantes. Lagene har blitt beskrevet og funn har blitt knyttet til sitt funnlag. Alle funn har blitt vasket og raskt gjennomgått, se vedlagt funnliste. Alle funn har blitt fotodokumentert, se fotovedlegg. Funnene har så blitt lagt i poser i henhold til prøvestikk, lag i prøvestikk og hvilken lokalitet de tilhører. Funnene vil bli overlevert til Kulturhistorisk museum i Oslo, der eksperter på funn fra steinbrukende tid vil datere funnene mer nøyaktig. Kulturminnene ble dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Det ble ikke utført noen skissetegninger. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen. 10

14 Registreringen Registreringsområdet ble delt inn i 3 delområder. Se vedlegg 2,3 og 4 Område 1 Traseen i og rundt Bjørnebo utgjør det første delområdet. Her følger den nye turveitraseen gjerne gamle traktorveier og stier, noe som gjorde fremkommeligheten enkel. Vegetasjonen var for det meste preget av granskog, men vi så også mye furu, eik og bjørk. Gunstige undersøkelsesområder ble flere steder begrenset av nærheten til de moderne veiene og stiene som ofte var bygd på fyllmasser, samtidig som det flere steder var gjort andre moderne inngrep som grøfting og tilrettelegging for beitemark. Prøvestikking ble gjerne utført få meter utenfor en vei, der massene og topografien gav oss rimelig grunn til å undersøke. Noen steder var traseen derimot lagt til tilsynelatende uberørt mark og vi konsentrerte oss hovedsakelig om disse arealene. Det var på en slik plass vi hadde de første positive prøvestikkene. Det vil si funn av bearbeidet steinmateriale fra steinalder. Vi satt 40 prøvestikk (1-40) i dette området. De to positive prøvestikkene 27 og 30 gir grunnlaget for lok id Område 2 Område 2 består av en enslig langstrakt trasé som strekker seg fra Bjørnebo til Longum. I likhet med delområde 1 er turveien også her flere steder lagt til eksisterende traktorveier og stier. I tillegg var deler av området tidligere brukt til beitemark som det senere var blitt plantet trær på. Dette fikk vi bekreftet av noen eldre lokalkjente som vi traff på. Terrenget er noe mindre kupert, men det er også dårligere drenert, noe som gjør massene fuktigere og vanskelige ved tørrsålding. Heldigvis var det flere små bekker og dreneringsgrøfter som tillot oss vannsålding. Vegetasjonen er stort sett den samme. Det ble satt 20 prøvestikk (41-60) på forhøyninger og sadler langs med traktorveiene, samtlige var negative. Område 3 Et nettverk av traseer vest for Saltrød utgjør delområde 3. Dette området skiller seg fra de andre ved at traseen her for det meste ligger utenfor allfarvei og moderne inngrep. Ut i fra strandlinjekurvene og topografien så det ut til å være flere lovende områder og vi endte opp med å bruke mest tid her. Terrenget var svært kupert og vegetasjonen omtrent den samme som i resten av planområdet. Nærheten til bekker og tjern gjorde at massene stort sett ble vannsåldet. Det ble satt 120 prøvestikk (61-180) i området hvorav et var funnførende (62). Dette alene utgjør grunnlaget for lok id

15 Automatisk fredete kulturminner Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) / Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering SM

16 Id Bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalder Denne lokaliteten ligger ca. 150 meter nord for Fossbekk, på en fin, liten flate, moh. Den har en naturlig avgrensning i vest, der et lite dalsøkk kutter gjennom terrenget, ca. 5 meter lavere enn lokaliteten. I dag renner det en liten bekk her, men vi kan se for oss at da havet sto 25 meter høyere må det ha vært innløpet til en liten bukt og kanskje var det en god fangstplass. I sør og nord blir den avgrenset av dårlige løsmasseforekomster og berg i dagen. I øst blir det også mer kupert terreng og mindre løsmasser. To negative prøvestikk (28 og 29) bidro til avgrensningen. 50 meter øst for lokaliteten går det en traktorvei. Massene på lokaliteten besto av 5- fulgt av et ca. 5 cm dypt utvasket, grått, siltholdig jordlag (bleikjordslag) som gikk over i det vante laget med oransjebrun sandsilt. Det var og grus og ved hjelp av bekken like i nærheten ble det vannsåldet. Videre kan vi med relativ sikkerhet si noe om dateringen. Strandforskyvningskurven forteller oss at vi på moh. antakelig befinner oss i eldre steinalder, senmesolitikum. Noe som stemmer godt overens med det vi vet om lokalitetene som ble registrert og utgravd i forbindelse med nye E18. Funnliste Lokalitet id Funndybde Antall Prøvestikk (i cm) funn Råstoff Type Kommentar Flint Avslag Et brent Flint Avslag 30 Et brent Flint Avslag plattformformavslag 13

17 Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) /2 160 Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering TM/MM

18 Id Bosetnings- og aktivitetsområde fra steinalder Lokaliteten ligger på en liten hylle i den nordvestlige delen av delområdet vest for Saltrød, ca. 50 meter vest for den nordlige enden av vannet Fisketjern, og ca. 220 meter øst for Mjåvann. Den slakt skrånende flata som lokaliteten ligger på er avgrenset på alle kanter av brattere skrenter og berg i dagen. Fordi vi her hadde en så klar avgrensning med et funnførende prøvestikk (nr. 62) midt på flata ble plassen vurdert som en lokalitet fra steinbrukende tid. Massene besto her av fulgt av 5 cm utvasket, grå, siltholdig jord (bleikjordslag) som gikk over i det karakteristiske laget med oransjebrun sandsilt som fortsatte 20 cm før vi traff berg. Massene ble vannsåldet i en liten bekk sør for lokaliteten. Videre kan vi med relativ sikkerhet si noe om dateringen. Strandforskyvningskurven forteller oss at vi på moh. befinner oss i eldre steinalder, slutten av tidligmesolitikum eller starten av mellommesolitikum. Noe som stemmer godt overens med det vi vet om lokalitetene som ble registrert og utgravd i forbindelse med nye E18. Funnliste Funndybde Lokalitet Antall (i cm) id. Prøvestikk funn Råstoff Type Kommentar Flint Avslag Fin flint 15

19 Konklusjon Registreringsområdet ble overflatebefart og områder som kunne være aktuelle for søk etter aktivitet fra steinalder ble plukket ut. Det ble registrert to bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder, id og Disse er begge automatisk freda kulturminner. Arendal Gjermund Christensen (sign.) Litteraturliste: Andersen, B. G Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer Bjerck, Hein B Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo, Oslo. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 16

20 Vedlegg 1: Prøvestikkliste Prøvestikkliste Prøvestikk nr. Mål Beskrivelse Funn Hvem 1 40x40, 5-35 cm oransjebrun løs sandsilt x40, cm oransjebrun løs sandsilt - to hodestore stein 3 40x40, 5-35 cm oransjebrun løs sandsilt -. Vått 4 40x40 6 cm torv, 6-26 cm oransjebrun løs sandsilt 5 40x x x x x x x x x40 8 cm torv bleikjordslag, sandsilt halvmørk brun bunn av oransjebrun siltsand 15 cm bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt Torv 7 cm Brun halvmørk sandsilt oransjebrun siltsand fra 27 i bunn, løs og fin 10 cm bleikjordslag 25 cm sandsilt mye stein 40 cm bleikjordslag spettet med oransje sandsilt 10 cm bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt. En del grus og mindre stein noe naturlig kvarts 7 cm torv 20 cm oransje sandsilt. En del grus og mindre stein fem nevestore stein, noe naturlig kvarts, 10 cm bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt. En del grus og mindre stein noe naturlig kvarts oransjebrun sandsilt til 30 cm kvarts fra nærliggende skjerp tre nevestore steiner og 17

21 14 40x40 5 cm bleikjordslag 25 cm oransjebrun sandsilt. noe naturlig kvarts 15 40x40 5 cm bleikjordslag 25 cm oransjebrun sandsilt. 0 og 16 40x40 25 cm oransje sandsilt og 17 40x x40 25 cm oransje sandsilt 35 cm gråbrun silt og sandholdig jord, spettet med oransje sandsilt og og 19 40x40 5 cm bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt noe nevestor stein, lite grus og 20 40x40 20 cm gråbrun silt og sandholdig bleikjordslag 15 cm oransje sandsilt og grus 21 40x40 30 cm gråbrun silt og sandholdig bleikjordslag og grus 22 40x40 20 cm siltholdig grå jord (søle) og grus 23 40x40 6 cm torv 30 cm oransjebrun siltsand og grus 24 40x40 30 cm oransjebrun siltsand en del stein og grus 18

22 25 40x40 7 cm torv 20 cm oransjebrun siltsand en del stein og grus, to hodestore stein og minst ni nevestore x40 20 cm oransjebrun siltsand en del stein og grus en del naturlig kvarts 27 40x40 8 cm torv 5 cm grått siltholdig bleikjordslag 23 cm oransje sandsilt en del grus og mindre stein. par nevestore berg i bunn 2 flintavslag (et brent) 28 40x x40 30 cm feit, leirete sandsilt, gråbrun med stikk av oransje en del grus og mindre stein. par nevestore litt dårlig drenering, vann i bunn 20 cm feit, leirete sandsilt, gråbrun med stikk av oransje store, neve- til hodestore steiner. dårlig drenering, vann i bunn. umulig å grave skikkelig ferdig 5 cm grått fint siltholdig bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt 10 cm mørkegrå fuktig undergrunn en del grus, noe nevestor stein, noe naturlig kvarts 5 flintavslag (et brent plattformavslag) 30 40x x40 fyllmasser (plastikkbit på ca. 10 cm, råttent tre 40 cm) 32 40x40 fyllmasser 33 40x x x x40 30 cm oransjebrun siltsand med mye stein og grus 15 cm mørkere og feitere masser med mer stein tilsig av vann i bunn 30 cm brun siltsand svært feit 5 cm feit lysegrå sand 7 cm torv 20 cm brun silt, feit dårlig drenering, mye vann 30 cm oransje sandsilt. dårlig drenering 19

23 37 40x x x x x x x x x40 7 cm torv 13 cm grå siltholdig sand, bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt mye grus, lite større stein 7 cm torv 20 cm oransje sandsilt mye grus, mange nevestore og større stein 20 cm torv. mye stein 20 cm våt oransjebrun silt og sandholdig jord. mye stein. mye stein 25 cm våt oransjebrun silt og sandholdig jord. mye stein 30 cm våt oransje sandsilt. dårlig drenering 20 cm fin oransje sandsilt flere nevestore stein og og 7 cm torv, mye ved 30 cm fin oransje sandsilt. 30 cm fin oransje sandsilt. dårlig drenering, flere nevestore stein 30 cm fin oransje sandsilt flere nevestore stein 46 40x x x x x40 20 cm fin oransjegrå sandsilt flere nevestore stein elendig drenering 6 cm torv 40 cm fint bleikjordslag, askegrå, dårlig drenert 30 cm våt oransje sandsilt. mye stor stein dårlig drenering 30 cm våt oransje sandsilt. mye stor stein dårlig drenering 15 cm våt oransje sandsilt. 20 cm lys gråoransje siltholdig leire. veldig /grus dårlig drenering og 20

24 51 40x40 20 cm våt oransje sandsilt. nesten bare jord. 10 cm lys gråoransj siltholdig leire. veldig /grus 52 40x40 30 cm våt oransje sandsilt. grei drenering berg og 53 40x x x x40 7 cm torv 20 cm våt oransje sandsilt. dårlig drenering berg 30 cm våt oransje sandsilt. 25 cm oransje sandsilt mye nevestor stein, lite grus 7 cm torv 20 cm oransje sandsilt mye nevestor stein, lite grus, tre hodestore steiner 57 40x x40 7 cm torv 25 cm oransje sandsilt mye stein veldig vått 6 cm torv 20 cm oransje sandsilt mye stein veldig vått 59 40x x40 5 cm grått siltholdig bleikjordslag () 25 cm feit oransjebrun sand og siltholdig jord vann i bunn 30 cm grått bleikjordslag () 61 40x40 5 cm grått bleikjordslag 5 cm oransje sandsilt berg mye grus 21

25 62 40x x x x x x x x40 5 cm grått bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt berg mye grus 2 flintavslag 20 cm fint bleikjordslag 20 cm kompakt oransje sandsilt mye grus 30 cm fin oransje sandsilt 5 cm fint bleikjordslag m. sandsilt 20 cm grå siltsand, fin. marin avsetning? 1 25 cm fin oransje sandsilt tørt, men en del naturlig kvarts 1 25 cm fin oransje sandsilt tørt, men en del naturlig kvarts 25 cm oransje sandsilt tørt 7 cm torv 5 cm grått bleikjordslag 15 cm oransje sandsilt mye ved, tre hodestor stein, tørt og og og 70 40x x40 5 cm grått bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt mye nevestor stein og naturlig kvarts vått mot bunnen 5 cm grått bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt vått mot bunnen 22

26 72 40x x x x x x x x x x x x x40 5 cm grått bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt. en del naturlig kvarts 6 cm torv 20 cm oransje sandsilt mye diger stein. en del naturlig kvarts 5 cm bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt, noe naturlig kvarts 5 cm bleikjordslag 25 cm oransje sandsilt, noe naturlig kvarts 8 cm torv 20 cm oransje sandsilt svært mye nevestor og større stein, noe naturlig kvarts 8 cm torv 22 cm oransje sandsilt, noe naturlig kvarts 7 cm torv 20 cm oransje sandsilt, noe naturlig kvarts 7 cm torv 23 cm oransje sandsilt, noe naturlig kvarts 25 cm oransje sandsilt, 20 cm oransje sandsilt, 7 cm torv 23 cm oransje sandsilt En hodestor stein, ellers 20 cm feit leirsilt 25 cm oransje sandsilt 23

27 85 40x x x x x x x x x x x40 5 cm grov bleikjordslag 20 cm fin oransje sandsilt 7 cm torv 4 cm grov bleikjordslag 20 cm fin oransje sandsilt 5 cm grov bleikjordslag 20 cm fin oransje sandsilt 5 cm fint bleikjordslag 20 cm fin oransje sandsilt 20 cm oransjebrun sandsilt, fin 10 cm grågul siltsand, fin 2 cm fint bleikjordslag 23 cm fin oransje sandsilt, vått 5 cm fint bleikjordslag 25 cm fin oransje sandsilt 20 cm fin oransje sandsilt 5 cm fin oransjegul sandsilt 20 cm fin oransje sandsilt 5 cm lysere oransje sandsilt (fin) 6 cm torv 20 cm fin oransjebrun sandsilt, halvfeit 25 cm fin oransjebrun sandsilt 24

28 96 40x x x x x x x x x x x x40 7 cm torv 20 cm fin oransjebrun sandsilt 15 cm fin oransjebrun sandsilt 15 cm fin oransje sandsilt 25 cm fin oransjebrun sandsilt 20 cm fin oransjebrun sandsilt 5 m torv 20 cm fin oransjebrun sandsilt gulbrun siltundergrunn 35 cm fin oransje sandsilt en del stein gulbrun siltundergrunn 10 cm fin oransje sandsilt 10 cm grus og småstein 40 cm fin oransje sandsilt en del grus og mindre stein 6 cm torv 30 cm fin oransje sandsilt en del grus og mindre stein, en hodestor stein 20 cm fin oransjebrun sandsilt 15 cm fin oransjebrun sandsilt, 5 cm gulgrå silt, halvfeit 30 cm fin oransjebrun sandsilt mye grus, noe naturlig kvarts 25

29 108 40x x x x x x x x x40 25 cm feit skogbunn/dyrkingsjord like masser på hele flata, avskriver dette området 30 cm oransjebrun siltholdig jord, noen nevestore, 20 cm oransjebrun siltholdig jord, noen nevestore, 5 cm grått fint og kompakt bleikjordslag 20 cm oransjebrun sandsilt, noen nevestore, 2 cm grått fint og kompakt bleikjordslag 20 cm oransjebrun sandsilt noen nevestore, 20 cm oransjebrun sandsilt en del mindre stein, 25 cm oransjebrun sandsilt 1 stor stein, flere nevestore 1 25 cm feit oransjebrun jordholdig sandsilt 1 stor stein (50% av hulle), flere nevestore berg 20 cm feit oransjebrun sandsilt flere nevestore stein x x x40 5 cm fin grått bleikjordslag 20 cm fin lys oransjerød sandsilt 3 større stein, ellers lite berg, feit 20 cm fin, halvfeit lys oransjerød sandsilt 2 større stein, mye småstein gulgrå leirsiltundergrunn 4 cm torv, feit 20 cm fin, halvfeit lys oransjerød sandsilt 1 større stein, mye småstein og 26

30 120 40x x40 2 cm fint grått bleikjordslag 23 cm mørk oransjebrun feit sandsilt 2 cm fint grått bleikjordslag 20 cm mørk oransjebrun feit sandsilt mye nevestor stein x x x x x x x x x40 6 cm torv 2 cm fint grått bleikjordslag 20 cm mørk oransjebrun feit sandsilt mye nevestor stein diger stein i bunn, nesten 40x40 cm pluss dybde 6 cm torv 4 cm fint grått bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt mye nevestor stein 6 cm torv 4 cm fint grått bleikjordslag 20 cm oransjegrå sandsilt mye nevestor stein 6 cm torv 8 cm fint grått bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt mye grus og småstein 8 cm fint grått bleikjordslag 23 cm oransje sandsilt 8 cm torv 2 cm fint grått bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt 25 cm fin oransje sandsilt 4 cm torv 26 cm fin oransje sandsilt 4 cm grågul silt, sand undergrunn 4 cm torv 26 cm fin oransje sandsilt flere nevestore+ stein. lite grus og 27

31 131 40x x x x x x x x x x x x40 8 cm torv 22 cm fin oransje sandsilt 5 cm fint bleikjordslag pakka med grus og nevestor stein 15 cm oransje sandsilt mindre stein, men fortsatt en del nevestore 20 cm oransje sandsilt mye nevestor stein og grus 20 cm feit oransje sandsilt mye nevestor stein og grus 20 cm feit oransje sandsilt mye nevestor stein og grus 10 cm feit siltholdig gråbrun jord 15 cm feit oransje sandsilt 10 cm lys grå siltholdig leire en stor stein, ellers lite 5 cm feit siltholdig gråbrun jord 15 cm feit oransje sandsilt mye nevestor stein 25 cm fin og løs oransjebrun sandsilt flere nevestore+ stein 3 cm bleikjordslag 27 cm fin og løs oransje sandsilt 6 cm torv 2 cm bleikjordslag 28 cm fin og løs oransje sandsilt 20 cm fin oransje sandsilt 20 cm fin oransje sandsilt flere store stein og 28

32 143 40x x x x x x x x x x x x x40 20 cm fin oransje sandsilt flere store stein 20 cm fin oransje sandsilt en del nevestore stein 20 cm fin oransje sandsilt en del nevestore stein 25 cm oransjebrun sandsilt., mye røtter 25 cm oransje sandsilt. 30 cm bleikjordslag 6 cm torv 20 cm oransjebrun sandsilt mye småstein 5 cm bleikjordslag 15 cm oransjebrun sandsilt 10 cm bleikjordslag 15 cm oransjegrå sandsilt, mye røtter, vått i bunn 1 5 cm bleikjordslag 10 cm mørkegrå feit silt digre stein under 2 cm bleikjordslag 28 cm oransjebrun sandsilt diger stein nederst 8 cm torv 22 cm oransje sandsilt 8 cm torv 22 cm oransje sandsilt og og og og og og og og og og 29

33 157 40x x x x x x x x x x x x40 30 cm oransje sandsilt to hodestore stein, ellers lite 30 cm oransje sandsilt 30 cm oransje sandsilt 5 cm bleikjordslag 30 cm oransje sandsilt 5 cm bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt 5 cm bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt 25 cm oransje sandsilt 10cm torv 3 cm bleikjordslag 20 cm oransje sandsilt 20 cm oransje sandsilt 6 cm torv 24 cm oransje sandsilt 6 cm torv 24 cm oransje sandsilt 30 cm oransje sandsilt og og og og og og 30

34 169 40x x40 25 cm oransje sandsilt 20 cm gråbrun feit sandsilt x x x x x x x x x x40 10 cm oransjegrå sandsilt 15 cm gråbrun feit sandsilt 20 cm oransjegrå sandsilt 25 cm oransjegrå sandsilt flere nevestore stein 24 cm oransjegrå sandsilt undergrunn av gulgrå siltsand 20 cm oransjebrun siltholdig jord 25 cm oransjebrun sandsilt 7 cm torv 23 cm oransje sandsilt flere nevestore stein 7 cm torv 23 cm oransjebrun sandsilt 7 cm torv 23 cm oransjebrun sandsilt en stor stein, ellers lite 6 cm torv 24 cm oransjebrun sandsilt 31

35 Vedlegg 2: Delkart Bjørnebo 32

36 Vedlegg 3: Delkart Longum 33

37 Vedlegg 4: Delkart Saltrød 34

38 Foto Foto 1: Flint fra prøvestikk 27 Foto 2: Flint fra prøvestikk 30. Funnet til venstre i lag 1, funn til høyre i lag 2. Brent plattformavslag øverst til høyre 35

39 Foto 3: Flint fra prøvestikk 62 Foto 4: Lokalitet Bildet tatt mot vest 36

40 Foto 5: Prøvestikk 8 Foto 6: Vannsålding. Prøvestikk 64 37