Rapport fra kulturhistorisk registrering

Transkript

1 Rapport fra kulturhistorisk registrering Detaljreguleringsplan for Langesand Tvedestrand kommune Gnr 6/bnr 50, 56, 68 og 70

2 Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Tvedestrand Gardsnavn: Gardsnummer: 6 Bruksnummer: 50, 56, 68 og 70 Tiltakshaver: Jan Ring Adresse: Norddalssvingene 8, 4027 Stavanger Konsulent: Stærk & co. Navn på sak: Detaljreguleringsplan for Langesand Saksnummer: 2013/4637 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Knut Fossdal Eskeland Rapport utført: og Ved Knut Fossdal Eskeland Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 6 t Feltarbeid: 7 t Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: Sammendrag og faglige konklusjoner: Hele planområdet ble overflateregistrert, og det ble gravd prøvestikk på utvalgte steder med potensiale for funn av steinalderboplasser. Det ble gravd til sammen 5 prøvestikk, hvorav 2 var funnførende. Det ble påvist en ny steinalderboplass (ID ) innenfor undersøkelsesområdet. 2

3 Innhold Bakgrunn for planen... 4 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 5 Datering og tidslinjer... 6 Strategi og metode... 9 Dokumentasjon Registreringen Automatisk fredete kulturminner Konklusjon Forsidefoto: foto av mulig flintkniv i to deler fra ID funnet i PS 3 lag 1 (foto: Knut Fossdal Eskeland, AAFK) 3

4 Bakgrunn for planen Formålet med planen er å tilrettelegge for boligfortetting innenfor to områder ved Langesand i Tvedestrand kommune. I sammenheng med detaljreguleringsplanen ble fylkeskommunen oversendt planen for uttalelse. Med bakgrunn i tiltaksområdet topografiske beskaffenhet ble det ansett å være potensial for funn fra steinalderen. Før fylkeskommunen kunne gi endelig uttalelse til detaljreguleringsplanen ble det ansett som nødvendig med en arkeologisk registrering. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Området Planområdet ligger ved Langesand langs vestsiden av Tvedestrandfjorden, ca. 500 m nordvest for Hantosundets nordlige ende. Planområdet består av to separate deler (A og B) som ligger på hver sin side av fv. 410 (Figur 1). Figur 1: Oversiktskart for planområdet samlet. 4

5 Område A ligger på vestsiden av fv Kant i kant med nordvestre del av område A ligger det en grusvei. I nordre del av område A ligger en tilgrensende enebolig med frittstående garasje. Terrenget i område A er kupert med innslag av myrlandskap i sørvest. Områdets høyde varierer fra 43 til 63 moh. Vegetasjonen domineres av furu og mindre løvtrær. Område B ligger ca. 160 m øst for fv. 410 og strekker seg ca. 60 m ut i Tvedestrandsfjorden. Det ligger en fritidsbolig med tilknyttet garasje og uthus i områdets sørlige ende. I øst og sør ligger det flere tilgrensende eneboliger/fritidsboliger. Rett nord for området ligger et boligområde med en rekke eneboliger som er under oppføring. Områdets topografi domineres av østvendt skrånende terreng. Midt i området brytes det skrånende terrenget av et relativt flatt terrassert parti hvor det ligger en fritidsbolig i sørlige del. Øst for midtpartiet stiger landskapet noen meter før det gradvis går over i steilt skrånende terreng ned mot sjøen. Område B ligger på mellom 0 og 37 moh. Det flatere midtpartiet ligger på ca. 20 moh. Vegetasjonen i område B domineres av spredte store nåletrær og noe større løvtrær. En del pent opparbeidet hagevegetasjon rundt ovennevnte fritidsbolig. Det ligger ingen kjente automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet. Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden , samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. 5

6 Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av 6

7 Høyde over dagens havnivå strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. Strandforskyvningskurve Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 2: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. 7

8 Hovedperioder Underperioder Datering Tidligmesolitikum Fosnafasen f.kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum Tørkopfasen f.kr. Nøstvetfasen f.kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen f.kr. Tidligneolitikum TN f.kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum MNa MNb f.kr f.kr. Senneolitikum SN f. Kr. Bronsealder Eldre bronsealder Periode I-III f.kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI f.kr. Førromersk jernalder 500 f.kr. - Kr. F. Jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Kr. F e. Kr e.kr e.kr. Yngre jernalder Merovingertid Vikingtid e.kr e.kr. Middelalder e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - nåtid Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling.

9 Strategi og metode Ved gjennomgang av kartdata ble det klart at det fantes to flater med potensial for funn av steinalder innenfor planområdet. Begge flatene ligger i område B (Figur 3). Utover de to flatene ble det foretatt en visuell overflateregistrering av det øvrige arealet. Figur 3: Flater i område B med potensial for funn av steinalder. Overflateregistrering Planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder. Prøvestikking Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinbrukende tid. Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og om lag 20 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket 9

10 såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag. Dokumentasjon GPS og Toughbook Det ble benyttet Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOS GPS, modell CPOS ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Panasonic Toughbook CF-U1 har integrert GPS til bruk for grunnleggende navigering i felt. CPOS GPS blir brukt for nøyaktig innmåling av kulturminner. Generelt om dokumentasjon For nye kulturminner ble standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner ble lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner ble målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnets dets identitet. Alle registreringer ble etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden. Under graving av prøvestikkene, ble det gravet mekaniske lag. Lag 1 defineres som de første 10 cm etter at torv er fjernet. Lagene har blitt beskrevet og funn har blitt knyttet til sitt funnlag. Alle funn har blitt vasket og raskt gjennomgått. Alle funn har blitt fotodokumentert. Funnene har så blitt lagt i poser i henhold til prøvestikk, lag i prøvestikk og hvilken lokalitet de tilhører. Funnene vil bli overlevert til Kulturhistorisk museum i Oslo, der eksperter på funn fra steinbrukende tid vil datere funnene mer nøyaktig. Kulturminner blir dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Det ble ikke utført noen skissetegninger. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen. Registreringen Det ble foretatt visuell overflateregistrering av hele planområdet (Område A og B). Det ble ikke påvist nye synlige kulturminner ved overflateregistreringen. I tillegg ble det gravd 5 prøvestikk på to flater i område B med potensial for funn fra steinalderen. På den vestligste og største flaten ble det gravd kun 2 prøvestikk (PS 1 og 2), begge uten funn. Undergrunnen på denne flaten bar preg av dyrkning. Massene i prøvestikkene besto utelukkende av cm matjord etterfulgt av lys leire. I tillegg var den nordlige delen av flaten svært våt grunnet oppdemming som resultat av massepåfylling ved et tilgrensende byggefelt. På bakgrunn av de moderne inngrep/forstyrrelser ble det besluttet at videre undersøkelse av denne flaten ikke var hensiktsmessig. På den østlige flaten ble det gravd 3 prøvestikk (PS 3, 4 og 5). I to av prøvestikkene (PS 3 og 5) ble det gjort funn av slått flint. Flaten er derav tolket som et bosetning-aktivitetsområde fra steinalderen (ID ) (Figur 3). PS 4 var funntomt. 10

11 Figur 4: Bosetning-aktivitetsområde fra steinalderen (ID ) funnet i område B. Terrenget Terrenget i undersøkelsesområdet er svært kupert og domineres av bratte skråninger og små koller med noen flatere partier innimellom. 11

12 Automatisk fredete kulturminner Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) /56 og 70 Ca. 230 Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering TN TN ID er en steinalderlokalitet beliggende på en bred og flat sadel orientert øst-vest. Mot vest vender flaten mot sjøen, i øst mot en liten forhistorisk lagune. Det er naturlig båtopptrekk i øst og vest, samt mulig strandsone i vest. Det er totalt gravd 3 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 2 er positive (PS 3 og 5). Det er til sammen gjort 11 funn i de to positive prøvestikkene. I PS 3 ble det gjort funn i lag 1 og 2. Lag 1 (Figur 3): 7 funn (flint), hvorav en fragmentert mulig flekkekniv og tangen til en pilspiss. Tangen har propellretusj, og er derav tolket som fragment fra en A2-spiss. Øvrige funn fra lag 1 er små flintfragmenter med spor av varmepåvirkning; Lag 2: 2 funn (flint). Begge funn er små flintfragmenter. i PS 5 ble det gjort funn av to små flintfragmenter, hvorav et har cortex og det annet er varmepåvirket. Lokaliteten fremstår som naturlig avgrenset av stigende/fallende terreng i alle retninger. Figur 5: Funn fra PS 3 lag 1. Øverst til venstre: mulig flekkekniv. Nederst til venstre: Tange fra A2-spiss (foto: Knut Fossdal Eskeland AAFK) 12

13 Undergrunnen på stedet har gjennomgående tykk torv (10-15 cm). Deretter følger ca cm tykt grålig utvaskingslag etterfulgt av ca cm sandholdig rød-/gråbrunt anrikningslag. Kompakt sand og berg under anrikningslaget. Det er tidvis mye røtter og noe mindre stein i undergrunnen. Lokaliteten er bevokst med noen større nåletrær samt noe buskas og lyng. Et steingjerde går fra nord mot sør langs lokalitetens vestre kant. Et annet steingjerde orientert vest-øst ligger ca. 10 meter nord for lokaliteten. På lokalitetens nordvestre del er det en større ansamling hogstavfall. Lokaliteten fremstår som uforstyrret (Figur 4). Vurdering: Lokalitetens beliggenhet moh. tilsier en TN-datering. Denne dateringen forsterkes av funnet av tangepartiet fra en mulig A2-spiss. Funnmengde og funnmateriale tilsier at lokaliteten har et relativt stort kunnskapspotensiale. Lokaliteten fremstår som uforstyrret av moderne aktivitet, og en del av funnmaterialet har tydelig spor av varmepåvirkning. Muligheten for at det finnes intakte strukturer på lokaliteten er derav tilstedeværende. PS Dybde (cm) Lagbeskrivelse Funnførende lag/funn Antall funn cm torv etterfulgt av 20 cm grålig utvaskingslag med en del stein. Deretter 10 cm kompakt mørkebrun sandholdig silt. Lag 1: 7 funn (2 deler av mulig flintkniv, 1 tange i flint med propellretusj (trolig fra A2-spiss), 4 varmepåvirkede flintfragmenter. Lag 2: 2 varmepåvirkede flintfragmenter cm torv etterfulgt av 10 cm grålig utvaskingslag med noe stein. Deretter 25 cm gråbrun kompakt sandholdig silt. Berg i bunnen. Lag 1: 2 små flintavslag (1 med cortex, 1 varmepåvirket). total

14 Figur 6: ID sett mot nordøst (foto: Knut Fossdal Eskeland, AAFK) 14

15 Konklusjon Det ble foretatt visuell overflateregistrering av hele planområdet, samt gravd prøvestikk på utvalgte flater med potensial for funn av steinalder. Det ble påvist et nytt kulturminne (ID ). Kulturminnet er tolket som bosetning-aktivitetsområde fra steinalderen og er derav automatisk fredet jfr. kulturminnelovens 4. Med unntak av to steingjerder fremstår kulturminnets opprinnelige landskapsrom som intakt. Kulturminnet fremstår ellers som velbevart og er ikke synlig forstyrret av moderne inngrep. Kulturminnet vurderes å inneha stort potensial for kunnskapsproduksjon om tidligneolitikum i Tvedestrand. Arendal Knut Fossdal Eskeland, feltleder 15

16 Litteraturliste: Andersen, B. G Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer Bjerck, Hein B Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 16

17 Vedlegg: Vedlegg 1: prøvestikkliste Prøve-stikk nr: Dybde Beskrivelse Funn Dato Hvem 1 50 cm 2 35 cm 3 45 cm 5 cm torv, deretter 40 cm matjord. Lys leire i bunnen. Noe tegl og glass i matjorda. 5 cm torv, deretter 25 cm matjord. Lys leire i bunnen. Noe tegl og glass i matjorda. 15 cm torv etterfulgt av 20 cm grålig utvaskingslag med en del stein. Deretter 10 cm kompakt mørkebrun sandholdig silt KFE KFE KFE 4 40 cm 10 cm torv etterfulgt av 30 cm brun sandholdig silt KFE 5 45 cm 10 cm torv etterfulgt av 10 cm grålig utvaskingslag med noe stein. Deretter 25 cm gråbrun kompakt sandholdig silt. Berg i bunnen KFE Vedlegg 2: funnliste ID-nr. Gnr/Bnr PS Dybde Kategori Antall Råstoff Beskrivelse Kommentar /56 og /56 og /56 og /56 og /56 og cm cm cm cm cm flekkekniv 2 Flint Flekkekniv i to deler Mulig spadeskadet Tange 1 Flint Tange med propellretusj. Trolig tangen til A2-spiss Fragment/ 4 Flint små Alle splint fragmenter/splinter varmepåvirket Fragment/ 2 Flint Små 1 mulig splint fragmenter/splinter varmepåvirket Fragment/ 2 Flint Små 1 med cortex, 1 splint fragmenter/splinter varmepåvirket 17