Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal øst Møtedato: Tid: 15:00

2 Saksliste Saksnr PS 13/18 PS 14/18 PS 15/18 PS 16/18 NOT 2/18 Tittel Aktivitetsløftets handlingsprogram Oppdatert versjon etter kvalitetssikring 2018 Oppfølging av verbalvedtak 29 - Tilskudd til lokale møteplasser for frivilligheten Vurdering av fylkeskommunalt medlemskap i Sunne kommuner Follopiloten - Utvikling og samarbeid Miljøsertifisering av fylkeskommunen - en gjennomgang Det blir en presentasjon av og forankring av ekspertutvalgets forslag til nye oppgaver til fylkeskommunene innledningsvis i møtet.

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: /927-9 Saksnr Utvalg Møtedato 13/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg /18 Fylkesting Aktivitetsløftets handlingsprogram Oppdatert versjon etter kvalitetssikring 2018 Forslag til vedtak 1. Handlingsprogram for perioden , som følger opp regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , vedtatt av fylkestinget 18. desember 2017, er vedtatt på nytt med oppdatert nummerering av tiltakene i delprogram 1 A-E. 2. Handlingsprogrammets del 4 er oppdatert i samsvar med innspill mottatt til kvalitetssikring av status, og øvrige nye innspill overføres til rulleringen av handlingsprogrammet for Handlingsprogrammets delprogram 4 inngår heretter ikke i selve handlingsprogrammet og status endres til et tillegg til handlingsprogrammet. Delprogram 4 er et frittstående oversiktsdokument til orientering, og tilgjengelig for alle på fylkeskommunens nettside. Om saken I fylkestingets behandling av rådmannens forslag til sak 124/ Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rullering av handlingsprogrammet ble følgende vedtak fattet: Vedtak: 1. Handlingsprogram for perioden , som følger opp regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , vedtas. 2. Handlingsprogrammet for den regionale planen rulleres også for perioden for , med oppstart i Fylkestinget understreker viktigheten av at kommunenes prioriteringer blir lyttet til. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ta en gjennomgang av statusen på de enkelte prosjekter.

4 Denne saken er en oppfølging av punkt 3 i vedtaket. I fylkesrådmannens gjennomgang er handlingsprogrammet sendt på høring for kvalitetssikring til alle kommunene og til alle øvrige parter som har gitt innspill til tiltak i handlingsprogrammet. Innen fristen 31. januar er det totalt mottatt 6 innspill, hvorav det ene senere ble trukket (fra NaKuHel). Følgende 5 innspill er mottatt: Innspill fra Bærum kommune Gjerdrum kommune Nittedal kommune Gjelder tiltak som inngår i handlingsprogrammet Nei Nei Nei Innspillet gjelder Ett nytt og flere innspill til justeringer / endringer i delprogram 4. Foreslår å legge til stolpejakt i Gjerdrum og samarbeidende kommuner. En kommentar vedrørende stolpejakt. Innspillet inngår i delprogram Se innarbeidede endringer side Overføres til rullering Delprogram 4. Side Ja (ett av innspillene). Inngår ikke. Delprogram 4. Ja. Ja Ullensaker kommune Vestby kommune Nei Nei To innspill: 1) Ønske om nytt punkt A.3.2.a 2) Endre merknad / beskrivelse av tiltak i delprogram 4. Oppdatert og riktig informasjon ) Inngår ikke. 2) Delprogram 4. Delprogram 4. Side 63. 2) Side 49 1) Ja Vurderinger Ingen av innspillene gjelder tiltak i handlingsprogrammets del 1 A-E, del 2 eller del 3. Det er foreslått tre nye tiltak. Fylkesrådmannen foreslår at tiltaket fra Bærum kommune (fleridrettshall med basishall turn ved Oksenøya senter), Gjerdrum kommune (stolpejakt som regional satsing) og Ullensaker kommune (reglement for fylkeskommunalt tilskudd til større idrettsarrangement) tas med til arbeidet med rulleringen av handlingsprogrammet for Øvrige tiltak fra kommunene Bærum, Nittedal, Ullensaker (punkt 2) og Vestby er innspill til delprogram 4. Bærum kommune ga i 2017 ikke innspill til handlingsprogrammet for , og innspillene i denne kvalitetssikringen vurderes som en statusoppdatering. Nittedal kommunes innspill er en kommentar, om stolpejakt som nasjonal satsing og som et regionalt tiltak, tas til etterretning. Ullensaker kommune ga innspill til handlingsprogrammet for Innspillet i kvalitetssikringen, om status for framdrift og nye elementer vurderes som en oppdatering.

5 Vestby kommune ga innspill til handlingsprogrammet for Innspillet et en oppdatert og riktig informasjon siden sist. Fylkesrådmannen foreslår at disse innspillene innarbeides i delprogram 4. Fylkesrådmannen understreker at delprogram 4 i vedtatt handlingsprogram er en oversikt over alle tiltakene som er meldt inn til handlingsprogrammet, og er ikke tiltak som inngår og skal følges opp i gjeldende handlingsprogram. Fordi det har skapt uklarhet om delprogram 4 inngår i selve handlingsprogram-dokumentet, anbefaler fylkesrådmannen følgende endring av innholdet i handlingsprogram-dokumentet; delprogram 4 endres til et tillegg og har status som et frittstående dokument, til orientering og tilgjengelig for alle på fylkeskommunens nettside ved neste rullering skal delprogram 4, med oversikt over innspillene til tiltak i handlingsprogrammet, ha status som et tillegg. Dokumentet skal kun være tilgjengelig på nettsiden, og ikke inngå i den politiske behandlingen sammen med handlingsprogrammets del 1, 2 og 3. Fylkesrådmannens sluttvurdering er at innholdet i Aktivitetsløftets handlingsprogram for , slik det ble vedtatt i Fylkestinget 18. desember 2017, er av god kvalitet og i samsvar med de innmeldte innspillene som inngår. For at handlingsprogrammet kan fullføres så raskt som mulig, med oppdatert nummerering av nye tiltak, grafisk utforming og trykking, vil fylkesrådmannen starte prosessen med dette arbeidet snarest. Slik kan det endelige vedtatte handlingsprogrammet for foreligge i begynnelsen av april, kort tid etter den politiske behandlingen. Som utrykt vedlegg følger fylkesrådmannens forslag til ny versjon av Aktivitetsløftets handlingsprogram for , tidligere vedtatt av fylkestinget I delprogram 1 er de nye vedtatte tiltakene oppdatert med nummerering. Delprogram 4 følger her med til den politiske behandlingen, som et tillegg og kun for å vise de endringene som er innarbeidet etter kvalitetssikringen Saksbehandler: Karin O'Sullivan Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken 1. Aktivitetsløftets handlingsprogram for , vedtatt av fylkestinget med fylkesrådmannens forslag til oppdateringer etter kvalitetssikring i 2018: +Vedtatt+handlingsprogram+for med+fylkesr%E5dmannens+oppdateringer+2018.pdf

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: /449-7 Saksnr Utvalg Møtedato 14/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Oppfølging av verbalvedtak 29 - Tilskudd til lokale møteplasser for frivilligheten Forslag til vedtak Eller 1. Midlene legges inn i desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg, som beskrevet i alternativ Det opprettes en egen tilskuddsordning for disse midlene som beskrevet i alternativ 2. Om saken 29.. Tilskudd til lokale møteplasser frivillighet Akershus fylkeskommune ønsker å legge godt til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid, jf. frivillighetsmeldingen. Mange steder i fylket er det imidlertid behov for bedre møtearenaer i nærmiljøene. Fylkesrådmannen bes derfor legge frem en sak der det etableres en tilskuddsordning for en begrenset medfinansiering/støtte fra fylkeskommunen til restaurering, reparasjoner og ombygging av lokale samfunnshus/kulturbygg som benyttes av frivillige organisasjoner og som er åpne for allmenn bruk. Ordningen gjelder ikke for idrettsanlegg og bygg i den tilknytning. Det bevilges kr. 2 mill. kr. årlig til tilskuddsordningen. Redegjørelse Vi har to forslag til hvordan tilskuddsordningen kan rigges. Alternativ 1 Midlene legges inn i desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg, en statlig ordning som fylkeskommunen forvalter. Fylkene har laget egne retningslinjer som bygger på statens føringer.

7 Akershus fylkeskommune sine retningslinjer er nye, og gjeldende fra fordelingen i Retningslinjene er blant annet forankret i Kulturplan for Akershus som ble vedtatt høsten I dette alternativet legger vi opp til: Å bruke de samme retningslinjene som vi har laget for den statlige ordningen. Samme søknadsprosedyre med behandling i kommunene før de oversendes fylket. Å bruke fagsystemet for spillemidler til kulturarenaer, som er helt nytt nå. Søknadsdato til Akershus fylkeskommune 20. mars. (Til kommunene seinest 20. januar). Å informere om satsingen, gjennom ulike nettverk og kanaler. De fylkeskommunale midlene er øremerket søknader som innfrir ordlyden i vedtaket: restaurering, reparasjoner og ombygging av lokale samfunnshus/kulturbygg som benyttes av frivillige organisasjoner og som er åpne for allmenn bruk. I nåværende retningslinjer er det satt som krav at samfunnshusene må kunne dokumentere kulturell bruk og at det ikke gis tilskudd til forsamlingslokaler som har primært sosiale formål, (selskaper o.l.). Søknadene behandles før sommerferien. Det legges fram sak om fordeling til politisk behandling i første møte etter sommerferien, med to ulike tabeller hvor det kommer klart fram hvilke prosjekter disse midlene går til: o Fordeling av spillemidler til kulturarenaer i Akershus o Fordeling av fylkeskommunale midler til kulturarenaer i Akershus Dersom det ikke blir nok søknader som tar unna disse midlene nå kan vi ta en egen utlysning til høsten, sammen med en ny informasjonsrunde, eventuelt overføre beløpet til neste års fordeling. Vi har erfaring med at kommunene er gode samarbeidspartnere for å kvalitetssikre søknader, samt gjøre potensielle søkere klar over at de kan søke. Alternativ 2 Det opprettes en egen tilskuddsordning for disse midlene. Det må da: Lages forslag til retningslinjer, hvor svært mange av de punktene som står i Retningslinjer for forvaltning av spillemidler til kulturarenaer i Akershus må vurderes og avklares. (Praktisk, juridisk, og om de er hensiktsmessige). Lages et søknadsløp. Legges fram sak om retningslinjer til utvalg og til fylkesting. Lages egen utlysning, eget søknadsskjema, eget regnskapsskjema. Rådgivning og informasjon overfor kommuner og aktuelle søkere. Gjøres en jobb med å gjøre ordningen kjent ut til kommuner og aktuelle søkere. Det må beregnes en del tid for å nå fram til søkere med god informasjon. Momenter som må drøftes i arbeidet med retningslinjene: Formål Hvem som kan søke Hvor mye det kan søkes om. Øvre / nedre beløpsgrenser. Hvilke krav som skal settes til søknaden. Hvilken dokumentasjon som skal legges ved. Tildelingskriterier. (Samt kriterier for prioritering ved mange søknader). Presiseringer om hva det ikke gis tilskudd til (formål, søkere og hus som grenser inntil). Hvilke krav som stilles til prosjektet. (f.eks. universell utforming, TEK-forskrifter ol.)

8 Krav til lokalet etter ferdigstilling av prosjektet. Det vil ta noen måneder før en ny ordning er rigget, i tillegg tar det tid å gjøre den kjent for aktuelle søkere. En søknadsfrist kan tidligst være i midten av september for For neste års tildeling kan man ha en annen søknadsfrist. Vurderinger Det vurderes at intensjonen i forslaget kan ivaretas ved å legge midlene inn i ordningen for spillemidler til kulturarenaer i Akershus. Dette vil også være det alternativet som er mest ressursbesparende for fylkeskommunen i en periode med stort arbeidstrykk på grunn av Vikenforhandlingene. Saksbehandler: Torunn Korneliussen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Vurdering av fylkeskommunalt medlemskap i Sunne kommuner Innstilling Akershus fylkeskommune opprettholder sitt medlemskap i Sunne kommuner-nettverket fram til sammenslåing av Viken fylkeskommune. Om saken Følgende verbalvetak er bakgrunn for aktuell sak: Sak 116/16: «Det bes om en sak som vurderer konsekvensene av en eventuell utmelding av Sunne kommuner». Sak 18/17: Akershus fylkeskommune bruker tiden frem til neste generalforsamling i mai 2018 til å avklare sitt medlemskap i Sunne kommuner. Vibeke Limi oppnevnes som ny politisk kontakt etter Kirsti Birkeland for aktuell periode. Sunne kommuner, fram til 2010 omtalt som Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, har eksistert siden Nettverket består i dag av 29 medlemskommuner og 5 fylkeskommuner, og er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk. Akershus fylkeskommune har vært medlem siden Pr. dato er Oppegård og Asker de eneste medlemskommunene fra Akershus. Asker ble med i 2015, mens Oppegård har vært med siden oppstart. Deltagende fylkeskommuner, i tillegg til Akershus, er Østfold, Møre og Romsdal, Nordland og Oppland. Fra 2013 til 2015 holdt Sunne kommuner sitt sekretariat til hos Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen var også representert i styret ved rådgiver Monica Fleisje som var nestleder fra mai 2013, fram til hun sluttet som fylkeskommunens folkehelsekoordinator i november samme år. Litt om medlemskravene Medlemskap i Sunne kommuner koster fylkeskommunen kr pr år. Kontingent for 2018 er betalt. Iht. gjeldende vedtekter må en eventuell oppsigelse av medlemskapet meddeles nettverkets sekretariat året i forveien, og da senest under nettverkets generalforsamling i april. I tillegg plikter vi som medlem å ha både én administrativ og én politisk valgt kontaktperson tilknyttet nettverket. Den administrative kontaktpersonen ivaretar den løpende kontakten med

10 nettverkets sekretariat, mens den politiske kontakten deltar på generalforsamlingen og sørger for utadrettet informasjon om nettverket i aktuelle fora mv. Vurderinger Folkehelsearbeid handler om å tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling som både motvirker sosiale ulikheter og fremmer god helse i hele befolkningen. Dette krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Med utgangspunkt i Lov om folkehelsearbeid (2012) har fylkeskommunen løftet folkehelseperspektivet i «Regional planstrategi for Akershus ». Der understrekes det at folkehelsearbeidet skal inngå som en viktig faktor i all regional planlegging fremover. Folkehelseloven pålegger fylkeskommunen å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, mens kommunene er pålagt å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold for å forebygge fysisk og psykisk sykdom. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne arbeidet i fylket, f.eks. gjennom partnerskap som legger til rette for erfarings- og kunnskapsdeling i nettverk. Dette fordrer stor grad av samhandling, dialog og nettverksarbeid, i tillegg til egeninnsats for å lykkes. Nettverket Sunne kommuner tilbyr sine medlemmer en arena for erfaringsutveksling, læring og kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Medlemskapet gir oss bl.a. mulighet for å delta i ulike nasjonale og internasjonale fora som nettverket samhandler med og/eller er medlem av. I 2018 søker Akershusfylkeskommune om å bli et programfylke for folkehelsearbeid i kommuner. Å være medlem av et Sunne kommuner-nettverket er en styrke både i søknadsprosessen og oppfølgingen av programfylkearbeidet. Å utsette den endelige vurderingen av vårt medlemskap fram til sammenslåing til Viken fylkeskommune bør vurderes. Medlemskapet må uansett vurderes når vi slås sammen til Viken, og det er hensiktsmessig å være med i nettverket fram til sammenslåingen både på grunn av nettverket og programarbeidet. Østfold fylkeskommune er p.t. medlem, men ikke Buskerud. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Mari Kristin Martinsen Vedlegg: Utrykte vedlegg:

11 Saksframlegg Dato: Arkivref: /81-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 12/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Follopiloten - Utvikling og samarbeid Forslag til vedtak - Akershus fylkeskommune ønsker å inngå i et formelt samarbeid med Follopiloten gjennom en ny samarbeidsavtale. Fylkesrådmannen gis mandat til å ferdigforhandle denne avtalen. - Saken tas for øvrig til orientering. Om saken Da årsbudsjett for 2018 og økonomiplan for (sak 119/17) ble vedtatt av Fylkestinget het det at «Talentsatsningene Follopiloten, DanseFOT og Mediefabrikken styrkes hver med kr Det nye nivået skal opprettholdes og indeksreguleres for fremtiden. Fylkestinget ber om at Follopiloten ser på mulighetene til å styrke opplæringen av unge dirigenter, gjerne i samarbeid med videregående skoler med musikk-linje». Videre i vedtaket heter det at «Rådmannen bes legge fram en sak om hvordan våre videregående skoler som tilbyr utdanning innen musikk, dans og drama samt folkehøyskolene kan knyttes sterkere til fylkeskommunens satsing på talentutvikling, samt en redegjørelse for hvordan disse studieretningene i dag ivaretar både bredde og spesialisering og hvordan utdanningstilbudet i de videregående skolene best mulig kan utfylle satsingene ved de kommunale kulturskolene». Med Akershus fylkeskommunes engasjement i Follopiloten har prosjektet fått en betydelig styrking av det økonomiske og faglige grunnlaget. Alle de eksisterende samarbeidspartnerne i Follopiloten er begeistret for utviklingen og uttrykker en positiv holdning til at dette skjer. Likevel gir det prosjektet noen nye utfordringer. - Ambisjonen er at alle kommunene i Akershus skal kunne delta i piloten. De deltakende kommunene i Follo har i dag politisk forankring og medfinasiering som en forutsetning for å delta, og det forventes at fremtidige samarbeidspartnere skal ha det samme. Dette er en forutsetning for at de som er med i Follopiloten kan opptre som likeverdige partnere.

12 - Follopiloten har til nå vært administrert av Kulturskolen i Ås, med avsatte ressurser til prosjektledelse og prosjektansvarlig. Ved en utvidelse av Follopiloten vil det være naturlig å se på organisering av tiltaket på nytt. - Navnet Follopiloten bør på sikt endres ettersom flere kommuner i Akershus kommer med. Dette blir da en pilot ikke bare for Follo, men for hele Akershus (og på sikt Viken). Modellen er også et eksempel på en pilot i nasjonal sammenheng. Ny samarbeidsavtale Follopiloten har fram til nå vært regulert av en samarbeidsavtale mellom alle kulturskolene i Follo og Norges Musikkhøyskole. Denne samarbeidsavtalen er nå til revidering og ambisjonen er at den nye avtalen skal gjelde fra til Den nye samarbeidsavtalen skal være gjenstand for politisk behandling i alle kommunene i Follo og de nye kommunene i Akershus som ønsker å delta. Ny samarbeidsavtale var gjenstand for et møte mellom Norges Musikkhøyskole, Akershus fylkeskommune, Ski videregående skole, Follo folkehøgskole og alle kulturskolene i Follo. Vedlagte forslag til samarbeidsavtale er et resultat av dette møtet. Den nye samarbeidsavtalen er tilrettelagt med tanke på at formål, hensikt, innhold og ulike samarbeidsområder muliggjør at flere kommuner, de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinjer og folkehøgskolene i Akershus skal kunne delta. I den nye samarbeidsavtalen er også forslag til prosjektledelse og økonomi beskrevet. Follopiloten arrangerte et nytt nettverksmøte Her var alle kulturskolene i Akershus invitert og det ble gitt informasjon om pilotens innhold og samarbeidet med Akershus fylkeskommune og Norges Musikkhøyskole. På møtet ble samarbeidsavtalen presentert og den skal i løpet av våren 2018 følges opp med nye møter og initiativ ovenfor de videregående skolene med musikk-, dans- dramalinjer i Akershus samt Follo og Romerike folkehøgskoler. Utviklingsarbeid dirigenter Follopiloten er bedt om å se på muligheten for å styrke opplæringen av unge dirigenter, gjerne i samarbeid med videregående skoler med musikklinje. På et møte med alle hovedlærerne for de videregående skoler med musikk-, dans-, dramalinjer ble dirigenttilbud og talentutvikling satt på dagsorden. Musikklinjene har i dag ensembleledelse og instruksjon som en del av fagtilbudet. Dette tilbudet utgjør 90 minutter undervisning i uka og er et tilbud til 15 elever av gangen. Tilbudet er knyttet til mange former for samspill med kor og korps, fra store til små ensembler, inkludert storband og rockeband. Men det finnes ingen egne tilbud om dirigentopplæring i forhold til faget direksjon der en lærer å dirigere større ensembler på bakgrunn av store partiturer med mange stemmer og eller instrumenter. Samarbeid mellom Follopiloten og de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinjer om å styrke opplæring av unge dirigenter i Akershus vil på sikt kunne bidra til rekrutering til dirigentutdannelsen ved Norge Musikkhøyskole, og som igjen vil kunne bedre situasjon for mange kor, korps og orkestre i vår region. Både Follopiloten og de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinjer er positive til et slikt samarbeid, og denne muligheten vil bli utredet så snart de nye samarbeidsavtalene er behandlet i kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune. Talentutvikling 2

13 I vedtaket fra Fylkestinget stilles spørsmålet «hvordan våre videregående skoler som tilbyr utdanning innen musikk, dans og drama samt folkehøyskolene kan knyttes sterkere til fylkeskommunens satsing på talentutvikling». Mange vil mene at det å være elev ved en musikk-, dans-, dramalinje er talentutvikling i seg selv. Hver skole har mulighet for å drive med talentutvikling inntil 25 prosent av undervisningstilbudet. Dette knytter seg som oftest til TUP, talentutviklingsprogrammene som er knyttet til talentskolen ved Norges Musikkhøyskole eller Barratt Dues talentskole. Ut over det tilrettelegger hver skole for at talentfulle elever får oppgaver som solister eller som representanter for skolen gjennom kunstnerisk innslag og opptredener. Det som vektlegges i slike sammenhenger er at det skal være en sammenheng mellom teoretisk lære og praktisk utøvelse av musikk. Mange elever får på denne måten mulighet for å vise talent i samspill med andre elever ved skolen, i korpset eller koret. På møtet med hovedlærerne ved musikk-, dans-, dramalinjene ble det hevdet at det vil være et viktig tilskudd å legge til rette for en deling av kunnskap og erfaringer mellom Follopiloten og de videregående skolene. Dette fordi elevene ofte har de samme lærerne i begge skoleslagene, elever fra kulturskolene er veldig ofte elever ved musikk-, dans- dramalinjene og mange av disse igjen har ambisjon om å studere ved Norges Musikkhøyskole. I denne kjeden er det mange utfordringer der Follopiloten, musikk-, dans-, dramalinjene og Norge Musikkhøyskole har mye å vinne i et tett samarbeid. Norges Musikkhøyskole har oppnevnt en ny kontaktperson til Follopiloten, viserektor Morten Halle. Ved nettverksmøtet informerte han om at Musikkhøyskolens nye strategi for talentutvikling. Den såkalte Talentskolen ved Norges Musikkhøyskole skal avvikles og satsingen skal flyttes ut til lokalt og regionalt nivå gjennom å samarbeide med en lang rekke aktører i utdanningsforløpet. Follopiloten er slik sett godt tilpasset musikkhøyskolens nye innretting knyttet til talentutvikling. Talentutvikling, slik Follopiloten begrunner det, handler ikke bare om de elevene som er dyktigst akkurat nå. Talentarbeid må være en viktig del av hele undervisningsløpet, og bør inkludere så mange elever som mulig. På denne måten kan man på bakgrunn av de muligheter som finnes innenfor rammen av denne satsingen stimulere til at hver elev kan få benyttet sitt utviklingspotensial. I samhandlingen mellom elevene, lærerne og de enkelte skolene kan alle bli bedre gjennom erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Det er et mål at en bredere og dypere satsning på elever med gode forutsetninger skal resultere i at flere elever skal bli aktuelle for høyere musikkutdanning og et yrke innenfor musikklivet. Aktiviteter i Follopiloten våren 2018 Follopiloten har fokus på utvikling og implementering av lokale læreplaner og kompetansebehov med fokus på kulturskolene. Dette betyr flere praksisplasser for studenter fra Norge Musikkhøyskole og i løpet av våren 2018 vil ukene 9-11 bli satt av til dette. Det markeres med en avslutningskonsert på Norges Musikkhøyskole 18. mars. Follopiloten arbeider med mesterklasser og tidspunkt for disse er nå avtalt. Siden skal talentsatsningen følges opp med samtaler med Dansefot i slutten av januar med ambisjon om å få til et samarbeid mellom dans og musikk. Videre skal det arrangeres bandseminar ved Follo folkehøgskole og det er tilrettelagt for en lang rekke aktiviteter i løpet av våren (se vedlegg «Status for Follopiloten»). 3

14 3. juni blir Follopilotens festdag. Denne store konserten skal finne sted på Vitenparken ved NMBU. Her er det lagt til rette for å vise Follopiltens bredde og kvalitet gjennom en lang rekke musikalske og sceniske innslag. Dette vil omfatte mange ulike sjangere, uttrykk og bredden av deltagere i Follopiloten. Kulturnæringer Det er grunnlag for å se sammenheng mellom talentutvikling og kulturnæringer. På et tidspunkt i karrierestigen går en fra å være talent til å bli sysselsatt innen musikkfaget. Follopiloten kan på denne måten bidra til å lære opp grundere som kan bidra til å utvikle kulturnæringer med fokus på musikk. Dette handler selvfølgelig om å utdanne flere gode musikere, men også en forståelse av næringskjeden der mange aktører fra musikere, lærere, produsenter, formidlere og ikke minst management som skal ivareta musikerne karriere og utvikling. Centre for Creative Industries ved BI har nylig gjennomført en studie «Musikkbransjen i Norge » som viser at i denne perioden hadde det vært en verdiskaping på 2,2 mrd. kr og at denne hadde økt med 28 prosent. Studien viser også at musikk omsetter for 10 mrd. kr. i året og dette representerer en omsetningsøkning på 22 prosent. Studien viser videre at i perioden har sysselsettingen i musikkbransjen økt med 24 prosent. Tall fra denne studien viser det store potensialet som ligger i musikkbransjen spesielt og kulturnæringene generelt. Dette bør også avspeiles i det framtidige arbeidet med Follopiloten. Internasjonalt kulturarbeid Norges Musikkhøyskole utdanner musikere og pedagoger til et internasjonalt arbeidsmarked der konkurransen er stor. Dette stiller krav til musikalsk nivå hos de studentene som utdannes fra skolen. De utdannes til et arbeidsmarked der mange går på engasjement og korttidskontrakter og har usikker inntekt og arbeidsforhold. Gjennom Follopiloten er det mulighet for å legge til grunn en sunn relasjon mellom utdanningsforløp og mulighet for arbeid. Dette kan blant annet gjøres ved å søke om å deltagelse i internasjonalt kulturarbeid gjennom tiltak knyttet til EU programmene Kreativt Europa, Erasmus +, Horizon 2020 eller EØS programmene og ikke minst Nordisk Musikksamarbeid. Her er det mange muligheter for å skape internasjonale relasjoner gjennom å delta i nettverk og plattformer innen talentutvikling i musikkfeltet. Vurderinger Det vedlagte forslaget til samarbeidsavtale legger til grunn at Akershus fylkeskommune går inn som en formell samarbeidspartner i Follopiloten. Begrunnelsen er at fylkeskommunen med sitt økonomiske og faglige bidrag har muliggjort at Follopiloten vil eksistere langt ut over sin opprinnelige prosjektperiode (våren 2018), ved at Follopiloten nå får et fast årlig driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune. I forslag til vedtak foreslås det at Akershus fylkeskommune går inn i Follopiloten som en formell samarbeidspartner. Bakgrunnen for dette er at det vil muliggjøre en tettere dialog med Follopiloten om den nye samarbeidsavtalen og om hvordan Follopiloten ellers oppfyller de intensjonene som Fylkestinget har vedtatt. Alternativet vil være å stå utenfor avtalen og kun opptre som tilskuddsgiver. Da vil forventningene til Follopiloten gjøres i form av politiske vedtak og formuleringen av tilskuddsbrev. Fylkesrådmannen registrerer at det er en positiv vilje til kunnskapsdeling og samarbeid mellom Follopiloten (kulturskolene), de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinje og 4

15 Norges musikkhøyskole. Ikke bare for å dele erfaringer og drive med talentutvikling, men også med tanke på hvordan løpet fra kulturskole, til videregående skole til høyere musikkutdanning fungerer. Fylkesrådmannen vektlegger også slik saken viser, sammenhengen mellom talentutvikling, utvikling av kulturnæring og internasjonalt arbeid. På denne måten vil arbeidet med Follopiloten bidra til å oppfylle forventingene til satsningsområdene i Akershus fylkeskommunes kulturplan. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg 1 Utkast til samarbeidsavtale om Follopiloten, Follo-kommune, Akershus fylkeskommune og Norges musikkhøgskole 2 Status for Follopiloten 5

16 UTKAST TIL SAMARBEIDSAVTALE OM FOLLO-PILOTEN MELLOM FOLLO-KOMMUNENE, AKERSHUS FYLKESKOMMUNE OG NORGES MUSIKKHØGSKOLE SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom kommunene i Follo, Akershus fylkeskommune og Norges musikkhøgskole fra BAKGRUNN I 2014 inngikk seks kommuner i Follo (Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås) en fireårig samarbeidsavtale om etablering og drift av utviklingsprosjektet Follo-piloten. Fra høsten 2017 kom også Enebakk kommune med i prosjektet. Sparebankstiftelsen DNB var en viktig økonomisk samarbeidspart. Tiltakene og resultatene i prosjektet har vekket oppmerksomhet og resultert i at Follopiloten er profilert i ny kulturplan for Akershus fylkeskommune. På bakgrunn av dette har fylkestinget budsjettert med et årlig tilskudd på 1,5 millioner kroner per år til prosjektet fra 2017 i fire år. I denne avtalen for neste prosjektperiode er virksomhetsområdet utvidet til å omfatte tiltak i hele Akershus, men med et fortsatt hovedfokus på Follo-kommunene. 3. FORMÅL Kommunene i Follo, Ski videregående skole, Follo folkehøgskole, Akershus fylkeskommune og Norges musikkhøgskole ønsker å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen og i lokalsamfunnet, styrke og tydeliggjøre den faglige virksomheten i kulturskolene og utvikle kulturskolene i Follo til foregangsskoler i nasjonal sammenheng. Avtalen omfatter samarbeidstiltak for kulturskoler, videregående skoler, folkehøgskoler og andre kompetansemiljøer i Akershus fylke. 4. HENSIKT Kulturskolene, videregående skoles musikklinjer og folkehøgskoler med musikk utgjør viktige forutdanningsarenaer for søkere til Norges musikkhøgskole, og er viktige arbeidsplasser for ferdig utdannede kandidater.

17 Avtalen skal sikre systematisk, konstruktivt og målrettet samarbeid om saker og temaer av felles interesse, og være til gjensidig nytte for de ulike forutdanningsarenaene og Norges musikkhøgskole. Avtalen tar sikte på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner på nærmere definerte områder, jf. pkt. 5. Konkrete samarbeidsprosjekter forutsettes regulert i egne prosjektavtaler. For kommunene skal prosjektet vise en utvikling av musikkfaget som kan være mønster for tilsvarende fokus i de andre fagområdene i kulturskolene. Prosjektet kan også være et viktig bidrag til utvikling og synliggjøring av kulturnæringer i Follo. 5. SAMARBEIDSOMRÅDER Følgende samarbeidsområder er aktuelle: 5.1 Et helhetlig utdanningsløp Prosjektet ønsker å vurdere de mulighetene og utfordringene som ligger i dagens planverk. Måloppnåelse i forhold til et helhetlig utdanningsløp i musikk er til en stor grad avhengig av en sammenheng mellom læreplaner/fagplaner i grunnskole, kulturskolene, videregående skole og Norges musikkhøgskole. 5.2 Talentutvikling / forutdanning for høyere musikkutdanning Som landets sentrale utdannings- og forskningsinstitusjon innen musikk og musikkpedagogikk, er Norges musikkhøgskole svært avhengig av høy kvalitet på søkerne til sine studier. Kulturskolene og musikklinjene på videregående skoler bør være av de viktigste aktørene i forutdanningen til høyere musikkutdanning. Gjennom det statlige talentprogrammet Unge musikere er det allerede etablert et formelt samarbeid mellom høyere musikkutdanningsinstitusjoner, kulturskoler og utdanningsprogrammet i musikk i videregående skoler musikk, dans, drama (MDD). Partene ønsker å samarbeide om en videre utvikling av dette fordypningstilbudet, med spesielt fokus på tett samarbeid mellom lærere i de ulike skoleslagene. Samtidig vil institusjonene samarbeide om lokale og regionale tiltak. Samarbeidet vil foregå på NMH og lokalt gjennom en differensiering av tilbudet sett i forhold til aktørenes egne ønsker. I Follo-piloten omfatter begrepene fordypning og talentutvikling tiltak som kan gi inspirasjon til elever i hele opplæringsløpet. 5.3 Musikkformidling Formidling av musikk til ulike publikumsgrupper er en svært viktig faktor for utviklingen av elevenes ferdigheter og musikkforståelse. Norges musikkhøgskole vil samarbeide med deltakere i Follo-piloten for å utvikle skolenes egne lokale formidlingsaktiviteter. Skolene vil være vertskap for konserter med studenter og lærere fra Norges musikkhøgskole, og det vil også bli holdt konserter i et samarbeid mellom studenter og 2

18 musikktalenter fra de lokale skolene. Det skal jobbes bevisst med konserter tilpasset ulike publikumsgrupper. 5.4 Praksisplasser Kulturskolene i Follo og Ski videregående skole ønsker å fortsette og videreutvikle samarbeidet om praksisplasser for studenter ved Norges musikkhøgskole. 5.5 Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere Partene vil samarbeide om utvikling, markedsføring og gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud for skoleledere, kulturskolelærere og lærere i musikk i videregående skole. 5.6 Forskning og utviklingsarbeid Norges musikkhøgskole representerer landets fremste og største FoU-miljø innenfor musikkfaget generelt og musikk- og kunstpedagogikk spesielt. Partene vil sammen ta initiativ til å sette i gang FoU- prosjekter hos NMHs forskere, PhD- stipendiater og masterstudenter, relatert til Follo-pilotens formål. 5.7 Studietilbudenes relevans for kulturskolene og videregående skoles musikklinjer Norges musikkhøgskole skal til enhver tid ha tilbud om tidsriktige og relevante studier. NMH ønsker derfor å benytte Follo-pilotens kompetanse for innspill og tilbakemeldinger på studietilbudene på ulike nivåer. 6. PROSJEKTLEDELSE OG ØKONOMI Ledelse: Kulturskolerektorene i Follo-kommunene utnevner en prosjektansvarlig fra en av kulturskolene i Follo som leder for prosjektet. Prosjektansvarlig bør ha en lederstilling i kommunen. Den aktuelle kommunen står ansvarlig for drift, budsjett og regnskap for prosjektet. Det beregnes en administrativ ressurs til prosjektansvarlig rektor i prosjektets budsjett. I tillegg utlyses stilling som prosjektleder internt i Follo-kulturskolene. Norges musikkhøgskole utnevner en prosjektleder som er ansvarlig for institusjonens aktivitet i prosjektet. De to prosjektlederne utgjør arbeidsutvalget for prosjektet. Aktivitetene i prosjektet skal gradvis utvides til å omfatte flere kommuner i Akershus. Referansegruppe: Alle rektorene i kulturskolene i Follo som er med i Follo-piloten, rektor ved Ski videregående skole og rektor ved Follo folkehøgskole inngår som en referansegruppe for prosjektet. Prosjektansvarlig er leder for referansegruppen. 3

19 Styringsgruppe: Det oppnevnes en styringsgruppe som består av prosjektansvarlig, en rektor fra en av de øvrige kulturskolene i Follo valgt av kulturskolerektorene, en representant for Akershus fylkeskommune, viserektor for utdanning ved NMH og studie- og FoU sjef ved NMH. Prosjektansvarlig er styringsgruppas leder. De to prosjektlederne er saksforberedere til styringsgruppemøtene og deltar på møtene. Studie- og FoU sjef ved NMH har ikke stemmerett. Prosjektansvarlig har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Økonomi: Til gjennomføring av avtalen vil hver av de syv kommunene i Follo i avtaleperioden gi et årlig prosjekttilskudd på kr som utgjør en basisøkonomi for prosjektet. I tillegg vil det genereres ressurser fra eksisterende driftsbudsjetter og tilskudd fra eksterne offentlige og private kilder. Akershus fylkeskommune bidrar med kr 1,5 millioner kroner pr år. Norges musikkhøgskole bidrar med øremerkede midler på kr til prosjektet, og gjennom bruk og tilrettelegging av egne aktiviteter. Kulturskolene i Follo bidrar også med ressurser til prosjektet gjennom bruk og tilrettelegging av sine ordinære aktiviteter. Detaljerte budsjetter utarbeides av prosjektledelsen når detaljert tiltaksplan er laget. Budsjettene behandles i referansegruppen og vedtas i styringsgruppen. Årsregnskap godkjennes av styringsgruppen og vertskommunens revisor. Prosjektet forutsetter at minst fire av Follo-kommunene deltar med avtalt årlig beløp. 7. OPPFØLGING AV AVTALEN Avtalen følges opp gjennom de ulike organisatoriske foraene. Samarbeidet forankres i nærmere avtaler der det er behov for det. Prosjektledelsen fremmer forslag til tiltaksplan og budsjett for referansegruppen som uttaler seg om dette. Styringsgruppen vedtar plan og budsjett. Partene vil involvere andre institusjoner og organisasjoner i samarbeidet der det er naturlig. Det kan f.eks. være i forbindelse med felles møter eller konferanser om spesifikke temaer. Prosjektadministrasjonen legger frem årsrapport med regnskap for samarbeidspartnerne innen 1. mars hvert år. Samarbeidspartnerne deltar i årlig evaluering underveis i prosjektet. 8. VARIGHET Denne avtalen gjelder fra avtalens inngåelse til OPPSIGELSE AV AVTALEN Partene har en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder. Kommunenes prosjekttilskudd beregnes i så tilfelle ut i fra antall måneder i avtalen som er gjeldende. Dato Dato 4

20 for Enebakk kommune for Frogn kommune for Nesodden kommune for Oppegård kommune for Ski kommune for Vestby kommune for Ås kommune for Ski videregående skole for Follo folkehøgskole for Norges musikkhøgskole for Akershus fylkeskommune 5

21 Status for Follopiloten Utvikling og implementering av lokale læreplaner Under utvikling. 2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier Nytt seminar våren Dato ikke satt. 3. Praksisplasser Praksisuker er satt til ukene Avslutning på NMH Enebakk har fått tilbud om å ta imot studenter til praksis våren Talentutvikling/forutdanning for høyere musikkutdanning Datoer for vårens mesterklasser er nå satt. Se vedlagt informasjon. Kari skal møte med Julie Finckenhagen Sandli den Hun er koordinator for Dansefot i Bærum. Vi ønsker å få til et samarbeid med dem. Dans+ musikk. Bandseminardag ved Follo folkehøgskole 4.3 Samarbeidet med TUP og Follo fordypning nærmer seg. Planleggingsmøte med involverte lærere torsdag kl på Nesodden. Følgende datoer på NMH: samlinger samling samling og konsert Foreløpig dato for talentprøvespillet: i Kolben Høstkonsertene for unge musikere: lørdag og lørdag Musikkformidling Nesodden får besøk av masterstudenter på sin huskonsert tirsdag Blåseoktettseminar januar. Karin Seppola og Marion Walker er instruktører Foregår på Kontra Kulturskole. (Dextra 2017-midler) Støtte er innvilget fra Dextra musica. Foreløpig til bratsjseminar (Are Sandbakken), kammermusikkseminar (Johannes Martens), sommerskole (Are) og

22 nybegynnerseminar (Berit Cardas). Datoer er satt og sendt til strykelærere. Det kan hende det også vil komme mere støtte fra Dextra. Flere søknader behandles Hey Hey Heyerdahl. Follofeler og akkordeonelever fra Ås og Ski deltar under folkemusikkuke på NMH. Jazzkonsert, samarbeid mellom Ski vgs og Kråkstad jazz 15.2., ansvarlig: Gunnar Halle og Johan Stave Korseminaret i Enebakk: og 10.3.kl Kammermusikkseminar for strykere med Johannes Martens i Ås mars Fuso, spiller på Mozartfestival i Fredrikstad april med solister fra Dextra musica, forøvelser i Ski onsdager i mars og april, pluss oppkjøring 8. april. Fuso deltar også på festdagen, og har seminar helgen juni. Sommerskole for strykere august i Oppegård med Are S. og flere Dextramusikere. Marja-Liisa S. er primus motor. Nybegynnerseminar med Berit Cardas oktober i Frogn. Datoer for Høstkonsertene for unge musikere: lørdag og lørdag Begge konsertene spilles i Smia. Bratsj og kontrabass-seminar november. Festdagen 3. juni forberedes kontinuerlig. Elisabet sender ut mer konkret informasjon/produksjonsplan-skisse i uke 7. Det er ønskelig at rektorer, inspektører og de lærere som har ekstra motivasjon blir med på en befaringsrunde i Vitenparken/universitets-området i Ås i løpet av mars/april. Forslag: 2. mars? 13. april? 6. Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere NMH arbeider videre med å utvikle kompetansehevende kurs for kulturskolelærere som ønsker å undervise i grunnskolen. Videreutdanning: barnekorledelse, oppstart høsten Veilederkurs, praksis, i samarbeid med KHiO, oppstart i august 7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen Kurs under utvikling. 8. Kulturskolene som faglige kompetansesentre 9. Forskning og utviklingsarbeid Andreas Lønmo Knutsrød, Camilla Aasnes Engås, og Nora Madelaine Aanonsen er i gang med sine masteroppgaver.

23 Prosjekter som er støttet av Follopiloten: Jazzprosjekt samarbeid med Østnorsk jazzsenter 27.mai, og øvelser 30/5 og 31/5. Konsert 3.juni (Follopilotens festdag) og 10.juni. Kr ,- I tillegg: kommer månedlige prøver på torsdager i Jan-april «Thanks Jimi Festival», 1.5. Kr ,- Follo Knøtte TUP: Datoene er lørdag 3.februar, 3.mars og 14.april med konsert i sal 2, i Kolben. Kl alle dagene. Kr ,- Slagverksprosjektet, ingen foreløpige datoer. Kr ,- Follofeler, nåværende gruppe og rekrutteringsgruppe. Kr ,- Annen info: Festdagen 3. juni forberedes kontinuerlig. Elisabet sender ut mer konkret informasjon/produksjonsplan-skisse i uke 7. Det er ønskelig at rektorer, inspektører og de lærere som har ekstra motivasjon blir med på en befaringsrunde i Vitenparken/universitets-området i Ås i løpet av mars/april. Forslag: 2. mars? 13. april?

24 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for samferdsel /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 5/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Miljøsertifisering av fylkeskommunen Notatet gjelder I FU, sak 39/17 Klima- og bærekraftrapportering ble det bedt om «en gjennomgang av miljøsertifiseringsordninger, og hvilke løsninger som kunne vært aktuelle for fylkeskommunen». Dette notatet er svar på denne politiske bestillingen. Redegjørelse En sertifisering er en bekreftelse på at man har innfridd visse krav for et produkt, person (kompetanse) eller organisasjon. Denne bekreftelsen er ofte gitt i form av ekstern evaluering, opplæring eller vurdering. Miljøsertifisering oppnås ved å innfri ulike miljøkrav på for eksempel produkt (eks. Svanemerket), bygg (eks. BREEAM-NOR), arrangement (eks. Green Key), eller virksomhet (eks. Miljøfyrtårn). Å miljøsertifisere en virksomhet vil si å systematisere og kvalitetssikre arbeidet med miljø, og å synliggjøre at en virksomhet tar miljøansvar. Med gode rutiner for arbeidsmiljø (jfr. internkontrollforskriften), avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport oppnås en mer miljøvennlig drift. Det gjøres ved at en oppfyller fastsatte krav og jobber for å nå vedtatte mål. Dette er også viktig for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet. Mange virksomheter har mye av dette på plass, f.eks. via HMS-arbeid og innkjøpsrutiner. En miljøsertifisering ser disse temaene i sammenheng, og det følges opp med resertifiseringer. Det er grunnleggende viktig at sertifiseringsarbeidet er forankret i ledelsen og at det skjer i et samarbeid med de ansatte. Miljøsertifiseringsordninger for virksomheter en gjennomgang Det finnes ulike typer miljøsertifiseringssystemer. I Norge er Miljøfyrtårn, ISO og Grønt flagg mest brukt for miljøsertifisering av virksomheter. De ulike formene for sertifisering stiller ulike krav til virksomhetene og deres ledelsessystem. Internkontrollforskriften (IK-forskriften) setter minstestandarden for miljøledelse i virksomheten. All sertifisering forutsetter at IKforskriften og annet relevant regelverk bl.a. på miljøsiden følges.

25 ISO ISO er en internasjonal standard for oppbygging av miljøstyringssystemer, og er en av flere styringssystem (NS-EN-ISO 9000-serien er generelle styringssystemer, NS-EN omfatter energiledelse. EMAS er en noe mer ambisiøs versjon av ISO 9000-serien). Standardene er tilpasset kontorbedrifter, men er mer rettet mot produksjon. Eksterne konsulenter bidrar til å utvikle systemene, og en uavhengig akkreditert tredjepart utfører selve sertifiseringen og seinere revisjoner. ISO-sertifisering fokuserer på kontinuerlig forbedring, ikke absolutte krav. Det er hovedsakelig større bedrifter som benytter denne sertifiseringsordningen. ISO-sertifisering antas å koste mellom kr. pr virksomhet, avhengig av antall ansatte m.m. I tillegg kommer årlig revisjon og opprettholdelse av sertifikat på ca kr. Den største kostnaden vil være til konsulentbistand til utforming av systemet, kurs mm. ISO-systemene anbefales for virksomheter som har ambisjoner om et helhetlig styringssystem der en vil arbeide systematisk i alle deler av virksomheten. Det finnes ingen samlet oversikt over antall bedrifter i Akershus som er sertifisert i henhold til ISO Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse fra små og mellomstore virksomheter, offentlige virksomheter som kommuner til større konsern. For å bli Miljøfyrtårnsertifisert må grunnleggende felles kriterier i tillegg til bransjekriterier oppfylles. Virksomheten må gjennomføre en miljøanalyse med utgangspunkt i kriteriene for de ulike bransjene, og iverksette tiltakene for å oppfylle spesifikke kriterier for sin bransje. Eksterne konsulenter bidrar til å utvikle systemet og en tredjepart utfører selve sertifisering og seinere revisjon. For å sikre kontinuerlig forbedring må Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter resertifiseres hvert tredje år. Miljøfyrtårnsertifisering koster mellom kr i oppstart og om lag halvparten i årlig servicegebyr. Kostnaden varier med størrelsen på virksomheten. En virksomhet med et godt innarbeidet HMS-system vil ha relativt kort vei til å bli miljøfyrtårnsertifisering. I 2017 var totalt 421 bedrifter i Akershus sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er Miljøfyrtårn i alle kommunene i fylket, men antallet varierer fra kommune til kommune. Av de 421 sertifiserte virksomhetene er 23 av disse offentlige virksomheter fordelt på 9 kommuner. Av fylkeskommunale virksomheter i Akershus er Hvam videregående skole registrert som Miljøfyrtårn. Holmen vgs er i prosess med å bli sertifisert med Miljøfyrtårn. Romerike FHS var Miljøfyrtårn fra av 18 fylkeskommuner v/administrasjon/fylkeshus er sertifisert som Miljøfyrtårn (Buskerud, Aust-Agder, Hordaland, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Telemark, Vestfold, Vest-Agder og Østfold). I tillegg er en del tannklinikker, fylkesbibliotek og videregående skoler sertifisert. Grønt flagg Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og alle typer skoler. Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Gjennom sju kriterier og en tematisk tilnærming til miljøarbeidet skal Grønt Flagg bidra til økt kunnskap, forståelse og erfaringer knyttet til hvordan vi skal takle miljøutfordringene verden nå står ovenfor. For å opprettholde status som Grønt Flagg må det årlig søkes om resertifisering. En rapport for gjennomført arbeid samt ny handlingsplan for neste periode skal inngå i søknad om fornyet sertifisering. Handlingsplanen skal være relatert til kompetansemål i kunnskapsløftet for skoler og rammeplan for barnehager. Årsavgiften for Grønt Flagg er 1875 kr. Denne dekker deltakelse i Grønt Flagg programmet, og inkluderer søknadsbehandling og oppfølging, samt flagg og sertifikat ved sertifisering.

26 I 2017 var 165 skoler og barnehager i Akershus sertifisert med Grønt flagg. Ordningen er tatt i bruk i 10 kommuner i fylket, der 5 kommuner er spesielt aktive. Sandvika vgs var i 2012 Grønt flagg og Lillestrøm vgs er i prosess med å bli sertifisert med Grønt Flagg. Vurderinger for bruk av miljøsertifisering av fylkeskommunen I høringsforslaget til Regional plan for klima og energi, er det foreslått et tiltak om å vurdere å ta i bruk miljøsertifiseringsordninger i egen virksomhet. Sertifiseringsverktøyet er ikke spesifisert. Tiltaket er foreslått på bakgrunn av at miljøsertifisering kan brukes som et verktøy for å jobbe systematisk med å nå klimamål i egen virksomhet (feie for egen dør). Fylkeskommunen er i gang på mange av områdene (energi, innkjøp, bygg), men kan bruke miljøsertifiseringen til å jobbe mer systematisk og helhetlig. I den sammenheng er det viktig å vurdere hvilke sertifiseringsordninger som fungerer best for ulike virksomheter. ISO-systemene er omfattende og krever systematisk arbeid og tydelig delegering av ansvar for utføring av oppgaver. Det er avgjørende at hele organisasjonen deltar aktivt i registrering av avvik (forbedringsmuligheter) og gjennomføring av korrigerende tiltak. For fylkeskommunens virksomheter kan Miljøfyrtårn-sertifisering være mest kostnadseffektivt, og mest realistisk å gjennomføre. Civitas (2010) vurderer at virksomheter med et godt HMSsystem vil ha relativt kort vei til miljøfyrtårnsertifisering. Her er det også mulig å hente erfaringer med andre fylkeskommuner. Det gjelder særlig i arbeidet med den nye fylkeskommunen Viken, der Østfold og Buskerud allerede er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er viktig å merke seg at alle miljøsertifiseringssystemene dekker miljøområdet og ikke utelukkende klimahensyn. Hvis miljøsertifiseringssystemet samtidig skal ivareta klimatiltak ovenfor egen virksomhet som skissert i det foreslåtte handlingsprogrammet til RP Klima og energi, vil det være hensiktsmessig å gå i dialog med sertifiseringsorganisasjonen for å sikre at klimaeffekt av tiltak blir inkludert. Å miljøsertifisere egen virksomhet vil kunne gjøre det enklere å oppfordre kommunene til å gjøre det samme, samt å stille krav til miljøsertifisering i innkjøpsprosesser. Rapportering på krav som del av sertifiseringen kan også kobles til rapportering på regional plan for klima- og energi i Akershus samt fylkeskommunens bærekraftrapport. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Gerd Jacobsen Vedlegg som ikke følger notatet